Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.39.0-wmf.22 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Gadget Gadget talk Gadget definition Gadget definition talk 0 2594 3395702 3395681 2022-07-27T17:22:10Z Ranveig 39 sitat4 wikitext text/x-wiki {{Infoboks slag |konflikt = |stad = Verdskrig |dato = [[28. juli]] [[1914]]–[[11. november]] [[1918]]<ref>Keegan 1998, s. 6, 60</ref> |resultat = Siger for [[Ententemaktene|ententen]], oppløysing av [[Det tyske riket]], [[Det russiske keisardømet]], [[Det osmanske riket]] og [[Austerrike-Ungarn]]. |part1 ='''[[Ententemaktene]]:'''<br/>[[Fil:Russian Empire 1914 17.svg|22px]] [[Det russiske keisardømet|Russland]]<br />{{flaggikon|Frankrike}} [[Den tredje franske republikken|Frankrike]]<br/>{{flaggikon|Storbritannia}} [[Det britiske imperiet]]{{flaggikon|USA|1959}} [[USA]] m.fl. |part2 =''' [[Sentralmaktene]]:'''<br/>{{flagg|Tyskland|1918}} [[Det tyske keisarriket|Tyskland]]<br/>{{flagg|Austerrike-Ungarn}} <br/>{{flagg|Det osmanske riket}}<br/>{{flagg|Bulgaria}} <small>(frå 1915)</small> |kommandant1 = {{flaggikon|Russland|1917}} [[Nikolaj II av Russland|Nikolaj II]] <br />{{Flaggikon|Frankrike}} [[Georges Clemenceau|Clemenceau]] <br />{{Flaggikon|Storbritannia}} [[D. Lloyd George]] <br />{{Flaggikon|USA|1959}}[[Woodrow Wilson]] |kommandant2 ={{flaggikon|Austerrike-Ungarn}} [[Frans Josef I av Austerrike-Ungarn|Frans Josef I]] <br />{{Flaggikon|Tyskland|1918}} [[Vilhelm II av Tyskland|Wilhelm II]] |styrke1 = {{flaggikon|Russland|1917}} 12&nbsp;000&nbsp;000<br /> {{flaggikon|Storbritannia}} 8&nbsp;841&nbsp;541<br /> {{flaggikon|Frankrike}} 8&nbsp;660&nbsp;000<br /> {{flaggikon|USA|1959}} 4&nbsp;743&nbsp;826<br /> '''Totalt:''' 42&nbsp;959&nbsp;850<ref name="Tucker-273">Tucker, Spencer C; Roberts, Priscilla Mary (2005). ''Encyclopedia of World War I'', s. 273. Santa Barbara: ABC-Clio. ISBN 1-85109-420-2.</ref> | styrke2 = {{flaggikon|Tyskland|1918}} 13&nbsp;250&nbsp;000<br /> {{flaggikon|Austerrike-Ungarn}} 7&nbsp;800&nbsp;000<br /> {{flaggikon|Det osmanske riket}} 2&nbsp;998&nbsp;321<br />{{flaggikon|Bulgaria}} 1&nbsp;200&nbsp;000<br /> '''Totalt:''' 25&nbsp;248&nbsp;321<ref name="Tucker-273"/> |tap1 = '''Militære, døde''':<br /> 5&nbsp;421&nbsp;000<ref name="Ferguson-337">Ferguson 1998, s. 337</ref> <br />'''Militære, såra''':<br /> 12&nbsp;800&nbsp;000<ref name="Int-Encyclopedia-War_losses">[https://encyclopedia.1914-1918-online.net/article/war_losses «War Losses»], frå International Encyclopedia of the First World War (største tal er valde, og dei er avrunda til næraste 100 tusen</ref> <br /> '''Sivile døde''':<br /> Anslag 4-6 millionar<ref name="Atlas-Death_tolls">[http://necrometrics.com/20c5m.htm#WW1 «Twentieth Century Atlas - Death Tolls»], avrundet summering</ref> |tap2 = '''Militære, døde''':<br /> 4&nbsp;029&nbsp;000<ref name="Ferguson-337"/> <br />'''Militære, såra''':<br /> 8&nbsp;400&nbsp;000<ref name="Int-Encyclopedia-War_losses"/> <br /> '''Sivile døde''':<br /> Anslag 3-5 millionar<ref name="Atlas-Death_tolls"/> }} '''Den fyrste verdskrigen''' var ein global [[krig|konflikt]] med sentrum i [[Europa]], utløyst av [[skota i Sarajevo]], som varte frå [[1914]] til [[1918]]. Over 70 millionar soldatar vart [[mobilisering|mobiliserte]] og over 9 millionar stridande og over 7 millionar sivile vart drepne i løpet av krigen.<ref group="note">Tapstal for fyrste verdskrigen er omtrentlege. ''[[Encyclopædia Britannica]]'' anslår drepne soldatar til rundt 8,5 millionar og sivile til rundt 13 millionar, særleg sistnemnde er det sprikande tal for. Sjå EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgjev ein matrise over ulike kjelder, der fem av åtte oppgjev over ni millionar døde soldatar, sjå Prost, s. 587–588, ''The Cambridge History of The First World War'', bind III</ref> Krigen omfatta [[stormakt|stormaktene]] på denne tida: [[Ententemaktene]] (opphavleg [[Frankrike]], [[Russland]] og [[Storbritannia]], [[USA]] frå 1917) og [[sentralmaktene]] ([[Det tyske keisarriket|Tyskland]], [[Austerrike-Ungarn]], kort etter krigsutbrotet [[det osmanske rike]]). Begge alliansegrupper freista å mobilisere heile økonomien i ein [[total krig]]; særleg bidrog kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var dei europeiske stormaktene sin [[imperialisme]] og [[militarisme]], drivne fram av [[rasisme]] og [[nasjonalisme]], i land prega av klassemotsetningar og diskriminerande [[kjønnsroller]].<ref group="note">Dei underliggjande årsakene til kvifor fyrste verdskrigen braut ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattande, over 25 tusen bøker og artiklar er skrivne om emnet. Dei fleste synspunkta på korleis krigen oppstod kan underbyggast med eit utval av tilgjengelege kjelder. Sjå Clark 2012, s. xxiv-xxv</ref> Den 28. juli 1914 erklærte Austerrike-Ungarn krig mot Serbia. Tyskland angreip Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i aust. Etter nokre månader låste kampane på [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]] seg, og fram til våren 1918 vart frontlinjene ubetydeleg endra. På [[Austfronten i fyrste verdskrigen|austfronten]] var frontlinjene meir dynamiske, og krigen enda med at sentralmaktene sigra etter [[Den russiske revolusjon|dei russiske revolusjonane]] i 1917. Kampane i Afrika braut ut i august 1914, då konflikten vart spreidd frå dei imperialistiske statane i Europa til koloniane. Frå 1915 sette Det osmanske riket i verk [[folkemordet på armenarane]]. Etter at Russland [[kapitulasjon|kapitulerte]] i 1918 konsentrerte Tyskland styrkane sine på vestfronten, men den tyske [[våroffensiven]] stoppa etterkvart opp. [[Hundredagarsoffensiven]] til Ententemaktene pressa den tyske hæren tilbake, og landet måtte underteikne [[våpenkvile]] den 11. november 1918. Ved avslutninga av krigen vart grensene til mange land teikna om, og fleire nasjonar fekk tilbake [[sjølvstende]] eller vart oppretta. Det osmanske riket vart oppløyst. Austerrike-Ungarn vart erstatta av ei mengde mindre sentraleuropeiske statar. Tyskland vart omforma frå [[keisardøme]] til [[Weimarrepublikken|republikk]]. Under [[Fredskonferansen i Paris (1919)|fredskonferansen i Paris]] i 1919 vart dei fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) samde om vilkår for dei tapande nasjonane i ei rekke avtalar (mellom anna [[Versaillestraktaten]]), og [[Folkeforbundet]] vart oppretta. Byrjinga til [[avkolonisering]] vert kopla av historikarar til fyrste verdskrigen og etterverknadane av han. Første verdskrigen avslutta det hundreårlange hegemoniet til Europa over resten av verda. Ei rekke faktorar knytte til følgjene av fyrste verdskrigen, som revolusjonar, store økonomiske svingingar ([[den store depresjonen]]), og ei tysk kjensle av å ha vorte audmjuka (egga av nasjonalistisk propaganda, som i [[dolkestøytsoga]]), bidrog til utbrotet av den [[andre verdskrigen]]. == Alliansar == [[Fil:Europe 1914.png|mini|Dei europeiske landa i 1914. Land i trippelententen er markert med grønt, dei i trippelalliansen med raudt. Nøytrale land er markert med gult.]] {| ! Ententemaktene ! Slutta seg til ententemaktene ! Sentralmaktene ! Slutta seg til sentralmaktene |- | * '''[[Storbritannia]]''' (med [[det britiske imperiet]]), [[Canada]], [[Australia]], [[New Zealand]] * '''[[Frankrike]]''' * '''[[Russland]]''' | * '''[[Belgia]]''' * '''[[Japan]]''' * '''[[USA]]''' frå 1918 * '''[[Portugal]]''' * '''[[Italia]]''' frå 1915 * '''[[Romania]]''' * '''[[Hellas]]''' * '''[[Montenegro]]''' * '''[[Serbia]]''' * [[Sambandsstatane]] frå [[1917]] | * '''[[Tyskland]]''' * '''[[Austerrike-Ungarn]]''' | * '''[[Bulgaria]]''' * '''[[Det osmanske riket]]''' ([[Tyrkia]]) |} == Bakgrunn == [[Wienkongressen]] i [[1815]], etter [[Napoleonskrigane]], teikna kraftig om på kartet over [[Europa]]. Målet var å skapa ein ny situasjon utan større konfliktar. Situasjonen endra seg etter kvart, i og med at [[nasjonalisme]]n som tanke voks fram. Mindre statar med sams kultur byrja arbeid for å slå seg saman, og større rike risikerte å bryta saman etter som ulike folkegrupper ynskte sjølvstende. Samlinga av [[Italia]] og [[Tyskland]] er døme på den fyrste tendensen. I løpet av [[Otto von Bismarck]] si karriere oppstod eit system av alliansar mellom ulike land, for å skapa ei [[maktbalanse]]. I byrjinga av [[1900-talet]] kom det fram ei rad spenningar mellom to store blokker av allierte som dreiv med [[militær opprusting]]. Frankrike ynskte oppreising etter nederlaget i [[den fransk-tyske krigen 1870-71]], [[Storbritannia]] og Tyskland konkurrerte i kolonispørsmål og om [[marine]]styrke, medan [[Russland]] og Austerrike-Ungarn hadde ulike meiningar om korleis [[Balkan]] og [[Austeuropa]] skulle delast opp mellom dei. === Namn === Sjølv om krigen 1914–1918 blir omtalt som «den fyrste verdskrigen», var det fleire verdsomspennande krigar mellom europeiske makter før den tida; den fyrste var sjuårskrigen (1756–1763).<ref>Howard 2002, s. 1</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Writes of Man|publikasjon=The Economist|dato=27. mars 2021|bind=438|hefte=9238|sider=64|sitat=The Seven Years' War, which broke out in 1756, was described by Winston Churchill as the "first world war".}}</ref> Fram til andre verdskrigen braut ut, vart fyrste verdskrigen vanlegvis berre omtalt som «verdskrigen» eller 'den store krigen' (engelsk ''the Great War'', fransk ''la Grande Guerre'', tysk ''der große Krieg''). === Stormaker i verda 1871-1914 === [[Fil:1887 Bettanier Der Schwarze Fleck anagoria.JPG|miniatyr|alt=Fotografi av oljemaleri, som viser en skoleklasse i Frankrike, hvor tapet av Alsace-Lorraine er angitt i sort på et kart|Måleriet «Den svarte flekken» ([[fransk]] ''La Tache Noire''). [[Kongeriket Preussen]] hadde vunne [[den fransk-tyske krigen]], og [[Alsace-Lorraine]] vart annektert, men skulebarn i [[Frankrike]] skulle ikkje gløyma tapet. {{Byline|Albert Bettannier (1851–1932) i 1887|type = Måla av}}]] Etter Napoleonskrigane (1803–1815) var Tyskland delt opp i mange statar; dei fleste var små, laust sammenknytte i [[det tyske forbundet]]. I 1860-åra var Preussen, under leiing av rikskanslaren [[Otto von Bismarck]], den drivande krafta i arbeidet for ei tysk samling, mot rivalen [[Keisarriket Austerrike]]. Preussen overvann Danmark i [[den andre slesvigske krigen]] i 1864 og Austerrike i [[den austerriksk-prøyssiske krigen]] i 1866–1867 i konfliktar om landområde. Eit tilnærma samla Tyskland overvann Frankrike i [[den fransk-tyske krigen]] i 1870. Alsace-Lorraine vart etablert som ein prøyssisk provins (Reichsland Elsaß-Lothringen). [[Samlinga av Tyskland]] vart proklamert den 18. januar 1871 i Spegelsalen i Versailles.<ref>[https://snl.no/Tysklands_historie Tysklands historie] - Store norske leksikon</ref> Dette skapte bitterheit og revansjisme – hemnlyst og krav om å få tilbake dei avståtte områda – i Frankrike.<ref>Evans 2016, s. 265</ref> Med sigeren vart òg Tyskland den kontinentale stormakta i Europa.<ref>Side 181, Paul W. Schroeder: «International Politics, Peace, and War 1815 – 1914», i ''The Nineteenth Century Europe 1789-1914'' av T.C.W. Blanning (red.) i serien ''The Short Oxford History of Europe'', Oxford University Press, Oxford, 2000</ref> Tyskland vart både frykta og ein del av stormaktsspelet.<ref>Schroeder, s. 183–184</ref> Dei neste 19 åra, til 1890, vart dominerte av det diplomatiske systemet til Bismarck, der han fokuserte på å halde fred i Europa ved å halde Frankrike isolert politisk, og at Tyskland var på parti med minst to av dei andre europeiske stormaktene.<ref name="Hobson2015-320">Hobson 2015, s. 320</ref> Eitt av trekka var å opprette trekeisarforbundet med Austerrike-Ungarn og Russland i 1873. I 1890 avsette keisar [[Vilhelm II av Tyskland]] Bismarck.<ref>A.J.P. Taylor: ''The Course of German History'', Routledge, 2001 (1.utg. 1945), s. 159–60</ref> Under Wilhelm II nedprioriterte rikskanslarane diplomatiske avtalar med Russland, som då gjekk inn i forhandlingar med Frankrike og i 1894 inngjekk ein allianse. Dette var eit problem både for Tyskland, som vart inneklemt, og Storbritannia, som var imperialistisk rival til Frankrike i Afrika og til Russland i Asia,<ref>Side 188, Schroeder</ref> i åra 1895–1905 var særleg Storbritannia isolert i Europa.<ref name="Hobson2015-320"/> Ein allianse mellom to av Storbritannia sine rivalar ville tidlegare ført til ein britisk-tysk allianse. At så ikkje skjedde var dels grunna britisk tilbakehald, dels amatørmessig tysk diplomati, men særleg den tyske flåteopprustinga.<ref>Howard 2002, s. 11-12</ref> {{Sitat4|Historia om tilbakeliggjande land i det nittande og tjuande hundreåret er historia om freistnaden på å nå att den meir utvikla delen av verda ved å etterlikna han.|kjelde=Historikaren [[Eric Hobsbawm]] i boka ''On History''<ref group="note">The history of backward countries in the nineteenth and twentieth centuries is the history of trying to catch up with the more advanced world by imitating it.</ref><ref>s. 3, ''On History'', Eric Hobsbawm, 1997</ref>}} Ved hundreårsskiftet hadde Tyskland hjelpt Frankrike og Russland i Kina, medan britane hadde hindra dei. Forsøk på allianse, eller i det minste ein avtale, mellom Storbritannia og Tyskland mislykkast.<ref>James Joll: ''The origins of the First World War'', Longman, London, 1984 (2. utg. 1992), s. 51–52</ref><ref name="noodles">Robert K. Massie: ''Dreadnought'', Pimlico, London, 2004 (første utg. 1991), s. 304–305</ref> Først i 1904 kom ei avgjerd, då Storbritannia og Frankrike signerte [[Entente cordiale]] (ein avtale, opphavleg berre knytt til grenser for koloniane deira).<ref>Hobson 2015, s. 317, 321</ref> Tyskland tvilte på styrken til denne avtalen, og året etter reiste keisar Wilhelm II til Marokko for å støtte landet sitt sjølvstende. Marokko var kontrollert av Frankrike, og Vilhelm si vitjing vart oppfatta av Frankrike som ein provokasjon. Dette vart kjent som [[den fyrste Marokkokrisa]], og enda i diplomatisk nederlag for Tyskland, medan ententen kom styrka ut.<ref>Strachan 2001, s. 15–16</ref><ref name="Hobson2015-321">Hobson 2015, s. 321</ref> Også andre tyske framstøyt enda med å styrke ententen. I 1911 blussa det opp ein konfrontasjon i Marokko, Agadirkrisen, og igjen kom Tyskland tapande ut.<ref name=":2">Strachan 2013, s. 39–40</ref><ref name="Hobson2015-321"/> Gjennom store delar av 1800-talet hadde Russland og Storbritannia vore rivalar i det store spelet (rivaliseringa mellom Russland og Storbritannia over Afghanistan og tilstøytande område).<ref>Howard 2002, s. 4</ref> Rivaliseringa vart avslutta ved at Russland vart ein del av ententen, no kjend som trippelententen.<ref>Ferguson 1998, s. 53, 60</ref> Av dei fem stormaktene var tre på same side, og Tyskland og Austerrike-Ungarn var i mindretal. Både før og etter [[Balkankrigane]] (1912–1913) var det osmanske riket ute etter ein sterk alliert. Tyskland hadde investert i jernbanen Berlin-Bagdad, og bistod med militær opplæring og rådgiving.<ref>Ferguson 1998, s. 143, 147-148</ref><ref name="Strachan2001-663-666">Strachan 2001, 663-666</ref> Det osmanske riket hadde hatt ei rekke krigar mot Russland, og sidan Russland var alliert med Frankrike og Storbritannia, var det antirussiske alternativet gunstigast.<ref>Side 544-545, R.R. Palmer, Joel Colton: ''A History of the Modern World'', McGraw-Hill (8. utgave), New York, c1995</ref><ref>Stevenson 2012, s. 109</ref> Det var likevel ingen formell allianse med Tyskland – både Storbritannia og Frankrike hadde òg militære rådgivarar i landet.<ref name="Strachan2001-663-666"/> <gallery class="center"> Kongokonferenz.jpg|miniatyr|[[Berlin-konferansen]] i 1884–1885 hadde europeiske stormakter som deltakarar, og føretok ei oppdeling av kolonier i Afrika {{Byline|Adalbert von Rößler|type = Tegning av }} 1890 Bismarcks Ruecktritt.jpg|Losen går fra borde, karikatur av keiser Vilhelm si avsetjing av kansler Bismarck, i tidsskriftet [[tidsskriftet Punch|''Punch'']] {{Byline|[[John Tenniel]] (1820-1914)|type = Tegning av }} Map Europe alliances 1914-no.svg|[[Trippelententen]], (Frankrike, Russland og Storbritannia) i grønt, [[Trippelalliansen (1882)|trippelalliansen]] (Tyskland, Asterrike-Ungarn og Italia) i brunt. HMS Dreadnought 1906 H61017.jpg|alt=Fotografi av slagskipet HMS Dreadnought|Det revolusjonerende britiske slagskipet [[HMS «Dreadnought» (1906)|«Dreadnought»]] var ei sjømilitær nyvinning og eit symbol på kappløpet i bygging av nye krigsskip Austria Hungary ethnic NO.svg|alt=Kartskisse over etniske grupper og språkområde i Austerrike-Ungarn før første verdskrigen|Kartskisse over etniske grupper og språkområde i Austerrike-Ungarn før første verdskrigen Colonisation 1914.png|alt=Oversikt over koloniane til ulike land i verda i 1914|Oversikt over koloniane til ulike land i verda i 1914 </gallery> === Rasisme, imperialisme og rustningskappløpet === {{høyr | filnamn = Anker-5387-10815.ogg | tittel = «Alte Kameraden» | skildring = <small>«[[Alte Kameraden]]» framført av Anker-Orchester (ca. 1905-1910), ein av dei mest populære tyske marsjane nokonsinne, men for mange utanfor Tyskland eit symbol på tysk militarisme</small> | pos = right }} Bakgrunnen for fyrste verdskrigen var ein i hovudsak europeisk [[nasjonalisme]], fundert på [[rasisme]], som for dei større nasjonane (særleg Storbritannia, Frankrike og Tyskland) førte til etablering av koloniar, eller rivalisering om dei.<ref>Evans 2015, s. 11</ref> Frå 1880-åra var det ei ny bølgje av kolonisering, kjend som ny-imperialisme eller høgimperialisme.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.1914-1918-online.net/article/imperialism|tittel=Imperialism|besøksdato=16. juli 2020|forfattere=Boris Barth|dato=4. mars 2015|forlag=International Encyclopedia of the First World War”|sitat=}}</ref><ref name="Hobson2015-258_259">Hobson 2015, s. 258–259, 312–315, 323, 461</ref> Ifølgje historikaren John Morrow jr. kan fyrste verdskrigen ikkje forståast utan å sjå han i samanheng med den samtidige imperialismen.<ref>Morrow jr., s. 411–412, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref> Offisielt vart ekspansjonen forklart med behov for råmateriale og marknader, geopolitisk vinning ved kontroll av strategiske område, auka nasjonal prestisje og for å sikre busetjing for den overflødige befolkninga i heimlandet. Ny-imperialismen spira frå og forsterka den utbreidde rasistiske nasjonalismen i Europa mot slutten av 1800-talet, basert på [[sosialdarwinisme]].<ref>Morrow jr., s. 405–406, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref><ref>[https://encyclopedia.1914-1918-online.net/article/imperialism «Imperialism»], fra ''International Encyclopedia of the First World War''</ref><ref name="Evans_2016_684"/><ref name="Hobson2015-258_259"/><ref name="Hobson2015-259_260">Hobson 2015, s. 259–260, 315–316, 461</ref><ref name="Overy2021_4–5">Overy 2021, s. 4–5</ref> Den rådande forståinga av sosialdarwinisme i samtida - at statane var dømde til å kjempe mot kvarandre - spelte òg ei stor rolle for synet ein hadde på krig.<ref>Strachan 2001, s. 9, 54-55, 68-69, 133-134, 136, 138-139, 149, 413, 1007</ref><ref name="Evans_2016_684">Evans 2016, s. 684-685</ref><ref>Howard 2002, s. 27</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Soldater: Beretninger om krig, drap og død|etternavn=Neitzel|fornavn=Sönke|etternavn2=Welzer|fornavn2=Harald|utgiver=Press|år=2012|isbn=978-82-7547-497-9|utgivelsessted=Oslo|side=56|sitat=Basert på sosialdarwinisme, rasisme og nasjonalisme formulerte den borgerlige høyresiden, i Tyskland som i mange andre land, en klart antikonservativ forestilling om en radikal kamp for tilværelsen mellom folkeslagene.}}</ref><ref name="Hobson2015-259_260"/><ref name="Overy2021_4–5"/> {{Sitat4|Naturligvis må jeg ønske at vi seirer og håper på det ettersom vi er den sunnere, oppadstigende [[Raselære|rasen]]. Dette viser seg ikke bare gjennom den bedre kroppslige kondisjonen, den større disiplinen og unektelig større påliteligheten hos tyskerne jevnført med franskmennene, men også gjennom deres bedre moralske tilstand.|opphav=Den austerrikske fysikaren [[Lise Meitner]] i brev til den svenske fysikaren [[Eva von Bahr]], hausten 1914. Meitner hadde jødisk bakgrunn, og måtte flykte frå Tyskland i 1938.<ref>s. 133-149, Hedqvist, H. (2012): Kärlek och Kärnfysik</ref>}} {{Tekstboks |tittel=Imperialisme og demokrati | Den kraftige styrkinga av imperialismen (kjent som nyimperialismen) og [[militarisme]]n mot slutten av 1800-talet var ifølgje professor [[Rolf Hobson]] nært knytt til utstrekt demokratisering i europeiske land. Ved at større grupper av befolkninga fekk stemmerett, vart det òg auka folkeleg deltaking i utanrikspolitikken i landa. Kontrollen til dei tidlegare elitane over dei mest sentrale sakene til staten vart utfordra av ein nasjonalisme som omfatta stadig aukande delar av innbyggarane. Krimkrigen, dei tyske og italienske samlingskrigane oppstod dels og vart intensivert av nasjonale fiendebilde. Perioden er ifølgje Hobson eit døme på at demokratisering ikkje nødvendigvis fører til ei fredelegare verd.<ref>Hobson 2015, s. 307, 324</ref>|align=right}} Kulturen i perioden med ny-imperialisme var gjennomsyra av tanken på krig, den europeiske over- og mennene til middelklassen bokstaveleg talt lengta etter å utmerke seg i kamp. Ulike organisasjonar, frå [[speidarrørsla]] i Storbritannia,<ref>Evans 2016, s. 683</ref> til [[wandervogel]] i Tyskland, skulle førebu ungdommen på krig. Imperialistisk tankegang preget europearane sitt syn på seg sjølv, og på andre europearar,<ref>Evans 2016, s. 624</ref> til den grad at ulike nasjonalitetar vart oppfatta som forskjellige rasar.<ref>Morrow jr., s. 408–409, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref><ref>Hobson 2015, s. 316</ref> {{Sitat4|Imperialismen var til en stor del statlig organisert plyndring, muliggjort av overlegen militærmakt.|opphav=Professor [[Rolf Hobson]], s. 314 i boka ''Europeisk politisk historie: 1750–1950''}} Under utanriksminister [[Bernhard von Bülow]] lanserte Tyskland mot slutten av 1890-åra ein strategi kalla ''[[Weltpolitik]]'' (global politikk). Bakgrunnen var innanrikspolitisk, men resultatet var eit ønske om koloniar, og med det òg ein vesentleg større marine.<ref>Strachan 2001, s. 9–11</ref><ref>Howard 2002, s. 10</ref><ref>Hobson 2015, s. 298</ref> Som følgje av den tyske flåteutvidinga vedtok Storbritannia å bygge opp, og konsentrere ein stor flåte i [[Nordsjøen]], med base i Skottland.<ref name=":14">Stevenson 2012, s. 19</ref> Denne strategien vart støtta ved britiske avtaler med Frankrike, [[Japan]] og USA, der dei tre sjømaktene påtok seg å dekke andre område enn Nordsjøen.<ref name=":2" /><ref name=":14" /> Erfaringane frå [[den russisk-japanske krigen]] (1904–1905) vart studert av dei europeiske stormaktene, den tyske generalstaben innsåg fordelen med skyttargraver og mobilt tungt artilleri.<ref>Howard 2002, s. 18</ref> I årene rett før 1914 meinte nokre europeiske leiarar, særleg i Tyskland og Frankrike, at ein storkrig i Europa nærast var uunngåeleg.<ref>Strachan 2013, s. 42</ref> Dette var eit resultat av endringane i maktbalansen, og dei store militære opprustingane som starta med flåtekappløpet,<ref>Keegan 1998, s. 18-22</ref> maktbalansen vart militarisert.<ref>Hobson 2015, s. 306, 324–328</ref> Tyskland var den største landmilitære makten, og om den store krigen var uunngåeleg, var det mange tyske [[offiser]]ar som hevda at han burde kome raskt. De hadde ikke råd til å vente på resultata av dei store militære opprustingane i Frankrike og Russland.<ref>Ferguson 1998, s. 96-100</ref><ref>Ferguson 2006, s. 105</ref><ref>Strachan 2001, s. 62–63</ref><ref>Hobson 2015, s. 282, 298–299, 323, 328</ref> Andre leiarar, spesielt i Storbritannia, meinte at Europa var så sammenknytt økonomisk at ein storkrig i praksis var umogleg.<ref>Keegan 1998, s. 10-12</ref> Den internasjonale finansmarknaden viste heller inga særleg bekymring for krig før dei siste dagane i juli 1914, først då byrja frykta for konflikt å visast i lågare prisar på [[obligasjon|statsobligasjonar]].<ref>Ferguson 2006, s. 80–86</ref> {{Sitat4|Det generaloppgjøret som brøt ut i 1914, var en nesten uunngåelig følge av nasjonalisme, imperialisme og rustningskappløp.|opphav=Professor Rolf Hobson, s. 306 i boka ''Europeisk politisk historie: 1750–1950''}} I åra frå 1908 til 1913 auka dei europeiske dei militære utgiftene av maktene med 50 %.<ref name="Fromkin2004">Fromkin 2004, s. 94</ref> Rustingskappløpet, særleg det på land, var ei hovudårsak til krigsutbrotet.<ref>Hobson 2015, s. 328</ref> Frå 1911 var det ei kraftig auka av talet på soldatar i armeane til dei kontinentale stormaktene, i juli 1914 var 3,6 millionar menn i aktiv teneste, før sjølve mobiliseringa byrja.<ref>Strachan 2014, s. 14</ref> Austerrike-Ungarn var unntaket, det hadde ein mobiliserbar styrke på rundt halvparten av kva Tyskland eller Frankrike hadde.<ref>Strachan 2013, s. 12</ref> === Krigsplanar og tofrontskrig === [[Fil:Schlieffen Plan NO.svg|mini|Kartskisse over Belgia og den nordlege delen av Frankrike, med tysk framrykking etter [[Schlieffenplanen|Schlieffen-Moltkeplanen]] og ein planlagd fransk motoffensiv]] Alle dei europeiske maktene hadde utarbeidd krigsplanar før krigsutbrotet. Medan planar for éin konkret krig er kjent allereie frå [[Aleksander den store]] (356–323 f. Kr), var generelle krigsplanar eit produkt av 1800-talet. Utbygging av jernbaner og etablering av militære stabsskular la grunnlaget for detaljerte planverk for korleis krigar kunne utkjempast. Medan krigsplanane til stormakten var både offensive (angrep) og defensive (forsvar), var krigsplanane til dei mindre maktene stort sett berre defensive, dei var avhengige av kva stormaktene gjorde. Hær- og marinestyrkane til dei ulike landa la kvar sine planar, og dei vart sjeldan samordna. Den øvste leiinga i statane var ofte ukjent med krigsplanane. Den tyske statsministeren [[Theobald von Bethmann Hollweg]] vart såleis ikkje fortald om krigsplanen i landet før i desember 1912, sjølv om planen hadde vore førebudd sidan 1905. Tilsvarande vart øvstkommanderande for den italienske marinen ikkje på førehand underretta om hæren si avgjerd om å gå til krig mot Austerrike-Ungarn. Underretninga kom fram til [[admiralitet]]et same dag som krigserklæringa vart gjeven.<ref>Keegan 1998, s. 24-28</ref><ref>Keegan 1998, s. 46</ref> Overordna dei detaljerte krigsplanane låg hos begge alliansane ei tru på ein kort krig, avgjort ved offensivar rett etter krigsutbrotet, då ein lengre krig av ulike grunnar vart sett på som umogleg.<ref>Howard 2002, s. 18, 29</ref> Krigsplanen til Det tyske keisarriket (ofte omtalt som [[Schlieffenplanen]], meir korrekt Schlieffen-Moltkeplanen)<ref>{{Kilde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=dMEFg_-26Ms|tittel=The Military History of the First World War: An Overview and Analysis|besøksdato=16. november 2017|forfattere=David Stevenson, professor i historie|dato=25. november 2014|forlag=Gresham College|sitat=If you want to call it something you ought to call it the German war plan or the Schlieffen-Moltke-plan. <br>Oversettelse: Hvis du vil kalle det noe bør du kalle det den tyske krigsplanen eller Schlieffen-Moltke-planen.|type=Video fra YouTube, fra 6:25 i videoen}}</ref><ref>Stevenson 2012, s. 22</ref> førebudde ein tofrontskrig, mot Russland i aust og Frankrike i vest. Ved mobilisering skulle fronten mot russarane forsvarast med ein mindre styrke, medan hovudstyrken angreip franskmennene. Sidan festningane langs den tysk-franske grensa vart rekna som for sterke til å trenge igjennom, skulle det tyske angrepet gå gjennom det svakare Belgia, og deretter inn i Frankrike frå nord. Etter at Paris var inntatt og Frankrike var slått, skulle store delar av dei tyske styrkane transporterast austover med jernbane for å avgjere krigen mot russarane.<ref name="Keegan 28-36">Keegan 1998, s. 28–36</ref> Analyser etter krigen har vist at Schlieffen-Moltkeplanen var logistisk umogleg.<ref>Howard 2002, s. 30</ref> Den franske krigsplanen vart endra frå hundreårsskiftet, og fram mot 1914. Frå eit defensivt forsvar ved grensa, vart planen endra til angrep på Tyskland, og gjenerobring av [[Alsace-Lorraine]]. Medan ein mindre styrke skulle verne grensa mot Belgia overfor eit mogleg angrep frå Tyskland, skulle den franske hovudstyrken angripe Tyskland i aust, og trenge fram mot Rhinen. Bakgrunnen for endringa frå defensiv til offensiv strid, var dels ei utviding av den franske hæren, dels eit ønske om å bidra så sterkt som mogleg til å nedkjempe Tyskland, saman med Frankrike sin viktigaste allierte, Russland.<ref>Keegan 1998, s. 37-40</ref> Dei fransk-russiske krigsplanane var baserte på at krigen ville verta avgjort i løpet av dei fyrste seks vekene, derfor var rask innsats av store styrkar fra begge land avgjerande.<ref>Stone 1998, s. 45</ref> Den russiske krigsplanen var prega av dei store avstandane i landet og at styrkeoppbygging derfor ville ta tid. Ein mogleg tofrontskrig mot Tyskland i vest og Austerrike-Ungarn i sørvest, var òg ei utfordring. Den russiske hæren vart stadig sterkare fram mot 1914, og i 1910 vart krigsplanen endra frå defensivt forsvar til å skulle angripe Tyskland. Den russiske overkommandoen såg på eit angrep på Tyskland som nødvendig for å hindre fransk isolasjon ved utbrot av ein krig.<ref>Keegan 1998, s. 39-41</ref><ref>Stone 1998, s. 33</ref> Austerrike-Ungarn var den svakaste av dei europeiske stormaktene. Det rekna seg som truga av Serbia, som igjen var støtta av Russland. Ein konflikt ville derfor òg for dei bli ein tofrontskrig. Hæren skulle derfor delast i tre, den sterkaste gruppa skulle gå mot Russland i nordaust, ein mindre del mot Serbia, medan ei tredje gruppe skulle vere reserve for begge frontavsnitta.<ref name="Keegan 1998, s. 42-43">Keegan 1998, s. 42-43</ref> Britiske krigsplanar skilde seg ut som følgje av at Storbritannia var eit øyrike, og i motsetning til andre europeiske land var marinen den primære forsvarsgreina. Landet hadde små ståande styrkar, og i motsetning til alle andre europeiske land, hadde dei ikkje [[verneplikt]]. Utan å ha avgitt noka formell forplikting var landet ope for å delta med ein styrke (British Expeditionary Force, BEF) på fransk side.<ref>Keegan 1998, s. 44-45</ref> Planen til den britiske marinen var fjernblokade (blokade der skip vart stoppa langt frå kysten) av Tyskland, defensive operasjonar og avskrekking.<ref>Strachan 2001, s. 397, 401, 413</ref> Belgia sine krigsplaner hadde [[Londontraktaten av 1839]] som grunnlag. Dei belgiske styresmaktene var fast bestemt på å ikkje binde seg til noko land, slik at deira eigen [[nøytralitet]] ikkje kunne nektast for av nokon av landa som hadde signert traktaten.<ref name=":4">Keegan 1998, s. 77-81</ref> Dei belgiske styrkane skulle konsentrerast sentralt i landet, med den befesta hamnebyen [[Antwerpen]] i ryggen. I denne posisjonen kunne styrkane forsvare seg mot eit angrep, anten det kom frå Tyskland, Frankrike eller Storbritannia.<ref>Strachan 2013, s. 48</ref> === Skota i Sarajevo og julikrisa === [[File:World War 1.gif|mini|Kartskisse som viser kva tid ulike land kom med i fyrste verdskrigen, sentralmaktene i gult, ententemaktene i grønt.]] Striden mellom [[Serbia]] og Austerrike-Ungarn tilspissa seg då Austerrike-Ungarn formelt annekterte [[Bosnia-Hercegovina]] i 1908. Dette var eit område Austerrike-Ungarn hadde okkupert sidan 1878, då dei erobra det frå [[Det osmanske riket]].<ref name="ChristopherClark33-34">Clark 2012, s. 33-34</ref> Mange av innbyggarane var serbarar, men samla var bosnjaker (stort sett bosniere med muslimsk bakgrunn) og kroatar i fleirtal.<ref>I 1878 var det 43 % serbarar, 33 % bosnjakar og om lag 20 % kroatar. Clark 2012, s. 25</ref> Serbia ønskte å innlemme Bosnia-Hercegovina i ein større sør-slavisk stat.<ref>Strachan 2001, s. 42</ref> [[Fil:Gavrilo_Princip_captured_in_Sarajevo_1914.jpg|mini|venstre|Gavrilo Princip gripen straks etter at han har skote [[Franz Ferdinand av Austerrike-Este|Franz Ferdinand]] og kona hans.]] Konfliktnivået var dermed allereie høgt då den austerrikske tronfølgjaren [[Franz Ferdinand av Austerrike-Este|Franz Ferdinand]] og kona hans [[Sophie Chotek|Sophie]] besøkte Sarajevo, hovudstaden i Bosnia, den 28. juni 1914. Der vart begge myrda i eit politisk [[attentat]]<ref name="ChristopherClark374-375">Clark 2012, s. 374-375</ref> av den unge bosniske serbaren [[Gavrilo Princip]].<ref>Keegan 1998, s. 48-50</ref> Attentatet gjekk over i historia under namnet «Skota i Sarajevo». Då [[Franz Ferdinand av Austerrike-Este|kronprinsen]] og kona skulle besøke ein offiser som var vorten skadd under eit tidlegare åtak, hoppa den 18 år gamle Princip opp på bilen og skaut fleire skot. Kronprinsparet døydde momentant. Guten var medlem av ein organisasjon som kalte seg [[Den svarte handa]]. {{Sitat4|Vi var dømt til å dø. Vi kunne selv velge hvordan vi skulle dø, og vi valgte den verste måten.|opphav=Utanriksminister [[Ottokar Czernin]] om undergangen til Austerrike-Ungarn<ref>[http://www.gutenberg.org/files/18160/18160-h/18160-h.htm ''I verdenskrigen''], s. 33, av Ottokar Czernin</ref>}} {{Tekstboks |tittel=«Den blanke sjekken» |Tyskland si uavgrensa støtte til Austerrike-Ungarn i byrjinga av juli 1914 (omtalt som ein blank [[sjekk]], altså eit verdipapir der verdien ikkje er angitt) bidrog til at krisa enda med krig, og er sidan sterkt debattert blant historikere. Nokon meiner at det var eit forsøk på å utvide ein lokal konflikt til ein europeisk storkrig, medan andre meiner at det var eit forsøk på å avgrense konflikten. Dei fleste historikarar ser på at «den blanke sjekken» var ein siger for dei kreftene i Wien som ønskte krig mot Serbia.<ref>[https://encyclopedia.1914-1918-online.net/article/germanys_blank_cheque_to_austria-hungary «Germany's Blank Cheque to Austria-Hungary»], fra International Encyclopedia of the First World War</ref>|align=right}} Mordet på kronprins Franz Ferdinand og kona hans vart det utløysande momentet. Hendingane som følgde er kjende som «[[julikrisa]]». Etter ei tid med diplomatiske utspel mellom [[Serbia]] og Austerrike vart den svarte veka innleia med mobilisering mellom stormaktene. I Tyskland erklærte kanslar [[Theobald von Bethmann Hollweg]] at landet ville støtte Austerrike-Ungarn militært viss Russland blanda seg inn (i ettertid kjent som «den blanke sjekken»). Austerrike-Ungarn trudde derfor at Russland ville forhalde seg nøytralt,<ref>Clark 2012, s. 415</ref> og Bethmann Hollweg såg innleiingsvis på at krisa kunne avgrensast til Balkan.<ref>Strachan 2001, s. 99</ref> Den 23. juli 1914 stilte Austerrike-Ungarn eit ultimatum på ti punkt til Serbia med frist på 48 timar.<ref>Clark 2012, s. 457-459</ref><ref group="note">Ultimatumet frå Austerrike-Ungarn kravde at Serbia formelt og offentleg skulle fordømme den «skadelege propagandaen» mot Austerrike-Ungarn, som det hevda hadde som endeleg mål å «fjerna frå monarkiet område som tilhøyrde det». Vidare skulle Beograd «med alle mål undertrykke denne kriminelle terroristpropagandaen». I tillegg skulle den serbiske regjeringen gjere følgjande: # Undertrykke alle publikasjonar som «oppfordra til hat og forakt mot Austerrike-Ungarns monarki», og er «retta mot den territoriale integriteten» til riket. # Oppløyse den serbiske nasjonalistorganisasjonen ''Narodna Odbrana'' ('Folkets forsvararar') og alle andre slike organisasjonar i Serbia. # Utan opphold fjerne frå skulebøker og offentlege dokument all «propaganda mot Austerrike-Ungarn». # Fjerne frå den serbiske militære og sivile administrasjonen alle offiserar og funksjonærar oppgjevne av Austerrike-Ungarn sine styresmakter. # Motta «representantar for Austerrike-Ungarn si regjering» for å «undertrykke undergravande element». # Stille for retten alle hjelparar ved attentatet på erkehertugen og la «Austerrike-Ungarn sine representantar» (politifolk) ta del i etterforskinga. # Arrestere major Vojislav Tankosić og tenestemannen Milan Ciganović som vart nemnde som medhjelparar i planlegginga av attentatet. # Avslutte dei serbiske styresmaktene sitt samarbeid i «smuglinga av våpen og eksplosiv over grensa», avskjedige og straffe tenestemennene i grensevakta i [[Šabac]] og Loznica, «skyldige i ha assistert gjerningsmennene i forbrytelsen i Sarajevo». # Avgi «forklaring» til Austerrike-Ungarn si regjering vedrørande «serbiske tenestemenn» som i intervju har uttrykt seg «fiendtleg til Austerrike-Ungarn si regjering». # «Utan opphold» underrette Austerrike-Ungarn si regjering om gjennomføringa av tiltaka oppgjevne i ultimatumet. I avslutninga av dokumentet forventa Austerrike-Ungarn eit svar frå Serbia seinast klokken 17, 25. juli 1914. Eit tillegg til hovudteksten nemnde ulike detaljar frå «etterforskinga av brotsverket gjennomført av domstolen i Sarajevo, mot Gavrilo Princip og kameratane hans, med grunnlag i attentatet», som vart oppgitt å skulle skyld, og bistand til konspiratørene frå ulike serbiske tenestemenn.</ref> Viss ikkje Serbia sørgde for å slå ned på anti-austerrikske og nasjonalistiske straumdrag, ville austerrikarane gå inn militært i Serbia. Serbia sende 24. juli ein appell til tsar Nikolaj II, og bad om hjelp då dei såg på krava som nedverdigande og tidsfristen for kort. Tsaren svarte at ultimatumet var audmjukande for Serbia, og at Austerrike-Ungarn framprovoserte ein krig. Den 26. juli starta Russland mobiliseringa, sjølv om den offisielle mobiliseringsordren ikkje vart gitt før 30. juli.<ref>Keegan 1998, s. 51–58</ref> Storbritannia ønskte i det lengste å løyse krisa [[diplomati]]sk, og inviterte 26. juli Tyskland og Frankrike til å diskutere situasjonen. Tyskland avslo, og pressa Austerrike-Ungarn med at invasjonen måtte kome raskt. Samtidig kom dei fyrste svake teikna frå Storbritannia om at dei ville støtte Frankrike om Tyskland angreip. Den 25. juli braut Austerrike-Ungarn samtalane med Serbia, og 28. juli kom krigsfråsegna i form av eit [[telegram]]. Då Tyskland 1. august 1914 kom med krigsfråsegna si mot Russland, betydde dette i praksis òg ei krigsfråsegn mot Frankrike (dei to land var i allianse).<ref>Keegan 1998, s. 67-68</ref> Leiarane for dei to alliansane frykta at krig ikkje ville verte akseptert av arbeidarklassen. Delar av sosialistrørsla meinte det samme, men under trusselen av det dei fleste oppfatta som forsvarskrig, vart sosialistane og arbeidarane verande lojale mot sine ulike land, og organisasjonen [[den andre internasjonalen]] vart splitta.<ref>Strachan 2001, s. 110–113</ref> Då Storbritannia erklærte krig 4. august, var den direkte årsaka at Tyskland invaderte [[Belgia]] som eit ledd i invasjonen av Frankrike. Storbritannia hadde i [[Londontraktaten av 1839]] garantert for Belgia sitt sjølvstende. Ein underliggande viktigare grunn var tysk kontroll over det kontinentale Europa, om Frankrike lei nederlag,<ref group="note">«The vital point was not the invasion, but that Germany was the invader, and the British government and much of the public saw German domination of Western Europe as dangerous», oversettelse: «Det sentrale var ikke invasjonen, men at Tyskland sto bak, og den britiske regjeringen og mange av publikum så tysk dominans over Vest-Europa som farlig.». Se Stevenson 2012, s. 33</ref> det ville leidd til at Storbritannia si rivalisering med Russland og Frankrike om koloniar hadde halde fram, og at landet måtte alliert seg med Tyskland.<ref>Strachan 2001, s. 94–95</ref><ref group="note">«By Allying with France, Britain was better able to manage its own relationship with Germany, and to give itself the sort of continental military clout which its diminutive army could not. Even more important was the link with Russia: Russia's membership of the Entente committed it to rivalry with Germany, gave its policy a European twist, and so relieved the British of the challenge of its main rival in Central Asia. If Britain had failed to support France and Russia in 1914, its links with them would have been forfeit, and the reopening and deepening of those old and more traditional rivalries would have driven Britain into the only alternative, an Anglo-German alliance. For all Asquith's hope, isolation from Europe was no longer possible, not least because of its imperial consequences.» Se Strachan 2001, s. 94-95</ref> Av landa i dei to alliansegruppene var det berre Italia som i fyrste omgang heldt seg utanfor krigen.<ref>Evans 2004, s. 12</ref><ref>Martel 2003, s. xii ff</ref><ref>Keegan 1998, s. 59–70</ref> Ved utbrotet av krigen hadde sentralmaktene (Tyskland og Austerrike-Ungarn) 136 divisjonar, mot ententen (Russland, Frankrike og Storbritannia) sine 182 divisjonar.<ref>Strachan 2001, s. 176</ref> <gallery class="center"> Groupés pour la Victoire, 1914.jpg|Fransk propagandaplakat frå 1914 Daddy in the great war.jpg|Britisk propagandaplakat som speler på menn si ære for å få rekruttar Max Frey - Und wenn die Welt voll Teufel wär, 1914.jpg|Tysk propagandaplakat frå 1914 The Empire Needs Men WWI.jpg|Imperiet må stille opp - britisk rekrutteringsplakat Dreschplatz.JPG|Austerriksk propagandaplakat frå 1914 Revanche Carte Postale.jpg|Fransk propagandaplakat frå 1914 The Scrap of Paper - Enlist Today.jpg|Britisk propagandaplakat der Londontraktaten er tema </gallery> == Krigsutbrotet == {{Tidsline for utbrotet av første verdskrigen}} [[Fil:French heavy cavalry Paris August 1914.jpg|mini|Fransk kavaleri i Paris på veg til fronten i august 1914]] Den [[28. juli]] gjekk Austerrike til krig mot Serbia. Russland byrja mobilisering for å koma Serbia til hjelp, og erklærte krig, trass i åtvaring frå Tyskland. Tyskland var alliert med Austerrike og erklærte krig mot Russland den [[1. august]]. To dagar seinare, den [[3. august]] vart krig mot Frankrike erklært. Den 4. august erklærte Storbritannia krig mot Tyskland. Den 6. august erklærte Austerrike krig mot Russland. [[Fil:Bundesarchiv Bild 183-F0313-0208-007, Gaskrieg (Luftbild).jpg|mini|Tysk gassåtak frå Austfronten 1916. Til høgre i biletet ser ein rekkjer av tyske infanteristar klåre til åtak.]] [[Fil:High Wood cemetery, France.jpg|mini|Gravplass i Frankrike etter fyrste verdskrigen]] == Noreg og den fyrste verdskrigen == [[Fil:1916.05.03 L20 3 jpl.jpg|mini|venstre|[[Luftskip]] av typen [[Zeppelinar|Zeppelin]] etter naudlanding ved [[Jæren]] i 1916.]] Noreg var, på lik linje med dei andre skandinaviske landa, [[nøytralitet|nøytralt]] under den fyrste verdskrigen. Krigen gjekk likevel hardt ut over den norske handelsflåten, som måtte sigla gjennom krigsfarvatn. 915&nbsp;norske skip vart senka av dei krigande maktene, og 1&nbsp;892 sjømenn døydde. Desse 915 skipa utgjorde likevel ikkje meir enn om lag 20 prosent av flåten. == Sjå òg == * [[Andre verdskrigen]] ==Merknadar== {{refopning}} <references group="note"/> {{refslutt}} == Kjelder == {{refopning}} *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Første verdenskrig|Første verdenskrig]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 26. juli 2022.'' {{refslutt}} {{Fotnoteliste}} == Bibliografi == === På norsk === * [[Rolf Hobson|Hobson, Rolf]], ''Europeisk politisk historie 1750–1950'', [[Cappelen Damm Akademisk]], Oslo 2015, ISBN 978-82-02-24316-6 * [[Harald Høiback|Høiback, Harald]] (redaktør), (2014), ''Første verdenskrig: operasjoner, myter og innflytelse'', [[Abstrakt forlag]], ISBN 9788279353607 * [[Norman Stone|Stone, Norman]] (2007), ''Første verdenskrig'', [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]], ISBN 978-82-05-46723-1 === På engelsk === * [[Christopher Clark|Clark, Christopher]] (2012), ''The Sleepwalkers : How Europe Went to War in 1914'', [[Penguin Books|Penguin]], ISBN 978-0-141-02782-1 * [[Richard J. Evans|Evans, Richard J.]] (2016, ''The Pursuit of Power : Europe 1815–1914'', London, Penguin, ISBN 978-0-141-98114-7 * [[Niall Ferguson|Ferguson, Niall]] (1998), ''The Pity of War'', London, Penguin, ISBN 978-0-1402-7523-0 * Ferguson, Niall (2006), ''The War of the World'', London, Penguin, ISBN 978-0-141-01382-4 * [[Eric Hobsbawm|Hobsbawm, Eric]] (1994), ''Age of Extremes'', Michael Joseph, London, ISBN 0 7181 3307 2 * [[Michael Howard (historiker)|Howard, Michael]] (2002), ''The First World War : A Very Short Introduction'', [[Oxford University Press]], ISBN 978-0-19-920559-2 * Jackson, Julian: (2004), ''The Fall of France: The Nazi Invasion of 1940'', Oxford University Press, ISBN 978 0 19 280550 8 * [[John Keegan|Keegan, John]] (1998), ''The First World War'', Vintage Books, ISBN 978-0-375-70045-3 * [[Ian Kershaw|Kershaw, Ian]] (2007), ''Fateful Choices'', Penguin, ISBN 978-0-14-311372-0 * Kershaw, Ian (2015), ''To Hell And Back'', Penguin, ISBN 978-0-141-98043-0 * Martel, Gordon (2003), ''The Origins of the First World War'', Pearson Longman, Harlow ISBN 978-0582423794 * [[David Olusoga|Olusoga, David]] (2014), ''The World's War'', Head of Zeus Ltd, ISBN 9781781858974 * [[Richard Overy|Overy, Richard]] (2021), ''Blood and Ruins: The Last Imperial War, 1931-1945'', Viking, ISBN 978-0670025169 * [[David Stevenson (historiker)|Stevenson, David]] (2012), ''1914-1918 The History of the First World War'', Penguin, ISBN 9780718197957 * [[Norman Stone|Stone, Norman]] (1998), ''The Eastern Front 1914 - 1917'', Penguin, ISBN 9780140267259 * [[Hew Strachan|Strachan, Hew]] (2001), ''The First World War, Volume I, To Arms'', Oxford University Press, ISBN 0-19-820877-4 * Strachan, Hew (2013), ''The First World War'', Penguin, ISBN 978-0-14-303518-3 * Strachan, Hew - redaktør (2014), ''The Oxford Illustrated History of the First World War'', Oxford University Press, ISBN 978-0-19-966338-5 * Tooze, Adam (2015), ''The Deluge: The Great War and the Remaking of Global Order'', Penguin, ISBN 978-0-141-03218-4 * [[Alexander Watson (historiker)|Watson, Alexander]] (2014), ''Ring of Steel, Germany and Austria-Hungary at war, 1914-1918'', Penguin Books, ISBN 9780141042039 * Winter, Jay, (2014), ''The Cambridge History of The First World War'', tre bind, Cambridge University Press, ISBN 978-1-316-60066-5 * Zeman, Z.A.B. (1971), ''The Gentlemen Negotiators : A Diplomatic History of World War I'', [[Macmillan Publishers|The Macmillan Company]], New York == Bakgrunnsstoff == {{Commons|World War I}} {{historiespire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fyrste verdskrigen| ]] [[Kategori:Krigføring på 1900-talet|Fyrste verdskrigen]] [[Kategori:Konfliktar i 1910-åra]] [[Kategori:Globale konfliktar]] [[Kategori:Austerriksk-ungarsk historie]] [[Kategori:Montenegrinsk historie]] [[Kategori:Russisk-osmanske krigar]] [[Kategori:Armenske krigar]] [[Kategori:Australske krigar]] [[Kategori:Austerrikske krigar]] [[Kategori:Belgiske krigar]] [[Kategori:Brasilianske krigar]] [[Kategori:Krigar med Britisk India]] [[Kategori:Bulgarske krigar]] [[Kategori:Kroatiske krigar]] [[Kategori:Tsjekkoslovakiske krigar]] [[Kategori:Franske krigar]] [[Kategori:Tyske krigar]] [[Kategori:Greske krigar]] [[Kategori:Ungarske krigar]] [[Kategori:Irske krigar]] [[Kategori:Japanske krigar]] [[Kategori:Montenegrinske krigar]] [[Kategori:Newzealandske krigar]] [[Kategori:Portugisiske krigar]] [[Kategori:Rumenske krigar]] [[Kategori:Russiske krigar]] [[Kategori:Serbiske krigar]] [[Kategori:Sørafrikanske krigar]] [[Kategori:Thailandske krigar]] [[Kategori:Osmanske krigar]] [[Kategori:Oseaniske krigar]] [[Kategori:Britiske krigar]] [[Kategori:USA-amerikanske krigar]] [[Kategori:Cubanske krigar]] [[Kategori:Koreanske krigar]] [[Kategori:Maltesiske krigar]] [[Kategori:Sudanske krigar]] [[Kategori:Aserbajdsjanske krigar]] o1bqzcne0cnyncq31k8l0khg7wzg2i2 0 2607 3395707 3361695 2022-07-27T19:26:42Z 2A02:2121:28B:610E:F49E:6B17:BCBD:79E VW2 wikitext text/x-wiki {{infoboks militære konfliktar |konflikt=Den andre verdskrigen |bilete=1944 NormandyLST.jpg |bilettekst=Allierte styrkar går i land i [[Normandie]] på [[D-dagen]] i 1944. |dato=[[1. september]] [[1939]]–[[2. september]] [[1945]] |stad=[[Europa]], [[Stillehavet]], [[Asia]], [[Afrika]] |årsak= |resultat=Alliert siger *[[Adolf Hitler]] (tok [[sjølvmord]] 30. april 1945) *[[Nazi-Tyskland]] kapitulerer (23. mai 1945) *[[Japan]] kapitulerer (2. september 1945) |part1='''[[Aksemaktene]]: ''' {{flaggikon|Nazi-Tyskland}} ''' [[Det tredje riket|Det stortyske riket]] '''<br /> '''{{flagg|Japan}}'''<br /> '''{{flagg|Italia|RSI}}'''<br /> {{flagg|Bulgaria}} <small>(1941-1944)</small><br /> {{flagg|Romania}} <small>(1941-1944)</small><br /> {{flagg|Ungarn|1940}} <small>(1941-1945)</small><br /> {{flaggikon|Russland}} [[Slovakia]]<br /> {{flaggikon|Kroatia|1941}} [[Den sjølvstendige staten Kroatia]] <small>(1941-1945)</small><br /> |part2='''[[Dei allierte under den andre verdskrigen|Dei allierte]]: '''<br /> '''{{flagg|Sovjetunionen|1923}}''' <small>(1941-1945)</small><br /> '''{{flagg|USA}}''' <small>(1941-1945)</small><br /> '''{{flagg|Storbritannia}}'''<br /> {{flaggikon|Republikken Kina}} '''[[Kina]]'''<small>(1937-1945)</small> {{flagg|Frankrike|fri}}<br /> {{flagg|Polen}}<br /> {{flagg|Jugoslavia}} <small>(1941-1945)</small><br /> {{flagg|Canada|1921}}<br /> {{Flagg|Noreg}}<small>(1940-1945)</small> {{flagg|Australia}}<br /> {{flagg|New Zealand}}<br /> {{flagg|El Salvador}} <small>(1941-1945)</small> {{flagg|Danmark}} <small>(1940-1945)</small><br /> {{flagg|Etiopia|1897}} <small>(1942-1945)</small><br /> {{flagg|India|britisk}}<br /> {{flagg|Palestina|mandat}}<br /> {{flagg|Mongolia|1924}} <small>(1941-1945)</small> {{flagg|Belgia}} <small>(1940-1945)</small><br /> {{flagg|Burma|1943}}<br /> {{flagg|Tsjekkoslovakia}} <small>(1941-1945)</small><br /> {{flagg|Sør-Afrika|1928}}<br /> {{flagg|Nepal}}<br /> {{flagg|Nederland}}<br /> [[Fil:Flag of Tannu Tuva (1930 to 1933).png|22px]] [[Tannu Tuva]] <small>(1941-1944)</small><br /> {{flagg|Hellas|gammalt}} <small>(1940-1945)</small><br /> {{flagg|Filippinane}} <small>(1941-1945)</small> {{flagg|Burma|1943}}<br /> {{flagg|Syria|1932}} <small>(1945)</small><br /> {{flagg|Colombia}} <small>(1943-1945)</small><br /> {{flagg|Panama}} <small>(1941-1945)</small><br /> {{flagg|Marokko}} <small>(1939-1945)</small><br /> {{flagg|Luxembourg}} <small>(1940-1945)</small><br /> {{flagg|Irak|1924}} <small>(1941-1945)</small><br /> {{flagg|Mexico}} <small>(1942-1945)</small><br /> {{flagg|Brasil}} <small>(1942-1945)</small><br /> {{flagg|Costa Rica}} <small>(1941-1945)</small> {{flagg|Den dominikanske republikken}} <small>(1941-1945)</small><br />{{treng referanse}} {{flagg|Albania|1944}} <small>(1944-1945)</small><br />{{treng referanse}} {{flagg|El Salvador}} <small>(1941-1945)</small><br /> {{flagg|San Marino}} <small>(1944-1945)</small><br /> {{flagg|Paraguay}} <small>(1945)</small><br /> {{flagg|Tyrkia}} <small>(1945)</small><br /> {{flagg|Peru}} <small>(1942)</small><br /> {{flagg|Bolivia}} <small>(1943)</small><br /> {{flagg|Venezuela}} <small>(1945)</small><br /> {{flagg|Finland}} <small>(1945)</small><br /> {{flagg|Saudi-Arabia}} <small>(1945)</small><br /> {{flagg|Egypt|1922}} <small>(1945)</small><br /> {{flagg|Honduras}} <small>(1941-1945)</small><br /> {{flagg|Haiti}} <small>(1941-1945)</small><br /> {{flagg|Libanon}} <small>(1944-1945)</small><br />{{treng referanse}} {{flagg|Nicaragua}} <small>(1941-1945)</small><br />{{treng referanse}} {{flagg|Cuba}} <small>(1941-1945)</small><br />{{treng referanse}} {{flagg|Ecuador}} <small>(1945)</small><br />{{treng referanse}} {{flagg|Peru}} <small>(1942-1945)</small><br />{{treng referanse}} {{flagg|Cuba}} <small>(1941-1945)</small><br />{{treng referanse}} {{flagg|Chile}} <small>(1945)</small><br />{{treng referanse}} {{flagg|Argentina}} <small>(1945)</small><br /> {{flaggikon|Vietnam}} [[Viet Minh]]<br /> {{flaggikon|Italia|1861-stat}} [[Kongedømet Italia]] <small>(1943-1945)</small> |kommandant1={{flaggikon|Tyskland|nazi}} [[Adolf Hitler]] {{KIA}}<br /> {{flaggikon|Japan}} [[Hirohito]]<br /> {{flaggikon|Italia|RSI}} [[Benito Mussolini]] {{KIA}}<br /> <small>[[Leiarane av aksemaktene|...''og fleire'']]</small> |kommandant2={{flaggikon|Sovjetunionen|1923}} [[Josef Stalin]]<br /> {{flaggikon|USA|1912}} [[Franklin D. Roosevelt]]<br /> {{flaggikon|Storbritannia}} [[Winston Churchill]]<br /> {{flaggikon|Republikken Kina}} [[Chiang Kai-shek]]<br /> <small>[[Leiarar av dei allierte under andre verdskrigen|...''og fleire'']]</small> |styrke1= |styrke2= |tap1='''Militære tap:'''<br /> Over 16 millionar drepne '''Sivile tap:'''<br /> Over 45 millionar drepne |tap2='''Militære tap:'''<br /> Over 8 millionar drepne '''Sivile tap:'''<br /> Ca. 4 millionar drepne |}} '''Den andre verdskrigen''' var den mest omfattande militære konflikten i verdshistoria. Krigshandlingar skjedde i fleire verdsdelar samstundes. Krigen kosta fleire titals millionar menneske livet. Krigen i [[Asia]] byrja med [[Japan]] sitt forsøk på å leggja under seg delar av [[Kina]] i [[1931]]. I [[Europa]] braut krigen ut i [[1939]]. [[Tyskland|Nazi Tyskland]] gjekk til åtak på [[Polen]]. [[Aksemaktene]] var [[Tyskland]], [[Italia]], [[Japan]] og deira allierte. «[[Dei allierte under den andre verdskrigen|Dei allierte]]» var i all hovudsak [[Storbritannia]], [[Sambandsstatane|USA]], [[Sovjetunionen]] og [[Kina]]. Krigen enda med Japan sin [[kapitulasjon]] [[2. september]] [[1945]]. [[Sambandsstatane]] (USA) hadde sleppt [[atombomber]] over dei japanske byane [[Hiroshima]] og [[Nagasaki]], og utrydda hundretusenvis av japanske sivile. Dei skandinaviske landa var nøytrale. [[Tyskland]] gjekk til åtak på [[Noreg]] og [[Danmark]] i byrjinga av april [[1940]]. Tilsvarande vart [[Island]], [[Færøyane]] og [[Grønland]] (danske koloniar) hærsett av dei allierte. [[Finland]] måtte først forsvara seg mot sovjetisk åtak under [[Vinterkrigen]] vinteren 1939-40, noko dei gjorde godt og fekk mykje sympati for. Men dei finske leiarane allierte seg så med nazi-Tyskland i det finnane kallar "[[Finske framhaldskrigen|Framhaldskrigen]]" mot Sovjetunionen frå sommaren 1941, der dei ikkje berre tok att tapte område, men dreiv krigføring langt inn på udiskutabelt sovjetisk område ilag med dei nazistiske styrkane. I [[1944]] trekte Finland seg frå denne svært uheldige alliansen med [[Adolf Hitler]], og utkjempa [[Lapplandskrigen]]. Finnane fekk til ein etter måten gunstig fredsavtale med Sovjetunionen som gjorde at finsk sjølvstende og demokratisk styreform vart bevart. Men dei måtte gå med på nokre grenseendringar (som blant anna gjorde at Noreg fekk felles grense med Sovjetunionen. I Europa var berre [[Sverige]], [[Irland]], [[Sveits]], [[Portugal]] og [[Spania]] formelt nøytrale gjennom heile krigen. == Sjå òg == * [[Den fyrste verdskrigen]] * [[Noreg under den andre verdskrigen|Noreg]] * [[Holocaust]] * [[Den store fedrelandskrigen]] * '''Personar:''' ** [[Winston Churchill]] ** [[Adolf Hitler]] ** [[Franklin D. Roosevelt]] ** [[Josef Stalin]] ** [[Chiang Kai-shek]] ** [[Hirohito]] ** [[Benito Mussolini]] ** [[Vidkun Quisling]] == Bakgrunnsstoff == {{Commons2|World War II}} {{bokmål|Andre verdenskrig}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Andre verdskrigen| ]] [[Kategori:Verdskrigar| 02]] [[Kategori:Konfliktar i 1939]] [[Kategori:Konfliktar i 1940]] [[Kategori:Konfliktar i 1941]] [[Kategori:Konfliktar i 1942]] [[Kategori:Konfliktar i 1943]] [[Kategori:Konfliktar i 1944]] [[Kategori:Konfliktar i 1945]] [[Kategori:Globale konfliktar]] [[Kategori:Europa i moderne historie]] [[Kategori:Moderne historie]] [[Kategori:Krigføring på 1900-talet]] [[Kategori:Atomkrigføring]] [[Kategori:Albanske krigar]] [[Kategori:Australske krigar]] [[Kategori:Austerrikske krigar]] [[Kategori:Belgiske krigar]] [[Kategori:Bolivianske krigar]] [[Kategori:Brasilianske krigar]] [[Kategori:Bulgarske krigar]] [[Kategori:Burmesiske krigar]] [[Kategori:Krigar med Britisk India]] [[Kategori:Chilenske krigar]] [[Kategori:Colombianske krigar]] [[Kategori:Kambodsjanske krigar]] [[Kategori:Kanadiske krigar]] [[Kategori:Kroatiske krigar]] [[Kategori:Kostarikanske krigar]] [[Kategori:Salvadoranske krigar]] [[Kategori:Ecuadorianske krigar]] [[Kategori:Cubanske krigar]] [[Kategori:Tsjekkoslovakiske krigar]] [[Kategori:Danske krigar]] [[Kategori:Egyptiske krigar]] [[Kategori:Estiske krigar]] [[Kategori:Guatemalanske krigar]] [[Kategori:Haitiske krigar]] [[Kategori:Honduranske krigar]] [[Kategori:Etiopiske krigar]] [[Kategori:Finske krigar]] [[Kategori:Franske krigar]] [[Kategori:Tyske krigar]] [[Kategori:Greske krigar]] [[Kategori:Ungarske krigar]] [[Kategori:Indonesiske krigar]] [[Kategori:Iranske krigar]] [[Kategori:Irakiske krigar]] [[Kategori:Japanske krigar]] [[Kategori:Italienske krigar]] [[Kategori:Laotiske krigar]] [[Kategori:Latviske krigar]] [[Kategori:Libanesiske krigar]] [[Kategori:Litauiske krigar]] [[Kategori:Luxembourgske krigar]] [[Kategori:Liberiske krigar]] [[Kategori:Meksikanske krigar]] [[Kategori:Islandske krigar]] [[Kategori:Mongolske krigar]] [[Kategori:Montenegrinske krigar]] [[Kategori:Nepalske krigar]] [[Kategori:Nicaraguanske krigar]] [[Kategori:Norske krigar]] [[Kategori:Panamanske krigar]] [[Kategori:Paraguayanske krigar]] [[Kategori:Polske krigar]] [[Kategori:Rumenske krigar]] [[Kategori:Peruanske krigar]] [[Kategori:Rhodesiske krigar]] [[Kategori:Slovakiske krigar]] [[Kategori:Slovenske krigar]] [[Kategori:Saudiarabiske krigar]] [[Kategori:Serbiske krigar]] [[Kategori:Sørafrikanske krigar]] [[Kategori:Srilankiske krigar]] [[Kategori:Krigar med Republikken Kina]] [[Kategori:Dominikiske krigar]] [[Kategori:Syriske krigar]] [[Kategori:Thailandske krigar]] [[Kategori:Nederlandske krigar]] [[Kategori:Filippinske krigar]] [[Kategori:Uruguayanske krigar]] [[Kategori:Jugoslaviske krigar]] [[Kategori:Venezuelanske krigar]] [[Kategori:Sovjetiske krigar]] [[Kategori:Britiske krigar]] [[Kategori:USA-amerikanske krigar]] [[Kategori:Vietnamesiske krigar]] rgt5qjk18cmgbelluwt4k5gqxg2sbun 3395710 3395707 2022-07-27T20:01:07Z Njardarlogar 3022 Attenderulla endring gjord av [[Special:Contributions/2A02:2121:28B:610E:F49E:6B17:BCBD:79E|2A02:2121:28B:610E:F49E:6B17:BCBD:79E]] ([[User talk:2A02:2121:28B:610E:F49E:6B17:BCBD:79E|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:185.138.72.73|185.138.72.73]] wikitext text/x-wiki {{infoboks militære konfliktar |konflikt=Den andre verdskrigen |bilete=1944 NormandyLST.jpg |bilettekst=Allierte styrkar går i land i [[Normandie]] på [[D-dagen]] i 1944. |dato=[[1. september]] [[1939]]–[[2. september]] [[1945]] |stad=[[Europa]], [[Stillehavet]], [[Asia]], [[Afrika]] |årsak= |resultat=Alliert siger *[[Adolf Hitler]] (tok [[sjølvmord]] 30. april 1945) *[[Nazi-Tyskland]] kapitulerer (23. mai 1945) *[[Japan]] kapitulerer (2. september 1945) |part1='''[[Aksemaktene]]: ''' {{flaggikon|Nazi-Tyskland}} ''' [[Det tredje riket|Det stortyske riket]] '''<br /> '''{{flagg|Japan}}'''<br /> '''{{flagg|Italia|RSI}}'''<br /> {{flagg|Bulgaria}} <small>(1941-1944)</small><br /> {{flagg|Romania}} <small>(1941-1944)</small><br /> {{flagg|Ungarn|1940}} <small>(1941-1945)</small><br /> {{flaggikon|Russland}} [[Slovakia]]<br /> {{flaggikon|Kroatia|1941}} [[Den sjølvstendige staten Kroatia]] <small>(1941-1945)</small><br /> |part2='''[[Dei allierte under den andre verdskrigen|Dei allierte]]: '''<br /> '''{{flagg|Sovjetunionen|1923}}''' <small>(1941-1945)</small><br /> '''{{flagg|USA}}''' <small>(1941-1945)</small><br /> '''{{flagg|Storbritannia}}'''<br /> {{flaggikon|Republikken Kina}} '''[[Kina]]'''<small>(1937-1945)</small> {{flagg|Frankrike|fri}}<br /> {{flagg|Polen}}<br /> {{flagg|Jugoslavia}} <small>(1941-1945)</small><br /> {{flagg|Canada|1921}}<br /> {{Flagg|Noreg}}<small>(1940-1945)</small> {{flagg|Australia}}<br /> {{flagg|New Zealand}}<br /> {{flagg|El Salvador}} <small>(1941-1945)</small> {{flagg|Danmark}} <small>(1940-1945)</small><br /> {{flagg|Etiopia|1897}} <small>(1942-1945)</small><br /> {{flagg|India|britisk}}<br /> {{flagg|Palestina|mandat}}<br /> {{flagg|Mongolia|1924}} <small>(1941-1945)</small> {{flagg|Belgia}} <small>(1940-1945)</small><br /> {{flagg|Burma|1943}}<br /> {{flagg|Tsjekkoslovakia}} <small>(1941-1945)</small><br /> {{flagg|Sør-Afrika|1928}}<br /> {{flagg|Nepal}}<br /> {{flagg|Nederland}}<br /> [[Fil:Flag of Tannu Tuva (1930 to 1933).png|22px]] [[Tannu Tuva]] <small>(1941-1944)</small><br /> {{flagg|Hellas|gammalt}} <small>(1940-1945)</small><br /> {{flagg|Filippinane}} <small>(1941-1945)</small> {{flagg|Burma|1943}}<br /> {{flagg|Syria|1932}} <small>(1945)</small><br /> {{flagg|Colombia}} <small>(1943-1945)</small><br /> {{flagg|Panama}} <small>(1941-1945)</small><br /> {{flagg|Marokko}} <small>(1939-1945)</small><br /> {{flagg|Luxembourg}} <small>(1940-1945)</small><br /> {{flagg|Irak|1924}} <small>(1941-1945)</small><br /> {{flagg|Mexico}} <small>(1942-1945)</small><br /> {{flagg|Brasil}} <small>(1942-1945)</small><br /> {{flagg|Costa Rica}} <small>(1941-1945)</small> {{flagg|Den dominikanske republikken}} <small>(1941-1945)</small><br />{{treng referanse}} {{flagg|Albania|1944}} <small>(1944-1945)</small><br />{{treng referanse}} {{flagg|El Salvador}} <small>(1941-1945)</small><br /> {{flagg|San Marino}} <small>(1944-1945)</small><br /> {{flagg|Paraguay}} <small>(1945)</small><br /> {{flagg|Tyrkia}} <small>(1945)</small><br /> {{flagg|Peru}} <small>(1942)</small><br /> {{flagg|Bolivia}} <small>(1943)</small><br /> {{flagg|Venezuela}} <small>(1945)</small><br /> {{flagg|Finland}} <small>(1945)</small><br /> {{flagg|Saudi-Arabia}} <small>(1945)</small><br /> {{flagg|Egypt|1922}} <small>(1945)</small><br /> {{flagg|Honduras}} <small>(1941-1945)</small><br /> {{flagg|Haiti}} <small>(1941-1945)</small><br /> {{flagg|Libanon}} <small>(1944-1945)</small><br />{{treng referanse}} {{flagg|Nicaragua}} <small>(1941-1945)</small><br />{{treng referanse}} {{flagg|Cuba}} <small>(1941-1945)</small><br />{{treng referanse}} {{flagg|Ecuador}} <small>(1945)</small><br />{{treng referanse}} {{flagg|Peru}} <small>(1942-1945)</small><br />{{treng referanse}} {{flagg|Cuba}} <small>(1941-1945)</small><br />{{treng referanse}} {{flagg|Chile}} <small>(1945)</small><br />{{treng referanse}} {{flagg|Argentina}} <small>(1945)</small><br /> {{flaggikon|Vietnam}} [[Viet Minh]]<br /> {{flaggikon|Italia|1861-stat}} [[Kongedømet Italia]] <small>(1943-1945)</small> |kommandant1={{flaggikon|Tyskland|nazi}} [[Adolf Hitler]] {{KIA}}<br /> {{flaggikon|Japan}} [[Hirohito]]<br /> {{flaggikon|Italia|RSI}} [[Benito Mussolini]] {{KIA}}<br /> <small>[[Leiarane av aksemaktene|...''og fleire'']]</small> |kommandant2={{flaggikon|Sovjetunionen|1923}} [[Josef Stalin]]<br /> {{flaggikon|USA|1912}} [[Franklin D. Roosevelt]]<br /> {{flaggikon|Storbritannia}} [[Winston Churchill]]<br /> {{flaggikon|Republikken Kina}} [[Chiang Kai-shek]]<br /> <small>[[Leiarar av dei allierte under andre verdskrigen|...''og fleire'']]</small> |styrke1= |styrke2= |tap1='''Militære tap:'''<br /> Over 16 millionar drepne '''Sivile tap:'''<br /> Over 45 millionar drepne |tap2='''Militære tap:'''<br /> Over 8 millionar drepne '''Sivile tap:'''<br /> Ca. 4 millionar drepne |}} '''Den andre verdskrigen''' var den mest omfattande militære konflikten i verdshistoria. Krigshandlingar skjedde i fleire verdsdelar samstundes. Krigen kosta fleire titals millionar menneske livet. Krigen i [[Asia]] byrja med [[Japan]] sitt forsøk på å leggja under seg delar av [[Kina]] i [[1931]]. I [[Europa]] braut krigen ut i [[1939]]. [[Tyskland]] gjekk til åtak på [[Polen]]. [[Aksemaktene]] var [[Tyskland]], [[Italia]], [[Japan]] og deira allierte. «[[Dei allierte under den andre verdskrigen|Dei allierte]]» var i all hovudsak [[Storbritannia]], [[Sambandsstatane|USA]], [[Sovjetunionen]] og [[Kina]]. Krigen enda med Japan sin [[kapitulasjon]] [[2. september]] [[1945]]. [[Sambandsstatane]] (USA) hadde sleppt [[atombomber]] over dei japanske byane [[Hiroshima]] og [[Nagasaki]], og utrydda hundretusenvis av japanske sivile. Dei skandinaviske landa var nøytrale. [[Tyskland]] gjekk til åtak på [[Noreg]] og [[Danmark]] i byrjinga av april [[1940]]. Tilsvarande vart [[Island]], [[Færøyane]] og [[Grønland]] (danske koloniar) hærsett av dei allierte. [[Finland]] måtte først forsvara seg mot sovjetisk åtak under [[Vinterkrigen]] vinteren 1939-40, noko dei gjorde godt og fekk mykje sympati for. Men dei finske leiarane allierte seg så med nazi-Tyskland i det finnane kallar "[[Finske framhaldskrigen|Framhaldskrigen]]" mot Sovjetunionen frå sommaren 1941, der dei ikkje berre tok att tapte område, men dreiv krigføring langt inn på udiskutabelt sovjetisk område ilag med dei nazistiske styrkane. I [[1944]] trekte Finland seg frå denne svært uheldige alliansen med [[Adolf Hitler]], og utkjempa [[Lapplandskrigen]]. Finnane fekk til ein etter måten gunstig fredsavtale med Sovjetunionen som gjorde at finsk sjølvstende og demokratisk styreform vart bevart. Men dei måtte gå med på nokre grenseendringar (som blant anna gjorde at Noreg fekk felles grense med Sovjetunionen. I Europa var berre [[Sverige]], [[Irland]], [[Sveits]], [[Portugal]] og [[Spania]] formelt nøytrale gjennom heile krigen. == Sjå òg == * [[Den fyrste verdskrigen]] * [[Noreg under den andre verdskrigen|Noreg]] * [[Holocaust]] * [[Den store fedrelandskrigen]] * '''Personar:''' ** [[Winston Churchill]] ** [[Adolf Hitler]] ** [[Franklin D. Roosevelt]] ** [[Josef Stalin]] ** [[Chiang Kai-shek]] ** [[Hirohito]] ** [[Benito Mussolini]] ** [[Vidkun Quisling]] == Bakgrunnsstoff == {{Commons2|World War II}} {{bokmål|Andre verdenskrig}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Andre verdskrigen| ]] [[Kategori:Verdskrigar| 02]] [[Kategori:Konfliktar i 1939]] [[Kategori:Konfliktar i 1940]] [[Kategori:Konfliktar i 1941]] [[Kategori:Konfliktar i 1942]] [[Kategori:Konfliktar i 1943]] [[Kategori:Konfliktar i 1944]] [[Kategori:Konfliktar i 1945]] [[Kategori:Globale konfliktar]] [[Kategori:Europa i moderne historie]] [[Kategori:Moderne historie]] [[Kategori:Krigføring på 1900-talet]] [[Kategori:Atomkrigføring]] [[Kategori:Albanske krigar]] [[Kategori:Australske krigar]] [[Kategori:Austerrikske krigar]] [[Kategori:Belgiske krigar]] [[Kategori:Bolivianske krigar]] [[Kategori:Brasilianske krigar]] [[Kategori:Bulgarske krigar]] [[Kategori:Burmesiske krigar]] [[Kategori:Krigar med Britisk India]] [[Kategori:Chilenske krigar]] [[Kategori:Colombianske krigar]] [[Kategori:Kambodsjanske krigar]] [[Kategori:Kanadiske krigar]] [[Kategori:Kroatiske krigar]] [[Kategori:Kostarikanske krigar]] [[Kategori:Salvadoranske krigar]] [[Kategori:Ecuadorianske krigar]] [[Kategori:Cubanske krigar]] [[Kategori:Tsjekkoslovakiske krigar]] [[Kategori:Danske krigar]] [[Kategori:Egyptiske krigar]] [[Kategori:Estiske krigar]] [[Kategori:Guatemalanske krigar]] [[Kategori:Haitiske krigar]] [[Kategori:Honduranske krigar]] [[Kategori:Etiopiske krigar]] [[Kategori:Finske krigar]] [[Kategori:Franske krigar]] [[Kategori:Tyske krigar]] [[Kategori:Greske krigar]] [[Kategori:Ungarske krigar]] [[Kategori:Indonesiske krigar]] [[Kategori:Iranske krigar]] [[Kategori:Irakiske krigar]] [[Kategori:Japanske krigar]] [[Kategori:Italienske krigar]] [[Kategori:Laotiske krigar]] [[Kategori:Latviske krigar]] [[Kategori:Libanesiske krigar]] [[Kategori:Litauiske krigar]] [[Kategori:Luxembourgske krigar]] [[Kategori:Liberiske krigar]] [[Kategori:Meksikanske krigar]] [[Kategori:Islandske krigar]] [[Kategori:Mongolske krigar]] [[Kategori:Montenegrinske krigar]] [[Kategori:Nepalske krigar]] [[Kategori:Nicaraguanske krigar]] [[Kategori:Norske krigar]] [[Kategori:Panamanske krigar]] [[Kategori:Paraguayanske krigar]] [[Kategori:Polske krigar]] [[Kategori:Rumenske krigar]] [[Kategori:Peruanske krigar]] [[Kategori:Rhodesiske krigar]] [[Kategori:Slovakiske krigar]] [[Kategori:Slovenske krigar]] [[Kategori:Saudiarabiske krigar]] [[Kategori:Serbiske krigar]] [[Kategori:Sørafrikanske krigar]] [[Kategori:Srilankiske krigar]] [[Kategori:Krigar med Republikken Kina]] [[Kategori:Dominikiske krigar]] [[Kategori:Syriske krigar]] [[Kategori:Thailandske krigar]] [[Kategori:Nederlandske krigar]] [[Kategori:Filippinske krigar]] [[Kategori:Uruguayanske krigar]] [[Kategori:Jugoslaviske krigar]] [[Kategori:Venezuelanske krigar]] [[Kategori:Sovjetiske krigar]] [[Kategori:Britiske krigar]] [[Kategori:USA-amerikanske krigar]] [[Kategori:Vietnamesiske krigar]] 5xbe87xwyi7zouw4ncrj0aml10nmdxo 0 2764 3395796 3056885 2022-07-28T08:32:39Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki [[Fil:Norwegian missile patrol craft KNM Skjold (P 690) (2 Nov 2001).jpg|mini|[[KNM Skjold]] på tokt]] '''Skjold-klassen''' er den siste generasjonen av norske [[MTB]]-ar (missiltorpetobåtar). Desse fartøya er under konstruksjon ved [[Umoe Mandal]]. Fartøya er luftputekatamaranar, og vil ha ein låg radarprofil. Prototypen til denne klassen er [[KNM «Skjold»]] som vart sjøsett i [[1999]]. KNM «Skjold» er under utprøving og utvikling. Den vart òg testa ut av den amerikanske marinen i eitt år. KNM Skjold og Skjold-klassen er rekna for å vere verdas raskaste krigsskip. '''Fakta:''' Vassfortrenging (deplasement): 273 tonn Lengd: 47,5 meter Breidd: 13,5 meter Maksfart: 60 knop Besetning: 16 Våpen: 8 NSM-missil, OTO Melara 76mm SR-kanon, Mistral luftvermissil, 12,7mm mitraljøse. Sensorar: Thales MRR-3D-NG varslingsradar, SAABTech Ceros 200 opplysarradar, EDO CS-3701 ESM (radar søkemottakar), Sagem Vigy 20 EO-sensor. Kommando- og kontrollsystem: DCN/KDA Senit 2000, NORCCIS II Datalinkar: Link 11 og link 16. Tidspunkt for kommandoheis: P961 [[KNM Storm]]: april [[2008]] P962 [[KNM Skudd]]: august [[2008]] P963 [[KNM Steil]]: desember [[2008]] P964 [[KNM Glimt]]: april [[2009]] P965 [[KNM Gnist]]: juni [[2009]] P960 [[KNM Skjold]]: september [[2009]] KNM Skjold vil etter ei skipsteknisk ombygging bli overlevert Marinen våren 2006 og vil segle i to år før ho går tilbake til Umoe Mandal for integrasjon av våpensystemet. KNM Skjold vil i dei to åra ho seglast av Marinen bli nytta til ytterlegare utprøving og testing, samt opplæring av personell for manning av seriefartøya. == Kjelder == * [http://www.mil.no/sjo Forsvarsnett] == Bakgrunnsstoff == * [http://www.mil.no/sjo/nye_mtber/start/ Heimesida til Skjold-klassen] * [http://www.knmskjold.org Uoffisiell heimeside] {{opprydding|faktaboksen}} [[Kategori:Norske patruljefartøy]] [[Kategori:Norske motortorpedobåtar]] [[Kategori:Patruljefartøysklassar]] kq6r5t1o51p8m0k3fxbf5yzwgh5nzqq 0 5654 3395697 3395673 2022-07-27T17:06:18Z Ranveig 39 la til [[Kategori:Hulda Garborg]] med [[WP:HotCat|HotCat]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks forfattar}} '''Karen Hulda Garborg''' f. '''Bergersen''' ({{levde|22. februar|1862|5. november|1934|Garborg, Hulda}}) var ein norsk forfattar og kulturarbeidar, gift med [[Arne Garborg]]. == Liv == Hulda Bergersen var frå [[Stange]] på [[Hedmarka]]. Faren dreiv storgarden [[Såstad]], men hadde store [[alkohol]]problem, og mora flytta etter kvart ut med Hulda og dei to søstrene hennar. Dei busette seg på [[Hamar]]. [[Fil:Portrett av Arne og Hulda Garborg, ca.1890 (cropped).jpg|mini|venstre|Portrett av Arne og Hulda Garborg, ca.1890{{foto|August Haraldsson/Nasjonalbiblioteket}}]] [[Fil:Portrett av Hulda Garborg (1862-1934) (5180708229).jpg|mini|Portrett av Hulda Garborg i [[bunad]], som var eit av emna ho arbeidde med. {{foto| Borgens Atelier/Nasjonalbiblioteket}}]] Som ung jente flytta Hulda til [[Kristiania]], der ho blei oppteken av [[arbeidarrørsla]] og norsk nasjonsreising, mellom anna [[målsaka]]. Ho var òg interessert i [[skodespel]], og ville bli skodespelar. Men familien mangla pengar, og ho fekk seg butikkjobb i staden. Butikken ho arbeidde i, var eigd av brørne [[Dobloug]], som var radikale for den tida – nasjonalistiske [[venstre]]tilhengjarar. Dei var dei første som selde reine [[det norske flagget|norske flagg]], utan unionsmerke. Hulda gifta seg [[borgarleg]] med [[Arne Garborg]] i 1887, og brende samstundes det ho hadde skrive av dikt og småstykke. Seinare tok ho likevel pennen fram att, og gav ut si første bok i 1892, romanen ''Et frit Forhold''. Etter dette skreiv ho mange bøker, sakprosa, romanar og skodespel, og ho veksla mellom å skriva på bokmål og nynorsk. Eit av skodespela hennar, ''[[Rasjonelt fjøsstell]]'', er blitt så ofte sett opp av [[bygdeungdomslag]] over heile landet at det er eit av dei mest spelte stykka i norsk teaterhistorie. Etter at dei hadde gifta seg, hadde Hulda og Arne busett seg i [[Kolbotn]] i [[Østerdalen]]. I 1897 flytta dei til [[Labråten]], som blei hovudheimen deira i fleire tiår. Hulda budde her resten av livet, også då Arne drog tilbake til [[Jæren]]. Labråten vart ein sentral møtestad for den såkalla «[[Askerkretsen]]», eit intellektuelt og kulturpolitisk miljø. Arne og Hulda Garborg fekk ein son, [[Arne Olaus Fjørtoft Garborg]]. Han var oppkalla etter faren og sosialisten [[Olaus Fjørtoft]], men vart oftast tiltalt som «Tuften». == Virke == Hulda Garborg skreiv fleire romanar, dikt, skodespel, artiklar og faktabøker. Ho var særleg opptatt av [[kvinnerørsla|kvinna si stilling]] i samfunnet og av den tradisjonelle norske [[kultur]]en. Ho var mellom anna engasjert i å verna den [[norsk folkedans|norske folkedansen]], og dreiv kurs i dette samstundes som ho utvikla drakter ein kunne dansa i, inspirert av gamle [[folkedrakt]]er. Dette blei opphavet til mange moderne [[bunad]]er, og Garborg har fått mykje av æra for den fortsette bruken av dei norske folkedraktene. [[Huldadrakta]] er ei forenkling av [[hallingdrakta]]. Tradisjonelt norsk matstell var eit anna emne ho interesserte seg for, ''[[Heimestell]]'' er ei av dei mest selde norske kokebøkene nokosinne. I 1910 starta ho ''Det norske spellaget'', som seinare blei til [[Det Norske Teatret]], med Hulda som styreformann. Ei byste av henne står nå på teateret. Hulda Garborg var òg kommunepolitikar for [[Det frisinnede Venstre]] og blei den første kvinna som sat i formannskapet i [[Asker kommune]]. == Arven etter Hulda == Fleire hus står igjen etter diktarparet, der særleg husa i [[Kolbotn]] og Labråten kan knytast til begge. I september 2012 opna kulturministeren [[Nasjonalt Garborgsenter]] på [[Bryne]], ein formidlingsarena for å fremja interessa for deira tankar og visjonar. Målet skal vera å inspirera til samfunnsengasjement, å lesa og skapa, samt vera ein sosial møteplass. Både Johs. A. Dahle, [[Tor Obrestad]] og [[Arnhild Skre]] har skrive biografiar om Hulda Garborg. Sistnemnde fekk [[Brageprisen]] for boka i 2011. [[Lesesenteret]] ved [[Universitetet i Stavanger]] held til i Hulda Garborgs hus, og ho har fått veg oppkalla etter seg både i Asker og på Bryne. Norsk amatørteaterfestival deler ut [[Huldaprisen]]. == Verkliste == === Skjønnlitteratur === * ''Et frit Forhold'', roman, 1892 * ''Mødre'', skodespel, 1895 * ''[[Rasjonelt fjøsstell]]'', skodespel, 1896 * ''Kvinden skabt af manden'', 1904 *''Edderkoppen'', skodespel, 1904 * ''Mann av guds naade'', 1908 * ''Fru Evas dagbog'', 1915 * ''Grågubben'', 1925 * ''Hildring'', 1931 === Sakprosa === * ''[[Heimestell]]'', 1898 * ''Fra Kolbotnen og andetsteds'', 1903 * ''Norsk klædebunad'', 1903, utvida utgåve 1917 == Prisar og utmerkingar == * 1932: Riddarkrossen av 1. klasse av [[St. Olavs-ordenen]] ==Litteratur== *Fidjestøl, Alfred. 2014. ''Frå Asker til Eden'' : ''historia om askerkretsen 1897-1924''. Oslo: Samlaget. ISBN 978-82-521-8459-4 == Bakgrunnsstoff == * ''Hulda Garborg. Nasjonal strateg'' av Arnhild Skre (2011) * [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112601074 ''Hulda'' av Tor Obrestad (1992)], 2. utg. kom i 2001 med namnet ''Hulda. Ein biografi'' * [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007031301026 ''Hulda Garborg'' av Johannes Andreasson Dale (1961)] * [https://www.oversetterleksikon.no/2019/11/22/hulda-garborg/ «Hulda Garborg, 1862–1934» av Arnhild Skre i ''Norsk Oversetterleksikon''] * [https://www.allkunne.no/framside/biografiar/g/hulda-garborg//90/665/?fbclid=IwAR3VKXCIJX1U9E4r5n3mvV78RWObeczwT-uxRK5Q4Ni5IpDL2w7h_RFz1SM «Hulda Garborg» av Sigrid Bø Grønstøl på ''Allkunne''] * [https://nbl.snl.no/Hulda_Garborg «Hulda Garborg» av Arne Dag Østigaard i ''Norsk biografisk leksikon'' 2. utg. (2001)] * [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050700034?page=59 «Garborg, Karen Hulda» av Johannes Andreasson Dale i ''Norsk allkunnebok'' (1953)] * [https://www.nb.no/items/4932acec4430ee40637bb6e9c58e3293?page=401 «Garborg, Karen Hulda» av Olav Midttun i ''Norsk biografisk leksikon'' 1. utg. (1929)] * [https://web.archive.org/web/20050524232647/http://www.aasentunet.no/?previewpage=go%2Ecfm%3Fid%3D4467%26type%3Dtext%26lang%3Dnn%26path%3D0i469i1414i4449 Livsskildring av Anton Aure frå 1916], [https://www.nb.no/items/b5dd135d7e644b99ccac3e7829ba6d08?page=21 Nasjonalbiblioteket] * [https://web.archive.org/web/20070928063611/http://nyhuus.deich.folkebibl.no/deichman/LITT/FREMFRA/Hulda.htm Samandrag av nokre av Hulda Garborg sine bøker] * [http://old.dagogtid.no/arkiv/2001/14/hulda/hbiografi.html ''Eit nasjonalt idol''], biografi i [[Dag og Tid]] * [http://old.dagogtid.no/arkiv/2001/14/hulda/hint.html Hulda Garborg som nasjonal og internasjonal] i [[Dag og Tid]] {{commons2|Category:Hulda Garborg}} * [https://www.nb.no/search?mediatype=b%C3%B8ker&sort=dateasc&name=%22Garborg%2C%20Hulda%22 Digitaliserte bøker] i [[Nasjonalbiblioteket]]. * [https://www.nb.no/search?q=hulda%20garborg&mediatype=brev-og-manuskripter&sort=dateasc Digitalt Tilgjengeleg arkivmateriale knytt til Hulda Garborg i Nasjonalbiblioteket] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske forfattarar]] [[Kategori:Målfolk]] [[Kategori:Folk frå Stange]] [[Kategori:Det Norske Teatret]] [[Kategori:St. Olavs Orden]] [[Kategori:Norske dagbokforfattarar]] [[Kategori:Hulda Garborg| ]] 8tavg23hdc64rlz23bysp3wd3umyjm6 0 5657 3395700 3349841 2022-07-27T17:07:38Z Ranveig 39 la til [[Kategori:Hulda Garborg]] med [[WP:HotCat|HotCat]] wikitext text/x-wiki {{koord|59|54|54.076|N|10|44|19.036|E|type:landmark|vising=tittel}} [[Fil:DetNorskeTeatret.JPG|mini|Det Norske Teatret]] [[Fil:Stortingsgata 16 Oslo.jpg|mini|[[Stortingsgata]] 16 - teatrets hovudscene frå 1945 til 1985]] '''Det Norske Teatret''' er eit [[teater]] i [[Oslo]] som spelar på [[nynorsk]] og norske [[målføre]]. Teatret vart skipa [[22. november]] [[1912]] med [[Hulda Garborg]] som styreformann. Teatret hadde si fyrste framsyning i Kristiansand 2. januar 1913, og la deretter ut på spelferd. Fyrste framsyning i Oslo var [[6. oktober]] [[1913]] med ''[[Jeppe på Berget]]'' av [[Ludvig Holberg]], omsett til nynorsk av [[Arne Garborg]]. Opninga skjedde med [[Haakon VII av Noreg|kong Håkon 7.]] til stades. Framsyningane etterpå var prega av at riksmålsungdomar prøvde å få stogga dei med makt ved å demonstrere i gata utanfor teatret, dei såkalla teaterslaga. Noko av det same hende i [[1948]], då teatret framførte ''[[Peer Gynt]]'' i nynorsk omsetjing, med musikk av [[Harald Sæverud]]. Dei fyrste åra heldt teatret hus i Teatersalen i Rosenkrantz gt 8, hjå [[Bondeungdomslaget i Oslo]]. Deretter flytte det til Stortingsgata 16, fram til det i 1985 fekk eit nytt og moderne teaterbygg i Kristian IVs gate. Nybygget var teikna av [[Arkitektkontoret 4B]], og vart heidra med utmerkinga ''[[Betongtavlen]]'' i 1986.<ref>[http://www.betong.net/ikbViewer/Content/750448/BETONGTAVLENoversikt.pdf Betongtavlen 1961-2008] frå Betong.net</ref> Teatret er særleg kjend for å spele musikkspel. Dei største suksessane gjennom tidene har vore musikkspela ''[[Les Misérables]]'', ''[[Cats]]'', ''[[Piaf]]'', ''[[Jesus Christ Superstar]]'' og ''[[Next to Normal]]''. Teatret har også gjeve ut cd-ar, til dømes ''Så lenge skuta kan gå'', som det vann [[Spellemannprisen]] med i open klasse i 1979. Som det einaste større teatret i Noreg er Det Norske Teatret privat ått, av [[aksjeselskap|lutlaget]] Det Norske Teatret LL. Sidan staten gjev om lag 100 millionar kr i årleg tilskot peikar staten ut tre av fem valde styremedlemer, medan årsmøtet fritt vel to medlemer. Dei tilsette har to medlemer i styret. Bondeungdomslaget i Oslo er største eigar, elles eig [[mållag]] og [[ungdomslag]] over heile landet og mange privatpersonar luter i teatret. Teatersjef er [[Erik Ulfsby]]. == Teatersjefar == * 1912&ndash;1915 [[Rasmus Rasmussen]] * 1915&ndash;1916 [[Amund Rydland]] * 1916&ndash;1917 [[Anton Heiberg/Amund Rydland]] * 1917&ndash;1918 [[Amund Rydland]] * 1918&ndash;1920 [[Sigurd Eldegard]]/[[Amund Rydland]] * 1920&ndash;1922 [[Amund Rydland]] * 1922&ndash;1933 [[Ingjald Haaland]] * 1933&ndash;1934 [[Hans Jacob Nilsen]] * 1934&ndash;1936 [[Oscar Braaten]] * 1936&ndash;1942 [[Knut Hergel]] * 1942&ndash;1945 [[Cally Monrad]] * 1945&ndash;1946 Knut Hergel * 1946&ndash;1950 Hans Jacob Nilsen * 1950&ndash;1951 [[Edvard Drabløs]] * 1951&ndash;1953 [[Ole Gregor Liljedahl Barman]] * 1953&ndash;1961 [[Nils Sletbak]] * 1961&ndash;1975 [[Tormod Skagestad]] * 1975&ndash;1976 [[Svein Erik Brodal]] * 1976&ndash;1979 [[Tormod Skagestad]] * 1979&ndash;1990 [[Svein Erik Brodal]] * 1990&ndash;1997 [[Otto Homlung]] * 1997&ndash;2010 [[Vidar Sandem]] * 2011&ndash; [[Erik Ulfsby]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} * [[Alfred Fidjestøl]] ''Trass alt. Det norske teatret 1913-2013 Dramatiske scener frå 100 års teatereventyr'', Samlaget 2013 ISBN 9788252178753 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Det Norske Teatret| ]] [[Kategori:Målrørsla]] [[Kategori:Nynorsk]] [[Kategori:Teater i Oslo]] [[Kategori:Vinnarar av Spellemannprisen]] [[Kategori:Skipingar i 1912]] [[Kategori:Betongtavlen]] [[Kategori:Hulda Garborg]] gsf7s19vjfx4poxz7s6dyip9hz8sy2o 0 9804 3395795 3390164 2022-07-28T08:27:02Z Ranveig 39 /* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Fakta om Tyrkia}} '''Tyrkia''' ([[tyrkisk]] ''Türkiye''), offisielt '''Republikken Tyrkia''', er ein stat i det søraustlege [[Europa]] og vest i [[Asia]]. Han grensar til [[Bulgaria]] og [[Hellas]] i vest, [[Georgia]], [[Armenia]] og [[Aserbajdsjan]] ([[eksklave]]n [[Nakhtsjivan]]) i nordaust, [[Iran]] i aust, og [[Irak]] og [[Syria]] i søraust. [[Middelhavet]] og [[Kypros]] ligg i sør, [[Egearhavet]] i vest og [[Svartehavet]] i nord. [[Marmarahavet]], [[Dardanellane]] og [[Bosporos]] skil den europeiske og asiatiske delen av Tyrkia frå kvarandre. Det offisielle språket er [[tyrkisk]], og landet har i lang tid undertrykt minoritetsspråket [[kurdisk]]. Innbyggjarane i landet er stort sett [[muslimar]], og det finst sterke spenningar mellom det sekulære styret og [[islamist]]ar. Landet ligg i eit møtepunkt mellom fleire kulturar, og har historisk blitt påverka både frå Europa (til dømes gjennom [[Hellas i antikken]]) og Asia (gjennom [[Persia]]). Landet var òg ein del av [[Silkevegen]]. [[Oghuz-tyrkarar]] starta å flytte til området ein i dag kallar Tyrkia på 1000-talet. Denne prosessen auka då [[seldsjukkane]] vann over [[Austromarriket]] i [[slaget ved Manzikert]].<ref>{{cite web|url=http://countrystudies.us/turkey/5.htm |title=Turkey – Turkish Origins |publisher=Countrystudies.us |accessdate=2011-05-16}}</ref> Fleire mindre [[anatoliske beylikar|beylikar]] og [[sultanatet Rûm|seldsjukk-sultanatet Rûm]] styrte Anatolia fram til den [[Det mongolske imperiet|mongolske]] invasjonen. Frå 1200-talet samla den osmanske beyliken Anatolia og skapte eit rike som dekte det meste av Søraust-Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. [[Det osmanske riket]] kollapsa etter nederlaget deira i [[første verdskrigen|fyrste verdskrigen]], og delar av det vart okkupert av [[dei allierte i første verdskrigen|dei allierte]]. Ein kader av unge offiserar, leia av [[Mustafa Kemal Atatürk]] og kollegaene hans, organiserte ein suksessrik motstand mot dei allierte, og i 1923 grunnla dei den moderne Republikken Tyrkia med Atatürk som den fyrste presidenten. Hæren har mykje makt i Tyrkia, og militære offiserar har ved to høve (i [[1960]] og [[1980]]) starta kupp mot styresmaktene. Dette har samanheng med den sterke posisjonen som [[Kemal Atatürk|Atatürk]] enno har i tyrkisk kultur. Tyrkia har i aukande grad vorte integrert i Vesten gjennom medlemskap i organisasjonar som [[Europarådet]], [[NATO]], [[OECD]], [[OSCE]] og [[G-20-landa]]. Tyrkia byrja tingingar om fullt [[EU]]-medlemskap i 2005. Tyrkia har òg hatt nære kulturelle, politiske, økonomiske og industrielle band til Midtausten og dei tyrkiske statane i Sentral-Asia, samt afrikanske land, gjennom medlemskap i organisasjonar som [[Det tyrkiske rådet]], [[TÜRKSOY]], [[Organisasjonen for islamsk samarbeid]] og [[Economic Cooperation Organisation]]. Plasseringa til Tyrkia mellom Europa og Asia har gjeve landet ei viktig strategisk plassering.<ref name="Atatürk">{{Cite book|title=Atatürk|first=Andrew|last=Mango|publisher=Overlook|year=2000|isbn=1-58567-011-1}}</ref><ref name="Ottoman_Turkey">{{Cite book|title=History of the Ottoman Empire and Modern Turkey; Vol.1, Empire of the Gazis. the rise and decline of the Ottoman Empire, 1280–1808|first=Stanford Jay|last=Shaw|author2=Shaw, Ezel Kural|publisher=Cambridge University Press|year=1977|isbn=0-521-29163-1}}</ref><ref name="Stratfor">{{cite web|url=http://www.stratfor.com/weekly/20090317_turkey_and_russia_rise|title=Turkey and Russia on the Rise|publisher=Stratfor|date=2009-03-17 |accessdate=17. august 2012}}</ref> På grunn av den strategiske plasseringa, den sterke økonomien og militærstyrken, er Tyrkia ei stor makt i regionen.<ref name="Stratfor"/><ref name="Heptagon">{{cite web|url=http://www.heptagonpost.com/Dessi/can_turkey_be_a_source_of_stability_in_the_middle_east |title=Can Turkey Be a Source of Stability in the Middle East? |publisher=heptagonpost.com |date=2010-12-18 |accessdate=17. august 2012}}</ref> == Geografi == {{detaljar|Tyrkisk geografi}} [[Fil:Turkey topo.jpg|mini|Topografisk kart over Tyrkia]] Tyrkia er eit [[transkontinental land|transkontinentalt]]<ref name="Immerfall2009">{{cite book|last=Immerfall|first=Stefan|title=Handbook of European Societies: Social Transformations in the 21st Century|url=http://books.google.com/books?id=880rr6t5POQC&pg=PA417|accessdate=17. august 2012|date=2009-08-01|publisher=Springer|isbn=978-0-387-88198-0|pages=417–}}</ref> eurasiatisk land. Det asiatiske Tyrkia (som hovudsakleg består av Anatolia) utgjer 97 % av landet og er skild frå det europeiske Tyrkia med [[Bosporos]], [[Marmarahavet]] og [[Dardanellane]] (som i lag dannar vassvegen mellom Middelhavet og [[Svartehavet]]). [[Aust-Thrakia|Europeisk Tyrkia]] (aust [[Thrakí]] eller [[Rumelia]] på [[Balkan]]halvøya) utgjer 3% av landet.<ref>{{cite web|url=http://www.turkishodyssey.com/turkey/turkey.htm |title=Turkey |publisher=Turkish Odyssey |date=2000-02-02 |accessdate=17. august 2012}}</ref> [[Fil:Cappadocia Chimneys - DWiW.jpg|thumb|left|300px|Skorsteinane i [[Kappadokia]]]] Tyrkia måler 1600&nbsp;km frå vest til aust og 800&nbsp;km frå nord til sør og har ei grov rektangulær form.<ref name="USLC_TRGeo">{{cite web|url=http://countrystudies.us/turkey/18.htm|title=Geography of Turkey|author=US Library of Congress|authorlink=US Library of Congress|publisher=US Library of Congress|accessdate=17. august 2012}}</ref> Det ligg mellom 35° og 43 °N og 25° og 45 °E. Med innsjøar har Tyrkia eit areal på 783&nbsp;562<ref>{{cite web|url=http://unstats.un.org/unsd/demographic/products/dyb/DYB2004/Table03.pdf |title=UN Demographic Yearbook, accessed April 16, 2007 |format=PDF |accessdate=17. august 2012}}</ref> kvadratkilometer med 755&nbsp;688 kvadratkilometer i Sørvest-Asia og 23&nbsp;764 kvadratkilometer i Europa.<ref name="USLC_TRGeo" /> Tyrkia er det 37. største landet i verda etter areal. [[Fil:Istambul and Bosporus big.jpg|mini|[[Istanbul]] og [[Bosporos]]]] [[Anatolia]], består av eit høgtliggande sentralt platå med smale kystsletter mellom [[Köroğlufjella|Köroğlu]] og [[Dei pontiske fjella]] i nord og [[Taurusfjella]] i sør. Aust-Tyrkia er meir dominert av fjell og kjeldene til elvane [[Eufrat]], [[Tigris]] og [[Aras]] ligg her, og det same gjer [[Ararat]], det høgaste punktet i Tyrkia med 5137 meter over havet,<ref name="TRGeo_TRMinistryTourism">{{cite web|url=http://www.turizm.net/turkey/info/geography.html|title=Geography of Turkey|author=Turkish Ministry of Tourism|publisher=Turkish Ministry of Tourism|accessdate=17. august 2012|year=2005}}</ref><ref>{{cite web|url=http://earthobservatory.nasa.gov/Newsroom/NewImages/images.php3?img_id=4996|title=Mount Ararat (Ağrı Dağı), Turkey|author=NASA – Earth Observatory|authorlink=NASA|publisher=NASA|accessdate=17. august 2012|year=2001}}</ref> og [[Vansjøen]], den største innsjøen i landet. Tyrkia er delt inn i sju regionar: [[Marmararegionen]], [[Egearregionen]], [[Svartehavsregionen]], [[Sentral-Anatolia]], [[Aust-Anatolia]], [[Søraust-Anatolia]] og [[Middelhavsregionen i Tyrkia|Middelhavsregionen]]. Den kuperte terrenget nord i Anatolia går langs Svartehavet i elt langt, smalt belte. Denne regionen utgjer omtrent ein sjettedel av det totale landområdet til Tyrkia. [[Fil:MountArarat.jpg|thumb|250px|Ararat frå Iğdır i Tyrkia.]] Det varierte landskapet til Tyrkia kjem av komplekse rørsler i jorda som har forma regionen over tusenvis av år. Ein merkar framleis desse kreftene i form av mange jordskjelv og stundom [[vulkan]]utbrot. Bosporos og Dardenallane har oppstått som fylgje av [[forkasting]]ar som går gjennom Tyrkia. === Klima === Kystområda i Tyrkia mot Egearhavet og Middelhavet har eit temperert [[middelhavsklima]] med varme, turre sumrar og kjølige, våte vintrar. Kystområda mot Svartehavet har eit temperert [[maritimt klima]] med varme, våte sumrar og kjølige til kalde, våte vintrar. Den tyrkiske svartehavskysten får dei største nedbørmengdene i landet og er den einaste regionen i Tyrkia som får nedbør fordelt over heile året. I austlege kystområde fell det 2500&nbsp;mm i året, som er det høgaste i landet. Kystområda av Tyrkia mot Marmarahavet (inkludert Istanbul), som knyter saman Egearhavet og Svartehavet, har eit overgangsklima mellom eit temperert middelhavsklima og eit temperert maritimt klima med varme til heite og moderat turre sumrar og kjølige til kalde, våte vintrar. Ein kan få snø i kystområda av Marmarahavet og Svartehavet nesten kvar vinter, men han ligg sjeldan meir enn nokre få dagar. Snø er derimot sjeldan i kystområda ved Egearhavet og særs sjeldan i kystområda ved Middelhavet. Tilhøva er mykje hardare i det turre indre. Fjella nær kysten hindrar Middelhavslufta frå å påverke det store innlandsområdet, slik at det sentrale Anatolia i Tyrkia har eit [[kontinentalklima]] med store variasjonar mellom årstidene. Vintrane på platået er harde. Temperaturar på −30 til −40&nbsp;°C skjer stundom aust i Anatolia, og snøen kan liggje på bakken minst 120 dagar i året. I vest er vintertemperaturane i snitt under 1&nbsp;°C. Sumrane er heite og turre, med temperaturar vanlegvis over 30&nbsp;°C på dagtid. Den normale årsnedbøren er kring 400 millimeter, men dette varierer med høgda. Dei turraste områda er Konyasletta og Malatyasletta, der det kjem mindre enn 300 millimeter i året. Mai er generelt den våtaste månaden, medan juli og august er dei turraste.<ref>{{cite web|url=http://classic-web.archive.org/web/20080419130806/http://www.meteor.gov.tr/2006/english/eng-climateofturkey.aspx|archiveurl=http://web.archive.org/web/20070110140758/http://www.meteor.gov.tr/2006/english/eng-climateofturkey.aspx|archivedate=2007-01-10|title=Climate of Turkey|author=Turkish State Meteorological Service|authorlink=Turkish State Meteorological Service|publisher=Turkish State Meteorological Service|accessdate=17. august 2012|year=2006}}</ref> == Historie == Gjennom det fyrste tusenåret før vår tidsrekning var området møteplass mellom den [[Hellas|greske]] kulturen langs kysten og persarane, som gjorde stadige innfall i [[Litleasia]] frå aust, og i lange periodar herska over innlandet. Etter [[Alexander den store]] vart store delar av Litleasia ''hellenisert'', heilt fram til romerske keisarar underla seg området i laupet av dei to fyrste hundreåra f.v.t. Ved den kristne keisaren Konstantin den store si flytting av den romerske hovudstaden til Konstantinopel i 330 e.v.t. vart området sentrum både for det austromerske (bysantinske) riket og for heile den [[kristendom|kristne]] verda. I det 11. hundreåret melde det sentralasiatiske ryttarfolket tyrkarane seg, og i dei fylgjande hundreåra vart området ei slagmark mellom det kristne Bysants og dei muslimske arabarane og tyrkarane. Omkring år 1300 vart det muslimske osmanske riket grunnlagd, eit rike som skulle herske over territoriet i sju hundreår, og som i glansdagane sine på 1500-talet strekte seg frå Donau til Arabiabukta og Nord-Afrika. [[Det osmanske riket]] høyrde til taparane etter den [[første verdskrigen|fyrste verdskrigen]], og stod i fare for å bli stykkja opp av sigerherrane, då [[Mustafa Kemal Atatürk]] reiste ei nasjonal rørsle og fekk oppretta den moderne republikken Tyrkia i [[1923]]. Under krigen skjedde det eit omfattande [[massedrapet på armenarane i Tyrkia|massedrap]] på den armenske delen av folkesetnaden i området. Trass i periodar med tilbakeslag i form av militærstyre og [[diktatur]] på 1970- og [[1980-talet]], har Tyrkia hatt ei [[økonomi]]sk og [[demokrati]]sk utvikling som gjer at landet kan vere aktuelt som medlemsland i [[EU]]. Men det er framleis problem, til dømes med korleis den [[Kurdistan|kurdiske]] minoriteten i landet blir behandla. == Økonomi == Næringslivet i Tyrkia er ei innvikla blanding av moderne handel og industri og ein tradisjonell [[jordbruk]]ssektor, som i 2001 framleis sysselsette 40 % av arbeidstakarane. Landet har ein sterk privat sektor i vekst, men staten speler òg ei viktig rolle i grunnleggjande industriar, [[kommunikasjon]]ar og [[bank]]vesen. Utrekningar har estimert at halvparten av folket lever under det internasjonale [[fattigdom]]snivået, særleg i dei krigsherja kurdiske områda i søraust. == Utanrikspolitikk == Sidan slutten av 1800-talet har Tyrkia særleg orientert seg mot vest. På eit toppmøte i EU i desember [[2004]] vart det opna for tingingar med sikte på medlemskap for Tyrkia. EU krev mellom anna at Tyrkia utviklar demokratiet og at ein finn fram til ei løysing på problemet med [[Kypros]], der det i dag finst éin internasjonalt anerkjend stat (den «greske» delen av øya), som Tyrkia nektar å anerkjenna som sjølvstendig stat, og éin tyrkisk del, kalla [[Nord-Kypros]], som ingen andre nasjonar enn Tyrkia anerkjenner som ein eigen stat. -............-...................-.......... == Tyrkia i dag == Etter at AKP (Adalet ve Kalkinma Partisi-Rettferd og Velferdspartiet) kom til regjeringsmakta i 2003 har landet hatt ein økonomisk vekst utanom det vanlege. Inflasjonen har gått attende, og AKP, kjend for å ha muslimske røter, har ført landet nærare EU. EU-tingingane starta formelt i 2005, men det er enno ikkje kjent om Tyrkia kjem til å bli medlem. Mange i EU er skeptiske til Tyrkia, mellom anna fordi landet har ein bakgrunn som inneheld systematiske brot på menneskerettane (sjå [[#Utanrikspolitikk|Utanrikspolitikk]]<!-- over og [[#Pogromar_i_Tyrkia|Pogromar i Tyrkia]] under-->). == Kjelder == {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Turkey|Turkey]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. august 2012.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commons2|Türkiye}} {{Vest-Asia}} {{Middelhavsland}} {{Organisasjonen for islamsk samarbeid}} {{NATO}} {{OECD}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tyrkia| ]] [[Kategori:NATO-land]] [[Kategori:Land i Asia]] [[Kategori:Land i Europa]] [[Kategori:Land i Midtausten]] pax9zlim37ir4u0qdb2pv5zh8pnmbgm 0 11303 3395779 3291428 2022-07-28T08:16:38Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Fakta om Syria}} '''Den arabiske republikken Syria''' eller berre '''Syria''' ([[arabisk]] سوريا eller [[arabisk]] سورية, ''Sūriyā'' eller ''Sūrīyah'') er ein [[stat]] i [[Midtausten]]. Landet grensar til [[Libanon]] og [[Middelhavet]] i vest, [[Tyrkia]] i nord, [[Irak]] i aust, [[Jordan]] i sør og [[Israel]] i sørvest. Grensene med Israel ([[Golanhøgdene]]) og Tyrkia ([[Iskenderun]]) er omstridde. Hovudstad er [[Damaskus]] og er av dei eldste permanent busette byane i verda.<ref>{{cite web|url=http://ancientneareast.tripod.com/Ramad.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20061111111827/http://ancientneareast.tripod.com/Ramad.html |archivedate=2006-11-11 |title=Neolithic Tell Ramad in the Damaskus Basin of Syria |publisher=Web.archive.org |date= |accessdate=19. mars 2014}}</ref> Landet består av frodige sletter, høge fjell og ørkenar, og er heimstad for [[demografi i Syria|mangfaldige etniske og religiøse grupper]], som [[alawittar]], [[sunni]]- og [[arabiske kristne#Syria|kristne]] [[arabarar]], [[armenarar]], [[assyrarar]], [[drusar]], [[kurdarar]] og [[tyrkarar]]. Sunni-arabarar utgjer den største folkegruppa i Syria. Syria var tidlegare synonymt med [[Levanten]] (på arabisk kalla ''al-Sham'') medan den moderne staten dekkjer fleire gamle kongedøme og rike, som [[Ebla]]-sivilisasjonen på 2000-talet fvt. I den [[islam]]ske tida vart [[Damaskus]] setet for [[Umayyade-kalifatet]] og ein provinshovudstad i [[Mamelukk-sultanatet]] i [[Egypt]]. Den moderne syriske staten vart grunnlagd etter [[fyrste verdskrigen]] som [[Mandatområdet i Libanon|det franske mandatområdet]], og var den største arabiske staten som kom fram frå det tidlegare [[Det osmanske riket|osmansk]]-styrte arabiske Levanten. Landet fekk sjølvstende i april 1946, som ein [[parlamentarisk republikk]]. Perioden etter sjølvstendet var uroleg, og mange [[militærkupp]] og kuppforsøk herja landet i perioden 1949–1971. Mellom 1958 og 1961 gjekk Syria inn i ein kortvarig [[Den sameinte arabiske republikken|union med Egypt]], som enda med eit militærkupp. Frå 1963 til 2011 var det unntakstilstand i landet, innbyggjarane var utan alt av rettsleg vern, og styreforma vert rekna som ikkje-demokratisk.<ref>{{cite web|url=http://www.freedomhouse.org/report/freedom-world/2013/syria |title=Freedom on the world report |publisher=Freedomhouse.org |date= |accessdate=19. mars 2014}}</ref> [[Bashar al-Assad]] har vore president sidan 2000 og tok over etter far sin, [[Hafez al-Assad]], som var president frå 1970 til 2000.<ref name="The Sturdy House That Assad Built">{{cite web |url=http://www.foreignaffairs.com/articles/67561/michael-broening/the-sturdy-house-that-assad-built |title=The Sturdy House That Assad Built |date= 7. mars 2011 |author=Michael Bröning |publisher=The Foreign Affairs }}</ref> Syria er berre medlem av ein internasjonal organisasjon utanom [[Dei sameinte nasjonane]], [[Organisasjonen av alliansefrie nasjonar]], og er for tida suspendert frå [[Den arabiske ligaen]]<ref name="NYT Den arabiske ligaen">{{cite news |url=http://www.nytimes.com/2011/11/13/world/middleeast/arab-league-votes-to-suspend-syria-over-its-crackdown-on-protesters.html |title=Arabic League Votes to Suspend Syria |date=19. mars 2014 |work=The New York Times |accessdate=19. mars 2014 |first=Neil |last=MacFarquhar }}</ref> og [[Organisasjonen for islamsk samarbeid]],<ref name="CNN OIC">{{cite news |url=http://edition.cnn.com/2012/08/13/world/meast/syria-unrest/index.html?hpt=hp_t1 |title=Regional group votes to suspend Syria; rebels claim downing of jet |date=19. mars 2014 |work=CNN |accessdate=19. mars 2014 |first= |last=}}</ref> og sjølvsuspendert frå [[Unionen for Middelhavet]].<ref>{{cite web |url=http://news.xinhuanet.com/english2010/world/2011-12/01/c_131282989.htm |title=Syria suspends its membership in Mediterranean union |date= 1 December 2012 |publisher=Xinhua }}</ref> Sidan mars 2011 har Syria vore innvikla i ein [[den syriske borgarkrigen|borgarkrig]] etter ei rekkje opprør (rekna som ein del av [[den arabiske våren]], masserørsla av revolusjonar og protestar i den arabiske verda) mot Assad og [[Ba'ath-partiet i Syria|ny-Ba'athist]]-styret. Ei alternativ regjering vart danna av opposisjonen [[Nasjonalkoalisjonen av syriske revolusjons- og opposisjonskrefter]], i mars 2012. Representantar av denne regjeringa vart invitert til å ta Syria sitt sete i [[Den arabiske ligaen]].<ref name=guardian.co.uk>{{cite news|last=Black|first=Ian|title=Syrian opposition takes Arabic League seat|url=http://www.guardian.co.uk/world/2013/mar/26/syrian-opposition-appeals-nato-support|newspaper=The Guardian|date=26 March 2013}}</ref> == Etymologi == Namnet «Syria» kjem frå det [[gammalgresk]]e namnet for syrarar, ''Sýrioi'' ([[gresk skrift]] Σύριοι) eller ''Sýroi'' (Σύροι), som grekarane nytta om [[assyrarar]].<ref>[[Herodotos]], [[Historiar av Herodotos|Historiar]], VII.63, [[s:History of Herodotos/Book 7]].</ref><ref>{{cite web |first=John |last=Joseph |title=Assyria and Syria: Synonyms?|url=http://www.jaas.org/edocs/v11n2/JohnJoseph.pdf |format=PDF |year=2008}}</ref> Fleire moderne forskarar hevdar at det greske ordet som er knytt til det kognate greske Ἀσσυρία, ''[[Assyria]]'', opphavleg kom frå det [[akkadisk]]e ''Aššur''.<ref>Først foreslått av [[Theodor Nöldeke]] i 1881; jfr. {{cite web |last=Harper |first=Douglas |url=http://www.etymonline.com/index.php?term=Syria |title=Syria |work=Online Etymology Dictionary |date=November 2001 |accessdate=19. mars 2014}}</ref> Andre meinte at det kom frå ''Siryon'', namnet som folk frå [[Sidon]] gav [[Hermon]].<ref>{{cite book |url = http://books.google.com/?id=J3PsAb1uV94C&printsec=frontcover |title = Greater Syria: The History of an Ambition |accessdate =19. mars 2014 |author = Pipes, Daniel |authorlink =Daniel Pipes |year = 1992|publisher = [[Middle East Forum]] |page = 13 |isbn = 0-19-506022-9}}</ref> Då ein oppdaga [[Çineköy-inskripsjonen]] i 2000 verka dette å støtte at omgrepet «Syria» kjem frå ''Assyria'', som oppstod i nordlege delar av dagens [[Irak]]. Området som ordet har omfatta har endra seg med tida. I antikken låg Syria i austenden av Middelhavet, mellom [[Arabia]] i sør og [[Vesleasia]] i nord, og strekte seg innover til delar av Irak, og hadde ei uviss grense i nordaust og [[Plinius den eldre]] skildrar området frå vest til aust som [[Kommagene]], [[Sofene]] og [[Adiabene]].<ref>{{cite book |author=Pliny |authorlink=Plinius den eldre |url=http://penelope.uchicago.edu/Thayer/L/Roman/Texts/Pliny_the_Elder/5*.html |title=Natural History |chapter=Book 5 Section 66 |publisher=University of Chicago|year=77 |isbn=84-249-1901-7}}</ref> På Plinius si tid hadde dette store Syria blitt delt inn i fleire provinsar under [[Romarriket]] (politisk sjølvstendige frå kvarandre): [[Iudaea]], seinare omdøypt [[Palestina]] i 135 evt. (området som svarar til dagens Israel, det palestinske området og Jordan) heilt i sørvest, [[Fønikia]] som svarar til Libanon, med Damascena til det indre av Fønikia, [[Koilesyria]] sør for [[An Nahr al Kabir|Eleutheris-elva]] og Irak.<ref>{{cite web |url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/578856/Syria/29905/Roman-provincial-organization#default |title=Syria :: Roman provincial organization|work=Britannica Online Encyclopedia |publisher=Britannica.com |accessdate=19. mars 2014}}</ref> == Historie == === Den eldre antikken === [[Fil:FemaleFigurineSyria5000BCE.jpg|mini|upright|Kvinneleg figur i Syria, 5000 fvt. [[Det antikke orientmuseet]].]] [[Fil:Antakya Arkeoloji Muzesi 1250344 nevit.jpg|mini|upright|[[Yarim-Lim I]] av [[Yamhad]] var den mektigaste kongen i Levanten.]] Frå kring 10&nbsp;000 fvt. var Syria eit av sentera i kulturen i den [[yngre steinalder]]en, før-keramikktida, der jordbruk og kvegdrift dukka opp for første gong i historia. Den neste perioden i den yngre steinalderen er representert av rektangulære hus i [[Mureybet]]-kulturen. Folk nytta då reiskapar av stein, gips og brent kalk. Funn av reiskapar av [[obsidian]] frå [[Anatolia]] er bevis på tidlege handelssamband. Byane [[Hamoukar]] og [[Emar]] spelte ei viktig rolle i den seinare yngre steinalderen og bronsealderen. [[Arkeolog]]ar har synt at [[sivilisasjon]]en i Syria var ein av dei eldste på jorda, kanskje berre slått av dei i [[Mesopotamia]]. ==== Eblaittar og amorittar ==== {{detaljar|amorittar|Ebla|Yamhad|Mari i Syria}} Den tidlegare registrerte innfødde sivilisasjonen i regionen var [[bystat]]en [[Ebla]]<ref>Pettinato, Giovanni. The Archives of Ebla; Gelb, I. J. "Thoughts about Ibla: A Preliminary Evaluation" in Monographic Journals of the Det nære austen, Syro-Mesopotamian Studies 1/1 (May 1977) s. 3-30.</ref> nær dagens [[Idlib]], nord i Syria. Ebla vart truleg grunnlagd kring 3000 fvt.,<ref>{{cite book|url=http://books.google.nl/books?id=4sjpB5HlT-YC&pg=PA241#v=onepage&q&f=false|title= Old Testament Parallels: Laws and Stories from the Ancient Det nære austen|author= Victor Harold Matthews,Don C. Benjamin| page=241}}</ref> og bygde gradvis velstanden sin på handel med dei [[mesopotamisk]]e statane [[Sumer]], [[Assyria]] og [[Akkad]], i tillegg til [[hurrittar]] og [[hattiar]] i nordvest, i [[Vesleasia]].<ref name="LibraryofCongress">{{cite web |title=Syria: A country Study – Ancient Syria|publisher=Library of Congress |date=Data as of April 1987 |accessdate=19. mars 2014 |url=http://ancienthistory.about.com/library/bl/bl_syriaancient.htm}}</ref> Gåver frå [[farao]]ar som er funne under utgravingar, stadfestar at Ebla hadde kontakt med [[Egypt i antikken|Egypt]]. Ein av dei tidlegare nedskrivne tekstane frå Syria er ein handelsavtale mellom vesir [[Ibrium]] av Ebla og kong [[Tudiya]] av [[Assyria]] kring 2250 fvt.<ref>{{cite book|url=http://books.google.nl/books?id=sQtOAAAAQBAJ&pg=PT160#v=onepage&q&f=false|title= The Untold Story of Native Irakis|author= Amer Hanna-Fatuhi| page=160}}</ref> Forskarar trur at [[eblaittisk|språket i Ebla]] er eit av dei eldste kjende nedskrivne [[semittisk]]e språka etter [[akkadisk]]. Nyare klassifiseringar av eblaittisk har synt at det var eit [[austsemittisk]] språk, nært knytt til [[akkadisk]],<ref>{{cite journal |title = The Aramaic Language and Its Classification |journal=[[Journal of Assyrian Academic Studies]] |volume= 14 |issue= 1 |url=http://www.jaas.org/edocs/v14n1/e8.pdf }}</ref> då heile Syria vart ein del av det mesopotamiske [[Det akkadiske riket|Akkadiske riket]] etter erobringane til [[Sargon av Akkad]] som enda den eblaittiske sivilisasjon kring 2330 fvt. Ebla vart gjenoppretta av [[Kanaanittiske språk|kanaanittisktalande]] [[amorittar]], som dominerte mykje av Syria frå 2000-talet fvt., sjølv om delar av Syria var okkupert av [[Assyria]] og [[Babylonia]] på 1800- og 1700-talet fvt.. Babylonia vart grunnlagde av amorittar frå Syria og Syria vart kalla ''Landet til Amurru'' (amorittar) av naboane sine i Assyria og Babylonia. Byen [[Mari i Syria|Mari]] dukka opp i denne tida og vart ein rival til Ebla før han vart erobra av [[Hammurabi]] av Babylon. [[Ugarit]] vart òg grunnlagd på denne tida, kring 1800 fvt., i nærleiken av dagens [[Latakia]]. [[Ugarittisk]] var eit semittisk språk som var laust knytt til kanaanittiske språk, og utvika [[ugarittisk skrift]], det første alfabetet i historia.<ref>{{cite book|url=http://books.google.nl/books?id=0_KnI588AnkC&pg=PA22#v=onepage&q&f=false|title= The Early Alphabet|author= John F. Healey| page=22}}</ref> Det ugarittiske kongedømet overlevde fram til det vart øydelagd av plyndrande indoeuropeiske [[havfolka|havfolk]] på 1100-talet fvt. [[Yamhad]] (dagens [[Aleppo]]) vart skildra i tavlene frå Mari som den mektigaste staten i det nære austen og skal ha hatt fleire vasallar enn Hammurabi av Babylon.<ref>{{cite book|url=http://books.google.nl/books?id=_oTh51M5XF4C&pg=PA44&dq=#v=onepage&q&f=false|title= Mari and Karana: Two Old Babylonian Cities|author= Stephanie Dalley| page=44}}</ref> Yamhad dominerte nord i Syria i to hundreår,<ref>{{cite book|url=http://books.google.nl/books?id=_oTh51M5XF4C&pg=PA44&dq=Mari+and+Karana:+Two+Old+Babylonian+Cities+yamhad+and+the+west&hl=nl&sa=X&ei=UBfcUoX7Ecqp0QXV14CwDw&ved=0CDcQ6AEwAA#v=onepage&q=Mari%20and%20Karana%3A%20Two%20Old%20Babylonian%20Cities%20yamhad%20and%20the%20west&f=false|title= Mari and Karana: Two Old Babylonian Cities|author= Stephanie Dalley| page=44}}</ref> og tok makta over [[Alalakh]],<ref>{{cite book|url=http://books.google.nl/books?id=HmTOoQmf23AC&pg=PA285&dq=abbael&hl=nl&sa=X&ei=TjncUp-4FsqS1AXU_YGQBw&ved=0CDUQ6AEwAA#v=onepage&q=abbael&f=false|title= Canaan in the Second Millennium B.C.E.|author= Nadav Naʼaman| page=285}}</ref> [[Qatna]]<ref>{{cite book|url=http://books.google.nl/books?id=FF5-7JVj4jYC&pg=PA32#v=onepage&q&f=false|title= The Cambridge Ancient History|author= Iorwerth Eiddon Stephen Edwards|page=32}}</ref> og Eufratdalen ned til grensa med Babylon,<ref>{{cite book|url=http://books.google.nl/books?id=biyDDd0uKGMC&pg=PT254&dq=Holy+Warriors+at+the+Dawn+of+History+defeating+and+ousting+yasmah-addu&hl=nl&sa=X&ei=DPLaUtL3Icas0QX26IDYBg&ved=0CDUQ6AEwAA#v=onepage&q=Holy%20Warriors%20at%20the%20Dawn%20of%20History%20defeating%20and%20ousting%20yasmah-addu&f=false|title= Warfare in the Ancient Det nære austen to 1600 BC|author= William J. Hamblin| page=259}}</ref> og hæren til Yamhad drog så langt bort som [[Der i Sumer|Dēr]] ved grensa til [[Elam]] (dagens Iran),<ref>{{cite book|url=http://books.google.nl/books?id=J8GgNzv1LfsC&pg=PA2&lpg=PA2&dq#v=onepage&q&f=false|title= The Military Establishments at Mari|author= Jack M. Sasson|page=2+3}}</ref> Yamhad vart erobra og øydelagd i lag med Ebla av [[indoeuropeisk]]e [[hettittane|hettittar]] frå [[Vesleasia]] kring 1600 fvt.<ref>Relations between God and Man in the Hurro-Hittite Song of Release, Mary R. Bachvarova, Journal of the American Oriental Society, Jan–Mar SAAD 2005</ref> Frå den tida vart Syria ei slagmark for forskjellige utanlandske rike, [[hettittane|hettittar-riket]], [[Mitanni]]-riket, [[Det nye riket i Egypt]], [[Assyria|Det midtassyriske riket]], og til ein mindre grad [[Babylonia]]. Egyptarane okkuperte i starten mykje i sør, medan hettittane, og Mitanni, okkuperte mykje i nord. Assyria fekk etter kvart overtaket, øydela Mitanni-riket, og annekterte dei enorme områda som hettittane og Babylon tidlegare hadde hatt. Mellom 1365 og 1020 fvt. vart Aust-Syria stort sett ein del av Det midtassyriske riket.<ref>Georges Roux, Ancient Irak, 3rd ed., Penguin Books, London, 1991, p.381</ref> medan det vestlege område vart verande ein del av riket til hettittane fram til det vart øydelagd.<ref>{{cite book|url=http://books.google.nl/books?id=1A0OgvXfHlQC&pg=PA24#v=onepage&q&f=false|title= Ugarit in Retrospect|author=Douglas Frayne|page= 23,24,25}}</ref> ==== Aramearar og fønikiarar ==== {{detaljar|aramearar|syrisk-hettittiske statar|Fønikia}} [[Fil:Ramses IIs seger över Chetafolket och stormningen av Dapur, Nordisk familjebok.png|mini|Den egyptiske faraoen [[Rameses II]] stormar den hittitiske festninga i [[omleiringa av Dapur|Dapur]], 1269 fvt.]] [[Fil:Gerettetegötter löwen.JPG|mini|Relieff frå [[Tel Halaf]] datert til kongedømet til [[Bit Bahiani]].]] Kring 1300-talet fvt. dukka forskjellige semittiske folk opp i området, som halvnomadiske [[sutearar]] som kom i ein konflikt med [[Babylonia]] i aust, og [[vestsemittisk]]-talande [[aramearar]] som tok over etter dei tidlegare amorittane. Dei vart òg underlagt Assyria og hettittane i fleire hundreår. Egyptarane kjempa mot hettittane for å få kontroll over det vestlege Syria, og kampane nådde ein topp i 1274 fvt. med [[slaget ved Kadesh]].<ref>{{cite book|url=http://books.google.nl/books?id=WOxnM3WJYJgC&pg=PA475#v=onepage&q&f=false|title= The Philosophy of Historiography|author= John Lange|page= 475}}</ref><ref>{{cite book|url=http://books.google.nl/books?id=EClaAtUb2TAC&pg=PA23#v=onepage&q&f=false|title= Ramses II and His Time|author=Immanuel Velikovsky|page= 23}}</ref> Då hettittane var øydelagd og Assyria vart svakare seint på 1000-talet fvt., tok arameiske folk kontroll over dei indre områda, og danna statar som [[Bit Bahiani]], [[Aram-Damaskus]], [[Hamath]], [[Aram-Rehob]], [[Aram-Naharaim]] og [[Luhuti]]. Frå den tida vart regionen kalla [[Aramea]] eller [[Aram-regionen i Bibelen|Aram]]. Det vart òg ein syntese mellom semittiske aramearar og restane av dei indoeuropeiske [[hettittane]] då fleire [[syrisk-hettitisk]]e statar vart grunnlagde nord i det sentrale Aram (Syria) og sør i det sentrale Vesleasia (dagens Tyrkia) som [[Karkemisj]] og [[Sam'al]]. Ei [[Kanaanittiske|kanaanittisk]] gruppe kjend som [[fønikia]]rar skulle kome til å dominere kystområda av Syria (og Libanon og det sørvestlege [[Tyrkia]]) frå 1200-talet fvt., og grunnla bystatar som [[Amrit]], [[Simyra]], [[Arwad]], [[Arab al-Mulk|Paltos]], [[Latakia|Ramitha]] og [[Tell Sukas|Shuksi]]. Frå desse kystområda dominerte dei etter kvart store delar av [[Middelhavet]], og bygde koloniar på [[Malta]], [[Sicilia]], [[Den iberiske halvøya]] (dagens [[Spania]] og [[Portugal]]), kysten av [[Nord-Afrika]], og viktigast av alt, grunnla den store bystaten [[Kartago]] (i dagens [[Tunisia]]) på 800-talet fvt. som seinare vart senter i eit stort rike som kjempa mot [[Romarriket]]. Syria og heile [[Det nære austen]] kom så inn under det enorme [[Det nyassyriske riket|Nyassyriske riket]] (911 fvt.-605 fvt.). Assyrarane innførte [[gammelarameisk]] som [[lingua franca]] i riket sitt. Dette språket vart verande det dominerande i Syria og heile [[Det nære austen]] fram til den arabiske [[islamsk]]e erobringa på 600- og 700-talet evt., og var ein reiskap i å spreie [[kristendom]]. Assyrarane kalla koloniane sine i Syria og Libanon [[Eber-Nari]]. Det assyriske herredømet enda då assyrarane svekka seg sjølv i ei rekkje brutale borgarkrigar etterfølgd av eit samla åtak frå ein koalisjon av dei tidlegare folkegruppene dei rådde over, som [[medarar]], [[babylonarar]], [[kaldea]]rar, [[persarar]], [[skytarar]] og [[kimmeriarar]]. Då Assyria fall herja og plyndra [[skytarar|skytarane]] mykje av Syria. Den siste skansen til den assyriske hæren var ved [[Karkemisj]] nord i Syria i 605 fvt. Det assyriske riket vart etterfølgd av [[Det nybabylonske riket]] (605 fvt.-539 fvt.), og i denne perioden vart Syria ei slagmark mellom Babylonia og ein annan tidlegare assyrisk koloni, [[Egypt]]. Babylonarane sigra, som assyrarane gjorde, over Egypt. === Antikken === {{detaljar|Eber-Nari|Koilesyria|provinsen Syria i Romarriket|Syria-Palestina}} [[Fil:Temple of Bel, Palmyra 15.jpg|mini|venstre|Den antikke byen [[Palmyra]].]] [[Akamenide]]-[[persarar]] tok [[Eber-Nari|Syria]] frå Babylonia som ein del av hegemoniet deira over Sørvest-Asia i 539 fvt. Persarane, som i fire hundreår hadde vore under assyrisk styre, heldt på gammelarameisk som språk for [[Akamenide-dynastiet|Akamenide-riket]] (539 fvt.- 330 fvt.) og det assyriske namnet, [[Eber-Nari]], på [[satrapi]]en Aram/Syria. Syria vart erobra av det [[Hellas i antikken|greske]] [[Det makedonske riket|Makedonske riket]] styrt av [[Aleksander den store]] kring 330 fvt., og vart så provinsen [[Koilesyria]] i det [[grekarar|greske]] [[Selevkideriket]] (323 fvt. - 64 fvt.). Det var grekarane som introduserte namnet «Syria» til regionen. Opphavleg var det ei indoeuropeisk forvansking av «Assyria» i det nordlege Mesopotamia, og grekarane nytta ikkje berre dette omgrepet til å skildre sjølve Assyria, men òg landområda i vest, som i hundreår hadde vore under assyrisk herredøme.<ref>Rollinger, Robert (2006). «The terms «Assyria» and «Syria» again» (PDF). Journal of Near Eastern Studies 65 (4): 284–287. {{DOI|10.1086/511103}}.</ref> Så i den [[gresk-romersk]]e verda vart både [[aramearar|aramearane]] i Syria og [[assyrarar|assyrarane]] i Mesopotamia i aust kalla «syrarar», trass i at dette var forskjellige folk. [[Palmyra]] var eit rikt og stundom mektig [[arameiske]] kongedøme som dukka opp nord i Syria på 300-talet fvt., sjølvstendig frå grekarane. Etter kvart vart delar av det sørlege selevkidiske Syria teken av [[Judea|judeiske]] [[det hasmonske dynastiet|hasmonarar]] då det hellenistiske riket sakte vart oppløyst. Syria kom ei kort stund under [[armenarar|armensk]] kontroll frå 83 fvt., med erobringa til [[Tigranes den store]], som vart teken imot som ein frelsar frå selevkidane og romarane av sitt eige folk. Armenarane heldt kontroll over Syria i to tiår før dei vart driven ut av romarane. [[Fil:Sy bosra divadlo hlediste.jpg|mini|[[Romersk teater]] i [[Bosra]] i provinsen [[Arabia Petraea|Arabia]], i dagens Syria]] [[Pompeius]] av [[Romarriket]], som erobra [[Antiokia]] i 64 fvt., gjorde [[provinsen Syria i Romarriket|Syria]] om til ein romersk provins. Palmyra vart igjen stort sett sjølvstendig, og seint på 200-talet evt. vart det senteret i det kortvarige [[Det palmyrenske riket|Palmyrenske riket]], som ei kort stund erobra Egypt, Syria, Palestina, mykje av Vesleasia, Judea og Libanon, før det kom under romersk kontroll i 273 evt. Det nordlege mesopotamisk-[[Neo-assyrisk|assyriske]] kongedømet [[Adiabene]] kontrollerte områda i det nordaustlege Syria mellom 10 evt. og 117 evt., før det vart erobra av Roma.<ref>Hist.» xviii., vii. 1</ref> Syria gjekk etter kvart over frå [[Romarriket|romersk]] kontroll til [[Austromarriket|bysantinarane]], då Romarriket vart delt.<ref name="LibraryofCongress" /> Den store [[arameisk]]talande folkesetnaden i Syria i glansperioden til riket vart truleg ikkje overgått igjen før på 1800-talet. Størstedelen av folkesetnaden var [[aramearar]], men Syria var òg heimstaden til greske og romerske herskarklassar, assyrarane budde i nordaust, [[Fønikia|fønikarane]] langs kysten, og eit [[jødisk]] samfunn fanst òg, medan [[nabatearar]] og ''førislamske'' [[arabarar]] som [[lakhmidar]] gjekk inn i ørkenane sør i Syria. Den store og velståande folkesetnaden i Syria var ein av dei viktigaste i dei romerske provinsane, særleg på 100- og 200-talet evt.<ref name="Cavendish Corporation 2006 183">{{cite book | last = Cavendish Corporation | first = Marshall | title = World and Its Peoples | publisher = [[Marshall Cavendish]] | year = 2006 | isbn = 0-7614-7571-0 | page = 183}}</ref> Den romerske keisaren [[Alexander Severus av Romarriket|Alexander Severus]], som var keisar frå 222 til 235, var ein aramear frå Syria. Syskenbornet hans [[Heliogabalus]], som var keisar frå 218 til 222, var òg frå Syria og familien hans heldt arverettar til ypparstepresteembetet av den arameiske solguden [[El-Gabal]] ved [[Emesa]] (dagens [[Homs]]) i Syria. Ein annan romersk keisar som var syrar var [[Filip Arabaren]] (Marcus Julius Philippus), som var keisar frå 244 til 249.<ref name="Cavendish Corporation 2006 183" /> Syria er viktig i [[historia til kristendommen]]. Saulus frå Tarsus, betre kjend som [[apostelen Paulus]], vart omvendt på [[vegen til Damaskus]] og vart ein viktig person i den kristne kyrkja i [[Antiokia]] i det gamle Syria, og det frå her han la ut på dei mange misjonsreisene sine.([http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/g2HE0kJE+ZEIQDFnRk7P3LVWyqed626euITn7dAusi3 Apg 9, 1-43]) === Mellomalderen === ==== Islamsk Syria (al-Sham) ==== {{detaljar|Bilad al-Sham}} [[Fil:Arabischer Maler um 730 002.jpg|mini|[[Freske]] frå [[Qasr al-Hayr al-Gharbî]], bygt tidleg på 600-talet]] Ved 640 evt. vart Syria erobra av den [[arabarar|arabiske]] [[Rashidun-armeen]] leia av [[Khalid ibn al-Walid]]. Midt på 600-talet plasserte [[Umayyade-kalifatet]], som då styrte riket, hovudstaden til heile riket i Damaskus. Riket mista mykje makt mot slutten av Umayyadestyret, hovudsakleg på grunn av diktatur, korrupsjon og opprør frå dei undertrykte. Umayyade-kalifatet vart så styrta i 750 av [[abbasidane]], som flytta hovudstaden i riket til [[Bagdad]]. [[Arabisk]] vart offisielt språk under Umayyadestyret og vart det dominerande språket, og erstatta [[gresk]] og [[arameisk]] i abbaside-tida. I 887 annekterte dei Egypt-baserte [[tūlūnidane]] Syria frå abbasidane, og vart seinare erstatta av [[iḫšididane]] og seinare av [[hamdānidane]] frå Aleppo, som vart grunnlagd av [[Sayf al-Dawla]].<ref>{{cite web|url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/578856/Syria |title=Syria: History |publisher=Encyclopædia Britannica |date= |accessdate=19. mars 2014}}</ref> ==== Krossfararar, ajjubidane og mamelukkane ==== [[Fil:BattleOfHoms1299.JPG|mini|venstre|[[Slaget ved Wadi al-Khazandar]] i 1299. Mongolane under [[Ghazan]] slo mamelukkane.]] Delar av Syria vart haldne av [[franskmenn|franske]], [[engelskmenn|engelske]], [[italienarar|italienske]] og [[tyskarar|tyske]] overherrar mellom 1098 og 1189 evt. under [[krosstoga]], og vart samla sett kalla [[Krossfararstatane]]. Den største av desse i Syria var [[Fyrstedømet Antiokia]]. Området var òg trua av [[Sjiaislam|sjiaekstremistar]] kalla [[assasinar]] (''Hassassin''). Etter eit hundreår med [[seldsjukkar]]-styret i Syria vart det meste erobra (1175-1185) av den [[kurdarar|kurdiske]] krigsherren [[Saladin]], som grunnla [[Ajjubide-dynastiet]] i Egypt. [[Aleppo]] fall til [[mongolane]] med [[Hulegu]] i januar 1260, og Damaskus i mars, men så vart Hulegu tvungen til å avbryte åtaket sitt og reise attende til [[Kina]] for å ta seg av ein arvefølgjestrid. Nokre månader seinare kom mamelukkane med ein arme frå Egypt og slo mongolane i [[slaget ved Ain Jalut]] i [[Galilea]]. Mamlukk-leiaren [[Baibars]] gjorde Damaskus til ein provinshovudstad. Då han døydde tok [[Qalawun]] over makta. I mellomtida hadde ein emir kalla Sunqur al-Ashqar prøvde å erklære seg sjølv som herskar over Damaskus, men han vart slått av Qalawun den 21. juni 1280, og flykta nord i Syria. Al-Ashqar, som hadde gifta seg med ei mongolsk kvinne, bad om hjelp frå mongolane. Mongolane frå [[Ilkhanatet]] tok byen, men Qalawun overtydde Al-Ashqar til å bli med han, og saman kjempa dei mot mongolane den 29. oktober 1281 i [[det andre slaget ved Homs]], som mamelukkane vann.<ref>''Timeframe'' s. 59–75.</ref> I 1400 invaderte den muslimske [[tyrkisk-mongolske]] erobraren [[Timur Lenk]] Syria, plyndra Aleppo og erobra Damaskus etter å ha slått mamelukk-hæren. Innbyggjarane i byen vart massakrerte, utanom handverkarane, som vart deporterte til [[Samarkand]]. Timur-Lenk massakrerte òg spesifikt [[arameiske]] og [[assyrarar|assyrisk]] [[kristne]] folkesetnader, og reduserte desse gruppene kraftig.<ref>{{cite web|url=http://www.everything2.com/index.pl?node_id=1433425 |title=Battle of Aleppo |publisher=Everything2.com |date=2003-02-22 |accessdate=19. mars 2014}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.metmuseum.org/toah/ht/08/wae/ht08wae.htm|archiveurl=https://web.archive.org/web/20090428055820/http://www.metmuseum.org/toah/ht/08/wae/ht08wae.htm|archivedate=2009-04-28 |title=The Eastern Mediterranean, 1400–1600 A.D |publisher=Metmuseum.org |accessdate=19. mars 2014}}</ref> Mot slutten av 1400-talet vart det oppdaga ei sjørute frå Europa til Det fjerne austen og behovet for ein [[Silkevegen|handelsveg over land]], som gjekk gjennom Syria, minka. === Osmanske Syria === {{detaljar|Osmanske Syria}} [[Fil:Syrian women, Description de L'Universe (Alain Manesson Mallet, 1683) (cropped).jpg|mini|Syrisk kvinne, 1683]] I 1516 invaderte [[Det osmanske riket]] Mamlukk-sultanatet til Egypt, erobra Syria, og innlemma det i riket sitt. Det osmanske systemet var ikkje tyngande for syrarane fordi tyrkarane respekterte arabisk som språk i [[Koranen]] og aksepterte trua deira. Damaskus vart ein viktig by på veg til [[Mekka]], og fekk slik ein heilag karakter for muslimane, på grunn av alle fordelane som følgde då tallause pilegrimar passerte gjennom byen under hajj, pilegrimsreisa til Mekka.<ref name="Syria – Det osmanske riket">{{cite web|url=http://countrystudies.us/syria/7.htm |title=Syria – Ottomanian |publisher=Library of Congress Country Studies |date= |accessdate=19. mars 2014}}</ref> Den osmanske administrasjonen følgde eit unikt system som førte til ei fredful tid. Dei etnoreligiøse minoritetane — arabiske sjiamuslimar, arabiske [[sunniislam|sunnimuslimar]], [[arameisk]]-[[gammalsyrisk ortodoks]]e, [[gresk ortodoks]]e, [[maronittisk kristne]], [[assyrisk kristne]], [[armenarar]], [[kurdarar]] og [[jødar]] — utgjorde ein [[Millet i Det osmanske riket|millet]].<ref>a b Stanford J. Shaw, «Dynamics of Ottomanian Society and administration", in «History of the Ottoman Empire and Modern Turkey"</ref> Dei religiøse overhovuda i kvart samfunn administrerte alle personlege statuslover og utførte visse sivile funksjonar i tillegg.<ref name="Syria – Det osmanske riket" /> I 1831 braut [[Ibrahim pasja av Egypt]] med riket og gjekk inn i [[Osmansk Syria]] og erobra Damaskus. Det kortvarige styret hans i området prøvde å endre dei demografiske og samfunnsmessige strukturane. Han førte inn tusenvis av egyptarar for å busetje slettene i [[Sør-Syria]], bygde opp att [[Jaffa]] og busette byen med egyptiske soldat-veteranar i eit forsøk på å gjere byen til ein regionshovudstad. Han slo ned opprør frå bøndene og drusarane og deporterte ikkje-lojale stammemedlemmar. I 1840 måtte han likevel gje området attende til osmanarane. Frå 1864 vart reformene til [[Tanzimat]] påført i Osmansk Syria, og provinsane (vilayetane) [[Aleppo vilayet|Aleppo]], [[sanjakken Zor|Zor]], [[Beirut vilayet|Beirut]] og [[Damaskus vilayet]] vart oppretta. [[Mutasarrifatet Libanon]] vart òg oppretta og kort tid etter fekk [[mutasarrifatet Jerusalem]] ein eigen status. Under [[fyrste verdskrigen]] gjekk [[Det osmanske riket]] inn i krigen på [[Tyskland]] og [[Austerrike-Ungarn]] si side. Då dei tapte krigen mista osmanarane kontroll over heile [[Det nære austen]] til [[Det britiske imperiet|Det britiske]] og [[Det franske koloniriket|Det franske imperiet]]. I løpet av krigen utførte osmanarane og deira allierte [[det armenske folkemordet|det armenske]] og [[det assyriske folkemordet]]. [[Deir ez-Zor]] i Osmansk Syria var den siste staden dette vart utført.<ref>''Pouring a People into the Desert: The «Definitive Solution» of the Unionists to the Armenian Question'', Fuat Dundar, '''A Question of Genocide''', ed. Ronald Grigor Suny, Fatma Muge Gocek and Norman M. Naimark, (Oxford University Press, 2011), 280-281.</ref> Midt under [[fyrste verdskrigen]] danna to [[allierte i fyrste verdskrigen|allierte]] diplomatar (franskmannen [[François Georges-Picot]] og briten [[Mark Sykes]]) i løyndom ein avtale om å dele Det osmanske riket i to soner etter krigen, ein avtale frå 1916 kalla [[Sykes-Picot-avtalen]]. I starten var dei to territoria delte av ei grense som gjekk nesten i ei rett linje frå Jordan til [[Iran]]. Men då det vart oppdaga olje i regionen [[Mosul]] like før krigen var over, førte dette til ei ny forhandling med Frankrike i 1918 om å avstå denne regionen til 'Sone B', eller den britiske sonen. Denne grensa vart seinare internasjonalt anerkjend då Syria vart eit mandat i [[Folkeforbundet]] i 1920<ref>{{cite web|url=http://www.diplomatie.gouv.fr/fr/IMG/pdf/III_-_Protmand_modifie_mandat.pdf |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080626065208/http://www.diplomatie.gouv.fr/fr/IMG/pdf/III_-_Protmand_modifie_mandat.pdf |archivedate=2008-06-26 |title=Mandat Syrie-Liban |format=PDF |date= |accessdate=19. mars 2014}}</ref> og har den dag i dag ikkje endra seg. === Fransk mandat === {{detaljar|Mandatområdet i Libanon}} [[Fil:Hashim Atassi Inauguration 1936.jpg|venstre|mini|Innviinga av president [[Hashim al-Atassi]] i 1936.]] I 1920 vart det kortvarige, sjølvstendige [[kongedømet Syria]] oppretta under [[Faisal I]] frå [[hasjemittane|hasjemitt-familien]]. Styret hans over Syria enda etter berre få månader, etter [[slaget ved Maysalun]]. Franske soldatar okkuperte Syria seinare det året etter at [[San Remo-konferansen]] foreslo at Folkeforbundet skulle setje Syria under eit fransk mandat.<ref>{{cite book |author=Peter N. Stearns, William Leonard Langer |url=http://books.google.com/?id=MziRd4ddZz4C|title=The Encyclopedia of World History |chapter=The Middle East, p. 761 |publisher=Houghton Mifflin Books |year=2001 |isbn=978-0-395-65237-4}}</ref> I 1925 leia [[sultan al-Atrash]] [[Det store syriske opprøret|eit opprør]] som braut ut i [[Jabal al-Druze]] og spreidde seg til heile Syria og delar av Libanon. Al-Atrash vann fleire slag mot franskmennene, mellom anna [[slaget ved al-Kafr]] den 21. juli 1925, [[slaget ved al-Mazraa]] den 2–3. august 1925, og slaga ved Salkhad, [[al-Musayfirah]] og Suwayda. Frankrike sendte tusenvis av soldatar frå [[Marokko]] og [[Senegal]], og franskmennene tok attende mange byar, men motstanden varte fram til våren 1927. Franskmennene dømde sultan al-Atrash til døden, men han klarte å røme med opprørarane til Transjordan og vart sidan benåda. Han kom attende til Syria i 1937 etter at den syrisk-franske avtalen vart underskriven. Syria og Frankrike forhandla ein [[Den fransk-syriske sjølvstendeavtalen (1936)|sjølvstendeavtale]] i september 1936, og [[Hashim al-Atassi]] vart den første presidenten som vart vald under den første inkarnasjonen av den moderne republikken Syria. Avtalen tredde likevel aldri i kraft fordi dei franske styresmaktene nekta å ratifisere avtalen. Då Frankrike fall i 1940 under [[andre verdskrigen]] kom Syria under [[Vichy-Frankrike]] sin kontroll fram til britane og frie franskmenn okkuperte landet i [[det syrisk-libanesiske felttoget]] i juli 1941. Stadig press frå syriske nasjonalistar og og britane, tvang franskmennene til å evakuere soldatane sine i april 1946, og landet vart overgjeve til eit republikansk styre som hadde oppstått under mandatet.<ref name="USDoS">{{cite web |url=http://www.state.gov/outofdate/bgn/syria/85051.htm |title=Background Note: Syria |work=[[United States Department of State]], Bureau of Near Eastern Affairs, May 2007}}</ref> === Den sjølvstendige republikken Syria === {{detaljar|Republikken Syria (1930–1958)|Den sameinte arabiske republikken|Det syriske statskuppet 1963}} [[Fil:Syrien 1961 Aleppol 1.jpg|mini|Aleppo i 1961]] Uro dominerte syrisk politikk frå sjølvstendet til seint i 1960-åra. I 1948 var Syria involvert i [[den arabisk-israelske krigen i 1948|den arabisk-israelske krigen]], og stilte seg på sida av andre lokale arabiske statar i forsøket på å hindre opprettinga av staten Israel.<ref name="Britan">{{cite web |url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/578856/Syria/29922/World-War-II-and-independence |title=Syria: World War II and independence |publisher=Britannica Online Encyclopedia}}</ref> Nederlaget i denne krigen var ein av fleire faktorar som førte til [[det syriske statskuppet mars 1949]] av oberst [[Husni al-Za'im]], som er kalla det første militærkuppet i [[den arabiske verda]]<ref name="Britan" /> sidan starten på den andre verdskrigen. Dette vart raskt etterfølgd av eit nytt militærkupp av oberst [[Sami al-Hinnawi]], som igjen vart raskt avsett av oberst [[Adib Shishakli]], alle i løpet av det same året.<ref name="Britan" /> Shishakli avskaffa etter kvart fleirpartipolitikken heilt, men vart sjølv styrta i [[Det syriske statskuppet 1954|1954-kuppet]] og det parlamentariske systemet vart innført på ny.<ref name="Britan" /> På denne tida vart makta i stadig aukande grad konsentrert i militær- og tryggingsverksemder.<ref name="Britan" /> Svekkinga av parlamentariske institusjonar og misstyring av økonomien førte til uro og påverknad frå [[nasserisme]] og andre ideologiar. Det var grobotn for forskjellige [[arabiske nasjonalistar]], [[syrisk nasjonalisme|syriske nasjonalistar]] og samfunnsrørsler som representerte misnøgde element i samfunnet. Av desse fann ein religiøse minoritetar som kravde radikale reformer.<ref name="Britan" /> Som eit direkte resultat av [[Suezkrisa]]<ref>{{cite web|last=Robson |first=John |url=http://www.torontosun.com/2012/02/10/syria-hasnt-changed-but-the-world-has |title=Syria hasn't changed, but the world has |publisher=Toronto Sun |date=2012-02-10 |accessdate=19. mars 2014}}</ref> signerte Syria i november 1956 ein avtale med [[Sovjetunionen]]. Dette gav eit fotfeste for kommunisme i statsmakta i byte mot militært utstyr.<ref name="Britan" /> [[Tyrkia]] vart så uroa over den aukande militærteknologien til Syria, sidan det no var mogeleg for Syria å prøve og ta attende [[İskenderun]]. Berre hissige debattar i Dei sameinte nasjonane la ein dempar på krigstrugselen.<ref>{{cite book |last = Brecher |first = Michael |author2 = Jonathan Wilkenfeld |title = A Study of Crisis |publisher = [[University of Michigan Press]] |year = 1997 |pages = 345–346 |isbn = 0-472-10806-9 }}</ref> Den 1. februar 1958 annonserte den syriske presidenten [[Shukri al-Quwatli]] og president Nasser i Egypt at dei to nasjonane Egypt og Syria vart slått saman, og danna [[Den sameinte arabiske republikken]], og alle syriske politiske parti, mellom anna det kommunistiske, stoppa med synlege aktivitetar.<ref name="USDoS" /> Samstundes var ei gruppe av syriske Ba'athist-offiserar uroa over den dårlege stillinga til partiet, og den stadig meir skrøpelege unionen, og valde å danna ein hemmeleg militær komite. Dei første medlemmane var oberstløytnant [[Muhammad Umran]], major [[Salah Jadid]] og kaptein [[Hafez al-Assad]]. Då Syria vart fråskild Egypt den 28. september 1961 førte den påfølgjande ustabiliteten til [[Det syriske statskuppet 1963|kuppet 8. mars 1963]]. Overtakinga vart styrt av medlemmar av [[Det syriske Ba'ath-partiet]], leia av [[Michel Aflaq]] og [[Salah al-Din al-Bitar]]. Det nye kabinettet var dominert av Ba'ath-medlemmar.<ref name="USDoS" /><ref name="Britan" /> === Ba'athist-Syria === [[Fil:NixonAssad.jpg|mini|venstre|Hafez al-Assad helsar på [[Richard Nixon]] då han landa i Damaskus i 1974.]] Den 23. februar 1966 styrta militærkomiteen [[Det syriske statskuppet 1966|partiet sitt]], fengsla president [[Amin Hafiz]] og sette inn ei regionalistisk, sivil Ba'ath-regjering den 1. mars.<ref name="Britan" /> Sjølv om [[Nureddin al-Atassi]] vart den formelle statsleiaren, var [[Salah Jadid]] i røynda herskar frå 1966 til 1970.<ref>{{cite news|title=Salah Jadid, 63, Leader of Syria Deposed and Imprisoned by Assad|url=http://www.nytimes.com/1993/08/24/obituaries/salah-jadid-63-leader-of-syria-deposed-and-imprisoned-by-assad.html|publisher=New York Times|date=August 24, 1993}}</ref> Kuppet førte til ei splitting mellom det opphavlege [[Ba'ath-partiet|pan-arabiske Ba'ath-partiet]]: ei [[Ba'ath-partiet i Irak)|irakisk-leia ba'ath-rørsle]] (styrte Irak frå 1968 til 2003) og ei [[Ba'ath-partiet i Syria|syrisk-leia ba'ath-rørsle]] vart oppretta. I starten av 1967 var det ein lågmælt krigstilstand mellom Syria og Israel. Terroristar gjorde dusenvis av forsøk på å inflitrere Israel, og den syriske hæren bombarderte israelske landsbyar ved fleire høve, og framprovoserte gjengjeldande eld frå Israel. Då Israel starta å dyrke av land i den demilitariserte sonen førte dette til [[seksdagarskrigen#Israel og Syria|flysamanstøytar den 7. april]] mellom Israel og Syria.<ref name="Tessler1994">{{cite book|author=Mark A. Tessler|title=A History of the Israeli-Palestinian conflict|url=http://books.google.com/books?id=3kbU4BIAcrQC&pg=PA382|accessdate=29. desember 2010|year=1994|publisher=Indiana University Press|isbn=978-0-253-20873-6|page=382}}</ref> Etter at Israel gjekk til eit [[førebyggande krig|førebyggande åtak]] mot Egypt og starta [[seksdagarskrigen]] i juni 1967, vart Syria med i striden mot Israel. Dei siste dagane av krigen vendte Israel seg mot Syria, og erobra to tredjedelar av Golanhøgdene på under 48 timar.<ref>{{cite news |title=A Campaign for the Books |publisher=Time Magazine |date=1. september 1967 |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,837237,00.html |deadurl=no}}</ref> Nederlaget førte til at Jadid og Assad vart usamde om kva dei skulle gjere no.<ref name="Khatib2012">{{cite book|author=Line Khatib|title=islamsk Revivalism in Syria: The Rise and Fall of Ba'thist Secularism|url=http://books.google.com/books?id=S6FMnCyvCu4C&pg=PA34|accessdate=20. mars 2014|date=23. mai 2012|publisher=Routledge|isbn=978-0-415-78203-6|pages=34–}}</ref> [[Fil:Destruction in the al-Qunaytra village in the Golan Heights, after the Israeli withdrawal in 1974.jpg|mini|Landsbyen [[Quneitra]] var stort sett øydelagd før israelarane trekte seg attende i juni 1974.]] Usemja utvikla seg mellom Jadid, som kontrollerte partiapparatet, og Assad, som kontrollerte militæret. Då syriske styrkar som vart sendt for å hjelpe [[PLO]] under «[[Svart september i Jordan|Svart september]]»-striden med Jordan, vart trekt attende i 1970 var det eit teikn på denne usemja.<ref>{{cite news |url=http://edition.cnn.com/2007/POLITICS/11/28/nixon.papers/index.html |title=Jordan asked Nixon to attack Syria, declassified papers show – CNN.com |publisher=Edition.cnn.com |date= 28. november 2007|accessdate=19. mars 2014}}</ref> Maktkampen kulminerte i november 1970 med [[Den syriske korrekturrevolusjonen i 1970|korrekturrørsla]], eit blodlaust militærkupp som sette Hafez al-Assad inn som tyrann i regjeringa.<ref>{{cite book | last = Seale | first = Patrick | authorlink = Patrick Seale | title = Asad: The Struggle for the Middle East | publisher = University of California Press| year = 1988| isbn = 0-520-06976-5}}</ref> Den 6. oktober 1973 starta Syria og Egypt [[Yom Kippur-krigen]] mot Israel. [[Det israelske forsvaret]] slo tilbake det syriske åtaket og pressa dei djupt inn i syrisk område.<ref>{{cite book |last = Rabinovich |first = Abraham |authorlink = Abraham Rabinovich |title = The Yom Kippur War: The Epic Encounter That Transformed the Middle East |publisher = [[Schocken Books]] |year = 2005 |location = New York City|isbn = 0-8052-4176-0 |page = 302 }}</ref> Tidleg i 1976 gjekk Syria inn i Libanon og starta ein tretti år lang [[Den syriske okkupasjonen av Libanon|syrisk okkupasjon]]. Dei neste 15 år med [[den libanesiske borgarkrigen|borgarkrig]], kjempa Syria om kontroll over Libanon, og forsøkte å stoppe Israel frå å ta over i det sørlige Libanon ved hjelp av omfattande bruk av militsar. Syria hadde kontroll over Libanon fram til 2005. Seint i 1970-åra oppstod det eit [[islamistisk opprør i Syria|islamistopprør]] frå [[Det muslimske brorskapet i Syria|det muslimske brorskapet]] retta mot regjeringa. Islamistane gjekk til åtak på sivile og militære som ikkje var i teneste, noko som fekk leiande tryggingsstyrkar til å drepe sivile i eit hemnåtak. Opprøret nådde eit høgdepunkt i 1982 med [[Hama-massakren]],<ref>{{cite web|author=Itzchak Weismann |url=http://www.ou.edu/mideast/Additional%20pages%20-%20non-catagory/Sufism%20in%20Syriawebpage.htm |title=Sufism and Sufi Brotherhoods in Syria and Palestine |publisher=University of Oklahoma |date= |accessdate=20. mars 2014}}</ref> då kring 10&nbsp;000–40&nbsp;000 menneske vart drepne av [[den syriske hæren]]. I ei stor endring i forholdet med både andre arabiske statar og den vestlege verda, deltok Syria i den USA-leia [[Golfkrigen]] mot [[Saddam Hussein]]. Syria deltok i den multilaterale [[Madridkonferansen i 1991]], og i 1990-åra gjekk Syria inn i forhandlingar med Israel. Desse forhandlingane var mislukka og det har ikkje vore fleire direkte samtalar mellom Syria og Israel sidan president [[Hafez al-Assad]] møtte den dåverande presidenten [[Bill Clinton]] i [[Geneve]] i mars 2000.<ref>{{cite web |url=http://www.forward.com/articles/7655/ |title=Syria Makes Overture Over Negotiations – Forward.com |publisher=Forward.com |author=Marc Perelman |date=11. juli 2003 |accessdate=19. mars 2014}}</ref> [[Fil:Syrian civil war.png|mini|right|300px|Den noverande militærsituasjonen i Syria.<br />{{legend|#ff8080|Kontrollert av den syriske regjeringa}}{{legend|#efe4b0|Kontrollert av kurdiske styrkar}}{{legend|#7f7f7f|Kontrollert av [[Den islamske staten av Irak og Levanten|ISIS]]-styrkar}}{{legend|#c6e9af|Kontrollert av opposisjonen}}]] Hafez al-Assad døydde den 10. juni 2000. Sonen hans, [[Bashar al-Assad]], vart vald til president i [[Det syriske presidentvalet i 2000|eit val]] der han stilte utan motstandarar.<ref name="USDoS" /> Presidentvalet var starten på [[Damaskusvåren]] og håp om reformer, men hausten 2001 undertrykte styresmaktene rørsla og fengsla fleire av dei leiande intellektuelle.<ref name=Alan>{{cite book|last=George|first=Alan|title=Syria: neither bread nor freedom|year=2003|publisher=Zed Books|location=London|isbn=1-84277-213-9|pages=56–58|url=http://books.google.com/?id=dFdbVVcKsSIC&printsec=frontcover}}</ref> I staden vart reformene avgrensa til somme marknadsreformer.<ref name="The Sturdy House That Assad Built" /><ref name=autogenerated2>{{cite web |url=http://www.meforum.org/683/syrian-reform-what-lies-beneath |first=Farid N. |last=Ghadry |title=Syrian Reform: What Lies Beneath |date=Winter 2005 |publisher=The Middle East Quarterly }}</ref><ref>{{citation|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/2579331.stm |title= Profile: Syria's Bashar al-Assad |date=Last Updated: |accessdate=19. mars 2014 | work=BBC News}}</ref> Den 5. oktober 2003 [[Ain es Saheb-åtaket|bomba Israel ein stad nær Damaskus]], og hevda det var eit treningsanlegg for terroristar for medlemmar av [[Den islamske jihadrørsla i Palestina|Islamsk jihad]].<ref>{{citation|url=http://www.independent.co.uk/news/world/middle-east/israel-launches-strikes-on-syria-in-retaliation-for-bomb-attack-582373.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110515112138/http://www.independent.co.uk/news/world/middle-east/israel-launches-strikes-on-syria-in-retaliation-for-bomb-attack-582373.html |archivedate=2011-05-15 |title=Israel launches strikes on Syria in retaliation for bomb attack |publisher=The Independent |accessdate=20. mars 2014 | location=London | first=Justin | last=Huggler | date=6. oktober 2003}}</ref> I mars 2004 støytte syriske kurdarar og arabarar [[Al-Qamishli-opprøra i 2004|saman]] i den nordaustlege byen [[al-Qamishli]]. Teikn på opprør fanst òg i byane [[Qameshli]] og [[Hassakeh]].<ref>{{cite web |url=http://www.naharnet.com/domino/tn/Newsdesk.nsf/Story/8A24116B9C5C2F34C2256E59002D08F0?OpenDocument&PRINT |title=Naharnet Newsdesk – Syria Curbs Kurdish Riots for a Merger with Iraq's Kurdistan |publisher=Naharnet.com |accessdate=19. mars 2014}}</ref> I 2005 enda Syria okkupasjonen av Libanon.<ref>{{citation| url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/4322477.stm | work=BBC News | title=Syria sidesteps Libanon demands | date=6 mars 2005 | accessdate=20. mars 2014 | first=Orla | last=Guerin}}</ref> Den 6. september 2007 utførte israelske kampfly [[operasjon Orchard]] mot det dei meinte var ein [[atomreaktor]] under bygging av [[Nord-Korea|nordkoreanske]] ingeniørar.<ref>{{citation |first=David |last=Sanger |title=Israel Struck Syrian Nuclear Project, Analysts Say |url=http://www.nytimes.com/2007/10/14/washington/14weapons.html?hp |publisher=The New York Times |date=14. oktober 2007 |accessdate=20. mars 2014 }}</ref> Den pågåande [[den syriske borgarkrigen|syriske borgarkrigen]] var inspirert av [[den arabiske våren]]. Han byrja i 2011 som ei rekkje fredelege protestar, etterfølgd av eit hardt åtak frå den syriske hæren.<ref>{{citation |url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-13343540 |title=Syrian army tanks 'moving towards Hama' |work=BBC News |date=5 May 2011 |accessdate=20. mars 2014}}</ref> I juli 2011 erklærte avhopparar frå hæren at dei hadde danna [[den frie syriske hæren]] og byrja å danna kampeiningar. Oppsosjonen er dominert av [[sunni]]muslimar, medan dei leiande personane i regjeringa er [[alawittar]].<ref>{{citation |first=Kim |last=Sengupta |location=Antakya |url=http://www.independent.co.uk/news/world/middle-east/syrias-sectarian-war-goes-international-as-foreign-fighters-and-arms-pour-into-country-7216665.html |title=Syria's sectarian war goes international as foreign fighters and arms pour into country |work=The Independent |date=20. februar 2012 |accessdate=20. mars 2014}}</ref> I følgje forskjellige kjelder, mellom anna Dei sameinte nasjonane, har opp mot 100&nbsp;000 menneske vorte drepne,<ref>{{cite web |url=http://www.guardian.co.uk/world/2013/jun/13/death-toll-syrian-conflict-93000 |title=Syria deaths near 100&nbsp;000, says UN – and 6,000 are children |publisher=The Guardian |date= 13. juni 2013}}</ref><ref name=extremetorture>{{cite web|last=Carsten |first=Paul |url=http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/middleeast/syria/9145744/Syria-Bodies-of-23-extreme-torture-victims-found-in-Idlib-as-thousands-rally-for-Assad.html |title=Syria: Bodies of 23 'extreme torture' victims found in Idlib as thousands rally for Assad |publisher=Telegraph.co.uk |date=2012-03-15 |accessdate=19. mars 2014}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.usatoday.com/news/world/story/2011-12-22/syria-arab-league/52159302/1 |title=Arabic League delegates head to Syria over 'bloodbath'. Usatoday.com (2011-12-22). Henta 20. mars 2014 |publisher=Usatoday.com |date=2011-12-22 |accessdate=19. mars 2014}}</ref> mellom anna 11&nbsp;000 born.<ref>{{citation|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-25055956|title=Syria conflict: Children 'targeted by snipers'|publisher=BBC News|date= 24. november 2013}}</ref> For å sleppe unna valdshandlingane har over 4,9 millionar [[flyktningar i den syriske borgarkrigen|syrarar]]<ref>{{cite web|title=United Nations High Commissioner for Refugees (UNHCR)|url=http://www.unhcr.org/en-us/global-trends-2015.html|website=UNHCR Global Trends 2015|publisher=United Nations|accessdate=15 September 2016}}</ref> flykta til nabolanda Jordan,<ref name=news24>{{cite web|author=Location Settings |url=http://www.news24.com/World/News/Syria-Refugees-brace-for-more-bloodshed-20120312 |title=Syria: Refugees brace for more bloodshed |publisher=News24.com |date=2012-03-12 |accessdate=19. mars 2014}}</ref> Irak,<ref>{{cite web|author=Lara Jakes And Yahya Barzanji |url=http://news.yahoo.com/syrian-kurds-cold-reception-iraqi-kurds-202627548.html |title=Syrian Kurds get cold reception from Iraqi Kurds |publisher=Yahoo! News |date=2012-03-14 |accessdate=20. mars 2014}}</ref> Libanon og Tyrkia.<ref>{{cite news|url=http://www.guardian.co.uk/world/2013/may/16/syria-crisis-refugees-million-un |title=Syria crisis: number of refugees tops 1.5 million, says UN |publisher= The Guardian|date= 16. mai 2013}}</ref><ref>[http://data.unhcr.org/syrianrefugees/regional.php Syria Regional Refugee Response – Demographic Data of Registered Population]. [[United Nations High Commissioner for Refugees|UNHCR]].</ref> Det er estimert at 450&nbsp;000 [[kristendom i Syria|syriske kristne]] har flykta frå heimane sine.<ref name="war">{{cite news|url=http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=241404075 |title=Beleaguered Syrian Christians Fear Future |publisher=[[NPR]]|date=28. oktober 2013|archiveurl=http://web.archive.org/web/20131029204330/http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=241404075|archivedate=2013-10-29}}</ref> Etter kvart som borgarkrigen har vart, er det vorte reist spørsmål ved om landet ikkje lenger fungerer som ein [[stat]] og kjem til å dela seg opp i mindre einingar.<ref>{{citation|title=The death of a country|url=http://www.economist.com/news/leaders/21572193-syria-disintegrates-it-threatens-entire-middle-east-outside-world-needs-act|publisher=The Economist|accessdate=20. mars 2014|date=2013-02-23}}</ref> == Geografi == {{detaljar|Syrisk geografi}} [[Fil:Burjeslam.jpg|mini|[[Burj Islam]], ei kjend strand like nord for [[Latakia]].]] Syria ligg mellom breiddegradene [[32. nordlege breiddegraden|32°]] og [[38. nordlege breiddegraden|38° N]], og lengdegradene [[35. austlege lengdegraden|35°]] og [[43. austlege lengdegraden|43° E]]. Landet består hovudsakleg av tørre platå, sjølv om områda nordvest i landet, i nærleiken av Middelhavet er forholdsvis grønt. Den nordaustlege delen av landet, «Al Jazira» og den sørlege «Hawran» er viktige jordbruksområde.<ref name="geo">{{cite book |last = National Council of Geography Teachers (U.S.)|title = The Journal of Geography |publisher = [[The Journal of geography]] |year = 1928 |page = 167}}</ref> [[Eufrat]] er den viktigaste elva i Syria og kryssar landet i aust. Landet vert rekna som ein av 15 statar som dannar ein del av den såkalla «[[sivilisasjons vogge]]».<ref>{{cite book |last = F. A. Schaeffer |first = Claude |title = Syria and the Cradle of Civilization: The Findings of Claude F a Schaeffer in Ras Shamra |publisher = [[Trubner & Company]] |year = 2003 |isbn = 1-84453-129-5 }}</ref> Petroleum i kommersielle mengder vart først oppdaga i nordaust i 1956. Dei viktigaste oljefelta er Suwaydiyah, Qaratshui, Rumayian og Tayyem, nær [[Deir ez-Zor|Dayr az–Zawr]]. Felta er ei naturleg forlenging av dei irakiske felta i [[Mosul]] og [[Kirkuk]]. Petroleum vart den viktigaste naturressursen til Syria og den største eksportvaren etter 1974. Det vart oppdaga naturgass ved feltet Jbessa i 1940.<ref name="USDoS" /> == Klima == [[Klima]]et i Syria er eit samandrag av klimaet i heile [[Midtausten]]. Langs kysten i nordvest har ein [[middelhavsklima]], medan områda aust for fjellområda nær kysten er [[ørken]]område. [[Damaskus]] er ein del av den [[fruktbare halvmåne]]n, som er ei overgangssone nær grensa til Libanon, med akkurat nok fukt til at ein kan drive jordbruk. Vinteren er kjølig i fjellområda og på det nordlege platået med regn ein til to gonger i veka. Ein kan i tillegg få snø eit par gonger i året i Damaskus. Frå juni til august har ein derimot ikkje regn i det heile tatt. Denne perioden er òg varm om dagen, men nettene er forholdsvis kjølige, bortsett frå i ørkenområda der til og med nattetemperaturane er ubehagelege høge midt på sommaren. I ørkenområda kan ein få regn av og til om vinteren, og i somme tilfelle til og med snø. == Politikk og styre == [[Fil:Syrian Parliament in mid-20th century.jpg|mini|venstre|[[Folkerådet i Syria|Den syriske regjeringa]] midt på 1900-talet.]] Syria er ein [[einingsstat|einingsrepublikk]]. [[President av Syria|Presidenten]] er statsleiaren og [[statsminister Syria|statsministeren]] er regjeringssjef.<ref>{{cite web|url=http://www.scribd.com/doc/81771718/Qordoba-Translation-of-the-Syrian-Constitution-Modifications-15-2-2012 |title=Constitution of Syria. Articles 83–118 |publisher=Scribd.com |date=2012-02-15 |accessdate=20. mars 2014}}</ref> Folkerådet er ansvarleg for å vedta lover, godkjenne statsbudsjett og debattere politikk.<ref>{{cite web|url=http://www.scribd.com/doc/81771718/Qordoba-Translation-of-the-Syrian-Constitution-Modifications-15-2-2012 |title=Constitution of Syria. Article 75(1)2)(4) |publisher=Scribd.com |date=2012-02-15 |accessdate=20. mars 2014}}</ref> Om det skulle oppstå eit [[mistillitsvotum]] av eit simpelt fleirtal, må statsministeren tilby å tre av føre presidenten.<ref>{{cite web|url=http://www.scribd.com/doc/81771718/Qordoba-Translation-of-the-Syrian-Constitution-Modifications-15-2-2012 |title=Constitution of Syria. Article 77(2) |publisher=Scribd.com |date=2012-02-15 |accessdate=20. mars 2014}}</ref> [[Den utøvande makta]] består av presidenten, to [[visepresident Syria|visepresidentar]], statsministeren, og [[Ministerrådet i Syria|Ministerrådet]] (kabinettet). Grunnlova krev at presidenten er muslim<ref name="const">{{cite web |url=http://www.servat.unibe.ch/icl/sy00000_.html |title=Constitution of Syria |accessdate=22. oktober 2008}}</ref>, men gjer ikkje islam til statsreligion. Grunnlova gjev presidenten rett til å utpeike ministrar, erklære krig og [[unntakstilstand]], utstede lover (utanom når det er unntakstilstand då dette krev ei ratifisering frå Folkerådet), erklære [[amnesti]], endre grunnlova, og utpeike embetsmenn og militærpersonell.<ref name="autogenerated1">{{cite web|url=http://www.state.gov/outofdate/bgn/syria/85051.htm |title=Syria (05/07) |publisher=State.gov |accessdate=19. mars 2014}}</ref> I følgje grunnlova frå 2012 kan presidenten veljast av syriske borgarar i eit direkte val. Den lovgjevande makta i Syria er det eittkamra Folkerådet. Under den tidlegare grunnlova, hadde ikkje Syria fleirpartival for lovgjevingsmakta,<ref name="autogenerated1" /> med to tredjedelar av setene automatisk avsett til den styrande koalisjonen.<ref>{{cite web |url=http://www.carnegieendowment.org/publications/index.cfm?fa=view&id=21265 |title=Syria: Elections without Politics |publisher=Carnegie Endowment}}</ref> Den 7. mai 2012 heldt Syria dei første vala sine der parti utanfor den styrande koalisjonen kunne delta. Sju nye politiske parti tok del i valet, der [[Folkefronten for endring og frigjering]] var det største opposisjonspartiet. Dei armerte regjeringsfiendtlege opprørarane valde å ikkje stille med kandidatar og bad støttespelarane sine om å boikotte valet. Presidenten er generalsekretær i partiet, og leiaren for [[Nasjonal progressiv front i Syria|Nasjonal progressiv front]] som er den styrande koalisjonen. Utanfor koalisjonen er det 14 ulovelege [[kurdarar of Syria|kurdiske]] politiske parti.<ref>{{cite news |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/3774055.stm |title=Syria clamps down on Kurd parties |publisher=BBC News |accessdate=22. oktober 2008 | date=3 June 2004}}</ref> På grunn av den pågåande borgarkrigen vart forskjellige alternative regjeringar danna, mellom anna [[den syriske interimregjeringa]], [[Det demokratiske unionpartiet i Syria|Det demokratiske unionpartiet]] og lokale regionar styrte av [[sjarialov]]. Representantar frå den syriske interimregjeringa vart inviterte til å ta plassen til Styria i [[Den arabiske ligaen]] den 28. mars 2013<ref name="guardian.co.uk" /> og vart respektert som den «den einaste representanten for det syriske folket» av fleire nasjonar, inkludert USA, Storbritannia og Frankrike.<ref name="bbc.co.uk">{{cite web|url=http://www.bbc.co.uk/news/uk-politics-20406562 |title=Syria conflict: UK recognises opposition, says William Hague |publisher=Bbc.co.uk |date=2012-11-20 |accessdate=20. mars 2014}}</ref><ref name="bbc">{{cite web|author=Hugh Schofield |url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-20319787 |title=Syria: France backs anti-Assad coalition |publisher=Bbc.co.uk |date=2012-11-13 |accessdate=20. mars 2014}}</ref><ref name=usatoday.com>{{cite news|last=Madhani|first=Aamer|title=Obama says U.S. will recognize Syrian opposition|url=http://www.usatoday.com/story/news/world/2012/12/11/al-nusra-designated-terrorists/1760755/|newspaper=USA Today|date=December 12, 2012}}</ref> === Menneskerettar === [[Fil:Wounded civilians arrive at hospital Aleppo.jpg|mini|Skadde sivile ved eit sjukehus i Aleppo i oktober 2012]] Sjølvstendige organisasjonar som [[Human Rights Watch]] har i lang tid vore uroa for situasjonen for menneskerettar i Syria. I 2010 omtalte Human Rights Watch situasjonen i Syria som «ein av dei verste i verda».<ref>{{cite news |url=http://www.reuters.com/article/2011/01/24/us-syria-rights-idUSTRE70N5S620110124 |title=Syria among worst for rights abuses: HRW report |date=24. januar 2011 |publisher=Reuters }}</ref> [[Freedom House]] rangerte Syria «Ikkje fritt» i den årlege [[Freedom in the World]]-undersøkinga.<ref>{{cite web |url=http://freedomhouse.org/template.cfm?page=363&year=2011&country=8143|title= Freedom in the World Report: Syria|date=januar 2011}}</ref> Styresmaktene er skulda for å arrestere demokratiske aktivitstar og menneskerettsaktivistar, [[sensur]] av nettstader, arrestasjon av bloggarar og pålegge reiseforbod. [[Tilfeldig arrestasjon]], [[tortur]] og forsvinningar er utbreidd.<ref name="hrw.org">{{cite web|title=Syria: Events of 2008|url=http://www.hrw.org/en/node/79303|publisher=Human Rights Watch}}</ref> Sjølv om grunnlova til Syria garanterer likskap mellom kjønna, seier kritikarane at personalstatuttlover og straffelova diskriminerer kvinner. I tillegg er lova mild mot såkalla «[[æresdrap]]».<ref name="hrw.org" /> I november 2011, under opprøret mot president Bashar al-Assad, rapporterte SN at av dei over 3500 dødsfalla, var over 250 barn så unge som to år gamle, og at gutar så unge som 11 år hadde blitt gjengvoldtatt av politiet.<ref>{{cite news | url=http://online.wsj.com/article/SB10001424052970203935604577066623669457632.html |title=More than 250 children among dead, U.N. says |author=Joe Lauria |publisher=The Wall Street Journal |date=20. mars 2014 |accessdate=20. mars 2014}}</ref><ref>{{cite news |url=http://www.cnn.com/2011/11/28/world/meast/syria-un-report/index.html |title=UN report: Syrian forces commit 'gross violations' of human rights, CNN |date=20. mars 2014}}</ref> [[Den frie syriske hæren|Folket mot styret til president Assad]] hevda at meir enn 200, hovudsakleg sivile, vart massakrerte og kring 300 skadde i Hama då statlege styrkar bombarderte området den 12. juli 2012.<ref>{{cite news| url= http://www.thehindu.com/news/international/article3634445.ece| title= 200 massacred in Hama, claim Syrian activists | date= 13. juli 2012}}</ref> I august 2013 var regjeringa mistenkt for å ha nytta kjemiske våpen mot sivile. Den amerikanske utanriksministeren [[John Kerry]] sa det var «utan tvil» at kjemiske våpen var blitt nytta i landet og at styrkane til president Bashar al-Assad hadde drive «moralsk utukt» mott sitt eige folk. «Ta ikkje feil der,» sa Kerry. «President [[Barack Obama|Obama]] meiner at dei som nyttar dei mest avskyelege våpena i verda mot det mest sårbare folket i verda, må stillast til ansvar. Ingenting i dag er meir alvorleg, og ingenting vert granska meir alvorleg.».<ref>{{cite web|url=http://www.theguardian.com/world/2013/aug/26/syria-us-un-inspection-kerry |title=Iran warns west against military intervention i Syria|publisher=The Guardian |date= |accessdate=20. mars 2014}}</ref> Naudretten set ein effektiv stoppar for dei fleste lovfesta borgarvern, og var i bruk frå 1963 til 21. april 2011.<ref name="decree53">{{cite web|url=http://sana.sy/eng/21/2011/04/22/pr-342711.htm |title=Decrees on Ending State of Emergency, Abolishing SSSC, Regulating Right to Peaceful Demonstration |publisher=Syrian Arab News Agency |date=2011-04-22 |accessdate=22. mars 2014}}</ref> Bruken av retten vart rettferdiggjort av regjeringa i samband med den pågåande krigen med Israel over Golanhøgdene. === Forsvaret === [[Fil:Syrian soldier aims an AK-47.JPEG|mini|venstre|Syriske soldatar går med ei sovjetisk vernemaske og eit kinesisk [[Type 56 automatgevær|Type-56]] automatgevær.]] [[Presidenten av Syria]] er øvstkommanderande for det syriske militæret, som består av 400&nbsp;000 soldatar når dei er mobilisert. Militæret er vernepliktig og menn må tene i militæret når dei vert 18.<ref name="globalsecurity">{{cite web|author=John Pike |url=http://www.globalsecurity.org/military/world/syria/overview.htm |title=Syria – Overview |publisher=Globalsecurity.org |date= |accessdate=20. mars 2014}}</ref> Den obligatoriske militærtenestetida har minka med med tida. I 2005 vart tida minka frå 2,5 år til 2 år, i 2008 til 21 månader og i 2011 til 1,5 år.<ref>{{cite web|url=http://www.chinadaily.com.cn/xinhua/2011-03-20/content_2068776.html|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110503190742/http://www.chinadaily.com.cn/xinhua/2011-03-20/content_2068776.html|archivedate=2011-05-03 |title=Syria reduces compulsory military service by three months |publisher=Kinadaily.com.cn |date=20. mars 2011 |accessdate=19. mars 2014}}</ref> Kring 20&nbsp;000 syriske soldatar vart sett i stilling i Libanon fram til 27. april 2005, då dei siste syriske soldatane forlet landet etter tre tiår med okkupasjon.<ref name="globalsecurity" /> Sovjetunionen gav i lang tid trening, materiell og midlar til det syriske militæret, og då landet braut saman hadde ikkje Syria lenger den same tilgangen til moderne militærutstyr. Landet har eit arsenal av bakke-til-bakke-missil. Tidleg i 1990-åra fekk landet [[Scud]]-C-rakettar med ei rekkjevidd på 500 kilometer frå [[Nord-Korea]], og Scud-D, med ei rekkjvidd på opp til 700&nbsp;km, vert visstnok utvikla av Syria med hjelp frå Nord-Korea og [[Iran]], i følgje Zisser.<ref>[http://www.jewishtoronto.com/page.aspx?id=74644 «Syria's embrace of WMD"] av Eyal Zisser, ''Globe and Mail'', 28. september 2004.</ref> Syria fekk mykje økonomisk støtte frå statane kring Persiabukta etter å ha delteke i [[Golfkrigen]], og ein god del av desse midlane var øyremerka for militæret. === Utanrikspolitikk === [[Fil:Diplomatic missions of Syria.png|mini|Diplomatiske oppdrag i Syria.]] Hovudmåla med utanrikspolitikken til president [[Bashar al-Assad]] er å sikre nasjonal tryggleik, få aukande påverknad hos dei arabiske naboane og sikre seg attende Golanhøgdene. Mange gonger gjennom historia har Syria vore i bitter strid med sine geografiske, kulturelle naboar, som Tyrkia, Israel, Irak og Libanon. Syria betra tilhøvet til fleire av statane i regionen på 2000-talet, før [[den arabiske våren]] og den syriske borgarkrigen. Etter at den pågåande borgarkrigen starta i 2011 med dei mange drapa og menneskrettsbrota, har Syria i aukande grad vorte isolert frå dei andre landa i regionen, og det større internasjonale samfunnet. Syria har hatt diplomatiske forhold med fleire land, som [[Storbritannia]], [[Canada]], [[Frankrike]], [[Italia]], [[Tyskland]], [[Tunisia]], [[Egypt]], [[Libya]], [[USA]], [[Belgia]], [[Spania]], og Golf-statane.<ref>{{cite web|last=Strenger |first=Carlo |url=http://www.haaretz.com/news/middle-east/assad-takes-a-page-out-of-russia-s-book-in-his-war-against-rebels-1.411789 |title=Assad takes a page out of Russia's book in his war against rebels|publisher=Haaretz.com |date=2012-02-08 |accessdate=21. mars 2014}}</ref> Frå Den arabiske ligaen har Syria halde diplomatiske forhold med [[Algerie]], [[Egypt]], Irak, Libanon, [[Sudan]] og [[Jemen]]. På grunn av valden mot dei sivile, har Syria blitt suspendert frå [[Den arabiske ligaen]] og [[Organisasjonen for islamsk samarbeid]] i 2012. Syria har framleis gode forhold med sine tradisjonelle allierte, Iran, Kina, Venezuela og Russland, som er av dei få landa som har støtta den syriske regjeringa i borgarkrigen. Syria reknar [[provinsen Hatay]] i Tyrkia som ein del av sitt eige territorium.<ref name="Morris9">{{cite book|url=|chapterurl=|chapter=Chapter 9: Crossroads|author=Morris, Chris|title=The New Turkey|publisher=[[Granta Books]]|pages=203–227|location=London |year=2005|isbn=1-86207-865-3}}</ref> Israel annekterte [[Golanhøgdene]] i 1981, medan Syria held på kravet om å få attende dette territoriet. [[Den syriske okkupasjonen av Libanon]] byrja i 1976 som følgje [[den libanesiske borgarkrigen|borgarkrigen]] der og enda i april 2006 etter indre og internasjonalt press etter drapet på den tidlegare libanesiske statsministeren [[Rafik Hariri]]. === Administrativ inndeling === {{detaljar|Guvernement i Syria|Distrikt i Syria}} Syria er delt inn i 14 [[Guvernement i Syria|guvernement]], som igjen er delt inn i 61 [[Distrikt i Syria|distrikt]]. Distrikta er igjen delt inn i underdistrikt. {| border="0" cellpadding="3" |- ! || Nr. || Guvernement || Administrasjonsstad |- | rowspan="15" |[[Fil:Syria, administrative divisions - Nmbrs - colored.svg|mini|440px|Guvernement i Syria]] |- | 1 || [[Lattakia guvernement|Lattakia]] || [[Lattakia]] |- | 2 || [[Idlib guvernement|Idlib]] || [[Idlib]] |- | 3 || [[Aleppo guvernement|Aleppo]] || [[Aleppo]] |- | 4 || [[Al-Raqqah guvernement|Al-Raqqah]] || [[Al-Raqqah]] |- | 5 || [[Al-Hasakah guvernement|Al-Hasakah]] || [[Al-Hasakah]] |- | 6 || [[Tartus guvernement|Tartus]] || [[Tartus]] |- | 7 || [[Hama guvernement|Hama]] || [[Hama]] |- | 8 || [[Deir ez-Zor guvernement|Deir ez-Zor]] || [[Deir ez-Zor]] |- | 9 || [[Homs guvernement|Homs]] || [[Homs]] |- | 10 || [[Damaskus guvernement|Damaskus]] || – |- | 11 || [[Rif Dimashq guvernement|Rif Dimashq]] || – |- | 12 || [[Quneitra guvernement|Quneitra]] || [[Quneitra]] |- | 13 || [[Daraa guvernement|Daraa]] || [[Daraa]] |- | 14 || [[Al-Suwayda guvernement|Al-Suwayda]] || [[Al-Suwayda]] |} === Internett og telekommunikasjon === Ansvaret for [[telekommunikasjon i Syria]] har [[departementet for kommunikasjon og teknologi i Syria|departementet for kommunikasjon og teknologi]].<ref>{{cite web|url=http://www.moct.gov.sy/moct/?q=ar |title=وزارة الاتصالات والتقانة |publisher=Moct.gov.sy |date= |accessdate=20. mars 2014}}</ref> I tillegg spelar [[Syrian Telecom]] ei viktig rolle i å distribuere statleg Internettilgang.<ref>{{cite web|url=http://www.ste.gov.sy/ |title=AT&T – 4G LTE, Cell Phones, U-verse, TV, Internet & Phone Service |publisher=Ste.gov.sy |date= |accessdate=20. mars 2014}}</ref> Den [[syriske elektroniske armeen]] tener som ein del av forsvaret i cyberspace og har lenge vorte rekna som ein fiende av [[Hacktivisme|hacktivistgruppa]] [[Anonymous]].<ref>{{cite web|last=Katerji |first=Oz |url=http://www.vice.com/en_uk/read/the-syrian-electronic-army-hacked-the-bbc |title=The Syrian Electronic Army Are at Cyber War with Anonymous|publisher=Vice.com |date=2013-04-04 |accessdate=20. mars 2014}}</ref> På grunn av lover som sensurerer Internett, har 13&nbsp;000 Internett-aktivistar blitt arrestert mellom mars 2011 og august 2012.<ref>{{cite web|url=http://link.springer.com/chapter/10.1007/978-94-007-5860-5_21#page-1 |title=Internet Anonymity i Syria, Challenges and Solution|publisher=Link.springer.com |date= |accessdate=20. mars 2014}}</ref> == Økonomi == [[Fil:Syria Export Treemap.png|mini|Syrisk eksportmatrise.]] Syria er klassifisert av [[Verdsbanken]] som eit land med «lågare gjennomsnittsintekt.»<ref name="data.worldbank.org">{{cite web|url=http://data.worldbank.org/about/country-classifications/country-and-lending-groups |title=Country and Lending Groups |publisher=Data.worldbank.org |accessdate=26. juli 2012}}</ref> Syria er avhengig av olje- og jordbrukssektorane.<ref name=wbbrief>{{cite web|title=Syria Country Brief, September 2010|url=http://siteresources.worldbank.org/INTSYRIANARAB/Resources/Syria_Web_brief.pdf|publisher=World Bank}}</ref> Oljesektoren utgjer kring 40 % av eksportinntektene.<ref name=wbbrief /> I tillegg har prøverboringar indikert at det finst store mengder olje i Middelhavet mellom Syria og Kypros.<ref>{{citation|title=Transactions of the American Institute of Mining and Metallurgical Engineers|vol=|url=http://books.google.com/books?id=iW9VAAAAYAAJ&pg=PA209&dq=syria+sulfur+mining&hl=en&sa=X&ei=SAHtUt_tHciWyAHuuIDgCQ&ved=0CDcQ6AEwAQ#v=onepage&q=syria%20sulfur%20mining&f=false}}</ref> Jordbrukssektoren medverkar med kring 20 % av BNP og 20 % av sysselsetjinga. Oljereservane er venta å minke dei komande åra og Syria importerer alt meir olje enn dei eksporterer.<ref name=wbbrief /> Sidan borgarkrigen byrja har økonomien minka med 35 %, og det [[syrisk pund|syriske pundet]] har falle til ein sjettedel av verdien før krigen.<ref name=economycrumble>{{citation|title=Syria Weighs Its Tactics as Pillars of Its Economy Continue to Crumble|url=http://www.nytimes.com/2013/07/14/world/middleeast/government-in-syria-searches-for-answers-as-economy-crumbles.html|accessdate=21. mars 2014|newspaper=NYTimes.com|date=21. mars 2014}}</ref> Staten er i aukande grad avhengig av lån frå Iran, Russland og Kina.<ref name=economycrumble /> Økonomien er i stor grad regulert av staten, som har auka subsidiane og i aukande grad kontrollerer handel for å døyve protestane og verne [[valutareserve]]n.<ref name=autogenerated3 /> Langvarige økonomiske restriksjonar omfattar utanlandske handelshindringar, minkande oljeproduksjon, høg arbeidsløyse, stigande budsjettunderskot, og aukande press på vassforsyningar på grunn av bruk av store mengder vatn i jordbruket, rask folkevekst, industriutvikling og vassforureining.<ref name=autogenerated3 /> [[UNDP]] annonserte i 2005 at 30&nbsp;% av den syriske folkesetnaden lever i fattigdom og 11,4&nbsp;% lever under eksistensminimum.<ref name="USDoS" /> Hovudeksportvarene til Syria er råolje, foredla produkt, uhandsama bomull, klede, frukt og korn. Dei viktigaste importvarene i Syria er råmateriale for industri, kjøretøy, jordbruksutstyr og tungt maskineri. Inntekter frå oljeeksportane og bidrag frå syriske arbeidarar er dei viktigaste kjeldene for staten til utanlandsk valuta.<ref name="USDoS" /> Syria sin del i den globale eksportmarknaden har gått gradvis nedover sidan 2001.<ref name=wbgrowth10 /> Veksten av BNP per innbyggjar var berre 2,5% per år i perioden 2000–2008.<ref name=wbgrowth10 /> Arbeidsløysa er høg med over 10 %. Fattigdomen har auka frå 11% i 2004 til 12,3% i 2007.<ref name=wbgrowth10>{{cite web|title=Economic Challenges and Reform Options for Syria: A Growth Diagnostics Report|url=http://siteresources.worldbank.org/INTDEBTDEPT/Resources/468980-1218567884549/5289593-1224797529767/5506237-1270144995464/DFSG03SyriaFR.pdf|publisher=World Bank|page=10|date=2011-02-21}}</ref> Politisk ustabilitet utgjer ein trugsel mot framtidig økonomisk utvikling.<ref name=ief /> Utanlandske investeringar er avgrensa på grunn av vald, statlege restriksjonar, økonomiske sanksjonar og internasjonal isolering. Økonomien til Syria er òg hindra av statleg byråkrati, fallande oljeproduksjon, stigande budsjettunderskot og [[inflasjon]].<ref name=ief>{{cite web|title=Syria|url=http://www.heritage.org/index/country/syria|publisher=Index of Economic Freedom}}</ref> Før borgarkrigen i 2011 hadde staten håpa å tiltrekke seg nye investeringar i turisme, naturgass, og tenestesektorar for å utvide økonomien og redusere avhengigheita av olje og jordbruk. Staten byrja å innføre økonomiske reformer retta mot å liberalisere dei fleste marknadane, men desse reformene gjekk sakte og var ad hoc, og har blitt heilt sett attende etter borgarkrigen braut ut i 2011.<ref>{{cite web|url=http://www.reuters.com/article/2012/07/04/us-syria-economy-socialist-idUSBRE8630FA20120704 |title=Syria reverts to socialist economic policies to ease tension |publisher= Reuters |date=4 July 2012|accessdate=21. mars 2014}}</ref> I 2012 var verdien av den totale eksporten til Syria kutta med to tredjedelar, frå 12 milliardar USD i 2010 til berre 4 milliardar USD i 2012.<ref name="AFP economy" /> Syria sitt BNP har minka med over 3 % i 2011,<ref>{{cite web|url=http://www.ft.com/cms/s/0/2ceb7690-50df-11e1-8cdb-00144feabdc0.html#axzz24UWpntRQ |title= Syria’s ailing economy hits citizens and regime |publisher=Financial Times |date=6.februar 2012|accessdate=21. mars 2014}}</ref> og var venta å minke ytterlegare med 20 % i 2012.<ref>{{cite web|title=Syrian Economy To Shrink By 20 Percent In 2012 As Country Struggles With War|url=http://www.huffingtonpost.com/2012/12/10/syrian-economy-2012_n_2270103.html|publisher=Huffington Post|date=12/10/2012}}</ref> I 2012 var olje- og turistindustrien i Syria særleg øydelagd og 5 mrd. US-dollar gjekk tapt i den pågåande borgarkrigen.<ref name="AFP economy">{{cite web|title=Syria's battling economy may hold on with help from friends|url=http://www.google.com/hostednews/afp/article/ALeqM5iIP7T7v6W5nxdJfSVrQhm5aszqgQ?docId=CNG.7610691ef383e1f07fd5e86d87ebce6e.561|publisher=AFP|accessdate=21. mars 2014|archiveurl=http://web.archive.org/web/20120817231304/http://www.google.com/hostednews/afp/article/ALeqM5iIP7T7v6W5nxdJfSVrQhm5aszqgQ?docId=CNG.7610691ef383e1f07fd5e86d87ebce6e.561|archivedate=2012-08-17}}</ref> Oppbygging etter borgarkrigen vil koste så mykje som 10 mrd. USD.<ref name="AFP economy" /> Sanksjonar har tappa økonomien til staten. USA og EU har lagt ned forbod mot oljeimport, og då dette tredde i kraft i 2012, vart det estimert at dette kosta Syria kring 400 millionar USD i månaden.<ref name=shortap>{{citation|title=Syrians struggle with shortages as economy buckles|url=http://bigstory.ap.org/article/syrians-struggle-shortages-economy-buckles|work=Associated Press|date=Jan 22, 2013}}</ref> Inntektene frå turisme har falle dramatisk og hotellbelegget har falle frå 90 % før krigen til mindre enn 15 % i mai 2012.<ref name=economyhang /> Kring 40 % av alle tilsette i turistsektoren har mista jobbane sine etter krigen braut ut.<ref name=economyhang /> === Petroleumsindustri === [[Fil:Oil refinery in Homs, 2010.jpg|mini|Oljeraffineri i [[Homs]].]] Syria har produsert tungolje frå felta i nordaust sidan 1960-åra. TIdleg i 1980-åra vart det oppdaga lettare, svovelhaldig olje nær [[Deir ez-Zor]] aust i Syria. Oljeproduksjonen til Syria har falle dramatisk frå ein topp på nær 600&nbsp;000 tønner per dag i 1995 til mindre enn 140&nbsp;000 tønner per dag i 2012.<ref>{{cite web|title=Syria says preparing to finalize oil deal with Russia|url=http://www.reuters.com/article/2012/08/21/us-russia-syria-oil-idUSBRE87K0U620120821|publisher=Reuters|accessdate=21. mars 2014}}</ref> Syria eksporterte kring 200&nbsp;000 tønner per dag i 2005 og olje er framleis ei viktig eksportinntekt for landet. Syria produserer òg 22 millionar kubikkmeter gass per dag og har reservar som er estimert til 240 kubikkilometer. Staten har starta å arbeide med internasjonale energiselskap med håp om å verte ein gasseksportør, men all gassen som i dag vert produsert vert nytta innanlands.<ref name="USDoS" /> Før opprøret vart meir enn 90 % av den syriske olja eksportert til EU-land, medan resten gjekk til Tyrkia.<ref name=economyhang /> Olje- og gassinntektene utgjorde kring 20 % av totalt BNP og 25 % av dei totale inntektene til landet.<ref name=economyhang>{{cite web|title=The Syrian Economy: Hanging by a Thread|url=http://carnegieendowment.org/2012/06/20/syrian-economy-hanging-by-thread/dwq7|publisher=Carnegie Endowment for International Peace|date=20. juni 2012}}</ref> [[Fil:جسر الرستن الكبير.jpg|mini|Motorveg M5 nær Al-Rastan.]] === Samferdsle === Syria har tre internasjonale flyplassar (Damaskus, Aleppo og Lattakia), som er knutepunkt for Syrian Air og tener òg forskjellige utanlandske selskap. Det meste av den syriske frakta går med [[Chemins de Fer Syriens]] (det syriske jernbaneselskapet), som har samband med [[Türkiye Cumhuriyeti Devlet Demiryolları]] (det tyrkiske statlege jernbaneselskapet). For å vere eit relativt underutvikla land, er jernbanesystemet i Syria god utvikla med mange ekspressruter og moderne tog.<ref>{{cite web |url=http://www.seat61.com/Syria.htm |title=How to travel by train from London to Syria &#124; Train travel in Syria |publisher=Seat61.com |accessdate=19. mars 2014}}</ref> Vegnettverket i Syria er 69&nbsp;873&nbsp;km langt og omfattar 1&nbsp;103&nbsp;km med motorvegar. Landet har òg 900&nbsp;km med farbare, men ikkje økonomisk viktige vassvegar.<ref>{{cite web |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/sy.html|title=CIA factbook}}</ref> == Demografi == {{Historiske folketal |kjelde = Folketal i Syria<ref name=cbspop>{{cite web|title=Population Existed I Syria According To Censuses (1960, 1970, 1981, 1994, 2004) And Estimates Of Their Number In Mid Years 2005-2011(000)|url=http://www.cbssyr.org/yearbook/2011/Data-Chapter2/TAB-10-2-2011.htm|publisher=Central Bureau Of Statistics}}</ref> |tittel = Historisk folketal (i mill.) |prosent = pagr |1960 |4565 |1970 |6305 |1981 |9046 |1994 |13782 |2004 |17921 |2011 |21124 }} Dei fleste innbyggjarane lever i [[Eufrat]]dalen og langs kystsletta, ei frodig stripe mellom kystfjella og ørkenen. Folketettleiken i Syria er kring 99 per km². I følgje ''World Refugee Survey 2008'', publisert av den amerikanske komiteen for flyktningar og immigrantar hadde Syria ein folkesetnad av flyktningar og asylsøkjarar som talte kring 1,85 millionar personar. Dei fleste av desse kom frå Irak (1,3 mill.), og store folkesetnader frå det tidlegare [[Palestina]] (543&nbsp;400) og [[Somalia]] (5200) lever òg i landet.<ref name="World Refugee Survey 2008">{{cite news|title=World Refugee Survey 2008|publisher=U.S. Committee for Refugees and Immigrants |date=19. juni 2008 |url=http://www.refugees.org/resources/refugee-warehousing/archived-world-refugee-surveys/2008-world-refugee-survey.html}}</ref> Meir enn 7 millionar syrarar er blitt flytta på,<ref name="war"/> og meir enn 2,1 millionar syrarar har flykta frå landet og vorte flyktningar etter den syriske borgarkrigen braut ut i mars 2011.<ref>{{cite web|title=Demographic Data of Registered Population|url=http://data.unhcr.org/syrianrefugees/regional.php|publisher=UNHCR|accessdate=28. oktober 2013}}</ref> === Etniske grupper === {{detaljar|syrarar}} [[Fil:Bedu children, Aleppo, Syria - 1.jpg|mini|venstre|[[Beduin]]barn på landsbygda i Aleppo.]] [[Fil:Damascus, traditional clothing (6364877017).jpg|mini|Tradisjonelle klede i Damaskus.]] Syrarar er hovudsakleg eit lokalt [[Levanten|levantisk]] folk, i nær slekt med sine næraste naboar, som [[libanesar]]ane, [[palestinarar]], [[israelittar]], [[irakarar]], [[maltesarar]] og [[jordanarar]].<ref>{{cite journal |title=Extensive Female-Mediated Gene Flow from Sub-Saharan Africa into Near Eastern Arab Populations |publisher=PMC – NCBI |date= |pmc=1180338 |year=2003 |last1=Richards |first1=M |last2=Rengo |first2=C |last3=Cruciani |first3=F |last4=Gratrix |first4=F |last5=Wilson |first5=JF |last6=Scozzari |first6=R |last7=MacAulay |first7=V |last8=Torroni |first8=A |volume=72 |issue=4 |pages=1058–1064 |journal=American Journal of Human Genetics |doi=10.1086/374384 |pmid=12629598}}</ref><ref>{{cite web|url=http://magma.nationalgeographic.com/ngm/0410/feature2/online_extra.html |title=In the Wake of the Phoenicians: DNA study reveals a Phoenician-Maltese link |publisher=National Geographic Magazine |date=October 2004 |accessdate=20. mars 2014}}</ref> Syria har kring 22,5 millionar innbyggjarar. Syriske arabarar, og kring 400&nbsp;000 palestinske arabarar frå [[SNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktningar i Midtausten]], utgjer kring 77 % av folkesetnaden (om ein ser bort frå [[syriske kristne]]).<ref name=autogenerated3>{{cite web |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/sy.html |title=Syria |year=2007 |work=[[The World Factbook]]}}</ref> I tillegg lever kring 1,3 millionar irakiske flyktningar i Syria i 2007.<ref name="World Refugee Survey 2008" /> Den nest største etniske gruppa i Syria er dei innfødde kristne [[syrisk-arameisk]]e folka og [[assyrarar]], som i lag utgjer kring 2,3 millionar eller like over 10 % av folkesetnaden, medan aramearar utgjer 7,5 % til 8 % og assyrarar 2 % til 2,5 %.<ref>«Syria - International Religious Freedom Report 2006". U.S. Department of State. 2006. Henta 2009-06-28</ref> Den syrisk-arameiske gruppa lever over heile landet, særleg i dei store byane, medan assyrarane hovudsakleg bur i nord og nordaust (Homs, Aleppo, Qamishli, Hasakah). Mange (særleg den assyriske gruppa) har framleis [[akkadisk]]påverka [[nyarameisk]]e dialektar som munnleg eller skriftleg språk, medan ei lita gruppe syrisk-aramearar framleis talar [[vestarameisk]].<ref>{{cite web|url=http://www.todayszaman.com/newsDetail_getNewsById.action?load=detay&link=140085 |title=Turkey-Syria deal allows Syriacs to cross border for religious holidays |publisher=Todayszaman.com |date=26. april 2008 |accessdate=19. mars 2014}}</ref> Talet på desse har auka på grunn av dei mange [[assyrarar|assyriske]] flyktningane frå Irak som flykta frå religiøs og etnisk forfølging etter [[Irakkrigen]], så folkesetnaden kan vere høgare enn det som er oppført her.<ref>{{cite web|url=https://web.archive.org/web/20090109221754/http://www.eni.ch/featured/article.php?id=1884 |title=Iraqi Christians refugees pine for home, but fear they face death |publisher=ENInews |date=2008-05-07 |accessdate=20. mars 2014}}</ref> Dei indoeuropeisk talande [[kurdarar i Syria|kurdarane]] utgjer kring 9 % av folkesetnaden, eller kring to millionar menneske.<ref>{{cite web |url=http://countrystudies.us/syria/23.htm |title=Syria – Kurds |work=[[Library of Congress Country Studies]]}}</ref> Dei fleste kurdarane bur nordaust i Syria og dei fleste snakkar ein [[kurmanji]]-variant av [[kurdisk]]. Dei fleste [[syriske tyrkarar]] bur i Aleppo, Damaskus og Latakia og kring 500&nbsp;000–1&nbsp;000&nbsp;000, og utgjer mellom 2-4 % av folkesetnaden.<ref>{{cite web |url=http://www.turkmens.com/Suria.html |publisher=Review of International Law and Politics |page=112 |year=2007 |title=Suriye Türkmenleri |deadurl=no |accessdate=12. august 2012}}</ref> [[armenarar i Syria|Armenarar]], eit indoeuropeiske [[kristne|kristent]] folk utgjer kring 100&nbsp;000, eller kring 0,5 % av folkesetnaden. Dei fleste kom her under [[det armenske folkemordet]]. Syria har den [[armensk diaspora|7. største armenske folkesetnaden i verda]]. Dei er hovudsakleg samla i Aleppo, [[Qamishli]], Damaskus og [[Kesab]]. [[Fil:Umayyad Mosque, Aleppo, Syria (5077865830).jpg|mini|Barn i Aleppo]] [[Tjerkessarar]], eit [[nordvestkaukasisk]]talande folk, utgjer kring 100&nbsp;000.<ref>{{cite web|url=http://memory.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+sy0038) |title=A Country Study: Syria |publisher=Library of Congress |date= |accessdate=20. mars 2014}}</ref> [[Jezidismen|Jezidiar]], ei etnisk gruppe med sin eigen religion, [[jezidisme]], utgjer 10&nbsp;000 personar som hovudsakleg lever i regionen [[Jabal Sinjar]]. [[Grekarar]] utgjer kring 5000 menneske og bur hovudsakleg i Damaskus og Aleppo. [[Mhallami]] er ei grein av den syrisk-arameiske folkesetnaden som konverterte til verdsleg islam, men som har halde den arameiske identiteten, utgjer kring 2000. [[Mandearar]], eit [[mandeisk]]talande folk, utgjer nokre få hundre, hovudsakleg flyktningar frå Irak. [[Jødar]], som det ein gong var mange av, er redusert til kring 200. Den største konsentrasjonen av [[den syriske diasporaen]] utanfor [[den arabiske verda]] er i [[Brasil]], der millionar av folk har arabiske aner eller aner frå andre stader i det nære austen.<ref>{{cite web|url=http://www.saudiaramcoworld.com/issue/200505/the.arabs.of.brazil.htm |title=The Arabs of Brazil |publisher=Saudi Aramco World |date=September/October 2005 |accessdate=20. mars 2014}}</ref> Brasil var det først landet i Amerika som gav humanitære visum til syriske flyktningar..<ref>http://www.unhcr.org/524555689.html UN refugee agency welcomes Brazil announcement of humanitarian visas for Syrians</ref> Dei fleste [[arabiske argentinarar]] har bakgrunn frå anten Libanon eller Syria..<ref>{{cite web|url=http://www.fearab.org.ar/inmigracion_sirio_libanesa_en_argentina.php |title=Inmigracion sirio-libanesa en Argentina |language=spansk |publisher=Confederación de Entidades Argentino Árabes |date= |accessdate=20. mars 2014}}</ref> === Religion === [[Fil:Omayad Mosque of Aleppo Syria.jpg|mini|[[Den store moskeen i Aleppo]].]] Sunni-arabarar utgjer kring 59–60 % av folkesetnaden. Dei fleste kurdarane (9 %) og tyrkarane (3 %) er sunni, medan 13 % er sjia ([[alawittar]], [[tolvarsekta]] og [[ismailittar]]),<ref name="USdos">{{cite web |title=Syria – International Religious Freedom Report 2006 |url=http://www.state.gov/g/drl/rls/irf/2006/71432.htm |year=2006 |publisher=U.S. Department of State |accessdate=28. juni 2009}}</ref> 10 % kristne<ref name="USdos" /> (dei fleste antiokiske ortodokse, resten gresk-katolske, den assyriske austlege kyrkja, armenske ortodokse, protestantar og andre trusretningar), og 3 % [[drusar]].<ref name="USdos" /> Drusar utgjer kring 500&nbsp;000 og lever hovudsakleg i det sørlege området [[Jabal al-Druze]].<ref name="book">{{cite book|last=Danna|first=Nissim|title=The Druze in the Middle East: Their Faith, Leadership, Identity and Status|publisher=Sussex Academic Press|location=[[Brighton]]|date=December 2003 |page=227 |isbn=978-1-903900-36-9 |url=http://books.google.com/?id=2nCWIsyZJxUC&pg=PA99&lpg=PA99}}</ref> Familien til president Bashar al-Assad er alawittar og alawittar dominerer regjeringa i Syria og dei viktigaste stillingane i militæret.<ref>[http://www.jstor.org/stable/4283331 The Alawi capture of power in Syria, Middle Eastern Studies, 1989]</ref> Kristne (2,5 millionar) utgjer ein stor del av dei palestinske flyktningane i Syria og er delt inn i fleire grupper. [[Kyrkjemøtet i Kalkedon|Kaledonske]] [[Den ortodokse kyrkja i Antiokia|antiokisk-ortodokse]] utgjer 35,7 % av den kristne folkesetnaden; katolikkar ([[Den melkittiske kyrkja|melkittisk]], [[Den armensk-katolske kyrkja|armensk-katolske]], [[Den syrisk-katolske kyrkja|syrisk-katolsk]], [[Den syrisk-maronittiske kyrkja|maronittisk]], [[Den kaldeisk-katolske kyrkja|kaldeisk-katolsk]] og [[Latinsk ritus|latin]]) utgjer 26,2 %; [[Den armenske apostoliske kyrkja]] 10,9 %, [[Den syrisk-ortodokse kyrkja|syrisk-ortodokse]] utgjer 22,4 %; [[den assyriske kyrkja]] og fleire mindre kristne trusretningar utgjer resten. Mange kristne [[kloster]] finst òg. Mange kristne syrarar høyrer til den øvre samfunnsklassen.<ref>{{cite web|author=Tomader Fateh |url=http://www.fw-magazine.com/content/patriarch-antioch-i-will-be-judged-if-i-do-not-carry-church-and-each-one-you-my-heart |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100302140119/http://www.fw-magazine.com/content/patriarch-antioch-i-will-be-judged-if-i-do-not-carry-church-and-each-one-you-my-heart |archivedate=2010-03-02 |title=Patriarch of Antiokia: I will be judged if I do not carry the Church and each one of you in my heart |publisher=Forward Magazine |date=2008-10-25 |accessdate=20. mars 2014}}</ref> === Språk === [[Arabisk]] er det [[offisielt språk|offisielle språket]]. Fleire moderne arabiske dialektar vert nytta i kvardagen, hovudsakleg [[levantinsk arabisk|levantinsk]] i vesten og [[mesopotamisk arabisk|mesopotamisk]] i nordaust. [[Kurdisk]] (i [[kurmanji]]-form) vert mykje nytta i [[kurdarar|kurdiske]] regionar i Syria. [[Armensk]] og [[tyrkisk]] ([[søraserbajsjansk]] dialekt) vert snakka blant [[armenarar|armenske]] og [[syriske tyrkarar|tyrkiske]] minoritetar. [[Arameisk]] var [[lingua franca]] i regionen før arabisk, og vert framleis tala av [[assyrarar]], og [[gammalsyrisk]] vert framleis nytta som liturgisk språk i [[syrisk kristendom|forskjellige syriske kristne trusretningar]]. [[Nyvestarameisk]] vert framleis talt i landsbyen [[Ma`loula]] og to nabolandsbyar kring 50&nbsp;km nordaust for Damaskus. Mange utdanna syrarar snakkar òg engelsk og fransk. === Største byar === {{Største byar i Syria}} == Kultur == Syria er eit tradisjonelt samfunn med ei lang kulturhistorie.<ref>{{cite book |last = Hopwood |first = Derek |authorlink = Derek Hopwood |title = Syria 1945–1986: Politics and Society |publisher = [[Routledge]]|year = 1988 |isbn = 0-04-445039-7 }}</ref> Familie, religion, utdanning, sjølvdisiplin og respekt er viktig. Syrarar har smak for tradisjonell kultur, uttrykt i dansar som al-samah, [[dabkeh]] i alle sine variasjonar og sverddansen. Folketradisjonane kjem tydeleg fram under bryllaupsseremoniar og barnefødslar.<ref name="traditional">{{cite book |last = Salamandra |first = Christa |authorlink = Derek Hopwood |title = A New Old Damaskus: Authenticity and Distinction in Urban Syria |publisher = [[Indiana University Press]] |year = 2004 |isbn = 0-253-21722-9 |page = 103 }}</ref> === Litteratur === [[Fil:Kunstgalerie in Damaskus, Syrien.JPG|mini|upright|Kunstgalleri i Damaskus.]] [[Syrisk litteratur]] har medverka til [[arabisk litteratur]] og har ein stolt tradisjon innan munnleg og skriftleg poesi. Syriske forfattarar, der mange av dei emigrerte til Egypt, spelte ei viktig rolle i [[nahda]]en eller den arabiske littereære og kulturelle gjenopplivinga på 1800-talet. Viktige syriske forfattarar i nyare tid er mellom andre [[Ali Ahmad Said|Adonis]], [[Muhammad al-Maghut|Muhammad Maghout]], [[Haidar Haidar]], [[Ghada al-Samman]], [[Nizar Qabbani]] og [[Zakariyya Tamer]]. Ba'ath-partistyret har sidan [[Det syriske statskuppet i 1966|kuppet i 1966]] drive med sensur. I denne samanengen vert sjangeren historiske romanar, med [[Nabil Sulayman]], [[Fawwaz Haddad]], [[Khyri al-Dhahabi]] og [[Nihad Siris]] i spissen, stundom nytta til å uttrykke misnøye, kritisere notida gjennom skildringar av fortida. Syriske [[folkeminne]], som ein undersjanger av historisk fiksjon, er full av [[magisk realisme]], og vert òg nytta til skjult kritikk av notida. [[Salim Barakat]], ein syrisk emigrant i Sverige, er ein av dei leiande forfattarane innan sjangeren. Moderne syrisk litteratur omfattar òg science fiction og futuristiske [[utopi]]ar ([[Nuhad Sharif]], [[Talib Umran]]), som òg fungerer som eit talerøyr for misnøye. === Populærkultur === [[Syrisk musikk|Det syriske musikkmiljøet]], særleg det i Damaskus, har lenge vore av dei viktigaste i den den arabiske verda, særleg innan [[klassisk arabisk musikk]]. Syria har produsert fleire stjerner for den arabiske verda, som [[Asmahan]], [[Farid al-Atrash]] og songaren [[Lena Chamamyan]]. Aleppo er kjend for sin [[muwashshah]], ei form for [[Al-Andalus|andalusisk]] songdikting som vart popularisert av [[Sabri Moudallal]], i tillegg til popstjerner som [[Sabah Fakhri]]. [[Fjernsyn i Syria|Fjernsyn]] vart først innført i Syria i 1960, då Syria og Egypt (som starta fjernsynssendingar same året) vart ein del av [[Den sameinte arabiske republikken]]. Fjernsynssendingane gjekk i svartkvitt fram til 1976. [[Syrisk såpeopera]] har ein forholdsvis stor marknadsdel i den austlege arabiske verda.<ref>{{cite book |last = Salti |first = Rasha |title = Insights Into Syrian Cinema: Essays and Conversations with Contemporary Filmmakers |publisher = [[ArteEast]] |year = 2006 |isbn = 1-892494-70-1 }}</ref> Nesten alt av syrisk media er statseigd, og Ba'ath-partiet kontrollerer nesten alle aviser.<ref>{{cite web|url=http://www.freedomhouse.org/uploads/pfs/371.pdf |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101227094624/http://www.freedomhouse.org/uploads/pfs/371.pdf |archivedate=2010-12-27 |title=Freedom House report on Syria (2010) |publisher=Freedom House }}</ref> Styresmaktene driv fleire etterretningsbyrå,<ref>{{cite book|last=Wright|first=Robin|title=Dreams and shadows, the Future of the Middle East|publisher=Penguin Press|page=214|year=2008|quote=more than one dozen intelligence agencies}}</ref> mellom anna [[militær etterretning i Syria|Shu'bat al-Mukhabarat al-'Askariyya]], som nyttar mange operatørar.<ref>{{cite book|last=Wright|first=Robin|title=Dreams and shadows, the Future of the Middle East|publisher=Penguin Press|page=230|year=2008|quote=hundreds of thousands of mukhabarat according to dissident Riad Seif}}</ref> === Idrett === Dei mest populære idrettsgreinene i Syria er [[fotball]], [[basketball]], [[symjing]] og [[tennis]]. Damaskus var vertsby for den femte og sjuande [[Dei pan-arabiske leikane|pan-arabiske leikane]]. Mange fotballag held til i Damaskus, Aleppo, Homs og Latakia. [[Abbasiyyin stadion]] i Damaskus er heimebanen til [[det syriske landslaget i fotball]]. Laget har hatt noko suksess og har kvalifisert seg fire gonger for [[Asiamesterskapen i fotball]]. Laget spelte den første landskapen sin den 20. november 1949 då dei tapte mot [[Det tyrksike herrelandslaget i fotball|Tyrkia]] 7–0. Laget var rangert på 137. plass på [[FIFA-rankinga]] i mars 2014. === Mat === {{detaljar|syrisk mat}} [[Fil:Fattoush.JPG|mini|right|[[Fattoush]] er eit døme på syrisk mat.]] Syrisk mat består hovudsakleg av rettar typisk for det sørlege Middelhavet, gresk mat og sørvestasiatisk mat. Somme syriske rettar har òg utvikla seg frå tyrkisk og fransk kjøken, som [[Kebab|sjisjkebab]], fylte [[aubergine|auberginar]] og [[yabra]] (fylte drueblad). Hovudrettane som utgjer syrisk mat er [[kibbeh]], [[hummus]], [[tabbouleh]], [[fattoush]], [[labneh]], [[shawarma]], [[mujaddara]], [[shanklish]], [[pastırma]], [[sujuk]] og [[baklava]]. Baklava er laga av [[filo]]deig fylt med hakka nøter og dyppa i [[honning]]. Syrarar serverer ofte ei rekkje smårettar, kalla [[meze]], før hovudretten. [[Za'atar]], [[kjøtdeig]], og oste-[[manakish]] er populære [[forrett]]ar. Det arabiske flatbrødet [[khubz]] vert alltid eten i lag med [[meze]]. Drykker i Syria varier avhengig av tid på dagen og kva høve det skal drikkast til. [[Arabisk kaffi]], eller [[tyrkisk kaffi]], er den mest kjende varme drykken, vanlegvis til frokost eller kvelds. Kaffi vert vanlegvis servert for gjester eller etter maten. [[Arak]] er ein alkoholhaldig drykk som houvdsakleg vert servert ved spesielle høve. Andre syriske drykkar er [[ayran]], [[jallab]], [[kvit kaffi]] og eit lokalt produsert øl kalla Al Shark. == Utdanning == [[Fil:Damascus university internal view.jpg|mini|[[Damaskus universitet]]]] Utdanning er gratis og obligatorisk i alderen 6 til 12 år. Skulen består av seks år med grunnskuleutdanning, etterfølgt av ein 3-årig studieførebuande eller yrkesfagleg opplæringsperiode og eit treårig akademisk eller yrkesfagleg program. Den andre treårige periode med akademisk opplæring er naudsynt for å takast opp ved universiteta. Samla opptak ved vidaregåande skular er over 150&nbsp;000. [[Lesekunne|Lesekunna]] i Syria for personar frå 15 år og oppover er 90,7 % for menn og 82,2 % for kvinner.<ref name="US department of States">{{cite web|url=http://www.state.gov/outofdate/bgn/syria/85051.htm |title=U.S. Relations With Syria |publisher=State.gov |date=2012-10-24 |accessdate=19. mars 2014}}</ref><ref name="impact-se">{{cite web|url=http://www.impact-se.org/docs/reports/Syria/Syria2001_ch1.pdf |title=Syria's Education System – Report – June 2001|format=PDF |accessdate=19. mars 2014}}</ref> Sidan 1967 har alle skular, høgskular og universitet vore underlagt tett statleg styring av [[Det syriske Ba'ath-partiet|Ba'ath-partiet]].<ref>{{cite web |url=http://countrystudies.us/syria/37.htm |title=Syria – Education |publisher=Countrystudies.us |accessdate=19. mars 2014}}</ref> Det er seks statlege universitet i Syria<ref>{{cite web|author=Ministry of Higher Education |url=http://www.mohe.gov.sy/new/index.php?page=show&ex=2&dir=docs&lang=2&ser=1&cat=1168&ref=home |title=Public universities |publisher=Ministry of Higher Education |date=2011-11-23 |accessdate=22. mars 2014|archiveurl=http://archive.is/0gX2|archivedate=2012-08-05}}</ref> og 15 private.<ref>{{cite web|url=http://www.mohe.gov.sy/new/index.php?page=show&ex=2&dir=docs&ex=2&ser=1&lang=2&cat=1521 |title=Private universities |publisher=Ministry of Higher Education |date=2011-11-23 |accessdate=22. mars 2014}}</ref> Dei to øvste statlege universiteta er [[Universitetet i Damaskus]] (180&nbsp;000 studentar)<ref>{{cite web|title=Forward Magazine, Interview with President of Damaskus University|url=http://www.fw-magazine.com/content/we-are-still-high-demand-180000-students-and-20000-annual-enrollments|archiveurl=https://web.archive.org/web/20080618100320/http://www.fw-magazine.com/content/we-are-still-high-demand-180000-students-and-20000-annual-enrollments|archivedate=2008-06-18|date=February 2008}}</ref> og [[Universitetet i Aleppo]]. Dei øvste private universiteta i Syria er [[Det syriske private universitetet]], [[Det arabiske internasjonale universitet]], [[Universitetet i Kalamoon]] og [[Det internasjonale universitetet for vitskap og teknologi]]. Det er òg mange høgskular i Syria.<ref>{{cite web|title=Getting education right|url=http://www.fw-magazine.com/content/getting-education-right|archiveurl=https://web.archive.org/web/20101003162241/http://www.fw-magazine.com/content/getting-education-right|archivedate=2010-10-03|date=mars 2008}}</ref> I følgje [[Webometrics Ranking of World Universities]] er det høgast rangerte universitetet i landet [[Damaskus universitet]] (3540. plass i verda), [[Universiteet i Aleppo]] (7176. plass) og [[Tishreen universitet]] (7968.).<ref>{{cite web|title=Syrian Arab Republic|url=http://www.webometrics.info/en/aw/Syrian %20Arab %20Republic|publisher=Ranking Web of Universities|accessdate=26. februar 2013}}</ref> == Helse == I 2010 utgjorde helsevesenet 3,41 % av landet sitt BNP. I 2008 var det 14,92 legar og 18,50 sykepleiarar per 10&nbsp;000 innbyggjarar.<ref>{{cite web|title=Health|url=http://www.sesrtcic.org/oic-member-countries-infigures.php?c_code=50&cat_code=8|publisher=SESRIC|accessdate=2013-03-05}}</ref> Forventa levealder var 75,70 år i 2010, eller 74,19 år for menn og 77,30 år for kvinner.<ref>{{cite web|title=Demography|url=http://www.sesrtcic.org/oic-member-countries-infigures.php?c_code=50&cat_code=7|publisher=SESRIC|accessdate=22. mars 2014}}</ref> == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Syria|Syria]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. mars 2014.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene: '' ;Generelle referansar * Boczek, Boleslaw Adam (2006). ''International Law: A Dictionary''. Scarecrow Press. ISBN 0-8108-5078-8 * {{cite book|last=Finkelstein|first=Norman|url=http://books.google.com/?id=vNb5VkyxDlYC&printsec=frontcover|title=Image and reality of the Israel-Palestine conflict|publisher=Verso|year=2003|isbn=1-85984-442-1|ref=CITEREFFinkelstein2003}} * Glass, Charles. «Tribes with Flags: A Dangerous Passage Through the Chaos of the Middle East», Atlantic Monthly Press (New York) and Picador (London), 1990 ISBN 0-436-18130-4 * Karoubi, Mohammad Taghi (2004). ''Just or Unjust War?'' Ashgate Publishing ISBN 0-7546-2375-0 * {{cite book |title=Timeframe evt. 1200–1300: The Mongol Conquests |publisher=Time-Life Books |year=1989 |isbn=0-8094-6437-3 |author=The editors of Time-Life Books.}} * Forward Magazine ([http://fw-magazine.com/]), Syria's English monthly since 2007. {{refslutt}} {{fotnoteliste|3}} == Bakgrunnsstoff == {{commons|Syria}} * {{CIA World Factbook|sy|Syria}} * [http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-14703856 Syria ] på [[BBC News]] * {{wikiatlas|Syria}} {{Wikivoyage}} {{Geografisk plassering |senter = Syria |nord = [[Tyrkia]] |nordaust = |aust = [[Irak]] |søraust = |sør = [[Jordan]] |sørvest = [[Israel]] |vest = [[Middelhavet]] og [[Libanon]] |nordvest = }} {{Vest-Asia}} {{Midtausten}} {{Middelhavsland}} {{Den arabiske ligaen}} {{Organisasjonen for islamsk samarbeid}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Syria| ]] [[Kategori:Land i Asia]] [[Kategori:Land i Midtausten]] [[Kategori:Land i Det nære austen]] [[Kategori:Land i Vest-Asia]] [[Kategori:Arabisktalande land]] [[Kategori:Arabiske republikkar]] [[Kategori:Den fruktbare halvmånen]] [[Kategori:Levanten]] [[Kategori:Medlemsland i Den arabiske ligaen]] [[Kategori:Medlemsland i Organisasjonen for islamsk samarbeid]] [[Kategori:Medlemsland i Unionen for Middelhavet]] [[Kategori:Mesopotamia]] [[Kategori:Skipingar i 1947]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2017]] quqveokg36d7n1qd49gjrteaqbua438 0 19848 3395800 3249350 2022-07-28T08:48:59Z Njardarlogar 3022 Njardarlogar flytte sida [[Augustus av Romarriket]] til [[Augustus]]: jf. diskusjonssida wikitext text/x-wiki {{infoboks monark|bilete=Statue-Augustus.jpg}} '''Augustus''' ({{levde|23. september|-63|19. august|14}}) var [[keisar]] av [[Romarriket]] frå år [[-30|30 fvt]] til år [[14]]. Han vert rekna som den fyrste [[Romerske keisarar|romerske keisaren]] og grunnleggjar av [[prinsipatet]]. Som keisar vart han kalla '''Imperator Caesar Augustus''' ([[Latin]] <small>IMP·CAESAR·DIVI·F·AVGVSTVS</small>). Augustus vart oppfostra av onkelen sin, [[Julius Cæsar|Gaius Julius Cæsar]]. Etter at Cæsar vart myrda i år [[-44|44 fvt]] utkjempa Augustus ein i [[borgarkrig]] med [[Marcus Antonius]] og kjempa mot [[Kleopatra VII av Egypt|Kleopatra]] av [[Egypt]]. Fødenamnet til Augustus var '''Gaius Octavius'''. Namnet vart endra til '''Gaius Caesar Octavianus''' («den octavianske cæsar»), etter at Cæsar adopterte han straks før Cæsar vart myrda. [[Fil:Augustus 1248A.jpg|mini|left|[[Denarius|Sølvdenarius]] med keisar Augustus avbilda.]] I [[Nytestamentet]] i [[Bibelen]] vert det skildra korleis keisar Augustus gjev ordre om at heile verda (d.v.s. heile [[Romarriket]]) skal skrivast inn i manntal. Manntalet vart utført kring år [[-4|4 fvt]], då [[Jesus]] vart fødd. Augustus døydde 76 år gamal og vart etterfylgd av [[Tiberius av Romarriket|Tiberius]] Julius Caesar (som keisar omtala som Tiberius). Månaden [[august]] er oppkalla etter Augustus. ==Kjelder== {{manglar kjelder}} ==Bakgrunnsstoff== {{commons|Augustus}} {{wikifrasar}} {{historiespire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Romerske keisarar]] [[Kategori:Fødde i 60-åra fvt]] [[Kategori:Døde i 10-åra]] d9k4nh6t9p21c96436h06dydxk80xto 0 26408 3395724 3371772 2022-07-28T01:28:34Z Sigmundg 835 /* Geografi */ wikitext text/x-wiki {{infoboks fjell |kategori = [[fjellkjede]] |namn = Uralfjella |bilete = Landscape view in Circumpolar Urals.jpg |land = Russland |land1 = Kasakhstan |alder = Karbontida |høgd = [[Gory Norodnaja]] 1895 |koordinatar = {{koord|60|00|N|60|00|E|vising=tittel,pålinje|region:RU_type:mountain}} }} '''Uralfjella''' ([[russisk]] Уральские горы, ''Uralskije gory'') er ei [[fjellkjede]] som går om lag frå nord til sør gjennom vestlege delar av [[Russland]]. Dei vert vanlegvis rekna som den naturlege grensa mellom [[Europa]] og [[Asia]]. == Geografi == Uralfjella strekkjer seg 2500&nbsp;km frå [[Den kasakhstanske steppa]] nord i [[Kasakhstan]] til kysten av [[Nordishavet]]. Øya [[Vajgatsj]] og [[Novaja Zemlja]] er ei fortsetjing av fjellkjeda. Geografisk markerer fjellkjeda den nordlege delen av grensa mellom Europa og Asia. Det høgaste fjellet er [[Gory Narodnaja]] (Poznurr, 1895 moh). Erosjon har ført mykje [[mineral]] opp i dagen, mellom anna [[edelstein]]ar som [[topas]] og [[beryll]]. [[Urskogen i Komi]] nord i Uralfjella er ein [[verdsarv]]stad. 68 % av Uralfjella ligg i [[Russland]], medan resten ligg i Kasakhstan.<ref>[http://www.peakbagger.com/range.aspx?rid=37 Ural Mountains - Peakbagger.com]</ref><ref>[http://encarta.msn.com/encyclopedia_761567006/ural_mountains.html Ural Mountains - MSN Encarta]</ref> Geografar har delt Uralfjella inn i fem regionar: Sør, Midtre, Nord, Subarktisk og Arktisk. [[Tregrense|Tregrensa]] går frå 1400 meter over havet i sør og gradvis nedover nordover i fjella. Delar av fjella i sørlege og midtre regionar er heilt dekte av skog. == Etymologi == [[Fil:Prokudin-Gorskii-32.jpg|mini|venstre|Landsbyen Koltsjedan i Uralfjella i 1912]] Uralfjella er kalla opp etter det uralske folket som ein gong levde nord i Asia. Uralane var jegerar og samlarar, men mangelen på ressursar gjorde at dei flytta og spreidde seg over Asia. Ein annan teori er at ordet Ural har tyrkisk opphav og tyder eit steinbelte.<ref>[http://www.cambridge.org/us/catalogue/catalogue.asp?isbn=9780521829281&ss=exc The Urals og Western Siberia in the Bronze og Iron Ages - Cambridge University Press]</ref> == Geologi == {{detaljar|Den uralske orogenesen}} Uralfjella er av dei eldste bevarte fjellkjedene i verda. Med ein alder på 250 til 300 millionar år er fjella uvanleg høge. Dei vart danna i sein [[karbontida|karbon]] då det vestlege kontinentet [[Siberia]] kolliderte med det austlege [[Baltica]] (som hang saman med [[Laurentia]] ([[Nord-Amerika]]) og danna det mindre [[superkontinent]]et [[Euramerika]]) og [[Kasakhstania]]. Saman danna dei superkontinentet [[Laurasia]]. Seinare kolliderte Laurasia og [[Gondwana]] og danna superkontinenetet [[Pangaea]], som etter kvart delte seg i kontinenta ein kjenner i dag. Europa og [[Sibir]] har vore saman sidan den gong. [[Fil:Ural_Mountains_Map_2.png|mini|Kart over Uralfjella]] Uralfjella vart først gong studert systematisk av den russiske mineralogen Ernst Karlovitsj Hofmann (1801-1871) frå [[St. Petersburg]] Universitet. Han reisten tusenvis av kilometer gjennom Uralfjella frå 1828 og samla inn store mengder [[mineral]] som [[gull]], [[platina]], [[magnetitt]], [[ilmenitt]], [[perovskitt]], [[rutil]], [[kromitt]], [[krysoberyll]], [[kvarts]], [[zirkon]], [[uvarovitt]], [[fenakitt]], [[topas]] og [[beryl]]. Uralfjella har store førekomstar av gull, platina, [[kol]], [[jern]], [[nikkel]], [[sølv]], [[olje]] og andre [[mineral]]. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Ural Mountains|Ural Mountains]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 4. september 2008.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' ** [http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:ENM9KulNEJgJ:www.repository.naturalis.nl/document/43735+hofmann+urals+mineralogist+E.+K.+Hoffman&hl=en&ct=clnk&cd=3 E. K. Hofmann] {{fotnoteliste}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{wikivoyage|Urals}} * [http://welcome-ural.ru/urals/77/ Fem delar av Uralfjella] ==Galleri== <gallery> Fil:Maksimovsky rock Chusovaya river.jpg|[[Tsjusovaja]] i Uralfjella Fil:Polar Urals.jpg|Dei arktiske Uralfjella i [[Vorkuta]] i [[republikken Komi]] Fil:Gorskii_04428u.jpg|Ei [[gruve]] i Uralfjella i 1910 </gallery> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Uralfjella| ]] [[Kategori:Fjellkjeder i Russland]] [[Kategori:Novaja Zemlja]] 5zxigqbn8ebxy6xqvqw4vndng86p3m9 0 33831 3395723 3137608 2022-07-28T01:16:01Z Sigmundg 835 /* Klassifisering */ wikitext text/x-wiki {{Infoboks språkgruppe | region = [[Mongolia]], [[Indre Mongolia]], [[Xinjiang]], [[Gansu]], [[Qinghai]], [[Burjatia]] og [[Kalmykia]] | språkfamilie = altaisk | slekt = [[Altaiske språk|Altaisk]] (omstridd) | slekt2 = '''Mongolske språk''' | inndeling = Austmongolske språk | inndeling2 = Vestmongolske språk | iso5 = xgn | hierarki = }} [[Fil:Linguistic map of the Mongolic languages.png|mini|350px|Kart over dei mongolske språka.]] '''Mongolske språk''' er ein språkfamilie som blir snakka i dei nordlege delane av [[Asia]]. Dei mongolske språka skil seg frå kvarandre framfor alt syntaktisk, leksikalsk sett er det ikkje så store skilnader dei i mellom. Dei mongolske språka blir ofte bunta saman i lag med [[tyrkiske språk|tyrkiske]] og [[tungusiske språk|tungusiske]] språk til ein [[altaiske språk|altaisk språkfamilie]], men denne teorien får mindre og mindre støtte. == Klassifisering == Sjølv om avgrensinga av dei mongolske språka mot andre språkfamiliar er uproblematisk, er den interne strukturen til språkfamilien problematisk. Den tradisjonelle inndelinga i aust- og vestmongolsk (med ein restkategori av «randspråk») er geografisk heller enn genetisk motivert. * Vestmongolsk ** [[Kalmykisk]] ved [[Volga]] sitt utløp i den søraustre delen av europeisk [[Russland]] ** [[Oiratiske språk]] i [[Mongolia]], [[Kina]] ([[Xinjiang]], [[Qinghai]]) og [[Russland]] ([[Republikken Altaj|Altaj]]) * Austmongolsk ** Sørmongolske dialektar i [[Indre Mongolia]] ([[Kina]]) ** [[Mongolsk]], offisielt språk i [[Mongolia]] ** [[Burjatisk]] i [[Sibir]] og i nordlege delar av [[Mongolia]] * Andre mongolske språk ** [[Dauriske språk]] i Indre Mongolia ** [[Mogholsk]] i [[Afghanistan]] ** Ein del andre små språk, som [[tu]] == Litteratur == * Janhunen, Juha (2003): ''The Mongolic Languages.'' London: Routledge * Clauson, Gerard (1962): ''Turkish and Mongolian studies.'' London: Luzac * Comrie, B. (1981): ''The languages of the Soviet Union.'' Cambridge: CUP * Masica, Colin P. (1976): ''Defining a linguistic area: South Asia.'' Chicago, IL / London: Chicago UP * Ramsey, S. Robert (1987): ''The languages of China.'' Princeton {{Mongolske språk}} {{Språkspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Språkfamiliar]] [[Kategori:Mongolske språk|*]] [[Kategori:Altaiske språk]] thsk1s7cpyrfbfedfz2y0bpqfkpzx3m 0 38134 3395716 2825733 2022-07-27T21:26:20Z 89.8.93.212 Frå bokmål wiki, Skisse som viser fortrenging, stenen som senkes ned i sylinderen til høyre får nivået til å stige wikitext text/x-wiki [[Fil:Submerged-and-Displacing.svg|mini|<!--Skisse som viser fortrenging, stenen som senkes ned i sylinderen til høyre får nivået til å stige-->]] '''Deplasement''' (frå [[fransk språk|fransk]] ''déplacer'' som tyder ''flytte'') er eit mål for [[masse]]n av det væskevolumet som ein lekam trengjer bort når det flyt i ei væske. Omgrepet vert nytta som eit av fleire mål for [[skipstonnasje]] og etter [[Arkimedes sitt prinsipp]] svarar det til total[[vekt]]a av [[skip]] med last. [[Måleeining]]ane som vert nytta er metriske [[tonn]] eller engelske tonn (''long tons''). Når deplasement vert gjeve som [[daudvekt]] meiner ein lastevekt eller deplasement minus vekta av sjølve skipet. == Sjå òg == * [[Oppdrift]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skipsterminologi]] [[Kategori:Måleiningar for masse]] 1hfqrwn6knudik89e6yr3dgh5uhvopk 3395736 3395716 2022-07-28T06:52:56Z Ranveig 39 Attenderulla endring gjord av [[Special:Contributions/89.8.93.212|89.8.93.212]] ([[User talk:89.8.93.212|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Jeblad (bot)|Jeblad (bot)]] wikitext text/x-wiki '''Deplasement''' (frå [[fransk språk|fransk]] ''déplacer'' som tyder ''flytte'') er eit mål for [[masse]]n av det væskevolumet som ein lekam trengjer bort når det flyt i ei væske. Omgrepet vert nytta som eit av fleire mål for [[skipstonnasje]] og etter [[Arkimedes sitt prinsipp]] svarar det til total[[vekt]]a av [[skip]] med last. [[Måleeining]]ane som vert nytta er metriske [[tonn]] eller engelske tonn (''long tons''). Når deplasement vert gjeve som [[daudvekt]] meiner ein lastevekt eller deplasement minus vekta av sjølve skipet. == Sjå òg == * [[Oppdrift]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skipsterminologi]] [[Kategori:Måleiningar for masse]] kli216sz9d54auh89yk7mpttkcdyp4y 0 38732 3395810 3183659 2022-07-28T09:34:30Z Njardarlogar 3022 /* Tetrarkiet */ tittelen augusts wikitext text/x-wiki {{infoboks tidlegare land |lokalt namn =Βασιλεία Ῥωμαίων <br /> ''Basileia Rhōmaiōn'' <br /> Imperium Romanum |tradisjonelt langt namn = Austromarriket |kortnamn = Austromarriket |kontinent = Afroeurasia |region = Middelhavet |periode = Mellomalderen |status = Rike |styreform = Monarki |år start = 330 |hending start = Grunnlegginga av [[Konstantinopel]]² |dato_start = 11. mai |år slutt = 1453 |hending slutt = Konstantinopel fell |dato slutt = 29. mai |hending1 = Aust-vest-skisma |dato hending1 = 1054 |hending2 = Konstantinopel fell under [[det fjerde krosstoget]] |dato hending2 = 1204 |hending3 = Gjenerobring av Konstinopel |dato hending3 = 1261 |f1 = Romarriket |flagg f1 = Vexilloid of the Roman Empire.svg |e1 = Det osmanske riket |flagg e1 = Flag of the Ottoman Empire (1453-1844).svg |e2 = Trapezunt |flagg 22 = |e3 = Despotatet Morea |flagg e3 = |e4 = Hertugdømet Naxos |flagg e4 = Armoiries Naxos.svg |e5 = Nigropont |flagg e5 = |e6 = Kongedømet Kypros |flagg e6 = Armoiries Chypre.svg |e7 = Hertugdømet Aten |flagg e7 = Duchy of Athens de la Roche.png |flagg = Flag_of_PalaeologusEmperor.svg |flaggtype = Flagget til det seinare riket<ref>{{kjelde bok|forfattar=Neubecker, Ottfried|tittel=Le grand livre de l’héraldique|forlag=Elsevier Séquoïa: Brussels|utgjeve=1977}}</ref> |våpen = Byzantine Palaiologos Eagle.svg |symbol = Tohovuda ørn |symboltype = Keisarleg emblem<br /><small>(Palaiologoi)</small><ref>{{kjelde bok|forfattar=Corvisier, Andre|tittel=A Dictionary of Military History and the Art of War|forlag=Blackwell Publishing|utgjeve=1994}}</ref> |kart = LocationByzantineEmpire 550.png |karttekst = Austromarriket på sitt største under [[Justinian]]. om lag. 550. |hovudstad = [[Konstantinopel]]&sup1; |språk = [[latinsk]] fram til 600-talet, så [[gresk språk|gresk]] |religion = [[Kristendom]] (fram til 1054), [[austleg ortodoks kristendom]] (etter 1054) |valuta = [[Solidus]], [[Hyperpyron]] | |leiar1 = [[Konstantin I av Austromarriket|Konstantin den store]] |leiar2 = Konstantin XI |år leiar 1 = 306–337 |år leiar2 = 1449–1453 |tittel leiar = Keisar | |lovgjevingsmakt = [[Det bysantinske senatet]] | |stat år1 = 300-talet |stat innb1 = 34&nbsp;000&nbsp;000 |stat år2 = 780 |stat innb2 = 7&nbsp;000&nbsp;000 |stat år3 = 1025 |stat innb3 = 12&nbsp;000&nbsp;000 |stat år4 = 1143 |stat innb4 = 10&nbsp;000&nbsp;000 |stat år5 = 1204 |stat innb5 = 9&nbsp;000&nbsp;000 |stat år5 = 1281 |stat innb5 = 5&nbsp;000&nbsp;000 |fotnotar= &sup1; Konstantinopel (330–1204 og1261–1453). Hovudstaden i [[Keisarriket Nikea]], riket etter det fjerde krosstoget, var [[Nikea]], i dag [[İznik]] i [[Tyrkia]].<br />² Grunnlegginga vert vanlegvis rekna som nygrunnlegginga av Konstantinopel som hovudstad i Romarriket, men andre datoar vert òg nytta. }} [[Fil:Byzantine Empire animated.gif|mini|300px|Kart over Austromarriket til ulike tider.]] '''Austromarriket''', '''Det bysantinske riket''' eller '''Bysants''' ([[latin]] ''Imperium Romanum Orientis'', [[gresk]] ''Βασιλεία Ῥωμαίων'') var den austlege av dei to delane [[Romarriket]] blei delt inn i som ei følgje av [[keisar]] [[Diokletian]] sine omfattande administrative reformer. I eitt hundreår etter Diokletian si tid blei framleis dei to delane sedde på som ''eitt'' keisarrike. Etter at [[Theodosius den store]] døydde i [[395]] blei kløyvinga endeleg. Austromarriket synte seg å vera meir stabilt enn den vestlege delen, og varte i nesten tusen år etter at [[Vestromarriket]] fall i [[476]]. I løpet av [[Justinian I]] si regjeringstid (som starta i [[527]]), blei store delar av Vestromarriket erobra. Ein klarte ikkje å halde det store riket saman. Etterfølgjarane i [[det justinske dynastiet]] måtte sjå at riket gjekk inn i ei nedgangstid. Keisarriket fekk ei ny stordomstid mellom slutten av [[800-talet]] og starten av [[1000-talet]], der tapte område blei attvunne. Seinare gjekk riket attende i og med invasjonar av [[krossfararane]] og [[det osmanske riket|osmanarane]]. Hovudstaden [[Konstantinopel]] blei teken av [[sultan]] [[Mehmet II]] i [[1453]]. Med dette blei Austromarriket oppløyst. == Historie == === Tetrarkiet === Delinga av Romarriket tok til med [[tetrarkiet]] (firarstyret) mot slutten av det tredje hundreåret. Etter hundre år med [[krisa i det tredje hundreåret|borgarkrig]] kom [[Diokletian]] fram til at riket trong radikale endringar for å bli stabilt igjen. Han innførte ei rekkje omfattande reformer som skulle gjera styret av det enorme keisarriket meir effektivt. Det blei delt i to, ''pars Orientis'' (aust) og ''pars Occidentis'' (vest)) med ein keisar ([[Augustus og augusta|augustus]]) kvar. Desse delane var igjen delt i to [[prefektur]], og kvar augustus hadde ein yngre [[cæsar]] under seg. Men tetrarkisystemet blei for innvikla, og det baserte seg på at dei etterfølgjande augustusane og cæsarane følgde spelereglane, noko som skulle vise seg å vera ønsketenking frå Diokletian. Etter at Diokletian og medkeisaren [[Maximian]] [[abdikasjon|abdiserte]] i [[305]] til fordel for cæsarane sine, tok systemet raskt til å falle frå kvarandre igjen, og ein ny borgarkrig tok til. Dei neste 90 åra blei riket samla, delt og samla igjen fleire gonger, inntil den endelege kløyvinga etter at [[Theodosius den store]] døydde. [[Konstantin den store]] klarte i [[324]] å samle heile riket under seg, og valde å flytte hovudstaden sin bort frå Roma og [[det romerske senatet|senatet]]. Han valde den strategisk lokaliserte greske byen [[Bysants]], Konstantin lét byggje ein ny by rundt den gamle og kalla han ''Nova Roma'' (Nye Roma). Namnet slo aldri an og byen blei på folkemunne kalla [[Konstantinopel]] (gr. ''Κωνσταντινούπολις''), «Konstantin sin by». Konstantin var sannsynlegvis den første [[Kristendom|kristne]] keisaren. Religionen som hadde blitt så valdeleg forfølgd under Diokletian blei ein tillaten religion. Den auka etter kvart sin innverknad blant elitane i keisarriket, bortsett frå eit lite mellomspel med den heidenske keisaren [[Julian]], og blei under Theodosius den store innført som statsreligion. === Austromerriket si tidlege historie === Den endelege delinga av Romarriket kom ved keisar [[Theodosius den store]] sin død i 395, riket blei da delt mellom hans to søner, [[Arcadius]] og [[Honorius]]. Arcadius blei keisar i aust med Konstantinopel som hovudstad, medan Honorius blei keisar i vest med hovudstad i [[Ravenna]]. Dei enorme problema som no møtte Vestromarriket, med [[folkevandringstida|dei germanske folkevandringane]], blei for det meste unngått av det austlege riket. Gjennom det 5. hundreåret blei Vestromarriket gjentekne gonger invadert, og fleire [[germanarane|germanske]] kongedømme blei etablert i område som Roma hevda overherredømme over, og i 476 blei den siste vestromerske keisaren [[Romulus Augustus]] avsett. [[Theodosius II]] forsterka forsvarsverket rundt Konstantinopel, og byen blei verande ikkje innteken heilt til [[1204]]. Theodosius valde å gje etter for [[hunarane|hunaren]] [[Attila]] sitt krav om tributt i gull, i staden for å prøve å stå imot eit invasjonsforsøk. Han såg det au som ønskjeleg å skapa handel mellom hunarane og Konstantinopel. Etterfølgjaren hans, [[Marcian]], nekta derimot å halde fram med betalinga av denne massive tributten. Men Attila døydde i [[453]] og riket imploderte i intern krigføring, dette medførte at Konstantinopel var frigjord frå den overhengande faren for invasjon. Etter dette blei tilhøvet stadig betre mellom Austromarriket og dei attverande hunarane, og hunarar blei etter kvart tekne inn som ''[[foederati]]'' i den austromerske hæren. I [[468]] freista keisar [[Leo I]] utan hell å gjenerobre Nord-[[Afrika]] frå [[vandalane]]. Vestromarriket hadde på denne tida berre kontroll over [[Italia]]. [[Romersk Britannia|Britannia]] fall til [[anglarane]] og [[saksarane]], [[Hispania]] fall til [[Visigotarane]], Afrika til vandalane og [[Gallia]] til [[frankarane]]. Leo var den første keisaren som blei krona av [[patriarken i Konstantinopel|patriarken]] i motsetning til ein general eller ein offiser som var romersk tradisjon. Denne vanen blei etter kvart ein tradisjon, og i [[mellomalderen]] tok dei religiøse trekka av kroninga fullstendig over. I tida etter Attilas fall var den sanne herren av Konstantinopel ikkje keisaren, men den [[alanarane|alanske]] generalen [[Aspar]]. Men Leo klarte å frigjera seg frå makta til Aspar ved å favorisere eit opprør blant ein halvbarbarisk stamme i Sør-[[Anatolia]], kalla [[isauriene]]. Som eit ledd i alliansen med isaurane gifte Leo bort dottera Ariadne til isauraren Tarasicodissa, som seinare tok namnet [[Zeno]]. Opprøret enda med at Aspar og sonen Ardabur blei drepne i [[471]]. Etter dette var Konstantinopel fri for utanlandsk innverknad i fleire hundre år. Da Leo døydde i [[474]], blei han etterfølgd av Ariadne og Zeno sin son [[Leo II (keisar)|Leo II]], med Zeno som regent. Da Leo døydde seinare same året blei Zeno krona som ny keisar. Året etter blei Zeno avsett av generalen [[Basiliscus]], som hadde leidd Leo I sitt invasjonsforsøk i Afrika. Men Basiliscus klarte ikkje å halde på makta, og tjue månader seinare klarte Zeno å vinne att trona. Zeno møtte no motstand frå to av sine tidlegare allierte, isaurane Illo og Leontius, som begge no kravde keisartittelen. Samtidig i Vesten hadde [[Odovakar]] avsett keisar [[Romulus Augustus]] og innsett seg sjølv som [[konge av Italia]]. For å vinne Italia tilbake sende Zeno sin allierte, den austgotiske kongen [[Teoderik den store]], mot Roma. Teoderik sigra over Odovakar i [[493]] og etablerte eit austgotisk kongedømme i Italia, formelt på vegner av den austromerske keisaren, men praktisk sett uavhengig. Teoderik bygde opp kongedømmet til å bli datida sitt mektigaste germanske rike, men etterfølgjarane hans lét dette kongedømmet si makt forfalle. I [[491]] døydde Zeno og blei etterfølgd av [[Anastasius I (keisar)|Anastasius I]], som gifte seg med Ariadne, Zeno si enkje. Isaurarane, under Zeno sin bror Longinus, gjorde opprør mot den nye keisaren. Anastasius klarte raskt å slå ned opprøret, men isaurrane heldt fram med å kjempe, med geriljakrigføring frå dei isauriske fjella heilt fram til [[496]]. Anastasius viste seg å vera ein energisk reformator, spesielt innanfor finanssystemet. Han utvikla Konstantin sine monetære system, og gjennomførte eit nytt skattesystem som gjorde at statskassa var overfylt da han døydde. === Justinian den store === [[Fil:Meister von San Vitale in Ravenna 004.jpg|mini|venstre|upright|Justinian I (527–565)]] Etter Anastasius sin død blei [[Justinus I]] utropa til ny keisar, sjølv om han var mesta 70. Den nye keisaren sin nevø [[Justinian I]] kom no fram som den som hadde effektiv kontroll. Justinian var son av ein bonde frå [[Illyria]], men blei seinare adoptert av Justin. Justinian oppdaterte dei gamle romerske lovene med det nye lovverket «[[Corpus Juris Civilis]]». Sjølv om lovene framleis blei skrivne på latin, var dette språket no arkaisk og få skjøna det, sjølv blant dei lærde som forfatta dei nye lovene. Kyrkja [[Hagia Sofia]] (''heilag visdom'') blei bygd på 530-talet, denne kyrkja skulle bli senteret for [[den ortodokse kyrkja]] og for det religiøse livet i Austromerriket. [[500-talet]] var au ei tid med høgverdig kultur, og sjølv om Justinian stengde [[universitetet i Aten]], produserte denne tida store personlegdommar som [[poet]]ane [[Nonnus]] og [[Paulus Silentiarus]], historikaren [[Procopius]], [[naturfilosof]]en [[Johannes Philoponos]] og fleire. I [[532]] sikra Justinian freden i aust ved å inngå ein «evig fred»-avtale med [[Sassanidane|sassanidekongen]] [[Khosrau I]], ein avtale som kravde at romarane betalte ein monaleg årleg tributt til Persia. Justinian blei driven fram av ein draum om å gjen-etablere Romarriket sitt herredømme over middelhavsområdet, og med hjelp frå dugande generalar som [[Belisarius]] og [[Narses]] klarte han å mellombels vinne att store delar av dei tapte romerske provinsane i Vesten. Han erobra store delar av Italia, Nord-Afrika, og mindre område sør i Hispania. Erobringane hans starta i [[533]] da han sende Belisarius til Afrika med ein liten hær på 18&nbsp;000 mann. Vandalkongeriket var på denne tida mykje svakare enn det var da Leo I freista å ta dei i 468, og [[Kartago]] overgav seg etter berre eit par mindre samanstøytar. Belisarius vende tilbake til Konstantinopel i triumf, og med den siste vandalkongen [[Gelimer]] som fange. Men motstanden mot romarane i Nord-Afrika var enda ikkje heilt knekt, det var ikkje før i [[548]] at dei siste lokale stammane la ned opprøret mot Konstantinopel. I [[535]] sette Justinian i gang sitt mest ambisiøse prosjekt; gjenerobringa av Italia som på denne tida framleis var under austgotarane. Ein mindre hær blei send over land, gjennom [[Dalmatia]], medan hovudstyrken blei frakta over havet, igjen leidd av Belisarius. Han landa først på [[Sicilia]] og erobra øya lett. Marsjen gjennom det italienske fastlandet viste seg au å vera utan stor motstand, [[Napoli]], Roma og hovudstaden Ravenna fall ein etter ein. Gotarane var tilsynelatande slegne, og Justinian kalla Belisarius tilbake til Konstantinopel i [[541]]. Belisarius bringa også denne gongen ein fanga konge heim til keisaren; austgotaren [[Witiges]]. Austgotarane og deira allierte klarte snart å gjenforeine seg under [[Totila]] sin kommando. Dei følgjande [[gotiske krigane]] var ein utmattande serie av omlægringar, slag og tilbaketrekkingar som åt opp det meste av både romerske og italienske ressursar, og gjorde store delar av Italia fattig. Det såg ut som om romarane stod i fare for å miste alle områda dei hadde vunne, ettersom dei ikkje hadde forsynt troppane med tilstrekkeleg finansiell og logistisk støtte. Justinian mista tiltrua til Belisarius og beordra han tilbake til hovudstaden. Sommaren [[552]] sende Justinian ein ny hær på 35&nbsp;000 mann som forsterkningar, under leiing av [[evnukk]]en [[Narses]]. Totila blei slegen og drepen i [[slaget ved Busta Gallorum]], og etterfølgjaren [[Teias]] blei likeeins slegen i [[slaget ved Mons Lactarius]]. Sjølv om nokre mindre gotiske garnisonar heldt fram med å gjera motstand, og trass i to seinare invasjonsforsøk av frankarar og alemannarar, var krigen om gjenerobringa av Italia no over. Justinian heldt fram med utvidinga av keisarriket ved å leggje under seg alle øyane i Middelhavet, i tillegg til at han klarte å vinne ein mindre del av Spania frå visigotarane. [[Fil:Byzantium550.png|mini|300px|høgre|Austromarriket ca. 550, Justinian I sine erobringar er farga grønt.]] Ved å prioritere erobringane i Vesten lét Justinian dei austlege delane av riket stå nesten utan vakthald, sjølv om han hadde bygd mange store festningsverk langs grenselinene. Khosrau hadde så tidleg som i [[540]] brote fredsavtalen og plyndra [[Antiokia]]. Det einaste Justinian kunne gjera for å stoppe han var å godta ein auke i den årlege tributten. [[Slavarane|Slaviske]] folkeslag hadde allereie under Justin si regjeringstid kryssa grensa til Romarriket og plyndra [[Balkan]], dei fekk no fordel av at vakthaldet på grensa hadde blitt kraftig uttynna og slavarane nådde heilt ned til [[Korintbukta]]. Slavarane invaderte [[Thrakia]] i [[545]] og i [[548]] angreip dei [[Durrës|Dyrrachium]], ei viktig hamn ved [[Adriahavet]]. I [[550]] klarte [[sclaveniane]] å komma så nært som 65 kilometer frå sjølvaste Konstantinopel. [[559]] såg Austromarriket ute av stand til å slå tilbake ein større invasjon frå [[kutrigurane]] og sclaveniane, og slavarane nådde heilt fram til Konstantinopel sine forstader. Romarane klarte etter kvart å jaga slavarane tilbake over [[Donau]], men romersk kontroll over Balkan hadde blitt sterkt svekt, og over dei neste åra skulle han bli nesten totalt overkøyrt. Kort tid etter Justinian sin død i [[565]] vann [[langobardane]] kontroll over det meste av Italia. Visigotarane erobra [[Córdoba, Spania|Cordoba]], romarane sitt hovudområde i Spania, først i [[572]] og igjen i [[584]], og dei siste romerske områda i Spania blei tapte i løpet av dei neste tjue åra. Slavarane invaderte Thrakia og Illyria igjen i [[577]], med ein horde på vel 100&nbsp;000. [[Sirmium]], den viktigaste romerske byen ved Donau, gjekk tapt i [[582]], men Austromarriket klarte å halde kontroll over grenseelva, sjølv om mykje av territoria innanfor var i hendene på barbarane. Samtidig stod [[tyrkarane]] fram på [[Krim]]halvøya. Justinian sin etterfølgjar, [[Justinus II]], nekta å betala tributt til persarane, og dette resulterte i ein lang krig med sassanidane som varte gjennom regjeringstida til etterfølgjarane hans, [[Tiberius II]] og [[Mauricius Tiberius]], og som fokuserte på kontroll over [[Armenia]]. Heldigvis for romarane braut det ut borgarkrig i Persia, og Mauricius kunne ta fordel av sitt vennskap med den nye kongen, [[Khosrau II]] som Mauricius hadde hjelpt til å vinne trona, og ein ny fredsavtale blei inngått i [[591]]. Avtalen delte Armenia mellom dei to stridande stormaktene. Mauricius reorganiserte dei romerske områda i Vesten i to ''eksarkat'', Ravenna og Kartago, og han gjorde det mogleg for dei å forsvara seg sjølve og delegerte makt til dei lokale sivile autoritetane. [[Avarane]] og [[bulgararane]] overvelda Balkan, og tidleg på [[600-talet]] erobra sassanidane [[Egypt]], [[Palestina]], [[Syria]] og [[Armenia]]. Persarane blei seinare slegne og territoria vunne tilbake av den austromerske keisaren [[Herakleios]] i [[627]]. Men dei sameinte [[Islam|muslimske]] [[arabarane]] gjorde no sitt inntog, og det svekte Austromarriket kunne ikkje hindre at dei sørlege provinsane blei overkøyrte. Romarane sitt mest katastrofale tap i denne perioden var [[slaget ved Jarmuk]] i Syria. Herakleios og dei militære rådgjevarane hans var trege til å svara mot denne nye trusselen, og [[Mesopotamia]], Syria, Egypt og Afrika blei innlemma inn i det veksande muslimske riket. Lombardane heldt fram med å utvide området sitt i Nord-Italia, [[Liguria]] fall i [[640]] og resten av eksarkatet Ravenna fall i [[751]]. Dei romerske områda i Italia var etter dette innskrenka til nokre små kystområde i Sør-Italia og nokre halvt sjølvstendige byar som [[Venezia]], Napoli, [[Amalfi]] og [[Gaeta]]. === Forfall og gjenreising === [[Fil:ByzantineEmpire717AD.png|300px|mini|Austromarriket før Leo III, ca. 717]] Austromarrikets tap av territorium og den vedvarande trusselen frå fiendane deira, gjorde det naudsynt med nye politiske reformer, og ein prosess blei sett i gang der makta blei meir og meir konsolidert i keisaren sine hender. Det latinske språket hadde aldri fått fotfeste i den austlege halvdelen av Romerriket, men det blei framleis bruka som offisielt språk fram til Herakleios fullførte helleniseringa av riket ved å gjera gresk til det offisielle språket, i staden for latin. På denne måten braut keisaren med riket sin romerske herkomst, sjølv om dei framleis kalla seg romarar og keisarriket for Romarriket (namnet Austromarriket var lite i bruk etter Vestromerriket fall). Latinske titlar som Augustus blei avskaffa og Herakleios tok den greske tittelen ''Βασιλευς'' (Basilevs, gresk for konge/herskar). I perioden etter Herakleios blir Austromarriket ofte kalla ''Det bysantinske riket'' sidan det no var meir hellensk enn romersk. Kristne vanar og tradisjonar og religiøse uttrykk hadde på denne tida drastisk endra dagleglivet til innbyggjarane i keisarriket, i sterk kontrast til det heidenske oldtids Romarriket. Innanfor kristendommen hadde det vakse fram eit skilje mellom den [[monofysittisme|monofysittiske]] i dei sørlege provinsane og den [[den ortodokse kyrkja|kalkedonske ortodokse]] i dei nordlege. Tapet av dei sørlege provinsane til arabarane gjorde at ortodoksien blei styrkt i det resterande keisarriket. [[Konstans II]] delte riket inn i eit nytt system med militære provinsar kalla ''[[thémata]]'' (tema) i eit forsøk på å gjera det lettare for dei enkelte provinsane å forsvara seg mot den konstante trusselen om invasjon. Utanfor hovudstaden minka dei urbane sentra, medan Konstantinopel sjølv voks til å bli den største byen i den kristne verda. Fleire arabiske forsøk på å ta Konstantinopel blei slegne tilbake av den framleis overlegne romerske flåten. Romarane sitt monopol på [[gresk eld]], deira sterke forsvarsverk, den overlegne taktikken til generalane deira og dugleiken til soldatkeisarar som [[Leo III (keisar)|Leo III]] gjorde at dei hadde eit overtak når det gjaldt å forsvara kjerneområda sine. Subsidiering av frie bønder til å verve seg danna fundamentet for det tunge kavaleriet ([[katafraktane]]), det velutvikla forsvarssystemet (tema), bruken av muter for å få fiendane til å slåst seg imellom, den overlegne bruken av spionasje og kommunikasjon og dei militære strategiane og doktrinane deira gjorde at Austromarriket i denne tida framleis måtte reknast som ei av stormaktene i verda. Etter [[den andre omlægringa av Konstantinopel]] i [[718]], der arabarane leid store tap, var ikkje [[kalif]]atet lenger den store trusselen for Austromarriket, og keisarriket fekk moglegheit til å reise seg igjen. [[700-talet]] blei dominert av religiøs kløyving over [[ikonoklasmen]]. Keisar Leo III forbaud [[ikon]], noko som førte til opprør over heile riket blant tilhengarar av slike ikon. [[Det andre konsilet i Nikea]] godkjende, etter press frå keisarinne [[Irene atenaren|Irene]], at ikon kunne aktast, men ikkje dyrkast som guddommelege. Irene forsøkte au å inngå ein ekteskapsallianse med [[Karl den store]], som hadde gjenoppretta Vestromarriket. Denne alliansen ville ha ført til ei gjenforeining av det gamle Romarriket, og skapt ei europeisk supermakt med ei slagkraft lik den det gamle keisarriket hadde hatt. Planene blei lagde i grus da Irene blei avsett i [[802]]. Kontroversen rundt ikonoklasmen kom tilbake på starten av [[800-talet]], men blei endeleg avslutta av keisarinne [[Theodora II|Theodora]] i [[843]] da ho gjenreiste statusen til ikona. Ikonoklasmen førte til at tilhøvet mellom den ortodokse kyrkja og den [[Den katolske kyrkja|romersk-katolske kyrkja]] blei forverra, også forholdet til det nye [[Det tysk-romerke riket|tysk-romerske riket]] blei dårlegare. Dette førte til at Aust- og Vest-Europa voks meir og meir frå kvarandre i løpet av mellomalderen. === Ny stordomstid === Austromarriket nådde ein ny stordomsepoke mot slutten av [[800-talet]] som varte gjennom meir enn hundre år. Gjennom denne tida klarte riket å gjenetablere kontrollen over [[Adriahavet]], Sør-Italia og bulgararane sine territorium. Byane byrja igjen å vekse og velstand spreidde seg over provinsane i riket, optimismen voks takk vere at trusselen om invasjon no var over. Befolkninga voks kraftig, og produksjonen av varer auka, noko som førte til ei bløming i handelen. Dette var au ein epoke der [[bysantinsk kunst]] blomstra opp, dei mange nye kyrkjene som blei oppførte rundt omkring i keisarriket blei pynta av nye mosaikkar. [[Fil:Basilios II.jpg|mini|200px|'''Basil II''' (976–1025)]] Soldatkeisarane [[Nikeforos II]] og [[Johannes I (keisar)|Johannes I]] utvida riket til langt innanfor Syria sine grenser, slo [[emir]]ane i Nord- og Vest-[[Irak]] og gjenerobra [[Kreta]] og [[Kypros]]. Johannes truga til og med [[Jerusalem]]. [[Emiratet Aleppo]] og grannane deira blei vasallar under Austromarriket. Under [[Basil II]] blei bulgararane, som hadde lagt under seg det meste av Balkan, målet for årlege tokt av keisarriket sine hærar. Krigen varte i dei neste tjue åra før bulgararane endeleg blei slegne i [[slaget ved Kleidon]] i [[1014]]. Basil blinda 99 av kvar hundre av dei 14&nbsp;000 fanga soldatane, dei resterande blei berre blinda på det eine auget slik at dei kunne leie sine medsoldatar heim. Da den bulgarske [[tsar]]en såg denne ynkelege hæren komma heim skulda han seg sjølv, og det blir sagt han døydde av sjokket. Bulgaria overgav seg og blei ein del av Austromarriket, som no atter strekte seg heilt til Donau. Den gamle grenseelva hadde ikkje blitt halden av romarane sidan Herakleios si regjeringstid. Keisarriket vann seg au ein ny alliert i [[varangarane|varangarstaten]] [[Kiev]], og keisaren henta soldatar til den nye [[varangargarden]] sin der ifrå. Basil si syster Anna vart gift bort til varangarkongen [[Valdemar I av Kiev|Valdemar I]]. Basil såg den arabiske okkupasjonen av [[Sicilia]], som hadde vore i hendene på arabarane sidan [[904]], som utoleleg. Øya hadde vore ein del av Austromarriket i over 300 år (ca. 550–ca. 900), og Basil la no planer for å vinne ho tilbake. Men det at keisaren døydde i [[1025]] sette ein effektiv stoppar for prosjektet. [[Fil:Map_of_the_Byzantine_Empire,_1025_AD.PNG|mini|300px|Keisarriket ved Basil II sin død, 1025]] Austromarriket strekte seg no frå [[Aserbajdsjan]] og [[Armenia]] i aust til [[Calabria]] i Sør-Italia i vest, og hadde atter blitt den største makthavaren rundt Middelhavet. Den age den keisarlege hæren hadde bygd opp gjennom denne perioden var så formidabel at det no var nok å berre nemne moglegheita av militær intervensjon til å halde dei lokale småherskarane i sjakk. Men Austromarriket kom snart inn i ein periode med vanskar, det aukande aristokratiet som skapte problem for temasystemet. Dersom det berre hadde vore sett opp mot sine gamle fiendar, det tysk-romerske riket og [[Abbasidekalifatet]], kunne det likevel ha klart seg. Men på denne tida dukka det samtidig opp fleire nye fiendar som mangla den nedarva respekten for keisarriket si makt. [[Normannarane]] vann over det siste romerske området i Italia i [[1071]] - det skorta på interesse i Konstantinopel for å sende styrkar til hjelp. Dei [[tyrkarane|tyrkiske]] [[seldsjukkane]], som var mest opptekne med å kjempe mot fatimidane i Egypt, heldt fram med felttoga sine i [[Litleasia]]. [[Slaget ved Manzikert]] i 1071 fekk som følgje at romarane mista nesten heile denne provinsen. Etter dette nederlaget klarte aldri keisarriket å reise seg igjen, og Manzikert blir ofte sett på som byrjinga på Austromarrikets fall. [[1000-talet]] såg au ei monumental religiøs endring. Den vestlege og den austlege kyrkja hadde stort sett glide i kvar si retning gjennom fleire hundreår, men hadde formelt sett vore delar av den same kyrkja. Dette skulle endre seg da [[pave]]n [[Leo IX]] og [[patriarken]] [[Mikael Kerularius]] gjensidig [[ekskommunikasjon|ekskommuniserte]] kvarandre. [[Det store skismaet|Det store skismaet i 1054]] førte med seg ein endeleg separasjon mellom dei, og paven i Roma og patriarken i Konstantinopel blei etter dette uavhengige leiarar for kvar sin kyrkje, [[den katolske kyrkja|den romersk-katolske]] og [[den ortodokse kyrkja]]. Tidfestinga av skismaet til nettopp denne hendinga er det rett nok seinare tider sine historikarar som har gjort: På den tida oppfatta dei ikkje ekskommunikasjonane som fullt så skilsetjande. Men uansett var denne kløyvinga grunnen til at året 1054 er ein av dei viktigaste og synlegaste milepålane, og ho blei lagnadstung for Austromarriket. Samarbeidet mellom aust og vest skranta både under [[krosstog|krossfarartida]] og i tida etter, da Konstantinopel blei pressa og til slutt teken av muslimske erobrarar. === Aukande fiendskap mot Vesten === [[Fil:Byzantium1180.png|mini|høgre|300px|Det bysantinske riket ca. 1180.]] Etter slaget ved Manzikert blei ei delvis gjenreising mogleggjord av [[det komnenske dynastiet]]. [[Alexius I]] byrja å omorganisere militærsystemet på grunnlag av [[føydalsystemet|føydale]] prinsipp, og gjorde klåre framsteg mot seldsjukkane. Rop om hjelp frå Vesten førte til [[det første krosstoget]], som hjelpte keisaren å ta tilbake [[Nikea]]. Etter kvart voks likevel avstanden mellom den austromerske keisaren og dei vestlege krossfararane, og seinare krosstog var i aukande grad fiendtleg innstilte. Alexius sin son [[Johannes II (keisar)|Johannes II]] følgde etter han i [[1118]] og blei kjend for å vera ein veldig omsynsfull mann. Gjennom den lange regjeringsperioden sin (1118–1143) drap eller blinda han ingen, noko som var spesielt sidan herskarar på denne tida normalt var valdelege. Undersåttane såg opp til han som ein kjærleg regent og gav han klengenamnet Johannes den gode. Men han var au ein energisk hærførar, og levde det meste av sitt regentskap i militære leirar. Austromarriket var på denne tida konfrontert av fiendar frå alle kantar; ein invasjon av nomadiske ryttarar frå nord truga med å overkøyre Balkan og tyrkarane heldt fram med å gjera åtak mot dei romerske områda i [[Anatolia]]. Takk vere Johannes sine intelligente forsvarstaktikkar blei nomadane frå nord slegne, og grenselina ved Donau sikra. På same måten blei tyrkarane sine framstøytar stansa og Johannes flytte krigen over til tyrkiskkontrollerte område. Han leidde ein serie med kampanjar som kosta mykje, og sjølv om dei stansa tyrkiske åtak på romerske territorium blei få av erobringane hans varige. Mot slutten av si regjeringstida si konsentrerte Johannes seg om å sikre overherredømme over krossfararstatane [[Antiokia]] og [[Edessa]], og på vegen erobra han sørkysten av Anatolia og [[Kilikia]], erobringar som skulle vise seg å vera meir haldbare. Etter dette marsjerte han inn i Syria med den herda arméen sin, men forsøket på å kue krossfararprinsane mislukkast. Han døydde seinare same året i ei jaktulykke, men det blir sagt at det ikkje var ei ulykke. Han blei treft i handa av ei giftpil. [[Fil:Manuel I Comnenus.jpg|mini|upright|Manuel I Komnenos (1143–1180)]] Johannes sin son og arving, [[Manuel I]], var ein verdig etterfølgjar og heldt fram med energisk krigføring. Han leidde eit fleirtal dramatiske angrep på Italia og Egypt, og han gjorde seg til venn med krossfararstatane og kjempa ofte i lag med dei for å sikre ny ro og orden i den austlege middelhavsverda. [[Det andre krosstoget]] var ein fiasko og skapte ei ny kløyving mellom dei romersk-katolske og dei gresk-ortodokse. Krangling mellom dei to kyrkjene utvida kløyvinga, og problema mellom dei to kristne fraksjonane var til fordel for muslimene. Trass i politisk uro blomstra økonomien og keisarriket sine byer voks kraftig. Mangfaldige nye kyrkjer blei bygde, og alt tyder på at det framleis var god velstand i Austromrriket, til og med i dei meir avsidesliggjande provinsane. Ein aukande handel med dei nye bystatane i Italia var nok ein medverkande faktor i dette, [[Venezia|venetianarar]] var ivrige etter å gjera handel med dei nyopna hamnene i [[Det heilage landet]]. Auken i rikdommar som blei skapte i denne tida hadde ein positiv effekt på kulturlivet i keisarriket, kunstmessig var [[1100-talet]] ei veldig produktiv tid i bysantinsk historie. Den aukande velstanden gjorde at etterspørselen etter kunst også auka, mosaikkunsten blei gjenoppdaga, med kunstnarane spesielt opptekne av naturlege landskap med ville dyr og jaktscener. Mosaikkene blei meir og meir realistiske og livlege, med ei aukande interesse for å framstille tredimensjonale former. I provinsane byrja lokale [[arkitektur]]skolar å produsere mange nye distinktive stilar som blanda inspirasjon frå mange forskjellige kulturar. Men under velstanden låg det au spenningar som snart skulle ta overhand; italienarane hadde fått fritt leide til å handle i Konstantinopel av Alexius, og dei blei no sedde på som dei mest synlege eksempla på vestlege menneske (som gjerne blei kalla «frankarane» med eit samlenamn). Kløfta mellom den austlege og vestlege kyrkja hadde no blitt så stor at det var vanskeleg for desse «frankarane» å handle i Konstantinopel utan å bli trakasserte, sjølv om dei italienske bystatane sine skip utgjorde ein stor del av den austromerske hæren. I tillegg til dette var seldsjukkane framleis på krigsstigen, og ein storslegen romersk ekspedisjon, leidd av keisar Manuel, som nådde heilt til deira hovudstad [[Konya]] blei teken i eit bakhaldsangrep ved [[slaget ved Myriokephalon|Myriokephalon]] i [[1176]] og tvinga til å trekkje seg tilbake. Sjølv om dei tre dugande komneniske keisarane, da spesielt Manuel, hadde nok makt til å kaste ut dei mindretalige seldsjukkane, fanst det fleire grunnar for at dei ikkje gjorde det. Der romarane hadde klart å drive ut arabarane frå Anatolia og sikra grensa mot nye inntog på 700-talet, var tyrkarane meir vellykka i å etablere seg i desse landa. Dette var sannsynlegvis på grunn av den nomadiske livsstilen deira, som gjorde dei meir eigna til å bu i Anatolia enn det arabarane hadde vore. Hovudforskjellen på den arabiske og den tyrkiske okkupasjonen av Anatolia var likevel [[demografi]]sk; arabarane installerte ein ny overklasse til å regjere dei nyss tekne områda, medan tyrkarane bringa med seg eit heilt folk for å slå seg ned i det nye landet. I motsetning til dei arabiske hærane hadde ikkje dei tyrkiske nokon heim å fara tilbake til, dette gjorde at dei blei vanskelegare å få fjerna. Likskapane er slåande med gotarinvasjonen av Vestromarriket mange hundre år før. Ein annan grunn var at det var vanskeleg for keisaren å halde fram med denne krigen over tid, ettersom hendingar andre plassar kravde merksemd. Det har blitt argumentert for at det aldri var i komnenane si interesse å bli kvitt tyrkarane, sidan ei utviding inn i Anatolia med naudsyn ville medføre maktdeling med føydalherrar. Forfallet i temasystemet, som hadde gjeve keisarriket mange soldatar i tidlegare hundreår, var au ein betydeleg faktor for at keisarane ikkje lukkast i å drive ut tyrkarane. Manuel sin hær på rundt 40&nbsp;000 mann var monaleg mindre enn det keisarane hadde klart å kalle inn i stordomstida på 900-talet. Til liks med det seinare Romarriket sin armé var det austromerske militæret mykje dyrare å halde ved like enn det hadde vore i sin glansperiode, leigesoldatar utgjorde nesten heile hæren (nokre historikarar hevdar at dei utgjorde heile) og dei var ofte dyre. Ein av dei viktigaste fordelane med temasystemet var at ein raskt kunne mobilisere ein stor hær på ein billeg måte, og no når dette systemet ikkje lenger fungerte, var eit av grunnlaga for keisarriket si makt gått tapt. Det er ikkje overraskande at Austromerriket starta å falle frå kvarandre raskt etter Manuel sin død i [[1180]]. Keisarriket hadde blitt for avhengig av sterke enkeltkeisarar, utan nokre underliggjande institusjonar, og riket var ekstremt sårbart for krisetider. === Nedgang og fall === [[Fil:Byzantium1204.png|mini|høgre|300px|Det latinske riket, danna under det fjerde krosstoget.]] Av alle dei turbulente hendingane gjennom Austromarriket sin lange eksistens var [[det fjerde krosstoget]] noko av det som svekte det mest, både på kort og på lang sikt. Dei som organiserte krosstoget fekk problem da dei innsåg at mange færre menn hadde svara på kallet enn dei hadde venta. Den opphavlege meininga med krosstoget var å erobre Egypt, men no oppdaga dei at dei ikkje hadde råd til å betala venetianarane for flåten dei hadde leigd. Resultatet var at krossriddarane måtte stille seg til disposisjon for venetianarane, som ønskte å erobre adriatarhavsbyen [[Zara]]. Krossriddarane inntok byen, noko som likevel ikkje førte til full ettergjeving av gjelda. Dessutan blei dei bannlyste av paven for ugjerninga. No segla dei vidare mot Konstantinopel, under innverknad av venetianarane, som ville støtte ein bysantinsk keisarpretendent. Med krossfararane si hjelp fekk han styrta det sitjande regimet, men den nye keisaren var etter dei omfattande øydeleggingane som følgde erobringane ikkje i stand til å halde lovnadene om rikeleg løn for den militære hjelpa. Krossfararene låg i månadsvis utanfor byen, og etter kvart blei bysantinarane meir og meir ope avvisande. Krossfararane på si side blei meir og meir rasande over det dei oppfatta som eit arrogant løftebrot. Til slutt gjekk dei til åtak. I [[1204]] klarte krossfararane å ta byen frå sjøsida. Krossfararane plyndra byen, mange bygningar blei brende ned, og dei fire namngjetne bronsehestane som i dag står på [[Markusplassen]] i Venezia blei stolne frå hippodromen i Konstantinopel. Men plyndringa av byen var ikkje nok for krossriddarane. Dei erklærte starten på eit latinsk keisarrike i aust og [[Balduin I (keisar)|Balduin]], greven av [[Flandern]] blei krona som den første keisaren av det nye latinske riket. Keiser [[Theodor I]] flykta til Nikea og erklærte [[Keisarriket Nikea]] for det einaste rettmessige romerske keisarriket. To andre av den austromerske herskarklassen valde å utnytte sjansen som baud seg; [[Alexius I av Trapesunt|Alexius Komnenos]] danna eit keisarrike i [[Trapesunt]] og [[Mikael I av Epirus|Mikael Ducas]] danna eit rike i [[Epirus]]. Situasjonen varte ikkje lenge, allereie i [[1261]] klarte keisar [[Mikael VIII]] å vinne tilbake Konstantinopel, men keisarriket var alvorleg svekt, og keisarane var etter dette mest opptekne med å kjempe mindre krigar i Europa enn å bry seg med den veksande trugselen frå aust. Den einaste grunnen til at Austromarriket varte så lenge som det gjorde var at muslimane var svekte av interne stridar. [[Osmanarane]] klarte etter kvart å ta mykje av det austromerske territoriet, Konstantinopel måtte nøye seg med kontroll over berre ei handfull med hamnebyar. Samtidig bygde [[serbarane]] ut maktområdet sitt og utropa sitt eige [[det serbiske riket|keisarrike]] i [[1346]] [[Fil:Byzantium1400.png|mini|300px|høgre|Det bysantinske riket ca. 1400]] Austromarriket sende bod til Vesten om hjelp, men katolikkane ville berre hjelpe dersom den austlege kyrkja godtok ei gjenforeining av den katolske. Men sjølv om keisaren godtok dette kravet, og til og med lovfesta det, ønskte ikkje dei gresk-ortodokse å akseptere katolisismen. Konstantinopel blei i starten ikkje rekna som verd eit forsøk på erobring, da bymurane gjorde byen så å seie utakande. Men ei ny oppfinning, [[kanon]]en, gjorde at desse murane ikkje lenger var tilstrekkeleg vern mot tyrkarane. [[Konstantinopels fall]] kom etter ei omlægring på berre to månader av [[sultan]] [[Mehmet II|Mehmet erobraren]], [[29. mai]] [[1453]]. Den siste austromerske keisaren [[Konstantin XI]] mista livet i kampane som følgde etter at murane fall. Mehmet slo også Mistra i [[1460]] og [[Trapesunt]] i [[1461]], og hadde med det lagt under seg heile Austromarriket. Mehmet såg seg sjølv som etterfølgjar av dei romerske keisarane og tok tittelen «Kayser-i-Rûm» (romersk keisar), og arvtakarane hans heldt fram med denne tradisjonen heilt fram til starten av [[1900-talet]]. Ved slutten av [[1400-talet]] hadde [[det osmanske riket]] konsolidert herredømmet sitt over Litleasia og Balkan. Rolla som vernar av den gresk-ortodokse kyrkja blei flytt til storhertugen av [[Moskva]], [[Ivan IV av Russland|Ivan IV]], som tok tittelen [[tsar]] av [[Russland]], avleidd av [[caesar (tittel)|caesar]]. Etterfølgjarane hans støtta tanken om at [[Moskva]] var den sanne arvtakaren etter Roma og Konstantinopel, og konseptet om [[det tredje Roma]] blei halde i hevd gjennom hele [[det russiske keisarriket]] si levetid. == Identitet == Bysantinarane identifiserte seg som romarar som etter kvart hadde blitt synonymt med grekarar, men omgrepet blei i hovudsak bruka berre for juridiske og administrative føremål. Det var meir vanleg å kalla seg for Romioi (Ρωμιοί), kristne grekarar med romersk statsborgarskap (det var viktig å halde på statusen som romersk statsborgar), og det utvikla seg eit nytt nasjonalt medvit som borgarar av Romania (Ρωμανία) som dei sjølve kalla Austromarriket. Denne nasjonalkjensla kjem ofte til uttrykk i litteraturen frå denne tida, spesielt i dei akritiske songane, der grensesoldatar (ακρίτες) blir hylla for å forsvara riket mot invasjon, det mest kjende er det episke heltediktet Digenis Akritas. Fleirtalet av bysantinarane var klar over den ubrotne tradisjonen til nasjonen deira, ein tradisjon som førte tilbake til [[antikkens Hellas]]. Sjølv om dei gamle grekarane ikkje var kristne blei dei likevel sedde på som bysantinarane sine forfedrar, og attåt Romioi kalla dei seg au Graikos (Γραίκος). Fleire samtidige forfattarar bruka omgrepa gresk eller hellensk om innbyggjarane i Austromarriket, som for eksempel [[Konstantin Porfyrogenetos]] på 900-talet. Den offisielle oppløysinga av Austromarriket på 1400-talet gjorde ikkje med ein gong at det bysantinske samfunnet au gjekk i oppløysing. Under den osmanske okkupasjonen heldt grekarane fram å kalle seg både Romaioi og Hellenes, noko som overlevde til det tidlege tjuende hundreåret. === Namnet på keisarriket === På [[800-talet]] freista [[Karl den store]] å gjenreise det vestlege Romarriket, og den følgjande kløfta som blei opna mellom frankarane og bysantinarane om kven som var dei rette arvtakarane til Romarriket, gjorde at ein i Vesten ikkje lenger bruka tittelen «Imperator Romanorum» (romersk keisar) om den austromerske keisaren, fordi denne tittelen no var reservert for den frankiske monarken, men i staden blei keisaren i aust kalla «Imperator Graecorum» (gresk keisar). Austromerriket blei kalla «Imperium Graecorum», «Graecia», «Terra Graecorum» eller til og med «Imperium Constantinopolitanum». Namnet ''Det bysantinske riket'' stammar frå det originale greske namnet på Konstantinopel, Byzantion. Det er eit moderne namn introdusert i [[1557]], eit hundreår etter riket fall, av den tyske historikaren [[Hieronymus Wolf]] som presenterte den bysantinske historia i verket Corpus Historiae Byzantinae. Namnet blei oppfunne for å skilje Austromarriket frå oldtidas Roma og Hellas. Omgrepet har ikkje blitt standard i norsk historieskriving, men blir likevel ofte bruka, spesielt i kunsthistoria. == Keisarriket sin arv == Austromarriket hadde ein tendens til å omforme seg etter skiftande situasjonar, og var den mest stabile europeiske staten i datida. Det militære og diplomatiske maktapparatet til denne staten sikra Vest-Europa frå mange av dei potensielt øydeleggjande invasjonene frå aust, i ei tid da dei kristne kongedømma i vest sannsynlegvis ikkje ville klart å forsvara seg tilstrekkeleg. Austromarriket, som var truga av fiendar gjennom heile den lange levetida si, danna eit effektivt skjold mot persarane, arabarane, seldsjukkane og for ei tid, osmanarane. === Religion === [[Fil:Christ_Pantocrator_Deesis_mosaic_Hagia_Sophia.jpg|mini|Mosaikk frå 1100-talet i kyrkja [[Hagia Sophia]] i Konstantinopel.]] Den før nemnde bruken av ordet «romersk» om det som er knytt til Konstantinopel, lever på religionsområdet til ein viss grad vidare på [[arabisk språk|arabisk]] blant kristne i området ved Middelhavet mellom Tyrkia og Egypt. Dei kristne som slutta seg til bysantinsk tradisjon i desse områda fordeler seg i dag på ei kyrkje som er ortodoks, og ei anna kyrkje som er katolsk og med det sameint med Paven i Roma. Paradoksalt nok er det dei ortodokse som går under nemninga «romarar», medan katolikkane blir kalla ''melkittar'', etter ''malak'' ('konge'), noko som snarare får ein til å tenkje på ei statskyrkje av noko slag. Austromarriket introduserte kristendommen til ein stor del av Aust-Europa, noko som etter kvart førte til etableringa av det såkalla bysantinske samveldet (eit uttrykk oppfunne av historikarar på 1900-talet). Tidlege austromerske misjonærar spreidde den ortodokse kristendommen til dei slaviske folka, der han framleis er den dominerende religionen, spesielt i dagens [[Bulgaria]], [[Republikken Makedonia|Makedonia]], [[Russland]], [[Serbia]] og [[Ukraina]] og det er framleis [[Hellas|grekarane]] sin religion. Mindre kjent i Vesten er innverknad bysantinsk religiøs autoritet hadde på millionar av kristne i [[Etiopia]], dei [[koptisk kristendom|koptiske kristne]] i [[Egypt]] og dei kristne i [[Georgia]] og [[Armenia]]. Dette er kyrkjer som i det vesentlege deler ortodoks tru, men dels skil seg ut ved det at dei ikkje tilslutta seg alle dekreta frå [[konsilet i Khalkedon]]. [[Robert Byron]], ein av dei grekofile på 1900-talet, hevda at stordommen til Austromarriket kom frå det han kalla ein trippelfusjon; ein romersk kropp, eit gresk hovud og ei mystisk sjel. === Kunst, arkitektur og litteratur === [[Bysantinsk kunst]] og [[bysantinsk arkitektur|arkitektur]] var stort sett baserte på kristne historier og kristendommen sine personlegdommar, ikon var ein viktig del av det ortodokse samfunnet. Bysantinarane favoriserte kuppelen, bogegangar og den såkalla ''[[greske krossar]]'' planutforminga. Tallause døme på gamle bysantinske kyrkjer, med deira tradisjonelle mosaikkar av helgenar og figurar frå Bibelen, står framleis som prov på bysantinarane sine avanserte arkitektoniske kunnskapar. Mot slutten av [[1800-talet]] inspirerte bysantinske bygningar ei mindre bølgje av [[ny-bysantinsk]] arkitektur, spesielt i Russland. Eit anna område der bysantinarane utmerkte seg var i praktisk litteratur. Ein serie med kompetente forfattarar, både menn og kvinner, produserte mange verk av praktisk verdi i felt som offentleg administrasjon, militære saker og i dei praktiske vitskapane. Bysantinarane sine tidlege teologiske skrifter var viktige i utviklinga av vestleg filosofi, og historieskrivinga deira hadde stor innverknad på seinare nedskriving av russiske krønikar. Størstedelen av bysantinsk litteratur blei skriven på klassisk gresk, sjølv om litteratur på folkemålet au etter kvart utvikla seg, men da i eit mykje mindre tempo enn i Vesten. Det blei skrive lite fiksjonslitteratur, det mest kjende er det episke diktet Digenis Akritas, skrive i ei blanding av klassisk gresk og mellomaldergresk. Det meste av skriftene var relatert til [[historie]], [[teologi]], [[biografi]] og [[hagiografi]]. Men keisarriket sitt største bidrag til litteraturen var kan hende deira metodiske preservasjon av meisterverka frå oldtida, og samlingar av gamle verk om spesielle tema, med små revisjonar, da mest innanfor medisin og historie. === Økonomi === [[Fil:Constantinople 1453.jpg|mini|Konstantinopel i 1453]] Den bysantinske økonomien var den mest avanserte i Europa i mange hundreår. Den bysantinske [[solidus]] var mest bruka som internasjonal mynteining i 700 år, til denne rolla gradvis blei overteken av dei italienske handelsrepublikkane etter 1204. Keisarriket sine rikdommar var utan like i Europa og Konstantinopel var ein av dei rikaste byane i verda. Den økonomiske velstanden blei godt hjelpt av at Austromarriket var den viktigaste av dei vestlege endepunkta for [[silkevegen]], Konstantinopel var au det viktigaste kommersielle sentrumet i Europa gjennom det meste av mellomalderen. Da osmanarane tok byen stengde dei landvegen mellom Europa og Asia og dette førte til starten på slutten for silkevegen. Bysantinsk handel var stor og lite kontrollert av staten. Rentenivå, profitt og prisar blei regulerte av lov og handheva gjennom eit laugsystem, import og eksport blei taksert med eit stabilt nivå på ti prosent. Det var aldri noka arbeidsløyse, det var veldig vanskeleg å seie opp tilsette, og det blei kravd at arbeidsføre som gjekk ledige tok arbeid tilbydd av det offentlege. Riket sitt økonomiske grunnlag var handelen, Konstantinopel var plassert på eit viktig knutepunkt både for handelsvegane aust–vest og nord–sør, og Trapisunt var ei viktig hamn for handelen med Austen. Dei eksakte handelsrutene varierte med åra grunnet krigar og ustabile politiske situasjonar. Råsilke blei bringa til riket frå [[Kina]] og [[India]] og det blei laga fine brokadar og klede som blei selde til høge prisar over heile verda. Keisaren hadde monopol på silkehandelen, råsilken blei raffinert gjennom keisarlege fabrikkar og seld til autoriserte grossistar. Seinare blei silkeormane smugla inn i keisarriket og silkehandelen blei mindre viktig. Andre eksportvarer var gull, smykke, emaljerte verk og utskjeringar i [[elfenben]] og halvedelsteinar, det blei produsert vin som blei eksportert nordover. Pelsklede, [[slave|slavar]], [[tømmer]], [[metall]] og [[rav]] blei importerte frå nord og tørka fisk blei importert sørfrå. På [[1000-talet]] byrja endringar som etter kvart skulle underminere den bysantinske økonomien. Italienarane skaffa seg silkeormar sjølve, noko som førte til at verdien av det keisarlege monopolet blei kraftig redusert. Krossriddarane forandra handelsrutene til fordel for dei italienske statane, og tyrkarane sine territorielle anneksjonar førte til at Konstantinopel blei tvinga til å finne nye måtar å fylle opp matreservane. Av politiske og militære grunnar blei keisaren tvinga til å gje dei italienske kjøpmennene reduksjonar i skattane. Plyndringa av Konstantinopel av krossfararane i 1204 var ein økonomisk katastrofe for keisaren, sjølv om Palaiologos-dynastiet vann tilbake byen klarte dei aldri å stable økonomien på beina att. === Lov og kunnskap === Austromarriket spelte ei viktig rolle innanfor vidareføringa av den klassiske kunnskapen til den islamske verda og til Italia i renessansen. Keisarriket sin rike tradisjon for nedteikning av historia tok vare på den gamle kunnskapen som var grunnlaget for kunst, arkitektur, litteratur og tekonolgiske framsteg. Sannsynlegvis kan ein hevde at hadde det ikkje vore for det bysantinske grunnarbeidet, og emigrasjonen av greske lærde til Vesten etter riket fall, ville renessansen ha hatt vanskeleg for å blomstre. Keisar Justinian sine lovskrifter, [[Corpus Juris Civilis]], og revisjonane seinare keisarar gjorde (spesielt under [[det makedonske dynastiet]]) utgjorde grunnlaget for utviklinga av [[juss]] som eit vitskapsfag. Lovskriftene la til rette for eit meir utvikla system for ankerett, og eit system for maritim lov som vi framleis kan sjå innverknaden av i dag. Bysantinsk lovverk har kan hende bidrege meir til moderne lover enn forgjengaren, [[romersk lov]]. === Administrasjon === Austromarriket skilde seg frå andre statar i datida med det at dei la vekt på å ha eit halvprofesjonelt byråkrati i staden for direkte styre av monarken. Den bysantinske administrasjonen blei delt inn i tre grupper; den palatinske, den provinsielle og den sentrale. Innanfor dette kan systemet igjen delast i fleire undergrupperingar. Juridiske og finansielle embete blei fordelte mellom dei tretten permanente statsdepartementa i den sentrale administrasjonen. Riket bidrog sterkt til utviklinga av politikk og regjeringssystem som ein vitskap. Det bysantinske byråkratiet blei eit førebilete for mange av dei systema som dei moderne nasjonalstatane utvikla sidan. == Kjelder == {{fotnoteliste}} <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Østromerriket|Østromerriket]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 31. mai 2006.'' </div> == Bakgrunnsstoff == * [http://runeberg.org/salmonsen/2/4/0407.html Salmonsens konversationsleksikon (dansk)] {{Commons|Byzantine Empire}} === Engelsk === * Georg Ostrogorsky. ''History of the Byzantine State'', 2nd edition, New Brunswick (NJ) 1969. (George Ostrogorsky, Георгије Острогорски) * Warren Treadgold. ''A History of the Byzantine State and Society'', Stanford, 1997. * Helene Ahrweiler, ''Studies on the Internal Diaspora of the Byzantine Empire'', Harvard University Press, 1998. * John Julius Norwich, ''Byzantium'', 3 Volumes, Viking, 1991. * Steven Runciman, ''Byzantine Civilisation'', Edward Arnold (Publishers) Ltd., 1966. * [[Edward Gibbon]], ''[[The Decline and Fall of the Roman Empire]]'', J.M. Dent and Son Ltd., 1776. * [http://www.fordham.edu/halsall/byzantium/ Byzantium: Byzantine studies on the Internet] * [http://www.romanity.org/htm/fox.01.en.what_if_anything_is_a_byzantine.01.htm What, If Anything, Is A Byzantine? by Prof. Clifton R. Fox] * [http://orthodoxempire.lx.ro Orthodox Empire] * [http://www.anders.com/lectures/lars_brownworth/12_byzantine_rulers/ 12 Byzantine Rulers] by Lars Brownworth of the private Christian [[Stony Brook School]] (grades 7-12). Audio lectures. * [http://www.cit.gu.edu.au/~s285238/Roman/RomanEmpire.html 18 centuries of Roman Empire by Howard Wiseman] (Maps of the Roman/Byzantine Empire throughout its lifetime) * [http://www.friesian.com/romania.htm Rome & Romania, 27 BC–1453 AD] (Detailed maps of Rome/Byzantium and its neighbors) * [http://www.neobyzantine.org/byzantium/index.php Byzantine Glory — the mosaic of Byzantine History and Culture] * [http://www.doaks.org/ehbvol.html The Economic History of Byzantium] === Tysk === * Johannes Karayannopulos und Günter Weiß: ''Quellenkunde zur Geschichte von Byzanz (324-1453)'', 2 Bde., Wiesbaden 1982. * [[Anna Komnene]]: ''Alexias'', dt. Übersetzung von Diether Roderich Reinsch, DuMont, Köln 1996. ISBN 3-7701-3492-3 {{tidlegare utvald|år=2004}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Austromarriket| ]] [[Kategori:Tidlegare land i Afrika]] [[Kategori:Tidlegare land i Asia]] [[Kategori:Tidlegare land i Europa]] qmtpdlsox0txqukunja9dtpry45n4aq 0 51667 3395787 3325654 2022-07-28T08:21:36Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkalbum| |tittel=The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars |format=Studioalbum |gruppe=[[David Bowie]] |utgjeve=[[6. juni]] [[1972]] |innspeling=[[Trident Studios]] i [[London]], [[9. september]] [[1971]], november 1971, [[12. januar]]-[[18. januar]] [[1972]] |sjanger=[[Glamrock]] |lengd=38:37 |selskap=[[RCA Records]], [[Virgin Records]] |produsent=[[David Bowie]] og [[Ken Scott]] | kritikk = * [[Allmusic]] {{Rating|5|5}} [{{Allmusic|class=album|id=r2473|pure_url=yes}} lenkje] * ''[[magasinet Blender|Blender]]'' {{Rating|5|5}}[http://www.blender.com/guide/reviews.aspx?id=3888 lenkje] * [[Robert Christgau]] (B+) [http://www.robertchristgau.com/get_artist.php?name=david+bowie lenkje] * ''[[magasinet Circus|Circus]]'' [http://www.5years.com/circusreview.htm lenkje] * ''[[PopMatters]]'' [http://www.popmatters.com/pm/review/14019/bowiedavid-riseandfall lenkje] * ''[[Rolling Stone]]'' (positiv) [http://www.rollingstone.com/music/albumreviews/the-rise-fall-of-ziggy-stardust-and-the-spiders-from-mars-19720720 lenkje] * ''[[magasinet Spin|Spin]]'' {{Rating|8|10}} |kronologi=ja (dersom ikkje, fjern variablane kronologi, føre og neste) | førre=''[[Hunky Dory]]''<br />(1971) |neste=''[[Aladdin Sane]]''<br />(1973) }} '''''The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars''''', eller berre '''''Ziggy Stardust''''', er eit [[konseptalbum]] av den britiske musikkartisten [[David Bowie]] frå 1972, laust basert på soga om ei rockestjerne kalla Ziggy Stardust<ref>{{Allmusic|class=album|id=ziggy-stardust-r2473/review|pure_url=yes}}</ref>. Albumet er rekna som eit av dei store i rockehistoria, og musikkmagaisnet ''[[Melody Maker]]'' har utpeikt albumet som det definitive albumet frå [[1970-talet]]. Albumet klatra til femteplass på den britiske albumlista, og til 75. plass i USA. I 1997 vart ''Ziggy Stardust'' stemd fram til 20. plass over dei største platene gjennom tidene i ein «Music of the Millenium»-avstemming leia av fleire aviser og magasin i Storbritannia. Musikkmagasinet Q plasserte albumet på 24. plass på ei liknande liste, medan fjernsynskanalen [[VH1]] hadde det på 48. plass. Musikkmagasinet ''[[Rolling Stone]]'' hadde albumet på 35. plass på si liste over dei 500 beste albuma gjennom tidene. I 2000 hadde Q albumet på 25. plass på ei liste over dei 100 beste britiske albuma gjennom tidene. == Soge == Albumet presenterer soga, om noko uklårt, om rockestjerna Ziggy Stardust, ein marsbuar som kjem til jorda for å frigjere menneskeheita frå banalitet.<ref>{{cite web |url={{Allmusic|class=album|id=ziggy-stardust-r2473/review|pure_url=yes}} |title=Ziggy Stardust – David Bowie | AllMusic |publisher=www.allmusic.com |accessdate=2. mai 2011}}</ref> Ziggy Stardust er den definitive rockestjerna, seksuelt lett på tråden, med stort narkotikamisbruk og med ei melding om [[fred]] og [[kjærleik]]. Han vert derimot til slutt øydelagd av [[narkotika]] og [[sex]], og til slutt riven sundt av tilhengjarane han inspirerte. Den mytologiske soga om ein fordømd [[messias|rockemessias]], vart godt likt av tilhengjarar både då og i dag. [[Fil:David-Bowie Early.jpg|mini|venstre|David Bowie under [[Ziggy Stardust-turneen]].]] Karakteren Ziggy var opphavleg inspirert av den britiske rock 'n' roll-artisten [[Vince Taylor]] som Bowie møtte etter Taylor hadde hatt eit samanbrot og trudde han var ei blanding av ein [[gud]] og eit [[romvesen]].<ref>{{cite web |url=http://www.bbc.co.uk/programmes/b00tdpz8 |title=BBC – BBC Radio 4 Programmes – Ziggy Stardust Came from Isleworth |publisher=www.bbc.co.uk |accessdate=2. mai 2011}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.davidbowie.com/users/spaceface/vincetaylor.html |title=The Leper Messiah : Vince Taylor |publisher=www.davidbowie.com |accessdate=2. mai 2011}}</ref> sjølv om Taylor berre var ein blåkopi for karakteren.<ref>{{cite web |url=http://www.guardian.co.uk/tv-and-radio/2010/aug/20/vincent-taylor-ziggy-stardust-radio-review |title=Ziggy Stardust Came from Isleworth – review | Television & radio | The Guardian |publisher=guardian.co.uk |accessdate=2. mai 2011}}</ref> Andre påverknader var mellom andre [[Legendary Stardust Cowboy]]<ref>{{cite book |url=http://books.google.co.uk/books?id=chj91X0dWzUC&pg=PA488&dq=ziggy+stardust+vince+taylor&hl=en&ei=7eHTTKCkNMbxsgau2OD-BA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CCgQ6AEwAA#v=onepage&q=ziggy%20stardust%20vince%20taylor&f=false |title=Icons of Rock|author=Scott Schinder, Andy Schwartz|page=448 |publisher=Greenwood Publishing Group|year= 2008|ISBN= 0313338469|accessdate=2. mai 2011}}</ref> og [[Kansai Yamamoto]], som designa kostyma Bowie gjekk med under turneen.<ref>{{cite book |url=http://books.google.co.uk/books?id=6rA75-Qp4msC&pg=PA111&dq=kansai+yamamoto+ziggy+stardust&hl=en&ei=RebTTKaYAoTIswbqzLTaBA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CDYQ6AEwAQ#v=onepage&q=kansai%20yamamoto%20ziggy%20stardust&f=false |title=The aesthetics of self-invention: Oscar Wilde to David Bowie|author=Shelton Waldrep|pages=111–112|publisher=U of Minnesota Press|year= 2004 |ISBN= 0816634181 |accessdate=2. mai 2011}}</ref> Ziggy Stardust-namnet kom delvis frå Legendary Stardust Cowboy, og delvis, som Bowie fortalte ''[[Rolling Stone]]'', fordi «Ziggy var eit av få fornamn eg klarte å finne som byrja på bokstaven 'Z'.»<ref>{{cite web |url=http://www.album-review.co.uk/artists/news/1925 |title=the album review site: La Roux Gets Sidetracked |publisher=www.album-review.co.uk |accessdate=2. mai 2011}}</ref> Han forklarte seinare i eit intervju i 1990 for ''[[Q Magazine]]'' at Ziggy-delen av namnet kom frå ein skreddar kalla Ziggy's som han passerte på toget, og han likte det fordi det hadde «den Iggy-samanhengen [som i [[Iggy Pop]]]», men var ein skreddar, og eg tenkte, vel dette skal omhandle klede, så det var ein liten intern spøk for meg sjølv at eg kalla han Ziggy. Så Ziggy Stardust var ein kombinasjon av ting.»<ref>{{cite book |url=http://books.google.com/books?ei=uSLUTNrHE825hAfK9bihBQ&ct=result&id=ly4YAQAAIAAJ&dq=ziggy+tailor+shop&q=London+tailor+shop#search_anchor|title=Popular music in America: the beat goes on|author=Michael Campbell|publisher=Wadsworth/Thomson Learning|year= 2005|ISBN=0534555349}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.pauldunoyer.com/pages/journalism/journalism_item.asp?journalismID=249 |title=David Bowie interview by Paul Du Noyer 1990 |publisher=Pauldunoyer.com |date=25 August 2009 |accessdate=2. mai 2011}}</ref> «Stardust» kom frå ein av artistane som var på same selskap som Bowie, countryartisten Norman Carl Odam, The [[Legendary Stardust Cowboy]].<ref>{{cite web |url=http://www.5years.com/faq.htm |title=ZSC:Frequently Asked Questions |work=The Ziggy Stardust Companion |accessdate=2. mai 2011}}</ref> Bowie spelte ein Legendary Stardust Cowboy-song, «I Took a Trip (On a Gemini Spaceship)», tretti år seinare på ''[[Heathen]]''. == Produksjon == ''Ziggy Stardust''-innspelinga starta berre nokre veker etter ''[[Hunky Dory]]'' kom ut. Den første songen som vart spelt inn for albumet var «It Ain't Easy», spelt inn september 1971. den første innspelinga i november gav «Hang on to Yourself», «Ziggy Stardust», «Rock 'n' Roll Star» (seinare forkorta til «Star»), «Moonage Daydream», «Soul Love», «Lady Stardust» og «Five Years». To coverversjonar vart òg spelte inn i november, meint for albumet som enno ikkje hadde fått namn. Desse var [[Chuck Berry]] sin «[[Around and Around]]» (kalla «Round and Round») og [[Jacques Brel]] sin «[[Amsterdam av Jacques Brel|Amsterdam]]» (kalla «Port of Amsterdam»). Ei nyinnspeling av «[[Holy Holy]]» (først spelt inn i 1970 og gjeven ut som singel til dårleg sal, i januar 1971) vart først meint for ''Ziggy'', men droppa til fordel for «Rock 'n' Roll Suicide». «Round and Round» vart erstatta av «Starman» og «It Ain't Easy» erstatta «Amsterdam» på det endelege albumet. Alle tre vart sidan gjevne ut som B-sider på singlar. «[[Velvet Goldmine]]», først spelt inn under ''Hunky Dory''-innspelinga, var òg meint for Ziggy, men vart erstatta av «Suffragette City». RCA gav han i 1975 ut som B-sida til den britiske nyutgjevinga av «[[songen Space Oddity|Space Oddity]]» etter å ha remiksa han og mastra han utan løyve frå Bowie. Etter innspelinga av nokre nye songar for ''[[Sounds of the Seventies|Sounds of the 70s]]'' med [[Bob Harris]] (som finst på ''[[Bowie at the Beeb]]'') som det nykalla Spiders from Mars i januar-februar 1972, gjekk bandet attende til Trident. Dei spelte inn «Starman», «Suffragette City» og «Rock 'n' Roll Suicide» mot slutten av månaden. «Starman» kom ut som singel i april (ikkje først meint for albumet), men kom ikkje ut i den originale «høglydte» miksen på CD. Han skil seg noko ut med at han har ein dempa «morsekode» mellom verset og refrenget<ref>{{cite web |url=http://www.stevehoffman.tv/forums/showthread.php?t=106219 |title=Starman – David Bowie. Original UK LP and 45 mix is AWOL!! |accessdate=2. mai 2011}}</ref> samanlikna med den originale utgjevinga i 1972. B-sida til «Starman» var «Suffragette City», som vart mastra for albumet med ein tre tonar i avslutninga som førte han inn frå «Ziggy Stardust» slik at songane hang saman. dei vart aldri spelte slik av Bowie på konsertar. Innspelt og gjeven ut under den pågåande ''Ziggy''-turneen var to andre songar. Den første var «[[John, I'm Only Dancing]]», spelt inn i Trident seint i juni og gjeven ut (berre i Storbritannia) i september. «[[The Jean Genie]]» vart spelt inn i RCA Studios i New York tidleg i oktober på starten av den amerikanske turneen, og gjeven ut i USA i november. Songen vart miksa på ny for ''[[Aladdin Sane]]''. Rockklaverspelaren [[Rick Wakeman]] fekk høvet til å spele keyboard på albumet, men valde å verte med i den [[progressiv rock|progressive rockegruppa]] [[Yes]] i staden. == Ziggy Stardust-soga == Albumet var av Bowie meint som eit filmmusikkalbum og eit musikalsk grunnlag for eit scene show og/eller fjernsynsproduksjon som fortalte soga om Ziggy Stardust.. I tillegg til songar frå albumet ønskte Bowie å ha med songar som «[[All the Young Dudes]]», «[[Rebel Rebel]]» og «[[Rock 'n' Roll With Me]]» (dei to siste spelte inn for ''[[Diamond Dogs]]''). I eit intervju med ''Rolling Stone'' med [[William S. Burroughs]] forklarte Bowie Ziggy Stardust-soga ytterlegare: {{quote|Tida er fem år før jorda går under. Det har vorte annonasert at jorda vil gå under på grunn av mangel på naturressursar. Ziggy er i ei stilling der alle ungdommane har tilgang til ting dei trudde dei ønskte. Dei eldre har mista grepet om røyndomen og ungdomen er overlaten til seg sjølv og plyndrar det dei vil ha. Ziggy var i eit rock-and-roll-band, og ungdomen vil ikkje lenger ha rock-and-roll. Det finst ikkje elektrisitet til å spele det. Rådgjevaren til Ziggy bed han om å samle nyhender og synge det, for det finst ingen nyhender. Så Ziggy gjer dette og det er forferdelege nyhender. 'All the young dudes' er ein song om denne nyhenda. Det er ikkje ein hymne til ungdomen slik folk trur. Det er det heilt motsette... Slutten kjem når uendelegeheita kjem. Dei er eigentleg eit svart hol, men eg gjort dei til folk fordi det ville vere særs vanskeleg å forklare eit svart hol på scenen.[...] Ziggy får råd i ein draum av dei uendelege om å skrive at Starman kjem, så han skriv 'Starman', som er den første nyhenda om håp folk har høyrt. Så dei grip tak i dette. Stjernemenneskene han snakkar om er dei kalla dei uendelege, og dei hoppar frå svart hol til svart hol. Ziggy har snakka om desse fantastiske rommenneskene som kjem for å redde jorda. Dei kjem ein stad nær Greenwich Village. Dei bryr seg ikkje om verda og er ikkje nyttige for oss. Dei berre hoppar rundt om i universet via dei svarte hola. Heile livet deira er å reise frå univers til univers. I sceneoppføringa liknar ein av dei Brando, ein annan er ein Black New Yorker. Eg har ein som heiter Queenie, the Infinite Fox...Ziggy startar no å tru på alt dette sjølv og ser på seg sjølv som ein profet for framtidige stjernemenneske. Han tar seg sjølv opp til utrulege spirituelle høgder og vert halde i live av disiplane sine. Når dei uendelege kjem, tar dei bitar av Ziggy for å gjere dei verkelege, fordi i den opphavlege tilstanden deira er dei antistoff og kan ikkje eksistere i verda vår. Og dei riv han sunt under songen 'Rock 'n' roll suicide'. Så snart Ziggy døyr på scenen tar dei uendelege elementa hans og gjer seg sjølv synlege.<ref>{{cite book |url=http://books.google.co.uk/books?id=qUhaAAAAMAAJ&q=%22Ziggy+is+advised+in+a+dream+by+the+infinites+to+write+the+coming+of+a+Starman.%22&dq=%22Ziggy+is+advised+in+a+dream+by+the+infinites+to+write+the+coming+of+a+Starman.%22&hl=en&ei=i-3TTMikOMn3sgbI6_zkBA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CDwQ6AEwAw |title=Burroughs live: the collected interviews of William S. Burroughs, 1960–1997|page=231|authors=William S. Burroughs, Sylvère Lotringer |publisher=Semiotext(e)|year= 2001|ISBN= 1584350105 |accessdate=2. mai 2011}}</ref>}} == Utgjeving og ettermæle == Då det kom ut den 6. juni 1972, nådde ''Ziggy Stardust'' 5. plass i Storbritannia og 75. plass i USA. Albumet selde etter kvart til platinaplate i Storbritannia og gullplate i USA.<ref>{{cite web |url=http://www.riaa.com/goldandplatinumdata.php |title=RIAA Gold and Platinum |accessdate=2. mai 2011}}</ref><ref name=BPI>{{cite web |url=http://www.bpi.co.uk/ |title=BPI Certified Awards |accessdate=2. mai 2011}}</ref> Den einaste singelen frå albumet, «Starman», nådde 10. plass i Storbritannia og 65. plass i USA. I utgåva av ''Rolling Stone'' frå 20. juli 1972, gav Richard Cromelin albumet særs god kritikk og «minst 99 poeng» (truleg ut av 100), men skreiv at sjølv om han syns albumet var bra, trudde han ikkje det kom til å vare. I meldinga skriv Cromelin «me bør alle be ei bøn om at lagnaden hans ikkje er skapt til å stige og falle med lagnaden til «drag-rock»-syndromet».<ref>Paytress, Mark. Rise and fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars David Bowie. New York: Schirmer Books, 1998. Print. s 117–120</ref> I 1997 vart ''Ziggy Stardust'' kåra til det 20. beste albumet gjennom tidene i ei [http://news.bbc.co.uk/1/hi/uk/50266.stm ''Music of the Millennium'']-undersøking utført i Storbritannia av [[HMV Group]], [[Channel 4]], ''[[The Guardian]]'' og [[Classic FM i Storbritannia|Classic FM]]. I 1998 kåra lesarane av [[magasinet Q|''Q'' magazine]] det på 24. plass og [[Virgin Group|Virgin]] All-time Top 1000 Albums rangerte det på 11. plass, medan [[VH1]] i 2003 plasserte det på 48. plass. Det vart kåra til det 35. beste albumet av ''[[Rolling Stone]]'' på lista deira over dei 500 største albuma gjennom tidene. I 2000 plasserte ''Q'' albumet på 25. plass på lista deira over dei 100 beste britiske albuma gjennom tidene. I 2004 vart det plassert på 81. plass på lista til [[Pitchfork Media]] over dei 100 beste albuma frå 1970-åra. I boka ''The Alternative Music Almanac'', plasserte [[Alan Cross]] albumet på 3. plass på lista over '10 Classic Alternative Albums'. I 2006 vart albumet valt ut av ''[[Time magazine|TIME]]'' som eit av dei 100 beste albuma gjennom tidene.<ref>{{cite news |url=http://www.time.com/time/2006/100albums/index.html |title=The All-TIME 100 Albums |accessdate=3. mai 2011|work=time.com}}</ref> I 2005 spelte den brasilianske songaren [[Seu Jorge]] inn 14 Bowie-songar, mange av dei frå ''Ziggy Stardust'', som filmmusikk for filmen ''[[The Life Aquatic with Steve Zissou]]'' kalla ''[[The Life Aquatic Studio Sessions]]''. Songane var omsette til portugisisk, men omsetjinga var ikkje eksakt. Bowie sa om versjonane til Seu Jorge: «Hadde ikkje Seu Jorge spelte inn songane mine på portugisisk hadde eg aldri få tt høyre dette nye nivået av venleik som han la i songane.»<ref>{{cite web|url=http://www.musicianguide.com/biographies/1608004799/Seu-Jorge.html |title=Seu Jorge Biography |publisher=Musicianguide.com |date= |accessdate=3. mai 2011}}</ref> Musikaren [[Saul Williams]] kalla albumet sitt frå 2007, produsert av [[Trent Reznor]] ''[[The Inevitable Rise and Liberation of NiggyTardust!]]''. I 2009 spelte Techno Cowboy inn heile albumet frå start til slutt med berre [[Omnichord]] kalla ''The Ziggy Stardust Omnichord Album''. == Plateomslag == Biletet på plateomslaget vart teken utanfor [[pelsverk]]et «K. West» på 23 [http://maps.google.co.uk/maps?f=q&source=s_q&hl=en&geocode=&q=heddon+st&sll=51.501904,-0.09613&sspn=0.802708,1.930847&ie=UTF8&ll=51.511106,-0.137608&spn=0.00627,0.011008&z=17&iwloc=addr&lci=lmc:panoramio Heddon Street] i London, W1.<ref>Time Out (1998), [[Q Magazine]] (12–18 October 1984). {{cite web |url=http://www.5years.com/heddon.htm |title=ZSC:Heddon St. |work=The Ziggy Stardust Companion |accessdate=3. mai 2011}}</ref> sett søraustover mot sentrum av byen. Postkontoret i bakgrunnen (no «The Living Room, W1» bar) var staden der den første nattklubben i London låg, [[The Cave of the Golden Calf]], som opna i 1912. Sidan delar av gata vart renovert i 1997, vart ein raud telefonkiosk plassert ut att i gata, som erstatta ein moderne blå telefonkiosk som hadde erstatta den som er på baksida av omslaget.<ref>{{cite web|author=Michael Harvey |url=http://www.5years.com/heddon.htm |title=The ZIGGY STARDUST Companion – Heddon Street, London at |publisher=5years.com |date= |accessdate=26 April 2011}}</ref> Omslaget vart valt ut av [[Royal Mail]] for samlinga av [[frimerke]] kalla «Classic Album Cover» i januar 2010.<ref>{{cite web| title=Classic Album Covers: Issue Date – 7&nbsp;January 2010| url= http://www.royalmail.com/portal/stamps/content1?catId=32300674&mediaId=112400790 | publisher= [[Royal Mail]]| accessdate=3. mai 2011}}</ref><ref>{{cite news| url= http://www.guardian.co.uk/music/2010/jan/08/coldplay-album-stamp-approval | title=Coldplay album gets stamp of approval from Royal Mail | publisher=The Guardian |date=8 January 2010| accessdate=3. mai 2011| location=London | first=Sean | last=Michaels}}</ref> Baksida av omslaget hadde meldinga '''«TO BE PLAYED AT MAXIMUM VOLUME»'''. Denne instruksjonen vart derimot fjerna då EMI gav ut albumet på ny i 1999.<ref>{{cite web |url=http://www.5years.com/backlcov.htm |title=Rear cover |work=The Ziggy Stardust Companion |accessdate=3. mai 2011}}</ref> == Musikk påverka av Ziggy Stadust == ''Ziggy Stardust'' vart eit monumentalt album i musikkhistoria. Lydbilete på albumet endra måten [[heavy metal]], [[pønk]], [[hardrock]], [[glamrock]] og [[progrock]] høyrdest ut. Band og artistar som vart påverka av album er mellom anna glamartistar som [[Alice Cooper]], [[Labelle]] og [[Gary Glitter]]. Av heavy metal-band finn ein [[Mötley Crüe]], [[Van Halen]] [[Blue Öyster Cult]] og [[Black Sabbath]] og innan [[progrock]] band som [[Musikkgruppa Yes|Yes]]. ''Ziggy Stardust'' kombinerte òg protopønken ein finn hos [[The Stooges]] med tekstane og musikken til [[The Velvet Underground]], og dette skal ha påverka tidlege pønkmusikarar som [[Elvis Costello & the Attractions]], [[Adam & the Ants]], [[Graham Parker]], [[The Jam]], [[The Clash]], [[The Ramones]], [[Patti Smith]] og [[Musikkgruppa Television|Television]]. Mot 1990-talet viste band som [[Suede]] (''[[Dog Man Star]]'' - 1994), [[Morrissey]] (''[[Viva Hate]]'' - 1988), og [[My Bloody Valentine]] (''[[Isn't Anything]]'' - 1988) kraftige spor av David Bowie frå perioden rundt ''Ziggy Stardust''. Suede sitt album ''Dog Man Star'' er til og med kalla opp etter tre Bowie-album (''[[Diamond Dogs|Diamond '''Dog'''s]]'', ''[[The Man Who Sold the World|The '''Man''' Who Sold the World]]'' og ''Ziggy '''Star'''dust'') Meir nyleg har sjokkrockaren [[Marilyn Manson]] uttalt at han er svært inspirert av av Ziggy Stardust. Dette kan ein høyre mest igjen på albumet ''[[Mechanical Animals]]''. == Innhald == {{Sporliste|overskrift=Side ein |alle songar= [[David Bowie]], bortsett frå der andre er nemnde | tittel1 = [[Five Years]] |lengd1 = 4:44 | tittel2 = [[Soul Love]] |lengd2 = 3:33 | tittel3 = [[Moonage Daydream]] |lengd3 = 4:35 | tittel4 = [[Starman]] |lengd4 = 4:13 | tittel5 = It Ain't Easy | merknad5 = [[Ron Davies]] |lengd5 = 3:00 }} {{Sporliste|overskrift=Side to | tittel6 = [[Lady Stardust]] |lengd6 = 3:20 | tittel7 = [[Star av David Bowie|Star]] |lengd7 = 2:50 | tittel8 = [[Hang on to Yourself]] |lengd8 = 2:40 | tittel9 = [[Ziggy Stardust]] |lengd9 = 3:13 | tittel10 = [[Suffragette City]] |lengd10 = 3:25 | tittel11 = [[Rock 'n' Roll Suicide]] |lengd11 = 3:00 }} === Andre utgåver === ''The Rise and Fall of Ziggy Stardust'' har vore gjeve ut på CD to gongar med bonusspor, først i 1990 av RykoDisc, og så i 2002 i samband med 30-årsjubileumet til plata, der ho kom med ei heil ekstra bonussplate i pappomslag. Denne utgåva har etter kvart vorte eit samleobjekt sidan berre eit fåtall vart trykt opp. I 1999 vart plata òg gjeve ut på ny, med nymastra digitallyd, men utan bonusspor. ==== Bonusspor (1990) ==== # «[[John, I'm Only Dancing]]» (singel frå 1972) # «[[Velvet Goldmine]]» (b-side frå 1975, spelt inn under ''Hunky Dory''-innspelingane) # «[[Sweet Head]]» (spelt inn i 1972, men ikkje gjeve ut før) # «Ziggy Stardust» (demo) # «Lady Stardust» (demo) ==== Bonusdisk (2002) ==== Kalla ''30th Anniversary Reissue'' med ein ekstra bonus-CD, dei fleste av desse vart gjevne ut som bonusspor i 1990-1992. # «Moonage Daydream» ([[Arnold Corns]]-versjon) # «Hang on to Yourself» (Arnold Corns-versjon) # «Lady Stardust» (demo) # «Ziggy Stardust» (demo) # «[[John, I'm Only Dancing]]» # «[[Velvet Goldmine]]» # «[[Holy Holy]]» (nyinnspeling frå 1972) # «[[Amsterdam av Jacques Brel|Amsterdam]]» # «[[The Supermen]]» (nyinnspeling frå 1971) # «Round and Round» # «Sweet Head» (take 4) # «Moonage Daydream» (ny miks) == Medverkande == * [[David Bowie]] – gitar, tangentinstrument, saksofon, vokal * [[Trevor Bolder]] – bassgitar * [[Mick Ronson]] – gitar, piano, vokal * [[Mick Woodmansey|Mick «Woody» Woodmansey]] – trommer * [[Dana Gillespie]] – harmonivokal på «It Ain't Easy» ==Songar== ===Five Years=== «Five Years» opnar albumet med ein enkel trommerytme frå Woody Woodmansey, som går uendra gjennom heile songen. Woodmansey har sagt at han prøvde å legge «håplausheit inn i trommerytmen». Mick Ronson spelar piano på songen. «Five Years» handlar om at verda kjem til å gå under om fem år. Han seier ikkje kvifor, men følgjer i staden songaren som skildrar korleis forskjellige folk reagerer på meldinga som politimenn som kneler og kyssar føtene til prestar eller tenåringsjenter som prøver å drepe barn.<ref name=five>{{kjelde www|url=https://bowiesongs.wordpress.com/2010/04/30/five-years/ | tittel=Five Years | utgjevar = Pushing Ahead of the Dame| forfattar = Chris O’Leary|vitja=28. januar 2016}}</ref> Bowie spelte inn vokalen i to opptak. På det første song han versa og mellomspelet, på det andre refrenget, fordi Ken Scott måtte tilbakestille lydnivåa då Bowie song så høgt.<ref name=five/> Songen vart spelt inn 8.-15. november 1971. Ein versjon vart spelt inn for BBC i januar 1972, og songen vart spelt på ''[[Old Grey Whistle Test]]'' på TV den 8. februar det året. Songen vart framført på konsertane til Bowie i 1972-1973, 1976 og 1978, mellom anna på Dinah Shore Show den 3. januar 1976. Songen vart igjen spelt av Bowie på konsertane hans i 2003. Bowie spelte songen i lag med [[the Arcade Fire]] den 8. september 2005 på Fashion Rocks. Plateboksen ''[[plateboksen Five Years|Five Years]]'' frå 2015 er kalla opp etter songen. Det same er ein dokumentarfilm om Bowie i perioden kring 1969-1974 frå 2015. ===Soul Love=== «Soul Love» starta med ein trommerytme frå Woody Woodmansey, litt raskare enn den langsame rytmen som startar og avsluttar den førre songen «Five Years», i lag med bongotrommer og shaker. Bowie kjem så inn med akustisk gitar, og Trevor Bolder spelar fem tonar på bassen sin. Mick Ronson held seg i bakgrunnen fram til refrenget. Han og Bowie spelar ein solo kvar, der Bowie spelar ein altsaksofonsolo. Ronson held seg stort sett til vokalmelodien i gitarsoloen sin. Songen går i ein 7/4-takt i introen og versa. Songen vart spelt inn 12. november 1971. Han vart spelt på eit par konsertar i 1973, ofte på turneen i 178 og ein og annan gong i 1983. Han vart gjeven utsom B-sida til ei nyutgjeving av «[[All the Madmen]]» og versjonen frå «[[Stage av David Bowie|Stage]]» vart gjeven ut som singel i Japan. Mick Ronson laga ein country-ska-versjon i 1975 kalla «Stone Love» som seinare kom ut på ''[[Play Don’t Worry]]''. ===Moonage Daydream=== {{detaljar|Moonage Daydream}} ===Starman=== {{detaljar|Starman}} ===It Ain't Easy=== «It Ain’t Easy» vart skriven av den amerikanske låtskrivaren Ron Davies. 20 år gammal fekk han platekontrakt med [[A&M Records]] og i 1970 gav han ut ''Silent Song Through the Land'', som denne songen kjem frå. Det er uklårt korleis Bowie fekk tak i songen, men somme biografar hevdar at Mick Ronson spelte songen med det gamle bandet sitt, The Rats. I tillegg hadde både [[Three Dog Night]] og [[Long John Baldry]] og spelt songen, så Bowie kan ha plukka den opp derifrå òg. Bowie spelte først «It Ain’t Easy» for BBC 3. juni 1971, der han hadde med seg forskjellige songarar. På denne songen song kvar songar kvar sitt vers, før dei alle var med på det gospelinspirerte refrenget. Bowie spelte inn songen i studio 9. juli 1971, og gav han ut som siste song på den første sida av Ziggy Stardust. Songen vart aldri framført på konsertane til Bowie. ===Lady Stardust=== Tidleg i 1972 var Bowie framleis relativt ukjend, medan [[Marc Bolan]] hadde blitt ei popstjerne med fire førsteplassar på den britiske singellista på 14 månader. Ziggy Stardust er på sett og vis ein slags parodi på korleis Bolan vart ei stjerne.<ref name=lady>{{kjelde www|url=https://bowiesongs.wordpress.com/2010/04/22/lady-stardust/| tittel=Lady Stardust | utgjevar = Pushing Ahead of the Dame| forfattar = Chris O’Leary|vitja=26. januar 2016}}</ref> «Lady Stardust» heitte opphavleg «Song For Marc». Då Bowie framførte «Lady Stardust» i Rainbow Theater i august 1972, var det med bilete av andletet til Bolan på ein skjerm bak han. Songen handlar om korleis Lady Stardust sjølv, om det er Bolan eller Ziggy, blir tilbeden av gutar og jenter i konsertsalen. Til slutt forbannar han publikum, syng dødsballadar og forbanningar med eit smil, før han visnar bort til eit svart minne medan han framleis er på scenen.<ref name=lady/> Mick Ronson spelar piano på ein melankolsk og avslappa måte, medan Bowie høyres litt ut som [[Elton John]].<ref name=lady/> «Song For Marc» vart spelt inn kring april 1971 og kom sidan ut som bonusspor på Rykodisc-utgåva av ''Ziggy Stardust''. Ziggy-versjonen vart spelt inn 12. november 1971. Bowie spelte inn to versjonar av songen for BBC i 1972, og den siste av desse kom med på ''[[Bowie at the Beeb]]''. I januar 1997 spelte Bowie inn ein ny versjon av «Lady Stardust» med bass og korvokal av [[Gail Ann Dorsey]]. Denne versjonen vart send på radiosendinga ''ChangesNowBowie''. ===Star=== Bowie skreiv «Star», opphavleg kalla «Rock & Roll Star», seint i 1970 eller tidleg i 1971 og tilbaud demoversjonen til ei gruppe frå Princes Risborough kalla Chameleon. Versjonen deira vart aldri gjeve ut. I følgje biografen Nicholas Pegg hadde Bowie gløymd songen fram til ein konsert i Aylesburgy i september 1971, då noko spurte han om denne songen. Bowie var på den tida i ferd med å skrive soga for ''Ziggy Stardust'' og såg at «Star» kunne passe perfekt inn i konseptet. Han plasserte songen mellom «Lady Stardust» og «Hang Onto Yourself». Bowie sa seinare at den intrikate korvokalen var inspirert av [[Beatles]] sin «[[Lovely Rita]]», men mest av alt var han inspirert av [[Velvet Underground]] sin «[[Sweet Jane]]». Opningsversa i begge songane nemner fleire personar frå den verkelege verda. Songen vart spelt inn 8.-11. november 1971. Bowie framførte «Star» på turneen sin i 1978 og ei innspeling frå [[Philadelphia]] finst på ''[[Stage av David Bowie|Stage]]'', og vart òg gjeven ut som singel. På konsertane i 1983 opna han ofte konsertane med denne songen, i lag med eit lite utdrag frå «[[Jean Genie]]». ===Hang on to Yourself=== {{detaljar|Hang on to Yourself}} ===Ziggy Stardust=== {{detaljar|Ziggy Stardust}} ===Suffragette City=== {{detaljar|Suffragette City}} ===Rock and Roll Suicide=== {{detaljar|Rock and Roll Suicide}} ===Andre songar frå denne tida=== ====Round and Round==== «Round and Round» var ein song av [[Chuck Berry]] (kalla «[[Around and Around]]») som nesten kom med på ''Ziggy Stardust'', og til og med nesten vart tittelen på albumet. Songen var meint å følgje «Moonage Daydream». Då Bowie kom attende til Trident Studios tidleg i 1972 for å fullføre albumet, kom han opp med «Suffragette City». Sidan denne høyrdest ut som ein Chuck Beryr-song, vart «Round and Round» overflødig og Bowie sette han til sides for ei framtidig B-side i staden.<ref name=round/> Bowie si utgåve er dominert av den forvrengde gitaren til Ronson og basslinja til Trevor Bolder. Ken Scott har fortalt at det var ingen andre songar spelt inn i denne tida som trong færre ekstra lydspor enn denne. Songen vart spelt inn kring 8-11. november 1971 og vart sidan gjeven ut som B-sida til «[[Drive-In Saturday]]» i april 1973. Seinare kom han ut i plateboksen ''[[Sound + Vision]]''. Songen var den siste songen framført på «Ziggy Stardust»-konserten i Hammersmith den 3. juli 1973, men kom ikkje med på den påfølgjande konsertfilmen (visstnok etter ønskje frå [[Jeff Beck]], som spelte på songen).<ref name=round>{{kjelde www|url=https://bowiesongs.wordpress.com/2010/05/04/round-and-round/| tittel=Round and Round | utgjevar = Pushing Ahead of the Dame| forfattar = Chris O’Leary|vitja=29. juli 2021}}</ref> ====Shadowman==== «Shadow Man» var ein song som vart spelt inn som demo på eit tidleg stadium for ein oppfølgjar til ''Hunky Dory'', den 14. september 1971. Bowie hadde enno ikkje utvikla Ziggy Stardust-konseptet, og den nye plata byrja som ei tilfeldig samling med songar, mellom andre nokre songar som var att etter [[Arnold Corns]]-prosjektet, nyinnspelingar av «[[Holy Holy]]» og «[[The Supermen]]», songar av [[Biff Rose]], [[Chuck Berry]] og [[Jacques Brel]], og eit par nye songar (mellom anna «It’s Gonna Rain Again» og «Only One Paper Left», songar som utgjevarar av piratkopiplater ikkje har fått tak i og som derfor er uhøyrt for Bowie-fansen). Bowie la etter kort tid den [[Neil Young]]-aktige songen på hylla medan ''Ziggy Stardust''-konseptet tok form, og spelte ikkje inn ein full studioversjon før i 2000. Bowie spelte då inn ein omarbeidd versjon av songen for det skrinlagde albumet ''[[Toy av David Bowie|Toy]]''. Denne versjonen vart sidan gjeven ut som B-side til singlane «[[Slow Burn]]» og «[[Everyone Says Hi]]». ====Velvet Goldmine==== «Velvet Goldmine» heitte opphavleg «He's a Goldmine» og var meint for den andre sida av ''Ziggy Stardust'', fram til Bowie skreiv fleire songar i januar 1972 og han vart lagt i skuffa. Bowie sa i eit radiointervju i februar 1972 at han følte at teksten var litt for på kanten. Somme biografar har undra seg på om songen var for openlyst homofil, sjølv om Bowie kort tid etter annonserte i ''[[Melody Maker]]'' at han var biseksuell og gav ut ein annan homofil singel, «[[John, I'm Only Dancing]]» eit par månader seinare.<ref name=goldmine>{{kjelde www|url=https://bowiesongs.wordpress.com/2010/04/16/velvet-goldmine/| tittel=Velvet Goldmine | utgjevar = Pushing Ahead of the Dame| forfattar = Chris O’Leary|vitja=26. januar 2016}}</ref> Bowie kan ha kutta ut «Velvet Goldmine» fordi han syns songen høyrdest for gammaldags ut samanlikna med andre songar på Ziggy. Pianoet i refrenget gjev ei varieté-kjensle, på liknande vis som «[[Oh! You Pretty Things]]» på ''Hunky Dory'' gjorde. Songen vart spelt inn 11. november 1971. Han vart gjeven ut i september 1975 som B-sida til ei nyutgjeving av «[[Space Oddity]]», som då vart den første singelen til Bowie som førsteplassen på singellista i Storbritannia. Bowie sa seinare at denne utgjevinga vart gjort utan at Bowie godkjende det. Songen er òg gjeve ut som bonusspor på fleire seinare utgåver av ''Ziggy Stardust''. ====Sweet Head==== «Sweet Head» var ein song spelt inn under ''Ziggy Stardust'' som få folk visste om før han vart gjeven ut som bonusspor på Rykodisc-utgåva av ''Ziggy Stardust'' i 1990. [[Ken Scott]], som produserte albumet, har sagt at han ikkje kan hugsa å ha spelt inn denne songen. Bowie har aldri spelt songen på konsertar og var nær ved å ikkje ta med songen som bonusspor. Likevel vart songen spelt inn på skikkelig vis og pussa på, og teksten nemner «Ziggy», og det verkar som om songen opphavleg skulle ha ein sentral plass på albumet.<ref name=sweet>{{kjelde www|url=https://bowiesongs.wordpress.com/2010/04/19/sweet-head/| tittel= Sweet Head| utgjevar = Pushing Ahead of the Dame| forfattar = Chris O’Leary|vitja=26. januar 2016}}</ref> Ein trur årsaka til at songen vart skrinlagt var den vulgære teksten.<ref name=sweet/>. Det første verset er valdeleg og rasistisk, medan refrenget har fleire tvitydige, og ikkje fullt så tvitydige linjer, som «I’m your rubber peacock angelic whore» og «my guitar and Mr. Fag, we can give you sweet head». Bowie fortalte ''Musician'' i 1990 «Han handla om oralsex, og eg trur ikkje det var ein song RCA ønskt eå ha med i særleg grad».<ref name=sweet/> Songen vart spelt inn 11. november 1971. ====You Got to Have a Job (If You Don’t Work, You Can’t Eat) og Hot Pants==== «You Got to Have a Job (If You Don’t Work, You Can’t Eat)» og «Hot Pants» er to [[funk]]songar skrivne av [[James Brown]] som vart spelte under Ziggy Stardust and the Spiders From Mars-konsertane i Storbritannia for omkring ein månad våren 1972. ====John, I'm Only Dancing==== {{detaljar|John, I'm Only Dancing}} ====My Death==== «My Death» er ein song skriven av [[Jacques Brel]] som «La Mort» og omsett til engelsk av [[Mort Shuman]]. Bowie spelte den engelske omsetjinga første gongen i august 1972 på dei to konsertane sine på [[Rainbow Theatre]]. Bowie fortsette å spele «My Death» for resten av Spiders from Mars-konsertane, først som eit solostykke på akustisk gitar, og seinare i lag med den nye pianisten hans, [[Mike Garson]]. «My Death» erstatta Brel sin «[[Amsterdam av Jacques Brel|Amsterdam]]». Bowie hadde anten blitt lei av å spele «Amsterdam», eller så høvde ikkje songen i lag med resten av Spiders-songane.<ref name=death>{{kjelde www|url=https://bowiesongs.wordpress.com/2010/06/02/my-death/| tittel=My Death | utgjevar = Pushing Ahead of the Dame| forfattar = Chris O’Leary|vitja=1. februar 2016}}</ref> På sett og vis spelte «My Death» rolla som var meint for «Rock 'n' Roll Suicide», eit opprivande stykke som fungerte som ''[[memento mori]]'' i midten av ein rockekonsert.<ref name=death/> Brel spelte inn «La Mort» i 1959 på ''[[La Valse à Mille Temps]]''. Både «Amsterdam» og «My Death» vart sett om av Mort Shuman for revyen ''[[Jacques Brel Is Alive and Well and Living In Paris]]'', og [[Scott Walker]], spelte songen i 1967 på debutalbumet sitt ''[[Scott Walker av Scott Walker|Scott Walker]]''. Konsertopptak av «My Death» frå 1972 finst på ''[[RarestOneBowie]]'' og ''[[Live at Santa Monica]]'', medan eit opptak frå 1973, den siste konserten til Spiders, finst på ''[[Ziggy Stardust: The Motion Picture]]''. Bowie og Garson byrja å spele songen att i midten av 1990-åra. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars|The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 21. januar 2011.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * {{cite book | last= Weisbard | first= Eric | author2= Craig Marks | title= Spin Alternative Record Guide |publisher= Vintage Books |year= 1995 |isbn= 0679755748 }} {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.5years.com/start.htm The Ziggy Stardust Companion] * [http://www.genesis-publications.com/books/bowie/index.html ''Moonage Daydream: The Life & Times of Ziggy Stardust''] av [[David Bowie]] & [[Mick Rock]] {{RS500-2020|40 | album = The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders From Mars | artist = David Bowie | førre album = [[Let It Bleed]] | førre artist = [[The Rolling Stones]] | neste album = [[Remain in Light]] | neste artist = [[Talking Heads]] }} {{RS500|35 | album = The Rise And Fall Of Zingy Stardust | artist = David Bowie | førre album = [[Tapestry]] | førre artist = [[Carole King]] | neste album = [[Music from Big Pink]] | neste artist = [[The Band]] }} {{David Bowie}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:David Bowie-album|Rise and Fall]] [[Kategori:Musikkalbum frå 1972|Rise and Fall]] [[Kategori:Konseptalbum|Rise and Fall]] [[Kategori:Glamrock-album|Rise and Fall]] [[Kategori:Beste album gjennom tidene hos Rolling Stone 2012| 035]] [[Kategori:Beste album gjennom tidene hos Rolling Stone 2020| 040]] [[Kategori:Album produserte av Ken Scott]] [[Kategori:Album produserte av David Bowie]] [[Kategori:Album spelte inn i Trident Studios]] [[Kategori:Plateomslag av Mick Rock]] [[Kategori:EMI Records-album]] [[Kategori:Grammy Hall of Fame Award]] [[Kategori:Parlophone-album]] [[Kategori:RCA Records-album]] [[Kategori:Rykodisc-album]] [[Kategori:Virgin Records-album]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2011]] [[Kategori:Musikkalbum med science fiction-konsept]] 2vfdpdg3oywpwaqubll3dfu0o7e1zd9 0 59476 3395683 3395572 2022-07-27T13:47:15Z Ranveig 39 Litt meir historie. wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Spania |offisielt_namn = Granada |kallenamn = Solbyen |bilet_horisont = Vue Panoramique de Grenade.JPG |bilettekst = Granada |bilet_flagg = Bandera de Granada2.svg |bilet_byvåpen = Escudo de Granada (Granada).svg |region = Andalucía |provins = Provinsen Granada{{!}}Granada |leiar_tittel =Borgarmeister |totalareal = 88 |areal_omegn = |innbyggjarar_i_år = 2007 |innbyggjarar_totalt = 237929 |latd=37|latm=10|lats= |longd=3|longm=36|longs=|longEW=W |høgd = 738 |retningsnummer = 968 |postnummer = 18000 |nettside = www.ayto-murcia.es }} '''Granada''' er ein [[by]] i [[Andalucía]], sør i [[Spania]]. Byen ligg ved foten av fjellrekkja [[Sierra Nevada i Spania|Sierra Nevada]], ved samløpet til fire elvar: Darro, Genil, Monachil og Beiro. Han er provinshovudstad i [[provinsen Granada]]. [[Granateple]] (spansk ''granada'') er det [[heraldikk|heraldiske]] symbolet til Granada. Byen har kring 240&nbsp;000 innbyggjarar; kring 60&nbsp;000 av desse er [[student]]ar. [[Universitetet i Granada]] vart grunnlagt i 1531 av kong [[Karl V av Det tysk-romerske riket|Karl I av Spania]], og er rekna som eit av dei mest presisjefylte universiteta i landet. Staden vart folkesett i oldtida av [[iberarar]], [[Romarriket|romarar]] og [[visigotar]]. Busetnaden vart ein større by i [[Al-Andalus]] på 1000-talet under [[Taifa av Granada|Zirid Taifa av Granada]].<ref name=":05222">{{Cite book |last=García-Arenal |first=Mercedes |title=Encyclopaedia of Islam, Three |publisher=Brill |year=2014 |editor-last=Fleet |editor-first=Kate |location= |pages= |chapter=Granada |issn=1873-9830 |editor-last2=Krämer |editor-first2=Gudrun |editor-last3=Matringe |editor-first3=Denis |editor-last4=Nawas |editor-first4=John |editor-last5=Rowson |editor-first5=Everett}}</ref> På 1200-talet vart han hovudstad for [[Emiratet Granada]] under [[Nasridedynastiet]], den siste staten styrt av [[muslimar]] på [[Den iberiske halvøya]]. Granada vart [[Granadakrigen|erobra]] i 1492 av [[dei katolske monarkane]] og omforma til ein kristen by i løpet av 1500-talet.{{Sfn|Coleman|2013}} [[Alhambra]], eit [[citadell]] og palass frå Nasridedynastiet, ligg i Granada. Det er eit av dei best kjende døme på [[muslimsk arkitektur]],{{Sfn|Bloom|2020|p=151}} og eit av dei mest vitja turistmåla i Spania.<ref>{{Cite web|title=The Alhambra|url=https://travel.usnews.com/Granada_Spain/Things_To_Do/The_Alhambra_63420/|url-status=live|access-date=14. november 2021|website=US News – Travel}}</ref><ref>{{Cite web|date=2015-01-12|title=Alhambra visitor numbers hit record high|url=https://www.thelocal.es/20150112/alhambra-visitor-numbers-hit-record-high/|access-date=2021-11-14|website=The Local Spain|language=en-US}}</ref> Påverknad frå muslimsk tid og [[maurararkitektur]] er også framleis til stades i [[Albaicín]]-delen av byen og i andre byggverk frå mellomalderen.<ref name=":24">{{Cite book|last=|first=|title=The Grove Encyclopedia of Islamic Art and Architecture|publisher=Oxford University Press|year=2009|isbn=9780195309911|editor-last=M. Bloom|editor-first=Jonathan|location=|pages=|chapter=Granada|editor-last2=S. Blair|editor-first2=Sheila}}</ref> På 1500-talet bløma også [[mudéjarkunst|mudéjar-]] og [[renessansearkitektur]] her,{{Sfn|Coleman|2013|p=70, 89}} seinare følgd av [[Barokkarkitektur|barokke]] og [[churriguerstil]]ar.<ref>{{Cite book|last=Carsten|first=F. L.|url=https://books.google.com/books?id=FzQ9AAAAIAAJ&dq=baroque+architecture+granada&pg=PA174|title=The New Cambridge Modern History: Volume 5, The Ascendancy of France, 1648-88|publisher=CUP Archive|year=1961|isbn=978-0-521-04544-5|pages=174|language=en}}</ref><ref>{{Cite web|title=Baroque Architecture in Granada|url=https://www.whatgranada.com/baroque-granada.html|access-date=2021-11-14|website=www.whatgranada.com}}</ref> == Geografi == [[Fil:(Granada) Greenhouses of Almería, Spain (cropped).jpg|mini|venstre|Satellittbilde av Granada som syner Sierra Nevada i aust og resten av Vega of Granada, med fleire kommunar som dannar det større byområdet rundt Granada, i vest.]] Granada ligg i [[Vega de Granada]], ei senking eller slette i fjellsystemet [[Cordilleras Béticas]], som fortset i vest med Archidona og [[Hoya of Antequera|Antequera]] og i aust med [[Hoya of Guadix|Guadix]], [[Hoya of Baza|Baza]] og Huéscar.<ref>{{Cite journal|last=Menor Toribio|title=Transformaciones recientes en la organización territorial de la Vega de Granada: del espacio agrario tradicional a la aglomeración urbana actual|journal=Estudios Regionales|issue=48|year=1997|issn=0213-7585|pages=190–191}}</ref> Den fruktbare jorda i Vega er veleigna for jordbruk, og vert vatna av elver frå [[Sierra Nevada i Spania|Sierra Nevada]] og andre mindre fjellkjeder. Alle utgjer nedslagsfeltet til [[Genilelva]],{{Sfn|Menor Toribio|1997|p=192}} som renn gjennom bysentrum i ein aust-vest-retning. [[Monachilelva|Monachil]], som renn inn i Genil frå venstre, renn også gjennom byen og renn saman med Genil vest for det. ===Klima=== Granada har a [[middelhavsklima]] med varme somrar (''Csa'') som nærmer seg kaldt [[steppeklima]] (''BSk''). Somrane er varme og tørre med daglege gjennomsnittstemperaturar på 34 °C i den varmaste månaden (juli). Temperaturar på over 40 °C er ikkje uvanlege om sommaren. Vintrane er kjølige og fuktige, og det meste av nedbøren finn stad frå november til januar. Den kaldaste månaden er januar, med temperaturar om dagen rundt 13 °C som går ned til rundt 1 °C om natta. Frost er vanlege ettersom temperaturar ofte går under frysepunktet tidleg om morgonen. Snø er uvanleg, men opptrer nokre år. Vår og haust er ustadige, med milde til varme temperaturar. Tidleg på sommaren i 2017 opplevde byen to store heitebølgjer som slo gamle, langvarige varmerekordar med ei ny maksimumstemperatur for juni på 40,6&nbsp;°C den 13. juni (den tidlegare rekorden var 40,0), som så vart slått tre gonger i løpet av fire dagar med 40,9&nbsp;°C den 14. juni, 41,3 (15. juni) og til slutt 41,5 (17. juni). Rundt ein månad seinare kom ei ny bølgje med ekstreme temperaturar. Det vart sett ny varmerekord for juli med 45,7 den 12. og 45,3&nbsp;°C den 13. juli, nesten 3 grader meir enn den føre rekorden for denne månaden. {{Weather box |location = Granada <small>(Granada Base Aérea, 687 moh.)</small> |metric first = yes |single line = yes |width=60% |Jan record high C = 23.4 |Feb record high C = 27.6 |Mar record high C = 29.1 |Apr record high C = 31.9 |May record high C = 38.6 |Jun record high C = 40.2 |Jul record high C = 43.5 |Aug record high C = 42.0 |Sep record high C = 40.6 |Oct record high C = 35.2 |Nov record high C = 27.6 |Dec record high C = 24.8 |year record high C = 43.5 |Jan high C = 12.6 |Feb high C = 14.6 |Mar high C = 18.0 |Apr high C = 19.5 |May high C = 24.0 |Jun high C = 30.2 |Jul high C = 34.2 |Aug high C = 33.5 |Sep high C = 28.7 |Oct high C = 22.6 |Nov high C = 16.5 |Dec high C = 13.1 |year high C = 22.3 |Jan mean C = 6.9 |Feb mean C = 8.5 |Mar mean C = 11.4 |Apr mean C = 13.1 |May mean C = 17.1 |Jun mean C = 22.5 |Jul mean C = 26.0 |Aug mean C = 25.5 |Sep mean C = 21.6 |Oct mean C = 16.3 |Nov mean C = 10.9 |Dec mean C = 7.9 |year mean C = 15.7 |Jan low C = 1.2 |Feb low C = 2.4 |Mar low C = 4.8 |Apr low C = 6.8 |May low C = 10.2 |Jun low C = 14.7 |Jul low C = 17.7 |Aug low C = 17.6 |Sep low C = 14.4 |Oct low C = 10.1 |Nov low C = 5.3 |Dec low C = 2.7 |year low C = 9.0 |Jan record low C = -12.6 |Feb record low C = -13.4 |Mar record low C = -6.4 |Apr record low C = -1.9 |May record low C = 0.6 |Jun record low C = 5.6 |Jul record low C = 9.0 |Aug record low C = 8.2 |Sep record low C = 1.2 |Oct record low C = -0.5 |Nov record low C = -4.5 |Dec record low C = -8.6 |year record low C= -13.4 |Jan precipitation mm = 41 |Feb precipitation mm = 33 |Mar precipitation mm = 35 |Apr precipitation mm = 37 |May precipitation mm = 30 |Jun precipitation mm = 11 |Jul precipitation mm = 2 |Aug precipitation mm = 3 |Sep precipitation mm = 23 |Oct precipitation mm = 38 |Nov precipitation mm = 50 |Dec precipitation mm = 50 |year precipitation mm = |Jan precipitation days = 5.8 |Feb precipitation days = 5.6 |Mar precipitation days = 5.1 |Apr precipitation days = 6.3 |May precipitation days = 4.7 |Jun precipitation days = 1.7 |Jul precipitation days = 0.3 |Aug precipitation days = 0.6 |Sep precipitation days = 2.7 |Oct precipitation days = 5.1 |Nov precipitation days = 6.7 |Dec precipitation days = 7.2 |year precipitation days = |Jan snow days= 0.7 |Feb snow days= 0.5 |Mar snow days= 0.2 |Apr snow days= 0.1 |May snow days= 0 |Jun snow days= 0 |Jul snow days= 0 |Aug snow days= 0 |Sep snow days= 0 |Oct snow days= 0 |Nov snow days= 0.1 |Dec snow days= 0.3 |year snow days= 2 |Jan sun = 170 |Feb sun = 172 |Mar sun = 219 |Apr sun = 234 |May sun = 280 |Jun sun = 331 |Jul sun = 362 |Aug sun = 330 |Sep sun = 254 |Oct sun = 211 |Nov sun = 164 |Dec sun = 148 |year sun = 2881 |Jan humidity = 72 |Feb humidity = 68 |Mar humidity = 60 |Apr humidity = 57 |May humidity = 51 |Jun humidity = 43 |Jul humidity = 37 |Aug humidity = 41 |Sep humidity = 51 |Oct humidity = 62 |Nov humidity = 71 |Dec humidity = 75 |year humidity = 57 |source 1 = [[Agencia Estatal de Meteorología]]<ref>{{cite web |url=http://www.aemet.es/es/serviciosclimaticos/datosclimatologicos/valoresclimatologicos?l=5514&k=and |title=Valores climatológicos normales. Granada Base Aérea}} (in Spanish)</ref><ref>{{cite web |url=http://www.aemet.es/es/serviciosclimaticos/datosclimatologicos/efemerides_extremos?w=0&k=and&l=5514&datos=det |title=Valores extremos. Granada Base Aérea |access-date= 8 August 2017}}</ref> |date=August 2017}} {{Weather box |location = Granada <small>([[Federico García Lorca lufthamn|Granada lufthamn]], 567 moh.)</small> |width=60% |metric first = yes |single line = yes |collapsed = yes |Jan record high C = 24.6 |Feb record high C = 26.2 |Mar record high C = 31.2 |Apr record high C = 32.7 |May record high C = 39.5 |Jun record high C = 42.6 |Jul record high C = 45.7 |Aug record high C = 43.0 |Sep record high C = 43.1 |Oct record high C = 33.5 |Nov record high C = 27.4 |Dec record high C = 24.5 |year record high C = 45.7 |Jan high C = 13.0 |Feb high C = 15.4 |Mar high C = 19.0 |Apr high C = 20.6 |May high C = 25.0 |Jun high C = 31.0 |Jul high C = 34.8 |Aug high C = 34.2 |Sep high C = 29.4 |Oct high C = 23.2 |Nov high C = 17.0 |Dec high C = 13.4 |year high C = 23.0 |Jan mean C = 6.6 |Feb mean C = 8.5 |Mar mean C = 11.4 |Apr mean C = 13.3 |May mean C = 17.2 |Jun mean C = 22.3 |Jul mean C = 25.3 |Aug mean C = 24.8 |Sep mean C = 21.1 |Oct mean C = 16.0 |Nov mean C = 10.6 |Dec mean C = 7.6 |year mean C = 15.4 |Jan low C = 0.3 |Feb low C = 1.6 |Mar low C = 3.8 |Apr low C = 6.0 |May low C = 9.4 |Jun low C = 13.6 |Jul low C = 15.7 |Aug low C = 15.5 |Sep low C = 12.8 |Oct low C = 8.7 |Nov low C = 4.2 |Dec low C = 1.7 |year low C = 7.8 |Jan record low C = -14.2 |Feb record low C = -10.0 |Mar record low C = -7.6 |Apr record low C = -3.2 |May record low C = -0.2 |Jun record low C = 5.0 |Jul record low C = 6.4 |Aug record low C = 6.6 |Sep record low C = 3.6 |Oct record low C = -2.6 |Nov record low C = -6.4 |Dec record low C = -9.2 |year record low C= -14.2 |Jan precipitation mm = 42 |Feb precipitation mm = 38 |Mar precipitation mm = 32 |Apr precipitation mm = 36 |May precipitation mm = 28 |Jun precipitation mm = 11 |Jul precipitation mm = 2 |Aug precipitation mm = 4 |Sep precipitation mm = 19 |Oct precipitation mm = 40 |Nov precipitation mm = 54 |Dec precipitation mm = 56 |year precipitation mm = 365 |Jan precipitation days = 5.6 |Feb precipitation days = 5.9 |Mar precipitation days = 4.9 |Apr precipitation days = 6.2 |May precipitation days = 4.2 |Jun precipitation days = 1.7 |Jul precipitation days = 0.3 |Aug precipitation days = 0.6 |Sep precipitation days = 2.8 |Oct precipitation days = 5.0 |Nov precipitation days = 6.8 |Dec precipitation days = 7.4 |year precipitation days = 52.1 |Jan sun = 165 |Feb sun = 172 |Mar sun = 225 |Apr sun = 231 |May sun = 293 |Jun sun = 336 |Jul sun = 373 |Aug sun = 344 |Sep sun = 262 |Oct sun = 215 |Nov sun = 170 |Dec sun = 149 |year sun = 2935 |source 1 = [[Agencia Estatal de Meteorología]]<ref>{{cite web |url=http://www.aemet.es/es/serviciosclimaticos/datosclimatologicos/valoresclimatologicos?l=5530E&k=and |title=Valores climatológicos normales. Granada Aeropuerto}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.aemet.es/es/serviciosclimaticos/datosclimatologicos/efemerides_extremos?w=0&k=and&l=5530E&datos=det |title=Valores extremos. Granada Aeropuerto |access-date= 8. august 2017}}</ref> |date=August 2017}} == Historie == === Eldre tider === Byen har vore busett sidan starten på historisk tid. Det fanst ein [[keltiberarar|keltiberisk]] busetnad her, som fekk kontakt med [[fønikarane]], [[Kartago|kartagenarane]] og dei gamle [[Hellas i antikken|grekarane]]. På 400-talet fvt. oppretta grekarane ein koloni dei kalla ''Elibyrge'' eller ''Elybirge'' (gresk skrift Ἐλιβύργη) på staden. Under [[Romarriket|romersk]] styre dei siste hundreåra f.Kr., hadde namnet vorte ''Illiberis''. Som Illiberis fekk byen prege sine eigne [[mynt]]ar. [[Vestgotarane]] opprettheldt byen som eit viktig senter for både kyrkja og borgarleg forvalting, og forsterka forsvarverket i byen. Byen låg òg under [[Austromarriket]] i 60 år. [[Fil:Vista de la Alhambra.jpg|mini|venstre|Alhambra]] Eit [[jødar|jødisk]] samfunn vart oppretta som ein forstad til byen og fekk namnet ''Gárnata'' eller ''Gárnata al-yahud'' («Granadaen til jødane»). Det var med hjelp av dette samfunnet at dei [[maurarane|mauriske]] styrkane først tok byen i [[711]], sjølv om han ikkje var fullstendig sikra før i [[713]]. Dei kalla byen det iberiske namnet ''Ilbira'', medan den resterande kristne busetnaden kalla han ''Elvira'' og han vart hovudstad i ein provins i [[Cordoba-kalifatet]]. Borgarkrigar som øydela kalifatet tidleg på 1000-talet førte til at byen vart øydelagd i [[1010]]. Under gjenoppbygginga vart forstaden Gárnata ([[arabisk skrift]] غرناطة) innlemma i byen og det moderne namnet kjem frå denne forstaden. Då [[Zirid]]-dynastiet tok over byen i 1013 vart Granada ein del av det sjølvstendige [[emirat]]et [[Taifaen Granada]]. Mot slutten av 1000-talet hadde byen spreidd seg over [[Darro]] og nådd staden der Alhambra ligg i dag. === Nasrideemiratet Granada === I [[1228]], då Almohad-prinsen Idris forlet Iberia for å ta over som leiar av Almohad, tok den ambisøse Ibn al-Ahmar over og oppretta det mest langvarige [[muslim]]ske dynastiet på [[Den iberiske halvøya]] - [[Nasrid-dynastiet|nasridane]]. Då [[Reconquista]] kom i full sving etter erobringa av [[Cordoba]] i [[1236]], stilte nasridane seg på side med [[Ferdinand III av Castilla]], og vart offisielt ein vasallstat i 1228. Staten vart offisielt «Emiratet Granada» i 1238. Granada var verande ein vasall under Castilla i fleire tiår og gav dei høve til handel med den muslimske verda, særleg gullhandel frå områda like sør for [[Sahara]]. Nasridane gav òg Castilla soldatar, og leigesoldatar frå Nord-Afrika. 2. januar [[1492]] overgav den siste muslimske sultanen i Iberia, [[Muhammad XII av Granada|Muhammad XII]], kjend som Boabdil for spanjolane, seg og gav frå seg Granada til [[Ferdinand V av Spania|Ferdinand]] og [[Isabella I av Spania|Isabella]], ''[[Los Reyes Católicos]]'' («dei katolske monarkane»), etter å ha omleira byen. Dei viktigaste nasrideherskarane i Granada var: * [[Mohammed I ibn Nasr]] (døydde i 1273), grunnla dynastiet * [[Yusuf I]] (1334–1354) * [[Muhammed V]] (1354–1391), bygde kongepalasset i Alhambra * [[Muhammad XII av Granada]], den siste i dynastiet, overgav seg i 1492. Han fekk styre over Alpujarras-fjella aust for Granada, men reiste til [[Tlemsen]] i Marokko. [[Slaget ved Granada|Fallet til Granada]] markerte slutten på den åttehundre år lange periode med [[Al-Andalus|islamsk styre]] på [[Den iberiske halvøya]]. === Granada etter 1492 === [[Fil:La Rendición de Granada - Pradilla.jpg|mini|venstre|''Kapituleringa til Granada'' av F. Padilla: Muhammad XII føre Ferdinand og Isabella.]] Erobringa av det muslimske Granada av styrkane til Ferdinand og Isabella er ei av dei viktigaste hendingane i historia til Granada. Fredsavtalen gjorde at dei muslimske innbyggjarane i byen skulle få halde fram å bu fritt i byen og få halde både trua og skikkane sine. Dei muslimske innbyggjarane vart kjende som [[mudéjar]], eit omgrep som kan tolkast som 'underkasta' eller 'temja'. Dei jødiske innbyggjarane måtte etter planen konvertera til kristendommen eller eller forlata byen innan tre år,{{Sfn|Harvey|1990|p=321}} men denne ordninga vart raskt erstatta av Alhambra-decketet frå 31. mars 1492, som tvinga alle jødar i Spania til å konvertera eller verta utviste innan fire månader.{{Sfn|Coleman|2013|p=38}}<ref>{{Cite book|last=O'Callaghan|first=Joseph F.|title=The Last Crusade in the West: Castile and the Conquest of Granada|publisher=University of Pennsylvania Press|year=2014|isbn=9780812245875|pages=244}}</ref> Konverterte jødar vart kalla ''conversos''. Nokre av dei heldt fram med å praktisera trua si i løyndom som såkalla kryptojødar eller [[marrano]]ar. I 1499 vart kardinal [[Francisco Jiménez de Cisneros]] frustrert av den første erkebiskopen i Granada [[Fernando de Talavera]], som han meinte var for treg med å prøve å vende om muslimane. Han innførte derfor eit ein plan for å få døypt dei med tvang. Planen til Cisneros var eit brot på fredsavtalen og dette provoserte eit væpna opprør i [[Alpujarras]], ein landleg region sørvest for byen. Som svar på opprøret, i 1501, oppheva den kastiljanske krona avtalen og kravde at muslimane i Granada anten skulle konvertere eller flytte ut. Mange valde å flytte til Nord-Afrika, særleg blant den muslimske eliten, men dei fleste muslimane i byen valde å vera verande og konverterte til kristendommen, sjølv om nokre av dei heldt fram å dyrke islam i løyndom. Dei katolske etterkomaranae av maurarane vart kalla [[morisco]]ar. [[Fil:Braun Granada HAAB.jpg|mini|Byen avbilda på 1500-talet i ''Civitates orbis terrarum'']] I løpet av 1500-talet fekk Granda eit gradvis meir kristent og kastiljansk preg då folk frå andre delar av Den iberiske halvøya flytta hit..{{Sfn|Coleman|2013|p=15}} Då byen overgav seg i 1492 hadde han {{formatnum:50000}} innbyggjarar, nokre få av dei kristne som hovudsakleg var fangar. I 1561 (året den fyrste kongelege folketeljinga vart halden) husua byen {{formatnum:30000}} kristne tilflyttarar og rundt {{formatnum:15000}} moriscoar.{{Sfn|Coleman|2013|p=15}} Moskeane i byen vart omdanna kyrkjer.{{Efn|Eit tidleg døme er Almoravidmoskeen (''Masjid al-Murabitun''), som vart gjort om til San José-kyrkja i 1494. [[Minaret]]en vart omforma til klokketårn for kyrkja, som ein framleis kan sjå.<ref name=":6">{{Cite book|last1=Dickie|first1=James|chapter-url=https://books.google.com/books?id=cbfORLWv1HkC&dq=albaicin%20mosque%20church%20san%20salvador%20granada&pg=PA101|title=The Legacy of Muslim Spain|last2=Marín|first2=Manuela|publisher=Brill|year=1992|isbn=978-90-04-09599-1|pages=101|language=en|editor-last=Jayyushi|editor-first=Salma Khadra|chapter=Granada: A Case Study of Arab Urbanism in Muslim Spain}}</ref>}}{{Sfn|Coleman|2013|p=96-97}} Frå 1520-talet av byrja ein byggja nye kyrkjer i staden for å konvertera moskear.{{Sfn|Coleman|2013|p=96-97}} Nye bygg som katedralen og Chancilleríaen omdanna det urbane landskapet. I 1531 skipa Karl I (V) [[Universitetet i Granada]] på staden der den tidlegare madrasaen bygd av Yusuf I hadde stått.<ref name=":5">{{Cite book |last=Drayson |first=Elizabeth |url=https://books.google.com/books?id=6DvtDwAAQBAJ&dq=ilturir+granada&pg=PT58 |title=Lost Paradise: The Story of Granada |publisher=Head of Zeus Ltd |year=2021 |isbn=978-1-78854-744-4 |language=en}}</ref> I desember 1568, under ei tid med fornya forfølging av moriscoar, braut det ut eit opprør i Alpujarras kjent som [[opprøret i Alpujarras i 1568–1571|det andre moriscoopprøret]].{{Sfn|Coleman|2013|p=7-8}} Sjølv om morisco-innvbyggjarane i byen hadde lite å gjera med opprøret, gav kong [[Filip II av Spania|Filip II]] ordre om å utvisa den store fleirdelen av dei frå kongeriket Granada, med unntak for handverkarar og profesjonelle som vart rekna som essensielle for økonomien. Dei utviste folka vart busette spreidd i byar i heile Castilla. Den siste [[forvisinga av moriscoane]] frå Castilla og Aragon fann stad mellom 1609 og 1614.{{Sfn|Coleman|2013|p=7-8}} === Seinare historie fram til i dag === [[Fil:Plataforma de Vico grabada por Francisco Heylan unida.jpg|mini|Kart over Granada frå tidleg 1600-tal]] På 1600-tallet stagnerte innbyggjartalet i byen på rundt {{formatnum:55000}}, trass i betydeleg immigrasjon<ref>{{Cite journal|title=El reino de Granada en el siglo XVII. Repoblación e inmigración|first=Juan|last=García Latorre|journal=Chronica Nova: Revista de Historia Moderna de la Universidad de Granada|issn=0210-9611|issue=19|year=1991|page=154|url=https://revistaseug.ugr.es/index.php/cnova/article/view/2761/2879}}</ref> og ein folkeauke elles i landlege delar av [[Kongeriket Granada under krona av Castilla|Kongeriket Granada]],<ref>{{Cite journal|url=http://www.cepedrosuarez.es/docs/boletines/B19_2006_02_GARRIDO.pdf|page=61|title=Evolución sociodemográfica del Reino de Granada en el siglo XVII: el caso de la parroquia de Santa Ana de Guadix|first=Carlos Javier|last=Garrido García|journal=Boletín del Centro de Estudios Pedro Suárez: Estudios Sobre las Comarcas de Guadix, Baza y Huéscar|issn=1887-1747|issue=19|year=2006}}</ref> som var blitt sterkare avfolka gjennom utvisinga av ''moriscos'' i det føre hundreåret. Den demografiske stagnasjonen i byen på 1600-talet og den jamne folkeveksten i riket elles likna den demografiske katastrofen ein såg i heile Castilla-riket i dette hundreåret.{{Sfn|Garrido García|2006|pp=60–61}} Granada vart forbigått i tyding av andre byar som [[Sevilla]] og hovudstaden [[Madrid]].{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=298}} Mellom 1810 og 1812 var Granada okkupert av styrkane til [[Napoleon]] under [[Den spanske sjølvstendekrigen]].{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=298}} Dei franske styrkane nytta Alhambra som festningsverk, og forårsaka betydeleg skade på bygningen. Då dei trekte seg ut frå byen prøvde dei å sprenga heile komplekset, og klarte øydelegga åtte tårn før den spanske soldaten José Garcia klarte å kopla frå dei gjenverande luntene og slik redda resten av bygget.{{Sfn|López|2011|p=301}} Den amerikanske forfattaren [[Washington Irving]] heldt til i Granada i 1830 og skreiv ''[[Tales of the Alhambra]]'', nokoo som vekte noko internasjonal interesse for Sør-Spanua og den muslimske arkitekturen der.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=299}} På 1930-talet var spenningane som til slutt delte Spania i borgarkrig tydelege i Granada, med hyppige opptøyar og friksjon mellom grunneigarar og bønder. Då [[den spanske borgarkrigen]] braut ut i 1936, var Granada ein av byane som slutta seg til dei nasjonalistiske opprørarane.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=298-299}}<ref>{{Cite web|title=Spanish Civil War {{!}} Definition, Causes, Summary, & Facts {{!}} Britannica|url=https://www.britannica.com/event/Spanish-Civil-War|access-date=2021-11-14|website=www.britannica.com|language=en}}</ref> Det var lokal motstand mot nasjonalistane, særleg frå arbeidarklassefolka i Albaicín, som vart slått ned med vald.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=299}} På 1950- og 1960-talet, under [[Spania under Franco|Franco-styret]], var provinsen Granada eit av dei fattigaste områda i Spania.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=299}} I seinare tiår har turisme vorte ein viktig næringsveg i byen.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=299}} == Verdt å sjå == På 1200- og 1300-talet vart slotts- og borgområdet [[Alhambra]] bygd på Sabika-åsen, eit utspring frå Sierra Nevada med utsyn over Granada. Citadellet med hagar og bygningar er eit av dei best kjende døma på [[muslimsk arkitektur]] og eit av dei best bevarte palassa frå den historiske muslimske verda, i tillegg til å innehalda særmerkte døme på spansk renaessansearkitektur.<ref name="UNESCO">{{cite web |title=Alhambra, Generalife and Albayzín, Granada |url=https://whc.unesco.org/en/list/314 |access-date=13. januar 2013 |work=World Heritage List |publisher=UNESCO}}</ref>{{Sfn|Bloom|2020|p=151}}{{Sfn|Arnold|2017|p=234}} Det er ein av dei fremste turistattraksjonane i Spania, og vart teke med på [[UNESCO]] si liste over [[verdsarv]] i 1984, saman med Generalife og gamlebyen [[Albaicín]].<ref name="UNESCO" /> [[Fil:Granada-Day2-33_(48004306883).jpg|mini|Generalife-palasset]] [[Generalife]] er ein landstad eller sommarpalass frå Nasridedynastiet som ligg like aust for Alhambra, i ein skråning over det. Han vart fyrst utvikla av [[Muhammad II av Granada|Muhammad II]] og [[Muhammad III av Granada|Muhammad III]] seint på 1200- og tidleg på 1300-talet.{{Sfn|Ruggles|2000|pp=155–156}}{{Sfn|Arnold|2017|p=257}} Palasset omfattar fleire rektangelforma hagetun med dekorative paviljongar på kvar side. Det var opphavleg knytt til Alhambra av ein korridor med murar som gjekk gjennom dalen mellom dei. Palasset vart omforma og omdekorert av fleire seinare nasrideherskarar.{{Sfn|López|2011|pp=219–237}} Det vart også mykje omforma av spanske kristne byggherrar seint på 1500-talet, som la til renessanseelement.{{Sfn|López|2011|pp=219–237}} [[Fil:Spain Andalusia Granada BW 2015-10-25 13-20-43.jpg|mini|Sørportalen til domkyrkja i Granada.]] Domkyrkja i Granada er bygd over den store nasridemoskeen i sentrum av byen. Bygginga byrja under [[den spanske renessansen]] tidleg på 1500-talet, kort tid etter den katolske erobringa av Granada. Dei katolske monarkane tilsette [[Juan Gil de Hontañón]] og Enrique Egas for å gjennomføra arbeidet. Det vart bygt fleire storslåtte bygningar under Karl I/[[Karl V av Det tysk-romerske riket]], så domkyrkja er samtidig med [[Palasset til Karl V]], [[Universitetet i Granada|universitetsbygningen]] og Real Chancillería (høgsteretten). Dei katolske monarkane [[Isabella I av Castilla|Isabella]] og [[Ferdinand II av Aragón|Ferdinand]], dottera deira [[Johanna av Castilla]] og ektemamnnen hennar [[Filip I av Castilla]] er gravlagde i det rikt dekorerte kongelege kapellet i domkyrkja. Kapellet inneheld kunst frå flamske, italienske og spanske kunstnarar.<ref>{{cite web |url=http://www.capillarealgranada.com/es/historia.html |title=Royal Chapel of Granada. Five hundred years of history |publisher=Capillarealgranada.com |access-date=2011-03-11 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110708114845/http://www.capillarealgranada.com/es/historia.html |archive-date=2011-07-08 |url-status=dead }}</ref> <gallery> File:Hans Memling 031.jpg|Diptykon av [[Hans Memling]] frå ca. 1475 File:Juan de Flandes Nativity Granada 012.jpg|Kristi fødsel måla av [[Juan de Flandes]], 1435-1438 File:OrazioneOrtoBotticelli.jpg|Bøna i hagen av [[Sandro Botticelli]], 1498-1500 </gallery> ==Kjende folk frå Granada== *[[Judah ben Saul ibn Tibbon]] (1120-1190), medisinar og omsetjar *[[Al-Zuhri]] (1100-talet), geograf *[[Ibn Sa'id al-Maghribi]] (1213-1286), geograf, historikar og diktar * [[Álvaro de Bazán]] (1526-1588), admiral * [[Alonso Cano]] (1601-1667), målar, bilethoggar og arkitekt * [[Pedro de Mena]] (1628-1688), bilethoggar * [[José de Mora]] (1642-1724), bilethoggar * [[Francisco Martínez de la Rosa]] (1787–1862), statsmann og diktar * [[Ángel Ganivet]] (1865–1898), forfattar * [[Mariana de Pineda Muñoz|Mariana Pineda]] (1804–1831), liberalisthelt * [[Eugenia de Montijo]] (1826–1920), den siste keisarinna i Frankrike *[[Emilio Herrera Linares]] (1879-1967), militæringeniør og fysikar * [[Melchor Fernández Almagro]] (1893–1966), kritikar, historikar og journalist * [[Federico García Lorca]] (1898–1936), forfattar * [[Francisco Ayala]] (1906-2009), forfattar og kritikar *[[José Tamayo]] (1920-2003), regissør * [[Manuel Jiménez de Parga]] (f. 1929), diplomat, jurist, og politikar * [[Miguel Ríos]] (f. 1944), rockemusikar *[[Manuel Orantes]] (f. 1949), tennisspelar *[[María José Rienda|María José Rienda Contreras]] (f. 1975), skiløpar ==Merknadar== {{Merknadar}} == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Granada|Granada]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. oktober 2009 og 26. juli 2022.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' ;Kjeldeliste *{{Cite book|last=Arnold|first=Felix|url=https://books.google.com/books?id=bXjXDQAAQBAJ&dq=Islamic+Palace+Architecture+in+the+Western+Mediterranean&pg=PP1|title=Islamic Palace Architecture in the Western Mediterranean: A History|publisher=Oxford University Press|year=2017|isbn=9780190624552|ref=harv}} *{{Cite book|last=Bloom|first=Jonathan M.|url=https://books.google.com/books?id=IRHbDwAAQBAJ&dq=Architecture+of+the+Islamic+West%3A+North+Africa+and+the+Iberian+Peninsula%2C+700-1800&pg=PP1|title=Architecture of the Islamic West: North Africa and the Iberian Peninsula, 700–1800|publisher=Yale University Press|year=2020|isbn=9780300218701|ref=harv}} *{{Cite book|last=Coleman|first=David|url=https://books.google.com/books?id=bbV2DwAAQBAJ&pg=PP1|title=Creating Christian Granada: Society and Religious Culture in an Old-World Frontier City, 1492–1600|publisher=Cornell University Press|year=2013|orig-year=2003|isbn=9780801468766|ref=harv}} *{{cite book |last=Dale |first=Alfred |title=The Synod of Elvira |url=https://archive.org/stream/synodofelvirachr00dale/synodofelvirachr00dale_djvu.txt |access-date=25 October 2014 |year=1882 |publisher=MacMillan and Co |ref=harv }} *{{cite book |last=El Hareir |first=Idris |title=The spread of Islam throughout the world |url=https://books.google.com/books?id=qVYT4Kraym0C |access-date=25 October 2014 |year=2011 |publisher=UNESCO |isbn=978-92-3-104153-2 |ref=harv }} *{{Cite book|last=Harvey|first=L.P.|title=Islamic Spain, 1250 to 1500|publisher=University of Chigaco Press|year=1990|isbn=0226319628}} *{{cite book |editor-first=Colum |editor-last=Hourihane |title=Grove Encyclopedia of Medieval Art and Architecture |year= 2012 |publisher=Oxford University Press |isbn=978-0-19-539536-5 |chapter=Granada |chapter-url= https://books.google.com/books?id=FtlMAgAAQBAJ&pg=RA2-PA215 |access-date=5. november 2014 |ref=harv }} *{{Cite book|last=Kennedy|first=Hugh|title=Muslim Spain and Portugal: A Political History of al-Andalus|publisher=Routledge|year=1996|isbn=9781317870418|ref=harv}} *{{Cite book|last=López|first=Jesús Bermúdez|title=The Alhambra and the Generalife: Official Guide|publisher=TF Editores|year=2011|isbn=9788492441129|ref=harv}} *{{Cite book |last=Rėklaitytė |first=Ieva |url=https://books.google.com/books?id=tBhREAAAQBAJ&newbks=1&newbks_redir=0&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false |title=A Companion to Islamic Granada |publisher=Brill |year=2021 |isbn=978-90-04-42581-1 |editor-last=Boloix-Gallardo |editor-first=Bárbara |pages=441-462 |language=en |chapter=The Rumor of Water: A Key Element of Moorish Granada|ref=harv}} *{{cite book |last1=Ring |first1=Trudy |last2=Salkin |first2=Robert M |last3=La Boda |first3=Sharon |title=International Dictionary of Historic Places: Southern Europe |url=https://books.google.com/books?id=74JI2UlcU8AC |access-date=24. oktober 2014 |year=1995 |publisher=Fitzroy Dearborn |isbn=1-884964-04-4 |ref=harv }} * {{Cite book |last1=Rodgers |first1=Helen |title=City of Illusions: A History of Granada |last2=Cavendish |first2=Stephen |publisher=Oxford University Press |year=2021 |isbn=9780197619414 |language=en}} *{{cite book |last=Room |first=Adrian |title=Placenames of the World: Origins And Meanings of the Names for 6,600 Countries, Cities, Territories, Natural Features And Historic Sites |url=https://books.google.com/books?id=M1JIPAN-eJ4C |access-date=27 December 2012 |year=2006 |publisher=McFarland |isbn=978-0-7864-2248-7 |page=149 |ref=harv }} *{{Cite book|last=Ruggles|first=D. Fairchild|url=https://books.google.com/books?id=JgQxkcLBzaEC&pg=PP1|title=Gardens, Landscape, and Vision in the Palaces of Islamic Spain|publisher=Pennsylvania State University Press|year=2000|isbn=9780271018515|ref=harv}} * Cortés Peña, Antonio Luis and Bernard Vincent. ''Historia de Granada''. 4 vols. Granada: Editorial Don Quijote, 1983. * ''Historia del reino de Granada''. 3 vols. Granada: Universidad de Granada, Legado Andalusí, 2000. *{{SmithDGRG}} {{refslutt}} [[File:(Granada) 2017-01-04 Sierra Nevada y Granada desde Sierra Elvira (33432961810) (cropped).jpg|upright=4|Panoramabilde av Granada frå april 2017|thumb|center]] == Bakgrunnsstoff == {{Commons|Granada}} *{{offisiell nettstad}} * [https://www.granada.org/ Ayuntamiento de Granada] * [http://www.granadatur.com/en Offisiell turistside] * [http://musique09.free.fr/espagne_new2/thumbnails.php?album=80&lang=english_gb Bilete frå Granada] * [http://granada-webcam.com/en_index.php Webkamera frå Granada/Alhambra] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Verdsarv i Spania]] [[Kategori:Byar i Granada| ]] iblhd2zpvoy09nyyirmcrxub2nwsejr 3395692 3395683 2022-07-27T17:02:46Z Ranveig 39 -tomme felt wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Spania |offisielt_namn = Granada |kallenamn = Solbyen |bilet_horisont = Vue Panoramique de Grenade.JPG |bilettekst = Granada |bilet_flagg = Bandera de Granada2.svg |bilet_byvåpen = Escudo de Granada (Granada).svg |region = Andalucía |provins = Provinsen Granada{{!}}Granada |totalareal = 88 |innbyggjarar_i_år = 2007 |innbyggjarar_totalt = 237929 |latd=37|latm=10|lats= |longd=3|longm=36|longs=|longEW=W |høgd = 738 |retningsnummer = 968 |postnummer = 18000 |nettside = www.ayto-murcia.es }} '''Granada''' er ein [[by]] i [[Andalucía]], sør i [[Spania]]. Byen ligg ved foten av fjellrekkja [[Sierra Nevada i Spania|Sierra Nevada]], ved samløpet til fire elvar: Darro, Genil, Monachil og Beiro. Han er provinshovudstad i [[provinsen Granada]]. [[Granateple]] (spansk ''granada'') er det [[heraldikk|heraldiske]] symbolet til Granada. Byen har kring 240&nbsp;000 innbyggjarar; kring 60&nbsp;000 av desse er [[student]]ar. [[Universitetet i Granada]] vart grunnlagt i 1531 av kong [[Karl V av Det tysk-romerske riket|Karl I av Spania]], og er rekna som eit av dei mest presisjefylte universiteta i landet. Staden vart folkesett i oldtida av [[iberarar]], [[Romarriket|romarar]] og [[visigotar]]. Busetnaden vart ein større by i [[Al-Andalus]] på 1000-talet under [[Taifa av Granada|Zirid Taifa av Granada]].<ref name=":05222">{{Cite book |last=García-Arenal |first=Mercedes |title=Encyclopaedia of Islam, Three |publisher=Brill |year=2014 |editor-last=Fleet |editor-first=Kate |location= |pages= |chapter=Granada |issn=1873-9830 |editor-last2=Krämer |editor-first2=Gudrun |editor-last3=Matringe |editor-first3=Denis |editor-last4=Nawas |editor-first4=John |editor-last5=Rowson |editor-first5=Everett}}</ref> På 1200-talet vart han hovudstad for [[Emiratet Granada]] under [[Nasridedynastiet]], den siste staten styrt av [[muslimar]] på [[Den iberiske halvøya]]. Granada vart [[Granadakrigen|erobra]] i 1492 av [[dei katolske monarkane]] og omforma til ein kristen by i løpet av 1500-talet.{{Sfn|Coleman|2013}} [[Alhambra]], eit [[citadell]] og palass frå Nasridedynastiet, ligg i Granada. Det er eit av dei best kjende døme på [[muslimsk arkitektur]],{{Sfn|Bloom|2020|p=151}} og eit av dei mest vitja turistmåla i Spania.<ref>{{Cite web|title=The Alhambra|url=https://travel.usnews.com/Granada_Spain/Things_To_Do/The_Alhambra_63420/|url-status=live|access-date=14. november 2021|website=US News – Travel}}</ref><ref>{{Cite web|date=2015-01-12|title=Alhambra visitor numbers hit record high|url=https://www.thelocal.es/20150112/alhambra-visitor-numbers-hit-record-high/|access-date=2021-11-14|website=The Local Spain|language=en-US}}</ref> Påverknad frå muslimsk tid og [[maurararkitektur]] er også framleis til stades i [[Albaicín]]-delen av byen og i andre byggverk frå mellomalderen.<ref name=":24">{{Cite book|last=|first=|title=The Grove Encyclopedia of Islamic Art and Architecture|publisher=Oxford University Press|year=2009|isbn=9780195309911|editor-last=M. Bloom|editor-first=Jonathan|location=|pages=|chapter=Granada|editor-last2=S. Blair|editor-first2=Sheila}}</ref> På 1500-talet bløma også [[mudéjarkunst|mudéjar-]] og [[renessansearkitektur]] her,{{Sfn|Coleman|2013|p=70, 89}} seinare følgd av [[Barokkarkitektur|barokke]] og [[churriguerstil]]ar.<ref>{{Cite book|last=Carsten|first=F. L.|url=https://books.google.com/books?id=FzQ9AAAAIAAJ&dq=baroque+architecture+granada&pg=PA174|title=The New Cambridge Modern History: Volume 5, The Ascendancy of France, 1648-88|publisher=CUP Archive|year=1961|isbn=978-0-521-04544-5|pages=174|language=en}}</ref><ref>{{Cite web|title=Baroque Architecture in Granada|url=https://www.whatgranada.com/baroque-granada.html|access-date=2021-11-14|website=www.whatgranada.com}}</ref> == Geografi == [[Fil:(Granada) Greenhouses of Almería, Spain (cropped).jpg|mini|venstre|Satellittbilde av Granada som syner Sierra Nevada i aust og resten av Vega of Granada, med fleire kommunar som dannar det større byområdet rundt Granada, i vest.]] Granada ligg i [[Vega de Granada]], ei senking eller slette i fjellsystemet [[Cordilleras Béticas]], som fortset i vest med Archidona og [[Hoya of Antequera|Antequera]] og i aust med [[Hoya of Guadix|Guadix]], [[Hoya of Baza|Baza]] og Huéscar.<ref>{{Cite journal|last=Menor Toribio|title=Transformaciones recientes en la organización territorial de la Vega de Granada: del espacio agrario tradicional a la aglomeración urbana actual|journal=Estudios Regionales|issue=48|year=1997|issn=0213-7585|pages=190–191}}</ref> Den fruktbare jorda i Vega er veleigna for jordbruk, og vert vatna av elver frå [[Sierra Nevada i Spania|Sierra Nevada]] og andre mindre fjellkjeder. Alle utgjer nedslagsfeltet til [[Genilelva]],{{Sfn|Menor Toribio|1997|p=192}} som renn gjennom bysentrum i ein aust-vest-retning. [[Monachilelva|Monachil]], som renn inn i Genil frå venstre, renn også gjennom byen og renn saman med Genil vest for det. ===Klima=== Granada har a [[middelhavsklima]] med varme somrar (''Csa'') som nærmer seg kaldt [[steppeklima]] (''BSk''). Somrane er varme og tørre med daglege gjennomsnittstemperaturar på 34 °C i den varmaste månaden (juli). Temperaturar på over 40 °C er ikkje uvanlege om sommaren. Vintrane er kjølige og fuktige, og det meste av nedbøren finn stad frå november til januar. Den kaldaste månaden er januar, med temperaturar om dagen rundt 13 °C som går ned til rundt 1 °C om natta. Frost er vanlege ettersom temperaturar ofte går under frysepunktet tidleg om morgonen. Snø er uvanleg, men opptrer nokre år. Vår og haust er ustadige, med milde til varme temperaturar. Tidleg på sommaren i 2017 opplevde byen to store heitebølgjer som slo gamle, langvarige varmerekordar med ei ny maksimumstemperatur for juni på 40,6&nbsp;°C den 13. juni (den tidlegare rekorden var 40,0), som så vart slått tre gonger i løpet av fire dagar med 40,9&nbsp;°C den 14. juni, 41,3 (15. juni) og til slutt 41,5 (17. juni). Rundt ein månad seinare kom ei ny bølgje med ekstreme temperaturar. Det vart sett ny varmerekord for juli med 45,7 den 12. og 45,3&nbsp;°C den 13. juli, nesten 3 grader meir enn den føre rekorden for denne månaden. {{Weather box |location = Granada <small>(Granada Base Aérea, 687 moh.)</small> |metric first = yes |single line = yes |width=60% |Jan record high C = 23.4 |Feb record high C = 27.6 |Mar record high C = 29.1 |Apr record high C = 31.9 |May record high C = 38.6 |Jun record high C = 40.2 |Jul record high C = 43.5 |Aug record high C = 42.0 |Sep record high C = 40.6 |Oct record high C = 35.2 |Nov record high C = 27.6 |Dec record high C = 24.8 |year record high C = 43.5 |Jan high C = 12.6 |Feb high C = 14.6 |Mar high C = 18.0 |Apr high C = 19.5 |May high C = 24.0 |Jun high C = 30.2 |Jul high C = 34.2 |Aug high C = 33.5 |Sep high C = 28.7 |Oct high C = 22.6 |Nov high C = 16.5 |Dec high C = 13.1 |year high C = 22.3 |Jan mean C = 6.9 |Feb mean C = 8.5 |Mar mean C = 11.4 |Apr mean C = 13.1 |May mean C = 17.1 |Jun mean C = 22.5 |Jul mean C = 26.0 |Aug mean C = 25.5 |Sep mean C = 21.6 |Oct mean C = 16.3 |Nov mean C = 10.9 |Dec mean C = 7.9 |year mean C = 15.7 |Jan low C = 1.2 |Feb low C = 2.4 |Mar low C = 4.8 |Apr low C = 6.8 |May low C = 10.2 |Jun low C = 14.7 |Jul low C = 17.7 |Aug low C = 17.6 |Sep low C = 14.4 |Oct low C = 10.1 |Nov low C = 5.3 |Dec low C = 2.7 |year low C = 9.0 |Jan record low C = -12.6 |Feb record low C = -13.4 |Mar record low C = -6.4 |Apr record low C = -1.9 |May record low C = 0.6 |Jun record low C = 5.6 |Jul record low C = 9.0 |Aug record low C = 8.2 |Sep record low C = 1.2 |Oct record low C = -0.5 |Nov record low C = -4.5 |Dec record low C = -8.6 |year record low C= -13.4 |Jan precipitation mm = 41 |Feb precipitation mm = 33 |Mar precipitation mm = 35 |Apr precipitation mm = 37 |May precipitation mm = 30 |Jun precipitation mm = 11 |Jul precipitation mm = 2 |Aug precipitation mm = 3 |Sep precipitation mm = 23 |Oct precipitation mm = 38 |Nov precipitation mm = 50 |Dec precipitation mm = 50 |year precipitation mm = |Jan precipitation days = 5.8 |Feb precipitation days = 5.6 |Mar precipitation days = 5.1 |Apr precipitation days = 6.3 |May precipitation days = 4.7 |Jun precipitation days = 1.7 |Jul precipitation days = 0.3 |Aug precipitation days = 0.6 |Sep precipitation days = 2.7 |Oct precipitation days = 5.1 |Nov precipitation days = 6.7 |Dec precipitation days = 7.2 |year precipitation days = |Jan snow days= 0.7 |Feb snow days= 0.5 |Mar snow days= 0.2 |Apr snow days= 0.1 |May snow days= 0 |Jun snow days= 0 |Jul snow days= 0 |Aug snow days= 0 |Sep snow days= 0 |Oct snow days= 0 |Nov snow days= 0.1 |Dec snow days= 0.3 |year snow days= 2 |Jan sun = 170 |Feb sun = 172 |Mar sun = 219 |Apr sun = 234 |May sun = 280 |Jun sun = 331 |Jul sun = 362 |Aug sun = 330 |Sep sun = 254 |Oct sun = 211 |Nov sun = 164 |Dec sun = 148 |year sun = 2881 |Jan humidity = 72 |Feb humidity = 68 |Mar humidity = 60 |Apr humidity = 57 |May humidity = 51 |Jun humidity = 43 |Jul humidity = 37 |Aug humidity = 41 |Sep humidity = 51 |Oct humidity = 62 |Nov humidity = 71 |Dec humidity = 75 |year humidity = 57 |source 1 = [[Agencia Estatal de Meteorología]]<ref>{{cite web |url=http://www.aemet.es/es/serviciosclimaticos/datosclimatologicos/valoresclimatologicos?l=5514&k=and |title=Valores climatológicos normales. Granada Base Aérea}} (in Spanish)</ref><ref>{{cite web |url=http://www.aemet.es/es/serviciosclimaticos/datosclimatologicos/efemerides_extremos?w=0&k=and&l=5514&datos=det |title=Valores extremos. Granada Base Aérea |access-date= 8 August 2017}}</ref> |date=August 2017}} {{Weather box |location = Granada <small>([[Federico García Lorca lufthamn|Granada lufthamn]], 567 moh.)</small> |width=60% |metric first = yes |single line = yes |collapsed = yes |Jan record high C = 24.6 |Feb record high C = 26.2 |Mar record high C = 31.2 |Apr record high C = 32.7 |May record high C = 39.5 |Jun record high C = 42.6 |Jul record high C = 45.7 |Aug record high C = 43.0 |Sep record high C = 43.1 |Oct record high C = 33.5 |Nov record high C = 27.4 |Dec record high C = 24.5 |year record high C = 45.7 |Jan high C = 13.0 |Feb high C = 15.4 |Mar high C = 19.0 |Apr high C = 20.6 |May high C = 25.0 |Jun high C = 31.0 |Jul high C = 34.8 |Aug high C = 34.2 |Sep high C = 29.4 |Oct high C = 23.2 |Nov high C = 17.0 |Dec high C = 13.4 |year high C = 23.0 |Jan mean C = 6.6 |Feb mean C = 8.5 |Mar mean C = 11.4 |Apr mean C = 13.3 |May mean C = 17.2 |Jun mean C = 22.3 |Jul mean C = 25.3 |Aug mean C = 24.8 |Sep mean C = 21.1 |Oct mean C = 16.0 |Nov mean C = 10.6 |Dec mean C = 7.6 |year mean C = 15.4 |Jan low C = 0.3 |Feb low C = 1.6 |Mar low C = 3.8 |Apr low C = 6.0 |May low C = 9.4 |Jun low C = 13.6 |Jul low C = 15.7 |Aug low C = 15.5 |Sep low C = 12.8 |Oct low C = 8.7 |Nov low C = 4.2 |Dec low C = 1.7 |year low C = 7.8 |Jan record low C = -14.2 |Feb record low C = -10.0 |Mar record low C = -7.6 |Apr record low C = -3.2 |May record low C = -0.2 |Jun record low C = 5.0 |Jul record low C = 6.4 |Aug record low C = 6.6 |Sep record low C = 3.6 |Oct record low C = -2.6 |Nov record low C = -6.4 |Dec record low C = -9.2 |year record low C= -14.2 |Jan precipitation mm = 42 |Feb precipitation mm = 38 |Mar precipitation mm = 32 |Apr precipitation mm = 36 |May precipitation mm = 28 |Jun precipitation mm = 11 |Jul precipitation mm = 2 |Aug precipitation mm = 4 |Sep precipitation mm = 19 |Oct precipitation mm = 40 |Nov precipitation mm = 54 |Dec precipitation mm = 56 |year precipitation mm = 365 |Jan precipitation days = 5.6 |Feb precipitation days = 5.9 |Mar precipitation days = 4.9 |Apr precipitation days = 6.2 |May precipitation days = 4.2 |Jun precipitation days = 1.7 |Jul precipitation days = 0.3 |Aug precipitation days = 0.6 |Sep precipitation days = 2.8 |Oct precipitation days = 5.0 |Nov precipitation days = 6.8 |Dec precipitation days = 7.4 |year precipitation days = 52.1 |Jan sun = 165 |Feb sun = 172 |Mar sun = 225 |Apr sun = 231 |May sun = 293 |Jun sun = 336 |Jul sun = 373 |Aug sun = 344 |Sep sun = 262 |Oct sun = 215 |Nov sun = 170 |Dec sun = 149 |year sun = 2935 |source 1 = [[Agencia Estatal de Meteorología]]<ref>{{cite web |url=http://www.aemet.es/es/serviciosclimaticos/datosclimatologicos/valoresclimatologicos?l=5530E&k=and |title=Valores climatológicos normales. Granada Aeropuerto}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.aemet.es/es/serviciosclimaticos/datosclimatologicos/efemerides_extremos?w=0&k=and&l=5530E&datos=det |title=Valores extremos. Granada Aeropuerto |access-date= 8. august 2017}}</ref> |date=August 2017}} == Historie == === Eldre tider === Byen har vore busett sidan starten på historisk tid. Det fanst ein [[keltiberarar|keltiberisk]] busetnad her, som fekk kontakt med [[fønikarane]], [[Kartago|kartagenarane]] og dei gamle [[Hellas i antikken|grekarane]]. På 400-talet fvt. oppretta grekarane ein koloni dei kalla ''Elibyrge'' eller ''Elybirge'' (gresk skrift Ἐλιβύργη) på staden. Under [[Romarriket|romersk]] styre dei siste hundreåra f.Kr., hadde namnet vorte ''Illiberis''. Som Illiberis fekk byen prege sine eigne [[mynt]]ar. [[Vestgotarane]] opprettheldt byen som eit viktig senter for både kyrkja og borgarleg forvalting, og forsterka forsvarverket i byen. Byen låg òg under [[Austromarriket]] i 60 år. [[Fil:Vista de la Alhambra.jpg|mini|venstre|Alhambra]] Eit [[jødar|jødisk]] samfunn vart oppretta som ein forstad til byen og fekk namnet ''Gárnata'' eller ''Gárnata al-yahud'' («Granadaen til jødane»). Det var med hjelp av dette samfunnet at dei [[maurarane|mauriske]] styrkane først tok byen i [[711]], sjølv om han ikkje var fullstendig sikra før i [[713]]. Dei kalla byen det iberiske namnet ''Ilbira'', medan den resterande kristne busetnaden kalla han ''Elvira'' og han vart hovudstad i ein provins i [[Cordoba-kalifatet]]. Borgarkrigar som øydela kalifatet tidleg på 1000-talet førte til at byen vart øydelagd i [[1010]]. Under gjenoppbygginga vart forstaden Gárnata ([[arabisk skrift]] غرناطة) innlemma i byen og det moderne namnet kjem frå denne forstaden. Då [[Zirid]]-dynastiet tok over byen i 1013 vart Granada ein del av det sjølvstendige [[emirat]]et [[Taifaen Granada]]. Mot slutten av 1000-talet hadde byen spreidd seg over [[Darro]] og nådd staden der Alhambra ligg i dag. === Nasrideemiratet Granada === I [[1228]], då Almohad-prinsen Idris forlet Iberia for å ta over som leiar av Almohad, tok den ambisøse Ibn al-Ahmar over og oppretta det mest langvarige [[muslim]]ske dynastiet på [[Den iberiske halvøya]] - [[Nasrid-dynastiet|nasridane]]. Då [[Reconquista]] kom i full sving etter erobringa av [[Cordoba]] i [[1236]], stilte nasridane seg på side med [[Ferdinand III av Castilla]], og vart offisielt ein vasallstat i 1228. Staten vart offisielt «Emiratet Granada» i 1238. Granada var verande ein vasall under Castilla i fleire tiår og gav dei høve til handel med den muslimske verda, særleg gullhandel frå områda like sør for [[Sahara]]. Nasridane gav òg Castilla soldatar, og leigesoldatar frå Nord-Afrika. 2. januar [[1492]] overgav den siste muslimske sultanen i Iberia, [[Muhammad XII av Granada|Muhammad XII]], kjend som Boabdil for spanjolane, seg og gav frå seg Granada til [[Ferdinand V av Spania|Ferdinand]] og [[Isabella I av Spania|Isabella]], ''[[Los Reyes Católicos]]'' («dei katolske monarkane»), etter å ha omleira byen. Dei viktigaste nasrideherskarane i Granada var: * [[Mohammed I ibn Nasr]] (døydde i 1273), grunnla dynastiet * [[Yusuf I]] (1334–1354) * [[Muhammed V]] (1354–1391), bygde kongepalasset i Alhambra * [[Muhammad XII av Granada]], den siste i dynastiet, overgav seg i 1492. Han fekk styre over Alpujarras-fjella aust for Granada, men reiste til [[Tlemsen]] i Marokko. [[Slaget ved Granada|Fallet til Granada]] markerte slutten på den åttehundre år lange periode med [[Al-Andalus|islamsk styre]] på [[Den iberiske halvøya]]. === Granada etter 1492 === [[Fil:La Rendición de Granada - Pradilla.jpg|mini|venstre|''Kapituleringa til Granada'' av F. Padilla: Muhammad XII føre Ferdinand og Isabella.]] Erobringa av det muslimske Granada av styrkane til Ferdinand og Isabella er ei av dei viktigaste hendingane i historia til Granada. Fredsavtalen gjorde at dei muslimske innbyggjarane i byen skulle få halde fram å bu fritt i byen og få halde både trua og skikkane sine. Dei muslimske innbyggjarane vart kjende som [[mudéjar]], eit omgrep som kan tolkast som 'underkasta' eller 'temja'. Dei jødiske innbyggjarane måtte etter planen konvertera til kristendommen eller eller forlata byen innan tre år,{{Sfn|Harvey|1990|p=321}} men denne ordninga vart raskt erstatta av Alhambra-decketet frå 31. mars 1492, som tvinga alle jødar i Spania til å konvertera eller verta utviste innan fire månader.{{Sfn|Coleman|2013|p=38}}<ref>{{Cite book|last=O'Callaghan|first=Joseph F.|title=The Last Crusade in the West: Castile and the Conquest of Granada|publisher=University of Pennsylvania Press|year=2014|isbn=9780812245875|pages=244}}</ref> Konverterte jødar vart kalla ''conversos''. Nokre av dei heldt fram med å praktisera trua si i løyndom som såkalla kryptojødar eller [[marrano]]ar. I 1499 vart kardinal [[Francisco Jiménez de Cisneros]] frustrert av den første erkebiskopen i Granada [[Fernando de Talavera]], som han meinte var for treg med å prøve å vende om muslimane. Han innførte derfor eit ein plan for å få døypt dei med tvang. Planen til Cisneros var eit brot på fredsavtalen og dette provoserte eit væpna opprør i [[Alpujarras]], ein landleg region sørvest for byen. Som svar på opprøret, i 1501, oppheva den kastiljanske krona avtalen og kravde at muslimane i Granada anten skulle konvertere eller flytte ut. Mange valde å flytte til Nord-Afrika, særleg blant den muslimske eliten, men dei fleste muslimane i byen valde å vera verande og konverterte til kristendommen, sjølv om nokre av dei heldt fram å dyrke islam i løyndom. Dei katolske etterkomaranae av maurarane vart kalla [[morisco]]ar. [[Fil:Braun Granada HAAB.jpg|mini|Byen avbilda på 1500-talet i ''Civitates orbis terrarum'']] I løpet av 1500-talet fekk Granda eit gradvis meir kristent og kastiljansk preg då folk frå andre delar av Den iberiske halvøya flytta hit..{{Sfn|Coleman|2013|p=15}} Då byen overgav seg i 1492 hadde han {{formatnum:50000}} innbyggjarar, nokre få av dei kristne som hovudsakleg var fangar. I 1561 (året den fyrste kongelege folketeljinga vart halden) husua byen {{formatnum:30000}} kristne tilflyttarar og rundt {{formatnum:15000}} moriscoar.{{Sfn|Coleman|2013|p=15}} Moskeane i byen vart omdanna kyrkjer.{{Efn|Eit tidleg døme er Almoravidmoskeen (''Masjid al-Murabitun''), som vart gjort om til San José-kyrkja i 1494. [[Minaret]]en vart omforma til klokketårn for kyrkja, som ein framleis kan sjå.<ref name=":6">{{Cite book|last1=Dickie|first1=James|chapter-url=https://books.google.com/books?id=cbfORLWv1HkC&dq=albaicin%20mosque%20church%20san%20salvador%20granada&pg=PA101|title=The Legacy of Muslim Spain|last2=Marín|first2=Manuela|publisher=Brill|year=1992|isbn=978-90-04-09599-1|pages=101|language=en|editor-last=Jayyushi|editor-first=Salma Khadra|chapter=Granada: A Case Study of Arab Urbanism in Muslim Spain}}</ref>}}{{Sfn|Coleman|2013|p=96-97}} Frå 1520-talet av byrja ein byggja nye kyrkjer i staden for å konvertera moskear.{{Sfn|Coleman|2013|p=96-97}} Nye bygg som katedralen og Chancilleríaen omdanna det urbane landskapet. I 1531 skipa Karl I (V) [[Universitetet i Granada]] på staden der den tidlegare madrasaen bygd av Yusuf I hadde stått.<ref name=":5">{{Cite book |last=Drayson |first=Elizabeth |url=https://books.google.com/books?id=6DvtDwAAQBAJ&dq=ilturir+granada&pg=PT58 |title=Lost Paradise: The Story of Granada |publisher=Head of Zeus Ltd |year=2021 |isbn=978-1-78854-744-4 |language=en}}</ref> I desember 1568, under ei tid med fornya forfølging av moriscoar, braut det ut eit opprør i Alpujarras kjent som [[opprøret i Alpujarras i 1568–1571|det andre moriscoopprøret]].{{Sfn|Coleman|2013|p=7-8}} Sjølv om morisco-innvbyggjarane i byen hadde lite å gjera med opprøret, gav kong [[Filip II av Spania|Filip II]] ordre om å utvisa den store fleirdelen av dei frå kongeriket Granada, med unntak for handverkarar og profesjonelle som vart rekna som essensielle for økonomien. Dei utviste folka vart busette spreidd i byar i heile Castilla. Den siste [[forvisinga av moriscoane]] frå Castilla og Aragon fann stad mellom 1609 og 1614.{{Sfn|Coleman|2013|p=7-8}} === Seinare historie fram til i dag === [[Fil:Plataforma de Vico grabada por Francisco Heylan unida.jpg|mini|Kart over Granada frå tidleg 1600-tal]] På 1600-tallet stagnerte innbyggjartalet i byen på rundt {{formatnum:55000}}, trass i betydeleg immigrasjon<ref>{{Cite journal|title=El reino de Granada en el siglo XVII. Repoblación e inmigración|first=Juan|last=García Latorre|journal=Chronica Nova: Revista de Historia Moderna de la Universidad de Granada|issn=0210-9611|issue=19|year=1991|page=154|url=https://revistaseug.ugr.es/index.php/cnova/article/view/2761/2879}}</ref> og ein folkeauke elles i landlege delar av [[Kongeriket Granada under krona av Castilla|Kongeriket Granada]],<ref>{{Cite journal|url=http://www.cepedrosuarez.es/docs/boletines/B19_2006_02_GARRIDO.pdf|page=61|title=Evolución sociodemográfica del Reino de Granada en el siglo XVII: el caso de la parroquia de Santa Ana de Guadix|first=Carlos Javier|last=Garrido García|journal=Boletín del Centro de Estudios Pedro Suárez: Estudios Sobre las Comarcas de Guadix, Baza y Huéscar|issn=1887-1747|issue=19|year=2006}}</ref> som var blitt sterkare avfolka gjennom utvisinga av ''moriscos'' i det føre hundreåret. Den demografiske stagnasjonen i byen på 1600-talet og den jamne folkeveksten i riket elles likna den demografiske katastrofen ein såg i heile Castilla-riket i dette hundreåret.{{Sfn|Garrido García|2006|pp=60–61}} Granada vart forbigått i tyding av andre byar som [[Sevilla]] og hovudstaden [[Madrid]].{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=298}} Mellom 1810 og 1812 var Granada okkupert av styrkane til [[Napoleon]] under [[Den spanske sjølvstendekrigen]].{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=298}} Dei franske styrkane nytta Alhambra som festningsverk, og forårsaka betydeleg skade på bygningen. Då dei trekte seg ut frå byen prøvde dei å sprenga heile komplekset, og klarte øydelegga åtte tårn før den spanske soldaten José Garcia klarte å kopla frå dei gjenverande luntene og slik redda resten av bygget.{{Sfn|López|2011|p=301}} Den amerikanske forfattaren [[Washington Irving]] heldt til i Granada i 1830 og skreiv ''[[Tales of the Alhambra]]'', nokoo som vekte noko internasjonal interesse for Sør-Spanua og den muslimske arkitekturen der.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=299}} På 1930-talet var spenningane som til slutt delte Spania i borgarkrig tydelege i Granada, med hyppige opptøyar og friksjon mellom grunneigarar og bønder. Då [[den spanske borgarkrigen]] braut ut i 1936, var Granada ein av byane som slutta seg til dei nasjonalistiske opprørarane.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=298-299}}<ref>{{Cite web|title=Spanish Civil War {{!}} Definition, Causes, Summary, & Facts {{!}} Britannica|url=https://www.britannica.com/event/Spanish-Civil-War|access-date=2021-11-14|website=www.britannica.com|language=en}}</ref> Det var lokal motstand mot nasjonalistane, særleg frå arbeidarklassefolka i Albaicín, som vart slått ned med vald.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=299}} På 1950- og 1960-talet, under [[Spania under Franco|Franco-styret]], var provinsen Granada eit av dei fattigaste områda i Spania.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=299}} I seinare tiår har turisme vorte ein viktig næringsveg i byen.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=299}} == Verdt å sjå == På 1200- og 1300-talet vart slotts- og borgområdet [[Alhambra]] bygd på Sabika-åsen, eit utspring frå Sierra Nevada med utsyn over Granada. Citadellet med hagar og bygningar er eit av dei best kjende døma på [[muslimsk arkitektur]] og eit av dei best bevarte palassa frå den historiske muslimske verda, i tillegg til å innehalda særmerkte døme på spansk renessansearkitektur.<ref name="UNESCO">{{cite web |title=Alhambra, Generalife and Albayzín, Granada |url=https://whc.unesco.org/en/list/314 |access-date=13. januar 2013 |work=World Heritage List |publisher=UNESCO}}</ref>{{Sfn|Bloom|2020|p=151}}{{Sfn|Arnold|2017|p=234}} Det er ein av dei fremste turistattraksjonane i Spania, og vart teke med på [[UNESCO]] si liste over [[verdsarv]] i 1984, saman med Generalife og gamlebyen [[Albaicín]].<ref name="UNESCO" /> [[Fil:Granada-Day2-33_(48004306883).jpg|mini|Generalife-palasset]] [[Generalife]] er ein landstad eller sommarpalass frå Nasridedynastiet som ligg like aust for Alhambra, i ein skråning over det. Han vart fyrst utvikla av [[Muhammad II av Granada|Muhammad II]] og [[Muhammad III av Granada|Muhammad III]] seint på 1200- og tidleg på 1300-talet.{{Sfn|Ruggles|2000|pp=155–156}}{{Sfn|Arnold|2017|p=257}} Palasset omfattar fleire rektangelforma hagetun med dekorative paviljongar på kvar side. Det var opphavleg knytt til Alhambra av ein korridor med murar som gjekk gjennom dalen mellom dei. Palasset vart omforma og omdekorert av fleire seinare nasrideherskarar.{{Sfn|López|2011|pp=219–237}} Det vart også mykje omforma av spanske kristne byggherrar seint på 1500-talet, som la til renessanseelement.{{Sfn|López|2011|pp=219–237}} [[Fil:Spain Andalusia Granada BW 2015-10-25 13-20-43.jpg|mini|Sørportalen til domkyrkja i Granada.]] Domkyrkja i Granada er bygd over den store nasridemoskeen i sentrum av byen. Bygginga byrja under [[den spanske renessansen]] tidleg på 1500-talet, kort tid etter den katolske erobringa av Granada. Dei katolske monarkane tilsette [[Juan Gil de Hontañón]] og Enrique Egas for å gjennomføra arbeidet. Det vart bygt fleire storslåtte bygningar under Karl I/[[Karl V av Det tysk-romerske riket]], så domkyrkja er samtidig med [[Palasset til Karl V]], [[Universitetet i Granada|universitetsbygningen]] og Real Chancillería (høgsteretten). Dei katolske monarkane [[Isabella I av Castilla|Isabella]] og [[Ferdinand II av Aragón|Ferdinand]], dottera deira [[Johanna av Castilla]] og ektemamnnen hennar [[Filip I av Castilla]] er gravlagde i det rikt dekorerte kongelege kapellet i domkyrkja. Kapellet inneheld kunst frå flamske, italienske og spanske kunstnarar.<ref>{{cite web |url=http://www.capillarealgranada.com/es/historia.html |title=Royal Chapel of Granada. Five hundred years of history |publisher=Capillarealgranada.com |access-date=2011-03-11 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110708114845/http://www.capillarealgranada.com/es/historia.html |archive-date=2011-07-08 |url-status=dead }}</ref> <gallery> File:Hans Memling 031.jpg|Diptykon av [[Hans Memling]] frå ca. 1475 File:Juan de Flandes Nativity Granada 012.jpg|Kristi fødsel måla av [[Juan de Flandes]], 1435-1438 File:OrazioneOrtoBotticelli.jpg|Bøna i hagen av [[Sandro Botticelli]], 1498-1500 </gallery> ==Kjende folk frå Granada== *[[Judah ben Saul ibn Tibbon]] (1120-1190), medisinar og omsetjar *[[Al-Zuhri]] (1100-talet), geograf *[[Ibn Sa'id al-Maghribi]] (1213-1286), geograf, historikar og diktar * [[Álvaro de Bazán]] (1526-1588), admiral * [[Alonso Cano]] (1601-1667), målar, bilethoggar og arkitekt * [[Pedro de Mena]] (1628-1688), bilethoggar * [[José de Mora]] (1642-1724), bilethoggar * [[Francisco Martínez de la Rosa]] (1787–1862), statsmann og diktar * [[Ángel Ganivet]] (1865–1898), forfattar * [[Mariana de Pineda Muñoz|Mariana Pineda]] (1804–1831), liberalisthelt * [[Eugenia de Montijo]] (1826–1920), den siste keisarinna i Frankrike *[[Emilio Herrera Linares]] (1879-1967), militæringeniør og fysikar * [[Melchor Fernández Almagro]] (1893–1966), kritikar, historikar og journalist * [[Federico García Lorca]] (1898–1936), forfattar * [[Francisco Ayala]] (1906-2009), forfattar og kritikar *[[José Tamayo]] (1920-2003), regissør * [[Manuel Jiménez de Parga]] (f. 1929), diplomat, jurist, og politikar * [[Miguel Ríos]] (f. 1944), rockemusikar *[[Manuel Orantes]] (f. 1949), tennisspelar *[[María José Rienda|María José Rienda Contreras]] (f. 1975), skiløpar ==Merknadar== {{Merknadar}} == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Granada|Granada]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. oktober 2009 og 26. juli 2022.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' ;Kjeldeliste *{{Cite book|last=Arnold|first=Felix|url=https://books.google.com/books?id=bXjXDQAAQBAJ&dq=Islamic+Palace+Architecture+in+the+Western+Mediterranean&pg=PP1|title=Islamic Palace Architecture in the Western Mediterranean: A History|publisher=Oxford University Press|year=2017|isbn=9780190624552|ref=harv}} *{{Cite book|last=Bloom|first=Jonathan M.|url=https://books.google.com/books?id=IRHbDwAAQBAJ&dq=Architecture+of+the+Islamic+West%3A+North+Africa+and+the+Iberian+Peninsula%2C+700-1800&pg=PP1|title=Architecture of the Islamic West: North Africa and the Iberian Peninsula, 700–1800|publisher=Yale University Press|year=2020|isbn=9780300218701|ref=harv}} *{{Cite book|last=Coleman|first=David|url=https://books.google.com/books?id=bbV2DwAAQBAJ&pg=PP1|title=Creating Christian Granada: Society and Religious Culture in an Old-World Frontier City, 1492–1600|publisher=Cornell University Press|year=2013|orig-year=2003|isbn=9780801468766|ref=harv}} *{{cite book |last=Dale |first=Alfred |title=The Synod of Elvira |url=https://archive.org/stream/synodofelvirachr00dale/synodofelvirachr00dale_djvu.txt |access-date=25 October 2014 |year=1882 |publisher=MacMillan and Co |ref=harv }} *{{cite book |last=El Hareir |first=Idris |title=The spread of Islam throughout the world |url=https://books.google.com/books?id=qVYT4Kraym0C |access-date=25 October 2014 |year=2011 |publisher=UNESCO |isbn=978-92-3-104153-2 |ref=harv }} *{{Cite book|last=Harvey|first=L.P.|title=Islamic Spain, 1250 to 1500|publisher=University of Chigaco Press|year=1990|isbn=0226319628}} *{{cite book |editor-first=Colum |editor-last=Hourihane |title=Grove Encyclopedia of Medieval Art and Architecture |year= 2012 |publisher=Oxford University Press |isbn=978-0-19-539536-5 |chapter=Granada |chapter-url= https://books.google.com/books?id=FtlMAgAAQBAJ&pg=RA2-PA215 |access-date=5. november 2014 |ref=harv }} *{{Cite book|last=Kennedy|first=Hugh|title=Muslim Spain and Portugal: A Political History of al-Andalus|publisher=Routledge|year=1996|isbn=9781317870418|ref=harv}} *{{Cite book|last=López|first=Jesús Bermúdez|title=The Alhambra and the Generalife: Official Guide|publisher=TF Editores|year=2011|isbn=9788492441129|ref=harv}} *{{Cite book |last=Rėklaitytė |first=Ieva |url=https://books.google.com/books?id=tBhREAAAQBAJ&newbks=1&newbks_redir=0&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false |title=A Companion to Islamic Granada |publisher=Brill |year=2021 |isbn=978-90-04-42581-1 |editor-last=Boloix-Gallardo |editor-first=Bárbara |pages=441-462 |language=en |chapter=The Rumor of Water: A Key Element of Moorish Granada|ref=harv}} *{{cite book |last1=Ring |first1=Trudy |last2=Salkin |first2=Robert M |last3=La Boda |first3=Sharon |title=International Dictionary of Historic Places: Southern Europe |url=https://books.google.com/books?id=74JI2UlcU8AC |access-date=24. oktober 2014 |year=1995 |publisher=Fitzroy Dearborn |isbn=1-884964-04-4 |ref=harv }} * {{Cite book |last1=Rodgers |first1=Helen |title=City of Illusions: A History of Granada |last2=Cavendish |first2=Stephen |publisher=Oxford University Press |year=2021 |isbn=9780197619414 |language=en}} *{{cite book |last=Room |first=Adrian |title=Placenames of the World: Origins And Meanings of the Names for 6,600 Countries, Cities, Territories, Natural Features And Historic Sites |url=https://books.google.com/books?id=M1JIPAN-eJ4C |access-date=27 December 2012 |year=2006 |publisher=McFarland |isbn=978-0-7864-2248-7 |page=149 |ref=harv }} *{{Cite book|last=Ruggles|first=D. Fairchild|url=https://books.google.com/books?id=JgQxkcLBzaEC&pg=PP1|title=Gardens, Landscape, and Vision in the Palaces of Islamic Spain|publisher=Pennsylvania State University Press|year=2000|isbn=9780271018515|ref=harv}} * Cortés Peña, Antonio Luis and Bernard Vincent. ''Historia de Granada''. 4 vols. Granada: Editorial Don Quijote, 1983. * ''Historia del reino de Granada''. 3 vols. Granada: Universidad de Granada, Legado Andalusí, 2000. *{{SmithDGRG}} {{refslutt}} [[File:(Granada) 2017-01-04 Sierra Nevada y Granada desde Sierra Elvira (33432961810) (cropped).jpg|upright=4|Panoramabilde av Granada frå april 2017|thumb|center]] == Bakgrunnsstoff == {{Commons|Granada}} *{{offisiell nettstad}} * [https://www.granada.org/ Ayuntamiento de Granada] * [http://www.granadatur.com/en Offisiell turistside] * [http://musique09.free.fr/espagne_new2/thumbnails.php?album=80&lang=english_gb Bilete frå Granada] * [http://granada-webcam.com/en_index.php Webkamera frå Granada/Alhambra] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Verdsarv i Spania]] [[Kategori:Byar i Granada| ]] [[Kategori:Moglege framsiderartiklar]] qf814nnx7e0s9gwyjdjusaremr5ncki 3395693 3395692 2022-07-27T17:02:57Z Ranveig 39 fjerna [[Kategori:Moglege framsiderartiklar]]; la til [[Kategori:Moglege framsideartiklar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Spania |offisielt_namn = Granada |kallenamn = Solbyen |bilet_horisont = Vue Panoramique de Grenade.JPG |bilettekst = Granada |bilet_flagg = Bandera de Granada2.svg |bilet_byvåpen = Escudo de Granada (Granada).svg |region = Andalucía |provins = Provinsen Granada{{!}}Granada |totalareal = 88 |innbyggjarar_i_år = 2007 |innbyggjarar_totalt = 237929 |latd=37|latm=10|lats= |longd=3|longm=36|longs=|longEW=W |høgd = 738 |retningsnummer = 968 |postnummer = 18000 |nettside = www.ayto-murcia.es }} '''Granada''' er ein [[by]] i [[Andalucía]], sør i [[Spania]]. Byen ligg ved foten av fjellrekkja [[Sierra Nevada i Spania|Sierra Nevada]], ved samløpet til fire elvar: Darro, Genil, Monachil og Beiro. Han er provinshovudstad i [[provinsen Granada]]. [[Granateple]] (spansk ''granada'') er det [[heraldikk|heraldiske]] symbolet til Granada. Byen har kring 240&nbsp;000 innbyggjarar; kring 60&nbsp;000 av desse er [[student]]ar. [[Universitetet i Granada]] vart grunnlagt i 1531 av kong [[Karl V av Det tysk-romerske riket|Karl I av Spania]], og er rekna som eit av dei mest presisjefylte universiteta i landet. Staden vart folkesett i oldtida av [[iberarar]], [[Romarriket|romarar]] og [[visigotar]]. Busetnaden vart ein større by i [[Al-Andalus]] på 1000-talet under [[Taifa av Granada|Zirid Taifa av Granada]].<ref name=":05222">{{Cite book |last=García-Arenal |first=Mercedes |title=Encyclopaedia of Islam, Three |publisher=Brill |year=2014 |editor-last=Fleet |editor-first=Kate |location= |pages= |chapter=Granada |issn=1873-9830 |editor-last2=Krämer |editor-first2=Gudrun |editor-last3=Matringe |editor-first3=Denis |editor-last4=Nawas |editor-first4=John |editor-last5=Rowson |editor-first5=Everett}}</ref> På 1200-talet vart han hovudstad for [[Emiratet Granada]] under [[Nasridedynastiet]], den siste staten styrt av [[muslimar]] på [[Den iberiske halvøya]]. Granada vart [[Granadakrigen|erobra]] i 1492 av [[dei katolske monarkane]] og omforma til ein kristen by i løpet av 1500-talet.{{Sfn|Coleman|2013}} [[Alhambra]], eit [[citadell]] og palass frå Nasridedynastiet, ligg i Granada. Det er eit av dei best kjende døme på [[muslimsk arkitektur]],{{Sfn|Bloom|2020|p=151}} og eit av dei mest vitja turistmåla i Spania.<ref>{{Cite web|title=The Alhambra|url=https://travel.usnews.com/Granada_Spain/Things_To_Do/The_Alhambra_63420/|url-status=live|access-date=14. november 2021|website=US News – Travel}}</ref><ref>{{Cite web|date=2015-01-12|title=Alhambra visitor numbers hit record high|url=https://www.thelocal.es/20150112/alhambra-visitor-numbers-hit-record-high/|access-date=2021-11-14|website=The Local Spain|language=en-US}}</ref> Påverknad frå muslimsk tid og [[maurararkitektur]] er også framleis til stades i [[Albaicín]]-delen av byen og i andre byggverk frå mellomalderen.<ref name=":24">{{Cite book|last=|first=|title=The Grove Encyclopedia of Islamic Art and Architecture|publisher=Oxford University Press|year=2009|isbn=9780195309911|editor-last=M. Bloom|editor-first=Jonathan|location=|pages=|chapter=Granada|editor-last2=S. Blair|editor-first2=Sheila}}</ref> På 1500-talet bløma også [[mudéjarkunst|mudéjar-]] og [[renessansearkitektur]] her,{{Sfn|Coleman|2013|p=70, 89}} seinare følgd av [[Barokkarkitektur|barokke]] og [[churriguerstil]]ar.<ref>{{Cite book|last=Carsten|first=F. L.|url=https://books.google.com/books?id=FzQ9AAAAIAAJ&dq=baroque+architecture+granada&pg=PA174|title=The New Cambridge Modern History: Volume 5, The Ascendancy of France, 1648-88|publisher=CUP Archive|year=1961|isbn=978-0-521-04544-5|pages=174|language=en}}</ref><ref>{{Cite web|title=Baroque Architecture in Granada|url=https://www.whatgranada.com/baroque-granada.html|access-date=2021-11-14|website=www.whatgranada.com}}</ref> == Geografi == [[Fil:(Granada) Greenhouses of Almería, Spain (cropped).jpg|mini|venstre|Satellittbilde av Granada som syner Sierra Nevada i aust og resten av Vega of Granada, med fleire kommunar som dannar det større byområdet rundt Granada, i vest.]] Granada ligg i [[Vega de Granada]], ei senking eller slette i fjellsystemet [[Cordilleras Béticas]], som fortset i vest med Archidona og [[Hoya of Antequera|Antequera]] og i aust med [[Hoya of Guadix|Guadix]], [[Hoya of Baza|Baza]] og Huéscar.<ref>{{Cite journal|last=Menor Toribio|title=Transformaciones recientes en la organización territorial de la Vega de Granada: del espacio agrario tradicional a la aglomeración urbana actual|journal=Estudios Regionales|issue=48|year=1997|issn=0213-7585|pages=190–191}}</ref> Den fruktbare jorda i Vega er veleigna for jordbruk, og vert vatna av elver frå [[Sierra Nevada i Spania|Sierra Nevada]] og andre mindre fjellkjeder. Alle utgjer nedslagsfeltet til [[Genilelva]],{{Sfn|Menor Toribio|1997|p=192}} som renn gjennom bysentrum i ein aust-vest-retning. [[Monachilelva|Monachil]], som renn inn i Genil frå venstre, renn også gjennom byen og renn saman med Genil vest for det. ===Klima=== Granada har a [[middelhavsklima]] med varme somrar (''Csa'') som nærmer seg kaldt [[steppeklima]] (''BSk''). Somrane er varme og tørre med daglege gjennomsnittstemperaturar på 34 °C i den varmaste månaden (juli). Temperaturar på over 40 °C er ikkje uvanlege om sommaren. Vintrane er kjølige og fuktige, og det meste av nedbøren finn stad frå november til januar. Den kaldaste månaden er januar, med temperaturar om dagen rundt 13 °C som går ned til rundt 1 °C om natta. Frost er vanlege ettersom temperaturar ofte går under frysepunktet tidleg om morgonen. Snø er uvanleg, men opptrer nokre år. Vår og haust er ustadige, med milde til varme temperaturar. Tidleg på sommaren i 2017 opplevde byen to store heitebølgjer som slo gamle, langvarige varmerekordar med ei ny maksimumstemperatur for juni på 40,6&nbsp;°C den 13. juni (den tidlegare rekorden var 40,0), som så vart slått tre gonger i løpet av fire dagar med 40,9&nbsp;°C den 14. juni, 41,3 (15. juni) og til slutt 41,5 (17. juni). Rundt ein månad seinare kom ei ny bølgje med ekstreme temperaturar. Det vart sett ny varmerekord for juli med 45,7 den 12. og 45,3&nbsp;°C den 13. juli, nesten 3 grader meir enn den føre rekorden for denne månaden. {{Weather box |location = Granada <small>(Granada Base Aérea, 687 moh.)</small> |metric first = yes |single line = yes |width=60% |Jan record high C = 23.4 |Feb record high C = 27.6 |Mar record high C = 29.1 |Apr record high C = 31.9 |May record high C = 38.6 |Jun record high C = 40.2 |Jul record high C = 43.5 |Aug record high C = 42.0 |Sep record high C = 40.6 |Oct record high C = 35.2 |Nov record high C = 27.6 |Dec record high C = 24.8 |year record high C = 43.5 |Jan high C = 12.6 |Feb high C = 14.6 |Mar high C = 18.0 |Apr high C = 19.5 |May high C = 24.0 |Jun high C = 30.2 |Jul high C = 34.2 |Aug high C = 33.5 |Sep high C = 28.7 |Oct high C = 22.6 |Nov high C = 16.5 |Dec high C = 13.1 |year high C = 22.3 |Jan mean C = 6.9 |Feb mean C = 8.5 |Mar mean C = 11.4 |Apr mean C = 13.1 |May mean C = 17.1 |Jun mean C = 22.5 |Jul mean C = 26.0 |Aug mean C = 25.5 |Sep mean C = 21.6 |Oct mean C = 16.3 |Nov mean C = 10.9 |Dec mean C = 7.9 |year mean C = 15.7 |Jan low C = 1.2 |Feb low C = 2.4 |Mar low C = 4.8 |Apr low C = 6.8 |May low C = 10.2 |Jun low C = 14.7 |Jul low C = 17.7 |Aug low C = 17.6 |Sep low C = 14.4 |Oct low C = 10.1 |Nov low C = 5.3 |Dec low C = 2.7 |year low C = 9.0 |Jan record low C = -12.6 |Feb record low C = -13.4 |Mar record low C = -6.4 |Apr record low C = -1.9 |May record low C = 0.6 |Jun record low C = 5.6 |Jul record low C = 9.0 |Aug record low C = 8.2 |Sep record low C = 1.2 |Oct record low C = -0.5 |Nov record low C = -4.5 |Dec record low C = -8.6 |year record low C= -13.4 |Jan precipitation mm = 41 |Feb precipitation mm = 33 |Mar precipitation mm = 35 |Apr precipitation mm = 37 |May precipitation mm = 30 |Jun precipitation mm = 11 |Jul precipitation mm = 2 |Aug precipitation mm = 3 |Sep precipitation mm = 23 |Oct precipitation mm = 38 |Nov precipitation mm = 50 |Dec precipitation mm = 50 |year precipitation mm = |Jan precipitation days = 5.8 |Feb precipitation days = 5.6 |Mar precipitation days = 5.1 |Apr precipitation days = 6.3 |May precipitation days = 4.7 |Jun precipitation days = 1.7 |Jul precipitation days = 0.3 |Aug precipitation days = 0.6 |Sep precipitation days = 2.7 |Oct precipitation days = 5.1 |Nov precipitation days = 6.7 |Dec precipitation days = 7.2 |year precipitation days = |Jan snow days= 0.7 |Feb snow days= 0.5 |Mar snow days= 0.2 |Apr snow days= 0.1 |May snow days= 0 |Jun snow days= 0 |Jul snow days= 0 |Aug snow days= 0 |Sep snow days= 0 |Oct snow days= 0 |Nov snow days= 0.1 |Dec snow days= 0.3 |year snow days= 2 |Jan sun = 170 |Feb sun = 172 |Mar sun = 219 |Apr sun = 234 |May sun = 280 |Jun sun = 331 |Jul sun = 362 |Aug sun = 330 |Sep sun = 254 |Oct sun = 211 |Nov sun = 164 |Dec sun = 148 |year sun = 2881 |Jan humidity = 72 |Feb humidity = 68 |Mar humidity = 60 |Apr humidity = 57 |May humidity = 51 |Jun humidity = 43 |Jul humidity = 37 |Aug humidity = 41 |Sep humidity = 51 |Oct humidity = 62 |Nov humidity = 71 |Dec humidity = 75 |year humidity = 57 |source 1 = [[Agencia Estatal de Meteorología]]<ref>{{cite web |url=http://www.aemet.es/es/serviciosclimaticos/datosclimatologicos/valoresclimatologicos?l=5514&k=and |title=Valores climatológicos normales. Granada Base Aérea}} (in Spanish)</ref><ref>{{cite web |url=http://www.aemet.es/es/serviciosclimaticos/datosclimatologicos/efemerides_extremos?w=0&k=and&l=5514&datos=det |title=Valores extremos. Granada Base Aérea |access-date= 8 August 2017}}</ref> |date=August 2017}} {{Weather box |location = Granada <small>([[Federico García Lorca lufthamn|Granada lufthamn]], 567 moh.)</small> |width=60% |metric first = yes |single line = yes |collapsed = yes |Jan record high C = 24.6 |Feb record high C = 26.2 |Mar record high C = 31.2 |Apr record high C = 32.7 |May record high C = 39.5 |Jun record high C = 42.6 |Jul record high C = 45.7 |Aug record high C = 43.0 |Sep record high C = 43.1 |Oct record high C = 33.5 |Nov record high C = 27.4 |Dec record high C = 24.5 |year record high C = 45.7 |Jan high C = 13.0 |Feb high C = 15.4 |Mar high C = 19.0 |Apr high C = 20.6 |May high C = 25.0 |Jun high C = 31.0 |Jul high C = 34.8 |Aug high C = 34.2 |Sep high C = 29.4 |Oct high C = 23.2 |Nov high C = 17.0 |Dec high C = 13.4 |year high C = 23.0 |Jan mean C = 6.6 |Feb mean C = 8.5 |Mar mean C = 11.4 |Apr mean C = 13.3 |May mean C = 17.2 |Jun mean C = 22.3 |Jul mean C = 25.3 |Aug mean C = 24.8 |Sep mean C = 21.1 |Oct mean C = 16.0 |Nov mean C = 10.6 |Dec mean C = 7.6 |year mean C = 15.4 |Jan low C = 0.3 |Feb low C = 1.6 |Mar low C = 3.8 |Apr low C = 6.0 |May low C = 9.4 |Jun low C = 13.6 |Jul low C = 15.7 |Aug low C = 15.5 |Sep low C = 12.8 |Oct low C = 8.7 |Nov low C = 4.2 |Dec low C = 1.7 |year low C = 7.8 |Jan record low C = -14.2 |Feb record low C = -10.0 |Mar record low C = -7.6 |Apr record low C = -3.2 |May record low C = -0.2 |Jun record low C = 5.0 |Jul record low C = 6.4 |Aug record low C = 6.6 |Sep record low C = 3.6 |Oct record low C = -2.6 |Nov record low C = -6.4 |Dec record low C = -9.2 |year record low C= -14.2 |Jan precipitation mm = 42 |Feb precipitation mm = 38 |Mar precipitation mm = 32 |Apr precipitation mm = 36 |May precipitation mm = 28 |Jun precipitation mm = 11 |Jul precipitation mm = 2 |Aug precipitation mm = 4 |Sep precipitation mm = 19 |Oct precipitation mm = 40 |Nov precipitation mm = 54 |Dec precipitation mm = 56 |year precipitation mm = 365 |Jan precipitation days = 5.6 |Feb precipitation days = 5.9 |Mar precipitation days = 4.9 |Apr precipitation days = 6.2 |May precipitation days = 4.2 |Jun precipitation days = 1.7 |Jul precipitation days = 0.3 |Aug precipitation days = 0.6 |Sep precipitation days = 2.8 |Oct precipitation days = 5.0 |Nov precipitation days = 6.8 |Dec precipitation days = 7.4 |year precipitation days = 52.1 |Jan sun = 165 |Feb sun = 172 |Mar sun = 225 |Apr sun = 231 |May sun = 293 |Jun sun = 336 |Jul sun = 373 |Aug sun = 344 |Sep sun = 262 |Oct sun = 215 |Nov sun = 170 |Dec sun = 149 |year sun = 2935 |source 1 = [[Agencia Estatal de Meteorología]]<ref>{{cite web |url=http://www.aemet.es/es/serviciosclimaticos/datosclimatologicos/valoresclimatologicos?l=5530E&k=and |title=Valores climatológicos normales. Granada Aeropuerto}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.aemet.es/es/serviciosclimaticos/datosclimatologicos/efemerides_extremos?w=0&k=and&l=5530E&datos=det |title=Valores extremos. Granada Aeropuerto |access-date= 8. august 2017}}</ref> |date=August 2017}} == Historie == === Eldre tider === Byen har vore busett sidan starten på historisk tid. Det fanst ein [[keltiberarar|keltiberisk]] busetnad her, som fekk kontakt med [[fønikarane]], [[Kartago|kartagenarane]] og dei gamle [[Hellas i antikken|grekarane]]. På 400-talet fvt. oppretta grekarane ein koloni dei kalla ''Elibyrge'' eller ''Elybirge'' (gresk skrift Ἐλιβύργη) på staden. Under [[Romarriket|romersk]] styre dei siste hundreåra f.Kr., hadde namnet vorte ''Illiberis''. Som Illiberis fekk byen prege sine eigne [[mynt]]ar. [[Vestgotarane]] opprettheldt byen som eit viktig senter for både kyrkja og borgarleg forvalting, og forsterka forsvarverket i byen. Byen låg òg under [[Austromarriket]] i 60 år. [[Fil:Vista de la Alhambra.jpg|mini|venstre|Alhambra]] Eit [[jødar|jødisk]] samfunn vart oppretta som ein forstad til byen og fekk namnet ''Gárnata'' eller ''Gárnata al-yahud'' («Granadaen til jødane»). Det var med hjelp av dette samfunnet at dei [[maurarane|mauriske]] styrkane først tok byen i [[711]], sjølv om han ikkje var fullstendig sikra før i [[713]]. Dei kalla byen det iberiske namnet ''Ilbira'', medan den resterande kristne busetnaden kalla han ''Elvira'' og han vart hovudstad i ein provins i [[Cordoba-kalifatet]]. Borgarkrigar som øydela kalifatet tidleg på 1000-talet førte til at byen vart øydelagd i [[1010]]. Under gjenoppbygginga vart forstaden Gárnata ([[arabisk skrift]] غرناطة) innlemma i byen og det moderne namnet kjem frå denne forstaden. Då [[Zirid]]-dynastiet tok over byen i 1013 vart Granada ein del av det sjølvstendige [[emirat]]et [[Taifaen Granada]]. Mot slutten av 1000-talet hadde byen spreidd seg over [[Darro]] og nådd staden der Alhambra ligg i dag. === Nasrideemiratet Granada === I [[1228]], då Almohad-prinsen Idris forlet Iberia for å ta over som leiar av Almohad, tok den ambisøse Ibn al-Ahmar over og oppretta det mest langvarige [[muslim]]ske dynastiet på [[Den iberiske halvøya]] - [[Nasrid-dynastiet|nasridane]]. Då [[Reconquista]] kom i full sving etter erobringa av [[Cordoba]] i [[1236]], stilte nasridane seg på side med [[Ferdinand III av Castilla]], og vart offisielt ein vasallstat i 1228. Staten vart offisielt «Emiratet Granada» i 1238. Granada var verande ein vasall under Castilla i fleire tiår og gav dei høve til handel med den muslimske verda, særleg gullhandel frå områda like sør for [[Sahara]]. Nasridane gav òg Castilla soldatar, og leigesoldatar frå Nord-Afrika. 2. januar [[1492]] overgav den siste muslimske sultanen i Iberia, [[Muhammad XII av Granada|Muhammad XII]], kjend som Boabdil for spanjolane, seg og gav frå seg Granada til [[Ferdinand V av Spania|Ferdinand]] og [[Isabella I av Spania|Isabella]], ''[[Los Reyes Católicos]]'' («dei katolske monarkane»), etter å ha omleira byen. Dei viktigaste nasrideherskarane i Granada var: * [[Mohammed I ibn Nasr]] (døydde i 1273), grunnla dynastiet * [[Yusuf I]] (1334–1354) * [[Muhammed V]] (1354–1391), bygde kongepalasset i Alhambra * [[Muhammad XII av Granada]], den siste i dynastiet, overgav seg i 1492. Han fekk styre over Alpujarras-fjella aust for Granada, men reiste til [[Tlemsen]] i Marokko. [[Slaget ved Granada|Fallet til Granada]] markerte slutten på den åttehundre år lange periode med [[Al-Andalus|islamsk styre]] på [[Den iberiske halvøya]]. === Granada etter 1492 === [[Fil:La Rendición de Granada - Pradilla.jpg|mini|venstre|''Kapituleringa til Granada'' av F. Padilla: Muhammad XII føre Ferdinand og Isabella.]] Erobringa av det muslimske Granada av styrkane til Ferdinand og Isabella er ei av dei viktigaste hendingane i historia til Granada. Fredsavtalen gjorde at dei muslimske innbyggjarane i byen skulle få halde fram å bu fritt i byen og få halde både trua og skikkane sine. Dei muslimske innbyggjarane vart kjende som [[mudéjar]], eit omgrep som kan tolkast som 'underkasta' eller 'temja'. Dei jødiske innbyggjarane måtte etter planen konvertera til kristendommen eller eller forlata byen innan tre år,{{Sfn|Harvey|1990|p=321}} men denne ordninga vart raskt erstatta av Alhambra-decketet frå 31. mars 1492, som tvinga alle jødar i Spania til å konvertera eller verta utviste innan fire månader.{{Sfn|Coleman|2013|p=38}}<ref>{{Cite book|last=O'Callaghan|first=Joseph F.|title=The Last Crusade in the West: Castile and the Conquest of Granada|publisher=University of Pennsylvania Press|year=2014|isbn=9780812245875|pages=244}}</ref> Konverterte jødar vart kalla ''conversos''. Nokre av dei heldt fram med å praktisera trua si i løyndom som såkalla kryptojødar eller [[marrano]]ar. I 1499 vart kardinal [[Francisco Jiménez de Cisneros]] frustrert av den første erkebiskopen i Granada [[Fernando de Talavera]], som han meinte var for treg med å prøve å vende om muslimane. Han innførte derfor eit ein plan for å få døypt dei med tvang. Planen til Cisneros var eit brot på fredsavtalen og dette provoserte eit væpna opprør i [[Alpujarras]], ein landleg region sørvest for byen. Som svar på opprøret, i 1501, oppheva den kastiljanske krona avtalen og kravde at muslimane i Granada anten skulle konvertere eller flytte ut. Mange valde å flytte til Nord-Afrika, særleg blant den muslimske eliten, men dei fleste muslimane i byen valde å vera verande og konverterte til kristendommen, sjølv om nokre av dei heldt fram å dyrke islam i løyndom. Dei katolske etterkomaranae av maurarane vart kalla [[morisco]]ar. [[Fil:Braun Granada HAAB.jpg|mini|Byen avbilda på 1500-talet i ''Civitates orbis terrarum'']] I løpet av 1500-talet fekk Granda eit gradvis meir kristent og kastiljansk preg då folk frå andre delar av Den iberiske halvøya flytta hit..{{Sfn|Coleman|2013|p=15}} Då byen overgav seg i 1492 hadde han {{formatnum:50000}} innbyggjarar, nokre få av dei kristne som hovudsakleg var fangar. I 1561 (året den fyrste kongelege folketeljinga vart halden) husua byen {{formatnum:30000}} kristne tilflyttarar og rundt {{formatnum:15000}} moriscoar.{{Sfn|Coleman|2013|p=15}} Moskeane i byen vart omdanna kyrkjer.{{Efn|Eit tidleg døme er Almoravidmoskeen (''Masjid al-Murabitun''), som vart gjort om til San José-kyrkja i 1494. [[Minaret]]en vart omforma til klokketårn for kyrkja, som ein framleis kan sjå.<ref name=":6">{{Cite book|last1=Dickie|first1=James|chapter-url=https://books.google.com/books?id=cbfORLWv1HkC&dq=albaicin%20mosque%20church%20san%20salvador%20granada&pg=PA101|title=The Legacy of Muslim Spain|last2=Marín|first2=Manuela|publisher=Brill|year=1992|isbn=978-90-04-09599-1|pages=101|language=en|editor-last=Jayyushi|editor-first=Salma Khadra|chapter=Granada: A Case Study of Arab Urbanism in Muslim Spain}}</ref>}}{{Sfn|Coleman|2013|p=96-97}} Frå 1520-talet av byrja ein byggja nye kyrkjer i staden for å konvertera moskear.{{Sfn|Coleman|2013|p=96-97}} Nye bygg som katedralen og Chancilleríaen omdanna det urbane landskapet. I 1531 skipa Karl I (V) [[Universitetet i Granada]] på staden der den tidlegare madrasaen bygd av Yusuf I hadde stått.<ref name=":5">{{Cite book |last=Drayson |first=Elizabeth |url=https://books.google.com/books?id=6DvtDwAAQBAJ&dq=ilturir+granada&pg=PT58 |title=Lost Paradise: The Story of Granada |publisher=Head of Zeus Ltd |year=2021 |isbn=978-1-78854-744-4 |language=en}}</ref> I desember 1568, under ei tid med fornya forfølging av moriscoar, braut det ut eit opprør i Alpujarras kjent som [[opprøret i Alpujarras i 1568–1571|det andre moriscoopprøret]].{{Sfn|Coleman|2013|p=7-8}} Sjølv om morisco-innvbyggjarane i byen hadde lite å gjera med opprøret, gav kong [[Filip II av Spania|Filip II]] ordre om å utvisa den store fleirdelen av dei frå kongeriket Granada, med unntak for handverkarar og profesjonelle som vart rekna som essensielle for økonomien. Dei utviste folka vart busette spreidd i byar i heile Castilla. Den siste [[forvisinga av moriscoane]] frå Castilla og Aragon fann stad mellom 1609 og 1614.{{Sfn|Coleman|2013|p=7-8}} === Seinare historie fram til i dag === [[Fil:Plataforma de Vico grabada por Francisco Heylan unida.jpg|mini|Kart over Granada frå tidleg 1600-tal]] På 1600-tallet stagnerte innbyggjartalet i byen på rundt {{formatnum:55000}}, trass i betydeleg immigrasjon<ref>{{Cite journal|title=El reino de Granada en el siglo XVII. Repoblación e inmigración|first=Juan|last=García Latorre|journal=Chronica Nova: Revista de Historia Moderna de la Universidad de Granada|issn=0210-9611|issue=19|year=1991|page=154|url=https://revistaseug.ugr.es/index.php/cnova/article/view/2761/2879}}</ref> og ein folkeauke elles i landlege delar av [[Kongeriket Granada under krona av Castilla|Kongeriket Granada]],<ref>{{Cite journal|url=http://www.cepedrosuarez.es/docs/boletines/B19_2006_02_GARRIDO.pdf|page=61|title=Evolución sociodemográfica del Reino de Granada en el siglo XVII: el caso de la parroquia de Santa Ana de Guadix|first=Carlos Javier|last=Garrido García|journal=Boletín del Centro de Estudios Pedro Suárez: Estudios Sobre las Comarcas de Guadix, Baza y Huéscar|issn=1887-1747|issue=19|year=2006}}</ref> som var blitt sterkare avfolka gjennom utvisinga av ''moriscos'' i det føre hundreåret. Den demografiske stagnasjonen i byen på 1600-talet og den jamne folkeveksten i riket elles likna den demografiske katastrofen ein såg i heile Castilla-riket i dette hundreåret.{{Sfn|Garrido García|2006|pp=60–61}} Granada vart forbigått i tyding av andre byar som [[Sevilla]] og hovudstaden [[Madrid]].{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=298}} Mellom 1810 og 1812 var Granada okkupert av styrkane til [[Napoleon]] under [[Den spanske sjølvstendekrigen]].{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=298}} Dei franske styrkane nytta Alhambra som festningsverk, og forårsaka betydeleg skade på bygningen. Då dei trekte seg ut frå byen prøvde dei å sprenga heile komplekset, og klarte øydelegga åtte tårn før den spanske soldaten José Garcia klarte å kopla frå dei gjenverande luntene og slik redda resten av bygget.{{Sfn|López|2011|p=301}} Den amerikanske forfattaren [[Washington Irving]] heldt til i Granada i 1830 og skreiv ''[[Tales of the Alhambra]]'', nokoo som vekte noko internasjonal interesse for Sør-Spanua og den muslimske arkitekturen der.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=299}} På 1930-talet var spenningane som til slutt delte Spania i borgarkrig tydelege i Granada, med hyppige opptøyar og friksjon mellom grunneigarar og bønder. Då [[den spanske borgarkrigen]] braut ut i 1936, var Granada ein av byane som slutta seg til dei nasjonalistiske opprørarane.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=298-299}}<ref>{{Cite web|title=Spanish Civil War {{!}} Definition, Causes, Summary, & Facts {{!}} Britannica|url=https://www.britannica.com/event/Spanish-Civil-War|access-date=2021-11-14|website=www.britannica.com|language=en}}</ref> Det var lokal motstand mot nasjonalistane, særleg frå arbeidarklassefolka i Albaicín, som vart slått ned med vald.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=299}} På 1950- og 1960-talet, under [[Spania under Franco|Franco-styret]], var provinsen Granada eit av dei fattigaste områda i Spania.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=299}} I seinare tiår har turisme vorte ein viktig næringsveg i byen.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=299}} == Verdt å sjå == På 1200- og 1300-talet vart slotts- og borgområdet [[Alhambra]] bygd på Sabika-åsen, eit utspring frå Sierra Nevada med utsyn over Granada. Citadellet med hagar og bygningar er eit av dei best kjende døma på [[muslimsk arkitektur]] og eit av dei best bevarte palassa frå den historiske muslimske verda, i tillegg til å innehalda særmerkte døme på spansk renessansearkitektur.<ref name="UNESCO">{{cite web |title=Alhambra, Generalife and Albayzín, Granada |url=https://whc.unesco.org/en/list/314 |access-date=13. januar 2013 |work=World Heritage List |publisher=UNESCO}}</ref>{{Sfn|Bloom|2020|p=151}}{{Sfn|Arnold|2017|p=234}} Det er ein av dei fremste turistattraksjonane i Spania, og vart teke med på [[UNESCO]] si liste over [[verdsarv]] i 1984, saman med Generalife og gamlebyen [[Albaicín]].<ref name="UNESCO" /> [[Fil:Granada-Day2-33_(48004306883).jpg|mini|Generalife-palasset]] [[Generalife]] er ein landstad eller sommarpalass frå Nasridedynastiet som ligg like aust for Alhambra, i ein skråning over det. Han vart fyrst utvikla av [[Muhammad II av Granada|Muhammad II]] og [[Muhammad III av Granada|Muhammad III]] seint på 1200- og tidleg på 1300-talet.{{Sfn|Ruggles|2000|pp=155–156}}{{Sfn|Arnold|2017|p=257}} Palasset omfattar fleire rektangelforma hagetun med dekorative paviljongar på kvar side. Det var opphavleg knytt til Alhambra av ein korridor med murar som gjekk gjennom dalen mellom dei. Palasset vart omforma og omdekorert av fleire seinare nasrideherskarar.{{Sfn|López|2011|pp=219–237}} Det vart også mykje omforma av spanske kristne byggherrar seint på 1500-talet, som la til renessanseelement.{{Sfn|López|2011|pp=219–237}} [[Fil:Spain Andalusia Granada BW 2015-10-25 13-20-43.jpg|mini|Sørportalen til domkyrkja i Granada.]] Domkyrkja i Granada er bygd over den store nasridemoskeen i sentrum av byen. Bygginga byrja under [[den spanske renessansen]] tidleg på 1500-talet, kort tid etter den katolske erobringa av Granada. Dei katolske monarkane tilsette [[Juan Gil de Hontañón]] og Enrique Egas for å gjennomføra arbeidet. Det vart bygt fleire storslåtte bygningar under Karl I/[[Karl V av Det tysk-romerske riket]], så domkyrkja er samtidig med [[Palasset til Karl V]], [[Universitetet i Granada|universitetsbygningen]] og Real Chancillería (høgsteretten). Dei katolske monarkane [[Isabella I av Castilla|Isabella]] og [[Ferdinand II av Aragón|Ferdinand]], dottera deira [[Johanna av Castilla]] og ektemamnnen hennar [[Filip I av Castilla]] er gravlagde i det rikt dekorerte kongelege kapellet i domkyrkja. Kapellet inneheld kunst frå flamske, italienske og spanske kunstnarar.<ref>{{cite web |url=http://www.capillarealgranada.com/es/historia.html |title=Royal Chapel of Granada. Five hundred years of history |publisher=Capillarealgranada.com |access-date=2011-03-11 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110708114845/http://www.capillarealgranada.com/es/historia.html |archive-date=2011-07-08 |url-status=dead }}</ref> <gallery> File:Hans Memling 031.jpg|Diptykon av [[Hans Memling]] frå ca. 1475 File:Juan de Flandes Nativity Granada 012.jpg|Kristi fødsel måla av [[Juan de Flandes]], 1435-1438 File:OrazioneOrtoBotticelli.jpg|Bøna i hagen av [[Sandro Botticelli]], 1498-1500 </gallery> ==Kjende folk frå Granada== *[[Judah ben Saul ibn Tibbon]] (1120-1190), medisinar og omsetjar *[[Al-Zuhri]] (1100-talet), geograf *[[Ibn Sa'id al-Maghribi]] (1213-1286), geograf, historikar og diktar * [[Álvaro de Bazán]] (1526-1588), admiral * [[Alonso Cano]] (1601-1667), målar, bilethoggar og arkitekt * [[Pedro de Mena]] (1628-1688), bilethoggar * [[José de Mora]] (1642-1724), bilethoggar * [[Francisco Martínez de la Rosa]] (1787–1862), statsmann og diktar * [[Ángel Ganivet]] (1865–1898), forfattar * [[Mariana de Pineda Muñoz|Mariana Pineda]] (1804–1831), liberalisthelt * [[Eugenia de Montijo]] (1826–1920), den siste keisarinna i Frankrike *[[Emilio Herrera Linares]] (1879-1967), militæringeniør og fysikar * [[Melchor Fernández Almagro]] (1893–1966), kritikar, historikar og journalist * [[Federico García Lorca]] (1898–1936), forfattar * [[Francisco Ayala]] (1906-2009), forfattar og kritikar *[[José Tamayo]] (1920-2003), regissør * [[Manuel Jiménez de Parga]] (f. 1929), diplomat, jurist, og politikar * [[Miguel Ríos]] (f. 1944), rockemusikar *[[Manuel Orantes]] (f. 1949), tennisspelar *[[María José Rienda|María José Rienda Contreras]] (f. 1975), skiløpar ==Merknadar== {{Merknadar}} == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Granada|Granada]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. oktober 2009 og 26. juli 2022.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' ;Kjeldeliste *{{Cite book|last=Arnold|first=Felix|url=https://books.google.com/books?id=bXjXDQAAQBAJ&dq=Islamic+Palace+Architecture+in+the+Western+Mediterranean&pg=PP1|title=Islamic Palace Architecture in the Western Mediterranean: A History|publisher=Oxford University Press|year=2017|isbn=9780190624552|ref=harv}} *{{Cite book|last=Bloom|first=Jonathan M.|url=https://books.google.com/books?id=IRHbDwAAQBAJ&dq=Architecture+of+the+Islamic+West%3A+North+Africa+and+the+Iberian+Peninsula%2C+700-1800&pg=PP1|title=Architecture of the Islamic West: North Africa and the Iberian Peninsula, 700–1800|publisher=Yale University Press|year=2020|isbn=9780300218701|ref=harv}} *{{Cite book|last=Coleman|first=David|url=https://books.google.com/books?id=bbV2DwAAQBAJ&pg=PP1|title=Creating Christian Granada: Society and Religious Culture in an Old-World Frontier City, 1492–1600|publisher=Cornell University Press|year=2013|orig-year=2003|isbn=9780801468766|ref=harv}} *{{cite book |last=Dale |first=Alfred |title=The Synod of Elvira |url=https://archive.org/stream/synodofelvirachr00dale/synodofelvirachr00dale_djvu.txt |access-date=25 October 2014 |year=1882 |publisher=MacMillan and Co |ref=harv }} *{{cite book |last=El Hareir |first=Idris |title=The spread of Islam throughout the world |url=https://books.google.com/books?id=qVYT4Kraym0C |access-date=25 October 2014 |year=2011 |publisher=UNESCO |isbn=978-92-3-104153-2 |ref=harv }} *{{Cite book|last=Harvey|first=L.P.|title=Islamic Spain, 1250 to 1500|publisher=University of Chigaco Press|year=1990|isbn=0226319628}} *{{cite book |editor-first=Colum |editor-last=Hourihane |title=Grove Encyclopedia of Medieval Art and Architecture |year= 2012 |publisher=Oxford University Press |isbn=978-0-19-539536-5 |chapter=Granada |chapter-url= https://books.google.com/books?id=FtlMAgAAQBAJ&pg=RA2-PA215 |access-date=5. november 2014 |ref=harv }} *{{Cite book|last=Kennedy|first=Hugh|title=Muslim Spain and Portugal: A Political History of al-Andalus|publisher=Routledge|year=1996|isbn=9781317870418|ref=harv}} *{{Cite book|last=López|first=Jesús Bermúdez|title=The Alhambra and the Generalife: Official Guide|publisher=TF Editores|year=2011|isbn=9788492441129|ref=harv}} *{{Cite book |last=Rėklaitytė |first=Ieva |url=https://books.google.com/books?id=tBhREAAAQBAJ&newbks=1&newbks_redir=0&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false |title=A Companion to Islamic Granada |publisher=Brill |year=2021 |isbn=978-90-04-42581-1 |editor-last=Boloix-Gallardo |editor-first=Bárbara |pages=441-462 |language=en |chapter=The Rumor of Water: A Key Element of Moorish Granada|ref=harv}} *{{cite book |last1=Ring |first1=Trudy |last2=Salkin |first2=Robert M |last3=La Boda |first3=Sharon |title=International Dictionary of Historic Places: Southern Europe |url=https://books.google.com/books?id=74JI2UlcU8AC |access-date=24. oktober 2014 |year=1995 |publisher=Fitzroy Dearborn |isbn=1-884964-04-4 |ref=harv }} * {{Cite book |last1=Rodgers |first1=Helen |title=City of Illusions: A History of Granada |last2=Cavendish |first2=Stephen |publisher=Oxford University Press |year=2021 |isbn=9780197619414 |language=en}} *{{cite book |last=Room |first=Adrian |title=Placenames of the World: Origins And Meanings of the Names for 6,600 Countries, Cities, Territories, Natural Features And Historic Sites |url=https://books.google.com/books?id=M1JIPAN-eJ4C |access-date=27 December 2012 |year=2006 |publisher=McFarland |isbn=978-0-7864-2248-7 |page=149 |ref=harv }} *{{Cite book|last=Ruggles|first=D. Fairchild|url=https://books.google.com/books?id=JgQxkcLBzaEC&pg=PP1|title=Gardens, Landscape, and Vision in the Palaces of Islamic Spain|publisher=Pennsylvania State University Press|year=2000|isbn=9780271018515|ref=harv}} * Cortés Peña, Antonio Luis and Bernard Vincent. ''Historia de Granada''. 4 vols. Granada: Editorial Don Quijote, 1983. * ''Historia del reino de Granada''. 3 vols. Granada: Universidad de Granada, Legado Andalusí, 2000. *{{SmithDGRG}} {{refslutt}} [[File:(Granada) 2017-01-04 Sierra Nevada y Granada desde Sierra Elvira (33432961810) (cropped).jpg|upright=4|Panoramabilde av Granada frå april 2017|thumb|center]] == Bakgrunnsstoff == {{Commons|Granada}} *{{offisiell nettstad}} * [https://www.granada.org/ Ayuntamiento de Granada] * [http://www.granadatur.com/en Offisiell turistside] * [http://musique09.free.fr/espagne_new2/thumbnails.php?album=80&lang=english_gb Bilete frå Granada] * [http://granada-webcam.com/en_index.php Webkamera frå Granada/Alhambra] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Verdsarv i Spania]] [[Kategori:Byar i Granada| ]] [[Kategori:Moglege framsideartiklar]] myicvnd179h7z4ci1c3cgp6bfkyezv9 3395703 3395693 2022-07-27T17:23:50Z Ranveig 39 /* Seinare historie fram til i dag */ wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Spania |offisielt_namn = Granada |kallenamn = Solbyen |bilet_horisont = Vue Panoramique de Grenade.JPG |bilettekst = Granada |bilet_flagg = Bandera de Granada2.svg |bilet_byvåpen = Escudo de Granada (Granada).svg |region = Andalucía |provins = Provinsen Granada{{!}}Granada |totalareal = 88 |innbyggjarar_i_år = 2007 |innbyggjarar_totalt = 237929 |latd=37|latm=10|lats= |longd=3|longm=36|longs=|longEW=W |høgd = 738 |retningsnummer = 968 |postnummer = 18000 |nettside = www.ayto-murcia.es }} '''Granada''' er ein [[by]] i [[Andalucía]], sør i [[Spania]]. Byen ligg ved foten av fjellrekkja [[Sierra Nevada i Spania|Sierra Nevada]], ved samløpet til fire elvar: Darro, Genil, Monachil og Beiro. Han er provinshovudstad i [[provinsen Granada]]. [[Granateple]] (spansk ''granada'') er det [[heraldikk|heraldiske]] symbolet til Granada. Byen har kring 240&nbsp;000 innbyggjarar; kring 60&nbsp;000 av desse er [[student]]ar. [[Universitetet i Granada]] vart grunnlagt i 1531 av kong [[Karl V av Det tysk-romerske riket|Karl I av Spania]], og er rekna som eit av dei mest presisjefylte universiteta i landet. Staden vart folkesett i oldtida av [[iberarar]], [[Romarriket|romarar]] og [[visigotar]]. Busetnaden vart ein større by i [[Al-Andalus]] på 1000-talet under [[Taifa av Granada|Zirid Taifa av Granada]].<ref name=":05222">{{Cite book |last=García-Arenal |first=Mercedes |title=Encyclopaedia of Islam, Three |publisher=Brill |year=2014 |editor-last=Fleet |editor-first=Kate |location= |pages= |chapter=Granada |issn=1873-9830 |editor-last2=Krämer |editor-first2=Gudrun |editor-last3=Matringe |editor-first3=Denis |editor-last4=Nawas |editor-first4=John |editor-last5=Rowson |editor-first5=Everett}}</ref> På 1200-talet vart han hovudstad for [[Emiratet Granada]] under [[Nasridedynastiet]], den siste staten styrt av [[muslimar]] på [[Den iberiske halvøya]]. Granada vart [[Granadakrigen|erobra]] i 1492 av [[dei katolske monarkane]] og omforma til ein kristen by i løpet av 1500-talet.{{Sfn|Coleman|2013}} [[Alhambra]], eit [[citadell]] og palass frå Nasridedynastiet, ligg i Granada. Det er eit av dei best kjende døme på [[muslimsk arkitektur]],{{Sfn|Bloom|2020|p=151}} og eit av dei mest vitja turistmåla i Spania.<ref>{{Cite web|title=The Alhambra|url=https://travel.usnews.com/Granada_Spain/Things_To_Do/The_Alhambra_63420/|url-status=live|access-date=14. november 2021|website=US News – Travel}}</ref><ref>{{Cite web|date=2015-01-12|title=Alhambra visitor numbers hit record high|url=https://www.thelocal.es/20150112/alhambra-visitor-numbers-hit-record-high/|access-date=2021-11-14|website=The Local Spain|language=en-US}}</ref> Påverknad frå muslimsk tid og [[maurararkitektur]] er også framleis til stades i [[Albaicín]]-delen av byen og i andre byggverk frå mellomalderen.<ref name=":24">{{Cite book|last=|first=|title=The Grove Encyclopedia of Islamic Art and Architecture|publisher=Oxford University Press|year=2009|isbn=9780195309911|editor-last=M. Bloom|editor-first=Jonathan|location=|pages=|chapter=Granada|editor-last2=S. Blair|editor-first2=Sheila}}</ref> På 1500-talet bløma også [[mudéjarkunst|mudéjar-]] og [[renessansearkitektur]] her,{{Sfn|Coleman|2013|p=70, 89}} seinare følgd av [[Barokkarkitektur|barokke]] og [[churriguerstil]]ar.<ref>{{Cite book|last=Carsten|first=F. L.|url=https://books.google.com/books?id=FzQ9AAAAIAAJ&dq=baroque+architecture+granada&pg=PA174|title=The New Cambridge Modern History: Volume 5, The Ascendancy of France, 1648-88|publisher=CUP Archive|year=1961|isbn=978-0-521-04544-5|pages=174|language=en}}</ref><ref>{{Cite web|title=Baroque Architecture in Granada|url=https://www.whatgranada.com/baroque-granada.html|access-date=2021-11-14|website=www.whatgranada.com}}</ref> == Geografi == [[Fil:(Granada) Greenhouses of Almería, Spain (cropped).jpg|mini|venstre|Satellittbilde av Granada som syner Sierra Nevada i aust og resten av Vega of Granada, med fleire kommunar som dannar det større byområdet rundt Granada, i vest.]] Granada ligg i [[Vega de Granada]], ei senking eller slette i fjellsystemet [[Cordilleras Béticas]], som fortset i vest med Archidona og [[Hoya of Antequera|Antequera]] og i aust med [[Hoya of Guadix|Guadix]], [[Hoya of Baza|Baza]] og Huéscar.<ref>{{Cite journal|last=Menor Toribio|title=Transformaciones recientes en la organización territorial de la Vega de Granada: del espacio agrario tradicional a la aglomeración urbana actual|journal=Estudios Regionales|issue=48|year=1997|issn=0213-7585|pages=190–191}}</ref> Den fruktbare jorda i Vega er veleigna for jordbruk, og vert vatna av elver frå [[Sierra Nevada i Spania|Sierra Nevada]] og andre mindre fjellkjeder. Alle utgjer nedslagsfeltet til [[Genilelva]],{{Sfn|Menor Toribio|1997|p=192}} som renn gjennom bysentrum i ein aust-vest-retning. [[Monachilelva|Monachil]], som renn inn i Genil frå venstre, renn også gjennom byen og renn saman med Genil vest for det. ===Klima=== Granada har a [[middelhavsklima]] med varme somrar (''Csa'') som nærmer seg kaldt [[steppeklima]] (''BSk''). Somrane er varme og tørre med daglege gjennomsnittstemperaturar på 34 °C i den varmaste månaden (juli). Temperaturar på over 40 °C er ikkje uvanlege om sommaren. Vintrane er kjølige og fuktige, og det meste av nedbøren finn stad frå november til januar. Den kaldaste månaden er januar, med temperaturar om dagen rundt 13 °C som går ned til rundt 1 °C om natta. Frost er vanlege ettersom temperaturar ofte går under frysepunktet tidleg om morgonen. Snø er uvanleg, men opptrer nokre år. Vår og haust er ustadige, med milde til varme temperaturar. Tidleg på sommaren i 2017 opplevde byen to store heitebølgjer som slo gamle, langvarige varmerekordar med ei ny maksimumstemperatur for juni på 40,6&nbsp;°C den 13. juni (den tidlegare rekorden var 40,0), som så vart slått tre gonger i løpet av fire dagar med 40,9&nbsp;°C den 14. juni, 41,3 (15. juni) og til slutt 41,5 (17. juni). Rundt ein månad seinare kom ei ny bølgje med ekstreme temperaturar. Det vart sett ny varmerekord for juli med 45,7 den 12. og 45,3&nbsp;°C den 13. juli, nesten 3 grader meir enn den føre rekorden for denne månaden. {{Weather box |location = Granada <small>(Granada Base Aérea, 687 moh.)</small> |metric first = yes |single line = yes |width=60% |Jan record high C = 23.4 |Feb record high C = 27.6 |Mar record high C = 29.1 |Apr record high C = 31.9 |May record high C = 38.6 |Jun record high C = 40.2 |Jul record high C = 43.5 |Aug record high C = 42.0 |Sep record high C = 40.6 |Oct record high C = 35.2 |Nov record high C = 27.6 |Dec record high C = 24.8 |year record high C = 43.5 |Jan high C = 12.6 |Feb high C = 14.6 |Mar high C = 18.0 |Apr high C = 19.5 |May high C = 24.0 |Jun high C = 30.2 |Jul high C = 34.2 |Aug high C = 33.5 |Sep high C = 28.7 |Oct high C = 22.6 |Nov high C = 16.5 |Dec high C = 13.1 |year high C = 22.3 |Jan mean C = 6.9 |Feb mean C = 8.5 |Mar mean C = 11.4 |Apr mean C = 13.1 |May mean C = 17.1 |Jun mean C = 22.5 |Jul mean C = 26.0 |Aug mean C = 25.5 |Sep mean C = 21.6 |Oct mean C = 16.3 |Nov mean C = 10.9 |Dec mean C = 7.9 |year mean C = 15.7 |Jan low C = 1.2 |Feb low C = 2.4 |Mar low C = 4.8 |Apr low C = 6.8 |May low C = 10.2 |Jun low C = 14.7 |Jul low C = 17.7 |Aug low C = 17.6 |Sep low C = 14.4 |Oct low C = 10.1 |Nov low C = 5.3 |Dec low C = 2.7 |year low C = 9.0 |Jan record low C = -12.6 |Feb record low C = -13.4 |Mar record low C = -6.4 |Apr record low C = -1.9 |May record low C = 0.6 |Jun record low C = 5.6 |Jul record low C = 9.0 |Aug record low C = 8.2 |Sep record low C = 1.2 |Oct record low C = -0.5 |Nov record low C = -4.5 |Dec record low C = -8.6 |year record low C= -13.4 |Jan precipitation mm = 41 |Feb precipitation mm = 33 |Mar precipitation mm = 35 |Apr precipitation mm = 37 |May precipitation mm = 30 |Jun precipitation mm = 11 |Jul precipitation mm = 2 |Aug precipitation mm = 3 |Sep precipitation mm = 23 |Oct precipitation mm = 38 |Nov precipitation mm = 50 |Dec precipitation mm = 50 |year precipitation mm = |Jan precipitation days = 5.8 |Feb precipitation days = 5.6 |Mar precipitation days = 5.1 |Apr precipitation days = 6.3 |May precipitation days = 4.7 |Jun precipitation days = 1.7 |Jul precipitation days = 0.3 |Aug precipitation days = 0.6 |Sep precipitation days = 2.7 |Oct precipitation days = 5.1 |Nov precipitation days = 6.7 |Dec precipitation days = 7.2 |year precipitation days = |Jan snow days= 0.7 |Feb snow days= 0.5 |Mar snow days= 0.2 |Apr snow days= 0.1 |May snow days= 0 |Jun snow days= 0 |Jul snow days= 0 |Aug snow days= 0 |Sep snow days= 0 |Oct snow days= 0 |Nov snow days= 0.1 |Dec snow days= 0.3 |year snow days= 2 |Jan sun = 170 |Feb sun = 172 |Mar sun = 219 |Apr sun = 234 |May sun = 280 |Jun sun = 331 |Jul sun = 362 |Aug sun = 330 |Sep sun = 254 |Oct sun = 211 |Nov sun = 164 |Dec sun = 148 |year sun = 2881 |Jan humidity = 72 |Feb humidity = 68 |Mar humidity = 60 |Apr humidity = 57 |May humidity = 51 |Jun humidity = 43 |Jul humidity = 37 |Aug humidity = 41 |Sep humidity = 51 |Oct humidity = 62 |Nov humidity = 71 |Dec humidity = 75 |year humidity = 57 |source 1 = [[Agencia Estatal de Meteorología]]<ref>{{cite web |url=http://www.aemet.es/es/serviciosclimaticos/datosclimatologicos/valoresclimatologicos?l=5514&k=and |title=Valores climatológicos normales. Granada Base Aérea}} (in Spanish)</ref><ref>{{cite web |url=http://www.aemet.es/es/serviciosclimaticos/datosclimatologicos/efemerides_extremos?w=0&k=and&l=5514&datos=det |title=Valores extremos. Granada Base Aérea |access-date= 8 August 2017}}</ref> |date=August 2017}} {{Weather box |location = Granada <small>([[Federico García Lorca lufthamn|Granada lufthamn]], 567 moh.)</small> |width=60% |metric first = yes |single line = yes |collapsed = yes |Jan record high C = 24.6 |Feb record high C = 26.2 |Mar record high C = 31.2 |Apr record high C = 32.7 |May record high C = 39.5 |Jun record high C = 42.6 |Jul record high C = 45.7 |Aug record high C = 43.0 |Sep record high C = 43.1 |Oct record high C = 33.5 |Nov record high C = 27.4 |Dec record high C = 24.5 |year record high C = 45.7 |Jan high C = 13.0 |Feb high C = 15.4 |Mar high C = 19.0 |Apr high C = 20.6 |May high C = 25.0 |Jun high C = 31.0 |Jul high C = 34.8 |Aug high C = 34.2 |Sep high C = 29.4 |Oct high C = 23.2 |Nov high C = 17.0 |Dec high C = 13.4 |year high C = 23.0 |Jan mean C = 6.6 |Feb mean C = 8.5 |Mar mean C = 11.4 |Apr mean C = 13.3 |May mean C = 17.2 |Jun mean C = 22.3 |Jul mean C = 25.3 |Aug mean C = 24.8 |Sep mean C = 21.1 |Oct mean C = 16.0 |Nov mean C = 10.6 |Dec mean C = 7.6 |year mean C = 15.4 |Jan low C = 0.3 |Feb low C = 1.6 |Mar low C = 3.8 |Apr low C = 6.0 |May low C = 9.4 |Jun low C = 13.6 |Jul low C = 15.7 |Aug low C = 15.5 |Sep low C = 12.8 |Oct low C = 8.7 |Nov low C = 4.2 |Dec low C = 1.7 |year low C = 7.8 |Jan record low C = -14.2 |Feb record low C = -10.0 |Mar record low C = -7.6 |Apr record low C = -3.2 |May record low C = -0.2 |Jun record low C = 5.0 |Jul record low C = 6.4 |Aug record low C = 6.6 |Sep record low C = 3.6 |Oct record low C = -2.6 |Nov record low C = -6.4 |Dec record low C = -9.2 |year record low C= -14.2 |Jan precipitation mm = 42 |Feb precipitation mm = 38 |Mar precipitation mm = 32 |Apr precipitation mm = 36 |May precipitation mm = 28 |Jun precipitation mm = 11 |Jul precipitation mm = 2 |Aug precipitation mm = 4 |Sep precipitation mm = 19 |Oct precipitation mm = 40 |Nov precipitation mm = 54 |Dec precipitation mm = 56 |year precipitation mm = 365 |Jan precipitation days = 5.6 |Feb precipitation days = 5.9 |Mar precipitation days = 4.9 |Apr precipitation days = 6.2 |May precipitation days = 4.2 |Jun precipitation days = 1.7 |Jul precipitation days = 0.3 |Aug precipitation days = 0.6 |Sep precipitation days = 2.8 |Oct precipitation days = 5.0 |Nov precipitation days = 6.8 |Dec precipitation days = 7.4 |year precipitation days = 52.1 |Jan sun = 165 |Feb sun = 172 |Mar sun = 225 |Apr sun = 231 |May sun = 293 |Jun sun = 336 |Jul sun = 373 |Aug sun = 344 |Sep sun = 262 |Oct sun = 215 |Nov sun = 170 |Dec sun = 149 |year sun = 2935 |source 1 = [[Agencia Estatal de Meteorología]]<ref>{{cite web |url=http://www.aemet.es/es/serviciosclimaticos/datosclimatologicos/valoresclimatologicos?l=5530E&k=and |title=Valores climatológicos normales. Granada Aeropuerto}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.aemet.es/es/serviciosclimaticos/datosclimatologicos/efemerides_extremos?w=0&k=and&l=5530E&datos=det |title=Valores extremos. Granada Aeropuerto |access-date= 8. august 2017}}</ref> |date=August 2017}} == Historie == === Eldre tider === Byen har vore busett sidan starten på historisk tid. Det fanst ein [[keltiberarar|keltiberisk]] busetnad her, som fekk kontakt med [[fønikarane]], [[Kartago|kartagenarane]] og dei gamle [[Hellas i antikken|grekarane]]. På 400-talet fvt. oppretta grekarane ein koloni dei kalla ''Elibyrge'' eller ''Elybirge'' (gresk skrift Ἐλιβύργη) på staden. Under [[Romarriket|romersk]] styre dei siste hundreåra f.Kr., hadde namnet vorte ''Illiberis''. Som Illiberis fekk byen prege sine eigne [[mynt]]ar. [[Vestgotarane]] opprettheldt byen som eit viktig senter for både kyrkja og borgarleg forvalting, og forsterka forsvarverket i byen. Byen låg òg under [[Austromarriket]] i 60 år. [[Fil:Vista de la Alhambra.jpg|mini|venstre|Alhambra]] Eit [[jødar|jødisk]] samfunn vart oppretta som ein forstad til byen og fekk namnet ''Gárnata'' eller ''Gárnata al-yahud'' («Granadaen til jødane»). Det var med hjelp av dette samfunnet at dei [[maurarane|mauriske]] styrkane først tok byen i [[711]], sjølv om han ikkje var fullstendig sikra før i [[713]]. Dei kalla byen det iberiske namnet ''Ilbira'', medan den resterande kristne busetnaden kalla han ''Elvira'' og han vart hovudstad i ein provins i [[Cordoba-kalifatet]]. Borgarkrigar som øydela kalifatet tidleg på 1000-talet førte til at byen vart øydelagd i [[1010]]. Under gjenoppbygginga vart forstaden Gárnata ([[arabisk skrift]] غرناطة) innlemma i byen og det moderne namnet kjem frå denne forstaden. Då [[Zirid]]-dynastiet tok over byen i 1013 vart Granada ein del av det sjølvstendige [[emirat]]et [[Taifaen Granada]]. Mot slutten av 1000-talet hadde byen spreidd seg over [[Darro]] og nådd staden der Alhambra ligg i dag. === Nasrideemiratet Granada === I [[1228]], då Almohad-prinsen Idris forlet Iberia for å ta over som leiar av Almohad, tok den ambisøse Ibn al-Ahmar over og oppretta det mest langvarige [[muslim]]ske dynastiet på [[Den iberiske halvøya]] - [[Nasrid-dynastiet|nasridane]]. Då [[Reconquista]] kom i full sving etter erobringa av [[Cordoba]] i [[1236]], stilte nasridane seg på side med [[Ferdinand III av Castilla]], og vart offisielt ein vasallstat i 1228. Staten vart offisielt «Emiratet Granada» i 1238. Granada var verande ein vasall under Castilla i fleire tiår og gav dei høve til handel med den muslimske verda, særleg gullhandel frå områda like sør for [[Sahara]]. Nasridane gav òg Castilla soldatar, og leigesoldatar frå Nord-Afrika. 2. januar [[1492]] overgav den siste muslimske sultanen i Iberia, [[Muhammad XII av Granada|Muhammad XII]], kjend som Boabdil for spanjolane, seg og gav frå seg Granada til [[Ferdinand V av Spania|Ferdinand]] og [[Isabella I av Spania|Isabella]], ''[[Los Reyes Católicos]]'' («dei katolske monarkane»), etter å ha omleira byen. Dei viktigaste nasrideherskarane i Granada var: * [[Mohammed I ibn Nasr]] (døydde i 1273), grunnla dynastiet * [[Yusuf I]] (1334–1354) * [[Muhammed V]] (1354–1391), bygde kongepalasset i Alhambra * [[Muhammad XII av Granada]], den siste i dynastiet, overgav seg i 1492. Han fekk styre over Alpujarras-fjella aust for Granada, men reiste til [[Tlemsen]] i Marokko. [[Slaget ved Granada|Fallet til Granada]] markerte slutten på den åttehundre år lange periode med [[Al-Andalus|islamsk styre]] på [[Den iberiske halvøya]]. === Granada etter 1492 === [[Fil:La Rendición de Granada - Pradilla.jpg|mini|venstre|''Kapituleringa til Granada'' av F. Padilla: Muhammad XII føre Ferdinand og Isabella.]] Erobringa av det muslimske Granada av styrkane til Ferdinand og Isabella er ei av dei viktigaste hendingane i historia til Granada. Fredsavtalen gjorde at dei muslimske innbyggjarane i byen skulle få halde fram å bu fritt i byen og få halde både trua og skikkane sine. Dei muslimske innbyggjarane vart kjende som [[mudéjar]], eit omgrep som kan tolkast som 'underkasta' eller 'temja'. Dei jødiske innbyggjarane måtte etter planen konvertera til kristendommen eller eller forlata byen innan tre år,{{Sfn|Harvey|1990|p=321}} men denne ordninga vart raskt erstatta av Alhambra-decketet frå 31. mars 1492, som tvinga alle jødar i Spania til å konvertera eller verta utviste innan fire månader.{{Sfn|Coleman|2013|p=38}}<ref>{{Cite book|last=O'Callaghan|first=Joseph F.|title=The Last Crusade in the West: Castile and the Conquest of Granada|publisher=University of Pennsylvania Press|year=2014|isbn=9780812245875|pages=244}}</ref> Konverterte jødar vart kalla ''conversos''. Nokre av dei heldt fram med å praktisera trua si i løyndom som såkalla kryptojødar eller [[marrano]]ar. I 1499 vart kardinal [[Francisco Jiménez de Cisneros]] frustrert av den første erkebiskopen i Granada [[Fernando de Talavera]], som han meinte var for treg med å prøve å vende om muslimane. Han innførte derfor eit ein plan for å få døypt dei med tvang. Planen til Cisneros var eit brot på fredsavtalen og dette provoserte eit væpna opprør i [[Alpujarras]], ein landleg region sørvest for byen. Som svar på opprøret, i 1501, oppheva den kastiljanske krona avtalen og kravde at muslimane i Granada anten skulle konvertere eller flytte ut. Mange valde å flytte til Nord-Afrika, særleg blant den muslimske eliten, men dei fleste muslimane i byen valde å vera verande og konverterte til kristendommen, sjølv om nokre av dei heldt fram å dyrke islam i løyndom. Dei katolske etterkomaranae av maurarane vart kalla [[morisco]]ar. [[Fil:Braun Granada HAAB.jpg|mini|Byen avbilda på 1500-talet i ''Civitates orbis terrarum'']] I løpet av 1500-talet fekk Granda eit gradvis meir kristent og kastiljansk preg då folk frå andre delar av Den iberiske halvøya flytta hit..{{Sfn|Coleman|2013|p=15}} Då byen overgav seg i 1492 hadde han {{formatnum:50000}} innbyggjarar, nokre få av dei kristne som hovudsakleg var fangar. I 1561 (året den fyrste kongelege folketeljinga vart halden) husua byen {{formatnum:30000}} kristne tilflyttarar og rundt {{formatnum:15000}} moriscoar.{{Sfn|Coleman|2013|p=15}} Moskeane i byen vart omdanna kyrkjer.{{Efn|Eit tidleg døme er Almoravidmoskeen (''Masjid al-Murabitun''), som vart gjort om til San José-kyrkja i 1494. [[Minaret]]en vart omforma til klokketårn for kyrkja, som ein framleis kan sjå.<ref name=":6">{{Cite book|last1=Dickie|first1=James|chapter-url=https://books.google.com/books?id=cbfORLWv1HkC&dq=albaicin%20mosque%20church%20san%20salvador%20granada&pg=PA101|title=The Legacy of Muslim Spain|last2=Marín|first2=Manuela|publisher=Brill|year=1992|isbn=978-90-04-09599-1|pages=101|language=en|editor-last=Jayyushi|editor-first=Salma Khadra|chapter=Granada: A Case Study of Arab Urbanism in Muslim Spain}}</ref>}}{{Sfn|Coleman|2013|p=96-97}} Frå 1520-talet av byrja ein byggja nye kyrkjer i staden for å konvertera moskear.{{Sfn|Coleman|2013|p=96-97}} Nye bygg som katedralen og Chancilleríaen omdanna det urbane landskapet. I 1531 skipa Karl I (V) [[Universitetet i Granada]] på staden der den tidlegare madrasaen bygd av Yusuf I hadde stått.<ref name=":5">{{Cite book |last=Drayson |first=Elizabeth |url=https://books.google.com/books?id=6DvtDwAAQBAJ&dq=ilturir+granada&pg=PT58 |title=Lost Paradise: The Story of Granada |publisher=Head of Zeus Ltd |year=2021 |isbn=978-1-78854-744-4 |language=en}}</ref> I desember 1568, under ei tid med fornya forfølging av moriscoar, braut det ut eit opprør i Alpujarras kjent som [[opprøret i Alpujarras i 1568–1571|det andre moriscoopprøret]].{{Sfn|Coleman|2013|p=7-8}} Sjølv om morisco-innvbyggjarane i byen hadde lite å gjera med opprøret, gav kong [[Filip II av Spania|Filip II]] ordre om å utvisa den store fleirdelen av dei frå kongeriket Granada, med unntak for handverkarar og profesjonelle som vart rekna som essensielle for økonomien. Dei utviste folka vart busette spreidd i byar i heile Castilla. Den siste [[forvisinga av moriscoane]] frå Castilla og Aragon fann stad mellom 1609 og 1614.{{Sfn|Coleman|2013|p=7-8}} === Seinare historie fram til i dag === [[Fil:Plataforma de Vico grabada por Francisco Heylan unida.jpg|mini|Kart over Granada frå tidleg 1600-tal]] På 1600-talet stagnerte innbyggjartalet i byen på rundt {{formatnum:55000}}, trass i betydeleg innvandring<ref>{{Cite journal|title=El reino de Granada en el siglo XVII. Repoblación e inmigración|first=Juan|last=García Latorre|journal=Chronica Nova: Revista de Historia Moderna de la Universidad de Granada|issn=0210-9611|issue=19|year=1991|page=154|url=https://revistaseug.ugr.es/index.php/cnova/article/view/2761/2879}}</ref> og ein folkeauke elles i landlege delar av [[Kongeriket Granada under krona av Castilla|Kongeriket Granada]],<ref>{{Cite journal|url=http://www.cepedrosuarez.es/docs/boletines/B19_2006_02_GARRIDO.pdf|page=61|title=Evolución sociodemográfica del Reino de Granada en el siglo XVII: el caso de la parroquia de Santa Ana de Guadix|first=Carlos Javier|last=Garrido García|journal=Boletín del Centro de Estudios Pedro Suárez: Estudios Sobre las Comarcas de Guadix, Baza y Huéscar|issn=1887-1747|issue=19|year=2006}}</ref> som var blitt sterkare avfolka gjennom utvisinga av moriscoane i det føre hundreåret. Den demografiske stagnasjonen i byen på 1600-talet og den jamne folkeveksten i riket elles likna den demografiske katastrofen ein såg i heile Castilla-riket i dette hundreåret.{{Sfn|Garrido García|2006|pp=60–61}} Granada vart forbigått i tyding av andre byar som [[Sevilla]] og hovudstaden [[Madrid]].{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=298}} Mellom 1810 og 1812 var Granada okkupert av styrkane til [[Napoleon]] under [[Den spanske sjølvstendekrigen]].{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=298}} Dei franske styrkane nytta Alhambra som festningsverk, og forårsaka betydeleg skade på bygningen. Då dei trekte seg ut frå byen prøvde dei å sprenga heile komplekset, og klarte øydelegga åtte tårn før den spanske soldaten José Garcia klarte å kopla frå dei gjenverande luntene og slik redda resten av bygget.{{Sfn|López|2011|p=301}} Den amerikanske forfattaren [[Washington Irving]] heldt til i Granada i 1830 og skreiv ''[[Tales of the Alhambra]]'', noko som vekte noko internasjonal interesse for Sør-Spania og den muslimske arkitekturen der.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=299}} På 1930-talet var spenningane som til slutt delte Spania i borgarkrig tydelege i Granada, med hyppige opptøyar og friksjon mellom grunneigarar og bønder. Då [[den spanske borgarkrigen]] braut ut i 1936, var Granada ein av byane som slutta seg til dei nasjonalistiske opprørarane.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=298-299}}<ref>{{Cite web|title=Spanish Civil War {{!}} Definition, Causes, Summary, & Facts {{!}} Britannica|url=https://www.britannica.com/event/Spanish-Civil-War|access-date=2021-11-14|website=www.britannica.com|language=en}}</ref> Det var lokal motstand mot nasjonalistane, særleg frå arbeidarklassefolka i Albaicín, som vart slått ned med vald.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=299}} På 1950- og 1960-talet, under [[Spania under Franco|Franco-styret]], var provinsen Granada eit av dei fattigaste områda i Spania.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=299}} I seinare tiår har turisme vorte ein viktig næringsveg i byen.{{sfn|RingSalkinLa Boda|1995|p=299}} == Verdt å sjå == På 1200- og 1300-talet vart slotts- og borgområdet [[Alhambra]] bygd på Sabika-åsen, eit utspring frå Sierra Nevada med utsyn over Granada. Citadellet med hagar og bygningar er eit av dei best kjende døma på [[muslimsk arkitektur]] og eit av dei best bevarte palassa frå den historiske muslimske verda, i tillegg til å innehalda særmerkte døme på spansk renessansearkitektur.<ref name="UNESCO">{{cite web |title=Alhambra, Generalife and Albayzín, Granada |url=https://whc.unesco.org/en/list/314 |access-date=13. januar 2013 |work=World Heritage List |publisher=UNESCO}}</ref>{{Sfn|Bloom|2020|p=151}}{{Sfn|Arnold|2017|p=234}} Det er ein av dei fremste turistattraksjonane i Spania, og vart teke med på [[UNESCO]] si liste over [[verdsarv]] i 1984, saman med Generalife og gamlebyen [[Albaicín]].<ref name="UNESCO" /> [[Fil:Granada-Day2-33_(48004306883).jpg|mini|Generalife-palasset]] [[Generalife]] er ein landstad eller sommarpalass frå Nasridedynastiet som ligg like aust for Alhambra, i ein skråning over det. Han vart fyrst utvikla av [[Muhammad II av Granada|Muhammad II]] og [[Muhammad III av Granada|Muhammad III]] seint på 1200- og tidleg på 1300-talet.{{Sfn|Ruggles|2000|pp=155–156}}{{Sfn|Arnold|2017|p=257}} Palasset omfattar fleire rektangelforma hagetun med dekorative paviljongar på kvar side. Det var opphavleg knytt til Alhambra av ein korridor med murar som gjekk gjennom dalen mellom dei. Palasset vart omforma og omdekorert av fleire seinare nasrideherskarar.{{Sfn|López|2011|pp=219–237}} Det vart også mykje omforma av spanske kristne byggherrar seint på 1500-talet, som la til renessanseelement.{{Sfn|López|2011|pp=219–237}} [[Fil:Spain Andalusia Granada BW 2015-10-25 13-20-43.jpg|mini|Sørportalen til domkyrkja i Granada.]] Domkyrkja i Granada er bygd over den store nasridemoskeen i sentrum av byen. Bygginga byrja under [[den spanske renessansen]] tidleg på 1500-talet, kort tid etter den katolske erobringa av Granada. Dei katolske monarkane tilsette [[Juan Gil de Hontañón]] og Enrique Egas for å gjennomføra arbeidet. Det vart bygt fleire storslåtte bygningar under Karl I/[[Karl V av Det tysk-romerske riket]], så domkyrkja er samtidig med [[Palasset til Karl V]], [[Universitetet i Granada|universitetsbygningen]] og Real Chancillería (høgsteretten). Dei katolske monarkane [[Isabella I av Castilla|Isabella]] og [[Ferdinand II av Aragón|Ferdinand]], dottera deira [[Johanna av Castilla]] og ektemamnnen hennar [[Filip I av Castilla]] er gravlagde i det rikt dekorerte kongelege kapellet i domkyrkja. Kapellet inneheld kunst frå flamske, italienske og spanske kunstnarar.<ref>{{cite web |url=http://www.capillarealgranada.com/es/historia.html |title=Royal Chapel of Granada. Five hundred years of history |publisher=Capillarealgranada.com |access-date=2011-03-11 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110708114845/http://www.capillarealgranada.com/es/historia.html |archive-date=2011-07-08 |url-status=dead }}</ref> <gallery> File:Hans Memling 031.jpg|Diptykon av [[Hans Memling]] frå ca. 1475 File:Juan de Flandes Nativity Granada 012.jpg|Kristi fødsel måla av [[Juan de Flandes]], 1435-1438 File:OrazioneOrtoBotticelli.jpg|Bøna i hagen av [[Sandro Botticelli]], 1498-1500 </gallery> ==Kjende folk frå Granada== *[[Judah ben Saul ibn Tibbon]] (1120-1190), medisinar og omsetjar *[[Al-Zuhri]] (1100-talet), geograf *[[Ibn Sa'id al-Maghribi]] (1213-1286), geograf, historikar og diktar * [[Álvaro de Bazán]] (1526-1588), admiral * [[Alonso Cano]] (1601-1667), målar, bilethoggar og arkitekt * [[Pedro de Mena]] (1628-1688), bilethoggar * [[José de Mora]] (1642-1724), bilethoggar * [[Francisco Martínez de la Rosa]] (1787–1862), statsmann og diktar * [[Ángel Ganivet]] (1865–1898), forfattar * [[Mariana de Pineda Muñoz|Mariana Pineda]] (1804–1831), liberalisthelt * [[Eugenia de Montijo]] (1826–1920), den siste keisarinna i Frankrike *[[Emilio Herrera Linares]] (1879-1967), militæringeniør og fysikar * [[Melchor Fernández Almagro]] (1893–1966), kritikar, historikar og journalist * [[Federico García Lorca]] (1898–1936), forfattar * [[Francisco Ayala]] (1906-2009), forfattar og kritikar *[[José Tamayo]] (1920-2003), regissør * [[Manuel Jiménez de Parga]] (f. 1929), diplomat, jurist, og politikar * [[Miguel Ríos]] (f. 1944), rockemusikar *[[Manuel Orantes]] (f. 1949), tennisspelar *[[María José Rienda|María José Rienda Contreras]] (f. 1975), skiløpar ==Merknadar== {{Merknadar}} == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Granada|Granada]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 24. oktober 2009 og 26. juli 2022.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' ;Kjeldeliste *{{Cite book|last=Arnold|first=Felix|url=https://books.google.com/books?id=bXjXDQAAQBAJ&dq=Islamic+Palace+Architecture+in+the+Western+Mediterranean&pg=PP1|title=Islamic Palace Architecture in the Western Mediterranean: A History|publisher=Oxford University Press|year=2017|isbn=9780190624552|ref=harv}} *{{Cite book|last=Bloom|first=Jonathan M.|url=https://books.google.com/books?id=IRHbDwAAQBAJ&dq=Architecture+of+the+Islamic+West%3A+North+Africa+and+the+Iberian+Peninsula%2C+700-1800&pg=PP1|title=Architecture of the Islamic West: North Africa and the Iberian Peninsula, 700–1800|publisher=Yale University Press|year=2020|isbn=9780300218701|ref=harv}} *{{Cite book|last=Coleman|first=David|url=https://books.google.com/books?id=bbV2DwAAQBAJ&pg=PP1|title=Creating Christian Granada: Society and Religious Culture in an Old-World Frontier City, 1492–1600|publisher=Cornell University Press|year=2013|orig-year=2003|isbn=9780801468766|ref=harv}} *{{cite book |last=Dale |first=Alfred |title=The Synod of Elvira |url=https://archive.org/stream/synodofelvirachr00dale/synodofelvirachr00dale_djvu.txt |access-date=25 October 2014 |year=1882 |publisher=MacMillan and Co |ref=harv }} *{{cite book |last=El Hareir |first=Idris |title=The spread of Islam throughout the world |url=https://books.google.com/books?id=qVYT4Kraym0C |access-date=25 October 2014 |year=2011 |publisher=UNESCO |isbn=978-92-3-104153-2 |ref=harv }} *{{Cite book|last=Harvey|first=L.P.|title=Islamic Spain, 1250 to 1500|publisher=University of Chigaco Press|year=1990|isbn=0226319628}} *{{cite book |editor-first=Colum |editor-last=Hourihane |title=Grove Encyclopedia of Medieval Art and Architecture |year= 2012 |publisher=Oxford University Press |isbn=978-0-19-539536-5 |chapter=Granada |chapter-url= https://books.google.com/books?id=FtlMAgAAQBAJ&pg=RA2-PA215 |access-date=5. november 2014 |ref=harv }} *{{Cite book|last=Kennedy|first=Hugh|title=Muslim Spain and Portugal: A Political History of al-Andalus|publisher=Routledge|year=1996|isbn=9781317870418|ref=harv}} *{{Cite book|last=López|first=Jesús Bermúdez|title=The Alhambra and the Generalife: Official Guide|publisher=TF Editores|year=2011|isbn=9788492441129|ref=harv}} *{{Cite book |last=Rėklaitytė |first=Ieva |url=https://books.google.com/books?id=tBhREAAAQBAJ&newbks=1&newbks_redir=0&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false |title=A Companion to Islamic Granada |publisher=Brill |year=2021 |isbn=978-90-04-42581-1 |editor-last=Boloix-Gallardo |editor-first=Bárbara |pages=441-462 |language=en |chapter=The Rumor of Water: A Key Element of Moorish Granada|ref=harv}} *{{cite book |last1=Ring |first1=Trudy |last2=Salkin |first2=Robert M |last3=La Boda |first3=Sharon |title=International Dictionary of Historic Places: Southern Europe |url=https://books.google.com/books?id=74JI2UlcU8AC |access-date=24. oktober 2014 |year=1995 |publisher=Fitzroy Dearborn |isbn=1-884964-04-4 |ref=harv }} * {{Cite book |last1=Rodgers |first1=Helen |title=City of Illusions: A History of Granada |last2=Cavendish |first2=Stephen |publisher=Oxford University Press |year=2021 |isbn=9780197619414 |language=en}} *{{cite book |last=Room |first=Adrian |title=Placenames of the World: Origins And Meanings of the Names for 6,600 Countries, Cities, Territories, Natural Features And Historic Sites |url=https://books.google.com/books?id=M1JIPAN-eJ4C |access-date=27 December 2012 |year=2006 |publisher=McFarland |isbn=978-0-7864-2248-7 |page=149 |ref=harv }} *{{Cite book|last=Ruggles|first=D. Fairchild|url=https://books.google.com/books?id=JgQxkcLBzaEC&pg=PP1|title=Gardens, Landscape, and Vision in the Palaces of Islamic Spain|publisher=Pennsylvania State University Press|year=2000|isbn=9780271018515|ref=harv}} * Cortés Peña, Antonio Luis and Bernard Vincent. ''Historia de Granada''. 4 vols. Granada: Editorial Don Quijote, 1983. * ''Historia del reino de Granada''. 3 vols. Granada: Universidad de Granada, Legado Andalusí, 2000. *{{SmithDGRG}} {{refslutt}} [[File:(Granada) 2017-01-04 Sierra Nevada y Granada desde Sierra Elvira (33432961810) (cropped).jpg|upright=4|Panoramabilde av Granada frå april 2017|thumb|center]] == Bakgrunnsstoff == {{Commons|Granada}} *{{offisiell nettstad}} * [https://www.granada.org/ Ayuntamiento de Granada] * [http://www.granadatur.com/en Offisiell turistside] * [http://musique09.free.fr/espagne_new2/thumbnails.php?album=80&lang=english_gb Bilete frå Granada] * [http://granada-webcam.com/en_index.php Webkamera frå Granada/Alhambra] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Verdsarv i Spania]] [[Kategori:Byar i Granada| ]] [[Kategori:Moglege framsideartiklar]] sd6r9ms26lnfqz7r0crakrnjz0yssub 0 62195 3395799 3186398 2022-07-28T08:43:50Z Njardarlogar 3022 {{om}} wikitext text/x-wiki {{om}} {{Infoboks by |offisielt_namn = Dax |bilet_horisont = Dax Cathédrale.JPG |biletstorleik = |bilettekst = Domkyrkja i Dax |bilet_flagg = |flaggstorlek = |bilet_byvåpen = |våpenstorleik = |kart = |kartstorleik = |karttekst = |underinndeling_type = Land <br />[[regionar i Frankrike|Region]] <br /> [[departement i Frankrike|Departement]] |underinndeling_namn = [[Frankrike]] <br /> [[Nouvelle-Aquitaine]]<br /> [[Landes]] |etablert_tittel = <!-- Grunnlagd --> |etablert_dato = |areal_kjelder = |totalareal = 20 |innbyggjarar_i_år = 1999 |innbyggjarar_kjelder = |innbyggjarar_totalt = 19&nbsp;515 |folketettleik = 991 |innbyggjarar_omegn = |innbyggjarar_urbant = |latd=43 |latm=42 |latNS=N |longd=01 |longm=03 |longs=58 |longEW=W |høgd = 9 |tidssone = CET |utc_skilnad = +1 |postnummer = 40100 |retningsnummer = |bilnummer = |nettside = [http://www.dax.fr/ www.dax.fr] |merknadar = }} '''Dax''' er ein by og kommune i sørvest i [[Frankrike]]. Han er ''[[sous-préfecture]]'' (underprefektur) i [[departement i Frankrike|departementet]] [[Landes]], som ligg i [[regionar i Frankrike|regionen]] [[Nouvelle-Aquitaine]]. Byen har om lag 20&nbsp;000 innbyggjarar, og ligg ved elva [[Adour]]. Byen er kjend for [[kurbad]]et som finst her. Kurbadet har spesialisert på gjørmehandsaming av [[revmatisme]] og liknande sjukdomar. Byen er òg ein kjøpstad og eit travelt lokalt sentrum for [[Chalosse]]-området, og var tidlegare eit bispesete. == Historie == Byen vart grunnlagd av [[Romarriket|romarane]], og skal visstnok ha vorte vitja av Julia, dottera til den første Keisar Octavian Augustus. == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat|Dax, Landes}} * Bilete av domkyrkja i Dax: [http://www.jedecouvrelafrance.com/img/photos/180_1-cathedrale-notre-dame-de-dax.jpg] og [http://www.touradour.com/towns/dax/images/daxcath.jpg] {{geografispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Landes]] [[Kategori:Byar i Nouvelle-Aquitaine]] 9u0n9mpuetq6tjkbfinifurwjlwiyms 3395805 3395799 2022-07-28T08:50:11Z Njardarlogar 3022 /* Historie */ wikitext text/x-wiki {{om}} {{Infoboks by |offisielt_namn = Dax |bilet_horisont = Dax Cathédrale.JPG |biletstorleik = |bilettekst = Domkyrkja i Dax |bilet_flagg = |flaggstorlek = |bilet_byvåpen = |våpenstorleik = |kart = |kartstorleik = |karttekst = |underinndeling_type = Land <br />[[regionar i Frankrike|Region]] <br /> [[departement i Frankrike|Departement]] |underinndeling_namn = [[Frankrike]] <br /> [[Nouvelle-Aquitaine]]<br /> [[Landes]] |etablert_tittel = <!-- Grunnlagd --> |etablert_dato = |areal_kjelder = |totalareal = 20 |innbyggjarar_i_år = 1999 |innbyggjarar_kjelder = |innbyggjarar_totalt = 19&nbsp;515 |folketettleik = 991 |innbyggjarar_omegn = |innbyggjarar_urbant = |latd=43 |latm=42 |latNS=N |longd=01 |longm=03 |longs=58 |longEW=W |høgd = 9 |tidssone = CET |utc_skilnad = +1 |postnummer = 40100 |retningsnummer = |bilnummer = |nettside = [http://www.dax.fr/ www.dax.fr] |merknadar = }} '''Dax''' er ein by og kommune i sørvest i [[Frankrike]]. Han er ''[[sous-préfecture]]'' (underprefektur) i [[departement i Frankrike|departementet]] [[Landes]], som ligg i [[regionar i Frankrike|regionen]] [[Nouvelle-Aquitaine]]. Byen har om lag 20&nbsp;000 innbyggjarar, og ligg ved elva [[Adour]]. Byen er kjend for [[kurbad]]et som finst her. Kurbadet har spesialisert på gjørmehandsaming av [[revmatisme]] og liknande sjukdomar. Byen er òg ein kjøpstad og eit travelt lokalt sentrum for [[Chalosse]]-området, og var tidlegare eit bispesete. == Historie == Byen vart grunnlagd av [[Romarriket|romarane]], og skal visstnok ha vorte vitja av [[Julia den eldre|Julia]], dottera til keisar [[Augustus]]. == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat|Dax, Landes}} * Bilete av domkyrkja i Dax: [http://www.jedecouvrelafrance.com/img/photos/180_1-cathedrale-notre-dame-de-dax.jpg] og [http://www.touradour.com/towns/dax/images/daxcath.jpg] {{geografispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Landes]] [[Kategori:Byar i Nouvelle-Aquitaine]] r3utdplawfb8r1y2ehqp2btwp1cvq6x 0 96179 3395818 2828246 2022-07-28T10:59:44Z Ranveig 39 Infoboks wikitext text/x-wiki {{infoboks bygning}} '''Westminsterkatedralen''' er den hovudkyrkja for den katolske kyrkja i England, og er eit eksempel på [[nybysantinsk arkitektur]] frå 1900-talet. Arbeidet blei starta under erkebiskop Herbert Vaughan i [[1894]], og ennå arbeider ein med [[mosaikk]]utsmykkingane, då desse blir finansierte gjennom gåver til kyrkja. Ho blei innvia i [[1910]], og er dedisert til «[[Jesus Kristus|Jesu Kristi]] mest dyrebare blod». Katedralen er sete for erkebiskopen av Westminster katolske erkebispedømme. == Bakgrunnsstoff == {{Commons|Westminster Cathedral}} * [http://www.westminstercathedral.org.uk/home.html Westminster Cathedral] * [http://www.newadvent.org/cathen/15599a.htm New Advent] * [http://kunsthistorie.com/galleri/index.php?album=England%2FWestminster+Catedral%2C+London&sortby=name&order=asc Bilde frå katedralen] {{spir|England}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Katedralar i England]] [[Kategori:Turistmål i London]] [[Kategori:Kyrkjer i London]] f7xa4z0traa20fmaij1eoe2uu0q0jqh 0 96329 3395691 2526866 2022-07-27T17:02:16Z Ranveig 39 Overskrift wikitext text/x-wiki '''Kampen mot glemselen''' av [[Odd-Bjørn Fure]] er ein pamflett som kom ut i [[1997]]. Den rettar seg imot [[Hans-Fredrik Dahl]] for omtalen hans av [[David Irving]]. Fure meiner den universitetsutdanna Dahl bryt med akademiske normer, mellom anna etteretteleg historieskriving, intellektuell orden og presisjon i omgrepsbruken. Han set og spørsmål rundt det han opplever som manglande kritikk av Dahl ifrå fagmiljøet. <ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/article873187.ece Aftenposten - Dahl forvrenger virkeligheten]</ref> Seinare sa Fure seg lei for det han oppfatta som norske historikarar sin evne til å forteie fortida. Noreg er ifølge Fure det einaste landet som ikkje har hatt ein einaste vitskapeleg studie rundt jødedeportasjonane og norsk deltaking på austfronten, noko som skuffa han.<ref>[http://www.bokogbibliotek.no/index.php?option=com_content&task=view&id=722&Itemid=32 Bok og bibliotek: -Kildenes makt: - Sjarlatanene skriver historien]</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{spire}} [[Kategori:Bøker frå 1997]] [[Kategori:Norske bøker]] nucx2cqzi6l9y1xuinobzar3faqap85 0 107404 3395720 3057908 2022-07-27T22:13:40Z CommonsDelinker 1379 Fjernar fila DeepElmBlues.ogg, sidan ho er sletta frå Commons av Rosenzweig. wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikksjanger | namn =Rockabilly | fargestil =rock | stilmessig opphav =[[Boogie-woogie]], [[western Swing]], [[rhythm and blues]], [[country]] | kulturelt opphav =Første halvdel av 50-talet i [[USA]] | instrument =[[Gitar]] - [[kontrabass]] - [[trommer]] - [[piano]] | popularitet =Populær i 1950-åra, og igjen tidleg i 1980-åra. Rockabilly har framleis ein tilhengjarskare i dag. | avleiingar =[[Surferock]] - [[garagerock]] - [[punkrock]] | undersjangrarliste =:Kategori:Rockabilly | undersjangrar =[[Heartland rock]] | samanblanda sjangrar =[[Psychobilly]] - [[New rockabilly]] | musikalske scener = | andre emne =[[Raggare]] }} [[Fil:BillHaley.JPG|mini|[[Bill Haley]] spelte inn «Rocket 88» i 1951, noko som er rekna som den første rockabilly-innspelinga.]] '''Rockabilly''' er ei av dei tidlegaste formene for [[rock and roll]] og oppstod tidleg i 1950-åra. [[Fil:CrawdadHole.ogg|mini|«Crawdad Hole» i ei innspeling av Jack Earls and the Jimbos frå 1956.]] Uttrykket ''rockabilly'' er ei samantrekking av rock'n'roll og ''[[hillbilly]]''. Sistnemnde referer til [[country]], som ofte vart kalla ''hillbilly music'' i 1940- og 1950-åra og som medverka til utviklinga av sjangeren. Andre musikkstilar som påverka sjangeren var [[western swing]], [[blues]], [[boogie woogie]] og [[jump blues]]. Sjølv om det er nokre viktige unntak oppstod sjangeren hovudsakleg i [[Sørstatane]] i [[USA]]. Påverknaden han hadde og populariteten til sjangeren minka utover 1960-åra, men seint på 1970-talet og tidleg på 1980-talet fekk rockabilly ein stor oppgang igjen og har halde seg relativt populær sidan den gong, ofte innanfor ein rockabillykultur. == Opphav == Det var eit nært band mellom blues og country frå dei aller først countryinnspelingane i 1920-åra. Den første nasjonale «country»-hitten i USA var «[[Wreck of the Old '97]]»,<ref>[http://www.blueridgeinstitute.org/ballads/old97song.html Blueridgeinstitute.org]</ref> med «Lonesome Road Blues» som B-side, som òg vart særs populær.<ref name="cohn">{{kjelde bok|forfattar =Lawrence Cohn, Mary Katherine Aldin og Bruce Bastin|tittel=Nothing but the Blues: The Music og the Musicians|utgjeve=1993|forlag =Abbeville Press|isbn=978-1558592711|side=238}}</ref> [[Jimmie Rodgers (1897-1933)|Jimmie Rodgers]], den «første verkelege countrystjerna», vart kjend som «Blue Yodeler» («den blå [[jodling|jodlaren]]») og dei fleste songane hans hadde ein akkordprogresjon som i blues, men med heilt andre instrument og eit anna lydbilete enn sine svarte kollegaer som [[Blind Lemon Jefferson]] og [[Bessie Smith]].<ref>''Mystery Train: Images of America in Rock ‘n’ Roll Music'' by Greil Marcus 1982 E.P. Dutton s.291</ref> I 1930- og 1940-åra dukka to nye lydbilete opp som blanda country med dåverande svarte musikkstilar. [[Bob Wills]] and his [[Texas Playboys]] var i førarsetet for [[Western Swing]], som kombinerte countrysynging og [[steel gitar]] med [[storband]][[jazz]] og [[blåsarar]]. Willis sin musikk vart særs populær. Etter at bluesartistar som [[Meade Lux Lewis]] og [[Pete Johnson]] introduserte [[boogie]]-musikk for heile landet i 1938, byrja countryartistar som [[Moon Mullican]], the [[Delmore Brothers]], [[Tennessee Ernie Ford]] og the [[Maddox Brothers and Rose]] å spele noko som vart kalla «[[Boogie-woogie|Hillbilly Boogie]]», som bestod av «hillbilly»-vokal og instrument med ein boogiebasstil.<ref>''Country: The Twisted Roots of Rock & Roll'' by Nick Tosches 1996 Da Capo Press</ref> The Maddox Brothers and Rose var ei av dei fremste gruppene innan rockabilly med ein slapbass som Fred Maddox utvikla<ref>[http://web.archive.org/web/20030704023648/http://www.npr.org/programs/morning/features/2003/honkytonks/index.html npr.org]</ref> Andre meiner òg at dei ikkje berre var ei av dei fremste gruppene, men at dei var ei av dei første, om ikkje den første, rockabilly-gruppa.<ref>[http://www.kcmuseum.org/stories/storyReader$459 kcmuseum.org]</ref> [[Bill Monroe]] er kjend som opphavet til [[bluegrass]], ein særeigen countrysjanger. Mange av songane hans hadde ei bluesform, medan andre tok form som folkeballadar, salongsongar eller valsar. Bluegrass var ein viktig del av country tidleg i 1950-åra og vert ofte nemnd som ein del av utviklinga av rockablly.<ref> ''Bluegrass Breakdown: The Making of the Old Southern Sound'' av Robert Cantwell 1992 Da Capo Press</ref> [[Honky Tonk]]-stilen, som ofte fokuserte på arbeidarklassen med tema som tapt kjærleik, utruskap, alkoholisme og sjølvmedkjensle, inkluderte energiske, raske Hillbilly boogie-songar. Enkelte kjende artistar som spelte inn denne typen songar var the Delmore Brothers, the Maddox Brothers and Rose, Merle Travis, Hank Williams, Hank Snow og Tennessee Ernie Ford.<ref>"The Roots of Rock 'n' Roll 1946-1954" 2004 Universal Music Enterprises</ref> [[Curtis Gordon]] sin «Rompin' and Stompin'» frå 1953 er ein rask hillbilly-boogie-song som har tekstlinja «Way down south where I was born, They rocked all night 'til early morn', They start rockin', They start rockin' an rollin'.»<ref>[http://rcs-discography.com/rcs/artists/g/gord3000.htm Curtis Gordon innspelingar][http://rcs-discography.com/rcs/pics/d01/1679.htm][http://rcs-discography.com/rcs/ss/01/ss1694.mp3]</ref> == Memphis i Tennessee == === The Saturday Night Jamboree === The Saturday Night Jamboree var ein lokal konsert som vart halden kvar laurdagskveld ved Goodwyn Institute Auditorium i [[Memphis]] i [[Tennessee]] i 1953-54. Det som derimot var viktigare her var det som gjekk føre seg i garderobane bak scenen. Her samla musikarar seg og eksperimenterte med nye stilar der dei blanda rask country, gospel, blues og boogie woogie. Musikarane kom med nye gitarbitar som dei hadde utvikla og lære dei bort til andre, medan dei sjølv lærte andre sine gitarbitar. Etter kvart vart dei nye stilane prøvd ut på publikum. I løpet av eitt år spelte desse musikarane inn desse songane i platestudio rundt om i byen. Eit par år seinare vart denne musikken kalla rockabilly. The Saturday Night Jamboree var derfor truleg den første staden der det vart spelt rockabilly.<ref>[http://www.rockabillyhall.com/satnightjamboree.html rockabillyhall.com]</ref> [[Fil:Dixiefried.ogg|mini|«Dixie Fried» framført av [[Carl Perkins]].]] === Carl Perkins === Bondesønene [[Carl Perkins]], [[Jay Perkins]] og [[Clayton Perkins]], i lag med trommeslagar [[W. S. Holland]], hadde spelt sin eigen musikk om lag 150 km frå Memphis. The Perkins Brothers Band, med Carl og Jay på vokal var raskt eit av dei heitaste banda i honkytonk-kretsar i [[Jackson]] i [[Tennessee]]. Dei spelte mange klassiske hillbilly-songar, som [[Hank Williams]] sine, men i eit raskare tempo.<ref> «The Rockabilly Legends; They Called It Rockabilly Long Before they Called It Rock and roll» av Jerry Naylor og Steve Halliday ISBN-13;: 978-I-4234-2042-2</ref> Det var her Carl Perkins utvikla sine første songar med tanke på framtida. Han såg etter teikn på dansegolvet og utvikla ein meir rytmisk-basert musikkstil som verken var country eller blues, men som hadde element av begge. Han sende demosongar til plateselskap i [[New York City]], men fekk til svar at stilen hans ikkje passa inn i den kommersielle trenden. Dette skulle derimot endre seg i 1954.<ref>[http://www.rollingstone.com/artists/carlperkins/biography Rolling Stone om Carl Perkins]</ref> <ref>[http://www.rockabillyhall.com/CarlPerkins.html Rockabillyhall om Carl Perkina]</ref> === Uttrykket rockabilly === Sjølv om uttrykket var vanleg før the Burnettes skreiv «Rock Billy Boogie» var ein av dei første gongane rockabilly stod på trykk den 23. juni 1956 i Billboard sin kritikk av Ruckus Tyler sin song «Rock Town Rock».<ref>[http://www.billybop.be/styles/rockabilly/RRDefinition.asp]</ref> Den første plata som inneheldt ordet «rockabilly» i ein songtittel vart gjeve ut i november 1956 og heitte «Rock a Billy Gal».<ref>[http://rcs.law.emory.edu/rcs/tittels/r/ro.htm RCS database]</ref> == Nord for Mason Dixon-linja == === Bill Haley === I 1951 spelte [[Bill Haley]] inn ein versjon av «[[Rocket 88]]» med gruppa si the Saddlemen. Dette vert rekna som ein av dei første rockabilly-innspelingane og vart etterfølgd av versjonar av «[[Rock the Joint]]» i 1952 og originalane «Real Rock Drive» og «[[Crazy Man, Crazy]]», sistnemnde nådde 12. plass på Billboard-lista i 1953.<ref>[http://rcs-discography.com/rcs/artists/h/hale6200.htm RCS]</ref> 12. april 1954 spelte Haley og bandet hans (som no heitte [[Bill Haley & His Comets]]) inn «[[Rock Around the Clock]]» for [[Decca Records]] i New York City. Då denne kom ut i mai same året gjekk den inn på 23. plass på salslista og selde 75&nbsp;000 eksemplar.<ref>[http://www.starpulse.com/Music/Haley,_Bill/Biography/ Starpulse]</ref> Eit år seinare opna songen filmen ''[[Blackboard Jungle]]'' og raskt etterpå toppa han listene i heile verda. I USA låg songen på førsteplass i åtte veker og hamna på 2. pass på Billboard si Hot 100-liste for 1955.<ref>[https://archive.is/20120719230810/www.billboard.com/bbcom/charts/yearend_chart_display.jsp?f=The+Billboard+Hot+100&g=Year-end+Singles&year=1955 Billboard Hot 100 1955]</ref> === Bill Flagg === [[Bill Flagg]] frå [[Connecticut]] byrja å kalle kombinasjonen sin av rock 'n' roll og hillbillymusikk for rockabilly så tidleg som i 1953.<ref>[http://www.rockabillyhall.com/BillFlagg1.html Rockabillyhall]</ref> Han spelte inn fleire songar for Tetra Records i 1956 og 1957. «Go Cat Go» gjekk inn på den nasjonale salslista i 1956 og hans «Guitar Rock» vert rekna som ein klassisk rockabillysong. == Elvis Presley == [[Sun Records]] var eit lite sjølvstendig plateselskap styrt av [[Sam Phillips]] i Memphis, Tennessee. I fleire år hadde Phillips spelt inn og gjeve ut artistar innan blues og country frå nærområdet. Han hadde òg eit tilbod der kven som helst kunne kome inn i studio for $3.98 (pluss moms) å spele inn ei plate med to songar. Ein ung mann som kom får å spele inn ei slik plate, i følgje han sjølv for å overraske mora, var [[Elvis Presley]].<ref> "Newsweek" August 18, 1997 "Good Rockin' side 54</ref> Presley gjorde godt inntrykk på Phillips sin faste gitarist [[Scotty Moore]], som så i lag med bassist [[Bill Black]] gjekk i saman for å arbeide med den unge Elvis. Begge var frå eit lokalt western swing-band kalla the Starlight Wranglers, .<ref> "Newsweek" August 18, 1997 "Good Rockin' side 55</ref> Trioen øvde inn fleire songar, frå tradisjonell [[country]], til «[[Harbor Lights]]», ein hitt for vokalisten [[Bing Crosby]] <ref>[http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,1004513,00.html time.com]</ref> til [[gospel]]. Under ein pause den 5. juli 1954 spratt Elvis opp og starta å spele gitar og synge «That's Alright, Mama» (ein bluessong av Arthur «Big Boy» Crudup frå 1946). More og Black heiv seg på og Phillips vart så begeistra at han bad dei starte på nytt att så han kunne spele det inn. Etter eit par forsøk var singelen innspelt og 19. juli 1954 vart songen i lag med «[[Blue Moon of Kentucky]]», ein standard countrysong, gjeve ut på singel.<ref> "Newsweek" 18. august, 1997 Good Rockin' s. 55</ref> Då «That's Alright» vart spelt på radio i Memphis starta lyttarar å ringe inn for å spørje etter songen, men frå 18. august 1954 til 8. desember 1954 var likevel «Blue Moon of Kentucky» heile tida høgare på listene.<ref>[http://www.elvis.com.au/presley/elvis_presley_sun_recordings.shtml elvis.com]</ref> Ingen var sikre på kva dei skulle kalle denne musikken så Elvis vart skildra som «The Hillbilly Cat» og «King of Western Bop». Dei neste åra spelte Elvis inn fire singlar til for Sun. Desse songane var med på å definere sjangeren rockabilly med slapbass, gitarplukking, mykje ekko og vokal med hikke, stamming og sprang frå falsett til djup bass og tilbake igjen.<ref>Miller, Jim (redaktør). ''The Rolling Stone Illustrated History of Rock & Roll'' (1976). New York: Rolling Stone Press/Random House. ISBN 0-394-40327-4. s. 64-67)</ref><ref>''Sun Records: An Oral History'' av John Floyd 1998 Avon Books s. 29</ref> Mot slutten av 1954 spurte Elvis trommeslagaren [[D.J. Fontana]] om han ville vere med dei å spele trommer.<ref> "Newsweek" August 18, 1997 "Good Rockin' s. 57</ref>. Andre rockabilly-artistar nytta òg trommer på denne tida, men dei var sjeldne å høyre i country. Sun-singlane til Elvis Presley kombinerte ein bluessong på eine sida med ein countrysong på den andre, men begge vart sunge på same måte.<ref>[http://www.bsnpubs.com/sunstory.html bsnpubs.com]</ref> == Cash, Perkins og Presley == I 1954 spelte både [[Johnny Cash]] og [[Carl Perkins]] for Sam Phillips. Cash håpte på å spele inn gospelmusikk, men Phillips sa nei til dette. Cash kom ikkje tilbake før i 1955. I oktober 1954 møtte Carl Perkins og The Perkins Brothers Band opp ved Sun Studios. Phillips spelte inn Perkins sin originale song «Movie Magg», som vart gjeve ut på singel tidleg i mars 1955 på selskapet Flip, som var eit countrymusikkselskap.<ref>[http://rcs-discography.com/rcs/labels/f/f461.htm Movie Magg]</ref> Den andre og tredje innspelinga til Elvis vart ikkje ein like stor suksess som den første.<ref> Elvis Presley Classic Albums DVD by Eagle Eye Media EE19007 NTSC Ernst Jorgenen Historian og RCA producer </ref> Den fjerde kom i mai 1955 og var «Baby, Let’s Play House», som nådde femte plass på den nasjonale countrylista til Billboard.<ref>[http://www.elvis.com.au/presley/elvis_presley_sun_recordings.shtml elvis.com]</ref> Cash kom tilbake til Sun i 1955 med songen sin «Hey Porter» og gruppa the Tennessee Three, som vart the Tennessee Two før innspelinga var over. Denne songen og ein annan Cash-song kalla «Cry! Cry! Cry!» vart gjevne ut i juli dette året.<ref>[http://rcs-discography.com/rcs/artists/c/cash3600.htm Hey Porter]</ref> «Cry, Cry, Cry» kom inn på Billboard si topp 20-liste og nådde 14. plass.<ref>[http://www.cmt.com/artists/az/cash_johnny/bio.jhtml Johnny Cash på cmt.com]</ref> I august gav Elvis ut songane «I Forgot To Remember To Forget» og «[[Mystery Train]]» på Sun. Den førstnemnde låg totalt 39 veker på countrylista til Billboard, mellom anna fem veker på førsteplass, medan «Mystery Train» nådde 11. plass. Gjennom det meste av 1955 turnerte Cash, Perkins, Presley og andre Louisiana Hayride-artistar gjennom [[Texas]], [[Arkansas]], [[Louisiana]] og [[Mississippi]]. Sun gav ut to Perkins-songar til i oktober, «Gone, Gone, Gone» og «Let the Jukebox Keep on Playing».<ref>[http://rcs-discography.com/rcs/artists/p/perk1000.htm Gone, Gone, Gone]</ref> 1955 var òg året då [[Chuck Berry]] gav ut den hillbilly-aktige «[[Maybellene]]», som nådde høgt opp på salslistene og [[Bill Haley & His Comets]] gav ut «[[Rock Around the Clock]]».<ref>[https://archive.is/20120719230810/www.billboard.com/bbcom/charts/yearend_chart_display.jsp?f=The+Billboard+Hot+100&g=Year-end+Singles&year=1955 Billboard 1955]</ref>. Rock 'n' roll generelt, og særleg rockabilly, fekk eit gjennombrot dette året og Elvis Presley sine «Heartbreak Hotel» og «Don't Be Cruel» toppa òg Billboardlista i 1956.<ref>[https://archive.is/20120728112821/www.billboard.com/bbcom/charts/yearend_chart_display.jsp?f=The+Billboard+Hot+100&g=Year-end+Singles&year=1956 Billboard 1956]</ref>. == Innspelingsteknikkar == [[Fil:GreenbackDollar.ogg|mini|«Greenback Dollar, Watch and Chain» framført av Ray Harris i 1957, med mellom anna [[Jerry Lee Lewis]] på piano og [[Roy Orbison]] som korar.]] Rockabillyinnspelingane nytta ofte forskjellige ekko- og klangeffektar. Den særeigne gjenklangen på tidlege plater som «Rock Around the Clock» av Bill Haley & His Comets vart oppnådd ved at bandet spelte inn songen i eit rom med eit tak forma som ein kuppel i Decca sitt studio i New York. Same stad vart òg nytta av artistar som [[Buddy Holly]] og [[The Rock and Roll Trio]]. <ref>[http://www.rockabillyhall.com/PaulBurlison.html Innspelingsteknikkar]</ref><ref>[http://www.buddyhollycenter.org/Buddy%20Holly%20Gallery/buddy_time_3.html Buddy Holly]</ref> I Memphis nytta [[Sam Phillips]] forskjellige teknikkar for å skape ein liknande klang. Han nytta ein bandekko-teknikk der lydsignalet vart sendt gjennom to bandsystem, der det eine var ørlite forseinka i forhold til det første.<ref>Rock & Roll: An Unruly History (1995) Robert Palmer page 202 ISBN 0-517-70050-6</ref> Etter at Elvis Presley forlet Sun Records og spelte inn «[[Heartbreak Hotel]]» for [[RCA]], plasserte produsentane der mikrofonar i enden av ein gang for å oppnå liknande effekt. == 1956: Rockabilly slår gjennom == I januar 1957 vart tre singlar av Cash, Perkins og Presley gjeve ut, «[[Folsom Prison Blues]]» av Cash og «[[Blue Suede Shoes]]» av Perkins, begge på Sun, og «[[Heartbreak Hotel]]» av Presley på RCA. Andre rockabillysongar denne månaden var «[[See You Later Alligator]]» av [[Roy Hall]] og «[[Whole Lotta Shakin' Goin' On]]» av the Commodores.<ref>[http://www.atomicplatters.com/more.php?id=75_0_1_80_M][http://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GRid=14629629][http://globaldogproductions.info/london-uk-8000.html Singlar i januar 1956]</ref> Perkins sin «Blue Suede Shoes» selde ein periode 20&nbsp;000 eksemplar om dagen og var den første countrysongen som selde over ein million og som kom inn på både rhythm and blues- og poplista. <ref>[http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=1070070 NPR om Blue Suede Shoes]</ref> Sun og RCA var ikkje dei einaste plateselskapa som gav ut rockabillymusikk. I mars gav [[Columbia Records]] ut «[[Honky Tonk Man]]» av Johnny Horton,<ref>[http://rcs-discography.com/rcs/artists/h/hort1000.htm Honky Tonk Man]</ref> King gav ut «Seven Nights to Rock» av Moon Mullican, Mercury gav ut «Rockin’ Daddy» av Eddie Bond<ref>[http://rcs-discography.com/rcs/artists/b/bond1000.htm Rockin Daddy]</ref> og Starday gav ut Bill Mack sin «Fat Woman».<ref>[http://rcs-discography.com/rcs/artists/m/mack1000.htm Fat Woman]</ref> To unge menn frå [[Texas]] platedebuterte i april 1956, [[Buddy Holly]] på Decca og [[Roy Orbison]] med «[[Ooby Dooby]]», som medlem av the Teen Kings på Je-wel.<ref>[http://rcs-discography.com/rcs/labels/j/j624.htm Ooby Dooby]</ref> Holly sine store hittar vart ikkje gjevne ut før i 1957. [[Gene Vincent]] and His Blue Caps si innspeling av «[[Be-Bop-A-Lula]]» vart gjeve ut 2. juni 1956 med «Woman Love» som b-side. I løpet av 21 dagar selde han meir enn ein million eksemplar.<ref>[http://rcs-discography.com/rcs/artists/v/vinc5000.htm Be-Bop-a-Lula]</ref><ref> The Rockabilly Legends; They Called It Rockabilly Long Before they Called It Rock and roll av Jerry Naylor og Steve Halliday s 220 ISBN-13;: 978-I-4234-2042-2</ref> [[Wanda Jackson]] vart kalla «Queen of Rockabilly» og den første plata hennar, «I Gotta Know» kom ut i juli på [[Capitol Records]], etterfølgd av «Hot Dog That Made Him Mad» i november. Capitol gav ut ni singlar til med Jackson i løpet av 50-åra og fleire av dei hadde ho skrive sjølv.<ref>Wanda Jackson: [http://web.archive.org/web/20030221041151/http://www.npr.org/programs/atc/features/2002/mar/jackson/][http://rcs-discography.com/rcs/artists/j/jack7000.htm]</ref> Den første plata til [[Jerry Lee Lewis]] kom ut 22. desember 1956 og inneheldt songen «Crazy Arms», som hadde Ray Price hadde hatt på førsteplass tjue veker tidlegare<ref>[http://www.countrymusichalloffame.com/site/inductees.aspx?cid=157# Ray Price at Country Hall of Fame]</ref> i lag med «End of the Road».<ref>[http://rcs-discography.com/rcs/pics/d02/2539.htm Jerry Lee Lewis: Sun 259]</ref> Lewis hadde fleire store hittar i 1957 med sin eigen versjon av «[[Whole Lot Of Shakin' Going On]]» i mai og «[[Great Balls Of Fire]]» på Sun.<ref>[http://rcs-discography.com/rcs/pics/d02/2540.htm Jerry Lee Lewis: Sun 281]</ref> Andre rockabilly-artistar frå denne perioden var mellom anna [[Billy Lee Riley]], [[Sonny Burgess]], [[Charlie Feathers]] og [[songaren Warren Smith|Warren Smith]] på Sun, samt kvinnelege artistar som [[Wanda Jackson]], Janis Martin, [[Jo Ann Campbell]] og Alys Lesley. Rockabilly var særs populær i 1956-1957, men vart mindre spelt på radio etter 1960. Medverkande faktorar til dette var Buddy Holly sitt dødsfall i 1959 og at Elvis Presley måtte inn i militæret i 1958, samt ei generell endring i amerikansk musikksmak. Stilen heldt seg populær i Europa til ut på midten av 1960-talet. == Kulturell innverknad == Den kulturelle inverknaden til musikken var uungåeleg. Dette kom hovudsakleg av Elvis Presley som kombinserte musikalske nyvinngar og opprøret til Hank Williams med karismaen til [[James Dean]]. Presley sin vakre utsjånad, skandaløst sexy konsertar og innovative musikk gjorde han til ein helt for tenåringane på denne tida. Som følgje av dette vart musikken hans og etterkomarane hans ein sentral samlande faktor for ungdomskulturen den siste halvdelen av 1900-talet. Rockabilly hadde ein haldning som var tiltrekkande for tenåringar. Dette var ein kombinasjonen av opprør, seksualitet og fridom. Det var den første rock 'n' roll stilen som hovudsakleg vart framført av kvite artistar og som slik sett sette i gang ein kulturell revolusjon som ein framleis merkar effektane av i dag.<ref>[http://www.allmusic.com/explore/style/rockabilly-d187 allmusic]</ref><ref>''Mystery Train: Images of America in Rock ‘n’ Roll Music'' av Greil Marcus 1982 E.P. Dutton s.154-156, 169</ref> == Påverknaden på The Beatles og den britiske invasjonen == Den første bølgja av rockabillytilhengjarar i Storbritannia vart kalla [[Teddy Boys]], fordi dei gjekk med lange frakkar i [[Edvard VII av Storbritannia|edwardsk]] stil, tronge svarte bukser og [[creepers]]-sko. Tidleg i 1960-åra hadde dei vorte rockarar i [[t-skjorte]]r og [[skinnjakke]]r. Rockarane elska rock 'n' roll-artistane frå 50-åra som [[Gene Vincent]] og enkelte britiske rockabillytilhengjarar danna band og spelte si eiga utgåve av denne musikken. Den mest kjende av desse banda var the [[Beatles]]. Då [[John Lennon]] først møtte [[Paul McCartney]] vart han imponert av at McCartney kunne alle grepa og teksten til [[Eddie Cochran]] sin «[[Twenty Flight Rock]]». Etter at bandet vart meir professjonelle og byrja å spele i [[Hamburg]] tok dei namnet the Beatles inspirert av [[Buddy Holly]] sitt [[The Crickets|Crickets]], og dei tok etter stilen til [[Gene Vincent]] med svart lêr. Musikalsk blanda dei Holly sin melodiske pop med rocken til Vincent og [[Carl Perkins]]. Då the Beatles vart verdsstjerner gav bandet ut tre forskjellige Carl Perkins-songar. Lenge etter at bandet gjekk frå kvarandre heldt medlemmene fram med å vise interesse for rockabilly. I 1975 gav til dømes Lennon ut albumet «[[Rock 'n' Roll av John Lennon|Rock 'n' Roll]]» med rockabilly-songar og eit plateomslag med bilete av han med same stil som Gene Vincent. I 1980-åra spelte McCartney inn ein duett med Carl Perkins og [[George Harrison]] spelte i [[Traveling Wilburys]]. The Beatles var ikkje dei einaste frå [[den britiske invasjonen]] som var påverka av rockabilly. [[Rolling Stones]] spelte inn Buddy Holly sin «[[Not Fade Away]]» tidleg i karrieren. Trass i [[modstil]]en til [[The Who]] spelte dei [[Eddie Cochran]] sin «[[Summertime Blues]]», og sjølv tunge gitarheltar som [[Jeff Beck]] og [[Jimmy Page]] var påverka av rockabillyaristar. == Elvis sitt comeback og nostalgia i 1970-åra == I 1968 hadde den britiske invasjonen stort sett jaga dei eldre amerikanske rockeartistane ut frå salslistene. Dei fleste av rockabillyartistane frå 1950-åra som framleis var i live, som Jerry Lee Lewis og Carl Perkins, hadde flytta på landet og Elvis Presley som spelte i ei endelaus rekkje av dårlege filmar høyrde tilsynelatande til fortida sjølv om han berre var i 30-årsalderen. I desember 1968 dukka Elvis opp på ei [[NBC-TV]]-sending og skapte stor forventing hos platekjøparar. Songar som «Suspicious Minds», «Promised Land» og «Burning Love» var alle klassiske Presley songar som selde stort internasjonalt. Elvis returnerte til scenen og sette fleire publikumsrekordar i USA.<ref>''Mystery Train: Images of America in Rock ‘n’ Roll Music'' av Greil Marcus 1982 E.P. Dutton s.147-150</ref> Etter Elvis kom tilbake vekka dette ei ny interesse for 50-talsmusikk. Eit ungt band frå [[San Francisco]], [[Creedence Clearwater Revival]], vart ei av dei mestseljande rockegruppene i perioden og spelte gammal rockabilly og nye songar skrive i same stil. [[Don McLean]] had ein enorm hit med «American Pie» som omhandla dødsfallet til Buddy Holly. I 1973 kom [[George Lucas]] med filmen ''[[American Graffiti]]''. Filmen og den populære filmmusikken skapte ei bølgje med 50-talsnostalgi, og snart dukka TV-serien ''[[Happy Days]]'' opp. Mange artistar kasta seg på bølgja og byrje å halde «oldies»-konsertar. Sjølv om ingen av desse artistane klarte å oppnå same suksess som 50-talsutgåva, skapte dei ein ny interesse for musikken frå 50-talet.<ref>''Rockabilly: A Forty Year Journey'' by Billy Poore 1998 Hal Leonard Publishing s.157-179</ref> Då Elvis døydde i 1977 førte dette til at Presley sin musikk hamna på radio i månadsvis og forsøk på å dokumenterte den tidlege historia til rock 'n' roll byrja å nå ut til dei store massane. == Rockabilly i seinare år == I løpet av 1970-åra vart det i aukande grad fleire og fleire ungdommar som byrja å mislike «lett rock» og [[disco]], som dominerte salslistene, i tillegg til «[[kunstrock]]-» og [[progressiv rock]]-band som hadde vorte altfor pretensiøse og oppsvulma. Denne ungdomen ønskte å gå tilbake til ein enklare, høgare og raskare musikk som var meir i samsvar med opphavleg rock 'n' roll. Enkelte musikarar byrja å forenkle lydbilete til tre akkordar, høge gitarar og skrikande vokalar, og danna tidleg [[punkrock]]. Andre artistar gjekk tilbake til den opphavlege rock and roll-musikken frå 1950-talet for inspirasjon og seint på 1970-talet dukka det opp ei ny bølgje med rockabilly-artistar i undergrunnsmiljøa. Tidleg i 1980-åra hadde eit fåtal band, som the [[Stray Cats]], klart å nå salslistene. [[Shakin' Stevens]] var ein songar frå [[Wales]] som vart kjend i [[Storbritannia]] etter å ha spelt Elvis i eit teaterstykke. I 1980 gjorde han ein versjon av [[The Blasters]] sin «Marie Marie» som gjekk inn på Topp 20 i Storbritannia. Versjonane hans av songar som «[[This Ole House]]» og «[[Green Door]]» vart store hittar i Europa. Shakin’ Stevens var på 80-talet den artisten som selde nestmest singlar i [[Europa]], meir enn [[Michael Jackson]], [[Prince]] og [[Bruce Springsteen]]. Han var derimot aldri populær i USA.<ref>''Rockabilly: A Forty Year Journey'' av Billy Poore 1998 Hal Leonard Publishing s.176-178</ref> [[The Cramps]] steig ut frå punk-miljøet ved New York-klubben [[CBGB]] og kombinerte primitiv og vill rockabilly med tekstar inspirert av gamle drive-in-skrekkfilmar som «Human Fly» og «I Was a Teenage Werewolf». Denne musikken fekk namnet «[[psychobilly]]» og påverka [[The Meteors]] og [[Reverend Horton Heat]].<ref>''The Rolling Stone Review 1985'' Edited by Ira Robbins 1985 Rolling Stone Press/Charles Scribner’s Sons New York s.89</ref> [[Queen]] gjorde ære på rockabilly med «[[Crazy Little Thing Called Love]]» i 1979, den siste rockabillysongen som nådde førsteplass på Billboard Hot 100. [[Fil:Stray cats - live in gijon a.jpg|mini|Konsert med [[The Stray Cats]] i 2004]] The [[Stray Cats]] var det meste suksessfulle av dei nye rockabilly-artistane. Dei oppstod på [[Long Island]] i 1979 då [[Brian Setzer]] slo seg saman med to skulekameratar som kalla seg sjølv [[Lee Rocker]] og [[Slim Jim Phantom]]. Trioen tok opp ein [[Gene Vincent]]-stil. Dei fekk lite merksemd i New York og flytta til London i 1980, der dei hadde høyrt om eit aktiv rockabillymiljø. Tidlege konsertar av bandet vert sett av [[the Rolling Stones]] og Dave Edmunds, som raskt hjelpte bandet til eit platestudio. I løpet av kort tid hadde Stray Cats tre Topp 10-singlar i Storbritannia og to bestsellaralbum. Etter kvart fekk dei suksess òg i USA. [[Jason & The Scorchers]] kombinerte [[heavy metal]], [[Chuck Berry]] og [[Hank Williams]] og danna ei moderne utgåve av rockabilly. Sjølv om mange stempla dei som [[alt-country]] eller [[cowpunk]] gjorde Jason and the Scorchers det same som Elvis og andre gjorde i 1950-åra med å blande den mest rocka musikken som var tilgjengeleg på den tida med country for å lage ein ny stil. Bandet slo derimot aldri heilt an.<ref>''The Rolling Stone Review 1985'' Edited by Ira Robbins 1985 Rolling Stone Press/Charles Scribner’s Sons New York s.193-194</ref> Mange andre band som kasta seg på rockabilly-bølgja tidleg på 1980-talet var [[the Rockats]], [[Danny Dean and the Homewreckers]], [[The Shakin' Pyramids]], [[The Polecats]], [[Zantees]], [[The Kingbees]], [[Leroi Brothers]], [[The Nervous Fellas]], [[Lone Justice]] og [[Chris Isaak]]. Nær knytt til det nye rockabilly-miljøet var [[Roots Rock]]-rørsla som heldt på gjennom 1980-åra. Artistar i denne sjangeren var mellom anna [[James Intveld]], the [[Beat Farmers]], Del-Lords, Long Ryders, [[The Fabulous Thunderbirds]], [[Los Lobos]], [[The Fleshtones]], [[Del Fuegos]] og Barrence Whitfield and the Savages. Desse gruppene var inspirert av ei heil rekkje amerikanske musikkstilar som blues, country, rockabilly, R&B og New Orleans-jazz. Dei fekk ein stor tilhengjarskare hos folk som var lei kommersielle og [[MTV]]-aktig [[technopop]] og [[glam metal]], som dominerte radio på denne tida. Ingen av desse artistane var særleg store.<ref>''The Rolling Stone Review 1985'' Edited by Ira Robbins 1985 Rolling Stone Press/Charles Scribner’s Sons New York s.172-175</ref> I 1983 gav [[Neil Young]] ut eit rockabilly album kalla ''[[Everybody's Rockin']]''. Albumet vart ikkje ein suksess og Neil Young vart så saksøkt av [[Geffen Records]] fordi «han ikkje høyrdest ut som Neil Young».<ref>[http://encarta.msn.com/encyclopedia_761580492/Neil_Young.html Neil Young - MSN Encarta]</ref> [[Fil:Hank Williams, Jr. (2006).jpg|mini|[[Hank Williams, Jr]]]] I løpet av 1980-talet var det fleire countryartistar som gjorde innspelingar i rockabilly-stil. [[Marty Stuart]] sin «Hillbilly Rock» og [[Hank Williams, Jr.]] sin «All My Rowdy Friends Are Coming Over Tonight» var døme på denne trenden. Ingen rockabillyartistar har hatt same suksess som [[Stray Cats]] hadde i 1980-åra, men framleis finst det fleire rockabillymiljø. I Noreg har [[Vidar Busk]] gjeve ut rockabilly-musikk på 1990- og 2000-talet. == Sjå òg == * [[Alternativ country]] * [[Country]] * [[Cowpunk]] * [[Ansiktshår]] * [[Raggare]] * [[Honky tonk]] * [[Roots rock]] * [[Pomade]] * [[Psychobilly]] * [[Western swing]] * [[Stray Cats]] == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Rockabilly|Rockabilly]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. september 2008.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' </div> {{fotnoteliste|2}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.rockabillyhall.com/ Rockabilly Hall Of Fame] * [http://www.rockabillymagazine.com/ Rockabilly Magazine] * [http://www.the-jime.dk/Rockabilly_Gitar.htm Rockabilly-gitarar] {{country}} {{rock}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Rockabilly| ]] [[Kategori:Sjangrar innan country]] [[Kategori:Sjangrar innan rockemusikk]] [[Kategori:Ungdomskultur]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2011]] hhl2tli1g4x3g3pg4gb9mb7asiebtif 0 111402 3395754 3119734 2022-07-28T08:06:35Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv |namn =Teza |bilete = Ivanovo Obl Goritsy asv2018-08 img12.jpg |munning = [[Kljazma]] |land = Russland |lengd = 192 |middelvassføring = 95.7 |nedslagsfelt = 3450 }} '''Teza''' ([[russisk]] Теза) er ei [[elv]] i [[Ivanovo oblast]] i [[Russland]] og ei av sideelvane til [[Kljazma]] frå venstre i nedslagsfeltet til [[Volga]]. Elva er 192&nbsp;km lang og har eit [[nedslagsfelt]] på {{areal|3450}}. Vårflaumen oppstår mellom april og midten av mai, og elva er islagd frå mellom byrjinga av november og byrjinga av desember til april. Byen [[Sjuja]] ligg ved Teza. Av sideelvar finn ein Postna, [[Parsja]] og [[Ljulekh]] frå venstre og Molokhta frå høgre. <gallery> Fil:Teza near Sergeevo Village.JPG|Teza i nærleiken av landsbyen Sergejev Fil:Teza near Khotiml'.JPG|Teza nedanfor Khotimlja </gallery> == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:ru:Теза (река)|Теза (река)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ru}}, den 24. oktober 2008.'' {{refslutt}} [[Kategori:Elvar i Russland]] [[Kategori:Elvar i Ivanovo oblast]] s5yma0fcy41j1pur121cbahpfwocvin 0 123318 3395698 3266583 2022-07-27T17:06:52Z Ranveig 39 la til [[Kategori:Hulda Garborg]] med [[WP:HotCat|HotCat]] wikitext text/x-wiki {{koord|59|51|9.4428|N|10|27|26.165|E|type:landmark|vising=tittel}} [[Fil:Asker museum - Labråten.jpg|mini|Labråten, som var heimen åt Hulda og Arne Garborg i mange år.]] '''Labråten''' er ein plass og eit hus i Hvalstaddalen ([[Kunstnardalen i Asker|«Kunstnardalen»]]) på [[Hvalstad]] i [[Asker kommune]] i [[Viken fylke]]. Staden er særleg kjend av di kunstnarparet [[Arne Garborg|Arne]] og [[Hulda Garborg]] budde der frå 1898 til 1934. Eigedomen vart selt til Asker kommune av arvingane, og er no ein del av [[Asker Museum, Valstads samlinger]], som Labråten ligg rett attmed. Labråten var ein sentral møtestad for ekteparet Garborgs intellektuelle venner, den såkalla [[Askerkretsen]]. Mellom dei kjende kunstnarane og likestillingsforkjemparane som møtte der, var [[Harriet Backer]], [[Kitty Kielland]], [[Fernanda Nissen]], [[Marta Steinsvik]], [[Tilla Valstad]], [[Sophie Werenskiold]], [[Rasmus Løland]], [[Rasmus Steinsvik]] og [[Kitty Wentzel]]. I si tid vart Labråten kalla Målkroken av di så mange målfolk kom på vitjing. == Kjelder == *[http://mia.no/askermuseum/labraten Internettsidene for Asker Museum, Valstads samlinger: Labråten.] *Fidjestøl, Alfred. 2014. ''Frå Asker til Eden'' : ''historia om askerkretsen 1897-1924''. Oslo: Samlaget. ISBN 978-82-521-8459-4 *Nilsen, Karl, 2019 (1979), ''Blant kunstnere i det gamle Asker'', 2. utgåva, redigert at Randi Gunderson Malm, Asker og Bærum Historielag, ISBN 978-82-90095-23-4 == Bakgrunnsstoff == * {{kulturminne|86087}} {{spire|Viken}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Museum i Asker]] [[Kategori:Arne Garborg]] [[Kategori:Kunstnarheimar]] [[Kategori:Kulturminne i Asker]] [[Kategori:Freda bygg i Viken]] [[Kategori:Hulda Garborg]] egkgkw12wa9z2wfpjod9x5d6554iahx 3395701 3395698 2022-07-27T17:10:01Z Ranveig 39 Infoboks wikitext text/x-wiki {{koord|59|51|9.4428|N|10|27|26.165|E|type:landmark|vising=tittel}} {{infoboks bygning}} '''Labråten''' er ein plass og eit hus i Hvalstaddalen ([[Kunstnardalen i Asker|«Kunstnardalen»]]) på [[Hvalstad]] i [[Asker kommune]] i [[Viken fylke]]. Staden er særleg kjend av di kunstnarparet [[Arne Garborg|Arne]] og [[Hulda Garborg]] budde der frå 1898 til 1934. Eigedomen vart selt til Asker kommune av arvingane, og er no ein del av [[Asker Museum, Valstads samlinger]], som Labråten ligg rett attmed. Labråten var ein sentral møtestad for ekteparet Garborgs intellektuelle venner, den såkalla [[Askerkretsen]]. Mellom dei kjende kunstnarane og likestillingsforkjemparane som møtte der, var [[Harriet Backer]], [[Kitty Kielland]], [[Fernanda Nissen]], [[Marta Steinsvik]], [[Tilla Valstad]], [[Sophie Werenskiold]], [[Rasmus Løland]], [[Rasmus Steinsvik]] og [[Kitty Wentzel]]. I si tid vart Labråten kalla Målkroken av di så mange målfolk kom på vitjing. == Kjelder == *[http://mia.no/askermuseum/labraten Internettsidene for Asker Museum, Valstads samlinger: Labråten.] *Fidjestøl, Alfred. 2014. ''Frå Asker til Eden'' : ''historia om askerkretsen 1897-1924''. Oslo: Samlaget. ISBN 978-82-521-8459-4 *Nilsen, Karl, 2019 (1979), ''Blant kunstnere i det gamle Asker'', 2. utgåva, redigert at Randi Gunderson Malm, Asker og Bærum Historielag, ISBN 978-82-90095-23-4 == Bakgrunnsstoff == * {{kulturminne|86087}} {{spire|Viken}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Museum i Asker]] [[Kategori:Arne Garborg]] [[Kategori:Kunstnarheimar]] [[Kategori:Kulturminne i Asker]] [[Kategori:Freda bygg i Viken]] [[Kategori:Hulda Garborg]] i353ryctaw1blt82m79xu9ku5gwxkuw 0 129536 3395788 3327518 2022-07-28T08:22:40Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Tinamus majorAMF042LP.png | bilettekst = [[Stortinamu]]<br />(''Tinamus major'') }} '''Tinamuar''' utgjer [[biologisk familie|familien]] ''Tinamidae'', 47 [[Fuglar|fugleartar]] i [[Sentral-Amerika]] og [[Sør-Amerika]]. Dei er av dei eldste nolevande fuglegrupper, nærast i slekt med [[strutsefuglar|strutseliknande fuglar]] i overorden [[Paleognathae]]. Tinamuar lever på bakken og finst i ei rekkje habitat. Sjølv om tinamuar liknar andre fuglar som lever nær eller på bakken som [[vaktel|vaktlar]] og [[rype]]r, er ikkje dette slektningar. Tinamuar er plassert i sin eigen [[biologisk orden|orden]] Tinamiformes. Namnet ’tinamu’ kjem frå det [[Karibia|karibiske]] språket [[galibi]]. == Skildring == Dette er slanke og kompakte fuglar, med eit lite [[hovud]] og kort tynt, nedkurva [[nebb]]. Den minste arten er [[pygmétinamu]], han veg ca. 43 [[gram]] og er 20 [[cm]] lang.<ref name="Davies">Davies, S. J. J. F. (2003)</ref> Den største er [[taotinamu]], veg 2,3&nbsp;kg og måler opp til 53&nbsp;cm. Dei har svært små [[veng]]er, men i motsetnad til strutsefuglar, har tinamuar flygeevne, om enn dårleg. Dei har tre framvende tær, men baktåa finst høgare på foten og er anten redusert eller heilt borte. Halen er kort og ofte skjult bak dekkfjørene, og nokre tinamuartar har fjørtopp. I motsetning til strutsefuglar har dei gumpkjertel. Fjørdrakta skil ikkje mellom kjønna, med unntak av at hoer hos somme artar har lysare drakt.<ref name="Davies"/> == Utbreiing og habitat == Det finst ein innført art på [[Påskeøya]],<ref>Jaramillo, A. (2008)</ref> elles er artane spreidd i Sør-Amerika og nordover til [[Mexico]], men ikkje særleg nord for [[den nordlege vendekretsen]]. Fuglane førekjem i et breitt spekter av habitat. Slektene ''Tinamus'', ''Nothocercus'' og ''Cryptuerellus'' lever i tett [[skog]], medan dei fleste av dei andre artane lever på grasland, [[punagrasland]], [[savannar]] og i alpint land i stor høgd.<ref name="Davies"/> == Åtferd == Det er sjeldan å sjå tinamuar, men ein høyrer dei ofte innanfor område sitt. Dei føretrekkjer å gå eller å springe, og i farlege situasjonar kan dei flyge. Men dei vil først ta til vengene når alle andre teknikkar for å sleppe unna er prøvd, så som å skjule seg i hòl i bakken. I flukt vekslar dei mellom raske kraftige vengeslag og lang glideflukt.<ref name="Davies"/> Sjølv om mange artar er ganske vanlege er dei skye og løynlege. Et lite tal av artar lever på meir opne grassletter, men sjølv desse er forsiktige.<ref name=EoB>Davies, S.J.J.F. (1991)</ref> Tinamuar har ei rekkje ulike kall eller lydsignal.<ref name="Davies"/> ==Føde== Tinamuar et i hovudsak små frukt og frø frå bakken eller plukkar det frå plantar som er nær bakken. Dei kan hoppe 10&nbsp;cm for å nå opp til maten. Dei vil òg ete knoppar, blomar, mjuke blad og røter, og dessutan insekt og larvene deira, ormar og blautdyr. Smådyr blir ete heile, medan større dyr blir slått mot bakken eller hakket. Når dei søkjer i blad på bakken, brukar dei nebba, og ikkje føtene sine, og kan til og med bruke nebbet til å sile gjennom jord ned til 2–3&nbsp;cm i djupne<ref name="Davies"/><ref name=EoB/> == Reproduksjon og vernestatus== Tinamuar legg fleire [[egg]] i [[reir]] på bakken mellom gras og blad, og hannen vil ruge egga. Han forlèt reiret for å søke føde og kan vere borte i periodar på frå 45 minutt til 5 timar. Til vanleg vil dei ikkje dekkje til egga når dei forlèt reiret, sjølv om egga ikkje har kamuflasjefarge. Hos dei fleste artane er hannane polygame og hoene er polyandriske.<ref name=EoB>Davies, S.J.J.F. (1991)</ref> Egga har tiltrekkjande farge, er einsfarga og har ein hard glans som [[porselen]]. Ungane er godt utvikla ved klekking, og kan gå kort etter klekking. Vitskapsfolk trur dei er sjølvstendige innan 20 dagar.<ref name="Davies"/><ref name=EoB/> [[IUCN]] har klassifisert 7 av dei 47 tinamuartane som sårbare, i tillegg er 7 nær trua.<ref name="Tinamidae">BirdLife International (2014) Species factsheet: [http://www.birdlife.org/datazone/sowbsearchresults.php?a=ns&SearchTerms=Tinamidae Oppslag på 'Tinamidae']. Henta frå http://www.birdlife.org den 20. desember 2014</ref> Hovudgrunnene til status sårbar eller nær trua for desse artane er oppstykking av habitat og inngrep frå menneske.<ref name="Davies"/> Menneske jaktar på tinamuar utan at det har særleg innverknad på populasjonen.<ref name="Davies"/> ==Artslista== Tinamuar i rekkjefølgje etter [[EBird/Clements Checklist]] v2018<ref name="ebird">{{Referanse:eBird v2018|lestdato=24. februar 2019}}</ref> med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'':<ref name="nof2008">{{Referanse:NorskeFuglenamn‎2017}}</ref> <div class="references-small" style="-moz-column-count:2; column-count:2;"> '''Slekt ''[[Nothocercus]]''''' * [[Brunbrysttinamu]], ''Nothocercus julius'', Tawny-breasted Tinamou, <small>Bonaparte, 1854, (LC)</small> * [[Bambustinamu]], ''Nothocercus bonapartei'', Highland Tinamou, <small>Gray, 1867, (LC)</small> * [[Blyhettetinamu]], ''Nothocercus nigrocapillus'', Hooded Tinamou, <small>Gray, 1867, (VU)</small> '''Slekt ''[[Tinamus]]''''' * [[Taotinamu]], ''Tinamus tao'', Gray Tinamou, <small>Temminck, 1815, (VU)</small> * [[Eremittinamu]], ''Tinamus solitarius'', Solitary Tinamou, <small>Vieillot, 1819, (NT)</small> * [[Svarttinamu]], ''Tinamus osgoodi'', Black Tinamou, <small>Conover, 1949, (VU)</small> * [[Stortinamu]], ''Tinamus major'', Great Tinamou, <small>Gmelin, 1789, (NT)</small> * [[Perletinamu]], ''Tinamus guttatus'', White-throated Tinamou, <small>Pelzeln, 1863, (NT)</small> '''Slekt ''[[Crypturellus]]''''' * [[Gråtinamu]], ''Crypturellus cinereus'', Cinereous Tinamou, <small>Gmelin, 1789, (LC)</small> * [[Sottinamu]], ''Crypturellus berlepschi'', Berlepsch's Tinamou, <small>Rothschild, 1897, (LC)</small> * [[Småtinamu]], ''Crypturellus soui'', Little Tinamou, <small>Hermann, 1783, (LC)</small> * [[Tepuitinamu]], ''Crypturellus ptaritepui'', Tepui Tinamou, <small>Zimmer, JT & Phelps, 1945, (LC)</small> * [[Bruntinamu]], ''Crypturellus obsoletus'', Brown Tinamou, <small>Temminck, 1815, (LC)</small> * [[Amazontinamu]], ''Crypturellus undulatus'', Undulated Tinamou, <small>Temminck, 1815, (LC)</small> * [[Kvitbryntinamu]], ''Crypturellus transfasciatus'', Pale-browed Tinamou, <small>Sclater, PL & Salvin, 1878, (NT)</small> * [[Brasiltinamu]], ''Crypturellus strigulosus'', Brazilian Tinamou, <small>Temminck, 1815, (LC)</small> * [[Gråbeintinamu]], ''Crypturellus duidae'', Gray-legged Tinamou, <small>Zimmer, 1938, (NT)</small> * [[Raudbeintinamu]], ''Crypturellus erythropus'', Red-legged Tinamou, <small>Pelzeln, 1863, (LC)</small> * [[Gulbeintinamu]], ''Crypturellus noctivagus'', Yellow-legged Tinamou, <small>zu Wied-Neuwied, 1820, (NT)</small> * [[Svarthettetinamu]], ''Crypturellus atrocapillus'', Black-capped Tinamou, <small>Tschudi, 1844, (NT)</small> * [[Gråbrysttinamu]], ''Crypturellus boucardi'', Slaty-breasted Tinamou, <small>Sclater, 1860, (LC)</small> * [[Panamatinamu]], ''Crypturellus kerriae'', Choco Tinamou, <small>Chapman, 1915, (VU)</small> * [[Rusthalstinamu]], ''Crypturellus variegatus'', Variegated Tinamou, <small>Gmelin, 1789, (LC)</small> * [[Krattinamu]], ''Crypturellus cinnamomeus'', Thicket Tinamou, <small>Lesson, 1842, (LC)</small> * [[Jungeltinamu]], ''Crypturellus brevirostris'', Rusty Tinamou, <small>Pelzeln, 1863, (LC)</small> * [[Skogtinamu]], ''Crypturellus bartletti'', Bartlett's Tinamou, <small>Sclater, PL & Salvin, 1873, (LC)</small> * [[Kortnebbtinamu]], ''Crypturellus parvirostris'', Small-billed Tinamou, <small>Wagler, 1827, (LC)</small> * [[Stripetinamu]], ''Crypturellus casiquiare'', Barred Tinamou, <small>Chapman, 1929, (LC)</small> * [[Tataupatinamu]], ''Crypturellus tataupa'', Tataupa Tinamou, <small>Temminck, 1815, (LC)</small> '''Slekt ''[[Rhynchotus]]''''' * [[Raudvengtinamu]], ''Rhynchotus rufescens'', Red-winged Tinamou, <small>Temminck, 1815, (LC)</small> * [[Flekkhalstinamu]], ''Rhynchotus maculicollis'', Huayco Tinamou, <small>Gray, 1867, (LC)</small> '''Slekt ''[[Nothoprocta]]''''' * [[Perutinamu]], ''Nothoprocta taczanowskii'', Taczanowski's Tinamou, <small>Sclater, PL & Salvin, 1875, (VU)</small> * [[Fjelltinamu]], ''Nothoprocta ornata'', Ornate Tinamou, <small>Gray, 1867, (LC)</small> * [[Chiletinamu]], ''Nothoprocta perdicaria'', Chilean Tinamou, <small>Kittlitz, 1830, (LC)</small> * [[Busktinamu]], ''Nothoprocta cinerascens'', Brushland Tinamou, <small>Burmeister, 1860, (LC)</small> * [[Andestinamu]], ''Nothoprocta pentlandii'', Andean Tinamou, <small>Gray, 1867, (LC)</small> * [[Krumnebbtinamu]], ''Nothoprocta curvirostris'', Curve-billed Tinamou, <small>Sclater, PL & Salvin, 1873, (LC)</small> '''Slekt ''[[Nothura]]''''' * [[Kvitaugetinamu]], ''Nothura boraquira'', White-bellied Nothura, <small>von Spix, 1825, (LC)</small> * [[Dvergtinamu]], ''Nothura minor'', Lesser Nothura, <small>von Spix, 1825, (VU)</small> * [[Darwintinamu]], ''Nothura darwinii'', Darwin's Nothura, <small>Gray, 1867, (LC)</small> * [[Flekktinamu]], ''Nothura maculosa'', Spotted Nothura, <small>Temminck, 1815, (LC)</small> * [[Chacotinamu]], ''Nothura chacoensis'', Chaco Nothura, <small>Conover, 1937, (LC)</small> '''Slekt ''Taoniscus''''' * [[Pygmétinamu]], ''Taoniscus nanus'', Dwarf Tinamou, <small>Temminck, 1815, (VU)</small> '''Slekt ''[[Eudromia]]''''' * [[Sørtopptinamu]], ''Eudromia elegans'', Elegant Crested-Tinamou, <small>Geoffroy Saint-Hilaire, I, 1832, (LC)</small> * [[Nordtopptinamu]], ''Eudromia formosa'', Quebracho Crested-Tinamou, <small>Lillo, 1905, (LC)</small> '''Slekt ''[[Tinamotis]]''''' * [[Punatinamu]], ''Tinamotis pentlandii'', Puna Tinamou, <small>Vigors, 1837, (LC)</small> * [[Patagoniatinamu]], ''Tinamotis ingoufi'', Patagonian Tinamou, <small>Oustalet, 1890, (LC)</small> </div> == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen byggjer på «[[:en:engartikkel|engartikkel]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. februar 2011, han gav følgjande referansar:'' :* {{cite book |editor=Forshaw, Joseph|author=Davies, S.J.J.F.|year=1991|title=Encyclopaedia of Animals: Birds|publisher=Merehurst Press|location=London|pages=48|isbn=1-85391-186-0}} :* {{cite encyclopedia |last=Davies |first=S.J.J.F.|editor=Hutchins, Michael |encyclopedia=Grzimek's Animal Life Encyclopedia |title=Tinamous |edition=2 |year=2003 |publisher=Gale Group |volume=8 Birds I Tinamous and Ratites to Hoatzins |location=Farmington Hills, MI|isbn=0 7876 5784 0 |pages=57–59}} :* {{Cite journal | last = Jaramillo | first = A. | author2 = Johnson, M.T.J. | author3 = Rothfels, C.R. | author4 = Johnson, R.A. | title = The native and exotic avifauna of Easter Island: then and now | journal = Boletin Chileno de Ornitologia | volume = 14 | issue = | pages = 8–21 | publisher = | year = 2008 | url = http://web.duke.edu/~mtj5/papers/Jaramillo%20et%20al%2008_In%20Press.pdf | doi = | accessdate = 2010-02-18}} {{refslutt}} ===Fotnotar=== {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://ibc.lynxeds.com/search/ibc_features/Tinamou Tinamu videoar] hos Internet Bird Collection * [http://www.xeno-canto.org/browse.php?query=TINAMIDAE Tinamu lydopptak] hos xeno canto collection {{fuglar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Tinamufuglar| ]] [[Kategori:Fuglar etter klassifisering]] anxtdhe0c4aekwy2pbuw3i362ws8iuz 0 131761 3395778 3276260 2022-07-28T08:15:44Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja | bilete = Podica senegalensis00.jpg | bilettekst = [[Flekksymjerikse]] ''Podica senegalensis'' }} '''Symjerikser''' ''Heliornithidae'', er ein [[biologisk familie]] av tre [[artar]] [[tropiske]] [[fuglar]] i [[biologisk orden|ordenen]] [[tranefuglar]], ''Gruiformes''. Dei tre artane [[flekksymjerikse]], [[gulnebbsymjerikse]] og [[dvergsymjerikse]] finst i tre ulike [[verdsdel]]ar, [[Afrika]], [[Asia]] og [[Amerika]] høvesvis. Dei liknar [[rikser]]. == Skildring == Desse fuglane har hudlappar på tærne slik som [[dukkarar]] og [[lommar]] har, dei har lang hals, slank kropp, brei hale og eit tynt rettpeikande nebb. Til skilnad frå lommar kan symjeriksene gå bra på bakken, til og med flytte seg fort til fots.<ref name=EoB>{{cite book |editor=Forshaw, Joseph|author= Archibald, George W.|year=1991|title=Encyclopaedia of Animals: Birds|publisher= Merehurst Press|location=London|pages= 99–100|isbn= 1-85391-186-0}}</ref> Det er ikkje ofte ein kan høyre rop frå dei, men dei har eit utval av lydar i repertoaret. Storleiken varierer frå 28—31&nbsp;[[cm]] for dvergsymjeriksa<ref>{{Cite book | publisher = Christopher Helm Publishers Ltd | isbn = 0713664185 | last = Hilty | first = Steven L. | title = Birds of Venezuela | date = 2002-11-29 }}</ref> til 45–66&nbsp;cm for flekksymjeriksa.<ref>{{Cite book | publisher = Princeton University Press | isbn = 0691010226 | last = Zimmerman | first = Dale A. | author2 = Donald A. Turner | author3 = David J. Pearson | title = Birds of Kenya and Northern Tanzania | date = 1999-07-01 }}</ref> Symjerikser er [[vassfuglar]] som lever i mange [[habitat]] i tropane der det finst [[vatn]] og skjul. Det er uklårt kvifor skjul er så vektig for symjerikser, men dei er særs sky og vert ofte oversett. Leveområde strekkjer seg frå bekker ved kysten til bekker i høgland med straum, oftast finn ein dei på vatn som berre renn sakte. Dei nyttar også vatn i sumpar, i siv, [[mangrovar]] og [[skog]]sområde. Symjerikser er territoriale, mest sannsynleg gjennom heile året, og heilt sikkert i hekketida. Ein trur ikkje dei gjennomfører regelbundne migrasjonar, men somme fuglar spreier seg regelmessig, og dei er raske til å kolonisere nye område av eigna habitat. Symjerikser beitar på et breitt utval av mat, [[insekt]] av ulike slag er oftast observert som diett. Det finst lite presis informasjon om kosthaldet, men det er gjort registreringar av følgjande ingrediensar i dietten: [[blautdyr]], [[krepsdyr]], [[edderkoppar]], [[froskar]], [[fisk]] og nokre blad og [[frø]]. Dei vil ikkje dukke for å skaffe mat slik som dukkarar gjer, i staden plukkar dei bytte på vassoverflata. === Forplanting === Alle tre artane har ein tendens til å hekke etter regntida, nøyaktig tidspunkt vil avhenge av det lokale [[klima]]et. Hekkevanane til den asiatiske gulnebbsymjeriksa er nesten heilt ukjente. Alle tre artane syner endringar i utsjånaden før hekketida, gulnebbsymjeriksa utviklar ein kjøttfull utvekst ovanfor nebbet, og [[fjørdrakt]]a til hannfuglen av den afrikanske flekksymjeriksa og til hoa av den amerikanske dvergsymjeriksa vert òg endra. Det er variasjonar innanfor denne familien i fleire aspekt av hekkinga, hos dvergsymjeriksa deler kjønna på oppgåvene ved reirbygging og ruging, hos flekksymjeriksa er det berre hofuglen som rugar. [[Reir]]et til alle tre artane er ei lite forseggjort skål av pinnar, kvister og siv skjult av overhengjande [[vegetasjon]] ved vatn.<ref name=EoB/> == Artar == <gallery> File:African finfoot.jpeg|[[Flekksymjerikse]], ''Podica senegalensis'' File:Sungrebe.jpg|[[Dvergsymjerikse]], ''Heliornis fulica'' File:Masked Finfoot.JPG|[[Gulnebbsymjerikse]], ''Heliopais personata'' </gallery> == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger dels på «[[:en:Heliornithidae|Heliornithidae]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. oktober 2009''. {{refslutt}} === Fotnotar === {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == {{commons|Heliornithidae}} * [http://ibc.lynxeds.com/family/finfoots-heliornithidae Videoar med symjerikser] hos Internet Bird Collection {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Symjeriksefamilien| ]] [[Kategori:Tranefuglar]] 94t5qnr0ydmam19cdjs1nmwh1vmletk 0 132120 3395782 2545344 2022-07-28T08:18:10Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki [[Fil:Teneguia.JPG|mini|Vulkanen Teneguia i 2006]] '''Teneguía''' er ein [[vulkan]] på øya [[La Palma]], som er ei av [[Kanariøyane]]. == 1971-utbrotet == Vulkanen har hatt det siste [[vulkanutbrot]]et som har skjedd på spansk jord. Det varte frå 26. oktober til 28. november [[1971]]. Det oppstod [[jordskjelv]] før utbrotet slo til. Utbrotet tok livet av ein eldre fiskar som kom for nær [[lava]]en og vart kvalt av gassane. Utbrotet førte òg til skade på eigedommar og øydela ei strand, men nye strender oppstod seinare naturleg. Ingen folkesette område vart råka. Vulkanen har vorte ein turistattraksjon og dannar ein del av ''Monumento Natural de Los Volcanes de Teneguía''. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Teneguía|Teneguía]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. mai 2009.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' ** {{vnum|1803-01-}} ** {{cite book | last = Scarth | first = Alwyn | author2= Tanguy, Jean-Claude | title = Vulkanar of Europe | publisher = [[Oxford University Press]] | date = 2001 | isbn = 0-19-521754-3 | page= 243 }} {{fotnoteliste}} {{refslutt}} {{koord|28|28|N|17|51|W|source:eswiki_region:ES|vising=tittel}} [[Kategori:La Palma]] [[Kategori:Vulkanar på Kanariøyane]] [[Kategori:Aktive vulkanar]] t0gb6xv69jkljyf9j3y73aylxkd03h0 0 144258 3395755 3334268 2022-07-28T08:08:19Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja Red-rumpedSwallow01.jpg | bilettekst = [[Amursvale]] (''Cecropis daurica'') }} '''Svaler''' er ei gruppe [[sporvefuglar]] i [[biologisk familie|familien]] ''Hirundinidae'' som er tilpassa eit levesett karakterisert av å fange føda i lufta. I [[Europa]] brukast omgrepet svaler ofte om den eine [[art]]en [[låvesvale]]. Familien samlar omkring 86 artar i 18 slekter. Svalene har ei [[kosmopolitisk utbreiing]] og hekkar på alle [[kontinent]] unntatt [[Antarktis]]. Ein trur at denne familien har opphav frå [[Afrika]] der dei var hòlerugarar, i Afrika finn ein framleis størst artsmangfald av svaler.<ref name = Turner>{{cite book | last = Turner | first = Angela | author2 = Rose, Chris | title = Swallows and martins: an identification guide and handbook | year = 1989 | publisher = Houghton-Mifflin | isbn = 0-395-51174-7 }}</ref> Dei har òg utbreiing på ei rekkje oseaniske øyar. Mange europeiske og nordamerikanske artar er langdistansemigrantar, i motsetnad til vest- og sørafrikanske svaler som ikkje er trekkfuglar. Somme svaleartar er trua av utrydding grunna menneskelege aktivitetar, medan andre artar tar føremon av menneskelege påverknader på miljøet, og dei lever difor nær menneske. == Skildring == Svaler har ei evolusjonært konservativ kroppsform som er felles for heile familien, men med ulikskap i høve til andre sporvefuglar.<ref name="HBW">{{cite book | last=Turner | first=Angela | editor= Josep del Hoyo, Andrew Elliott, David A. Christie (eds) | title=[[Handbook of the Birds of the World]]. Volume 9 | date=2004 | publisher=Lynx Edicions | isbn=84-87334-69-5 | pages=602–638 | chapter=Family Hirundinidae (Swallows and Martins) }}</ref> Dei har tilpassa seg jakt på insekt i flukt ved å utvikle ein slank straumlinjeforma kropp og lange spisse venger, noko som gjev gode evner til å manøvrere og halde ut langvarig flyging samstundes som dei kan veksle med stadige glidefluktar. Kroppsforma gjev grunnlag for særs effektiv flyging, som kostar 50-75 % mindre for svalene enn for andre sporvefuglar med tilsvarande storleik. Til vanleg beitar dei med ei fart på rundt 30–40&nbsp;km/t, men dei er i stand til å nå snøggleik på mellom 50 og 65&nbsp;km/t på transportetappar. [[Fil:Riparia riparia.jpg|mini|høgre|Nebbet hos [[sandsvale]]r er typisk for familien, kort og breitt{{foto|Axel Strauß}}]] Akkurat som [[seglarar]] og [[natteramnar]], som jaktar på ein liknande måte, har dei breie og korte nebb, men sterk kjeve og breitt gap. Kroppslengda varierer frå ca. 10-24 [[cm]] og vekta frå ca. 10-60 [[gram]]. Vengene er lange, spisse, og har ni [[Fjør|primærfjør]]. Halen har 12 fjør med kraftig kløfta til mindre kløfta form, eller han kan vere tverr i enden. Ein lang hale aukar evna til manøvrering, og kan også fungere som kjønnsrelatert pryd, ettersom halen ofte er lengre hos hannfuglar enn hos hoer. Hofuglar av låvesvale vel truleg partnar på grunnlag av halelengda. Beina er korte, og føtene er tilpassa å sitje snarare enn å gå. Men svalene er òg i stand til å gå og til og med springe, det gjer dei med ein subbete, vaggande gange.<ref name = "leg">{{cite journal | title=Myology of the Leg in Swallows | journal=Auk | date=1969 | first=Abbot | last=Gaunt | volume=86 | issue=1 | pages=41–53}}</ref> Leggmusklane hos elvesvaler, ''Pseudochelidon'', er sterkare og meir robuste enn hos andre svaler.<ref name="HBW"/><ref name = "leg"/> Ei typisk [[fjørdrakt]] for fuglar i denne familien er skinande mørk blå eller grøn på oversida og har einsfarga eller stripete underside, i regelen kvit eller raudleg. Hòlerugarar eller artar med biotop i tørre område eller fjellområde er ofte avdempa brune på oversida, slik som vi ser det hos [[sandsvale]] og [[klippesvale]]. Med unnatak frå skilnaden med ytre halefjør som hos mange artar er lengst hos vaksne hannfuglar, syner svaler liten eller ingen kjønnsdimorfisme. Svaleungane er nakne og har lukka auge når dei vert klekt. Flygedyktige ungar har vanlegvis meir avdempa farger enn vaksne. == Utbreiing, habitat og trekk == Svaler har ein verdsomspennande utbreiing, førekjem på alle kontinent unntatt [[Antarktis]]. Ein art, [[kystsvale]], er hekkefugl på ei rekkje oseaniske øyar i [[Stillehavet]],<ref name = "Pratt">{{cite book | last = Pratt | first = H. | author2 = Bruner, P | author3 = Berrett, D. | title = The Birds of Hawaii and the Tropical Pacific | publisher = Princeton University Press | date = 1987 | location = Princeton | pages = 229 | isbn = 0-691-08402-5 }}</ref> [[madagaskarsvale]] hekkar på [[Réunion]] og [[Mauritius]] i [[Indiahavet]],<ref>{{cite book | last = Sinclair | first = Ian | author2 = Olivier Langrand | title = Birds of the Indian Ocean Islands | publisher = Struik | date = 2005 | pages = 118 | isbn = 9781868729562 }}</ref> og ei rekkje av trekkjande artar er vanlege omstreifarar til andre isolerte øyar og enda nokre sub-antarktiske øyar. Mange artar har utbreiing over enorme område, spesielt låvesvala som hekkar over det meste av [[den nordlege halvkula]] og overvintrar på det meste av [[den sørlege halvkula]]. [[Fil:Hirundo abyssinica.jpg|mini|høgre|[[Breistripesvale]] er ein delvis migrant i Afrika{{foto|Jack Versloot}}]] Familien brukar eit breitt spekter av habitat. Dei er avhengige av flygande [[insekt]], og ettersom desse er vanlege over [[elv]]ar og [[innsjø]]ar vil dei ofte beite over vatn, men dei finst òg i opne habitat inkludert grasletter, open skog, savannar, myrer, mangrove og krattskog, frå havnivå opp til høge alpine område. Mange artar lever nær menneske i urbane område og i område med landbruk. Somme artar har utvida det naturlege utbreiingsområde. Til dømes arten [[pionérsvale]], tidlegare med utbreiing på [[det australske kontinentet]], starta med å kolonisere [[New Zealand]] i 1920, begynte å hekke der på 1950-talet og er nå ein vanleg fugl i landet.<ref>Tarburton, M.K. (1993) ''A Comparison of the Breeding Biology of the Welcome Swallow in Australia and Recently Colonized New Zealand'' ''Emu'' '''93''' (1): 34 - 43</ref> Artar som hekker i tempererte regionar migrerer til varmare område om vinteren når matgrunnlaget av insekt kollapsar i dei tempererte område. Artar som hekkar i meir tropiske område er ofte nær standfuglar, men somme tropiske artar er delvis migrantar eller gjer kortare trekk. == Levevis == [[Fil:Tachycineta bicolor 18319.JPG|mini|høgre|Ei [[tresvale]] ved reiret sitt som ligg i eit holrom i eit tre{{foto|Walter Siegmund}}]] Svalene er ekstremt gode flygarar, og utnyttar dugleiken til å tiltrekkje seg ein make og å pare seg. Nokre artar, som [[mangrovesvale]], er territoriale, andre er det ikkje, og hevdar berre rett om hekkestaden sin. Generelt er det hannfuglar som vel reirplass, og deretter lokkar til seg ei ho med song og flyging. Utstrekninga av territoriet varierer med arten, i kolonihekkarar plar hevde lite territorium, men det kan vere mykje større for dei med spreidde reirplassar. Utanfor hekkesesongen kan nokre artar danne store flokkar, og somme artar kan også kvile saman i flokkar. Ein trur det gjev vern mot predatorar som [[haukar]] og [[falkar]]. Slike kvileplassar kan vere enorme, ein vinterkvileplass for låvesvaler i [[Nigeria]] trekte til seg 1,5 millionar individ.<ref>{{Cite web | last = Bijlsma | first = Rob G. | author2 = Bennie van den Brink | title = A Barn Swallow Hirundo rustica roost under attack: timing and risks in the presence of African Hobbies - ''Falco cuvieri'' | accessdate = 2009-12-12 | url = http://ardeajournal.natuurinfo.nl/ardeapdf/a93-037-048.pdf }}</ref> Ikkje-selskaplege artar dannar ikkje flokkar, men flygedyktige ungar hos desse artane kan vere saman med foreldra ei stund etter hekkesesongen. === Kosthald og fôring === For det meste er svalene insektetarar, dei tar flygande insekt i flukt. Artar frå heile familien har eit breitt utval av insekt på menyen, frå dei fleste grupper av insekt, men samansetjinga av bytte i dietten varierer etter art og med årstida. Individuelle artar kan vere selektive, dei vel større byttedyr heller enn tilfeldig utval av insekt.<ref>{{cite journal | last=McCarty | first=John P. | author2=David W. Winkler | date=1999 | title=Foraging Ecology and Diet Selectivity of Tree Swallows Feeding Nestlings | journal=Condor | volume=101 | issue=2|pages=246–254 | url=http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v101n02/p0246-p0254.pdf}}</ref> Dei søkjer å unngå visse typar byttedyr, særleg vil dei unngå stikkande insekt som [[bier]] og [[stikkekvefs]]. I tillegg til ei rekkje insektbyttedyr vil somme svaler om naudsynt bruke frukt og anna plantemateriale. I Afrika har ein registrert artar som et frøa frå [[akasia]] og [[smalstripesvale]] har nytta frøa som fôr til ungane sine.<ref name="HBW"/><ref>Underhill, L & J Hofmeyr (2007) «Barn Swallows ''Hirundo rustica'' disperse seeds of Rooikrans ''Acacia cyclops'', an invasive alien plant in the Fynbos Biome». ''Ibis'' '''149''' (3): 468 - 471</ref> I regelen haustar svalene byttedyr i lufta, men nokre gonger snappar dei insekt frå greiner eller rett frå bakken. Flygemønsteret er prega av fart og akrobatikk med krappe svingar og krenkingar når dei jaktar bytte som er kjappe. Mindre kjappe byttedyr kan bli tatt i eit tregare flygemønster som inkluderer sirklar og sekvensar av vengeslag følgt av glideflukt. Om fleire svaleartar beitar over same område vil dei separere i ulike nisjar basert på høgda over bakken, nokre artar beitar nær bakken medan andre held seg på eit høgare nivå. Liknande separasjon oppstår der svaler overlappar med [[seglarar]]. Det kan vere storleiken på byttedyr som avgjer valet av nisje. === Formering === [[Fil:Cliff Swallow-27527-2.jpg|mini|venstre|To [[mursvaler]] bygger reir av gjørme{{foto|Ken Thomas}}]] Dei mest «primitive» artane hekkar i holrom, for eksempel i gamle [[Picidae|hakkespettreir]], andre artar grev hòler i mjukt materiale som i sandbankar.<ref name="HBW"/> Artane i slektene ''Hirundo'', ''Ptyonoproggne'', ''Cecropis'', ''Petrochelidon'' og ''Delichon'' byggjer reir av gjørme som tørkar under overheng på stader som har vern både mot vêr og predatorar. Desse artane er mest vanlege i [[«den gamle verda»]], særleg i Afrika, medan holerugarar i regelen lever i [[«den nye verda»]]. Artar med reir under overheng er meir sjeldne i område med mykje fuktig luft, slik luft fører til at reira smuldrar opp. Mange artar med reir i hòler og bergsprekkar hekkar i store koloniar. Hos artar med reir av gjørmematerial deltar begge kjønna i byggearbeidet, same fordeling finst hos artar som grev tunellar. I historisk tid har innføringa av menneskeskapte strukturar som låvar og bruer, saman med skogrydding, ført til ein overflod av plassar for rugekoloniar rundt om i verda, med monaleg utvida hekkeområde for enkelte artar. Fuglar som lever i store koloniar vil vanlegvis stri med både [[parasittisme]] og [[reirparasittisme]].<ref>Brown, C & M Brown (1986) ''Ectoparasitism as a Cost of Coloniality in Cliff Swallows (''Hirundo pyrrhonota'')''. ''Ecology'' '''67''' (5): 1206-1218</ref><ref>Brown, C (1984) ''Laying Eggs in a Neighbor's Nest: Benefit and Cost of Colonial Nesting in Swallows''. ''Science'' '''224''' (4648): 518 - 519</ref> Gamle hannar har størst utbytte av koloniruging, ettersom dei er i stand til å halde vedlike egne reir og å dra nytte av hyppige ekstraparkopulasjonar. [[Fil:Chicks swallow.jpg|mini|høgre|Flygeferdige [[låvesvale]]ungar ventar på å bli fora{{foto|Mila Zinkova}}]] Par av modne svaler er monogame,<ref>{{Cite web | title = Hirundinidae | accessdate = 2009-12-12 | url = http://www.eeb.cornell.edu/winkler/botw/hirundinidae.html }}</ref> og par av ikkje-trekkande artar lever ofte nær hekkeområda heile året, men berre i hekkesesongen vert reirplassen forsvart mest intenst. Trekkjande artar kjem ofte tilbake til dei same hekkeområda kvart år, og kan velje det same reirområdet om hekkinga tidlegare har vore vellukka på plassen. Generelt vil første års hekkarar velje hekkeområdet nær plasser der dei vart fødd og vaks opp.<ref>{{Cite web | title = Swallows (Hirundinidae): Information from Answers.com | accessdate = 2009-12-12 | url = http://www.answers.com/topic/swallows-hirundinidae-biological-family }}</ref> Artar i tempererte område forplantar seg sesongbetont, mens subtropiske og tropiske artar kan enten vere sesonghekkarar eller hekke kontinuerleg gjennom heile året. Sesonghekkarar synkroniserer hekking med insektaktiviteten, i tropane vanlegvis i regntida, men somme artar som [[safirsvale]] får ungekull i den tørre årstida for å unngå å bli trua av flaum ved elvebreddene som er hekkehabitatet deira.<ref name="HBW"/> Alle svalene vil forsvare reiret mot eggjegerar, artar som hekkar spreidd er meir aggressive mot predatorar enn kolonirugarar.<ref name = "colonial">{{Cite web | last = Snapp | first = B | title = Colonial Breeding in the Barn Swallow (Hirundo rustica) and Its Adaptive Significance | work = ''The Condor'' '''78''' (4): 471-480 | accessdate = 2009-12-12 | date = 1976 | url = http://elibrary.unm.edu/sora/Condor/files/issues/v078n04/p0471-p0480.pdf }}</ref> Samla sett er bidraga til omsorg for ungane frå mannlege svaler den høgaste av alle familiar av sporvefuglar.<ref name="HBW"/> Svaleegga plar vere kvite, somme artar med gjørmereir har flekkete egg. I gjennomsnitt er kullet på rundt fire-fem egg i tempererte område og to til tre egg i tropane. Rugeplikta er delt hos nokre artar, hos andre rugar hofuglen aleine. Blant dei artar der hannen tar del i ruginga varierer bidraget frå hannfuglar frå art til art, der nokre artar som [[mursvale]] deler likt, hos andre artar tar hofuglen mestepraten av ruginga. Sjølv hos artar der hannen ikkje rugar, kan hannfuglen sitje på egga for å redusere varmetap når hoa er ute. Rugeintervalla varer frå 5 til 15 minutt og vert etterfølgt av pausar med fôringsaktivitet. Rugetida er typisk 14-18 dagar. Svaleungane er nakne ved klekking, vanlegvis med berre små duskar av dun. Auga er lukka og opnar ikkje heilt før opptil 10 dagar. Fjørene tar til å vekse etter nokre dagar, og ungane får varme frå foreldra fram til dei sjølv er i stand til å termoregulere. I det heile utviklar dei seg langsamt samanlikna med ungar i andre familiar av sporvefuglar. Vanlegvis fôrar ikkje foreldra ungane med enkeltinsekt, i staden lagar dei ein masse av frå ti til hundre insekt. Hannar hos alle artar tar del fôring av ungar. Det er vanskeleg å avgjere om svaleungar er flygedyktige, foreldra lokkar ungane ut av reiret etter tre veker, men ofte trekk ungane attende til reiret for å kvile. === Song === Svalene er i stand til å produsere mange forskjellige [[Fuglekall|kall]] eller [[Fuglesong|songar]], som brukast til å kommunisere med andre av same art, under frieri, eller som varsellyd når predatorar kjem nær området. Songane frå hannar kan uttrykkje tilstanden til fuglen og ein antar at hoer kan vurdere den fysiske stoda ut frå songen og om hannar er eigna til paring.<ref>Saino N, Galeotti P, Sacchi R & A Møller (1997) «Song and immunological condition in male barn swallows (''Hirundo rustica'')» ''Behavioral Ecology'' '''8''' 94): 364-371</ref> Ungar nyttar tiggelydar mot foreldra for å ytre trong til fôring. Den typiske songen frå svalene er enkle, nokre gonger musikalske kvitter. == Svaler i folketrua == I samband med at svalene blir borte om hausten i tempererte område, var det i [[oldtida]] vanleg å tru at mange svaler gjekk i dvale, til og med at dei gjekk under vatn. I eventyret ''Jomfru Maria og svala'' seier jomfrua til svala: «både nyste og saks skal du bere til merke, og om vinteren skal du liggje på botnen av sjøar og tjern»,<ref>{{Cite web | title = Asbjørnsen og Moe eventyr - Jomfru Maria og svala | accessdate = 2009-12-12 | url = http://oaks.nvg.org/asmo101.html }}</ref> vitskapen meinte også fram til 1800-talet at svala overvintra i tjern.<ref>{{Cite web | title = Store norske leksikon - fugletrekk | accessdate = 2009-12-12 | url = http://www.snl.no/fugletrekk }}</ref><ref>{{Cite web | title = NPWRC :: Migration of Birds | accessdate = 2009-12-12 | url = http://www.npwrc.usgs.gov/resource/birds/migratio/ideas.htm }}</ref> [[Aristoteles]] skal ha meint det same om [[storkar]] og [[glenter]]. Det finst mange munnhell og tradisjonshistorier om svaler somme av dei handlar om svaler som varslar, særleg om vêr. Også uttrykket «Ei svale gjev ingen sommar» kan ha opphav frå [[antikken]] og referer til ei historie der einkvan ser ei svale, sel vinterkleda sine, men skjelv av kulde når vinteren kjem att neste dagen.<ref name=folketro>{{Cite book | publisher = Pantagruel | isbn = 978-82-7900-427-1 | last = Berg | first = Arngeir | author2 = Øivind S. Jorfald | title = Fugler og folketro | location = Oslo }}</ref> Andre slike munnhell handlar om svaler som lykkefuglar, i [[Skåne]] finst ordtaket «Där svalan bygger sitt bo skall lyckan gro».<ref name=folketro/><ref>[http://livetenligtmynta.bloggagratis.se/sida-24/ Blogger frå Skåne]</ref> === Ordsoge === Svale kjem av [[norrønt]] 'svala',<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=svale&nynorsk=S%F8k+i+Nynorskordboka&ordbok=begge&s=n&alfabet=n&renset=j Nynorskordboka på nett: 'svale']</ref> og kan tyde 'den som rører seg hit og dit', den flagrande.<ref name=folketro/> == Artar == Svaler i rekkjefølgje etter [[EBird/Clements Checklist]] v2018<ref name="ebird">{{Referanse:eBird v2018|lestdato=24. februar 2019}}</ref> med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'':<ref name="nof2008">{{Referanse:NorskeFuglenamn‎2017}}</ref> <div class="references-small" style="-moz-column-count:2; column-count:2;"> '''Slekt ''[[Pseudochelidon]]''''' * [[Raudaugesvale]], ''Pseudochelidon eurystomina'', African River Martin, <small>Hartlaub, 1861, (DD)</small> * [[Kvitaugesvale]], ''Pseudochelidon sirintarae'', White-eyed River Martin, <small>Thonglongya, 1968, (CR)</small> '''Slekt ''[[Pygochelidon]]''''' * [[Cyansvale]], ''Pygochelidon cyanoleuca'', Blue-and-white Swallow, <small>Vieillot, 1817, (LC)</small> * [[Fossesvale]], ''Pygochelidon melanoleuca'', Black-collared Swallow '''Slekt ''Alopochelidon''''' * [[Rusthovudsvale]], ''Alopochelidon fucata'', Tawny-headed Swallow, <small>Temminck, 1822, (LC)</small> '''Slekt ''[[Orochelidon]]''''' * [[Ruststrupesvale]], ''Orochelidon flavipes'', Pale-footed Swallow, <small>Chapman, 1922, (LC)</small> * [[Paramosvale]], ''Orochelidon murina'', Brown-bellied Swallow, <small>Cassin, 1853 , (LC)</small> * [[Punasvale]], ''Orochelidon andecola'', Andean Swallow, <small>D'Orbigny & Lafresnaye, 1837, (LC)</small> '''Slekt ''[[Atticora]]''''' * [[Hettesvale]], ''Atticora pileata'', Black-capped Swallow, <small>Gould, 1858|, (LC)</small> * [[Flaggermussvale]], ''Atticora tibialis'', White-thighed Swallow, <small>Cassin, 1853, (LC)</small> * [[Kvitbeltesvale]], ''Atticora fasciata'', White-banded Swallow, <small>Gmelin, 1789, (LC)</small> '''Slekt ''[[Stelgidopteryx]]''''' * [[Nordtaggsvale]], ''Stelgidopteryx serripennis'', Northern Rough-winged Swallow, <small>Audubon, 1838, (LC)</small> * [[Sørtaggsvale]], ''Stelgidopteryx ruficollis'', Southern Rough-winged Swallow, <small>Vieillot, 1817, (LC)</small> '''Slekt ''[[Progne]]''''' * [[Purpursvale]], ''Progne subis'', Purple Martin, <small>Linné, 1758, (LC)</small> * [[Kubasvale]], ''Progne cryptoleuca'', Cuban Martin, <small>Baird, 1865, (LC)</small> * [[Karibsvale]], ''Progne dominicensis'', Caribbean Martin, <small>Gmelin, 1789, (LC)</small> * [[Sinaloasvale]], ''Progne sinaloae'', Sinaloa Martin, <small>Nelson, 1898, (VU)</small> * [[Gråbrystsvale]], ''Progne chalybea'', Gray-breasted Martin, <small>Gmelin, 1789, (LC)</small> * [[Argentinasvale]], ''Progne elegans'', Southern Martin, <small>Baird, 1865, (LC)</small> * [[Lomasvale]], ''Progne murphyi'', Peruvian Martin, <small>Chapman, 1925, (VU)</small> * [[Koboltsvale]], ''Progne modesta'', Galapagos Martin, <small>Gould, 1838, (EN)</small> * [[Taperasvale]], ''Progne tapera'', Brown-chested Martin, <small>Linné, 1766, (LC)</small> '''Slekt ''[[Tachycineta]]''''' * [[Tresvale]], ''Tachycineta bicolor'', Tree Swallow, <small>Vieillot, 1808, (LC)</small> * [[Tumbessvale]], ''Tachycineta stolzmanni'', Tumbes Swallow, <small>Philippi, 1902, (LC)</small> * [[Kvitbremsvale]], ''Tachycineta albiventer'', White-winged Swallow, <small>Boddaert, 1783, (LC)</small> * [[Kvitbrynsvale]], ''Tachycineta leucorrhoa'', White-rumped Swallow, <small>Vieillot, 1817, (LC)</small> * [[Patagoniasvale]], ''Tachycineta leucopyga'', Chilean Swallow, <small>Meyen, 1834, (LC)</small> * [[Mangrovesvale]], ''Tachycineta albilinea'', Mangrove Swallow, <small>Lawrence, 1863, (LC)</small> * [[Bronsesvale]], ''Tachycineta euchrysea'', Golden Swallow, <small>Gosse, 1847, (VU)</small> * [[Talassinsvale]], ''Tachycineta thalassina'', Violet-green Swallow, <small>Swainson, 1827, (LC)</small> * [[Bahamassvale]], ''Tachycineta cyaneoviridis'', Bahama Swallow, <small>Bryant, 1859, (EN)</small> '''Slekt ''[[Riparia]]''''' * [[Brunstrupesandsvale]], ''Riparia paludicola'', Plain Martin, <small>Vieillot, 1817, (LC)</small> * [[Gråstrupesandsvale]], ''Riparia chinensis'', Gray-throated Martin, <small>Gray, 1830, (LC)</small> * [[Kongosandsvale]], ''Riparia congica'', Congo Martin, <small>Reichenow, 1888, (LC)</small> * [[Sandsvale]], ''Riparia riparia'', Bank Swallow, <small>Linné, 1758, (LC)</small> * [[Bleiksandsvale]], ''Riparia diluta'', Pale Sand Martin, <small>Sharpe & Wyatt, 1893, (LC)</small> * [[Kvitbrynsandsvale]], ''Riparia cincta'', Banded Martin, <small>Boddaert, 1783, (LC)</small> '''Slekt ''[[Phedina]]''''' * [[Madagaskarsvale]], ''Phedina borbonica'', Mascarene Martin, <small>Gmelin, 1789, (LC)</small> * [[Kongosvale]], ''Phedina brazzae'', Brazza's Martin, <small>Oustalet, 1886, (LC)</small> '''Slekt ''[[Ptyonoprogne]]''''' * [[Klippesvale]], ''Ptyonoprogne rupestris'', Eurasian Crag-Martin, <small>Scopoli, 1769, (LC)</small> * [[Ravinesvale]], ''Ptyonoprogne fuligula'', Rock Martin, <small>Lichtenstein, 1842, (LC)</small> * [[Steinsvale]], ''Ptyonoprogne concolor'', Dusky Crag-Martin, <small>Sykes, 1832, (LC)</small> '''Slekt ''[[Hirundo]]''''' * [[Låvesvale]], ''Hirundo rustica'', Barn Swallow, <small>Linné, 1758, (LC)</small> * [[Guineasvale]], ''Hirundo lucida'', Red-chested Swallow, <small>Hartlaub, 1858, (LC)</small> * [[Savannesvale]], ''Hirundo aethiopica'', Ethiopian Swallow, <small>Blanford, 1869, (LC)</small> * [[Angolasvale]], ''Hirundo angolensis'', Angola Swallow, <small>Barboza du Bocage, 1868, (LC)</small> * [[Safirsvale]], ''Hirundo nigrita'', White-throated Blue Swallow, <small>Gray, 1845, (LC)</small> * [[Kvitstrupesvale]], ''Hirundo albigularis'', White-throated Swallow, <small>Strickland, 1849, (LC)</small> * [[Trådhalesvale]], ''Hirundo smithii'', Wire-tailed Swallow, <small>Leach, 1818, (LC)</small> * [[Pionérsvale]], ''Hirundo neoxena'', Welcome Swallow, <small>Gould, 1842, (LC)</small> * [[Malabarsvale]], ''Hirundo domicola'', Hill Swallow, <small>Jerdon, 1841, (LC)</small> * [[Kystsvale]], ''Hirundo tahitica'', Pacific Swallow, <small>Gmelin, 1789, (LC)</small> * [[Kvitvengsvale]], ''Hirundo leucosoma'', Pied-winged Swallow, <small>Swainson, 1837, (LC)</small> * [[Kvithalesvale]], ''Hirundo megaensis'', White-tailed Swallow, <small>Benson, 1942, (VU)</small> * [[Perlebrystsvale]], ''Hirundo dimidiata'', Pearl-breasted Swallow, <small>Sundevall, 1850, (LC)</small> * [[Blåsvale]], ''Hirundo atrocaerulea'', Montane Blue Swallow, <small>Sundevall, 1850, (VU)</small> * [[Flomsvale]], ''Hirundo nigrorufa'', Black-and-rufous Swallow, <small>Barboza du Bocage, 1877, (LC)</small> '''Slekt ''[[Cecropis]]''''' * [[Smalstripesvale]], ''Cecropis cucullata'', Greater Striped Swallow, <small>Boddaert, 1783, (LC)</small> * [[Amursvale]], ''Cecropis daurica'', Red-rumped Swallow, <small>Laxmann, 1769, (LC)</small> * [[Singalesarsvale]], ''Cecropis hyperythra'', Sri Lanka Swallow, <small>Blyth, 1849, (LC)</small> * [[Tempelsvale]], ''Cecropis striolata'', Striated Swallow, <small>Schlegel, 1844, (LC)</small> * [[Breistripesvale]], ''Cecropis abyssinica'', Lesser Striped Swallow, <small>Guérin-Méneville, 1843, (LC)</small> * [[Rustsvale]], ''Cecropis semirufa'', Rufous-chested Swallow, <small>Sundevall, 1850, (LC)</small> * [[Halsbandsvale]], ''Cecropis senegalensis'', Mosque Swallow, <small>Linné, 1766, (LC)</small> * [[Rustbuksvale]], ''Cecropis badia'', Rufous-bellied Swallow, <small>Cassin, 1853, (LC)</small> '''Slekt ''[[Petrochelidon]]''''' * [[Kløftsvale]], ''Petrochelidon rufigula'', Red-throated Swallow, <small>Barboza du Bocage, 1878, (LC)</small> * [[Beninsvale]], ''Petrochelidon preussi'', Preuss's Swallow, <small>Reichenow, 1898, (LC)</small> * [[Enigmasvale]], ''Petrochelidon perdita'', Red Sea Swallow, <small>Fry & Smith, 1985, (DD)</small> * [[Fregnesvale]], ''Petrochelidon spilodera'', South African Swallow, <small>Sundevall, 1850, (LC)</small> * [[Jungelsvale]], ''Petrochelidon fuliginosa'', Forest Swallow, <small>Chapin, 1925, (LC)</small> * [[Hindusvale]], ''Petrochelidon fluvicola'', Streak-throated Swallow, <small>Blyth, 1855, (LC)</small> * [[Alvesvale]], ''Petrochelidon ariel'', Fairy Martin, <small>Gould, 1842, (LC)</small> * [[Eukalyptussvale]], ''Petrochelidon nigricans'', Tree Martin, <small>Vieillot, 1817, (LC)</small> * [[Mursvale]], ''Petrochelidon pyrrhonota'', Cliff Swallow, <small>Vieillot, 1817, (LC)</small> * [[Grottesvale]], ''Petrochelidon fulva'', Cave Swallow, <small>Vieillot, 1808, (LC)</small> * [[Perusvale]], ''Petrochelidon rufocollaris'', Chestnut-collared Swallow, <small>Peale, 1849, (LC)</small> '''Slekt ''[[Delichon]]''''' * [[Taksvale]], ''Delichon urbicum'', Common House-Martin, <small>Linné, 1758, (LC)</small> * [[Orienttaksvale]], ''Delichon dasypus'', Asian House-Martin, <small>Bonaparte, 1850, (LC)</small> * [[Nepaltaksvale]], ''Delichon nipalense'', Nepal House-Martin, <small>Moore, 1854, (LC)</small> '''Slekt ''[[Psalidoprocne]]''''' * [[Korthalesagsvale]], ''Psalidoprocne nitens'', Square-tailed Sawwing, <small>Cassin, 1857, (LC)</small> * [[Kamerunsagsvale]], ''Psalidoprocne fuliginosa'', Mountain Sawwing, <small>Shelley, 1887, (LC)</small> * [[Kvithovudsagsvale]], ''Psalidoprocne albiceps'', White-headed Sawwing, <small>Sclater, 1864, (LC)</small> * [[Svartsagsvale]], ''Psalidoprocne pristoptera'', Black Sawwing, <small>Rüppell, 1840, (LC)</small> * [[Vestsagsvale]], ''Psalidoprocne obscura'', Fanti Sawwing, <small>Hartlaub, 1855, (LC)</small> '''Slekt ''Pseudhirundo''''' * [[Grågumpsvale]], ''Pseudhirundo griseopyga'', Gray-rumped Swallow, <small>Sundevall, 1850, (LC)</small> '''Slekt ''Cheramoeca''''' </div> {{refslutt}} == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Swallow|Swallow]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. desember 2009 *Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. ''Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler.'' [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 22.5.2008)] * [[Clementslista]] frå desember 2008. Nedlasting av lista, lese 5. juli 2009] {{refslutt}} === Fotnotar === {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://ibc.lynxeds.com/family/swallows-martins-hirundinidae Videoar av svaler] hos Internet Bird Collection [[Kategori:Svalefamilien| ]] [[Kategori:Sporvefuglar]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2010]] h91tcz9p9mmw0w6yh31ozfzpgha3auk 0 150443 3395789 3381547 2022-07-28T08:23:08Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks øy |namn =Tiree |bilete = |bilettekst = |kartposisjon = {{kartposisjon|Skottland|lat_grad=56.516667|lon_grad=-6.816667|flyt=center|karttekst=}} |lokalt namn = {{Audio|Tiriodh.ogg|Tiriodh}} |lokalt namn språk =skotsk-gælisk språk |stad =[[Atlanterhavet]] |koordinatar={{koord|56.516667|-6.816667|vising=pålinje,tittel|type:island}} |øygruppe = [[Indre Hebridane]] |areal =78,34 |lengd = |breidd = |høgaste punkt =Ben Hynish |høgd =141 |land =Skottland |land administrativ inndeling tittel=[[Regionar i Skottland|Region]] |land administrativ inndeling =[[Argyll and Bute]] |land største by =Scarinish |folketal =770 |folketal år =2001 |folketettleik =9,8 }} '''Tiree''' ([[skotsk-gælisk]] ''Tiriodh'') er ei øy i [[Indre Hebridane]] i [[Skottland]], sørvest for [[Coll]]. Ho har eit areal på {{areal|78.34}} og rundt 800 innbyggjarar. Den lågtliggande øya er særs frodig og jordbruk, i tillegg til turisme, er hovudnæringa for øybuarane. Tiree og [[Colonsay]] har relativt mange soltimar seint på våren og tidleg på sommaren samanlikna med snittet for Storbritannia.<ref>{{cite book|last=Mayes|first=Julian|author2=Wheeler, Dennis|title=Regional Climates of the British Isles|publisher=Routledge|date=1997|edition=Perback|pages=247|chapter=The Highlands og Islands of Skottland|isbn=0415139317|url=http://books.google.co.uk/books?id=hhscRv5FFosC&pg=PA247&lpg=PA247&dq=Tiree+sunshine&source=bl&ots=paANQRXeAO&sig=NTCJksThhOba1JwkSd4Q84teOBQ&hl=en&ei=TyiuSvn3HeDRjAfT4szuBw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=7#v=onepage&q=Tiree%20sunshine&f=false|accessdate=21. februar 2010}}</ref> [[Fil:Tiree, Balephuil Bay.jpg|mini|venstre|Utsyn vestover til Balephuil Bay, over [[Machair]].]] Tiree er den vestlegaste av øyane i Indre Hebridane. ==Geografi== Den største landsbye på Tiree er [[Scarinish]], og frå her går det ferjer til [[Arinagour]] på [[Coll]] og til [[Oban]] på fastlandet. Tiree lufthamn ligg nær Crossapol. Andre busetnader på øya er Hynish og Sandaig. Begge desse har eit lite museum. Vegane på Tiree er stort sett smale, og fleire stader finst det møteplassar der bilane kan passere kvarandre. Det høgaste punktet på Tiree er Ben Hynish sør på øya, med ei høgd på 141 meter over havet. ==Historie== Tiree er kjend for ein [[broch]], Dùn Mòr, frå det første årtusenet f.Kr., samt for dei førhistoriske Ringesteinane med utskjeringa, og fuglane på neset Ceann a' Mhara. [[Fil:Tiree ringing stone.jpg|mini|venstre|Ringesteinane - bilete frå 1892.<ref name="Buckley">Harvie-Brown, J.A. og Buckley, T. E. (1892), ''A Vertebrate Fauna of Argyll and the Inner Hebrides.'' Pub. David Douglas., Edinburgh. Facing P. LXIV.</ref>]] I 1770 vart halve øya halde av fjorten bønder, som hadde drenert landet for høy og beitemarker. I staden for å eksportere levande kveg (som ofte vart utslitne av den lange reisa til marknaden og gav låge prisar), starta dei i staden å eksportere [[salta kjøt]] i tønner for å få betre prisar. Resten av øya vart driven av 45 grupper av leiglendingar, som arbeida saman på gardane. Det vart rapportert i 1774 at innbyggjarane på øya hadde «gode klede og nok mat, med mykje korn og kveg». Namnet kjem frå ''Tir Iodh'', 'kornlandet', frå tida på 500-talet då [[keltarar|keltiske]] misjonærar og [[abbed]]en [[St. Columba]] (d. 597) kom til området. Tire gav korn til klosteret på [[Iona]], søraust for Tiree. Det fanst òg fleire kloster på sjølve Tiree i denne tida, og fleire stader har ein funne steinkrossar frå denne tida, til dømes St. Patrick's Chapel, Ceann a' Mhara og Soroby. [[Fil:Tiree, spotted house.jpg|mini|Eit restaurert, «flekkete» hus.]] [[Fil:Tiree Satellite Photo.png|mini|Satellittbilete av Tiree.]] [[Fil:Klimadiagramm-metrisch-deutsch-Tiree (Hebriden)-GB.png|mini|Klimadiagram for Tiree]] [[Skerryvore]] fyr ligg 19&nbsp;km sørvest for Tiree, bygt mellom 1838 og 1844 av [[Alan Stevenson]]. I dag er det tale om å byggje ein vindmøllepark der.<ref>[http://renewablecommunities.com/ Renewable Communities]</ref> [[Royal Air Force|RAF]] bygte ein stor rullebane på Tiree under [[den andre verdskrigen]]. Dette vart ein sivil flyplass etter krigen. Det låg òg ein radarstasjon for RAF ved Kilkenneth og ein annan ved Beinn Hough. Etter krigen var det ein radarstasjon på Beinn Ghott, driven av RAF. ==Økonomi== Det frodige landskapet på øya har gjeve gode tilhøve for jordbruk. Tiree er òg ein populær stad for [[brettsegling]], og det vert årleg halde konkurransar her<ref>[http://tireewaveclassic.com/ "The GMFCo Tiree Wave Classic"]. tireewaveclassic.com..</ref>, mellom anna løp i verdscupen.<ref>[http://www.scotlandontv.tv/scotland_on_tv/video.html?vxSiteId=60fdd544-9c52-4e17-be7e-57a2a2d76992&vxChannel=Advent%20Water&vxClipId=1380_SMG1277&vxBitrate=300 "The Professional Windsurfing Association World Cup 2007"] STV.</ref> ==Kultur== Øya er kjend for den tradisjonelle arkitekturen, med såkalla 'blackhouses' (svarte hus) og 'white houses' (kvite hus), mange med tradisjonelle torvtak. I tillegg finst det mange unike såkalla 'pudding' eller 'spotted houses' (flekkete hus), der berre [[morter]]en er måla kvit. Om lag halvparten av øybuarane på Tiree snakkar [[Skotsk-gælisk|gælisk]]<ref>[http://www.gro-Skottland.gov.uk/statistics/library/occpapers/occasional-paper-10.html 2001 Census]</ref>, som er eit høgt tal for Indre Hebridane. ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.isleoftiree.com Offisiell nettstad] *[http://www.viewfinderpanoramas.org/panoramas/ISL/Tiree_Hynish.gif Toppen av Tiree] - datagenerert panoramabilete *[http://www.tireeimages.com Bilete frå Tiree] *[http://www.tireewaveclassic.com Tiree Wave Classic] - brettseglingskonkurranse ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Tiree|Tiree]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 21. februar 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{hebridane}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyar i Indre Hebridane]] [[Kategori:Geografi i Argyll and Bute]] dvcmz5l2gxj5bw1cieo38vfnrknb3wv 1 151372 3395802 1236016 2022-07-28T08:49:00Z Njardarlogar 3022 Njardarlogar flytte sida [[Diskusjon:Augustus av Romarriket]] til [[Diskusjon:Augustus]]: jf. diskusjonssida wikitext text/x-wiki Eg vil her leggje inn forslag om at etterskriftet "av romarriket" blir sløyfa i alle artiklane om romerske keisarar. Ein grunn til det er at desse keisarnamna er så kjende at dei omtrent ikkje er nytta andre stader enn nett i Romarriket. Om vi har statsleiarar som Henry eller Philip, kan det høve godt om ein skil mellom Henry IV av England eller Henry IV av Frankrike. I dette høvet er "av Romarriket" i røynda meiningslaust. Vi veit at Augustus var keisar i Romarriket, så det er ikkje naudsynt å nemne det i overskrifta. Rediger attende til "keisar Augustus", det er lettare å finne fram i. ''sign'' EGM. ::Eg viser for det første til det som er sagt på [[Diskusjon:Sigurd I av Noreg]]. Dernest vil eg seie at er det nokonstad ...av keisardøme.... med fordel kan utelatast, så er det for dei romerske keisardømet. Alle andre keisarar har jo lånt tittelen sin derifrå. --[[Brukar:Knut|Knut]] 7. mars 2010 kl. 14:21 (CET) [[Kategori: Diskusjonar om historiske personnamn]] 2qsvog5szee9ydpvckjm4vjks5z6rab 3395804 3395802 2022-07-28T08:49:35Z Njardarlogar 3022 flytt wikitext text/x-wiki Eg vil her leggje inn forslag om at etterskriftet "av romarriket" blir sløyfa i alle artiklane om romerske keisarar. Ein grunn til det er at desse keisarnamna er så kjende at dei omtrent ikkje er nytta andre stader enn nett i Romarriket. Om vi har statsleiarar som Henry eller Philip, kan det høve godt om ein skil mellom Henry IV av England eller Henry IV av Frankrike. I dette høvet er "av Romarriket" i røynda meiningslaust. Vi veit at Augustus var keisar i Romarriket, så det er ikkje naudsynt å nemne det i overskrifta. Rediger attende til "keisar Augustus", det er lettare å finne fram i. ''sign'' EGM. ::Eg viser for det første til det som er sagt på [[Diskusjon:Sigurd I av Noreg]]. Dernest vil eg seie at er det nokonstad ...av keisardøme.... med fordel kan utelatast, så er det for dei romerske keisardømet. Alle andre keisarar har jo lånt tittelen sin derifrå. --[[Brukar:Knut|Knut]] 7. mars 2010 kl. 14:21 (CET) :::Flytt. --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 28. juli 2022 kl. 10:49 (CEST) [[Kategori: Diskusjonar om historiske personnamn]] o0wuka782dhyxrm2napc50qpqzkfq0m 0 153327 3395809 2986416 2022-07-28T09:32:00Z Njardarlogar 3022 /* Etymologi */ tittelen augustus wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |namn = Sevastopol |andre namn = Севастополь |andre namn1 = Aqyar |bilete = Sevastopol004.jpg |bilettekst = Sevastopol |flagg = Sevastopol-flag.gif |symboltype=våpen|symbol = Sevastopol-COA.gif |symbolstorleik = 75px |kartposisjon = Ukraina | kart = Ukraine location map.svg |land = Ukraina |regiontype = [[Oblast i Ukraina|Region]] |region = [[Krimhalvøya|Krim]] |distrikttype = Rajon |distrikt = Sevastopol kommune |borgarmeister = Vladimir Grigorijevitsj Jatsuba |grunnlagd = 1783 |areal = 864 |folketal_i_år = 2007 |folketettleik = auto | folketal = 379200 |folketal_storby = 430500 |tidssone = MSK |utc_skilnad = +4 |tidssone_sommartid = |utc_skilnad_sommartid = |lat_d=44 |lat_m=36 |lat_s=0 |lat_NS=N |long_d=33 |long_m=31 |long_s=48 |long_EW=E |høgdenivå = 100 |postnummer = 99000—99699 |retningsnummer = +380-692 |kodetype = Bilnummer |kode = CH |nettstad = http://sev.gov.ua/en/ }} '''Sevastopol''' ([[ukrainsk]] og [[russisk]]: Севастополь; [[krimtatarisk]]: ''Aqyar'', eldre ''Achtijar''; historisk ''Sebastopol'') er ein by i det sørlege [[Ukraina]], heilt sør på [[Krimhalvøya]] i [[Svartehavet]]. Byen har i kring 379&nbsp;000 innbyggjarar (2005). [[Fil:Sevastopl View.jpg|250px|mini|venstre|Sevastopol sett frå Svartehavet.]] Byen ligg strategisk til og har ei framifrå naturleg hamn i Severnajabukta. Han var tidlegare base for [[den sovjetiske svartehavsflåten]] og er i dag den største marinebasen i Ukraina. [[Den russiske svartehavsflåten]] har òg hovudbasen sin her, då [[Russland]] og Ukraina etter [[oppløysinga av Sovjetunionen]] inngjekk ein avtale som gav Russland rett til opphald på Sevastopol-basen. Avtalen gjeld til 2019. Byen tek mot mange turistar. Mellom turistmåla er dei mange marine musea, og det store panoramaet som viser forsvaret av bastionen Malakov under [[Krimkrigen]]. Omgjevnadene rundt byen vert rekna for særleg naturskjønne. Fram til 1996 var Sevastopol ein [[lukka by]]. Blant andre næringar enn handel, transport og turisme, finn ein industri samt produksjon av matvarer. Folkesetnaden er i hovudsak russisk-språkleg. Administrativt høyrer Sevastopol og omlandet til Sevastopol kommune, som administrativt er skild frå resten av den autonome republikken Krim. Kommunen er delt inn i fire rajonar. Ved sidan av byen Sevastopol omfattar kommunen tre byar; [[Balaklava på Krimhalvøya|Balaklava]], [[Inkerman]] og [[Katja i Ukraina|Katja]] og 29 landsbyar. == Etymologi == ''Sevastopol'' (eldre staving: ''Sebastopol'') kjem av [[gresk]] Σεβαστόπολις ([[klassisk gresk]] ''Sebastópolis''; nygresk ''Sevastópolis''). Namnet er samansett av to ord: σεβαστός (''sebastós'', ''sevastós''), «vyrdnadsverd» og πόλις (''pólis''), «by». ''Sebastós'' var den tradisjonelle greske omsetjinga av latinsk [[Augustus og augusta|Augustus]], den tittelen som låg til den fyrste keisaren av romarriket og etterfylgjarane hans. Namnet er likevel ikkje av gammalt gresk opphav. Byen fekk truleg namnet av tsarina [[Katarina II av Russland]], grunnleggjar av den moderne byen. Den antikke greske byen som låg på plassen til Sevastopol vart kalla ''Khersonesos'', «halvøy». Namnet er etter det antikke greske namnet på Krim, ''Khersonēsos Taurikē'', «Den tauriske halvøya». == Historie == [[Fil:Musee Sevastopol.jpg|thumb|250px|Panoramamuseet i Sevastopol.]] På 700-talet f.Kr. oppretta grekarar frå [[Milet]] ein handelsplass ved dagens Sevastopol. På slutten av 600-talet flytta busetarar frå [[Herakleia Pontike]] til staden, som vart den viktigaste busetnaden på Krim. Under [[Romarriket|romersk]] og seinare [[Bysants|bysantinsk]] styre beheldt staden sitt greske preg. Etter den [[Det mongolske imperiet|mongolske]] kringsetjinga og påfylgjande innehav forfall staden på 1300-talet. Då [[Tsar-Russland]] erobra [[Krimhalvøya]] år [[1783]] vart byen grunnlagd på nytt og det kjende citadellet vart oppretta. Byen vart ein viktig flåtebase og seinare ei kommersiell hamn. Mellom [[1797]] og [[1826]] gjekk byen under det krimtatariske namnet ''Achtijar''. År 1855 vart Sevastopol kringsett av britar og franskmenn under Krimkrigen. Byen fall etter elleve månader. I Panoramamuseet finst Franz Roubaud sitt hundre meter lange panoramamåleri av kringsetjinga. Måleriet vart skadd under andre verdskrigen men har vorte restaurert og har sidan 1954 vore utstilt i den runde museumsbygningen. Under [[2. verdskrigen]] motstod Sevastopol i 250 dagar mellom 1941 og 1942 [[aksemaktene]] si kringsetjing. Byen vart gjenerobra av [[den raude armeen]] den [[9. mai]] [[1944]] og fekk året etter den sovjetiske tittelen [[helteby]]. I sovjettida var Sevastopol ein stad av stor militær vekt og derfor ein [[lukka by]]. Han var direkte underlagd styresmakter på republikknivå, fyrst under [[Russisk SFSR]], og etter 1954, då han saman med heile Krim vart overførd til Ukraina, under [[Ukrainsk SSR]]. I 1957 vart byen [[Balaklava på Krimhalvøya|Balaklava]] ein del av Sevastopol. ==Klima== Sevastopol har eit av dei varmaste klimaa i Ukraina med milde vintrar og moderat varme somrar. Sevastopol har eit [[fuktig subtropisk klima]] ([[Köppen si klimaklassifisering]]: ''Cfa'')<ref name= "koppen">{{cite journal| last1 = Kottek | first1 = M.| first2 =J. | last2 =Grieser| first3 = C. | last3 =Beck| first4 = B. | last4 =Rudolf | first5 = F. | last5 = Rubel| title =World Map of the Köppen-Geiger climate classification updated| journal =Meteorol. Z.| volume =15 | pages =259–263| url =http://www.schweizerbart.de/resources/downloads/paper_free/55034.pdf| doi =10.1127/0941-2948/2006/0130| accessdate =10. september 2012| år =2006| issue = 3}}</ref> nær grensa til [[fuktig kontinentalklima]] og [[steppeklima]]. Årsmiddeltemperaturne er 15-16 ºC på dagtid og kring 9 ºC på natta. I dei kaldaste månadane, januar og februar, er middeltemperaturen 5-6 ºC på dagtid og kring 1 ºC på natta. Dei varmaste månadane, i juli og august, er middeltemperaturen kring 26 ºC på dagtid og 19 ºC på natta. Årsmiddelnedbøren er kring 400 mm og byen har kring 2200 soltimar i året.<ref name="weather2travel" /> <div style="width:70%">{{Vêrboks |stad = Sevastopol |Jan maks C = 5.9 |Feb maks C = 6.0 |Mar maks C = 8.9 |Apr maks C = 13.6 |Mai maks C = 19.2 |Jun maks C = 23.5 |Jul maks C = 26.5 |Aug maks C = 26.3 |Sep maks C = 22.4 |Okt maks C = 17.8 |Nov maks C = 12.3 |Des maks C = 8.1 |år maks C = 15.9 |Jan normal C = 2.9 |Feb normal C = 2.8 |Mar normal C = 5.5 |Apr normal C = 9.9 |Mai normal C = 15.2 |Jun normal C = 19.5 |Jul normal C = 22.4 |Aug normal C = 22.1 |Sep normal C = 18.2 |Okt normal C = 13.9 |Nov normal C = 8.9 |Des normal C = 5.1 |år normal C = 12.2 |Jan min C = -0.2 |Feb min C = -0.4 |Mar min C = 2.0 |Apr min C = 6.1 |Mai min C = 11.1 |Jun min C = 15.5 |Jul min C = 18.2 |Aug min C = 17.9 |Sep min C = 13.9 |Okt min C = 9.9 |Nov min C = 5.4 |Des min C = 2.0 |år min C = 8.5 |Jan nedbør mm = 26 |Feb nedbør mm = 25 |Mar nedbør mm = 24 |Apr nedbør mm = 27 |Mai nedbør mm = 18 |Jun nedbør mm = 26 |Jul nedbør mm = 32 |Aug nedbør mm = 33 |Sep nedbør mm = 42 |Okt nedbør mm = 32 |Nov nedbør mm = 42 |Des nedbør mm = 52 |år nedbør mm = 379 |Jan nedbørdagar= 12 |Feb nedbørdagar= 11 |Mar nedbørdagar= 10 |Apr nedbørdagar= 10 |Mai nedbørdagar= 9 |Jun nedbørdagar= 9 |Jul nedbørdagar= 7 |Aug nedbørdagar= 8 |Sep nedbørdagar= 7 |Okt nedbørdagar= 9 |Nov nedbørdagar= 11 |Des nedbørdagar= 13 |år nedbørdagar= |unit nedbørdagar= |Jan sol= 93 |Feb sol= 87 |Mar sol= 155 |Apr sol= 180 |Mai sol= 248 |Jun sol= 300 |Jul sol= 310 |Aug sol= 279 |Sep sol= 240 |Okt sol= 186 |Nov sol= 90 |Des sol= 62 |år sol= |kjelde 1 = weather2travel.com<ref name="weather2travel">{{cite web |url=http://www.weather2travel.com/climate-guides/ukraine/sevastopol.php |title=Sevastopol Climate Guide |accessdate=}}</ref> |kjelde 2 = svali.ru<ref>{{cite web |url=http://www.svali.ru/catalog~91~33991~index.htm |title=Севастополь, Крым, Украина - Описание, путеводитель, туры, авиабилеты, достопримечательности, отели, климат, фото, карта, погода |accessdate=}}</ref> |date=August 2011}}</div> ==Kjelder== <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Sevastopol|Sevastopol]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 31. mars 2010.'' </div> {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.sev.gov.ua/en/ sev.gov.ua] - Offisiell nettstad (engelsk)/(ukrainsk)/(russisk) {{Krimhalvøya}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sevastopol| ]] [[Kategori:Byar på Krimhalvøya]] [[Kategori:Hamnebyar i Ukraina]] [[Kategori:Kystbusetnader i Ukraina]] [[Kategori:Hamnebyar ved Svartehavet]] [[Kategori:Heltebyar]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1783]] [[Kategori:Den ukrainske marinen]] [[Kategori:Den russiske marinen]] [[Kategori:Russiske og sovjetiske marinebasar]] [[Kategori:Lukka byar]] k7zbjp00xvsumt9okie3um9qjmzs7k2 0 172065 3395756 3383211 2022-07-28T08:08:55Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks klassisk verk| |tittel=Symfoni Nr. 1 i Ess-dur, |nummer=KV. 16 |format=[[Symfoni]] |komponist=[[Wolfgang Amadeus Mozart]] |verkformat=Symfoni |verk= |sjanger= |periode = [[Wienerklassisismen]] |komponeringsdato=1764 |første framføring= |publiseringsdato= |revidert= |lengd=12:03 |satsar=3 }} '''''[[Symfoni]] Nr. 1 i [[Ess-dur]]''''', [[Köchel-Verzeichnis|KV]]. 16, vart skriven i 1764 av [[Wolfgang Amadeus Mozart]] då han berre var åtte år gammal.<ref name="B">{{Cite book|title=Die Sinfonien I. |last=Mozart |first=Wolfgang Amadeus |authorlink= |author2=Giglberger, Veronika (preface)|translator= Robinson, J. Branford |year=2005 |publisher=Bärenreiter-Verlag |location=Kassel |isbn= |pages=IX |url= }} ISMN M-006-20466-3</ref> På denne tida var han alt kjend i [[Europa]] som eit [[vedunderbarn]], men hadde komponert lite musikk. ==Bakgrunn== Stykket vart skriven under [[danningsreise|danningsreisa til Mozart-familien]] i Europa i [[London]], då dei møtte flytte til [[Chelsea i London|Chelsea]] sommaren 1764 etter at faren [[Leopold Mozart|Leopold]] vart sjuk.<ref name="B" /><ref name=sadie6465>Sadie, Stanley, Mozart: The Early Years 1756-1781, s 64-65, Oxford University (2006), ISBN 978-0198165293</ref> Huset ved 180 Ebury Street, som i dag ligg i [[Westminster]], der symfonien vart skriven, er markert med ein plakett. Symfonien vart første gong framført den 21. februar 1765. Verket syner påverknad frå fleire komponistar, mellom anna faren og sønene til [[Johann Sebastian Bach]], særleg [[Johann Christian Bach]], som var ein tidleg viktig symfonikomponist som Mozart hadde møtt i London. Det signerte partituret er i dag bevart i [[Biblioteka Jagiellońska]] i [[Kraków]].<ref name="B" /> ==Struktur== Symfonien er skriven for eit [[orkester]] av to [[obo]]ar, to [[horn]] og [[strykarar]] (vanlegvis første og andre [[fiolin]], [[bratsj]]ar, [[cello]]ar og [[kontrabass]]ar). Han er bygd opp av tre [[sats]]ar, ein rask, ein langsam og ein rask att. #Molto [[Tempo#Italienske tempomarkeringar|allegro]], 4/4 #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Andante]], 2/4 i [[C-moll]] #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Presto]], 3/8 [[Fil:Mozart-k16-1-theme.png]] ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Symphony No. 1 (Mozart)|Symphony No. 1 (Mozart)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. desember 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== * {{NMA|95|3|96|5|Symphony in E-flat K. 16}} * {{IMSLP2|id=Symphony_No.1_%28Mozart%2C_Wolfgang_Amadeus%29|cname=Symphony No. 1}} {{Symfoniar av Mozart}} [[Kategori:Symfoniar av Wolfgang Amadeus Mozart|01]] [[Kategori:Musikk i 1764]] 7qtxwbjz8s7yh3qq8ci1yba06k0v4iv 0 172089 3395757 3383222 2022-07-28T08:09:17Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks klassisk verk| |tittel=Symfoni nr. 4 i D-dur |nummer=KV. 19 |format=[[Symfoni]] |komponist=[[Wolfgang Amadeus Mozart]] |verkformat=Symfoni |verk= |sjanger= |periode = [[Wienerklassisismen]] |komponeringsdato=1765 |første framføring= |publiseringsdato= |revidert= |lengd=9:11 |satsar=3 }} '''Symfoni nr. 4''' i [[D-dur]], [[Köchel catalogue|K.]] 19, av [[Wolfgang Amadeus Mozart]] vart komponert i [[London]] under [[danningsreisa til Mozart-familien|danningsreisa deira i Europa]] i 1765, då Mozart var ni år gammal.<ref name="B">{{cite book |title=Die Sinfonien I. |last=Mozart |first=Wolfgang Amadeus |authorlink= |author2=Giglberger, Veronika (preface)|translator= Robinson, J. Branford |year=2005 |publisher=Bärenreiter-Verlag |location=Kassel |isbn= |url=|page=X }} ISMN M-006-20466-3</ref> == Bakgrunn== Sjølv om ein ikkje lenger har det originale manuskriptet til Mozart, er delar av partiturer skriven av faren, [[Leopold Mozart]], bevart i [[Bayerische Staatsbibliothek]] i [[München]].<ref name="B" /> Det er kjend i dag at dei tidlege symfoniane til den unge Mozart vart framført i offentlege konsertar i Little Haymarket Theatre i London. Det er derfor mogeleg at desse delane vart skriven for ein av desse framføringane.<ref name="B" /> == Struktur == Verket er skriven for to [[obo]]ar, to [[horn]] og [[strykarar]]. Han består av tre [[sats]]ar, som var standard tidleg i klassisismen. *I. [[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Allegro]], 4/4 *II. [[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Andante]], 2/4 *III. [[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Presto]], 3/8 == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Symphony No. 4 (Mozart)|Symphony No. 4 (Mozart)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. desember 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * {{NMA|95|21|96|22|Symfoni i D K. 19}} * {{IMSLP2|id=Symfoni_No.4_%28Mozart%2C_Wolfgang_Amadeus%29|cname=Symfoni nr. 4}} {{Symfoniar av Mozart}} [[Kategori:Symfoniar av Wolfgang Amadeus Mozart|04]] [[Kategori:Musikk i 1765]] pt8fnmayle0c7743amqhococjkbzzbn 0 172091 3395758 3382204 2022-07-28T08:09:32Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks klassisk verk| |tittel=Symfoni Nr. 5 i B-dur, |nummer=KV. 22 |format=[[Symfoni]] |komponist=[[Wolfgang Amadeus Mozart]] |verkformat=Symfoni |verk= |sjanger= |periode = [[Wienerklassisismen]] |komponeringsdato=1765 |første framføring= |publiseringsdato= |revidert= |lengd=6:42 |satsar=3 }}'''[[Symfoni]] nr. 5 i B-dur''', [[Köchel-Verzeichnis|K.]] 22, vart komponert av [[Wolfgang Amadeus Mozart]] i [[Haag]] i desember [[1765]] då han var ni år gammal, medan han var på den musikalske [[danningsreise|danningsreisa]] i Europa med familien..<ref name=autogenerated1>{{cite book |title=Die Sinfonien I. |last=Mozart |first=Wolfgang Amadeus |authorlink= |author2=Giglberger, Veronika (preface)|translator= Robinson, J. Branford |year=2005 |publisher=Bärenreiter-Verlag |location=Kassel |isbn= |url=|page=X }} ISMN M-006-20466-3</ref> Mozart vart alvorleg sjuk medan han var i Haag, og skreiv truleg verket medan han venta på å bli frisk att.<ref name=autogenerated1 /> == Struktur == Symfoni er skriven for to [[obo]]ar, to [[horn]] og [[strykarar]] og har struktur som ein standard italiensk symfoni med tre satsar: # [[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Allegro]], 4/4 # [[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Andante]], 2/4 # Allegro molto, 3/8 == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Symphony No. 5 (Mozart)|Symphony No. 5 (Mozart)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. desember 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * {{NMA|95|49|96|28|Symphony in B-flat K. 22}} * {{IMSLP2|id=Symphony_No.5_%28Mozart%2C_Wolfgang_Amadeus%29|cname=Symphony No. 5}} {{Symfoniar av Mozart}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Symfoniar av Wolfgang Amadeus Mozart|05]] [[Kategori:Musikk i 1765]] 14ewv3kyxngjvoq1t4jh6e1p5nlofqs 0 172097 3395759 2821007 2022-07-28T08:09:56Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks klassisk verk| |tittel=Symfoni Nr. 8 i D-dur, |nummer=KV. 48 |format=[[Symfoni]] |komponist=[[Wolfgang Amadeus Mozart]] |verkformat=Symfoni |verk= |sjanger= |periode = [[Wienerklassisismen]] |komponeringsdato=1768 |første framføring= |publiseringsdato= |revidert= |lengd=13:33 |satsar=4 }} '''Symfoni nr. 8 i D-dur''', ([[Köchel-Verzeichnis|K.]] 48), av [[Wolfgang Amadeus Mozart]] er datert til 13. desember 1768.<ref name = "Zaslaw">Zaslaw, s. 119&ndash;21</ref> Han vart skriven i [[Wien]], då familien alt skulle ha vore attende i [[Salzburg]]. I eit brev til venen i Salzburg, [[Lorenz Hagenauer]], skriv [[Leopold Mozart]] om forseinkinga at ''«vi kunne ikkje gjere oss ferdig tidlegare, sjølv om eg prøvde hardt.»''<ref name = "Zaslaw"/> Autografen til symfoni nr. 8 er i dag bevart i ''Staatsbibliothek Preusischer Kulturbesitz'' i [[Berlin]].<ref>{{cite book |title=Die Sinfonien I. |last=Mozart |first=Wolfgang Amadeus |authorlink= |author2=Giglberger, Veronika (preface)|translator= Robinson, J. Branford |year=2005 |publisher=Bärenreiter-Verlag |location=[[Kassel]] |pages=p. XII }} ISMN M-006-20466-3</ref> == Struktur == Symfonien er i fire [[sats]]ar, og er instrumentert for to [[obo]]ar, to [[horn]], to [[trompet]]ar, [[pauke]] og [[strykarar]]ar. Uvanleg for dei tidlege symfoniane til Mozart er bruken av paukar og trompetar. Han har vorte skildra som eit «seremoniverk».<ref name = "Kenyon">Kenyon, s. 154</ref> *1. [[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Allegro]], 3/4 *2. [[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Andante]], 2/4 *3. [[Menuett]] og [[Trio]], 3/4 *4. Molto allegro, 12/8 ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Symphony No. 8 (Mozart)|Symphony No. 8 (Mozart)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. desember 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene: *[[Nicholas Kenyon|Kenyon, Nicholas]]: ''The Pocket Guide to Mozart'' Pegasus Books, New York 2006 ISBN 1-933648-23-6 *[[Neal Zaslaw|Zaslaw, Neal]]: ''Mozart's Symphonies: Context, Performance Practice, Reception'' OUP, Oxford 1991 ISBN 0-19-816286-3 {{reflist|1}}'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{NMA|95|143|96|54|Symphony in D K. 48}} *{{IMSLP|id=Symphony No.8 (Mozart, Wolfgang Amadeus)|cname=Symphony No. 8}} {{Symfoniar av Mozart}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Symfoniar av Wolfgang Amadeus Mozart|08]] noq7ab0e580lkuj0uc3csfnjrv3n2m4 0 172098 3395760 2550821 2022-07-28T08:10:19Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks klassisk verk| |tittel=Symfoni Nr. 9 i D-dur, |nummer=KV. 73 |format=[[Symfoni]] |komponist=[[Wolfgang Amadeus Mozart]] |verkformat=Symfoni |verk= |sjanger= |periode = [[Wienerklassisismen]] |komponeringsdato= |første framføring= |publiseringsdato= |revidert= |lengd=11:50 |satsar=4 }} '''Symfoni nr. 9 i C-dur''', [[Köchel catalogue|K.]] 73, av [[Wolfgang Amadeus Mozart]], har eit visst ukjend opphav. Truleg vart verket skrive seint i 1769 eller i 1770 under den første reisa hans til [[Italia]], sjølv om enkelte musikkforskarar meiner at han truleg ikkje vart skriven før tidleg på sommaren 1772.<ref name = "Zaslaw">Zaslaw, s.166&ndash;69</ref> Han kan ha vorte påbyrja i [[Salzburg]] før den første italienske reisa starta, og så gjort ferdig under reisa. Symfonien er i fire [[sats]]ar, og er den første til Mozart i C-dur. Ein kjenner ikkje til når Mozart framførte denne symfonien første gongen heller. Det signerte partituret er i dag bevart i [[Biblioteka Jagiellońska]] i [[Kraków]].<ref>{{cite book |title=Die Sinfonien I. |last=Mozart |first=Wolfgang Amadeus |authorlink= |author2=Giglberger, Veronika (preface)|translator= Robinson, J. Branford |year=2005 |publisher=Bärenreiter-Verlag |location=[[Kassel]] |pages=XII }} ISMN M-006-20466-3</ref> ==Satsar og instrumentering== Symfonien er instrumentert for 2 [[fløyte]]r, 2 [[obo]]ar, [[fagott]], 2 [[horn]], 2 [[trompet]]ar, [[pauke]], [[cembalo]] og [[strykarar]].<ref name = "Zaslaw"/> Han er i fire satsar. #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Allegro]], 4/4 #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Andante]], 2/4 #[[Menuett]] and [[Trio]], 3/4 #Molto allegro, 2/4 ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Symphony No. 9 (Mozart)|Symphony No. 9 (Mozart)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 26. desember 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene: *[[Neal Zaslaw|Zaslaw, Neal]]: ''Mozart's Symphonies: Context, Performance Practice, Reception'' OUP, Oxford 1991 ISBN 0-19-816286-3 {{fotnoteliste}}'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== *{{NMA|95|163|96|59}} *{{IMSLP2|id=Symphony_No.9_(Mozart%2C_Wolfgang_Amadeus)|cname=Symphony No. 9}} {{Symfoniar av Mozart}} [[Kategori:Symfoniar av Wolfgang Amadeus Mozart|09]] qrbx6fadzb3ixmqbxyhjw7g1xvbkiug 0 172136 3395761 3383207 2022-07-28T08:10:33Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks klassisk verk| |tittel=Symfoni nr. 16 i C-dur |nummer=K. 128 |format=[[Symfoni]] |komponist=[[Wolfgang Amadeus Mozart]] |periode = [[Wienerklassisismen]] |komponeringsdato=[[1772]] |første framføring= |lengd=12:38 |satsar=3 }} '''Symfoni nr. 16 i C-dur''', [[Köchel-Verzeichnis|K.]] 128, var den første av tre [[symfoni]]ar komponerte av [[Wolfgang Amadeus Mozart]] i mai 1772, då Mozart var seksten år gammal.<ref name=autogenerated1>{{cite book |title=Die Sinfonien III. |last=Mozart |first=Wolfgang Amadeus |authorlink= |author2=Giglberger, Veronika (preface)|translator= Robinson, J. Branford (transl.) |year=2005 |publisher=Bärenreiter-Verlag |location=[[Kassel]] |page=X }} ISMN M-006-20466-3</ref> Denne symfonien er ein av mange skriven i løpet av ein periode der Mozart var i [[Salzburg]], mellom to reiser til [[Italia]]. Det signerte partituret er bevart i Staatsbibliothek Preußischer Kulturbesitz i [[Berlin]].<ref name=autogenerated1/> == Struktur == Symfonien er skriven for to [[obo]]ar, to [[horn]], and [[strykarar]], og har form som ein standard italiensk symfoni: #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Allegro]] maestoso, 3/4 #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Andante]] grazioso, 2/4 #Allegro, 6/8 == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Symphony No. 16 (Mozart)|Symphony No. 16 (Mozart)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. desember 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * {{NMA|99|1|100|4|Symphony in C K. 128}} * {{IMSLP2|id=Symphony_No.16_%28Mozart%2C_Wolfgang_Amadeus%29|cname=Symphony No. 16}} {{Symfoniar av Mozart}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Symfoniar av Wolfgang Amadeus Mozart|16]] [[Kategori:Musikk i 1772]] gdp60pypwkr7hrb8z4o88b537ctacgg 0 172137 3395762 3383208 2022-07-28T08:10:53Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks klassisk verk| |tittel=Symfoni nr. 17 i G-dur |nummer=K. 129 |format=[[Symfoni]] |komponist=[[Wolfgang Amadeus Mozart]] |periode = [[Wienerklassisismen]] |komponeringsdato=[[1772]] |første framføring= |lengd=13:07 |satsar=3 }} '''Symfoni nr. 17 i G-dur''', [[Köchel-Verzeichnis|K.]] 129, var den andre av tre [[symfoni]]ar komponert av [[Wolfgang Amadeus Mozart]] i mai 1772, då han var seksten år gammal.<ref name=autogenerated1>{{cite book |title=Die Sinfonien III. |last=Mozart |first=Wolfgang Amadeus |author2=Giglberger, Veronika (preface)|translator= Robinson, J. Branford (transl.) |year=2005 |publisher=Bärenreiter-Verlag |location=[[Kassel]] |pages=p. X }} ISMN M-006-20466-3</ref> Somme delar av verket kan ha vorte skriven tidlegare.<ref name=autogenerated1/> ==Struktur== Mozart skreiv symfonien i tre satsar for to [[obo]]ar, to [[horn]] og strykarar: #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Allegro]], 4/4 #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Andante]], 2/4 #Allegro, 3/8 Den første satsen er kjend for bruken av Mannheim-crescendo, medan den andre satsen inneheld ein solofiolin. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Symphony No. 17 (Mozart)|Symphony No. 17 (Mozart)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. desember 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== * {{NMA|99|15|100|7|Symphony in G K. 129}} * {{IMSLP2|id=Symphony_No.17_%28Mozart%2C_Wolfgang_Amadeus%29|cname=Symphony No. 17}} {{Symfoniar av Mozart}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Symfoniar av Wolfgang Amadeus Mozart|17]] [[Kategori:Musikk i 1772]] r5cp6y9o469jzh3wur5rr04luy279ep 0 172138 3395763 3383209 2022-07-28T08:11:44Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks klassisk verk| |tittel=Symfoni nr. 18 i D-dur |nummer=K. 130 |format=[[Symfoni]] |komponist=[[Wolfgang Amadeus Mozart]] |periode = [[Wienerklassisismen]] |komponeringsdato=[[1772]] |første framføring= |lengd=21:12 |satsar=4 }} '''Symfoni nr. 18 i F-dur''', [[Köchel-Verzeichnis|K.]] 130, var den siste av tre [[symfoni]]ar komponert av [[Wolfgang Amadeus Mozart]] i mai 1772, då han var seksten år gammal.<ref name=autogenerated1>{{cite book |title=Die Sinfonien III. |last=Mozart |first=Wolfgang Amadeus |authorlink= |author2=Giglberger, Veronika (preface)|translator= Robinson, J. Branford (transl.) |year=2005 |publisher=Bärenreiter-Verlag |location=[[Kassel]] |pages=p. X }} ISMN M-006-20466-3</ref> == Struktur == Symfonien er instrumentert for to [[fløyte]]r, fire [[horn]] og [[strykarar]]. Det er ingen [[obo]]ar i denne symfonien, og dei vart erstatta av fløyter for første gong. Mozart nytta òg fire horn i den første og andre satsen, som var sjeldan å sjå hos han.<ref name=autogenerated1/> #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Allegro]], 4/4 #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Andantino]] grazioso, 3/8 #[[Menuett]]: Trio, 3/4 #Allegro molto, 4/4 == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Symphony No. 18 (Mozart)|Symphony No. 18 (Mozart)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. desember 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== * {{NMA|99|31|100|9|Symphony in F K. 130}} * {{IMSLP2|id=Symphony_No.18_%28Mozart%2C_Wolfgang_Amadeus%29|cname=Symphony No. 18}} {{Symfoniar av Mozart}} [[Kategori:Symfoniar av Wolfgang Amadeus Mozart|18]] [[Kategori:Musikk i 1772]] khbeb5zu4t7zbac5p5pwsva0rlvz7yw 0 172139 3395764 3383210 2022-07-28T08:12:04Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks klassisk verk| |tittel=Symfoni nr. 19 i Ess-dur |nummer=K. 132 |format=[[Symfoni]] |komponist=[[Wolfgang Amadeus Mozart]] |periode = [[Wienerklassisismen]] |komponeringsdato=[[1772]] |første framføring= |lengd=20:12 |satsar=4 }}'''Symfoni nr. 19 i Ess-dur''', [[Köchel-Verzeichnis|K.]] 132, er ein [[symfoni]] komponert av [[Wolfgang Amadeus Mozart]] i juli 1772.<ref name=autogenerated1>{{cite book |title=Die Sinfonien III. |last=Mozart |first=Wolfgang Amadeus |authorlink= |author2=Giglberger, Veronika (preface)|translator= Robinson, J. Branford |year=2005 |publisher=Bärenreiter-Verlag |location=[[Kassel]] |pages=p. XI }} ISMN M-006-20466-3</ref> == Struktur == Symfonien er instrumentert for to [[obo]]ar, fire [[horn]] (to av dei unikt skriven i «Ess alt») og strykarar. Det er fire satsar: #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Allegro]], 4/4 #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Andante]], 3/8 #[[Menuett]]: Trio, 3/4 #Allegro, 2/2 Den første satsen opnar med eit tema Mozart seinare nytta i opninga av [[Pianokonsert nr. 22 av Mozart|den 22. pianokonserten]] i same toneart.<ref name="apbrown">Brown, A. Peter, ''The Symphonic Repertoire'' (Volume 2). Indiana University Press (ISBN 0-253-33487-X), s. 367 (2002).</ref> == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Symphony No. 19 (Mozart)|Symphony No. 19 (Mozart)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. desember 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== * {{NMA|99|52|100|13|Symphony in E flat K. 132}} * {{IMSLP2|id=Symphony_No.19_%28Mozart%2C_Wolfgang_Amadeus%29|cname=Symphony No. 19}} {{Symfoniar av Mozart}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Symfoniar av Wolfgang Amadeus Mozart|19]] [[Kategori:Musikk i 1772]] 1bpesyj2ejgys0ba47upd864kh3a900 0 172140 3395765 3383212 2022-07-28T08:12:15Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks klassisk verk| |tittel=Symfoni nr. 20 i D-dur |nummer=K. 133 |format=[[Symfoni]] |komponist=[[Wolfgang Amadeus Mozart]] |periode = [[Wienerklassisismen]] |komponeringsdato=[[1772]] |første framføring= |lengd=22:14 |satsar=4 }} '''Symfoni nr. 20 i D-dur''', [[Köchel-Verzeichnis|K.]] 133, vart komponert av [[Wolfgang Amadeus Mozart]] i juli 1772,<ref name=autogenerated1>{{cite book |title=Die Sinfonien III. |last=Mozart |first=Wolfgang Amadeus |authorlink= |author2=Giglberger, Veronika (preface)|translator= Robinson, J. Branford |year=2005 |publisher=Bärenreiter-Verlag |location=[[Kassel]] |isbn= |url=|page=XI }} ISMN M-006-20466-3</ref> då han var seksten år gammal. Symfonien er ein av mange han skreiv medan han var i [[Salzburg]] mellom to reiser til [[Italia]]. Samanlikna med andre symfoniar Mozart skreiv i denne perioden, er instrumenteringa her ekstravagant med to trompetar i tillegg til dei vanlege oboane, horna og strykarane. Tonearten er i D-dur, som ofte vert nytta for seremoniell musikk, og høver bra med trompetane.<ref name="autogenerated1"/> ==Struktur== Symfonien er instrumentert for to [[fløyte]]r, to [[obo]]ar, to [[horn]], to [[trompet]]ar og [[strykarar]]. Det er fire satsar: #'''[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Allegro]]''' #'''[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Andante]]''' #'''[[Menuett]]; Trio''' #'''<nowiki>[Allegro]</nowiki>''' == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Symphony No. 20 (Mozart)|Symphony No. 20 (Mozart)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. desember 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * {{NMA|99|78|100|15|Symphony in D K. 133}} * {{IMSLP2|id=Symphony_No.20_%28Mozart%2C_Wolfgang_Amadeus%29|cname=Symphony No. 20}} {{Symfoniar av Mozart}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Symfoniar av Wolfgang Amadeus Mozart|20]] [[Kategori:Musikk i 1772]] n6ifroi2wta8ep1z547o21hgdb4j5tj 0 172141 3395766 3383213 2022-07-28T08:12:31Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks klassisk verk| |tittel=Symfoni nr. 21 i A-dur |nummer=K. 134 |format=[[Symfoni]] |komponist=[[Wolfgang Amadeus Mozart]] |periode = [[Wienerklassisismen]] |komponeringsdato=[[1772]] |første framføring= |lengd=18:43 |satsar=4 }} '''Symfoni nr. 21 i A-dur''', [[Köchel-Verzeichnis|K.]] 134, er ein [[symfoni]] komponert av [[Wolfgang Amadeus Mozart]] i august 1772.<ref name=autogenerated1>{{cite book |title=Die Sinfonien III. |last=Mozart |first=Wolfgang Amadeus |authorlink= |author2=Giglberger, Veronika (preface)|translator= Robinson, J. Branford |year=2005 |publisher=Bärenreiter-Verlag |location=[[Kassel]] |pages=p. XI }} ISMN M-006-20466-3</ref> ==Struktur== Symfonien er instrumentert for to [[fløyte]]r, to [[horn]] og strykarar.<ref name=autogenerated1/> Det er fire [[sats]]ar: #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Allegro]], 3/4 #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Andante]], 2/4 #[[Menuett]]: Trio, 3/4 #Allegro, 2/2 == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Symphony No. 21 (Mozart)|Symphony No. 21 (Mozart)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. desember 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== * {{NMA|99|102|100|18|Symphony in A K. 134}} * {{IMSLP2|id=Symphony_No.21_%28Mozart%2C_Wolfgang_Amadeus%29|cname=Symphony No. 21}} {{Symfoniar av Mozart}} [[Kategori:Symfoniar av Wolfgang Amadeus Mozart|21]] [[Kategori:Musikk i 1772]] kcwqdcvplulm4175e9ln75bqw9br7a0 0 172142 3395767 3383214 2022-07-28T08:12:44Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks klassisk verk| |tittel=Symfoni nr. 22 i C-dur |nummer=K. 162 |format=[[Symfoni]] |komponist=[[Wolfgang Amadeus Mozart]] |periode = [[Wienerklassisismen]] |komponeringsdato=[[1773]] |første framføring= |lengd=8:35 |satsar=3 }} '''Symfoni nr. 22 i C-dur''', [[Köchel-Verzeichnis|K.]] 162, er ein [[symfoni]] komponert av [[Wolfgang Amadeus Mozart]] i april 1773.<ref>{{cite book |title=Die Sinfonien III. |last=Mozart |first=Wolfgang Amadeus |authorlink= |author2=Giglberger, Veronika (preface)|translator= Robinson, J. Branford |year=2005 |publisher=Bärenreiter-Verlag |location=[[Kassel]] |isbn= |pages=p. XII }} ISMN M-006-20466-3</ref> Symfonien er instrumentert for to [[obo]]ar, to [[horn]], to [[trompet]]ar og [[strykarar]]. Symfonien består av tre satsar: #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Allegro]] assai, 4/4 #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Andantino]] grazioso, 2/4 #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Presto]] assai, 6/8 == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Symphony No. 22 (Mozart)|Symphony No. 22 (Mozart)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. desember 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== * {{NMA|101|1|102|4|Symphony in C K. 162}} * {{IMSLP2|id=Symphony_No.22_%28Mozart%2C_Wolfgang_Amadeus%29|cname=Symphony No. 22}} {{Symfoniar av Mozart}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Symfoniar av Wolfgang Amadeus Mozart|22]] [[Kategori:Musikk i 1773]] fnboxwjii9p0g9l12g2cr4i2scv4iux 0 172145 3395768 3383215 2022-07-28T08:12:56Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks klassisk verk| |tittel=Symfoni nr. 24 i B-dur |nummer=K. 182 |format=[[Symfoni]] |komponist=[[Wolfgang Amadeus Mozart]] |periode = [[Wienerklassisismen]] |komponeringsdato=[[1773]] |første framføring= |lengd=9:41 |satsar=3 }} '''Symfoni nr. 24 i B-dur''', [[Köchel-Verzeichnis|K.]] 182, er ein [[symfoni]] komponert av [[Wolfgang Amadeus Mozart]] den 3. oktober 1773.<ref name=autogenerated1>{{cite book |title=Die Sinfonien III. |last=Mozart |first=Wolfgang Amadeus |authorlink= |author2=Giglberger, Veronika (preface)|translator= Robinson, J. Branford |year=2005 |publisher=Bärenreiter-Verlag |location=[[Kassel]] |isbn= |pages=p. XIII |url= }} ISMN M-006-20466-3</ref> Symfonien er skriven for to [[obo]]ar, to [[horn]] og [[strykarar]]. Han skreiv symfonien i tre satsar: #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Allegro]] assai, 4/4 #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Andantino]] grazioso, 2/4 #Allegro, 3/8 Det signerte partituret finst i dag i ''Staatsbibliothek Preusisscher Kulturbesitz'' i [[Berlin]].<ref name=autogenerated1/> == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Symphony No. 24 (Mozart)|Symphony No. 24 (Mozart)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. desember 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *{{NMA|101|75|102|26|Sinfonie in B KV 182}} *{{IMSLP2|id=Symphony_No.24_%28Mozart%2C_Wolfgang_Amadeus%29|cname=Symphony No. 24}} {{Symfoniar av Mozart}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Symfoniar av Wolfgang Amadeus Mozart|24]] [[Kategori:Musikk i 1773]] t0ew6h314rt5tf4r2ibuq8nszxgga94 0 172146 3395769 2586727 2022-07-28T08:13:17Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki '''[[Symfoni]] nr. 25 i G-moll''', [[Köchel-katalogen|K]]. 183/173dB, var skriven av [[Wolfgang Amadeus Mozart]] i oktober 1773,<ref name=autogenerated1>{{cite book |title=Die Sinfonien III. |last=Mozart |first=Wolfgang Amadeus |authorlink= |author2=Giglberger, Veronika (preface)|translator= Robinson, J. Branford |year=2005 |publisher=Bärenreiter-Verlag |location=[[Kassel]] |isbn= |pages=XIII |url= }} ISMN M-006-20466-3</ref> kort tid etter suksessen med hans [[opera seria]] ''[[Lucio Silla]]''. Han vart visstnok skriven ferdig den 5. oktober, berre to dagar etter at [[Symfoni nr. 24 av Mozart|Symfoni nr. 24]] var ferdig, men dette er ikkje stadfesta. Symfonien er godt kjend som opningsmusikken til [[Miloš Forman]]-filmen ''[[filmen Amadeus|Amadeus]]''. == Satsar == Symfonien er lagt ut i standard klassisk form: #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Allegro con brio]], 4/4 i [[G-moll]] #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Andante]], 2/4 i [[Ess-dur]] #[[Menuett]] & [[Trio]], 3/4 i G-moll, Trio i [[G-dur]] #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Allegro]], 4/4 i G-moll == Stil og påverknad == Med dei hoppande melodilinjene og livlege musikalske tema, er denne symfonien karakteristisk for [[Sturm und Drang]]-stilen. Han deler visse trekk med andre [[Sturm und Drang]]-symfoniar frå denne tida, og er truleg inspirert av [[Joseph Haydn]] sin [[Symfoni nr. 39 av Haydn|Symfoni nr. 39]], som òg er i G-moll.<ref>HC Robbins Landon, <u>Haydn: Chronicle and Works</u>, 5 vols, (Bloomington and London: Indiana University Press, 1976-) v. 2, <u>Haydn at Eszterhaza, 1766-1790</u></ref> [[Mannheim-skulen|Mannheim-opninga]] (ein stigande sekvens spelt i [[arpeggio]]) vart sitert av Beethoven i hans [[Pianosonate nr. 1 av Beethoven|første pianosonate]] som hovudtemaet i den første satsen. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Symphony No. 25 (Mozart)]]» {{reflist}}|Symphony No. 25 (Mozart) {{reflist}}]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. desember 2010.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{NMA|101|87|102|34|Sinfonie in g KV 183 (173dB)}} * {{IMSLP2|id=Symphony_No.25_%28Mozart%2C_Wolfgang_Amadeus%29|cname=Symphony No. 25}} * {{Mutopia|1380}} (the Allegro con brio movement) * {{Mutopia|1381}} (the Andante movement) {{Symfoniar av Mozart}} [[Kategori:Symfoniar av Wolfgang Amadeus Mozart|25]] [[Kategori:Musikk i 1773]] 1q19mzbkdvle2tw5scqvpbkqedutxpl 0 172147 3395770 3383216 2022-07-28T08:13:35Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki '''[[Symfoni]] nr. 26 i Ess-dur''', [[Köchel-Verzeichnis|K]]. 184/161a, vart skriven av [[Wolfgang Amadeus Mozart]] og gjort ferdig den 30. mars 1773<ref>{{cite book|last=Zaslaw|first=Neal|author2=Cowdery, William|pages=188|title=The Compleat Mozart : a guide to the musical works of Wolfgang Amadeus Mozart|isbn=0393028860|date=1990|publisher=Norton|location=New York| url=http://books.google.com/books?id=CChN90GGcQQC&pg=PA188&dq=mozart+184&ei=QjEvSMH-EY-KzQTM6onSAw&sig=gJ6iBSCmFXE6EnihpluY1-Mf26g#PPA188,M1|accessdate=2008-05-17}}</ref>, ein månad etter at han kom attende frå den tredje reisa si til [[Italia]].<ref>{{cite book |title=Die Sinfonien III. |last=Mozart |first=Wolfgang Amadeus |authorlink= |author2=Giglberger, Veronika (preface)|translator= Robinson, J. Branford |year=2005 |publisher=Bärenreiter-Verlag |location=[[Kassel]] |isbn= |pages=p. XIII }} ISMN M-006-20466-3</ref> Symfonien er skriven for to [[fløyte]]r, to [[obo]]ar, to [[fagott]]ar, to [[valthorn]], to [[trompet]]ar og [[strykarar]].<ref>{{cite book |title=Die Sinfonien III. |last=Mozart |first=Wolfgang Amadeus |authorlink= |author2=Giglberger, Veronika (preface), Robinson, J. Branford (transl.) |year=2005 |publisher=Bärenreiter-Verlag |location=[[Kassel]] |isbn= |pages=p. 155 |url= }} ISMN M-006-20466-3</ref> Han består av tre [[sats]]ar, der den tredje glir rett over frå den andre utan pause: #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Molto presto]], 4/4 #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Andante]] i [[C-moll]], 2/4 #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Allegro]], 3/8 == Bakgrunnsstoff == * {{NMA|101|15|102|10|Sinfonie in Es KV 184}} * {{IMSLP2 | id=Symphony_No.26_%28Mozart%2C_Wolfgang_Amadeus%29 | cname=Symphony No. 26}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Symphony No. 26 (Mozart)|Symphony No. 26 (Mozart)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. desember 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{Symfoniar av Mozart}} [[Kategori:Symfoniar av Wolfgang Amadeus Mozart|26]] [[Kategori:Musikk i 1773]] srd2cp5grvs9zsj9xr4ervzz034uf02 0 172148 3395771 3383217 2022-07-28T08:13:48Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks klassisk verk| |tittel=Symfoni nr. 27 i G-dur |nummer=K. 199 |format=[[Symfoni]] |komponist=[[Wolfgang Amadeus Mozart]] |periode = [[Wienerklassisismen]] |komponeringsdato=[[1773]] |første framføring= |lengd=16:46 |satsar=3 }} '''Symfoni nr. 27 i G-dur''' ([[Köchel-Verzeichnis|K.]] 199) er ein [[symfoni]] komponert av [[Wolfgang Amadeus Mozart]] i april 1773.<ref name=autogenerated1>{{cite book |title=Die Sinfonien III. |last=Mozart |first=Wolfgang Amadeus |authorlink= |author2=Giglberger, Veronika (preface)|translator= Robinson, J. Branford |year=2005 |publisher=Bärenreiter-Verlag |location=[[Kassel]] |isbn= |pages=p. XIII }} ISMN M-006-20466-3</ref> Symfoni er skriven for to [[fløyte]]r, to [[horn]] og [[strykarar]]. Han skreiv symfonien i tre satsar: #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Allegro]], 3/4 #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Andantino]] grazioso, 2/4 #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Presto]], 3/8 == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Symphony No. 27 (Mozart)|Symphony No. 27 (Mozart)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. desember 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== * {{NMA|101|37|102|14|Symphony in G K. 199}} * {{IMSLP2|id=Symphony_No.27_%28Mozart%2C_Wolfgang_Amadeus%29|cname=Symphony No. 27}} {{Symfoniar av Mozart}} [[Kategori:Symfoniar av Wolfgang Amadeus Mozart|27]] [[Kategori:Musikk i 1773]] kc5iqu7jsgsms3ebwu75nhfpzic6gbu 0 172149 3395772 3383218 2022-07-28T08:14:00Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks klassisk verk| |tittel=Symfoni nr. 28 i C-dur |nummer=K. 200/189k |format=[[Symfoni]] |komponist=[[Wolfgang Amadeus Mozart]] |periode = [[Wienerklassisismen]] |komponeringsdato=[[1774]] |første framføring= |lengd=20:45 |satsar=4 }} '''Symfoni nr. 28 i [[C-dur]] KV 200/189k''' vart komponert av [[Wolfgang Amadeus Mozart]]. Han vart truleg komponert i 1774 og er det siste stykket hans i «Salzburg-serien».<ref name=autogenerated1>{{cite book |title=Die Sinfonien III. |last=Mozart |first=Wolfgang Amadeus |authorlink= |author2=Giglberger, Veronika (preface)|translator= Robinson, J. Branford |year=2005 |publisher=Bärenreiter-Verlag |location=[[Kassel]] |isbn= |pages=p. XIII |url= }} ISMN M-006-20466-3</ref> Kva tid det er komponert er usikkert, men det truleg frå 12. eller 17. november 1774.<ref name=autogenerated1/><ref>{{cite book |title=Wolfgang Amadeus Mozart |last=Eisen, Cliff; Sadie, Stanley |first= |authorlink= |author2= |year=2006 |publisher=Hudobné centrum |location= |isbn=80-88884-78-0 |pages=p. 147 |url= }} {{sk icon}}</ref> Den 28. symfonien til Mozart vert ofte sett til side av musikkforskarar på grunn av den galante karakteren som ein kan skildre som «transparent». Symfonien vart skriven tidleg i karrieren til Mozart. ==Struktur== Han vart skriven i fire satsar #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Allegro]] con spirito, 3/4 #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Andante]] i [[F-dur]], 2/4 #[[Menuett]] & Trio, 3/4 #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Presto]], 2/2 == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Symphony No. 28 (Mozart)|Symphony No. 28 (Mozart)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. desember 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * {{NMA|101|107|102|42|Symphony in C K. 200}} * {{IMSLP2|id=Symphony_No.28_%28Mozart%2C_Wolfgang_Amadeus%29|cname=Symphony No. 28}} {{Symfoniar av Mozart}} [[Kategori:Symfoniar av Wolfgang Amadeus Mozart|28]] [[Kategori:Musikk i 1774]] 6lhsinubl3pevzhr1kcfnbc1wxunvm4 0 172151 3395773 3383219 2022-07-28T08:14:12Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks klassisk verk| |tittel=Symfoni nr. 29 i A-dur |nummer=K. 201 |format=[[Symfoni]] |komponist=[[Wolfgang Amadeus Mozart]] |periode = [[Wienerklassisismen]] |komponeringsdato=[[1774]] |første framføring= |lengd=24:50 |satsar=4 }} '''[[Symfoni]] nr. 29 i A-dur''', [[Köchel-katalogen|K.]] 201, vart komponert av [[Wolfgang Amadeus Mozart]] den 6. april [[1774]].<ref name=autogenerated1>{{cite book |title=Die Sinfonien III. |last=Mozart |first=Wolfgang Amadeus |authorlink= |author2=Giglberger, Veronika (preface)|translator= Robinson, J. Branford |year=2005 |publisher=[[Bärenreiter|Bärenreiter-Verlag]]|location=[[Kassel]] |isbn= |url=|page=XIII }} ISMN M-006-20466-3</ref> Han er i lag med [[Symfoni nr. 25 av Mozart|Symfoni nr. 25]], ein av dei meir kjende av dei tidlege symfoniane hans. [[Stanley Sadie]] skildrar han som «eit landemerke, personleg i tone, og faktisk kanskje meir individuell i kombinasjonen av ein intim, kammermusikkstil med ei framleis lidenskapleg og impulsiv framferd»<ref>Stanley Sadie, ''The New Grove Mozart''. New York, W. W. Norton & Company, 1983. ISBN 0-393-30084-6. s. 41.</ref> == Struktur == [[Fil:29theme.jpg|mini|450px|Hovudtemaet i den første satsen, m. 13]] Symfonien består av fire satsar: #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Allegro]] moderato, 2/2 #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Andante]], 2/4 #[[Menuett]]: Allegretto – [[Trio]], 3/4 #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Allegro]] con spirito, 6/8 ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Symphony No. 29 (Mozart)|Symphony No. 29 (Mozart)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. desember 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== * {{NMA|103|1|104|6|Symphony in A K. 201}} *[http://www.bbc.co.uk/radio3/discoveringmusic/pip/8v8t1/ BBC Discovering Music], and [http://www.bbc.co.uk/radio3/discoveringmusic/pipassets/ram/cdm0629mozartsym29.ram audio of that program] (1 hour) * {{IMSLP2|id=Symphony_No.29_%28Mozart%2C_Wolfgang_Amadeus%29|cname=Symphony No. 29}} {{Symfoniar av Mozart}} [[Kategori:Symfoniar av Wolfgang Amadeus Mozart|29]] [[Kategori:Musikk i 1774]] thmwrghheydyeql8xkf6uxdv3a29i6y 0 172160 3395774 3377861 2022-07-28T08:14:22Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks klassisk verk| |tittel=Symfoni nr. 33 i B-dur |nummer=K. 319 |format=[[Symfoni]] |komponist=[[Wolfgang Amadeus Mozart]] |periode = [[Wienerklassisismen]] |komponeringsdato=[[1779]] |første framføring= |lengd=21:45 |satsar=4 }} '''[[Symfoni]] nr. 33 i B-dur''', [[Köchel-Verzeichnis|K]]. 319, vart skriven av [[Wolfgang Amadeus Mozart]], og datert 9. juli 1779.<ref name=autogenerated1>{{cite book |title=Die Sinfonien IV. |last=Mozart |first=Wolfgang Amadeus |authorlink= |author2=Giglberger, Veronika (preface)|translator= Robinson, J. Branford |year=2005 |publisher=Bärenreiter-Verlag |location=[[Kassel]] |isbn= |url=|page=XV }} ISMN M-006-20466-3</ref> ==Struktur== Symfonien har fire [[sats]]ar: #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Allegro]] assai, 3/4 #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Andante]] moderato, 2/4 #[[Menuett]], 3/4 #Finale: Allegro assai, 2/4 Det signerte partituret finst i dag bevart i [[Biblioteka Jagiellońska]], i [[Kraków]].<ref name=autogenerated1/> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Symphony No. 33 (Mozart)|Symphony No. 33 (Mozart)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. desember 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{fotnoteliste}} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * {{IMSLP2 | id=Symphony_No.33_%28Mozart%2C_Wolfgang_Amadeus%29 | cname=Symphony No. 33}} * {{NMA|105|23|106|17|Symphony in B-flat K. 319}} {{Symfoniar av Mozart}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Symfoniar av Wolfgang Amadeus Mozart|33]] [[Kategori:Musikk i 1779]] 9l3f5cfj2hmruftlcpe8hfqeurcotc7 0 172161 3395775 3383221 2022-07-28T08:14:38Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki '''[[Symfoni]] nr. 34 i C-dur''', [[Köchel-Verzeichnis|K]]. 338, vart skriven av [[Wolfgang Amadeus Mozart]] i [[1780]], og gjort ferdig den 29. august.<ref name="apbrown">Brown, A. Peter, ''The Symphonic Repertoire'' (Volume 2). Indiana University Press (ISBN 025333487X), s. 393-397 (2002).</ref><ref name=autogenerated1>{{cite book |title=Die Sinfonien IV. |last=Mozart |first=Wolfgang Amadeus |author2=Giglberger, Veronika (preface)|translator= Robinson, J. Branford |year=2005 |publisher=Bärenreiter-Verlag |location=[[Kassel]] |isbn= |url=|page=XV }} ISMN M-006-20466-3</ref> Verket er skriven for 2 [[obo]]ar, 2 [[fagott]]ar, 2 [[horn]], 2 [[trompet]]ar, [[pauke]] og [[strykarar]]. Sjølv om dei fleste symfoniane har fire satsar, har denne symfonien berre tre, som framleis var vanleg tidleg i klassisismen. #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Allegro]] vivace, 4/4 #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Andante]] di molto (più tosto Allegretto), 2/4 i [[F-dur]] #Finale: Allegro vivace, 6/8 Symfonien syner trekk av fanfarar og dekorasjonar som minnar om ein «fest-symfoni» eller «trompet-symfoni», som er karakteristisk for austerrikske symfoniar skrivne i C-dur. Dette er den først av Mozart sine C-dur-symfoniar som syner slike trekk, men han nytta den stilen i seinare verk i same toneart [[Symfoni nr. 36 av Mozart|36.]] og [[Symfoni nr. 41 av Mozart|41.]] symfoniar).<ref name="apbrown"/> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Symphony No. 34 (Mozart)|Symphony No. 34 (Mozart)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. desember 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *{{NMA|105|59|106|26|Symphony in C K. 338}} *{{IMSLP2|id=Symphony_No.34_%28Mozart%2C_Wolfgang_Amadeus%29|cname=Symphony No. 34}} {{Symfoniar av Mozart}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Symfoniar av Wolfgang Amadeus Mozart|34]] [[Kategori:Musikk i 1780]] cet0va9iydo34wbkijzdn3zy452dln6 0 172167 3395776 2397811 2022-07-28T08:14:51Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks klassisk verk| |tittel=Symfoni nr. 36 i C-dur |nummer=K. 425 |format=[[Symfoni]] |komponist=[[Wolfgang Amadeus Mozart]] |periode = [[Wienerklassisismen]] |komponeringsdato=[[1783]] |første framføring=4. november 1783 |lengd=31:17 |satsar=4 }} '''Symfoni nr. 36''' i C-dur, [[Köchel-Verzeichnis|KV]] 425, (kjend som ''Linz-symfonien'') vart skriven av [[Wolfgang Amadeus Mozart]] under eit kort opphald i [[Linz]] i Austerrike, då han og kona var på veg tilbake til [[Wien]] frå [[Salzburg]] seint i [[1783]].<ref name=autogenerated1>{{cite book |title=Die Sinfonien IV. |last=Mozart |first=Wolfgang Amadeus |authorlink= |author2=Giglberger, Veronika (preface)|translator= Robinson, J. Branford ) |year=2005 |publisher=Bärenreiter-Verlag |location=[[Kassel]] |isbn= |pages=XVII |url= }} ISMN M-006-20466-3</ref> Heile symfonien vart skriven på fire dagar for ein konsert som den lokale greven heldt då han høyrte at Mozart suklle kome til byen. Premieren i Linz fann stad den 4. november 1783. Verket vart òg framført i Wien den 1. april 1784.<ref name=autogenerated1/> Det signerte partituret av Linzsymfonien er ikkje bevart. == Struktur == Symfonien er skriven for 2 [[obo]]ar, 2 [[fagott]]ar, 2 [[valthorn]], 2 [[trompet]]ar, [[pauke]] og [[strykarar]]. Han består av fire satsar: #[[Tempo#Italian tempo markings|Adagio]], 3/4 &mdash; [[Tempo#Italian tempo markings|Allegro]] spiritoso, 4/4 #[[Tempo#Italian tempo markings|Andante]], 6/8 #[[Menuett]], 3/4 #Finale ([[Tempo#Italian tempo markings|Presto]]), 2/4 Alle satsane bortsett frå menuetten er i [[sonateform]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Symphony No. 36 (Mozart)|Symphony No. 36 (Mozart)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 27. desember 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene: **[http://www.kennedy-center.org/calendar/index.cfm?fuseaction=composition&composition_id=3159 Bakgrunnen for den 36. symfonien] **[[Michael Steinberg|Steinberg, Michael]]. "The Symphony: a listeners guide". page 153. Oxford University Press, 1995. {{Reflist}}'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * {{NMA|109|3|110|5|Sinfonie in C KV 425}} * {{IMSLP2|id=Symphony_No.36_%28Mozart%2C_Wolfgang_Amadeus%29|cname=Symphony No. 36}} {{Symfoniar av Mozart}} [[Kategori:Symfoniar av Wolfgang Amadeus Mozart|36]] [[Kategori:Musikk i 1783]] cjk221uu40piz06vhpysata23cl6rz4 0 172195 3395777 3365999 2022-07-28T08:15:04Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks klassisk verk| |tittel=Symfoni nr. 38 i D-dur |nummer=K. 504 |format=[[Symfoni]] |komponist=[[Wolfgang Amadeus Mozart]] |periode = [[Wienerklassisismen]] |komponeringsdato=6. desember [[1786]] |første framføring=19. januar [[1787]] |lengd=28:58 |satsar=3 }} '''Symfoni nr. 38''' i D-dur, [[Köchel-Verzeichnis|K]]. 504, vart komponert av [[Wolfgang Amadeus Mozart]] seint i 1786. Han hadde premiere i [[Praha]] den 19. januar 1787,<ref>Deutsch 1965, 285</ref><ref name=autogenerated1>{{cite book |title=Die Sinfonien IV. |last=Mozart |first=Wolfgang Amadeus |authorlink= |author2=Giglberger, Veronika (preface)|translator= Robinson, J. Branford |year=2005 |publisher=Bärenreiter-Verlag |location=[[Kassel]] |isbn= |url=|page=XVIII }} ISMN M-006-20466-3</ref> eit par veker etter at ''[[Le nozze di Figaro]]'' opna der, og vert populært kalla ''Praha-symfonien''. Mozart har sjølv skrive 6. desember 1786 på det signerte partituret.<ref name="autogenerated1"/> Andre verk skrivne av Mozart om lag på same tid er pianotrio i B-dur (K. 502, fullført 18. november 1786, og [[Pianokonsert nr. 25 av Mozart|pianokonsert nr. 25]] (K. 503), fullført 4. desember 1786. ==Praha== Sjølv om populariteten til Mozart hos innbyggjarane i Wien gjekk opp og ned, var han alltid populær hos bøhmarane og han hadde ein fast tilhengjarskare i Praha. Eit stykke i ''[[Prager Neue Zeitung]]'' der tid etter Mozart døydde syner dette: «Mozart ser ut til å ha skrive for folket i Bøhmen. Ingen stad forstår ein musikken hans betre enn i Praha, og sjølv på landsbygda er musikken hans høgt verdsett.» ==Form== Praha-symfonien er instrumentert for to [[fløyte]]r, to [[obo]]ar, to [[fagott]]ar, to [[horn]], to [[trompet]]ar, [[pauke]] og [[strykarar]].<ref>{{NMA s|109|63|||Sinfonie i D KV 504}}</ref> Verket har tre [[sats]]ar: #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Adagio]]&mdash;[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Allegro]], 4/4 ([[Sonateform]]) #[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Andante]] i [[G-dur]], 6/8 (Sonateform) #Finale ([[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Presto]]), 2/4 ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Symphony No. 38 (Mozart)|Symphony No. 38 (Mozart)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. desember 2010.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' **Deutsch, Otto Erich (1965) ''Mozart: A Documentary Biography''. Stanford, California: Stanford University Press. **Einstein, Alfred. ''Mozart, his Character, his Work.'' London: Oxford University Press. 1945. Translated from the German by Arthur Mendel and Nathan Broder. LCCN 45001487. **Girdlestone, Cuthbert. ''Mozart and his Pianokonserts.'' New York: Dover Publications. 1964 republication. "An unabridged and corrected republication of the second (1958) edition of the work first published i 1948 by Cassell & Company, Ltd., London, under the title Mozart's Pianokonserts." Translation of ''Mozart et ses concertos pour piano.'' ISBN 0-486-21271-8 (pbk.) {{refslutt}} {{Reflist}} == Bakgrunnsstoff == * {{NMA|109|63|110|31|Sinfonie in D KV 504}} * {{IMSLP2|id=Symphony_No.38_%28Mozart%2C_Wolfgang_Amadeus%29|cname=Symphony No. 38}} {{Symfoniar av Mozart}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Symfoniar av Wolfgang Amadeus Mozart|38]] [[Kategori:Musikk i 1786]] hduw23x5ra1q27pind2tptxmot8sua9 0 177971 3395745 3068628 2022-07-28T07:28:34Z Ranveig 39 Ref-flikk wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | | tittel = Spoonful | artist = [[Howlin' Wolf]] | B-side = «Howlin' for My Darling» | utgjeve = 1960 | format = Singel | innspeling = Chess Studios, Chicago<br />{{Start date|1960|06}} | sjanger = [[Blues]] | lengd = 2:45 | selskap = [[Chess Records|Chess]] <small>(Cat nr. 1762)</small> | låtskrivar = [[Willie Dixon]] | produsent = [[Leonard Chess]], [[Phil Chess]], Willie Dixon | førre = «I've Been Abused»<br /><small>(1959)</small> | kronologi = ja | neste = «[[Wang Dang Doodle]]»<br /><small>(1960)</small> }} «'''Spoonful'''» er ein [[bluesstandard]] skriven av [[Willie Dixon]] og først spelt inn i 1960 av [[Howlin' Wolf]].<ref>Herzhaft 1992, s. 471.</ref> Han er laust basert til «A Spoonful Blues», ein song spelt inn i 1929 av [[Charley Patton]] ([[Paramount Records|Paramount]] 12869),<ref name="Segrest173">Segrest 2004, s. 173.</ref> som sjølv er knytt til «All I Want Is A Spoonful», ei innspeling frå 1925 av [[Papa Charlie Jackson]] og [[Luke Jordan]] sin «[[Cocaine Blues]]» (1927). «Spoonful» har vorte tolka og spelt inn av forskjellige artistar. Wolf sin «Spoonful» har vorte anerkjendt av [[Rock and Roll Hall of Fame]], ''[[Rolling Stone]]'' og [[Blues Hall of Fame|Blues Foundation Hall of Fame]]. ==Howlin' Wolf== «Spoonful» har ein akkord, modal bluesstruktur som ein finn i andre songar av Willie Dixon skriven for Howlin' Wolf, som «[[Wang Dang Doodle]]» og «[[Back Door Man]]», samt Wolf sin eigen «[[Smokestack Lightning]]». Med seg har Wolf (vokal) [[Hubert Sumlin]] (gitar), [[Abu Talib|Freddie Robinson]] (andre gitar) og Chess-veteranane [[Otis Spann]] (piano), [[Fred Below]] (trommer) og Dixon (kontrabass). Det er foreslått at [[Freddie King]] spelar andregitar på «Spoonful», men Sumlin og Robinson insisterer på at det var Robinson.<ref>Segrest 2004, s. 369.</ref> I 1962 vart songen gjeven ut på det andre albumet til Wolf for Chess kalla ''[[Howlin' Wolf av Howlin' Wolf|Howlin' Wolf]]'' (Chess LP-1469). Som med det første albumet hans i 1958, var det andre albumet ei samling av singlar frå karrieren hans opp til då. Rock and Roll Hall of Fame tok med Wolf sin «Spoonful» på lista si over «500 songar som forma Rock and Roll».<ref>{{cite web | title = 500 Songs that Shaped Rock and Roll | work = | publisher = Rock and Roll Hall of Fame | date = 1995 | url= http://web.archive.org/web/20070911013642/www.rockhall.com/exhibithighlights/500-songs-by-name-qs/ | format = | doi = | accessdate = 12. mars 2011}}</ref> Songen er òg rangert på 219. plass på lista til ''Rolling Stone'' over dei 500 største songane gjennom tidene.<ref>{{cite web | title = 500 Greatest Songs of All Time | work = | publisher = Rolling Stone | date = 2004 | url = http://web.archive.org/web/20080625061023/www.rollingstone.com/news/coverstory/500songs/page/3 | format = | doi = | accessdate = 11. mars 2011}}</ref> I 2010 vart songen innlemma i Blues Foundation Hall of Fame «Classics of Blues Recordings».<ref>{{cite web | title = Blues Hall of Fame - 2010 Inductees | work = | publisher = The Blues Foundation | date = 2010 | url= http://www.blues.org/#ref=halloffame_inductees | format = | doi = | accessdate = 12. mars 2011}}</ref> I 1968 spelte Wolf motvillig inn «Spoonful» på ny i lag med fleire av bluesklassikarane hans i [[Marshall Chess]] sitt forsøk på å oppdatere stilen til Wolf for det bløamde rockemarknaden. I motsetnad til ''[[The London Howlin' Wolf Sessions]]'' frå 1971 der han vart akkompagnert av fleire rockestjerner, som [[Eric Clapton]], [[Steve Winwood]], [[Bill Wyman]], [[Charlie Watts]] og fleire, var han her akkompagnert av relativt ukjende studiomusikarar. Albumet ''[[The Howlin' Wolf Album]]'' med dei «komisk bombastiske» arrangementa og instrumenteringa, vart musikalsk og kommersielt mislukka.<ref name="Segrest249">Segrest 2004, s. 249-250.</ref> Wolf støtta dette i eit intervju med ''Rolling Stone'' «Man ... that stuff's dogshit».<ref name="Segrest249"/> ==Cream== {{infoboks song | tittel = Spoonful | artist = [[Cream]] | album = [[Fresh Cream]] | format = Song | utgjeve = 1966 | innspeling = | sjanger = [[Bluesrock]], [[acid rock]] | lengd = 6:34 | låtskrivar = [[Willie Dixon]] | selskap = [[Polydor]] <small>(Cat. nr. 583 031/2) (UK)</small><br />[[Atco Records|Atco]] <small>(Cat. nr. SD-2-700) (US)</small> | produsent = [[Felix Pappalardi]] }} Det britiske [[bluesrock]]-bandet [[Cream]] spelte inn «Spoonful» for debutalbumet deira ''[[Fresh Cream]]'' i 1966. For den amerikanske utgåva av ''Fresh Cream'' vart «[[I Feel Free]]» byta ut med «Spoonful». Songen vart seinare gjeven ut i USA i 1967 som ein dobbelsidig singel, men redigert som part 1, som tonar ut når det instrumentale partiet startar, og part 2 som byrjar like før tredje vers. Cream spelte ofte songen på konsertar og songen utvikla seg forbi bluesrock-forma frå 1966 innspelinga til ein lang improvisert solo, påverka av musikkmijøet i [[San Francisco]] på denne tida. Ei slik utgåve frå [[Winterland Ballroom|Winterland]] finst på albumet deira ''[[Wheels of Fire]]'' frå 1968, nesten 17 minuttar lang. ==Andre versjonar== «Spoonful» er òg spela av andre artistar, som [[The Blues Project]], [[Etta James]], the [[Paul Butterfield|Paul Butterfield Blues Band]], [[Canned Heat]], [[Dion DiMucci]], the [[Allman Joys]], [[Shadows of Knight]], [[Ten Years After]], [[The Grateful Dead]], [[Gov't Mule]], [[Widespread Panic]], [[The Who]], [[Delbert McClinton]], [[Johnny Diesel]], [[Joel Fafard]], [[Chris Whitley]], [[My Midnight Creeps]], [[Salty Dog]], [[Blues Creation]], og låtskrivar Willie Dixon (''[[I Am The Blues]]''). ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Spoonful|Spoonful]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. mars 2011.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{cite book | last = Herzhaft | first = Gerard | title = Encyclopedia of the Blues | publisher = University of Arkansas Press | date = 1992 | isbn = 1557282528}} *{{cite book | last = Segrest | first = James | author2 = Hoffman, Mark | title = Moanin' at Midnight: The Life and Times of Howlin' Wolf | publisher = Pantheon Books | date = 2004 | isbn = 0375422463}} {{refslutt}} {{Reflist}} {{RS500|221 |song = Spoonful |artist =[[Howlin' Wolf]] | førre song=[[Walk Away Renee]] | førre artist = [[The Left Banke]] | neste song = [[Boom Boom]] | neste artist = [[John Lee Hooker]] }} [[Kategori:Howlin' Wolf-songar]] [[Kategori:Willie Dixon-songar]] [[Kategori:Singlar frå 1960]] [[Kategori:Songar frå 1960]] [[Kategori:Bluessongar]] [[Kategori:Cream-songar]] [[Kategori:Etta James-songar]] [[Kategori:Grateful Dead-songar]] [[Kategori:The Who-songar]] [[Kategori:Beste songar gjennom tidene hos Rolling Stone| 221]] [[Kategori:Paul Butterfield-songar]] [[Kategori:Canned Heat-songar]] 5pm1jkbzexdadrpu4kvhribjpqjzcvz 0 178261 3395786 3181016 2022-07-28T08:20:52Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist | tittel = The Jimi Hendrix Experience | bilete = Jimi Hendrix Experience in Fenklup.png | bilettekst = The Jimi Hendrix Experience spelar for nederlandsk fjernsyn i 1967. Frå venstre til høgre: [[Jimi Hendrix]], [[Noel Redding]] og [[Mitch Mitchell]]. | bakgrunn = gruppe | alias = The Cry of Love (1970) | opphav = [[London]] i [[England]] | sjanger = [[Psykedelisk rock]], [[hardrock]], [[bluesrock]], [[heavy metal]] | aktive år = 1966–1969, 1970 | selskap = [[Track Records|Track]] (Storbritannia)<br />[[Reprise Records|Reprise]] (Nord-Amerika)<br />[[Polydor]] (Europa)<br />[[Barclay Records|Barclay]] (Frankrike)<br />[[MCA Records|MCA]] (i seinare år) | tilknytta artistar = Gypsy Sun and Rainbows, [[Band of Gypsys]], [[The Noel Redding Band]], [[Ramatam]] | nettstad = www.jimihendrix.com | tidlegare medlemmer = [[Jimi Hendrix]]<br />[[Noel Redding]]<br />[[Mitch Mitchell]]<br />[[Billy Cox]] }} '''The Jimi Hendrix Experience''' var eit [[psykedelisk rock]]eband starta i [[London]] i oktober [[1966]]. Det bestod av låtskrivaren og gitaristen [[Jimi Hendrix]], bassist og korvokalist [[Noel Redding]] og trommeslagar [[Mitch Mitchell]]. Bandet var aktive fram til juni 1969, og hadde då gjeve ut tre studioalbum. Etter at Redding forlet bandet, heldt Hendrix og Mitchell saman på andre prosjekt. The Experience vart «gjenforeint» i 1970 med [[Billy Cox]] kalla «The Cry of Love», fram til Hendrix døydde i september 1970. Redding døydde i 2003, medan Mitchell døydde i november 2008. Bandet er rekna som eit av dei viktigaste for utviklinga av [[hardrock]] og [[heavy metal]] i 1970-åra og seinare. The Experience er mest kjend for dugleiken, stilen og karismaen til frontmann Hendrix, som har vorte stemnt fram som den største gitaristen gjennom tidene mange gonger. Alle dei tre studioalbuma til bandet, ''[[Are You Experienced]]'' (1967), ''[[Axis: Bold as Love]]'' (1967) og ''[[Electric Ladyland]]'' (1968), er på lista til ''[[Rolling Stone]]'' over dei 500 største albuma gjennom tidene, på respektive 15., 82. og 54. plass. I 1992 vart The Jimi Hendrix Experience innlemma i [[Rock and Roll Hall of Fame]]. == Historie == Jimi Hendrix kom til England i september 1966<ref name="rockhall">{{cite web|url=http://www.rockhall.com/inductee/the-jimi-hendrix-experience|title=The Jimi Hendrix Experience|year=2008|publisher=Rock and Roll Hall of Fame|accessdate=15. mars 2011}}</ref> og med den nye manageren sin [[Chas Chandler]] danna dei eit [[backingband]] med bassist Noel Redding og trommeslagar Mitch Mitchell.<ref name="allmusic">{{cite web|url={{Allmusic|class=artist|id=p85934/biography|pure_url=yes}}|title=Jimi Hendrix > Biography|last=Unterberger|first=Richie|author2=Westergaard, Sean|publisher=allmusic|accessdate=15. mars 2011}}</ref> Mitchell spelte tidlegare trommer i London med [[Georgie Fame|Georgie Fame and the Blue Flames]] som førte jazz-tromming og ein leiande måte å spele på til bandet. Han skulle bli ein av dei viktigaste musikalske partnarane til Hendrix. Redding vart vald fordi Hendrix likte haldninga hans til musikk og hårfrisyren hans. Det var første gong han hadde spelt bass i eit band, for han var i røynda gitarist. Det var forretningsføraren Mike Jeffrey som gav dei namnet «The Jimi Hendrix Experience».<ref>{{harvnb|Lawrence|2005|p=56}}</ref> Sjølv om dei opphavleg var meint som eit backingband for Hendrix, vart The Experience raskt noko meir enn det. Dei følgde [[Cream]] og vart eit av dei første banda som populariserte «[[powertrio]]»-formatet, som berre bestod av ein gitar, bass og trommer.<ref name ="Saunders">Saunders, William (2010) ''Jimi Hendrix London'' Roaring Forties Press ISBN 978-0-9843165-1-9</ref> Dette mindre formatet oppfordra til meir utåtvendt speling frå kvart bandmedlem, ofte med høgt volum. Med The Experience kombinerte Hendrix solo- og rytmegitar i ein, medan han samstundes nytta gitareffektar som feedback, og seinare wah-wah-pedal, på ein måte ingen hadde høyrt før. Mitchell spelte hardtslåande jazz-aktige rytmar, og hadde ofte ei melodisk rolle i tillegg til å halde takten. Redding spelte forholdsvis enkle basslinjer som forankra stilen til bandet. Visuelt sette dei trenden i psykedelisk mote og følgde [[Bob Dylan]] sin hårfrisyre frå 1966. Gruppa slo først igjennom i USA etter [[Monterey Pop Festival]] i juni 1967, ein av dei første store rockefestivalane.<ref name="allmusic"/> Konserten til bandet enda med at Hendrix sette fyr på [[Fender Stratocaster]]en sin.<ref>{{harvnb|Lawrence|2005|p=78}}</ref> Etter festivalen vart dei bede om å dra på turne med [[The Monkees]]. Dei kom med på turneen den 8. juli 1967 i [[Jacksonville]] i Florida, som andre band av tre. Mindre enn to veker seinare forlet dei bandet, visstnok fordi dei ikkje likte responsen frå publikum. Den siste Hendrix/Monkees-konserten vart spelt i Flushing Meadows i Queens i NY. Chas Chandler sa seinare at det heile var eit publisitetsstunt.<ref>{{harvnb|Lawrence|2005|p=84}}</ref> Med bandet spelte Hendrix inn fem hitsinglar, «[[Hey Joe]]», «[[Purple Haze]]», «[[The Wind Cries Mary]]», «[[Burning of the Midnight Lamp]]» og «[[All Along the Watchtower]]», og dei tre mest suksessrike albuma hans, ''[[Are You Experienced]]'', ''[[Axis: Bold as Love]]'' og ''[[Elektrisk Ladyland]]''. Bandet byrja å slå sprekker i april 1969. Hendrix fekk eit stadig dårlegare forhold til Redding, og følte at den musikalske utviklinga hans vart hindra av trio-formatet. Hendrix hadde òg byrja å eksperimenterte med beroligande midlar og pskyedeliske dop. Han var utsett for humørsvingingar, som skapte konfliktar i bandet.<ref>Mitch Mitchell and John Platt, ''The Hendrix Experience,''(London: Hamlyn, 1990), s. 88-96, 48-149.</ref> Den originale gruppa heldt saman lenge nok til å fullføre kontraktane sine, og spelte den siste konserten sin på [[Denver Pop Festival]] den 29. juni 1969. Frå scenen ropte Hendrix: «Dette er den siste konserten me spelar i lag!». Det original Experience vart oppløyst. Hendrix eksperimenterte med større band, kjend som [[Gypsy Sun and Rainbows]] for [[Woodstockfestivalen|Woodstock]] i august 1969, men gjekk attende til trioformatet med [[Band of Gypsys]]. I 1970 hadde Hendrix oppløyst Band of Gypsys - det har vore hevda at dette kom av at Michael Jeffrey (no manager for Jimi Hendrix) ønskte å samle det originale Experience, men som assistenten hans Trixie Sullivan sa, så gjorde Hendrix akkurat det han sjølv ønskte musikalsk, medan Jeffrey berre tok seg av forretningane. Jeffrey ringte Redding og Mitchell om ei gjenforeining av the Experience. Begge godtok tilbodet til det som såg ut til å verte ein innbringande turne, og både Mitchell og Redding trong pengane. Det gjorde òg Hendrix som på denne tida hadde økonomiske problem, delvis fordi han hadde bygd [[Electric Lady Studios]]. Hendrix var open til å ta inn Mitchell att, men var motvillig til å spele med Redding igjen. Tidleg i februar 1970 såg det ut til at det originale Experience var gjenforeint. Michael Jeffrey fekk til og med i stand eit intervju med ''Rolling Stone'' som annonserte at bandet var attende, dei gamle såra lækja og at framtida såg lys ut. Dette var langt frå sanninga. Redding venta i vekesvis på tilbakemelding på når øvinga til turneen skulle starte, før han fekk vite at han var erstatta av [[Billy Cox]]. Før turneen starta sa Hendrix at han kalla denne turneen The Cry of Love. Dette er einaste gongen dette namnet vart nytta, før albumet som kom ut i 1971. Sjølve gruppa vart overalt framleis kalla Jimi Hendrix Experience eller berre Jimi Hendrix. Etter ein pause på nesten ti månader, la «Jimi Hendrix Experience» ut på turne ein siste gong. Hendrix ønskte ein turne i USA, medan mangementet hans ønskte å dra til Europa. Bandet reiste til Europa, men turneen fekk ein dårleg start. Hendrix var forkjølt, fekk ikkje nok kvile og var opprørt over managementet på grunn av den økonomiske situasjonen hans. Hendrix var særs deprimert og under ein pause i turneen døydde Hendrix den 18. september 1970.<ref name="allmusic"/> I 1992 vart The Experience innlemma i [[Rock and Roll Hall of Fame]].<ref name="rockhall"/> == Medlemmar == * [[Jimi Hendrix]] – [[Solovokalist|solovokal]], [[gitar]] (1966–1970) * [[Noel Redding]] – [[Bassgitar|bass]], korvokal (1966–1969) * [[Billy Cox]] – bass, korvokal (1970) * [[Mitch Mitchell]] - trommer (1966–1970) == Diskografi == * ''[[Are You Experienced]]'' (1967) * ''[[Axis: Bold as Love]]'' (1967) * ''[[Electric Ladyland]]'' (1968) == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:The Jimi Hendrix Experience|The Jimi Hendrix Experience]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. mars 2011.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * {{Cite book|last=Lawrence|first=Sharon|title=Jimi Hendrix: The Intimate Story of a Betrayed Musical Legend|place=New York, N.Y.|publisher=Harper|edition=2006|year=2005|isbn=006056301X|ref=harv}} {{Reflist}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.jimihendrix.com/ Offisiell nettstad] {{Jimi Hendrix}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Hendrix Experience, The Jimi}} [[Kategori:Musikkgrupper frå 1960-talet]] [[Kategori:Musikkgrupper frå 1970-talet]] [[Kategori:Engelske rockegrupper]] [[Kategori:Engelske hardrockgrupper]] [[Kategori:Jimi Hendrix]] [[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1966]] [[Kategori:Musikkgrupper oppløyste i 1970]] [[Kategori:Rock and Roll Hall of Fame]] [[Kategori:Engelske psykedeliske rockegrupper]] [[de:Jimi Hendrix#The Jimi Hendrix Experience]] nvsat6xltawme4usc6zeldn6hmi1psr 0 181212 3395752 3270998 2022-07-28T08:04:10Z Ranveig 39 Ref-flikk wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Another Green World | format = Studioalbum | gruppe = [[Brian Eno|Eno]] | utgjeve = september 1975 | innspeling = Juli–august 1975 i Island Studios, London | sjanger = [[Kunstrock]], [[ambient musikk|ambient]], [[eksperimentell musikk|eksperimentell]] | lengd = 40:24 | selskap = [[Island Records|Island]] | produsent = Brian Eno, [[Rhett Davies]] | kritikk = * [[Allmusic]] {{Rating|5|5}}<ref name="allmusicreview">{{cite web |url= {{Allmusic|class=album|id=r6814|pure_url=yes}} |title= allmusic ((( Another Green World > Overview ))) |accessdate= 23. april 2011 |author= Huey, Steve |date= |work= [[Allmusic]] }}</ref> * [[BBC]] (positiv)<ref name=BBC> {{cite web | last = Jones | first = Chris | title = Brian Eno reissues review | publisher = [[BBC]] | date = 2003-09-20 | url = http://www.bbc.co.uk/music/release/69n8/ | accessdate = 23. april 2011 |archiveurl=https://archive.is/XYchq|archivedate=2013-01-14}} </ref> * ''[[magasinet Blender|Blender]]'' {{Rating|5|5}}<ref name="blender">{{cite web | first = Douglas | last = Wolk | title = Blender: Brian Eno (various reissues) | url = http://www.blender.com/reviews/review_2169.html | archiveurl = http://www.webcitation.org/5iya6ehIr | work = [[Blender (magazine)|Blender]] | year = 2004 | archivedate = 12 august 2009 }}</ref> * ''[[magasinet Mojo|Mojo]]'' {{Rating|5|5}}<ref name="buy"> {{cite web | title = Another Green World | work = buy.com | url = http://www.buy.com/prod/another-green-world/q/loc/109/61003606.html | accessdate = 23. april 2011 }} </ref> *''[[NME]]'' {{Rating|5|5}}<ref name="buy" /> * [[Pitchfork Media]] (9.8/10)<ref name="pitchfork">{{cite web |url= http://www.pitchforkmedia.com/article/record_review/17479-brian-eno-here-come-the-warm-jets-taking-tiger-mountain-by-strategy-another-green-world-before-and-after-science |title= Pitchfork: Brian Eno: Here Come the Warm Jets / Taking Tiger Mountain (By Strategy) / Another Green World / Before and After Science |accessdate= 2009-03-03 |author= Ott, Chris |date= 14 June 2004 |work= [[Pitchfork Media]] |archiveurl=http://web.archive.org/20080906173756/www.pitchforkmedia.com/article/record_review/17479-brian-eno-here-come-the-warm-jets-taking-tiger-mountain-by-strategy-another-green-world-before-and-after-science|archivedate=2008-09-06}}</ref> * [[PopMatters]] (positiv) <ref name="popmatters">{{cite web |url=http://www.popmatters.com/pm/review/17220/enobrian-anothergreen2004/ |title= Another Green World: [reissue] |accessdate=23. april 2011|author=Horning, Rob |publisher=[[PopMatters]] |date=9 juli 2004 }}</ref> * [[Robert Christgau]] (A+)<ref name="Christgau">{{cite web |url= http://www.robertchristgau.com/get_album.php?id=443 |title= Consumer Guide Album |accessdate= 23. april 2011 |author= Christgau, Robert |date= |work= [[Village Voice]] }}</ref> * ''[[Rolling Stone]]'' (positiv)<ref name="rollingstone">{{cite web |url= http://www.rollingstone.com/artists/brianeno/albums/album/223324/review/5945195/another_green_world |archiveurl=http://web.archive.org/web/20080418134630/http://www.rollingstone.com/artists/brianeno/albums/album/223324/review/5945195/another_green_world |archivedate=April 18, 2008 |title= Rolling Stone review |accessdate= 23. april 2011 |author= Walters, Charley |date= 6 mai 1976 |work= [[Rolling Stone]] }}</ref> * ''[[magasinet Spin|Spin]]'' (10/10)<ref name="Spin128">Weisbard & Marks, 1995. s.128</ref> | førre = ''[[Taking Tiger Mountain (By Strategy)]]''<br />(1974) | kronologi = ja | neste = ''[[Discreet Music]]''<br />(1975) }} '''''Another Green World''''' er det tredje studioalbumet til den britiske musikaren [[Brian Eno]]. Det var produsert av Eno og [[Rhett Davies]] og opphavleg gjeven ut på [[Island Records]] i september 1975. Som han hadde gjort på dei førre soloalbuma, arbeidde Eno med fleire gjestemusikarar, mellom andre [[Phil Collins]], [[John Cale]] og [[Robert Fripp]]. Albumet markerte ei ny musikalsk retning for Eno og ved å nytte instruksjonkorta [[Oblique Strategies]] for rettleiing, inneheld albumet færre tekstbaserte rockesongar og la større vekt på instrumentale stykke, mange utan hjelp av gjestemusikarar. Den mørke humoren i tekstane er òg endra til meir draumeaktige og forvirra songar. Albumet nådde ikkje listene verken i USA eller Storbritannia, men vart godt tekne imot av kritikarane. ==Produksjon== ''Another Green World'' vart spelt inn i [[Island Studios]] i London i løpet av juli og august 1975.<ref name="Tamm102">Tamm, 1995. s.102</ref> Brian Eno rekna opphavleg det nye albumet som eit eksperiment og gjekk inn i studio utan å ha skrive noko på førehand.<ref name="Tamm102" /> Eno har med seg fleire gjestemusikarar, men i motsetnad til dei to førre albuma, arbeidde han meir aleine på fleire av songane og på sju av songane spelte han alle instrumenta sjølve, inkludert gitar og perkusjon.<ref name="Tamm101">Tamm, 1995. p.101</ref> Av gjestemusikarane finn ein [[Phil Collins]], som spelte trommer på ''Tiger Mountain'', og [[Brand X]]-medlem [[Percy Jones]].<ref name="Hudson58">Holm-Hudson, 2008. p.58</ref> [[Robert Fripp]], som arbeidde med Eno på ''[[(No Pussyfooting)]]'' og ''Here Come the Warm Jets'', spelte soloen på «St. Elmo's Fire». Eno bad Fripp om å improvisere ein lynrask gitarsolo som skulle etterlikne den elektriske ladinga mellom to polar på ein [[Wimshurst-maskin]].<ref name="Jones117">Jones, 1995. s.188</ref> ==Mottaking== ''Another Green World'' vart gjeven ut i september 1975 og gjekk inn på salslistene i verken USA eller Storbritannia.<ref name="BritCharts">Warwick, 2004. p.379</ref><ref name="allmusicreview">{{cite web |url= {{Allmusic|class=album|id=r6814|pure_url=yes}} |title= allmusic ((( Another Green World > Overview ))) |accessdate= 23. april 2011 |author= Huey, Steve |date= |work= [[Allmusic]] }}</ref> Albumet fekk hovudsakleg positiv kritikk. Den negative meldingane fokuserte på mangelen på rockesongar samanlikna med dei to førre albuma. Pitchfork plasserte albumet på 10. plass på lista si over dei beste albuma frå 1970-åra.<ref name="pitch100"> {{cite web | title = Top 100 albums of the 1970s : Pitchfork | work = Pitchfork Media | url = http://www.pitchforkmedia.com/article/feature/36725-top-100-albums-of-the-1970s | accessdate = 23. april 2011 |archiveurl=http://web.archive.org/20080701134138/www.pitchforkmedia.com/article/feature/36725-top-100-albums-of-the-1970s|archivedate=2008-07-01}} </ref> ''[[Rolling Stone]]'' plasserte albumet på 433. plass på si liste over dei 500 største albuma gjennom tidene.<ref name="rs500"> {{cite web | title = 433) Another Green World | work = Rolling Stone | url = http://www.rollingstone.com/news/story/6626872/433_another_green_world | accessdate = 23. april 2011 }} </ref> ==Innhald== {{sporliste | alle songar = Brian Eno | overskrift = Side ein | tittel1 = Sky Saw | lengd1 = 3:25 | tittel2 = Over Fire Island | lengd2 = 1:49 | tittel3 = St. Elmo's Fire | lengd3 = 3:02 | tittel4 = In Dark Trees | lengd4 = 2:29 | tittel5 = The Big Ship | lengd5 = 3:01 | tittel6 = I'll Come Running | lengd6 = 3:48 | tittel7 = Another Green World | lengd7 = 1:28 }} {{sporliste | overskrift = Side to | tittel8 = Sombre Reptiles | lengd8 = 2:26 | låtskrivar8 = | tittel9 = Little Fishes | lengd9 = 1:30 | låtskrivar9 = | tittel10 = Golden Hours | lengd10 = 4:01 | låtskrivar10 = | tittel11 = Becalmed | lengd11 = 3:56 | låtskrivar11 = | tittel12 = Zawinul/Lava | lengd12 = 3:00 | låtskrivar12 = | tittel13 = Everything Merges with the Night | lengd13 = 3:59 | låtskrivar13 = | tittel14 = Spirits Drifting | lengd14 = 2:36 | låtskrivar14 = }} ==Medverkande== * [[Brian Eno]] — [[vokal]], [[synthesizer]], [[bassgitar]], [[gitar]], [[perkusjon]], [[trommemaskin]], [[piano]], [[tangentinstrument]], [[orgel|Hammond og Farfisa orgel]], [[Yamaha]]-basspedalar, lydeffektar, [[plateprodusent|produsent]] * [[John Cale]] — [[bratsj]] <small>på «Sky Saw» og «Golden Hours»</small> * [[Phil Collins]] — [[trommer]], perkusjon <small>på «Sky Saw», «Over Fire Island» og «Zawinul/Lava»</small> * [[Robert Fripp]] — [[elektrisk gitar]] <small>på «St. Elmo's Fire», «I'll Come Running» og «Golden Hours»</small> * [[Percy Jones]] — [[bandlaus bass]] <small>på «Sky Saw», «Over Fire Island» og «Zawinul/Lava»</small> * Roderick Melvin — [[Rhodes piano|Fender Rhodes piano]], piano <small>på «Sky Saw», «I'll Come Running» og «Zawinul/Lava»</small> * [[Paul Rudolph]] — [[kontrabass|bass]], bassgitar, gitar, skarptromme <small>on «Sky Saw», «I'll Come Running» og «Zawinul/Lava»</small> * Brian Turrington — bassgitar, piano <small>på «Everything Merges With the Night»</small> ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Another Green World|Another Green World]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. april 2011.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene: * {{cite book | last = Howard | first = David N. | title = Sonic Alchemy: Visionary Music Produsents and Their Maverick Recordings | publisher = [[Hal Leonard]] | year = 2004 | isbn = 0634055607 | url = http://books.google.ca/books?id=y4Sk0FNXkjcC }} *{{cite book | last= Weisbard | first= Eric | author2= Craig Marks | title= Spin Alternative Record Guide |publisher= Vintage Books |year= 1995 |isbn= 0679755748 |url=http://books.google.ca/books?id=RISnPQAACAAJ }} * {{cite book | last = Tamm | first = Eric | title = Brian Eno: His Music and the Vertical Color of Sound | year = 1995 | publisher = [[Da Capo Press]] | isbn = 0306806495 | url = http://books.google.ca/books?id=rTiz6x13730C }} * {{cite book | last = Thompson | first = Dave | title = Turn It on Again | year = 2004 | publisher = [[Backbeat Books]] | isbn = 0879308109 | url = http://books.google.ca/books?id=ZKDcBOvRoGcC }} * {{cite book | last = Warwick | first = Neil | author2 = Jon Kutner | author3 = Tony Brown | title = The Complete Book of the British Charts: Singles and Albums | publisher = [[Omnibus Press]] | year = 2004 | isbn = 1844490580 | url = http://books.google.ca/books?id=ib4MyAIpe3MC }} * {{cite book | last = Holm-Hudson | first = Kevin | title = Genesis and the Lamb Lies Down on Broadway | publisher = [[Ashgate Publishing]] | year = 2008 | isbn = 0754661474 | url = http://books.google.ca/books?id=CpfMOEIZag4C }} * {{cite book | last = Jones | first = Andrew | title = Plunderphonics, 'pataphysics & Pop Mechanics: An Introduction to Musique Actuelle | publisher = SAF Publishing Ltd | year = 1995 | isbn = 0946719152 | url = http://books.google.ca/books?id=4PXRoyRqUDQC }} * {{cite book | last = Dayal | first = Geeta | title = Another Green World | publisher = [[Continuum Publishing]] | year = 2009 | isbn = 9780826427861 | url = http://books.google.com/books?id=ffHAAAAACAAJ }} {{fotnoteliste|2}}'' </div> {{RS500-2020|338 | album = Another Green World | artist = Brian Eno | førre album = [[ Rhythm Nation 1814 ]] | førre artist = [[ Janet Jackson ]] | neste album = [[ John Wesley Harding ]] | neste artist = [[ Bob Dylan ]] }} {{RS500|429 | album = Another Green World | artist = Brian Eno | førre album = [[ Vampire Weekend av Vampire Weekend|Vampire Weekend]] | førre artist = [[ Vampire Weekend]] | neste album = [[ Outlandish D'amour]] | neste artist = [[ The Police]] }} {{Brian Eno}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Musikkalbum frå 1975]] [[Kategori:Brian Eno-album]] [[Kategori:Album produserte av Brian Eno]] [[Kategori:Album produserte av Rhett Davies]] [[Kategori:Beste album gjennom tidene hos Rolling Stone 2012| 429]] [[Kategori:Beste album gjennom tidene hos Rolling Stone 2020| 338]] 9k15b7kmgngbxrthf9n9hfcf7wkfit4 0 232251 3395753 2866103 2022-07-28T08:06:05Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki [[Fil:Argentine_Antarctica.svg|mini|Kart over Argentinsk Antarktis.]] [[Fil:Antarctica, Argentina territorial claim.svg|mini|Plasseringa til Argentinsk Antarktis.]] '''Argentinsk Antarktis''' ([[spansk]] ''Antártida Argentina'') er ein sektor av [[Antarktis]] som [[Argentina]] har gjort krav på og som dei reknar som ein del av sitt nasjonale territorium, sjølv om [[kravområde i Antarktis|dette kravet ikkje er internasjonalt anerkjent]] og overlappar med [[Britisk Antarktis|britiske]] og [[Chilensk Antarktis|chilenske kravområde]] i Antarktis. Argentinsk Antarktis består av [[Den antarktiske halvøya]] og ein trekanta seksjon som strekkjer seg til [[Sørpolen]], og som er avgrensa av lengdegradene 25° V og 74 °V og breiddegraden 60° S.<ref>{{cite book| last = Beck| first = Peter J. | title = The international politics of Antarctica | publisher = Routledge| year = 1986 | page = 119 | url = http://books.google.com/books?hl=en&lr=&id=-4g9AAAAIAAJ&oi=fnd&pg=PP15&dq=Argentina+Antarktis&ots=N6GIahpMCV&sig=oJRWi_sB41tY7bK54xgpjYEmRTg#v=onepage&q=Argentina%20Antarktis&f=false | isbn =0-7099-3239-1}}</ref> Administrativt er Argentinsk Antarktis eit [[department i Argentina|department]] i [[provinsar i Argentina|provinsen]] [[Tierra del Fuego i Argentina|Tierra del Fuego, Antarktis, og Dei søratlantiske øyane]]. Styresmaktene for provinsen held til i [[Ushuaia]] og guvernøren peikar årleg ut ein fullmektig for den antarktiske regionen. Den argentiske utforskinga av kontinentet starta tidleg på 1900-talet. [[José María Sobral]] var den første argentinaren som sette fot i Antarktis i 1901, og han var her to periodar med [[Den svenske antarktiskekspedisjonen]] til doktor [[Otto Nordenskiöld]]. Kort tid etter, i 1904, var [[Orcadas-basen]] alt fullt operasjonell. Fleire år seinare vart det oppretta andre basar, somme permanente og somme berre i drift til tider av året. Den første argentisnke ekspedisjonen som nådde [[Sørpolen]] var [[Operación 90]] i 1965. Dei argentinske oppgåvene i Antartis vert styrte av [[Instituto Antartico Argentino]]. I følgje den siste argentinske folketeljinga i oktober 2010, budde det 230 folk i seks permanente basar, inkludert ni familiar og 16 barn: 75 i [[Marambio-basen|Marambio]], 66 i [[Esperanza-basen|Esperanza]], 33 i [[Jubany]], 20 i [[San Martín-basen|San Martín]], 19 i [[Belgrano II]] og 17 i Orcadas.<ref>[http://www.lavoz.com.ar/ciudadanos/comenzo-el-censo-2010-en-la-antartida Censo 2010: en la Antártida viven 230 personas, 9 familias y 16 niños]</ref> ==Geografi== Dei geografiske strukturane i Argentinsk Antarktis er eit framhald av somme av strukturane i [[Patagonia]], som ligg nord for sektoren. Dei høgaste toppane ligg sør for [[Den antarktiske halvøya]], med øyar og øygrupper i nærleiken. Dette landområdet ligg under eit [[isdekke]]. Regionen har [[polarklima]] med sterk vind, snø og tjukt skydekke. ==Argentinske basar== Esperanza og Marambio er dei største argentinske basane, med i alt 70 bygjingar og i snitt 110 menneske som overvintrar, og opp mot 250 menneske om sommaren. Orcadas-basen ligg på [[Sør-Orknøyane]] utanfor det antarktiske fastlandet og var den første basen i verda i Antarktis. Han har vore i kontinuerleg drift sidan 1903. Den sørlegaste permanente argentinske basen er [[General Belgrano II|Belgrano II]], ved 77 grader sør. Den sørlegaste sommarbasen er Sobral, som ligg 1450&nbsp;km frå ''Belgrano II''. Basane får forsyningar frå skipa ARA «Puerto Deseado», ARA «Suboficial Castillo» og ARA «Almirante Irízar», samt fly. [[Fil:Antártida Argentina.jpg|mini|left|Fartøy i Hope Bay i Antarktis.]] [[Fil:Argentine Antarctica bases map.jpg|mini|left|Argentinske basar i Antarktis (permanente basar i raudt).]] [[Fil:Q5ARAAlmiranteIrizar.jpg|mini|left|Isbrytaren «Almirante Irizar» har vore hovudforsyningslinja for argentinske basar i Antarktis sidan 1978.]] ===Permanente=== * [[General Belgrano II|Belgrano II]], ({{koord|77|52|S|34|37|W|}}) Laboratorium og meteorologisk stasjon. Den sørlegaste argentinske basen (sidan 1979). * [[Esperanza-basen|Esperanza]] ({{koord|63|24|S|57|00|W|}}) Laboratorium og meteorologisk stasjon (sidan 1952). Radio LRA Arcángel, skule #38 [[Julio Roca|Julio A. Roca]] (sidan 1978), turistfasilitetar. * [[Jubany]], ({{koord|62|14|S|58|40|W|}}) Vitskapleg stasjon på [[King George Island]] * [[Marambio-basen]] Station, ({{koord|64|14|S|56|37|W|}}) Seymour-Marambio Island. Laboratorium, meteorologisk stasjon, 1,2&nbsp;km lang, 30 brei rullebane (sidan 1969) ([http://www.marambio.aq website]) * [[Orcadas-basen]] ({{koord|60|44|S|44|44|W|}}) [[Orcadas Islands]] (sidan 1903) * [[San Martín-basen]] ({{koord|68|08|S|67|06|W|}}) (sidan 1951) Laboratorium og meteorologiske målingar ===Sesongbaserte=== *[[Teniente Camara-basen]] (1957) {{koord|62|02|S|58|42|W|}}, [[Livingston Island]] *[[Base Deception]] (1948) {{koord|62|52|S|60|43|W|}}, [[Deception Island]] *[[Petrel Air Station]] (1967) {{koord|63|28|S|56|17|W|}} [[Dundee Island]] *[[Base Primavera]] (1977) {{koord|64|09|S|60|57|W|}}, [[Alexander Island]] *[[Base Melchior]](1947) {{koord|64|20|S|62|59|W|}} [[Anvers Island]] *[[Almirante Brown-basen]](1951) {{koord|64|53|S|62|53|W|}}, [[Paradise Bay]] *[[Base Aérea Teniente Benjamín Matienzo|Teniente Matienzo Base]] (1961) {{koord|64|58|S|60|04|W|}}, [[Larsen Nunatak]] ===Leirar og anna=== (64 i alt) *Base ''Alférez de Navío Sobral'' (1965) {{koord|81|05|S|40|00|W|}}, Edith Ronne Land *[[Estación Científica Ellsworth]] (tidlegare amerikansk) (1958) {{koord|77|45|S|41|00|W|}}, [[Weddellhavet]] *Base Gurruchaga {{koord|62|15|S|59|00|W|}}, [[Nelson Island i Sør-Shetlandsøyane|Nelson Island]] *[[Camp Livingston i Antarktis|Campamento Científico Livingston]] {{koord|62|39|22|S|61|00|39|W|}}, Byers Peninsula, Livingston Island ==Sjå òg== * [[Chilensk Antarktis]] * [[Britisk Antarktis]] * [[Antarktistraktaten]] * [[Kravområde i Antarktis]] * [[Falklandsøyane]] * [[Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyane]] * [[Sør-Orknøyane]] ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Argentine Antarctica|Argentine Antarctica]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 12. oktober 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * {{cite book |title= Geografía Argentina y Universal |last= Menutti |first= Adela |author2= Menutti, María |year= 1980 |publisher= Edil |location= Buenos Aires |language=spansk}} {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.comnap.aq/comnap/comnap.nsf/P/CountryByISO/AR/?Open Argentinske basar] *[http://www.marambio.aq/ Marambio-basen] (spansk/engelsk) *[http://www.dna.gov.ar/DIVULGAC/BASES2.HTM Dirección Nacional del Antártico: Bases] *[http://www.cpel.uba.ar/filargenta/correo/anta0047.htm Historia til Argentinsk Antarktis] (spansk) {{koord|75|00|S|49|30|W|scale:40000000|vising=tittel}} {{Kravområde i Antarktis}} {{Antarktis}} [[Kategori:Argentinsk Antarktis| ]] [[Kategori:Tierra del Fuego, Antártida e Islas del Atlántico Sur]] [[Kategori:Departement i Argentina]] [[Kategori:Kravområde i Antarktis]] d6olt87qw2qyq4phxris433258qp7jf 0 232502 3395746 2816632 2022-07-28T07:47:42Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki [[Fil:Antarctica.svg|mini|Kart over Antarktis med Bellingshausenhavet til venstre.]] [[Fil:Ant-pen map.png|mini|venstre|Eit kart over Den antarktiske halvøya med plasseringa til havet nedst til venstre.]] [[Fil:Antarctica map indicating Antarctic Peninsula.JPG|mini|Plasseringa til Den antarktiske halvøya i [[Antarktis]].]] '''Bellingshausenhavet''' er eit havområde langs vestsida av [[Den antarktiske halvøya]], vest for [[Alexander Island]], aust for [[Cape Flying Fish]] på [[Thurston Island]], og sør for [[Peter I Øy]].<ref>[http://data.aad.gov.au/aadc/gaz/display_name.cfm?gaz_id=107742 Australian Antarctic Data Centre, Antarctic Gazetteer: Bellingshausen Sea]</ref> I sør ligg, frå vest til aust, [[Eights Coast]], [[Bryan Coast]] og vestlege område av [[English Coast]] i [[Vest-Antarktis]]. Vest for Cape Flying Fish ligg [[Amundsenhavet]]. Bellingshausenhavet har eit areal på {{areal|487000}} og er på det djupaste 4470 meter.<ref>[http://ostranah.com/lists/sea.php?id=18 Gazetteer «About countries»: Bellingshausen (sea)]</ref> Havområdet er kalla opp etter admiral [[Fabian Gottlieb von Bellingshausen]], som utforska området i 1821. Seint i [[pliocen]], for kring 2,15 millionar år sidan, landa [[Eltanin-asteroiden]] her. Dette er det einaste kjende nedslaget på djupt hav i verda.<ref>{{cite journal |last=Gersonde |first=Rainer |author2=F. T. Kyte|author3= T. Frederichs|author4= U. Bleil|author5= H.-W. Schenke|author6= G. Kuhn|author7= Frank T. |year=2005 |title=The late Pliocene impact of the Eltanin asteroid into the Southern Ocean – Documentation and environmental consequences |journal=Geophysical Research Abstracts |volume=7 |id=1607-7962/gra/EGU05-A-02449 |url=http://www.cosis.net/abstracts/EGU05/02449/EGU05-J-02449.pdf |accessdate=14. oktober 2012}}</ref> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bellingshausen Sea|Bellingshausen Sea]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. oktober 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * {{usgs-gazetteer|id=1199}} {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== * [http://walrus.wr.usgs.gov/infobank/gazette/html/regions/bel.html Kart frå USGS over Bellingshausenhavet] * [http://visibleearth.nasa.gov/view_rec.php?id=3939 Satellittbilete av Bellinghausenhavet] {{koord|71|S|85|W|scale:10000000_source:GNIS|vising=tittel}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Havområde i Sørishavet]] [[Kategori:Stader i Antarktis kalla opp etter russarar]] 31nnoicuno6jmepk0b569dm80vqyhqe 0 234924 3395783 3376592 2022-07-28T08:18:53Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{geoboks|øy | name = Tent Island | bilete = Tent island île ross mcmurdo.jpg|mini | bilettekst = Tent Island i Antarktis. | kartlokasjon =Antarktis | lat_d = 77 | lat_m = 41 | lat_NS = S | long_d = 166 | long_m = 23 | long_EW = E | regiontype = Øygruppe | region = [[Ross Archipelago]] | lengd = | folketal = 0 | land = Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] }} '''Tent Island''' er ei av [[Dellbridge Islands]] i [[McMurdo Sound]] i [[Antarktis]].<ref Name="Fletcher">{{Cite book|title= Natural history; Volume 1 of Natural History: Voyage av S.S. Discovery Under kaptein R.F. Scott,|author= Lazarus Fletcher|author2=Francis Jeffrey Bell|year= 1907|publisher= British Museum (Natural History)|location= University of California|isbn=|page= 16|pages=|url= http://books.google.com/books?id=NskNAQAAIAAJ&pg=PA16&dq=Dellbridge+øyar+tent&as_brr=3&client=firefox-a#v=onepage&q=Dellbridge%20øyar%20tent&f=false}}</ref> == Sjå òg == * [[Composite Antarctic Gazetteer]] * [[Antarktiske og subantarktiske øyar]] * [[Antarktiske og subantarktiske øyar#Antarktiske øyar sør for 60 °S|Antarktiske øyar sør for 60 °S]] * [[Scientific Committee on Antarctic Research|SCAR]] * [[kravområde i Antarktis]] ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Tent Island|Tent Island]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 28. oktober 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{fotnoteliste}} {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ross Archipelago]] md89080knw29pcpoz76ylirvf3ntekg 0 235730 3395812 2805832 2022-07-28T10:04:37Z Ranveig 39 la til [[Kategori:Stader kalla opp etter russarar]] med [[WP:HotCat|HotCat]] wikitext text/x-wiki {{geoboks|øy | name = Annenkovøya | bilete = Annenkov Island.jpg | bilettekst = Satellittbilete av øya | kartlokasjon = Antarktis | karttekst = | lat_d = 54 | lat_m = 29 | lat_NS = S | long_d = 37 | long_m = 5 | long_EW = W | regiontype = Øygruppe | region = [[Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyane]] | lengd = 6.5 | høgdenivå = 650 | folketal = Ingen | land = Storbritannia }} '''Annenkovøya''' er ei øy vest for [[Sør-Georgia]] i det sørlege Atlanterhavet. [[Pickersgilløyane]] ligg sørvest for øya. Ho er 6,5 km lang og 650 meter høg og ligg 13 km sør for den sentrale kysten av Sør-Georgia. ==Historie== Ho vart oppdaga i januar 1775 av ein britisk ekspedisjon under [[James Cook]], som namngav ho '''Pickersgills Island''' etter løytnant [[Richard Pickersgill]] på ekspedisjonsskipet [[HMS «Resolution» (1771)|HMS «Resolution»]]. Ho vart observert på ny i 1819 av ein russisk ekspedisjon under [[Fabian Gottlieb von Bellingshausen]] på [[korvetten «Vostok»|«Vostok»]], som trudde han var den første som oppdaga øya og kalla ho Annenkovøya etter løytnant [[sjømannen Mikhail Annenkov|Mikhail Annenkov]], som var offiser på ekspedisjonsskipet. Namnet Pickersgill har vorte nytta om ei øygruppe 18&nbsp;km mot søraust &mdash; sjå [[Pickersgilløyane]]. ==Natur== Annenkov er ei av få [[rotte]]frie øyar i [[Sør-Georgia]]. Og som Bellinghausen klaga over så finst det ikkje spor av vegetasjon på øya. 500 par [[vandrealbatross]] hekkar her. Det er berre lov å gå i land på øya med løyve. ==Geologi== Det høgaste punktet på Annenkov er Olstad Peak ({{koord|54|29|S|37|5|W|}}) med ei høgd på 650&nbsp;moh. Olstad Peak vart kartlagd av South Georgia Survey i perioden 1951&ndash;57, og vart namngjeven av [[United Kingdom Antarctic Place-Names Committee]] etter [[Ola Olstad]], ein norsk zoolog som var medlem av [[Norvegia-ekspedisjonane|Norvegia-ekspeidsjonen]] under [[Harald Horntvedt]], 1927&ndash;28, og sjefsforskar på den norske ekspedisjonen under [[Nils Larsen (1900–1976)|Nils Larsen]], 1928-29. Det er ein av få stader i Sør-Georgia der det er funne [[fossil]]. ===Intrusion Lake=== '''Intrusion Lake''' er ein [[innsjø]] som er 300 meter lang og som ligg nord-nordaust for Olstad Peak sentralt på Annenkovøya. Han vart kartlagd av [[British Antarctic Survey]] i 1972&ndash;73 og fekk dette namnet på grunn av forma hennar er danna av fleire [[intrusjon]]ar av [[andesitt]] på nordsida av innsjøen. == Sjå òg == * [[Composite Antarctic Gazetteer]] * [[History of Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyane]] * [[Antarktiske og subantarktiske øyar#Antarktiske øyar nord for 60 °S|Antarktiske øyar nord for 60 °S]] * [[Scientific Committee on Antarctic Research]] ==Kjelder== * Stonehouse, B (ed.) ''Encyclopedia of Antarctica and the Southern Oceans'' (2002, ISBN 0-471-98665-8) == Bakgrunnsstoff == * {{usgs-gazetteer|id=477}} {{Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyane}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyar i Sør-Georgia]] [[Kategori:Øyar i Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyane]] [[Kategori:Stader kalla opp etter russarar]] dlra73b17eb4vma11m50vxopm78hwct 0 235962 3395791 3381951 2022-07-28T08:24:33Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{geoboks|øy | namn = Traversay Islands | bilete = South_Georgia_and_South_Sandwich_Islands.png | bilettekst = Sør-Sandwichøyane | kart = Thule-Location.JPG | karttekst = Plasseringa til Traversay Islands | lat_d = 56 | lat_m = 36 | lat_NS = S | long_d = 27 | long_m = 43 | long_EW = W | fritype = Øygruppe| fri = [[Sør-Sandwichøyane]] | folketal = Ingen | land = Storbritannia }} '''Traversay Islands''' er ei gruppe på tre øyar heilt nord i [[Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyane|Sør-Sandwichøyane]] som består av [[Zavodovski Island|Zavodovski]], [[Leskov Island|Leskov]] og [[Visokoi Island]].<ref name="Stonehouse2002">{{cite book|last=Stonehouse|first=Bernard|title=Encyclopedia of Antarktis and the southern oceans|url=http://books.google.com/books?id=6uFd1mICC98C&pg=PA244|accessdate=6 January 2012|year=2002|publisher=John Wiley and Sons|isbn=978-0-471-98665-2|page=244}}</ref><ref name="Survey1962">{{cite book|title=Scientific reports|url=http://books.google.com/books?id=n38aAQAAIAAJ|accessdate=6 January 2012|year=1962|publisher=British Antarctic Survey}}</ref> Gruppa vart oppdaga i november 1819 av ein russisk ekspedisjon under [[Fabian Gottlieb von Bellingshausen|Bellingshausen]],<ref name="Stonehouse2002"/><ref name="Paine2000">{{cite book|last=Paine|first=Lincoln P.|title=Ships of discovery and exploration|url=http://books.google.com/books?id=J9W4QO1b_A8C&pg=PA152|accessdate=15. november 2012|date=15 November 2000|publisher=Houghton Mifflin Harcourt|isbn=978-0-395-98415-4|page=152}}</ref> som kalla dei opp etter [[Jean Baptiste, marquis de Traversay|Jean-Baptiste Prevost de Sansac, Marquis de Traversay]] (1754–1831), ein fransk marineoffiser som gjekk inn i [[Den russiske marinen]] i 1791.<ref name="LeMasurier">{{cite book | editor-last = LeMasurier | editor-first = W.E. | editor2 = Thomson, J.W. | title = Vulkanar i the Antarctic Plate and Southern Oceans | publisher = [[American Geophysical Union]] | date = 1990 | isbn = 0-87590-172-7 | page = 512 pp }}</ref> ==Geografi== [[File:South sandwich islands.png|thumb|left|300px|Sør-Sandwichøyane]] [[Zavodovski Island]] ligg 350&nbsp;km søraust for [[Sør-Georgia]]. Ho er den nordlegaste av Sør-Sandwichøyane og den som ligg nærast Sør-Georgia. [[Visokoi Island]] ligg søraust for Zavodovski med den 1005 meter høge vulkanen [[Mount Hodson]]. [[Leskov Island]] ligg vest for [[øyboge|hovudbogen]] i Sør-Sandwichøyane, 48&nbsp;km vest for Visokoi. ==Sjå òg== * [[Antarktiske og subantarktiske øyar]] * [[Antarktiske og subantarktiske øyar#List of Antarctic islands north of 60° S|List of Antarctic islands north of 60° S]] ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Traversay Islands|Traversay Islands]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. november 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://static.panoramio.com/photos/original/36017637.jpg Bilete av Zavodovski Island] *[http://2.bp.blogspot.com/-B8pzP6htoHU/TiK3cjL7oZI/AAAAAAAAASg/FBJvMlJRoBI/s1600/Zavodoski---Mt-Curry----John-Smellie-British-Antarctic-Surv.jpg Flyfoto av Zavodovski Island] *[http://thewatchers.adorraeli.com/wp-content/uploads/2011/12/Visokoi-Island-600x250.jpg Bilete av Visokoi Island] {{SGSSI}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyar i Sør-Sandwichøyane]] [[Kategori:Vulkanar i Atlanterhavet]] [[Kategori:Vulkanar i Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyane]] snrryhb6ezfz4vvmgej8hk5w52hslrf 0 247435 3395790 2838933 2022-07-28T08:23:52Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{geoboks|vulkan | namn = Toney Mountain | andre namn = Richmond Peak | bilete = MountToney.jpg | bilettekst = Flyfoto av Toney Mountain frå aust. | land = Antarktis | stad = [[Marie Byrd Land]] | fjellkjede = | høgdenivå = 3595 | høgdenivåmerknad = <ref name="peaklist">[http://www.peaklist.org/WWlists/ultras/Antarktis.html «Antarktis Ultra-Prominences"] Listed as «Richmond Peak (Toney Mtn.)". Peaklist.org. Henta 2012-09-06.</ref> | primærfaktor = 1946 | kartlokasjon = Antarktis | fritype = Administrert under |fri = [[Antarktistraktaten]] | lat_d = 75 | lat_m = 48 | lat_s = | lat_NS = S | long_d = 115 | long_m = 49 | long_s = | long_EW = W | vulkantype = Skjoldvulkan | periode = holocen | siste utbrot = ukjend | lengd = 60 }} '''Toney Mountain''' er ein langstrekt snødekt [[skjoldvulkan]], 60&nbsp;km lang og med ei høgd opp mot 3595&nbsp;moh ved Richmond Peak, 56&nbsp;km sørvest for [[Kohler Range]] i [[Marie Byrd Land]]. Ein 3&nbsp;km brei [[kaldera]] ligg på toppen av vulkanen og vulkanen kan ha hatt utbrot i [[holocen]]. Toney Mountain vart truleg av fjella som vart sett frå avstand av [[Richard E. Byrd|Byrd]] og andre på flyturar frå skipet «Bear» i februar 1940. Det vart kartlagd i desember 1957 av eit lag som reiste over snøen frå Byrd-stasjonen til [[Sentinel Range]], 1957–58, leia av C.R. Bentley som foreslo namnet, kalla opp etter George R. Toney, forskingssjef ved Byrd-stasjonen i 1957 som deltok på fleire ekspedisjonar til Antarktis. [[Fil:MountToneyMap.jpg|mini|none|250px|Topografisk kart av Toney Mountain (1:250&nbsp;000 skala).]] ==Sjå òg== * [[Vulkanar i Antarktis]] ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Toney Mountain|Toney Mountain]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. mars 2013.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * {{cite gvp|vnum=1900-026|name=Toney Mountain}} * {{cite book | editor-last = LeMasurier | editor-first = W.E. | editor2 = Thomson, J.W. | title = Volcanos of the Antarctic Plate and Southern Oceans | publisher = [[American Geophysical Union]] | year = 1990 | isbn = 0-87590-172-7 | page = 512 pp }} {{fotnoteliste}} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * [http://www.peakbagger.com/peak.aspx?pid=12127 «Mount Toney i Antarktis» on Peakbagger] {{usgs-gazetteer|id=15383}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skjoldvulkanar]] [[Kategori:Kalderaer]] [[Kategori:Vulkanar i Marie Byrd Land]] 6bhxs04c2t1dkrzf3kej2p9f8z55fid 0 253093 3395699 3207104 2022-07-27T17:07:12Z Ranveig 39 +[[Kategori:Arne Garborg]]; +[[Kategori:Hulda Garborg]] med [[WP:HotCat|HotCat]] wikitext text/x-wiki '''Askerkretsen''' var eit tildels radikalt kunstnar- og norskdomsmiljø kring ekteparet [[Arne Garborg]] og [[Hulda Garborg]]. Krinsen var tidas leiande intellektelle miljø i Noreg, med fokus på målrørsle, likestilling, kunst og kultur. Med i krinsen var mellom andre [[Rasmus Løland]], [[Kristofer Uppdal]], [[Oskar Braaten]], [[Johan Bojer]], [[Harriet Backer]], [[Kitty Kielland]], [[Fernanda Nissen]], [[Marta Steinsvik]], [[Erik Werenskiold]], [[Sophie Werenskiold]], [[Rasmus Steinsvik]] og [[Kitty Wentzel]]. Møtestader var anten [[Labråten]], heimen åt Hulda og Arne Garborg, eller heimen åt Tilla og Otto Valstad. Dei to heimane låg rett i nærleiken av kvarandre i den såkalla [[Kunstnardalen i Asker|Kunstnerdalen]] på [[Hvalstad]] i [[Asker kommune|Asker]], og båe eigedomane høyrer i dag til [[Asker museum|Asker museum - Valstads samlinger]]. Miljøet var aktivt frå 1899 og fram til Arne Garborg døydde i 1924. Meir enn 130 bøker blei gitt ut av forfattarar tilknytte Askerkretsen. == Bakgrunnsstoff == *{{snl|/Askerkretsen}} ==Litteratur== *Fidjestøl, Alfred. 2014. ''Frå Asker til Eden'' : ''historia om askerkretsen 1897-1924''. Oslo: Samlaget. ISBN 978-82-521-8459-4 [[Kategori:Norsk kulturhistorie]] [[Kategori:Kultur i Asker]] [[Kategori:Arne Garborg]] [[Kategori:Hulda Garborg]] 1zkn2j64m4jmanzc99h2bmcb2lorc51 0 262054 3395785 3383601 2022-07-28T08:20:32Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist | sjanger = [[Tyggegummipop]], [[rock and roll]] | aktive år = 1968–1973 | selskap = [[RCA Records|RCA]] | tilknytta artistar = [[Ron Dante]], [[Andy Kim]] }} '''The Archies''' er eit fiktivt [[garasjeband]] starta av [[Archie Andrews]], [[Reggie Mantle]] og [[Jughead Jones]], ei gruppe vaksne karakterar i [[Archie Comics|Archie]]-universet i samband med den animerte fjernsynsserien ''[[The Archie Show]]''. Gruppa er kjend for suksessen dei hadde i den verkelege verda, sjølv om dei vart eit oppdikta band. Musikken til det oppdikta bandet vart spelt inn av studiomusikarar med [[Ron Dante]] på vokal og gjeve ut på ei rekkje singlar og album. Den mest populære songen deira, «[[Sugar, Sugar]]», vart ein av dei største hittane innan [[tyggegummipop]]-sjangeren som blømde frå 1968 til 1972.<ref name=naked>{{cite book | editor-last = Cooper | editor-first = Kim | editor2 = Smay, David| title = Bubblegum Music is the Naked Truth: The Dark History of Prepubescent Pop, From the Banana Splits to Britney Spears | publisher = Feral House | year = 2001 | isbn = 0-922915-69-5}}</ref> ===Album=== * ''The Archies'' (1968) * ''Everything's Archie'' (1969) * ''Jingle Jangle'' (1969) * ''Sunshine'' (1970) * ''The Archies Greatest Hits'' (1970) * ''This Is Love'' (1971) * ''The Archies Christmas Album'' (2008) * ''The Archies'' (1977 RCA Special Products DVL 2-0221 / Laurie House LH-8016) ===Singlar=== * «Bang-Shang-a-Lang» ([[Jeff Barry]]) / «Truck Driver» (1968) * «Feelin' so Good (S.k.o.o.b.y-D.o.o.)» (Jeff Barry, [[Andy Kim]]) / «Love Light» (1968) * «[[Sugar, Sugar]]» (Jeff Barry, Andy Kim) / «Melody Hill» (1969) * «Jingle Jangle» (Jeff Barry, Andy Kim) / «Justine» (1969) * «Who's Your Baby?» (Jeff Barry, Andy Kim) / «Senorita Rita» (1970) * «Sunshine» (Jeff Barry, [[Bobby Bloom]]) / «Over and Over» (1970) * «Together We Are Two» (Jeff Barry, Andy Kim) / «Everything's Alright» (1971) * «This Is Love» (Ritchie Adams, Robert Levine) / «Throw a Little Love My Way» (1971) * «A Summer Prayer for Peace» (Jeff Barry) / «Maybe I'm Wrong» (1971) * «Love Is Living In You» (Philip Cody, Robert Levine) / «Hold on to Lovin'» (1971) * «Strangers in the Morning» ([[Howard Greenfield]], [[Ron Dante]]) / «Plum Crazy» (1972) ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:The Archies|The Archies]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. august 2013.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== * [http://www.rondante.com/ Ron Dante] * [http://home.comcast.net/~bubblegumusic/archies.htm The Archies] {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Archies}} [[Kategori:Animerte musikkgrupper]] [[Kategori:Archie Comics]] [[Kategori:Fiktive musikkgrupper]] i2odutcf3loarr7jwoe545zfosuehzz 0 262057 3395794 3382532 2022-07-28T08:26:54Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikksjanger | namn = Tyggegummipop | fargestil = pop | stilmessig opphav= [[Psykedelisk pop]], [[pop]], [[poprock]], [[garage rock]], [[barnerim]], [[barnemusikk]], [[komediemusikk]] | kulturelt opphav= Seint 1960-åra i USA | instrument = [[Synging]] - [[synthesizer]] - [[Bassgitar|bass]] - [[trommemaskin]] - [[trommer]] - [[sampling i musikk|sampling]] - [[klaverinstrument]] - [[gitar]] | popularitet = Verdsomspennande, størst i 1967-1972, 1997-2002, og 2009 til i dag | avleiinga = [[Gutegrupper]] - [[poppunk]] - [[europop]] - [[dance-pop]] - [[teen pop]] - [[glamrock]] - [[støypop]] - [[punkrock]] | lokale miljø= [[Eurovision Song Contest]] - [[Pop Idol]] - [[Teenybopper]] }} '''Tyggegummipop''' ([[engelsk]] ''Bubblegum pop''), stundom kalla ''plastpop'' eller ''trashdisco'', er ein [[musikk]]stil som består av ei samansetning av kommersiell [[popmusikk|pop]], [[eurodance]], [[schlager]] eller [[disco]]. Omgrepet vert vanlegvis nytta av [[media]] i nedlatande form mot artistar som vert rekna å vere for kommersielle. Elles vert omgrepet lite nytta, og kva grupper og artistar som skal medreknast til denne sjangeren er vanlegvis ei subjektiv vurdering. Den klassiske tyggegummipop-perioden varte frå 1967 til 1972.<ref name=naked>{{cite book | editor-last = Cooper | editor-first = Kim | editor2 = Smay, David, eds. | title = Bubblegum Music is the Naked Truth: The Dark History of Prepubescent Pop, From the Banana Splits to Britney Spears | publisher = Feral House | year = 2001 |pages=1| isbn = 0-922915-69-5|quote=Defining bubblegum is a tricky proposition as the term variously describes: 1. the classic bubblegum era from 1967-1972; 2. disposable pop music; 3. pop music contrived and marketed to appeal to pre-teens; 4. pop music produced in an assembly-line process, driven by producers and using faceless singers; 5. pop music with that intangible, upbeat 'bubblegum' sound.}}</ref> Ein ny bølgje starta nokre år seinare då [[disco]] tok over og [[punkrock]]en oppstod. ==I 1990-åra== ''Bubblegum'' vert òg nytta som omgrep på ein musikkstil som har utspringet sitt frå [[eurodance]] i [[1990-åra]]. Musikkstilane har mange likskapar med til dømes [[synthpop]] i eit tempo mellom 95 og 150 [[bpm]] og kvinneleg song med seksjonar av mannleg [[rap i musikk|rap]]. Skilnaden frå eurodance er at bubblegum har litt meir fengande melodiar, i tillegg til at tekstene og videoane ofte er laga for å vere humoristiske eller retta mot barn. Musikken var mest populær i åra [[1995]]–[[2000]] og vart hovudsakleg produsert i [[Sverige]], [[Danmark]] og [[Italia]]. Bubblegum vart laga av produsentar og låtskrivarar som sette saman grupper som framførte låtane. Den største produsenten innan sjangeren er [[Johnny Jam]] & [[Delgado]], berre det italienske selskapet [[SAIFAM]] har laga fleire produksjonar. Nokre av dei mest kjende bubblegumprosjekta er [[Aqua]], [[Daze]], [[Dr Bombay]], [[Hit’n’Hide]], [[Toy-Box]], [[Captain Hook]], [[Barbie Young]] og [[Zippers]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Bubblegum pop|Bubblegum pop]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, og «[[:nb:|Tyggegummipop]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}} den 18. august 2013.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.eurokdj.com/ The Eurodance Encyclopedia] [[Kategori:Popsjangrar]] [[Kategori:Sjangrar innan rockemusikk]] [[Kategori:Tyggegummipop| ]] 6veeh1rt3c5gwdcmxhqjwtsojgta9ad 0 270998 3395784 2825220 2022-07-28T08:19:18Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{geoboks|vulkan | namn = Ma′unga Terevaka | bilete = Maʻunga Terevaka.jpg | høgdenivå = 507.41 | land = Chile | stad = [[Påskeøya]] | lat_d = 27 | lat_m = 5 | lat_s = 4 | lat_NS = S | long_d = 109 | long_m = 22 | long_s = 46 | long_EW = W | vulkantype = [[Skjoldvulkan]] | siste utbrot = [[Pleistocen]] }} '''Ma′unga Terevaka''' er den største, høgaste (507 moh) og yngste av dei tre [[utdøydd vulkan|utdøydde vulkanane]] som utgjer [[Rapa Nui]] på [[Påskeøya]], ei [[chile]]nsk øy i [[Stillehavet]]. Fleire mindre vulkankjegler og krater ligg i fjellsida på fjellet, mellom anna eit krater som inneheld ein av dei tre innsjøane på øya, Rano Aroi. [[Fil:Easter Island map-en.svg|mini|venstre|Kart over [[Rapa Nui]] som syner '''Terevaka''', [[Poike]] og [[Rano Kau]].]] Terevaka utgjer størstedelen av Påskeøya, men øya har to eldre vulkanske fjell: [[Poike]] på austsida og [[Rano Kau]] på sørsida. Terevaka hadde det siste utbrotet sitt i [[pleistocen]] og er yngre enn 400&nbsp;000 år gammal. Lavaslettene ved Roiho er daterte til å vere mellom 110&nbsp;000 og 150&nbsp;000 år gamle. Terevaka er heller vanskeleg å klatre, og er berre tilgjengeleg til fots eller på hest. Det er vindfullt på toppen. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Terevaka|Terevaka]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. januar 2014.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * {{cite journal|last= Haase |first= Karsten M. |author2= Peter Stoffers |author3= C. Dieter Garbe-Schönberg |date= October 1997 |title= The Petrogenetic Evolution of Lavas from Easter Island and Neighbouring Seamounts, Near-ridge Hotspot Volcanoes in the SE Pacific |journal= Journal of Petrology |volume= 38 |issue= 06 |pages= 785–813 |url= http://www.oxfordjournals.org/our_journals/petroj/online/Volume_38/Issue_06/html/ega038_gml.html |accessdate= 2010-03-16 |doi = 10.1093/petrology/38.6.785}} * Kaneoka I, Katsui Y, 1985. K-Ar ages of volcanic rocks from Easter Island. Bull Volc Soc Japan, 30: 33-36. * Vezzoli L, Acocella V, 2009. Easter Island, SE Pacific: an end-member type of hotspot volcanism. Geol Soc Amer Bull, 121: 869-886. {{fotnoteliste}} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * [http://islandheritage.org/vg/visitorguide.html Guide til Påskeøya] frå Easter Island Foundation * [http://libweb.hawaii.edu/digicoll/rapanui/scenerylandPg1.html Gamle foto av Rano Aroi] (oppe til høgre) {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Utdøydde vulkanar]] [[Kategori:Vulkanar i pleistocen]] [[Kategori:Kratersjøar]] [[Kategori:Vulkanar på Påskeøya]] [[Kategori:Skjoldvulkanar]] 4fpbpjficycdtzv4rc8p25r051i0fz4 3395811 3395784 2022-07-28T10:00:35Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{geoboks|vulkan | namn = Ma′unga Terevaka | bilete = Maʻunga Terevaka.jpg | høgdenivå = 507.41 | land = Chile | stad = [[Påskeøya]] | lat_d = 27 | lat_m = 5 | lat_s = 4 | lat_NS = S | long_d = 109 | long_m = 22 | long_s = 46 | long_EW = W | vulkantype = [[Skjoldvulkan]] | siste utbrot = [[Pleistocen]] | zoom = 11 }} '''Ma′unga Terevaka''' er den største, høgaste (507 moh.) og yngste av dei tre [[utdøydd vulkan|utdøydde vulkanane]] som utgjer [[Rapa Nui]] på [[Påskeøya]], ei [[chile]]nsk øy i [[Stillehavet]]. Fleire mindre vulkankjegler og krater ligg i fjellsida på fjellet, mellom anna eit krater som inneheld ein av dei tre innsjøane på øya, Rano Aroi. [[Fil:Easter Island map-en.svg|mini|venstre|Kart over [[Rapa Nui]] som syner '''Terevaka''', [[Poike]] og [[Rano Kau]].]] Terevaka utgjer størstedelen av Påskeøya, men øya har to eldre vulkanske fjell: [[Poike]] på austsida og [[Rano Kau]] på sørsida. Terevaka hadde det siste utbrotet sitt i [[pleistocen]] og er yngre enn 400&nbsp;000 år gammal. Lavaslettene ved Roiho er daterte til å vere mellom 110&nbsp;000 og 150&nbsp;000 år gamle. Terevaka er heller vanskeleg å klatre, og er berre tilgjengeleg til fots eller på hest. Det er vindfullt på toppen. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Terevaka|Terevaka]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 19. januar 2014.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * {{cite journal|last= Haase |first= Karsten M. |author2= Peter Stoffers |author3= C. Dieter Garbe-Schönberg |date= October 1997 |title= The Petrogenetic Evolution of Lavas from Easter Island and Neighbouring Seamounts, Near-ridge Hotspot Volcanoes in the SE Pacific |journal= Journal of Petrology |volume= 38 |issue= 06 |pages= 785–813 |url= http://www.oxfordjournals.org/our_journals/petroj/online/Volume_38/Issue_06/html/ega038_gml.html |accessdate= 2010-03-16 |doi = 10.1093/petrology/38.6.785}} * Kaneoka I, Katsui Y, 1985. K-Ar ages of volcanic rocks from Easter Island. Bull Volc Soc Japan, 30: 33-36. * Vezzoli L, Acocella V, 2009. Easter Island, SE Pacific: an end-member type of hotspot volcanism. Geol Soc Amer Bull, 121: 869-886. {{fotnoteliste}} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== * [http://islandheritage.org/vg/visitorguide.html Guide til Påskeøya] frå Easter Island Foundation * [http://libweb.hawaii.edu/digicoll/rapanui/scenerylandPg1.html Gamle foto av Rano Aroi] (oppe til høgre) {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Utdøydde vulkanar]] [[Kategori:Vulkanar i pleistocen]] [[Kategori:Kratersjøar]] [[Kategori:Vulkanar på Påskeøya]] [[Kategori:Skjoldvulkanar]] 9nztjc9camvtyr71wd67ny7oafskchr 0 280121 3395781 2805033 2022-07-28T08:17:44Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |name = Talkalakh |andre namn1 = Tall Kalakh |andre namn = تلكلخ |bilete = | kart = {{posisjonskart|Syria}} |kartposisjon = Syria |land = Syria|regiontype = [[Guvernement i Syria|Guvernement]] |region = [[Homs guvernement|Homs]] |distrikttype = [[Distrikt i Syria|Distrikt]] |distrikt = [[Talkalakh-distriktet|Talkalakh]] |kommunetype = [[Nahiyah]] |kommune = Talkalakh |folketal_i_år =2004 |folketal =18412 |tidssone = [[Eastern European Time|EET]] |utc_skilnad = +2 |lat_d=34|lat_m=40|lat_s=38.16 |lat_NS=N |long_d=36|long_m=15|long_s=01.46|long_EW=E }} '''Talkalakh''' (arabisk: تلكلخ) er ein by nordvest i [[Syria]] som administrativt høyrer til [[Homs guvernement]] og som er senteret i [[Talkalakh-distriktet]] like nord for grensa til [[Libanon]] og vest for [[Homs]]. I følgje [[Statistisk sentralbyrå i Syria]] (CBS) Talkalakh eit folketal på 18&nbsp;412 i 2004.<ref name="CBS">[http://www.cbssyr.org/new%20web%20site/General_census/census_2004/NH/TAB04-14-2004.htm Folketeljing 2004]. Syrisk statistisk sentralbyrå (CBS). Homs guvernement. {{språkikon|arabisk}}</ref> I den [[Det osmanske riket|osmanske]] tida, på 1700- og 1800-talet, var Talkalakh heimstaden til den rike og viktige Danadisha-klanen (òg skrive Dandashi).<ref>Douwes, 2000, s. 113.</ref> Dei konkurrerte hardt med al-Jundi-familien i [[Talbiseh]] og [[Hama]].<ref>Douwes, 2000, s. 84.</ref> Folk i byen har handel og offentlege tenester som hovudnæringa si. Han har seks [[moské]]ar og to hovudplassar: Al Hurria- og Al Saha Al Amma-plassen. ==Den syriske borgarkrigen== Den 15. mai 2011, som ein del av [[den syriske borgarkrigen]], bomba [[den syriske hæren]] Talkalakh etter at hæren vart angripen i byen dagen før. Sju sivile vart drepne og minst 2&nbsp;000 innbyggjarar prøvde å flykte frå byen til Libanon.<ref>{{cite web |url=http://www.aljazeera.com/indepth/features/2011/08/201183193459811971.html |title=Escaping Syria's crackdown |work=Al Jazeera |date=September 3, 2011 | accessdate=10. juni 2014 |author=Wikstrom, Cajsa}}</ref> Talkalah var ein av dei første byane i 2011 som gjorde opprør mot dei syriske styresmaktene.{{treng referanse|date=June 2013}} Dei syriske styrkane gjekk fleire gonger til åtak på byen og gjorde store skadar. Eit av dei mest brutale åtaka skjedde 14. mai 2011 då han vart bombardert med tanks, rakettar og militæret trengde seg inn i byen.{{treng referanse|date=June 2013}} Kring 27 menneske mista livet i åtaket, og sidan den gong har byen vore prega av uro og fleire åtak frå militsen til [[Bashar al-Assad|Assad]].{{treng referanse|date=June 2013}} Ein innbyggjar hevda at [[Shabiha]]-militsen gjekk til åtak på [[Sunni]]-innbyggjarane, og fortalte at «Byen Talkalakh er tom for folk. Dei fleste har flykta til Libanon,».<ref>{{cite web |url=http://www.utsandiego.com/news/2011/may/16/catastrophic-picture-emerges-of-syrian-town/ |title='Catastrophic' picture emerges of Syrian town |work=U-T San Diego |date=May 16, 2011 | accessdate=10. juni 2014}}</ref> Resten av Sunni-innbyggjarane held fram protestane mot styresmaktene og gjekk til åtak på alawittar-strøk i byen for å syne sinnet sitt mot Bashar al-Assad og den alawittar-dominerte regjeringa.<ref>{{cite web |url=http://www.gpb.org/news/2011/05/04/fleeing-violence-syrians-cross-border-into-lebanon |title=Fleeing Violence as Syrians Cross Border Into Libanon |work=Georgia Public Broadcasting (GPB) |date=May 4, 2011 | accessdate=10. juni 2014}}</ref> Den 12. februar 2013 avslørte ein CNN-reporter i Talkalakh at sjølve byen vart kontrollert av opprørarane, sjølv om regjeringsstyrkane berre var nokre få meter unna og kringsette byen. Det var likevel ingen kampar i og rundt byen takka vere ein spinkel våpenvikle som ein lokal sjeik hadde forhandla fram med eit alawittar-medlem av parlamentet.<ref>{{cite news|url=http://edition.cnn.com/2013/02/11/world/meast/syria-civil-war/index.html?hpt=wo_c2|title=CNN exclusive: Fragile cease-fire holds in besieged town|last=Pleitgen|first=Frederik|author2=Jomana Karadsheh|publisher=CNN|accessdate=13. februar 2013|location=Talkalakh}}</ref> Våpenkvilen enda i juni 2013 då regjeringsstyrkane dreiv ut opprørarane og tok kontroll over byen.<ref>{{cite news|title=Syria death toll tops 100&nbsp;000, rebels lose border town|author1=Dominic Evans|author2=Oliver Holmes|newspaper=Reuters|date=26. juni 2013|url=http://www.reuters.com/article/2013/06/26/us-syria-crisis-idUSBRE95O0LQ20130626}}</ref> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Talkalakh|Talkalakh]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 10. juni 2014.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{cite book|first=Dick|last=Douwes|title=The Ottomans in Syria: a history of justice and oppression|url=http://books.google.com/books?ei=d3fqT7v3MoqE8QSI6IH3BQ&id=zYptAAAAMAAJ&dq=Hasiya+Syria&q=Hasya#search_anchor|publisher=I.B. Tauris|år=2000|isbn=1860640311}} {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Syria]] [[Kategori:Busetnader i Talkalakh-distriktet]] c52widw6rtbecwq833jujk8txc44vxr 0 286169 3395793 3189929 2022-07-28T08:26:30Z Ranveig 39 /* Kjelder */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki [[Fil:Child-saint Sambandar, Chola dynasty, 12th century AD, Tamil Nadu, India, bronze - Freer Gallery of Art - DSC05154.JPG|mini|Den dansande barnehelgenen [[Sambandar]]. Bronseskuptur frå 1100-talet.]] '''Tsjolakunst''' viser til [[kunst]] laga under [[Tsjola]]riket, ca. 850 til 1250. Av kunsten laga under tsjolaherskarane merker særleg [[hindutempel|tempelkompleks]] og [[formstøyping|formstøypte]] bronseskulpturar seg ut. Templa blei smykka ut med skulpturar og tak- og veggmåleri, og er slik hovuddrivkrafta bak blomstringa av tsjolakunsten. == Arkitektur == [[Fil:Brihadeeswarar Temple 02.jpg|mini|venstre|Den andre tempelporten ved [[Brihadisjvara-tempelet]] i [[Thanjavur]].]] [[Fil:Kamchipuram 4009.jpg|mini|''Dvarapala'' (vernar) ved [[Kanchipuram]].]] Under Tsjolaherskarane blei det reist ei rekkje tempel, palass, sjukehus og andre offentlege bygg i heile riket deira, frå [[Kaveri]]sletta til nordlege [[Tamil Nadu]]. På nokre tidspunkt herska Tsjoladynastiet over heile det noverande Tamil Nadu og tilstøytande område i [[Karnataka]] og [[Andhra Pradesh]]. Tsjolaherskarane bygde vidare på den sørindiske byggetradisjonen til [[Pallava]]dynastiet, som igjen var påverka av Amaravathi-arkitektur. Fleire byggverk er berre kjende frå samtidige skildringar, då dei blei laga av treverk og murstein som er forvitra eller rivne. Eit døme på dette er eit gyllent palass som [[Aditya Karikala]] skal ha bygd for far sin, [[Parantaka Tsjola II|Sundara Tsjola]]. Større tempel blei hogde i stein, og er blitt bevarte i større grad. [[Koranganatha-tempelet]] frå 800-talet er eit døme på tidleg Tsjola-arkitektur. Tempelet ligg ved breidda av Kaveri i [[Srinivasanallur]] og er vigd [[Visjnu]]-[[avatar]]en [[Ranganatha]]. Kvar overflate er pynta med utskjeringar. Nedst på veggane er relieff av ei rekkje fabeldyr kalla ''jali'' (''yazhi''), eit særmerke for Tsjola-arkitektur. Tempelet er relativt lite, med berre to etasjar. Det har ingen murar rundt.<ref>[http://www.tn.gov.in/trichytourism/other.htm «Tiruchy Tourism»], tn.gov.in; [http://tamilnation.co/culture/architecture/koranganatha.htm «Koranganatha Temple, Srinivasanallur»], tamilnation.co; [http://www.nammatrichy.com/tourism/korangu/index.html Koranganatha Temple , Srinivasanallur , TIRUCHIRAPPALLI], Namma Trichy.</ref> Den mektige [[Radjaradja Tsjola]] og sonen hans [[Radjendra Tsjola I|Radjendra]] var viktige støttespelar for byggekunstutviklinga.<ref>Vasudevan, s. 21–24.</ref> Tiruvalisvaram-tempelet nær [[Tirunelveli]] er det eldste tempelet som inneheld alle dei typiske tjsolatrekka, som ''dvarapala'', utskorne vernarar ved inngangen til tempelet.<ref name=GKT>[http://www.gktoday.in/chola-architecture/ «Chola Architecture»], General Knowledge Today.</ref> Tempelet er dekt av skulpturar og friser, nokre med komiske figurar. Heile gesimsen til tempeltårnet er utsmykka med ranker og lauv.<ref name=sastri421>Nilakanta Sastri, ''A History of South India'', s. 421.</ref> [[Fil:"Amazing architectural design of Airavatesvara Temple".JPG|mini|venstre|Del av den utskorne hestekjerra ved [[Airavatesvara-tempelet]].]] [[Brihadisjvara-tempelet]] i [[Thanjavur]], som er vigd Sjiva, stod ferdig i 1009.<ref name=sastri422>Nilakanta Sastri, ''A History of South India'', p422</ref> Dette er blant dei største og høgaste av alle indiske tempel, med eit hovudtempeltårn på nær 66 meter.<ref name=GKT/> Meisterverket er eit høgdepunkt i [[sørindisk arkitektur]], og er teke med på [[verdsarv]]lista til UNESCO.<ref name=sastri422/><ref>Keay, s. 216; Vasudevan, p.45.</ref> [[Airavatesvara-tempelet]] i [[Darasuram]] nær Thanjavur blei bygd på 1100-talet under [[Radjaradja Tsjola II]]. Dette er eit flott eksempel på sein Tsjola-arkitektur, og er også med på verdsarvlista. Tempelet har artistiske steinsøylar og veggar dekorerte med elegante utskjeringar, fleire av Sjiva. Samlingshallen på framsida av tempelet er utforma som ei svær hestekjerre i stein.<ref name=sastri424>Nilakanta Sastri, ''A History of South India'', s. 424–425; Jagadisa Ayyar, s. 349–353</ref> == Skulptur == [[Fil:Shiva as the Lord of Dance LACMA edit.jpg|mini|Sjiva som [[Nataradja]], 'danseherren'. Dette er den best kjende forma av bronseskulptur frå Tsjolariket.]] [[Fil:Bronze sculpt NMND-1.JPG|mini|venstre|Bronsefigur av [[Kali]].]] I tillegg til steinutskjeringar ved templa er tsjolatida også kjend for sine [[formstøyping|formstøypte]] [[bronse]]statuar.<ref>Chopra ''et al.'', p 186</ref> Også dette feltet nådde eit kunstnarisk høgdepunkt under tsjolatida. Endra religiøs praksis frå om lag 900-talet gjorde at ein ønskte gudebilde ein kunne ta ut av tempelrommet og behandla som kongar. Bronsestatuane blei hovudsakleg brukt til seremoniar ved templa, der dei blei borne i prosesjonar, kledde opp og viste fram. Gudeparet [[Sjiva]] og [[Parvati]] var svært vanlege å avbilda i bronse, og særleg Sjiva som [[Nataradja]], danseherren, er eit velkjent døme. Det blei også avbilda andre gudar, halvgudar og helgenar. Skulptørane følgde tradisjonelle ikonografiske reglar for korleis ein framstilte gudane, samtidig som dei kunne utøva sine eigne idear i utforminga. Skulpturane framstår klassiske og grasiøse, og gjev ofte inntrykk av å vera i rørsle. Skulpturane blei formstøypte ved at ein laga ein modell av [[bivoks]] og ''kungilium'', ein type [[kamfer]] blanda med litt olje. Denne modellen blei dekt med leire henta frå termittuer, tørka og brend. I omnen smelta voksmodellen, og ei brend leirform var igjen. Denne blei så fylt med smelta bronse og broten av når bronsen hadde størkna. Etterpå kunne handverkarane pussa bronsen, ta vekk feil og leggja til detaljar. Ettersom kvar form blei øydelagd når ein laga ein skulptur i henne, er kvar skulptur unik. ==Kjelder== {{refstart}} {{refslutt}} ---- {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Chola art|Chola art]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. september 2014.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{cite book |first= P.N|last= Chopra|authorlink= | author2= Ravindran, T.K|author3= Subrahmanian, N|title= History of South India ; Ancient, Medieval and Modern| origyear=2003| year=2003| publisher= S. Chand & Company Ltd| location=New Delhi| isbn= 81-219-0153-7}} * {{cite book | first= J.C | last= Harle | authorlink= | origyear= | year=1994 | title= The art and architecture of the Indian Subcontinent |edition= | publisher=Yale University Press | location= New Haven, Conn| isbn= 0-300-06217-6}} * {{cite book |first = P.V|last= Jagadisa Ayyar |title=South Indian Shrines |publisher=Asian Educational Services |location=New Delhi |year=1993 |pages= |isbn=81-206-0151-3 |oclc= |doi= |accessdate=}} * {{cite book | first= John | last= Keay| authorlink= | year= 2000 | title= India: A History |edition= | publisher= Harper Collins Publishers | location= New Delhi| isbn= 0-00-255717-7}} * {{cite book | first= R.C | last= Majumdar| authorlink= | origyear= | year= 1987| title= Ancient India |edition= | publisher= Motilal Banarsidass Publications | location= India| isbn= 81-208-0436-8}} * {{cite book | first= R | last= Nagasamy| authorlink= | origyear= | year= 1970| title= Gangaikondacholapuram |edition= | publisher= State Department of Archaeology, Government of Tamil Nadu }} * {{cite book | first= K.A| last= Nilakanta Sastri| origyear= 1935| year= 1984| title= The CōĻas|edition= | publisher= University of Madras | location= Madras}} * {{cite book | first= K.A | last= Nilakanta Sastri| origyear= 1955| year= 2002| title= A History of South India|edition= | publisher= OUP| location= New Delhi}} *{{cite web|author=|title= South Indian Inscriptions|url=http://www.whatisindia.com/inscriptions/|publisher=What Is India Publishers (P) Ltd|work=Archaeological Survey of India|accessdate=2008-05-31}} * {{cite book | first= Rama Sankar| last= Tripathi| authorlink= | origyear= | year= 1967| title= History of Ancient India|edition= | publisher= Motilal Banarsidass Publications| location= India| isbn= 81-208-0018-4}} * {{cite book | first= Geeta| last= Vasudevan| authorlink= | origyear= | year= 2003| title= Royal Temple of Rajaraja: An Instrument of Imperial Cola Power |publisher=Abhinav Publications |location=New Delhi | isbn= 81-7017-383-3}} *{{cite book |first = Stanley A|last=Wolpert |title=India |publisher=University of California Press |location=Berkeley |year=1999 |isbn= 0-520-22172-9 }} {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== [[Kategori:Tsjola]] [[Kategori:Indisk kunst]] 1dvzesq885pd9rmx6zw4y5rpgpxfx0j 0 291272 3395792 2923594 2022-07-28T08:25:39Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki [[Fil:Allosaurus_SDNHM.jpg|thumb|''[[Allosaurus|Allosaurus fragilis]]'' er kjent for å vere den [[dinosaur]]en med flest trøyttleiksbrot ifølgje ein studie frå 2001]] '''Trøyttleiksbrot''', '''utmattingsbrot''' eller '''stressfraktur''' er eit trøyttleiksindusert [[knokkelbrot]] som skuldast residiverande stress over lengre tid.<ref name="smlsnl1">{{cite web |url=https://sml.snl.no/tretthetsbrudd |title=tretthetsbrudd |last=Schichtling |first=Erling |work=Store Medisinske Leksikon |publisher=Store Medisinske Leksikon |date=13. februar 2009 |accessdate=14. desember 2014 }}</ref><ref name="snl1">{{cite web |url=https://snl.no/utmattingsbrudd |title=utmattingsbrudd |last=Almar-Næss |first=Almar |work=Store Norske Leksikon |publisher=Store Norske Leksikon |date=14. februar 2009 |accessdate=14. desember 2014 }}</ref><ref name="smlsnl2">{{cite web |url=https://sml.snl.no/stressfraktur |title=stressfraktur |last=Reikerås |first=Olav |work=Store Medisinske Leksikon |publisher=Store Medisinske Leksikon |date=13. februar 2009 |accessdate=14. desember 2014 }}</ref> I staden for å bryte etter eit kraftig støyt, oppstår trøyttleiksbrota etter oppsamla trauma frå gjentekne ''submaksimale'' påkjenningar, som til dømes springing og hopping. Som følgje av dette er trøyttleiksfrakturar vanlege belastningskadar hjå atletar.<ref name="Stress Fractures of the Pelvis and Legs in Athletes">{{cite journal|last=Behrens|first=Steve|author2=Deren, Matson|author3= Fadale, Monchik|title=Stress Fractures of the Pelvis and Legs in Athletes|journal=Sports Health: A Multidisciplinary Approach|date=Mars–April 2013|volume=5|issue=2|pages=165–174|url=http://sph.sagepub.com/content/5/2/165.abstract|accessdate=19. mai 2014}}</ref> Trøyttleiksbrot kan skildrast som ørsmå sprekker eller «årringar» i [[knokkel]]en.<ref name="snl1"/><ref name="titleStress fractures - MayoClinic.com">{{cite web |url=http://www.mayoclinic.com/health/stress-fractures/DS00556 |title=Stress fractures - MayoClinic.com |accessdate=23. desember 2007 |work=}}</ref> Dei oppstår oftast i vektberande knoklar, som til dømes [[tibia|skinnebeinet]], [[mellomfot]]en og [[båtbein]]a. Trøyttleiksbrot i [[lårbein]]et, [[bekken]]et og [[korsbein]]et kan førekoma, men er sjeldan.<ref name="Martinez">{{cite web|last=Martinez|first=John|title=Stress Fractures|url=http://emedicine.medscape.com/article/1270244-overview|publisher=Medscape|accessdate=20. mai 2014}}</ref> == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Stress fracture|Stress fracture]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. desember 2014.'' {{refslutt}} {{reflist}} {{spire|medisin}} [[Kategori:Knokkelbrot]] [[Kategori:Traumatologi]] [[Kategori:Sjukdommar i skjelettsystemet]] ftos4ypc5pn2uxja0l9p40m0xh8c11f 0 295229 3395780 3313605 2022-07-28T08:17:26Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki [[Fil:Pharyngitis.jpg|mini|Viral [[faryngitt]] er den vanlegaste årsaka til sår hals]] '''Sår hals''' er smerte eller irritasjon i [[strupe]]n.<ref name=Rosen2010>{{cite book |title=Rosen's emergency medicine: concepts and clinical practice 7th edition |last=Marx |first=John |authorlink= |year=2010 |publisher=Mosby/Elsevier |location=Philadelphia, PA |isbn=978-0-323-05472-0 |page=Chapter 30 |url= }}</ref> Det er eit vanleg [[symptom]] som ofte skuldast akutt [[faryngitt]] ([[betennelse]] i halsen), men det kan òg oppstå som følgje av [[traume]], [[difteri]] og andre tilstandar. Sår hals kan medføra mild, moderat eller ekstrem smerte. == Differensialdiagnose == Sår hals skuldast vanlegvis irritasjon eller [[betennelse]]. Den vanlegaste årsaka (80&nbsp;%) er akutt og [[virus|viral]] [[faryngitt]], som er ein virusinfeksjon i halsen.<ref name=Rosen2010/> Andre årsaker er [[streptokokkhalsinfeksjon]], traume og [[svulst]]ar.<ref name=Rosen2010/> Ved [[gastroøsofageal reflukssjukdom]] kan [[magesyre]] straume opp i halsen og føre til sårheit.<ref>{{cite web|url=http://www.webmd.com/cold-and-flu/tc/sore-throat-topic-overview|title=Sore Throat and Other Throat Problems-Topic Overview|publisher=WebMD |date=24. januar 2015|accessdate=23. februar 2015}}</ref> Streptokokkhalsinfeksjon er ansvarleg for 37% av tilfella av sår hals hjå barn;<ref name=Peds2010>{{cite journal | author = Shaikh N, Leonard E, Martin JM | title = Prevalence of streptococcal pharyngitis and streptococcal carriage in children: a meta-analysis | journal = Pediatrics | volume = 126 | issue = 3 | pages = e557–64 |date=September 2010}}</ref> 5—15% hjå vaksne.<ref name=IDSAGuideline2002>{{cite journal | author = Bisno AL, Gerber MA, Gwaltney JM, Kaplan EL, Schwartz RH | title = Practice guidelines for the diagnosis and management of group A streptococcal pharyngitis. Infectious Diseases Society of America | journal = Clin. Infect. Dis. | volume = 35 | issue = 2 | pages = 113–25 |date=Juli 2002 }}</ref> == Behandling == [[Analgetika]] som til dømes [[ikkje-steroide antiinflammatoriske middel]] og [[paracetamol]] kan bidra til [[smertebehandling|behandlinga av smerte]].<ref name=Review00>{{cite journal |author=Thomas M|author2= Del Mar C|author3= Glasziou P |title=How effective are treatments other than antibiotics for acute sore throat? |journal=Br J Gen Pract |volume=50 |issue=459 |pages=817–20 |date=Oktober 2000}}</ref><ref>{{cite journal|last=Hayward|first=G|author2=Thompson, MJ|author3= Perera, R|author4= Glasziou, PP|author5= Del Mar, CB|author6= Heneghan, CJ|title=Corticosteroids as standalone or add-on treatment for sore throat|journal=Cochrane Database of Systematic Reviews |date=17. oktober 2012|volume=10|pages=CD008268|editor1-last=Thompson|editor1-first=Matthew J}}</ref> [[Mayo Clinic]] tilrår [[gurgling]] med varmt saltvatn og stemmekvile. Symptoma plar å stå ved lag i to til sju dagar ved fråvær av aktiv behandling.<ref>{{cite journal|last=Thompson|first=M|author2=Vodicka, TA |author3=Blair, PS |author4=Buckley, DI |author5=Heneghan, C |author6=Hay, AD |author7= TARGET Programme, Team |title=Duration of symptoms of respiratory tract infections in children: systematic review.|journal=BMJ (Clinical research ed.)|date=11. desember 2013|volume=347|pages=f7027}}</ref> Andre utbreidde lindringsmiddel er [[halspastill]]ar, [[hostemedisin]] og [[kyllingsuppe]], men desse har lite vitskapleg støtte. == Epidemiologi == I USA er det om lag 2,4 millionar legebesøk årleg som følgje av halsrelatert uro.<ref name=Rosen2010/> == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Sore throat|Sore throat]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. februar 2015.'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} [[Kategori:Symptom og teikn med tilknyting til andedragssystemet]] [[Kategori:Smerter]] 457ialu9t8vslol5qnn72qhzqrpwbma 0 302232 3395706 3284169 2022-07-27T19:23:47Z 2A02:2121:28B:610E:F49E:6B17:BCBD:79E Midgi wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} [[Fil:Maradona-Mundial 86 con la copa.JPG|mini|Maradona med VM-pokalen i 1986]] '''Diego Mantalatas Armando Maradona''' ({{levde|30. oktober|1960|25. november|2020|Maradona}}) var ein argentinsk tidlegare fotballspelar, fødd i Lanús i [[Argentina]]. Han vann VM-gull med Argentina i 1986 og VM-sølv i 1990. Frå oktober 2008 til juli 2010 var han landslagssjef for Argentina. Maradona vert rekna mellom dei aller beste fotballspelarane gjennom tidene. Maradona deltok i fire verdsmeisterskap i fotball; 1982, 1986, 1990 og 1994. Han var den sentrale spelaren på laget då Argentina vann [[VM i fotball 1986]] i [[Mexico]], der han vart kåra til den beste spelaren i meisterskapen. Fire år seinare var han kaptein på landslaget då Argentina spelte seg fram til VM-finale, ein kamp som enda med tap 0-1 for [[Vest-Tyskland]]. Klubbspelaren Maradona slo gjennom for Argentinos Juniors, og spelte deretter for Boca Juniors, [[FC Barcelona]], [[SSC Napoli]] og [[Sevilla FC]]. Størst suksess hadde han med Napoli, der han vart italiensk dobbelmeister i 1987, vann [[UEFA-cupen]] i 1989 og sikra seg sitt andre italienske seriegull i 1990. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Diego Maradona|Diego Maradona]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 23. juli 2015.'' </div> {{Autoritetsdata}} {{Argentina i fotball-VM 1982}} {{Argentina i fotball-VM 1986}} {{Argentina i fotball-VM 1990}} {{Argentina i fotball-VM 1994}} [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 1982]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 1986]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 1990]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 1994]] [[Kategori:Argentinske fotballspelarar]] [[kategori:Barcelona-spelarar]] [[Kategori:Napoli-spelarar]] [[Kategori:Boca Juniors-spelarar]] [[Kategori:Sevilla-spelarar]] jbnmwazxnbhbp4x7ailpmqp9ire2xrc 3395709 3395706 2022-07-27T20:01:02Z Njardarlogar 3022 Attenderulla endring gjord av [[Special:Contributions/2A02:2121:28B:610E:F49E:6B17:BCBD:79E|2A02:2121:28B:610E:F49E:6B17:BCBD:79E]] ([[User talk:2A02:2121:28B:610E:F49E:6B17:BCBD:79E|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Otre|Otre]] wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} [[Fil:Maradona-Mundial 86 con la copa.JPG|mini|Maradona med VM-pokalen i 1986]] '''Diego Armando Maradona''' ({{levde|30. oktober|1960|25. november|2020|Maradona}}) var ein argentinsk tidlegare fotballspelar, fødd i Lanús i [[Argentina]]. Han vann VM-gull med Argentina i 1986 og VM-sølv i 1990. Frå oktober 2008 til juli 2010 var han landslagssjef for Argentina. Maradona vert rekna mellom dei aller beste fotballspelarane gjennom tidene. Maradona deltok i fire verdsmeisterskap i fotball; 1982, 1986, 1990 og 1994. Han var den sentrale spelaren på laget då Argentina vann [[VM i fotball 1986]] i [[Mexico]], der han vart kåra til den beste spelaren i meisterskapen. Fire år seinare var han kaptein på landslaget då Argentina spelte seg fram til VM-finale, ein kamp som enda med tap 0-1 for [[Vest-Tyskland]]. Klubbspelaren Maradona slo gjennom for Argentinos Juniors, og spelte deretter for Boca Juniors, [[FC Barcelona]], [[SSC Napoli]] og [[Sevilla FC]]. Størst suksess hadde han med Napoli, der han vart italiensk dobbelmeister i 1987, vann [[UEFA-cupen]] i 1989 og sikra seg sitt andre italienske seriegull i 1990. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Diego Maradona|Diego Maradona]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 23. juli 2015.'' </div> {{Autoritetsdata}} {{Argentina i fotball-VM 1982}} {{Argentina i fotball-VM 1986}} {{Argentina i fotball-VM 1990}} {{Argentina i fotball-VM 1994}} [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 1982]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 1986]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 1990]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 1994]] [[Kategori:Argentinske fotballspelarar]] [[kategori:Barcelona-spelarar]] [[Kategori:Napoli-spelarar]] [[Kategori:Boca Juniors-spelarar]] [[Kategori:Sevilla-spelarar]] 7wnfp6egv60caag6p36lwlq6a63fjlx 3395711 3395709 2022-07-27T20:05:13Z Njardarlogar 3022 wikitext text/x-wiki {{infoboks biografi}} [[Fil:Maradona-Mundial 86 con la copa.JPG|mini|Maradona med VM-pokalen i 1986]] '''Diego Armando Maradona''' ({{levde|30. oktober|1960|25. november|2020|Maradona|fødestad=i [[Lanús]]}}) var ein [[Argentina|argentinsk]] fotballspelar og seinare trenar. Han vann VM-gull med Argentina i 1986 og VM-sølv i 1990. Frå oktober 2008 til juli 2010 var han landslagssjef for Argentina. Maradona vert rekna mellom dei aller beste fotballspelarane gjennom tidene. Maradona deltok i fire verdsmeisterskap i fotball; 1982, 1986, 1990 og 1994. Han var den sentrale spelaren på laget då Argentina vann [[VM i fotball 1986]] i [[Mexico]], der han vart kåra til den beste spelaren i meisterskapen. Fire år seinare var han kaptein på landslaget då Argentina spelte seg fram til VM-finale, ein kamp som enda med tap 0-1 for [[Vest-Tyskland]]. Klubbspelaren Maradona slo gjennom for Argentinos Juniors, og spelte deretter for Boca Juniors, [[FC Barcelona]], [[SSC Napoli]] og [[Sevilla FC]]. Størst suksess hadde han med Napoli, der han vart italiensk dobbelmeister i 1987, vann [[UEFA-cupen]] i 1989 og sikra seg sitt andre italienske seriegull i 1990. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Diego Maradona|Diego Maradona]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 23. juli 2015.'' </div> {{Autoritetsdata}} {{Argentina i fotball-VM 1982}} {{Argentina i fotball-VM 1986}} {{Argentina i fotball-VM 1990}} {{Argentina i fotball-VM 1994}} [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 1982]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 1986]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 1990]] [[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 1994]] [[Kategori:Argentinske fotballspelarar]] [[kategori:Barcelona-spelarar]] [[Kategori:Napoli-spelarar]] [[Kategori:Boca Juniors-spelarar]] [[Kategori:Sevilla-spelarar]] dimrbt1tm9txo5ejtpl36yb4ufvxanm 0 307537 3395721 3384198 2022-07-27T23:29:50Z FMSky 110708 wikitext text/x-wiki {{infoboks musikkartist | tittel = Steve Porcaro | bilete = Steve Porcaro 2013 (cropped).jpg | bilettekst = Steve Porcaro under 35-årsjubileumsturneen i Örebro i Sverige 3. juli 2013 | bakgrunn = instrumentalist | verkeleg namn = Steven Maxwell Porcaro | alias = | fødd = {{fødselsdato og alder|1957|9|2|df=y}} | død = | land = [[Hartford|Hartford]] i [[Connecticut]] i USA | instrument = [[Klaverinstrument]], [[musikkprogrammering|programmering]], [[trekkspel]] | yrke = [[Klaverspelar]], [[komponist]], [[musikkprogrammering|programmerar]] | tilknytta_artistar = [[Toto]] }} '''Steven Maxwell «Steve» Porcaro''' ({{fødd-lua|2. september 1957}}) er ein [[USA|amerikansk]] [[klaverspelar]] og [[komponist]], som var opphavleg medlem i rockebandet [[Toto]].<ref>{{cite web|url={{Allmusic|class=artist|id=p114941|pure_url=yes}}|title=Biography: Steve Porcaro|last=Hogan|first=Ed|publisher=[[All Media Guide|AMG]]|accessdate=29. oktober 2015}}</ref> Han er òg den einaste overlevande av Porcaro-medlemmane etter brørne [[Jeff Porcaro|Jeff]] og [[Mike Porcaro|Mike]] som døydde i høvesvis 1992 og 2015. Porcaro skreiv eller var medlåtskrivar på minst ein song på dei første seks albuma til Toto, med unntak av ''[[Isolation av Toto|Isolation]]''. I motsetnad til bandmedlemmane song han sjeldan på songane.<ref>[http://www.toto99.com/blog2010/index.php?/archives/751-LEA.html «Lea"], Toto99.com. Henta 27. oktober 2011.</ref> Han slutta i Toto i 1986 etter ''[[Fahrenheit av Toto|Fahrenheit]]'' for å konsentrere seg fullt som låtskrivar. Porcaro skreiv musikken til songen «[[Human Nature av Michael Jackson|Human Nature]]» og produserte synthesizeren for «[[The Girl Is Mine]]» frå [[Michael Jackson]]-albumet ''[[Thriller av Michael Jackson|Thriller]]'', og spelte med [[Gary Wright]] på turneen hans i 1977. Porcaro har halde fram å arbeide med Toto i seinare år. Han har òg samarbeidd med artistar som [[Yes]] (på ''[[Union av Yes|Union]]'') og [[Jefferson Airplane]] (på ''[[Jefferson Airplane av Jefferson Airplane|Jefferson Airplane]]''). Han var medlem i det kortvarige bandet til [[Chris Squire]], The Chris Squire Experiment, i 1992. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Steve Porcaro|Steve Porcaro]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. oktober 2015.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' </div> {{fotnoteliste}} ==Bakgrunnsstoff== *[http://www.toto99.com/band/stevep.shtml Offisiell heimeside hos Toto] {{Toto}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:USA-amerikanske låtskrivarar]] [[Kategori:USA-amerikanske klaverspelarar]] [[Kategori:USA-amerikanske rockeklaverspelarar]] [[Kategori:USA-amerikanske studiomusikarar]] [[Kategori:Musikarar frå Connecticut]] [[Kategori:Toto-medlemmar]] t0ue2q1yhpfe58n7oo5ahhr9c89yhgp 0 339074 3395806 2968908 2022-07-28T08:59:31Z Magnefl 17574 Ung wikitext text/x-wiki {{taksoboksLua | taksonomi_WD = ja}} [[File:Acropora palmata.jpg|thumb|Ung ''Acropora palmata'' frå Barbados]] '''''Acropora palmata''''' er ein [[steinkorall]] som finst i [[Karibia]], der han er ein viktig [[korallrev]]byggjar. Han er rekna som ein truga art. == Kjelder == * {{cite journal| doi = 10.1016/j.marpolbul.2016.03.068 | pmid = 27105725| url = http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0025326X16301990| title = Proteomic analysis of bleached and unbleached ''Acropora palmata'', a threatened coral species of the Caribbean| journal = Marine Pollution Bulletin| volume = 107| issue = 1| pages = 224–32| year = 2016| last1 = Ricaurte| first1 = Martha| last2 = Schizas| first2 = Nikolaos V.| last3 = Ciborowski| first3 = Pawel| last4 = Boukli| first4 = Nawal M.}} {{spire|biologi}} [[Kategori:Steinkorallar]] 4srzme21d8pfb68ibeghrh56cogsupa 0 347745 3395722 3356874 2022-07-27T23:31:45Z Dostojewskij 58057 Kategori:Folk frå Melbourne wikitext text/x-wiki {{infoboks idrettsutøvar}} '''Christine Nesbitt''' ({{fødd|17. mai|1985|Nesbitt, Christine }}) er ein [[Canada|kanadisk]] skeiseløpar frå London i Ontario som vart olympisk meister på 1000 meter i 2010 og sprint-verdsmeister i 2011. I 2012 vart ho tildelt [[Oscarstatuetten]]. ==Kjelder== {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Christine Nesbitt|Christine Nesbitt]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. februar 2018.'' {{refslutt}} {{spire|idrett}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Canadiske skeiseløparar]] [[Kategori:Olympiske meistrar for Canada]] [[Kategori:Vinnarar av Oscarstatuetten]] [[Kategori:Folk frå Melbourne]] qm7hdieqbb354369vjuwyz85em1f7vd 0 349850 3395742 3157187 2022-07-28T07:12:44Z Ranveig 39 Rydda wikitext text/x-wiki '''Paltus-klassen''' er [[miniubåt]]ar<ref>{{cite web |url=http://english.pravda.ru/photo/report/paltus-4617 |title=877 Paltus submarines |website=[[Pravda.ru]] |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20091002052138/http://english.pravda.ru/photo/report/paltus-4617 |archive-date=2. oktober 2009}}</ref> som er spesielt konstruerte for å tåle store havdjupner.<ref name=Sutton>{{cite web|date=3. mars 2017|author=H I Sutton|title=Russian X-RAY Class Special Mission submarine|url=http://www.hisutton.com/Spy%20Subs%20-%20X-RAY.html}}</ref> Dei må bruke [[moderskip]] for å få brukbar rekkevidde.<ref name=Sutton/> ==Referansar== {{fotnoteliste}} {{SORTERINGSNYKEL:Paltus}} [[Kategori:Russiske ubåtar]] [[Kategori:Ubåtklassar]] 6bnu3cbuxcd7herc8rka45w7egail55 0 350677 3395743 3160630 2022-07-28T07:14:14Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki [[Fil:Graney_class_SSN.svg|mini|Illustrasjon av ein ubåt i ubåtklassen Yasen]] [[Fil:К-560_«Северодвинск».jpg|mini|Ubåten «Severodvinsk» frå ubåtklassen Yasen, ved kai]] '''Yasen''' er ein russisk fartøyklasse av [[kjernekraft]]drivne [[ubåt]]ar, såkalla [[atomubåt]]ar. «Yasen» er [[NATO-kallenamn]]et på klassen. På russisk blir han kalla Проект 885 «Ясень», ''Projekt 885 Jasen'' ('Prosjekt 885 ask') eller Prosjekt 885M.<ref>{{cite news|title=Russian Navy prioritizes construction of nuclear submarines|url=http://en.rian.ru/russia/20080725/114927762.html|accessdate=1. januar 2011|newspaper=RIA Novosti|date=25. juli 2008}}</ref><ref>{{cite web|last1=Blank|first1=Stephen J.|title=The Russian Military Today and Tomorrow: Essays in Memory of Mary Fitzgerald|url=http://www.strategicstudiesinstitute.army.mil/pdffiles/PUB997.pdf|publisher=[[Strategic Studies Institute]] (SSI) {{!}} [[U.S. Army War College]]|accessdate=1. januar 2011|first2=Richard |last2=Weitz|page=349|date=juli 2010}}</ref><ref>{{cite web|last=Maerli|first=Morten Bremer|title=Components of Naval Nuclear Fuel Transparency|url=http://www.nato.int/acad/fellow/99-01/maerli.pdf|accessdate=1. januar 2011}}</ref> Han blir somme tider også kalla ''Severodvinsk-klassen'' eller ''Graney-klassen''.{{tr}} Fartøya er bestykka med inntil 40 [[Kalibr-missil]] og 10 torpedorøyr med inntil 30 [[torpedo]]ar.{{tr}} Russland har planar om å bygga rundt 10 slike ubåtar.<ref>{{cite web |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12780 |title=Russia to build ten Yasen-class subs |publisher=Rusnavy.com |date=22. august 2011 |accessdate=18. oktober 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111014172752/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12780 |archive-date=14. oktober 2011 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> ==Einingar== *«Severodvinsk», ferdig i 2010<ref name="en.rian.ru">{{cite web |url=http://en.rian.ru/mlitary_news/20100615/159429403.html |title=Russia to float out new nuclear submarine after delay &#124; Defense &#124; RIA Novosti |publisher=En.rian.ru |date=15. juni 2010 |accessdate=18. oktober 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111125070008/http://en.rian.ru/mlitary_news/20100615/159429403.html |archive-date=25. november 2011 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref><ref>{{cite web |author=07.09.2010 |url=http://flot.com/news/vpk/index.php?ELEMENT_ID=54328 |title=Новые фото с церемонии вывода АПК "Северодвинск" из стапельного цеха |publisher=Flot.com |accessdate=18. oktober 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111008044848/http://flot.com/news/vpk/index.php?ELEMENT_ID=54328 |archive-date=8. oktober 2011 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>, i teneste frå 2013 ;Prosjekt 885M *«Kazan», ferdig i 2017<ref>{{cite web|url=https://ria.ru/arms/20170331/1491173974.html|title=Атомную подлодку "Казань" спустили на воду|date=31. mars 2017|publisher=|access-date=31. mars 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170331100641/https://ria.ru/arms/20170331/1491173974.html|archive-date=31. mars 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *«Novosibirsk», bygginga starta i 2013<ref>{{cite web|url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=147237|title=Севмаш заложит АПЛ "Новосибирск" ко Дню ВМФ|website=flotprom.ru|access-date=27 June 2013|archive-url=https://www.webcitation.org/6HkRWpuMI?url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=147237|archive-date=29. juni 2013|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *«Krasnojarsk», bygginga starta i 2014<ref name="itar-tass">{{cite web |url=http://en.itar-tass.com/russia/742490 |title=Russia’s Sevmash shipyards lays down three new submarines |publisher=TASS |date=27. juli 2014 |accessdate=22. november 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141120110250/http://en.itar-tass.com/russia/742490 |archive-date=20. november 2014 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.navyrecognition.com/index.php/news/defence-news/year-2014-news/july-2014-navy-naval-forces-maritime-industry-technology-security-global-news/1917-russias-sevmash-shipyard-lays-down-5th-borey-class-ssbn-and-4th-yasen-class-ssn.html |title=Russia’s Sevmash shipyard lays down 5th Borey class SSBN and 4th Yasen class SSN |publisher=navyrecognition.com |date=27. juli 2014 |accessdate=22. november 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160114053859/http://www.navyrecognition.com/index.php/news/defence-news/year-2014-news/july-2014-navy-naval-forces-maritime-industry-technology-security-global-news/1917-russias-sevmash-shipyard-lays-down-5th-borey-class-ssbn-and-4th-yasen-class-ssn.html |archive-date=14. januar 2016 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> *«Arkhangelsk», bygginga starta i 2015<ref>{{cite news |url=http://ria.ru/defense_safety/20150206/1046344387.html |title=Минобороны РФ: пятую АПЛ проекта "Ясень" заложат на "Севмаше" 19 марта |language=Russian |publisher=RIA |date=6. februar 2015 |accessdate=6. februar 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150206232957/http://ria.ru/defense_safety/20150206/1046344387.html |archive-date=6. februar 2015 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref><ref>{{cite web|url=http://bmpd.livejournal.com/1230113.html|title=Заложена атомная подводная лодка "Архангельск"|first=|last=bmpd|date=20. mars 2015|publisher=|access-date=20. mars 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20160117120732/http://bmpd.livejournal.com/1230113.html|archive-date=17 January 2016|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *«Perm», bygginga starta i 2016<ref>{{Cite news|title=Шестая атомная подлодка проекта "Ясень" заложена на Севмаше|url=http://tass.ru/armiya-i-opk/3496273|publisher=[[Russian News Agency TASS|TASS]]|language=russian|date=2016-07-29|accessdate=2016-07-29|archive-url=https://web.archive.org/web/20160801221643/http://tass.ru/armiya-i-opk/3496273|archive-date=1. august 2016|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *«Uljanovsk», bygginga starta i 2017<ref>{{cite web|url=https://sputniknews.com/military/201607291043748567-russia-yasen-submarine/|title=Russia'a 7th Yasen-Class Attack Submarine to Be Laid Down in July 2017|first=|last=Sputnik|website=sputniknews.com|access-date=17. juli 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170728201719/https://sputniknews.com/military/201607291043748567-russia-yasen-submarine/|archive-date=28. juli 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref><ref>{{cite web|url=http://flotprom.ru/2017/%D0%A1%D0%B5%D0%B2%D0%BC%D0%B0%D1%8816/|title=На "Севмаше" заложили последний "Ясень"|website=ФлотПром|access-date=28. juli 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170729002256/http://flotprom.ru/2017/%D0%A1%D0%B5%D0%B2%D0%BC%D0%B0%D1%8816/|archive-date=29. juli 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> ==Sjå òg== *[[Atomubåtar i teneste]] *[[Ubåtklassar i teneste]] *[[Liste over atomubåtar]] ==Referansar== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Yasen-class submarine|Yasen-class submarine]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. juli 2019.'' {{refslutt}} {{SORTERINGSNYKEL:Yasen}} [[Kategori:Ubåtar med atomreaktor]] [[Kategori:Russiske ubåtar]] [[Kategori:Ubåtklassar]] 2tel4bkv4b0vf9t7tjb6oymbp3ciokf 3395744 3395743 2022-07-28T07:15:21Z Ranveig 39 Ref-flikk wikitext text/x-wiki [[Fil:Graney_class_SSN.svg|mini|Illustrasjon av ein ubåt i ubåtklassen Yasen]] [[Fil:К-560_«Северодвинск».jpg|mini|Ubåten «Severodvinsk» frå ubåtklassen Yasen, ved kai]] '''Yasen''' er ein russisk fartøyklasse av [[kjernekraft]]drivne [[ubåt]]ar, såkalla [[atomubåt]]ar. «Yasen» er [[NATO-kallenamn]]et på klassen. På russisk blir han kalla Проект 885 «Ясень», ''Projekt 885 Jasen'' ('Prosjekt 885 ask') eller Prosjekt 885M.<ref>{{cite news|title=Russian Navy prioritizes construction of nuclear submarines|url=http://en.rian.ru/russia/20080725/114927762.html|accessdate=1. januar 2011|newspaper=RIA Novosti|date=25. juli 2008}}</ref><ref>{{cite web|last1=Blank|first1=Stephen J.|title=The Russian Military Today and Tomorrow: Essays in Memory of Mary Fitzgerald|url=http://www.strategicstudiesinstitute.army.mil/pdffiles/PUB997.pdf|publisher=[[Strategic Studies Institute]] (SSI) {{!}} [[U.S. Army War College]]|accessdate=1. januar 2011|first2=Richard |last2=Weitz|page=349|date=juli 2010}}</ref><ref>{{cite web|last=Maerli|first=Morten Bremer|title=Components of Naval Nuclear Fuel Transparency|url=http://www.nato.int/acad/fellow/99-01/maerli.pdf|accessdate=1. januar 2011}}</ref> Han blir somme tider også kalla ''Severodvinsk-klassen'' eller ''Graney-klassen''.{{tr}} Fartøya er bestykka med inntil 40 [[Kalibr-missil]] og 10 torpedorøyr med inntil 30 [[torpedo]]ar.{{tr}} Russland har planar om å bygga rundt 10 slike ubåtar.<ref>{{cite web |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12780 |title=Russia to build ten Yasen-class subs |publisher=Rusnavy.com |date=22. august 2011 |accessdate=18. oktober 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111014172752/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12780 |archive-date=14. oktober 2011 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> ==Einingar== *«Severodvinsk», ferdig i 2010<ref name="en.rian.ru">{{cite web |url=http://en.rian.ru/mlitary_news/20100615/159429403.html |title=Russia to float out new nuclear submarine after delay &#124; Defense &#124; RIA Novosti |publisher=En.rian.ru |date=15. juni 2010 |accessdate=18. oktober 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111125070008/http://en.rian.ru/mlitary_news/20100615/159429403.html |archive-date=25. november 2011 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref><ref>{{cite web |author=07.09.2010 |url=http://flot.com/news/vpk/index.php?ELEMENT_ID=54328 |title=Новые фото с церемонии вывода АПК "Северодвинск" из стапельного цеха |publisher=Flot.com |accessdate=18. oktober 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111008044848/http://flot.com/news/vpk/index.php?ELEMENT_ID=54328 |archive-date=8. oktober 2011 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref>, i teneste frå 2013 ;Prosjekt 885M *«Kazan», ferdig i 2017<ref>{{cite web|url=https://ria.ru/arms/20170331/1491173974.html|title=Атомную подлодку "Казань" спустили на воду|date=31. mars 2017|publisher=|access-date=31. mars 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170331100641/https://ria.ru/arms/20170331/1491173974.html|archive-date=31. mars 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *«Novosibirsk», bygginga starta i 2013<ref>{{cite web|url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=147237|title=Севмаш заложит АПЛ "Новосибирск" ко Дню ВМФ|website=flotprom.ru|access-date=27 June 2013|archive-url=https://www.webcitation.org/6HkRWpuMI?url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=147237|archive-date=29. juni 2013|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *«Krasnojarsk», bygginga starta i 2014<ref name="itar-tass">{{cite web |url=http://en.itar-tass.com/russia/742490 |title=Russia’s Sevmash shipyards lays down three new submarines |publisher=TASS |date=27. juli 2014 |accessdate=22. november 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141120110250/http://en.itar-tass.com/russia/742490 |archive-date=20. november 2014 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.navyrecognition.com/index.php/news/defence-news/year-2014-news/july-2014-navy-naval-forces-maritime-industry-technology-security-global-news/1917-russias-sevmash-shipyard-lays-down-5th-borey-class-ssbn-and-4th-yasen-class-ssn.html |title=Russia’s Sevmash shipyard lays down 5th Borey class SSBN and 4th Yasen class SSN |publisher=navyrecognition.com |date=27. juli 2014 |accessdate=22. november 2014 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160114053859/http://www.navyrecognition.com/index.php/news/defence-news/year-2014-news/july-2014-navy-naval-forces-maritime-industry-technology-security-global-news/1917-russias-sevmash-shipyard-lays-down-5th-borey-class-ssbn-and-4th-yasen-class-ssn.html |archive-date=14. januar 2016 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref> *«Arkhangelsk», bygginga starta i 2015<ref>{{cite news |url=http://ria.ru/defense_safety/20150206/1046344387.html |title=Минобороны РФ: пятую АПЛ проекта "Ясень" заложат на "Севмаше" 19 марта |language=ru|publisher=RIA |date=6. februar 2015 |accessdate=6. februar 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150206232957/http://ria.ru/defense_safety/20150206/1046344387.html |archive-date=6. februar 2015 |dead-url=no |df=dmy-all }}</ref><ref>{{cite web|url=http://bmpd.livejournal.com/1230113.html|title=Заложена атомная подводная лодка "Архангельск"|first=|last=bmpd|date=20. mars 2015|publisher=|access-date=20. mars 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20160117120732/http://bmpd.livejournal.com/1230113.html|archive-date=17. januar 2016|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *«Perm», bygginga starta i 2016<ref>{{Cite news|title=Шестая атомная подлодка проекта "Ясень" заложена на Севмаше|url=http://tass.ru/armiya-i-opk/3496273|publisher=[[Russian News Agency TASS|TASS]]|language=ru|date=2016-07-29|accessdate=2016-07-29|archive-url=https://web.archive.org/web/20160801221643/http://tass.ru/armiya-i-opk/3496273|archive-date=1. august 2016|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *«Uljanovsk», bygginga starta i 2017<ref>{{cite web|url=https://sputniknews.com/military/201607291043748567-russia-yasen-submarine/|title=Russia'a 7th Yasen-Class Attack Submarine to Be Laid Down in July 2017|first=|last=Sputnik|website=sputniknews.com|access-date=17. juli 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170728201719/https://sputniknews.com/military/201607291043748567-russia-yasen-submarine/|archive-date=28. juli 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref><ref>{{cite web|url=http://flotprom.ru/2017/%D0%A1%D0%B5%D0%B2%D0%BC%D0%B0%D1%8816/|title=На "Севмаше" заложили последний "Ясень"|website=ФлотПром|access-date=28. juli 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170729002256/http://flotprom.ru/2017/%D0%A1%D0%B5%D0%B2%D0%BC%D0%B0%D1%8816/|archive-date=29. juli 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> ==Sjå òg== *[[Atomubåtar i teneste]] *[[Ubåtklassar i teneste]] *[[Liste over atomubåtar]] ==Referansar== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Yasen-class submarine|Yasen-class submarine]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. juli 2019.'' {{refslutt}} {{SORTERINGSNYKEL:Yasen}} [[Kategori:Ubåtar med atomreaktor]] [[Kategori:Russiske ubåtar]] [[Kategori:Ubåtklassar]] r77vmb8gdoye9314335ipoehju34ls2 0 350791 3395730 3042596 2022-07-28T01:37:36Z Xqbot 13738 robot: retta dobbel omdirigering → [[Roputsja-klassen]] wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Roputsja-klassen]] gxtaghepy3xk6f8cfb8nfzsmio4xh4k 0 350873 3395714 3157250 2022-07-27T21:15:52Z 89.8.93.212 Informasjonen nedanfor er den minste og største mengd frå tilgjengeleg informasjon for alle tre variantar wikitext text/x-wiki {|{{infoboks skip start}} {{Infoboks skip bilete | bilete= | bilettekst= }} {{infoboks skip karriere | gøym overskrift= yes | skip land= | skip flagg= | skipsnamn= | namnebror= | skipseigar= | skipsoperatør= | registreringshamn= | skipsrute= | bestilt= | overdratt= | skipsbyggar= | byggekostnad= | verftsnummer= | fastsett= | sjøsett= | betalt av= | døypt= | ferdigbygd= | overtatt= | i teneste= | i teneste att= | ut av teneste= | jomfrutur= | i rute= | ut av rute= | omdøypt= | omklassifisert= | reparert= | angripe= | gjeninnsett= | heimehamn= | kjennemerke= | motto= | kallenamn= | ærevising= | kapra= | lagnad= | status= | merknad= | emblem= }} {{Infoboks skip mål | gøym overskrift= | overskrift= | skipsklasse= Prosjekt 877 ''Paltus'' (original nemning)<br/> ''Kilo''-klassen ([[NATO-nemning]]) | type= | tonnasje= | deplasement = | daudvekt= | lengd= | breidd= | høgd= | djupgang= | draft= | djupne= | lasteromsdjupne= | dekk= | dekkhøgd= | ramper= | isklasse= | effekt= | framdrift= | seglplan= | fart= | rekkevidd= | uthald= | testdjupne= | båtar= | kapasitet= | soldatar= | besetning= | mannskap= | aktiveringstid= | sensorar= | elektronisk krigføring= | utrusting= | armering= | panser= | luftfartøy= | luftfartøysanlegg= | merknad= }} |} {{Infoboks skip | namn =Prosjekt 877 ''Paltus'' | klassenamn = Prosjekt 877 ''Paltus'' (original nemning)<br/> ''Kilo''-klassen ([[NATO-nemning]]) | klassebyggjarar = | klasseoperatørar = | klasse før = | klasse etter = [[Lada-klasse ubåt|ubåtklassen Lada]] }} '''Kilo''' er [[NATO-kallenamn]] for ein maritim diesel-elektrisk klasse av angrepsubåt nytta av [[Russland]]. Den russiske nemninga er '''Prosjekt 877 Paltus'''. ''Paltus'' tyder '[[kveite]]'. Det finst òg ein meir avansert versjon av klassen, av NATO kalla den forbetra Kilo-klassen (''Improved Kilo Class'') og '''Prosjekt 636 Varsjavjanka''''' i Russland. Vidareutviklinga av Kilo-klassen har også ført fram til St. Petersburg-klassen, eller [[Lada-klasse ubåt|ubåtklassen Lada]]. {{språkvask}} [[Fil:Kilo_Submarine_DN-SC-96-00528.jpg|mini|Ein russisk, Kilo-klasse diesel-drevet angrepsubåt i overflatestilling]] == Rolle == Desse angrepsubåtane er i hovudsak rekna for anti-skip og anti-ubåtoperasjonar på relativt grunt vatn. Det opphavlege Prosjekt 877 er utstyrt med Rubikon MGK-400 sonarsystem<!-- Sjekk maskinomsetjinga: (med NATO-rapporteringsnamn ''Hai Gill'')-->. Ekkofrie flisar er montert på foringsrør og finnane til å absorbera lydbølgjar frå aktiv sonar, noko som resulterer i ein reduksjon og forvrenging av retursignalet.<ref>Anechoic tiles are fitted on casings and fins to absorb the sonar sound waves of active sonar, which results in a reduction and distortion of the return signal.</ref> Desse brikkene òg bidra til å dempa lydar som kjem ut frå ubåten, og dermed redusera omfanget på som bi kan oppdagast ved [[Sonar|passiv sonar]].<ref>[http://www.russiafile.com/kilo.htm Kilo-class Submarines]</ref> == Spesifikasjonar == [[Fil:Kilo_class_SS.svg|mini|[[Skjematisk teikning]] av ein Kilo-klasse ubåt]] Det er fleire variantar av Kilo-klassa.<!-- Informasjonen nedanfor er den minste og største mengd frå tilgjengeleg informasjon for alle tre variantar av skipet.--><ref name="fas.org">{{cite web|url=https://fas.org/man/dod-101/sys/ship/row/rus/877.htm|title=Kilo Class – Project 636|publisher=Fas.org|accessdate=28 September 2011}}Sjekk datoverdier i <code style="color:inherit; border:inherit; padding:inherit;">&#x7C;besøksdato=</code> ([//no.wikipedia.org/wiki/Hjelp:CS1-feil%23bad_date hjelp]) [[Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil]]</ref> * Vekt: ** For 2300–2,350 tonn i overflatestilling ** På 3000–4000 pr tonn i undervasstilling * Dimensjonar: ** Lengd: 70-74 meter ** Breidd: 9.9 meter * Maksimal fart ** 10-12 knop i overflatestilling (18-22 km/h) ** 17-25 knop neddykka (31-46 km/h) * Framdrift: Diesel-elektrisk 5 900 hk * Maksimal djupn: 300 meter (240-250 meter operativ) * Uthaldenheit ** 400 nautiske mil (700 <span>km</span>) på 3 knop (6 km/t) nedsenket ** 6 000 nautiske mil ** 45 dagar til sjøs * Våpen ** Luftforsvar: 8 Strela-3 eller 8 [[9K38 Igla|Igla-1]], men etter sjøprøve det har vorte avvist av marinen. ** Seks 533 mm torpedo roer med 18 53-65 ASuW eller TEST 71/76 ASW [[Torpedo|torpedoar]] eller [[VA-111 Sjkval|VA-111 Shkval]] supercavitating "underwater rakettar", eller 24 DM-1 gruver, ** Kalibr-PL (eksportar-namn-Klubb-S) system som består av fire bærerakettar for individuelle anti-skip, anti-ubåt og landangrep [[Kryssarmissil|kryssarrakettar]]<ref>https://www.rt.com/in-motion/399230-krasnodar-russian-submarine-sevastopol/</ref> * Mannskap: 52 == Referansar == {{Reflist|2}} [[Kategori:Russiske ubåtar]] [[Kategori:Ubåtklassar]] qtubznciaa6rh488cm2il8j7104s8up 3395717 3395714 2022-07-27T21:30:47Z 89.8.93.212 wikitext text/x-wiki {|{{infoboks skip start}} {{Infoboks skip bilete | bilete= | bilettekst= }} {{infoboks skip karriere | gøym overskrift= yes | skip land= | skip flagg= | skipsnamn= | namnebror= | skipseigar= | skipsoperatør= | registreringshamn= | skipsrute= | bestilt= | overdratt= | skipsbyggar= | byggekostnad= | verftsnummer= | fastsett= | sjøsett= | betalt av= | døypt= | ferdigbygd= | overtatt= | i teneste= | i teneste att= | ut av teneste= | jomfrutur= | i rute= | ut av rute= | omdøypt= | omklassifisert= | reparert= | angripe= | gjeninnsett= | heimehamn= | kjennemerke= | motto= | kallenamn= | ærevising= | kapra= | lagnad= | status= | merknad= | emblem= }} {{Infoboks skip mål | gøym overskrift= | overskrift= | skipsklasse= Prosjekt 877 ''Paltus'' (original nemning)<br/> ''Kilo''-klassen ([[NATO-nemning]]) | type= | tonnasje= | deplasement = | daudvekt= | lengd= | breidd= | høgd= | djupgang= | draft= | djupne= | lasteromsdjupne= | dekk= | dekkhøgd= | ramper= | isklasse= | effekt= | framdrift= | seglplan= | fart= | rekkevidd= | uthald= | testdjupne= | båtar= | kapasitet= | soldatar= | besetning= | mannskap= | aktiveringstid= | sensorar= | elektronisk krigføring= | utrusting= | armering= | panser= | luftfartøy= | luftfartøysanlegg= | merknad= }} |} {{Infoboks skip | namn =Prosjekt 877 ''Paltus'' | klassenamn = Prosjekt 877 ''Paltus'' (original nemning)<br/> ''Kilo''-klassen ([[NATO-nemning]]) | klassebyggjarar = | klasseoperatørar = | klasse før = | klasse etter = [[Lada-klasse ubåt|ubåtklassen Lada]] }} '''Kilo''' er [[NATO-kallenamn]] for ein maritim diesel-elektrisk klasse av angrepsubåt nytta av [[Russland]]. Den russiske nemninga er '''Prosjekt 877 Paltus'''. ''Paltus'' tyder '[[kveite]]'. Det finst òg ein meir avansert versjon av klassen, av NATO kalla den forbetra Kilo-klassen (''Improved Kilo Class'') og '''Prosjekt 636 Varsjavjanka''''' i Russland. Vidareutviklinga av Kilo-klassen har også ført fram til St. Petersburg-klassen, eller [[Lada-klasse ubåt|ubåtklassen Lada]]. {{språkvask}} [[Fil:Kilo_Submarine_DN-SC-96-00528.jpg|mini|Ein russisk, Kilo-klasse diesel-drevet angrepsubåt i overflatestilling]] == Rolle == Desse angrepsubåtane er i hovudsak rekna for anti-skip og anti-ubåtoperasjonar på relativt grunt vatn. Det opphavlege Prosjekt 877 er utstyrt med Rubikon MGK-400 sonarsystem<!-- Sjekk maskinomsetjinga: (med NATO-rapporteringsnamn ''Hai Gill'')-->. Ekkofrie flisar er montert på foringsrør og finnane til å absorbera lydbølgjar frå aktiv sonar, noko som resulterer i ein reduksjon og forvrenging av retursignalet.<ref>Anechoic tiles are fitted on casings and fins to absorb the sonar sound waves of active sonar, which results in a reduction and distortion of the return signal.</ref> Desse brikkene òg bidra til å dempa lydar som kjem ut frå ubåten, og dermed redusera omfanget på som bi kan oppdagast ved [[Sonar|passiv sonar]].<ref>[http://www.russiafile.com/kilo.htm Kilo-class Submarines]</ref> == Spesifikasjonar == [[Fil:Kilo_class_SS.svg|mini|[[Skjematisk teikning]] av ein Kilo-klasse ubåt]] Det er fleire variantar av Kilo-klassa.<!-- Informasjonen nedanfor er den minste og største mengd frå tilgjengeleg informasjon for alle tre variantar av skipet.--><ref name="fas.org">{{cite web|url=https://fas.org/man/dod-101/sys/ship/row/rus/877.htm|title=Kilo Class – Project 636|publisher=Fas.org|accessdate=28 September 2011}}Sjekk datoverdier i <code style="color:inherit; border:inherit; padding:inherit;">&#x7C;besøksdato=</code> ([//no.wikipedia.org/wiki/Hjelp:CS1-feil%23bad_date hjelp]) [[Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil]]</ref> * [[Deplasement]]: ** 2300–2350 tonn i overflatestilling ** 3000–4000 pr tonn, neddykka * Dimensjonar: ** Lengd: 70-74 meter ** Breidd: 9.9 meter * Maksimal fart ** 10-12 knop i overflatestilling (18-22 km/h) ** 17-25 knop neddykka (31-46 km/h) * Framdrift: Diesel-elektrisk 5 900 hk * Maksimal djupn: 300 meter (240-250 meter operativ) * Uthaldenheit ** 400 nautiske mil (700 <span>km</span>) på 3 knop (6 km/t) nedsenket ** 6 000 nautiske mil ** 45 dagar til sjøs * Våpen ** Luftforsvar: 8 Strela-3 eller 8 [[9K38 Igla|Igla-1]], men etter sjøprøve det har vorte avvist av marinen. ** Seks 533 mm torpedo roer med 18 53-65 ASuW eller TEST 71/76 ASW [[Torpedo|torpedoar]] eller [[VA-111 Sjkval|VA-111 Shkval]] supercavitating "underwater rakettar", eller 24 DM-1 gruver, ** Kalibr-PL (eksportar-namn-Klubb-S) system som består av fire bærerakettar for individuelle anti-skip, anti-ubåt og landangrep [[Kryssarmissil|kryssarrakettar]]<ref>https://www.rt.com/in-motion/399230-krasnodar-russian-submarine-sevastopol/</ref> * Mannskap: 52 == Referansar == {{Reflist|2}} [[Kategori:Russiske ubåtar]] [[Kategori:Ubåtklassar]] gjghpfm1iyephn6uxqy8tdyko8yihxp 3395718 3395717 2022-07-27T21:31:45Z 89.8.93.212 /* Spesifikasjonar */ wikitext text/x-wiki {|{{infoboks skip start}} {{Infoboks skip bilete | bilete= | bilettekst= }} {{infoboks skip karriere | gøym overskrift= yes | skip land= | skip flagg= | skipsnamn= | namnebror= | skipseigar= | skipsoperatør= | registreringshamn= | skipsrute= | bestilt= | overdratt= | skipsbyggar= | byggekostnad= | verftsnummer= | fastsett= | sjøsett= | betalt av= | døypt= | ferdigbygd= | overtatt= | i teneste= | i teneste att= | ut av teneste= | jomfrutur= | i rute= | ut av rute= | omdøypt= | omklassifisert= | reparert= | angripe= | gjeninnsett= | heimehamn= | kjennemerke= | motto= | kallenamn= | ærevising= | kapra= | lagnad= | status= | merknad= | emblem= }} {{Infoboks skip mål | gøym overskrift= | overskrift= | skipsklasse= Prosjekt 877 ''Paltus'' (original nemning)<br/> ''Kilo''-klassen ([[NATO-nemning]]) | type= | tonnasje= | deplasement = | daudvekt= | lengd= | breidd= | høgd= | djupgang= | draft= | djupne= | lasteromsdjupne= | dekk= | dekkhøgd= | ramper= | isklasse= | effekt= | framdrift= | seglplan= | fart= | rekkevidd= | uthald= | testdjupne= | båtar= | kapasitet= | soldatar= | besetning= | mannskap= | aktiveringstid= | sensorar= | elektronisk krigføring= | utrusting= | armering= | panser= | luftfartøy= | luftfartøysanlegg= | merknad= }} |} {{Infoboks skip | namn =Prosjekt 877 ''Paltus'' | klassenamn = Prosjekt 877 ''Paltus'' (original nemning)<br/> ''Kilo''-klassen ([[NATO-nemning]]) | klassebyggjarar = | klasseoperatørar = | klasse før = | klasse etter = [[Lada-klasse ubåt|ubåtklassen Lada]] }} '''Kilo''' er [[NATO-kallenamn]] for ein maritim diesel-elektrisk klasse av angrepsubåt nytta av [[Russland]]. Den russiske nemninga er '''Prosjekt 877 Paltus'''. ''Paltus'' tyder '[[kveite]]'. Det finst òg ein meir avansert versjon av klassen, av NATO kalla den forbetra Kilo-klassen (''Improved Kilo Class'') og '''Prosjekt 636 Varsjavjanka''''' i Russland. Vidareutviklinga av Kilo-klassen har også ført fram til St. Petersburg-klassen, eller [[Lada-klasse ubåt|ubåtklassen Lada]]. {{språkvask}} [[Fil:Kilo_Submarine_DN-SC-96-00528.jpg|mini|Ein russisk, Kilo-klasse diesel-drevet angrepsubåt i overflatestilling]] == Rolle == Desse angrepsubåtane er i hovudsak rekna for anti-skip og anti-ubåtoperasjonar på relativt grunt vatn. Det opphavlege Prosjekt 877 er utstyrt med Rubikon MGK-400 sonarsystem<!-- Sjekk maskinomsetjinga: (med NATO-rapporteringsnamn ''Hai Gill'')-->. Ekkofrie flisar er montert på foringsrør og finnane til å absorbera lydbølgjar frå aktiv sonar, noko som resulterer i ein reduksjon og forvrenging av retursignalet.<ref>Anechoic tiles are fitted on casings and fins to absorb the sonar sound waves of active sonar, which results in a reduction and distortion of the return signal.</ref> Desse brikkene òg bidra til å dempa lydar som kjem ut frå ubåten, og dermed redusera omfanget på som bi kan oppdagast ved [[Sonar|passiv sonar]].<ref>[http://www.russiafile.com/kilo.htm Kilo-class Submarines]</ref> == Spesifikasjonar == [[Fil:Kilo_class_SS.svg|mini|[[Skjematisk teikning]] av ein Kilo-klasse ubåt]] Det er fleire variantar av Kilo-klassa.<!-- Informasjonen nedanfor er den minste og største mengd frå tilgjengeleg informasjon for alle tre variantar av skipet.--><ref name="fas.org">{{cite web|url=https://fas.org/man/dod-101/sys/ship/row/rus/877.htm|title=Kilo Class – Project 636|publisher=Fas.org|accessdate=28 September 2011}}Sjekk datoverdier i <code style="color:inherit; border:inherit; padding:inherit;">&#x7C;besøksdato=</code> ([//no.wikipedia.org/wiki/Hjelp:CS1-feil%23bad_date hjelp]) [[Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil]]</ref> * [[Deplasement]]: ** 2300–2350 tonn i overflatestilling ** 3000–4000 tonn, neddykka * Dimensjonar: ** Lengd: 70-74 meter ** Breidd: 9.9 meter * Maksimal fart ** 10-12 knop i overflatestilling (18-22 km/h) ** 17-25 knop neddykka (31-46 km/h) * Framdrift: Diesel-elektrisk 5 900 hk * Maksimal djupn: 300 meter (240-250 meter operativ) * Uthaldenheit ** 400 nautiske mil (700 <span>km</span>) på 3 knop (6 km/t) nedsenket ** 6 000 nautiske mil ** 45 dagar til sjøs * Våpen ** Luftforsvar: 8 Strela-3 eller 8 [[9K38 Igla|Igla-1]], men etter sjøprøve det har vorte avvist av marinen. ** Seks 533 mm torpedo roer med 18 53-65 ASuW eller TEST 71/76 ASW [[Torpedo|torpedoar]] eller [[VA-111 Sjkval|VA-111 Shkval]] supercavitating "underwater rakettar", eller 24 DM-1 gruver, ** Kalibr-PL (eksportar-namn-Klubb-S) system som består av fire bærerakettar for individuelle anti-skip, anti-ubåt og landangrep [[Kryssarmissil|kryssarrakettar]]<ref>https://www.rt.com/in-motion/399230-krasnodar-russian-submarine-sevastopol/</ref> * Mannskap: 52 == Referansar == {{Reflist|2}} [[Kategori:Russiske ubåtar]] [[Kategori:Ubåtklassar]] acgh36p4houulgaxzar860c2axkhlc1 3395719 3395718 2022-07-27T21:37:25Z 89.8.93.212 "Maritim ubåt" som brukar maritim diesel wikitext text/x-wiki {|{{infoboks skip start}} {{Infoboks skip bilete | bilete= | bilettekst= }} {{infoboks skip karriere | gøym overskrift= yes | skip land= | skip flagg= | skipsnamn= | namnebror= | skipseigar= | skipsoperatør= | registreringshamn= | skipsrute= | bestilt= | overdratt= | skipsbyggar= | byggekostnad= | verftsnummer= | fastsett= | sjøsett= | betalt av= | døypt= | ferdigbygd= | overtatt= | i teneste= | i teneste att= | ut av teneste= | jomfrutur= | i rute= | ut av rute= | omdøypt= | omklassifisert= | reparert= | angripe= | gjeninnsett= | heimehamn= | kjennemerke= | motto= | kallenamn= | ærevising= | kapra= | lagnad= | status= | merknad= | emblem= }} {{Infoboks skip mål | gøym overskrift= | overskrift= | skipsklasse= Prosjekt 877 ''Paltus'' (original nemning)<br/> ''Kilo''-klassen ([[NATO-nemning]]) | type= | tonnasje= | deplasement = | daudvekt= | lengd= | breidd= | høgd= | djupgang= | draft= | djupne= | lasteromsdjupne= | dekk= | dekkhøgd= | ramper= | isklasse= | effekt= | framdrift= | seglplan= | fart= | rekkevidd= | uthald= | testdjupne= | båtar= | kapasitet= | soldatar= | besetning= | mannskap= | aktiveringstid= | sensorar= | elektronisk krigføring= | utrusting= | armering= | panser= | luftfartøy= | luftfartøysanlegg= | merknad= }} |} {{Infoboks skip | namn =Prosjekt 877 ''Paltus'' | klassenamn = Prosjekt 877 ''Paltus'' (original nemning)<br/> ''Kilo''-klassen ([[NATO-nemning]]) | klassebyggjarar = | klasseoperatørar = | klasse før = | klasse etter = [[Lada-klasse ubåt|ubåtklassen Lada]] }} '''Kilo''' er [[NATO-kallenamn]] for ein diesel-elektrisk klasse av angrepsubåt nytta av [[Russland]]. Den russiske nemninga er '''Prosjekt 877 Paltus'''. ''Paltus'' tyder '[[kveite]]'. Det finst òg ein meir avansert versjon av klassen, av NATO kalla den forbetra Kilo-klassen (''Improved Kilo Class'') og '''Prosjekt 636 Varsjavjanka''''' i Russland. Vidareutviklinga av Kilo-klassen har også ført fram til St. Petersburg-klassen, eller [[Lada-klasse ubåt|ubåtklassen Lada]]. {{språkvask}} [[Fil:Kilo_Submarine_DN-SC-96-00528.jpg|mini|Ein russisk, Kilo-klasse diesel-drevet angrepsubåt i overflatestilling]] == Rolle == Desse angrepsubåtane er i hovudsak rekna for anti-skip og anti-ubåtoperasjonar på relativt grunt vatn. Det opphavlege Prosjekt 877 er utstyrt med Rubikon MGK-400 sonarsystem<!-- Sjekk maskinomsetjinga: (med NATO-rapporteringsnamn ''Hai Gill'')-->. Ekkofrie flisar er montert på foringsrør og finnane til å absorbera lydbølgjar frå aktiv sonar, noko som resulterer i ein reduksjon og forvrenging av retursignalet.<ref>Anechoic tiles are fitted on casings and fins to absorb the sonar sound waves of active sonar, which results in a reduction and distortion of the return signal.</ref> Desse brikkene òg bidra til å dempa lydar som kjem ut frå ubåten, og dermed redusera omfanget på som bi kan oppdagast ved [[Sonar|passiv sonar]].<ref>[http://www.russiafile.com/kilo.htm Kilo-class Submarines]</ref> == Spesifikasjonar == [[Fil:Kilo_class_SS.svg|mini|[[Skjematisk teikning]] av ein Kilo-klasse ubåt]] Det er fleire variantar av Kilo-klassa.<!-- Informasjonen nedanfor er den minste og største mengd frå tilgjengeleg informasjon for alle tre variantar av skipet.--><ref name="fas.org">{{cite web|url=https://fas.org/man/dod-101/sys/ship/row/rus/877.htm|title=Kilo Class – Project 636|publisher=Fas.org|accessdate=28 September 2011}}Sjekk datoverdier i <code style="color:inherit; border:inherit; padding:inherit;">&#x7C;besøksdato=</code> ([//no.wikipedia.org/wiki/Hjelp:CS1-feil%23bad_date hjelp]) [[Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil]]</ref> * [[Deplasement]]: ** 2300–2350 tonn i overflatestilling ** 3000–4000 tonn, neddykka * Dimensjonar: ** Lengd: 70-74 meter ** Breidd: 9.9 meter * Maksimal fart ** 10-12 knop i overflatestilling (18-22 km/h) ** 17-25 knop neddykka (31-46 km/h) * Framdrift: Diesel-elektrisk 5 900 hk * Maksimal djupn: 300 meter (240-250 meter operativ) * Uthaldenheit ** 400 nautiske mil (700 <span>km</span>) på 3 knop (6 km/t) nedsenket ** 6 000 nautiske mil ** 45 dagar til sjøs * Våpen ** Luftforsvar: 8 Strela-3 eller 8 [[9K38 Igla|Igla-1]], men etter sjøprøve det har vorte avvist av marinen. ** Seks 533 mm torpedo roer med 18 53-65 ASuW eller TEST 71/76 ASW [[Torpedo|torpedoar]] eller [[VA-111 Sjkval|VA-111 Shkval]] supercavitating "underwater rakettar", eller 24 DM-1 gruver, ** Kalibr-PL (eksportar-namn-Klubb-S) system som består av fire bærerakettar for individuelle anti-skip, anti-ubåt og landangrep [[Kryssarmissil|kryssarrakettar]]<ref>https://www.rt.com/in-motion/399230-krasnodar-russian-submarine-sevastopol/</ref> * Mannskap: 52 == Referansar == {{Reflist|2}} [[Kategori:Russiske ubåtar]] [[Kategori:Ubåtklassar]] ru7bmpitfr5s88lcx0riln9zy9q8i2c 3395735 3395719 2022-07-28T06:52:00Z Ranveig 39 Litt rett. av mal, ref., språk wikitext text/x-wiki {|{{infoboks skip start}} {{Infoboks skip | namn =Prosjekt 877 ''Paltus'' | klassenamn = Prosjekt 877 ''Paltus'' (original nemning)<br/> ''Kilo''-klassen ([[NATO-nemning]]) | klasse etter = [[ubåtklassen Lada|Lada]] }} '''Kilo''' er [[NATO-kallenamn]] for ein diesel-elektrisk klasse av angrepsubåt nytta av [[Russland]]. Den russiske nemninga er '''Prosjekt 877 Paltus'''. ''Paltus'' tyder '[[kveite]]'. Det finst òg ein meir avansert versjon av klassen, av NATO kalla den forbetra Kilo-klassen (''Improved Kilo Class'') og '''Prosjekt 636 Varsjavjanka''''' i Russland. Vidareutviklinga av Kilo-klassen har også ført fram til St. Petersburg-klassen, eller [[ubåtklassen Lada]]. {{språkvask}} [[Fil:Kilo_Submarine_DN-SC-96-00528.jpg|mini|Ein russisk, Kilo-klasse dieseldriven angrepsubåt i overflatestilling]] == Rolle == Desse angrepsubåtane er i hovudsak rekna for anti-skip og anti-ubåtoperasjonar på relativt grunt vatn. Det opphavlege Prosjekt 877 er utstyrt med Rubikon MGK-400 sonarsystem (med NATO-rapporteringsnamn ''Shark Gill''). Ekkofrie flisar er montert på foringsrør og finnane til å absorbera lydbølgjar frå aktiv sonar, noko som resulterer i ein reduksjon og forvrenging av retursignalet.<ref>Anechoic tiles are fitted on casings and fins to absorb the sonar sound waves of active sonar, which results in a reduction and distortion of the return signal.</ref> Desse brikkene òg bidra til å dempa lydar som kjem ut frå ubåten, og dermed redusera omfanget på rekkjevidda der han kan oppdagast ved [[Sonar|passiv sonar]].<ref>{{cite web |url=http://www.russiafile.com/kilo.htm |title=Kilo-class Submarines |website=Russiafile.com |access-date=29. oktober 2008 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150924092844/http://www.russiafile.com/kilo.htm |archive-date=24. september 2015 |url-status=dead}}</ref> == Spesifikasjonar == [[Fil:Kilo_class_SS.svg|mini|[[Skjematisk teikning]] av ein Kilo-klasse ubåt]] Det er fleire variantar av Kilo-klassa. Informasjonen nedanfor oppgjev det minste og største talet ut frå tilgjengeleg informasjon for alle tre variantar av skipet.<ref name="fas.org">{{cite web |url=https://fas.org/man/dod-101/sys/ship/row/rus/877.htm |title=Project 877 / 636 Kilo class diesel-electric torpedo submarine |website=FAS.org |access-date=28. september 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111027003329/http://www.fas.org/man/dod-101/sys/ship/row/rus/877.htm |archive-date=27 October 2011 |url-status=dead}}</ref> * [[Deplasement]]: ** 2300–2350 tonn i overflatestilling ** 3000–4000 tonn, neddykka * Dimensjonar: ** Lengd: 70-74 meter ** Breidd: 9,9 meter * Maksimal fart ** 10-12 knop i overflatestilling (18-22 km/h) ** 17-25 knop neddykka (31-46 km/h) * Framdrift: Diesel-elektrisk 5 900 hk * Maksimal djupn: 300 meter (240-250 meter operativ) * Uthaldenheit ** 400 nautiske mil (700 <span>km</span>) på 3 knop (6 km/t) nedsenket ** 6 000 nautiske mil ** 45 dagar til sjøs * Våpen ** Luftforsvar: 8 Strela-3 eller 8 [[9K38 Igla|Igla-1]], men etter sjøprøve har det vorte avvist av marinen. ** Seks 533 mm torpedorøyr med 18 53-65 ASuW eller TEST 71/76 ASW [[Torpedo|torpedoar]] eller [[VA-111 Sjkval|VA-111 Shkval]] superkavitasjonstorpedoar, eller 24 DM-1 gruver, ** Kalibr-PL (eksportar-namn-Klubb-S) system som består av fire bererakettar for individuelle anti-skip, anti-ubåt og landangrep [[Kryssarmissil|kryssarrakettar]]<ref>https://www.rt.com/in-motion/399230-krasnodar-russian-submarine-sevastopol/</ref> * Mannskap: 52 == Referansar == {{Reflist|2}} [[Kategori:Russiske ubåtar]] [[Kategori:Ubåtklassar]] 7cemb0k8mhzovtwir3vou46nfjp17d7 3395740 3395735 2022-07-28T07:08:46Z Ranveig 39 Sort. wikitext text/x-wiki {|{{infoboks skip start}} {{Infoboks skip | namn =Prosjekt 877 ''Paltus'' | klassenamn = Prosjekt 877 ''Paltus'' (original nemning)<br/> ''Kilo''-klassen ([[NATO-nemning]]) | klasse etter = [[ubåtklassen Lada|Lada]] }} '''Kilo''' er [[NATO-kallenamn]] for ein diesel-elektrisk klasse av angrepsubåt nytta av [[Russland]]. Den russiske nemninga er '''Prosjekt 877 Paltus'''. ''Paltus'' tyder '[[kveite]]'. Det finst òg ein meir avansert versjon av klassen, av NATO kalla den forbetra Kilo-klassen (''Improved Kilo Class'') og '''Prosjekt 636 Varsjavjanka''''' i Russland. Vidareutviklinga av Kilo-klassen har også ført fram til St. Petersburg-klassen, eller [[ubåtklassen Lada]]. {{språkvask}} [[Fil:Kilo_Submarine_DN-SC-96-00528.jpg|mini|Ein russisk, Kilo-klasse dieseldriven angrepsubåt i overflatestilling]] == Rolle == Desse angrepsubåtane er i hovudsak rekna for anti-skip og anti-ubåtoperasjonar på relativt grunt vatn. Det opphavlege Prosjekt 877 er utstyrt med Rubikon MGK-400 sonarsystem (med NATO-rapporteringsnamn ''Shark Gill''). Ekkofrie flisar er montert på foringsrør og finnane til å absorbera lydbølgjar frå aktiv [[sonar]], noko som resulterer i ein reduksjon og forvrenging av retursignalet.<ref>Anechoic tiles are fitted on casings and fins to absorb the sonar sound waves of active sonar, which results in a reduction and distortion of the return signal.</ref> Desse brikkene òg bidra til å dempa lydar som kjem ut frå ubåten, og dermed redusera omfanget på rekkjevidda der han kan oppdagast ved passiv sonar.<ref>{{cite web |url=http://www.russiafile.com/kilo.htm |title=Kilo-class Submarines |website=Russiafile.com |access-date=29. oktober 2008 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150924092844/http://www.russiafile.com/kilo.htm |archive-date=24. september 2015 |url-status=dead}}</ref> == Spesifikasjonar == [[Fil:Kilo_class_SS.svg|mini|[[Skjematisk teikning]] av ein Kilo-klasse ubåt]] Det er fleire variantar av Kilo-klassa. Informasjonen nedanfor oppgjev det minste og største talet ut frå tilgjengeleg informasjon for alle tre variantar av skipet.<ref name="fas.org">{{cite web |url=https://fas.org/man/dod-101/sys/ship/row/rus/877.htm |title=Project 877 / 636 Kilo class diesel-electric torpedo submarine |website=FAS.org |access-date=28. september 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111027003329/http://www.fas.org/man/dod-101/sys/ship/row/rus/877.htm |archive-date=27 October 2011 |url-status=dead}}</ref> * [[Deplasement]]: ** 2300–2350 tonn i overflatestilling ** 3000–4000 tonn, neddykka * Dimensjonar: ** Lengd: 70-74 meter ** Breidd: 9,9 meter * Maksimal fart ** 10-12 knop i overflatestilling (18-22 km/h) ** 17-25 knop neddykka (31-46 km/h) * Framdrift: Diesel-elektrisk 5 900 hk * Maksimal djupn: 300 meter (240-250 meter operativ) * Uthaldenheit ** 400 nautiske mil (700 <span>km</span>) på 3 knop (6 km/t) nedsenket ** 6 000 nautiske mil ** 45 dagar til sjøs * Våpen ** Luftforsvar: 8 Strela-3 eller 8 [[9K38 Igla|Igla-1]], men etter sjøprøve har det vorte avvist av marinen. ** Seks 533 mm torpedorøyr med 18 53-65 ASuW eller TEST 71/76 ASW [[Torpedo|torpedoar]] eller [[VA-111 Sjkval|VA-111 Shkval]] superkavitasjonstorpedoar, eller 24 DM-1 gruver, ** Kalibr-PL (eksportar-namn-Klubb-S) system som består av fire bererakettar for individuelle anti-skip, anti-ubåt og landangrep [[Kryssarmissil|kryssarrakettar]]<ref>https://www.rt.com/in-motion/399230-krasnodar-russian-submarine-sevastopol/</ref> * Mannskap: 52 == Referansar == {{Reflist|2}} {{SORTERINGSNYKEL:Kilo}} [[Kategori:Russiske ubåtar]] [[Kategori:Ubåtklassar]] b6brr5e7sy4kbwp6p82ns9k3n40jlkx 0 350879 3395738 3395256 2022-07-28T07:02:36Z Ranveig 39 Rydda wikitext text/x-wiki [[Fil:B-585_Sankt-Peterburg_in_2010.jpg|mini|«St. Peterburg» i St. Petersburg]] [[Fil:International_Maritime_Defence_Show_2011_(375-27).jpg|mini|B-585 «St. Peterburg» til kai]] '''Lada-klassen''' eller '''Prosjekt 677''' (russisk Лада; [[NATO-kallenamn]] '''St. Petersburg-klasse ubåt''' etter namnet på det første skipet i denne klassen) er ei vidareutvikling av [[ubåtklassen Kilo]], òg kalla prosjekt 636, men meir stillegåande og med nye våpensystem. Det var også snakk om å utvika eit nytt framdriftssystem som ikkje treng luft,<ref>{{cite web|author=Армс-Тасс |url=http://arms-tass.su/?page=article&aid=83525&cid=44 |script-title=ru:Армс-Тасс |language=ru |publisher=Arms-tass.su |date= |accessdate=2011-11-22 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20111003094000/http://arms-tass.su/?page=article&aid=83525&cid=44 |archivedate=October 3, 2011 }}</ref> <ref>{{cite web|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=7135 |title=Russia's Lada sub trials to be completed in 2009 |website=Rusnavy.com |date=6. november 2009 |accessdate=30. august 2015}}</ref> men Aleksandr Buzakov, leiaren for Admiralets-verftet, hinta i 2019 om at det ikkje var planar om å utstyra klassen med slike framdriftssystem.<ref>{{cite web |url=https://navalnews.net/no-plans-to-equip-russian-lada-class-submarines-with-aip-constructor/ |title=No Plans To Equip Russian Lada-Class Submarines With AIP-Constructor |first=Dorian |last=Archus |date=17. desember 2019 |website=Naval Post}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.navyrecognition.com/index.php/focus-analysis/naval-technology/10820-analysis-1-2-lada-class-diesel-electric-submarine-of-project-677-for-russian-navy.html|title = Analysis 1/2: Lada-class diesel-electric submarine of project 677 for Russian Navy}}</ref> ==Sjå òg== *[[Atomubåtar i teneste]] *[[Ubåtklassar i teneste]] *[[Liste over atomubåtar]] ==Referansar== {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ubåtklassar]] d4zuc7ig3ixc6zmy58nc3pob6j14fiv 3395739 3395738 2022-07-28T07:03:25Z Ranveig 39 Sorteringsnykkel wikitext text/x-wiki [[Fil:B-585_Sankt-Peterburg_in_2010.jpg|mini|«St. Peterburg» i St. Petersburg]] [[Fil:International_Maritime_Defence_Show_2011_(375-27).jpg|mini|B-585 «St. Peterburg» til kai]] '''Lada-klassen''' eller '''Prosjekt 677''' (russisk Лада; [[NATO-kallenamn]] '''St. Petersburg-klasse ubåt''' etter namnet på det første skipet i denne klassen) er ei vidareutvikling av [[ubåtklassen Kilo]], òg kalla prosjekt 636, men meir stillegåande og med nye våpensystem. Det var også snakk om å utvika eit nytt framdriftssystem som ikkje treng luft,<ref>{{cite web|author=Армс-Тасс |url=http://arms-tass.su/?page=article&aid=83525&cid=44 |script-title=ru:Армс-Тасс |language=ru |publisher=Arms-tass.su |date= |accessdate=2011-11-22 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20111003094000/http://arms-tass.su/?page=article&aid=83525&cid=44 |archivedate=October 3, 2011 }}</ref> <ref>{{cite web|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=7135 |title=Russia's Lada sub trials to be completed in 2009 |website=Rusnavy.com |date=6. november 2009 |accessdate=30. august 2015}}</ref> men Aleksandr Buzakov, leiaren for Admiralets-verftet, hinta i 2019 om at det ikkje var planar om å utstyra klassen med slike framdriftssystem.<ref>{{cite web |url=https://navalnews.net/no-plans-to-equip-russian-lada-class-submarines-with-aip-constructor/ |title=No Plans To Equip Russian Lada-Class Submarines With AIP-Constructor |first=Dorian |last=Archus |date=17. desember 2019 |website=Naval Post}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.navyrecognition.com/index.php/focus-analysis/naval-technology/10820-analysis-1-2-lada-class-diesel-electric-submarine-of-project-677-for-russian-navy.html|title = Analysis 1/2: Lada-class diesel-electric submarine of project 677 for Russian Navy}}</ref> ==Sjå òg== *[[Atomubåtar i teneste]] *[[Ubåtklassar i teneste]] *[[Liste over atomubåtar]] ==Referansar== {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} {{SORTERINGSNYKEL:Lada}} [[Kategori:Ubåtklassar]] 7cjr85xbb3wb2a6a93c5q2zflp1i2ix 0 351071 3395727 3045874 2022-07-28T01:37:21Z Xqbot 13738 robot: retta dobbel omdirigering → [[Jurij Ivanov-klassen]] wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Jurij Ivanov-klassen]] pmliv1aakwl1s8vgtag29jeqahlh8k9 0 351111 3395726 3046338 2022-07-28T01:37:16Z Xqbot 13738 robot: retta dobbel omdirigering → [[Balzam-klassen]] wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Balzam-klassen]] myn99sco5kileshtlqhtw31ar0zbd3t 0 351569 3395731 3042560 2022-07-28T01:37:41Z Xqbot 13738 robot: retta dobbel omdirigering → [[Roputsja-klassen]] wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Roputsja-klassen]] gxtaghepy3xk6f8cfb8nfzsmio4xh4k 0 351572 3395732 3042571 2022-07-28T01:37:46Z Xqbot 13738 robot: retta dobbel omdirigering → [[Roputsja-klassen]] wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Roputsja-klassen]] gxtaghepy3xk6f8cfb8nfzsmio4xh4k 0 352238 3395725 3046339 2022-07-28T01:37:11Z Xqbot 13738 robot: retta dobbel omdirigering → [[Balzam-klassen]] wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Balzam-klassen]] myn99sco5kileshtlqhtw31ar0zbd3t 0 352239 3395728 3045875 2022-07-28T01:37:26Z Xqbot 13738 robot: retta dobbel omdirigering → [[Jurij Ivanov-klassen]] wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Jurij Ivanov-klassen]] pmliv1aakwl1s8vgtag29jeqahlh8k9 0 352243 3395734 3045867 2022-07-28T01:37:57Z Xqbot 13738 robot: retta dobbel omdirigering → [[Jurij Ivanov-klassen]] wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Jurij Ivanov-klassen]] pmliv1aakwl1s8vgtag29jeqahlh8k9 0 352319 3395733 3046334 2022-07-28T01:37:52Z Xqbot 13738 robot: retta dobbel omdirigering → [[Balzam-klassen]] wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Balzam-klassen]] myn99sco5kileshtlqhtw31ar0zbd3t 0 370825 3395741 3159712 2022-07-28T07:09:09Z Ranveig 39 ny sorteringsnykel for [[Kategori:Ubåtklassar]]: « » med [[WP:HotCat|HotCat]] wikitext text/x-wiki Oversyn over [[ubåt|ubåtklassar]] i teneste. ==Ubåtar med ballistiske missil== *[[Sinpo-klassen]] frå Nord-Korea :*1 i teneste (2010-talet) ===Atomubåtar med ballistiske missil=== *[[ubåtklassen Arihant|Arihant-klassen ]] frå India :*Eitt fartøy er i teneste, og eit er sjøsett (2017).<!-- frå https://en.wikipedia.org/wiki/Arihant-class_submarine#Ships_in_class --> *[[Ubåtklassen Borej|Borej-klassen]] frå Russland :*3 fartøy i teneste (2018)<!-- frå https://en.wikipedia.org/wiki/Borei-class_submarine --> *[[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]] frå Russland :*1 fartøy i teneste (2017), [[BS-136 «Orenburg»|eit anna fartøy]] som ikkje lenger kan fyre av ballistiske missil grunna modifisering (2010-talet). *[[Jin-klassen]] frå Kina, også kalla «type 094» :*4 i teneste (2015)<ref name="oni2015_20">{{Cite report |author=United States Office of Naval Intelligence |authorlink=Office of Naval Intelligence |title=The PLA Navy: New Capabilities and Missions for the 21st Century |url=http://www.oni.navy.mil/Intelligence_Community/china_media/2015_PLA_NAVY_PUB_Print.pdf |pages=20 |accessdate=21. april 2015 |date= |archive-url=https://web.archive.org/web/20150420033342/http://www.oni.navy.mil/Intelligence_Community/china_media/2015_PLA_NAVY_PUB_Print.pdf |archivedate=20. april 2015 |deadurl=yes |df=dmy-all }}</ref> *[[Ohio-klassen]] frå USA :*14 i teneste, væpna med ballistiske missil (2010-talet) *[[Triomphant-klassen]] frå Frankrike :*4 i teneste (2010-talet) *[[Ubåtklassen Typhoon|Typhoon-klassen]] frå Russland :*Fartøyet har ikkje vore i aktiv teneste av typen «in commission» sidan 1989,<!-- i teneste, men ikkje 'in commision'. Frå infoboks, https://en.wikipedia.org/wiki/Typhoon-class_submarine --> men 1 fartøy er i teneste (2010-talet), ei ombygging til prosjekt 941UM.<ref name="thebarentsobserver.com">{{cite web|url=https://thebarentsobserver.com/en/security/2017/05/look-whos-coming-worlds-largest-submarine-en-route-south|title=Look who's coming; world's largest submarine en route south|access-date=2017-07-13|archive-url=https://web.archive.org/web/20170613213855/https://thebarentsobserver.com/en/security/2017/05/look-whos-coming-worlds-largest-submarine-en-route-south|archive-date=2017-06-13|dead-url=no|df=}}</ref><ref>{{cite web|url=http://kuleshovoleg.ru/?p=1529|title="Дмитрий Донской" прибыл в Североморск|date=27 May 2017|access-date=13 July 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170716190009/http://kuleshovoleg.ru/?p=1529|archive-date=16. juli 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.militaryparitet.com/teletype/data/ic_teletype/7115/ |title=25.02.10 "Булаву" впервые испытают на АПЛ проекта "Борей" - Военный паритет |publisher=Militaryparitet.com |date= |accessdate=2012-07-22 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130206000847/http://www.militaryparitet.com/teletype/data/ic_teletype/7115/ |archive-date=2013-02-06 |dead-url=no |df= }}</ref> *[[Vanguard-klassen]] frå Storbritannia :*4 i teneste (2010-talet) ==Ubåtar med styrte missil== *[[Ubåtklassen Oscar|Oscar II-klassen]] frå Russland :*6 i teneste, og 2 andre bygga om til den nyaste versjonen av Oscar II-klassen: «prosjekt 949AM» (2010-talet). *[[Ohio-klassen]] frå USA :*4 i teneste, væpna med styrte missil (2010-talet) ==Atomdrivne «jagar-ubåtar» == Jagar-ubåtar eller angrepsubåtar er utforma for å angripe andre ubåtar. *[[Ubåtklassen Akula|Akula-klassen]] frå Russland :*4 i russisk teneste (2010-talet)<!-- frå infoboks, https://en.wikipedia.org/wiki/Akula-class_submarine --> :*1 i indisk teneste; leigeavtale går ut i 2022.<ref>{{cite web|url=https://sputniknews.com/military/20120123170896950/|title=Russia Hands Over Nerpa Nuclear Sub to India|first=|last=Sputnik|website=sputniknews.com|access-date=2017-07-16|archive-url=https://web.archive.org/web/20170917051355/https://sputniknews.com/military/20120123170896950/|archive-date=2017-09-17|dead-url=no|df=}}</ref><ref>{{cite web|url=https://lenta.ru/news/2012/01/23/nerpa/|title=АПЛ "Нерпа" передана представителям ВМС Индии|publisher=|access-date=2017-07-16|archive-url=https://web.archive.org/web/20161031143003/https://lenta.ru/news/2012/01/23/nerpa/|archive-date=2016-10-31|dead-url=no|df=}}</ref> *[[Astute-klassen]] frå Storbritannia *[[Barracuda-klassen]] frå Frankrike *[[Han-klassen]] frå Kina :*3 i teneste (2010-talet)<!-- frå https://en.wikipedia.org/wiki/Type_091_submarine --> *[[Los Angeles-klassen]] frå USA :*32 i teneste (2019)<!-- frå https://en.wikipedia.org/wiki/Los_Angeles-class_submarine --> *[[Rubis-klassen]] frå Frankrike, somme tidar kalla «Rubis Amethyste»-klassen,<ref>[https://www.naval-technology.com/projects/rubis/ SSN Rubis Amethyste Class]. naval-technology.com. Vitja 2019-07-27</ref> etter at fartøya i klassen fekk ein ombygging som inkluderte ein oppgradering (av skroget), kalla AMETHYSTE.<!-- frå https://en.wikipedia.org/wiki/Rubis-class_submarine#AMETHYSTE_rebuild --> :*6 i teneste (2010-talet) *[[Seawolf-klassen]] frå USA :*3 i teneste (2010-talet) *[[Shang-klassen]] frå Kina :*6 i teneste (2015)<ref>{{cite web|url=https://www.businessinsider.nl/china-growing-submarine-force-worrying-pacific-us-2018-3/?international=true&r=US|title=China's growing submarine force is 'armed to the teeth' — and the rest of the Pacific is racing to keep up|date=5 May 2015|publisher=|access-date=15 October 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20181015154723/https://www.businessinsider.nl/china-growing-submarine-force-worrying-pacific-us-2018-3/?international=true&r=US|archive-date=15 October 2018|dead-url=no|df=dmy-all}}</ref> *[[Ubåtklassen Sierra|Sierra-klassen]] frå Russland :*2 i teneste frå Sierra II-klassen,<ref>[https://nationalinterest.org/blog/buzz/best-submarine-you-never-heard-meet-russias-deadly-sierra-class-submarine-46587 The Best Submarine You Never Heard Of: Meet Russia's Deadly Sierra-Class Submarine]. 2019-03-08. [[The National Interest]]. Vitja 2019-07-28. «Both Sierra IIs remain in service, while the Sierra Is undergo modernization» [Både Sierra II-ane ... Sierra-I-ane...]</ref> og minst ein «Sierra I» er under ombygging (2019).<!-- Frå https://en.wikipedia.org/wiki/Sierra-class_submarine#Units --> *[[Trafalgar-klassen]] frå Storbritannia :*3 i teneste (2017)<ref name="question 47777">{{cite web|title=Trafalgar Class Submarines: Decommissioning:Written question - 47777|url=http://www.parliament.uk/business/publications/written-questions-answers-statements/written-question/Commons/2016-10-10/47777/|website=www.parliament.uk|accessdate=13 December 2017|date=17 October 2016}}</ref> *[[Ubåtklassen Victor III|Victor III-klassen]] frå Russland :*3 i teneste (2010-talet)<!-- frå https://en.wikipedia.org/wiki/Victor-class_submarine#Units --> *[[Virginia-klassen]] frå USA :*17 i teneste, og 1 sjøsett (2019) *[[Yasen-klassen]] frå Russland :*1 er i teneste, og 1 er sjøsett (2018) <!-- :*i teneste (2010-talet) --> ==Diesel-elektriske «jagar-ubåtar»== [[Fil:1996 NK sub (cropped).jpg|mini|Fartøy frå [[ubåtklassen Sang-O]] frå [[Nord-Korea]] (1996)]] *[[Agosta-klassen]] :*3 «Agosta–90B» i pakistansk teneste, pluss 2 av originalversjonen (2010-talet)<!-- frå https://en.wikipedia.org/wiki/Agosta-class_submarine#Pakistan_Navy --> :*3 av originalversjonen i spansk teneste *[[Challenger-klassen]] :*2 i singaporsk teneste (2010-talet)<!-- frå https://en.wikipedia.org/wiki/Challenger-class_submarine --> *[[Collins-klassen]] frå Australia *[[Dolphin-klassen]] :*5 i israelsk teneste (2010-talet)<!-- frå https://en.wikipedia.org/wiki/Dolphin-class_submarine#Submarines_in_class --> *[[Fateh-klassen]] frå Iran :*1 i teneste (2019)<ref>{{cite web |last1=Binnie |first1=Jeremy |title=Iran commissions Fateh submarine |url=https://www.janes.com/article/86533/iran-commissions-fateh-submarine |website=Jane's 360 |accessdate=19 February 2019 |archiveurl=https://archive.today/20190219003826/https://www.janes.com/article/86533/iran-commissions-fateh-submarine |archivedate=19 February 2019 |location=Abu Dhabi |date=18 February 2019 |deadurl=no }}</ref> *[[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]] :*6 av den såkalla forbetra versjonen i russisk teneste, pluss 17 av originalversjonen (2010-talet) :*9 av originalversjonen i indisk teneste (2010-talet) :*10 av den forbetra versjonen i kinesisk teneste, pluss 2 av originalversjonen (2010-talet) :*2 av den forbetra versjonen i algerisk teneste, pluss 2 av originalversjonen (2010-talet) :*1 av originalversjonen i polsk teneste (2010-talet) :*3 av originalversjonenen i iransk teneste (2010-talet) :*1 av originalversjon i rumensk teneste (2010-talet) :*5 av den forbetra versjonen i vietnamesisk teneste, pluss 1 av originalversjonen (2010-talet) *[[Kobben-klassen]] :*4 i polsk teneste (2010-talet)<!-- frå https://en.wikipedia.org/wiki/Kobben-class_submarine --> *[[Ubåtklassen Ming|Ming-klassen]] frå Kina :*9 av «type 035G» i teneste, pluss 5 av «type 035B» (2010-talet) *[[Nahang-klassen]] frå Iran :*1 i teneste (2010-talet)<!-- frå https://en.wikipedia.org/wiki/Nahang-class_submarine --> *[[Oyashio-klassen]] frå Japan *[[Romeo-klassen]] :*1 i bulgarsk teneste (2010-talet) *[[Sang-O-klassen]] frå Nord-Korea :*40 i teneste (mars 2011) <ref name="kpajournal1">{{cite news | title = N.Korea Builds up Submarine Force | date = 21 March 2011 | publisher = [[The Chosun Ilbo]] | url = http://www.kpajournal.com/storage/KPAJ-2-03.pdf}}</ref> *[[Sauro-klassen]] frå Italia *[[Sinpo-klassen]] frå Nord-Korea :*1 frå Sinpo-B-klassen i teneste (2010-talet), medan 1 «Sinpo C» byggast (april 2019) *[[Song-klassen]] frå Kina :*13 i teneste (2010-talet) *[[TR-1700--klassen]] frå Tyskland *[[ubåtklassen Type 209]] med fartøy som føyrast av :*1 fartøy i argentinsk teneste :*5 i brasiliansk teneste :*2 i chilensk teneste :*2 i colombiansk teneste :*2 i ekvadoriansk teneste :*7 i gresk teneste :*4 i indisk teneste :*2 i indonesisk teneste<!-- , 2 under sea trial, 1 under construction --> :*6 i peruviansk teneste :*3 i sør-afrikansk teneste :*9 i sør-koreansk teneste :*14 i tyrkisk teneste :*2 i venezuelansk teneste *[[Ula-klassen]] :*6 i norsk teneste (2019) *[[Victoria-klassen]] :*4 er i kanadisk teneste (2010-talet)<!-- frå https://en.wikipedia.org/wiki/Upholder/Victoria-class_submarine --> *[[Walrus-klassen]] frå Nederland *[[Zwaardvis-klassen]] :*2 i kinesisk teneste (2010-talet) <!-- :*i teneste (2010-talet) --> ==Farkostar der framdrift ikkje er avhengig av lufttilgang eller atomkraft== *[[Archer-klassen]] :*2 fartøy i singaporsk teneste (2010-talet). Fartøya var tidlegare i [[Västergötland-klassen]]. *[[Ubåtklassa Gotland|Gotland-klassen]] frå Sverige *[[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]] frå Russland :*1 i teneste, og 1 sjøsett (2018)<ref name="B-586 Kronshtadt launched">{{Cite web |url=https://navaltoday.com/2018/09/20/russias-second-lada-class-submarine-launched-13-years-after-construction-start/ |title=Archived copy |access-date=2018-09-20 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180920182902/https://navaltoday.com/2018/09/20/russias-second-lada-class-submarine-launched-13-years-after-construction-start/ |archive-date=2018-09-20 |dead-url=no |df= }}</ref> *[[Qing-klassen]] frå Kina :*1 i teneste (2010-talet) *[[S-80-klassen]] frå Spania *[[Scorpène-klassen]] :*Eit fartøy sjøsett i Brasil (2018), tillagt Riachuelo-klassen i brasiliansk samanheng.<!-- frå https://en.wikipedia.org/wiki/Scorp%C3%A8ne-class_submarine#Brazil --> :*2 i chilensk teneste (2010-talet) :*1 i indisk teneste, og 3 andre er sjøsett e(mai 2019) :*2 i malaysisk teneste (2010-talet) *[[Sōryū-klassen]] frå Japan :*10 i teneste (mars 2019) <!-- frå https://en.wikipedia.org/wiki/S%C5%8Dry%C5%AB-class_submarine#Boats --> *[[Södermanland-klassen]] frå Sverige :*2 i teneste (2010-talet). Dei to fartøya var tidlegare i [[Västergötland-klassen]]. *[[Ubåtklassen Type 212]], der [[Tyskland]] og [[Italia]] har fartøy i teneste *[[Ubåtklassen Type 214]] :*4 i gresk teneste :*3 i sør-koreansk teneste<!-- , 6 building/ordered --> :*2 i portugisisk teneste :*fartøy under bygging i Tyrkia (2018)<!-- frå https://en.wikipedia.org/wiki/Type_214_submarine#Turkey --> *[[Yuan-klassen]] frå Kina :*17 i teneste (2018)<ref name="China_military_rawr">{{cite web|url=https://media.defense.gov/2018/Aug/16/2001955282/-1/-1/1/2018-CHINA-MILITARY-POWER-REPORT.PDF|title=Annual Report to Congress: Military and Security Developments Involving the People’s Republic of China 2018|publisher=Office of the Secretary of Defense|date=16. mai 2018|page=29|access-date=22. august 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20181206140917/https://media.defense.gov/2018/Aug/16/2001955282/-1/-1/1/2018-CHINA-MILITARY-POWER-REPORT.PDF|archive-date=6. desember 2018|dead-url=no}}</ref> <!-- :*i teneste (2010-talet) --> ==Miniubåtar== *[[Yugo-klassen]] :*4 i iransk teneste; fartøya vart teken i mot som betaling frå Nord-Korea (2007).<!-- frå https://en.wikipedia.org/wiki/Yugo-class_submarine#History --> *[[Yono-klassen]] frå Nord-Korea :*10 i nord-koreansk teneste (år 2010)<ref name="CSM Cheonan Report">[http://www.csmonitor.com/World/Asia-Pacific/2010/0520/North-Korea-rebuffs-South-Korea-s-evidence-on-Cheonan-attack/(page)/2 North Korea rebuffs South Korea's evidence on Cheonan attack], Christian Science Monitor, 20 May 2010.</ref> *[[Ghadir-klassen]] frå Iran :*23 i teneste (2018)<ref>{{kjelde www|tittel=Two new submarines join Iran's naval fleet|blad=Press TV |dato=29. november 2018 |url=https://www.presstv.com/Detail/2018/11/29/581462/Iran-NAvy-submarine }}<!-- Referansen kopiert frå https://en.wikipedia.org/wiki/Ghadir-class_submarine#Submarines_in_the_class 2019-07-28--> </ref> <!-- :*i teneste (2010-talet) --> ==Ubåtar for spesialoppdrag== *[[Ubåtklassen Paltus|Paltus-klassen]] frå Russland :*2 i teneste (2010-talet) *[[Ubåtklassen Uniform|Uniform-klassen]]<!-- [[Ubåtklassen Kasjalot|Kasjalot-klassen]] --> frå Russland, også kjend som «prosjekt 1910 Kashalot». :*1 i teneste (2010-talet) ;Ute av teneste *[[Mystic-klassen]] frå USA gjekk ut av teneste i 2008 ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:Ubåtar]] [[Kategori:Fartøyklassar]] [[Kategori:Ubåtklassar| ]] p2uji00ksispag69qvgeun5bbw3j9kl 0 370902 3395729 3158082 2022-07-28T01:37:31Z Xqbot 13738 robot: retta dobbel omdirigering → [[Ondatra-klassen]] wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Ondatra-klassen]] bh2a9fec0xzilg0nmrnf1c5pgd90p3c 0 370933 3395687 3395651 2022-07-27T16:08:13Z 89.8.93.212 https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_active_Russian_Navy_ships#Nuclear_attack_submarines_(SSN) wikitext text/x-wiki [[Fil:Naval ensign of Russia.svg|mini|Det russiske [[orlogsflagg]]]] [[Fil:Naval Jack of Russia.svg|mini|Den russiske [[gjøs]]en.]] Dette er ei liste over '''russiske marinefartøy i aktiv teneste'''. Ho vart endra i juli 2022. ==Inndeling av flåten== [[Den russiske marinen]] er delt inn i *[[Nordflåten]] *[[Den russiske stillehavsflåten|Stillehavsflåten]] *[[Svartehavsflåten]] *[[Austersjøflåten]] *[[Den kaspiske flotiljen]] ==Fartøy i teneste== ;Oversyn {{Div col|colwidth=22em}} * 1 [[hangarskip]] * 2 [[slagkryssar]]ar * 2 [[kryssar]]ar * 10 [[jagar]]ar * 11 [[fregatt]]ar * 81 [[korvett]]ar * 20 amfibiekrigsskip * 40 [[landgangsfartøy]] * 18 etterretningsskip og andre spesialskip * 4 patruljesskip * 56 [[patruljebåt]]ar * 45 minesveiparar og minejaktfartøy, og skip med funksjonane til begge typar * 11 ubåtar med ballistiske missil * 10 ubåtar med styrte missil * 15 atomdrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar * 21 dieseldrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar * 8 moder-ubåtar og andre spesial-ubåtar {{div col end}} ===Hangarskip=== *Kuznetsov-klassen :*hangarskipet [[«Admiral Kuznetsov»]], fullt namn «Flåte-admiral for Sovjetunionen Kuznetsov». Det skal vera på skipsverkstad fram til 2024.<ref>{{cite web |url=https://www.navalnews.com/naval-news/2021/06/russian-aircraft-carrier-to-rejoin-the-fleet-in-late-2023/ |title=Russian Aircraft Carrier To Rejoin The Fleet In Late 2023 |website=Naval News |date=24 June 2021 |access-date=24. juni 2021}}</ref><ref name="navykorabel2022">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/257457.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.01.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/06/admiral-kuznetsov-wont-return-to-service-before-2024/|title=Admiral Kuznetsov Won't Return To Service Before 2024|date=9. juni 2022|website=navalnews.com}}</ref> <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Russian aircraft carrier Kuznetsov.jpg|<!-- ''Admiral Flota Sovetskogo Soyuza Kuznetsov'' (''Kuznetsov''-class) --> </gallery> ===Slagkryssarar=== *Kirov-klassen :*slagkryssaren «Admiral Nakhimov». Skal vera på skipsverkstad fram til 2023.<ref name="russianrefits2021">{{Cite web|url=https://redsamovar.com/2021/12/27/analyse-la-flotte-hauturiere-russe-des-evolutions-positives/|title=La flotte hauturière russe, des évolutions positives? | date=27 December 2021 |website=redsamovar.com}}</ref><ref name="navykorabel2022"/><ref>{{cite web | url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/02/russias-sevmash-shipyard-says-it-will-deliver-admiral-nakhimov-in-2022/|title=Russia's Sevmash Shipyard Says It Will Deliver Admiral Nakhimov In 2022|website=navalnews.com|date=18 February 2022|access-date=18. februar 2022}}</ref> :*«Pjotr Velikij» <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Russian Battle Cruiser Pyotr Velikiy.jpg|Slagkryssaren «Pjotr Velikij» frå Kirov-klassen </gallery> ===Kryssarar=== *Slava-klassen :*«Marskalk Ustinov» (russisk Маршал Устинов). Fartøyet er kalla opp etter ein sovjetisk marskalk, [[Dmitrij Ustinov]]. :*«Varjag» <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Missile cruiser Varyag in Vladivostok, 2010.jpg|Kryssaren «Varjag» frå Slava-klassen </gallery> ===Jagarar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Udaloy-klassen]] || 8 || [[Fil:Admiral Chabanenko (ship, 1994) - FRUKUS 2011.jpg|200px]] || 3 jagarar er på skipsverkstad; 1 fartøy har ukjend status. ''Udaloy-klassen'' er ei NATO-nemning |- | [[Sovremennyj-klassen]] || 2 || [[Fil:Bezuprechnyy.jpg|200px]] || Den eine jagaren er på skipsverkstad. Den andre har ukjend status. |} ===Fregattar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Krivak-klassen]] || 2 || [[File:Project 1135M Pytlivyy 2009 G1.jpg|200px]] || |- | [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый) || 2 || [[File:RFS Neustrashimy (FF 712).jpg|200px]] || For ein av fregattane, pågår testing etter opphald på verkstad.<ref name="navykorabel_active_june22">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/267999.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.06.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref> |- | [[Grigorovitsj-klassen]] (Krivak V-klassen eller Admiral Grigorovitsj-klassen) || 3 || [[File:Адмирал Григорович.jpg|200px]] || |- | [[Gepard-klassen]] || 2 || [[File:Caspian Frigate Dagestan.jpg|200px]] || |- | [[Gorshkov-klassen]] (Admiral Gorshkov-klassen) || 2 || [[File:Admiral Gorshkov frigate 03.jpg|200px]] || |} ===Korvettar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Grisja-klassen]] || 20 || [[File:Corvette_Grisha_I.jpg|200px]] || |- | [[Nanuchka-klassen]] || 8 || [[File:Nanuchka-I_DN-SC-88-09637.jpg|200px]] || Plan: ein korvett skal takast ut av teneste i 2022, og ein annan skulle ha vore teken ut av teneste i 2021 men statusen er uklar. ''Nanuchka-klasse'' er ei NATO-nemning. |- | [[Tarantul-klassen]] || 22 || [[File:ORP_Metalowiec_in_Gdynia.JPG|200px]] || |- | [[Parchim-klassen]] || 6 || [[File:CutNyakDien.jpg|200px]] || ''Parchim-klassen'' er ei NATO-nemning. |- | [[Bora-klassen]] || 2 || [[File:«Самум».jpg|200px]] || |- | [[Bujan-klassen]] || 3 || [[File:«Волгодонск».jpg|200px]] || |- | [[Bujan-M-klassen]] || 9 || [[File:Град_Свияжск.jpg|200px]] || |- | [[Steregusjtjij-klassen]] (russisk, Стерегущий) || 7 || [[File:10-YearAnniversary2018-02.jpg|200px]] || To av korvettane har ukjend status |- | [[Gremjasjtjij-klassen]] || 1 || [[File:Gremyashchy (ship, 2017).jpg|200px]] || |- | [[Karakurt-klassen]] || 3 || [[File:Schiff_«Burya»_03.jpg|200px]] || |} ===Amfibiekrigsskip=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Alligator-klassen]] || 3 || [[File:NikoraiFil'chenkov2007Sevastopol.jpg|200px]] || Eit av skipa har ukjend status. |- | [[Landgangsfartøy-klassen Roputsja|Roputsja-klassen]] || 15 || [[Fil:Russian Ropucha II Class landing craft.JPEG|200px]] || Eit av skipa er på verkstad til slutten av 2022, og tre av dei andre skipa har ukjend status. |- | [[Landgangsfartøy-klassen Ivan Gren|Ivan Gren-klassen]] || 2 || [[File:«Иван_Грен».jpg|200px]] || Eit av fartøya var i 2018, framleis i ein test-fase etter verkstadopphald.<ref>{{cite web |url=http://tass.com/defense/1010313 |title=Russian Navy accepts cutting-edge amphibious assault ship for service |date=20 June 2018 |website=TASS |access-date=2019-01-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181020075456/http://tass.com/defense/1010313 |archive-date=2018-10-20 |url-status=live}}</ref> |} ===Landgangsfartøy=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Zubr-klassen]] || 2 || [[File:«Мордовия» и «Евгений Кочешков».jpg|200px]] || |- | [[Serna-klassen]] || 12 || [[File:«Д-131».jpg|200px]] || |- | [[Dyugon-klassen]] (russisk, Дюгонь) || 5 || [[File:«Мичман Лермонтов».jpg|200px]] || |- | [[Ondatra-klassen]] || 12 || [[File:ДКА Д-704 в Амурском заливе 2010.07.25.JPG|200px]] || |- | [[BK-16|Klasse BK-16]] || 7 || || |- | [[BK-18]] || 2 || || |} ===Etterretningsskip og andre spesialskip=== *Moma-klassen :*«Kildin» :*«Ekvator» *Alpinist-klassen :*«Syzran» :*«Zhigulevsk» *[[Etterretningsskip-klassa Vishnya|Vishnya-klassen]], ei NATO-nemning :*«Fedor Golovin» :*«Kurily» (russisk Курилы) :*«Tavrija» (russisk Таврия) :*«Karelija» :*«Priazovje» (russisk Приазовье) :*«Viktor Leonov» :*«Vasiliy Tatishchev» (russisk Василий Татищев), tidlegare «Pelengator» *[[Etterretningsskip-klassa Balzam|Etterretningsskip-klassen Balzam]] :*«Belomore» *[[Etterretningsskip-klassa Jurij Ivanov|Etterretningsskip-klassen Jurij Ivanov]] :*«Jurij Ivanov» :*«Ivan Khurs» (russisk, Иван Хурс) *Baklan-klassen :*KSV-2168 *Marskalk Nedelin-klassen :*«Marskalk Krylov» *Prosjekt 22010-klassen :*«Jantar» (russisk Янтарь) <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:SSV-416 "Jupiter" 1.jpg|Fartøy frå Moma-klassen File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|Fartøy frå det NATO kallar Vishnya-klassen File:Balzam-class general intelligence collector ship - Ocean Sarafi 85 - DN-ST-86-02553.JPEG|Fartøy frå Balzam-klassen File:Missile range instrumentation ship "Marshal Krylov" in 1991.jpeg|Fartøy frå Marskalk Nedelin-klassen </gallery> ===Patruljeskip=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Vassili Bykov-klassen]] || 4 || [[File:«Дмитрий_Рогачёв».jpg|200px]] || |} ===Patruljebåtar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Gratsjonok-klassen]] || 21 || [[File:«П-351».jpg|200px]] || |- | [[Raptor-klassen]] || 15 || [[File:Russian Navy Raptor near Kronstadt.jpg|200px]] || |- | [[Mangust-klassen]] || 61 || [[File:International Maritime Defence Show 2011 (375-37).jpg|200px]] || |- | [[Dockstavarvet IC16M-klassen]] || 12 || || |- | [[Sjmel-klassen]] || 4 || [[File:АртКатер.jpg|200px]] || russisk Шмель, 'humle' |} ===Minesveiparar, minejaktfartøy og fartøy med funksjonane til begge === *Natya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 266M|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202214045/http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 11 i teneste. *Sonya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|title=Coastal minesweeper - Project 1265|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181022232458/http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|archive-date=2018-10-22|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 23 i teneste. *Gorya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 12660|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181121072650/http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|archive-date=2018-11-21|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 2 i teneste. *minesveiperklassen Lida<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|title=Inshore minesweeper - Project 10750|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202205539/http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 9 i teneste. *Alexandrit-klassen :*2 i teneste. <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:IvanGolubets2005Sevastopol.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Natya-klassen File:Zheleznyakov1989.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Gorya-klassen File:RT-57 in Kronstadt 2014-06-09.jpg|Fartøy i minesveiparklassen Lida File:Тральщик "Александр Обухов".jpg|Fartøy i Aleksandrit-klassen </gallery> ===Ubåtar med ballistiske missil=== Desse ubåtane har [[Ballistisk missil|ballistiske missil]]. {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Delta III-klassen|Delta III-klassen]] (sjå [[Ubåtklassen Delta|Delta-klassen]]) || 1 || [[File:К-433.jpg|200px]] || |- | [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] || 5 || [[File:Submarine_Delta_IV_class.jpg|200px]] || Ein ubåt er på skipsverkstad. |- | [[Ubåtklassen Borej|Borej-klassen]] || 5 ||[[File:«Александр Невский» в Вилючинске.jpg|200px]] || Ein ubåt gjekk av stabelen i 2021. |} ===Ubåtar med styrte missil=== Desse ubåtane kan fyre av [[krysserakett]]ar. {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Ubåtklassen Oscar|Oscar-klassen]] || 7 || [[File:Oscar class submarine 2.JPG|200px]] || Testing etter verkstadopphold, for ein ubåt. Ein annan skal på verkstad i 2022 for oppgradering. Ein annan ubåt har ukjend status. Ein annan ubåt er ute av drift og skal vera på verkstad i tida 2023 til 2025. |- | [[Ubåtklassen Yasen|Yasen-klassen]] || 3 || [[File:АПКР "Северодвинск".jpg|200px]] || ''Yasen-klasse'' er ei NATO-nemning. |} ===«Jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar=== ====Kjernekraftdrivne==== *[[Ubåtklassen Sierra|Sierra II-klassen]] :*«Pskov» :*«Nizjnij Novgorod» *[[Ubåtklassen Victor|Victor III-klassen]] :*«Obninsk», ukjend status<ref name="navykorabel_active_june22"/> :*«Tambov», på skipsverkstad<ref name="navykorabel_april2022">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/261343.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.04.2022|date=1 April 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref><ref>{{cite web |url=http://rusnavy.com/nowadays/strength/tambov.htm |title=Tambov |website=Rusnavy.com |access-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120205023400/http://rusnavy.com/nowadays/strength/tambov.htm |archive-date=2012-02-05 |url-status=dead}}</ref> {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Ubåtklassen Akula|Akula-klassen]] || 11 || [[File:Submarine_Vepr_by_Ilya_Kurganov_crop.jpg|200px]] || Ein ubåt skal testast i 2022, etter verkstadopphald Endå ein annan skal testast i 2022, etter verkstadopphald; India skal disponera den frå 2026. To ubåtar skal vera på verkstad til 2023. Endå ein ubåt er på verkstad. Ein annan har statusen ''reserve''. |} ====Dieseldrivne==== *[[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]]<ref name="russianships1">{{cite web|url=http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm|title=Large submarines - Project 877, 636|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202221318/http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref> :*«Святитель Николай Чудотворец»; «Svyatoy Nikolay Chudotvorets» - engelsk transkripsjon :*«Nurlat», , ukjend status :*«Yaroslavl» - engelsk transkripsjon :*«Усть-Камчатск»; «Ust'-Kamchatsk» - engelsk transkripsjon; , ukjend status :*«Vladikavkaz» :*«Magnitogorsk», ukjend status :*«Усть-Большерецк»; «Ust´-Bolsheretsk» - engelsk transkripsjon :*«Lipetsk», ukjend status :*«Komsomolsk-na-Amure» :*«Krasnokamensk» :*«Mogotsja», B-345 :*«Dmitrov» :*«Kaluga» :*«Alrosa» *såkalla forbetra Kilo-klasse (''Improved Kilo-class'')<ref name="russianships1"/>) :*«Новороссийск»; «Novorossiysk» - engelsk transkripsjon :*«Rostov na Donu» :*«Старый Оскол»; «Staryy Oskol» - engelsk transkripsjon :*«Krasnodar» :*«Великий Новгород»; «Velikiy Novgorod» - engelsk transkripsjon :*«Kolpino» :*«Petropavlovsk-Kamchatsky - engelsk transkripsjon :*«Volkhov» :*«Magadan» («Ufa», vart sjøsett i 2021.) *[[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]] :*«Sankt Peterburg» («Кронштадт» (Kronshtadt, engelsk transkripsjon), har komme frå skipsverftet; testing pågjekk i desember 2021)<ref>{{Cite web|url=http://navyrecognition.com/index.php/naval-news/naval-news-archive/2021/december/11136-russian-project-677-submarine-kronstadt-starts-sea-trials.html|title=Russian Project 677 submarine Kronstadt starts sea trials|website=Navy Recognition}}</ref><ref>{{cite web |url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |title=В России началось проектирование неатомной подводной лодки пятого поколения |trans-title=The design of a fifth generation non-nuclear submarine began in Russia |date=24 April 2013 |website=Flotprom.ru |language=ru |access-date=22 January 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114203/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |archive-date=23 February 2014 |url-status=live}}</ref> <gallery> File:Submarine Kilo class.jpg|Eit fartøy frå [[Ubåtklassen Kilo|Ein ubåt frå [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]] File:«Ростов-на-Дону».jpg|Ein ubåt frå den såkalla forbetra Kilo-klassen, innanfor [[ubåtklassen Kilo]] File:B-585 Sankt-Peterburg in 2010.jpg|Ein ubåt frå [[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]] </gallery> <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Sierra class submarine 2.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra I-klassen]] File:Sierra class SSN.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra II-klassen]] File:Submarine Vepr by Ilya Kurganov crop.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Akula|Akula-klassen]] </gallery> ===Moderubåtar, eksperimentelle- og andre spesial-ubåtar=== *tidlegare [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]] :*[[BS-136 «Orenburg»|«Orenburg», BS-136]]. Tidlegare i sovjetisk teneste. *tidlegare [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] :*[[BS-64 «Podmoskovje»|«Podmoskovje», BS-64]] *Sarov-klassen :*«Sarov», B-90 *eksperimentell ubåt «[[Losjarik]]» *[[Ubåtklassen Paltus|Paltus-klassen]] :*2 i teneste (2010-talet) *[[Ubåtklassen Kasjalot|Kasjalot-klassen]] (eller Uniform-klassen) :*2 i teneste <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Delta Stretch class SSN.svg|Teikning av ubåten ''Orenburg'' frå [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]] File:Delta IV class SSBN.svg|Teikning av ein ubåt frå [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] File:Sarov class SS.svg|''Sarov'' frå Sarov-klassen </gallery> ===Hjelpefartøy=== ;Forsyningsskip *Belyanka-klassen, ei NATO-nemning :*«Amur»<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> :*«Pinega»<ref name=NilsenKudrikNikitin/> *Sadko-klassen :*«Aleksandr » :*«Brykhin» (kyrillisk skrift?) *Luza-klassen :*«Alambay» :*«Barguzin» :*«Selenga» *Vala-klassen :*TNT-11 :*TNT-19 :*TNT-27 :*TNT-29 :*TNT-25 *AMGA/Daugava :*«Daugava» *Vytegrales-klassen :*«Yamal» (kyrillisk skrift?) *Muna-klassen :*BTP 94 :*BTP 85 :*BTP 87 :*BTP 89 :*BTP 90 :*BTP 91 *Yuniy Partizan-klassen, ei NATO-nemning :*«Pechora» - transkripsjon til engelsk *Amguema-klassen :*«Yauza» - transkripsjon til engelsk *Prosjekt 323A/323B :*Tal på fartøy og namn på fartøy er ikkje kjende. ====Redningsfartøy / hjelpefartøy for undervassfartøy==== *Prosjekt 23040 :*RVK 933, og fartøya i serien til og med RVK 937. :*RVK 1045, og fartøya i serien til og med RVK 1049 :klassen har fleire fartøy, tilsaman 22. *klassen 05360* :*«Mikhail Rudnitskiy» - transkripsjon til engelsk :*«Georgiy Koz'min» - transkripsjon til engelsk :*«Georgiy Titov» - transkripsjon til engelsk :*«Sayany'» - transkripsjon til engelsk *klassen «El'brus», ei NATO nemning :*«Alagez» *klassen Kashtan, ei NATO-nemning :*SS-750 *Kommuna-klassen :*«Kommuna»<br /> ====Tenderar==== *klassen Pelym (engelsk transkripsjon) :*klassen har 17 fartøy. *Bereza-klassen :*klassen har 16 fartøy. *Ugra-klassen :*«Vladimir Yegorov» :*«Volga» *Malina-klassen :*PTB-5 :*PTB-6 :*PTB-7 *Oskol-klassen :*PM-24 :*PM-148 «prosjekt 304» :*PM-138<ref name="autogenerated2">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|title=Российский корабль "Сметливый" оставили у берегов Сирии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182530/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> :*PM-64 :*PM-156 :*PM-56 :*PM-73 :*PM-52 :*PM-81 :*PM-75 :*PM-49 :*PM-82 :*PM-5 :*Krasnyy Gorn :*PM-15 :*PM-30 :*PM-59 :*PM-69 :*PM-86 :*PM-92 :*PM-97 ====Taubåtar==== *klassen, «prosjekt 22870»<ref>{{cite web|url=https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|title=Звездочка|website=www.star.ru|access-date=2017-02-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20170227151633/https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|archive-date=2017-02-27|dead-url=no|df=}}</ref> :*SB-45 :*«Nikolay Muru» (engelsk transkripsjon) :*SB-738 :*SB-739 *klassen, «prosjekt 527» :*«Epron» :*SS-83 *klassen, «prosjekt 527P» :*«Altay» (engelsk transkripsjon) *fartøyklasse, «prosjekt 1893 Plamya» :*PZhS-123<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|title=В Севастополе началась активная фаза российско-украинского учения "Фарватер мира-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183021/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> :*PZhS-209 :*PZhS-279 :*PZhS-96 :*PZhS-219 :*PZhS-282 *fartøyklasse «prosjekt 745» :*MB-307 <br> MB-58<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|title=Начался сбор-поход отряда боевых кораблей Каспийской флотилии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182922/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-31 <br> MB-148 <br> MB-304<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|title=Корабль Северного флота "Вице-адмирал Кулаков" вышел в Средиземное море|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182926/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-19 <br> MB-6 <br> MB-26 <br> MB-25 <br> MB-4 <br> MB-28 <br> MB-13 <br> MB-100 <br> MB-99 <br> MB-236 <br> MB-76 <br> MB-56 <br> MB-61 <br> MB-37 <br> MB-110 *fartøyklasse «prosjekt 714» :*MB-15 <br> SB-931 <br> MB-105 <br> MB-119<ref name="ReferenceB">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|title=МАК "Волгодонск" вошел в состав ВМФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182704/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> SB-365 <br> MB-32 <br> ''Yevgeniy Khorov'' <br> SB-36 <br> MB-38 <br> SB-521 <br> SB-522 <br> SB-523<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|title=Спасатели Северного флота готовятся к российско-норвежскому учению "Баренц-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182919/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> *fartøyklasse Pamir/Ingul :*«Pamir » :*«Mashuk» :*«Alatau» :*«Altay» (kyrillisk skrift?) *fartøyklassen Katun-I :*7 fartøy er i teneste *Gryn-klassen (kyrillisk skrift?) :*8 fartøy er i teneste *fartøyklassen Okhtenskiy /Goliat :*14 fartøy er i teneste *fartøyklassen «prosjekt 712 Sliva» :*SB-406 <br> SB-408 <br> SB-921<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |title=Baltic Fleet Rescue Tug Completed Tasks of Baltic SAREX 2012 Exercise |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222202326/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> ''Shakhter''<ref name="flot.com">{{cite web |author= |url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |title=Дизельная подводная лодка Черноморского флота "Алроса" выполняет межфлотский переход из Кронштадта в Севастополь |publisher=Flot.com |date=2012-08-22 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182430/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |archive-date=2014-02-21 |dead-url=no |df= }}</ref> *Vikhr-klassen :*4 fartøy er i teneste *Sorum-klassen :*14 fartøy er i teneste *Neftegaz-klassen :*«Ilga» :*«Aleksandr Kortunov» :*«Kalar» *fartøyklassen «prosjekt P-5757» :*«Nikolay Chiker»<ref name="autogenerated3">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|title=Отряд боевых кораблей Северного флота вышел из Североморска и взял курс на Северную Атлантику - Минобороны РФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182426/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?) :*«Fotiy Krylov»<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|title=Корабли Тихоокеанского флота отправились на Гавайи|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182534/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>(kyrillisk skrift?) *fartøyklassen «prosjekt 90600» :*RB-34 <br> RB-47 <br> RB-48 <br> RB-386 <br> ''Pomorie'' <br> RB-389<ref>{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|title=Newest harbor tug was commissioned into Black Sea Fleet|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120211014252/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|archive-date=2012-02-11|dead-url=no|df=}}</ref><ref name="rusnavy3">{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|title=Pella Shipyard, Russian Navy tied a contract for 7 tugboats|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120203143106/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|archive-date=2012-02-03|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-43 <br> RB-45 <br> RB-20<ref name="flotprom.ru">{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|title=В состав Балтийского флота войдет новый буксир РБ-42|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114115/http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-27<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-42<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-393<ref name="armstrade.org">{{cite web|url=http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2017/1121/143544227/detail.shtml|title=ЦАМТО / Новости / На новом буксире Балтийского флота поднят флаг вспомогательного флота ВМФ|website=www.armstrade.org}}</ref> *fartøyklassen «prosjekt 20180» :*«Zvezdochka»<ref name="military.tomsk.ru">{{cite web |url=http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |title=пр.20180 Звездочка &#124; MilitaryRussia.Ru — отечественная военная техника (после 1945г.) |publisher=Military.tomsk.ru |date=2011-12-20 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131227190920/http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |archive-date=2013-12-27 |dead-url=no |df= }}</ref> (kyrillisk skrift?) *fartøyklassen «prosjekt 16609» :*«Delfin»<ref name="rusnavy1">{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |title=Navy Commander Sailed Down Neva River on Tugboat |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201950/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> Kasatka''<ref name="rusnavy1"/> <br> Belukha <br> Aphalina<ref>{{cite web|url=https://vpk-news.ru/news/34253|title=ВМФ РФ получил комплексы для создания 3D-модели морского дна - Еженедельник "Военно-промышленный курьер"|website=vpk-news.ru|access-date=2017-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20171012204520/http://vpk-news.ru/news/34253|archive-date=2017-10-12|dead-url=no|df=}}</ref> ==== Forsyningsskip som leverer fossilt brensel ==== *fartøyklassen «prosjekt 6404» :*«Olekma»<br> Iman''<ref>{{cite web|url=http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |title=Средние морские танкеры проекта 6404 |publisher=Russian-ships.info |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222194859/http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> *fartøyklassen «prosjekt 1559V Morskoj Prostor» :*«Vladimir Kolechitskiy» (kyrillisk skrift?) :*Sergey Osipov<ref name="autogenerated3"/>(kyrillisk skrift?) :*Ivan Bubnov<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|title=Танкер "Иван Бубнов" Черноморского флота вышел в поход для обеспечения сил ВМФ России в Аденском заливе|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182422/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> Genrih Gasanov <br> Boris Butoma''<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |title=Pacific Fleet Ships to Attend RIMPAC Exercise for First Time Ever |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-18 |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201853/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> *Kaliningradneft'-klassen :*1 fartøy er i teneste *Dubna-klassen :*«Pechenga» (kyrillisk skrift?) :*«Irkut *Altay-klassen (kyrillisk skrift?) :*«Kola» :*«Ilim» :*«Yel'nya» (kyrillisk skrift?) :*«Prut» :*«Egorlyk» (kyrillisk skrift?) :*«Izhora» ====Støttefartøy for test-fase ==== *fartøyklassen «prosjekt 11982» :*«Seliger» ====Forskingsskip==== *fartøyklassen «prosjekt 861» :*«Ehkvator» (kyrillisk skrift?)<br> Odograph <br> Berezan <br> Antarktida <br> Kildin<ref name="autogenerated2"/> <br> Krilon <br> Cheleken <br> Kolguyev <br> Liman <br> Sever <br> Andromeda <br> Antares <br> Mars <br> Jupiter'' fartøyklassen «prosjekt 862» :*«Pegas»<br> Sinezh <br> Hydrolog <br> Gals <br> Nikolay Matusiyevich <br> Vice-Admiral Vorontsov <br> Vizir <br> Stvor <br> Gorizont <br> Marshal Gelovani <br> Timyuzhok <br> Donuzlav''<ref>{{cite web |author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |title=Black Sea Fleet Hydrographic Ship Donuzlav Returned to Sevastopol |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-16 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140222202303/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |archive-date=2014-02-22 |dead-url=no |df= }}</ref> *fartøyklassen «prosjekt 872» :*GS-260 :*GS-270 :*GS-272 :*GS-278 :*GS-388 :*GS-392 :*GS-402 :*GS-403 :*GS-44 :*GS-47 :*GS-397 :*GS-399 :*GS-400 :*GS-404 :*GS-405 :*GS-296 :*GS-297 :*GS-301 :*GS-84 :*GS-86 :*GS-87 *fartøyklassen «prosjekt 872E» :*«Petr Gradov» <ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|title=Проведенные мероприятия по обеспечению экологической безопасности позволили улучшить состояние морской среды в местах базирования сил Черноморского флота|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183025/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> *fartøyklassen «prosjekt V19910» :*«Viktor Faleev»<ref>{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|title=Гидрографическое судно "Виктор Фалеев" принято флотом|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114704/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?) ====Treningsskip==== *fartøyklassen «prosjekt 887» :*«Smolnyy» (kyrillisk skrift?), skrognummer 210 :*Perekop ====Museumsskip==== *[[kryssaren Aurora frå 1903]] ==Referansar== {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:List of active Russian Navy ships|List of active Russian Navy ships]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. august 2019.'' {{refslutt}} [[Kategori:Den russiske marinen]] [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] rxsylbdyqowrfhq64aytvgzlhk6fxzr 3395688 3395687 2022-07-27T16:13:53Z 89.8.93.212 /* Fartøy i teneste */ wikitext text/x-wiki [[Fil:Naval ensign of Russia.svg|mini|Det russiske [[orlogsflagg]]]] [[Fil:Naval Jack of Russia.svg|mini|Den russiske [[gjøs]]en.]] Dette er ei liste over '''russiske marinefartøy i aktiv teneste'''. Ho vart endra i juli 2022. ==Inndeling av flåten== [[Den russiske marinen]] er delt inn i *[[Nordflåten]] *[[Den russiske stillehavsflåten|Stillehavsflåten]] *[[Svartehavsflåten]] *[[Austersjøflåten]] *[[Den kaspiske flotiljen]] ==Fartøy i teneste== ;Oversyn {{Div col|colwidth=22em}} * 1 [[hangarskip]] * 2 [[slagkryssar]]ar * 2 [[kryssar]]ar * 10 [[jagar]]ar * 11 [[fregatt]]ar * 81 [[korvett]]ar * 20 amfibiekrigsskip * 40 [[landgangsfartøy]] * 18 etterretningsskip og andre spesialskip * 4 patruljesskip * 56 [[patruljebåt]]ar * 45 minesveiparar og minejaktfartøy, og skip med funksjonane til begge typar * 11 ubåtar med ballistiske missil * 10 ubåtar med styrte missil * 15 atomdrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar * 21 dieseldrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar * 8 moder-ubåtar og andre spesial-ubåtar {{div col end}} ===Hangarskip=== *Kuznetsov-klassen :*hangarskipet [[«Admiral Kuznetsov»]], fullt namn «Flåte-admiral for Sovjetunionen Kuznetsov». Det skal vera på skipsverkstad fram til 2024.<ref>{{cite web |url=https://www.navalnews.com/naval-news/2021/06/russian-aircraft-carrier-to-rejoin-the-fleet-in-late-2023/ |title=Russian Aircraft Carrier To Rejoin The Fleet In Late 2023 |website=Naval News |date=24 June 2021 |access-date=24. juni 2021}}</ref><ref name="navykorabel2022">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/257457.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.01.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/06/admiral-kuznetsov-wont-return-to-service-before-2024/|title=Admiral Kuznetsov Won't Return To Service Before 2024|date=9. juni 2022|website=navalnews.com}}</ref> <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Russian aircraft carrier Kuznetsov.jpg|<!-- ''Admiral Flota Sovetskogo Soyuza Kuznetsov'' (''Kuznetsov''-class) --> </gallery> ===Slagkryssarar=== *Kirov-klassen :*slagkryssaren «Admiral Nakhimov». Skal vera på skipsverkstad fram til 2023.<ref name="russianrefits2021">{{Cite web|url=https://redsamovar.com/2021/12/27/analyse-la-flotte-hauturiere-russe-des-evolutions-positives/|title=La flotte hauturière russe, des évolutions positives? | date=27 December 2021 |website=redsamovar.com}}</ref><ref name="navykorabel2022"/><ref>{{cite web | url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/02/russias-sevmash-shipyard-says-it-will-deliver-admiral-nakhimov-in-2022/|title=Russia's Sevmash Shipyard Says It Will Deliver Admiral Nakhimov In 2022|website=navalnews.com|date=18 February 2022|access-date=18. februar 2022}}</ref> :*«Pjotr Velikij» <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Russian Battle Cruiser Pyotr Velikiy.jpg|Slagkryssaren «Pjotr Velikij» frå Kirov-klassen </gallery> ===Kryssarar=== *Slava-klassen :*«Marskalk Ustinov» (russisk Маршал Устинов). Fartøyet er kalla opp etter ein sovjetisk marskalk, [[Dmitrij Ustinov]]. :*«Varjag» <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Missile cruiser Varyag in Vladivostok, 2010.jpg|Kryssaren «Varjag» frå Slava-klassen </gallery> ===Jagarar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Udaloy-klassen]] || 8 || [[Fil:Admiral Chabanenko (ship, 1994) - FRUKUS 2011.jpg|200px]] || 3 jagarar er på skipsverkstad; 1 fartøy har ukjend status. ''Udaloy-klassen'' er ei NATO-nemning |- | [[Sovremennyj-klassen]] || 2 || [[Fil:Bezuprechnyy.jpg|200px]] || Den eine jagaren er på skipsverkstad. Den andre har ukjend status. |} ===Fregattar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Krivak-klassen]] || 2 || [[File:Project 1135M Pytlivyy 2009 G1.jpg|200px]] || |- | [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый) || 2 || [[File:RFS Neustrashimy (FF 712).jpg|200px]] || For ein av fregattane, pågår testing etter opphald på verkstad.<ref name="navykorabel_active_june22">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/267999.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.06.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref> |- | [[Grigorovitsj-klassen]] (Krivak V-klassen eller Admiral Grigorovitsj-klassen) || 3 || [[File:Адмирал Григорович.jpg|200px]] || |- | [[Gepard-klassen]] || 2 || [[File:Caspian Frigate Dagestan.jpg|200px]] || |- | [[Gorshkov-klassen]] (Admiral Gorshkov-klassen) || 2 || [[File:Admiral Gorshkov frigate 03.jpg|200px]] || |} ===Korvettar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Grisja-klassen]] || 20 || [[File:Corvette_Grisha_I.jpg|200px]] || |- | [[Nanuchka-klassen]] || 8 || [[File:Nanuchka-I_DN-SC-88-09637.jpg|200px]] || Plan: ein korvett skal takast ut av teneste i 2022, og ein annan skulle ha vore teken ut av teneste i 2021 men statusen er uklar. ''Nanuchka-klasse'' er ei NATO-nemning. |- | [[Tarantul-klassen]] || 22 || [[File:ORP_Metalowiec_in_Gdynia.JPG|200px]] || |- | [[Parchim-klassen]] || 6 || [[File:CutNyakDien.jpg|200px]] || ''Parchim-klassen'' er ei NATO-nemning. |- | [[Bora-klassen]] || 2 || [[File:«Самум».jpg|200px]] || |- | [[Bujan-klassen]] || 3 || [[File:«Волгодонск».jpg|200px]] || |- | [[Bujan-M-klassen]] || 9 || [[File:Град_Свияжск.jpg|200px]] || |- | [[Steregusjtjij-klassen]] (russisk, Стерегущий) || 7 || [[File:10-YearAnniversary2018-02.jpg|200px]] || To av korvettane har ukjend status |- | [[Gremjasjtjij-klassen]] || 1 || [[File:Gremyashchy (ship, 2017).jpg|200px]] || |- | [[Karakurt-klassen]] || 3 || [[File:Schiff_«Burya»_03.jpg|200px]] || |} ===Amfibiekrigsskip=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Alligator-klassen]] || 3 || [[File:NikoraiFil'chenkov2007Sevastopol.jpg|200px]] || Eit av skipa har ukjend status. |- | [[Landgangsfartøy-klassen Roputsja|Roputsja-klassen]] || 15 || [[Fil:Russian Ropucha II Class landing craft.JPEG|200px]] || Eit av skipa er på verkstad til slutten av 2022, og tre av dei andre skipa har ukjend status. |- | [[Landgangsfartøy-klassen Ivan Gren|Ivan Gren-klassen]] || 2 || [[File:«Иван_Грен».jpg|200px]] || Eit av fartøya var i 2018, framleis i ein test-fase etter verkstadopphald.<ref>{{cite web |url=http://tass.com/defense/1010313 |title=Russian Navy accepts cutting-edge amphibious assault ship for service |date=20 June 2018 |website=TASS |access-date=2019-01-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181020075456/http://tass.com/defense/1010313 |archive-date=2018-10-20 |url-status=live}}</ref> |} ===Landgangsfartøy=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Zubr-klassen]] || 2 || [[File:«Мордовия» и «Евгений Кочешков».jpg|200px]] || |- | [[Serna-klassen]] || 12 || [[File:«Д-131».jpg|200px]] || |- | [[Dyugon-klassen]] (russisk, Дюгонь) || 5 || [[File:«Мичман Лермонтов».jpg|200px]] || |- | [[Ondatra-klassen]] || 12 || [[File:ДКА Д-704 в Амурском заливе 2010.07.25.JPG|200px]] || |- | [[BK-16|Klasse BK-16]] || 7 || || |- | [[BK-18]] || 2 || || |} ===Etterretningsskip og andre spesialskip=== *Moma-klassen :*«Kildin» :*«Ekvator» *Alpinist-klassen :*«Syzran» :*«Zhigulevsk» *[[Etterretningsskip-klassa Vishnya|Vishnya-klassen]], ei NATO-nemning :*«Fedor Golovin» :*«Kurily» (russisk Курилы) :*«Tavrija» (russisk Таврия) :*«Karelija» :*«Priazovje» (russisk Приазовье) :*«Viktor Leonov» :*«Vasiliy Tatishchev» (russisk Василий Татищев), tidlegare «Pelengator» *[[Etterretningsskip-klassa Balzam|Etterretningsskip-klassen Balzam]] :*«Belomore» *[[Etterretningsskip-klassa Jurij Ivanov|Etterretningsskip-klassen Jurij Ivanov]] :*«Jurij Ivanov» :*«Ivan Khurs» (russisk, Иван Хурс) *Baklan-klassen :*KSV-2168 *Marskalk Nedelin-klassen :*«Marskalk Krylov» *Prosjekt 22010-klassen :*«Jantar» (russisk Янтарь) <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:SSV-416 "Jupiter" 1.jpg|Fartøy frå Moma-klassen File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|Fartøy frå det NATO kallar Vishnya-klassen File:Balzam-class general intelligence collector ship - Ocean Sarafi 85 - DN-ST-86-02553.JPEG|Fartøy frå Balzam-klassen File:Missile range instrumentation ship "Marshal Krylov" in 1991.jpeg|Fartøy frå Marskalk Nedelin-klassen </gallery> ===Patruljeskip=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Vassili Bykov-klassen]] || 4 || [[File:«Дмитрий_Рогачёв».jpg|200px]] || |} ===Patruljebåtar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Gratsjonok-klassen]] || 21 || [[File:«П-351».jpg|200px]] || |- | [[Raptor-klassen]] || 15 || [[File:Russian Navy Raptor near Kronstadt.jpg|200px]] || |- | [[Mangust-klassen]] || 61 || [[File:International Maritime Defence Show 2011 (375-37).jpg|200px]] || |- | [[Dockstavarvet IC16M-klassen]] || 12 || || |- | [[Sjmel-klassen]] || 4 || [[File:АртКатер.jpg|200px]] || russisk Шмель, 'humle' |} ===Minesveiparar, minejaktfartøy og fartøy med funksjonane til begge === *Natya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 266M|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202214045/http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 11 i teneste. *Sonya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|title=Coastal minesweeper - Project 1265|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181022232458/http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|archive-date=2018-10-22|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 23 i teneste. *Gorya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 12660|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181121072650/http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|archive-date=2018-11-21|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 2 i teneste. *minesveiperklassen Lida<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|title=Inshore minesweeper - Project 10750|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202205539/http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 9 i teneste. *Alexandrit-klassen :*2 i teneste. <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:IvanGolubets2005Sevastopol.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Natya-klassen File:Zheleznyakov1989.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Gorya-klassen File:RT-57 in Kronstadt 2014-06-09.jpg|Fartøy i minesveiparklassen Lida File:Тральщик "Александр Обухов".jpg|Fartøy i Aleksandrit-klassen </gallery> ===Ubåtar med ballistiske missil=== Desse ubåtane har [[Ballistisk missil|ballistiske missil]]. Desse ubåtane er [[kjernekraft]]drivne, ofte kalla [[atomubåt]]ar. {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Delta III-klassen|Delta III-klassen]] (sjå [[Ubåtklassen Delta|Delta-klassen]]) || 1 || [[File:К-433.jpg|200px]] || |- | [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] || 5 || [[File:Submarine_Delta_IV_class.jpg|200px]] || Ein ubåt er på skipsverkstad. |- | [[Ubåtklassen Borej|Borej-klassen]] || 5 ||[[File:«Александр Невский» в Вилючинске.jpg|200px]] || Ein ubåt gjekk av stabelen i 2021. |} ===Ubåtar med styrte missil=== Desse ubåtane kan fyre av [[krysserakett]]ar. Desse ubåtane er kjernekraftdrivne {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Ubåtklassen Oscar|Oscar-klassen]] || 7 || [[File:Oscar class submarine 2.JPG|200px]] || Testing etter verkstadopphold, for ein ubåt. Ein annan skal på verkstad i 2022 for oppgradering. Ein annan ubåt har ukjend status. Ein annan ubåt er ute av drift og skal vera på verkstad i tida 2023 til 2025. |- | [[Ubåtklassen Yasen|Yasen-klassen]] || 3 || [[File:АПКР "Северодвинск".jpg|200px]] || ''Yasen-klasse'' er ei NATO-nemning. |} ===«Jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar=== ====Kjernekraftdrivne==== *[[Ubåtklassen Sierra|Sierra II-klassen]] :*«Pskov» :*«Nizjnij Novgorod» *[[Ubåtklassen Victor|Victor III-klassen]] :*«Obninsk», ukjend status<ref name="navykorabel_active_june22"/> :*«Tambov», på skipsverkstad<ref name="navykorabel_april2022">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/261343.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.04.2022|date=1 April 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref><ref>{{cite web |url=http://rusnavy.com/nowadays/strength/tambov.htm |title=Tambov |website=Rusnavy.com |access-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120205023400/http://rusnavy.com/nowadays/strength/tambov.htm |archive-date=2012-02-05 |url-status=dead}}</ref> {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Ubåtklassen Akula|Akula-klassen]] || 11 || [[File:Submarine_Vepr_by_Ilya_Kurganov_crop.jpg|200px]] || Ein ubåt skal testast i 2022, etter verkstadopphald Endå ein annan skal testast i 2022, etter verkstadopphald; India skal disponera den frå 2026. To ubåtar skal vera på verkstad til 2023. Endå ein ubåt er på verkstad. Ein annan har statusen ''reserve''. |} ====Dieseldrivne==== *[[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]]<ref name="russianships1">{{cite web|url=http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm|title=Large submarines - Project 877, 636|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202221318/http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref> :*«Святитель Николай Чудотворец»; «Svyatoy Nikolay Chudotvorets» - engelsk transkripsjon :*«Nurlat», , ukjend status :*«Yaroslavl» - engelsk transkripsjon :*«Усть-Камчатск»; «Ust'-Kamchatsk» - engelsk transkripsjon; , ukjend status :*«Vladikavkaz» :*«Magnitogorsk», ukjend status :*«Усть-Большерецк»; «Ust´-Bolsheretsk» - engelsk transkripsjon :*«Lipetsk», ukjend status :*«Komsomolsk-na-Amure» :*«Krasnokamensk» :*«Mogotsja», B-345 :*«Dmitrov» :*«Kaluga» :*«Alrosa» *såkalla forbetra Kilo-klasse (''Improved Kilo-class'')<ref name="russianships1"/>) :*«Новороссийск»; «Novorossiysk» - engelsk transkripsjon :*«Rostov na Donu» :*«Старый Оскол»; «Staryy Oskol» - engelsk transkripsjon :*«Krasnodar» :*«Великий Новгород»; «Velikiy Novgorod» - engelsk transkripsjon :*«Kolpino» :*«Petropavlovsk-Kamchatsky - engelsk transkripsjon :*«Volkhov» :*«Magadan» («Ufa», vart sjøsett i 2021.) *[[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]] :*«Sankt Peterburg» («Кронштадт» (Kronshtadt, engelsk transkripsjon), har komme frå skipsverftet; testing pågjekk i desember 2021)<ref>{{Cite web|url=http://navyrecognition.com/index.php/naval-news/naval-news-archive/2021/december/11136-russian-project-677-submarine-kronstadt-starts-sea-trials.html|title=Russian Project 677 submarine Kronstadt starts sea trials|website=Navy Recognition}}</ref><ref>{{cite web |url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |title=В России началось проектирование неатомной подводной лодки пятого поколения |trans-title=The design of a fifth generation non-nuclear submarine began in Russia |date=24 April 2013 |website=Flotprom.ru |language=ru |access-date=22 January 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114203/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |archive-date=23 February 2014 |url-status=live}}</ref> <gallery> File:Submarine Kilo class.jpg|Eit fartøy frå [[Ubåtklassen Kilo|Ein ubåt frå [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]] File:«Ростов-на-Дону».jpg|Ein ubåt frå den såkalla forbetra Kilo-klassen, innanfor [[ubåtklassen Kilo]] File:B-585 Sankt-Peterburg in 2010.jpg|Ein ubåt frå [[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]] </gallery> <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Sierra class submarine 2.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra I-klassen]] File:Sierra class SSN.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra II-klassen]] File:Submarine Vepr by Ilya Kurganov crop.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Akula|Akula-klassen]] </gallery> ===Moderubåtar, eksperimentelle- og andre spesial-ubåtar=== *tidlegare [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]] :*[[BS-136 «Orenburg»|«Orenburg», BS-136]]. Tidlegare i sovjetisk teneste. *tidlegare [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] :*[[BS-64 «Podmoskovje»|«Podmoskovje», BS-64]] *Sarov-klassen :*«Sarov», B-90 *eksperimentell ubåt «[[Losjarik]]» *[[Ubåtklassen Paltus|Paltus-klassen]] :*2 i teneste (2010-talet) *[[Ubåtklassen Kasjalot|Kasjalot-klassen]] (eller Uniform-klassen) :*2 i teneste <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Delta Stretch class SSN.svg|Teikning av ubåten ''Orenburg'' frå [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]] File:Delta IV class SSBN.svg|Teikning av ein ubåt frå [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] File:Sarov class SS.svg|''Sarov'' frå Sarov-klassen </gallery> ===Hjelpefartøy=== ;Forsyningsskip *Belyanka-klassen, ei NATO-nemning :*«Amur»<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> :*«Pinega»<ref name=NilsenKudrikNikitin/> *Sadko-klassen :*«Aleksandr » :*«Brykhin» (kyrillisk skrift?) *Luza-klassen :*«Alambay» :*«Barguzin» :*«Selenga» *Vala-klassen :*TNT-11 :*TNT-19 :*TNT-27 :*TNT-29 :*TNT-25 *AMGA/Daugava :*«Daugava» *Vytegrales-klassen :*«Yamal» (kyrillisk skrift?) *Muna-klassen :*BTP 94 :*BTP 85 :*BTP 87 :*BTP 89 :*BTP 90 :*BTP 91 *Yuniy Partizan-klassen, ei NATO-nemning :*«Pechora» - transkripsjon til engelsk *Amguema-klassen :*«Yauza» - transkripsjon til engelsk *Prosjekt 323A/323B :*Tal på fartøy og namn på fartøy er ikkje kjende. ====Redningsfartøy / hjelpefartøy for undervassfartøy==== *Prosjekt 23040 :*RVK 933, og fartøya i serien til og med RVK 937. :*RVK 1045, og fartøya i serien til og med RVK 1049 :klassen har fleire fartøy, tilsaman 22. *klassen 05360* :*«Mikhail Rudnitskiy» - transkripsjon til engelsk :*«Georgiy Koz'min» - transkripsjon til engelsk :*«Georgiy Titov» - transkripsjon til engelsk :*«Sayany'» - transkripsjon til engelsk *klassen «El'brus», ei NATO nemning :*«Alagez» *klassen Kashtan, ei NATO-nemning :*SS-750 *Kommuna-klassen :*«Kommuna»<br /> ====Tenderar==== *klassen Pelym (engelsk transkripsjon) :*klassen har 17 fartøy. *Bereza-klassen :*klassen har 16 fartøy. *Ugra-klassen :*«Vladimir Yegorov» :*«Volga» *Malina-klassen :*PTB-5 :*PTB-6 :*PTB-7 *Oskol-klassen :*PM-24 :*PM-148 «prosjekt 304» :*PM-138<ref name="autogenerated2">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|title=Российский корабль "Сметливый" оставили у берегов Сирии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182530/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> :*PM-64 :*PM-156 :*PM-56 :*PM-73 :*PM-52 :*PM-81 :*PM-75 :*PM-49 :*PM-82 :*PM-5 :*Krasnyy Gorn :*PM-15 :*PM-30 :*PM-59 :*PM-69 :*PM-86 :*PM-92 :*PM-97 ====Taubåtar==== *klassen, «prosjekt 22870»<ref>{{cite web|url=https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|title=Звездочка|website=www.star.ru|access-date=2017-02-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20170227151633/https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|archive-date=2017-02-27|dead-url=no|df=}}</ref> :*SB-45 :*«Nikolay Muru» (engelsk transkripsjon) :*SB-738 :*SB-739 *klassen, «prosjekt 527» :*«Epron» :*SS-83 *klassen, «prosjekt 527P» :*«Altay» (engelsk transkripsjon) *fartøyklasse, «prosjekt 1893 Plamya» :*PZhS-123<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|title=В Севастополе началась активная фаза российско-украинского учения "Фарватер мира-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183021/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> :*PZhS-209 :*PZhS-279 :*PZhS-96 :*PZhS-219 :*PZhS-282 *fartøyklasse «prosjekt 745» :*MB-307 <br> MB-58<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|title=Начался сбор-поход отряда боевых кораблей Каспийской флотилии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182922/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-31 <br> MB-148 <br> MB-304<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|title=Корабль Северного флота "Вице-адмирал Кулаков" вышел в Средиземное море|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182926/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-19 <br> MB-6 <br> MB-26 <br> MB-25 <br> MB-4 <br> MB-28 <br> MB-13 <br> MB-100 <br> MB-99 <br> MB-236 <br> MB-76 <br> MB-56 <br> MB-61 <br> MB-37 <br> MB-110 *fartøyklasse «prosjekt 714» :*MB-15 <br> SB-931 <br> MB-105 <br> MB-119<ref name="ReferenceB">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|title=МАК "Волгодонск" вошел в состав ВМФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182704/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> SB-365 <br> MB-32 <br> ''Yevgeniy Khorov'' <br> SB-36 <br> MB-38 <br> SB-521 <br> SB-522 <br> SB-523<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|title=Спасатели Северного флота готовятся к российско-норвежскому учению "Баренц-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182919/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> *fartøyklasse Pamir/Ingul :*«Pamir » :*«Mashuk» :*«Alatau» :*«Altay» (kyrillisk skrift?) *fartøyklassen Katun-I :*7 fartøy er i teneste *Gryn-klassen (kyrillisk skrift?) :*8 fartøy er i teneste *fartøyklassen Okhtenskiy /Goliat :*14 fartøy er i teneste *fartøyklassen «prosjekt 712 Sliva» :*SB-406 <br> SB-408 <br> SB-921<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |title=Baltic Fleet Rescue Tug Completed Tasks of Baltic SAREX 2012 Exercise |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222202326/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> ''Shakhter''<ref name="flot.com">{{cite web |author= |url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |title=Дизельная подводная лодка Черноморского флота "Алроса" выполняет межфлотский переход из Кронштадта в Севастополь |publisher=Flot.com |date=2012-08-22 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182430/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |archive-date=2014-02-21 |dead-url=no |df= }}</ref> *Vikhr-klassen :*4 fartøy er i teneste *Sorum-klassen :*14 fartøy er i teneste *Neftegaz-klassen :*«Ilga» :*«Aleksandr Kortunov» :*«Kalar» *fartøyklassen «prosjekt P-5757» :*«Nikolay Chiker»<ref name="autogenerated3">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|title=Отряд боевых кораблей Северного флота вышел из Североморска и взял курс на Северную Атлантику - Минобороны РФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182426/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?) :*«Fotiy Krylov»<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|title=Корабли Тихоокеанского флота отправились на Гавайи|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182534/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>(kyrillisk skrift?) *fartøyklassen «prosjekt 90600» :*RB-34 <br> RB-47 <br> RB-48 <br> RB-386 <br> ''Pomorie'' <br> RB-389<ref>{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|title=Newest harbor tug was commissioned into Black Sea Fleet|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120211014252/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|archive-date=2012-02-11|dead-url=no|df=}}</ref><ref name="rusnavy3">{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|title=Pella Shipyard, Russian Navy tied a contract for 7 tugboats|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120203143106/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|archive-date=2012-02-03|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-43 <br> RB-45 <br> RB-20<ref name="flotprom.ru">{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|title=В состав Балтийского флота войдет новый буксир РБ-42|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114115/http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-27<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-42<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-393<ref name="armstrade.org">{{cite web|url=http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2017/1121/143544227/detail.shtml|title=ЦАМТО / Новости / На новом буксире Балтийского флота поднят флаг вспомогательного флота ВМФ|website=www.armstrade.org}}</ref> *fartøyklassen «prosjekt 20180» :*«Zvezdochka»<ref name="military.tomsk.ru">{{cite web |url=http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |title=пр.20180 Звездочка &#124; MilitaryRussia.Ru — отечественная военная техника (после 1945г.) |publisher=Military.tomsk.ru |date=2011-12-20 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131227190920/http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |archive-date=2013-12-27 |dead-url=no |df= }}</ref> (kyrillisk skrift?) *fartøyklassen «prosjekt 16609» :*«Delfin»<ref name="rusnavy1">{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |title=Navy Commander Sailed Down Neva River on Tugboat |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201950/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> Kasatka''<ref name="rusnavy1"/> <br> Belukha <br> Aphalina<ref>{{cite web|url=https://vpk-news.ru/news/34253|title=ВМФ РФ получил комплексы для создания 3D-модели морского дна - Еженедельник "Военно-промышленный курьер"|website=vpk-news.ru|access-date=2017-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20171012204520/http://vpk-news.ru/news/34253|archive-date=2017-10-12|dead-url=no|df=}}</ref> ==== Forsyningsskip som leverer fossilt brensel ==== *fartøyklassen «prosjekt 6404» :*«Olekma»<br> Iman''<ref>{{cite web|url=http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |title=Средние морские танкеры проекта 6404 |publisher=Russian-ships.info |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222194859/http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> *fartøyklassen «prosjekt 1559V Morskoj Prostor» :*«Vladimir Kolechitskiy» (kyrillisk skrift?) :*Sergey Osipov<ref name="autogenerated3"/>(kyrillisk skrift?) :*Ivan Bubnov<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|title=Танкер "Иван Бубнов" Черноморского флота вышел в поход для обеспечения сил ВМФ России в Аденском заливе|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182422/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> Genrih Gasanov <br> Boris Butoma''<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |title=Pacific Fleet Ships to Attend RIMPAC Exercise for First Time Ever |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-18 |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201853/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> *Kaliningradneft'-klassen :*1 fartøy er i teneste *Dubna-klassen :*«Pechenga» (kyrillisk skrift?) :*«Irkut *Altay-klassen (kyrillisk skrift?) :*«Kola» :*«Ilim» :*«Yel'nya» (kyrillisk skrift?) :*«Prut» :*«Egorlyk» (kyrillisk skrift?) :*«Izhora» ====Støttefartøy for test-fase ==== *fartøyklassen «prosjekt 11982» :*«Seliger» ====Forskingsskip==== *fartøyklassen «prosjekt 861» :*«Ehkvator» (kyrillisk skrift?)<br> Odograph <br> Berezan <br> Antarktida <br> Kildin<ref name="autogenerated2"/> <br> Krilon <br> Cheleken <br> Kolguyev <br> Liman <br> Sever <br> Andromeda <br> Antares <br> Mars <br> Jupiter'' fartøyklassen «prosjekt 862» :*«Pegas»<br> Sinezh <br> Hydrolog <br> Gals <br> Nikolay Matusiyevich <br> Vice-Admiral Vorontsov <br> Vizir <br> Stvor <br> Gorizont <br> Marshal Gelovani <br> Timyuzhok <br> Donuzlav''<ref>{{cite web |author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |title=Black Sea Fleet Hydrographic Ship Donuzlav Returned to Sevastopol |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-16 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140222202303/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |archive-date=2014-02-22 |dead-url=no |df= }}</ref> *fartøyklassen «prosjekt 872» :*GS-260 :*GS-270 :*GS-272 :*GS-278 :*GS-388 :*GS-392 :*GS-402 :*GS-403 :*GS-44 :*GS-47 :*GS-397 :*GS-399 :*GS-400 :*GS-404 :*GS-405 :*GS-296 :*GS-297 :*GS-301 :*GS-84 :*GS-86 :*GS-87 *fartøyklassen «prosjekt 872E» :*«Petr Gradov» <ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|title=Проведенные мероприятия по обеспечению экологической безопасности позволили улучшить состояние морской среды в местах базирования сил Черноморского флота|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183025/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> *fartøyklassen «prosjekt V19910» :*«Viktor Faleev»<ref>{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|title=Гидрографическое судно "Виктор Фалеев" принято флотом|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114704/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?) ====Treningsskip==== *fartøyklassen «prosjekt 887» :*«Smolnyy» (kyrillisk skrift?), skrognummer 210 :*Perekop ====Museumsskip==== *[[kryssaren Aurora frå 1903]] ==Referansar== {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:List of active Russian Navy ships|List of active Russian Navy ships]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. august 2019.'' {{refslutt}} [[Kategori:Den russiske marinen]] [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] 93lh9fnhewxmw180b26xf09t3k782fd 3395689 3395688 2022-07-27T16:19:26Z 89.8.93.212 /* Kjernekraftdrivne */ https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_active_Russian_Navy_ships#Nuclear_attack_submarines_(SSN) wikitext text/x-wiki [[Fil:Naval ensign of Russia.svg|mini|Det russiske [[orlogsflagg]]]] [[Fil:Naval Jack of Russia.svg|mini|Den russiske [[gjøs]]en.]] Dette er ei liste over '''russiske marinefartøy i aktiv teneste'''. Ho vart endra i juli 2022. ==Inndeling av flåten== [[Den russiske marinen]] er delt inn i *[[Nordflåten]] *[[Den russiske stillehavsflåten|Stillehavsflåten]] *[[Svartehavsflåten]] *[[Austersjøflåten]] *[[Den kaspiske flotiljen]] ==Fartøy i teneste== ;Oversyn {{Div col|colwidth=22em}} * 1 [[hangarskip]] * 2 [[slagkryssar]]ar * 2 [[kryssar]]ar * 10 [[jagar]]ar * 11 [[fregatt]]ar * 81 [[korvett]]ar * 20 amfibiekrigsskip * 40 [[landgangsfartøy]] * 18 etterretningsskip og andre spesialskip * 4 patruljesskip * 56 [[patruljebåt]]ar * 45 minesveiparar og minejaktfartøy, og skip med funksjonane til begge typar * 11 ubåtar med ballistiske missil * 10 ubåtar med styrte missil * 15 atomdrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar * 21 dieseldrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar * 8 moder-ubåtar og andre spesial-ubåtar {{div col end}} ===Hangarskip=== *Kuznetsov-klassen :*hangarskipet [[«Admiral Kuznetsov»]], fullt namn «Flåte-admiral for Sovjetunionen Kuznetsov». Det skal vera på skipsverkstad fram til 2024.<ref>{{cite web |url=https://www.navalnews.com/naval-news/2021/06/russian-aircraft-carrier-to-rejoin-the-fleet-in-late-2023/ |title=Russian Aircraft Carrier To Rejoin The Fleet In Late 2023 |website=Naval News |date=24 June 2021 |access-date=24. juni 2021}}</ref><ref name="navykorabel2022">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/257457.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.01.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/06/admiral-kuznetsov-wont-return-to-service-before-2024/|title=Admiral Kuznetsov Won't Return To Service Before 2024|date=9. juni 2022|website=navalnews.com}}</ref> <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Russian aircraft carrier Kuznetsov.jpg|<!-- ''Admiral Flota Sovetskogo Soyuza Kuznetsov'' (''Kuznetsov''-class) --> </gallery> ===Slagkryssarar=== *Kirov-klassen :*slagkryssaren «Admiral Nakhimov». Skal vera på skipsverkstad fram til 2023.<ref name="russianrefits2021">{{Cite web|url=https://redsamovar.com/2021/12/27/analyse-la-flotte-hauturiere-russe-des-evolutions-positives/|title=La flotte hauturière russe, des évolutions positives? | date=27 December 2021 |website=redsamovar.com}}</ref><ref name="navykorabel2022"/><ref>{{cite web | url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/02/russias-sevmash-shipyard-says-it-will-deliver-admiral-nakhimov-in-2022/|title=Russia's Sevmash Shipyard Says It Will Deliver Admiral Nakhimov In 2022|website=navalnews.com|date=18 February 2022|access-date=18. februar 2022}}</ref> :*«Pjotr Velikij» <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Russian Battle Cruiser Pyotr Velikiy.jpg|Slagkryssaren «Pjotr Velikij» frå Kirov-klassen </gallery> ===Kryssarar=== *Slava-klassen :*«Marskalk Ustinov» (russisk Маршал Устинов). Fartøyet er kalla opp etter ein sovjetisk marskalk, [[Dmitrij Ustinov]]. :*«Varjag» <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Missile cruiser Varyag in Vladivostok, 2010.jpg|Kryssaren «Varjag» frå Slava-klassen </gallery> ===Jagarar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Udaloy-klassen]] || 8 || [[Fil:Admiral Chabanenko (ship, 1994) - FRUKUS 2011.jpg|200px]] || 3 jagarar er på skipsverkstad; 1 fartøy har ukjend status. ''Udaloy-klassen'' er ei NATO-nemning |- | [[Sovremennyj-klassen]] || 2 || [[Fil:Bezuprechnyy.jpg|200px]] || Den eine jagaren er på skipsverkstad. Den andre har ukjend status. |} ===Fregattar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Krivak-klassen]] || 2 || [[File:Project 1135M Pytlivyy 2009 G1.jpg|200px]] || |- | [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый) || 2 || [[File:RFS Neustrashimy (FF 712).jpg|200px]] || For ein av fregattane, pågår testing etter opphald på verkstad.<ref name="navykorabel_active_june22">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/267999.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.06.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref> |- | [[Grigorovitsj-klassen]] (Krivak V-klassen eller Admiral Grigorovitsj-klassen) || 3 || [[File:Адмирал Григорович.jpg|200px]] || |- | [[Gepard-klassen]] || 2 || [[File:Caspian Frigate Dagestan.jpg|200px]] || |- | [[Gorshkov-klassen]] (Admiral Gorshkov-klassen) || 2 || [[File:Admiral Gorshkov frigate 03.jpg|200px]] || |} ===Korvettar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Grisja-klassen]] || 20 || [[File:Corvette_Grisha_I.jpg|200px]] || |- | [[Nanuchka-klassen]] || 8 || [[File:Nanuchka-I_DN-SC-88-09637.jpg|200px]] || Plan: ein korvett skal takast ut av teneste i 2022, og ein annan skulle ha vore teken ut av teneste i 2021 men statusen er uklar. ''Nanuchka-klasse'' er ei NATO-nemning. |- | [[Tarantul-klassen]] || 22 || [[File:ORP_Metalowiec_in_Gdynia.JPG|200px]] || |- | [[Parchim-klassen]] || 6 || [[File:CutNyakDien.jpg|200px]] || ''Parchim-klassen'' er ei NATO-nemning. |- | [[Bora-klassen]] || 2 || [[File:«Самум».jpg|200px]] || |- | [[Bujan-klassen]] || 3 || [[File:«Волгодонск».jpg|200px]] || |- | [[Bujan-M-klassen]] || 9 || [[File:Град_Свияжск.jpg|200px]] || |- | [[Steregusjtjij-klassen]] (russisk, Стерегущий) || 7 || [[File:10-YearAnniversary2018-02.jpg|200px]] || To av korvettane har ukjend status |- | [[Gremjasjtjij-klassen]] || 1 || [[File:Gremyashchy (ship, 2017).jpg|200px]] || |- | [[Karakurt-klassen]] || 3 || [[File:Schiff_«Burya»_03.jpg|200px]] || |} ===Amfibiekrigsskip=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Alligator-klassen]] || 3 || [[File:NikoraiFil'chenkov2007Sevastopol.jpg|200px]] || Eit av skipa har ukjend status. |- | [[Landgangsfartøy-klassen Roputsja|Roputsja-klassen]] || 15 || [[Fil:Russian Ropucha II Class landing craft.JPEG|200px]] || Eit av skipa er på verkstad til slutten av 2022, og tre av dei andre skipa har ukjend status. |- | [[Landgangsfartøy-klassen Ivan Gren|Ivan Gren-klassen]] || 2 || [[File:«Иван_Грен».jpg|200px]] || Eit av fartøya var i 2018, framleis i ein test-fase etter verkstadopphald.<ref>{{cite web |url=http://tass.com/defense/1010313 |title=Russian Navy accepts cutting-edge amphibious assault ship for service |date=20 June 2018 |website=TASS |access-date=2019-01-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181020075456/http://tass.com/defense/1010313 |archive-date=2018-10-20 |url-status=live}}</ref> |} ===Landgangsfartøy=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Zubr-klassen]] || 2 || [[File:«Мордовия» и «Евгений Кочешков».jpg|200px]] || |- | [[Serna-klassen]] || 12 || [[File:«Д-131».jpg|200px]] || |- | [[Dyugon-klassen]] (russisk, Дюгонь) || 5 || [[File:«Мичман Лермонтов».jpg|200px]] || |- | [[Ondatra-klassen]] || 12 || [[File:ДКА Д-704 в Амурском заливе 2010.07.25.JPG|200px]] || |- | [[BK-16|Klasse BK-16]] || 7 || || |- | [[BK-18]] || 2 || || |} ===Etterretningsskip og andre spesialskip=== *Moma-klassen :*«Kildin» :*«Ekvator» *Alpinist-klassen :*«Syzran» :*«Zhigulevsk» *[[Etterretningsskip-klassa Vishnya|Vishnya-klassen]], ei NATO-nemning :*«Fedor Golovin» :*«Kurily» (russisk Курилы) :*«Tavrija» (russisk Таврия) :*«Karelija» :*«Priazovje» (russisk Приазовье) :*«Viktor Leonov» :*«Vasiliy Tatishchev» (russisk Василий Татищев), tidlegare «Pelengator» *[[Etterretningsskip-klassa Balzam|Etterretningsskip-klassen Balzam]] :*«Belomore» *[[Etterretningsskip-klassa Jurij Ivanov|Etterretningsskip-klassen Jurij Ivanov]] :*«Jurij Ivanov» :*«Ivan Khurs» (russisk, Иван Хурс) *Baklan-klassen :*KSV-2168 *Marskalk Nedelin-klassen :*«Marskalk Krylov» *Prosjekt 22010-klassen :*«Jantar» (russisk Янтарь) <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:SSV-416 "Jupiter" 1.jpg|Fartøy frå Moma-klassen File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|Fartøy frå det NATO kallar Vishnya-klassen File:Balzam-class general intelligence collector ship - Ocean Sarafi 85 - DN-ST-86-02553.JPEG|Fartøy frå Balzam-klassen File:Missile range instrumentation ship "Marshal Krylov" in 1991.jpeg|Fartøy frå Marskalk Nedelin-klassen </gallery> ===Patruljeskip=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Vassili Bykov-klassen]] || 4 || [[File:«Дмитрий_Рогачёв».jpg|200px]] || |} ===Patruljebåtar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Gratsjonok-klassen]] || 21 || [[File:«П-351».jpg|200px]] || |- | [[Raptor-klassen]] || 15 || [[File:Russian Navy Raptor near Kronstadt.jpg|200px]] || |- | [[Mangust-klassen]] || 61 || [[File:International Maritime Defence Show 2011 (375-37).jpg|200px]] || |- | [[Dockstavarvet IC16M-klassen]] || 12 || || |- | [[Sjmel-klassen]] || 4 || [[File:АртКатер.jpg|200px]] || russisk Шмель, 'humle' |} ===Minesveiparar, minejaktfartøy og fartøy med funksjonane til begge === *Natya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 266M|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202214045/http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 11 i teneste. *Sonya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|title=Coastal minesweeper - Project 1265|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181022232458/http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|archive-date=2018-10-22|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 23 i teneste. *Gorya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 12660|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181121072650/http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|archive-date=2018-11-21|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 2 i teneste. *minesveiperklassen Lida<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|title=Inshore minesweeper - Project 10750|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202205539/http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 9 i teneste. *Alexandrit-klassen :*2 i teneste. <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:IvanGolubets2005Sevastopol.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Natya-klassen File:Zheleznyakov1989.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Gorya-klassen File:RT-57 in Kronstadt 2014-06-09.jpg|Fartøy i minesveiparklassen Lida File:Тральщик "Александр Обухов".jpg|Fartøy i Aleksandrit-klassen </gallery> ===Ubåtar med ballistiske missil=== Desse ubåtane har [[Ballistisk missil|ballistiske missil]]. Desse ubåtane er [[kjernekraft]]drivne, ofte kalla [[atomubåt]]ar. {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Delta III-klassen|Delta III-klassen]] (sjå [[Ubåtklassen Delta|Delta-klassen]]) || 1 || [[File:К-433.jpg|200px]] || |- | [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] || 5 || [[File:Submarine_Delta_IV_class.jpg|200px]] || Ein ubåt er på skipsverkstad. |- | [[Ubåtklassen Borej|Borej-klassen]] || 5 ||[[File:«Александр Невский» в Вилючинске.jpg|200px]] || Ein ubåt gjekk av stabelen i 2021. |} ===Ubåtar med styrte missil=== Desse ubåtane kan fyre av [[krysserakett]]ar. Desse ubåtane er kjernekraftdrivne {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Ubåtklassen Oscar|Oscar-klassen]] || 7 || [[File:Oscar class submarine 2.JPG|200px]] || Testing etter verkstadopphold, for ein ubåt. Ein annan skal på verkstad i 2022 for oppgradering. Ein annan ubåt har ukjend status. Ein annan ubåt er ute av drift og skal vera på verkstad i tida 2023 til 2025. |- | [[Ubåtklassen Yasen|Yasen-klassen]] || 3 || [[File:АПКР "Северодвинск".jpg|200px]] || ''Yasen-klasse'' er ei NATO-nemning. |} ===«Jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar=== ====Kjernekraftdrivne==== *[[Ubåtklassen Sierra|Sierra II-klassen]] :*«Pskov» :*«Nizjnij Novgorod» * :*«Obninsk», ukjend status<ref name="navykorabel_active_june22"/> :*«Tambov», på skipsverkstad<ref name="navykorabel_april2022">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/261343.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.04.2022|date=1 April 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref><ref>{{cite web |url=http://rusnavy.com/nowadays/strength/tambov.htm |title=Tambov |website=Rusnavy.com |access-date=2011-12-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120205023400/http://rusnavy.com/nowadays/strength/tambov.htm |archive-date=2012-02-05 |url-status=dead}}</ref> {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Ubåtklassen Victor|Victor III-klassen]] || 2 || [[File:Victor_III_class_SSN.svg|200px]] || Ein ubåt er på verkstad. Ein annan har ukjend status. |- | [[Ubåtklassen Akula|Akula-klassen]] || 11 || [[File:Submarine_Vepr_by_Ilya_Kurganov_crop.jpg|200px]] || Ein ubåt skal testast i 2022, etter verkstadopphald. Endå ein annan skal testast i 2022, etter verkstadopphald; India skal disponera den frå 2026. To ubåtar skal vera på verkstad til 2023. Endå ein ubåt er på verkstad. Ein annan har statusen ''reserve''. |} ====Dieseldrivne==== *[[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]]<ref name="russianships1">{{cite web|url=http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm|title=Large submarines - Project 877, 636|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202221318/http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref> :*«Святитель Николай Чудотворец»; «Svyatoy Nikolay Chudotvorets» - engelsk transkripsjon :*«Nurlat», , ukjend status :*«Yaroslavl» - engelsk transkripsjon :*«Усть-Камчатск»; «Ust'-Kamchatsk» - engelsk transkripsjon; , ukjend status :*«Vladikavkaz» :*«Magnitogorsk», ukjend status :*«Усть-Большерецк»; «Ust´-Bolsheretsk» - engelsk transkripsjon :*«Lipetsk», ukjend status :*«Komsomolsk-na-Amure» :*«Krasnokamensk» :*«Mogotsja», B-345 :*«Dmitrov» :*«Kaluga» :*«Alrosa» *såkalla forbetra Kilo-klasse (''Improved Kilo-class'')<ref name="russianships1"/>) :*«Новороссийск»; «Novorossiysk» - engelsk transkripsjon :*«Rostov na Donu» :*«Старый Оскол»; «Staryy Oskol» - engelsk transkripsjon :*«Krasnodar» :*«Великий Новгород»; «Velikiy Novgorod» - engelsk transkripsjon :*«Kolpino» :*«Petropavlovsk-Kamchatsky - engelsk transkripsjon :*«Volkhov» :*«Magadan» («Ufa», vart sjøsett i 2021.) *[[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]] :*«Sankt Peterburg» («Кронштадт» (Kronshtadt, engelsk transkripsjon), har komme frå skipsverftet; testing pågjekk i desember 2021)<ref>{{Cite web|url=http://navyrecognition.com/index.php/naval-news/naval-news-archive/2021/december/11136-russian-project-677-submarine-kronstadt-starts-sea-trials.html|title=Russian Project 677 submarine Kronstadt starts sea trials|website=Navy Recognition}}</ref><ref>{{cite web |url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |title=В России началось проектирование неатомной подводной лодки пятого поколения |trans-title=The design of a fifth generation non-nuclear submarine began in Russia |date=24 April 2013 |website=Flotprom.ru |language=ru |access-date=22 January 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114203/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |archive-date=23 February 2014 |url-status=live}}</ref> <gallery> File:Submarine Kilo class.jpg|Eit fartøy frå [[Ubåtklassen Kilo|Ein ubåt frå [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]] File:«Ростов-на-Дону».jpg|Ein ubåt frå den såkalla forbetra Kilo-klassen, innanfor [[ubåtklassen Kilo]] File:B-585 Sankt-Peterburg in 2010.jpg|Ein ubåt frå [[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]] </gallery> <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Sierra class submarine 2.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra I-klassen]] File:Sierra class SSN.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra II-klassen]] File:Submarine Vepr by Ilya Kurganov crop.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Akula|Akula-klassen]] </gallery> ===Moderubåtar, eksperimentelle- og andre spesial-ubåtar=== *tidlegare [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]] :*[[BS-136 «Orenburg»|«Orenburg», BS-136]]. Tidlegare i sovjetisk teneste. *tidlegare [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] :*[[BS-64 «Podmoskovje»|«Podmoskovje», BS-64]] *Sarov-klassen :*«Sarov», B-90 *eksperimentell ubåt «[[Losjarik]]» *[[Ubåtklassen Paltus|Paltus-klassen]] :*2 i teneste (2010-talet) *[[Ubåtklassen Kasjalot|Kasjalot-klassen]] (eller Uniform-klassen) :*2 i teneste <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Delta Stretch class SSN.svg|Teikning av ubåten ''Orenburg'' frå [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]] File:Delta IV class SSBN.svg|Teikning av ein ubåt frå [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] File:Sarov class SS.svg|''Sarov'' frå Sarov-klassen </gallery> ===Hjelpefartøy=== ;Forsyningsskip *Belyanka-klassen, ei NATO-nemning :*«Amur»<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> :*«Pinega»<ref name=NilsenKudrikNikitin/> *Sadko-klassen :*«Aleksandr » :*«Brykhin» (kyrillisk skrift?) *Luza-klassen :*«Alambay» :*«Barguzin» :*«Selenga» *Vala-klassen :*TNT-11 :*TNT-19 :*TNT-27 :*TNT-29 :*TNT-25 *AMGA/Daugava :*«Daugava» *Vytegrales-klassen :*«Yamal» (kyrillisk skrift?) *Muna-klassen :*BTP 94 :*BTP 85 :*BTP 87 :*BTP 89 :*BTP 90 :*BTP 91 *Yuniy Partizan-klassen, ei NATO-nemning :*«Pechora» - transkripsjon til engelsk *Amguema-klassen :*«Yauza» - transkripsjon til engelsk *Prosjekt 323A/323B :*Tal på fartøy og namn på fartøy er ikkje kjende. ====Redningsfartøy / hjelpefartøy for undervassfartøy==== *Prosjekt 23040 :*RVK 933, og fartøya i serien til og med RVK 937. :*RVK 1045, og fartøya i serien til og med RVK 1049 :klassen har fleire fartøy, tilsaman 22. *klassen 05360* :*«Mikhail Rudnitskiy» - transkripsjon til engelsk :*«Georgiy Koz'min» - transkripsjon til engelsk :*«Georgiy Titov» - transkripsjon til engelsk :*«Sayany'» - transkripsjon til engelsk *klassen «El'brus», ei NATO nemning :*«Alagez» *klassen Kashtan, ei NATO-nemning :*SS-750 *Kommuna-klassen :*«Kommuna»<br /> ====Tenderar==== *klassen Pelym (engelsk transkripsjon) :*klassen har 17 fartøy. *Bereza-klassen :*klassen har 16 fartøy. *Ugra-klassen :*«Vladimir Yegorov» :*«Volga» *Malina-klassen :*PTB-5 :*PTB-6 :*PTB-7 *Oskol-klassen :*PM-24 :*PM-148 «prosjekt 304» :*PM-138<ref name="autogenerated2">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|title=Российский корабль "Сметливый" оставили у берегов Сирии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182530/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> :*PM-64 :*PM-156 :*PM-56 :*PM-73 :*PM-52 :*PM-81 :*PM-75 :*PM-49 :*PM-82 :*PM-5 :*Krasnyy Gorn :*PM-15 :*PM-30 :*PM-59 :*PM-69 :*PM-86 :*PM-92 :*PM-97 ====Taubåtar==== *klassen, «prosjekt 22870»<ref>{{cite web|url=https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|title=Звездочка|website=www.star.ru|access-date=2017-02-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20170227151633/https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|archive-date=2017-02-27|dead-url=no|df=}}</ref> :*SB-45 :*«Nikolay Muru» (engelsk transkripsjon) :*SB-738 :*SB-739 *klassen, «prosjekt 527» :*«Epron» :*SS-83 *klassen, «prosjekt 527P» :*«Altay» (engelsk transkripsjon) *fartøyklasse, «prosjekt 1893 Plamya» :*PZhS-123<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|title=В Севастополе началась активная фаза российско-украинского учения "Фарватер мира-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183021/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> :*PZhS-209 :*PZhS-279 :*PZhS-96 :*PZhS-219 :*PZhS-282 *fartøyklasse «prosjekt 745» :*MB-307 <br> MB-58<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|title=Начался сбор-поход отряда боевых кораблей Каспийской флотилии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182922/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-31 <br> MB-148 <br> MB-304<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|title=Корабль Северного флота "Вице-адмирал Кулаков" вышел в Средиземное море|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182926/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-19 <br> MB-6 <br> MB-26 <br> MB-25 <br> MB-4 <br> MB-28 <br> MB-13 <br> MB-100 <br> MB-99 <br> MB-236 <br> MB-76 <br> MB-56 <br> MB-61 <br> MB-37 <br> MB-110 *fartøyklasse «prosjekt 714» :*MB-15 <br> SB-931 <br> MB-105 <br> MB-119<ref name="ReferenceB">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|title=МАК "Волгодонск" вошел в состав ВМФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182704/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> SB-365 <br> MB-32 <br> ''Yevgeniy Khorov'' <br> SB-36 <br> MB-38 <br> SB-521 <br> SB-522 <br> SB-523<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|title=Спасатели Северного флота готовятся к российско-норвежскому учению "Баренц-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182919/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> *fartøyklasse Pamir/Ingul :*«Pamir » :*«Mashuk» :*«Alatau» :*«Altay» (kyrillisk skrift?) *fartøyklassen Katun-I :*7 fartøy er i teneste *Gryn-klassen (kyrillisk skrift?) :*8 fartøy er i teneste *fartøyklassen Okhtenskiy /Goliat :*14 fartøy er i teneste *fartøyklassen «prosjekt 712 Sliva» :*SB-406 <br> SB-408 <br> SB-921<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |title=Baltic Fleet Rescue Tug Completed Tasks of Baltic SAREX 2012 Exercise |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222202326/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> ''Shakhter''<ref name="flot.com">{{cite web |author= |url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |title=Дизельная подводная лодка Черноморского флота "Алроса" выполняет межфлотский переход из Кронштадта в Севастополь |publisher=Flot.com |date=2012-08-22 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182430/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |archive-date=2014-02-21 |dead-url=no |df= }}</ref> *Vikhr-klassen :*4 fartøy er i teneste *Sorum-klassen :*14 fartøy er i teneste *Neftegaz-klassen :*«Ilga» :*«Aleksandr Kortunov» :*«Kalar» *fartøyklassen «prosjekt P-5757» :*«Nikolay Chiker»<ref name="autogenerated3">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|title=Отряд боевых кораблей Северного флота вышел из Североморска и взял курс на Северную Атлантику - Минобороны РФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182426/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?) :*«Fotiy Krylov»<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|title=Корабли Тихоокеанского флота отправились на Гавайи|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182534/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>(kyrillisk skrift?) *fartøyklassen «prosjekt 90600» :*RB-34 <br> RB-47 <br> RB-48 <br> RB-386 <br> ''Pomorie'' <br> RB-389<ref>{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|title=Newest harbor tug was commissioned into Black Sea Fleet|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120211014252/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|archive-date=2012-02-11|dead-url=no|df=}}</ref><ref name="rusnavy3">{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|title=Pella Shipyard, Russian Navy tied a contract for 7 tugboats|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120203143106/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|archive-date=2012-02-03|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-43 <br> RB-45 <br> RB-20<ref name="flotprom.ru">{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|title=В состав Балтийского флота войдет новый буксир РБ-42|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114115/http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-27<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-42<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-393<ref name="armstrade.org">{{cite web|url=http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2017/1121/143544227/detail.shtml|title=ЦАМТО / Новости / На новом буксире Балтийского флота поднят флаг вспомогательного флота ВМФ|website=www.armstrade.org}}</ref> *fartøyklassen «prosjekt 20180» :*«Zvezdochka»<ref name="military.tomsk.ru">{{cite web |url=http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |title=пр.20180 Звездочка &#124; MilitaryRussia.Ru — отечественная военная техника (после 1945г.) |publisher=Military.tomsk.ru |date=2011-12-20 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131227190920/http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |archive-date=2013-12-27 |dead-url=no |df= }}</ref> (kyrillisk skrift?) *fartøyklassen «prosjekt 16609» :*«Delfin»<ref name="rusnavy1">{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |title=Navy Commander Sailed Down Neva River on Tugboat |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201950/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> Kasatka''<ref name="rusnavy1"/> <br> Belukha <br> Aphalina<ref>{{cite web|url=https://vpk-news.ru/news/34253|title=ВМФ РФ получил комплексы для создания 3D-модели морского дна - Еженедельник "Военно-промышленный курьер"|website=vpk-news.ru|access-date=2017-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20171012204520/http://vpk-news.ru/news/34253|archive-date=2017-10-12|dead-url=no|df=}}</ref> ==== Forsyningsskip som leverer fossilt brensel ==== *fartøyklassen «prosjekt 6404» :*«Olekma»<br> Iman''<ref>{{cite web|url=http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |title=Средние морские танкеры проекта 6404 |publisher=Russian-ships.info |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222194859/http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> *fartøyklassen «prosjekt 1559V Morskoj Prostor» :*«Vladimir Kolechitskiy» (kyrillisk skrift?) :*Sergey Osipov<ref name="autogenerated3"/>(kyrillisk skrift?) :*Ivan Bubnov<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|title=Танкер "Иван Бубнов" Черноморского флота вышел в поход для обеспечения сил ВМФ России в Аденском заливе|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182422/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> Genrih Gasanov <br> Boris Butoma''<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |title=Pacific Fleet Ships to Attend RIMPAC Exercise for First Time Ever |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-18 |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201853/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> *Kaliningradneft'-klassen :*1 fartøy er i teneste *Dubna-klassen :*«Pechenga» (kyrillisk skrift?) :*«Irkut *Altay-klassen (kyrillisk skrift?) :*«Kola» :*«Ilim» :*«Yel'nya» (kyrillisk skrift?) :*«Prut» :*«Egorlyk» (kyrillisk skrift?) :*«Izhora» ====Støttefartøy for test-fase ==== *fartøyklassen «prosjekt 11982» :*«Seliger» ====Forskingsskip==== *fartøyklassen «prosjekt 861» :*«Ehkvator» (kyrillisk skrift?)<br> Odograph <br> Berezan <br> Antarktida <br> Kildin<ref name="autogenerated2"/> <br> Krilon <br> Cheleken <br> Kolguyev <br> Liman <br> Sever <br> Andromeda <br> Antares <br> Mars <br> Jupiter'' fartøyklassen «prosjekt 862» :*«Pegas»<br> Sinezh <br> Hydrolog <br> Gals <br> Nikolay Matusiyevich <br> Vice-Admiral Vorontsov <br> Vizir <br> Stvor <br> Gorizont <br> Marshal Gelovani <br> Timyuzhok <br> Donuzlav''<ref>{{cite web |author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |title=Black Sea Fleet Hydrographic Ship Donuzlav Returned to Sevastopol |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-16 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140222202303/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |archive-date=2014-02-22 |dead-url=no |df= }}</ref> *fartøyklassen «prosjekt 872» :*GS-260 :*GS-270 :*GS-272 :*GS-278 :*GS-388 :*GS-392 :*GS-402 :*GS-403 :*GS-44 :*GS-47 :*GS-397 :*GS-399 :*GS-400 :*GS-404 :*GS-405 :*GS-296 :*GS-297 :*GS-301 :*GS-84 :*GS-86 :*GS-87 *fartøyklassen «prosjekt 872E» :*«Petr Gradov» <ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|title=Проведенные мероприятия по обеспечению экологической безопасности позволили улучшить состояние морской среды в местах базирования сил Черноморского флота|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183025/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> *fartøyklassen «prosjekt V19910» :*«Viktor Faleev»<ref>{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|title=Гидрографическое судно "Виктор Фалеев" принято флотом|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114704/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?) ====Treningsskip==== *fartøyklassen «prosjekt 887» :*«Smolnyy» (kyrillisk skrift?), skrognummer 210 :*Perekop ====Museumsskip==== *[[kryssaren Aurora frå 1903]] ==Referansar== {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:List of active Russian Navy ships|List of active Russian Navy ships]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. august 2019.'' {{refslutt}} [[Kategori:Den russiske marinen]] [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] 6h4ehsboqn8uzgvd39qku23p3azoafu 3395690 3395689 2022-07-27T16:22:55Z 89.8.93.212 https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_active_Russian_Navy_ships#Nuclear_attack_submarines_(SSN) wikitext text/x-wiki [[Fil:Naval ensign of Russia.svg|mini|Det russiske [[orlogsflagg]]]] [[Fil:Naval Jack of Russia.svg|mini|Den russiske [[gjøs]]en.]] Dette er ei liste over '''russiske marinefartøy i aktiv teneste'''. Ho vart endra i juli 2022. ==Inndeling av flåten== [[Den russiske marinen]] er delt inn i *[[Nordflåten]] *[[Den russiske stillehavsflåten|Stillehavsflåten]] *[[Svartehavsflåten]] *[[Austersjøflåten]] *[[Den kaspiske flotiljen]] ==Fartøy i teneste== ;Oversyn {{Div col|colwidth=22em}} * 1 [[hangarskip]] * 2 [[slagkryssar]]ar * 2 [[kryssar]]ar * 10 [[jagar]]ar * 11 [[fregatt]]ar * 81 [[korvett]]ar * 20 amfibiekrigsskip * 40 [[landgangsfartøy]] * 18 etterretningsskip og andre spesialskip * 4 patruljesskip * 56 [[patruljebåt]]ar * 45 minesveiparar og minejaktfartøy, og skip med funksjonane til begge typar * 11 ubåtar med ballistiske missil * 10 ubåtar med styrte missil * 15 atomdrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar * 21 dieseldrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar * 8 moder-ubåtar og andre spesial-ubåtar {{div col end}} ===Hangarskip=== *Kuznetsov-klassen :*hangarskipet [[«Admiral Kuznetsov»]], fullt namn «Flåte-admiral for Sovjetunionen Kuznetsov». Det skal vera på skipsverkstad fram til 2024.<ref>{{cite web |url=https://www.navalnews.com/naval-news/2021/06/russian-aircraft-carrier-to-rejoin-the-fleet-in-late-2023/ |title=Russian Aircraft Carrier To Rejoin The Fleet In Late 2023 |website=Naval News |date=24 June 2021 |access-date=24. juni 2021}}</ref><ref name="navykorabel2022">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/257457.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.01.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/06/admiral-kuznetsov-wont-return-to-service-before-2024/|title=Admiral Kuznetsov Won't Return To Service Before 2024|date=9. juni 2022|website=navalnews.com}}</ref> <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Russian aircraft carrier Kuznetsov.jpg|<!-- ''Admiral Flota Sovetskogo Soyuza Kuznetsov'' (''Kuznetsov''-class) --> </gallery> ===Slagkryssarar=== *Kirov-klassen :*slagkryssaren «Admiral Nakhimov». Skal vera på skipsverkstad fram til 2023.<ref name="russianrefits2021">{{Cite web|url=https://redsamovar.com/2021/12/27/analyse-la-flotte-hauturiere-russe-des-evolutions-positives/|title=La flotte hauturière russe, des évolutions positives? | date=27 December 2021 |website=redsamovar.com}}</ref><ref name="navykorabel2022"/><ref>{{cite web | url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/02/russias-sevmash-shipyard-says-it-will-deliver-admiral-nakhimov-in-2022/|title=Russia's Sevmash Shipyard Says It Will Deliver Admiral Nakhimov In 2022|website=navalnews.com|date=18 February 2022|access-date=18. februar 2022}}</ref> :*«Pjotr Velikij» <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Russian Battle Cruiser Pyotr Velikiy.jpg|Slagkryssaren «Pjotr Velikij» frå Kirov-klassen </gallery> ===Kryssarar=== *Slava-klassen :*«Marskalk Ustinov» (russisk Маршал Устинов). Fartøyet er kalla opp etter ein sovjetisk marskalk, [[Dmitrij Ustinov]]. :*«Varjag» <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Missile cruiser Varyag in Vladivostok, 2010.jpg|Kryssaren «Varjag» frå Slava-klassen </gallery> ===Jagarar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Udaloy-klassen]] || 8 || [[Fil:Admiral Chabanenko (ship, 1994) - FRUKUS 2011.jpg|200px]] || 3 jagarar er på skipsverkstad; 1 fartøy har ukjend status. ''Udaloy-klassen'' er ei NATO-nemning |- | [[Sovremennyj-klassen]] || 2 || [[Fil:Bezuprechnyy.jpg|200px]] || Den eine jagaren er på skipsverkstad. Den andre har ukjend status. |} ===Fregattar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Krivak-klassen]] || 2 || [[File:Project 1135M Pytlivyy 2009 G1.jpg|200px]] || |- | [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый) || 2 || [[File:RFS Neustrashimy (FF 712).jpg|200px]] || For ein av fregattane, pågår testing etter opphald på verkstad.<ref name="navykorabel_active_june22">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/267999.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.06.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref> |- | [[Grigorovitsj-klassen]] (Krivak V-klassen eller Admiral Grigorovitsj-klassen) || 3 || [[File:Адмирал Григорович.jpg|200px]] || |- | [[Gepard-klassen]] || 2 || [[File:Caspian Frigate Dagestan.jpg|200px]] || |- | [[Gorshkov-klassen]] (Admiral Gorshkov-klassen) || 2 || [[File:Admiral Gorshkov frigate 03.jpg|200px]] || |} ===Korvettar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Grisja-klassen]] || 20 || [[File:Corvette_Grisha_I.jpg|200px]] || |- | [[Nanuchka-klassen]] || 8 || [[File:Nanuchka-I_DN-SC-88-09637.jpg|200px]] || Plan: ein korvett skal takast ut av teneste i 2022, og ein annan skulle ha vore teken ut av teneste i 2021 men statusen er uklar. ''Nanuchka-klasse'' er ei NATO-nemning. |- | [[Tarantul-klassen]] || 22 || [[File:ORP_Metalowiec_in_Gdynia.JPG|200px]] || |- | [[Parchim-klassen]] || 6 || [[File:CutNyakDien.jpg|200px]] || ''Parchim-klassen'' er ei NATO-nemning. |- | [[Bora-klassen]] || 2 || [[File:«Самум».jpg|200px]] || |- | [[Bujan-klassen]] || 3 || [[File:«Волгодонск».jpg|200px]] || |- | [[Bujan-M-klassen]] || 9 || [[File:Град_Свияжск.jpg|200px]] || |- | [[Steregusjtjij-klassen]] (russisk, Стерегущий) || 7 || [[File:10-YearAnniversary2018-02.jpg|200px]] || To av korvettane har ukjend status |- | [[Gremjasjtjij-klassen]] || 1 || [[File:Gremyashchy (ship, 2017).jpg|200px]] || |- | [[Karakurt-klassen]] || 3 || [[File:Schiff_«Burya»_03.jpg|200px]] || |} ===Amfibiekrigsskip=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Alligator-klassen]] || 3 || [[File:NikoraiFil'chenkov2007Sevastopol.jpg|200px]] || Eit av skipa har ukjend status. |- | [[Landgangsfartøy-klassen Roputsja|Roputsja-klassen]] || 15 || [[Fil:Russian Ropucha II Class landing craft.JPEG|200px]] || Eit av skipa er på verkstad til slutten av 2022, og tre av dei andre skipa har ukjend status. |- | [[Landgangsfartøy-klassen Ivan Gren|Ivan Gren-klassen]] || 2 || [[File:«Иван_Грен».jpg|200px]] || Eit av fartøya var i 2018, framleis i ein test-fase etter verkstadopphald.<ref>{{cite web |url=http://tass.com/defense/1010313 |title=Russian Navy accepts cutting-edge amphibious assault ship for service |date=20 June 2018 |website=TASS |access-date=2019-01-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181020075456/http://tass.com/defense/1010313 |archive-date=2018-10-20 |url-status=live}}</ref> |} ===Landgangsfartøy=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Zubr-klassen]] || 2 || [[File:«Мордовия» и «Евгений Кочешков».jpg|200px]] || |- | [[Serna-klassen]] || 12 || [[File:«Д-131».jpg|200px]] || |- | [[Dyugon-klassen]] (russisk, Дюгонь) || 5 || [[File:«Мичман Лермонтов».jpg|200px]] || |- | [[Ondatra-klassen]] || 12 || [[File:ДКА Д-704 в Амурском заливе 2010.07.25.JPG|200px]] || |- | [[BK-16|Klasse BK-16]] || 7 || || |- | [[BK-18]] || 2 || || |} ===Etterretningsskip og andre spesialskip=== *Moma-klassen :*«Kildin» :*«Ekvator» *Alpinist-klassen :*«Syzran» :*«Zhigulevsk» *[[Etterretningsskip-klassa Vishnya|Vishnya-klassen]], ei NATO-nemning :*«Fedor Golovin» :*«Kurily» (russisk Курилы) :*«Tavrija» (russisk Таврия) :*«Karelija» :*«Priazovje» (russisk Приазовье) :*«Viktor Leonov» :*«Vasiliy Tatishchev» (russisk Василий Татищев), tidlegare «Pelengator» *[[Etterretningsskip-klassa Balzam|Etterretningsskip-klassen Balzam]] :*«Belomore» *[[Etterretningsskip-klassa Jurij Ivanov|Etterretningsskip-klassen Jurij Ivanov]] :*«Jurij Ivanov» :*«Ivan Khurs» (russisk, Иван Хурс) *Baklan-klassen :*KSV-2168 *Marskalk Nedelin-klassen :*«Marskalk Krylov» *Prosjekt 22010-klassen :*«Jantar» (russisk Янтарь) <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:SSV-416 "Jupiter" 1.jpg|Fartøy frå Moma-klassen File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|Fartøy frå det NATO kallar Vishnya-klassen File:Balzam-class general intelligence collector ship - Ocean Sarafi 85 - DN-ST-86-02553.JPEG|Fartøy frå Balzam-klassen File:Missile range instrumentation ship "Marshal Krylov" in 1991.jpeg|Fartøy frå Marskalk Nedelin-klassen </gallery> ===Patruljeskip=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Vassili Bykov-klassen]] || 4 || [[File:«Дмитрий_Рогачёв».jpg|200px]] || |} ===Patruljebåtar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Gratsjonok-klassen]] || 21 || [[File:«П-351».jpg|200px]] || |- | [[Raptor-klassen]] || 15 || [[File:Russian Navy Raptor near Kronstadt.jpg|200px]] || |- | [[Mangust-klassen]] || 61 || [[File:International Maritime Defence Show 2011 (375-37).jpg|200px]] || |- | [[Dockstavarvet IC16M-klassen]] || 12 || || |- | [[Sjmel-klassen]] || 4 || [[File:АртКатер.jpg|200px]] || russisk Шмель, 'humle' |} ===Minesveiparar, minejaktfartøy og fartøy med funksjonane til begge === *Natya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 266M|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202214045/http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 11 i teneste. *Sonya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|title=Coastal minesweeper - Project 1265|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181022232458/http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|archive-date=2018-10-22|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 23 i teneste. *Gorya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 12660|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181121072650/http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|archive-date=2018-11-21|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 2 i teneste. *minesveiperklassen Lida<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|title=Inshore minesweeper - Project 10750|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202205539/http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 9 i teneste. *Alexandrit-klassen :*2 i teneste. <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:IvanGolubets2005Sevastopol.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Natya-klassen File:Zheleznyakov1989.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Gorya-klassen File:RT-57 in Kronstadt 2014-06-09.jpg|Fartøy i minesveiparklassen Lida File:Тральщик "Александр Обухов".jpg|Fartøy i Aleksandrit-klassen </gallery> ===Ubåtar med ballistiske missil=== Desse ubåtane har [[Ballistisk missil|ballistiske missil]]. Desse ubåtane er [[kjernekraft]]drivne, ofte kalla [[atomubåt]]ar. {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Delta III-klassen|Delta III-klassen]] (sjå [[Ubåtklassen Delta|Delta-klassen]]) || 1 || [[File:К-433.jpg|200px]] || |- | [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] || 5 || [[File:Submarine_Delta_IV_class.jpg|200px]] || Ein ubåt er på skipsverkstad. |- | [[Ubåtklassen Borej|Borej-klassen]] || 5 ||[[File:«Александр Невский» в Вилючинске.jpg|200px]] || Ein ubåt gjekk av stabelen i 2021. |} ===Ubåtar med styrte missil=== Desse ubåtane kan fyre av [[krysserakett]]ar. Desse ubåtane er kjernekraftdrivne {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Ubåtklassen Oscar|Oscar-klassen]] || 7 || [[File:Oscar class submarine 2.JPG|200px]] || Testing etter verkstadopphold, for ein ubåt. Ein annan skal på verkstad i 2022 for oppgradering. Ein annan ubåt har ukjend status. Ein annan ubåt er ute av drift og skal vera på verkstad i tida 2023 til 2025. |- | [[Ubåtklassen Yasen|Yasen-klassen]] || 3 || [[File:АПКР "Северодвинск".jpg|200px]] || ''Yasen-klasse'' er ei NATO-nemning. |} ===«Jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar=== ====Kjernekraftdrivne==== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Sierra II-klassen]] (sjå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra-klassen]]) || 2 || [[File:Sierra_class_SSN.jpg|200px]] || |- | [[Ubåtklassen Victor|Victor III-klassen]] || 2 || [[File:Victor_III_class_SSN.svg|200px]] || Ein ubåt er på verkstad. Ein annan har ukjend status. |- | [[Ubåtklassen Akula|Akula-klassen]] || 11 || [[File:Submarine_Vepr_by_Ilya_Kurganov_crop.jpg|200px]] || Ein ubåt skal testast i 2022, etter verkstadopphald. Endå ein annan skal testast i 2022, etter verkstadopphald; India skal disponera den frå 2026. To ubåtar skal vera på verkstad til 2023. Endå ein ubåt er på verkstad. Ein annan har statusen ''reserve''. |} ====Dieseldrivne==== *[[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]]<ref name="russianships1">{{cite web|url=http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm|title=Large submarines - Project 877, 636|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202221318/http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref> :*«Святитель Николай Чудотворец»; «Svyatoy Nikolay Chudotvorets» - engelsk transkripsjon :*«Nurlat», , ukjend status :*«Yaroslavl» - engelsk transkripsjon :*«Усть-Камчатск»; «Ust'-Kamchatsk» - engelsk transkripsjon; , ukjend status :*«Vladikavkaz» :*«Magnitogorsk», ukjend status :*«Усть-Большерецк»; «Ust´-Bolsheretsk» - engelsk transkripsjon :*«Lipetsk», ukjend status :*«Komsomolsk-na-Amure» :*«Krasnokamensk» :*«Mogotsja», B-345 :*«Dmitrov» :*«Kaluga» :*«Alrosa» *såkalla forbetra Kilo-klasse (''Improved Kilo-class'')<ref name="russianships1"/>) :*«Новороссийск»; «Novorossiysk» - engelsk transkripsjon :*«Rostov na Donu» :*«Старый Оскол»; «Staryy Oskol» - engelsk transkripsjon :*«Krasnodar» :*«Великий Новгород»; «Velikiy Novgorod» - engelsk transkripsjon :*«Kolpino» :*«Petropavlovsk-Kamchatsky - engelsk transkripsjon :*«Volkhov» :*«Magadan» («Ufa», vart sjøsett i 2021.) *[[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]] :*«Sankt Peterburg» («Кронштадт» (Kronshtadt, engelsk transkripsjon), har komme frå skipsverftet; testing pågjekk i desember 2021)<ref>{{Cite web|url=http://navyrecognition.com/index.php/naval-news/naval-news-archive/2021/december/11136-russian-project-677-submarine-kronstadt-starts-sea-trials.html|title=Russian Project 677 submarine Kronstadt starts sea trials|website=Navy Recognition}}</ref><ref>{{cite web |url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |title=В России началось проектирование неатомной подводной лодки пятого поколения |trans-title=The design of a fifth generation non-nuclear submarine began in Russia |date=24 April 2013 |website=Flotprom.ru |language=ru |access-date=22 January 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114203/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |archive-date=23 February 2014 |url-status=live}}</ref> <gallery> File:Submarine Kilo class.jpg|Eit fartøy frå [[Ubåtklassen Kilo|Ein ubåt frå [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]] File:«Ростов-на-Дону».jpg|Ein ubåt frå den såkalla forbetra Kilo-klassen, innanfor [[ubåtklassen Kilo]] File:B-585 Sankt-Peterburg in 2010.jpg|Ein ubåt frå [[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]] </gallery> <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Sierra class submarine 2.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra I-klassen]] File:Sierra class SSN.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra II-klassen]] File:Submarine Vepr by Ilya Kurganov crop.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Akula|Akula-klassen]] </gallery> ===Moderubåtar, eksperimentelle- og andre spesial-ubåtar=== *tidlegare [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]] :*[[BS-136 «Orenburg»|«Orenburg», BS-136]]. Tidlegare i sovjetisk teneste. *tidlegare [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] :*[[BS-64 «Podmoskovje»|«Podmoskovje», BS-64]] *Sarov-klassen :*«Sarov», B-90 *eksperimentell ubåt «[[Losjarik]]» *[[Ubåtklassen Paltus|Paltus-klassen]] :*2 i teneste (2010-talet) *[[Ubåtklassen Kasjalot|Kasjalot-klassen]] (eller Uniform-klassen) :*2 i teneste <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Delta Stretch class SSN.svg|Teikning av ubåten ''Orenburg'' frå [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]] File:Delta IV class SSBN.svg|Teikning av ein ubåt frå [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] File:Sarov class SS.svg|''Sarov'' frå Sarov-klassen </gallery> ===Hjelpefartøy=== ;Forsyningsskip *Belyanka-klassen, ei NATO-nemning :*«Amur»<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> :*«Pinega»<ref name=NilsenKudrikNikitin/> *Sadko-klassen :*«Aleksandr » :*«Brykhin» (kyrillisk skrift?) *Luza-klassen :*«Alambay» :*«Barguzin» :*«Selenga» *Vala-klassen :*TNT-11 :*TNT-19 :*TNT-27 :*TNT-29 :*TNT-25 *AMGA/Daugava :*«Daugava» *Vytegrales-klassen :*«Yamal» (kyrillisk skrift?) *Muna-klassen :*BTP 94 :*BTP 85 :*BTP 87 :*BTP 89 :*BTP 90 :*BTP 91 *Yuniy Partizan-klassen, ei NATO-nemning :*«Pechora» - transkripsjon til engelsk *Amguema-klassen :*«Yauza» - transkripsjon til engelsk *Prosjekt 323A/323B :*Tal på fartøy og namn på fartøy er ikkje kjende. ====Redningsfartøy / hjelpefartøy for undervassfartøy==== *Prosjekt 23040 :*RVK 933, og fartøya i serien til og med RVK 937. :*RVK 1045, og fartøya i serien til og med RVK 1049 :klassen har fleire fartøy, tilsaman 22. *klassen 05360* :*«Mikhail Rudnitskiy» - transkripsjon til engelsk :*«Georgiy Koz'min» - transkripsjon til engelsk :*«Georgiy Titov» - transkripsjon til engelsk :*«Sayany'» - transkripsjon til engelsk *klassen «El'brus», ei NATO nemning :*«Alagez» *klassen Kashtan, ei NATO-nemning :*SS-750 *Kommuna-klassen :*«Kommuna»<br /> ====Tenderar==== *klassen Pelym (engelsk transkripsjon) :*klassen har 17 fartøy. *Bereza-klassen :*klassen har 16 fartøy. *Ugra-klassen :*«Vladimir Yegorov» :*«Volga» *Malina-klassen :*PTB-5 :*PTB-6 :*PTB-7 *Oskol-klassen :*PM-24 :*PM-148 «prosjekt 304» :*PM-138<ref name="autogenerated2">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|title=Российский корабль "Сметливый" оставили у берегов Сирии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182530/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> :*PM-64 :*PM-156 :*PM-56 :*PM-73 :*PM-52 :*PM-81 :*PM-75 :*PM-49 :*PM-82 :*PM-5 :*Krasnyy Gorn :*PM-15 :*PM-30 :*PM-59 :*PM-69 :*PM-86 :*PM-92 :*PM-97 ====Taubåtar==== *klassen, «prosjekt 22870»<ref>{{cite web|url=https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|title=Звездочка|website=www.star.ru|access-date=2017-02-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20170227151633/https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|archive-date=2017-02-27|dead-url=no|df=}}</ref> :*SB-45 :*«Nikolay Muru» (engelsk transkripsjon) :*SB-738 :*SB-739 *klassen, «prosjekt 527» :*«Epron» :*SS-83 *klassen, «prosjekt 527P» :*«Altay» (engelsk transkripsjon) *fartøyklasse, «prosjekt 1893 Plamya» :*PZhS-123<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|title=В Севастополе началась активная фаза российско-украинского учения "Фарватер мира-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183021/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> :*PZhS-209 :*PZhS-279 :*PZhS-96 :*PZhS-219 :*PZhS-282 *fartøyklasse «prosjekt 745» :*MB-307 <br> MB-58<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|title=Начался сбор-поход отряда боевых кораблей Каспийской флотилии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182922/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-31 <br> MB-148 <br> MB-304<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|title=Корабль Северного флота "Вице-адмирал Кулаков" вышел в Средиземное море|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182926/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-19 <br> MB-6 <br> MB-26 <br> MB-25 <br> MB-4 <br> MB-28 <br> MB-13 <br> MB-100 <br> MB-99 <br> MB-236 <br> MB-76 <br> MB-56 <br> MB-61 <br> MB-37 <br> MB-110 *fartøyklasse «prosjekt 714» :*MB-15 <br> SB-931 <br> MB-105 <br> MB-119<ref name="ReferenceB">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|title=МАК "Волгодонск" вошел в состав ВМФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182704/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> SB-365 <br> MB-32 <br> ''Yevgeniy Khorov'' <br> SB-36 <br> MB-38 <br> SB-521 <br> SB-522 <br> SB-523<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|title=Спасатели Северного флота готовятся к российско-норвежскому учению "Баренц-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182919/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> *fartøyklasse Pamir/Ingul :*«Pamir » :*«Mashuk» :*«Alatau» :*«Altay» (kyrillisk skrift?) *fartøyklassen Katun-I :*7 fartøy er i teneste *Gryn-klassen (kyrillisk skrift?) :*8 fartøy er i teneste *fartøyklassen Okhtenskiy /Goliat :*14 fartøy er i teneste *fartøyklassen «prosjekt 712 Sliva» :*SB-406 <br> SB-408 <br> SB-921<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |title=Baltic Fleet Rescue Tug Completed Tasks of Baltic SAREX 2012 Exercise |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222202326/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> ''Shakhter''<ref name="flot.com">{{cite web |author= |url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |title=Дизельная подводная лодка Черноморского флота "Алроса" выполняет межфлотский переход из Кронштадта в Севастополь |publisher=Flot.com |date=2012-08-22 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182430/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |archive-date=2014-02-21 |dead-url=no |df= }}</ref> *Vikhr-klassen :*4 fartøy er i teneste *Sorum-klassen :*14 fartøy er i teneste *Neftegaz-klassen :*«Ilga» :*«Aleksandr Kortunov» :*«Kalar» *fartøyklassen «prosjekt P-5757» :*«Nikolay Chiker»<ref name="autogenerated3">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|title=Отряд боевых кораблей Северного флота вышел из Североморска и взял курс на Северную Атлантику - Минобороны РФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182426/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?) :*«Fotiy Krylov»<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|title=Корабли Тихоокеанского флота отправились на Гавайи|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182534/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>(kyrillisk skrift?) *fartøyklassen «prosjekt 90600» :*RB-34 <br> RB-47 <br> RB-48 <br> RB-386 <br> ''Pomorie'' <br> RB-389<ref>{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|title=Newest harbor tug was commissioned into Black Sea Fleet|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120211014252/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|archive-date=2012-02-11|dead-url=no|df=}}</ref><ref name="rusnavy3">{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|title=Pella Shipyard, Russian Navy tied a contract for 7 tugboats|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120203143106/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|archive-date=2012-02-03|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-43 <br> RB-45 <br> RB-20<ref name="flotprom.ru">{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|title=В состав Балтийского флота войдет новый буксир РБ-42|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114115/http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-27<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-42<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-393<ref name="armstrade.org">{{cite web|url=http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2017/1121/143544227/detail.shtml|title=ЦАМТО / Новости / На новом буксире Балтийского флота поднят флаг вспомогательного флота ВМФ|website=www.armstrade.org}}</ref> *fartøyklassen «prosjekt 20180» :*«Zvezdochka»<ref name="military.tomsk.ru">{{cite web |url=http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |title=пр.20180 Звездочка &#124; MilitaryRussia.Ru — отечественная военная техника (после 1945г.) |publisher=Military.tomsk.ru |date=2011-12-20 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131227190920/http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |archive-date=2013-12-27 |dead-url=no |df= }}</ref> (kyrillisk skrift?) *fartøyklassen «prosjekt 16609» :*«Delfin»<ref name="rusnavy1">{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |title=Navy Commander Sailed Down Neva River on Tugboat |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201950/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> Kasatka''<ref name="rusnavy1"/> <br> Belukha <br> Aphalina<ref>{{cite web|url=https://vpk-news.ru/news/34253|title=ВМФ РФ получил комплексы для создания 3D-модели морского дна - Еженедельник "Военно-промышленный курьер"|website=vpk-news.ru|access-date=2017-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20171012204520/http://vpk-news.ru/news/34253|archive-date=2017-10-12|dead-url=no|df=}}</ref> ==== Forsyningsskip som leverer fossilt brensel ==== *fartøyklassen «prosjekt 6404» :*«Olekma»<br> Iman''<ref>{{cite web|url=http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |title=Средние морские танкеры проекта 6404 |publisher=Russian-ships.info |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222194859/http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> *fartøyklassen «prosjekt 1559V Morskoj Prostor» :*«Vladimir Kolechitskiy» (kyrillisk skrift?) :*Sergey Osipov<ref name="autogenerated3"/>(kyrillisk skrift?) :*Ivan Bubnov<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|title=Танкер "Иван Бубнов" Черноморского флота вышел в поход для обеспечения сил ВМФ России в Аденском заливе|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182422/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> Genrih Gasanov <br> Boris Butoma''<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |title=Pacific Fleet Ships to Attend RIMPAC Exercise for First Time Ever |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-18 |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201853/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> *Kaliningradneft'-klassen :*1 fartøy er i teneste *Dubna-klassen :*«Pechenga» (kyrillisk skrift?) :*«Irkut *Altay-klassen (kyrillisk skrift?) :*«Kola» :*«Ilim» :*«Yel'nya» (kyrillisk skrift?) :*«Prut» :*«Egorlyk» (kyrillisk skrift?) :*«Izhora» ====Støttefartøy for test-fase ==== *fartøyklassen «prosjekt 11982» :*«Seliger» ====Forskingsskip==== *fartøyklassen «prosjekt 861» :*«Ehkvator» (kyrillisk skrift?)<br> Odograph <br> Berezan <br> Antarktida <br> Kildin<ref name="autogenerated2"/> <br> Krilon <br> Cheleken <br> Kolguyev <br> Liman <br> Sever <br> Andromeda <br> Antares <br> Mars <br> Jupiter'' fartøyklassen «prosjekt 862» :*«Pegas»<br> Sinezh <br> Hydrolog <br> Gals <br> Nikolay Matusiyevich <br> Vice-Admiral Vorontsov <br> Vizir <br> Stvor <br> Gorizont <br> Marshal Gelovani <br> Timyuzhok <br> Donuzlav''<ref>{{cite web |author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |title=Black Sea Fleet Hydrographic Ship Donuzlav Returned to Sevastopol |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-16 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140222202303/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |archive-date=2014-02-22 |dead-url=no |df= }}</ref> *fartøyklassen «prosjekt 872» :*GS-260 :*GS-270 :*GS-272 :*GS-278 :*GS-388 :*GS-392 :*GS-402 :*GS-403 :*GS-44 :*GS-47 :*GS-397 :*GS-399 :*GS-400 :*GS-404 :*GS-405 :*GS-296 :*GS-297 :*GS-301 :*GS-84 :*GS-86 :*GS-87 *fartøyklassen «prosjekt 872E» :*«Petr Gradov» <ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|title=Проведенные мероприятия по обеспечению экологической безопасности позволили улучшить состояние морской среды в местах базирования сил Черноморского флота|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183025/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> *fartøyklassen «prosjekt V19910» :*«Viktor Faleev»<ref>{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|title=Гидрографическое судно "Виктор Фалеев" принято флотом|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114704/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?) ====Treningsskip==== *fartøyklassen «prosjekt 887» :*«Smolnyy» (kyrillisk skrift?), skrognummer 210 :*Perekop ====Museumsskip==== *[[kryssaren Aurora frå 1903]] ==Referansar== {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:List of active Russian Navy ships|List of active Russian Navy ships]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. august 2019.'' {{refslutt}} [[Kategori:Den russiske marinen]] [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] dpd9xx6bpcgsnghc8mlcjv3ab71b3f9 3395704 3395690 2022-07-27T19:08:22Z 89.8.93.212 /* Dieseldrivne */ wikitext text/x-wiki [[Fil:Naval ensign of Russia.svg|mini|Det russiske [[orlogsflagg]]]] [[Fil:Naval Jack of Russia.svg|mini|Den russiske [[gjøs]]en.]] Dette er ei liste over '''russiske marinefartøy i aktiv teneste'''. Ho vart endra i juli 2022. ==Inndeling av flåten== [[Den russiske marinen]] er delt inn i *[[Nordflåten]] *[[Den russiske stillehavsflåten|Stillehavsflåten]] *[[Svartehavsflåten]] *[[Austersjøflåten]] *[[Den kaspiske flotiljen]] ==Fartøy i teneste== ;Oversyn {{Div col|colwidth=22em}} * 1 [[hangarskip]] * 2 [[slagkryssar]]ar * 2 [[kryssar]]ar * 10 [[jagar]]ar * 11 [[fregatt]]ar * 81 [[korvett]]ar * 20 amfibiekrigsskip * 40 [[landgangsfartøy]] * 18 etterretningsskip og andre spesialskip * 4 patruljesskip * 56 [[patruljebåt]]ar * 45 minesveiparar og minejaktfartøy, og skip med funksjonane til begge typar * 11 ubåtar med ballistiske missil * 10 ubåtar med styrte missil * 15 atomdrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar * 21 dieseldrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar * 8 moder-ubåtar og andre spesial-ubåtar {{div col end}} ===Hangarskip=== *Kuznetsov-klassen :*hangarskipet [[«Admiral Kuznetsov»]], fullt namn «Flåte-admiral for Sovjetunionen Kuznetsov». Det skal vera på skipsverkstad fram til 2024.<ref>{{cite web |url=https://www.navalnews.com/naval-news/2021/06/russian-aircraft-carrier-to-rejoin-the-fleet-in-late-2023/ |title=Russian Aircraft Carrier To Rejoin The Fleet In Late 2023 |website=Naval News |date=24 June 2021 |access-date=24. juni 2021}}</ref><ref name="navykorabel2022">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/257457.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.01.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/06/admiral-kuznetsov-wont-return-to-service-before-2024/|title=Admiral Kuznetsov Won't Return To Service Before 2024|date=9. juni 2022|website=navalnews.com}}</ref> <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Russian aircraft carrier Kuznetsov.jpg|<!-- ''Admiral Flota Sovetskogo Soyuza Kuznetsov'' (''Kuznetsov''-class) --> </gallery> ===Slagkryssarar=== *Kirov-klassen :*slagkryssaren «Admiral Nakhimov». Skal vera på skipsverkstad fram til 2023.<ref name="russianrefits2021">{{Cite web|url=https://redsamovar.com/2021/12/27/analyse-la-flotte-hauturiere-russe-des-evolutions-positives/|title=La flotte hauturière russe, des évolutions positives? | date=27 December 2021 |website=redsamovar.com}}</ref><ref name="navykorabel2022"/><ref>{{cite web | url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/02/russias-sevmash-shipyard-says-it-will-deliver-admiral-nakhimov-in-2022/|title=Russia's Sevmash Shipyard Says It Will Deliver Admiral Nakhimov In 2022|website=navalnews.com|date=18 February 2022|access-date=18. februar 2022}}</ref> :*«Pjotr Velikij» <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Russian Battle Cruiser Pyotr Velikiy.jpg|Slagkryssaren «Pjotr Velikij» frå Kirov-klassen </gallery> ===Kryssarar=== *Slava-klassen :*«Marskalk Ustinov» (russisk Маршал Устинов). Fartøyet er kalla opp etter ein sovjetisk marskalk, [[Dmitrij Ustinov]]. :*«Varjag» <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Missile cruiser Varyag in Vladivostok, 2010.jpg|Kryssaren «Varjag» frå Slava-klassen </gallery> ===Jagarar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Udaloy-klassen]] || 8 || [[Fil:Admiral Chabanenko (ship, 1994) - FRUKUS 2011.jpg|200px]] || 3 jagarar er på skipsverkstad; 1 fartøy har ukjend status. ''Udaloy-klassen'' er ei NATO-nemning |- | [[Sovremennyj-klassen]] || 2 || [[Fil:Bezuprechnyy.jpg|200px]] || Den eine jagaren er på skipsverkstad. Den andre har ukjend status. |} ===Fregattar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Krivak-klassen]] || 2 || [[File:Project 1135M Pytlivyy 2009 G1.jpg|200px]] || |- | [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый) || 2 || [[File:RFS Neustrashimy (FF 712).jpg|200px]] || For ein av fregattane, pågår testing etter opphald på verkstad.<ref name="navykorabel_active_june22">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/267999.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.06.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref> |- | [[Grigorovitsj-klassen]] (Krivak V-klassen eller Admiral Grigorovitsj-klassen) || 3 || [[File:Адмирал Григорович.jpg|200px]] || |- | [[Gepard-klassen]] || 2 || [[File:Caspian Frigate Dagestan.jpg|200px]] || |- | [[Gorshkov-klassen]] (Admiral Gorshkov-klassen) || 2 || [[File:Admiral Gorshkov frigate 03.jpg|200px]] || |} ===Korvettar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Grisja-klassen]] || 20 || [[File:Corvette_Grisha_I.jpg|200px]] || |- | [[Nanuchka-klassen]] || 8 || [[File:Nanuchka-I_DN-SC-88-09637.jpg|200px]] || Plan: ein korvett skal takast ut av teneste i 2022, og ein annan skulle ha vore teken ut av teneste i 2021 men statusen er uklar. ''Nanuchka-klasse'' er ei NATO-nemning. |- | [[Tarantul-klassen]] || 22 || [[File:ORP_Metalowiec_in_Gdynia.JPG|200px]] || |- | [[Parchim-klassen]] || 6 || [[File:CutNyakDien.jpg|200px]] || ''Parchim-klassen'' er ei NATO-nemning. |- | [[Bora-klassen]] || 2 || [[File:«Самум».jpg|200px]] || |- | [[Bujan-klassen]] || 3 || [[File:«Волгодонск».jpg|200px]] || |- | [[Bujan-M-klassen]] || 9 || [[File:Град_Свияжск.jpg|200px]] || |- | [[Steregusjtjij-klassen]] (russisk, Стерегущий) || 7 || [[File:10-YearAnniversary2018-02.jpg|200px]] || To av korvettane har ukjend status |- | [[Gremjasjtjij-klassen]] || 1 || [[File:Gremyashchy (ship, 2017).jpg|200px]] || |- | [[Karakurt-klassen]] || 3 || [[File:Schiff_«Burya»_03.jpg|200px]] || |} ===Amfibiekrigsskip=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Alligator-klassen]] || 3 || [[File:NikoraiFil'chenkov2007Sevastopol.jpg|200px]] || Eit av skipa har ukjend status. |- | [[Landgangsfartøy-klassen Roputsja|Roputsja-klassen]] || 15 || [[Fil:Russian Ropucha II Class landing craft.JPEG|200px]] || Eit av skipa er på verkstad til slutten av 2022, og tre av dei andre skipa har ukjend status. |- | [[Landgangsfartøy-klassen Ivan Gren|Ivan Gren-klassen]] || 2 || [[File:«Иван_Грен».jpg|200px]] || Eit av fartøya var i 2018, framleis i ein test-fase etter verkstadopphald.<ref>{{cite web |url=http://tass.com/defense/1010313 |title=Russian Navy accepts cutting-edge amphibious assault ship for service |date=20 June 2018 |website=TASS |access-date=2019-01-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181020075456/http://tass.com/defense/1010313 |archive-date=2018-10-20 |url-status=live}}</ref> |} ===Landgangsfartøy=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Zubr-klassen]] || 2 || [[File:«Мордовия» и «Евгений Кочешков».jpg|200px]] || |- | [[Serna-klassen]] || 12 || [[File:«Д-131».jpg|200px]] || |- | [[Dyugon-klassen]] (russisk, Дюгонь) || 5 || [[File:«Мичман Лермонтов».jpg|200px]] || |- | [[Ondatra-klassen]] || 12 || [[File:ДКА Д-704 в Амурском заливе 2010.07.25.JPG|200px]] || |- | [[BK-16|Klasse BK-16]] || 7 || || |- | [[BK-18]] || 2 || || |} ===Etterretningsskip og andre spesialskip=== *Moma-klassen :*«Kildin» :*«Ekvator» *Alpinist-klassen :*«Syzran» :*«Zhigulevsk» *[[Etterretningsskip-klassa Vishnya|Vishnya-klassen]], ei NATO-nemning :*«Fedor Golovin» :*«Kurily» (russisk Курилы) :*«Tavrija» (russisk Таврия) :*«Karelija» :*«Priazovje» (russisk Приазовье) :*«Viktor Leonov» :*«Vasiliy Tatishchev» (russisk Василий Татищев), tidlegare «Pelengator» *[[Etterretningsskip-klassa Balzam|Etterretningsskip-klassen Balzam]] :*«Belomore» *[[Etterretningsskip-klassa Jurij Ivanov|Etterretningsskip-klassen Jurij Ivanov]] :*«Jurij Ivanov» :*«Ivan Khurs» (russisk, Иван Хурс) *Baklan-klassen :*KSV-2168 *Marskalk Nedelin-klassen :*«Marskalk Krylov» *Prosjekt 22010-klassen :*«Jantar» (russisk Янтарь) <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:SSV-416 "Jupiter" 1.jpg|Fartøy frå Moma-klassen File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|Fartøy frå det NATO kallar Vishnya-klassen File:Balzam-class general intelligence collector ship - Ocean Sarafi 85 - DN-ST-86-02553.JPEG|Fartøy frå Balzam-klassen File:Missile range instrumentation ship "Marshal Krylov" in 1991.jpeg|Fartøy frå Marskalk Nedelin-klassen </gallery> ===Patruljeskip=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Vassili Bykov-klassen]] || 4 || [[File:«Дмитрий_Рогачёв».jpg|200px]] || |} ===Patruljebåtar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Gratsjonok-klassen]] || 21 || [[File:«П-351».jpg|200px]] || |- | [[Raptor-klassen]] || 15 || [[File:Russian Navy Raptor near Kronstadt.jpg|200px]] || |- | [[Mangust-klassen]] || 61 || [[File:International Maritime Defence Show 2011 (375-37).jpg|200px]] || |- | [[Dockstavarvet IC16M-klassen]] || 12 || || |- | [[Sjmel-klassen]] || 4 || [[File:АртКатер.jpg|200px]] || russisk Шмель, 'humle' |} ===Minesveiparar, minejaktfartøy og fartøy med funksjonane til begge === *Natya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 266M|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202214045/http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 11 i teneste. *Sonya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|title=Coastal minesweeper - Project 1265|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181022232458/http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|archive-date=2018-10-22|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 23 i teneste. *Gorya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 12660|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181121072650/http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|archive-date=2018-11-21|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 2 i teneste. *minesveiperklassen Lida<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|title=Inshore minesweeper - Project 10750|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202205539/http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 9 i teneste. *Alexandrit-klassen :*2 i teneste. <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:IvanGolubets2005Sevastopol.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Natya-klassen File:Zheleznyakov1989.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Gorya-klassen File:RT-57 in Kronstadt 2014-06-09.jpg|Fartøy i minesveiparklassen Lida File:Тральщик "Александр Обухов".jpg|Fartøy i Aleksandrit-klassen </gallery> ===Ubåtar med ballistiske missil=== Desse ubåtane har [[Ballistisk missil|ballistiske missil]]. Desse ubåtane er [[kjernekraft]]drivne, ofte kalla [[atomubåt]]ar. {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Delta III-klassen|Delta III-klassen]] (sjå [[Ubåtklassen Delta|Delta-klassen]]) || 1 || [[File:К-433.jpg|200px]] || |- | [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] || 5 || [[File:Submarine_Delta_IV_class.jpg|200px]] || Ein ubåt er på skipsverkstad. |- | [[Ubåtklassen Borej|Borej-klassen]] || 5 ||[[File:«Александр Невский» в Вилючинске.jpg|200px]] || Ein ubåt gjekk av stabelen i 2021. |} ===Ubåtar med styrte missil=== Desse ubåtane kan fyre av [[krysserakett]]ar. Desse ubåtane er kjernekraftdrivne {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Ubåtklassen Oscar|Oscar-klassen]] || 7 || [[File:Oscar class submarine 2.JPG|200px]] || Testing etter verkstadopphold, for ein ubåt. Ein annan skal på verkstad i 2022 for oppgradering. Ein annan ubåt har ukjend status. Ein annan ubåt er ute av drift og skal vera på verkstad i tida 2023 til 2025. |- | [[Ubåtklassen Yasen|Yasen-klassen]] || 3 || [[File:АПКР "Северодвинск".jpg|200px]] || ''Yasen-klasse'' er ei NATO-nemning. |} ===«Jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar=== ====Kjernekraftdrivne==== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Sierra II-klassen]] (sjå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra-klassen]]) || 2 || [[File:Sierra_class_SSN.jpg|200px]] || |- | [[Ubåtklassen Victor|Victor III-klassen]] || 2 || [[File:Victor_III_class_SSN.svg|200px]] || Ein ubåt er på verkstad. Ein annan har ukjend status. |- | [[Ubåtklassen Akula|Akula-klassen]] || 11 || [[File:Submarine_Vepr_by_Ilya_Kurganov_crop.jpg|200px]] || Ein ubåt skal testast i 2022, etter verkstadopphald. Endå ein annan skal testast i 2022, etter verkstadopphald; India skal disponera den frå 2026. To ubåtar skal vera på verkstad til 2023. Endå ein ubåt er på verkstad. Ein annan har statusen ''reserve''. |} ====Dieseldrivne (også kalla ''konvensjonelle'')==== *[[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]]<ref name="russianships1">{{cite web|url=http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm|title=Large submarines - Project 877, 636|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202221318/http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref> :*«Святитель Николай Чудотворец»; «Svyatoy Nikolay Chudotvorets» - engelsk transkripsjon :*«Nurlat», , ukjend status :*«Yaroslavl» - engelsk transkripsjon :*«Усть-Камчатск»; «Ust'-Kamchatsk» - engelsk transkripsjon; , ukjend status :*«Vladikavkaz» :*«Magnitogorsk», ukjend status :*«Усть-Большерецк»; «Ust´-Bolsheretsk» - engelsk transkripsjon :*«Lipetsk», ukjend status :*«Komsomolsk-na-Amure» :*«Krasnokamensk» :*«Mogotsja», B-345 :*«Dmitrov» :*«Kaluga» :*«Alrosa» *såkalla forbetra Kilo-klasse (''Improved Kilo-class'')<ref name="russianships1"/>) :*«Новороссийск»; «Novorossiysk» - engelsk transkripsjon :*«Rostov na Donu» :*«Старый Оскол»; «Staryy Oskol» - engelsk transkripsjon :*«Krasnodar» :*«Великий Новгород»; «Velikiy Novgorod» - engelsk transkripsjon :*«Kolpino» :*«Petropavlovsk-Kamchatsky - engelsk transkripsjon :*«Volkhov» :*«Magadan» («Ufa», vart sjøsett i 2021.) {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]] || 1 || [[File:B-585 Sankt-Peterburg in 2010.jpg|200px]] || Endå ein ubåt har komme frå skipsverftet; testing pågjekk i desember 2021, før den skal i teneste.<ref>{{Cite web|url=http://navyrecognition.com/index.php/naval-news/naval-news-archive/2021/december/11136-russian-project-677-submarine-kronstadt-starts-sea-trials.html|title=Russian Project 677 submarine Kronstadt starts sea trials|website=Navy Recognition}}</ref><ref>{{cite web |url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |title=В России началось проектирование неатомной подводной лодки пятого поколения |trans-title=The design of a fifth generation non-nuclear submarine began in Russia |date=24 April 2013 |website=Flotprom.ru |language=ru |access-date=22 January 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114203/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |archive-date=23 February 2014 |url-status=live}}</ref> |} <gallery> File:Submarine Kilo class.jpg|Eit fartøy frå [[Ubåtklassen Kilo|Ein ubåt frå [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]] File:«Ростов-на-Дону».jpg|Ein ubåt frå den såkalla forbetra Kilo-klassen, innanfor [[ubåtklassen Kilo]] </gallery> <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Sierra class submarine 2.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra I-klassen]] File:Sierra class SSN.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra II-klassen]] File:Submarine Vepr by Ilya Kurganov crop.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Akula|Akula-klassen]] </gallery> ===Moderubåtar, eksperimentelle- og andre spesial-ubåtar=== *tidlegare [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]] :*[[BS-136 «Orenburg»|«Orenburg», BS-136]]. Tidlegare i sovjetisk teneste. *tidlegare [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] :*[[BS-64 «Podmoskovje»|«Podmoskovje», BS-64]] *Sarov-klassen :*«Sarov», B-90 *eksperimentell ubåt «[[Losjarik]]» *[[Ubåtklassen Paltus|Paltus-klassen]] :*2 i teneste (2010-talet) *[[Ubåtklassen Kasjalot|Kasjalot-klassen]] (eller Uniform-klassen) :*2 i teneste <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Delta Stretch class SSN.svg|Teikning av ubåten ''Orenburg'' frå [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]] File:Delta IV class SSBN.svg|Teikning av ein ubåt frå [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] File:Sarov class SS.svg|''Sarov'' frå Sarov-klassen </gallery> ===Hjelpefartøy=== ;Forsyningsskip *Belyanka-klassen, ei NATO-nemning :*«Amur»<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> :*«Pinega»<ref name=NilsenKudrikNikitin/> *Sadko-klassen :*«Aleksandr » :*«Brykhin» (kyrillisk skrift?) *Luza-klassen :*«Alambay» :*«Barguzin» :*«Selenga» *Vala-klassen :*TNT-11 :*TNT-19 :*TNT-27 :*TNT-29 :*TNT-25 *AMGA/Daugava :*«Daugava» *Vytegrales-klassen :*«Yamal» (kyrillisk skrift?) *Muna-klassen :*BTP 94 :*BTP 85 :*BTP 87 :*BTP 89 :*BTP 90 :*BTP 91 *Yuniy Partizan-klassen, ei NATO-nemning :*«Pechora» - transkripsjon til engelsk *Amguema-klassen :*«Yauza» - transkripsjon til engelsk *Prosjekt 323A/323B :*Tal på fartøy og namn på fartøy er ikkje kjende. ====Redningsfartøy / hjelpefartøy for undervassfartøy==== *Prosjekt 23040 :*RVK 933, og fartøya i serien til og med RVK 937. :*RVK 1045, og fartøya i serien til og med RVK 1049 :klassen har fleire fartøy, tilsaman 22. *klassen 05360* :*«Mikhail Rudnitskiy» - transkripsjon til engelsk :*«Georgiy Koz'min» - transkripsjon til engelsk :*«Georgiy Titov» - transkripsjon til engelsk :*«Sayany'» - transkripsjon til engelsk *klassen «El'brus», ei NATO nemning :*«Alagez» *klassen Kashtan, ei NATO-nemning :*SS-750 *Kommuna-klassen :*«Kommuna»<br /> ====Tenderar==== *klassen Pelym (engelsk transkripsjon) :*klassen har 17 fartøy. *Bereza-klassen :*klassen har 16 fartøy. *Ugra-klassen :*«Vladimir Yegorov» :*«Volga» *Malina-klassen :*PTB-5 :*PTB-6 :*PTB-7 *Oskol-klassen :*PM-24 :*PM-148 «prosjekt 304» :*PM-138<ref name="autogenerated2">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|title=Российский корабль "Сметливый" оставили у берегов Сирии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182530/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> :*PM-64 :*PM-156 :*PM-56 :*PM-73 :*PM-52 :*PM-81 :*PM-75 :*PM-49 :*PM-82 :*PM-5 :*Krasnyy Gorn :*PM-15 :*PM-30 :*PM-59 :*PM-69 :*PM-86 :*PM-92 :*PM-97 ====Taubåtar==== *klassen, «prosjekt 22870»<ref>{{cite web|url=https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|title=Звездочка|website=www.star.ru|access-date=2017-02-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20170227151633/https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|archive-date=2017-02-27|dead-url=no|df=}}</ref> :*SB-45 :*«Nikolay Muru» (engelsk transkripsjon) :*SB-738 :*SB-739 *klassen, «prosjekt 527» :*«Epron» :*SS-83 *klassen, «prosjekt 527P» :*«Altay» (engelsk transkripsjon) *fartøyklasse, «prosjekt 1893 Plamya» :*PZhS-123<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|title=В Севастополе началась активная фаза российско-украинского учения "Фарватер мира-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183021/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> :*PZhS-209 :*PZhS-279 :*PZhS-96 :*PZhS-219 :*PZhS-282 *fartøyklasse «prosjekt 745» :*MB-307 <br> MB-58<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|title=Начался сбор-поход отряда боевых кораблей Каспийской флотилии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182922/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-31 <br> MB-148 <br> MB-304<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|title=Корабль Северного флота "Вице-адмирал Кулаков" вышел в Средиземное море|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182926/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-19 <br> MB-6 <br> MB-26 <br> MB-25 <br> MB-4 <br> MB-28 <br> MB-13 <br> MB-100 <br> MB-99 <br> MB-236 <br> MB-76 <br> MB-56 <br> MB-61 <br> MB-37 <br> MB-110 *fartøyklasse «prosjekt 714» :*MB-15 <br> SB-931 <br> MB-105 <br> MB-119<ref name="ReferenceB">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|title=МАК "Волгодонск" вошел в состав ВМФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182704/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> SB-365 <br> MB-32 <br> ''Yevgeniy Khorov'' <br> SB-36 <br> MB-38 <br> SB-521 <br> SB-522 <br> SB-523<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|title=Спасатели Северного флота готовятся к российско-норвежскому учению "Баренц-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182919/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> *fartøyklasse Pamir/Ingul :*«Pamir » :*«Mashuk» :*«Alatau» :*«Altay» (kyrillisk skrift?) *fartøyklassen Katun-I :*7 fartøy er i teneste *Gryn-klassen (kyrillisk skrift?) :*8 fartøy er i teneste *fartøyklassen Okhtenskiy /Goliat :*14 fartøy er i teneste *fartøyklassen «prosjekt 712 Sliva» :*SB-406 <br> SB-408 <br> SB-921<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |title=Baltic Fleet Rescue Tug Completed Tasks of Baltic SAREX 2012 Exercise |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222202326/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> ''Shakhter''<ref name="flot.com">{{cite web |author= |url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |title=Дизельная подводная лодка Черноморского флота "Алроса" выполняет межфлотский переход из Кронштадта в Севастополь |publisher=Flot.com |date=2012-08-22 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182430/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |archive-date=2014-02-21 |dead-url=no |df= }}</ref> *Vikhr-klassen :*4 fartøy er i teneste *Sorum-klassen :*14 fartøy er i teneste *Neftegaz-klassen :*«Ilga» :*«Aleksandr Kortunov» :*«Kalar» *fartøyklassen «prosjekt P-5757» :*«Nikolay Chiker»<ref name="autogenerated3">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|title=Отряд боевых кораблей Северного флота вышел из Североморска и взял курс на Северную Атлантику - Минобороны РФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182426/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?) :*«Fotiy Krylov»<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|title=Корабли Тихоокеанского флота отправились на Гавайи|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182534/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>(kyrillisk skrift?) *fartøyklassen «prosjekt 90600» :*RB-34 <br> RB-47 <br> RB-48 <br> RB-386 <br> ''Pomorie'' <br> RB-389<ref>{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|title=Newest harbor tug was commissioned into Black Sea Fleet|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120211014252/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|archive-date=2012-02-11|dead-url=no|df=}}</ref><ref name="rusnavy3">{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|title=Pella Shipyard, Russian Navy tied a contract for 7 tugboats|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120203143106/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|archive-date=2012-02-03|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-43 <br> RB-45 <br> RB-20<ref name="flotprom.ru">{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|title=В состав Балтийского флота войдет новый буксир РБ-42|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114115/http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-27<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-42<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-393<ref name="armstrade.org">{{cite web|url=http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2017/1121/143544227/detail.shtml|title=ЦАМТО / Новости / На новом буксире Балтийского флота поднят флаг вспомогательного флота ВМФ|website=www.armstrade.org}}</ref> *fartøyklassen «prosjekt 20180» :*«Zvezdochka»<ref name="military.tomsk.ru">{{cite web |url=http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |title=пр.20180 Звездочка &#124; MilitaryRussia.Ru — отечественная военная техника (после 1945г.) |publisher=Military.tomsk.ru |date=2011-12-20 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131227190920/http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |archive-date=2013-12-27 |dead-url=no |df= }}</ref> (kyrillisk skrift?) *fartøyklassen «prosjekt 16609» :*«Delfin»<ref name="rusnavy1">{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |title=Navy Commander Sailed Down Neva River on Tugboat |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201950/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> Kasatka''<ref name="rusnavy1"/> <br> Belukha <br> Aphalina<ref>{{cite web|url=https://vpk-news.ru/news/34253|title=ВМФ РФ получил комплексы для создания 3D-модели морского дна - Еженедельник "Военно-промышленный курьер"|website=vpk-news.ru|access-date=2017-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20171012204520/http://vpk-news.ru/news/34253|archive-date=2017-10-12|dead-url=no|df=}}</ref> ==== Forsyningsskip som leverer fossilt brensel ==== *fartøyklassen «prosjekt 6404» :*«Olekma»<br> Iman''<ref>{{cite web|url=http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |title=Средние морские танкеры проекта 6404 |publisher=Russian-ships.info |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222194859/http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> *fartøyklassen «prosjekt 1559V Morskoj Prostor» :*«Vladimir Kolechitskiy» (kyrillisk skrift?) :*Sergey Osipov<ref name="autogenerated3"/>(kyrillisk skrift?) :*Ivan Bubnov<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|title=Танкер "Иван Бубнов" Черноморского флота вышел в поход для обеспечения сил ВМФ России в Аденском заливе|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182422/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> Genrih Gasanov <br> Boris Butoma''<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |title=Pacific Fleet Ships to Attend RIMPAC Exercise for First Time Ever |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-18 |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201853/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> *Kaliningradneft'-klassen :*1 fartøy er i teneste *Dubna-klassen :*«Pechenga» (kyrillisk skrift?) :*«Irkut *Altay-klassen (kyrillisk skrift?) :*«Kola» :*«Ilim» :*«Yel'nya» (kyrillisk skrift?) :*«Prut» :*«Egorlyk» (kyrillisk skrift?) :*«Izhora» ====Støttefartøy for test-fase ==== *fartøyklassen «prosjekt 11982» :*«Seliger» ====Forskingsskip==== *fartøyklassen «prosjekt 861» :*«Ehkvator» (kyrillisk skrift?)<br> Odograph <br> Berezan <br> Antarktida <br> Kildin<ref name="autogenerated2"/> <br> Krilon <br> Cheleken <br> Kolguyev <br> Liman <br> Sever <br> Andromeda <br> Antares <br> Mars <br> Jupiter'' fartøyklassen «prosjekt 862» :*«Pegas»<br> Sinezh <br> Hydrolog <br> Gals <br> Nikolay Matusiyevich <br> Vice-Admiral Vorontsov <br> Vizir <br> Stvor <br> Gorizont <br> Marshal Gelovani <br> Timyuzhok <br> Donuzlav''<ref>{{cite web |author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |title=Black Sea Fleet Hydrographic Ship Donuzlav Returned to Sevastopol |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-16 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140222202303/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |archive-date=2014-02-22 |dead-url=no |df= }}</ref> *fartøyklassen «prosjekt 872» :*GS-260 :*GS-270 :*GS-272 :*GS-278 :*GS-388 :*GS-392 :*GS-402 :*GS-403 :*GS-44 :*GS-47 :*GS-397 :*GS-399 :*GS-400 :*GS-404 :*GS-405 :*GS-296 :*GS-297 :*GS-301 :*GS-84 :*GS-86 :*GS-87 *fartøyklassen «prosjekt 872E» :*«Petr Gradov» <ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|title=Проведенные мероприятия по обеспечению экологической безопасности позволили улучшить состояние морской среды в местах базирования сил Черноморского флота|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183025/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> *fartøyklassen «prosjekt V19910» :*«Viktor Faleev»<ref>{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|title=Гидрографическое судно "Виктор Фалеев" принято флотом|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114704/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?) ====Treningsskip==== *fartøyklassen «prosjekt 887» :*«Smolnyy» (kyrillisk skrift?), skrognummer 210 :*Perekop ====Museumsskip==== *[[kryssaren Aurora frå 1903]] ==Referansar== {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:List of active Russian Navy ships|List of active Russian Navy ships]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. august 2019.'' {{refslutt}} [[Kategori:Den russiske marinen]] [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] t7otez8lk38lyen3mhupvxtqehle2pg 3395705 3395704 2022-07-27T19:18:54Z 89.8.93.212 /* Dieseldrivne (også kalla konvensjonelle) */ wikitext text/x-wiki [[Fil:Naval ensign of Russia.svg|mini|Det russiske [[orlogsflagg]]]] [[Fil:Naval Jack of Russia.svg|mini|Den russiske [[gjøs]]en.]] Dette er ei liste over '''russiske marinefartøy i aktiv teneste'''. Ho vart endra i juli 2022. ==Inndeling av flåten== [[Den russiske marinen]] er delt inn i *[[Nordflåten]] *[[Den russiske stillehavsflåten|Stillehavsflåten]] *[[Svartehavsflåten]] *[[Austersjøflåten]] *[[Den kaspiske flotiljen]] ==Fartøy i teneste== ;Oversyn {{Div col|colwidth=22em}} * 1 [[hangarskip]] * 2 [[slagkryssar]]ar * 2 [[kryssar]]ar * 10 [[jagar]]ar * 11 [[fregatt]]ar * 81 [[korvett]]ar * 20 amfibiekrigsskip * 40 [[landgangsfartøy]] * 18 etterretningsskip og andre spesialskip * 4 patruljesskip * 56 [[patruljebåt]]ar * 45 minesveiparar og minejaktfartøy, og skip med funksjonane til begge typar * 11 ubåtar med ballistiske missil * 10 ubåtar med styrte missil * 15 atomdrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar * 21 dieseldrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar * 8 moder-ubåtar og andre spesial-ubåtar {{div col end}} ===Hangarskip=== *Kuznetsov-klassen :*hangarskipet [[«Admiral Kuznetsov»]], fullt namn «Flåte-admiral for Sovjetunionen Kuznetsov». Det skal vera på skipsverkstad fram til 2024.<ref>{{cite web |url=https://www.navalnews.com/naval-news/2021/06/russian-aircraft-carrier-to-rejoin-the-fleet-in-late-2023/ |title=Russian Aircraft Carrier To Rejoin The Fleet In Late 2023 |website=Naval News |date=24 June 2021 |access-date=24. juni 2021}}</ref><ref name="navykorabel2022">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/257457.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.01.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/06/admiral-kuznetsov-wont-return-to-service-before-2024/|title=Admiral Kuznetsov Won't Return To Service Before 2024|date=9. juni 2022|website=navalnews.com}}</ref> <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Russian aircraft carrier Kuznetsov.jpg|<!-- ''Admiral Flota Sovetskogo Soyuza Kuznetsov'' (''Kuznetsov''-class) --> </gallery> ===Slagkryssarar=== *Kirov-klassen :*slagkryssaren «Admiral Nakhimov». Skal vera på skipsverkstad fram til 2023.<ref name="russianrefits2021">{{Cite web|url=https://redsamovar.com/2021/12/27/analyse-la-flotte-hauturiere-russe-des-evolutions-positives/|title=La flotte hauturière russe, des évolutions positives? | date=27 December 2021 |website=redsamovar.com}}</ref><ref name="navykorabel2022"/><ref>{{cite web | url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/02/russias-sevmash-shipyard-says-it-will-deliver-admiral-nakhimov-in-2022/|title=Russia's Sevmash Shipyard Says It Will Deliver Admiral Nakhimov In 2022|website=navalnews.com|date=18 February 2022|access-date=18. februar 2022}}</ref> :*«Pjotr Velikij» <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Russian Battle Cruiser Pyotr Velikiy.jpg|Slagkryssaren «Pjotr Velikij» frå Kirov-klassen </gallery> ===Kryssarar=== *Slava-klassen :*«Marskalk Ustinov» (russisk Маршал Устинов). Fartøyet er kalla opp etter ein sovjetisk marskalk, [[Dmitrij Ustinov]]. :*«Varjag» <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Missile cruiser Varyag in Vladivostok, 2010.jpg|Kryssaren «Varjag» frå Slava-klassen </gallery> ===Jagarar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Udaloy-klassen]] || 8 || [[Fil:Admiral Chabanenko (ship, 1994) - FRUKUS 2011.jpg|200px]] || 3 jagarar er på skipsverkstad; 1 fartøy har ukjend status. ''Udaloy-klassen'' er ei NATO-nemning |- | [[Sovremennyj-klassen]] || 2 || [[Fil:Bezuprechnyy.jpg|200px]] || Den eine jagaren er på skipsverkstad. Den andre har ukjend status. |} ===Fregattar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Krivak-klassen]] || 2 || [[File:Project 1135M Pytlivyy 2009 G1.jpg|200px]] || |- | [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый) || 2 || [[File:RFS Neustrashimy (FF 712).jpg|200px]] || For ein av fregattane, pågår testing etter opphald på verkstad.<ref name="navykorabel_active_june22">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/267999.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.06.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref> |- | [[Grigorovitsj-klassen]] (Krivak V-klassen eller Admiral Grigorovitsj-klassen) || 3 || [[File:Адмирал Григорович.jpg|200px]] || |- | [[Gepard-klassen]] || 2 || [[File:Caspian Frigate Dagestan.jpg|200px]] || |- | [[Gorshkov-klassen]] (Admiral Gorshkov-klassen) || 2 || [[File:Admiral Gorshkov frigate 03.jpg|200px]] || |} ===Korvettar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Grisja-klassen]] || 20 || [[File:Corvette_Grisha_I.jpg|200px]] || |- | [[Nanuchka-klassen]] || 8 || [[File:Nanuchka-I_DN-SC-88-09637.jpg|200px]] || Plan: ein korvett skal takast ut av teneste i 2022, og ein annan skulle ha vore teken ut av teneste i 2021 men statusen er uklar. ''Nanuchka-klasse'' er ei NATO-nemning. |- | [[Tarantul-klassen]] || 22 || [[File:ORP_Metalowiec_in_Gdynia.JPG|200px]] || |- | [[Parchim-klassen]] || 6 || [[File:CutNyakDien.jpg|200px]] || ''Parchim-klassen'' er ei NATO-nemning. |- | [[Bora-klassen]] || 2 || [[File:«Самум».jpg|200px]] || |- | [[Bujan-klassen]] || 3 || [[File:«Волгодонск».jpg|200px]] || |- | [[Bujan-M-klassen]] || 9 || [[File:Град_Свияжск.jpg|200px]] || |- | [[Steregusjtjij-klassen]] (russisk, Стерегущий) || 7 || [[File:10-YearAnniversary2018-02.jpg|200px]] || To av korvettane har ukjend status |- | [[Gremjasjtjij-klassen]] || 1 || [[File:Gremyashchy (ship, 2017).jpg|200px]] || |- | [[Karakurt-klassen]] || 3 || [[File:Schiff_«Burya»_03.jpg|200px]] || |} ===Amfibiekrigsskip=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Alligator-klassen]] || 3 || [[File:NikoraiFil'chenkov2007Sevastopol.jpg|200px]] || Eit av skipa har ukjend status. |- | [[Landgangsfartøy-klassen Roputsja|Roputsja-klassen]] || 15 || [[Fil:Russian Ropucha II Class landing craft.JPEG|200px]] || Eit av skipa er på verkstad til slutten av 2022, og tre av dei andre skipa har ukjend status. |- | [[Landgangsfartøy-klassen Ivan Gren|Ivan Gren-klassen]] || 2 || [[File:«Иван_Грен».jpg|200px]] || Eit av fartøya var i 2018, framleis i ein test-fase etter verkstadopphald.<ref>{{cite web |url=http://tass.com/defense/1010313 |title=Russian Navy accepts cutting-edge amphibious assault ship for service |date=20 June 2018 |website=TASS |access-date=2019-01-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181020075456/http://tass.com/defense/1010313 |archive-date=2018-10-20 |url-status=live}}</ref> |} ===Landgangsfartøy=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Zubr-klassen]] || 2 || [[File:«Мордовия» и «Евгений Кочешков».jpg|200px]] || |- | [[Serna-klassen]] || 12 || [[File:«Д-131».jpg|200px]] || |- | [[Dyugon-klassen]] (russisk, Дюгонь) || 5 || [[File:«Мичман Лермонтов».jpg|200px]] || |- | [[Ondatra-klassen]] || 12 || [[File:ДКА Д-704 в Амурском заливе 2010.07.25.JPG|200px]] || |- | [[BK-16|Klasse BK-16]] || 7 || || |- | [[BK-18]] || 2 || || |} ===Etterretningsskip og andre spesialskip=== *Moma-klassen :*«Kildin» :*«Ekvator» *Alpinist-klassen :*«Syzran» :*«Zhigulevsk» *[[Etterretningsskip-klassa Vishnya|Vishnya-klassen]], ei NATO-nemning :*«Fedor Golovin» :*«Kurily» (russisk Курилы) :*«Tavrija» (russisk Таврия) :*«Karelija» :*«Priazovje» (russisk Приазовье) :*«Viktor Leonov» :*«Vasiliy Tatishchev» (russisk Василий Татищев), tidlegare «Pelengator» *[[Etterretningsskip-klassa Balzam|Etterretningsskip-klassen Balzam]] :*«Belomore» *[[Etterretningsskip-klassa Jurij Ivanov|Etterretningsskip-klassen Jurij Ivanov]] :*«Jurij Ivanov» :*«Ivan Khurs» (russisk, Иван Хурс) *Baklan-klassen :*KSV-2168 *Marskalk Nedelin-klassen :*«Marskalk Krylov» *Prosjekt 22010-klassen :*«Jantar» (russisk Янтарь) <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:SSV-416 "Jupiter" 1.jpg|Fartøy frå Moma-klassen File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|Fartøy frå det NATO kallar Vishnya-klassen File:Balzam-class general intelligence collector ship - Ocean Sarafi 85 - DN-ST-86-02553.JPEG|Fartøy frå Balzam-klassen File:Missile range instrumentation ship "Marshal Krylov" in 1991.jpeg|Fartøy frå Marskalk Nedelin-klassen </gallery> ===Patruljeskip=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Vassili Bykov-klassen]] || 4 || [[File:«Дмитрий_Рогачёв».jpg|200px]] || |} ===Patruljebåtar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Gratsjonok-klassen]] || 21 || [[File:«П-351».jpg|200px]] || |- | [[Raptor-klassen]] || 15 || [[File:Russian Navy Raptor near Kronstadt.jpg|200px]] || |- | [[Mangust-klassen]] || 61 || [[File:International Maritime Defence Show 2011 (375-37).jpg|200px]] || |- | [[Dockstavarvet IC16M-klassen]] || 12 || || |- | [[Sjmel-klassen]] || 4 || [[File:АртКатер.jpg|200px]] || russisk Шмель, 'humle' |} ===Minesveiparar, minejaktfartøy og fartøy med funksjonane til begge === *Natya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 266M|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202214045/http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 11 i teneste. *Sonya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|title=Coastal minesweeper - Project 1265|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181022232458/http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|archive-date=2018-10-22|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 23 i teneste. *Gorya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 12660|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181121072650/http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|archive-date=2018-11-21|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 2 i teneste. *minesveiperklassen Lida<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|title=Inshore minesweeper - Project 10750|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202205539/http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 9 i teneste. *Alexandrit-klassen :*2 i teneste. <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:IvanGolubets2005Sevastopol.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Natya-klassen File:Zheleznyakov1989.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Gorya-klassen File:RT-57 in Kronstadt 2014-06-09.jpg|Fartøy i minesveiparklassen Lida File:Тральщик "Александр Обухов".jpg|Fartøy i Aleksandrit-klassen </gallery> ===Ubåtar med ballistiske missil=== Desse ubåtane har [[Ballistisk missil|ballistiske missil]]. Desse ubåtane er [[kjernekraft]]drivne, ofte kalla [[atomubåt]]ar. {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Delta III-klassen|Delta III-klassen]] (sjå [[Ubåtklassen Delta|Delta-klassen]]) || 1 || [[File:К-433.jpg|200px]] || |- | [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] || 5 || [[File:Submarine_Delta_IV_class.jpg|200px]] || Ein ubåt er på skipsverkstad. |- | [[Ubåtklassen Borej|Borej-klassen]] || 5 ||[[File:«Александр Невский» в Вилючинске.jpg|200px]] || Ein ubåt gjekk av stabelen i 2021. |} ===Ubåtar med styrte missil=== Desse ubåtane kan fyre av [[krysserakett]]ar. Desse ubåtane er kjernekraftdrivne {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Ubåtklassen Oscar|Oscar-klassen]] || 7 || [[File:Oscar class submarine 2.JPG|200px]] || Testing etter verkstadopphold, for ein ubåt. Ein annan skal på verkstad i 2022 for oppgradering. Ein annan ubåt har ukjend status. Ein annan ubåt er ute av drift og skal vera på verkstad i tida 2023 til 2025. |- | [[Ubåtklassen Yasen|Yasen-klassen]] || 3 || [[File:АПКР "Северодвинск".jpg|200px]] || ''Yasen-klasse'' er ei NATO-nemning. |} ===«Jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar=== ====Kjernekraftdrivne==== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Sierra II-klassen]] (sjå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra-klassen]]) || 2 || [[File:Sierra_class_SSN.jpg|200px]] || |- | [[Ubåtklassen Victor|Victor III-klassen]] || 2 || [[File:Victor_III_class_SSN.svg|200px]] || Ein ubåt er på verkstad. Ein annan har ukjend status. |- | [[Ubåtklassen Akula|Akula-klassen]] || 11 || [[File:Submarine_Vepr_by_Ilya_Kurganov_crop.jpg|200px]] || Ein ubåt skal testast i 2022, etter verkstadopphald. Endå ein annan skal testast i 2022, etter verkstadopphald; India skal disponera den frå 2026. To ubåtar skal vera på verkstad til 2023. Endå ein ubåt er på verkstad. Ein annan har statusen ''reserve''. |} ====Dieseldrivne (også kalla ''konvensjonelle'')==== *[[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]]<ref name="russianships1">{{cite web|url=http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm|title=Large submarines - Project 877, 636|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202221318/http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref> :*«Святитель Николай Чудотворец»; «Svyatoy Nikolay Chudotvorets» - engelsk transkripsjon :*«Nurlat», , ukjend status :*«Yaroslavl» - engelsk transkripsjon :*«Усть-Камчатск»; «Ust'-Kamchatsk» - engelsk transkripsjon; , ukjend status :*«Vladikavkaz» :*«Magnitogorsk», ukjend status :*«Усть-Большерецк»; «Ust´-Bolsheretsk» - engelsk transkripsjon :*«Lipetsk», ukjend status :*«Komsomolsk-na-Amure» :*«Krasnokamensk» :*«Mogotsja», B-345 :*«Dmitrov» :*«Kaluga» :*«Alrosa» {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[«Forbetra Kilo-klasse»]] (''Improved Kilo-class''; sjå også [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]])<ref name="russianships1"/> || 9 || [[File:«Ростов-на-Дону».jpg|200px]] || Endå ein ubåt vart sjøsett i 2021,før den kan gå i teneste. |- | [[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]] || 1 || [[File:B-585 Sankt-Peterburg in 2010.jpg|200px]] || Endå ein ubåt har komme frå skipsverftet; testing pågjekk i desember 2021, før den skal i teneste.<ref>{{Cite web|url=http://navyrecognition.com/index.php/naval-news/naval-news-archive/2021/december/11136-russian-project-677-submarine-kronstadt-starts-sea-trials.html|title=Russian Project 677 submarine Kronstadt starts sea trials|website=Navy Recognition}}</ref><ref>{{cite web |url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |title=В России началось проектирование неатомной подводной лодки пятого поколения |trans-title=The design of a fifth generation non-nuclear submarine began in Russia |date=24 April 2013 |website=Flotprom.ru |language=ru |access-date=22 January 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114203/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |archive-date=23 February 2014 |url-status=live}}</ref> |} <gallery> File:Submarine Kilo class.jpg|Eit fartøy frå [[Ubåtklassen Kilo|Ein ubåt frå [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]] </gallery> <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Sierra class submarine 2.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra I-klassen]] File:Sierra class SSN.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra II-klassen]] File:Submarine Vepr by Ilya Kurganov crop.jpg|Atomubåt frå [[Ubåtklassen Akula|Akula-klassen]] </gallery> ===Moderubåtar, eksperimentelle- og andre spesial-ubåtar=== *tidlegare [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]] :*[[BS-136 «Orenburg»|«Orenburg», BS-136]]. Tidlegare i sovjetisk teneste. *tidlegare [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] :*[[BS-64 «Podmoskovje»|«Podmoskovje», BS-64]] *Sarov-klassen :*«Sarov», B-90 *eksperimentell ubåt «[[Losjarik]]» *[[Ubåtklassen Paltus|Paltus-klassen]] :*2 i teneste (2010-talet) *[[Ubåtklassen Kasjalot|Kasjalot-klassen]] (eller Uniform-klassen) :*2 i teneste <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Delta Stretch class SSN.svg|Teikning av ubåten ''Orenburg'' frå [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]] File:Delta IV class SSBN.svg|Teikning av ein ubåt frå [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] File:Sarov class SS.svg|''Sarov'' frå Sarov-klassen </gallery> ===Hjelpefartøy=== ;Forsyningsskip *Belyanka-klassen, ei NATO-nemning :*«Amur»<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> :*«Pinega»<ref name=NilsenKudrikNikitin/> *Sadko-klassen :*«Aleksandr » :*«Brykhin» (kyrillisk skrift?) *Luza-klassen :*«Alambay» :*«Barguzin» :*«Selenga» *Vala-klassen :*TNT-11 :*TNT-19 :*TNT-27 :*TNT-29 :*TNT-25 *AMGA/Daugava :*«Daugava» *Vytegrales-klassen :*«Yamal» (kyrillisk skrift?) *Muna-klassen :*BTP 94 :*BTP 85 :*BTP 87 :*BTP 89 :*BTP 90 :*BTP 91 *Yuniy Partizan-klassen, ei NATO-nemning :*«Pechora» - transkripsjon til engelsk *Amguema-klassen :*«Yauza» - transkripsjon til engelsk *Prosjekt 323A/323B :*Tal på fartøy og namn på fartøy er ikkje kjende. ====Redningsfartøy / hjelpefartøy for undervassfartøy==== *Prosjekt 23040 :*RVK 933, og fartøya i serien til og med RVK 937. :*RVK 1045, og fartøya i serien til og med RVK 1049 :klassen har fleire fartøy, tilsaman 22. *klassen 05360* :*«Mikhail Rudnitskiy» - transkripsjon til engelsk :*«Georgiy Koz'min» - transkripsjon til engelsk :*«Georgiy Titov» - transkripsjon til engelsk :*«Sayany'» - transkripsjon til engelsk *klassen «El'brus», ei NATO nemning :*«Alagez» *klassen Kashtan, ei NATO-nemning :*SS-750 *Kommuna-klassen :*«Kommuna»<br /> ====Tenderar==== *klassen Pelym (engelsk transkripsjon) :*klassen har 17 fartøy. *Bereza-klassen :*klassen har 16 fartøy. *Ugra-klassen :*«Vladimir Yegorov» :*«Volga» *Malina-klassen :*PTB-5 :*PTB-6 :*PTB-7 *Oskol-klassen :*PM-24 :*PM-148 «prosjekt 304» :*PM-138<ref name="autogenerated2">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|title=Российский корабль "Сметливый" оставили у берегов Сирии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182530/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> :*PM-64 :*PM-156 :*PM-56 :*PM-73 :*PM-52 :*PM-81 :*PM-75 :*PM-49 :*PM-82 :*PM-5 :*Krasnyy Gorn :*PM-15 :*PM-30 :*PM-59 :*PM-69 :*PM-86 :*PM-92 :*PM-97 ====Taubåtar==== *klassen, «prosjekt 22870»<ref>{{cite web|url=https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|title=Звездочка|website=www.star.ru|access-date=2017-02-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20170227151633/https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|archive-date=2017-02-27|dead-url=no|df=}}</ref> :*SB-45 :*«Nikolay Muru» (engelsk transkripsjon) :*SB-738 :*SB-739 *klassen, «prosjekt 527» :*«Epron» :*SS-83 *klassen, «prosjekt 527P» :*«Altay» (engelsk transkripsjon) *fartøyklasse, «prosjekt 1893 Plamya» :*PZhS-123<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|title=В Севастополе началась активная фаза российско-украинского учения "Фарватер мира-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183021/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> :*PZhS-209 :*PZhS-279 :*PZhS-96 :*PZhS-219 :*PZhS-282 *fartøyklasse «prosjekt 745» :*MB-307 <br> MB-58<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|title=Начался сбор-поход отряда боевых кораблей Каспийской флотилии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182922/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-31 <br> MB-148 <br> MB-304<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|title=Корабль Северного флота "Вице-адмирал Кулаков" вышел в Средиземное море|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182926/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-19 <br> MB-6 <br> MB-26 <br> MB-25 <br> MB-4 <br> MB-28 <br> MB-13 <br> MB-100 <br> MB-99 <br> MB-236 <br> MB-76 <br> MB-56 <br> MB-61 <br> MB-37 <br> MB-110 *fartøyklasse «prosjekt 714» :*MB-15 <br> SB-931 <br> MB-105 <br> MB-119<ref name="ReferenceB">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|title=МАК "Волгодонск" вошел в состав ВМФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182704/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> SB-365 <br> MB-32 <br> ''Yevgeniy Khorov'' <br> SB-36 <br> MB-38 <br> SB-521 <br> SB-522 <br> SB-523<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|title=Спасатели Северного флота готовятся к российско-норвежскому учению "Баренц-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182919/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> *fartøyklasse Pamir/Ingul :*«Pamir » :*«Mashuk» :*«Alatau» :*«Altay» (kyrillisk skrift?) *fartøyklassen Katun-I :*7 fartøy er i teneste *Gryn-klassen (kyrillisk skrift?) :*8 fartøy er i teneste *fartøyklassen Okhtenskiy /Goliat :*14 fartøy er i teneste *fartøyklassen «prosjekt 712 Sliva» :*SB-406 <br> SB-408 <br> SB-921<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |title=Baltic Fleet Rescue Tug Completed Tasks of Baltic SAREX 2012 Exercise |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222202326/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> ''Shakhter''<ref name="flot.com">{{cite web |author= |url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |title=Дизельная подводная лодка Черноморского флота "Алроса" выполняет межфлотский переход из Кронштадта в Севастополь |publisher=Flot.com |date=2012-08-22 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182430/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |archive-date=2014-02-21 |dead-url=no |df= }}</ref> *Vikhr-klassen :*4 fartøy er i teneste *Sorum-klassen :*14 fartøy er i teneste *Neftegaz-klassen :*«Ilga» :*«Aleksandr Kortunov» :*«Kalar» *fartøyklassen «prosjekt P-5757» :*«Nikolay Chiker»<ref name="autogenerated3">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|title=Отряд боевых кораблей Северного флота вышел из Североморска и взял курс на Северную Атлантику - Минобороны РФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182426/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?) :*«Fotiy Krylov»<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|title=Корабли Тихоокеанского флота отправились на Гавайи|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182534/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>(kyrillisk skrift?) *fartøyklassen «prosjekt 90600» :*RB-34 <br> RB-47 <br> RB-48 <br> RB-386 <br> ''Pomorie'' <br> RB-389<ref>{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|title=Newest harbor tug was commissioned into Black Sea Fleet|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120211014252/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|archive-date=2012-02-11|dead-url=no|df=}}</ref><ref name="rusnavy3">{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|title=Pella Shipyard, Russian Navy tied a contract for 7 tugboats|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120203143106/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|archive-date=2012-02-03|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-43 <br> RB-45 <br> RB-20<ref name="flotprom.ru">{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|title=В состав Балтийского флота войдет новый буксир РБ-42|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114115/http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-27<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-42<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-393<ref name="armstrade.org">{{cite web|url=http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2017/1121/143544227/detail.shtml|title=ЦАМТО / Новости / На новом буксире Балтийского флота поднят флаг вспомогательного флота ВМФ|website=www.armstrade.org}}</ref> *fartøyklassen «prosjekt 20180» :*«Zvezdochka»<ref name="military.tomsk.ru">{{cite web |url=http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |title=пр.20180 Звездочка &#124; MilitaryRussia.Ru — отечественная военная техника (после 1945г.) |publisher=Military.tomsk.ru |date=2011-12-20 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131227190920/http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |archive-date=2013-12-27 |dead-url=no |df= }}</ref> (kyrillisk skrift?) *fartøyklassen «prosjekt 16609» :*«Delfin»<ref name="rusnavy1">{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |title=Navy Commander Sailed Down Neva River on Tugboat |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201950/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> Kasatka''<ref name="rusnavy1"/> <br> Belukha <br> Aphalina<ref>{{cite web|url=https://vpk-news.ru/news/34253|title=ВМФ РФ получил комплексы для создания 3D-модели морского дна - Еженедельник "Военно-промышленный курьер"|website=vpk-news.ru|access-date=2017-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20171012204520/http://vpk-news.ru/news/34253|archive-date=2017-10-12|dead-url=no|df=}}</ref> ==== Forsyningsskip som leverer fossilt brensel ==== *fartøyklassen «prosjekt 6404» :*«Olekma»<br> Iman''<ref>{{cite web|url=http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |title=Средние морские танкеры проекта 6404 |publisher=Russian-ships.info |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222194859/http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> *fartøyklassen «prosjekt 1559V Morskoj Prostor» :*«Vladimir Kolechitskiy» (kyrillisk skrift?) :*Sergey Osipov<ref name="autogenerated3"/>(kyrillisk skrift?) :*Ivan Bubnov<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|title=Танкер "Иван Бубнов" Черноморского флота вышел в поход для обеспечения сил ВМФ России в Аденском заливе|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182422/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> Genrih Gasanov <br> Boris Butoma''<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |title=Pacific Fleet Ships to Attend RIMPAC Exercise for First Time Ever |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-18 |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201853/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> *Kaliningradneft'-klassen :*1 fartøy er i teneste *Dubna-klassen :*«Pechenga» (kyrillisk skrift?) :*«Irkut *Altay-klassen (kyrillisk skrift?) :*«Kola» :*«Ilim» :*«Yel'nya» (kyrillisk skrift?) :*«Prut» :*«Egorlyk» (kyrillisk skrift?) :*«Izhora» ====Støttefartøy for test-fase ==== *fartøyklassen «prosjekt 11982» :*«Seliger» ====Forskingsskip==== *fartøyklassen «prosjekt 861» :*«Ehkvator» (kyrillisk skrift?)<br> Odograph <br> Berezan <br> Antarktida <br> Kildin<ref name="autogenerated2"/> <br> Krilon <br> Cheleken <br> Kolguyev <br> Liman <br> Sever <br> Andromeda <br> Antares <br> Mars <br> Jupiter'' fartøyklassen «prosjekt 862» :*«Pegas»<br> Sinezh <br> Hydrolog <br> Gals <br> Nikolay Matusiyevich <br> Vice-Admiral Vorontsov <br> Vizir <br> Stvor <br> Gorizont <br> Marshal Gelovani <br> Timyuzhok <br> Donuzlav''<ref>{{cite web |author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |title=Black Sea Fleet Hydrographic Ship Donuzlav Returned to Sevastopol |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-16 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140222202303/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |archive-date=2014-02-22 |dead-url=no |df= }}</ref> *fartøyklassen «prosjekt 872» :*GS-260 :*GS-270 :*GS-272 :*GS-278 :*GS-388 :*GS-392 :*GS-402 :*GS-403 :*GS-44 :*GS-47 :*GS-397 :*GS-399 :*GS-400 :*GS-404 :*GS-405 :*GS-296 :*GS-297 :*GS-301 :*GS-84 :*GS-86 :*GS-87 *fartøyklassen «prosjekt 872E» :*«Petr Gradov» <ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|title=Проведенные мероприятия по обеспечению экологической безопасности позволили улучшить состояние морской среды в местах базирования сил Черноморского флота|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183025/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> *fartøyklassen «prosjekt V19910» :*«Viktor Faleev»<ref>{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|title=Гидрографическое судно "Виктор Фалеев" принято флотом|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114704/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?) ====Treningsskip==== *fartøyklassen «prosjekt 887» :*«Smolnyy» (kyrillisk skrift?), skrognummer 210 :*Perekop ====Museumsskip==== *[[kryssaren Aurora frå 1903]] ==Referansar== {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:List of active Russian Navy ships|List of active Russian Navy ships]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. august 2019.'' {{refslutt}} [[Kategori:Den russiske marinen]] [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] l7r64uh20k0peibni0fcn6lki7sdhlr 3395708 3395705 2022-07-27T19:29:06Z 89.8.93.212 https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_active_Russian_Navy_ships#Conventional_attack_submarines_(SSK) wikitext text/x-wiki [[Fil:Naval ensign of Russia.svg|mini|Det russiske [[orlogsflagg]]]] [[Fil:Naval Jack of Russia.svg|mini|Den russiske [[gjøs]]en.]] Dette er ei liste over '''russiske marinefartøy i aktiv teneste'''. Ho vart endra i juli 2022. ==Inndeling av flåten== [[Den russiske marinen]] er delt inn i *[[Nordflåten]] *[[Den russiske stillehavsflåten|Stillehavsflåten]] *[[Svartehavsflåten]] *[[Austersjøflåten]] *[[Den kaspiske flotiljen]] ==Fartøy i teneste== ;Oversyn {{Div col|colwidth=22em}} * 1 [[hangarskip]] * 2 [[slagkryssar]]ar * 2 [[kryssar]]ar * 10 [[jagar]]ar * 11 [[fregatt]]ar * 81 [[korvett]]ar * 20 amfibiekrigsskip * 40 [[landgangsfartøy]] * 18 etterretningsskip og andre spesialskip * 4 patruljesskip * 56 [[patruljebåt]]ar * 45 minesveiparar og minejaktfartøy, og skip med funksjonane til begge typar * 11 ubåtar med ballistiske missil * 10 ubåtar med styrte missil * 15 atomdrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar * 21 dieseldrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar * 8 moder-ubåtar og andre spesial-ubåtar {{div col end}} ===Hangarskip=== *Kuznetsov-klassen :*hangarskipet [[«Admiral Kuznetsov»]], fullt namn «Flåte-admiral for Sovjetunionen Kuznetsov». Det skal vera på skipsverkstad fram til 2024.<ref>{{cite web |url=https://www.navalnews.com/naval-news/2021/06/russian-aircraft-carrier-to-rejoin-the-fleet-in-late-2023/ |title=Russian Aircraft Carrier To Rejoin The Fleet In Late 2023 |website=Naval News |date=24 June 2021 |access-date=24. juni 2021}}</ref><ref name="navykorabel2022">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/257457.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.01.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/06/admiral-kuznetsov-wont-return-to-service-before-2024/|title=Admiral Kuznetsov Won't Return To Service Before 2024|date=9. juni 2022|website=navalnews.com}}</ref> <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Russian aircraft carrier Kuznetsov.jpg|<!-- ''Admiral Flota Sovetskogo Soyuza Kuznetsov'' (''Kuznetsov''-class) --> </gallery> ===Slagkryssarar=== *Kirov-klassen :*slagkryssaren «Admiral Nakhimov». Skal vera på skipsverkstad fram til 2023.<ref name="russianrefits2021">{{Cite web|url=https://redsamovar.com/2021/12/27/analyse-la-flotte-hauturiere-russe-des-evolutions-positives/|title=La flotte hauturière russe, des évolutions positives? | date=27 December 2021 |website=redsamovar.com}}</ref><ref name="navykorabel2022"/><ref>{{cite web | url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/02/russias-sevmash-shipyard-says-it-will-deliver-admiral-nakhimov-in-2022/|title=Russia's Sevmash Shipyard Says It Will Deliver Admiral Nakhimov In 2022|website=navalnews.com|date=18 February 2022|access-date=18. februar 2022}}</ref> :*«Pjotr Velikij» <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Russian Battle Cruiser Pyotr Velikiy.jpg|Slagkryssaren «Pjotr Velikij» frå Kirov-klassen </gallery> ===Kryssarar=== *Slava-klassen :*«Marskalk Ustinov» (russisk Маршал Устинов). Fartøyet er kalla opp etter ein sovjetisk marskalk, [[Dmitrij Ustinov]]. :*«Varjag» <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Missile cruiser Varyag in Vladivostok, 2010.jpg|Kryssaren «Varjag» frå Slava-klassen </gallery> ===Jagarar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Udaloy-klassen]] || 8 || [[Fil:Admiral Chabanenko (ship, 1994) - FRUKUS 2011.jpg|200px]] || 3 jagarar er på skipsverkstad; 1 fartøy har ukjend status. ''Udaloy-klassen'' er ei NATO-nemning |- | [[Sovremennyj-klassen]] || 2 || [[Fil:Bezuprechnyy.jpg|200px]] || Den eine jagaren er på skipsverkstad. Den andre har ukjend status. |} ===Fregattar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Krivak-klassen]] || 2 || [[File:Project 1135M Pytlivyy 2009 G1.jpg|200px]] || |- | [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый) || 2 || [[File:RFS Neustrashimy (FF 712).jpg|200px]] || For ein av fregattane, pågår testing etter opphald på verkstad.<ref name="navykorabel_active_june22">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/267999.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.06.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref> |- | [[Grigorovitsj-klassen]] (Krivak V-klassen eller Admiral Grigorovitsj-klassen) || 3 || [[File:Адмирал Григорович.jpg|200px]] || |- | [[Gepard-klassen]] || 2 || [[File:Caspian Frigate Dagestan.jpg|200px]] || |- | [[Gorshkov-klassen]] (Admiral Gorshkov-klassen) || 2 || [[File:Admiral Gorshkov frigate 03.jpg|200px]] || |} ===Korvettar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Grisja-klassen]] || 20 || [[File:Corvette_Grisha_I.jpg|200px]] || |- | [[Nanuchka-klassen]] || 8 || [[File:Nanuchka-I_DN-SC-88-09637.jpg|200px]] || Plan: ein korvett skal takast ut av teneste i 2022, og ein annan skulle ha vore teken ut av teneste i 2021 men statusen er uklar. ''Nanuchka-klasse'' er ei NATO-nemning. |- | [[Tarantul-klassen]] || 22 || [[File:ORP_Metalowiec_in_Gdynia.JPG|200px]] || |- | [[Parchim-klassen]] || 6 || [[File:CutNyakDien.jpg|200px]] || ''Parchim-klassen'' er ei NATO-nemning. |- | [[Bora-klassen]] || 2 || [[File:«Самум».jpg|200px]] || |- | [[Bujan-klassen]] || 3 || [[File:«Волгодонск».jpg|200px]] || |- | [[Bujan-M-klassen]] || 9 || [[File:Град_Свияжск.jpg|200px]] || |- | [[Steregusjtjij-klassen]] (russisk, Стерегущий) || 7 || [[File:10-YearAnniversary2018-02.jpg|200px]] || To av korvettane har ukjend status |- | [[Gremjasjtjij-klassen]] || 1 || [[File:Gremyashchy (ship, 2017).jpg|200px]] || |- | [[Karakurt-klassen]] || 3 || [[File:Schiff_«Burya»_03.jpg|200px]] || |} ===Amfibiekrigsskip=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Alligator-klassen]] || 3 || [[File:NikoraiFil'chenkov2007Sevastopol.jpg|200px]] || Eit av skipa har ukjend status. |- | [[Landgangsfartøy-klassen Roputsja|Roputsja-klassen]] || 15 || [[Fil:Russian Ropucha II Class landing craft.JPEG|200px]] || Eit av skipa er på verkstad til slutten av 2022, og tre av dei andre skipa har ukjend status. |- | [[Landgangsfartøy-klassen Ivan Gren|Ivan Gren-klassen]] || 2 || [[File:«Иван_Грен».jpg|200px]] || Eit av fartøya var i 2018, framleis i ein test-fase etter verkstadopphald.<ref>{{cite web |url=http://tass.com/defense/1010313 |title=Russian Navy accepts cutting-edge amphibious assault ship for service |date=20 June 2018 |website=TASS |access-date=2019-01-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181020075456/http://tass.com/defense/1010313 |archive-date=2018-10-20 |url-status=live}}</ref> |} ===Landgangsfartøy=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Zubr-klassen]] || 2 || [[File:«Мордовия» и «Евгений Кочешков».jpg|200px]] || |- | [[Serna-klassen]] || 12 || [[File:«Д-131».jpg|200px]] || |- | [[Dyugon-klassen]] (russisk, Дюгонь) || 5 || [[File:«Мичман Лермонтов».jpg|200px]] || |- | [[Ondatra-klassen]] || 12 || [[File:ДКА Д-704 в Амурском заливе 2010.07.25.JPG|200px]] || |- | [[BK-16|Klasse BK-16]] || 7 || || |- | [[BK-18]] || 2 || || |} ===Etterretningsskip og andre spesialskip=== *Moma-klassen :*«Kildin» :*«Ekvator» *Alpinist-klassen :*«Syzran» :*«Zhigulevsk» *[[Etterretningsskip-klassa Vishnya|Vishnya-klassen]], ei NATO-nemning :*«Fedor Golovin» :*«Kurily» (russisk Курилы) :*«Tavrija» (russisk Таврия) :*«Karelija» :*«Priazovje» (russisk Приазовье) :*«Viktor Leonov» :*«Vasiliy Tatishchev» (russisk Василий Татищев), tidlegare «Pelengator» *[[Etterretningsskip-klassa Balzam|Etterretningsskip-klassen Balzam]] :*«Belomore» *[[Etterretningsskip-klassa Jurij Ivanov|Etterretningsskip-klassen Jurij Ivanov]] :*«Jurij Ivanov» :*«Ivan Khurs» (russisk, Иван Хурс) *Baklan-klassen :*KSV-2168 *Marskalk Nedelin-klassen :*«Marskalk Krylov» *Prosjekt 22010-klassen :*«Jantar» (russisk Янтарь) <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:SSV-416 "Jupiter" 1.jpg|Fartøy frå Moma-klassen File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|Fartøy frå det NATO kallar Vishnya-klassen File:Balzam-class general intelligence collector ship - Ocean Sarafi 85 - DN-ST-86-02553.JPEG|Fartøy frå Balzam-klassen File:Missile range instrumentation ship "Marshal Krylov" in 1991.jpeg|Fartøy frå Marskalk Nedelin-klassen </gallery> ===Patruljeskip=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Vassili Bykov-klassen]] || 4 || [[File:«Дмитрий_Рогачёв».jpg|200px]] || |} ===Patruljebåtar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Gratsjonok-klassen]] || 21 || [[File:«П-351».jpg|200px]] || |- | [[Raptor-klassen]] || 15 || [[File:Russian Navy Raptor near Kronstadt.jpg|200px]] || |- | [[Mangust-klassen]] || 61 || [[File:International Maritime Defence Show 2011 (375-37).jpg|200px]] || |- | [[Dockstavarvet IC16M-klassen]] || 12 || || |- | [[Sjmel-klassen]] || 4 || [[File:АртКатер.jpg|200px]] || russisk Шмель, 'humle' |} ===Minesveiparar, minejaktfartøy og fartøy med funksjonane til begge === *Natya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 266M|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202214045/http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 11 i teneste. *Sonya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|title=Coastal minesweeper - Project 1265|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181022232458/http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|archive-date=2018-10-22|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 23 i teneste. *Gorya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 12660|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181121072650/http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|archive-date=2018-11-21|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 2 i teneste. *minesveiperklassen Lida<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|title=Inshore minesweeper - Project 10750|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202205539/http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 9 i teneste. *Alexandrit-klassen :*2 i teneste. <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:IvanGolubets2005Sevastopol.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Natya-klassen File:Zheleznyakov1989.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Gorya-klassen File:RT-57 in Kronstadt 2014-06-09.jpg|Fartøy i minesveiparklassen Lida File:Тральщик "Александр Обухов".jpg|Fartøy i Aleksandrit-klassen </gallery> ===Ubåtar med ballistiske missil=== Desse ubåtane har [[Ballistisk missil|ballistiske missil]]. Desse ubåtane er [[kjernekraft]]drivne, ofte kalla [[atomubåt]]ar. {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Delta III-klassen|Delta III-klassen]] (sjå [[Ubåtklassen Delta|Delta-klassen]]) || 1 || [[File:К-433.jpg|200px]] || |- | [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] || 5 || [[File:Submarine_Delta_IV_class.jpg|200px]] || Ein ubåt er på skipsverkstad. |- | [[Ubåtklassen Borej|Borej-klassen]] || 5 ||[[File:«Александр Невский» в Вилючинске.jpg|200px]] || Ein ubåt gjekk av stabelen i 2021. |} ===Ubåtar med styrte missil=== Desse ubåtane kan fyre av [[krysserakett]]ar. Desse ubåtane er kjernekraftdrivne {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Ubåtklassen Oscar|Oscar-klassen]] || 7 || [[File:Oscar class submarine 2.JPG|200px]] || Testing etter verkstadopphold, for ein ubåt. Ein annan skal på verkstad i 2022 for oppgradering. Ein annan ubåt har ukjend status. Ein annan ubåt er ute av drift og skal vera på verkstad i tida 2023 til 2025. |- | [[Ubåtklassen Yasen|Yasen-klassen]] || 3 || [[File:АПКР "Северодвинск".jpg|200px]] || ''Yasen-klasse'' er ei NATO-nemning. |} ===«Jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar=== ====Kjernekraftdrivne==== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Sierra II-klassen]] (sjå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra-klassen]]) || 2 || [[File:Sierra_class_SSN.jpg|200px]] || |- | [[Ubåtklassen Victor|Victor III-klassen]] || 2 || [[File:Victor_III_class_SSN.svg|200px]] || Ein ubåt er på verkstad. Ein annan har ukjend status. |- | [[Ubåtklassen Akula|Akula-klassen]] || 11 || [[File:Submarine_Vepr_by_Ilya_Kurganov_crop.jpg|200px]] || Ein ubåt skal testast i 2022, etter verkstadopphald. Endå ein annan skal testast i 2022, etter verkstadopphald; India skal disponera den frå 2026. To ubåtar skal vera på verkstad til 2023. Endå ein ubåt er på verkstad. Ein annan har statusen ''reserve''. |} ====Dieseldrivne (også kalla ''konvensjonelle'')==== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]] || 11 || [[File:Submarine Kilo class.jpg|200px]] || Fire ubåtar har ukjend status. |- | [[«Forbetra Kilo-klasse»]] (''Improved Kilo-class''; sjå også [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]])<ref name="russianships1"/> || 9 || [[File:«Ростов-на-Дону».jpg|200px]] || Endå ein ubåt vart sjøsett i 2021,før den kan gå i teneste. |- | [[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]] || 1 || [[File:B-585 Sankt-Peterburg in 2010.jpg|200px]] || Endå ein ubåt har komme frå skipsverftet; testing pågjekk i desember 2021, før den skal i teneste.<ref>{{Cite web|url=http://navyrecognition.com/index.php/naval-news/naval-news-archive/2021/december/11136-russian-project-677-submarine-kronstadt-starts-sea-trials.html|title=Russian Project 677 submarine Kronstadt starts sea trials|website=Navy Recognition}}</ref><ref>{{cite web |url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |title=В России началось проектирование неатомной подводной лодки пятого поколения |trans-title=The design of a fifth generation non-nuclear submarine began in Russia |date=24 April 2013 |website=Flotprom.ru |language=ru |access-date=22 January 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114203/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |archive-date=23 February 2014 |url-status=live}}</ref> |} ===Moderubåtar, eksperimentelle- og andre spesial-ubåtar=== *tidlegare [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]] :*[[BS-136 «Orenburg»|«Orenburg», BS-136]]. Tidlegare i sovjetisk teneste. *tidlegare [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] :*[[BS-64 «Podmoskovje»|«Podmoskovje», BS-64]] *Sarov-klassen :*«Sarov», B-90 *eksperimentell ubåt «[[Losjarik]]» *[[Ubåtklassen Paltus|Paltus-klassen]] :*2 i teneste (2010-talet) *[[Ubåtklassen Kasjalot|Kasjalot-klassen]] (eller Uniform-klassen) :*2 i teneste <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Delta Stretch class SSN.svg|Teikning av ubåten ''Orenburg'' frå [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]] File:Delta IV class SSBN.svg|Teikning av ein ubåt frå [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] File:Sarov class SS.svg|''Sarov'' frå Sarov-klassen </gallery> ===Hjelpefartøy=== ;Forsyningsskip *Belyanka-klassen, ei NATO-nemning :*«Amur»<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> :*«Pinega»<ref name=NilsenKudrikNikitin/> *Sadko-klassen :*«Aleksandr » :*«Brykhin» (kyrillisk skrift?) *Luza-klassen :*«Alambay» :*«Barguzin» :*«Selenga» *Vala-klassen :*TNT-11 :*TNT-19 :*TNT-27 :*TNT-29 :*TNT-25 *AMGA/Daugava :*«Daugava» *Vytegrales-klassen :*«Yamal» (kyrillisk skrift?) *Muna-klassen :*BTP 94 :*BTP 85 :*BTP 87 :*BTP 89 :*BTP 90 :*BTP 91 *Yuniy Partizan-klassen, ei NATO-nemning :*«Pechora» - transkripsjon til engelsk *Amguema-klassen :*«Yauza» - transkripsjon til engelsk *Prosjekt 323A/323B :*Tal på fartøy og namn på fartøy er ikkje kjende. ====Redningsfartøy / hjelpefartøy for undervassfartøy==== *Prosjekt 23040 :*RVK 933, og fartøya i serien til og med RVK 937. :*RVK 1045, og fartøya i serien til og med RVK 1049 :klassen har fleire fartøy, tilsaman 22. *klassen 05360* :*«Mikhail Rudnitskiy» - transkripsjon til engelsk :*«Georgiy Koz'min» - transkripsjon til engelsk :*«Georgiy Titov» - transkripsjon til engelsk :*«Sayany'» - transkripsjon til engelsk *klassen «El'brus», ei NATO nemning :*«Alagez» *klassen Kashtan, ei NATO-nemning :*SS-750 *Kommuna-klassen :*«Kommuna»<br /> ====Tenderar==== *klassen Pelym (engelsk transkripsjon) :*klassen har 17 fartøy. *Bereza-klassen :*klassen har 16 fartøy. *Ugra-klassen :*«Vladimir Yegorov» :*«Volga» *Malina-klassen :*PTB-5 :*PTB-6 :*PTB-7 *Oskol-klassen :*PM-24 :*PM-148 «prosjekt 304» :*PM-138<ref name="autogenerated2">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|title=Российский корабль "Сметливый" оставили у берегов Сирии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182530/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> :*PM-64 :*PM-156 :*PM-56 :*PM-73 :*PM-52 :*PM-81 :*PM-75 :*PM-49 :*PM-82 :*PM-5 :*Krasnyy Gorn :*PM-15 :*PM-30 :*PM-59 :*PM-69 :*PM-86 :*PM-92 :*PM-97 ====Taubåtar==== *klassen, «prosjekt 22870»<ref>{{cite web|url=https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|title=Звездочка|website=www.star.ru|access-date=2017-02-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20170227151633/https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|archive-date=2017-02-27|dead-url=no|df=}}</ref> :*SB-45 :*«Nikolay Muru» (engelsk transkripsjon) :*SB-738 :*SB-739 *klassen, «prosjekt 527» :*«Epron» :*SS-83 *klassen, «prosjekt 527P» :*«Altay» (engelsk transkripsjon) *fartøyklasse, «prosjekt 1893 Plamya» :*PZhS-123<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|title=В Севастополе началась активная фаза российско-украинского учения "Фарватер мира-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183021/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> :*PZhS-209 :*PZhS-279 :*PZhS-96 :*PZhS-219 :*PZhS-282 *fartøyklasse «prosjekt 745» :*MB-307 <br> MB-58<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|title=Начался сбор-поход отряда боевых кораблей Каспийской флотилии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182922/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-31 <br> MB-148 <br> MB-304<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|title=Корабль Северного флота "Вице-адмирал Кулаков" вышел в Средиземное море|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182926/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-19 <br> MB-6 <br> MB-26 <br> MB-25 <br> MB-4 <br> MB-28 <br> MB-13 <br> MB-100 <br> MB-99 <br> MB-236 <br> MB-76 <br> MB-56 <br> MB-61 <br> MB-37 <br> MB-110 *fartøyklasse «prosjekt 714» :*MB-15 <br> SB-931 <br> MB-105 <br> MB-119<ref name="ReferenceB">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|title=МАК "Волгодонск" вошел в состав ВМФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182704/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> SB-365 <br> MB-32 <br> ''Yevgeniy Khorov'' <br> SB-36 <br> MB-38 <br> SB-521 <br> SB-522 <br> SB-523<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|title=Спасатели Северного флота готовятся к российско-норвежскому учению "Баренц-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182919/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> *fartøyklasse Pamir/Ingul :*«Pamir » :*«Mashuk» :*«Alatau» :*«Altay» (kyrillisk skrift?) *fartøyklassen Katun-I :*7 fartøy er i teneste *Gryn-klassen (kyrillisk skrift?) :*8 fartøy er i teneste *fartøyklassen Okhtenskiy /Goliat :*14 fartøy er i teneste *fartøyklassen «prosjekt 712 Sliva» :*SB-406 <br> SB-408 <br> SB-921<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |title=Baltic Fleet Rescue Tug Completed Tasks of Baltic SAREX 2012 Exercise |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222202326/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> ''Shakhter''<ref name="flot.com">{{cite web |author= |url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |title=Дизельная подводная лодка Черноморского флота "Алроса" выполняет межфлотский переход из Кронштадта в Севастополь |publisher=Flot.com |date=2012-08-22 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182430/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |archive-date=2014-02-21 |dead-url=no |df= }}</ref> *Vikhr-klassen :*4 fartøy er i teneste *Sorum-klassen :*14 fartøy er i teneste *Neftegaz-klassen :*«Ilga» :*«Aleksandr Kortunov» :*«Kalar» *fartøyklassen «prosjekt P-5757» :*«Nikolay Chiker»<ref name="autogenerated3">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|title=Отряд боевых кораблей Северного флота вышел из Североморска и взял курс на Северную Атлантику - Минобороны РФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182426/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?) :*«Fotiy Krylov»<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|title=Корабли Тихоокеанского флота отправились на Гавайи|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182534/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>(kyrillisk skrift?) *fartøyklassen «prosjekt 90600» :*RB-34 <br> RB-47 <br> RB-48 <br> RB-386 <br> ''Pomorie'' <br> RB-389<ref>{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|title=Newest harbor tug was commissioned into Black Sea Fleet|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120211014252/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|archive-date=2012-02-11|dead-url=no|df=}}</ref><ref name="rusnavy3">{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|title=Pella Shipyard, Russian Navy tied a contract for 7 tugboats|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120203143106/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|archive-date=2012-02-03|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-43 <br> RB-45 <br> RB-20<ref name="flotprom.ru">{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|title=В состав Балтийского флота войдет новый буксир РБ-42|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114115/http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-27<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-42<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-393<ref name="armstrade.org">{{cite web|url=http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2017/1121/143544227/detail.shtml|title=ЦАМТО / Новости / На новом буксире Балтийского флота поднят флаг вспомогательного флота ВМФ|website=www.armstrade.org}}</ref> *fartøyklassen «prosjekt 20180» :*«Zvezdochka»<ref name="military.tomsk.ru">{{cite web |url=http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |title=пр.20180 Звездочка &#124; MilitaryRussia.Ru — отечественная военная техника (после 1945г.) |publisher=Military.tomsk.ru |date=2011-12-20 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131227190920/http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |archive-date=2013-12-27 |dead-url=no |df= }}</ref> (kyrillisk skrift?) *fartøyklassen «prosjekt 16609» :*«Delfin»<ref name="rusnavy1">{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |title=Navy Commander Sailed Down Neva River on Tugboat |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201950/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> Kasatka''<ref name="rusnavy1"/> <br> Belukha <br> Aphalina<ref>{{cite web|url=https://vpk-news.ru/news/34253|title=ВМФ РФ получил комплексы для создания 3D-модели морского дна - Еженедельник "Военно-промышленный курьер"|website=vpk-news.ru|access-date=2017-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20171012204520/http://vpk-news.ru/news/34253|archive-date=2017-10-12|dead-url=no|df=}}</ref> ==== Forsyningsskip som leverer fossilt brensel ==== *fartøyklassen «prosjekt 6404» :*«Olekma»<br> Iman''<ref>{{cite web|url=http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |title=Средние морские танкеры проекта 6404 |publisher=Russian-ships.info |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222194859/http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> *fartøyklassen «prosjekt 1559V Morskoj Prostor» :*«Vladimir Kolechitskiy» (kyrillisk skrift?) :*Sergey Osipov<ref name="autogenerated3"/>(kyrillisk skrift?) :*Ivan Bubnov<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|title=Танкер "Иван Бубнов" Черноморского флота вышел в поход для обеспечения сил ВМФ России в Аденском заливе|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182422/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> Genrih Gasanov <br> Boris Butoma''<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |title=Pacific Fleet Ships to Attend RIMPAC Exercise for First Time Ever |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-18 |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201853/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> *Kaliningradneft'-klassen :*1 fartøy er i teneste *Dubna-klassen :*«Pechenga» (kyrillisk skrift?) :*«Irkut *Altay-klassen (kyrillisk skrift?) :*«Kola» :*«Ilim» :*«Yel'nya» (kyrillisk skrift?) :*«Prut» :*«Egorlyk» (kyrillisk skrift?) :*«Izhora» ====Støttefartøy for test-fase ==== *fartøyklassen «prosjekt 11982» :*«Seliger» ====Forskingsskip==== *fartøyklassen «prosjekt 861» :*«Ehkvator» (kyrillisk skrift?)<br> Odograph <br> Berezan <br> Antarktida <br> Kildin<ref name="autogenerated2"/> <br> Krilon <br> Cheleken <br> Kolguyev <br> Liman <br> Sever <br> Andromeda <br> Antares <br> Mars <br> Jupiter'' fartøyklassen «prosjekt 862» :*«Pegas»<br> Sinezh <br> Hydrolog <br> Gals <br> Nikolay Matusiyevich <br> Vice-Admiral Vorontsov <br> Vizir <br> Stvor <br> Gorizont <br> Marshal Gelovani <br> Timyuzhok <br> Donuzlav''<ref>{{cite web |author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |title=Black Sea Fleet Hydrographic Ship Donuzlav Returned to Sevastopol |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-16 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140222202303/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |archive-date=2014-02-22 |dead-url=no |df= }}</ref> *fartøyklassen «prosjekt 872» :*GS-260 :*GS-270 :*GS-272 :*GS-278 :*GS-388 :*GS-392 :*GS-402 :*GS-403 :*GS-44 :*GS-47 :*GS-397 :*GS-399 :*GS-400 :*GS-404 :*GS-405 :*GS-296 :*GS-297 :*GS-301 :*GS-84 :*GS-86 :*GS-87 *fartøyklassen «prosjekt 872E» :*«Petr Gradov» <ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|title=Проведенные мероприятия по обеспечению экологической безопасности позволили улучшить состояние морской среды в местах базирования сил Черноморского флота|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183025/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> *fartøyklassen «prosjekt V19910» :*«Viktor Faleev»<ref>{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|title=Гидрографическое судно "Виктор Фалеев" принято флотом|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114704/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?) ====Treningsskip==== *fartøyklassen «prosjekt 887» :*«Smolnyy» (kyrillisk skrift?), skrognummer 210 :*Perekop ====Museumsskip==== *[[kryssaren Aurora frå 1903]] ==Referansar== {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:List of active Russian Navy ships|List of active Russian Navy ships]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. august 2019.'' {{refslutt}} [[Kategori:Den russiske marinen]] [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] mzvb4eiowu8l7swlrbcu2d0d7g3qcdo 3395715 3395708 2022-07-27T21:19:19Z 89.8.93.212 /* Dieseldrivne (også kalla konvensjonelle) */ wikitext text/x-wiki [[Fil:Naval ensign of Russia.svg|mini|Det russiske [[orlogsflagg]]]] [[Fil:Naval Jack of Russia.svg|mini|Den russiske [[gjøs]]en.]] Dette er ei liste over '''russiske marinefartøy i aktiv teneste'''. Ho vart endra i juli 2022. ==Inndeling av flåten== [[Den russiske marinen]] er delt inn i *[[Nordflåten]] *[[Den russiske stillehavsflåten|Stillehavsflåten]] *[[Svartehavsflåten]] *[[Austersjøflåten]] *[[Den kaspiske flotiljen]] ==Fartøy i teneste== ;Oversyn {{Div col|colwidth=22em}} * 1 [[hangarskip]] * 2 [[slagkryssar]]ar * 2 [[kryssar]]ar * 10 [[jagar]]ar * 11 [[fregatt]]ar * 81 [[korvett]]ar * 20 amfibiekrigsskip * 40 [[landgangsfartøy]] * 18 etterretningsskip og andre spesialskip * 4 patruljesskip * 56 [[patruljebåt]]ar * 45 minesveiparar og minejaktfartøy, og skip med funksjonane til begge typar * 11 ubåtar med ballistiske missil * 10 ubåtar med styrte missil * 15 atomdrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar * 21 dieseldrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar * 8 moder-ubåtar og andre spesial-ubåtar {{div col end}} ===Hangarskip=== *Kuznetsov-klassen :*hangarskipet [[«Admiral Kuznetsov»]], fullt namn «Flåte-admiral for Sovjetunionen Kuznetsov». Det skal vera på skipsverkstad fram til 2024.<ref>{{cite web |url=https://www.navalnews.com/naval-news/2021/06/russian-aircraft-carrier-to-rejoin-the-fleet-in-late-2023/ |title=Russian Aircraft Carrier To Rejoin The Fleet In Late 2023 |website=Naval News |date=24 June 2021 |access-date=24. juni 2021}}</ref><ref name="navykorabel2022">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/257457.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.01.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/06/admiral-kuznetsov-wont-return-to-service-before-2024/|title=Admiral Kuznetsov Won't Return To Service Before 2024|date=9. juni 2022|website=navalnews.com}}</ref> <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Russian aircraft carrier Kuznetsov.jpg|<!-- ''Admiral Flota Sovetskogo Soyuza Kuznetsov'' (''Kuznetsov''-class) --> </gallery> ===Slagkryssarar=== *Kirov-klassen :*slagkryssaren «Admiral Nakhimov». Skal vera på skipsverkstad fram til 2023.<ref name="russianrefits2021">{{Cite web|url=https://redsamovar.com/2021/12/27/analyse-la-flotte-hauturiere-russe-des-evolutions-positives/|title=La flotte hauturière russe, des évolutions positives? | date=27 December 2021 |website=redsamovar.com}}</ref><ref name="navykorabel2022"/><ref>{{cite web | url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/02/russias-sevmash-shipyard-says-it-will-deliver-admiral-nakhimov-in-2022/|title=Russia's Sevmash Shipyard Says It Will Deliver Admiral Nakhimov In 2022|website=navalnews.com|date=18 February 2022|access-date=18. februar 2022}}</ref> :*«Pjotr Velikij» <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Russian Battle Cruiser Pyotr Velikiy.jpg|Slagkryssaren «Pjotr Velikij» frå Kirov-klassen </gallery> ===Kryssarar=== *Slava-klassen :*«Marskalk Ustinov» (russisk Маршал Устинов). Fartøyet er kalla opp etter ein sovjetisk marskalk, [[Dmitrij Ustinov]]. :*«Varjag» <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Missile cruiser Varyag in Vladivostok, 2010.jpg|Kryssaren «Varjag» frå Slava-klassen </gallery> ===Jagarar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Udaloy-klassen]] || 8 || [[Fil:Admiral Chabanenko (ship, 1994) - FRUKUS 2011.jpg|200px]] || 3 jagarar er på skipsverkstad; 1 fartøy har ukjend status. ''Udaloy-klassen'' er ei NATO-nemning |- | [[Sovremennyj-klassen]] || 2 || [[Fil:Bezuprechnyy.jpg|200px]] || Den eine jagaren er på skipsverkstad. Den andre har ukjend status. |} ===Fregattar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Krivak-klassen]] || 2 || [[File:Project 1135M Pytlivyy 2009 G1.jpg|200px]] || |- | [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый) || 2 || [[File:RFS Neustrashimy (FF 712).jpg|200px]] || For ein av fregattane, pågår testing etter opphald på verkstad.<ref name="navykorabel_active_june22">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/267999.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.06.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref> |- | [[Grigorovitsj-klassen]] (Krivak V-klassen eller Admiral Grigorovitsj-klassen) || 3 || [[File:Адмирал Григорович.jpg|200px]] || |- | [[Gepard-klassen]] || 2 || [[File:Caspian Frigate Dagestan.jpg|200px]] || |- | [[Gorshkov-klassen]] (Admiral Gorshkov-klassen) || 2 || [[File:Admiral Gorshkov frigate 03.jpg|200px]] || |} ===Korvettar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Grisja-klassen]] || 20 || [[File:Corvette_Grisha_I.jpg|200px]] || |- | [[Nanuchka-klassen]] || 8 || [[File:Nanuchka-I_DN-SC-88-09637.jpg|200px]] || Plan: ein korvett skal takast ut av teneste i 2022, og ein annan skulle ha vore teken ut av teneste i 2021 men statusen er uklar. ''Nanuchka-klasse'' er ei NATO-nemning. |- | [[Tarantul-klassen]] || 22 || [[File:ORP_Metalowiec_in_Gdynia.JPG|200px]] || |- | [[Parchim-klassen]] || 6 || [[File:CutNyakDien.jpg|200px]] || ''Parchim-klassen'' er ei NATO-nemning. |- | [[Bora-klassen]] || 2 || [[File:«Самум».jpg|200px]] || |- | [[Bujan-klassen]] || 3 || [[File:«Волгодонск».jpg|200px]] || |- | [[Bujan-M-klassen]] || 9 || [[File:Град_Свияжск.jpg|200px]] || |- | [[Steregusjtjij-klassen]] (russisk, Стерегущий) || 7 || [[File:10-YearAnniversary2018-02.jpg|200px]] || To av korvettane har ukjend status |- | [[Gremjasjtjij-klassen]] || 1 || [[File:Gremyashchy (ship, 2017).jpg|200px]] || |- | [[Karakurt-klassen]] || 3 || [[File:Schiff_«Burya»_03.jpg|200px]] || |} ===Amfibiekrigsskip=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Alligator-klassen]] || 3 || [[File:NikoraiFil'chenkov2007Sevastopol.jpg|200px]] || Eit av skipa har ukjend status. |- | [[Landgangsfartøy-klassen Roputsja|Roputsja-klassen]] || 15 || [[Fil:Russian Ropucha II Class landing craft.JPEG|200px]] || Eit av skipa er på verkstad til slutten av 2022, og tre av dei andre skipa har ukjend status. |- | [[Landgangsfartøy-klassen Ivan Gren|Ivan Gren-klassen]] || 2 || [[File:«Иван_Грен».jpg|200px]] || Eit av fartøya var i 2018, framleis i ein test-fase etter verkstadopphald.<ref>{{cite web |url=http://tass.com/defense/1010313 |title=Russian Navy accepts cutting-edge amphibious assault ship for service |date=20 June 2018 |website=TASS |access-date=2019-01-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181020075456/http://tass.com/defense/1010313 |archive-date=2018-10-20 |url-status=live}}</ref> |} ===Landgangsfartøy=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Zubr-klassen]] || 2 || [[File:«Мордовия» и «Евгений Кочешков».jpg|200px]] || |- | [[Serna-klassen]] || 12 || [[File:«Д-131».jpg|200px]] || |- | [[Dyugon-klassen]] (russisk, Дюгонь) || 5 || [[File:«Мичман Лермонтов».jpg|200px]] || |- | [[Ondatra-klassen]] || 12 || [[File:ДКА Д-704 в Амурском заливе 2010.07.25.JPG|200px]] || |- | [[BK-16|Klasse BK-16]] || 7 || || |- | [[BK-18]] || 2 || || |} ===Etterretningsskip og andre spesialskip=== *Moma-klassen :*«Kildin» :*«Ekvator» *Alpinist-klassen :*«Syzran» :*«Zhigulevsk» *[[Etterretningsskip-klassa Vishnya|Vishnya-klassen]], ei NATO-nemning :*«Fedor Golovin» :*«Kurily» (russisk Курилы) :*«Tavrija» (russisk Таврия) :*«Karelija» :*«Priazovje» (russisk Приазовье) :*«Viktor Leonov» :*«Vasiliy Tatishchev» (russisk Василий Татищев), tidlegare «Pelengator» *[[Etterretningsskip-klassa Balzam|Etterretningsskip-klassen Balzam]] :*«Belomore» *[[Etterretningsskip-klassa Jurij Ivanov|Etterretningsskip-klassen Jurij Ivanov]] :*«Jurij Ivanov» :*«Ivan Khurs» (russisk, Иван Хурс) *Baklan-klassen :*KSV-2168 *Marskalk Nedelin-klassen :*«Marskalk Krylov» *Prosjekt 22010-klassen :*«Jantar» (russisk Янтарь) <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:SSV-416 "Jupiter" 1.jpg|Fartøy frå Moma-klassen File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|Fartøy frå det NATO kallar Vishnya-klassen File:Balzam-class general intelligence collector ship - Ocean Sarafi 85 - DN-ST-86-02553.JPEG|Fartøy frå Balzam-klassen File:Missile range instrumentation ship "Marshal Krylov" in 1991.jpeg|Fartøy frå Marskalk Nedelin-klassen </gallery> ===Patruljeskip=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Vassili Bykov-klassen]] || 4 || [[File:«Дмитрий_Рогачёв».jpg|200px]] || |} ===Patruljebåtar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Gratsjonok-klassen]] || 21 || [[File:«П-351».jpg|200px]] || |- | [[Raptor-klassen]] || 15 || [[File:Russian Navy Raptor near Kronstadt.jpg|200px]] || |- | [[Mangust-klassen]] || 61 || [[File:International Maritime Defence Show 2011 (375-37).jpg|200px]] || |- | [[Dockstavarvet IC16M-klassen]] || 12 || || |- | [[Sjmel-klassen]] || 4 || [[File:АртКатер.jpg|200px]] || russisk Шмель, 'humle' |} ===Minesveiparar, minejaktfartøy og fartøy med funksjonane til begge === *Natya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 266M|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202214045/http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 11 i teneste. *Sonya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|title=Coastal minesweeper - Project 1265|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181022232458/http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|archive-date=2018-10-22|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 23 i teneste. *Gorya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 12660|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181121072650/http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|archive-date=2018-11-21|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 2 i teneste. *minesveiperklassen Lida<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|title=Inshore minesweeper - Project 10750|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202205539/http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 9 i teneste. *Alexandrit-klassen :*2 i teneste. <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:IvanGolubets2005Sevastopol.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Natya-klassen File:Zheleznyakov1989.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Gorya-klassen File:RT-57 in Kronstadt 2014-06-09.jpg|Fartøy i minesveiparklassen Lida File:Тральщик "Александр Обухов".jpg|Fartøy i Aleksandrit-klassen </gallery> ===Ubåtar med ballistiske missil=== Desse ubåtane har [[Ballistisk missil|ballistiske missil]]. Desse ubåtane er [[kjernekraft]]drivne, ofte kalla [[atomubåt]]ar. {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Delta III-klassen|Delta III-klassen]] (sjå [[Ubåtklassen Delta|Delta-klassen]]) || 1 || [[File:К-433.jpg|200px]] || |- | [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] || 5 || [[File:Submarine_Delta_IV_class.jpg|200px]] || Ein ubåt er på skipsverkstad. |- | [[Ubåtklassen Borej|Borej-klassen]] || 5 ||[[File:«Александр Невский» в Вилючинске.jpg|200px]] || Ein ubåt gjekk av stabelen i 2021. |} ===Ubåtar med styrte missil=== Desse ubåtane kan fyre av [[krysserakett]]ar. Desse ubåtane er kjernekraftdrivne {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Ubåtklassen Oscar|Oscar-klassen]] || 7 || [[File:Oscar class submarine 2.JPG|200px]] || Testing etter verkstadopphold, for ein ubåt. Ein annan skal på verkstad i 2022 for oppgradering. Ein annan ubåt har ukjend status. Ein annan ubåt er ute av drift og skal vera på verkstad i tida 2023 til 2025. |- | [[Ubåtklassen Yasen|Yasen-klassen]] || 3 || [[File:АПКР "Северодвинск".jpg|200px]] || ''Yasen-klasse'' er ei NATO-nemning. |} ===«Jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar=== ====Kjernekraftdrivne==== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Sierra II-klassen]] (sjå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra-klassen]]) || 2 || [[File:Sierra_class_SSN.jpg|200px]] || |- | [[Ubåtklassen Victor|Victor III-klassen]] || 2 || [[File:Victor_III_class_SSN.svg|200px]] || Ein ubåt er på verkstad. Ein annan har ukjend status. |- | [[Ubåtklassen Akula|Akula-klassen]] || 11 || [[File:Submarine_Vepr_by_Ilya_Kurganov_crop.jpg|200px]] || Ein ubåt skal testast i 2022, etter verkstadopphald. Endå ein annan skal testast i 2022, etter verkstadopphald; India skal disponera den frå 2026. To ubåtar skal vera på verkstad til 2023. Endå ein ubåt er på verkstad. Ein annan har statusen ''reserve''. |} ====Dieseldrivne (også kalla ''konvensjonelle'')==== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]] || 11 || [[File:Submarine Kilo class.jpg|200px]] || Fire ubåtar har ukjend status. |- | «[[Ubåtklassen Kilo|Forbetra Kilo-klasse]]» (''Improved Kilo-class'')<ref name="russianships1"/> || 9 || [[File:«Ростов-на-Дону».jpg|200px]] || Endå ein ubåt vart sjøsett i 2021,før den kan gå i teneste. |- | [[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]] || 1 || [[File:B-585 Sankt-Peterburg in 2010.jpg|200px]] || Endå ein ubåt har komme frå skipsverftet; testing pågjekk i desember 2021, før den skal i teneste.<ref>{{Cite web|url=http://navyrecognition.com/index.php/naval-news/naval-news-archive/2021/december/11136-russian-project-677-submarine-kronstadt-starts-sea-trials.html|title=Russian Project 677 submarine Kronstadt starts sea trials|website=Navy Recognition}}</ref><ref>{{cite web |url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |title=В России началось проектирование неатомной подводной лодки пятого поколения |trans-title=The design of a fifth generation non-nuclear submarine began in Russia |date=24 April 2013 |website=Flotprom.ru |language=ru |access-date=22 January 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114203/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |archive-date=23 February 2014 |url-status=live}}</ref> |} ===Moderubåtar, eksperimentelle- og andre spesial-ubåtar=== *tidlegare [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]] :*[[BS-136 «Orenburg»|«Orenburg», BS-136]]. Tidlegare i sovjetisk teneste. *tidlegare [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] :*[[BS-64 «Podmoskovje»|«Podmoskovje», BS-64]] *Sarov-klassen :*«Sarov», B-90 *eksperimentell ubåt «[[Losjarik]]» *[[Ubåtklassen Paltus|Paltus-klassen]] :*2 i teneste (2010-talet) *[[Ubåtklassen Kasjalot|Kasjalot-klassen]] (eller Uniform-klassen) :*2 i teneste <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Delta Stretch class SSN.svg|Teikning av ubåten ''Orenburg'' frå [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]] File:Delta IV class SSBN.svg|Teikning av ein ubåt frå [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] File:Sarov class SS.svg|''Sarov'' frå Sarov-klassen </gallery> ===Hjelpefartøy=== ;Forsyningsskip *Belyanka-klassen, ei NATO-nemning :*«Amur»<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> :*«Pinega»<ref name=NilsenKudrikNikitin/> *Sadko-klassen :*«Aleksandr » :*«Brykhin» (kyrillisk skrift?) *Luza-klassen :*«Alambay» :*«Barguzin» :*«Selenga» *Vala-klassen :*TNT-11 :*TNT-19 :*TNT-27 :*TNT-29 :*TNT-25 *AMGA/Daugava :*«Daugava» *Vytegrales-klassen :*«Yamal» (kyrillisk skrift?) *Muna-klassen :*BTP 94 :*BTP 85 :*BTP 87 :*BTP 89 :*BTP 90 :*BTP 91 *Yuniy Partizan-klassen, ei NATO-nemning :*«Pechora» - transkripsjon til engelsk *Amguema-klassen :*«Yauza» - transkripsjon til engelsk *Prosjekt 323A/323B :*Tal på fartøy og namn på fartøy er ikkje kjende. ====Redningsfartøy / hjelpefartøy for undervassfartøy==== *Prosjekt 23040 :*RVK 933, og fartøya i serien til og med RVK 937. :*RVK 1045, og fartøya i serien til og med RVK 1049 :klassen har fleire fartøy, tilsaman 22. *klassen 05360* :*«Mikhail Rudnitskiy» - transkripsjon til engelsk :*«Georgiy Koz'min» - transkripsjon til engelsk :*«Georgiy Titov» - transkripsjon til engelsk :*«Sayany'» - transkripsjon til engelsk *klassen «El'brus», ei NATO nemning :*«Alagez» *klassen Kashtan, ei NATO-nemning :*SS-750 *Kommuna-klassen :*«Kommuna»<br /> ====Tenderar==== *klassen Pelym (engelsk transkripsjon) :*klassen har 17 fartøy. *Bereza-klassen :*klassen har 16 fartøy. *Ugra-klassen :*«Vladimir Yegorov» :*«Volga» *Malina-klassen :*PTB-5 :*PTB-6 :*PTB-7 *Oskol-klassen :*PM-24 :*PM-148 «prosjekt 304» :*PM-138<ref name="autogenerated2">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|title=Российский корабль "Сметливый" оставили у берегов Сирии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182530/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> :*PM-64 :*PM-156 :*PM-56 :*PM-73 :*PM-52 :*PM-81 :*PM-75 :*PM-49 :*PM-82 :*PM-5 :*Krasnyy Gorn :*PM-15 :*PM-30 :*PM-59 :*PM-69 :*PM-86 :*PM-92 :*PM-97 ====Taubåtar==== *klassen, «prosjekt 22870»<ref>{{cite web|url=https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|title=Звездочка|website=www.star.ru|access-date=2017-02-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20170227151633/https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|archive-date=2017-02-27|dead-url=no|df=}}</ref> :*SB-45 :*«Nikolay Muru» (engelsk transkripsjon) :*SB-738 :*SB-739 *klassen, «prosjekt 527» :*«Epron» :*SS-83 *klassen, «prosjekt 527P» :*«Altay» (engelsk transkripsjon) *fartøyklasse, «prosjekt 1893 Plamya» :*PZhS-123<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|title=В Севастополе началась активная фаза российско-украинского учения "Фарватер мира-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183021/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> :*PZhS-209 :*PZhS-279 :*PZhS-96 :*PZhS-219 :*PZhS-282 *fartøyklasse «prosjekt 745» :*MB-307 <br> MB-58<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|title=Начался сбор-поход отряда боевых кораблей Каспийской флотилии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182922/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-31 <br> MB-148 <br> MB-304<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|title=Корабль Северного флота "Вице-адмирал Кулаков" вышел в Средиземное море|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182926/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-19 <br> MB-6 <br> MB-26 <br> MB-25 <br> MB-4 <br> MB-28 <br> MB-13 <br> MB-100 <br> MB-99 <br> MB-236 <br> MB-76 <br> MB-56 <br> MB-61 <br> MB-37 <br> MB-110 *fartøyklasse «prosjekt 714» :*MB-15 <br> SB-931 <br> MB-105 <br> MB-119<ref name="ReferenceB">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|title=МАК "Волгодонск" вошел в состав ВМФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182704/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> SB-365 <br> MB-32 <br> ''Yevgeniy Khorov'' <br> SB-36 <br> MB-38 <br> SB-521 <br> SB-522 <br> SB-523<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|title=Спасатели Северного флота готовятся к российско-норвежскому учению "Баренц-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182919/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> *fartøyklasse Pamir/Ingul :*«Pamir » :*«Mashuk» :*«Alatau» :*«Altay» (kyrillisk skrift?) *fartøyklassen Katun-I :*7 fartøy er i teneste *Gryn-klassen (kyrillisk skrift?) :*8 fartøy er i teneste *fartøyklassen Okhtenskiy /Goliat :*14 fartøy er i teneste *fartøyklassen «prosjekt 712 Sliva» :*SB-406 <br> SB-408 <br> SB-921<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |title=Baltic Fleet Rescue Tug Completed Tasks of Baltic SAREX 2012 Exercise |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222202326/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> ''Shakhter''<ref name="flot.com">{{cite web |author= |url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |title=Дизельная подводная лодка Черноморского флота "Алроса" выполняет межфлотский переход из Кронштадта в Севастополь |publisher=Flot.com |date=2012-08-22 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182430/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |archive-date=2014-02-21 |dead-url=no |df= }}</ref> *Vikhr-klassen :*4 fartøy er i teneste *Sorum-klassen :*14 fartøy er i teneste *Neftegaz-klassen :*«Ilga» :*«Aleksandr Kortunov» :*«Kalar» *fartøyklassen «prosjekt P-5757» :*«Nikolay Chiker»<ref name="autogenerated3">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|title=Отряд боевых кораблей Северного флота вышел из Североморска и взял курс на Северную Атлантику - Минобороны РФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182426/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?) :*«Fotiy Krylov»<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|title=Корабли Тихоокеанского флота отправились на Гавайи|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182534/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>(kyrillisk skrift?) *fartøyklassen «prosjekt 90600» :*RB-34 <br> RB-47 <br> RB-48 <br> RB-386 <br> ''Pomorie'' <br> RB-389<ref>{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|title=Newest harbor tug was commissioned into Black Sea Fleet|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120211014252/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|archive-date=2012-02-11|dead-url=no|df=}}</ref><ref name="rusnavy3">{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|title=Pella Shipyard, Russian Navy tied a contract for 7 tugboats|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120203143106/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|archive-date=2012-02-03|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-43 <br> RB-45 <br> RB-20<ref name="flotprom.ru">{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|title=В состав Балтийского флота войдет новый буксир РБ-42|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114115/http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-27<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-42<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-393<ref name="armstrade.org">{{cite web|url=http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2017/1121/143544227/detail.shtml|title=ЦАМТО / Новости / На новом буксире Балтийского флота поднят флаг вспомогательного флота ВМФ|website=www.armstrade.org}}</ref> *fartøyklassen «prosjekt 20180» :*«Zvezdochka»<ref name="military.tomsk.ru">{{cite web |url=http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |title=пр.20180 Звездочка &#124; MilitaryRussia.Ru — отечественная военная техника (после 1945г.) |publisher=Military.tomsk.ru |date=2011-12-20 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131227190920/http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |archive-date=2013-12-27 |dead-url=no |df= }}</ref> (kyrillisk skrift?) *fartøyklassen «prosjekt 16609» :*«Delfin»<ref name="rusnavy1">{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |title=Navy Commander Sailed Down Neva River on Tugboat |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201950/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> Kasatka''<ref name="rusnavy1"/> <br> Belukha <br> Aphalina<ref>{{cite web|url=https://vpk-news.ru/news/34253|title=ВМФ РФ получил комплексы для создания 3D-модели морского дна - Еженедельник "Военно-промышленный курьер"|website=vpk-news.ru|access-date=2017-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20171012204520/http://vpk-news.ru/news/34253|archive-date=2017-10-12|dead-url=no|df=}}</ref> ==== Forsyningsskip som leverer fossilt brensel ==== *fartøyklassen «prosjekt 6404» :*«Olekma»<br> Iman''<ref>{{cite web|url=http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |title=Средние морские танкеры проекта 6404 |publisher=Russian-ships.info |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222194859/http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> *fartøyklassen «prosjekt 1559V Morskoj Prostor» :*«Vladimir Kolechitskiy» (kyrillisk skrift?) :*Sergey Osipov<ref name="autogenerated3"/>(kyrillisk skrift?) :*Ivan Bubnov<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|title=Танкер "Иван Бубнов" Черноморского флота вышел в поход для обеспечения сил ВМФ России в Аденском заливе|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182422/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> Genrih Gasanov <br> Boris Butoma''<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |title=Pacific Fleet Ships to Attend RIMPAC Exercise for First Time Ever |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-18 |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201853/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> *Kaliningradneft'-klassen :*1 fartøy er i teneste *Dubna-klassen :*«Pechenga» (kyrillisk skrift?) :*«Irkut *Altay-klassen (kyrillisk skrift?) :*«Kola» :*«Ilim» :*«Yel'nya» (kyrillisk skrift?) :*«Prut» :*«Egorlyk» (kyrillisk skrift?) :*«Izhora» ====Støttefartøy for test-fase ==== *fartøyklassen «prosjekt 11982» :*«Seliger» ====Forskingsskip==== *fartøyklassen «prosjekt 861» :*«Ehkvator» (kyrillisk skrift?)<br> Odograph <br> Berezan <br> Antarktida <br> Kildin<ref name="autogenerated2"/> <br> Krilon <br> Cheleken <br> Kolguyev <br> Liman <br> Sever <br> Andromeda <br> Antares <br> Mars <br> Jupiter'' fartøyklassen «prosjekt 862» :*«Pegas»<br> Sinezh <br> Hydrolog <br> Gals <br> Nikolay Matusiyevich <br> Vice-Admiral Vorontsov <br> Vizir <br> Stvor <br> Gorizont <br> Marshal Gelovani <br> Timyuzhok <br> Donuzlav''<ref>{{cite web |author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |title=Black Sea Fleet Hydrographic Ship Donuzlav Returned to Sevastopol |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-16 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140222202303/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |archive-date=2014-02-22 |dead-url=no |df= }}</ref> *fartøyklassen «prosjekt 872» :*GS-260 :*GS-270 :*GS-272 :*GS-278 :*GS-388 :*GS-392 :*GS-402 :*GS-403 :*GS-44 :*GS-47 :*GS-397 :*GS-399 :*GS-400 :*GS-404 :*GS-405 :*GS-296 :*GS-297 :*GS-301 :*GS-84 :*GS-86 :*GS-87 *fartøyklassen «prosjekt 872E» :*«Petr Gradov» <ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|title=Проведенные мероприятия по обеспечению экологической безопасности позволили улучшить состояние морской среды в местах базирования сил Черноморского флота|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183025/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> *fartøyklassen «prosjekt V19910» :*«Viktor Faleev»<ref>{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|title=Гидрографическое судно "Виктор Фалеев" принято флотом|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114704/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?) ====Treningsskip==== *fartøyklassen «prosjekt 887» :*«Smolnyy» (kyrillisk skrift?), skrognummer 210 :*Perekop ====Museumsskip==== *[[kryssaren Aurora frå 1903]] ==Referansar== {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:List of active Russian Navy ships|List of active Russian Navy ships]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. august 2019.'' {{refslutt}} [[Kategori:Den russiske marinen]] [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] c8pdnhmeejbt9zl3oamp054cojpdq0h 3395737 3395715 2022-07-28T06:56:00Z Ranveig 39 Rett. wikitext text/x-wiki [[Fil:Naval ensign of Russia.svg|mini|Det russiske [[orlogsflagg]]]] [[Fil:Naval Jack of Russia.svg|mini|Den russiske [[gjøs]]en.]] Dette er ei liste over '''russiske marinefartøy i aktiv teneste'''. Ho vart endra i juli 2022. ==Inndeling av flåten== [[Den russiske marinen]] er delt inn i *[[Nordflåten]] *[[Den russiske stillehavsflåten|Stillehavsflåten]] *[[Svartehavsflåten]] *[[Austersjøflåten]] *[[Den kaspiske flotiljen]] ==Fartøy i teneste== ;Oversyn {{Div col|colwidth=22em}} * 1 [[hangarskip]] * 2 [[slagkryssar]]ar * 2 [[kryssar]]ar * 10 [[jagar]]ar * 11 [[fregatt]]ar * 81 [[korvett]]ar * 20 amfibiekrigsskip * 40 [[landgangsfartøy]] * 18 etterretningsskip og andre spesialskip * 4 patruljesskip * 56 [[patruljebåt]]ar * 45 minesveiparar og minejaktfartøy, og skip med funksjonane til begge typar * 11 ubåtar med ballistiske missil * 10 ubåtar med styrte missil * 15 atomdrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar * 21 dieseldrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar * 8 moder-ubåtar og andre spesial-ubåtar {{div col end}} ===Hangarskip=== *Kuznetsov-klassen :*hangarskipet [[«Admiral Kuznetsov»]], fullt namn «Flåte-admiral for Sovjetunionen Kuznetsov». Det skal vera på skipsverkstad fram til 2024.<ref>{{cite web |url=https://www.navalnews.com/naval-news/2021/06/russian-aircraft-carrier-to-rejoin-the-fleet-in-late-2023/ |title=Russian Aircraft Carrier To Rejoin The Fleet In Late 2023 |website=Naval News |date=24 June 2021 |access-date=24. juni 2021}}</ref><ref name="navykorabel2022">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/257457.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.01.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/06/admiral-kuznetsov-wont-return-to-service-before-2024/|title=Admiral Kuznetsov Won't Return To Service Before 2024|date=9. juni 2022|website=navalnews.com}}</ref> <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Russian aircraft carrier Kuznetsov.jpg|<!-- ''Admiral Flota Sovetskogo Soyuza Kuznetsov'' (''Kuznetsov''-class) --> </gallery> ===Slagkryssarar=== *Kirov-klassen :*slagkryssaren «Admiral Nakhimov». Skal vera på skipsverkstad fram til 2023.<ref name="russianrefits2021">{{Cite web|url=https://redsamovar.com/2021/12/27/analyse-la-flotte-hauturiere-russe-des-evolutions-positives/|title=La flotte hauturière russe, des évolutions positives? | date=27 December 2021 |website=redsamovar.com}}</ref><ref name="navykorabel2022"/><ref>{{cite web | url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/02/russias-sevmash-shipyard-says-it-will-deliver-admiral-nakhimov-in-2022/|title=Russia's Sevmash Shipyard Says It Will Deliver Admiral Nakhimov In 2022|website=navalnews.com|date=18 February 2022|access-date=18. februar 2022}}</ref> :*«Pjotr Velikij» <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Russian Battle Cruiser Pyotr Velikiy.jpg|Slagkryssaren «Pjotr Velikij» frå Kirov-klassen </gallery> ===Kryssarar=== *Slava-klassen :*«Marskalk Ustinov» (russisk Маршал Устинов). Fartøyet er kalla opp etter ein sovjetisk marskalk, [[Dmitrij Ustinov]]. :*«Varjag» <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Missile cruiser Varyag in Vladivostok, 2010.jpg|Kryssaren «Varjag» frå Slava-klassen </gallery> ===Jagarar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Udaloy-klassen]] || 8 || [[Fil:Admiral Chabanenko (ship, 1994) - FRUKUS 2011.jpg|200px]] || 3 jagarar er på skipsverkstad, 1 fartøy har ukjend status. ''Udaloy-klassen'' er ei NATO-nemning |- | [[Sovremennyj-klassen]] || 2 || [[Fil:Bezuprechnyy.jpg|200px]] || Den eine jagaren er på skipsverkstad. Den andre har ukjend status. |} ===Fregattar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Krivak-klassen]] || 2 || [[File:Project 1135M Pytlivyy 2009 G1.jpg|200px]] || |- | [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый) || 2 || [[File:RFS Neustrashimy (FF 712).jpg|200px]] || For ein av fregattane pågår testing etter opphald på verkstad.<ref name="navykorabel_active_june22">{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/267999.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.06.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}</ref> |- | [[Grigorovitsj-klassen]] (Krivak V-klassen eller Admiral Grigorovitsj-klassen) || 3 || [[File:Адмирал Григорович.jpg|200px]] || |- | [[Gepard-klassen]] || 2 || [[File:Caspian Frigate Dagestan.jpg|200px]] || |- | [[Gorshkov-klassen]] (Admiral Gorshkov-klassen) || 2 || [[File:Admiral Gorshkov frigate 03.jpg|200px]] || |} ===Korvettar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Grisja-klassen]] || 20 || [[File:Corvette_Grisha_I.jpg|200px]] || |- | [[Nanuchka-klassen]] || 8 || [[File:Nanuchka-I_DN-SC-88-09637.jpg|200px]] || Ein korvett skal takast ut av teneste i 2022, og ein annan skulle ha vore teken ut av teneste i 2021 men statusen er uklar. ''Nanuchka-klasse'' er ei NATO-nemning. |- | [[Tarantul-klassen]] || 22 || [[File:ORP_Metalowiec_in_Gdynia.JPG|200px]] || |- | [[Parchim-klassen]] || 6 || [[File:CutNyakDien.jpg|200px]] || ''Parchim-klassen'' er ei NATO-nemning. |- | [[Bora-klassen]] || 2 || [[File:«Самум».jpg|200px]] || |- | [[Bujan-klassen]] || 3 || [[File:«Волгодонск».jpg|200px]] || |- | [[Bujan-M-klassen]] || 9 || [[File:Град_Свияжск.jpg|200px]] || |- | [[Steregusjtjij-klassen]] (russisk, Стерегущий) || 7 || [[File:10-YearAnniversary2018-02.jpg|200px]] || To av korvettane har ukjend status |- | [[Gremjasjtjij-klassen]] || 1 || [[File:Gremyashchy (ship, 2017).jpg|200px]] || |- | [[Karakurt-klassen]] || 3 || [[File:Schiff_«Burya»_03.jpg|200px]] || |} ===Amfibiekrigsskip=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Alligator-klassen]] || 3 || [[File:NikoraiFil'chenkov2007Sevastopol.jpg|200px]] || Eit av skipa har ukjend status. |- | [[Landgangsfartøy-klassen Roputsja|Roputsja-klassen]] || 15 || [[Fil:Russian Ropucha II Class landing craft.JPEG|200px]] || Eit av skipa er på verkstad til slutten av 2022, og tre av dei andre skipa har ukjend status. |- | [[Landgangsfartøy-klassen Ivan Gren|Ivan Gren-klassen]] || 2 || [[File:«Иван_Грен».jpg|200px]] || Eit av fartøya var i 2018, framleis i ein test-fase etter verkstadopphald.<ref>{{cite web |url=http://tass.com/defense/1010313 |title=Russian Navy accepts cutting-edge amphibious assault ship for service |date=20 June 2018 |website=TASS |access-date=2019-01-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181020075456/http://tass.com/defense/1010313 |archive-date=2018-10-20 |url-status=live}}</ref> |} ===Landgangsfartøy=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Zubr-klassen]] || 2 || [[File:«Мордовия» и «Евгений Кочешков».jpg|200px]] || |- | [[Serna-klassen]] || 12 || [[File:«Д-131».jpg|200px]] || |- | [[Dyugon-klassen]] (russisk, Дюгонь) || 5 || [[File:«Мичман Лермонтов».jpg|200px]] || |- | [[Ondatra-klassen]] || 12 || [[File:ДКА Д-704 в Амурском заливе 2010.07.25.JPG|200px]] || |- | [[BK-16|Klasse BK-16]] || 7 || || |- | [[BK-18]] || 2 || || |} ===Etterretningsskip og andre spesialskip=== *Moma-klassen :*«Kildin» :*«Ekvator» *Alpinist-klassen :*«Syzran» :*«Zhigulevsk» *[[Etterretningsskip-klassa Vishnya|Vishnya-klassen]], ei NATO-nemning :*«Fedor Golovin» :*«Kurily» (russisk Курилы) :*«Tavrija» (russisk Таврия) :*«Karelija» :*«Priazovje» (russisk Приазовье) :*«Viktor Leonov» :*«Vasiliy Tatishchev» (russisk Василий Татищев), tidlegare «Pelengator» *[[Etterretningsskip-klassa Balzam|Etterretningsskip-klassen Balzam]] :*«Belomore» *[[Etterretningsskip-klassa Jurij Ivanov|Etterretningsskip-klassen Jurij Ivanov]] :*«Jurij Ivanov» :*«Ivan Khurs» (russisk, Иван Хурс) *Baklan-klassen :*KSV-2168 *Marskalk Nedelin-klassen :*«Marskalk Krylov» *Prosjekt 22010-klassen :*«Jantar» (russisk Янтарь) <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:SSV-416 "Jupiter" 1.jpg|Fartøy frå Moma-klassen File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|Fartøy frå det NATO kallar Vishnya-klassen File:Balzam-class general intelligence collector ship - Ocean Sarafi 85 - DN-ST-86-02553.JPEG|Fartøy frå Balzam-klassen File:Missile range instrumentation ship "Marshal Krylov" in 1991.jpeg|Fartøy frå Marskalk Nedelin-klassen </gallery> ===Patruljeskip=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Vassili Bykov-klassen]] || 4 || [[File:«Дмитрий_Рогачёв».jpg|200px]] || |} ===Patruljebåtar=== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Gratsjonok-klassen]] || 21 || [[File:«П-351».jpg|200px]] || |- | [[Raptor-klassen]] || 15 || [[File:Russian Navy Raptor near Kronstadt.jpg|200px]] || |- | [[Mangust-klassen]] || 61 || [[File:International Maritime Defence Show 2011 (375-37).jpg|200px]] || |- | [[Dockstavarvet IC16M-klassen]] || 12 || || |- | [[Sjmel-klassen]] || 4 || [[File:АртКатер.jpg|200px]] || russisk Шмель, 'humle' |} ===Minesveiparar, minejaktfartøy og fartøy med funksjonane til begge === *Natya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 266M|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202214045/http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 11 i teneste. *Sonya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|title=Coastal minesweeper - Project 1265|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181022232458/http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|archive-date=2018-10-22|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 23 i teneste. *Gorya-klassen, ei NATO-nemning<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 12660|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181121072650/http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|archive-date=2018-11-21|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 2 i teneste. *minesveiperklassen Lida<ref>{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|title=Inshore minesweeper - Project 10750|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202205539/http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}</ref> :*Om lag 9 i teneste. *Alexandrit-klassen :*2 i teneste. <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:IvanGolubets2005Sevastopol.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Natya-klassen File:Zheleznyakov1989.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Gorya-klassen File:RT-57 in Kronstadt 2014-06-09.jpg|Fartøy i minesveiparklassen Lida File:Тральщик "Александр Обухов".jpg|Fartøy i Aleksandrit-klassen </gallery> ===Ubåtar med ballistiske missil=== Desse ubåtane har [[Ballistisk missil|ballistiske missil]]. Desse ubåtane er [[kjernekraft]]drivne, ofte kalla [[atomubåt]]ar. {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Delta III-klassen|Delta III-klassen]] (sjå [[Ubåtklassen Delta|Delta-klassen]]) || 1 || [[File:К-433.jpg|200px]] || |- | [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] || 5 || [[File:Submarine_Delta_IV_class.jpg|200px]] || Ein ubåt er på skipsverkstad. |- | [[Ubåtklassen Borej|Borej-klassen]] || 5 ||[[File:«Александр Невский» в Вилючинске.jpg|200px]] || Ein ubåt gjekk av stabelen i 2021. |} ===Ubåtar med styrte missil=== Desse ubåtane kan fyre av [[krysserakett]]ar. Desse ubåtane er kjernekraftdrivne {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Ubåtklassen Oscar|Oscar-klassen]] || 7 || [[File:Oscar class submarine 2.JPG|200px]] || Testing etter verkstadopphold, for ein ubåt. Ein annan skal på verkstad i 2022 for oppgradering. Ein annan ubåt har ukjend status. Ein annan ubåt er ute av drift og skal vera på verkstad i tida 2023 til 2025. |- | [[Ubåtklassen Yasen|Yasen-klassen]] || 3 || [[File:АПКР "Северодвинск".jpg|200px]] || ''Yasen-klasse'' er ei NATO-nemning. |} ===«Jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar=== ====Kjernekraftdrivne==== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Sierra II-klassen]] (sjå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra-klassen]]) || 2 || [[File:Sierra_class_SSN.jpg|200px]] || |- | [[Ubåtklassen Victor|Victor III-klassen]] || 2 || [[File:Victor_III_class_SSN.svg|200px]] || Ein ubåt er på verkstad. Ein annan har ukjend status. |- | [[Ubåtklassen Akula|Akula-klassen]] || 11 || [[File:Submarine_Vepr_by_Ilya_Kurganov_crop.jpg|200px]] || Ein ubåt skal testast i 2022, etter verkstadopphald. Endå ein annan skal testast i 2022, etter verkstadopphald; India skal disponera han frå 2026. To ubåtar skal vera på verkstad til 2023. Endå ein ubåt er på verkstad. Ein annan har statusen ''reserve''. |} ====Dieseldrivne (også kalla ''konvensjonelle'')==== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Klasse ! style="width:12%;"| Antal<br>fartøy ! style="width:20%;"| Bilete ! style="width:20%;"| Detaljar |- | [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]] || 11 || [[File:Submarine Kilo class.jpg|200px]] || Fire ubåtar har ukjend status. |- | «[[Ubåtklassen Kilo|Forbetra Kilo-klasse]]» (''Improved Kilo-class'')<ref name="russianships1"/> || 9 || [[File:«Ростов-на-Дону».jpg|200px]] || Endå ein ubåt vart sjøsett i 2021. |- | [[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]] || 1 || [[File:B-585 Sankt-Peterburg in 2010.jpg|200px]] || Endå ein ubåt har komme frå skipsverftet. Testing pågjekk i desember 2021 før han skulle i teneste.<ref>{{Cite web|url=http://navyrecognition.com/index.php/naval-news/naval-news-archive/2021/december/11136-russian-project-677-submarine-kronstadt-starts-sea-trials.html|title=Russian Project 677 submarine Kronstadt starts sea trials|website=Navy Recognition}}</ref><ref>{{cite web |url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |title=В России началось проектирование неатомной подводной лодки пятого поколения |trans-title=The design of a fifth generation non-nuclear submarine began in Russia |date=24 April 2013 |website=Flotprom.ru |language=ru |access-date=22 January 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114203/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |archive-date=23 February 2014 |url-status=live}}</ref> |} ===Moderubåtar, eksperimentelle- og andre spesial-ubåtar=== *tidlegare [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]] :*[[BS-136 «Orenburg»|«Orenburg», BS-136]]. Tidlegare i sovjetisk teneste. *tidlegare [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] :*[[BS-64 «Podmoskovje»|«Podmoskovje», BS-64]] *Sarov-klassen :*«Sarov», B-90 *eksperimentell ubåt «[[Losjarik]]» *[[Ubåtklassen Paltus|Paltus-klassen]] :*2 i teneste (2010-talet) *[[Ubåtklassen Kasjalot|Kasjalot-klassen]] (eller Uniform-klassen) :*2 i teneste <gallery class="center" heights="150px" widths="200px"> File:Delta Stretch class SSN.svg|Teikning av ubåten ''Orenburg'' frå [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]] File:Delta IV class SSBN.svg|Teikning av ein ubåt frå [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] File:Sarov class SS.svg|''Sarov'' frå Sarov-klassen </gallery> ===Hjelpefartøy=== ;Forsyningsskip *Belyanka-klassen, ei NATO-nemning :*«Amur»<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> :*«Pinega»<ref name=NilsenKudrikNikitin/> *Sadko-klassen :*«Aleksandr » :*«Brykhin» (kyrillisk skrift?) *Luza-klassen :*«Alambay» :*«Barguzin» :*«Selenga» *Vala-klassen :*TNT-11 :*TNT-19 :*TNT-27 :*TNT-29 :*TNT-25 *AMGA/Daugava :*«Daugava» *Vytegrales-klassen :*«Yamal» (kyrillisk skrift?) *Muna-klassen :*BTP 94 :*BTP 85 :*BTP 87 :*BTP 89 :*BTP 90 :*BTP 91 *Yuniy Partizan-klassen, ei NATO-nemning :*«Pechora» - transkripsjon til engelsk *Amguema-klassen :*«Yauza» - transkripsjon til engelsk *Prosjekt 323A/323B :*Tal på fartøy og namn på fartøy er ikkje kjende. ====Redningsfartøy/hjelpefartøy for undervassfartøy==== *Prosjekt 23040 :*RVK 933, og fartøya i serien til og med RVK 937. :*RVK 1045, og fartøya i serien til og med RVK 1049 :klassen har fleire fartøy, tilsaman 22. *klassen 05360* :*«Mikhail Rudnitskiy» - transkripsjon til engelsk :*«Georgiy Koz'min» - transkripsjon til engelsk :*«Georgiy Titov» - transkripsjon til engelsk :*«Sayany'» - transkripsjon til engelsk *klassen «El'brus», ei NATO nemning :*«Alagez» *klassen Kashtan, ei NATO-nemning :*SS-750 *Kommuna-klassen :*«Kommuna»<br /> ====Tenderar==== *klassen Pelym (engelsk transkripsjon) :*klassen har 17 fartøy. *Bereza-klassen :*klassen har 16 fartøy. *Ugra-klassen :*«Vladimir Yegorov» :*«Volga» *Malina-klassen :*PTB-5 :*PTB-6 :*PTB-7 *Oskol-klassen :*PM-24 :*PM-148 «prosjekt 304» :*PM-138<ref name="autogenerated2">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|title=Российский корабль "Сметливый" оставили у берегов Сирии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182530/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> :*PM-64 :*PM-156 :*PM-56 :*PM-73 :*PM-52 :*PM-81 :*PM-75 :*PM-49 :*PM-82 :*PM-5 :*Krasnyy Gorn :*PM-15 :*PM-30 :*PM-59 :*PM-69 :*PM-86 :*PM-92 :*PM-97 ====Taubåtar==== *klassen, «prosjekt 22870»<ref>{{cite web|url=https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|title=Звездочка|website=www.star.ru|access-date=2017-02-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20170227151633/https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|archive-date=2017-02-27|dead-url=no|df=}}</ref> :*SB-45 :*«Nikolay Muru» (engelsk transkripsjon) :*SB-738 :*SB-739 *klassen, «prosjekt 527» :*«Epron» :*SS-83 *klassen, «prosjekt 527P» :*«Altay» (engelsk transkripsjon) *fartøyklasse, «prosjekt 1893 Plamya» :*PZhS-123<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|title=В Севастополе началась активная фаза российско-украинского учения "Фарватер мира-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183021/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> :*PZhS-209 :*PZhS-279 :*PZhS-96 :*PZhS-219 :*PZhS-282 *fartøyklasse «prosjekt 745» :*MB-307 <br> MB-58<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|title=Начался сбор-поход отряда боевых кораблей Каспийской флотилии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182922/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-31 <br> MB-148 <br> MB-304<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|title=Корабль Северного флота "Вице-адмирал Кулаков" вышел в Средиземное море|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182926/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> MB-19 <br> MB-6 <br> MB-26 <br> MB-25 <br> MB-4 <br> MB-28 <br> MB-13 <br> MB-100 <br> MB-99 <br> MB-236 <br> MB-76 <br> MB-56 <br> MB-61 <br> MB-37 <br> MB-110 *fartøyklasse «prosjekt 714» :*MB-15 <br> SB-931 <br> MB-105 <br> MB-119<ref name="ReferenceB">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|title=МАК "Волгодонск" вошел в состав ВМФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182704/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> SB-365 <br> MB-32 <br> ''Yevgeniy Khorov'' <br> SB-36 <br> MB-38 <br> SB-521 <br> SB-522 <br> SB-523<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|title=Спасатели Северного флота готовятся к российско-норвежскому учению "Баренц-2012"|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182919/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> *fartøyklasse Pamir/Ingul :*«Pamir » :*«Mashuk» :*«Alatau» :*«Altay» (kyrillisk skrift?) *fartøyklassen Katun-I :*7 fartøy er i teneste *Gryn-klassen (kyrillisk skrift?) :*8 fartøy er i teneste *fartøyklassen Okhtenskiy /Goliat :*14 fartøy er i teneste *fartøyklassen «prosjekt 712 Sliva» :*SB-406 <br> SB-408 <br> SB-921<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |title=Baltic Fleet Rescue Tug Completed Tasks of Baltic SAREX 2012 Exercise |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222202326/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> ''Shakhter''<ref name="flot.com">{{cite web |author= |url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |title=Дизельная подводная лодка Черноморского флота "Алроса" выполняет межфлотский переход из Кронштадта в Севастополь |publisher=Flot.com |date=2012-08-22 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182430/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |archive-date=2014-02-21 |dead-url=no |df= }}</ref> *Vikhr-klassen :*4 fartøy er i teneste *Sorum-klassen :*14 fartøy er i teneste *Neftegaz-klassen :*«Ilga» :*«Aleksandr Kortunov» :*«Kalar» *fartøyklassen «prosjekt P-5757» :*«Nikolay Chiker»<ref name="autogenerated3">{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|title=Отряд боевых кораблей Северного флота вышел из Североморска и взял курс на Северную Атлантику - Минобороны РФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182426/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?) :*«Fotiy Krylov»<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|title=Корабли Тихоокеанского флота отправились на Гавайи|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182534/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref>(kyrillisk skrift?) *fartøyklassen «prosjekt 90600» :*RB-34 <br> RB-47 <br> RB-48 <br> RB-386 <br> ''Pomorie'' <br> RB-389<ref>{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|title=Newest harbor tug was commissioned into Black Sea Fleet|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120211014252/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|archive-date=2012-02-11|dead-url=no|df=}}</ref><ref name="rusnavy3">{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|title=Pella Shipyard, Russian Navy tied a contract for 7 tugboats|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120203143106/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|archive-date=2012-02-03|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-43 <br> RB-45 <br> RB-20<ref name="flotprom.ru">{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|title=В состав Балтийского флота войдет новый буксир РБ-42|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114115/http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> <br> RB-27<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-42<ref name="flotprom.ru"/> <br> RB-393<ref name="armstrade.org">{{cite web|url=http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2017/1121/143544227/detail.shtml|title=ЦАМТО / Новости / На новом буксире Балтийского флота поднят флаг вспомогательного флота ВМФ|website=www.armstrade.org}}</ref> *fartøyklassen «prosjekt 20180» :*«Zvezdochka»<ref name="military.tomsk.ru">{{cite web |url=http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |title=пр.20180 Звездочка &#124; MilitaryRussia.Ru — отечественная военная техника (после 1945г.) |publisher=Military.tomsk.ru |date=2011-12-20 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131227190920/http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |archive-date=2013-12-27 |dead-url=no |df= }}</ref> (kyrillisk skrift?) *fartøyklassen «prosjekt 16609» :*«Delfin»<ref name="rusnavy1">{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |title=Navy Commander Sailed Down Neva River on Tugboat |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201950/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> <br> Kasatka''<ref name="rusnavy1"/> <br> Belukha <br> Aphalina<ref>{{cite web|url=https://vpk-news.ru/news/34253|title=ВМФ РФ получил комплексы для создания 3D-модели морского дна - Еженедельник "Военно-промышленный курьер"|website=vpk-news.ru|access-date=2017-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20171012204520/http://vpk-news.ru/news/34253|archive-date=2017-10-12|dead-url=no|df=}}</ref> ==== Forsyningsskip som leverer fossilt brensel ==== *fartøyklassen «prosjekt 6404» :*«Olekma»<br> Iman''<ref>{{cite web|url=http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |title=Средние морские танкеры проекта 6404 |publisher=Russian-ships.info |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222194859/http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> *fartøyklassen «prosjekt 1559V Morskoj Prostor» :*«Vladimir Kolechitskiy» (kyrillisk skrift?) :*Sergey Osipov<ref name="autogenerated3"/>(kyrillisk skrift?) :*Ivan Bubnov<ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|title=Танкер "Иван Бубнов" Черноморского флота вышел в поход для обеспечения сил ВМФ России в Аденском заливе|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182422/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=110392|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> <br> Genrih Gasanov <br> Boris Butoma''<ref>{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |title=Pacific Fleet Ships to Attend RIMPAC Exercise for First Time Ever |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-18 |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201853/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15148 |archivedate=2014-02-22 |df= }}</ref> *Kaliningradneft'-klassen :*1 fartøy er i teneste *Dubna-klassen :*«Pechenga» (kyrillisk skrift?) :*«Irkut *Altay-klassen (kyrillisk skrift?) :*«Kola» :*«Ilim» :*«Yel'nya» (kyrillisk skrift?) :*«Prut» :*«Egorlyk» (kyrillisk skrift?) :*«Izhora» ====Støttefartøy for test-fase ==== *fartøyklassen «prosjekt 11982» :*«Seliger» ====Forskingsskip==== *fartøyklassen «prosjekt 861» :*«Ehkvator» (kyrillisk skrift?)<br> Odograph <br> Berezan <br> Antarktida <br> Kildin<ref name="autogenerated2"/> <br> Krilon <br> Cheleken <br> Kolguyev <br> Liman <br> Sever <br> Andromeda <br> Antares <br> Mars <br> Jupiter'' fartøyklassen «prosjekt 862» :*«Pegas»<br> Sinezh <br> Hydrolog <br> Gals <br> Nikolay Matusiyevich <br> Vice-Admiral Vorontsov <br> Vizir <br> Stvor <br> Gorizont <br> Marshal Gelovani <br> Timyuzhok <br> Donuzlav''<ref>{{cite web |author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |title=Black Sea Fleet Hydrographic Ship Donuzlav Returned to Sevastopol |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-16 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140222202303/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |archive-date=2014-02-22 |dead-url=no |df= }}</ref> *fartøyklassen «prosjekt 872» :*GS-260 :*GS-270 :*GS-272 :*GS-278 :*GS-388 :*GS-392 :*GS-402 :*GS-403 :*GS-44 :*GS-47 :*GS-397 :*GS-399 :*GS-400 :*GS-404 :*GS-405 :*GS-296 :*GS-297 :*GS-301 :*GS-84 :*GS-86 :*GS-87 *fartøyklassen «prosjekt 872E» :*«Petr Gradov» <ref>{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|title=Проведенные мероприятия по обеспечению экологической безопасности позволили улучшить состояние морской среды в местах базирования сил Черноморского флота|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183025/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}</ref> *fartøyklassen «prosjekt V19910» :*«Viktor Faleev»<ref>{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|title=Гидрографическое судно "Виктор Фалеев" принято флотом|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114704/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}</ref> (kyrillisk skrift?) ====Treningsskip==== *fartøyklassen «prosjekt 887» :*«Smolnyy» (kyrillisk skrift?), skrognummer 210 :*Perekop ====Museumsskip==== *[[kryssaren Aurora frå 1903]] ==Referansar== {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:List of active Russian Navy ships|List of active Russian Navy ships]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 3. august 2019.'' {{refslutt}} [[Kategori:Den russiske marinen]] [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] sgym4a96skj9fav621x7ifw1easm3fk 0 390826 3395817 3395422 2022-07-28T10:57:26Z Ranveig 39 /* Sikhisme */ wikitext text/x-wiki [[Fil:Villagers from Madhya Pradesh Men 1.jpg|mini|portrett|Mann med turban i Madhya Pradesh.]] [[Fil:Turbans 1.jpg|mini|Ulike turbantypar skildra i 1888.]] '''Turban''' (frå [[persisk]] دولبند‌, ''dulband''; via [[mellomfransk]] ''turbant'') er eit [[hovudplagg]] som har utgangspunkt i å vinda eit langt klede rundt hovudet. Det finst mange variantar, og er tradisjonelt hovudplagg i ei rekkje ulike kulturar.<ref>{{Cite web|title=Turbans Facts, information, pictures {{!}} Encyclopedia.com articles about Turbans|url=http://www.encyclopedia.com/topic/Turbans.aspx|access-date=2016-04-19|website=www.encyclopedia.com}}</ref> Ein finn folkegrupper med framståande turbantradisjonar i [[Sør-Asia]], [[Søraust-Asia]], [[Den arabiske halvøya]], [[Midtausten]], [[Balkan]], [[Kaukasia|Kaukasus]], [[Sentral-Asia]], [[Nord-Afrika]], [[Vest-Afrika]], [[Aust-Afrika]] og blant ein del [[tyrkiske folk]] og [[Askenasar|askenasiske jødar]]. Turbanbruk er utbreidd blant [[sikhar]], både menn og kvinner.<ref>{{Cite web|title=Do Sikh women have to wear a Turban (Dastaar) as well as men? {{!}} Sikh Answers|url=http://www.sikhanswers.com/sikh-articles-of-faith-identity/sikh-women-turban-dastaar/|access-date=2016-04-19|website=www.sikhanswers.com}}</ref><ref>{{Cite web|title=Do Sikh women have to wear a Turban (Dastaar) as well as men? {{!}} Sikh Answers|url=http://www.sikhanswers.com/sikh-articles-of-faith-identity/sikh-women-turban-dastaar/|access-date=2016-04-19|website=www.sikhanswers.com}}</ref> Hovudplagget har også religiøs tyding blant [[Sjiaislam|sjiamuslimar]], som kan sjå på bruken av turban som ein ''sunnah fucadahass'' (stadfesta tradisjon).<ref name="Haddad">{{Cite web|last=Haddad|first=Sh. G. F.|title=The turban tradition in Islam|url=http://www.livingislam.org/k/tti_e.html|access-date=5. august 2013|publisher=Living Islam}}</ref> Turban er også tradisjonelt hovudplagg for lærde [[Sufisme|sufiar]]. Plagget er også blitt brukt av adelege frå ulike bakgrunnar. Vidare har turban vore brukt som klesplagg av kvinner i vesten, dels som del av folkedrakt, dels som moteplagg og dels i samband med behandlingar og hårtap.<ref>{{Cite web|title=Alternative Wig Idea: Cover Hair Loss With a Cute Cap Instead|url=http://breastcancer.about.com/od/Free-Stuff-Cancer/p/Free-Caps-During-Cancer-Treatment.htm|access-date=2016-04-19|website=About.com Health}}</ref> == Historie == Opphavet til turbanen er uklart. Det finst bevis på at dei blei brukte i fleire eldgamle kulturar, som [[Indisk historie|det gamle India]], [[Mesopotamia]], [[Sumer]] og [[Babylonia]].<ref>Ethnic Dress in the United States: A Cultural Encyclopedia, page [https://books.google.com/books?id=tiEvBQAAQBAJ&pg=PA293&dq= 293], Annette Lynch, Mitchell D. Strauss, Rowman & Littlefield</ref><ref>India: The Ancient Past: A History of the Indian Subcontinent from C. 7000 BCE to CE 1200, page [https://books.google.com/books?id=WTaTDAAAQBAJ&pg=PA58&dq= 58], Burjor Avari, Routledge</ref><ref name="Perseus-Tufts">{{Cite web|title=P. Ovidius Naso, Metamorphoses,Book 11, line 146|url=https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0028%3Abook%3D11%3Acard%3D146|access-date=21. januar 2017|website=www.perseus.tufts.edu}}</ref><ref name="GBooks-Norma2">{{cite book|last1=Goldman|first1=Norma|author1-link=Norma Goldman|last2=Nyenhuis|first2=Jacob E.|title=Latin Via Ovid: A First Course|url=https://books.google.com/books?id=fORWW12AoTAC&q=ovid+turban+midas&pg=PA158|publisher=Wayne State University Press|access-date=21 January 2017|language=en|date=1 January 1982|isbn=0814317324}}</ref> Soldatar i den bysantinske hæren fortsette å bruka ein turban kjend som ''phakeolis'' i tida 400–600.<ref name="GBooks-D'Amato2">{{cite book|last1=D'Amato|first1=Raffaele|title=Roman Military Clothing (3): AD 400–640|url=https://books.google.com/books?id=q0J78geiNrYC&q=phakeolis+turban&pg=PA4|publisher=Bloomsbury USA|access-date=21 January 2017|language=en|date=10 August 2005|isbn=9781841768434}}</ref> Bysantinske sivile er avbilda med plagget i greske fresker frå 900-talet i provinsen [[Kappadokia]] i dagens Tyrkia,<ref name="GBooks-Condra2">{{cite book|last1=Condra|first1=Jill|title=The Greenwood Encyclopedia of Clothing Through World History: 1801 to the present|url=https://books.google.com/books?id=q6FI2czFz6MC&q=phakeolis+turban&pg=PA269|publisher=Greenwood Publishing Group|access-date=21. januar 2017|language=en|date=1. januar 2008|isbn=9780313336652}}</ref> og det blei framleis brukt av dei gresktalande etterkomarane deira tidleg på 1900-talet. I muslimsk tradisjon skal profeten Muhammad ha brukt ein turban som anten var svart eller kvit. Turbantradisjonen etter han er ein kalott med eit klede knytt rundt; dette hovudplagget blei utbreidd i [[den muslimske verda]] og blei særleg brukt av fleire muslimske herskarar og lærde. Ein kunne bruka [[musselin]], [[silke]] eller anna fint tøy til å vikla turbanen.<ref>{{Cite journal|last=Jacobsen|first=Knut A.|last2=Håberg|first2=Kirsten Røvig|date=2021-06-10|title=turban|url=http://snl.no/turban|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> Innan [[sikhismen]] som voks fram på 1500-talet er bruk av turban viktig. Sikhar brukte turban til dagleg og i krig. Dei heldt fram med å bruka turban når dei tenestegjorde i militæret i [[Britisk India]], og andre delar av [[Det britiske imperiet]]. Denne bruken har tidvis kome i konflikt med lokale lovar og reglar, men sikhar har i fleire høve vunne løyve til å bruka turban med uniform og liknande.<ref>{{Citation|title=Pagri (Turban): O/Rs, 36th Sikhs, Indian Army|url=https://www.iwm.org.uk/collections/item/object/30100086|website=Imperial War Museums|accessdate=2021-06-17|language=en}}</ref> Turbanbrukande sikhar har likevel ofte blitt utsett for diskriminering på grunn av hovudplagget.<ref>{{Citation|title=Why Sikhs wear a turban and what it means to practice the faith in the United States|url=http://theconversation.com/why-sikhs-wear-a-turban-and-what-it-means-to-practice-the-faith-in-the-united-states-123256|website=The Conversation|accessdate=2021-06-17|language=en|first=Simran Jeet|last=Singh}}</ref> For å spreia informasjon og velvilje til turbanen er det blitt halde turbandagar over heile verda, som [[den norske turbandagen]].<ref>{{Citation|title=Den norske Turbandagen 2016|url=http://kampanje.com/byraguiden/byraer/geelmuyden-kiese/works/den-norske-turbandagen-2016/|website=kampanje.com|accessdate=2021-06-17|language=nb|first=Søket er levert|last=av}}</ref><ref>{{Citation|title=Turbandagen|url=https://religioner.no/aktuelt/turbandagen/|website=Religioner.no|date=2013-04-19|accessdate=2021-06-17|language=nb-NO}}</ref> <gallery> Fil:Marble Portrait Bust of a Woman with a Scroll MET DP345057.jpg|Skulptur av bysantinsk kvinne frå 300-talet med phakeolis. Fil:Chora Church interior March 2008.JPG|Bysantinske [[Theodore Metochites]] frå 1300-talet byr fram ein modell av den renoverte [[Chora Church|Chora-kyrkja]] med ein stripete turban på. Fil:EmperorSuleiman.jpg|Sultan [[Suleiman I av Det osmanske riket|Suleiman I]] frå 1500-talet med ein stor turban. Fil:II Selim.jpg|Sultan [[Selim II av Det osmanske riket|Selim II]] frå 1500-talet med den osmanske keisarlege turbanen. Fil:Babur and Humayun.jpg|[[Stormogul]] [[Babur]] og arvingen hans [[Humayun]] med turbanar på 1500-talet. Fil:Guru Gobind Singh with followers.jpg|Sikh-guruen Gobind Singh med følgje. Fil:Aurangzeb in old age 2.jpg|Stormogul [[Aurangzeb]] med pynta turban seint på 1600-talet. IbrahimBaja.jpg|[[Ibrahim Pasja av Egypt]] på 1800-talet Afghan Sikh Officers of Hodson's Horse, a cavalry regiment of the British Indian Army.jpeg|Afghanske sikh-offiserar i Den britisk-indiske hæren i 1858. Fil:Sultan Mohamoud Ali Shire 2.jpg|Den somaliske [[sultan]]en [[Mohamoud Ali Shire]] frå Warsangali-sultanatet med turban i 1905. Fil:Indian_sikh_soldiers_in_Italian_campaign.jpg|Indiske sikh-soldatar i Italia under andre verdskrigen. File:International Turban Tying events .jpg|Internasjonal turbandag-markering i 2020. </gallery> == Regionale stilar == [[Fil:Zosiworld Growing Trends.JPG|mini|portrett|Kenyansk modell med turban i 2015.]] I dag finst det turbanar i mange former, storleikar og fargar. Turbanbrukarar i [[Nord-Afrika]], [[Afrikas horn]], [[Midtausten]], [[Sentral-Asia]], [[Sør-Asia]] og dei filippinske [[Sulu-øyane]] brukar vanlegvis lange klesstykke som dei viklar om hovudet kvar gong dei tek han på. Klesstykka er vanlegvis under fem meter lange. Nokre forseggjorte sørasiatiske turbanar kan også ha permanent form og vera sydd til eit underlag. Turbanar kan vera svært store eller ganske nøysame i storleik, ut frå region, kultur, religion og høve. Turban har også vore namnet på ein type hovudplagg brukt av kvinner i vestlege land. Denne typen turban var vanlegast på 1900-talet. Dei er vanlegvis sydde til eit underlag, slik at ein lett kan ta dei på og av. === Nord- og Vest-Afrika === [[Tuaregar]] og nokre nordlege [[berbarar]], [[saharawiar]], songhaiar, wodaabefolk, [[fulaniar]] og hausaer frå [[Nord-Afrika|Nord-]] og [[Vest-Afrika]] bruker ulike turbantypar. Tuaregar dekkjer ofte fjeset for å halda støv unna. Den tuaregiske turbanen som gjer dette mogleg er kjend som [[tagelmust]], og er ofte blå. Beduinarstammar i Nord-Afrika bruker tidvis brun-beige, kvite eller oransje turbanar. <gallery> Turban seller at Festival au Desert near Timbuktu, Mali 2012 cropped.jpg|Turbanseljar ved Festival au Desert nær Timbuktu i 2012. Nomad (2357513545).jpg|Mann med turban som også dekkjer fjeset i Marokko. A touareg at the Festival au Desert near Timbuktu, Mali 2012.jpg|Tuaregisk mann med turban som også dekkjer fjeset i Mali i 2012. </gallery> === Aust-Afrika === [[Fil:Jewel Tones in the Church of Bet Abba Libanos (3343044262).jpg|mini|Geistleg i den etiopiske ortodokse kyrkja med turban.]] I Aust-Afrika blir turbanar ofte brukte av muslimske geistlege og av prestar i [[den etiopiske ortodokse kyrkja]]. Hovudplagget har ei lang historie i regionen, og blei ofte brukt av sultanar, vesirar og andre aristokratar og hoffolk. Nokre av desse adelsfolka var dei somaliske sultanane [[Mohamoud Ali Shire]] av Warsangali-sultanatet, Osman Mahamuud av Majeerteen-sultanatet og Yusuf Ali Kenadid og Ali Yusuf Kenadid av Hobyo-sultanatet. Viktige historiske muslimske leiarar som sheik Abadir Umar Ar-Rida har også brukt turban. Hovudplagget blir typisk brukt saman med [[maccawiis]] (sarong) eller jellabiya. Ved Swahilikysten blei turban mykje brukt av dei [[Oman|omanske]] sultanane av [[Zanzibar]] og følgjet deira. === Den arabiske halvøya === [[Fil:Music Reflection Exhibition.jpg|mini|Menn med turban ved ei utstilling i Oman i 2016.]] I dei fleste landa på [[den arabiske halvøya]] er det vanleg å nytta eit einsfarga eller rutete skjerf (kalla ''[[keffiyeh]]'', ''ghutrah'', ''shumagh'' eller ''chefiyah'') på hovudet som vanlegvis ikkje blir rekna som ein turban. Den arabiske ''emamah''-tradisjonen er likevel sterk i [[Oman]], [[Sudan]] og nokre delar av den arabiske halvøya. Den farga turbanen ''ghabanah'' er ein vanleg tradisjonell turban i [[Hijaz]], og er framleis del av drakta til innbyggjarar i byar som [[Mekka]], [[Medina]] og [[Jidda]]. ''Ghabanah'' blir tradisjonelt brukt av handelsmenn og elles blant middelklassen, med unntak av religiøse lærde som har hatt særskilde turbantypar, vanlegvis kvitfarga. Hijazi-turbanar i ulike fasongar blir rekna som arv etter [[Profetar i islam|profeten]] [[Muhammed]], som budde i Mekka og Medina. Det finst fleire typar ''ghabanah'', der den kanskje mest kjende er den gulfarga (halabi) som er laga i [[Aleppo]] og kjenneteikna av ulike innskrifter, og vikla over ein kuppelforma hol taqiyah, tyrkisk [[fess]] eller kalpak. Fargerike turbanar kalla ''masar'' er del av nasjonaldrakta i Oman, og er også vanlege i nokre delar av Sør-Jemen og [[Hadhramaut]]. Ein kvit ''ghutrah'' eller ''shumagh'' er vanleg å vikla i ''hamdaniyah''-stil, noko som også er turbanforma i [[Dei sameinte arabiske emirata]]. === Afghanistan === [[Fil:Flickr_-_The_U.S._Army_-_Turban_presentation.jpg|mini|Afghansk lungee-tildeling]] Turban eller ''lungee'' er del av nasjonaldrakter i [[Afghanistan]]. Plagget er vanlegare enn mange andre stader i den muslimske verda, og finst i mange ulike stilar og fargar. Søraust i landet har ein laust vikla, store turbanar, medan i [[Kabul]] er plagget vanlegvis mindre og stramare. I tradisjonell afghansk kultur kan ein også ha eit ekstra tøystykke, ein ''patu'', som kan ha praktiske føremål som å ha rundt kroppen mot kulde, sitja på, binda fast eit dyr eller til å bera vatn med seg i. Ulike folkegrupper i Afghanistan bruker ulike typar stoff med ulike mønster, fargar og lengder til turban. Menn frå alle grupper unngår som regel fargesterke turbanar som kan vekka oppsikt, og bruker i staden enkler fargar som kvitt, off white, grått, mørkeblått og svart. Marineblått er ein farge som særleg er knytt til nihangar blant sikhar og symboliserer krig og teneste, medan svart er knytt til motstand, oransje til offer og martyrdom og kvitt med visdom, alder, død eller fred. I fredstid eller samlingar for fred nyttar ein ofte krigsfargen, blått. === Sør-Asia === I [[Bangladesh]] er turban kjend som ''pagri'', eller ''fagri'' i Chittagong- og Sylhet-distrikta. Pagri blir brukt av religiøse leiarar og predikantar for [[islam]]. Den vanlegaste fargen er kvit, medan [[Sufisme|sufiar]] gjerne bruker grøne turbanar. Hovudplagget blir også brukt av eldre på landsbygda, og er eit symbol på æra og respekten som tilkjem dei. ==== India ==== [[Fil:Rajput_(Jodhpur)_(8411728143).jpg|mini|Indisk mann med ein turban i paggar-stilen frå [[Rajasthan]].]] I [[India]] blir turban gjerne kalla ''pagri'', og er eit hovudplagg brukt av menn som blir vikla for hand. Det finst fleire stilar knytte til region og religion, og dei varierer i form, farge og storleik. Nokre døme er ''Mysore-peta, Marathi-pheta'' og ''puneri pagadi''. Pagri er eit symbol på ære og respekt overalt der han er i bruk. Det er vanleg å æra viktige gjestar ved å gje dei ein turban. Fargar blir ofte valde for å passa til høvet kring bruken. Safran kan til dømes knyttast til [[mot]] eller offer (martyrdom), og kan brukast under folkemøte; kvitt kan knyttast til [[fred]], og er ofte brukt av eldre; og rosa, som er knytt til våren, blir ofte brukt på denne årstida eller i samband med bryllaup. ==== Nepal ==== Turban blir vanlegvis brukt av menn i landlege område i Nepal, og er vanleg blant bønder. Landsbygd-turbanen er kjend som anten ''pagdi'' eller ''pheta''. Alle typar farga klede kan brukast til turban. Historisk pleidde gorkhali-adelsfolk å bruka ein kvit turban kalla ''shirpau'' tildelt av kongen av Nepal. Til dømes blei ''sardar'' Ram Krishna Kunwar gjeven 22 slike hovudplagg av gorkhali-monarken ''maharajadhiraj'' Prithvi Narayan Shah.<ref>{{cite book|last=Hamal|first=Lakshman B.|year=1995|title=Military history of Nepal|publisher=Sharda Pustak Mandir|page=125|oclc=32779233}}</ref> ==== Pakistan ==== I [[Pakistan]] er turbanen utbreidd i bruk, særleg på landsbygda. Han finst i ulike stilar og fargar gjennom heile landet og kan variera etter region, slik at ein til dømes føretrekk svarte og kvite turbanar nord i landet. Den vanlegaste turbanen i Pakistan er kvit og utan merke. Han blir særleg brukt i pashtun-beltet og av eldre og føydalherrar i landlege Punjab og Sindh. Turbanar blir kalla ''pagri'' eller ''pag'' av punjabiarar, medan pashtunar kallar dei ''patkay''. [[Balutsjar]] er kjende for sine store turbanar som har begge endane hengange ned frå sidene eller laust over brystet. Desse turbanane blir laga av fleire fot lange klede som blir vikla rundt ei hue, og er vanlegvis laga av kvitt klede. <gallery> Prince_Malik_Ata.jpg|Malik Ata Muhammad Khan, nawab av Kot Fateh Khan i Pakistan med ein turban laga av eit {{Omrekning|6.4|m|yd}} langt klede. Bhakti_Thapa.jpg|Nepalaren ''sardar'' Bhakti Thapa, ein adeleg gorkhali med ein aristokratisk kvit ''shirpau''-turban. Naruka1.jpg|Bryllaupsturban ved eit radjput-bryllaup. Rajput wedding feast.jpg|Menn med turbanar ved eit radjput-bryllaup. Dancing Barajatri - Odia Hindu Wedding Ceremony - Kamakhyanagar - Dhenkanal 2018-01-24 7836.JPG|Dansande gjestar med turban ved eit bryllaup i Odisha. Junagadh, Girnar Hill, pilgrim drinking tea (9710622877).jpg|Pilegrim med turban i Gujarat. Paag-mithila6.jpg|Paagar frå Mithilalok </gallery> === Søraust-Asia === [[Fil:Near Muang Sing, Mien village (6172391009).jpg|mini|portrett|Mien-kvinner i i Laos med turban.]] I Malaysia er plagget kjent som ''serban'', og blir brukt både av sikhar og visse muslimske leiarar. I [[Myanmar]] er turban kjend som ''gaung baung'', og finst i fleire regionale stilar. [[Fil:The history of mankind (1896) (14761621754).jpg|venstre|mini|Toangoar frå Nord-Sumatra. Illustrasjon frå 1896.]] ==== Indonesia ==== På Java blir hovudplagg av turban-typen for menn tradisjonelt kalla ''iket''. Dette tyder bokstaveleg talt å knyta, som er den viktigaste måten å festa kledet til hovudet på. Iketen blir laga med eit kvadratiske eller rektangulært [[Batikk|batikklede]] som er bretta ein gong til ein trekant. Det finst mange ulike måtar å knyta plagget og dermed forma iketen på, og desse kan ofte seia noko om kva sosial stilling brukaren har og kvar han kjem frå. Opphavet til plagget er ukjent, men fleire kjelder peiker på turbanbrukande handelsfolk frå [[Gujarat]] som kom til Indonesia for over 500 år sidan som eit opphav. På [[Aust-Java]] lagar ein gjerne hovudplagget på den tradisjonelle måten og kallar han ''udeng''. På andre delar av Java har ''iket'' utvikla seg til eit fastsydd plagg som blir kalla ''blangkon'' på Sentral-Java og ''bendo'' på Vest-Java. Batikkledet plagget blir laga av blir gjort stivt gjennom ein prosess av forming, festing til stivt papir og saum. Som ''iket'' finst ''blangkon'' og ''bendo'' i fleire ulike former knytte til opphavsstaden og rangen til brukaren. === Filippinane === På Filippinane har turban ei lang historie knytt til innfødde austronesiske (malayo-polynesiske) kulturar, og forsterka med kulturell påverknad frå resten av maritime Søraust-Asia (særleg [[Java]], [[Borneo]] og [[Sumatra]]), India, Arabia, Kina og Persia gjennom ulike delar av filippinsk historie. Den vanlegaste turbanen brukt av muslimske filippinske kvinner blir kalla ''kombong'', og er del av den tradisjonelle [[Hidsjab|hijaben]] til muslimske kvinner i [[Davao]]-området på Mindanao (knytt til maranao, maguindanao og iranunfolk). Kombong blir vikla om hovudet og brukt saman med tudong, eit plagg ein vanlegvis har over brystet eller skulder, men tek over kombongen i samband med bøn, eller når ein vil ha ekstra tilsløring. Ein kvit kombong symboliserer at beraren er ein [[Hadsji|hadsja]] som har utført [[Hadj|valfart]] til [[Mekka]]. For menn er den vanlegaste turbantypen kjend som ''putong'', ''potong'' eller ''pudong''. ''Putong'' blei historisk brukt av menn frå nesten alle dei største folkegruppen i landet, som bisaya, tagalog og ilocano, før midten av 1600-talet, men gjekk tilbake for den vestlege hatten etter at katolisismen kom inn nord i landet og under den påfølgjande koloniseringa under spansk og seinare amerikansk styre. I tida før kolonisering blei ''pudong'' farga i særskilde fargar som stod for den sosiale [[Kaste|kasten]] til beraren. Blått blei berre brukt av adelsklassen maginoo, raud putong blei brukt av krigarklassen maharlika, og andre fargare som gult eller naturfarge blei brukt av høvesvis timawa, frimann/raidarkaste, og alipin, slavekastane. I dag blir turban først og fremst brukt av muslimske filippinske menn, særleg av imamar og medlemmer av ulamaen (islamske lærde), men han kan også brukast av ikkje-muslimar. Blant muslimar kan putongen fortelja noko om statusen til brukaren. Muslimske menn og imamar som har utført hadj har tradisjonelt byrja å bruka [[keffiyeh]] som putong. Denne har dei vanlegvis kjøpt medan dei var i Saudi-Arabia for å visa at dei er hadsjiar. Denne praksisen har byrja gå tilbake fordi yngre militante jihadistgrupper i sør har brukt keffiyeh for å visa at dei er med i ekstremistiske [[takfiri]]-grupper. Dei før-koloniske kleda blir også brukt av ikkje-muslimske lumad- og igorot-hovdingar og høgtståande individ i samband med feiringar eller spesifikke ritual. Desse putongane eller turbanane kan vera forseggjort utforma, og kan vera statussymbol for brukaren. I den sørlege delen av landet, på Sulu-øyane, Tausug og Yakan bruker menn ''pis syabit'', eit dekorert hovudtørkle brukt som turban eller bandana. På nokre Babuyan-øyar heilt nord i landet bruker overhovudet for eit hushald ein kvit turban, medan yngre menn og gutar ber raud turban etter at dei har fylt 13. Dei tre hovdingane bruker alle gule turbanar. Turbanane blei opphavleg laga av lokalt borkeklede, men er no laga av bomull eller silkestoff frå det filippinske fastlandet. Kledet blir vikla rundt hovudet og enden stappa inn framme. ==== Vietnam ==== I tillegg til ulike hattar blei turbanar også brukt av den vietnamesiske majoritetsgruppa [[Vietnamesarar|kinh]], med nemningane ''khăn vấn'' eller ''khăn đống'' på vietnamesisk. Opphavleg var dei klesstykke som ein vikla om hovudet kvar gong ein brukte dei, men frå 1900-talet av blei dei erstatta av ferdigvikla versjonar ein kunne ta på seg med ein gong. Liknande turbanar blir brukte av nabofolk i Nord-Vietnam og Sør-Kina, som [[Zhuangfolk|zhuang]]-, hmong- og yifolk. Turbanar er også vanleg blant fleire folkegrupper i andre delar av Søraust- og Nodaust-Asia. === Vest-Asia === [[Fil:Peasant Family of Ramallah 1900-1910.jpg|mini|Bondefamilie i Ramallah i 1900-åra. Mennene har turban.]] I [[Armenia]] stammar mykje av kulturen og tradisjonane frå [[Midtausten]]. Turban er ikkje vanlege daglegklede, men blir tidvis brukt av menn i seremoniar, som identitetssymbol under feiringar eller høgtider. Før Armenia blei kristent var bruk av turban vanlegare. [[Kurdarar]] bruker ein turban som dei kallar ''jamadani''. Han blir brukt på mange ulike måtar i ulike delar av Irakisk Kurdistan ut frå den lokale stilen. Barzani-kurdarar er til dømes ein stamme som ber turban i ein farge (som raud og kvit) og stil som er typisk for deira klan. I mesteparten av Sør-Kurdistan blir det brukt eit svart-kvitt mønster for jamadaniar. Dei fleste kurdiske turbanar er danna av eit langt stripete klede kalla ''kolāḡī'' som blir vikla rundt ein konisk hatt; duskane ved enden av kolāḡīen kan henga over ansiktet. I moderne tid bruker mange kurdarar svart-kvite ghutraer (keffiyeh) til å laga turban. === Europa === [[Fil:Turban_MET_85.68_CP3.jpg|alt=Britisk turban frå ca. 1820|mini|Hovudplagg i «a la turque»-stil frå ca. 1820, påverka og inspirert av interessa for orientalsk kultur, blei populær på 1820-talet.<ref>{{Cite web|title=Turban {{!}} British {{!}} The Met|url=https://www.metmuseum.org/art/collection/search/157012|website=The Met}}</ref>]] I [[Storbritannia]] har turbanar blitt brukte av kvinner og menn sidan 500-talet, utan at dei nokon gong blei svært utbreidde. Diktaren [[Alexander Pope]] og andre samtidige menn blei tidvis avbilda med turban i måleri og illustrasjonar. Bruken av turban ved mindre formelle høve blant gentlemenn på denne tida spegler at dei hadde kortklipte eller barberte hovud slik at dei kunne bruka dei overdådige [[Parykk|parykkane]] som var på mote i Europa frå rundt 1650 til 1750, og ein turban kunne vera nyttig til å dekka hovudet når ein ikkje brukte parykk. Ei tid sist på 1700-talet og ved byrjinga av 1800-talet var turban eit moteplagg i Europa, særleg brukt av kvinner.<ref>{{Cite journal|last=Nordbø|first=Børge|date=2021-06-09|title=turban – i norske folkedrakter|url=http://snl.no/turban_-_i_norske_folkedrakter|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> ==== Hellas ==== På den greske øya [[Kreta]] har menn tradisjonelt brukt ein turban kalla ''sariki''. Namnet kjem frå ''sarık'', det tyrkiske ordet for turban. I dag blir han vanlegvis kalla ''kritiko mandili'' (kretisk tørkle). Plagget er ikkje i vanleg bruk blant yngre folk, men blir mest brukt av eldre menn i avsides fjellandsbyar. <gallery> Portrait of a Man in a Turban (Jan van Eyck).jpg|Portrett av ein mann i ein turban (1433) av [[Jan van Eyck]]. KarenChristianeAnker-OB.02259 (cropped).jpg|Den norske adelskvinna [[Karen Wedel-Jarlsberg]], fødd Anker, avbilda med turban på 1800-talet. Muslim Gypsies from Bosnia, illustration, 1901.jpg|Bosnisk mann med turban. Illustrasjon frå 1901. </gallery> === Fiji === Innfødde iTaukei-pretar og høvdingar brukte hovudplagg liknande turban, ''i-sala'', som var laga av ''masi'' (borkeklede).<ref name="Me20042">{{cite book|last=Me|first=Rondo B. B.|title=Fiji Masi: An Ancient Art in the New Millennium|url=https://books.google.com/books?id=itGBAAAAMAAJ|year=2004|publisher=Catherine Spicer and Rondo B.B. Me|location=Burleigh Heads|isbn=978-0-646-43762-0|page=40}}</ref><ref name="CochraneQuanchi20142">{{cite book|editor-last1=Cochrane|editor-first1=Susan|editor-last2=Quanchi|editor-first2=Max|title=Hunting the Collectors: Pacific Collections in Australian Museums, Art Galleries and Archives|url=https://books.google.com/books?id=lOqmBgAAQBAJ|year=2014|publisher=Cambridge Scholars Publishing|location=Cambridge|isbn=978-1-4438-7100-6|page=58}}</ref> == Religiøs bruk == === Kristendom === [[Fil:USAFIS.JPG|høgre|mini|portrett|Kristen ''mukurinu'' (eintalform av ''akurinu'') på Swahilikysten med turban.]] I nokre orientale ortodokse kyrkjer som [[Koptisk kristendom|den koptiske]]. den etiopiske og [[den syrisk-ortodokse kyrkja]] er turban del av den tradisjonelle prestedrakten. I [[Kenya]] bruker den kristne retninga akurinu turban som eit religiøst hovudplagg. Det offisielle namnet på retninga er The Kenya Foundation Of The Prophets Church eller Holy Ghost Church. Både menn og kvinner ber kvite turbanar. === Islam === I muslimske kulturar ber ein del menn hovudplagg i turbanstil til minne om profeten [[Muhammed|Muhammad]], som skal ha brukt ein svart eller kvit turban.<ref name="NYT Rubin 15 October 2011">{{Cite news|last=Rubin|first=Alyssa J.|date=15. oktober 2011|title=Afghan Symbol of Identity Is Subject to Search|work=[[New York Times]]|url=https://www.nytimes.com/2011/10/16/world/asia/afghans-are-rattled-by-rule-on-searching-turbans.html|access-date=16 October 2011}}</ref><ref name="Haddad"/><ref name="sunnah">{{Cite web|title=Islamic Dress and Head-dress for men|url=http://sunnah.org/fiqh/islamic_dress.htm|access-date=2014-02-10|publisher=sunnah.org}}</ref><ref name="seekersguidance">{{Cite web|title=SeekersGuidance – Can Anyone Wear a Turban? Are There Styles Specific for Scholars? &#8211; Answers|url=http://seekersguidance.org/ans-blog/2009/11/19/can-anyone-wear-a-turban-are-there-styles-specific-for-scholars/|access-date=2014-02-10|publisher=seekersguidance.org}}</ref> Ein kan vikla desse plagga om hovudet på ulike måtar, og dei kan ha ulike namn ut frå region og kultur. Nokre døme er arabisk ''`emãmah'' ({{Ar|عمامة}}, persisk دستار‎). I [[sjiaislam]] blir eit svart hovudklede vikla rundt ein liten kvit hatt brukt av alle etterkomarane av Muhammad, kjende som sayyidar, medan lærde og andre utdanna personar bruker kvit turban. Sufiar bruker ofte eit grønt klede rundt ein liten hatt, eller berre eit grønt klede. Medlemmar av rørsla Dawat-e-Islami brukar også grøne turbanar.<ref name="Gugler2">{{Cite journal|last=Gugler|first=Thomas K.|date=22 April 2008|title=Parrots of Paradise - Symbols of the Super-Muslim: Sunnah, Sunnaization and Self-Fashioning in the Islamic Missionary Movements Tablighi Jama'at, Da'wat-e Islami and Sunni Da'wat-e Islami|url=http://crossasia-repository.ub.uni-heidelberg.de/142/|doi=10.11588/xarep.00000142|website=crossasia-repository.ub.uni-heidelberg.de}}</ref> Medlemmar av Sunni Dawate Islami, som braut ut frå Dawat-e-Islami i 1992, bruker kvite turbanar.<ref name="Gugler">{{Cite journal|last=Gugler|first=Thomas K.|date=22. april 2008|title=Parrots of Paradise - Symbols of the Super-Muslim: Sunnah, Sunnaization and Self-Fashioning in the Islamic Missionary Movements Tablighi Jama'at, Da'wat-e Islami and Sunni Da'wat-e Islami|url=http://crossasia-repository.ub.uni-heidelberg.de/142/|doi=10.11588/xarep.00000142}}</ref> <gallery> Fil:Statue of Averroes (Córdoba) - BAE09705.jpg|Statue av [[Averroes|Ibn Rushd (Averroes)]], ein muslimsk [[polyhistor]] frå dagens Spania. Fil:Ralamb-40.jpg|I [[Ottoman Empire|Det osmanske riket]] hadde dei mange etterkomarane etter profeten Muhammad retten til å bruka grøn turban. Fil:Muslim sheikh, Tbilisi (de Baye).JPG|Georgisk muslimsk imam frå Tbilisi med turban. Fil:Habib umar with imam zaid shakir.jpg|[[Habib Umar bin Hafiz]] (venstre) frå [[Jemen]] med kvit turban. Celebrating Mela Chiraghan ("Festival of Lights") a three-day annual festival to mark the death anniversary of Punjabi poet and Sufi saint Shah Hussain.jpg|Mann med forseggjort turban under ''mela tsjiraghan'', høgtida til minne om sufidiktaren sjah Hussain. Muslims wearing Emamah 1.jpg|Muslimar med ''emamah''-turban Akhoond 14.jpg|Sjia-studentar i Iran med turban, ein med og ein utan lue under. </gallery> === Jødedom === [[Fil:Algerian Jew.jpg|mini|portrett|Algerisk jøde med turban fotografert ca. 1892.]] Den jødiske øvsteprestene som gjorde teneste i Tabernakelet og Tempelet i Jerusalem brukte eit hovudplagg kalla ''mitznefet'' מִצְנֶפֶת når han gjorde dette. Plagget var truleg ein slags turban, ettersom ord kjem frå ei rot som tyder 'å vikla'. I [[Tanákh|Den hebraiske Bibelen]] er turbanen brukt av øvstepresten mykje større enn hovudplagga til dei andre prestane, og vikla slik at han lager ei brei flate på toppen som minnar om ein blome. Hovudplagga til prestane danna ei kjegle og blei kalla ''migbahat''. Prestekrona (hebraisk ''tzitz'' צִיץ, 'blome') blei festa til turbanen med to sett av blå band, eit som gjekk over toppen av hovudet og den andre rundt sidene av hovudet på nivå med øyra. (Andre mosebok 39:31). Jødar som levde under arabisk styre i mellomalderen, som i muslimsk Spania, brukte turbanar og hovudplagg som likna mykje på dei til dei muslimske naboane sine. Ein del gifte jødiske kvinner bruker turban for å dekka til håret etter religiøse reglar. === Hinduisme === [[Fil:Hindistan'ın Özeti.jpg|mini|portrett|venstre|Asket eller heilag mann i India med turban med heilage symbol.]] Innan hinduismen kan turbanar vera viktige for mange [[radjputar]] og [[gurdjarar]] frå [[Rajasthan]], som er eit særs varmt område. Ein kan også bruka ulike turbantypar i ulike delar av India, i samband med ulike markeringar. === Rastafari === Medlemmar av Bobo Shanti mansion innan [[Rastafari|rastafarirørsla]] har langt hår og skjegg, og bruker ofte turbanar over håret sitt, som ofte er i dreadlocks. Dei blir ikkje tekne av offentleg.<ref>{{Cite web|title=ROOTS RASTA RUNWAY|url=http://www.jamaica-gleaner.com/gleaner/20040711/ent/ent1.html|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20081211102956/http://www.jamaica-gleaner.com/gleaner/20040711/ent/ent1.html|archive-date=2008-12-11|access-date=2010-03-03}}</ref><ref>{{Cite web|title=BBC – Religions – Rastafari: Bobo Shanti|url=http://www.bbc.co.uk/religion/religions/rastafari/subdivisions/boboshanti.shtml}}</ref> === Sikhisme === [[Fil:Biggest_Turban_Ever.jpg|mini|Sikh med ein ''darbara singh dumala'']] Turbanar brukt av [[sikhar]], kjende som ''dastar'' eller ''dumalla'' , kan visa andre at dei representerer sikh-læra, kjærleik til guruen og påbodet om å gjera gode gjerningar.<ref>{{cite book|last=Sidhu|first=Dawinder|title=Civil Rights in Wartime: The Post-9/11 Sikh Experience|year=2009|publisher=Ashgate Publishing, Ltd.|isbn=9781409496915|page=48}}</ref> Både menn og kvinner kan bera turban. Eit anna føremål med plagget kan vera å verna om det lange håret til ein del sikhar, som følgjer eit bod om å ikkje klippa det. Bruk av turban er påbode for alle medlemme av khalsaen (døypte sikhar).<ref>Hoang, Lien. [http://www.nbcnews.com/id/41962756 "Mistaken for Muslims, Sikhs hit by hate crimes"] "NBC News", May 8, 2011</ref> Turbanar blei tidlegare mest brukt av overklassen, og mange menn i den kulturelle eliten ber framleis turbanar. Dette skiljet mellom turban-berande overklassefolk (sardar) og allmugen blei forsøkt oppheva av [[guru Gobind Singh]], som erklærte kvar einaste sikh slom ein sardar. [[Fil:Its_relatives_from_sikh_community_weddings.png|mini|Sikh-mann og kvinne med turbanar.]] Dei vanlegaste turbanfargane brukte av sikhar er blått, kvitt og svart, men andre fargar kan også brukast. Fargen på turbanen kan visa til at ein er knytt til ei viss retning, men ingen av dei vanlegaste fargane er knytte til berre ei gruppe. Blått og gult er særleg prestisjefylte, og blir ofte brukte ved religiøse høgtider som [[baisakhi]]. Kvite turbanar kan visa til at brukaren lever eit eksemplarisk liv. Blå turban kan stå for at beraren har eit sinn ope som ein blå himmel, utan plass for fordommar. Svart turban kan stå til minne om den britiske forfølginga av sikhane i 1919, og står for audmjuke. Basanti eller gule turbanar er knytte til den revolusjonære rørsla. Rosa turban blir gjerne brukt til familiefeiringar som bryllaup. Grønt står for bønder, oransje og svart er ganske vanlege å bruka ved politiske møte. Ein kan også velja farge etter personleg smak eller kva som passar med resten av klesdrakten. Akali Nihang-sikhar dekorerer turbanane sine med små våpen kalla ''shastar''.<ref>{{Cite web|title=design: The Orange Turban And Their Importance|url=http://testa0.blogspot.ca/2013/06/the-orange-turban-and-their-importance.html|access-date=2016-03-04|website=testa0.blogspot.ca}}</ref><ref>{{Cite web|title=Why Do Sikhs Wear Turbans?|url=http://sikhism.about.com/od/religioustolerance/a/Sikh_Turban.htm|access-date=2016-03-04|website=About.com Religion & Spirituality}}</ref><ref>{{Cite web|title=Significance of color/colour of turban/pug/pag/dastaar/pagri/pagree in Sikhism|url=http://www.sikhwomen.com/turban/Color.htm|access-date=2016-03-04|website=www.sikhwomen.com}}</ref> <gallery> Akali_Turban_with_quoits.JPG|Akali-turban i bomull over eit flettverk av tre og gulldekt stål. Frå Lahore på midten av 1800-talet. Ein slik turban kunne brukast til å transportera fleire skarpe [[Tsjakram|tsjakramvåpen]]. Fil:A Sikh Hooper Western 1860s.jpg|Ortodoks sikh-nihang med ''dastar bunga'', 'turban-festning'. Fil:Gen Bikram Singh.jpg|[[general Bikram Singh|Bikram Singh]], tidlegare leiar for det indiske forsvaret. Fil:Fauja Singh.jpg|[[Fauja Singh]], hundreårig maratonløpar. Fil:Diljit Dosanjh at Colors Golden Petal Awards.jpg|[[Diljit Dosanjh]], skodespelar, songar og mediamann. Fil:Harjit Sajjan February 2016.jpg|[[Harjit Singh Sajjan]], kanadisk forsvarsminister. Fil:OCdt. Sarabjot Anand, OCdt. Sarbjeet Nijher and OCdt. Saajandeep Sarai represent Royal Military College of Canada at Sikh Remembrance Day 2013.jpg|Sikhiske militære representerer Royal Military College of Canada ved Sikh Remembrance Day 2013 Fil:Sikh woman.jpg|Sikh-kvinne med turban Fil:Portrait Painting of Mewa Singh.jpg|Mewa Singh, leiaren for Ghadar-rørsla. </gallery> ==Kjende turbanbrukarar== [[Fil:Camila_Batmanghelidjh,_April_2008(1).jpg|høgre|mini|Camila Batmanghelidjh med turban.]] Einskildpersonar kan bli kjende for å bruka turban. Den britiske sosiale entreprenøren [[Camila Batmanghelidjh]] er til dømes kjend for sin fargerike turban.<ref>{{Citation|title=Culture Whisper meets Camila Batmanghelidjh|url=https://www.culturewhisper.com/r/article/preview/628|website=Culture Whisper|accessdate=2021-06-14|language=en}}</ref> Den [[Colombia|colombianske]] politikaren Piedad Cordoba er kjend for å bruka turbanar eller liknande hovudplagg. Turbanbruken hennar har gjort henne så særmerkt at ho har fått kallenamnet «kvinna med turbanen» i colombiansk kultur. ==Sjå òg== *[[Skaut]] == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Turban|Turban]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. juni 2021.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Asiatiske klede]] [[Kategori:Hovudplagg]] [[Kategori:Ord av persisk opphav]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2022]] jqalzi8eixp4kplwxfmyj79cq2w5a41 3395819 3395817 2022-07-28T11:00:12Z Ranveig 39 /* Sikhisme */ wikitext text/x-wiki [[Fil:Villagers from Madhya Pradesh Men 1.jpg|mini|portrett|Mann med turban i Madhya Pradesh.]] [[Fil:Turbans 1.jpg|mini|Ulike turbantypar skildra i 1888.]] '''Turban''' (frå [[persisk]] دولبند‌, ''dulband''; via [[mellomfransk]] ''turbant'') er eit [[hovudplagg]] som har utgangspunkt i å vinda eit langt klede rundt hovudet. Det finst mange variantar, og er tradisjonelt hovudplagg i ei rekkje ulike kulturar.<ref>{{Cite web|title=Turbans Facts, information, pictures {{!}} Encyclopedia.com articles about Turbans|url=http://www.encyclopedia.com/topic/Turbans.aspx|access-date=2016-04-19|website=www.encyclopedia.com}}</ref> Ein finn folkegrupper med framståande turbantradisjonar i [[Sør-Asia]], [[Søraust-Asia]], [[Den arabiske halvøya]], [[Midtausten]], [[Balkan]], [[Kaukasia|Kaukasus]], [[Sentral-Asia]], [[Nord-Afrika]], [[Vest-Afrika]], [[Aust-Afrika]] og blant ein del [[tyrkiske folk]] og [[Askenasar|askenasiske jødar]]. Turbanbruk er utbreidd blant [[sikhar]], både menn og kvinner.<ref>{{Cite web|title=Do Sikh women have to wear a Turban (Dastaar) as well as men? {{!}} Sikh Answers|url=http://www.sikhanswers.com/sikh-articles-of-faith-identity/sikh-women-turban-dastaar/|access-date=2016-04-19|website=www.sikhanswers.com}}</ref><ref>{{Cite web|title=Do Sikh women have to wear a Turban (Dastaar) as well as men? {{!}} Sikh Answers|url=http://www.sikhanswers.com/sikh-articles-of-faith-identity/sikh-women-turban-dastaar/|access-date=2016-04-19|website=www.sikhanswers.com}}</ref> Hovudplagget har også religiøs tyding blant [[Sjiaislam|sjiamuslimar]], som kan sjå på bruken av turban som ein ''sunnah fucadahass'' (stadfesta tradisjon).<ref name="Haddad">{{Cite web|last=Haddad|first=Sh. G. F.|title=The turban tradition in Islam|url=http://www.livingislam.org/k/tti_e.html|access-date=5. august 2013|publisher=Living Islam}}</ref> Turban er også tradisjonelt hovudplagg for lærde [[Sufisme|sufiar]]. Plagget er også blitt brukt av adelege frå ulike bakgrunnar. Vidare har turban vore brukt som klesplagg av kvinner i vesten, dels som del av folkedrakt, dels som moteplagg og dels i samband med behandlingar og hårtap.<ref>{{Cite web|title=Alternative Wig Idea: Cover Hair Loss With a Cute Cap Instead|url=http://breastcancer.about.com/od/Free-Stuff-Cancer/p/Free-Caps-During-Cancer-Treatment.htm|access-date=2016-04-19|website=About.com Health}}</ref> == Historie == Opphavet til turbanen er uklart. Det finst bevis på at dei blei brukte i fleire eldgamle kulturar, som [[Indisk historie|det gamle India]], [[Mesopotamia]], [[Sumer]] og [[Babylonia]].<ref>Ethnic Dress in the United States: A Cultural Encyclopedia, page [https://books.google.com/books?id=tiEvBQAAQBAJ&pg=PA293&dq= 293], Annette Lynch, Mitchell D. Strauss, Rowman & Littlefield</ref><ref>India: The Ancient Past: A History of the Indian Subcontinent from C. 7000 BCE to CE 1200, page [https://books.google.com/books?id=WTaTDAAAQBAJ&pg=PA58&dq= 58], Burjor Avari, Routledge</ref><ref name="Perseus-Tufts">{{Cite web|title=P. Ovidius Naso, Metamorphoses,Book 11, line 146|url=https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0028%3Abook%3D11%3Acard%3D146|access-date=21. januar 2017|website=www.perseus.tufts.edu}}</ref><ref name="GBooks-Norma2">{{cite book|last1=Goldman|first1=Norma|author1-link=Norma Goldman|last2=Nyenhuis|first2=Jacob E.|title=Latin Via Ovid: A First Course|url=https://books.google.com/books?id=fORWW12AoTAC&q=ovid+turban+midas&pg=PA158|publisher=Wayne State University Press|access-date=21 January 2017|language=en|date=1 January 1982|isbn=0814317324}}</ref> Soldatar i den bysantinske hæren fortsette å bruka ein turban kjend som ''phakeolis'' i tida 400–600.<ref name="GBooks-D'Amato2">{{cite book|last1=D'Amato|first1=Raffaele|title=Roman Military Clothing (3): AD 400–640|url=https://books.google.com/books?id=q0J78geiNrYC&q=phakeolis+turban&pg=PA4|publisher=Bloomsbury USA|access-date=21 January 2017|language=en|date=10 August 2005|isbn=9781841768434}}</ref> Bysantinske sivile er avbilda med plagget i greske fresker frå 900-talet i provinsen [[Kappadokia]] i dagens Tyrkia,<ref name="GBooks-Condra2">{{cite book|last1=Condra|first1=Jill|title=The Greenwood Encyclopedia of Clothing Through World History: 1801 to the present|url=https://books.google.com/books?id=q6FI2czFz6MC&q=phakeolis+turban&pg=PA269|publisher=Greenwood Publishing Group|access-date=21. januar 2017|language=en|date=1. januar 2008|isbn=9780313336652}}</ref> og det blei framleis brukt av dei gresktalande etterkomarane deira tidleg på 1900-talet. I muslimsk tradisjon skal profeten Muhammad ha brukt ein turban som anten var svart eller kvit. Turbantradisjonen etter han er ein kalott med eit klede knytt rundt; dette hovudplagget blei utbreidd i [[den muslimske verda]] og blei særleg brukt av fleire muslimske herskarar og lærde. Ein kunne bruka [[musselin]], [[silke]] eller anna fint tøy til å vikla turbanen.<ref>{{Cite journal|last=Jacobsen|first=Knut A.|last2=Håberg|first2=Kirsten Røvig|date=2021-06-10|title=turban|url=http://snl.no/turban|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> Innan [[sikhismen]] som voks fram på 1500-talet er bruk av turban viktig. Sikhar brukte turban til dagleg og i krig. Dei heldt fram med å bruka turban når dei tenestegjorde i militæret i [[Britisk India]], og andre delar av [[Det britiske imperiet]]. Denne bruken har tidvis kome i konflikt med lokale lovar og reglar, men sikhar har i fleire høve vunne løyve til å bruka turban med uniform og liknande.<ref>{{Citation|title=Pagri (Turban): O/Rs, 36th Sikhs, Indian Army|url=https://www.iwm.org.uk/collections/item/object/30100086|website=Imperial War Museums|accessdate=2021-06-17|language=en}}</ref> Turbanbrukande sikhar har likevel ofte blitt utsett for diskriminering på grunn av hovudplagget.<ref>{{Citation|title=Why Sikhs wear a turban and what it means to practice the faith in the United States|url=http://theconversation.com/why-sikhs-wear-a-turban-and-what-it-means-to-practice-the-faith-in-the-united-states-123256|website=The Conversation|accessdate=2021-06-17|language=en|first=Simran Jeet|last=Singh}}</ref> For å spreia informasjon og velvilje til turbanen er det blitt halde turbandagar over heile verda, som [[den norske turbandagen]].<ref>{{Citation|title=Den norske Turbandagen 2016|url=http://kampanje.com/byraguiden/byraer/geelmuyden-kiese/works/den-norske-turbandagen-2016/|website=kampanje.com|accessdate=2021-06-17|language=nb|first=Søket er levert|last=av}}</ref><ref>{{Citation|title=Turbandagen|url=https://religioner.no/aktuelt/turbandagen/|website=Religioner.no|date=2013-04-19|accessdate=2021-06-17|language=nb-NO}}</ref> <gallery> Fil:Marble Portrait Bust of a Woman with a Scroll MET DP345057.jpg|Skulptur av bysantinsk kvinne frå 300-talet med phakeolis. Fil:Chora Church interior March 2008.JPG|Bysantinske [[Theodore Metochites]] frå 1300-talet byr fram ein modell av den renoverte [[Chora Church|Chora-kyrkja]] med ein stripete turban på. Fil:EmperorSuleiman.jpg|Sultan [[Suleiman I av Det osmanske riket|Suleiman I]] frå 1500-talet med ein stor turban. Fil:II Selim.jpg|Sultan [[Selim II av Det osmanske riket|Selim II]] frå 1500-talet med den osmanske keisarlege turbanen. Fil:Babur and Humayun.jpg|[[Stormogul]] [[Babur]] og arvingen hans [[Humayun]] med turbanar på 1500-talet. Fil:Guru Gobind Singh with followers.jpg|Sikh-guruen Gobind Singh med følgje. Fil:Aurangzeb in old age 2.jpg|Stormogul [[Aurangzeb]] med pynta turban seint på 1600-talet. IbrahimBaja.jpg|[[Ibrahim Pasja av Egypt]] på 1800-talet Afghan Sikh Officers of Hodson's Horse, a cavalry regiment of the British Indian Army.jpeg|Afghanske sikh-offiserar i Den britisk-indiske hæren i 1858. Fil:Sultan Mohamoud Ali Shire 2.jpg|Den somaliske [[sultan]]en [[Mohamoud Ali Shire]] frå Warsangali-sultanatet med turban i 1905. Fil:Indian_sikh_soldiers_in_Italian_campaign.jpg|Indiske sikh-soldatar i Italia under andre verdskrigen. File:International Turban Tying events .jpg|Internasjonal turbandag-markering i 2020. </gallery> == Regionale stilar == [[Fil:Zosiworld Growing Trends.JPG|mini|portrett|Kenyansk modell med turban i 2015.]] I dag finst det turbanar i mange former, storleikar og fargar. Turbanbrukarar i [[Nord-Afrika]], [[Afrikas horn]], [[Midtausten]], [[Sentral-Asia]], [[Sør-Asia]] og dei filippinske [[Sulu-øyane]] brukar vanlegvis lange klesstykke som dei viklar om hovudet kvar gong dei tek han på. Klesstykka er vanlegvis under fem meter lange. Nokre forseggjorte sørasiatiske turbanar kan også ha permanent form og vera sydd til eit underlag. Turbanar kan vera svært store eller ganske nøysame i storleik, ut frå region, kultur, religion og høve. Turban har også vore namnet på ein type hovudplagg brukt av kvinner i vestlege land. Denne typen turban var vanlegast på 1900-talet. Dei er vanlegvis sydde til eit underlag, slik at ein lett kan ta dei på og av. === Nord- og Vest-Afrika === [[Tuaregar]] og nokre nordlege [[berbarar]], [[saharawiar]], songhaiar, wodaabefolk, [[fulaniar]] og hausaer frå [[Nord-Afrika|Nord-]] og [[Vest-Afrika]] bruker ulike turbantypar. Tuaregar dekkjer ofte fjeset for å halda støv unna. Den tuaregiske turbanen som gjer dette mogleg er kjend som [[tagelmust]], og er ofte blå. Beduinarstammar i Nord-Afrika bruker tidvis brun-beige, kvite eller oransje turbanar. <gallery> Turban seller at Festival au Desert near Timbuktu, Mali 2012 cropped.jpg|Turbanseljar ved Festival au Desert nær Timbuktu i 2012. Nomad (2357513545).jpg|Mann med turban som også dekkjer fjeset i Marokko. A touareg at the Festival au Desert near Timbuktu, Mali 2012.jpg|Tuaregisk mann med turban som også dekkjer fjeset i Mali i 2012. </gallery> === Aust-Afrika === [[Fil:Jewel Tones in the Church of Bet Abba Libanos (3343044262).jpg|mini|Geistleg i den etiopiske ortodokse kyrkja med turban.]] I Aust-Afrika blir turbanar ofte brukte av muslimske geistlege og av prestar i [[den etiopiske ortodokse kyrkja]]. Hovudplagget har ei lang historie i regionen, og blei ofte brukt av sultanar, vesirar og andre aristokratar og hoffolk. Nokre av desse adelsfolka var dei somaliske sultanane [[Mohamoud Ali Shire]] av Warsangali-sultanatet, Osman Mahamuud av Majeerteen-sultanatet og Yusuf Ali Kenadid og Ali Yusuf Kenadid av Hobyo-sultanatet. Viktige historiske muslimske leiarar som sheik Abadir Umar Ar-Rida har også brukt turban. Hovudplagget blir typisk brukt saman med [[maccawiis]] (sarong) eller jellabiya. Ved Swahilikysten blei turban mykje brukt av dei [[Oman|omanske]] sultanane av [[Zanzibar]] og følgjet deira. === Den arabiske halvøya === [[Fil:Music Reflection Exhibition.jpg|mini|Menn med turban ved ei utstilling i Oman i 2016.]] I dei fleste landa på [[den arabiske halvøya]] er det vanleg å nytta eit einsfarga eller rutete skjerf (kalla ''[[keffiyeh]]'', ''ghutrah'', ''shumagh'' eller ''chefiyah'') på hovudet som vanlegvis ikkje blir rekna som ein turban. Den arabiske ''emamah''-tradisjonen er likevel sterk i [[Oman]], [[Sudan]] og nokre delar av den arabiske halvøya. Den farga turbanen ''ghabanah'' er ein vanleg tradisjonell turban i [[Hijaz]], og er framleis del av drakta til innbyggjarar i byar som [[Mekka]], [[Medina]] og [[Jidda]]. ''Ghabanah'' blir tradisjonelt brukt av handelsmenn og elles blant middelklassen, med unntak av religiøse lærde som har hatt særskilde turbantypar, vanlegvis kvitfarga. Hijazi-turbanar i ulike fasongar blir rekna som arv etter [[Profetar i islam|profeten]] [[Muhammed]], som budde i Mekka og Medina. Det finst fleire typar ''ghabanah'', der den kanskje mest kjende er den gulfarga (halabi) som er laga i [[Aleppo]] og kjenneteikna av ulike innskrifter, og vikla over ein kuppelforma hol taqiyah, tyrkisk [[fess]] eller kalpak. Fargerike turbanar kalla ''masar'' er del av nasjonaldrakta i Oman, og er også vanlege i nokre delar av Sør-Jemen og [[Hadhramaut]]. Ein kvit ''ghutrah'' eller ''shumagh'' er vanleg å vikla i ''hamdaniyah''-stil, noko som også er turbanforma i [[Dei sameinte arabiske emirata]]. === Afghanistan === [[Fil:Flickr_-_The_U.S._Army_-_Turban_presentation.jpg|mini|Afghansk lungee-tildeling]] Turban eller ''lungee'' er del av nasjonaldrakter i [[Afghanistan]]. Plagget er vanlegare enn mange andre stader i den muslimske verda, og finst i mange ulike stilar og fargar. Søraust i landet har ein laust vikla, store turbanar, medan i [[Kabul]] er plagget vanlegvis mindre og stramare. I tradisjonell afghansk kultur kan ein også ha eit ekstra tøystykke, ein ''patu'', som kan ha praktiske føremål som å ha rundt kroppen mot kulde, sitja på, binda fast eit dyr eller til å bera vatn med seg i. Ulike folkegrupper i Afghanistan bruker ulike typar stoff med ulike mønster, fargar og lengder til turban. Menn frå alle grupper unngår som regel fargesterke turbanar som kan vekka oppsikt, og bruker i staden enkler fargar som kvitt, off white, grått, mørkeblått og svart. Marineblått er ein farge som særleg er knytt til nihangar blant sikhar og symboliserer krig og teneste, medan svart er knytt til motstand, oransje til offer og martyrdom og kvitt med visdom, alder, død eller fred. I fredstid eller samlingar for fred nyttar ein ofte krigsfargen, blått. === Sør-Asia === I [[Bangladesh]] er turban kjend som ''pagri'', eller ''fagri'' i Chittagong- og Sylhet-distrikta. Pagri blir brukt av religiøse leiarar og predikantar for [[islam]]. Den vanlegaste fargen er kvit, medan [[Sufisme|sufiar]] gjerne bruker grøne turbanar. Hovudplagget blir også brukt av eldre på landsbygda, og er eit symbol på æra og respekten som tilkjem dei. ==== India ==== [[Fil:Rajput_(Jodhpur)_(8411728143).jpg|mini|Indisk mann med ein turban i paggar-stilen frå [[Rajasthan]].]] I [[India]] blir turban gjerne kalla ''pagri'', og er eit hovudplagg brukt av menn som blir vikla for hand. Det finst fleire stilar knytte til region og religion, og dei varierer i form, farge og storleik. Nokre døme er ''Mysore-peta, Marathi-pheta'' og ''puneri pagadi''. Pagri er eit symbol på ære og respekt overalt der han er i bruk. Det er vanleg å æra viktige gjestar ved å gje dei ein turban. Fargar blir ofte valde for å passa til høvet kring bruken. Safran kan til dømes knyttast til [[mot]] eller offer (martyrdom), og kan brukast under folkemøte; kvitt kan knyttast til [[fred]], og er ofte brukt av eldre; og rosa, som er knytt til våren, blir ofte brukt på denne årstida eller i samband med bryllaup. ==== Nepal ==== Turban blir vanlegvis brukt av menn i landlege område i Nepal, og er vanleg blant bønder. Landsbygd-turbanen er kjend som anten ''pagdi'' eller ''pheta''. Alle typar farga klede kan brukast til turban. Historisk pleidde gorkhali-adelsfolk å bruka ein kvit turban kalla ''shirpau'' tildelt av kongen av Nepal. Til dømes blei ''sardar'' Ram Krishna Kunwar gjeven 22 slike hovudplagg av gorkhali-monarken ''maharajadhiraj'' Prithvi Narayan Shah.<ref>{{cite book|last=Hamal|first=Lakshman B.|year=1995|title=Military history of Nepal|publisher=Sharda Pustak Mandir|page=125|oclc=32779233}}</ref> ==== Pakistan ==== I [[Pakistan]] er turbanen utbreidd i bruk, særleg på landsbygda. Han finst i ulike stilar og fargar gjennom heile landet og kan variera etter region, slik at ein til dømes føretrekk svarte og kvite turbanar nord i landet. Den vanlegaste turbanen i Pakistan er kvit og utan merke. Han blir særleg brukt i pashtun-beltet og av eldre og føydalherrar i landlege Punjab og Sindh. Turbanar blir kalla ''pagri'' eller ''pag'' av punjabiarar, medan pashtunar kallar dei ''patkay''. [[Balutsjar]] er kjende for sine store turbanar som har begge endane hengange ned frå sidene eller laust over brystet. Desse turbanane blir laga av fleire fot lange klede som blir vikla rundt ei hue, og er vanlegvis laga av kvitt klede. <gallery> Prince_Malik_Ata.jpg|Malik Ata Muhammad Khan, nawab av Kot Fateh Khan i Pakistan med ein turban laga av eit {{Omrekning|6.4|m|yd}} langt klede. Bhakti_Thapa.jpg|Nepalaren ''sardar'' Bhakti Thapa, ein adeleg gorkhali med ein aristokratisk kvit ''shirpau''-turban. Naruka1.jpg|Bryllaupsturban ved eit radjput-bryllaup. Rajput wedding feast.jpg|Menn med turbanar ved eit radjput-bryllaup. Dancing Barajatri - Odia Hindu Wedding Ceremony - Kamakhyanagar - Dhenkanal 2018-01-24 7836.JPG|Dansande gjestar med turban ved eit bryllaup i Odisha. Junagadh, Girnar Hill, pilgrim drinking tea (9710622877).jpg|Pilegrim med turban i Gujarat. Paag-mithila6.jpg|Paagar frå Mithilalok </gallery> === Søraust-Asia === [[Fil:Near Muang Sing, Mien village (6172391009).jpg|mini|portrett|Mien-kvinner i i Laos med turban.]] I Malaysia er plagget kjent som ''serban'', og blir brukt både av sikhar og visse muslimske leiarar. I [[Myanmar]] er turban kjend som ''gaung baung'', og finst i fleire regionale stilar. [[Fil:The history of mankind (1896) (14761621754).jpg|venstre|mini|Toangoar frå Nord-Sumatra. Illustrasjon frå 1896.]] ==== Indonesia ==== På Java blir hovudplagg av turban-typen for menn tradisjonelt kalla ''iket''. Dette tyder bokstaveleg talt å knyta, som er den viktigaste måten å festa kledet til hovudet på. Iketen blir laga med eit kvadratiske eller rektangulært [[Batikk|batikklede]] som er bretta ein gong til ein trekant. Det finst mange ulike måtar å knyta plagget og dermed forma iketen på, og desse kan ofte seia noko om kva sosial stilling brukaren har og kvar han kjem frå. Opphavet til plagget er ukjent, men fleire kjelder peiker på turbanbrukande handelsfolk frå [[Gujarat]] som kom til Indonesia for over 500 år sidan som eit opphav. På [[Aust-Java]] lagar ein gjerne hovudplagget på den tradisjonelle måten og kallar han ''udeng''. På andre delar av Java har ''iket'' utvikla seg til eit fastsydd plagg som blir kalla ''blangkon'' på Sentral-Java og ''bendo'' på Vest-Java. Batikkledet plagget blir laga av blir gjort stivt gjennom ein prosess av forming, festing til stivt papir og saum. Som ''iket'' finst ''blangkon'' og ''bendo'' i fleire ulike former knytte til opphavsstaden og rangen til brukaren. === Filippinane === På Filippinane har turban ei lang historie knytt til innfødde austronesiske (malayo-polynesiske) kulturar, og forsterka med kulturell påverknad frå resten av maritime Søraust-Asia (særleg [[Java]], [[Borneo]] og [[Sumatra]]), India, Arabia, Kina og Persia gjennom ulike delar av filippinsk historie. Den vanlegaste turbanen brukt av muslimske filippinske kvinner blir kalla ''kombong'', og er del av den tradisjonelle [[Hidsjab|hijaben]] til muslimske kvinner i [[Davao]]-området på Mindanao (knytt til maranao, maguindanao og iranunfolk). Kombong blir vikla om hovudet og brukt saman med tudong, eit plagg ein vanlegvis har over brystet eller skulder, men tek over kombongen i samband med bøn, eller når ein vil ha ekstra tilsløring. Ein kvit kombong symboliserer at beraren er ein [[Hadsji|hadsja]] som har utført [[Hadj|valfart]] til [[Mekka]]. For menn er den vanlegaste turbantypen kjend som ''putong'', ''potong'' eller ''pudong''. ''Putong'' blei historisk brukt av menn frå nesten alle dei største folkegruppen i landet, som bisaya, tagalog og ilocano, før midten av 1600-talet, men gjekk tilbake for den vestlege hatten etter at katolisismen kom inn nord i landet og under den påfølgjande koloniseringa under spansk og seinare amerikansk styre. I tida før kolonisering blei ''pudong'' farga i særskilde fargar som stod for den sosiale [[Kaste|kasten]] til beraren. Blått blei berre brukt av adelsklassen maginoo, raud putong blei brukt av krigarklassen maharlika, og andre fargare som gult eller naturfarge blei brukt av høvesvis timawa, frimann/raidarkaste, og alipin, slavekastane. I dag blir turban først og fremst brukt av muslimske filippinske menn, særleg av imamar og medlemmer av ulamaen (islamske lærde), men han kan også brukast av ikkje-muslimar. Blant muslimar kan putongen fortelja noko om statusen til brukaren. Muslimske menn og imamar som har utført hadj har tradisjonelt byrja å bruka [[keffiyeh]] som putong. Denne har dei vanlegvis kjøpt medan dei var i Saudi-Arabia for å visa at dei er hadsjiar. Denne praksisen har byrja gå tilbake fordi yngre militante jihadistgrupper i sør har brukt keffiyeh for å visa at dei er med i ekstremistiske [[takfiri]]-grupper. Dei før-koloniske kleda blir også brukt av ikkje-muslimske lumad- og igorot-hovdingar og høgtståande individ i samband med feiringar eller spesifikke ritual. Desse putongane eller turbanane kan vera forseggjort utforma, og kan vera statussymbol for brukaren. I den sørlege delen av landet, på Sulu-øyane, Tausug og Yakan bruker menn ''pis syabit'', eit dekorert hovudtørkle brukt som turban eller bandana. På nokre Babuyan-øyar heilt nord i landet bruker overhovudet for eit hushald ein kvit turban, medan yngre menn og gutar ber raud turban etter at dei har fylt 13. Dei tre hovdingane bruker alle gule turbanar. Turbanane blei opphavleg laga av lokalt borkeklede, men er no laga av bomull eller silkestoff frå det filippinske fastlandet. Kledet blir vikla rundt hovudet og enden stappa inn framme. ==== Vietnam ==== I tillegg til ulike hattar blei turbanar også brukt av den vietnamesiske majoritetsgruppa [[Vietnamesarar|kinh]], med nemningane ''khăn vấn'' eller ''khăn đống'' på vietnamesisk. Opphavleg var dei klesstykke som ein vikla om hovudet kvar gong ein brukte dei, men frå 1900-talet av blei dei erstatta av ferdigvikla versjonar ein kunne ta på seg med ein gong. Liknande turbanar blir brukte av nabofolk i Nord-Vietnam og Sør-Kina, som [[Zhuangfolk|zhuang]]-, hmong- og yifolk. Turbanar er også vanleg blant fleire folkegrupper i andre delar av Søraust- og Nodaust-Asia. === Vest-Asia === [[Fil:Peasant Family of Ramallah 1900-1910.jpg|mini|Bondefamilie i Ramallah i 1900-åra. Mennene har turban.]] I [[Armenia]] stammar mykje av kulturen og tradisjonane frå [[Midtausten]]. Turban er ikkje vanlege daglegklede, men blir tidvis brukt av menn i seremoniar, som identitetssymbol under feiringar eller høgtider. Før Armenia blei kristent var bruk av turban vanlegare. [[Kurdarar]] bruker ein turban som dei kallar ''jamadani''. Han blir brukt på mange ulike måtar i ulike delar av Irakisk Kurdistan ut frå den lokale stilen. Barzani-kurdarar er til dømes ein stamme som ber turban i ein farge (som raud og kvit) og stil som er typisk for deira klan. I mesteparten av Sør-Kurdistan blir det brukt eit svart-kvitt mønster for jamadaniar. Dei fleste kurdiske turbanar er danna av eit langt stripete klede kalla ''kolāḡī'' som blir vikla rundt ein konisk hatt; duskane ved enden av kolāḡīen kan henga over ansiktet. I moderne tid bruker mange kurdarar svart-kvite ghutraer (keffiyeh) til å laga turban. === Europa === [[Fil:Turban_MET_85.68_CP3.jpg|alt=Britisk turban frå ca. 1820|mini|Hovudplagg i «a la turque»-stil frå ca. 1820, påverka og inspirert av interessa for orientalsk kultur, blei populær på 1820-talet.<ref>{{Cite web|title=Turban {{!}} British {{!}} The Met|url=https://www.metmuseum.org/art/collection/search/157012|website=The Met}}</ref>]] I [[Storbritannia]] har turbanar blitt brukte av kvinner og menn sidan 500-talet, utan at dei nokon gong blei svært utbreidde. Diktaren [[Alexander Pope]] og andre samtidige menn blei tidvis avbilda med turban i måleri og illustrasjonar. Bruken av turban ved mindre formelle høve blant gentlemenn på denne tida spegler at dei hadde kortklipte eller barberte hovud slik at dei kunne bruka dei overdådige [[Parykk|parykkane]] som var på mote i Europa frå rundt 1650 til 1750, og ein turban kunne vera nyttig til å dekka hovudet når ein ikkje brukte parykk. Ei tid sist på 1700-talet og ved byrjinga av 1800-talet var turban eit moteplagg i Europa, særleg brukt av kvinner.<ref>{{Cite journal|last=Nordbø|first=Børge|date=2021-06-09|title=turban – i norske folkedrakter|url=http://snl.no/turban_-_i_norske_folkedrakter|journal=Store norske leksikon|language=nb}}</ref> ==== Hellas ==== På den greske øya [[Kreta]] har menn tradisjonelt brukt ein turban kalla ''sariki''. Namnet kjem frå ''sarık'', det tyrkiske ordet for turban. I dag blir han vanlegvis kalla ''kritiko mandili'' (kretisk tørkle). Plagget er ikkje i vanleg bruk blant yngre folk, men blir mest brukt av eldre menn i avsides fjellandsbyar. <gallery> Portrait of a Man in a Turban (Jan van Eyck).jpg|Portrett av ein mann i ein turban (1433) av [[Jan van Eyck]]. KarenChristianeAnker-OB.02259 (cropped).jpg|Den norske adelskvinna [[Karen Wedel-Jarlsberg]], fødd Anker, avbilda med turban på 1800-talet. Muslim Gypsies from Bosnia, illustration, 1901.jpg|Bosnisk mann med turban. Illustrasjon frå 1901. </gallery> === Fiji === Innfødde iTaukei-pretar og høvdingar brukte hovudplagg liknande turban, ''i-sala'', som var laga av ''masi'' (borkeklede).<ref name="Me20042">{{cite book|last=Me|first=Rondo B. B.|title=Fiji Masi: An Ancient Art in the New Millennium|url=https://books.google.com/books?id=itGBAAAAMAAJ|year=2004|publisher=Catherine Spicer and Rondo B.B. Me|location=Burleigh Heads|isbn=978-0-646-43762-0|page=40}}</ref><ref name="CochraneQuanchi20142">{{cite book|editor-last1=Cochrane|editor-first1=Susan|editor-last2=Quanchi|editor-first2=Max|title=Hunting the Collectors: Pacific Collections in Australian Museums, Art Galleries and Archives|url=https://books.google.com/books?id=lOqmBgAAQBAJ|year=2014|publisher=Cambridge Scholars Publishing|location=Cambridge|isbn=978-1-4438-7100-6|page=58}}</ref> == Religiøs bruk == === Kristendom === [[Fil:USAFIS.JPG|høgre|mini|portrett|Kristen ''mukurinu'' (eintalform av ''akurinu'') på Swahilikysten med turban.]] I nokre orientale ortodokse kyrkjer som [[Koptisk kristendom|den koptiske]]. den etiopiske og [[den syrisk-ortodokse kyrkja]] er turban del av den tradisjonelle prestedrakten. I [[Kenya]] bruker den kristne retninga akurinu turban som eit religiøst hovudplagg. Det offisielle namnet på retninga er The Kenya Foundation Of The Prophets Church eller Holy Ghost Church. Både menn og kvinner ber kvite turbanar. === Islam === I muslimske kulturar ber ein del menn hovudplagg i turbanstil til minne om profeten [[Muhammed|Muhammad]], som skal ha brukt ein svart eller kvit turban.<ref name="NYT Rubin 15 October 2011">{{Cite news|last=Rubin|first=Alyssa J.|date=15. oktober 2011|title=Afghan Symbol of Identity Is Subject to Search|work=[[New York Times]]|url=https://www.nytimes.com/2011/10/16/world/asia/afghans-are-rattled-by-rule-on-searching-turbans.html|access-date=16 October 2011}}</ref><ref name="Haddad"/><ref name="sunnah">{{Cite web|title=Islamic Dress and Head-dress for men|url=http://sunnah.org/fiqh/islamic_dress.htm|access-date=2014-02-10|publisher=sunnah.org}}</ref><ref name="seekersguidance">{{Cite web|title=SeekersGuidance – Can Anyone Wear a Turban? Are There Styles Specific for Scholars? &#8211; Answers|url=http://seekersguidance.org/ans-blog/2009/11/19/can-anyone-wear-a-turban-are-there-styles-specific-for-scholars/|access-date=2014-02-10|publisher=seekersguidance.org}}</ref> Ein kan vikla desse plagga om hovudet på ulike måtar, og dei kan ha ulike namn ut frå region og kultur. Nokre døme er arabisk ''`emãmah'' ({{Ar|عمامة}}, persisk دستار‎). I [[sjiaislam]] blir eit svart hovudklede vikla rundt ein liten kvit hatt brukt av alle etterkomarane av Muhammad, kjende som sayyidar, medan lærde og andre utdanna personar bruker kvit turban. Sufiar bruker ofte eit grønt klede rundt ein liten hatt, eller berre eit grønt klede. Medlemmar av rørsla Dawat-e-Islami brukar også grøne turbanar.<ref name="Gugler2">{{Cite journal|last=Gugler|first=Thomas K.|date=22 April 2008|title=Parrots of Paradise - Symbols of the Super-Muslim: Sunnah, Sunnaization and Self-Fashioning in the Islamic Missionary Movements Tablighi Jama'at, Da'wat-e Islami and Sunni Da'wat-e Islami|url=http://crossasia-repository.ub.uni-heidelberg.de/142/|doi=10.11588/xarep.00000142|website=crossasia-repository.ub.uni-heidelberg.de}}</ref> Medlemmar av Sunni Dawate Islami, som braut ut frå Dawat-e-Islami i 1992, bruker kvite turbanar.<ref name="Gugler">{{Cite journal|last=Gugler|first=Thomas K.|date=22. april 2008|title=Parrots of Paradise - Symbols of the Super-Muslim: Sunnah, Sunnaization and Self-Fashioning in the Islamic Missionary Movements Tablighi Jama'at, Da'wat-e Islami and Sunni Da'wat-e Islami|url=http://crossasia-repository.ub.uni-heidelberg.de/142/|doi=10.11588/xarep.00000142}}</ref> <gallery> Fil:Statue of Averroes (Córdoba) - BAE09705.jpg|Statue av [[Averroes|Ibn Rushd (Averroes)]], ein muslimsk [[polyhistor]] frå dagens Spania. Fil:Ralamb-40.jpg|I [[Ottoman Empire|Det osmanske riket]] hadde dei mange etterkomarane etter profeten Muhammad retten til å bruka grøn turban. Fil:Muslim sheikh, Tbilisi (de Baye).JPG|Georgisk muslimsk imam frå Tbilisi med turban. Fil:Habib umar with imam zaid shakir.jpg|[[Habib Umar bin Hafiz]] (venstre) frå [[Jemen]] med kvit turban. Celebrating Mela Chiraghan ("Festival of Lights") a three-day annual festival to mark the death anniversary of Punjabi poet and Sufi saint Shah Hussain.jpg|Mann med forseggjort turban under ''mela tsjiraghan'', høgtida til minne om sufidiktaren sjah Hussain. Muslims wearing Emamah 1.jpg|Muslimar med ''emamah''-turban Akhoond 14.jpg|Sjia-studentar i Iran med turban, ein med og ein utan lue under. </gallery> === Jødedom === [[Fil:Algerian Jew.jpg|mini|portrett|Algerisk jøde med turban fotografert ca. 1892.]] Den jødiske øvsteprestene som gjorde teneste i Tabernakelet og Tempelet i Jerusalem brukte eit hovudplagg kalla ''mitznefet'' מִצְנֶפֶת når han gjorde dette. Plagget var truleg ein slags turban, ettersom ord kjem frå ei rot som tyder 'å vikla'. I [[Tanákh|Den hebraiske Bibelen]] er turbanen brukt av øvstepresten mykje større enn hovudplagga til dei andre prestane, og vikla slik at han lager ei brei flate på toppen som minnar om ein blome. Hovudplagga til prestane danna ei kjegle og blei kalla ''migbahat''. Prestekrona (hebraisk ''tzitz'' צִיץ, 'blome') blei festa til turbanen med to sett av blå band, eit som gjekk over toppen av hovudet og den andre rundt sidene av hovudet på nivå med øyra. (Andre mosebok 39:31). Jødar som levde under arabisk styre i mellomalderen, som i muslimsk Spania, brukte turbanar og hovudplagg som likna mykje på dei til dei muslimske naboane sine. Ein del gifte jødiske kvinner bruker turban for å dekka til håret etter religiøse reglar. === Hinduisme === [[Fil:Hindistan'ın Özeti.jpg|mini|portrett|venstre|Asket eller heilag mann i India med turban med heilage symbol.]] Innan hinduismen kan turbanar vera viktige for mange [[radjputar]] og [[gurdjarar]] frå [[Rajasthan]], som er eit særs varmt område. Ein kan også bruka ulike turbantypar i ulike delar av India, i samband med ulike markeringar. === Rastafari === Medlemmar av Bobo Shanti mansion innan [[Rastafari|rastafarirørsla]] har langt hår og skjegg, og bruker ofte turbanar over håret sitt, som ofte er i dreadlocks. Dei blir ikkje tekne av offentleg.<ref>{{Cite web|title=ROOTS RASTA RUNWAY|url=http://www.jamaica-gleaner.com/gleaner/20040711/ent/ent1.html|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20081211102956/http://www.jamaica-gleaner.com/gleaner/20040711/ent/ent1.html|archive-date=2008-12-11|access-date=2010-03-03}}</ref><ref>{{Cite web|title=BBC – Religions – Rastafari: Bobo Shanti|url=http://www.bbc.co.uk/religion/religions/rastafari/subdivisions/boboshanti.shtml}}</ref> === Sikhisme === [[Fil:Biggest_Turban_Ever.jpg|mini|Sikh med ein ''darbara singh dumala'']] Turbanar brukt av [[sikhar]], kjende som ''dastar'' eller ''dumalla'' , kan visa andre at dei representerer sikh-læra, kjærleik til guruen og påbodet om å gjera gode gjerningar.<ref>{{cite book|last=Sidhu|first=Dawinder|title=Civil Rights in Wartime: The Post-9/11 Sikh Experience|year=2009|publisher=Ashgate Publishing, Ltd.|isbn=9781409496915|page=48}}</ref> Både menn og kvinner kan bera turban. Eit anna føremål med plagget kan vera å verna om det lange håret til ein del sikhar, som følgjer eit bod om å ikkje klippa det. Bruk av turban er påbode for alle medlemme av khalsaen (døypte sikhar).<ref>Hoang, Lien. [http://www.nbcnews.com/id/41962756 "Mistaken for Muslims, Sikhs hit by hate crimes"] "NBC News", May 8, 2011</ref> Turbanar blei tidlegare mest brukt av overklassen, og mange menn i den kulturelle eliten ber framleis turbanar. Dette skiljet mellom turban-berande overklassefolk (sardar) og allmugen blei forsøkt oppheva av [[guru Gobind Singh]], som erklærte kvar einaste sikh som ein sardar. [[Fil:Its_relatives_from_sikh_community_weddings.png|mini|Sikh-mann og kvinne med turbanar.]] Dei vanlegaste turbanfargane brukte av sikhar er blått, kvitt og svart, men andre fargar kan også brukast. Fargen på turbanen kan visa til at ein er knytt til ei viss retning, men ingen av dei vanlegaste fargane er knytte til berre ei gruppe. Blått og gult er særleg prestisjefylte, og blir ofte brukte ved religiøse høgtider som [[baisakhi]]. Kvite turbanar kan visa til at brukaren lever eit eksemplarisk liv. Blå turban kan stå for at beraren har eit sinn ope som ein blå himmel, utan plass for fordommar. Svart turban kan stå til minne om den britiske forfølginga av sikhane i 1919, og står for audmjuke. Basanti eller gule turbanar er knytte til den revolusjonære rørsla. Rosa turban blir gjerne brukt til familiefeiringar som bryllaup. Grønt står for bønder, oransje og svart er ganske vanlege å bruka ved politiske møte. Ein kan også velja farge etter personleg smak eller kva som passar med resten av klesdrakten. Akali Nihang-sikhar dekorerer turbanane sine med små våpen kalla ''shastar''.<ref>{{Cite web|title=design: The Orange Turban And Their Importance|url=http://testa0.blogspot.ca/2013/06/the-orange-turban-and-their-importance.html|access-date=2016-03-04|website=testa0.blogspot.ca}}</ref><ref>{{Cite web|title=Why Do Sikhs Wear Turbans?|url=http://sikhism.about.com/od/religioustolerance/a/Sikh_Turban.htm|access-date=2016-03-04|website=About.com Religion & Spirituality}}</ref><ref>{{Cite web|title=Significance of color/colour of turban/pug/pag/dastaar/pagri/pagree in Sikhism|url=http://www.sikhwomen.com/turban/Color.htm|access-date=2016-03-04|website=www.sikhwomen.com}}</ref> <gallery> Akali_Turban_with_quoits.JPG|Akali-turban i bomull over eit flettverk av tre og gulldekt stål. Frå Lahore på midten av 1800-talet. Ein slik turban kunne brukast til å transportera fleire skarpe [[Tsjakram|tsjakramvåpen]]. Fil:A Sikh Hooper Western 1860s.jpg|Ortodoks sikh-nihang med ''dastar bunga'', 'turban-festning'. Fil:Gen Bikram Singh.jpg|[[general Bikram Singh|Bikram Singh]], tidlegare leiar for det indiske forsvaret. Fil:Fauja Singh.jpg|[[Fauja Singh]], hundreårig maratonløpar. Fil:Diljit Dosanjh at Colors Golden Petal Awards.jpg|[[Diljit Dosanjh]], skodespelar, songar og mediamann. Fil:Harjit Sajjan February 2016.jpg|[[Harjit Singh Sajjan]], kanadisk forsvarsminister. Fil:OCdt. Sarabjot Anand, OCdt. Sarbjeet Nijher and OCdt. Saajandeep Sarai represent Royal Military College of Canada at Sikh Remembrance Day 2013.jpg|Sikhiske militære representerer Royal Military College of Canada ved Sikh Remembrance Day 2013 Fil:Sikh woman.jpg|Sikh-kvinne med turban Fil:Portrait Painting of Mewa Singh.jpg|Mewa Singh, leiaren for Ghadar-rørsla. </gallery> ==Kjende turbanbrukarar== [[Fil:Camila_Batmanghelidjh,_April_2008(1).jpg|høgre|mini|Camila Batmanghelidjh med turban.]] Einskildpersonar kan bli kjende for å bruka turban. Den britiske sosiale entreprenøren [[Camila Batmanghelidjh]] er til dømes kjend for sin fargerike turban.<ref>{{Citation|title=Culture Whisper meets Camila Batmanghelidjh|url=https://www.culturewhisper.com/r/article/preview/628|website=Culture Whisper|accessdate=2021-06-14|language=en}}</ref> Den [[Colombia|colombianske]] politikaren Piedad Cordoba er kjend for å bruka turbanar eller liknande hovudplagg. Turbanbruken hennar har gjort henne så særmerkt at ho har fått kallenamnet «kvinna med turbanen» i colombiansk kultur. ==Sjå òg== *[[Skaut]] == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Turban|Turban]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. juni 2021.'' {{refslutt}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Asiatiske klede]] [[Kategori:Hovudplagg]] [[Kategori:Ord av persisk opphav]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2022]] ah59ixyhca2i5vprgm79yuwy3mykti3 0 394067 3395807 3370288 2022-07-28T09:00:10Z Oerjanjohansen 32305 Tillegg om Hulda Garborg wikitext text/x-wiki [[Fil:Anna_Halm_Neues_praktisches_Kochbuch_1900.jpg|mini|Annan Halm si [[Tyskland|tyske]] kokebok ''Neues, praktisches Kochbuch für einfache und feinere Küche'' («Ny, praktisk kokebok for enkle og finare kjøkken») frå rundt 1900.]] '''Kokebok''' er ei bok som inneheld [[Oppskrift|oppskrifter]] på ulike [[Matrett|matretter]], og kan også ha bilde av dei og råd om korleis dei bør lagast. == Historie == Dei eldste kokebøkene kjem frå asiatiske land. Den eldste kjende kokeboka er indisk og heiter ''Vasavarajeyam''. Ho er skriven på [[sanskrit]] og er rekna for å vera opp mot 3 500 år gammal.<ref>{{Citation|title=Vasavarajeyam das älteste Kochbuch der Welt aus Indien|url=http://www.koch-welten.de/lexVasavarajeyam.htm|website=www.koch-welten.de|accessdate=2021-10-17}}</ref> Ei av dei eldste kjende kokebøkene frå [[mellomalderen]] blei skriven iav Baghdadi på 1200-talet og inneheldt oppskrifte brukte i [[Arabia|arabiske]] område, mellom dei [[Al-Andalus]]. Den første «moderne» [[Europa|europeiske]] kokeboka blei skriven rundt 1460 av renessanse-kokken [[Martino]], med tittelen ''Libro de arte coqvinaria composto per lo egregio maestro martino coqvo olim del reverendiss monsignor camorlengo et patriarcha de aqvileia''. Denne kokeboka er eit grunnlag for det moderne italienske kjøkkenet, og fortel mellom anna korleis ein lagar [[pasta]]. Martino blei snart gløymt, men ein annan romar, [[Platina]], kopierte ein stor del av boka og fekk henne utgjeven i [[1474]] med tittelen 'Om sann nyting og velvere'. Kokeboka ''Libre del coch'' av [[Catalonia|katalanaren]] Robert de Nola er blant dei første trykte europeiske kokebøkene. Første kjende utgåve er frå 1520, men ho kan ha blitt utgjeven tidlegare. Teksten stammar frå før 1491, og blei truleg til kring 1470.<ref name="Llibre">[http://www20.gencat.cat/portal/site/culturacatalana/menuitem.be2bc4cc4c5aec88f94a9710b0c0e1a0/?vgnextoid=f7f2ef2126896210VgnVCM1000000b0c1e0aRCRD&vgnextchannel=f7f2ef2126896210VgnVCM1000000b0c1e0aRCRD&vgnextfmt=detall2&contentid=d06a161da99d7210VgnVCM1000008d0c1e0aRCRD&newLang=en_GB «Llibre del Coch' ("The Cookery Book"). From Catalonia to Europe»], ''Culturcat'', Catalonias regjering.</ref> === I Noreg === Dei første kokebøkene i Noreg var handskrifter. Eit døme på det er oppskifter som finst i boka med den lange tittelen: ''Familiestamrulle vedkommende Eliesonske, Ankerske, Colletske, Kiønigske m.m. familier – fra slutningen av 1600 – 1874 osv.'' Boka inneheld i tillegg til oppskrifter òg religiøse betraktninger, slektsopplysningar og vevoppskrifter. Mange av oppskriftene i boka blei prøvde ut i samband med Riksarkivet si markering av grunnlovjubileet i 2014. [[Hanna Winsnes]] skreiv det som blir rekna som den første norske kokeboka, ''Lærebog i de forskellige grene af husholdningen''. Ho kom ut i [[1845]], og inneheldt alt ei [[husmor]] hadde nytt av å vita om matlaging, slakting, husdyrstell og hagedyrking. Boka har kome i fjorten opplag. [[Peter Christen Asbjørnsen|Peter Chr. Asbjørnsen]] gav i 1864 ut kokeboka ''Fornuftigt Madstell'' under [[Pseudonym|psevdonymet]] Clemens Bonifacius. Ho blei godt motteken, men utløyste den berømte «Grautstriden», der [[Eilert Sundt]] og Asbjørnsen var usamde om nytten av å bruka rått mjøl i ferdigkokt [[graut]].<ref>{{Citation|title=Den store grautstriden|url=https://www.nb.no/historier-fra-samlingen/den-store-grautstriden/|website=Nasjonalbiblioteket|accessdate=2021-10-17|language=nb-NO}}</ref> ''Stor kokebok for større og mindre husholdninger'' av [[Henriette Schønberg Erken]] fekk stor utbreiing. Ho kom ut for fyrste gong i 1914 og deretter i stadig nye opplag. Denne kokeboka var revolusjonerande, i og med at ho sette kosthaldsverdiar og økonomi i fokus. Utgåva frå 1943 inneheld oppskrift på fuglsuppe, svineryggsuppe, [[makrell]] i watersaus, svenske ''kroppkakor'', dronning Louise-pudding, kong Haakons kaffebrød og «mellemafskake» med deig av [[kardemomme]], rosiner, hakka mandlar, nysilt mjølk og fire toppa teskeier [[bakepulver]], fylt i blekkbokslok.<ref>Øyvind Risvik: «Man tager», ''Vi over 60'', februar 2017</ref> Den første kokeboka på [[nynorsk]] var "[[Heimestell]]" av [[Hulda Garborg]], som kom i 1898. Dette var ei bok som retta seg mot "smaae hushald, helst paa lande". Nokre av dei bestseljande kokebøkene i dag har forfattarar som [[Jamie Oliver]], [[Bent Stiansen]], [[Wenche Andersen]], [[Arne Brimi]], [[Ingrid Espelid Hovig]] og [[Andreas Viestad]], altså i første rekkje personar som er blitt kjende gjennom TV og matspalter i andre media. == Kjelder == {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Kokebok|Kokebok]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 17. oktober 2021.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kokebøker| ]] [[Kategori:Bøker]] [[Kategori:Matlaging]] t1yb6e6h5a4fzxnfxakxos4vq55tu25 0 395251 3395712 3395639 2022-07-27T20:54:51Z 90sveped 53941 /* Semifinalar */ wikitext text/x-wiki '''Europameisterskapen i fotball for kvinner 2022''' vil vere den 13. [[europameisterskapen i fotball for kvinner]] og vert arrangert av [[UEFA]] frå 6. til 31. juli 2022 i [[England]]. Meisterskapen skulle opphavleg arrangerast i 2021, men på grunn av [[koronapandemien]] vedtok UEFA å utsette [[EM i fotball 2021|meisterskapen for herrane til 2021]] og meisterskapen for kvinner til 2022.<ref>{{cite news |url=https://www.uefa.com/womenseuro/news/025c-0f3d8be5c46b-a606252552ee-1000--/ |title=UEFA Women's EURO moved to July 2022 |publisher=[[UEFA]] |date=2020-04-23 |access-date=2020-04-23 |language=en }}</ref> 28. februar 2022 vart russiske klubb- og landslag suspendert av [[FIFA]] og [[UEFA]] frå å delta i internasjonale turneringar på ubestemt tid, som følgje av den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022. [[Det russiske kvinnelandslaget i fotball|Det russiske kvinnelandslaget]] var kvalifisert til europameisterskapen og skulle ha spelt i gruppe C.<ref name="Russland">{{cite news |url=https://www.uefa.com/insideuefa/mediaservices/mediareleases/news/0272-148df1faf082-6e50b5ea1f84-1000--fifa-uefa-suspend-russian-clubs-and-national-teams-from-all-com/|title=FIFA/UEFA suspend Russian clubs and national teams from all competitions|publisher=[[UEFA]] |date=2022-02-28 |access-date=2022-02-28 |language=en }}</ref> [[Det portugisiske kvinnelandslaget i fotball|Portugal]] overtok plassen til Russland i gruppe C.<ref name="Russland2022-23">{{cite news |url=https://www.uefa.com/insideuefa/mediaservices/mediareleases/news/0275-150c9887cacb-882c686f407f-1000--uefa-decisions-for-upcoming-competitions-relating-to-the-ongoin/|title=UEFA decisions for upcoming competitions relating to the ongoing suspension of Russian national teams and clubs|publisher=[[UEFA]] |date=2022-05-02 |access-date=2022-05-02 |language=en }}</ref> ==Arenaar== {| class="wikitable" style="text-align:center" |- ! [[Manchester]] ! [[Southampton]] ! [[Brighton and Hove]] ! [[Milton Keynes]] ! [[Brentford]] |- | [[Old Trafford]] | [[St Mary's Stadium]] | [[Falmer Stadium]] | [[Stadium MK]] | [[Brentford Community Stadium]] |- | Kapasitet: '''{{formatnum:74879}}''' | Kapasitet: '''{{formatnum:32505}}''' | Kapasitet: '''{{formatnum:30750}}''' | Kapasitet: '''{{formatnum:30500}}''' | Kapasitet: '''{{formatnum:17250}}''' |- | [[File:Old Trafford inside 20060726 1.jpg|150px]] | [[File:St Mary's Stadium (2).jpg|150px]] | [[File:Amex Community Stadium.jpg|150px]] | [[File:Stadium North & East Stands.jpg|150px]] | [[File:Brentford Community Stadium 2020.jpg|150px]] |} {| class="wikitable" style="text-align:center" |- ! [[Sheffield]] ! [[Leigh]] ! [[Rotherham]] ! [[Manchester]] ! [[London]] |- | [[Bramall Lane]] | [[Leigh Sports Village]] | [[New York Stadium]] | [[Academy Stadium]] | [[Wembley stadion|Wembley Stadion]] |- | Kapasitet: '''{{formatnum:32702}}''' | Kapasitet: '''{{formatnum:12000}}''' | Kapasitet: '''{{formatnum:12021}}''' | Kapasitet: '''{{formatnum:7000}}''' | Kapasitet: '''{{formatnum:90000}}''' |- | [[File:John Street Stand.jpg|150px]] | [[File:LeighStadium-May2008.jpg|150px]] | [[File:New York Stadium (8688620836).jpg|150px]] | [[File:Academy Stadium 02.jpg|150px]] | [[File:New Wembley Stadium and Arch from Olympic Way - geograph.org.uk - 2406320.jpg|150px]] |} == Gruppespelet == === Gruppe A === {{Football table start}} {{fbt-row |#=1|team={{fotballflagg2|kv=1|England}} |bg=a |w=3 |d=0 |l=0 |gf=14|ga=0 }} {{fbt-row |#=2|team={{fotballflagg2|kv=1|Austerrike}} |bg=a |w=2 |d=0 |l=1 |gf=3 |ga=1 }} {{fbt-row |#=3|team={{fotballflagg2|kv=1|Noreg}} |bg= |w=1 |d=0 |l=2 |gf=4 |ga=10 }} {{fbt-row |#=4|team={{fotballflagg2|kv=1|Nord-Irland}} |bg= |w=0 |d=0 |l=3 |gf=1 |ga=11 }} {{Football table end}} {{Fotballresultater |bg= |dato=6. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|England}} |bilde1= |resultat=1&ndash;0 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Austerrike}} |bilde2= |stadion=[[Old Trafford]], [[Manchester]] |tilskodarar={{Formatnum:68871}} |dommar=Marta Huerta de Aza (Spania) |mål1=[[Beth Mead|Mead]] {{goal|16}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032206--england-vs-austria/ Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=7. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Noreg}} |bilde1= |resultat=4&ndash;1 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Nord-Irland}} |bilde2= |stadion=[[St. Mary's Stadium]], [[Southampton]] |tilskodarar={{Formatnum:9146}} |dommar=Lina Lehtovaara (Finland) |mål1=[[Julie Blakstad|Blakstad]] {{goal|10}}<br>[[Frida Maanum|Maanum]] {{goal|13}}<br>[[Caroline Graham Hansen|Graham Hansen]] {{goal|31|[[straffespark|str.]]}}<br>[[Guro Reiten|Reiten]] {{goal|54}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032207--norway-vs-northern-ireland/ Rapport] |mål2=[[Julie Nelson|Nelson]] {{goal|49}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=11. juli 2022<br>17:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Austerrike}} |bilde1= |resultat=2&ndash;0 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Nord-Irland}} |bilde2= |stadion=[[St. Mary's Stadium]], [[Southampton]] |tilskodarar={{Formatnum:9268}} |dommar=Emikar Calderas Barrera (Venezuela) |mål1=[[Katharina Schiechtl|Schiechtl]] {{goal|19}}<br>[[Katharina Naschenweng|Naschenweng]] {{goal|88}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032208/ Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=11. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|England}} |bilde1= |resultat=8&ndash;0 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Noreg}} |bilde2= |stadion=[[Falmer Stadium]], [[Brighton and Hove]] |tilskodarar={{Formatnum:28847}} |dommar=Riem Hussein (Tyskland) |mål1=[[Georgia Stanway|Stanway]] {{goal|12|[[straffespark|str.]]}}<br>[[Lauren Hemp|Hemp]] {{goal|15}}<br>[[Ellen White|White]] {{goal|29||41}}<br>[[Beth Mead|Mead]] {{goal|34||38||61}}<br>[[Alessia Russo|Russo]] {{goal|66}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032209/ Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=15. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Nord-Irland}} |bilde1= |resultat=0&ndash;5 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|England}} |bilde2= |stadion=[[St. Mary's Stadium]], [[Southampton]] |tilskodarar={{Formatnum:30785}} |dommar=Esther Staubli (Sveits) |mål1= |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032210/ Rapport] |mål2=[[Fran Kirby|Kirby]] {{goal|41}}<br>[[Beth Mead|Mead]] {{goal|45}}<br>[[Alessia Russo|Russo]] {{goal|48||53}}<br>[[Kelsie Burrows|Burrows]] {{goal|76|[[sjølvmål|sm.]]}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=15. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Austerrike}} |bilde1= |resultat=1&ndash;0 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Noreg}} |bilde2= |stadion=[[Falmer Stadium]], [[Brighton and Hove]] |tilskodarar={{Formatnum:12667}} |dommar=Kateryna Monzul (Ukraina) |mål1=[[Nicole Billa|Billa]] {{goal|37}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032211/ Rapport] |mål2= }} ---- === Gruppe B === {{Football table start}} {{fbt-row |#=1|team={{fotballflagg2|kv=1|Tyskland}} |bg=a |w=3 |d=0 |l=0 |gf=9 |ga=0 }} {{fbt-row |#=2|team={{fotballflagg2|kv=1|Spania}} |bg=a |w=2 |d=0 |l=1 |gf=5 |ga=3 }} {{fbt-row |#=3|team={{fotballflagg2|kv=1|Danmark}} |bg= |w=1 |d=0 |l=2 |gf=1 |ga=5 }} {{fbt-row |#=4|team={{fotballflagg2|kv=1|Finland}} |bg= |w=0 |d=0 |l=3 |gf=1 |ga=8 }} {{Football table end}} {{Fotballresultater |bg= |dato=8. juli 2022<br>17:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Spania}} |bilde1= |resultat=4&ndash;1 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Finland}} |bilde2= |stadion=[[Stadium MK]], [[Milton Keynes]] |tilskodarar={{Formatnum:16819}} |dommar=Kateryna Monzul (Ukraina) |mål1=[[Irene Paredes|Paredes]] {{goal|26}}<br>[[Aitana Bonmatí|Bonmatí]] {{goal|41}}<br>[[Lucía García|L. García]] {{goal|75}}<br>[[Mariona Caldentey|Caldentey]] {{goal|90+5|[[straffespark|str.]]}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032212--spain-vs-finland/ Rapport] |mål2=[[Linda Sällström|Sällström]] {{goal|1}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=8. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Tyskland}} |bilde1= |resultat=4&ndash;0 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Danmark}} |bilde2= |stadion=[[Brentford Community Stadium]], [[Brentford]] |tilskodarar={{Formatnum:15736}} |dommar=Esther Staubli (Sveits) |mål1=[[Lina Magull|Magull]] {{goal|21}}<br>[[Lea Schüller|Schüller]] {{goal|57}}<br>[[Lena Lattwein|Lattwein]] {{goal|78}}<br>[[Alexandra Popp|Popp]] {{goal|86}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032213--germany-vs-denmark/ Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=12. juli 2022<br>17:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Danmark}} |bilde1= |resultat=1&ndash;0 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Finland}} |bilde2= |stadion=[[Stadium MK]], [[Milton Keynes]] |tilskodarar={{Formatnum:11615}} |dommar=Iuliana Demetrescu (Romania) |mål1=[[Pernille Harder|Harder]] {{goal|72}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032214/ Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=12. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Tyskland}} |bilde1= |resultat=2&ndash;0 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Spania}} |bilde2= |stadion=[[Brentford Community Stadium]], [[Brentford]] |tilskodarar={{Formatnum:16037}} |dommar=Stéphanie Frappart (Frankrike) |mål1=[[Klara Bühl|Bühl]] {{goal|3}}<br>[[Alexandra Popp|Popp]] {{goal|37}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032215/ Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=16. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Finland}} |bilde1= |resultat=0&ndash;3 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Tyskland}} |bilde2= |stadion=[[Stadium MK]], [[Milton Keynes]] |tilskodarar={{Formatnum:20721}} |dommar=Emikar Calderas Barrera (Venezuela) |mål1= |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032216/ Rapport] |mål2=[[Sophia Kleinherne|Kleinherne]] {{goal|40}}<br>[[Alexandra Popp|Popp]] {{goal|48}}<br>[[Nicole Anyomi|Anyomi]] {{goal|63}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=16. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Danmark}} |bilde1= |resultat=0&ndash;1 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Spania}} |bilde2= |stadion=[[Brentford Community Stadium]], [[Brentford]] |tilskodarar={{Formatnum:16041}} |dommar=Rebecca Welch (England) |mål1= |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032217/ Rapport] |mål2=[[Marta Cardona|Cardona]] {{goal|90}} }} ---- === Gruppe C === [[Det russiske kvinnelandslaget i fotball|Det russiske kvinnelandslaget]] var kvalifisert til europameisterskapen og skulle ha spelt i gruppe C. Men 2. mai 2022 vart det stadfesta at Russland ikkje fekk delta i meisterskapen, på grunn av den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022.<ref name="Russland"/> [[Det portugisiske kvinnelandslaget i fotball|Portugal]] overtok plassen til Russland i gruppe C.<ref name="Russland2022-23"/> {{Football table start}} {{fbt-row |#=1|team={{fotballflagg2|kv=1|Sverige}} |bg=a |w=2 |d=1 |l=0 |gf=8 |ga=2 }} {{fbt-row |#=2|team={{fotballflagg2|kv=1|Nederland}} |bg=a |w=2 |d=1 |l=0 |gf=8 |ga=4 }} {{fbt-row |#=3|team={{fotballflagg2|kv=1|Sveits}} |bg= |w=0 |d=1 |l=2 |gf=4 |ga=8 }} {{fbt-row |#=4|team={{fotballflagg2|kv=1|Portugal}} |bg= |w=0 |d=1 |l=2 |gf=4 |ga=10}} {{Football table end}} {{Fotballresultater |bg= |dato=9. juli 2022<br>17:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Portugal}} |bilde1= |resultat=2&ndash;2 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Sveits}} |bilde2= |stadion=[[Leigh Sports Village]], [[Leigh]] |tilskodarar={{Formatnum:5902}} |dommar=Jana Adámková (Tsjekkia) |mål1=[[Diana Gomes|Gomes]] {{goal|58}}<br>[[Jéssica Silva|J. Silva]] {{goal|66}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032219/ Rapport] |mål2=[[Coumba Sow|Sow]] {{goal|2}}<br>[[Rahel Kiwic|Kiwic]] {{goal|5}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=9. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Nederland}} |bilde1= |resultat=1&ndash;1 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Sverige}} |bilde2= |stadion=[[Bramall Lane]], [[Sheffield]] |tilskodarar={{Formatnum:21342}} |dommar=Cheryl Foster (Wales) |mål1=[[Jill Roord|Roord]] {{goal|52}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032218/ Rapport] |mål2=[[Jonna Andersson|Andersson]] {{goal|36}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=13. juli 2022<br>17:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Sverige}} |bilde1= |resultat=2&ndash;1 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Sveits}} |bilde2= |stadion=[[Bramall Lane]], [[Sheffield]] |tilskodarar={{Formatnum:12914}} |dommar=Marta Huerta de Aza (Spania) |mål1=[[Fridolina Rolfö|Rolfö]] {{goal|53}}<br>[[Hanna Bennison|Bennison]] {{goal|79}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032220/ Rapport] |mål2=[[Ramona Bachmann|Bachmann]] {{goal|55}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=13. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Nederland}} |bilde1= |resultat=3&ndash;2 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Portugal}} |bilde2= |stadion=[[Leigh Sports Village]], [[Leigh]] |tilskodarar={{Formatnum:6966}} |dommar=Ivana Martinčić (Kroatia) |mål1=[[Damaris Egurrola|Egurrola]] {{goal|7}}<br>[[Stefanie van der Gragt|van der Gragt]] {{goal|16}}<br>[[Daniëlle van de Donk|van de Donk]] {{goal|62}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032221/ Rapport] |mål2=[[Carole Costa|C. Costa]] {{goal|38|[[Straffespark|str.]]}}<br>[[Diana Silva|Di. Silva]] {{goal|47}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=17. juli 2022<br>17:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Sveits}} |bilde1= |resultat=1&ndash;4 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Nederland}} |bilde2= |stadion=[[Bramall Lane]], [[Sheffield]] |tilskodarar={{Formatnum:22596}} |dommar=Iuliana Demetrescu ([[Federaţia Română de Fotbal|Romania]]) |mål1=[[Géraldine Reuteler|Reuteler]] {{goal|53}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032222/ Rapport] |mål2=[[Ana-Maria Crnogorčević|Crnogorčević]] {{goal|49|[[sjølvmål|sm.]]}}<br>[[Romée Leuchter|Leuchter]] {{goal|84||90+5}}<br>[[Victoria Pelova|Pelova]] {{goal|89}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=17. juli 2022<br>17:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Sverige}} |bilde1= |resultat=5&ndash;0 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Portugal}} |bilde2= |stadion=[[Leigh Sports Village]], [[Leigh]] |tilskodarar={{Formatnum:7118}} |dommar=Stéphanie Frappart ([Frankrike) |mål1=[[Filippa Angeldal|Angeldal]] {{goal|21||45}}<br>[[Carole Costa|C. Costa]] {{goal|45+7|[[sjølvmål|sm.]]}}<br>[[Kosovare Asllani|Asllani]] {{goal|54|[[Straffespark|str.]]}}<br>[[Stina Blackstenius|Blackstenius]] {{goal|90+1}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032223/ Rapport] |mål2= }} ---- === Gruppe D === {{Football table start}} {{fbt-row |#=1|team={{fotballflagg2|kv=1|Frankrike}} |bg=a |w=2 |d=1 |l=0 |gf=8 |ga=3 }} {{fbt-row |#=2|team={{fotballflagg2|kv=1|Belgia}} |bg=a |w=1 |d=1 |l=1 |gf=3 |ga=3 }} {{fbt-row |#=3|team={{fotballflagg2|kv=1|Island}} |bg= |w=0 |d=3 |l=0 |gf=3 |ga=3 }} {{fbt-row |#=4|team={{fotballflagg2|kv=1|Italia}} |bg= |w=0 |d=1 |l=2 |gf=2 |ga=7 }} {{Football table end}} {{Fotballresultater |bg= |dato=10. juli 2022<br>17:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Belgia}} |bilde1= |resultat=1&ndash;1 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Island}} |bilde2= |stadion=[[Academy Stadium]], [[Manchester]] |tilskodarar={{Formatnum:3859}} |dommar=Tess Olofsson (Sverige) |mål1=[[Justine Vanhaevermaet|Vanhaevermaet]] {{goal|67|[[Straffespark|str.]]}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032225/ Rapport] |mål2=[[Berglind Björg Þorvaldsdóttir|Þorvaldsdóttir]] {{goal|50}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=10. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Frankrike}} |bilde1= |resultat=5&ndash;1 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Italia}} |bilde2= |stadion=[[New York Stadium]], [[Rotherham]] |tilskodarar={{Formatnum:8541}} |dommar=Rebecca Welch (England) |mål1=[[Grace Geyoro|Geyoro]] {{goal|9||40||45}}<br>[[Marie-Antoinette Katoto|Katoto]] {{goal|12}}<br>[[Delphine Cascarino|Cascarino]] {{goal|38}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032224/ Rapport] |mål2=[[Martina Piemonte|Piemonte]] {{goal|76}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=14. juli 2022<br>17:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Italia}} |bilde1= |resultat=1&ndash;1 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Island}} |bilde2= |stadion=[[Academy Stadium]], [[Manchester]] |tilskodarar={{Formatnum:4029}} |dommar=Lina Lehtovaara (Finland) |mål1=[[Valentina Bergamaschi|Bergamaschi]] {{goal|62}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032227/ Rapport] |mål2=[[Karólína Lea Vilhjálmsdóttir|Vilhjálmsdóttir]] {{goal|3}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=14. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Frankrike}} |bilde1= |resultat=2&ndash;1 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Belgia}} |bilde2= |stadion=[[New York Stadium]], [[Rotherham]] |tilskodarar={{Formatnum:8173}} |dommar=Cheryl Foster (Wales) |mål1=[[Kadidiatou Diani|Diani]] {{goal|6}}<br>[[Griedge Mbock Bathy|Mbock Bathy]] {{goal|31}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032226/ Rapport] |mål2=[[Janice Cayman|Cayman]] {{goal|36}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=18. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Island}} |bilde1= |resultat=1&ndash;1 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Frankrike}} |bilde2= |stadion=[[New York Stadium]], [[Rotherham]] |tilskodarar={{Formatnum:7392}} |dommar=Jana Adámková (Tsjekkia) |mål1=[[Dagný Brynjarsdóttir|Brynjarsdóttir]] {{goal|90+12|[[straffespark|str.]]}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032228/ Rapport] |mål2=[[Melvine Malard|Malard]] {{goal|1}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=18. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Italia}} |bilde1= |resultat=0&ndash;1 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Belgia}} |bilde2= |stadion=[[Academy Stadium]], [[Manchester]] |tilskodarar={{Formatnum:3919}} |dommar=Ivana Martinčić (Kroatia) |mål1= |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032229/ Rapport] |mål2=[[Tine De Caigny|De Caigny]] {{goal|49}} }} ---- == Sluttspelet == === Kvartfinalar === {{Fotballresultater |bg= |dato=20. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|England}} |bilde1= |resultat=2&ndash;1 (e.e.o.) |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Spania}} |bilde2= |stadion=[[Falmer Stadium]], [[Brighton and Hove]] |tilskodarar={{Formatnum:28994}} |dommar=Stéphanie Frappart (Frankrike) |mål1=[[Ella Toone|Toone]] {{goal|84}}<br>[[Georgia Stanway|Stanway]] {{goal|96}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032230/ Rapport] |mål2=[[Esther González|González]] {{goal|54}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=21. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Tyskland}} |bilde1= |resultat=2&ndash;0 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Austerrike}} |bilde2= |stadion=[[Brentford Community Stadium]], [[Brentford]] |tilskodarar={{Formatnum:16025}} |dommar=Rebecca Welch (England) |mål1=[[Lina Magull|Magull]] {{goal|25}}<br>[[Alexandra Popp|Popp]] {{goal|90}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032231/ Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=22. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Sverige}} |bilde1= |resultat=1&ndash;0 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Belgia}} |bilde2= |stadion=[[Leigh Sports Village]], [[Leigh]] |tilskodarar={{Formatnum:7517}} |dommar=Kateryna Monzul (Ukraina) |mål1=[[Linda Sembrant|Sembrant]] {{goal|90+2}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032232/ Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=23. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Frankrike}} |bilde1= |resultat=1&ndash;0 (e.e.o.) |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Nederland}} |bilde2= |stadion=[[New York Stadium]], [[Rotherham]] |tilskodarar={{Formatnum:9764}} |dommar=Ivana Martinčić (Kroatia) |mål1=[[Ève Périsset|Périsset]] {{goal|102|[[straffespark|str.]]}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032233/ Rapport] |mål2= }} ---- === Semifinalar === {{Fotballresultater |bg= |dato=26. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|England}} |bilde1= |resultat=4&ndash;0 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Sverige}} |bilde2= |stadion=[[Bramall Lane]], [[Sheffield]] |tilskodarar={{Formatnum:28624}} |dommar=Esther Staubli (Sveits) |mål1=[[Beth Mead|Mead]] {{goal|34}}<br>[[Lucy Bronze|Bronze]] {{goal|48}}<br>[[Alessia Russo|Russo]] {{goal|68}}<br>[[Fran Kirby|Kirby]] {{goal|76}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032234/ Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=27. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Tyskland}} |bilde1= |resultat=2&ndash;1 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Frankrike}} |bilde2= |stadion=[[Stadium MK]], [[Milton Keynes]] |tilskodarar={{Formatnum:27445}} |dommar=Cheryl Foster (Wales) |mål1=[[Alexandra Popp|Popp]] {{goal|40||76}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032235/ Rapport] |mål2=[[Merle Frohms|Frohms]] {{goal|44|[[sjølvmål|sm.]]}} }} ---- === Finale === {{Fotballresultater |bg= |dato=31. juli 2022<br>17:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|England}} |bilde1= |resultat=&ndash; |lag2=Vinnar semifinale 2 |bilde2= |stadion=[[Wembley Stadium]], [[London]] |tilskodarar={{Formatnum:}} |dommar= |mål1= |rapport= |mål2= }} == Referansar == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:EM i fotball for kvinner 2022|EM i fotball for kvinner 2022]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 1. desember 2021.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [https://www.uefa.com/womenseuro/ Nettstaden til UEFA Women's Euro 2022] {{EM i fotball for kvinner}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Europameisterskapar i fotball]] [[Kategori:Fotball i 2022]] 53cuu7y1s8lc5b7ntgbronv07oxzbk1 3395713 3395712 2022-07-27T20:55:00Z 90sveped 53941 /* Finale */ wikitext text/x-wiki '''Europameisterskapen i fotball for kvinner 2022''' vil vere den 13. [[europameisterskapen i fotball for kvinner]] og vert arrangert av [[UEFA]] frå 6. til 31. juli 2022 i [[England]]. Meisterskapen skulle opphavleg arrangerast i 2021, men på grunn av [[koronapandemien]] vedtok UEFA å utsette [[EM i fotball 2021|meisterskapen for herrane til 2021]] og meisterskapen for kvinner til 2022.<ref>{{cite news |url=https://www.uefa.com/womenseuro/news/025c-0f3d8be5c46b-a606252552ee-1000--/ |title=UEFA Women's EURO moved to July 2022 |publisher=[[UEFA]] |date=2020-04-23 |access-date=2020-04-23 |language=en }}</ref> 28. februar 2022 vart russiske klubb- og landslag suspendert av [[FIFA]] og [[UEFA]] frå å delta i internasjonale turneringar på ubestemt tid, som følgje av den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022. [[Det russiske kvinnelandslaget i fotball|Det russiske kvinnelandslaget]] var kvalifisert til europameisterskapen og skulle ha spelt i gruppe C.<ref name="Russland">{{cite news |url=https://www.uefa.com/insideuefa/mediaservices/mediareleases/news/0272-148df1faf082-6e50b5ea1f84-1000--fifa-uefa-suspend-russian-clubs-and-national-teams-from-all-com/|title=FIFA/UEFA suspend Russian clubs and national teams from all competitions|publisher=[[UEFA]] |date=2022-02-28 |access-date=2022-02-28 |language=en }}</ref> [[Det portugisiske kvinnelandslaget i fotball|Portugal]] overtok plassen til Russland i gruppe C.<ref name="Russland2022-23">{{cite news |url=https://www.uefa.com/insideuefa/mediaservices/mediareleases/news/0275-150c9887cacb-882c686f407f-1000--uefa-decisions-for-upcoming-competitions-relating-to-the-ongoin/|title=UEFA decisions for upcoming competitions relating to the ongoing suspension of Russian national teams and clubs|publisher=[[UEFA]] |date=2022-05-02 |access-date=2022-05-02 |language=en }}</ref> ==Arenaar== {| class="wikitable" style="text-align:center" |- ! [[Manchester]] ! [[Southampton]] ! [[Brighton and Hove]] ! [[Milton Keynes]] ! [[Brentford]] |- | [[Old Trafford]] | [[St Mary's Stadium]] | [[Falmer Stadium]] | [[Stadium MK]] | [[Brentford Community Stadium]] |- | Kapasitet: '''{{formatnum:74879}}''' | Kapasitet: '''{{formatnum:32505}}''' | Kapasitet: '''{{formatnum:30750}}''' | Kapasitet: '''{{formatnum:30500}}''' | Kapasitet: '''{{formatnum:17250}}''' |- | [[File:Old Trafford inside 20060726 1.jpg|150px]] | [[File:St Mary's Stadium (2).jpg|150px]] | [[File:Amex Community Stadium.jpg|150px]] | [[File:Stadium North & East Stands.jpg|150px]] | [[File:Brentford Community Stadium 2020.jpg|150px]] |} {| class="wikitable" style="text-align:center" |- ! [[Sheffield]] ! [[Leigh]] ! [[Rotherham]] ! [[Manchester]] ! [[London]] |- | [[Bramall Lane]] | [[Leigh Sports Village]] | [[New York Stadium]] | [[Academy Stadium]] | [[Wembley stadion|Wembley Stadion]] |- | Kapasitet: '''{{formatnum:32702}}''' | Kapasitet: '''{{formatnum:12000}}''' | Kapasitet: '''{{formatnum:12021}}''' | Kapasitet: '''{{formatnum:7000}}''' | Kapasitet: '''{{formatnum:90000}}''' |- | [[File:John Street Stand.jpg|150px]] | [[File:LeighStadium-May2008.jpg|150px]] | [[File:New York Stadium (8688620836).jpg|150px]] | [[File:Academy Stadium 02.jpg|150px]] | [[File:New Wembley Stadium and Arch from Olympic Way - geograph.org.uk - 2406320.jpg|150px]] |} == Gruppespelet == === Gruppe A === {{Football table start}} {{fbt-row |#=1|team={{fotballflagg2|kv=1|England}} |bg=a |w=3 |d=0 |l=0 |gf=14|ga=0 }} {{fbt-row |#=2|team={{fotballflagg2|kv=1|Austerrike}} |bg=a |w=2 |d=0 |l=1 |gf=3 |ga=1 }} {{fbt-row |#=3|team={{fotballflagg2|kv=1|Noreg}} |bg= |w=1 |d=0 |l=2 |gf=4 |ga=10 }} {{fbt-row |#=4|team={{fotballflagg2|kv=1|Nord-Irland}} |bg= |w=0 |d=0 |l=3 |gf=1 |ga=11 }} {{Football table end}} {{Fotballresultater |bg= |dato=6. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|England}} |bilde1= |resultat=1&ndash;0 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Austerrike}} |bilde2= |stadion=[[Old Trafford]], [[Manchester]] |tilskodarar={{Formatnum:68871}} |dommar=Marta Huerta de Aza (Spania) |mål1=[[Beth Mead|Mead]] {{goal|16}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032206--england-vs-austria/ Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=7. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Noreg}} |bilde1= |resultat=4&ndash;1 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Nord-Irland}} |bilde2= |stadion=[[St. Mary's Stadium]], [[Southampton]] |tilskodarar={{Formatnum:9146}} |dommar=Lina Lehtovaara (Finland) |mål1=[[Julie Blakstad|Blakstad]] {{goal|10}}<br>[[Frida Maanum|Maanum]] {{goal|13}}<br>[[Caroline Graham Hansen|Graham Hansen]] {{goal|31|[[straffespark|str.]]}}<br>[[Guro Reiten|Reiten]] {{goal|54}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032207--norway-vs-northern-ireland/ Rapport] |mål2=[[Julie Nelson|Nelson]] {{goal|49}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=11. juli 2022<br>17:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Austerrike}} |bilde1= |resultat=2&ndash;0 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Nord-Irland}} |bilde2= |stadion=[[St. Mary's Stadium]], [[Southampton]] |tilskodarar={{Formatnum:9268}} |dommar=Emikar Calderas Barrera (Venezuela) |mål1=[[Katharina Schiechtl|Schiechtl]] {{goal|19}}<br>[[Katharina Naschenweng|Naschenweng]] {{goal|88}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032208/ Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=11. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|England}} |bilde1= |resultat=8&ndash;0 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Noreg}} |bilde2= |stadion=[[Falmer Stadium]], [[Brighton and Hove]] |tilskodarar={{Formatnum:28847}} |dommar=Riem Hussein (Tyskland) |mål1=[[Georgia Stanway|Stanway]] {{goal|12|[[straffespark|str.]]}}<br>[[Lauren Hemp|Hemp]] {{goal|15}}<br>[[Ellen White|White]] {{goal|29||41}}<br>[[Beth Mead|Mead]] {{goal|34||38||61}}<br>[[Alessia Russo|Russo]] {{goal|66}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032209/ Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=15. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Nord-Irland}} |bilde1= |resultat=0&ndash;5 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|England}} |bilde2= |stadion=[[St. Mary's Stadium]], [[Southampton]] |tilskodarar={{Formatnum:30785}} |dommar=Esther Staubli (Sveits) |mål1= |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032210/ Rapport] |mål2=[[Fran Kirby|Kirby]] {{goal|41}}<br>[[Beth Mead|Mead]] {{goal|45}}<br>[[Alessia Russo|Russo]] {{goal|48||53}}<br>[[Kelsie Burrows|Burrows]] {{goal|76|[[sjølvmål|sm.]]}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=15. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Austerrike}} |bilde1= |resultat=1&ndash;0 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Noreg}} |bilde2= |stadion=[[Falmer Stadium]], [[Brighton and Hove]] |tilskodarar={{Formatnum:12667}} |dommar=Kateryna Monzul (Ukraina) |mål1=[[Nicole Billa|Billa]] {{goal|37}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032211/ Rapport] |mål2= }} ---- === Gruppe B === {{Football table start}} {{fbt-row |#=1|team={{fotballflagg2|kv=1|Tyskland}} |bg=a |w=3 |d=0 |l=0 |gf=9 |ga=0 }} {{fbt-row |#=2|team={{fotballflagg2|kv=1|Spania}} |bg=a |w=2 |d=0 |l=1 |gf=5 |ga=3 }} {{fbt-row |#=3|team={{fotballflagg2|kv=1|Danmark}} |bg= |w=1 |d=0 |l=2 |gf=1 |ga=5 }} {{fbt-row |#=4|team={{fotballflagg2|kv=1|Finland}} |bg= |w=0 |d=0 |l=3 |gf=1 |ga=8 }} {{Football table end}} {{Fotballresultater |bg= |dato=8. juli 2022<br>17:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Spania}} |bilde1= |resultat=4&ndash;1 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Finland}} |bilde2= |stadion=[[Stadium MK]], [[Milton Keynes]] |tilskodarar={{Formatnum:16819}} |dommar=Kateryna Monzul (Ukraina) |mål1=[[Irene Paredes|Paredes]] {{goal|26}}<br>[[Aitana Bonmatí|Bonmatí]] {{goal|41}}<br>[[Lucía García|L. García]] {{goal|75}}<br>[[Mariona Caldentey|Caldentey]] {{goal|90+5|[[straffespark|str.]]}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032212--spain-vs-finland/ Rapport] |mål2=[[Linda Sällström|Sällström]] {{goal|1}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=8. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Tyskland}} |bilde1= |resultat=4&ndash;0 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Danmark}} |bilde2= |stadion=[[Brentford Community Stadium]], [[Brentford]] |tilskodarar={{Formatnum:15736}} |dommar=Esther Staubli (Sveits) |mål1=[[Lina Magull|Magull]] {{goal|21}}<br>[[Lea Schüller|Schüller]] {{goal|57}}<br>[[Lena Lattwein|Lattwein]] {{goal|78}}<br>[[Alexandra Popp|Popp]] {{goal|86}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032213--germany-vs-denmark/ Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=12. juli 2022<br>17:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Danmark}} |bilde1= |resultat=1&ndash;0 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Finland}} |bilde2= |stadion=[[Stadium MK]], [[Milton Keynes]] |tilskodarar={{Formatnum:11615}} |dommar=Iuliana Demetrescu (Romania) |mål1=[[Pernille Harder|Harder]] {{goal|72}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032214/ Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=12. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Tyskland}} |bilde1= |resultat=2&ndash;0 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Spania}} |bilde2= |stadion=[[Brentford Community Stadium]], [[Brentford]] |tilskodarar={{Formatnum:16037}} |dommar=Stéphanie Frappart (Frankrike) |mål1=[[Klara Bühl|Bühl]] {{goal|3}}<br>[[Alexandra Popp|Popp]] {{goal|37}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032215/ Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=16. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Finland}} |bilde1= |resultat=0&ndash;3 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Tyskland}} |bilde2= |stadion=[[Stadium MK]], [[Milton Keynes]] |tilskodarar={{Formatnum:20721}} |dommar=Emikar Calderas Barrera (Venezuela) |mål1= |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032216/ Rapport] |mål2=[[Sophia Kleinherne|Kleinherne]] {{goal|40}}<br>[[Alexandra Popp|Popp]] {{goal|48}}<br>[[Nicole Anyomi|Anyomi]] {{goal|63}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=16. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Danmark}} |bilde1= |resultat=0&ndash;1 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Spania}} |bilde2= |stadion=[[Brentford Community Stadium]], [[Brentford]] |tilskodarar={{Formatnum:16041}} |dommar=Rebecca Welch (England) |mål1= |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032217/ Rapport] |mål2=[[Marta Cardona|Cardona]] {{goal|90}} }} ---- === Gruppe C === [[Det russiske kvinnelandslaget i fotball|Det russiske kvinnelandslaget]] var kvalifisert til europameisterskapen og skulle ha spelt i gruppe C. Men 2. mai 2022 vart det stadfesta at Russland ikkje fekk delta i meisterskapen, på grunn av den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022.<ref name="Russland"/> [[Det portugisiske kvinnelandslaget i fotball|Portugal]] overtok plassen til Russland i gruppe C.<ref name="Russland2022-23"/> {{Football table start}} {{fbt-row |#=1|team={{fotballflagg2|kv=1|Sverige}} |bg=a |w=2 |d=1 |l=0 |gf=8 |ga=2 }} {{fbt-row |#=2|team={{fotballflagg2|kv=1|Nederland}} |bg=a |w=2 |d=1 |l=0 |gf=8 |ga=4 }} {{fbt-row |#=3|team={{fotballflagg2|kv=1|Sveits}} |bg= |w=0 |d=1 |l=2 |gf=4 |ga=8 }} {{fbt-row |#=4|team={{fotballflagg2|kv=1|Portugal}} |bg= |w=0 |d=1 |l=2 |gf=4 |ga=10}} {{Football table end}} {{Fotballresultater |bg= |dato=9. juli 2022<br>17:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Portugal}} |bilde1= |resultat=2&ndash;2 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Sveits}} |bilde2= |stadion=[[Leigh Sports Village]], [[Leigh]] |tilskodarar={{Formatnum:5902}} |dommar=Jana Adámková (Tsjekkia) |mål1=[[Diana Gomes|Gomes]] {{goal|58}}<br>[[Jéssica Silva|J. Silva]] {{goal|66}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032219/ Rapport] |mål2=[[Coumba Sow|Sow]] {{goal|2}}<br>[[Rahel Kiwic|Kiwic]] {{goal|5}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=9. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Nederland}} |bilde1= |resultat=1&ndash;1 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Sverige}} |bilde2= |stadion=[[Bramall Lane]], [[Sheffield]] |tilskodarar={{Formatnum:21342}} |dommar=Cheryl Foster (Wales) |mål1=[[Jill Roord|Roord]] {{goal|52}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032218/ Rapport] |mål2=[[Jonna Andersson|Andersson]] {{goal|36}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=13. juli 2022<br>17:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Sverige}} |bilde1= |resultat=2&ndash;1 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Sveits}} |bilde2= |stadion=[[Bramall Lane]], [[Sheffield]] |tilskodarar={{Formatnum:12914}} |dommar=Marta Huerta de Aza (Spania) |mål1=[[Fridolina Rolfö|Rolfö]] {{goal|53}}<br>[[Hanna Bennison|Bennison]] {{goal|79}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032220/ Rapport] |mål2=[[Ramona Bachmann|Bachmann]] {{goal|55}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=13. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Nederland}} |bilde1= |resultat=3&ndash;2 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Portugal}} |bilde2= |stadion=[[Leigh Sports Village]], [[Leigh]] |tilskodarar={{Formatnum:6966}} |dommar=Ivana Martinčić (Kroatia) |mål1=[[Damaris Egurrola|Egurrola]] {{goal|7}}<br>[[Stefanie van der Gragt|van der Gragt]] {{goal|16}}<br>[[Daniëlle van de Donk|van de Donk]] {{goal|62}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032221/ Rapport] |mål2=[[Carole Costa|C. Costa]] {{goal|38|[[Straffespark|str.]]}}<br>[[Diana Silva|Di. Silva]] {{goal|47}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=17. juli 2022<br>17:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Sveits}} |bilde1= |resultat=1&ndash;4 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Nederland}} |bilde2= |stadion=[[Bramall Lane]], [[Sheffield]] |tilskodarar={{Formatnum:22596}} |dommar=Iuliana Demetrescu ([[Federaţia Română de Fotbal|Romania]]) |mål1=[[Géraldine Reuteler|Reuteler]] {{goal|53}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032222/ Rapport] |mål2=[[Ana-Maria Crnogorčević|Crnogorčević]] {{goal|49|[[sjølvmål|sm.]]}}<br>[[Romée Leuchter|Leuchter]] {{goal|84||90+5}}<br>[[Victoria Pelova|Pelova]] {{goal|89}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=17. juli 2022<br>17:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Sverige}} |bilde1= |resultat=5&ndash;0 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Portugal}} |bilde2= |stadion=[[Leigh Sports Village]], [[Leigh]] |tilskodarar={{Formatnum:7118}} |dommar=Stéphanie Frappart ([Frankrike) |mål1=[[Filippa Angeldal|Angeldal]] {{goal|21||45}}<br>[[Carole Costa|C. Costa]] {{goal|45+7|[[sjølvmål|sm.]]}}<br>[[Kosovare Asllani|Asllani]] {{goal|54|[[Straffespark|str.]]}}<br>[[Stina Blackstenius|Blackstenius]] {{goal|90+1}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032223/ Rapport] |mål2= }} ---- === Gruppe D === {{Football table start}} {{fbt-row |#=1|team={{fotballflagg2|kv=1|Frankrike}} |bg=a |w=2 |d=1 |l=0 |gf=8 |ga=3 }} {{fbt-row |#=2|team={{fotballflagg2|kv=1|Belgia}} |bg=a |w=1 |d=1 |l=1 |gf=3 |ga=3 }} {{fbt-row |#=3|team={{fotballflagg2|kv=1|Island}} |bg= |w=0 |d=3 |l=0 |gf=3 |ga=3 }} {{fbt-row |#=4|team={{fotballflagg2|kv=1|Italia}} |bg= |w=0 |d=1 |l=2 |gf=2 |ga=7 }} {{Football table end}} {{Fotballresultater |bg= |dato=10. juli 2022<br>17:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Belgia}} |bilde1= |resultat=1&ndash;1 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Island}} |bilde2= |stadion=[[Academy Stadium]], [[Manchester]] |tilskodarar={{Formatnum:3859}} |dommar=Tess Olofsson (Sverige) |mål1=[[Justine Vanhaevermaet|Vanhaevermaet]] {{goal|67|[[Straffespark|str.]]}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032225/ Rapport] |mål2=[[Berglind Björg Þorvaldsdóttir|Þorvaldsdóttir]] {{goal|50}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=10. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Frankrike}} |bilde1= |resultat=5&ndash;1 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Italia}} |bilde2= |stadion=[[New York Stadium]], [[Rotherham]] |tilskodarar={{Formatnum:8541}} |dommar=Rebecca Welch (England) |mål1=[[Grace Geyoro|Geyoro]] {{goal|9||40||45}}<br>[[Marie-Antoinette Katoto|Katoto]] {{goal|12}}<br>[[Delphine Cascarino|Cascarino]] {{goal|38}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032224/ Rapport] |mål2=[[Martina Piemonte|Piemonte]] {{goal|76}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=14. juli 2022<br>17:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Italia}} |bilde1= |resultat=1&ndash;1 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Island}} |bilde2= |stadion=[[Academy Stadium]], [[Manchester]] |tilskodarar={{Formatnum:4029}} |dommar=Lina Lehtovaara (Finland) |mål1=[[Valentina Bergamaschi|Bergamaschi]] {{goal|62}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032227/ Rapport] |mål2=[[Karólína Lea Vilhjálmsdóttir|Vilhjálmsdóttir]] {{goal|3}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=14. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Frankrike}} |bilde1= |resultat=2&ndash;1 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Belgia}} |bilde2= |stadion=[[New York Stadium]], [[Rotherham]] |tilskodarar={{Formatnum:8173}} |dommar=Cheryl Foster (Wales) |mål1=[[Kadidiatou Diani|Diani]] {{goal|6}}<br>[[Griedge Mbock Bathy|Mbock Bathy]] {{goal|31}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032226/ Rapport] |mål2=[[Janice Cayman|Cayman]] {{goal|36}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=18. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Island}} |bilde1= |resultat=1&ndash;1 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Frankrike}} |bilde2= |stadion=[[New York Stadium]], [[Rotherham]] |tilskodarar={{Formatnum:7392}} |dommar=Jana Adámková (Tsjekkia) |mål1=[[Dagný Brynjarsdóttir|Brynjarsdóttir]] {{goal|90+12|[[straffespark|str.]]}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032228/ Rapport] |mål2=[[Melvine Malard|Malard]] {{goal|1}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=18. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Italia}} |bilde1= |resultat=0&ndash;1 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Belgia}} |bilde2= |stadion=[[Academy Stadium]], [[Manchester]] |tilskodarar={{Formatnum:3919}} |dommar=Ivana Martinčić (Kroatia) |mål1= |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032229/ Rapport] |mål2=[[Tine De Caigny|De Caigny]] {{goal|49}} }} ---- == Sluttspelet == === Kvartfinalar === {{Fotballresultater |bg= |dato=20. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|England}} |bilde1= |resultat=2&ndash;1 (e.e.o.) |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Spania}} |bilde2= |stadion=[[Falmer Stadium]], [[Brighton and Hove]] |tilskodarar={{Formatnum:28994}} |dommar=Stéphanie Frappart (Frankrike) |mål1=[[Ella Toone|Toone]] {{goal|84}}<br>[[Georgia Stanway|Stanway]] {{goal|96}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032230/ Rapport] |mål2=[[Esther González|González]] {{goal|54}} }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=21. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Tyskland}} |bilde1= |resultat=2&ndash;0 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Austerrike}} |bilde2= |stadion=[[Brentford Community Stadium]], [[Brentford]] |tilskodarar={{Formatnum:16025}} |dommar=Rebecca Welch (England) |mål1=[[Lina Magull|Magull]] {{goal|25}}<br>[[Alexandra Popp|Popp]] {{goal|90}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032231/ Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=22. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Sverige}} |bilde1= |resultat=1&ndash;0 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Belgia}} |bilde2= |stadion=[[Leigh Sports Village]], [[Leigh]] |tilskodarar={{Formatnum:7517}} |dommar=Kateryna Monzul (Ukraina) |mål1=[[Linda Sembrant|Sembrant]] {{goal|90+2}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032232/ Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=23. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Frankrike}} |bilde1= |resultat=1&ndash;0 (e.e.o.) |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Nederland}} |bilde2= |stadion=[[New York Stadium]], [[Rotherham]] |tilskodarar={{Formatnum:9764}} |dommar=Ivana Martinčić (Kroatia) |mål1=[[Ève Périsset|Périsset]] {{goal|102|[[straffespark|str.]]}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032233/ Rapport] |mål2= }} ---- === Semifinalar === {{Fotballresultater |bg= |dato=26. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|England}} |bilde1= |resultat=4&ndash;0 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Sverige}} |bilde2= |stadion=[[Bramall Lane]], [[Sheffield]] |tilskodarar={{Formatnum:28624}} |dommar=Esther Staubli (Sveits) |mål1=[[Beth Mead|Mead]] {{goal|34}}<br>[[Lucy Bronze|Bronze]] {{goal|48}}<br>[[Alessia Russo|Russo]] {{goal|68}}<br>[[Fran Kirby|Kirby]] {{goal|76}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032234/ Rapport] |mål2= }} ---- {{Fotballresultater |bg= |dato=27. juli 2022<br>20:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|Tyskland}} |bilde1= |resultat=2&ndash;1 |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Frankrike}} |bilde2= |stadion=[[Stadium MK]], [[Milton Keynes]] |tilskodarar={{Formatnum:27445}} |dommar=Cheryl Foster (Wales) |mål1=[[Alexandra Popp|Popp]] {{goal|40||76}} |rapport=[https://www.uefa.com/womenseuro/match/2032235/ Rapport] |mål2=[[Merle Frohms|Frohms]] {{goal|44|[[sjølvmål|sm.]]}} }} ---- === Finale === {{Fotballresultater |bg= |dato=31. juli 2022<br>17:00 |lag1={{fotballflagg-h|kv=1|England}} |bilde1= |resultat=&ndash; |lag2={{fotballflagg2|kv=1|Tyskland}} |bilde2= |stadion=[[Wembley Stadium]], [[London]] |tilskodarar={{Formatnum:}} |dommar= |mål1= |rapport= |mål2= }} == Referansar == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:EM i fotball for kvinner 2022|EM i fotball for kvinner 2022]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 1. desember 2021.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [https://www.uefa.com/womenseuro/ Nettstaden til UEFA Women's Euro 2022] {{EM i fotball for kvinner}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Europameisterskapar i fotball]] [[Kategori:Fotball i 2022]] 6a3f1t3d2vs93ekxoipxuqqe7jcrhhj 0 400039 3395684 3395682 2022-07-27T14:24:31Z 90sveped 53941 wikitext text/x-wiki '''Heimestell''' er Noregs første [[kokebok]] på nynorsk, skriven av [[Hulda Garborg]] og utgitt av avisa [[Den 17de Mai]] i 1898. Boka kom i mange opplag og Garborg skreiv fleire nye utgåver, den siste i 1917. Boka retta seg mot "smaae hushald, helst paa lande" og skulle vera for vanlege folk, i motsetnad til andre kokebøker som helst retta seg mot rikfolk med tenarar og store kjøkken. Boka tek føre seg heimestell i vid forstand, slik som vask av hus og barn og sengetøy, ikkje berre matstell. Boka er ei god kjelde til dagleglivet i Noreg rundt århundreskiftet, samstundes som Garborg innførte fleire utanlandske matoppskrifter. Ho blir stadig nyutgitt, sist av [[Vidarforlaget]] i 2017, med eit forord av [[Arnhild Skre]]. I 2021 gav [[Garborgsenteret]] ut teikneserieheftet Huldas Heimestell, med handling henta frå kokeboka. === Bakgrunnsstoff === Utgåva frå 1899 hos [https://www.nb.no/nbsok/nb/af0f9f24f1ab5265a905e6f22a5836e0?lang=no#0 Nasjonabiblioteket] [https://www.jaermuseet.no/garborgsenteret/julegavetips-teikneseriehefte-om-hulda-garborg/ Teikneseriehefte om Hulda Garborg] hos Garborgsenteret [[Kategori:Bøker frå 1898]] [[Kategori:Norske bøker]] b3aggpjozvgw4aew3pg2zx3o9mae1ag 3395686 3395684 2022-07-27T14:29:10Z 90sveped 53941 wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} '''''Heimestell''''' er Noregs første [[kokebok]] på nynorsk, skriven av [[Hulda Garborg]] og utgitt av avisa [[Den 17de Mai]] i 1898. Boka kom i mange opplag og Garborg skreiv fleire nye utgåver, den siste i 1917. Boka retta seg mot "smaae hushald, helst paa lande" og skulle vera for vanlege folk, i motsetnad til andre kokebøker som helst retta seg mot rikfolk med tenarar og store kjøkken. Boka tek føre seg heimestell i vid forstand, slik som vask av hus og barn og sengetøy, ikkje berre matstell. Boka er ei god kjelde til dagleglivet i Noreg rundt århundreskiftet, samstundes som Garborg innførte fleire utanlandske matoppskrifter. Ho blir stadig nyutgitt, sist av [[Vidarforlaget]] i 2017, med eit forord av [[Arnhild Skre]]. I 2021 gav [[Garborgsenteret]] ut teikneserieheftet Huldas Heimestell, med handling henta frå kokeboka. == Bakgrunnsstoff == * Utgåva frå 1899 hos [https://www.nb.no/nbsok/nb/af0f9f24f1ab5265a905e6f22a5836e0?lang=no#0 Nasjonabiblioteket] * [https://www.jaermuseet.no/garborgsenteret/julegavetips-teikneseriehefte-om-hulda-garborg/ Teikneseriehefte om Hulda Garborg] hos Garborgsenteret [[Kategori:Bøker frå 1898]] [[Kategori:Norske bøker]] hptvum861s6uh6whpghgxbp0nsa7pei 3395694 3395686 2022-07-27T17:04:56Z Ranveig 39 Fmt. wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} '''''Heimestell''''' er Noregs første [[kokebok]] på nynorsk, skriven av [[Hulda Garborg]] og utgitt av avisa ''[[Den 17de Mai]]'' i 1898. Boka kom i mange opplag og Garborg skreiv fleire nye utgåver, den siste i 1917. Boka retta seg mot «smaae hushald, helst paa lande» og skulle vera for vanlege folk, i motsetnad til andre kokebøker som helst retta seg mot rikfolk med tenarar og store kjøkken. Boka tek føre seg heimestell i vid forstand, slik som vask av hus og barn og sengetøy, ikkje berre matstell. Boka er ei god kjelde til dagleglivet i Noreg rundt århundreskiftet, samstundes som Garborg innførte fleire utanlandske matoppskrifter. Ho blir stadig nyutgitt, sist av [[Vidarforlaget]] i 2017, med eit forord av [[Arnhild Skre]]. I 2021 gav [[Garborgsenteret]] ut teikneserieheftet Huldas Heimestell, med handling henta frå kokeboka. == Bakgrunnsstoff == * {{ Kilde bok | forfatter = Garborg, Hulda | utgivelsesår = 1899 | tittel = Heimestell: uppskrifter og rettleidingar for smaae hushald, helst paalande | utgivelsessted = Kristiania | forlag = "Den 17de Mai" | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007122010001 }} * [https://www.jaermuseet.no/garborgsenteret/julegavetips-teikneseriehefte-om-hulda-garborg/ Teikneseriehefte om Hulda Garborg] hos Garborgsenteret [[Kategori:Bøker frå 1898]] [[Kategori:Norske bøker]] [[Kategori:Kokebøker]] q32pf5vpn6j4l6til23qvn00o5gl5ft 3395695 3395694 2022-07-27T17:05:36Z Ranveig 39 la til [[Kategori:Hulda Garborg]] med [[WP:HotCat|HotCat]] wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} '''''Heimestell''''' er Noregs første [[kokebok]] på nynorsk, skriven av [[Hulda Garborg]] og utgitt av avisa ''[[Den 17de Mai]]'' i 1898. Boka kom i mange opplag og Garborg skreiv fleire nye utgåver, den siste i 1917. Boka retta seg mot «smaae hushald, helst paa lande» og skulle vera for vanlege folk, i motsetnad til andre kokebøker som helst retta seg mot rikfolk med tenarar og store kjøkken. Boka tek føre seg heimestell i vid forstand, slik som vask av hus og barn og sengetøy, ikkje berre matstell. Boka er ei god kjelde til dagleglivet i Noreg rundt århundreskiftet, samstundes som Garborg innførte fleire utanlandske matoppskrifter. Ho blir stadig nyutgitt, sist av [[Vidarforlaget]] i 2017, med eit forord av [[Arnhild Skre]]. I 2021 gav [[Garborgsenteret]] ut teikneserieheftet Huldas Heimestell, med handling henta frå kokeboka. == Bakgrunnsstoff == * {{ Kilde bok | forfatter = Garborg, Hulda | utgivelsesår = 1899 | tittel = Heimestell: uppskrifter og rettleidingar for smaae hushald, helst paalande | utgivelsessted = Kristiania | forlag = "Den 17de Mai" | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007122010001 }} * [https://www.jaermuseet.no/garborgsenteret/julegavetips-teikneseriehefte-om-hulda-garborg/ Teikneseriehefte om Hulda Garborg] hos Garborgsenteret [[Kategori:Bøker frå 1898]] [[Kategori:Norske bøker]] [[Kategori:Kokebøker]] [[Kategori:Hulda Garborg]] huge2q3gxoh50d7x4c4i7hl8fx9agd9 3395808 3395695 2022-07-28T09:00:40Z Oerjanjohansen 32305 wikitext text/x-wiki {{kursiv tittel}} '''''Heimestell''''' er den første [[kokebok|kokeboka]] på nynorsk, skriven av [[Hulda Garborg]] og utgitt av avisa ''[[Den 17de Mai]]'' i 1898. Boka kom i mange opplag og Garborg skreiv fleire nye utgåver, den siste i 1917. Boka retta seg mot «smaae hushald, helst paa lande» og skulle vera for vanlege folk, i motsetnad til andre kokebøker som helst retta seg mot rikfolk med tenarar og store kjøkken. Boka tek føre seg heimestell i vid forstand, slik som vask av hus og barn og sengetøy, ikkje berre matstell. Boka er ei god kjelde til dagleglivet i Noreg rundt århundreskiftet, samstundes som Garborg innførte fleire utanlandske matoppskrifter. Ho blir stadig nyutgitt, sist av [[Vidarforlaget]] i 2017, med eit forord av [[Arnhild Skre]]. I 2021 gav [[Garborgsenteret]] ut teikneserieheftet Huldas Heimestell, med handling henta frå kokeboka. == Bakgrunnsstoff == * {{ Kilde bok | forfatter = Garborg, Hulda | utgivelsesår = 1899 | tittel = Heimestell: uppskrifter og rettleidingar for smaae hushald, helst paalande | utgivelsessted = Kristiania | forlag = "Den 17de Mai" | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007122010001 }} * [https://www.jaermuseet.no/garborgsenteret/julegavetips-teikneseriehefte-om-hulda-garborg/ Teikneseriehefte om Hulda Garborg] hos Garborgsenteret [[Kategori:Bøker frå 1898]] [[Kategori:Norske bøker]] [[Kategori:Kokebøker]] [[Kategori:Hulda Garborg]] 9hhowi8kxnqa2vlltab5dpxwjbpblvk 14 400040 3395685 2022-07-27T14:25:22Z 90sveped 53941 Oppretta sida med «{{årstal-kategoriar|Bøker frå|1898}} {{Commonskat|1898 books}} [[Kategori:Kultur i 1898]] [[Kategori:Bøker frå 1890-åra]]» wikitext text/x-wiki {{årstal-kategoriar|Bøker frå|1898}} {{Commonskat|1898 books}} [[Kategori:Kultur i 1898]] [[Kategori:Bøker frå 1890-åra]] dkpk87ud9x7kusxuo9hsmz6vszx1kyk 14 400041 3395696 2022-07-27T17:05:57Z Ranveig 39 Oppretta sida med «[[Kategori:Norske forfattarar|Garborg, Hulda]]» wikitext text/x-wiki [[Kategori:Norske forfattarar|Garborg, Hulda]] 952py9pwqvik6opckai7fditvevl4l4 14 400042 3395747 2022-07-28T07:48:39Z Ranveig 39 Oppretta sida med «[[Kategori:Stadnamn i Antarktis|Russarar]] [[Kategori:Stader kalla opp etter russarar]]» wikitext text/x-wiki [[Kategori:Stadnamn i Antarktis|Russarar]] [[Kategori:Stader kalla opp etter russarar]] 4kxawd57wrrp73decg5kfg9rz70osei 3395749 3395747 2022-07-28T07:50:32Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Stadnamn i Antarktis|Russarar]] [[Kategori:Stader kalla opp etter russarar]] [[Kategori:Russland og Antarktis]] a4ycrkm9c6enksdsv9k5ml96ljoah0g 14 400043 3395748 2022-07-28T07:50:00Z Ranveig 39 Oppretta sida med «[[Kategori:Stadnamn i Antarktis|Russarar]] [[Kategori:Russland og Antarktis]] [[Kategori:Russiske stadnamn]] [[Kategori:Oppkallingar etter russarar]]» wikitext text/x-wiki [[Kategori:Stadnamn i Antarktis|Russarar]] [[Kategori:Russland og Antarktis]] [[Kategori:Russiske stadnamn]] [[Kategori:Oppkallingar etter russarar]] drlnrz2hu4zg66v16ms5dfgjjkebcpx 3395750 3395748 2022-07-28T07:50:40Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki [[Kategori:Russiske stadnamn]] [[Kategori:Oppkallingar etter russarar]] 9gx10up8iqocb2cr8ervyi8tklcp892 14 400044 3395751 2022-07-28T07:51:41Z Ranveig 39 Oppretta sida med «[[Kategori:Oppkallingar etter menneske|Russarar]] [[Kategori:Russarar]]» wikitext text/x-wiki [[Kategori:Oppkallingar etter menneske|Russarar]] [[Kategori:Russarar]] 3anc9n4bfvtlp5zo1h27epzaf6kk318 0 400045 3395797 2022-07-28T08:40:32Z Njardarlogar 3022 spire om aksjeindeks wikitext text/x-wiki '''DAX''' er ein [[aksjeindeks]] med dei 40 største selskapa på [[Frankfurt børs]] som stettar visse krav. Indeksen vart oppretta 1. juli [[1988]]. Fram til 20. september [[2021]] var han sett saman av 30 selskap.<ref name=Qontigo/> == Kjelder == <references> <ref name=Qontigo>{{Kjelde www |url = https://www.dax-indices.com/index-details?isin=DE0008469008 |tittel = DAX® (TR) EUR | utgjevar = Qontigo | vitja = 28. juli 2022 }}</ref> </references> == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{spire|finans}} [[Kategori:Aksjeindeksar]] t6td2f80ta7gjslhy0cqpsbqxu3uqug 0 400046 3395798 2022-07-28T08:43:08Z Njardarlogar 3022 byrjar på ei fleirtyding wikitext text/x-wiki '''Dax''' eller '''DAX''' kan visa til: * [[Dax]], ein fransk kommune * [[DAX]], ein tysk aksjeindeks {{fleirtyding}} mkbcelqhk5whnziabinvntg47zilp6p 0 400047 3395801 2022-07-28T08:48:59Z Njardarlogar 3022 Njardarlogar flytte sida [[Augustus av Romarriket]] til [[Augustus]]: jf. diskusjonssida wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Augustus]] qmlp18t75nij86a0d2ox9uximu90dix 1 400048 3395803 2022-07-28T08:49:00Z Njardarlogar 3022 Njardarlogar flytte sida [[Diskusjon:Augustus av Romarriket]] til [[Diskusjon:Augustus]]: jf. diskusjonssida wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Diskusjon:Augustus]] otpesjib3oa12k6w3umwzu2j7twvuuj 0 400049 3395813 2022-07-28T10:06:30Z Ranveig 39 Frå no: wikitext text/x-wiki [[Fil:Sulu archipelago.png|mini|Oversiktskart med dei større øyane i gruppa.]] [[Fil:Ph locator map sulu.png|mini|Den filippinske provinsen Sulu, sentralt i Suluøyane.]] '''Suluøyane''' er ei øygruppe som høyrer til [[Filippinene]], med [[Basilan]] og [[provinsen Sulu|Sulu]] som dei to største øyane. Øyane ligg like sør for [[Suluhavet]], som utløparen av fjellkjeda som strekker seg frå [[Zamboangahalvøya]] på [[Mindanao]] og over og under vatn til [[Sabah]] på [[Borneo]]. Det totale arealet til øygruppa er på 3&nbsp;861 kvadratkilometer. Fram til 1917 utgjorde Suluøyene eit sjølvstendig sultanat, [[Sultanatet Sulu]], som på 1700-talet også kontrollerte Sabah. ==Hovudøyar== * [[Basilan]] * [[provinsen Sulu|Sulu]] * [[Tawi-Tawi]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Suluøyene|Suluøyene]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. juli 2022.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyer i Stillehavet]] [[Kategori:Filippinsk geografi]] [[Kategori:Mindanao]] [[Kategori:Sulu]] [[Kategori:Tawi-Tawi]] 8lbyvblcphbrxdp6pdyowpqlqezg90l 3395814 3395813 2022-07-28T10:06:51Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Sulu-øyane]] til [[Suluøyane]] wikitext text/x-wiki [[Fil:Sulu archipelago.png|mini|Oversiktskart med dei større øyane i gruppa.]] [[Fil:Ph locator map sulu.png|mini|Den filippinske provinsen Sulu, sentralt i Suluøyane.]] '''Suluøyane''' er ei øygruppe som høyrer til [[Filippinene]], med [[Basilan]] og [[provinsen Sulu|Sulu]] som dei to største øyane. Øyane ligg like sør for [[Suluhavet]], som utløparen av fjellkjeda som strekker seg frå [[Zamboangahalvøya]] på [[Mindanao]] og over og under vatn til [[Sabah]] på [[Borneo]]. Det totale arealet til øygruppa er på 3&nbsp;861 kvadratkilometer. Fram til 1917 utgjorde Suluøyene eit sjølvstendig sultanat, [[Sultanatet Sulu]], som på 1700-talet også kontrollerte Sabah. ==Hovudøyar== * [[Basilan]] * [[provinsen Sulu|Sulu]] * [[Tawi-Tawi]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Suluøyene|Suluøyene]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. juli 2022.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyer i Stillehavet]] [[Kategori:Filippinsk geografi]] [[Kategori:Mindanao]] [[Kategori:Sulu]] [[Kategori:Tawi-Tawi]] 8lbyvblcphbrxdp6pdyowpqlqezg90l 3395816 3395814 2022-07-28T10:16:25Z Ranveig 39 fjerna [[Kategori:Øyer i Stillehavet]]; la til [[Kategori:Øyar i Stillehavet]] med [[WP:HotCat|HotCat]] wikitext text/x-wiki [[Fil:Sulu archipelago.png|mini|Oversiktskart med dei større øyane i gruppa.]] [[Fil:Ph locator map sulu.png|mini|Den filippinske provinsen Sulu, sentralt i Suluøyane.]] '''Suluøyane''' er ei øygruppe som høyrer til [[Filippinene]], med [[Basilan]] og [[provinsen Sulu|Sulu]] som dei to største øyane. Øyane ligg like sør for [[Suluhavet]], som utløparen av fjellkjeda som strekker seg frå [[Zamboangahalvøya]] på [[Mindanao]] og over og under vatn til [[Sabah]] på [[Borneo]]. Det totale arealet til øygruppa er på 3&nbsp;861 kvadratkilometer. Fram til 1917 utgjorde Suluøyene eit sjølvstendig sultanat, [[Sultanatet Sulu]], som på 1700-talet også kontrollerte Sabah. ==Hovudøyar== * [[Basilan]] * [[provinsen Sulu|Sulu]] * [[Tawi-Tawi]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Suluøyene|Suluøyene]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. juli 2022.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Øyar i Stillehavet]] [[Kategori:Filippinsk geografi]] [[Kategori:Mindanao]] [[Kategori:Sulu]] [[Kategori:Tawi-Tawi]] sqbty45t6pipg725ehx033msepxn4cl 0 400050 3395815 2022-07-28T10:06:51Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[Sulu-øyane]] til [[Suluøyane]] wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Suluøyane]] hswxhzghpnw5ueajysdc4ditr7onhnn