Wikipedia:Samfunnshuset

<mediawiki xmlns="http://www.mediawiki.org/xml/export-0.10/" xmlns:xsi="http://www.w3.org/2001/XMLSchema-instance" xsi:schemaLocation="http://www.mediawiki.org/xml/export-0.10/ http://www.mediawiki.org/xml/export-0.10.xsd" version="0.10" xml:lang="nn">
  <siteinfo>
    <sitename>Wikipedia</sitename>
    <dbname>nnwiki</dbname>
    <base>https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside</base>
    <generator>MediaWiki 1.39.0-wmf.22</generator>
    <case>first-letter</case>
    <namespaces>
      <namespace key="-2" case="first-letter">Filpeikar</namespace>
      <namespace key="-1" case="first-letter">Spesial</namespace>
      <namespace key="0" case="first-letter" />
      <namespace key="1" case="first-letter">Diskusjon</namespace>
      <namespace key="2" case="first-letter">Brukar</namespace>
      <namespace key="3" case="first-letter">Brukardiskusjon</namespace>
      <namespace key="4" case="first-letter">Wikipedia</namespace>
      <namespace key="5" case="first-letter">Wikipedia-diskusjon</namespace>
      <namespace key="6" case="first-letter">Fil</namespace>
      <namespace key="7" case="first-letter">Fildiskusjon</namespace>
      <namespace key="8" case="first-letter">MediaWiki</namespace>
      <namespace key="9" case="first-letter">MediaWiki-diskusjon</namespace>
      <namespace key="10" case="first-letter">Mal</namespace>
      <namespace key="11" case="first-letter">Maldiskusjon</namespace>
      <namespace key="12" case="first-letter">Hjelp</namespace>
      <namespace key="13" case="first-letter">Hjelpdiskusjon</namespace>
      <namespace key="14" case="first-letter">Kategori</namespace>
      <namespace key="15" case="first-letter">Kategoridiskusjon</namespace>
      <namespace key="100" case="first-letter">Tema</namespace>
      <namespace key="101" case="first-letter">Temadiskusjon</namespace>
      <namespace key="710" case="first-letter">TimedText</namespace>
      <namespace key="711" case="first-letter">TimedText talk</namespace>
      <namespace key="828" case="first-letter">Modul</namespace>
      <namespace key="829" case="first-letter">Moduldiskusjon</namespace>
      <namespace key="2300" case="first-letter">Gadget</namespace>
      <namespace key="2301" case="first-letter">Gadget talk</namespace>
      <namespace key="2302" case="case-sensitive">Gadget definition</namespace>
      <namespace key="2303" case="case-sensitive">Gadget definition talk</namespace>
    </namespaces>
  </siteinfo>
  <page>
    <title>Wikipedia:Samfunnshuset</title>
    <ns>4</ns>
    <id>7</id>
    <revision>
      <id>3396839</id>
      <parentid>3394203</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T10:22:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sigmundg</username>
        <id>835</id>
      </contributor>
      <comment>/* Feil målføre på mal */ ny bolk</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="49778" xml:space="preserve">&lt;!-- Arkiveringskode --&gt;
{{Brukar:ZorroIII/arkivkonfig
|archiveheader = {{Arkiv|{{Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv}}}}
|algo = old(45d)
|archive = Wikipedia:Samfunnshuset/Arkiv/%(year)d
}}
{{Wikipedia:Samfunnshuset/byrjing}}

=Emne=

'''[http://nn.wikipedia.org/w/wiki.phtml?title=Wikipedia:Samfunnshuset&amp;action=edit&amp;section=new &gt;&gt; Legg til eit nytt emne]'''&lt;br /&gt;
'''[[Wikipedia:Samfunnshuset/Kjellaren|&gt;&gt; Kjellaren, arkiv over eldre diskusjonar]]'''
&lt;inputbox&gt;
type=fulltext
width=25
prefix={{FULLTSIDENAMN}}/
searchbuttonlabel=Søk i kjellaren
&lt;/inputbox&gt;

== Wiki Loves Folklore is back! ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;

{{int:please-translate}}

[[File:Wiki Loves Folklore Logo.svg|right|150px|frameless]]
You are humbly invited to participate in the '''[[:c:Commons:Wiki Loves Folklore 2022|Wiki Loves Folklore 2022]]''' an international photography contest organized on Wikimedia Commons to document folklore and intangible cultural heritage from different regions, including, folk creative activities and many more. It is held every year from the '''1st till the 28th''' of February.

You can help in enriching the folklore documentation on Commons from your region by taking photos, audios, videos, and [https://commons.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:UploadWizard&amp;campaign=wlf_2022 submitting] them in this commons contest.

You can also [[:c:Commons:Wiki Loves Folklore 2022/Organize|organize a local contest]] in your country and support us in translating the [[:c:Commons:Wiki Loves Folklore 2022/Translations|project pages]] to help us spread the word in your native language.

Feel free to contact us on our [[:c:Commons talk:Wiki Loves Folklore 2022|project Talk page]] if you need any assistance. 

'''Kind regards,'''

'''Wiki loves Folklore International Team'''

--[[Brukar:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukardiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 9. januar 2022 kl. 14:15 (CET)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding send av Brukar:Tiven2240@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Tiven2240/wlf&amp;oldid=22560402 --&gt;

== Feminism and Folklore 2022 ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;

{{int:please-translate}}

Greetings! You are invited to participate in '''[[:m:Feminism and Folklore 2022|Feminism and Folklore 2022]]''' writing competion. This year Feminism and Folklore will focus on feminism, women biographies and gender-focused topics for the project in league with Wiki Loves Folklore gender gap focus with folk culture theme on Wikipedia.

You can help us in enriching the folklore documentation on Wikipedia from your region by creating or improving articles focused on folklore around the world, including, but not limited to folk festivals, folk dances, folk music, women and queer personalities in folklore, folk culture (folk artists, folk dancers, folk singers, folk musicians, folk game athletes, women in mythology, women warriors in folklore, witches and witch hunting, fairy tales and more. You can contribute to new articles or translate from the list of suggested articles [[:m:Feminism and Folklore 2022/List of Articles|here]].

You can also support us in organizing the contest on your local Wikipedia by signing up your community to participate in this project and also translating the [[m:Feminism and Folklore 2022|project page]] and help us spread the word in your native language. 

Learn more about the contest and prizes from our project page. Feel free to contact us on our [[:m:Talk:Feminism and Folklore 2022|talk page]] or via Email if you need any assistance... 

Thank you.

'''Feminism and Folklore Team''',

[[User:Tiven2240|Tiven2240]]
--11. januar 2022 kl. 06:49 (CET)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding send av Brukar:Tiven2240@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Tiven2240/wlf&amp;oldid=22574381 --&gt;

== Call for Feedback about the Board of Trustees elections is now open  ==
&lt;section begin=&quot;announcement-content&quot; /&gt;:''[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation Board of Trustees/Call for feedback: Board of Trustees elections/Call for Feedback about the Board of Trustees elections is now open|You can find this message translated into additional languages on Meta-wiki.]]''
:''&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation Board of Trustees/Call for feedback: Board of Trustees elections/Call for Feedback about the Board of Trustees elections is now open|{{int:interlanguage-link-mul}}]] • [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-{{urlencode:Wikimedia Foundation Board of Trustees/Call for feedback: Board of Trustees elections/Call for Feedback about the Board of Trustees elections is now open}}&amp;language=&amp;action=page&amp;filter= {{int:please-translate}}]&lt;/div&gt;''

The Call for Feedback: Board of Trustees elections is now open and will close on 7 February 2022. 

With this Call for Feedback, the Movement Strategy and Governance team is taking a different approach. This approach incorporates community feedback from 2021. Instead of leading with proposals, the Call is framed around key questions from the Board of Trustees. The key questions came from the feedback about the 2021 Board of Trustees election. The intention is to inspire collective conversation and collaborative proposal development about these key questions.

There are two confirmed questions that will be asked during this Call for Feedback:

# What is the best way to ensure more diverse representation among elected candidates?  ''The Board of Trustees noted the importance of selecting candidates who represent the full diversity of the Wikimedia movement. The current processes have favored volunteers from North America and Europe.''
# What are the expectations for the candidates during the election?  ''Board candidates have traditionally completed applications and answered community questions. How can an election provide appropriate insight into candidates while also appreciating candidates’ status as volunteers?''

There is one additional question that may be presented during the Call about selection processes. This question is still under discussion, but the Board wanted to give insight into the confirmed questions as soon as possible. Hopefully if an additional question is going to be asked, it will be ready during the first week of the Call for Feedback.

[[m:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation Board of Trustees/Call for feedback: Board of Trustees elections|Join the conversation.]]

Best, 
[[Brukar:DBarthel (WMF)|DBarthel (WMF)]] ([[Brukardiskusjon:DBarthel (WMF)|diskusjon]]) 14. januar 2022 kl. 18:40 (CET)
Movement Strategy and Governance&lt;section end=&quot;announcement-content&quot;/&gt;

== Subscribe to the This Month in Education newsletter - learn from others and share your stories ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
Dear community members, 

Greetings from the EWOC Newsletter team and the education team at Wikimedia Foundation. We are very excited to share that we on tenth years of Education Newsletter ([[m:Education/News|This Month in Education]]) invite you to join us by [[m:Global message delivery/Targets/This Month in Education|subscribing to the newsletter on your talk page]] or by [[m:Education/News/Newsroom|sharing your activities in the upcoming newsletters]]. The Wikimedia Education newsletter is a monthly newsletter that collects articles written by community members using Wikimedia projects in education around the world, and it is published by the EWOC Newsletter team in collaboration with the Education team. These stories can bring you new ideas to try, valuable insights about the success and challenges of our community members in running education programs in their context. 

If your affiliate/language project is developing its own education initiatives, please remember to take advantage of this newsletter to publish your stories with the wider movement that shares your passion for education. You can submit newsletter articles in your own language or submit bilingual articles for the education newsletter. For the month of January the deadline to submit articles is on the 20th January. We look forward to reading your stories.

Older versions of this newsletter can be found in the [[outreach:Education/Newsletter/Archives|complete archive]].

More information about the newsletter can be found at [[m:Education/News/Publication Guidelines|Education/Newsletter/About]].

For more information, please contact spatnaik{{@}}wikimedia.org.
------
&lt;div style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;&lt;div style=&quot;margin-top:10px; font-size:90%; padding-left:5px; font-family:Georgia, Palatino, Palatino Linotype, Times, Times New Roman, serif;&quot;&gt;[[m:Education/Newsletter/About|About ''This Month in Education'']] · [[m:Global message delivery/Targets/This Month in Education|Subscribe/Unsubscribe]] · [[m:MassMessage|Global message delivery]] · For the team: [[User:ZI Jony|&lt;span style=&quot;color:#8B0000&quot;&gt;'''ZI Jony'''&lt;/span&gt;]] [[User talk:ZI Jony|&lt;sup&gt;&lt;span style=&quot;color:Green&quot;&gt;&lt;i&gt;(Talk)&lt;/i&gt;&lt;/span&gt;&lt;/sup&gt;]], {{&lt;includeonly&gt;subst:&lt;/includeonly&gt;#time:l G:i, d F Y|}} (UTC)&lt;/div&gt;&lt;/div&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding send av Brukar:ZI Jony@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:ZI_Jony/MassMessage/Awareness_of_Education_Newsletter/List_of_Village_Pumps&amp;oldid=21244129 --&gt;

== Brukar som marknadsfører private planetsymbol ==

[[Fil:Haumea symbol (bold).svg|thumb|100px|&lt;s&gt;Nokon meiner at dette bør bli&lt;/s&gt; Det syner seg no at NASA bruker dette som «symbolet til dvergplaneten [[Haumea]]».]]
Se på [[Spesial:Bidrag/Kwamikagami]]. Denne brukaren har til hobby å lage Commons-filer med uoffisielle symbol for dvergplanetar, og å legge dei inn i Wikipedia-artiklene worldwide. Forklaringa til [[:Fil:Haumea symbol (bold).svg|Haumea-filen]] seier alt vi treng å vite: «This is a proposed symbol of Haumea. It's the invention of a private person, so it has no offical status or big usage».

Eg meiner at vi må slå kontant og konsekvent ned på slike hobbyprosjekt som bruker Wikipedia til å spre sine eigne ideer. Same hvor harmlaust det kan synast, er dette original forskning i si reineste form. Og med den måten han gjer det, framstår symbolene som autoritative på ein svært uheldig måte. Mvh --[[Brukar:Orland|M. Haugen]] ([[Brukardiskusjon:Orland|diskusjon]]) 19. januar 2022 kl. 08:00 (CET)
:Einig, slike symbol er ikkje nyttige eller nødvendige. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 19. januar 2022 kl. 08:19 (CET)

::Saka fekk ei anna vending enn eg først trudde. Symbola har vore i bruk, og han legg nå til ref på commons-filane. Sjå meir på [[:no:Brukerdiskusjon:Kwamikagami]], der eg legg meg nokonlunde flat. Mbh --[[Brukar:Orland|M. Haugen]] ([[Brukardiskusjon:Orland|diskusjon]]) 19. januar 2022 kl. 09:06 (CET)

== Movement Strategy and Governance News – Issue 5 ==
&lt;section begin=&quot;ucoc-newsletter&quot;/&gt;
:''&lt;div class=&quot;plainlinks&quot;&gt;[[m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/5/Global message|{{int:interlanguage-link-mul}}]] • [https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Special:Translate&amp;group=page-{{urlencode:Movement Strategy and Governance/Newsletter/5/Global message}}&amp;language=&amp;action=page&amp;filter= {{int:please-translate}}]&lt;/div&gt;''

&lt;span style=&quot;font-size:200%;&quot;&gt;'''Movement Strategy and Governance News'''&lt;/span&gt;&lt;br&gt;
&lt;span style=&quot;font-size:120%; color:#404040;&quot;&gt;'''Issue 5, January 2022'''&lt;/span&gt;&lt;span style=&quot;font-size:120%; float:right;&quot;&gt;[[m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/5|'''Read the full newsletter''']]&lt;/span&gt;
----
Welcome to the fifth issue of Movement Strategy and Governance News (formerly known as Universal Code of Conduct News)! This revamped newsletter distributes relevant news and events about the Movement Charter, Universal Code of Conduct, Movement Strategy Implementation grants, Board elections and other relevant MSG topics.

This Newsletter will be distributed quarterly, while more frequent Updates will also be delivered weekly or bi-weekly to subscribers. Please remember to subscribe [[:m:Special:MyLanguage/Global message delivery/Targets/MSG Newsletter Subscription|here]] if you would like to receive these updates.
&lt;div style=&quot;margin-top:3px; padding:10px 10px 10px 20px; background:#fffff; border:2px solid #808080; border-radius:4px; font-size:100%;&quot;&gt;

*'''Call for Feedback about the Board elections''' - We invite you to give your feedback on the upcoming WMF Board of Trustees election. This call for feedback went live on 10th January 2022 and will be concluded on 16th February 2022. ([[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/5#Call for Feedback about the Board elections|continue reading]])
*'''Universal Code of Conduct Ratification''' - In 2021, the WMF asked communities about how to enforce the Universal Code of Conduct policy text. The revised draft of the enforcement guidelines should be ready for community vote in March. ([[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/5#Universal Code of Conduct Ratification|continue reading]])
*'''Movement Strategy Implementation Grants''' - As we continue to review several interesting proposals, we encourage and welcome more proposals and ideas that target a specific initiative from the Movement Strategy recommendations. ([[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/5#Movement Strategy Implementation Grants|continue reading]])
*'''The New Direction for the Newsletter''' - As the UCoC Newsletter transitions into MSG Newsletter, join the facilitation team in envisioning and deciding on the new directions for this newsletter. ([[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/5#The New Direction for the Newsletter|continue reading]])
*'''Diff Blogs''' - Check out the most recent publications about MSG on Wikimedia Diff. ([[:m:Special:MyLanguage/Movement Strategy and Governance/Newsletter/5#Diff Blogs|continue reading]])&lt;/div&gt;
[[Brukar:DBarthel (WMF)|DBarthel (WMF)]] ([[Brukardiskusjon:DBarthel (WMF)|diskusjon]]) 21. januar 2022 kl. 11:59 (CET)&lt;section end=&quot;ucoc-newsletter&quot;/&gt;

== Maskinomsetjing oppdatert ==

Etter ein del (!) venting er siste versjon av Apertium-omsetjing frå bokmål til nynorsk lagt inn i systemet. Eg voner det vil gjera maskinomsetjinga betre og mykje mindre irriterande i framtida. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 27. januar 2022 kl. 17:36 (CET)

== Nyhetsbrev nr. 24 fra Wikimedia Norge ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;nn&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
[[File:Wikimedia Norge-logo svart nn.svg|160px|right|Wikimedia Noreg]]
Hei, her kjem siste nytt frå Wikimedia Noreg!

;Flest besøk på Wikipedia på engelsk
:Tala for besøk på nettleksikon i Noreg i 2021 vart nyleg delt på [[w:no:Spesial:Permanent lenke/22229937#Besøkstal på nettleksikon frå Noreg for 2021|Torget]]. Ikkje overraskande er det Wikipedia som er mest besøkt. Den engelskspråklege versjonen ligg noko over Wikipedia på bokmål+nynorsk, med høvesvis 348 millionar og 325 millionar besøk. Til samanlikning har neste på lista, Store Norske Leksikon, 112 millionar sidevisningar. Talen til tala er klar: Wikipedia er staden folk flest går til når dei skal finna ut av noko. 
:Det er òg nok ei påminning om at innsatsen de aktive wikipedianarane gjer er utruleg viktig. Vi håper desse tala er motiverande for både erfarne og nye bidragsytarar.
:Takk til [[w:no:Bruker:H@r@ld|H@r@ld]] som delte denne informasjonen med oss.

;Botkøyringsworkshop
:Søndag 27. februar kl. 12.00–16.00 inviterer vi til [[w:no:Wikipedia:Wikitreff#Botkjøringsworkshop 27. februar|botkøyringsworkshop]]! Der skal vi gå gjennom korleis ein set opp og køyrer det vanlegaste botrammeverket, [[mw:Manual:Pywikibot|Pywikibot]], på [[wikitech:PAWS|PAWS]], med gjennomgang av nokon av dei vanlegaste standardskripta i Pywikibot.
:Maks ti deltakarar! Meld deg på på [[w:no:Wikipedia:Wikitreff#Botkjøringsworkshop 27. februar|wikitreffsida]] eller via e-post til [[Special:EmailUser/Jon Harald Søby (WMNO)|jhsoby@wikimedia.no]].

;Skeivt kulturår: panelsamtale i Bergen
:Torsdag 24. mars inviterer Wikimedia Noreg og [[w:no:Skeivt arkiv|Skeivt arkiv]] til ein [https://www.litthusbergen.no/arrangement/hva-er-skeivt-skeivt-kulturaar-2022-i-arkivene-og-paa-wikipedia panelsamtale på Litteraturhuset i Bergen]. Temaet for samtalen er korleis arkiv, museum og Wikipedia kan synleggjere og formidle skeiv historie, kunst og kultur. I panelsamtalen undersøker vi korleis vi nyttar notidas merkelappar på fortida. Ein felles forståing av kva skeiv historie er, vil bidrege til at vi saman, i arkiv- og kunstsamlinger og på Wikipedia, kan synleggjere skeiv historie.
:Arrangementet er ein del av markeringa av Skeivt kulturår 2022.

;Wikitreff og årsmøte i Bergen
:Wikimedia Noreg inviterer på pizza og eit glas på [https://www.villaparadiso.no/restauranter/bergen Villa Paradiso Ole Bull] 25. mars kl. 18.30. Påmelding på [[w:no:Wikipedia:Wikitreff#Wikitreff i Bergen 25. mars|wikitreffsida]] eller på e-post til [mailto:wikimedia@wikimedia.no wikimedia@wikimedia.no].
;Dagen etter, 26. mars frå 12–14 inviterer vi til '''[[wmno:Årsmøte 2022|årsmøte i Wikimedia Noreg]]'''. Det skjer på [https://www.litthusbergen.no/ Litteraturhuset i Bergen]. Alle medlemmar er hjarteleg velkomne. Det vil bli tilrettelagt for strøyming av årsmøtet, og mogleik for å røyste digitalt.
:Aktive bidragsytarar kan få reisestønad. Send ein e-post til [[Special:EmailUser/Astrid Carlsen (WMNO)|astrid@wikimedia.no]] for å be om reisestønad.

;Hugs kontingent før årsmøtet!
:Endeleg kan du bruke Vipps til å etablere fast årleg betaling av medlemskap! Vi har [https://www.wikimedia.no/stott-oss/ oppdatert heimesida], og håper enda fleire vil bruke fast betaling. Viss du vil bruke avtalegiro er det fortsatt mogleg.
:Hugs at du må ha betalt kontingenten for 2022 for å ha røysterett ved årsmøtet.

&lt;small&gt;Dette nyhendebrevet vert posta av [[m:Special:MyLanguage/Global message delivery|ein bot]]. [[m:Talk:Wikimedia Norge/Newsletter|Gje tilbakemelding]] • [[m:MassMessage/Lists/Wikimedia Norge newsletter|Abonner eller avslutt abonnement]]&lt;/small&gt;
&lt;/div&gt; [[User:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] 3. februar 2022 kl. 16:03 (CET)
&lt;!-- Melding send av Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=MassMessage/Lists/Wikimedia_Norge_newsletter&amp;oldid=22660426 --&gt;

== Nytt bilde som kan brukes i artikkel om Jørgen Randers ==

Jeg har lastet opp et nytt bilde av [[Jørgen Randers]], og fint om det kan brukes i artikkel om ham. Uvisst av hvilken grunn blir det ikke oppdatert, lenke til fil på Commons under:

https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Pic160118_J%C3%B8rgen_Randers_(face_only_-_for_free_use).jpg

Mvh. [[Brukar:Ulflarsen|Ulflarsen]] ([[Brukardiskusjon:Ulflarsen|diskusjon]]) 21. februar 2022 kl. 17:32 (CET)
:Akkurat den infoboksen vel tydelegvis det fyrste bildet som står på Wikidata, uansett kva rang det har. Eg har teke vekk det gamle bildet derfrå, for begge er vel ikkje nødvendige uansett. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 21. februar 2022 kl. 17:54 (CET)
::Ok, takker! Mvh. [[Brukar:Ulflarsen|Ulflarsen]] ([[Brukardiskusjon:Ulflarsen|diskusjon]]) 21. februar 2022 kl. 18:56 (CET)

== Wiki Loves Folklore is extended till 15th March ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;{{int:please-translate}}

[[File:Wiki Loves Folklore Logo.svg|right|frameless|180px]]
Greetings from Wiki Loves Folklore International Team,

We are pleased to inform you that [[:c:Commons:Wiki Loves Folklore|Wiki Loves Folklore]] an international photographic contest on Wikimedia Commons has been extended till the '''15th of March 2022'''. The scope of the contest is focused on folk culture of different regions on categories, such as, but not limited to, folk festivals, folk dances, folk music, folk activities, etc.

We would like to have your immense participation in the photographic contest to document your local Folk culture on Wikipedia. You can also help with the [[:c:Commons:Wiki Loves Folklore 2022/Translations|translation]] of project pages and share a word in your local language.

Best wishes,

'''International Team'''&lt;br /&gt;
'''Wiki Loves Folklore'''

[[Brukar:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukardiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 22. februar 2022 kl. 05:50 (CET)
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding send av Brukar:Rockpeterson@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=22754428 --&gt;

== Coming soon ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
=== Several improvements around templates ===
Hello, from March 9, several improvements around templates will become available on your wiki:
* Fundamental improvements of the [[Mw:Special:MyLanguage/Help:VisualEditor/User guide#Editing templates|VisualEditor template dialog]] ([[m:WMDE Technical Wishes/VisualEditor template dialog improvements|1]], [[m:WMDE Technical Wishes/Removing a template from a page using the VisualEditor|2]]),
* Improvements to make it easier to put a template on a page ([[m:WMDE Technical Wishes/Finding and inserting templates|3]]) (for the template dialogs in [[Mw:Special:MyLanguage/Help:VisualEditor/User guide#Editing templates|VisualEditor]], [[Mw:Special:MyLanguage/Extension:WikiEditor#/media/File:VectorEditorBasic-en.png|2010 Wikitext]] and [[Mw:Special:MyLanguage/2017 wikitext editor|New Wikitext Mode]]),
* and improvements in the syntax highlighting extension [[Mw:Special:MyLanguage/Extension:CodeMirror|CodeMirror]] ([[m:WMDE Technical Wishes/Improved Color Scheme of Syntax Highlighting|4]], [[m:WMDE Technical Wishes/Bracket Matching|5]]) (which is available on wikis with writing direction left-to-right).

All these changes are part of the “[[m:WMDE Technical Wishes/Templates|Templates]]” project by [[m:WMDE Technical Wishes|WMDE Technical Wishes]]. We hope they will help you in your work, and we would love to hear your feedback on the talk pages of these projects. &lt;/div&gt; - [[m:User:Johanna Strodt (WMDE)|Johanna Strodt (WMDE)]] 28. februar 2022 kl. 13:38 (CET)
&lt;!-- Melding send av Brukar:Johanna Strodt (WMDE)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=WMDE_Technical_Wishes/Technical_Wishes_News_list_all_village_pumps&amp;oldid=22907463 --&gt;

== Reisestrygd for årsmøte til Wikimedia Noreg og wikitreff i Bergen ==

Hei, [[wmno:Årsmøte_2022|årsmøte til Wikimedia Noreg]] skal vera på Litteraturhuset i Bergen den 26. mars. Hugs at du må ha betalt medlemsavgifta for 2022 for å ha stemmerett. Den kan du betala [https://www.wikimedia.no/stott-oss/ her]. Den 25. mars blir det omvisning på Skeivt arkiv kl 17.00 og wikitreff på Villa Paradiso kl 18.30. Info og påmelding på [https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Wikitreff#Wikitreff_og_omvisning_på_Skeivt_arkiv_i_Bergen_25._mars wikitreffsiden]. Vi håper å sjå mange der! Om det er fleire som ønsker reisetrygd for å delta på wikitreff og/eller årsmøte i Bergen, så er det fint om de tar kontakt meg meg før 16. mars.  Vi sest i Bergen! [[Brukar:Astrid Carlsen (WMNO)|Astrid Carlsen (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Astrid Carlsen (WMNO)|diskusjon]]) 4. mar. 2022 kl. 11:25 (CET)

== Robotworkshop førstkomande sundag 13. mars ==

[[Fil:Pwb icon.svg|100px|right|Pywikibot!]]
Hei, alle saman! Førstkomande sundag 13. mars frå 12.00 til 16.00 arrangerer Wikimedia Noreg ein virtuell robotworkshop der ein kan lære å bruke robotrammeverket [[mw:Manual:Pywikibot|Pywikibot]] på [[wikitech:PAWS|PAWS]] for å endre Wikipedia-sider. Det høyrest kanskje litt skummelt ut, men det er ikkje så vanskeleg – det viktigaste er at ein har god kjennskap til wikitekst, altså kjelderedigering, og det er det vel mange her som har? Alle som vil er velkomne i alle fall. Påmelding på [[:no:Wikipedia:Wikitreff]] eller til meg [[Spesial:E-post/Jon Harald Søby (WMNO)|på e-post]]. [[Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby (WMNO)|diskusjon]]) 7. mars 2022 kl. 16:02 (CET)

== Ledig stilling i Wikimedia Noreg ==

Stillinga som dagleg leiar i Wikimedia Noreg (vikariat) er lyst ut i dag. Kanskje er det nokon her som er interesserte eller har nokon gode kandidatar de kan tipsa om å søka? Utlysingen er publisert på [https://www.finn.no/job/management/ad.html?finnkode=248702512 Finn.no]. Berre ta kontakt med meg om du har spørsmål!--[[Brukar:Astrid Carlsen (WMNO)|Astrid Carlsen (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Astrid Carlsen (WMNO)|diskusjon]]) 14. mars 2022 kl. 15:30 (CET)

== Wiki Loves Folklore 2022 ends tomorrow ==

[[File:Wiki Loves Folklore Logo.svg|right|frameless|180px]]
International photographic contest [[:c:Commons:Wiki Loves Folklore 2022| Wiki Loves Folklore 2022]] ends on 15th March 2022 23:59:59 UTC. This is the last chance of the year to upload images about local folk culture, festival, cuisine, costume, folklore etc on Wikimedia Commons. Watch out our social media handles for regular updates and declaration of Winners. 

([https://www.facebook.com/WikiLovesFolklore/ Facebook] , [https://twitter.com/WikiFolklore Twitter ] , [https://www.instagram.com/wikilovesfolklore/ Instagram])

The writing competition Feminism and Folklore will run till 31st of March 2022 23:59:59 UTC. Write about your local folk tradition, women, folk festivals, folk dances, folk music, folk activities, folk games, folk cuisine, folk wear, folklore, and tradition, including ballads, folktales, fairy tales, legends, traditional song and dance, folk plays, games, seasonal events, calendar customs, folk arts, folk religion, mythology etc. on your local Wikipedia. Check if your [[:m:Feminism and Folklore 2022/Project Page|local Wikipedia is participating]]

A special competition called '''Wiki Loves Falles''' is organised in Spain and the world during 15th March 2022 till 15th April 2022 to document local folk culture and [[:en:Falles|Falles]] in Valencia, Spain. Learn more about it on  [[:ca:Viquiprojecte:Falles 2022|Catalan Wikipedia project page]].

We look forward for your immense co-operation.

Thanks 
Wiki Loves Folklore international Team
[[Brukar:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukardiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 14. mars 2022 kl. 15:40 (CET)
&lt;!-- Melding send av Brukar:Rockpeterson@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Global_message_delivery&amp;oldid=22754428 --&gt;

== Kandidater til valkomiteen Wikimedia Noreg? ==

På vegner av styret i Wikimedia Noreg kjem her ein etterlysning: Har du lyst, eller veit du om nokon som har lyst, til å bidra i det viktige arbeidet til valkomiteen i Wikimedia Noreg for å finna gode og godt kvalifiserte representantar til styret? Komiteen består alt av to menn, så styret ønsker forslag på kvinner som har lyst til å bidra inn i arbeidet. [https://no.wikimedia.org/wiki/Retningslinjer_for_valgkomiteen_i_Wikimedia_Norge/nn Retningslinjene for valkomiteen finst her]! Frist er torsdag kveld, 17. mars 2022 og forslag kan sendast til styreleiar Sigrun Espe, sigrun@wikimedia.no. [[Brukar:Astrid Carlsen (WMNO)|Astrid Carlsen (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Astrid Carlsen (WMNO)|diskusjon]]) 16. mars 2022 kl. 11:40 (CET)

== Årsmøte - alle medlemmer skal ha fått en e-post med stemmenøkkel! ==

Hei alle sammen!
Neste helg er det årsmøte i Wikimedia Norge. For at du skal ha stemmerett må du ha betalt medlemsavgift. Årsmøte foregår både fysisk og digitalt, og vi 

Vi ønsker å være godt forberedt til eventuelle voteringer, sånn at både de som er fysisk tilstede og de som deltar digitalt kan votere på lik linje, anonymt og at resultatene er raske å telle opp .

Vi har kommet fram til denne løsningen som er godkjent av kontrollkomiteen:  
*Hvert medlem får tildelt en unik kombinasjon av tre kodeord (f.eks snill rosa elefant). 
*Kodene er forhåndsgenerert i 100 eksemplarer. Kodene fordeles og sendes ut på e-post til alle medlemmer som har betalt. 
*Avstemningene foregår i Google-skjema som opprettes i løpet av møtet når behovet skulle oppstå. Lenken til skjemaet deles i en Etherpad som alle som er til stede på møtet får tilgang til, og deles i chat for de som deltar digitalt.
*Ved selve avstemmingen fyller deltakerne inn sin stemmenøkkel og sin stemme i skjemaet. 

Anonymiteten ivaretas ved at det ikke oppbevares noen liste som kobler kodeord til person. Den personen som har fordelt kodene, vil ikke ha tilgang til detaljer om stemmene. Den som er ansvarlig for å telle stemmer har ikke tilgang på de sendte e-postene hvor kodeordene er nevnt.

'''Dersom du er medlem men ikke har fått e-post med stemmenøkkel ennå, ta kontakt med meg!'''
&lt;br&gt;Vi ses i Bergen!&lt;br&gt;
--[[Brukar:Mali Brødreskift (WMNO)|Mali Brødreskift (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Mali Brødreskift (WMNO)|diskusjon]]) 18. mars 2022 kl. 15:51 (CET)

== Feminism and Folklore 2022 ends soon ==

[[File:Feminism and Folklore 2022 logo.svg|right|frameless|250px]]
[[:m:Feminism and Folklore 2022|Feminism and Folklore 2022]] which is an international writing contest organized at Wikipedia ends soon that is on &lt;b&gt;31 March 2022 11:59 UTC&lt;/b&gt;. This is the last chance of the year to write about feminism, women biographies and gender-focused topics such as &lt;i&gt;folk festivals, folk dances, folk music, folk activities, folk games, folk cuisine, folk wear, fairy tales, folk plays, folk arts, folk religion, mythology, folk artists, folk dancers, folk singers, folk musicians, folk game athletes, women in mythology, women warriors in folklore, witches and witch hunting, fairy tales and more&lt;/i&gt;

Keep an eye on the project page for declaration of Winners. 

We look forward for your immense co-operation.

Thanks 
Wiki Loves Folklore international Team
[[Brukar:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukardiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 26. mars 2022 kl. 15:29 (CET)
&lt;!-- Melding send av Brukar:Rockpeterson@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:Rockpeterson/fnf&amp;oldid=23060054 --&gt;

== New Wikipedia Library Collections Available Now - April 2022 ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;

Hello Wikimedians! 
[[File:Wikipedia_Library_owl.svg|thumb|upright|The TWL owl says sign up today!]]
[[m:The Wikipedia Library|The Wikipedia Library]] has free access to new paywalled reliable sources. You can these and dozens more collections at https://wikipedialibrary.wmflabs.org/:
* '''[https://wikipedialibrary.wmflabs.org/partners/128/ Wiley]''' – journals, books, and research resources, covering life, health, social, and physical sciences
* '''[https://wikipedialibrary.wmflabs.org/partners/125/ OECD]''' – OECD iLibrary, Data, and Multimedia​​ published by the Organisation for Economic Cooperation and Development
* '''[https://wikipedialibrary.wmflabs.org/partners/129/ SPIE Digital Library]''' – journals and eBooks on optics and photonics applied research

Many other sources are freely available for experienced editors, including collections which recently became accessible to all eligible editors: Cambridge University Press, BMJ, AAAS, Érudit and more.

Do better research and help expand the use of high quality references across Wikipedia projects: log in today!
&lt;br&gt;--The Wikipedia Library Team 26. april 2022 kl. 15:17 (CEST)

:&lt;small&gt;This message was delivered via the [https://meta.wikimedia.org/wiki/MassMessage#Global_message_delivery Global Mass Message] tool to [https://meta.wikimedia.org/wiki/Global_message_delivery/Targets/Wikipedia_Library The Wikipedia Library Global Delivery List].&lt;/small&gt;
&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding send av Brukar:Samwalton9@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Global_message_delivery/Targets/Wikipedia_Library&amp;oldid=23036656 --&gt;

== Coming soon: Improvements for templates ==

&lt;div class=&quot;plainlinks mw-content-ltr&quot; lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot;&gt;
&lt;!--T:11--&gt;
[[File:Overview of changes in the VisualEditor template dialog by WMDE Technical Wishes.webm|thumb|Fundamental changes in the template dialog.]]
Hello, more changes around templates are coming to your wiki soon:

The [[mw:Special:MyLanguage/Help:VisualEditor/User guide#Editing templates|'''template dialog''' in VisualEditor]] and in the [[mw:Special:MyLanguage/2017 wikitext editor|2017 Wikitext Editor]] (beta) will be '''improved fundamentally''': 
This should help users understand better what the template expects, how to navigate the template, and how to add parameters. 
* [[metawiki:WMDE Technical Wishes/VisualEditor template dialog improvements|project page]], [[metawiki:Talk:WMDE Technical Wishes/VisualEditor template dialog improvements|talk page]]

In '''syntax highlighting''' ([[mw:Special:MyLanguage/Extension:CodeMirror|CodeMirror]] extension), you can activate a '''colorblind-friendly''' color scheme with a user setting. 
* [[metawiki:WMDE Technical Wishes/Improved Color Scheme of Syntax Highlighting#Color-blind_mode|project page]], [[metawiki:Talk:WMDE Technical Wishes/Improved Color Scheme of Syntax Highlighting|talk page]]

Deployment is planned for May 10. This is the last set of improvements from [[m:WMDE Technical Wishes|WMDE Technical Wishes']] focus area “[[m:WMDE Technical Wishes/Templates|Templates]]”. 

We would love to hear your feedback on our talk pages!
&lt;/div&gt; -- [[m:User:Johanna Strodt (WMDE)|Johanna Strodt (WMDE)]] 29. april 2022 kl. 13:14 (CEST)
&lt;!-- Melding send av Brukar:Johanna Strodt (WMDE)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=WMDE_Technical_Wishes/Technical_Wishes_News_list_all_village_pumps&amp;oldid=23222263 --&gt;

== &lt;span lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;Editing news 2022 #1&lt;/span&gt; ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
&lt;section begin=&quot;message&quot;/&gt;&lt;i&gt;[[metawiki:VisualEditor/Newsletter/2022/April|Read this in another language]] • [[m:VisualEditor/Newsletter|Subscription list for this multilingual newsletter]]&lt;/i&gt;
[[File:Junior Contributor New Topic Tool Completion Rate.png|thumb|New editors were more successful with this new tool.]]

The [[mw:Special:MyLanguage/Help:DiscussionTools#New discussion tool|New topic tool]] helps editors create new ==Sections== on discussion pages.  New editors are more successful with this new tool.  You can [[mw:Talk pages project/New topic#21 April 2022|read the report]].  Soon, the Editing team will offer this to all editors at the 20 Wikipedias that participated in the test.  You will be able to turn it off at [[Special:Preferences#mw-prefsection-editing-discussion]].&lt;section end=&quot;message&quot;/&gt;
&lt;/div&gt;

[[User:Whatamidoing (WMF)|Whatamidoing (WMF)]] 2. mai 2022 kl. 20:55 (CEST)
&lt;!-- Melding send av Brukar:Quiddity (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Global_message_delivery/Targets/VisualEditor/Newsletter/Wikis_with_VE&amp;oldid=22019984 --&gt;

== Wikistipend og fordeling av tilgang til Retriever frå Wikimedia Noreg ==

Hei, alle saman! Eg vil gjerne minne om at 20. mai er fristen for å søke om '''[[wmno:wikistipend|wikistipend]]''' frå Wikimedia Noreg. Ein kan søke om opptil 8000 kr., og kva ein kan søke om pengar til er veldig opent, så lenge det gagnar Wikimedia-prosjekta på eit eller anna vis. Eksempel på wikistipend som har blitt delte ut tidlegare er reisestipend for å delta på Wikimedia-konferansar, reisestipend til å delta på kulturarrangement eller andre arrangement for å ta bilete, stipend for å gå til innkjøp av bøker eller anna materiale som kan nyttast som kjelder til Wikipedia-artiklar, eller stipend for å halde arrangement med wikifokus (men det er sjølvsagt ikkje avgrensa til berre desse tinga – fantasien (og utdelingskomiteen) set grensene). Så løp og søk!

To gongar i året deler vi òg ut gratis tilgangar til mediearkivet Retriever til dei som melder seg på. Vi har seks tilganger som delast ut, og vi prioriterer sjølvsagt dei som vil nytte ein slik tilgang til å berike Wikipedia eller andre Wikimedia-prosjekt, og dei som ''ikkje'' har hatt slik tilgang tidligere stiller først i køen (men det er sjølvsagt ikkje noko gale i å skrive seg på om ein har hatt tilgang før). Viss du er interessert så skriv deg på lista på '''[[w:no:Wikipedia:Biblioteket/Lukkede kilder#Tilgang til Retriever 20. mai 2022–20. november 2022|no:Wikipedia:Biblioteket/Lukkede kilder]]'''. [[Brukar:Jon Harald Søby (WMNO)|Jon Harald Søby (WMNO)]] ([[Brukardiskusjon:Jon Harald Søby (WMNO)|diskusjon]]) 13. mai 2022 kl. 10:08 (CEST)

== Kviterussland endrar namn til Belarus ==

29. mai 2022 stadfesta Utanriksdepartementet at dei frå no av skal omtale Kviterussland som Belarus.
* https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/hviterussland-blir-til-belarus/id2916338/
Kva skal me gjera her på nynorsk wikipedia, mtp namneendringa?
Korleis skal me omtale Kviterussland/Belarus i artiklar der landet vert nemnt?

Mvh. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 29. mai 2022 kl. 10:42 (CEST)

:Eg trur det er ein god idé å venta litt med å endra for mykje. Vonaleg kjem Språkrådet med ei utsegn om namnet også. Det er mogleg at Belarus og Kviterussland blir likestilte former, eller at det eine tek over. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 29. mai 2022 kl. 12:35 (CEST)

:: Det er vel Språkrådet me fylgjer for utanlandske stadnamn. Kan vera at Språkrådet berre fylgjer Utanriksdepartementet. --[[Brukar:Njardarlogar|Njardarlogar]] ([[Brukardiskusjon:Njardarlogar|ordskifte]]) 29. mai 2022 kl. 13:22 (CEST) 

:::[https://web.archive.org/web/20220529171510/https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt-ord/kviterussland/ Språkrådet sin reaksjon i dag] --[[Brukar:Roarjo|Roar]] ([[Brukardiskusjon:Roarjo|diskusjon]]) 29. mai 2022 kl. 19:14 (CEST)
::::Sida er flytta til [https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt-ord/belarus/ Belarus] og oppdatert: «Skrivemåten av innbyggjarnamnet vil vera belarusar/belaruser og belarusisk som nasjonalitetsadjektiv og språknamn, og Språkrådet vil tilrå desse nemningane i offisiell samanheng.» Så då er det kanskje greitt å gjennomføra nokre av endringane mange ivrar etter. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 1. juni 2022 kl. 10:32 (CEST)

== Invitation to participate in the #WPWPCampaign 2022 ==

Dear Wikimedians,

We are glad to inform you that the 2022 edition of Wikipedia Pages Wanting Photos campaign is coming up in July.

This is a formal invitation to invite individuals and communities to join the campaign to help improve Wikipedia articles with photos and contextual images. 

The campaign will run from July 1 to August  31, 2022 and several communities and Wikimedia Affiliates have already indicated interest to organize the campaign in their localities. Please find your community or community closer to you to participate: [[:m:Wikipedia Pages Wanting Photos 2022/Participating Communities|WPWP2022 Campaign: Participating Communities]].

The campaign primarily aims to promote using images from Wikimedia Commons to enrich Wikipedia articles that are lacking them. Participants will choose among Wikipedia pages without photos, then add a suitable file from among the many thousands of photos in the Wikimedia Commons, especially those uploaded from thematic contests (Wiki Loves Africa, Wiki Loves Earth, Wiki Loves Folklore, etc.) over the years. In this third edition of the campaign, eligibility criteria have been revised based on feedback and campaign Evaluation Reports of the previous editions. Please find more [[:m:Wikipedia Pages Wanting Photos 2022/FAQ and Contest Rules|details about these changes and our FAQ here on Meta-Wiki]]

For more information, please visit the [[:m:Wikipedia Pages Wanting Photos 2022|campaign page on Meta-Wiki]].

Best,&lt;br/&gt;
[[User:Ammarpad|Ammar A.]]&lt;br/&gt;
Global Coordinator&lt;br/&gt;
Wikipedia Pages Wanting Photos Campaign 2022.&lt;br /&gt;
31. mai 2022 kl. 19:39 (CEST)
&lt;!-- Melding send av Brukar:Martin Urbanec@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Wikipedia_Pages_Wanting_Photos/Distribution_list&amp;oldid=23230284 --&gt;

==Feil på forsida==
«The Devil in Me, kom ut i 2921». [[Spesial:Bidrag/89.8.170.40|89.8.170.40]] 21. juni 2022 kl. 15:34 (CEST)
:Takk, det er no retta på fleire språk. --[[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 21. juni 2022 kl. 15:45 (CEST)
::OK, hilsen Sjur. [[Spesial:Bidrag/89.8.170.40|89.8.170.40]] 21. juni 2022 kl. 18:38 (CEST)

== Desktop Improvements update ==

[[File:Table of contents shown on English Wikipedia 02.webm|thumb]]
; Making this the new default
Hello. I wanted to give you an update about the [[mw:Special:MyLanguage/Reading/Web/Desktop_Improvements|Desktop Improvements]] project, which the Wikimedia Foundation Web team has been working on for the past few years. Our work is almost finished! 🎉

We would love to see these improvements become the default for readers and editors across all wikis. &lt;span style=&quot;background-color:#fc3;&quot;&gt;In the coming weeks, we will begin conversations on more wikis, including yours. 🗓️&lt;/span&gt; We will gladly read your suggestions!

The goals of the project are to make the interface more welcoming and comfortable for readers and useful for advanced users. The project consists of a series of feature improvements which make it easier to read and learn, navigate within the page, search, switch between languages, use article tabs and the user menu, and more. The improvements are already visible by default for readers and editors on more than 30 wikis, including Wikipedias in [[:fr:|French]], [[:pt:|Portuguese]], and [[:fa:|Persian]].

The changes apply to the [{{fullurl:{{FULLPAGENAMEE}}|useskin=vector}} Vector] skin only, although it will always be possible to revert to the previous version on an individual basis. [{{fullurl:{{FULLPAGENAMEE}}|useskin=monobook}} Monobook] or [{{fullurl:{{FULLPAGENAMEE}}|useskin=timeless}} Timeless] users will not notice any changes.

; The newest features
* [[mw:Special:MyLanguage/Reading/Web/Desktop_Improvements/Features/Table of contents|Table of contents]] - our version is easier to reach, gain context of the page, and navigate throughout the page without needing to scroll. It is currently tested across our pilot wikis.  It is also available for editors who have opted into the Vector 2022 skin.
* [[mw:Special:MyLanguage/Reading/Web/Desktop_Improvements/Features/Page tools|Page tools]] - now, there are two types of links in the sidebar. There are actions and tools for individual pages (like [[Special:RecentChangesLinked|Related changes]]) and links of the wiki-wide nature (like [[Special:RecentChanges|Recent changes]]). We are going to separate these into two intuitive menus.
; How to enable/disable the improvements
[[File:Desktop Improvements - how to enable globally.png|thumb|[[Special:GlobalPreferences#mw-prefsection-rendering|{{int:globalpreferences}}]]]]
* It is possible to opt-in individually [[Special:Preferences#mw-prefsection-rendering|in the appearance tab within the preferences]] by selecting &quot;{{int:skinname-vector-2022}}&quot;. Also, it is possible to opt-in on all wikis using the [[Special:GlobalPreferences#mw-prefsection-rendering|global preferences]].
* On wikis where the changes are visible by default for all, logged-in users can always opt-out to the Legacy Vector. There is an easily accessible link in the sidebar of the new Vector.

; Learn more and join our events

If you would like to follow the progress of our project, you can [[mw:Special:Newsletter/28/subscribe|subscribe to our newsletter]]. You can read the [[mw:Special:MyLanguage/Reading/Web/Desktop_Improvements|pages of the project]], check [[mw:Special:MyLanguage/Reading/Web/Desktop_Improvements/Frequently_asked_questions|our FAQ]], write on the [[mw:Talk:Reading/Web/Desktop_Improvements|project talk page]], and [[mw:Special:MyLanguage/Reading/Web/Desktop Improvements/Updates/Talk to Web|join an online meeting with us]].

Thank you! [[User:SGrabarczuk (WMF)|SGrabarczuk (WMF)]] ([[User talk:SGrabarczuk (WMF)|diskusjon]]) 24. juni 2022 kl. 03:36 (CEST)
&lt;!-- Melding send av Brukar:SGrabarczuk (WMF)@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=User:SGrabarczuk_(WMF)/sandbox/MM/Other_TOP30/no&amp;oldid=22381735 --&gt;

== Spørsmål frå Sveits ==

Hei, eg har eit spørsmål: Korleis vert uttalt «kj» i norsk? Som [tʃ] (tysk tsch)? eller [ç] (tysk ch)? eller begge? eller annleis? Om forskjelligt: Kvar seier ein korleis? Takk for svaret! --[[Brukar:Freigut|Freigut]] ([[Brukardiskusjon:Freigut|diskusjon]]) 25. juni 2022 kl. 19:16 (CEST)

:Den vanlege måten å uttala kj-lyden på er som ch i tysk ''nicht'' (sjå [[:en:Voiceless palatal fricative]]). Du kan [http://www.hf.ntnu.no/now/oral/0901a.htm høyra lyden her] etter 1:28. Det er også ein del som uttalar han som tysk sch (som i Schiff). Nokre få dialektar uttalar lyden som [tʃ]. Håper dette hjelper! [[Brukar:Ranveig|Ranveig]] ([[Brukardiskusjon:Ranveig|diskusjon]]) 25. juni 2022 kl. 19:31 (CEST)

::Takk så mykje! --[[Brukar:Freigut|Freigut]] ([[Brukardiskusjon:Freigut|diskusjon]]) 25. juni 2022 kl. 19:51 (CEST)

== Results of Wiki Loves Folklore 2022 is out! ==

&lt;div lang=&quot;en&quot; dir=&quot;ltr&quot; class=&quot;mw-content-ltr&quot;&gt;
{{int:please-translate}}
[[File:Wiki Loves Folklore Logo.svg|right|150px|frameless]]

Hi, Greetings

The winners for '''[[c:Commons:Wiki Loves Folklore 2022|Wiki Loves Folklore 2022]]''' is announced!

We are happy to share with you winning images for this year's edition. This year saw over 8,584 images represented on commons in over 92 countries. Kindly see images '''[[:c:Commons:Wiki Loves Folklore 2022/Winners|here]]'''

Our profound gratitude to all the people who participated and organized local contests and photo walks for this project.

We hope to have you contribute to the campaign next year.

'''Thank you,'''

'''Wiki Loves Folklore International Team'''

--[[Brukar:MediaWiki message delivery|MediaWiki message delivery]] ([[Brukardiskusjon:MediaWiki message delivery|diskusjon]]) 4. juli 2022 kl. 18:12 (CEST)

&lt;/div&gt;
&lt;!-- Melding send av Brukar:Tiven2240@metawiki gjennom lista på https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Distribution_list/Non-Technical_Village_Pumps_distribution_list&amp;oldid=23454230 --&gt;

== Propose statements for the 2022 Election Compass ==

Hi all,

Community members in the [[metawiki:Special:MyLanguage/Wikimedia Foundation elections/2022|2022 Board of Trustees election]] are invited to [[metawiki:Special:MyLanguage/Wikimedia_Foundation_elections/2022/Community_Voting/Election_Compass|propose statements to use in the Election Compass.]]

An Election Compass is a tool to help voters select the candidates that best align with their beliefs and views. The community members will propose statements for the candidates to answer using a Lickert scale (agree/neutral/disagree). The candidates’ answers to the statements will be loaded into the Election Compass tool. Voters will use the tool by entering in their answer to the statements (agree/disagree/neutral). The results will show the candidates that best align with the voter’s beliefs and views.
{| class=&quot;wikitable mw-collapsible mw-collapsed&quot;
! colspan=&quot;3&quot; |Here is the timeline for the Election Compass
|-
|July 8 - 20: Community members propose statements for the Election Compass
July 21 - 22: Elections Committee reviews statements for clarity and removes off-topic statements

July 23 - August 1: Volunteers vote on the statements

August 2 - 4: Elections Committee selects the top 15 statements

August 5 - 12: candidates align themselves with the statements

August 15: The Election Compass opens for voters to use to help guide their voting decision
|}
The Elections Committee will select the top 15 statements at the beginning of August. The Elections Committee will oversee the process, supported by the Movement Strategy and Governance team. MSG will check that the questions are clear, there are no duplicates, no typos, and so on.

Best,

Movement Strategy and Governance

''This message was sent on behalf of the Board Selection Task Force and the Elections Committee'' [[Brukar:Xeno (WMF)|Xeno (WMF)]] ([[Brukardiskusjon:Xeno (WMF)|diskusjon]]) 12. juli 2022 kl. 17:12 (CEST)

== Russisk historie ==

@[[Brukar:Kjersti Lie|Kjersti Lie]] la ut [https://www.vice.com/en/article/pkgbwm/chinese-woman-fake-russian-history-wikipedia denne artikkelen] på Torget på Bokmål-wiki om ei kvinne som har skrive wikipedia-artiklar om russisk historie. No har det kome fram at det meste ho har skrive, er fri fantasi. Nokre av artiklane ho har skrive har fått stjerne og blitt omsatt til engelsk. 
Imponerande det ho har klart, men trist at ho etterlet seg mykje arbeid for dei på engelsk og kinesisk wikipedia. [[Brukar:90sveped|90sveped]] ([[Brukardiskusjon:90sveped|diskusjon]]) 15. juli 2022 kl. 12:32 (CEST)

== Feil målføre på mal ==

Om ein klikkar på &quot;Diskusjon&quot; i artikklar der det enda ikkje er nokon diskusjon, som til dømes &quot;Kategori:Museumsskip&quot;, får ein opp ein tekst på bokmål. Dette er vel ein mal som er lagt inn ein eller annan plass. Han burde omsetttast til nynorsk. [[Brukar:Sigmundg|Sigmundg]] ([[Brukardiskusjon:Sigmundg|diskusjon]]) [[Brukar:Sigmundg|Sigmundg]] ([[Brukardiskusjon:Sigmundg|diskusjon]]) 3. august 2022 kl. 12:22 (CEST)</text>
      <sha1>cwqxw78sae9izgjoj7qt17mbodloxa4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>KS «Norge»</title>
    <ns>0</ns>
    <id>2756</id>
    <revision>
      <id>3396737</id>
      <parentid>2526657</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T15:17:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2236" xml:space="preserve">{{Infoboks skip
| namn = KS «Norge»
| bilete = Norwegian Royal Yacht Norge in Stockholm september 2005.jpg
| bilettekst = KS «Norge» ved Skeppsbron i [[Stockholm]], under besøket til [[den norske kongefamilien]] i [[september]] [[2005]].
| andre namn = KS «Norge»&lt;br /&gt;Kongeskipet «Norge» 
| type = Kongeskip
| eigar = [[Kongen av Noreg]]
| byggherre = Camper &amp; Nicolson
| sjøsett = [[11. februar]] [[1937]]
| heimehamn = [[Oslo]]
| tonnasje = 1625
| lengd = 80,6
| breidde = 11,6
| djupgang = 4,7
| fart = 14
| mannskap = 18 befal og 36 vernepliktige
}}
'''KS «Norge»''' eller '''Kongeskipet «Norge»''' er eit [[skip]] som er ått av [[Harald V av Noreg|kongen av Noreg]]. I samband med at Kong [[Haakon VII av Noreg|Haakon VII]] vart konge av [[Noreg]] i 1905, vart han lovt eit eige kongeskip. Noko slikt skip vart ikkje kjøpt, men etter [[den andre verdskrigen]] vart det organisert ei pengeinnsamling. Målet var å gje kongen eit skip som ei folkegåve. I 1947 vart den britiske motoryakten «Philante» kjøpt inn for 1,5 millionar kroner. Båten vart bygd av Camper &amp; Nicolson i [[Southampton]] og vart sjøsett 11. februar 1937. Han var opphavleg eigd av flyprodusenten [[Thomas Sopwith]]. I den andre verdskrigen vart båten nytta av den britiske marinen til eskortefartøy over [[Atlanterhavet]]. Norsk kommando vart heist 17. mai 1948. 

[[Kong Olav V]] overtok kongeskipet i 1955, og [[kong Harald V]] i 1991.

7. mars 1985 fekk kongeskipet «Norge» store brannskadar då det låg på verkstad ved Marinens Hovedværft i Horten.

No vert KS «Norge» nytta av kongefamilien til offisielle og private reiser i Noreg og i utlandet. Båten er drifta av [[Sjøforsvaret]].

== Sjå og ==
* [[Hjuldampskipet «Norge»]]
* [[DS «Norge»]]
* [[Luftskipet «Norge»]]
* [[Panserskipet «Norge»]]

== Kjelder ==
* [http://www.mil.no/sjo Forsvarsnett]
* Sverre Mo: ''Norske marinefartøy''. [[Bodoni forlag]]. Bergen 2008

{{Kongeskip}}
{{Eigedomane til den norske kongefamilien}}
{{SORTERINGSNYKEL:Norge}}
[[Kategori:Den norske marinen|Norge]]
[[Kategori:Det norske kongehuset]]
[[Kategori:Konge- og presidentskip|Norge]]
[[Kategori:Skip frå 1937]]
[[Kategori:Norske skip]]
[[Kategori:Skip kalla opp etter Noreg]]</text>
      <sha1>giwmu69nog3yo46thjzyfntpy2bei20</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Strand kommune</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5005</id>
    <revision>
      <id>3396772</id>
      <parentid>3202272</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T18:00:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>80.203.21.125</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2607" xml:space="preserve">{{Infoboks norsk kommune
| namn = Strand
| våpen = Strand_komm.svg
| fylke = Rogaland
| senter = [[Jørpeland]]
| areal = 261.69
| vassareal = 25.86
| landareal = 235.83
| målform = nøytral
| ordførar = Irene H. Lauvsnes
| ordførarparti = H
| kommunenummer = 1130
| url = [http://www.strand.kommune.no www.strand.kommune.no]
}}
'''Strand''' er ein kommune i [[Rogaland fylke]], i landskapet [[Ryfylke]]. 
[[Jørpeland]] i Strand med om lag 6000 innbyggjarar vart [[by]] i 1998. Tettstaden [[Tau i Ryfylke|Tau]] har om lag 3000 innbyggjarar.

Strand kommune dekkjer ei [[halvøy]] som ligg mellom [[Idsefjorden]] og [[Fognafjorden]]/[[Årdalsfjorden]] og fleire småøyar, som [[Idse]], [[Idsal]] og [[Hidle]]. Kommunen fekk dei noverande grensene sine i 1965, då landet på sørbredden av [[Årdalsfjorden]] blei overført frå [[Årdal kommune]].

Kommunen har namn etter ein strandliggjande gard. [[Kommunevåpen]]et viser tre raude [[vasshjul]] på [[sølv]] bakgrunn.

==Økonomi==
Næringslivet i Strand har tradisjonelt vore sterkt dominert av metallindustrien gjennom Stavanger Staal, seinare [[Scana Steel]] Stavanger AS. Verkstadindustri er ei anna viktig næring. [[Jørpelandselva]] og [[Tauelva]] er bygde ut med kvart sitt [[kraftverk]].
Innan landbruk blir det drive med dyrehald og [[fruktdyrking]] og noko [[skogbruk]].

== Kjente strandbuar ==
* [[Ole Kallem]] (1813–1885), emissær
* [[Torvald Fiskå]] (1899–1944), bonde, militær og motstandsmann
* [[Trygve Holst]] (1907–1945), reklamesjef og motstandsmann
* [[Jon Gjedebo]] (f. 1945), oppfinnar og forretningsmann
* [[Hallgeir H. Langeland]] (f. 1955), stortingsrepresentant
* [[Stein Rønning]] (1965–2008), kampsportutøvar
* [[Helge Steinsvåg]] (f. 1970), ordførar
* [[Stian Heimlund Skjæveland]] (f. 1973), kunstnar
* [[Gunn-Rita Dahle Flesjå]] (f. 1973), terrengsyklist
* [[Espen Fiveland]] (f. 1974), journalist
* [[Ellen Dorrit Petersen]] (f. 1975), skodespelar
* [[Hugo Mikal Skår]] (f. 1978), skodespelar
* [[Silje Vige]] (f. 1976), artist
* [[Morten Veland]] (f. 1977), musikar
* [[Hadia Tajik]] (f. 1983), stortingsrepresentant og statsråd

== Kjelder == 
{{refstart}}
*[https://www.strand.kommune.no/om-strand/ Velkommen til Strand], strand.kommune.no
*Thorsnæs, Geir, [http://snl.no/Strand%2Fkommune Strand: kommune] (8. juli 2010), ''Store norske leksikon''. Fri artikkel henta 5. januar 2014 fra 
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
* [http://www.strand.kommune.no Strand kommune]

{{Rogaland fylke}}
{{geografispire}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kommunar i Rogaland]] 
[[Kategori:Strand kommune| ]]</text>
      <sha1>gjanmff7dedm2gn7al827ap1mnmiuwq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hulda Garborg</title>
    <ns>0</ns>
    <id>5654</id>
    <revision>
      <id>3396871</id>
      <parentid>3396513</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T11:51:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Oerjanjohansen</username>
        <id>32305</id>
      </contributor>
      <comment>Tillegg om Knudaheio.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7295" xml:space="preserve">{{Infoboks forfattar}}
'''Karen Hulda Garborg''' f. '''Bergersen''' ({{levde|22. februar|1862|5. november|1934|Garborg, Hulda}}) var ein norsk forfattar og kulturarbeidar, gift med [[Arne Garborg]].

== Liv ==
Hulda Bergersen var frå [[Stange]] på [[Hedmarka]]. Faren dreiv storgarden [[Såstad]], men hadde store [[alkohol]]problem, og mora flytta etter kvart ut med Hulda og dei to søstrene hennar. Dei busette seg på [[Hamar]].

[[Fil:Portrett av Arne og Hulda Garborg, ca.1890 (cropped).jpg|mini|venstre|Portrett av Arne og Hulda Garborg, ca.1890{{foto|August Haraldsson/Nasjonalbiblioteket}}]]
[[Fil:Portrett av Hulda Garborg (1862-1934) (5180708229).jpg|mini|Portrett av Hulda Garborg i [[bunad]], som var eit av emna ho arbeidde med. {{foto| Borgens Atelier/Nasjonalbiblioteket}}]]
Som ung jente flytta Hulda til [[Kristiania]], der ho blei oppteken av [[arbeidarrørsla]] og norsk nasjonsreising, mellom anna [[målsaka]]. Ho var òg interessert i [[skodespel]], og ville bli skodespelar. Men familien mangla pengar, og ho fekk seg butikkjobb i staden. Butikken ho arbeidde i, var eigd av brørne [[Dobloug]], som var radikale for den tida – nasjonalistiske [[venstre]]tilhengjarar. Dei var dei første som selde reine [[det norske flagget|norske flagg]], utan unionsmerke.

Hulda gifta seg [[borgarleg]] med [[Arne Garborg]] i 1887, og brende samstundes det ho hadde skrive av dikt og småstykke. Seinare tok ho likevel pennen fram att, og gav ut si første bok i 1892, romanen ''Et frit Forhold''. Etter dette skreiv ho mange bøker, sakprosa, romanar og skodespel, og ho veksla mellom å skriva på bokmål og nynorsk. Eit av skodespela hennar, ''[[Rasjonelt fjøsstell]]'', er blitt så ofte sett opp av [[bygdeungdomslag]] over heile landet at det er eit av dei mest spelte stykka i norsk teaterhistorie. 

Etter at dei hadde gifta seg, hadde Hulda og Arne busett seg i [[Kolbotn]] i [[Østerdalen]]. I 1897 flytta dei til [[Labråten]], som blei hovudheimen deira i fleire tiår. Hulda budde her resten av livet, også då Arne drog tilbake til [[Jæren]]. Labråten vart ein sentral møtestad for den såkalla «[[Askerkretsen]]», eit intellektuelt og kulturpolitisk miljø.

Arne og Hulda Garborg fekk ein son, [[Arne Olaus Fjørtoft Garborg]]. Han var oppkalla etter faren og sosialisten [[Olaus Fjørtoft]], men vart oftast tiltalt som «Tuften».

Ho er hauglagt i [[Knudaheio]].

== Virke ==
Hulda Garborg skreiv fleire romanar, dikt, skodespel, artiklar og faktabøker. Ho var særleg opptatt av [[kvinnerørsla|kvinna si stilling]] i samfunnet og av den tradisjonelle norske [[kultur]]en. 

Ho var mellom anna engasjert i å verna den [[norsk folkedans|norske folkedansen]], og dreiv kurs i dette samstundes som ho utvikla drakter ein kunne dansa i, inspirert av gamle [[folkedrakt]]er. Dette blei opphavet til mange moderne [[bunad]]er, og Garborg har fått mykje av æra for den fortsette bruken av dei norske folkedraktene. [[Huldadrakta]] er ei forenkling av [[hallingdrakta]]. Tradisjonelt norsk matstell var eit anna emne ho interesserte seg for, ''[[Heimestell]]'' er ei av dei mest selde norske kokebøkene nokosinne.

I 1910 starta ho ''Det norske spellaget'', som seinare blei til [[Det Norske Teatret]], med Hulda som styreformann. Ei byste av henne står nå på teateret.

Hulda Garborg var òg kommunepolitikar for [[Det frisinnede Venstre]] og blei den første kvinna som sat i formannskapet i [[Asker kommune]].

== Arven etter Hulda ==
Fleire hus står igjen etter diktarparet, der særleg husa i [[Kolbotn]] og Labråten kan knytast til begge. I september 2012 opna kulturministeren [[Nasjonalt Garborgsenter]] på [[Bryne]], ein formidlingsarena for å fremja interessa for deira tankar og visjonar. Målet skal vera å inspirera til samfunnsengasjement, å lesa og skapa, samt vera ein sosial møteplass.

Både Johs. A. Dahle, [[Tor Obrestad]] og [[Arnhild Skre]] har skrive biografiar om Hulda Garborg. Sistnemnde fekk [[Brageprisen]] for boka i 2011.

[[Lesesenteret]] ved [[Universitetet i Stavanger]] held til i Hulda Garborgs hus, og ho har fått veg oppkalla etter seg både i Asker og på Bryne. Norsk amatørteaterfestival deler ut [[Huldaprisen]].

== Verkliste ==
=== Skjønnlitteratur ===
* ''[[Et frit Forhold]]'', roman, 1892 
* ''Mødre'', skodespel, 1895 
* ''[[Rasjonelt fjøsstell]]'', skodespel, 1896
* ''Kvinden skabt af manden'', 1904
*''Edderkoppen'', skodespel, 1904
* ''Mann av guds naade'', 1908
* ''Fru Evas dagbog'', 1915
* ''Grågubben'', 1925
* ''Hildring'', 1931

=== Sakprosa ===
* ''[[Heimestell]]'', 1898
* ''Fra Kolbotnen og andetsteds'', 1903
* ''Norsk klædebunad'', 1903, utvida utgåve 1917

== Prisar og utmerkingar ==
* 1932: Riddarkrossen av 1. klasse av [[St. Olavs-ordenen]]

==Litteratur==
*Fidjestøl, Alfred. 2014. ''Frå Asker til Eden'' : ''historia om askerkretsen 1897-1924''. Oslo: Samlaget. ISBN 978-82-521-8459-4

== Bakgrunnsstoff ==
* ''Hulda Garborg. Nasjonal strateg'' av Arnhild Skre (2011)
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112601074 ''Hulda'' av Tor Obrestad (1992)], 2. utg. kom i 2001 med namnet ''Hulda. Ein biografi''
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007031301026 ''Hulda Garborg'' av Johannes Andreasson Dale (1961)]
* [https://www.oversetterleksikon.no/2019/11/22/hulda-garborg/ «Hulda Garborg, 1862–1934» av Arnhild Skre i ''Norsk Oversetterleksikon'']
* [https://www.allkunne.no/framside/biografiar/g/hulda-garborg//90/665/?fbclid=IwAR3VKXCIJX1U9E4r5n3mvV78RWObeczwT-uxRK5Q4Ni5IpDL2w7h_RFz1SM «Hulda Garborg» av Sigrid Bø Grønstøl på ''Allkunne'']
* [https://nbl.snl.no/Hulda_Garborg «Hulda Garborg» av Arne Dag Østigaard i ''Norsk biografisk leksikon'' 2. utg. (2001)]
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050700034?page=59 «Garborg, Karen Hulda» av Johannes Andreasson Dale i ''Norsk allkunnebok'' (1953)]
* [https://www.nb.no/items/4932acec4430ee40637bb6e9c58e3293?page=401 «Garborg, Karen Hulda» av Olav Midttun i ''Norsk biografisk leksikon'' 1. utg. (1929)]
* [https://web.archive.org/web/20050524232647/http://www.aasentunet.no/?previewpage=go%2Ecfm%3Fid%3D4467%26type%3Dtext%26lang%3Dnn%26path%3D0i469i1414i4449 Livsskildring av Anton Aure frå 1916], [https://www.nb.no/items/b5dd135d7e644b99ccac3e7829ba6d08?page=21 Nasjonalbiblioteket]
* [https://web.archive.org/web/20070928063611/http://nyhuus.deich.folkebibl.no/deichman/LITT/FREMFRA/Hulda.htm Samandrag av nokre av Hulda Garborg sine bøker]
* [http://old.dagogtid.no/arkiv/2001/14/hulda/hbiografi.html ''Eit nasjonalt idol''], biografi i [[Dag og Tid]]
* [http://old.dagogtid.no/arkiv/2001/14/hulda/hint.html Hulda Garborg som nasjonal og internasjonal] i [[Dag og Tid]]
{{commons2|Category:Hulda Garborg}}
* [https://www.nb.no/search?mediatype=b%C3%B8ker&amp;sort=dateasc&amp;name=%22Garborg%2C%20Hulda%22 Digitaliserte bøker] i [[Nasjonalbiblioteket]].
* [https://www.nb.no/search?q=hulda%20garborg&amp;mediatype=brev-og-manuskripter&amp;sort=dateasc Digitalt Tilgjengeleg arkivmateriale knytt til Hulda Garborg i Nasjonalbiblioteket]


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske forfattarar]]
[[Kategori:Målfolk]]
[[Kategori:Folk frå Stange]]
[[Kategori:Det Norske Teatret]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Norske dagbokforfattarar]]
[[Kategori:Hulda Garborg| ]]</text>
      <sha1>7idrujaoswql59q21v06ejsenft8xwm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Nad Tatrou sa blýska</title>
    <ns>0</ns>
    <id>12947</id>
    <revision>
      <id>3396816</id>
      <parentid>2863255</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T09:54:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5265" xml:space="preserve">[[Fil:Nad Tatrou 1844.gif|mini|«Nad Tatrou sa blýska», nedskriven av Viliam Pauliny-Tóth i 1844 under tittelen «Prešporskí Slováci, budúci Levočania».]]
[[Fil:Krivan by Bohun 1849.jpg|mini|[[Kriváň]], eit av Tatrafjella, måla av [[Peter Michal Bochúň]] i 1849.]]

'''«Nad Tatrou sa blýska»''' ('[[Lyn]] over [[Tatrafjella]]') er [[nasjonalsongen]] til [[Slovakia]]. Teksten er skriven av [[Janko Matúška]] i 1844 og sett til ein slovakisk folketone, «Kopala studienku».

Songen blei skriven etter at den slovakiske nasjonalisten [[Ľudovít Štúr]] blei avsett frå stillinga si ved det evangelisk-lutherske lyceet i [[Bratislava]]. I protest forlét fleire studentar den prestisjefylte institusjonen og bestemte seg for å fortsette studia sine i [[Levoča]]. Ein av desse var Janko Matúška. Reisa til Levoča tok dei over dei symbolsk viktige [[Tatrafjella]], og her blei dei vitne til lyn og torden. Matúška gav aldri ut songen sin, og den eldste kjende utgåva blei skriven ned av medeleven Viliam Pauliny-Tóth.

«Nad Tatrou sa blýska» blei utbreidd i opprørstida [[1848]]/1849. Han blei spreidd på folkemunne og gjennom handskrivne nedteikningar, og blei første gong trykt i 1851 som «Dobrovoľnícka», utan opphavsmann. Dette gav rom for noko ulike variantar, der den viktigate er om teksten opphavleg sa «zastavme ich» ('lat oss stoppa dei') eller «zastavme sa» ('lat oss stoppa'). Dei eldste nedskriven utgåvene og den offisielle versjonen sidan 1993 har «zastavme ich».

Førsteverset av songen blei ein del av den [[Tsjekkoslovakia|tsjekoslovakiske]] nasjonalsongen 13. desember 1918, der den andre delen blei danna av den tsjekkiske «[[Kde domov můj]]». Under andre verdskrigen blei heile songen nasjonalsong for [[den slovakiske republikken (1939–45)|den slovakiske republikken]], sjølv om den slovakiske utgåva av den [[pan-slavisk]]e «[[Hej, Slováci]]» blei meir brukt i offisielle funksjonar.

Då Tsjekkoslovakia blei oppløyst i 1993 tok Slovakia i bruk heile «Nad Tatrou sa blýska» som nasjonalsong.  «Hej, Slováci» er framleis ein mykje brukt [[uoffisiell nasjonalsong]].

==Tekst==
{|
|
'''Slovakisk tekst'''

:'''''Nad Tatrou sa blýska'''''
:'''''hromy divo bijú.''''' 
:'''''Zastavme ich bratia,'''''
:'''''ved' sa ony stratia,'''''
:'''''Slováci ožijú.'''''

:'''''To Slovensko naše'''''
:'''''posiaľ tvrdo spalo.''''' 
:'''''Ale blesky hromu'''''
:'''''vzbudzujú ho k tomu,'''''
:'''''aby sa prebralo.'''''

:''Už Slovensko vstáva''
:''putá si strháva''
:''Hej rodina milá''
:''hodina odbila,''
:''žije matka Sláva''

:''Ešte jedle rastú''
:''na krivánskej strane''
:''Kto jak Slovák cíti,''
:''nech sa šable chytí,''
:''a medzi nás vstane''

|
'''Engelsk omsetjing '''
'''''
:'''''There is lightning over the Tatra,'''''
:'''''thunderclaps are striking ferociously.'''''
:'''''Let us stop them, brothers,'''''
:'''''(you will see that) they will disappear,'''''
:'''''the Slovaks will revive.'''''

:'''''This, our Slovakia
:'''''has long been fast asleep.'''''
:'''''But the lightning of the thunder'''''
:'''''is rousing it'''''
:'''''to wake up.'''''

:''Already Slovakia is waking up,''
:''throwing off its bonds''
:''Hey dear family''
:''the hour has ticked away''
:''Mother Slavia is alive''

:''Firs yet grow''
:''on the slopes of [[Kriváň]]''
:''Whoever is feeling like a Slovak,''
:''let him take a sword''
:''and let him rise among us.''
|}

==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Nad Tatrou sa blýska|Nad Tatrou sa blýska]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 16. juni 2014.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
***{{cite book |last=Brtáň |first=Rudo |authorlink= |author2= |title=Postavy slovenskej literatúry |year=1971 }}
***{{cite book |last=Cornis-Pope |first=Marcel |authorlink= |author2=John Neubauer |title=History of the Literary Cultures of East-Central Europe: Junctures and Disjunctures in the 19th and 20th Centuries |publisher= |year=2004 }}
***{{cite book |last=Čepan |first=Oskár |authorlink= |author2= |title=Dejiny slovenskej literatúry |year=1958 }}
***{{cite book |last=Sloboda |first=Ján |authorlink= |author2= |title=Slovenská jar: slovenské povstanie 1848-49 |publisher= |year=1971 |location= |pages= |url= |doi= |id= |isbn=}}
***{{cite journal|title=Dobrovolňícka|journal=Domová pokladňica|year=1851|author=Anon.}}
***{{cite journal|title=Spievame správne našu hymnu?|journal=Slovenská literatúra|year=1970|first=Milan|last=Varsík|author2= }}
***{{cite journal|title=Výročie nášho romantika|journal=Slovenské pohľady,|year=1983|first=Pavol|last=Vongrej|author2= |volume=1}}
***{{cite book |last=Brtáň |first=Rudo |title=Slovensko-slovanské literárne vzťahy a kontakty |year=1979 }}
***{{cite journal|title=Výnos ministra národní obrany č. 4580, 13. prosince 1918|journal=Osobní věstník ministerstva Národní obrany,|date=1918-12-21|first=Václav|last=Klofáč}}
{{refslutt}}

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.prezident.sk/?anthem-of-the-slovak-republic Nasjonalsongen] ved nettstaden til den slovakiske presidenten

[[Kategori:Nasjonalsongar]]
[[Kategori:Slovakiske nasjonalsymbol]]
[[Kategori:1844]]
[[Kategori:Slovakiske songar]]</text>
      <sha1>ou3jw4q6ojb3mdjjf5fzkodlc5vsrfu</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396832</id>
      <parentid>3396816</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T10:04:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5177" xml:space="preserve">[[Fil:Nad Tatrou 1844.gif|mini|«Nad Tatrou sa blýska», nedskriven av Viliam Pauliny-Tóth i 1844 under tittelen «Prešporskí Slováci, budúci Levočania».]]
[[Fil:Krivan by Bohun 1849.jpg|mini|[[Kriváň]], eit av Tatrafjella, måla av [[Peter Michal Bochúň]] i 1849.]]

'''«Nad Tatrou sa blýska»''' ('[[Lyn]] over [[Tatrafjella]]') er [[nasjonalsongen]] til [[Slovakia]]. Teksten er skriven av [[Janko Matúška]] i 1844 og sett til ein slovakisk folketone, «Kopala studienku».

Songen blei skriven etter at den slovakiske nasjonalisten [[Ľudovít Štúr]] blei avsett frå stillinga si ved det evangelisk-lutherske lyceet i [[Bratislava]]. I protest forlét fleire studentar den prestisjefylte institusjonen og bestemte seg for å fortsette studia sine i [[Levoča]]. Ein av desse var Janko Matúška. Reisa til Levoča tok dei over dei symbolsk viktige [[Tatrafjella]], og her blei dei vitne til lyn og torden. Matúška gav aldri ut songen sin, og den eldste kjende utgåva blei skriven ned av medeleven Viliam Pauliny-Tóth.

«Nad Tatrou sa blýska» blei utbreidd i opprørstida [[1848]]/1849. Han blei spreidd på folkemunne og gjennom handskrivne nedteikningar, og blei første gong trykt i 1851 som «Dobrovoľnícka», utan opphavsmann. Dette gav rom for noko ulike variantar, der den viktigate er om teksten opphavleg sa «zastavme ich» ('lat oss stoppa dei') eller «zastavme sa» ('lat oss stoppa'). Dei eldste nedskriven utgåvene og den offisielle versjonen sidan 1993 har «zastavme ich».

Førsteverset av songen blei ein del av den [[Tsjekkoslovakia|tsjekoslovakiske]] nasjonalsongen 13. desember 1918, der den andre delen blei danna av den tsjekkiske «[[Kde domov můj]]». Under andre verdskrigen blei heile songen nasjonalsong for [[den slovakiske republikken (1939–45)|den slovakiske republikken]], sjølv om den slovakiske utgåva av den [[pan-slavisk]]e «[[Hej, Slováci]]» blei meir brukt i offisielle funksjonar.

Då Tsjekkoslovakia blei oppløyst i 1993 tok Slovakia i bruk heile «Nad Tatrou sa blýska» som nasjonalsong.  «Hej, Slováci» er framleis ein mykje brukt [[uoffisiell nasjonalsong]].

==Tekst==
{|
|
'''Slovakisk tekst'''

:'''''Nad Tatrou sa blýska'''''
:'''''hromy divo bijú.''''' 
:'''''Zastavme ich bratia,'''''
:'''''ved' sa ony stratia,'''''
:'''''Slováci ožijú.'''''

:'''''To Slovensko naše'''''
:'''''posiaľ tvrdo spalo.''''' 
:'''''Ale blesky hromu'''''
:'''''vzbudzujú ho k tomu,'''''
:'''''aby sa prebralo.'''''

:''Už Slovensko vstáva''
:''putá si strháva''
:''Hej rodina milá''
:''hodina odbila,''
:''žije matka Sláva''

:''Ešte jedle rastú''
:''na krivánskej strane''
:''Kto jak Slovák cíti,''
:''nech sa šable chytí,''
:''a medzi nás vstane''

|
'''Engelsk omsetjing '''
:'''''There is lightning over the Tatra,'''''
:'''''thunderclaps are striking ferociously.'''''
:'''''Let us stop them, brothers,'''''
:'''''(you will see that) they will disappear,'''''
:'''''the Slovaks will revive.'''''

:'''''This, our Slovakia
:'''''has long been fast asleep.'''''
:'''''But the lightning of the thunder'''''
:'''''is rousing it'''''
:'''''to wake up.'''''

:''Already Slovakia is waking up,''
:''throwing off its bonds''
:''Hey dear family''
:''the hour has ticked away''
:''Mother Slavia is alive''

:''Firs yet grow''
:''on the slopes of [[Kriváň]]''
:''Whoever is feeling like a Slovak,''
:''let him take a sword''
:''and let him rise among us.''
|}

==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Nad Tatrou sa blýska|Nad Tatrou sa blýska]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 16. juni 2014.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
***{{cite book |last=Brtáň |first=Rudo |title=Postavy slovenskej literatúry |year=1971 }}
***{{cite book |last=Cornis-Pope |first=Marcel |author2=John Neubauer |title=History of the Literary Cultures of East-Central Europe: Junctures and Disjunctures in the 19th and 20th Centuries |publisher= |year=2004 }}
***{{cite book |last=Čepan |first=Oskár |title=Dejiny slovenskej literatúry |year=1958 }}
***{{cite book |last=Sloboda |first=Ján |title=Slovenská jar: slovenské povstanie 1848-49 |publisher= |year=1971 |location= |pages= |url= |doi= |id= |isbn=}}
***{{cite journal|title=Dobrovolňícka|journal=Domová pokladňica|year=1851|author=Anon.}}
***{{cite journal|title=Spievame správne našu hymnu?|journal=Slovenská literatúra|year=1970|first=Milan|last=Varsík|author2= }}
***{{cite journal|title=Výročie nášho romantika|journal=Slovenské pohľady,|year=1983|first=Pavol|last=Vongrej|author2= |volume=1}}
***{{cite book |last=Brtáň |first=Rudo |title=Slovensko-slovanské literárne vzťahy a kontakty |year=1979 }}
***{{cite journal|title=Výnos ministra národní obrany č. 4580, 13. prosince 1918|journal=Osobní věstník ministerstva Národní obrany,|date=1918-12-21|first=Václav|last=Klofáč}}
{{refslutt}}

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.prezident.sk/?anthem-of-the-slovak-republic Nasjonalsongen] ved nettstaden til den slovakiske presidenten

[[Kategori:Nasjonalsongar]]
[[Kategori:Slovakiske nasjonalsymbol]]
[[Kategori:1844]]
[[Kategori:Slovakiske songar]]</text>
      <sha1>e7htpgdchl8gxggaiwiwsm7l0mot4bm</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396833</id>
      <parentid>3396832</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T10:05:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5182" xml:space="preserve">[[Fil:Nad Tatrou 1844.gif|mini|«Nad Tatrou sa blýska», nedskriven av Viliam Pauliny-Tóth i 1844 under tittelen «Prešporskí Slováci, budúci Levočania».]]
[[Fil:Krivan by Bohun 1849.jpg|mini|[[Kriváň]], eit av Tatrafjella, måla av [[Peter Michal Bochúň]] i 1849.]]

'''«Nad Tatrou sa blýska»''' ('[[Lyn]] over [[Tatrafjella]]') er [[nasjonalsongen]] til [[Slovakia]]. Teksten er skriven av [[Janko Matúška]] i 1844 og sett til ein slovakisk folketone, «Kopala studienku».

Songen blei skriven etter at den slovakiske nasjonalisten [[Ľudovít Štúr]] blei avsett frå stillinga si ved det evangelisk-lutherske lyceet i [[Bratislava]]. I protest forlét fleire studentar den prestisjefylte institusjonen og bestemte seg for å fortsette studia sine i [[Levoča]]. Ein av desse var Janko Matúška. Reisa til Levoča tok dei over dei symbolsk viktige [[Tatrafjella]], og her blei dei vitne til lyn og torden. Matúška gav aldri ut songen sin, og den eldste kjende utgåva blei skriven ned av medeleven Viliam Pauliny-Tóth.

«Nad Tatrou sa blýska» blei utbreidd i opprørstida [[1848]]/1849. Han blei spreidd på folkemunne og gjennom handskrivne nedteikningar, og blei første gong trykt i 1851 som «Dobrovoľnícka», utan opphavsmann. Dette gav rom for noko ulike variantar, der den viktigate er om teksten opphavleg sa «zastavme ich» ('lat oss stoppa dei') eller «zastavme sa» ('lat oss stoppa'). Dei eldste nedskriven utgåvene og den offisielle versjonen sidan 1993 har «zastavme ich».

Førsteverset av songen blei ein del av den [[Tsjekkoslovakia|tsjekoslovakiske]] nasjonalsongen 13. desember 1918, der den andre delen blei danna av den tsjekkiske «[[Kde domov můj]]». Under andre verdskrigen blei heile songen nasjonalsong for [[den slovakiske republikken (1939–45)|den slovakiske republikken]], sjølv om den slovakiske utgåva av den [[pan-slavisk]]e «[[Hej, Slováci]]» blei meir brukt i offisielle funksjonar.

Då Tsjekkoslovakia blei oppløyst i 1993 tok Slovakia i bruk heile «Nad Tatrou sa blýska» som nasjonalsong.  «Hej, Slováci» er framleis ein mykje brukt [[uoffisiell nasjonalsong]].

==Tekst==
{|
|
'''Slovakisk tekst'''

:'''''Nad Tatrou sa blýska'''''
:'''''hromy divo bijú.''''' 
:'''''Zastavme ich bratia,'''''
:'''''ved' sa ony stratia,'''''
:'''''Slováci ožijú.'''''

:'''''To Slovensko naše'''''
:'''''posiaľ tvrdo spalo.''''' 
:'''''Ale blesky hromu'''''
:'''''vzbudzujú ho k tomu,'''''
:'''''aby sa prebralo.'''''

:''Už Slovensko vstáva''
:''putá si strháva''
:''Hej rodina milá''
:''hodina odbila,''
:''žije matka Sláva''

:''Ešte jedle rastú''
:''na krivánskej strane''
:''Kto jak Slovák cíti,''
:''nech sa šable chytí,''
:''a medzi nás vstane''

|
'''Engelsk omsetjing '''
:'''''There is lightning over the Tatra,'''''
:'''''thunderclaps are striking ferociously.'''''
:'''''Let us stop them, brothers,'''''
:'''''(you will see that) they will disappear,'''''
:'''''the Slovaks will revive.'''''

:'''''This, our Slovakia'''''
:'''''has long been fast asleep.'''''
:'''''But the lightning of the thunder'''''
:'''''is rousing it'''''
:'''''to wake up.'''''

:''Already Slovakia is waking up,''
:''throwing off its bonds''
:''Hey dear family''
:''the hour has ticked away''
:''Mother Slavia is alive''

:''Firs yet grow''
:''on the slopes of [[Kriváň]]''
:''Whoever is feeling like a Slovak,''
:''let him take a sword''
:''and let him rise among us.''
|}

==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Nad Tatrou sa blýska|Nad Tatrou sa blýska]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 16. juni 2014.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
***{{cite book |last=Brtáň |first=Rudo |title=Postavy slovenskej literatúry |year=1971 }}
***{{cite book |last=Cornis-Pope |first=Marcel |author2=John Neubauer |title=History of the Literary Cultures of East-Central Europe: Junctures and Disjunctures in the 19th and 20th Centuries |publisher= |year=2004 }}
***{{cite book |last=Čepan |first=Oskár |title=Dejiny slovenskej literatúry |year=1958 }}
***{{cite book |last=Sloboda |first=Ján |title=Slovenská jar: slovenské povstanie 1848-49 |publisher= |year=1971 |location= |pages= |url= |doi= |id= |isbn=}}
***{{cite journal|title=Dobrovolňícka|journal=Domová pokladňica|year=1851|author=Anon.}}
***{{cite journal|title=Spievame správne našu hymnu?|journal=Slovenská literatúra|year=1970|first=Milan|last=Varsík|author2= }}
***{{cite journal|title=Výročie nášho romantika|journal=Slovenské pohľady,|year=1983|first=Pavol|last=Vongrej|author2= |volume=1}}
***{{cite book |last=Brtáň |first=Rudo |title=Slovensko-slovanské literárne vzťahy a kontakty |year=1979 }}
***{{cite journal|title=Výnos ministra národní obrany č. 4580, 13. prosince 1918|journal=Osobní věstník ministerstva Národní obrany,|date=1918-12-21|first=Václav|last=Klofáč}}
{{refslutt}}

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.prezident.sk/?anthem-of-the-slovak-republic Nasjonalsongen] ved nettstaden til den slovakiske presidenten

[[Kategori:Nasjonalsongar]]
[[Kategori:Slovakiske nasjonalsymbol]]
[[Kategori:1844]]
[[Kategori:Slovakiske songar]]</text>
      <sha1>ib3jp3zgznysgp6kt7dynejlj0wj5bx</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Påfuglen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>24476</id>
    <revision>
      <id>3396812</id>
      <parentid>3394856</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T09:51:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Planetsystem og fragmentskiver */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="19016" xml:space="preserve">{{Stjernebilete|
namn = Påfuglen |
latin = Pavo |
kort = Pav |
genitiv = Pavonis |
symbologi = Namnsett av [[Johannes Bayer|Bayer]] |
RA = 20 |
dek = −65 |
totalareal = 378 |
arealfylgje = 44 |
tal-stjerner = 1 |
stjernenamn = [[Alpha Pavonis|α Pav]] |
stjernemagnitude = 1,94 |
meteorsverm = [[Delta-pavonidane]] |
tilgrensande =
*[[Oktanten]]
*[[Paradisfuglen]]
*[[Alteret]]
*[[Teleskopet]]
*[[Indianaren]]|
breiddmaks = 30 |
breiddmin = 90 |
kommentarar =}}
'''Påfuglen''' (frå [[latin]] ''Pavo'') er eit [[stjernebilete|stjernebilde]] på den sørlege [[himmelkvelvinga|himmelhalvkula]]. Den mest lyssterke stjerna, [[Alfa Pavonis]], er òg kjend som Påfuglen, og har ein storleiksklasse på 1,91 og er ei blåkvit stjerne. [[Delta Pavonis]] er ei nærliggande, [[sola|solliknande]] stjerne, som ligg 19,9 [[lysår]] unna. Ein har funne planetar kring seks av stjernene i Påfuglen, mellom anna [[HD 181433]] med ei [[superjord]], og [[HD 172555]] med spor etter store interplanetære kollisjonar dei siste par tusen åra. Stjernebiletet inneheld [[NGC 6752]], den tredje mest lyssterke [[kulehop]]en på himmelen og [[spiralgalakse]]n [[NGC 6744]], som minnar om [[Mjølkevegen]], men er dobbelt så stor.

==Kjende objekt==

===Stjerner===
[[Fil:Constellation Pavo.jpg|mini|venstre|Stjernebiletet Påfuglen slik det er for det nakne auga.]]
Sjølv om Bayer tok med stjernebiletet på kartet sitt over nattehimmelene, gav han ingen av stjernene [[Bayernemning]]ar. Den franske astronomen [[Nicolas Louis de Lacaille]] gav dei nemningar Alfa til Omega i 1756, men utelet Psi og Xi.

Nær nordgrensa til stjernebiletet ligg [[Alfa Pavonis]], den mest lyssterke stjerna i Påfuglen.&lt;ref name=&quot;motz&quot;&gt;{{cite book|last=Motz|first=Lloyd|author2=Nathanson, Carol|title=The Constellations: An Enthusiast's Guide to the Night Sky|publisher=Aurum Press|location=London, United Kingdom|date=1991|pages=385, 388–89|isbn=978-1-85410-088-7}}&lt;/ref&gt; Ho har ein [[tilsynelatande storleik]] på 1,91 og [[spektralklasse]] B2IV.&lt;ref&gt;{{cite web |url = http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?Ident=Alfa+Pavonis |title = Peacock – Spectroscopic Binary |work = SIMBAD Astronomical Database|publisher=Centre de Données astronomiques de Strasbourg |accessdate = 3. juli 2016}}&lt;/ref&gt; Ho er ei [[dobbeltstjerne#Spektroskopiske dobbelstjerner|spektroskopisk dobbeltstjerne]] og ein estimerer at avstanden mellom dei to stjernene er 0,21 [[astronomisk einingAU]] eller berre halvparten av avstanden mellom [[planeten Merkur|Merkur]] og [[sola]].&lt;ref name=&quot;kaleralpha&quot;&gt;{{cite web|url=http://stars.astro.illinois.edu/sow/peacock.html |title=Peacock |last=Kaler|first=James B.|author-link=James B. Kaler|work=Stars|publisher=University of Illinois|accessdate=3. juli 2016}}&lt;/ref&gt; Dei to stjernene brukar berre 11 dagar og 18 timar på å rotere rundt kvarandre.&lt;ref name=&quot;motz&quot; /&gt; [[Stjernesystem]]et ligg kring 180 lysår frå jorda.&lt;ref name=&quot;kaleralpha&quot; /&gt;

Med ein tilsynelatande storleiksklasse på 3,43, [[Beta Pavonis]] er den nest mest lyssterke stjerna i stjernebiletet. Ho er ei kvit [[kjempestjerne|kjempe]] med spektralklasse A7III,&lt;ref&gt;{{cite web |url = http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?Ident=beta+pav&amp;NbIdent=1&amp;Radius=2&amp;Radius.unit=arcmin&amp;submit=submit+id |title = Beta Pavonis |work = SIMBAD Astronomical Database|publisher=Centre de Données astronomiques de Strasbourg |accessdate = 3. juli 2016}}&lt;/ref&gt; og er ei aldrande stjerne som har brukt opp hydrogenet i kjernen og er i ferd med å avkjølast og flytte seg bort frå [[hovudserien]]. Ho ligg 135 lysår frå solsystemet.&lt;ref name=&quot;kalerbeta&quot;&gt;{{cite web|url=http://stars.astro.illinois.edu/sow/betapav.html |title=Beta Pavonis |last=Kaler|first=James B.|work=Stars|publisher=University of Illinois|accessdate=3. juli 2016|date=24. september 2010}}&lt;/ref&gt;

Nokre få grader vest for Beta ligg [[Delta Pavonis]], ei nærliggande som liknar på sola, men som har utvikla seg vidare.&lt;ref name=&quot;motz&quot; /&gt; Dette er ei gul subkjempe med spektralklasse G8IV og tilsynelatande storleiksklasse 3,56 som ligg berre 19,9 lysår frå jorda.&lt;ref&gt;{{cite web |url = http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?Ident=delta+pav&amp;NbIdent=1&amp;Radius=2&amp;Radius.unit=arcmin&amp;submit=submit+id |title = Delta Pavonis – Variable Star |work = SIMBAD Astronomical Database|publisher=Centre de Données astronomiques de Strasbourg |accessdate = 3. juli 2016}}&lt;/ref&gt; Aust for Beta og aust i stjernebiletet ved grensa til Indianaren ligg [[Gamma Pavonis]], ei meir lsysvak, sol-liknande stjerne, 30 lysår frå jorda med ein storleiksklasse på 4,22 og stjerneklasse F9V.&lt;ref&gt;{{cite journal | last1=Mosser, B. | last2=Deheuvels | first2=S. | last3=Michel | first3=E. | last4=Thévenin | first4=F. | last5=Dupret | first5=M.A. | last6=Samadi | first6=R. | last7=Barban | first7=C. | last8=Goupil | first8=M.J. | title=HD 203608, a Quiet Asteroseismic Target in the Old Galactic Disk | journal=Astronomi and Astrophysics | volume=488 | issue=2 | pages=635–42 | doi=10.1051/0004-6361:200810011 | bibcode = 2008A&amp;A...488..635M | arxiv=0804.3119 }}&lt;/ref&gt; Andre nærliggande stjerner i Påfuglen er mykje meir lyssvake: [[SCR 1845-6357]] er eit dobbeltstjerne med ein tilsynelatande storleiksklasse på 17,4 som består av ein [[raud dverg]] og ein [[brun dverg]] kring 12,6 lysår unna, medan [[Gliese 693]] er ein raud dverg med storleiksklasse 10,78 som ligg 19 lysår unna.&lt;ref&gt;{{cite web |url = http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?submit=display&amp;bibdisplay=refsum&amp;bibyear1=1850&amp;bibyear2=%24currentYear&amp;Ident=%403464606&amp;Name=GJ+++693#lab_bib |title = GJ 6,3 – Variable Star |work = SIMBAD Astronomical Database|publisher=Centre de Données astronomiques de Strasbourg |accessdate = 21. mai 2016}}&lt;/ref&gt;

Påfuglen inneheld fleire variable stjerner. [[Lambda Pavonis]] er ei lyssterk [[irregulær variabel]] som varierer i storleiksklassar mellom 3,4 og 4,4. Denne variasjonen kan ein sjå med det nakne auga. Ho er klassifisert som ein [[Gamma Cassiopeiae-variabel]],&lt;ref name=&quot;inglis&quot;&gt;{{cite book |last=Inglis |first=Mike |title=Astronomi of the Mjølkevegen: Observer's Guide to the Southern Sky |publisher=Springer |location=New York, New York |year=2004 |pages=153–54 |isbn=978-1-85233-742-1|url=http://books.google.com/?id=1r0qvMjSCGAC&amp;pg=SA3-PA31&amp;dq=Passaren+inglis#v=onepage&amp;q&amp;f=false}}&lt;/ref&gt; med spektralklasse B2II-IIIe og ligg kring 1430 lysår frå jorda.&lt;ref&gt;{{cite web |url = http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?Ident=lambda+pavonis&amp;NbIdent=1&amp;Radius=2&amp;Radius.unit=arcmin&amp;submit=submit+id |title = Lambda Pavonis – Be Star |work = SIMBAD Astronomical Database|publisher=Centre de Données astronomiques de Strasbourg |accessdate = 21. mai 2016}}&lt;/ref&gt; [[Kappa Pavonis]] er ein [[W Virginis variabel]]—ein underklasse av ein [[kefeide]].&lt;ref name=&quot;inglis&quot; /&gt; Ho varierer frå storleik 3,91 til 4,78 over 9 dagar og er ei gulkvit [[superkjempe]] som pulserer mellom spektralklassane F5I-II og G5I-II.&lt;ref&gt;{{cite web |url = http://www.aavso.org/vsx/index.php?view=detail.top&amp;oid=25119 |title = Kappa Pavonis |publisher = AAVSO |work = International Variable Star Index |date = 7. januar 2011 |accessdate = 21. mai 2016}}&lt;/ref&gt; [[NU Pavonis|NU]] og [[V Pavonis]] er pulserande [[halvregulær variabel stjerne|halvregulær variabel|halvregulære variable]], [[raud kjempe|raude kjempestjerner]]. NU har spektralklasse M6III og varierer frå storleik 4,9 til 5,3,&lt;ref&gt;{{cite web |url = http://www.aavso.org/vsx/index.php?view=detail.top&amp;oid=25016 |title = NU Pavonis |publisher = AAVSO |work = International Variable Star Index |date = 7. januar 2011 |accessdate = 21. mai 2016}}&lt;/ref&gt; medan V Pavonis varierer frå storleik 6,3 til 8,2 over to periodar på 225,4 og 3735 dagar.&lt;ref name=&quot;inglis&quot; /&gt; V er ei [[karbonstjerne]]med spektralklasse C6,4(Nb)&lt;ref&gt;{{cite web |url = http://www.aavso.org/vsx/index.php?view=detail.top&amp;oid=24725 |title = V Pavonis |publisher = AAVSO |work = International Variable Star Index |date = 7. januar 2011 |accessdate = 21. mai 2016}}&lt;/ref&gt; og ein markant raudfarge.&lt;ref name=&quot;inglis&quot; /&gt;

Vest i stjernebiletet i halen til fuglen ligg [[Eta Pavonis|Eta]] og [[Xi Pavonis]].&lt;ref name=&quot;streicher&quot;&gt;{{cite web | last = Streicher  | first = Magda  | date = October 2010  | title = Pavo—A Fanciful Bird  | publisher = The Astronomical Society of Southern Afrika  | work = Deepsky Delights  | url =http://assa.saao.ac.za/sections/deepsky/delights/2010_oct_deepsky_delights.pdf  | accessdate = 26. august 2013  }}&lt;/ref&gt; Med tilsynelatande storleiksklasse 3,6 er Eta ei lyssterk oransje kjempe med spektralklasse K2II kring 350 lysår frå jorda.&lt;ref&gt;{{cite web |url = http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-basic?Ident=Eta+Pavonis&amp;submit=SIMBAD+search |title = Eta Pavonis |work = SIMBAD Astronomical Database|publisher=Centre de Données astronomiques de Strasbourg |accessdate = 26. august 2013}}&lt;/ref&gt; Xi Pavonis er eit fleirstjernesystem som er synleg i små teleskop som ei lys oransje stjerne og ei meir lyssvak kvit stjerne.&lt;ref name=&quot;inglis&quot; /&gt; Systemet ligg kring 470 lysår frå jorda, og har ein storleiksklasse på 4,38.&lt;ref&gt;{{cite web |url = http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-basic?Ident=Xi+Pavonis&amp;submit=SIMBAD+search |title = Xi Pavonis |work = SIMBAD Astronomical Database|publisher=Centre de Données astronomiques de Strasbourg |accessdate = 25. august 2013}}&lt;/ref&gt; [[AR Pavonis]] er ie lyssvak, men mykje studert [[dobbeltstjerne#Formørkande dobbeltstjerner|formørkande dobbeltstjerne]] som består av ei raud kjempe og ei mindre varmare stjerne som ligg 18&amp;nbsp;000 lysår frå jorda. Ho har somme av eigenskapane til ein [[kataklysmisk variabel]], der den mindre komponenten truleg har ei [[akkresjonsskive]].&lt;ref&gt;{{cite journal|author=Skopal, A.; Djurašević, G.; Jones, A.; Drechsel, H.; Rovithis-Livaniou, H.;  Rovithis, P|year=2000|title=A Photometric Study of the Eclipsing Symbiotic Binary AR Pavonis|journal=[[Monthly Notices of the Royal Astronomical Society]]|volume=311|issue=2|pages=225–33|url=http://mnras.oxfordjournals.org/content/311/2/225.full.pdf|doi=10.1046/j.1365-8711.2000.03040.x|bibcode = 2000MNRAS.311..225S }}&lt;/ref&gt; Den tilsynelatande storleiksklassen varierer frå 7,4 til 13,6 over 605 dagar.&lt;ref&gt;{{cite web |url = http://www.aavso.org/vsx/index.php?view=detail.top&amp;oid=24791 |title = AR Pavonis |publisher = AAVSO |work = International Variable Star Index |date = 4. januar 2010 |accessdate = 25. august 2013}}&lt;/ref&gt;

===Planetsystem og fragmentskiver===
Ein har funne seks stjerner med [[planetsystem]]. Ein har oppdaga tre planetar i systemet til den oransje stjerna [[HD 181433]], ei indre [[superjord]] med ei omlaupstid på 9,4 dagar og to ytre gasskjemper med periodar på 2,6 og 6 år.&lt;ref name=&quot;bouchy2009&quot;&gt;{{cite journal | title=The HARPS Search for Southern Extra-solar Planets. XVII. Super-jorda and Neptune-mass Planets in Multiple Planet Systems HD 47186 and HD 181433 | url=http://www.aanda.org/articles/aa/full_html/2009/11/aa10669-08/aa10669-08.html | last1=Bouchy | first1=F. | last2=Borgarmeister | first2=M. | last3=Lovis | first3=C. | last4=Udry | first4=S. | last5=Benz | first5=W. | last6=Bertaux | first6=J.-L. | last7=Delfosse | first7=X. | last8=Mordasini | first8=C. | last9=Pepe | first9=F. |display-authors=9 | journal=Astronomi and Astrophysics | volume=496 | issue=2 | pages=527–31 | year=2009 | arxiv=0812.1608 | bibcode=2009A&amp;A...496..527B | doi=10.1051/0004-6361:200810669 }}&lt;/ref&gt; [[HD 196050]] og [[HD 175167]] er gule klasse G-stjerner som liknar på sola, medan [[HD 190984]] er ei klasse F hovudseriestjerne som er noko større og varmare enn sola. Alle tre har ei gasskjempe kvar.&lt;ref&gt;{{cite journal | url=http://www3.interscience.wiley.com/journal/118945825/abstract | author=Jones | title=Extrasolar Planets around HD 196050, HD 216437 and HD 160691 | journal=[[Monthly Notices of the Royal Astronomical Society]] |year=2002 |volume=337 |issue=4 | pages=1170–78 |doi=10.1046/j.1365-8711.2002.05787.x | format=abstract | last2=Paul Butler | first2=R. | last3=Marcy | first3=Geoffrey W. | last4=Tinney | first4=Chris G. | last5=Penny | first5=Alan J. | last6=McCarthy | first6=Chris | last7=Carter | first7=Brad D.|arxiv = astro-ph/0206216 |bibcode = 2002MNRAS.337.1170J}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite journal | author=Arriagada, Pamela; Butler, R. Paul; Minniti, Dante; López-Morales, Mercedes; Shectman, Stephen A.; Adams, Fred C.; Boss, Alan P.; Chambers, John E. | title=Five Long-period Extrasolar Planets in Eccentric Orbits from the Magellan Planet Search Program | journal=The [[Astrophysical Journal]] | year=2010 | arxiv=1001.4093 |doi=10.1088/0004-637X/711/2/1229 | volume=711 | issue=2 | pages=1229–35 |bibcode = 2010ApJ...711.1229A }}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;santos2010&quot;&gt;{{cite journal | title=The HARPS Search for Southern Extra-solar Planets XXI. Three New Giant Planets Orbiting the Metal-poor Stars HD 5388, HD 181720, and HD 190984 | url=http://www.aanda.org/articles/aa/full_html/2010/04/aa13489-09/aa13489-09.html | last1=Santos | first1=N.C. | last2=Borgarmeister | first2=M. | last3=Benz | first3=W. | last4=Bouchy | first4=F. | last5=Figueira | first5=P. | last6=Lo Curto | first6=G. | last7=Lovis | first7=C. | last8=Melo | first8=C. | last9=Moutou | first9=C.|displayauthors=9 | journal=Astronomi and Astrophysics | volume=512 | issue=A47|pages=1–6 | year=2010 | arxiv=0912.3216 | bibcode=2010A&amp;A...512A..47S | doi=10.1051/0004-6361/200913489 }}&lt;/ref&gt; [[HD 172555]] er ei ung kvit hovudseriestjerne klasse A, med to planetar som verkar å ha støytt saman i ein kraftig kollisjon i løpet av dei førre par tusen åra. Spektroskopiske spor har synt store mengder [[silisiumdioksid]]-gass som indikerer at den minste av dei to, som kan ha vore minst like stor som månen, vart øydelagd, og at den større, som minst er like stor som Merkur, vart kraftig skadd. Spor etter kollisjonen vart funnen med NASA sitt [[Spitzer Space Telescope]].&lt;ref&gt;{{Cite journal | title = Abundant Sirkumstellare skiver Silica Dust And Sio Gas Created By A Giant Hypervelocity Collision In The ~12 Myr HD172555 System  | first = C.M. | last = Lisse | author2 = Chen, C.H.|author3= Wyatt, M.C.|author4= Morlok, A.|author5=  Song, I.|author6= Bryden, G.|author7= Sheehan, P. | journal = [[Astrophysical Journal]] | date = 16. juni 2009 | pages = 984–97 | url = http://www.iop.org/EJ/abstract/0004-637X/701/2/2019 | doi = 10.1088/0004-637X/701/2/2019 | volume = 7,1 | bibcode=2009ApJ...701.2019L | issue = 2|arxiv = 0906.2536 }}&lt;/ref&gt; Sør i stjernebiletet ligg [[Epsilon Pavonis]], med storleiksklasse 3,95. Ho er ei kvit hovudseriestjerne med spektralklasse A0Va kring 105 lysår frå jorda.&lt;ref&gt;{{cite web |url = http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-basic?Ident=Epsilon+Pavonis&amp;submit=SIMBAD+search |title = Epsilon Pavonis |work = SIMBAD Astronomical Database|publisher=Centre de Données astronomiques de Strasbourg |accessdate = 211. juni 2016}}&lt;/ref&gt; Ho verkar å vere omgjeve av ein smal ring av støv i ein avstand på kring 107&amp;nbsp;AU.&lt;ref&gt;{{cite journal|author=Booth, Mark|author2= Kennedy, Grant|author3= Sibthorpe, Bruce|author4= Matthews, Brenda C.|author5= Wyatt, Mark C.|author6= Duchêne, Gaspard|author7= Kavelaars, J.J.|author8= Rodriguez, David|author9= Greaves, Jane S.|author10= Koning, Alice|author11=Vican, Laura|author12= Rieke, George H.|author13= Su, Kate Y.L.|author14= Moro-Martín, Amaya|author15= Kalas, Paul|year=2012|title=Resolved Debris Discs Around A Stars in the Herschel DEBRIS Survey|journal=Monthly Notices of the Royal Astronomical Society|volume=428|issue=2|pages=1263–80|bibcode=2013MNRAS.428.1263B|arxiv = 1210.0547 |doi = 10.1093/mnras/sts117 }}&lt;/ref&gt;

===Djupromsobjekt===
[[Fil:Star cluster NGC 6752.jpg|mini|Kulehopen NGC 6752 har kring 100&amp;nbsp;000 stjerner.]]
[[Djupromsobjekt]]a i Påfuglen er mellom anna [[NGC 6752]], den tredje største [[kulehop]]en på himmelen, etter [[47 Tukanene]] og [[Omega Centauri]]. Hopen er estimert å vere 100 lysår brei, og ein trur han inneheld 100&amp;nbsp;000 stjerner.&lt;ref name=&quot;APODNASA&quot;&gt;{{cite web|url=http://apod.nasa.gov/apod/ap130705.html|title=Globular Star Cluster NGC 6752 |last=Nemiroff, Robert; Bonnell, Jerry|date=5. juli 2013|work=Astronomi Picture of the Day|publisher=NASA|accessdate=3. juli 2016}}&lt;/ref&gt; Tre grader lenger sør ligg [[NGC 6744]],&lt;ref name=&quot;motz&quot; /&gt; ein [[spiralgalakse]] kring 30 million lysår frå jorda som liknar på [[Mjølkevegen]], men er dobbelt så stor.&lt;ref&gt;{{cite web|url=http://www.eso.org/public/news/eso1118/|title=A Postcard from Extragalactic Space? A spiralgalakse that resembles our Mjølkevegen|last=Hook|first=Richard |date=1. juni 2011|work=Europaan Southern Observatory|publisher=ESO Images and Downloads|accessdate=3. juli 2016}}&lt;/ref&gt; Det vart oppdaga ein [[supernova]] i galaksen i 2005;&lt;ref name=&quot;mobberley&quot;&gt;{{cite book |title=The Caldwell Objects And How to Observe Them |first=Martin |last=Mobberley |authorlink=Martin Mobberley |pages=208–09|url=http://books.google.com.au/books?id=amPrWoOWgHcC&amp;pg=PA208&amp;dq=supernova+pavo&amp;hl=en&amp;sa=X&amp;ei=onEZUpTLIYnoiAf72IHwDQ&amp;ved=0CEoQ6AEwBQ#v=onepage&amp;q=supernova%20pavo&amp;f=false|publisher=Springer |location=New York, New York |year=1999 |isbn=978-1-4419-0326-6}}&lt;/ref&gt; kjend som SN2005at og med ein storleiksklasse 16,8 då han var på det største.&lt;ref&gt;{{cite web|url=http://www.rochesterastronomi.org/sn2005/|title=Bright Supernovae - 2005|last=Bishop|first=David|date=10. september 2103|work=Astronomi Section|publisher=Rochester Academy of Science|accessdate=22. september 2013|location=Rush, New York}}&lt;/ref&gt; Dverggalaksen [[IC 4662]] ligg 10 [[bogeminutt]] nordaust for Eta Pavonis,&lt;ref name=&quot;inglis&quot; /&gt; og har storleiksklasse 11,62.&lt;ref&gt;{{cite web |url = http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?Ident=IC+4662 |title =IC 4662 – Blue compact Galaxy |work = SIMBAD Astronomical Database|publisher=Centre de Données astronomiques de Strasbourg |accessdate = 21. mai 2016}}&lt;/ref&gt; Han ligg berre 8 millionar lysår unna, og har fleire område med [[Starburstgalakse|høg stjernedanning]].&lt;ref&gt;{{cite web|url=http://www.spaceteleskop.org/images/opo0919d/|title=Hubble ACS image of IC 4662|last=McQuinn|first=K. |date=30. april 2009|work=Hubble website|publisher=Europaan Space Agency (ESA) |accessdate=21. mai 2016}}&lt;/ref&gt; Galaksen [[IC 4965]] ligg 1,7 grader vest for Alfa Pavonis, og er eit sentralt medlem i [[Shapley-superhoopen]].&lt;ref name=&quot;streicher&quot; /&gt;

==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Pavo (constellation)|Pavo (constellation)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 3. juli 2016.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonscat|Pavo (constellation)}}
*[http://www.constellation-guide.com/constellation-list/pavo-constellation/ Pavo Stjernebilete på Constellation Guide]

{{Stjerner i Påfuglen}}
{{Dei 88 stjernebileta}}
{{Himmel|20|00|00|-|65|00|00|10}}

[[Kategori:Påfuglen| ]]
[[Kategori:Stjernebilete]]
[[Kategori:Sørlege stjernebilete]]</text>
      <sha1>6qz2mdyfhbhcb9fmk2zvfehfea6exl9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Loch Lomond</title>
    <ns>0</ns>
    <id>33409</id>
    <revision>
      <id>3396752</id>
      <parentid>3379908</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T15:47:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4868" xml:space="preserve">{{om||songen|The Bonnie Banks O’ Loch Lomond}}
{{infoboks innsjø
|namn = Loch Lomond 
|bilete = View of loch lomond.JPG
|koordinatar = {{koord|56|05|N|4|34|W|region:GB_scale:300000_source:GNS-enwiki_type:waterbody|vising=tittel,pålinje}}
|tilsig = [[River Endrick]], [[Fruin Water]],&lt;br/&gt;[[River Falloch]]
|utsig = [[River Leven i Dunbartonshire|River Leven]]
|tilsigsområde = 696
|land = Skottland
|lengd = 39 
|breidd = 8 
|areal = 71
|djup = 37
|største_djup = 190
|volum = 2.6
|opphaldstid = 1,9 år
|høgd = 7.6
|øyar = 30+ ([[Inchcailloch]], [[Inchmurrin]], [[Inchfad]])
|byar = [[Balloch i West Dunbartonshire|Balloch]], [[Ardlui]], [[Balmaha]], [[Luss]], [[Rowardennan]], [[Tarbet i Argyll and Bute|Tarbet]]
}}
'''Loch Lomond''' ([[skotsk-gælisk]] ''Loch Laomainn'') er ein innsjø i [[Skottland]]. Han er den største innsjøen på øya [[Storbritannia]] ut frå overflateareal og det ligg mange øyar i innsjøen, som [[Inchmurrin]], den største øya i ein innsjø på [[Dei britiske øyane]]. Staden er ein populær feriestad og er omtalt i [[The Bonnie Banks o' Loch Lomond|song]].

== Geografi ==
[[Fil:Loch lomond1.jpg|mini|venstre|Utsyn utover Loch Lomond mot nord ved [[Ben Lomond]]]]
Loch Lomond er ein innsjø som ligg i [[Highland-forkastinga]], grensa mellom låglandet i det sentrale Skottland og [[Dei skotske høglanda]]. Innsjøen er 39 km lang og mellom 1,21 km og 8 km brei. Middeldjupna er kring 37 meter og den største djupna er 190 meter. Overflatearealet er 71 km² og han har eit volum på 2,6 km³. Av alle innsjøane på øya Storbritannia har han det største overflatearealet og det nest største vassvolumet etter [[Loch Ness]].&lt;ref&gt;[http://www.sepa.org.uk/publications/waterenv/html/5.html &quot;Scotland’s Water Environment Review 2000-2006&quot;] SEPA. &lt;/ref&gt; Berre [[Lough Neagh]] i [[Nord-Irland]] er større på Dei britiske øyane.&lt;ref&gt;''Whitaker's Almanack'' (1991) London. J. Whitaker og Sons. s. 127.&lt;/ref&gt;

Tradisjonelt har innsjøen vore ei grense mellom [[Stirlingshire]] og [[Dunbartonshire]], og Loch Lomond ligg for tida i regionane [[regionen Stirling|Stirling]], [[Argyll and Bute]] og [[West Dunbartonshire]]. Sørsida av innsjøen ligg 23 km nord for [[Glasgow]].

Loch Lomond er i dag ein del av of [[Loch Lomond and the Trossachs nasjonalpark]]. [[Ben Lomond]] ligg på austsida med ei høgd på 974 meter over havet. 

Vegen A82 går langs vestsida av innsjøen. I lange tider var dette ein stad der det ofte oppstod trafikkork på grunn av mykje turistar her i sommarmånadane. Vegen vart oppgradert i 1980- og 1990-åra. 

=== Øyar ===
[[Fil:Lomond islands.jpg|mini|venstre|Frå toppen av øya [[Inchcailloch]] til [[Torrinch]], [[Creinch]], [[Inchmurrin]] og [[Ben Bowie]]]]
Innsjøen har over 30 øyar.&lt;ref&gt;{{cite web| url=http://www.loch-lomond.net/islands/inchmurrin.html| title=Loch Lomond Islands– Inchmurrin| publisher=Loch Lomond.net| accessdate=31. august 2010}}&lt;/ref&gt;. Nokre av øyane kjem berre fram når vassnivået er lågt.&lt;ref&gt;{{cite web| url=http://www.incallander.co.uk/øyar.htm| title=Introduction to Loch Lomond Islands| publisher=Loch Lomond, Callander og Trossachs | accessdate=25 september 2008}}&lt;/ref&gt;. Fleire av øyane er forholdsvis store til å ligge i innsjøar og [[Inchmurrin]] er til dømes den største øya i i ein innsjø på Dei britiske øyane.&lt;ref name=Worsley&gt;{{cite book| author=Worsley, Harry| title=Loch Lomond: The Loch, the Lairds and the Legends| isbn=978-1-898169-34-5| publisher=Lindsay Publications| stad=Glasgow| year=1988}}&lt;/ref&gt; Som i [[Loch Tay]] er fleire av øyane såkalla [[crannog]]s, kunstige øyar som vart bygde i førhistoriske tid. 

På ein av øyane i innsjøen, [[Inchconnachan]], finst det [[kenguru]].&lt;ref&gt;[http://www.dailyrecord.co.uk/news/editors-choice/2009/06/06/loch-lomond-wallabies-set-for-cull-to-protect-local-wildlife-86908-21419099/ Scottish Daily Record, 06/06/2009 Colony of Wallabies set for cull]&lt;/ref&gt;

==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Loch Lomond|Loch Lomond]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 31. august 2010.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.lochlomond-trossachs.org Loch Lomond &amp; The Trossachs National Park]
* [http://www.loch-lomond.net/theloch/data.html Loch Lomond data]
* [http://www.walkhighlands.co.uk/lochlomond/ Turar i Loch Lomond-området]
* [http://www.streamdays.com/camera/view/loch_lomond_webcam_scotland Webkamera frå Loch Lomond]
* [http://www.incallander.co.uk/islands.htm Øyar i Loch Lomond]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Innsjøar i Skottland|Lomond]]
[[Kategori:Naturreservat i Skottland]]
[[Kategori:Ramsarstader i Skottland]]
[[Kategori:Geografi i West Dunbartonshire|Lomond]]
[[Kategori:Geografi i Argyll and Bute|Lomond]]
[[Kategori:Geografi i Stirling|Lomond]]</text>
      <sha1>1zfckb6pvikejhnhzcvfqf8j893tjyz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Global oppvarming</title>
    <ns>0</ns>
    <id>48116</id>
    <revision>
      <id>3396802</id>
      <parentid>3349170</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T07:12:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>01x07x2022000</username>
        <id>122015</id>
      </contributor>
      <comment>/* Forklaring */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="21050" xml:space="preserve">[[Fil:Temperature1900-2004.png|mini|Endringa av den globale gjennomsnittstemperaturen sidan 1900.' Den grå stripa er 95 %-[[konfidensintervall]]ane for dei 50 åra før og inklusive kvart år. Temperaturauken er mest tydeleg på 1930/40-talla og i perioden frå 1980 til i dag: Mange verdiar ligg utanfor konfidensintervallene. Ein ser òg at [[variabilitet]]en i klimaet har auka: Konfidensintervallene har blitt vidare.]]

'''Global oppvarming''' er ein prosess der den gjennomsnittlege [[temperatur]]en på [[jorda]] aukar. Sidan midten av 1900-talet er det dokumentert ei slik oppvarming av hav og luft nær jorda. Frå 1905 til 2005 steig overflatetemperaturen med 0,74 ± 0,18&amp;nbsp;°C. [[SN sitt klimapanel]] slo i 2007 fast at oppvarminga truleg er eit resultat av menneskeskapt [[drivhuseffekt]] frå utslepp av [[klimagass]]ar, gjennom til dømes bruk av [[fossilt brennstoff]] og [[avskoging]].&lt;ref name=&quot;grida7&quot; /&gt; Dei har også konkludert med at det hovudsakleg var naturfenomen som variasjonar i [[solstråling]] og [[vulkan]]sk aktivitet som stod bak det meste av oppvarminga frå før [[den industrielle revolusjonen]] til 1950, og ei lita nedkjøling like etter.&lt;ref name=Hegerl-2001/&gt;&lt;ref name=&quot;Ammann-2007&quot;/&gt; Desse grunnleggjande sluttingane er støtta av over 40 vitskaplege akademi og organisasjonar.&lt;ref name=&quot;joint-academies&quot;/&gt;

[[Klimamodell]]ar samanfatta i siste rapporten til klimapanelet tyder på at temperaturen på verdsbasis truleg vil stiga med {{nowrap|1,1 til 6,4&amp;nbsp;°C}} til i løpet av 2000-talet.&lt;ref name=&quot;grida7&quot;/&gt; Auke i temperaturane vil føra til høgare [[havnivå]] og endra [[nedbør]]smønster, noko som truleg vil medføra tropisk [[ørkenspreiing]].&lt;ref name=&quot;Lu-2007&quot;/&gt; Det er venta ei minke i [[bre]]ar, [[permafrost]] og [[havis]], med [[Arktis]] rekna som særleg utsett. Andre sannsynlege effektar er mellom anna auka intensitet av [[ekstremvêr]], [[utrydding]] av artar og endringar i [[jordbruk]]sproduksjonen.

Offentleg og politisk debatt rundt årsaker til og kva ein eventuelt kan gjera med global oppvarming. Ulike taktikkar er lagt fram: Reduksjon av klimagassutslepp for å redusera vidare oppvarming, tilpassing av samfunn til ei verd med store klimaendringar, og ulike tiltak for å motverka oppvarminga. [[Kyotoprotokollen]] frå 1997 er ein internasjonal avtale om å redusera utslepp. Ein ny [[SN-klimakonferansen 2009|klimakonferanse]] i desember 2009 prøver å finna fram til vidare tiltak.

== Forklaring ==
[[Fil:The Rodney &amp; Otamatea - AUGUST 14, 1912.jpg|thumb|New Zealand avisartikkel (publisert 14. august 1912) som beskriver prinsippene for global oppvarming]]
Stadig aukande utslepp av [[klimagass]]ar som [[karbondioksid|CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;]] har gjort at mindre av varmen som vert tilført frå sola til jorda slepp ut av [[atmosfæren]] ([[drivhuseffekt]]en). Av desse klimagassane er vassdamp, som er ein naturleg gass, den viktigaste drivhusgassen og forskarar trur at han står for rundt 90 prosent av absorpsjonen av varmestrålinga, etterfølgd av CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;.&lt;ref&gt;[http://www.forskning.no/artikler/2003/november/1068717397.89]&lt;/ref&gt;

Å forklåre temperaturauken, er noko anna enn å dokumentere den.
At CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; er ein drivhusgass, har ein visst i snart 150 år.
Òg at menneskelege CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;-utslepp vil føre til ei oppvarming, har ein hatt kjennskap til heilt sidan [[1938]].
Per i dag har ein godt [[empiri]]sk belegg både for auken i [[atmosfære]]ns CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;-konsentrasjon og for samanhengen mellom denne og temperaturstiginga.

Det er med dette ikkje sagt at det ikkje òg finst andre faktorar som kan medverke til den temperaturauken vi er vitne til.
Tvert imot inkluderer alle klimamodellar òg naturlege faktorar, for å gje best mogelege prediksjonar.

[[SN sitt klimapanel]] og dei fleste [[klimatologi|klimatologar]] er likevel einige om at mennesket sitt bidrag til den globale oppvarminga er alvorleg og bør reduserast.
Vekta av menneskelege utslepp blir ikkje minst tydeleg av figur 3, der ein ser at den menneskeskapte auken i CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; har ført til eit nivå som er minst 20 % høgare enn nokon gong på minst 417&amp;nbsp;000&amp;nbsp;år, eit minimaloverslag som av nyare forsking har blitt auka til 650&amp;nbsp;000&amp;nbsp;år. Året 2008 var det kaldaste året globalt sidan år 2000&lt;ref&gt;[http://www.dagbladet.no/2009/01/13/magasinet/astropanelet/astronomiaret_2009/astronomi/verdensrommet/4340717/]&lt;/ref&gt;, men dette er ikkje noko teikn på at oppvarminga snur, då dette er naturlege variasjonar &lt;ref&gt;[http://www.rb.no/Innenriks/article3737744.ece]&lt;/ref&gt;.

== Konsekvensar ==

Den globale oppvarminga er forventa –&amp;nbsp;og delvis allereie dokumentert&amp;nbsp;– til å påverke klimaet på mange ulike måtar verda over.
Som det ligg i sjølve omgrepet, vil gjennomsnittstemperaturen på jorda auke.
Regionalt og lokalt vil det likevel vere store forskjellar.
Oppvarminga blir forventa å vere størst i arktiske område.
Andre stader kan klimaendringane som følgjer med den globale oppvarminga derimot òg føre til temperaturnedgangar.

I samanheng med temperaturendringar vil [[ørken]]spreiinga auke, medan arealet med [[permafrost]] vil bli sterkt redusert. Arealet som står til rådvelde for [[jordbruk]] blir forventa å minke. Sjølv om [[klimasone]]ne kan seiast å bli skuva mot polane, blir dei òg pressa saman, slik at det vil bli totalt færre område med gunstig klima.
Dessutan er ikkje [[jordsmonn]]et i område som nylege har blitt varmare, like fruktbart som jordsmonn i område som har hatt [[temperert klima]] i lang tid.

Ein annan konsekvens av temperaturauken er at [[hav]]nivået har byrja å stige og vil stige meir. Dette kjem både av at vatn utvidar seg når det blir varmare, og av at ein aukande del av polisen smeltar av. Havstiginga aleine vil berøre millionar av menneske som lever på øystatar og i låge landområde.

I tillegg fører global oppvarming til meir variabelt og meir ekstremt ver.
Eit aukande energiinnhald i atmosfæren vil ein ikkje berre merke på ein generelt høgare temperatur, men òg på sterkare [[vind]] og aukande [[storm]]frekvens.
[[Nedbør]]en vil auke globalt sett, òg dette fordi varmare luft kan ta opp større mengder vatn. Aukande vindstyrke og nedbørsmengd vil i sin tur òg auke talet «natur»katastrofar som [[ras]] og [[flaum]]ar.

== Sjå og ==
* [[Mistydingar om global oppvarming]]
* [[Drivhuseffekt]]

== Kjelder ==
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Global Warming|Global Warming]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 16. desember 2009.'' 
** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene: &amp;nbsp;''
 &lt;/div&gt;
{{reflist|colwidth=30em|refs=

&lt;ref name=&quot;grida7&quot;&gt;
{{cite web
|url=http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-spm.pdf 
|author=IPCC
|format=PDF
|title=Summary for Policymakers
|work=Climate Change 2007: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change
|date=2007-05-04
|accessdate=2009-07-03}}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=Hegerl-2001&gt;
{{cite web
|url=http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter9.pdf 
|format=PDF
|title=Understanding and Attributing Climate Change
|work=Climate Change 2007: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change
|date=2007
|publisher=IPCC
|last1=Hegerl
|first1=Gabriele C.
|last2=''et al.''
|quote=Recent estimates indicate a relatively small combined effect of natural forcings on the global mean temperature evolution of the second half of the 20th century, with a small net cooling from the combined effects of solar and volcanic forcings.}}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=&quot;Ammann-2007&quot;&gt;
{{cite journal
|last1=Ammann
|first1=Caspar
|last2=''et al.''
|date=2007
|title=Solar influence on climate during the past millennium: Results from transient simulations with the NCAR Climate Simulation Model
|journal=Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America
|volume=104
|issue=10
|pages=3713–3718
|url=http://www.pnas.org/cgi/reprint/104/10/3713.pdf
|format=PDF
|quote=Simulations with only natural forcing components included yield an early 20th century peak warming of ≈0.2&amp;nbsp;°C (≈1950 AD), which is reduced to about half by the end of the century because of increased volcanism.
|doi=10.1073/pnas.0605064103
|pmid=17360418}}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=&quot;joint-academies&quot;&gt;
{{cite web
|title=Joint science academies' statement: Global response to climate change
|author=Royal Society
|url=http://royalsociety.org/displaypagedoc.asp?id=20742
|accessdate=19 April 2009
|date=2005}}&lt;/ref&gt;


&lt;ref name=&quot;Lu-2007&quot;&gt;
{{cite journal
|last1=Lu
|first1=Jian
|authorlink1=Jian Lu
|last2=Vecchi
|first2=Gabriel A. 
|last3=Reichler 
|first3=Thomas
|title=Expansion of the Hadley cell under global warming
|journal=Geophysical Research Letters
|volume=34
|date=2007
|url=http://www.atmos.berkeley.edu/~jchiang/Class/Spr07/Geog257/Week10/Lu_Hadley06.pdf
|doi=10.1029/2006GL028443
|pages=L06805}}&lt;/ref&gt;

}}

== Bakgrunnsstoff ==
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
* [http://www.forskning.no/artikler/2003/november/1068717397.89 «Jordkloden som et drivhus»] (2003) ved forskning.no

* {{cite book|title=Financial Risks of Climate Change|author=Association of British Insurers|year=2005–06|url=http://www.climatewise.org.uk/storage/610/financial_risks_of_climate_change.pdf|format=PDF}}
* {{cite journal|date=2005-11-17|title=Potential impacts of a warming climate on water availability in snow-dominated regions|journal=Nature|volume=438|issue=7066|pages=303–309|url=http://www.nature.com/nature/journal/v438/n7066/abs/nature04141.html|doi=10.1038/nature04141|format=abstract|pmid=16292301|last1=Barnett|first1=TP|last2=Adam|first2=JC|last3=Lettenmaier|first3=DP}}
* {{cite journal|date=2006-12-07|title=Climate-driven trends in contemporary ocean productivity|journal=Nature|volume=444|issue=7120|pages=752–755|url=http://www.icess.ucsb.edu/~davey/MyPapers/Behrenfeld_etal_2006_Nature.pdf|format=PDF|doi=10.1038/nature05317|pmid=17151666|last1=Behrenfeld|first1=MJ|last2=O'malley|first2=RT|last3=Siegel|first3=DA|last4=Mcclain|first4=CR|last5=Sarmiento|first5=JL|last6=Feldman|first6=GC|last7=Milligan|first7=AJ|last8=Falkowski|first8=PG|last9=Letelier|first9=RM}}
* {{cite journal|first1=Onelack|last1=Choi|last2=Fisher|first2= Ann|date=May, 2005|title=The Impacts of Socioeconomic Development and Climate Change on Severe Weather Catastrophe Losses: Mid-Atlantic Region (MAR) and the U.S.|journal=Climate Change|volume=58|issue=1–2|pages=149–170|doi=10.1023/A:1023459216609|url=http://www.springerlink.com/content/m6308777613702q0/}}
* {{cite book|last1=Dyurgerov|first1=Mark B.|last2=Meier|first2=Mark F.|year=2005|title=Glaciers and the Changing Earth System: a 2004 Snapshot|publisher=Institute of Arctic and Alpine Research Occasional Paper #58|url=http://instaar.colorado.edu/other/download/OP58_dyurgerov_meier.pdf|format=PDF|id={{ISSN|0069-6145}}}}
* {{cite journal|last1=Emanuel|first1=Kerry A.|date=2005-08-04|title=Increasing destructiveness of tropical cyclones over the past 30 years.|journal=Nature|volume=436|issue=7051|pages=686–688|url=ftp://texmex.mit.edu/pub/emanuel/PAPERS/NATURE03906.pdf|format=PDF|doi=10.1038/nature03906|pmid=16056221}}

* {{cite journal|last1=Hansen|first1=James|authorlink1=James Hansen|date=2005-06-03|title=Earth's Energy Imbalance: Confirmation and Implications|journal=Science|volume=308|issue=5727|pages=1431–1435|url=http://pangea.stanford.edu/research/Oceans/GES205/Hansen_Science_Earth's%20Energy%20Balance.pdf|format=PDF|doi=10.1126/science.1110252|pmid=15860591|last2=Perlwitz|first2=J|last3=Russell|first3=G|last4=Schmidt|first4=GA|last5=Tausnev|first5=N}}
* {{cite journal|last1=Hinrichs|first1=Kai-Uwe|last2=Hmelo|first2= Laura R.; |last3=Sylva|first3=Sean P.|date=2003-02-21|title=Molecular Fossil Record of Elevated Methane Levels in Late Pleistocene Coastal Waters|journal=Science|volume=299|issue=5610|pages=1214–1217|doi=10.1126/science.1079601|pmid=12595688}}
*{{cite news|last=Hirsch|first=Tim|publisher=BBC|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/4604332.stm|title=Plants revealed as methane source|date=2006-01-11}}
* {{cite journal|last1=Hoyt|first1=Douglas V.|last2=Schatten, |first2=Kenneth H.|year=1993–11|title=A discussion of plausible solar irradiance variations, 1700–1992|journal=Journal of Geophysical Research|volume=98|issue=A11|pages=18,895–18,906|url=http://adsabs.harvard.edu/cgi-bin/nph-bib_query?bibcode=1993JGR....9818895H&amp;amp;db_key=AST&amp;amp;data_type=HTML&amp;amp;format=&amp;amp;high=448f267ff303582|doi=10.1029/93JA01944}}
* {{cite journal|last=Karnaukhov|first=A. V.|year=2001|title=Role of the Biosphere in the Formation of the Earth’s Climate: The Greenhouse Catastrophe|journal=Biophysics|volume=46|issue=6|url=http://avturchin.narod.ru/Green.pdf|format=PDF}}
* {{cite book|last1=Kenneth|first1=James P.|last2=''et al.''|year=2003-02-14|title=Methane Hydrates in Quaternary Climate Change: The Clathrate Gun Hypothesis|publisher=American Geophysical Union|url=https://www.agu.org/cgi-bin/agubooks?book=ASSP0542960}}
* {{cite news|last1=Keppler|first1=Frank|last2=''et al.''|title=Global Warming – The Blame Is not with the Plants|url=http://www.mpg.de/english/illustrationsDocumentation/documentation/pressReleases/2006/pressRelease200601131/index.html|publisher=Max Planck Society|date=2006-01-18}}
* {{cite journal|title=The effect of increasing solar activity on the Sun's total and open magnetic flux during multiple cycles: Implications for solar forcing of climate|last1=Lean|first1=Judith L.|last2=Wang|first2= Y.M.|last3= Sheeley|first3= N.R.|date=2002–12|journal=Geophysical Research Letters|volume=29|issue=24|url=http://adsabs.harvard.edu/abs/2002GeoRL..29x..77L|doi=10.1029/2002GL015880|pages=2224|format=abstract}}
* {{cite book|last1=Lerner|first1=K. Lee|last2=Lerner|first2= K. Lee; |last3=Wilmoth|first3=Brenda|title=Environmental issues: essential primary sources|publisher=Thomson Gale|date=2006-07-26|isbn=1414406258}}
* {{cite journal|date=2005-07-28|title=Climate: How unusual is today's solar activity?|journal=Nature|volume=436|issue=7012|pages=1084–1087|url=http://www.cgd.ucar.edu/ccr/raimund/publications/Muscheler_et_al_Nature2005.pdf|format=PDF|doi=10.1038/nature04045|pmid=16049429|last1=Muscheler|first1=R|last2=Joos|first2=F|last3=Müller|first3=SA|last4=Snowball|first4=I}}
* {{cite journal|last=Oerlemans|first=J.|date=2005-04-29|title=Extracting a Climate Signal from 169 Glacier Records|journal=Science|volume=308|issue=5722|pages=675–677|url=http://www.cosis.net/abstracts/EGU05/04572/EGU05-J-04572.pdf|format=PDF|doi=10.1126/science.1107046|pmid=15746388}}
* {{cite journal|last1=Oreskes|first1=Naomi|authorlink=Naomi Oreskes|date=2004-12-03|title=Beyond the Ivory Tower: The Scientific Consensus on Climate Change|journal=Science|volume=306|issue=5702|pages=1686|url=http://www.sciencemag.org/cgi/reprint/306/5702/1686.pdf|format=PDF|doi=10.1126/science.1103618|pmid=15576594}}
* {{cite journal|last1=Purse|first1=BV|last2=Mellor|first2=PS|last3=Rogers|first3=DJ|last4=Samuel|first4=AR|last5=Mertens|first5=PP|last6=Baylis|first6=M |title=Climate change and the recent emergence of bluetongue in Europe|journal=Nature Reviews Microbiology|volume=3|issue=2|pages=171–181|date=February, 2005|doi=10.1038/nrmicro1090|url=http://www.nature.com/nrmicro/journal/v3/n2/abs/nrmicro1090_fs.html|format=abstract|pmid=15685226}}
* {{cite news|last=Revkin|first=Andrew C|date=2005-11-05|title=Rise in Gases Unmatched by a History in Ancient Ice|publisher=The New York Times|url=http://www.nytimes.com/2005/11/25/science/earth/25core.html?ei=5090&amp;en=d5078e33050b2b0c&amp;ex=1290574800&amp;adxnnl=1&amp;partner=rssuserland&amp;emc=rss}}
* {{cite book|last=Ruddiman|first=William F.|authorlink=William Ruddiman|date=2005-12-15|title=Earth's Climate Past and Future|location=New York|publisher=Princeton University Press|isbn=0-7167-3741-8|url=http://www.whfreeman.com/ruddiman/}}
* {{cite book|last=Ruddiman|first=William F.|authorlink=William Ruddiman|date=2005-08-01|title=Plows, Plagues, and Petroleum: How Humans Took Control of Climate|location=New Jersey|publisher=Princeton University Press|isbn=0-691-12164-8}}
* {{cite journal|authorlink=Sami Solanki|last1=Solanki|first1=SK|last2=Usoskin|first2=IG|last3=Kromer|first3=B|last4=Schüssler|first4=M|last5=Beer|first5=J|date=2004-10-23|title=Unusual activity of the Sun during recent decades compared to the previous 11,000 years.|journal=Nature|volume=431|pages=1084–1087|url=http://cc.oulu.fi/%7Eusoskin/personal/nature02995.pdf|format=PDF|doi=10.1038/nature02995|pmid=15510145|issue=7012|doi_brokendate=2009-09-18}}
* {{cite journal|last1=Solanki|first1=Sami K.|authorlink=Sami Solanki|last2=''et al.''|date=2005-07-28|title=Climate: How unusual is today's solar activity? (Reply)|journal=Nature|volume=436|pages=E4–E5|url=http://cc.oulu.fi/%7Eusoskin/personal/sola_nature05.pdf|format=PDF|doi=10.1038/nature04046}}
* {{cite journal|last=Sowers|first=Todd|date=2006-02-10|journal=Science|volume=311|issue=5762|pages=838–840|title=Late Quaternary Atmospheric CH&lt;sub&gt;4&lt;/sub&gt; Isotope Record Suggests Marine Clathrates Are Stable|doi=10.1126/science.1121235|pmid=16469923}}
* {{cite journal|last1=Svensmark|first1=Henrik|last2=''et al.''|year=2007-02-08|title=Experimental evidence for the role of ions in particle nucleation under atmospheric conditions|journal=Proceedings of the Royal Society A|volume=463|issue=2078|pages=385–396|publisher=FirstCite Early Online Publishing|doi=10.1098/rspa.2006.1773}}''(online version requires registration)''
* {{cite journal|last1=Walter|first1=KM|last2=Zimov|first2=SA|last3=Chanton|first3=JP|last4=Verbyla|first4=D|last5=Chapin Fs|first5=3rd|date=2006-09-07|title=Methane bubbling from Siberian thaw lakes as a positive feedback to climate warming|journal=Nature|volume=443|issue=7107|pages=71–75|doi=10.1038/nature05040|pmid=16957728}}
* {{cite journal|last1=Wang|first1=Y.-M.|last2=Lean|first2= J.L. |last3=Sheeley|first3= N.R.|date=2005-05-20|title=Modeling the sun's magnetic field and irradiance since 1713|journal=Astrophysical Journal|volume=625|pages=522–538|url=http://climatesci.colorado.edu/publications/pdf/Wang_2005.pdf|format=PDF|doi=10.1086/429689}}
&lt;/div&gt;

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://fag.utdanning.no/vg1/naturfag/aktuelt/fns_klimapanel_oppsummerer_klodens_tilstand FNs klimapanel oppsummerer klodens tilstand]

'''Forsking'''
* [http://www.ipcc.ch Intergovernmental Panel on Climate Change] — collection of IPCC reports
* [http://www.nas.edu/climatechange Climate Change at the National Academies] — repository for reports, workshops, and meetings
* [http://www.nature.com/climate/index.html Nature Reports Climate Change] — free-access web resource
* [http://www.metoffice.gov.uk/climatechange/ Met Office: Climate change] — UK National Weather Service
* [http://www.istl.org/01-fall/internet.html Global Science and Technology Sources on the Internet] — extensive commented list of internet resources
* [http://edgcm.columbia.edu/ Educational Global Climate Modelling] (EdGCM) — research-quality climate change simulator
* [http://discover.itsc.uah.edu/ DISCOVER] — satellite-based ocean and climate data since 1979 from NASA
* [http://www.globalwarmingart.com/ Global Warming Art] — collection of figures and images

'''Undervising'''
* [http://green.nationalgeographic.com/environment/global-warming/gw-overview.html What Is Global Warming?] — by National Geographic
* [http://www.ncdc.noaa.gov/oa/climate/globalwarming.html Global Warming Frequently Asked Questions] — from NOAA
* [http://www.ucar.edu/news/features/climatechange/faqs.jsp Understanding Climate Change – Frequently Asked Questions] — from UCAR
* [http://climate.jpl.nasa.gov/ Global Climate Change: NASA's Eyes on the Earth] — from NASA's JPL and Caltech
* [http://ourworld.unu.edu/en/series/climate/ OurWorld 2.0] — from the United Nations University
* [http://www.pewclimate.org/ Pew Center on Global Climate Change] — business and politics
* [http://demonstrations.wolfram.com/BestEffortGlobalWarmingTrajectories/ Best Effort Global Warming Trajectories – Wolfram Demonstrations Project] — by Harvey Lam
* [http://www.koshland-science-museum.org/exhibitgcc/ Koshland Science Museum – Global Warming Facts and Our Future] — graphical introduction from National Academy of Sciences
* [http://www.aip.org/history/climate The Discovery of Global Warming – A History] — by Spencer R. Weart from The American Institute of Physics
* [http://site.videoproject.com/coralreefs/ Climate Change: Coral Reefs on the Edge] — A video presentation by Prof. Ove Hoegh-Guldberg, University of Auckland
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Klimahistorie]]
[[Kategori:Global oppvarming|*]]
[[Kategori:Klimapådrag]]
[[Kategori:Klimaendringar]]
[[Kategori:Økonomiske problem]]
[[Kategori:Framtidsproblem]]</text>
      <sha1>15hbdh549db750z3kiafx0gpwf48hzv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>The Final Cut</title>
    <ns>0</ns>
    <id>49017</id>
    <revision>
      <id>3396864</id>
      <parentid>3395574</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T11:17:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="47060" xml:space="preserve">{{Infoboks musikkalbum 
| tittel       = The Final Cut
| format       = Studioalbum
| artist     = [[Pink Floyd]]
| utgjeve   = 21. mars 1983
| innspelt   = Juli til desember 1982
| studio     = {{ubl|[[Mayfair Studios]], [[RAK Studios]], [[Olympic Studios]], [[Abbey Road Studios]], [[Eel Pie Studios]], Audio International Studios, and The Billiard Room, London|[[Hookend Manor]], [[Oxfordshire]]&lt;ref name=&quot;Schaffner&quot;&gt;{{Harvnb|Schaffner|1991|p=240}}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Blakepp296298&quot; /&gt;&lt;ref name=&quot;Poveyp237&quot; /&gt;}}
| sjanger      = [[Kunstrock]]&lt;ref&gt;{{Cite news|url=https://www.rollingstone.com/music/music-album-reviews/the-final-cut-248504/|title=The Final Cut|last=Loder|first=Kurt|date=14. april 1983|work=[[Rolling Stone]]|access-date=18. desember 2018|language=en-US}}&lt;/ref&gt;
| lengd     = 43:14
| selskap      = {{flatlist|
* [[Harvest Records|Harvest]]
* [[Columbia Records|Columbia]]
}}
| produsent   = {{flatlist|
* [[Roger Waters]]
* [[James Guthrie]]
* [[Michael Kamen]]
}}
| førre = ''[[A Collection of Great Dance Songs]]''
| førre år  = 1981
| neste = ''[[Works av Pink Floyd|Works]]''
| neste år  = 1983
| ymse       = {{Singlar 
| namn        = The Final Cut
 | format        = Studioalbum
 | singel 1     = [[Not Now John]]» / «[[The Hero's Return]]
 | singel 1 dato = 3. mai 1983
}}
}}

'''''The Final Cut''''' er det 12. [[studioalbum]]et av det engelske rockebandet [[Pink Floyd]], gjeve ut 21. mars 1983 i Storbritannia og 2. april i USA via [[Harvest Records|Harvest]] og [[Columbia Records]]. Det består av songar som var att etter det førre Pink Floyd-albumet, ''[[The Wall]]'' (1979), i lag med nye songar spelte inn gjennom 1982.

''The Final Cut'' var det siste Pink Floyd-albumet med den opphavlege medlemmen [[Roger Waters]], som slutta i 1985. Det er òg det einaste Pink Floyd-albumet utan den opphavlege medlemmen og klaverspelaren [[Richard Wright]], som Waters sparka under innspelinga av ''The Wall''. Innspelinga var plaga av krangling. Gitaristen [[David Gilmour]] meinte mange av songane ikkje var gode nok, medan Waters skulda han for å ikkje bidra med materiale sjølv. Trommeslagaren [[Nick Mason]] sin bidrag var stort sett avgrensa til lydeffektar.

Waters planla albumet som eit filmmusikkalbum for [[Pink Floyd – The Wall|filmutgåva frå 1982]] av ''The Wall.'' Då [[Falklandskrigen]] braut ut, skreiv han om musikken til eit [[konseptalbum]] og utforska det han rekna som sviket til faren, som døydde under teneste i [[andre verdskrigen]]. Waters song solovokal på alle songane utanom ein, og skreiv alle songane sjølv. Det vart laga ein [[filmen The Final Cut (1983)|kortfilm]] til albumet som kom ut same året.

''The Final Cut'' fekk blanda kritikk då det kom, men har i nyare tid blitt sett i eit betre lys. Det selde òg godt og gjekk til topps i Storbritannia og nådde sjetteplassen i USA. Det har seld over to millionar eksemplar.

==Bakgrunn==
''The Final Cut'' var opphavleg planlagt som eit filmmusikkalbum for filmen ''[[Pink Floyd – The Wall]]'' frå 1982.&lt;ref name=&quot;Blakepp294295&quot;&gt;{{Harvnb|Blake|2008|pp=294–295}}&lt;/ref&gt; Under arbeidstittelen ''Spare Bricks'' skulle det ha ny musikk eller songar som vart spelt inn på nytt for filmen, slik som «[[When the Tigers Broke Free]]». Bassisten, vokaliste og den fremste låtskrivaren [[Roger Waters]] planla òg å spele inn nokre nye songar, som fortsette soga på ''The Wall''.&lt;ref name=&quot;Blakepp294295&quot; /&gt;&lt;ref name=&quot;Masonp264&quot;&gt;{{Harvnb|Mason|2005|p=264}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation | last = Grein | first = Paul | title = Pink Floyd's Next Album Will Have 'Wall' Tie-In | url = https://books.google.com/books?id=OyQEAAAAMBAJ | publisher = ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' | pages = 11, 44 | dato = 18. september 1982 | accessdate = 10. juli 2019}}&lt;/ref&gt;

Då [[Falklandskrigen]] braut ut, endra Waters meining og skreiv om songane. Han såg svaret til [[statsminister i Storbritannia|den britiske statsministeren]] [[Margaret Thatcher]] på invasjonen til [[Argentina]] av øyane som [[kraftpatriotisme|jingoistisk]] og unødvendig, og dediserte det nye albumet, som fekk den mellombelse tittelen ''Requiem for a Post-War Dream''—til faren, Eric Fletcher Waters. Han var [[fenrik]] i 8. [[Royal Fusiliers]] og døydde under andre verdskrigen i [[Aprilia i Lazio|Aprilia]] i Italia den 18. februar 1944.&lt;ref&gt;{{harvnb|Blake|2008|pp=13–14}}; for the Commonwealth War Graves Commission entry on Eric Waters see: {{cite web|title= Casualty Details|publisher= Commonwealth War Graves Commission|url=http://www.cwgc.org/find-war-dead/casualty/2099066/WATERS,%20ERIC%20FLETCHER|accessdate=1. mars 2013}}&lt;/ref&gt; Waters sa:

{{quote|''The Final Cut'' var om korleis etter velferdsstaten vart innført me følte at me flytta oss framover i noko som likna eit liberalt land der me alle såg etter kvarandre&amp;nbsp;... men eg såg alt det bli svindla bort og eg hadde sett at eit nesten Dickens-aktig samfunn kom attende under Margaret Thatcher. Eg kjende då, som no, at den britiske regjeringa burde ha følgd diplomatiske vegar, i staden for å bruke makt i Sør-Atlanteren.&lt;ref name=&quot;Blakepp294295&quot;/&gt;}}

Gitaristen [[David Gilmour]] mislikte politiseringa til Waters, og den nye kunstnariske retninga førte til mange harde diskusjonar. Fleire spor som ikkje vart nytta på ''The Wall'', inkludert «[[Your Possible Pasts]]», «[[One of the Few]]», «[[songen The Final Cut|The Final Cut]]» og «[[The Hero's Return]]», hadde blitt sett til side for ''Spare Bricks'', og sjølv om Pink Floyd ofte hadde brukt opp att songar, meinte Gilmour at desse songane ikkje var gode nok for eit nytt album. Han ønskte å skrive nytt materiale, men Waters var tvilande sidan Gilmour i den seinare tida hadde bidrege med lite ny musikk.&lt;ref name=&quot;Blakepp294295&quot; /&gt; Gilmour sa:

{{Quote|Eg er absolutt skuldig i å vere lat til tider, og det var augneblink då Roger kunne sei «Vel, kva har du?»  Og eg sa, «Vel, eg har ikkje noko akkurat no. Gje meg litt tid å få nokre idear ned på band.»  Det er element i alt dette som du år seinare kan sjå attende på og sei «Vel, du hadde eit poeng der.»  Men det var ikkje riktig av han å ta med dårlege spor på ''The Final Cut''. Eg sa til Roger, «Om desse songane ikkje var gode nok for ''The Wall'', kvifor er dei gode nok no?»&lt;ref&gt;{{Harvnb|Blake|2008|p=295}}&lt;/ref&gt;}}

Tittelen ''The Final Cut'' er ein referanse til [[William Shakespeare]] sitt ''[[skodespelet Julius Cæsar|Julius Cæsar]]'': «This was the most unkindest cut of all».&lt;ref&gt;{{Harvnb|Schaffner|1991|p=238}}&lt;/ref&gt; «When the Tigers Broke Free» var blitt gjeven ut på singel 26. juli 1982, med «Bring the Boys Back Home» som B-side,&lt;ref name=&quot;Poveyp237&quot;&gt;{{Harvnb|Povey|2007|p=237}}&lt;/ref&gt; og singelen vart merka med «Teken frå albumet ''The Final Cut''» men kom ikkje med på albumet før CD-utgåva frå 2004.&lt;ref&gt;{{Cite book |publisher=[[Omnibus Press]] |isbn=978-1-84938-370-7 |last=Mabbett |first=Andy |title=Pink Floyd – The Music and the Mystery |location=London |year=2010 }}&lt;/ref&gt;

==Konsept==
[[Fil:Argentine POWs guarded by 2 Para.jpg|mini|Britiske [[fallskjermjeger]]ar vaktar argentinske krigsfangar på [[Falklandsøyane]]. Waters sin frustrasjon kring hendingane i Falklandskrigen er tydelege på albumet.]]
''The Final Cut'' er eit antikrigs-[[konseptalbum]] som utforskar det Waters rekna som sviket mot falne britiske tenestemenn - som faren - som ofra livet sitt i anda av etterkrigsdraumen. Denne etterkrigsdraumen var det sigeren deira ville føre til i ei meir fredfull verd,&lt;ref name=&quot;Masonp264&quot; /&gt; der leiarane ikkje lenger var like ivrige til å løyse disputtar med krig. Tekstane på albumet er kritiske til Thatcher. Waters rekna politikken og avgjerslene hennar som eit døme på eit slikt svik. Ho vert omtalt som «Maggie» på heile albumet.

Opningssporet «[[The Post War Dream]]», byrjar med ein innspelt annonsering at erstatninga for [[SS «Atlantic Conveyor»|«Atlantic Conveyor»]], eit skip som gjekk tapt i Falklandskrigen, kom til å bli bygd i Japan. Teksten refererer til den døde faren til Waters, tapet av britisk skipsindustri til Japan og Margaret Thatcher, før han går vidare til «Your Possible Pasts», ein omskriven versjon av ein song som ikkje kom med på ''The Wall''. I «One of the Few», ein annan avvist song, er skulelæraren frå ''The Wall'' hovudkarakteren, presentert som ein krigshelt som vender attende til det sivile livet. Han klarar ikkje å fortelje om erfaringane sine til kona si, og i «The Hero's Return» vert han pint av tapet av ein i flymannskapet hans. «[[The Gunner's Dream]]» diskuterer etterkrigsdraumen i ei verd fri for tyranni og trugselen om terrorisme (ein referanse til [[Hyde Park- og Regent's Park-bombinga|Hyde Park-bombinga]]). Denne vert etterfølgd av «[[Paranoid Eyes]]» der læraren vert alkoholikar.&lt;ref name=&quot;Blakep299&quot;&gt;{{Harvnb|Blake|2008|p=299}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Harvnb|Mabbett|1995|pp=91–93}}&lt;/ref&gt;

I den andre halvdelen handlar det om forskjellige krigstema. Medan «[[Southampton Dock]]» er ein sørgjesong for krigsheltane som kjem heim og soldatane som dreg ut til ein sannsynleg død,&lt;ref name=&quot;Blakep299&quot; /&gt; handlar «[[Not Now John]]» om korleis samfunnet ignorerer politiske og økonomiske problem.&lt;ref&gt;{{Citation | last = DeGagne | first = Mike | title = Not Now John – Song Review | url = {{Allmusic|class=song|id=t1530754|pure_url=yes}} | publisher = allmusic.com | accessdate = 10. juli 2019}}&lt;/ref&gt; «Get Your Filthy Hands Off My Desert» handlar om korleis Waters tenkjer om krig og invasjon, og «[[The Fletcher Memorial Home]]» (der tittelen er ein referanse til faren til Waters) omhandlar ein fantasifull bruk av «[[den endelege løysinga]]» for ei samling av politiske leiarar som [[Leonid Brezjnev]], [[Menachem Begin]] og Margaret Thatcher.&lt;ref name=&quot;Schaffnerp242&quot;&gt;{{Harvnb|Schaffner|1991|p=242}}&lt;/ref&gt; Tittelsporet på albumet omhandlar etterverknaden av isolasjonen og den seksuelle undertrykkinga til ein manm, medan han tenkjer på å ta sjølvmord og kjempar med å få kontakt med omverda att. Albumet vert avslutta med «[[Two Suns in the Sunset]]», som skildrar starten på ein [[atomkrig]]: det ultimate resultatet av ei verd besett av krig og kontroll.&lt;ref name=&quot;Blakep299&quot; /&gt;&lt;ref name=&quot;Schaffnerp242&quot; /&gt;

==Innspeling==
Den amerikanske komponisten [[Michael Kamen]], som hadde arbeidd på ''The Wall'', var medprodusent og hadde ansvar for orkesterarrangementa, i tillegg til å mekle mellom Waters og Gilmour. Han erstatta òg klaverspelaren [[Richard Wright]], som fekk sparken frå bandet under innspelinga av ''The Wall''.&lt;ref&gt;{{Cite news|url=https://www.nytimes.com/2008/09/16/arts/music/16wright.html|title=Richard Wright, Member of Pink Floyd, Dies at 65|last=Pareles|first=Jon|date=2008-09-15|work=The New York Times|access-date=2018-04-24|language=en-US|issn=0362-4331}}&lt;/ref&gt; [[James Guthrie]] var lydteknikar og medprodusent, medan trommespelinga til Mason vart utfylt av [[Ray Cooper]] på perkusjon; og då Mason ikkje klarte å spele dei komplekse taktendringane på «Two Suns in the Sunset», vart han erstatta av [[Andy Newmark]]. Mason meinte òg at dei mange repetisjonane av «Maggie, what have we done» burde vore instrumentale, og ikkje sungne.&lt;ref&gt;{{Harvnb|Schaffner|1991|p=239}}&lt;/ref&gt; [[Raphael Ravenscroft]] spelte saksofon. Innspelinga fann stad andre halvdelen av 1982 i åtte forskjellige studio, inkludert heimestudioet til Gilmour i [[Hookend Manor]] og Waters sitt Billiard Room Studios i [[East Sheen]].&lt;ref name=&quot;Schaffner&quot; /&gt;&lt;ref name=&quot;Blakepp296298&quot; /&gt; Dei andre stadane var [[Mayfair Studios]], [[Olympic Studios]], [[Abbey Road Studios]], [[Eel Pie Studios]], Audio International og [[RAK Studios]].&lt;ref name=&quot;Poveyp237&quot; /&gt;

Kranglinga byrja etter kort tid, og sjølv om Waters og Gilmour først arbeidde saman, og spelte videospelet ''[[Donkey Kong]]'' når dei hadde ledig tid, valde dei til slutt å arbeide kvar for seg. Lydteknikaren [[Andrew Jackson|Andy Jackson]] arbeidde med Waters på vokal og Guthrie arbeidde med Gilmour på gitar. Dei møttest stundom for å diskutere arbeidet dei hadde gjort til då, og sjølv om denne metoden i seg sjølv ikkje var unik, byrja Gilmour å kjenne seg anstrengt, og klarte stundom berre så vidt å halde fatninga. Kamen kjende på presset òg. Waters hadde aldri vore veldig trygg på seg sjølv som vokalist, og ved eit høve, etter fleire forsøk, la Waters merke til at Kamen skreiv i notisblokka si. Han vart rasande og kravde å få sjå kva Kamen gjorde, berre for å sjå at Kamen hadde skrive «I Must Not Fuck Sheep» om att og om att.&lt;ref name=&quot;Blakepp296298&quot;&gt;{{Harvnb|Blake|2008|pp=296–298}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Harvnb|Mason|2005|p=268}}&lt;/ref&gt;

Som tidlegare Pink Floyd-album, vart det nytta lydeffektar på ''The Final Cut'' kombinert med den nyaste lydteknologien. Mason sine bidrag var stort sett berre å spele inn lydeffektar for det eksperimentelle [[Holophonics|Holophonic]]-systemet, ein lydprosesseringsteknikk som vart nytta til å gje ein forsterka tredimensjonal effekt til innspelingane. ''The Final Cut'' var det andre albumet nokon sinne som brukte denne teknologien.&lt;ref name=&quot;MabbettVisual&quot;&gt;{{Citation|last=Mabbett|first=Andy|author2=Miles, Barry|title=Pink Floyd: The Visual Documentary|publisher=Omnibus Press|year=1994|isbn=0-7119-4109-2}}&lt;/ref&gt; Teknikken er nytta på «Get Your Filthy Hands Off My Desert» og skapar ein lyd av ein eksplosjon som omringar lyttaren. Lydeffektar frå tidlegare Floyd-album vart òg nytta: vinden frå ''[[Meddle]]'' vart nytta om att og delar av ''[[The Dark Side of the Moon]]'', ''[[Wish You Were Here]]'', ''[[Animals av Pink Floyd|Animals]]'' og ''[[The Wall]]''.&lt;ref&gt;{{Harvnb|Schaffner|1991|p=241}}&lt;/ref&gt;

Etter månader med dårlege forhold og ein endeleg konfrontasjon, vart Gilmour fjerna frå lista som produsent, men vart likevel betalt produsenthonorar.&lt;ref&gt;{{Harvnb|Blake|2008|p=298}}&lt;/ref&gt; Waters sa han òg var under mykje press og at han tidleg i produksjonen byrja å tvile på om han nokon gong kom til å spele inn musikk att med Gilmour og Mason. Han kan ha trua med å gje ut albumet som eit soloalbum, men sidan Pink Floyd hadde kontrakt med EMI var dette usannsynleg.&lt;ref name=&quot;Blakepp296298&quot; /&gt; Mason heldt seg på avstand og sleit med ekteskapsproblem.&lt;ref name=&quot;Masonp273&quot;&gt;{{Harvnb|Mason|2005|p=273}}&lt;/ref&gt;

I eit intervju i juni 1987 sa Waters:

{{quote|''The Final Cut'' var heilt forferdeleg å lage, sjølv om eg har lytta til det i det siste og likar det ganske mykje. Men eg likar ikkje korleis eg syng på det. Du kan høre den galne spenninga som går gjennom det heile. Om du prøver å uttrykkje noko eller vert hindra frå å gjere det fordi du er så prippen&amp;nbsp;... Det var ei frykteleg tid. Me krangla som hundar og kattar. Me forstod til slutt - eller aksepterte om du vil - at det ikkje var noko band. Det vart verkeleg kasta i mot oss at me ikkje var noko band og ikkje hadde kome overeins på lang tid. Ikkje sidan 1975 då me laga ''Wish You Were Here''. Sjølv då hadde me store usemjer om korleis albumet skulle setjast saman&amp;nbsp;... Men å lage ''The Final Cut'' var forferdeleg. Me arbeidde ikkje i lag i det heile. Eg måtte gjere det meste sjølv, i lag med Michael Kamen, medprodusenten min. Det er ein av dei få sakene eg og 'karane' var samde om. Men ingen andre ville gjere noko med det.&lt;ref name=&quot;pinkfloydz.com&quot;&gt;[http://www.pinkfloydz.com/Int%20June%2087%20Waters.html Roger Waters intervjua av Chris Salewicz, juni 1987].&lt;/ref&gt;}}

==Plateomslag==
[[Fil:Grand-Reng JPG02.jpg|mini|Valmuer er eit tema som går att på omslaget.]]
[[Storm Thorgerson]], som var med å skipe [[Hipgnosis]], designerar som hadde laga dei fleste Pink Floyd-omslaga til då, vart ikkje nytta som designer på albumet. I staden gjorde Waters det sjølv, ved hjelp av fotografi som svogeren [[Willie Christie]] hadde teke.&lt;ref name=&quot;Masonp273&quot; /&gt; På framsida kan ein sjå ein minnevalmue og fire medaljeband frå andre verdskrigen mot det svarte stoffet på ein jakke eller blazer.

Valmuen går att i designet. På innsida av omslaget er det tre fotografi. Det førte syner ei utstrekt hand som held tre valmuar og i bakgrunnen ein soldat med ryggen til kamera. To andre fotografi syner ein sveisar som arbeider der det japanske flagget er teikna på maska hans og ein atombombeeksplosjon, som refererer til «Two Suns in the Sunset». Teksten er trykte i omslaget. Side ein av vinylplata har eit bilete av ei valmueeng og på side to ligg ein soldat med kniv med andletet ned i valmuene med ein hund ved sidan av seg. På baksida er eit fotografi av ein soldatar om står og held ein filmboks med ein kniv i ryggen.&lt;ref name=&quot;Blakep299&quot; /&gt; Dette kan syne til det dårlege forholdet mellom Waters og filmregissøren på ''The Wall'', [[Alan Parker]].&lt;ref name=&quot;Schaffnerp242&quot; /&gt;

==Utgjeving ==
Albumet kom ut samstundes med ein kortfilm, som òg var kalla ''[[filmen The Final Cut (1983)|The Final Cut]]''. Filmen består av fire songar frå albumet: «The Gunner's Dream», «The Final Cut», «The Fletcher Memorial Home» og «Not Now John».&lt;ref&gt;{{Harvnb|Povey|2007|p=359}}&lt;/ref&gt; Han var produsert av Waters og regissert av svogeren Willie Christie, der Waters snakkar med ein psykiater kalla A. Parker-Marshall. [[Alex McAvoy]], som spelte læraren i ''Pink Floyd – The Wall'', er med i kortfilmen.&lt;ref&gt;{{Harvnb|Schaffner|1991|p=244}}&lt;/ref&gt;

''The Final Cut'' kom ut i Storbritannia 21. mars 1983 og i USA den 2. april.&lt;ref name=&quot;Povey 2007 348–349&quot;&gt;{{Harvnb|Povey|2007|pp=348–349}}&lt;/ref&gt; Albumet gjekk til topps på den britiske albumlista, som var høgare på lista enn både ''The Dark Side of the Moon'' og ''The Wall''. Albumet selde ikkje like godt i Amerika og nådde sjetteplassen ''[[magasinet Billboard|Billboard]]''-lista.&lt;ref name=&quot;Povey 2007 348–349&quot; /&gt; «Not Now John» vart gjeven ut på singel og nådde topp 30 i Storbritannia, men refrenget med «Fuck all that» vart sensurert til «Stuff all that».&lt;ref name=&quot;Blakep300&quot; /&gt;

''The Final Cut'' kom ut på [[compact disc|CD]] i 1983. Ei ommastra utgåve kom ut på CD i 2004 med ein ekstra song, «When the Tigers Broke Free», som ikkje var gjeven ut før.&lt;ref name=&quot;ultratop&quot;&gt;{{Citation | title = Pink Floyd – The Final Cut (album) | url = http://www.ultratop.be/en/showitem.asp?interpret=Pink+Floyd&amp;titel=The+Final+Cut&amp;cat=a | publisher = ultratop.be | accessdate = 25. september 2009}}&lt;/ref&gt; I 2007 vart ei ommastra utgåve gjeve ut som ein del av plateboksen ''[[Oh, by the Way]]'', innpakka i ei miniatyrutgåve av det originale dobbeltfalsa LP-omslaget.&lt;ref&gt;{{Citation | last = Zuel | first = Bernard | title = One last brick in the wall | url = http://infoweb.newsbank.com/iw-search/we/InfoWeb?p_product=AWNB&amp;p_theme=aggregated5&amp;p_action=doc&amp;p_docid=11E0E4D4026E7B78&amp;p_docnum=2&amp;p_queryname=24 | page = 25 |publisher = ''The Sydney Morning Herald'' hosted at infoweb.newsbank.com | dato = 9. januar 2008 | format = registration required | accessdate = 10. juli 2019}}&lt;/ref&gt;

Med over ein million selde eksemplar i USA vart plata sertifisert til platinaplate i mai 1983. Det hadde oppnådd dobbel platinastatus i 1997.&lt;ref&gt;{{Citation|title=US Certifications database |url=https://www.riaa.com/goldandplatinumdata.php?table=SEARCH |publisher=riaa.com |accessdate=28. mars 2009 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070626050454/http://www.riaa.com/goldandplatinumdata.php?table=SEARCH |archivedate=26. juni 2007 |df= }}&lt;/ref&gt; ''The Final Cut'' vart det Pink Floyd-albumet som selde dårlegast i USA og verda sidan ''Meddle''. Gilmour hevda at dette synte at han hadde rett når han sa at materialet var svakt.&lt;ref name=&quot;Povey 2007 230&quot;&gt;{{Harvnb|Povey|2007|p=230}}&lt;/ref&gt; Waters svarte:

{{quote|Det er absolutt latterleg å dømme ei plate berre etter salstala. Om du skal bruke salstala som det einaste kriteriet, så er ''[[Grease: The Original Soundtrak from the Motion Picture|Grease]]'' ei betre plate enn ''[[Graceland av Paul Simon|Graceland]]''. Uansett, eg var i grønsaksbutikken og ei kvinne i førtiåra og pelskåpe kom bort til meg. Ho sa det var den mest rørande plata ho hadde høyrd. Faren hennar hadde òg mista livet i andre verdskrigen. Og eg gjekk attende til bilen med seks kilo poteter og køyrde heim og tenkte at det var godt nok.&lt;ref name=&quot;pinkfloydz.com&quot;/&gt;}}

==Mottaking==
{{Platemeldingar
| kritikk1      = [[AllMusic]]
| kritikk1karakter = {{Rating|3|5}}&lt;ref name=&quot;Allmusic&quot; /&gt;
| kritikk2 = ''[[The Daily Telegraph]]''
| kritikk2karakter = {{Rating|2|5}}&lt;ref&gt;{{Citation|last=McCormick|first=Neil|date=20. mai 2014|url=https://www.telegraph.co.uk/culture/music/8790376/Pink-Floyds-14-studio-albums-rated.html|title=Pink Floyd's 14 studioalbums rated|newspaper=[[The Daily Telegraph]]|location=London|accessdate=9. juli 2019}}&lt;/ref&gt;
| kritikk3      = ''[[Drowned in Sound]]''
| kritikk3karakter = 4/10&lt;ref name=&quot;Drowned&quot; /&gt;
|kritikk4 = [[MusicHound]]
|kritikk4karakter = 2.5/5{{sfn|Graff|Durchholz|1999|p=872}}
| kritikk5 = ''[[magasinet Paste|Paste]]''
| kritikk5karakter = 7.8/10&lt;ref name=&quot;paste&quot;&gt;{{cite web |url=http://www.pastemagazine.com/articles/2011/10/pink-floyd-why-pink-floyd-reissue-series.html |title=Assessing a Legacy: ''Why Pink Floyd?'' Reissue Series |last=Deusner |first=Stephen |date=16. oktober 2011 |work=[[magasinet Paste|Paste]] |accessdate=20. juni 2019}}&lt;/ref&gt;
| kritikk6 = ''[[Pitchfork Media]]''
| kritikk6karakter = 9.0/10&lt;ref name=&quot;Pitchfork&quot;&gt;{{Citation|last=Ott |first=Chris |url=http://pitchfork.com/reviews/albums/6308-the-final-cut |title=Pink Floyd ''The Final Cut'' |publisher=[[Pitchfork Media]] |date=3. juni 2004 |accessdate=9. juli 2019 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20141228201243/http://pitchfork.com/reviews/albums/6308-the-final-cut |archivedate=28. desember 2014 |df= }}&lt;/ref&gt;
| kritikk7 = [[Robert Christgau]]
| kritikk7karakter = C+&lt;ref&gt;{{cite web|url=http://www.robertchristgau.com/get_artist.php?name=Pink+Floyd |title=Album: Pink Floyd: The Final Cut |first=Robert |last=Christgau |date= |accessdate=10. september 2012}}&lt;/ref&gt;
| kritikk8 = ''[[Rolling Stone]]''
| kritikk8karakter = {{Rating|5|5}}&lt;ref&gt;{{Citation|last=Loder|first=Kurt|url=https://www.rollingstone.com/music/albumreviews/the-final-cut-19830414|title=The Final Cut|magazine=[[Rolling Stone]]|date=14. april 1983|accessdate=1. april 2016}}&lt;/ref&gt;
| kritikk9 = ''[[The Rolling Stone Album Guide]]''
| kritikk9karakter = {{Rating|2|5}}&lt;ref&gt;{{Citation|last=Sheffield|first=Rob|authorlink=Rob Sheffield|url=https://www.rollingstone.com/music/artists/pink-floyd/albumguide|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110217230328/http://www.rollingstone.com/music/artists/pink-floyd/albumguide|title=Pink Floyd: Album Guide|work=[[Rolling Stone]]|publisher=[[Jann Wenner|Wenner Media]], [[Fireside Books]]|date=2. november 2004|archivedate=17. februar 2011|accessdate=9. juli 2019}}&lt;/ref&gt;
}}

''The Final Cut'' fekk blanda kritikk.&lt;ref name=&quot;Blakep300&quot;&gt;{{Harvnb|Blake|2008|p=300}}&lt;/ref&gt; ''[[Melody Maker]]'' såg på det som «ein milepåle i historia om grufulle hendingar»,&lt;ref name=&quot;Blakep299&quot; /&gt; og ''[[NME]]''-skribenten Richard Cook skreiv: «Som dei stakkars, fordømde [[Tommy Atkins|Tommies]] som brydde tankane hans, har låtskrivinga til Roger Waters blitt sprengd til helvete&amp;nbsp;... Waters stoppa med ''The Wall'', og ''The Final Cut'' isolerer og sjonglerer dei same temaa og konseptet utan ny drivkraft.»&lt;ref&gt;{{Citation|last=Cook|first=Richard|title=Over The Wall And Into The Dumper: Pink Floyd's ''The Final Cut''|work=[[NME]]|date=19. mars 1983}}; available at [http://www.rocksbackpages.com/Library/Article/over-the-wall-and-into-the-dumper-pink-floyds-ithe-final-cuti- Rock's Backpages] (krev brukar)&lt;/ref&gt; [[Robert Christgau]] skreiv: «det er trøystande å kome over antikrigsrock som har tyngda av mange år med sjølvmedynk bak seg», og gav albumet karakteren C+.&lt;ref name=&quot;Christgau&quot;&gt;{{Citation|last=Christgau|first=Robert|authorlink=Robert Christgau|title=Consumer Guide Album|work=[[The Village Voice]]|publisher=robertchristgau.com|year=1983 |url=http://www.robertchristgau.com/get_album.php?id=5685|accessdate=10. juli 2019}}&lt;/ref&gt;

''[[Rolling Stone]]'' og [[Kurt Loder]] var meir imponert og skreiv «det er i røynda eit soloalbum av Roger Waters&amp;nbsp;... ei ypparleg utføring på fleire nivå».&lt;ref name=&quot;Blakep299&quot; /&gt;&lt;ref name=&quot;Loder&quot;&gt;{{Citation | last = Loder | first = Kurt | title = Pink Floyd – The Final Cut | url = https://www.rollingstone.com/music/reviews/album/3045/22114 | publisher = rollingstone.com | dato = 14. april 1983 | accessdate = 10. juli 2019}}&lt;/ref&gt; Dan Hedges i ''Record'' var òg nøgd og skreiv «På papiret høyrest det banalt og utstudert ut – den slags som har blitt laga til det uendelege av alle frå [[P.F. Sloan]] til [[Paul Kantner]]. For Pink Floyd fungerer det framleis, delvis gjennom underdrivinga og den kløktige musikken og spesialeffektane&amp;nbsp;... men mest av alt gjennom omsorga Waters har hatt i å plotte ut bileta i dei nakne visjonane sine.»&lt;ref&gt;{{Citation |last=Hedges|first=Dan |title=The Final Cut review|journal=Record|date=June 1983|volume=2 |issue=8|page=24}}&lt;/ref&gt;

==Etterverknad==
Utan planar om å turnere med albumet,&lt;ref&gt;{{Harvnb|Mason|2005|p=274}}&lt;/ref&gt; byrja Waters og Gilmour i staden på kvar sine soloprosjekt. Gilmour spelte inn og turnerte med ''[[About Face]]'' i 1984, og brukte det til å uttrykkje kjenslene sine om ei rekkje tema frå drapet på [[John Lennon]] til forholdet hans til Waters, som òg la ut på turné med det nye soloalbumet sitt, ''[[The Pros and Cons of Hitch Hiking]]''.&lt;ref&gt;{{Harvnb|Blake|2008|pp=302–309}}&lt;/ref&gt; Mason gav ut det andre soloalbumet ''[[Profiles av Nick Mason og Rick Fenn|Profiles]]'', i august 1985.&lt;ref name=&quot;Blakepp311313&quot;&gt;{{Harvnb|Blake|2008|pp=311–313}}&lt;/ref&gt;

Med fare for eit potensielt kostbart søksmål frå plateselskapet og bandmedlemmane,&lt;ref&gt;{{Harvnb|Povey|2007|p=240}}&lt;/ref&gt; slutta Waters i 1985. Han meinte at Pink Floyd var «utbrent».&lt;ref&gt;{{Harvnb|Schaffner|1991|pp=262–263}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Citation | last = Jones | first = Peter | title = It's the Final Cut: Pink Floyd to Split Officially | url = https://books.google.com/books?id=9SQEAAAAMBAJ | page = 70 | publisher = ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' | dato = 22. november 1986 | accessdate = 10. juli 2019}}&lt;/ref&gt; Han gjekk heilt til [[høgsteretten]] for å hindre at Pink Floyd-namnet kunne brukast igjen.&lt;ref name=&quot;Blakepp311313&quot; /&gt; Advokatane hans oppdaga at partnarskapen deira aldri var blitt formelt stadfesta, og Waters vende attende til høgsteretten i eit forsøk på å få lagt ned eit veto mot vidare bruk av bandnamnet. Teamet kring Gilmour svara med å sende ut ei pressemelding om at Pink Floyd kom til å halde fram. Han fortalte ein reporter frå ''[[Sunday Times]]'' at «Roger er ein [[hund i krybba]] og eg kjem til å kjempe mot han».&lt;ref&gt;{{Harvnb|Schaffner|1991|p=271}}&lt;/ref&gt;

Waters skreiv til EMI og Columbia om at han meinte å forlate gruppa og bad dei frigje han frå kontrakten. Med ei komande rettssak kutta han bandet til manageren [[Steve O'Rourke]] og tilsette Peter Rudge som sin eigen manager.&lt;ref name=&quot;Blakepp311313&quot; /&gt; Han laga seinare filmmusikken til ''[[filmen When the Wind Blows (1986)|When the Wind Blows]]''&lt;ref&gt;{{Harvnb|Schaffner|1991|p=263}}&lt;/ref&gt; og spelte inn eit nytt soloalbum, ''[[Radio K.A.O.S.]]''&lt;ref name=&quot;Schaffnerpp264266&quot;&gt;{{Harvnb|Schaffner|1991|pp=264–266}}&lt;/ref&gt;

Fordi Pink Floyd var dels oppløyst og Waters dominerte prosjektet vert ''The Final Cut'' stundom rekna som eit ''[[de facto]]'' soloalbum av Waters.&lt;ref name=&quot;Povey 2007 230&quot; /&gt;&lt;ref&gt;{{Harvnb|Watkinson|Anderson|2001|p=133}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Harvnb|Mabbett|1995|p=89}}&lt;/ref&gt; Den personlege kvaliteten i tekstane omhandlar kampen til Waters med å forlike seg med fortvilinga si kring eit britisk samfunn i endring og tapet av faren under andre verdskrigen. Gitarsoloane til Gilmour på «Your Possible Pasts» og «The Fletcher Memorial Home» er  stundom trekt fram som like bra som dei han spelte på ''The Wall''.&lt;ref name=&quot;Blakep299&quot; /&gt;&lt;ref&gt;{{Harvnb|Schaffner|1991|pp=238–239}}&lt;/ref&gt; I nyare tid har meldingane om albumet sett det i lys av at bandet var i ferd med å bli oppløyst. [[Stephen Thomas Erlewine]] skreiv for [[AllMusic]] at «med sitt sinne, vekt på tekst og lydmessige teksturar, er det klårt at dette er albumet slik Waters meinte det skulle vere. Og det er like klårt at Pink Floyd ikkje kunne ha halde fram i denne retninga.»&lt;ref name=&quot;Allmusic&quot;&gt;{{Citation | last = Erlewine | first = Stephen Thomas | title = The Final Cut – Overview | url = {{Allmusic|class=album|id=r46695|pure_url=yes}} | publisher = allmusic.com | accessdate = 10. juli 2019}}&lt;/ref&gt; ''[[Stylus Magazine]]'' skreiv: «Det handlar om å forfølgje noko større sjølv når du har alle pengane du nokon gong kjem til å trengje. Og så anten mislukkast eller lukkast. Det er opp til det å avgjere om denne plata er ein suksess eller fiasko, men eg endar opp med førstnemnde kvar gong.»&lt;ref name=&quot;Stylus&quot;&gt;{{Citation | last = Burns | first = Todd | title = On Second Thought: Pink Floyd – The Final Cut | url = http://www.stylusmagazine.com/articles/on_second_thought/pink-floyd-the-final-cut.htm | publisher = stylusmagazine.com | dato = 1. september 2003 | accessdate = 10. juli 2019}}&lt;/ref&gt; Rachel Mann frå [[The Quietus]] sa «sjølv om det har sine feil er ''The Final Cut'' eit frykteleg bra album» og «har framleis noko nytt å seie».&lt;ref name=&quot;Quietus&quot;&gt;{{Citation | last = Mann | first = Rachel | title = 30 Years On: Pink Floyd's The Final Cut Revisited | url = http://thequietus.com/articles/12504-pink-floyd-the-final-cut | publisher = The Quietus | dato = 17. juni 2013 | accessdate = 13. juni 2019}}&lt;/ref&gt; Mike Diver frå ''[[Drowned in Sound]]'' var mindre sjenerøs: «Det er langt mellom lyspunkta og sjølv på papiret indikerer titlane - som 'The Gunner's Dream' og 'Paranoid Eyes' – ei vanskeleg gjennomlytting.»&lt;ref name=&quot;Drowned&quot;&gt;{{Citation | last = Diver | first = Mike | title = Pink Floyd: The Final Cut: Remastered | url = http://drownedinsound.com/releases/3671/reviews/9535- | publisher = drownedinsound.com | dato = 1. mai 2004 | accessdate = 10. juli 2019}}&lt;/ref&gt;

== Songar ==
=== The Post War Dream ===
Songen opnar med ein bilradio som skiftar mellom forskjellige stasjonar, noko ein kan sjå i kortfilmen for 'The Final Cut'.

:''«...a group of business men announced plans to build a nuclear fallout shelter at Peterborough in Cambridgeshire...»''
:[skiftar kanal] 
:''«...three high court judges have cleared the way...»''
:[skiftar kanal]
:''«...It was announced today, that the replacement for the Atlantic Conveyor the container ship lost in the Falklands conflict would be built in Japan, a spokesman for...»''
:[skiftar kanal] 
:''«...moving in. They say the third world countries, like Bolivia, which produce the drug are suffering from rising violence...»''

Songen er tre minuttar lang og består av mange lydeffektar, som robåtar og skrik, som er typisk for albumet. Sjølve musikken startar roleg med synthesizerar og vokalen til Waters. Dette glir så over i ein meir høglydt, teatralsk del dominert av elektrisk gitar. I denne delen ropar Waters meir ut teksten enn han gjorde i starten av songen.

=== Your Possible Pasts ===
Songen har aldri blitt framført på konsertar, men teksten frå refrenget er med i [[Pink Floyd The Wall|The Wall-filmen]], i lag med tekst frå «5:11 A.M.- The Moment of Clarity» frå ''[[The Pros and Cons of Hitch Hiking]]'', eit soloalbum av Roger Waters som kom ut året etter. Teksten vert lest opp av hovudrolla , Pink, på toalettet mellom songane «[[Waiting for the Worms]]» og «[[Stop av Pink Floyd|Stop]]».

Songen vart mykje spelt på amerikansk FM-radio då han kom ut og nådde åttande plass på Billboard Mainstream Rock Tracks-lista våren 1983.

=== One of the Few ===
Songen er berre litt over eitt minutt lang og inneheld ei tikkande klokke i bakgrunnen og ein jamn trommerytme.

Det britiske doom death metal-bandet [[Anathema]] har spelt inn songen på samlinga deira ''Resonance'', som òg inneheld ein versjon av songen «[[Goodbye Cruel World]]».

=== The Hero's Return ===
Songen vart opphavleg kalla «Teacher, Teacher» og vart opphavleg spelt inn på Waters sin originale heimelaga demo for ''[[The Wall]]'' i 1978. Han har aldri vorte spelt live av bandet. Ein utvida versjon av songen, med eit ekstra vers, kalla «The Hero's Return (Parts 1 &amp; 2)» vart gjeven ut som B-side til singelen «[[Not Now John]]».

Teksten omhandlar ein krigsveteran som kjem attende til England og kjempar med samvitet sitt på grunn av ting han har gjort og vemmast over korleis ting er i heimlandet. Teksten &lt;blockquote&gt; Sweetheart, sweetheart are you fast asleep? Good.
'Cause that's the only time that I can really speak to you.
&lt;/blockquote&gt; 
syner skuldkjensla han føler kring eit minne frå krigen.

=== The Gunner's Dream ===
Songen fortel soga om og tankane til ein artillerist medan han fell død om. Songen starta med lyden av «the gunners dying words on the intercom» («dei siste orda til artilleristen på interkomen») nemnd i den førre songen, «The Hero's Return». Medan artilleristen fell gjennom lufta («floating down through the clouds») drøymer han om ei perfekt verd.

Linja «Don't blow holes in bandsmen by remote control» er ein referanse til [[bombinga av Hyde Park og Regent's Park]] i 1982 då [[IRA]] plasserte bomber under ein musikktribune og sprengte orkesteret og sivile i nærleiken.

=== Paranoid Eyes ===
Teksten omhandlar ein mann som prøver å tilpasse seg etter å ha kome heim frå [[andre verdskrigen|krigen]] og prøver å ikkje syne for alle at han er svak. Dette omfattar å ikkje snakke om erfaringane sine, særleg når han vert stilt direkte spørsmål om dei. Teksten uttrykker også frykta veteranen har for evnene til menneske bak «''petrified eyes''» («skrekkslagne augo»). Han vert til slutt alkoholikar etter kvart som han vert eldre, og syner mangel på begeistring for «etterkrigsdraumen» («You believed in their stories / Of fame, fortune, and glory / And now you're lost in a haze / Of alcohol and soft middle-age / The pie in the sky / Turned out to be miles too high / And you hide hide hide / Behind brown and mild eyes»).

=== Get Your Filthy Hands off My Desert ===
Lydeffektar nytta i denne songen vart seinare nytta på soloalbumet til Roger Waters, ''[[Amused to Death]]'' i 1992, mellom dei to delane av songen «Late Home Tonight».

Teksten listar opp fleire av verdsleiarane og konfliktar dei har vore involvert i, mellom anna [[Leonid Brezjnev]] og [[den sovjetiske invasjonen av Afghanistan|invasjonen hans av Afghanistan]], [[Menachem Begin]] og [[invasjonen av Libanon i 1982|åtaket på Beirut]], [[Leopoldo Galtieri]] invaderte [[Falklandsøyane]] og motåtaket til [[Margaret Thatcher]] som utløyste [[Falklandskrigen]].

=== The Fletcher Memorial Home ===
Songen syner frustrasjonen til Waters med leiarane i verda etter andre verdskrigen&lt;ref name=&quot;songfacts.com&quot;&gt;http://www.songfacts.com/detail.php?id=5155&lt;/ref&gt;, og nemner mange verdsleiarar med namn ([[Ronald Reagan]], [[Alexander Haig]], [[Menachem Begin]], [[Margaret Thatcher]], [[Ian Paisley]], [[Leonid Brezjnev]], [[Joseph McCarthy]] og [[Richard Nixon]]), og foreslår at desse ''«colonial wasters of life and limb»'' bør isolerast på ein spesielt [[sjukeheim]]. Han kallar desse leiarane ''«overgrown infants»'' («vaksne spedborn») og ''«incurable tyrants»'' («ubotelege tyrannar») og foreslår at dei ikkje forstår anna enn vald eller sine eigne andlet på fjernsynsskjermen.

I dei siste linjene samlar han alle «tyrannane» i Fletcher Memorial Home og tenkjer seg å utføre «[[den endelege løysinga]]» på dei. Dette knyter songen til det generelle temaet i songen, som endar med «Two Suns in the Sunset» («to soler i solnedgangen»), ein song som skildrar [[atomkrig]] som den endelege lagnaden til menneskeheita.

Namnet ''Fletcher'' i songen er til ære og minne for faren til Waters, Eric Fletcher Waters, som døydde under andre verdskrigen i [[Anzio]].&lt;ref name=&quot;songfacts.com&quot;/&gt;

Songen vart framført live av Roger Waters for første gong i 2006. Songen finst òg på samleplate ''[[Echoes: The Best of Pink Floyd]]''.&lt;ref&gt;http://www.cduniverse.com/search/xx/music/pid/2232147/a/Echoes:+The+Best+Of+Pink+Floyd.htm&lt;/ref&gt;.

=== Southhampton Dock ===
Songen er spelt av Roger Waters på konsertar i 2000-åra og finst på konsertalbumet og DVDen ''[[In the Flesh av Roger Waters|In the Flesh]]''.

Ein utvida versjon av «[[Outside the Wall]]» nytta i filmen The Wall (under rulleteksten), har eit instrumentalt mellomspel som liknar mellomspelet i denne songen.

=== The Final Cut ===
Som tittelsporet på albumet syner det dei mest intime kjenslene til Waters. Teksten omhandlar etterverknaden for ein mann som har vore isolert og seksuelt undertrykt, og han tenkjer på sjølvmord og kjempar for å nå attende til verda rundt seg. Orkestermotivet liknar det ein kan høyre på «[[Comfortably Numb]]», som òg vart instrumentert av Michael Kamen.

Under videoen kan ein sjå [[Roger Waters]] som syng til ein psykolog ved sidan av gamle filmopptak frå livet på 1930- og 1940-talet. Han inneheld ein kort gitarsolo av [[David Gilmour]].

=== Not Now John ===
{{detaljar|Not Now John}}

=== Two Suns in the Sunset ===
Songen omhandlar dei siste minutta til ein mann før verda går under i [[atomkrig]]. Midtvegs i songen kan ein høyre tekstlinja, ''«the sun is in the east, even though the day is done»'' («sola er i aust, sjølv om dagen er over»), som er ein metafor for eldkula etter ein [[atomeksplosjon]].&lt;ref&gt;{{citebook|title=Echoes: The Complete History of Pink Floyd|author=Glenn Povey|year= 2007|publisher=Mind Head Publishing|isbn=0-9554624-0-1}}&lt;/ref&gt;

Studiomusikar [[Andy Newmark]] spelar trommer på songen, fordi [[Nick Mason]] ikkje klarte å spele med dei kompliserte taktendringane. Songen vert spelt i ein uvanleg 5/4-takt.&lt;ref&gt;[http://www.classicrockmagazine.com/news/vintage-pink-floyd-interview-part-1/ Classic Rock Magazine, Vintage Pink Floyd Interview]&lt;/ref&gt;

==Innhald==
[[File:2018 Lieder am See - Status Quo - Andy Bown - by 2eight - DSC1540.jpg|thumb|[[Andy Bown]] frå [[Musikkgruppa Status Quo|Status Quo]] medverka på orgel på nokre spor.]]
All solovokal framført av [[Roger Waters]], utanom «[[Not Now John]]» av [[David Gilmour]] og Waters.
{{Sporliste 
| alle songar = Roger Waters
| overskrift    = Side ein
| tittel1      = [[The Post War Dream]]
| lengd1     = 3:02
| tittel2      = [[Your Possible Pasts]]
| lengd2     = 4:22
| tittel3      = [[One of the Few]]
| lengd3     = 1:23
| tittel4      = [[The Hero's Return]]
| lengd4     = 2:56
| tittel5      = [[The Gunner's Dream]]
| lengd5     = 5:07
| tittel6      = [[Paranoid Eyes]]
| lengd6     = 3:40
| total lengd = 20:30
}}

{{Sporliste 
| overskrift    = Side to
| tittel1      = [[Get Your Filthy Hands Off My Desert]]
| lengd1     = 1:19
| tittel2      = [[The Fletcher Memorial Home]]
| lengd2     = 4:11
| tittel3      = [[Southampton Dock]]
| lengd3     = 2:13
| tittel4      = [[songen The Final Cut|The Final Cut]]
| lengd4     = 4:46
| tittel5      = [[Not Now John]]
| lengd5     = 5:01
| tittel6      = [[Two Suns in the Sunset]]
| lengd6     = 5:14
| total lengd = 22:44
}}

{{Sporliste 
| overskrift    = 2004-utgåva
| tittel1      = The Post War Dream
| lengd1     = 3:00
| tittel2      = Your Possible Pasts
| lengd2     = 4:26
| tittel3      = One of the Few
| lengd3     = 1:11
| tittel4      = [[When the Tigers Broke Free]]
| lengd4     = 3:16
| tittel5      = The Hero's Return
| lengd5     = 2:43
| tittel6      = The Gunner's Dream
| lengd6     = 5:18
| tittel7      = Paranoid Eyes
| lengd7     = 3:41
| tittel8      = Get Your Filthy Hands Off My Desert
| lengd8     = 1:17
| tittel9      = The Fletcher Memorial Home
| lengd9     = 4:12
| tittel10     = Southampton Dock
| lengd10    = 2:10
| tittel11     = The Final Cut
| lengd11    = 4:45
| tittel12     = Not Now John
| lengd12    = 4:56
| tittel13     = Two Suns in the Sunset
| lengd13    = 5:23
| total lengd = 46:18
}}

==Medverkande==
{{col-begin}}
{{col-2}}
'''Pink Floyd'''
*[[Roger Waters]]&amp;nbsp;– [[Solovokalist|solovokal]], [[bassgitar]], [[akustisk gitar]], [[rytmegitar]], [[synthesizer]]s, [[lydband]]effektar
*[[David Gilmour]]&amp;nbsp;– [[sologitar|solo-]] og [[rytmegitar]], [[Solovokalist|felles solovokal]] på «[[Not Now John]]», ekstra korvokal
*[[Nick Mason]]&amp;nbsp;– [[trommer]], [[lydband]]effektar
'''Andre medverkande'''
*[[Michael Kamen]]&amp;nbsp;– [[piano]], [[pumpeorgel|harmonium]]
*[[Andy Bown]]&amp;nbsp;– [[piano]], [[Hammondorgel]]
*[[Ray Cooper]]&amp;nbsp;– [[perkusjon]]
*[[Andy Newmark]]&amp;nbsp;– trommer på «[[Two Suns in the Sunset]]»
*[[Raphael Ravenscroft]]&amp;nbsp;– [[tenorsaksofon]]
*[[Doreen Chanter]]&amp;nbsp;- korvokal på «[[Not Now John]]»
*[[Irene Chanter]]&amp;nbsp;- korvokal på «[[Not Now John]]»
*[[National Philharmonic Orchestra]], dirigert og arrangert av Michael Kamen
{{col-2}}
'''Produksjon'''
*Roger Waters&amp;nbsp;– [[plateprodusent|produsent]], design
*[[James Guthrie]]&amp;nbsp;– produsent, [[lydteknikar]]
*Michael Kamen&amp;nbsp;– produsent
*David Gilmour&amp;nbsp;– produsent (berre på «When the Tigers Broke Free»)
*Andrew Jackson&amp;nbsp;– lydteknikar
*Andy Canelle&amp;nbsp;– assisterande lydteknikar
*Mike Nocito&amp;nbsp;– assisterande lydteknikar
*Jules Bowen&amp;nbsp;– assisterande lydteknikar
*Willie Christie&amp;nbsp;– fotografi
*Artful Dodgers&amp;nbsp;– design
*Zuccarelli Labs ltd&amp;nbsp;– holophonics
*[[Doug Sax]]&amp;nbsp;– [[lydmastering|mastering]]
{{col-end}}

==Salslister og salstrofé==
{{col-begin}}
{{col-2}}

===Salslister===
{|class=&quot;wikitable sortable&quot;
|-
! style=&quot;width:20em;&quot;|Liste (1983)
!Plassering
|-
|Australia ([[Kent Music Report]])&lt;ref&gt;{{cite book|last=Kent|first=David|authorlink=David Kent (historian)|title=Australian Chart Book 1970–1992|publisher=Australian Chart Book|location=St. Ives, N.S.W.|year=1993|edition=Illustrated|page=233|isbn=0-646-11917-6}}&lt;/ref&gt;
|align=&quot;center&quot;|3
|-
|{{albumchart|Austria|3|artist=Pink Floyd|album=The Final Cut|accessdate=9. juli 2019}}
|-
|{{albumchart|Canada|2|chartid=6293a|artist=Pink Floyd|album=The Final Cut|accessdate=9. juli 2019}}
|-
|{{albumchart|France|1|artist=Pink Floyd|album=The Final Cut|accessdate=9. juli 2019}}
|-
|{{albumchart|Nederland|2|artist=Pink Floyd|album=The Final Cut|accessdate=9. juli 2019}}
|-
|{{albumchart|Tyskland4|1|id=6659|artist=Pink Floyd|album=The Final Cut|accessdate=9. juli 2019}}
|-
|{{albumchart|New Zealand|1|artist=Pink Floyd|album=The Final Cut|accessdate=9. juli 2019}}
|-
|{{albumchart|Norway|1|artist=Pink Floyd|album=The Final Cut|accessdate=9. juli 2019}}
|-
|Spanish Albums ([[Productores de Música de España|AFYVE]])&lt;ref&gt;{{cite book|last=Salaverri|first=Fernando|title=Sólo éxitos: año a año, 1959–2002|edition=1st|date=September 2005|publisher=Fundación Autor-SGAE|location=Spain|isbn=84-8048-639-2}}&lt;/ref&gt;
|align=&quot;center&quot;|2
|-
|{{albumchart|Sweden|1|artist=Pink Floyd|album=The Final Cut|accessdate=9. juli 2019}}
|-
|{{albumchart|UK|1|artist=Pink Floyd|album=The Final Cut|accessdate=9. juli 2019}}
|-
|{{albumchart|Billboard200|6|artist=Pink Floyd|album=The Final Cut|accessdate=9. juli 2019}}
|-
! style=&quot;width:20em;&quot;|Liste (2017)
!Plassering
|-
{{album chart|Poland|41|id=1065|accessdate=2. februar 2017}}
|}

{{col-2}}

===Salstrofé===
{{Certification Table Top}}
{{Certification Table Entry|region=Austria|award=Gull|relyear=1983|certyear=1994|artist=Pink Floyd|title=The Final Cut|type=album|accessdate=9. juli 2019}}
{{Certification Table Entry|region=Germany|award=Gull|relyear=1983|certyear=1990|artist=Pink Floyd|title=The Final Cut|type=album|accessdate=9. juli 2019}}
{{Certification Table Entry|region=Italy|award=Gull|relyear=1983|certyear=2017|artist=Pink Floyd|title=The Final Cut|type=album|accessdate=30. januar 2017}}
{{Certification Table Entry|region=Netherlands|award=Gull|relyear=1983|certyear=1986|artist=Pink Floyd|title=The Final Cut|type=album|accessdate=13. september 2018}}
{{Certification Table Entry|region=United Kingdom|award=Sølv|relyear=1983|certyear=1983|artist=Pink Floyd|title=The Final Cut|type=album|accessdate=9. juli 2019}}
{{Certification Table Entry|region=United States|award=Platina|number=2|relyear=1983|certyear=1997|artist=Pink Floyd|title=The Final Cut|type=album|accessdate=9. juli 2019}}
{{Certification Table Bottom}}
{{col-end}}

==Kjelder==

{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:The Final Cut|The Final Cut]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 10. juli 2019.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
*{{Citation | last = Blake | first = Mark | authorlink = Mark Blake (writer) | title = Comfortably Numb – The Inside Story of Pink Floyd | publisher = Da Capo Press | year = 2008 | isbn = 0-306-81752-7}}
*{{Citation | last1 = Graff | first1 = Gary | last2 = Durchholz | first2 = Daniel (eds) | title = MusicHound Rock: The Essential Album Guide | publisher = Visible Ink Press | location = Farmington Hills, MI | year = 1999 | isbn = 1-57859-061-2}}
*{{Citation | last = Mason | first = Nick | authorlink = Nick Mason | title = Inside Out – A Personal History of Pink Floyd | publisher = Phoenix | edition = Paperback | editor = Philip Dodd | year = 2005 | isbn = 0-7538-1906-6}}
*{{Citation | last = Mabbett | first = Andy | title = The Complete Guide to the Music of Pink Floyd | publisher = Omnibus Pr | year = 1995 | isbn =  0-7119-4301-X}}
*{{Citation | last = Povey | first = Glenn | title = Echoes | url = https://books.google.com/books?id=qnnl3FnO-B4C | publisher = Mind Head Publishing | year = 2007 | isbn = 0-9554624-0-1 }}
*{{Citation | last = Schaffner | first = Nicholas | title = Saucerful of Secrets | publisher = Sidgwick &amp; Jackson | year = 1991 | edition = 1 | isbn = 0-283-06127-8 }}
*{{Citation | last1 = Watkinson | first1 = Mike | last2 = Anderson | first2 = Pete | title = Crazy Diamond: Syd Barrett &amp; the Dawn of Pink Floyd | url = https://books.google.com/books?id=kPJlLjf4OogC | edition = Illustrated | publisher = Omnibus Press | year = 2001 | isbn = 0-7119-8835-8}}
{{refslutt}}
{{fotnoteliste|3}}

==Bakgrunnsstoff==
{{Wikiquote|språk=en}}

{{Pink Floyd}}

{{DEFAULTSORT:Final Cut, The}}
[[Kategori:Pink Floyd-album]]
[[Kategori:Musikkalbum frå 1983]]
[[Kategori:Album produserte av James Guthrie]]
[[Kategori:Album produserte av Roger Waters]]
[[Kategori:Capitol Records-album]]
[[Kategori:Columbia Records-album]]
[[Kategori:Konseptalbum]]
[[Kategori:Rockeoperaer]]
[[Kategori:EMI Records-album]]
[[Kategori:Harvest Records-album]]
[[Kategori:Album produserte av Michael Kamen]]
[[Kategori:Album spelte inn i Abbey Road Studios]]
[[Kategori:Album spelte inn i RAK Studios]]
[[Kategori:Engelske politiske musikkalbum]]
[[Kategori:Album spelte inn i heimestudio]]</text>
      <sha1>jfciubvgalni1pmhc9jyokksu1gvdgv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Manama</title>
    <ns>0</ns>
    <id>58555</id>
    <revision>
      <id>3396826</id>
      <parentid>3370811</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T09:59:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="21244" xml:space="preserve">{{geoboks|by
|namn       = Manama
|andre namn         = المنامة ''al-Manāmah''
|bilete       = Manama City Lights.jpg
|bilettekst       = Manama
|land = Bahrain
|regiontype  = [[guvernement i Bahrain|guvernement]]
|region  = [[Hovudstadguvernementet i Bahrain|Hovudstadguvernementet]]
|leiartype       = Guvernør
|leiar        = [[Hisham Bin Abdulrahman Bin Muhammed Al Khalifa]]
|areal     = 30
|folketal_i_år   = 2010
|folketal_storbyområde   = 329510
|folketal   = 157474
|folketettleik = auto
|tidssone           = UTC+3
|lat_d = 26|lat_m= 13|lat_NS=N
|long_d = 50|long_m= 35|long_EW=E
|nettstad            = http://www.capital.gov.bh
}}

'''Manama''' ([[arabisk]] المنامة ''Al Manāma'') er hovudstaden og den største byen i [[Bahrain]], med om lag 157&amp;nbsp;000 innbyggjarar. Han var lenge eit viktig handelssenter i [[Persiabukta]] og har ein særs mangfaldig folkesetnad. Etter periodar under [[Portugal|portugisarane]] og [[Persia]] og invasjonar frå dei herskande dynastia i [[huset Saud|Saudi-Arabia]] og [[Al Said|Oman]], oppstod Bahrain som ein sjølvstendig stat på 1800-talet under det britiske hegemoniet.

Sjølv om tvillingbyane Manama og [[Muharraq]] verkar å ha blitt grunnlagd samstundes på 1800-talet,{{sfn|Ben Hamouche|2008|p=185}} vart Muharraq viktigare fordi han var enklare å forsvare, og var derfor hovudstaden i Bahrain fram til 1921. Manama vart handelshovudstaden og inngangspoirten til [[Bahrainøya]].{{sfn|Ben Hamouche|2008|p=186}} På 1900-talet gjorde oljerikdomen til at Bahrain voks raskt og i 1990-åra førte ei diversifisering av økonomien til at andre industriar voks til. Dette var med å omforme Manama til eit viktig økonomisk senter i Midtausten. Manama vart [[arabisk kulturhovudstad]] i 2012.&lt;ref&gt;[http://www.manamaculture2012.bh/en/ Manama Hovudstaden i Arab Culture 2012]&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[http://www.moc.gov.bh/en/MinistryNews/News/January2012/Name,6222,en.html Ministry of Culture: Manama as the Bahraini Hovudstaden i Arab Culture]&lt;/ref&gt;

==Etymologi==
Namnet kjem frå det arabiske ordet المنامة (''al-manãma'') som tyder «kvilestad» eller «drøymestad».{{sfn|Room|1997|p=223}}

==Historie==

===Tidleg moderne historie===

Kontrollen persarane hadde over Persiabukta vart svekt utover på 1700-talet. På denne tida var Bahrain underlagt emiratet [[Bushehr]], som sjølv var ein del av [[Persia]]. I 1783 invaderte stammekonfederasjonen [[Bani Utbah]] Bahrain og dreiv bort den sitjande guvernøren [[Nasr Al-Madhkur]]. Som følgje av dette, vart familien [[Al Khalifa]] herskarar i landet, og alle politiske band med [[Bushehr]] og [[Persia]]/[[Iran]] enda. [[Ahmed ibn Muhammed ibn Khalifa]] (seinare kalla Ahmed al-Fateh, som tyder. «Ahmed erobraren») var den første [[hakimen av Bahrain]]. Politisk uro på 1800-talet hadde katastrofal innverknad på økonomien i Manama. Invasjonar frå [[oman]]arane i 1800 og av [[emiratet Diriyah|wahhabiane]] i 1810–11, i tillegg til ein borgarkrig i 1842 mellom herskarane i Bahrain, førte til at byen vart ei slagmark. Ustabiliteten lamma handelen i Manama og hamna i byen vart stengd. Dei fleste av kjøpmennene flykta til [[Kuwait]] og den persiske kysten fram til fiendskapen enda.{{sfn|Fuccaro|2005|p=43}} Engelskmannen [[William Gifford Palgrave]] vitja Manama i 1862 og skildra byen som ein by med nokre få steinbygningar i ruinar, med eit landskap dominert av hyttene til fattige fiskarar og perledykkarar.{{sfn|Fuccaro|2005|p=43}}

[[Fil:British political agency in Manama.png|mini|Det britiske politiske byrået, kring 1900.]]

[[Pax Britannica]] på 1800-talet førte til at britane forsterka handelsrutene sine, særleg dei nær [[Britisk Raj]]. Som svar til piratverksemda i Persiabukta, sette britane ut krigsskip og tvang dei fleste statane kring Persiabukta på den tida (inkludert Bahrain) til å signere [[General Maritime Treaty av 1820]], som forbaud piratverksemd og slaveri.{{sfn|Dumper|2007|p=244}} I 1861 vart det signert ein fredsavtale mellom Storbritannia og Bahrain, og Storbritannia tok seg av forsvaret av Bahrain mot at britane fekk kontroll over utanrikssakene til Bahrain. Då [[Isa ibn Ali Al Khalifa]] vart hakim i Bahrain i 1869, vart Manama eit senter for britane i Persiabukta, men interessene til britane var berre kommersielle.{{sfn|Ben Hamouche|2008|p=192}} Handelen tok seg opp for fullt i 1873 og inntektene til landet frå perleeksport auka sjudobbelt mellom 1873 og 1900.{{sfn|Fuccaro|2005|p=44}}

===Moderne historie===

Etter fyrste verdskrigen braut ut i 1914, brukte [[Britisk Raj]] Manama som militærbase under operasjonane i [[det mesopotamiske felttoget]].{{sfn|Fuccaro|2009|p=113}} Etter det vart funne olje i regionen, skreiv britiske agentar i [[Bushire]] ein oljeavtale med hakimen om at det ikkje vart leita eller utvunne olje dei neste fem åra. I 1919, vart Bahrain offisielt ein del av [[Det britiske imperiet]], som eit oversjøisk territorium.{{sfn|Fuccaro|2009|p=113}} Dette gjorde at den lokale politiske agenten fekk større makt og sette Bahrain under [[residentskapet Bushire]] og derfor under styret til Britisk Raj. Britane pressa gjennom ei rekkje administrative reformer i Bahrain i 1920-åra (noko som vart møtt med motstand frå stammeleiarane), då den aldrande hakimen [[Isa ibn Ali Al Khalifa]] vart tvungen til å abdisere til fordel for den meir reform-venlege sonen [[Hamad ibn Isa Al Khalifa (1872–1942)|Hamad ibn Isa Al Khalifa]]. Det vart oppretta eit kommunestyre i Manama i 1919, tollkontoret vart omorganisert i 1923 og oversedd av ein engelsk forretningsmann. Perleindustrien vart reformert i 1924. Inntekter frå tollkontoret vart halde i den nye [[statskasse]]n. [[Sivil rett]] vart oppretta for første gongen i 1923, etterfølgd av opprettinga av Tinglysingsdepartementet i 1924.{{sfn|Fuccaro|2009|p=114}} [[Charles Belgrave]] frå [[Kolonikontoret]] vart i 1926 utpeikt av britane til å gjennomføre fleire reformer og styre administrasjonen som ein økonomisk rådgjevar til kongen. Han organiserte seinare statspolitiet og hadde ansvar for økonomi- og landdepartementa til regjeringa.{{sfn|Fuccaro|2009|p=115}}

[[Fil:Manama customs office and sea port.jpg|mini|Tollkonotoret og hamna i Manama.]]

I 1927 kollapsa perleøkonomien i landet då det vart introdusert japanske kulturperler i verdsmarknaden. Det er estimert at perleentrepenørar tapte meir enn 2/3 av inntektene sine mellom 1929 og 1931. I tillegg kom [[den store depresjonen]], som førte til at mange bahrainske handelsfolk, butikkeigarar og perledykkarar hamna i gjeld.{{sfn|Fuccaro|2009|p=127-128}} Då det vart oppdaga olje i Bahrain i 1932, og den første olja vart eksportert i 1934, vart landet langt viktigare geopolitisk sett. Britane prioriterte å trygge oljeforsyningane i Midtausten, særleg i opptakten til andre verdskrigen.{{sfn|Fuccaro|2009|p=119}} Oppdaginga av olje førte gradvis til at dykkarane frå perleindustrien som hadde gått konkurs, gradvis gjekk over til oljeindustrien i 1930-åra, og til slutt forsvann perleindustrien heilt.{{sfn|Fuccaro|2009|p=163}} Under krigen tente landet som ein strategisk flybase mellom Storbritannia og India.{{sfn|Ben Hamouche|2008|p=201}} Bahrain vart bomba av [[Regia Aeronautica|det italienske luftforsvaret]] i 1940. I 1947, etter krigen var over, og India fekk sjølvstende, flytta det britiske residentskapet i Persiabukta frå Bushire til Manama.{{sfn|Fuccaro|2009|p=119}}

[[Fil:Manama Souq 1965.JPG|mini|[[Manama Souq]], 1965]]

Etter [[arabisk nasjonalisme]] auka over heile Midtausten og sette i gang [[Suezkrisa]] i 1956, braut det ut antibritisk uro i Manama, organisert av den nasjonale fagforeiningskomiteen. Sjølv om komiteen fremja fredlege demonstrasjonar, vart europeiske (særleg britiske) byggverk og føretak, i tillegg til den største katolske kyrkja i byen og bensinstasjonar, mål for demonstrantane og sett i brann.{{sfn|Fuccaro|2009|p=185-186}} Demonstrasjonar føre det britiske residentskapet ropte at Charles Belgrave måtte gå av, og han vart seinare avsett av [[det britiske utanriksdepartementet]] året etter.{{sfn|Fuccaro|2009|p=116}} Komiteen vart så lagt ned med tvang. Eit nytt [[Mars-intifadaen|anti-britisk opprør]] braut ut i mars 1965, då hovudsakleg leia av studentar som ønskte sjølvstende og var ikkje i same grad driven av arabisk nasjonalisme. I 1968 annonserte britane at dei ville trekke seg ut av Bahrain innan 1971.{{sfn|Fuccaro|2009|p=226}} Den nyoppretta [[staten Bahrain]] tok Manama som hovudstaden.{{sfn|Fuccaro|2009|p=227}}

Etter sjølvstende vart det rask urbanisering i Manama og dei kringliggande landsbyane voks snart inn i eit enkelt, urbanisert område, som innlemma nye nabolag som [[Adliya]] og [[Salmaniya]]. Den store utbygginga førte til at mange utanlandske arbeidarar, hovudsakleg frå India, kom til landet og innan 1981 vart det dobbelt så mange utlendingar som bahrainarar.{{sfn|Fuccaro|2009|p=229}} Bygginga av Diplomatområet nordaust i byen var med å diversifisere økonomien i landet, slik at ein ikkje vart like avhengig av olje. Finansinstitusjonar i distriktet talde 187 i 1986. Mangel på landområde for utbygging førte til [[landvinning]].{{sfn|Ben Hamouche|2008|p=206}} Religiøs aktivisme flytta seg frå Manama til forstader som [[Bani Jamra]], [[Diraz]] og [[Bilad Al Qadeem]], som vart kjernen for uro i 1990-åra.{{sfn|Fuccaro|2009|p=230}} I 2001 vart ein nasjonal handlingsplan presentert av kong [[Hamad bin Isa al-Khalifa]] og godkjend av bahrainarane. Denne planen førte til det første parlaments- og kommunevalet i landet på fleire tiår.{{sfn|Fuccaro|2009|p=230}}

== Styre  ==
[[Fil:Manama1926-EN.svg|mini|Manama i 1926]]
Historisk sett har Manama vore avgrensa til det som no er kjend som [[Manama Souq]] og Manama Fort i sør. Men byen har no vokse og omfattar fleire nyare forstader og eldre landsbyar som har vokse inn i byen. Bydelane i Manama i dag er: 
{{columns-list|colwidth=20em|
* [[Manama Souq]]
** (inkludert [[Fareeq el-Makharqa]])
* [[Awadhiya]]
* [[Adliya]]
* [[Bu Ashira]]
* [[Bu Ghazal]]
* [[Diplomatområdet]]
* [[Ghuraifa]]
* [[Gudaibiya]]
* [[Gufool]]
* [[Hoora]]
* [[Juffair]]
* [[Mahooz]]
* [[Noaim]]
* [[Ras Rumman]]
* [[Seef]]
* [[Seqaya]]
* [[Sulmaniya]]
* [[Umm Al Hassam]]
* [[Zinj i Bahrain|Zinj]]
}}

Manama er ein del av [[Hovudstadguvernementet i Bahrain|Hovudstadguvernementet]], eit av fem [[guvernement i Bahrain]]. Fram til 2002 var han ein del av kommunen Al-Manamah.&lt;ref name=&quot;bahrainnewsagency&quot;&gt;{{cite web|author=Development Team at BNA |url=http://english.bna.bh/;action=elections |title=Bahrain News Agency&amp;nbsp;– ELECTION 2006 (retrieved 2. september 2017) |accessdate=2010-06-28}}&lt;/ref&gt;

== Økonomi ==
[[Fil:Road and towers in Manama.jpg|mini|venstre|Manama.]]
[[Fil:Manama Fog.jpg|mini|Sentrale Manama]]
Manama er framleis brennpunktet i bahrainsk økonomi. Petroleum har blitt mindre viktig med åra på grunn av tømde reservar og vekst i andre industriar, men er framleis den viktigaste delen av økonomien. [[Tungindustri]] (som [[aluminium]][[smelteverk]], skipsbygging), [[bankvesen|bank og finans]] og [[turisme]] er blant industriane som har vokse mykje dei siste åra. Fleire multinasjonale føretak har anlegg og kontor i og kring Manama.&lt;ref name=&quot;cia&quot;&gt;[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ba.html CIA World Factbook&amp;nbsp;– Bahrain (henta 2. september 2017)]&lt;/ref&gt; Den viktigaste industrien i sjølve Manama er finanstenestene, med over to hundre finansinstitusjonar og bankar i det sentrale forretningsdistriktet og Diplomatområdet. Manama er eit økonomisk senter i Persiabukta og eit senter for [[islamsk bankvesen]]. Det finst òg ein stor sektor for småhandel i kjøpesentera kring [[Seef]], medan sentrum i Manama er dominert av små verkstader og kjøpmenn.

==Demografi==
{{historisk folketal
|align=right
|1860-åra|8000|1904|25000|1941|27835|1950|39648|1959|61726|1965|79098|1971|88785|1981|121986|2010|329510
|fotnote = Kjelde:{{sfn|Ben Hamouche|2008|p=202}} [http://www.census2010.gov.bh/results_en.php Bahrain Census 2010]
}}

Rolla Manama har som regional hamneby i Persiabukta, har gjort han til eit senter for utanlandske arbeidarar på leit etter eit betre liv. Manama er derfor ofte blitt skildra som ein verdsby.{{sfn|Ben Hamouche|2008|p=191}} I 1904 vart det estimert at folketalet i Manama var 25&amp;nbsp;000, og av desse var halvparten utlendingar frå [[Basra]], [[Najd]], [[Al Hasa]] og [[Iran]], i tillegg til frå India og Europa.{{sfn|Fuccaro|2005|p=44}}

Dei to hovudgreinene innan [[islam]], [[sjiaislam]] og [[sunniislam]], sameksisterte i Manama i fleire hundreår og er representert av distinkte etniske grupper. Sjiasamfunnet er representert av innfødde, arabiske [[baharna]], [[Al-Hasa|hasawiar]] og [[qatif]]ar frå det arabiske fastlandet og dei persiske [[persarar in Bahrain|Ajam]].{{sfn|Ben Hamouche|2008|p=191}} Sunni-samfunnet er representert av arabiske [[beduin]]-stammer som flytta dit på 1700-talet i lag med [[Bani Utbah]] og [[Huwala]], arabisk-talande persarar.{{sfn|Ben Hamouche|2008|p=191}} Her finst òg ein større innfødd [[kristendom i Bahrain|bahrainsk kristen folkesetnad]] i landet, fleire tusen, i tillegg til utanlandske [[hinduar]] og eit lite, innfødd [[jødar i Bahrain|jødisk samfunn]] på 37.&lt;ref&gt;{{cite web|title=King of Bahrain Appoints Jewish Woman to Parliament|url=http://www.israelnationalnews.com/News/News.aspx/140873#.UjRz9z_cD6U|publisher=Israel National News|accessdate=2. september 2017}}&lt;/ref&gt;

== Samferdsle ==

=== Vegar ===
Manama er eit trafikknutepunkt for vegnettverket i landet. For tida vert det utført store utbyggingar for å betre trafikksituasjonen i byen. 
[[Fil:Modern Manama.jpg|mini|venstre|Manama hamn]]
Gatene i dei gamle bydelane i Manama og utviklinga av eit nasjonalt nettverk som knytte hovudstaden til andre busetnader, byrja så snart dei første bilane kom til landet i 1914.&lt;ref name=Yasser&gt;{{cite book|last=Elsheshtawy|first=Yasser|title=The evolving Arab city: tradition, modernity and urban development|publisher=Routledge|isbn=1134128215|page=198|url=http://books.google.com.bh/books;id=O8Zz-2AtuIwC&amp;lpg=PA184&amp;dq=manama&amp;pg=PA198#v=onepage&amp;q=manama&amp;f=false|year=2011}}&lt;/ref&gt; Talet på bilar auka frå 395 i 1944,&lt;ref name=Yasser/&gt; til 3&amp;nbsp;379 i 1954 og til 18&amp;nbsp;372 bilar i 1970.&lt;ref name=Yasser/&gt;
[[Fil:Manama, Bahrain Decembre 2014.jpg|mini|Manama frå [[Juffair]].]]

=== Bussar ===
[[Fil:Manama-nightview.jpg|mini|Manama om kvelden.]]
Manama har nyleg fått ei omfattande [[buss]]teneste, som vart sett i gang 1. april 2015 med ein flåte på 35 [[MAN]]-bussar.&lt;ref&gt;{{cite news|last1=Al Omari|first1=Ahmed|title=Clean, comfortable and punctual...|url=http://www.gulf-daily-news.com/NewsDetails.aspx;storyid=396005|accessdate=27. mai 2015|agency=Gulf Daily News|date=16. februar 2015}}&lt;/ref&gt;

=== Lufttransport ===
[[Bahrain internasjonale lufthamn]] ligg å [[Muharraq]], kring 7&amp;nbsp;km frå Det sentrale forretningsdistriktet i Manama. Det er eit viktig knutepunkt for luftfart i Midtausten. Det ligg strategisk til nord i [[Persiabukta]] mellom dei store marknadane i [[Saudi-Arabia]] og [[Iran]] med ruter til store internasjonale destinasjonar i Europa, Asia, Afrika og Nord-Amerika.

== Utdanning ==

Manama har fleire universitet, høgskular og skular. 
* [[Ahlia universitet]]
* [[Universitetet for praktisk forsking i Bahrain|Universitetet for praktisk forsking]]
* [[Det arabiske opne universitet]]
* [[Arabian Gulf universitet]]
* [[Det bahrainske instituttet for bank og finans]]
* [[Delmon universitet]]
* [[New York Institute of Technology]]
* [[RCSI-Bahrain]]
* [[Bahrainskulen]]
* [[Den indiske skulen i Bahrain]]

== Klima ==

Manama har eit [[tørt klima]]. Som for resten av [[Bahrain]], har Manama ekstreme klimatilhøve, med temperaturar om sommaren opp til 48&amp;nbsp;°C, og om vinteren så lågt som 7&amp;nbsp;°C. Stundom kan det komme [[hagl]]. Middeltemperaturen varierer frå kring 17&amp;nbsp;°C om vinteren til kring 45&amp;nbsp;°C om sommaren. Den mest behagelege tida i Bahrain er på hausten då det er relativt lite sol og den steikande sommarvarmen minkar.
{{Vêrboks
|stad = Manama
|Jan maks C = 20.0
|Feb maks C = 21.2
|Mar maks C = 24.7
|Apr maks C = 29.2
|Mai maks C = 34.1
|Jun maks C = 36.4
|Jul maks C = 37.9
|Aug maks C = 38.0
|Sep maks C = 36.5
|Okt maks C = 33.1
|Nov maks C = 27.8
|Des maks C = 22.3
|Jan min C = 14.1
|Feb min C = 14.9
|Mar min C = 17.8
|Apr min C = 21.5
|Mai min C = 26.0
|Jun min C = 28.8
|Jul min C = 30.4
|Aug min C = 30.5
|Sep min C = 28.6
|Okt min C = 25.5
|Nov min C = 21.2
|Des min C = 16.2
|Jan nedbør mm = 14.6
|Feb nedbør mm = 16.0
|Mar nedbør mm = 13.9
|Apr nedbør mm = 10.0
|Mai nedbør mm = 1.1
|Jun nedbør mm = 0
|Jul nedbør mm = 0
|Aug nedbør mm = 0
|Sep nedbør mm = 0
|Okt nedbør mm = 0.5
|Nov nedbør mm = 3.8
|Des nedbør mm = 10.9
|år nedbør mm =
|eining nedbørsdagar = 1.0 mm
|Jan nedbørsdagar = 2.0
|Feb nedbørsdagar = 1.9
|Mar nedbørsdagar = 1.9
|Apr nedbørsdagar = 1.4
|Mai nedbørsdagar = 0.2
|Jun nedbørsdagar = 0
|Jul nedbørsdagar = 0
|Aug nedbørsdagar = 0
|Sep nedbørsdagar = 0
|Okt nedbørsdagar = 0.1
|Nov nedbørsdagar = 0.7
|Des nedbørsdagar = 1.7
|Jan sol = 226.3
|Feb sol = 223.2
|Mar sol = 238.7
|Apr sol = 255.0
|Mai sol = 306.9
|Jun sol = 339.0
|Jul sol = 331.7
|Aug sol = 331.7
|Sep sol = 312.0
|Okt sol = 303.8
|Nov sol = 261.0
|Des sol = 226.3
|kjelde 1 = Ministry of Transportation ([[Bahrain]]) &lt;ref name= WMO &gt;{{cite web
| url = http://www.bahrainweather.gov.bh/monthly-Breiddegrade
| title = World Weather Information Service&amp;nbsp;– Bahrain/Manama
| publisher = World Meteorological Organization
| accessdate = 18. september 2012}}&lt;/ref&gt;
|kjelde 2 = [[Hong Kong Observatory]]&lt;ref name= HKO &gt;{{cite web
| url = http://www.weather.gov.hk/wxinfo/climat/world/eng/asia/westasia/manama_e.htm
| title = Climatological Information for Manama, Bahrain
| publisher = Hong Kong Observatory
| accessdate = 18. september 2012}}&lt;/ref&gt;
|date=August 2010
}}

== Venskapsbyar ==
{| class=&quot;wikitable&quot;
|- valign=&quot;top&quot;
|
*{{flaggikon|KUW}} [[Kuwait City]] i [[Kuwait]]
*{{flaggikon|QAT}} [[Doha]] i [[Qatar]]
*{{flaggikon|TUN}} [[Tunis]] i [[Tunisia]] (1999)
*{{flaggikon|LIB}} [[Tripoli i Libanon]] (1977)
*{{flaggikon|USA}} [[Chicago]] i USA (2004)
*{{flaggikon|UAE}} [[Dubai]] i [[Dei sameinte arabiske emirata]]
*{{flaggikon|THA}} [[Chiang Mai]] i [[Thailand]]
*{{flaggikon|JOR}} [[Amman]] i [[Jordan]]
*{{flaggikon|KSA}} [[Ta'if]] i [[Saudi-Arabia]]
*{{flaggikon|SGP}} [[Singapore]]
|}

==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Manama|Manama]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 2. september 2017.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
*{{cite book|last=Room|first=Adrian|title=Placenames of the world : origins and meanings of the names for over 5000 natural features, countries, capitals, territories, cities and historic sights|year=1997|publisher=McFarland|location=Jefferson, North Carolina|isbn=9780786418145|url=http://books.google.com/books;id=PzIer-wYbnQC&amp;lpg=PA223|ref=harv}}
*{{cite book|last=Fuccaro|first=Nelida|title=Mapping the transnational community: persarar and the space of byen in Bahrain, c. 1869–1937|year=2005|publisher=Routledge|isbn=9780415331357|ref=harv}}
*{{cite book|last=Ben Hamouche|first=Mustapha|title=Manama: The Metamorphosis of an Arab Gulf City|year=2008|publisher=Routledge|isbn=9781134128211|url=http://books.google.com.bh/books;id=O8Zz-2AtuIwC&amp;|ref=harv}}
*{{cite book|last=Al-Nabi|first=Muhammed Noor|title=The History of Land Use and Development in Bahrain|year=2012|publisher=[[Information Affairs Authority]]|isbn=9789995801298|url=http://www.housing.gov.bh/en/PublicationsLibrary/6681%20book%20resized.pdf|ref=harv}}
*{{cite book|last=Dumper|first=Michael|title=Cities of the Middle East and Nord-Afrika: A Historical Encyclopedia|year=2007|publisher=ABC-CLIO|isbn=9781576079195|url=http://www.scribd.com/doc/28301049/Cities-Middle-East-Afrika|author2=Bruce E. Stanley|ref=harv}}
*{{cite book|last=Rice|first=Michael|title=Traces of Paradise: The Archaeology of Bahrain, 2500 BC to 300 evt.|year=2005|publisher=.B.Tauris|isbn=9781860647420|url=http://books.google.com.bh/books;id=Y6KeP3v79MQC&amp;lpg=PA127&amp;dq=Manama%20akamenidane&amp;pg=PA128#v=onepage&amp;q=Manama%20akamenidane&amp;f=false|ref=harv}}
*{{cite book|last=Larsen|first=Curtis E.|title=Life and Land Use on the Bahrainøyas: The Geoarchaeology of an Ancient Society|year=1983|publisher=universitet of Chicago Press|isbn=9780226469065|url=http://books.google.com.bh/books;id=Q65mRSPPU6UC|ref=harv}}
*{{cite book|last=Fuccaro|first=Nelida|title=Histories of City and State in Persiabukta: Manama Since 1800|year=2009|publisher=Cambridge universitet Press|isbn=9780521514354|ref=harv}}
{{refslutt}}
{{fotnoteliste|3}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{Commons}}
*{{Offisiell nettside|http://www.capital.gov.bh}}

{{guvernement i Bahrain}}
{{Byar i Bahrain}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Manama| ]]
[[Kategori:Hovudstader i Asia]]
[[Kategori:Tidlegare kommunar i Bahrain]]
[[Kategori:Tidlegare portugisiske koloniar]]
[[Kategori:Kystbusetnader i Bahrain]]
[[Kategori:Busetnader i Bahrain]]
[[Kategori:Hamnebyar ved Persiabukta]]</text>
      <sha1>emot19l4d6t0cxk5x23thd6sxzazqzr</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>SS «Christian Radich»</title>
    <ns>0</ns>
    <id>66579</id>
    <revision>
      <id>3396713</id>
      <parentid>3248746</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T12:36:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2076" xml:space="preserve">[[Fil:Tall ship Christian Radich under sail.jpg|mini|Fullriggaren «Christian Radich» har namnet sitt frå skipsreiaren [[Christian Radich]]. {{Foto|radich.no}}]]
[[Fil:Christian Radich aft foto Ulrich Grun.jpg|mini|SS «Christian Radich» {{Foto|radich.no}}]]
'''SS «Christian Radich»''' er ein [[noreg|norsk]] tremasta [[fullriggar]] som vart bygd ved skipsverftet [[Framnæs Mekaniske Værksted]] i [[Sandefjord]] og vart levert [[17. juni]] [[1937]]. Eigar av skipet er ''Stiftelsen Skoleskipet Christian Radich'', som vart etablert ved ein donasjon frå rittmeister, trelasthandlaren og skipsreiaren [[Christian Radich]].

SS «Christian Radich» vart verdskjend gjennom filmen ''[[Windjammer]]'' frå 1958. Filmen fylgjer skipet og besetninga om bord under seglasen frå Oslo, over [[atlanterhavet]] til [[Karibia]], og så vidare til [[New York]] og reisa tilbake til Oslo. [[Lasse Kolstad]] var båtmannsassistent og [[Harald Tusberg]] var kadett om bord under innspelinga av filmen.

Skipet var opphavleg bygd som skuleskip for opplæring av sjøfolk til den norske handelsflåten, og vart nytta til det i mange år. Frå 1999 har drifta sikta seg inn mot chartermarknaden og mot betalande medseglarar. 

== Tekniske data ==
* Bygd: [[Framnæs Mekaniske Værksted]], 1937
* [[Deplasement]]: 1.050 [[tonn]]
* [[Bruttoregistertonn]]: 663,0 tonn
* Lengd på skroget: 62,5 [[meter]]
* Lengd med baugspryd: 73,0 meter
* Maksimal breidd: 9,7 meter
* Djuptgåande: 4,7 meter
* Masterhøgd: 37,7meter
* Seglføring: 27 segl
* Seglareal: 1360 m²
* Maksimal fart (segl): 14 [[knop]]
* Maksimal fart (motor): 10 knop
* Motor: [[Caterpillar]] 900 [[hk]]

==Sjå også==
*[[Onedinlinjen]]

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.radich.no/ SS «Christian Radich» si offisielle nettside]

{{SORTERINGSNYKEL:Christian Radich}}
[[Kategori:Oslo|Oslo]]
[[Kategori:Norske seglskip|Christian Radich]]
[[Kategori:Skip frå 1937]]
[[Kategori:Norske skuleskip]]
[[Kategori:Fullrigga skip]]
[[Kategori:Skip bygde ved Framnæs Mekaniske Værksted]]
[[Kategori:Skip kalla opp etter nordmenn]]</text>
      <sha1>7awxeu7txtj5d2lv3jp5pw7p5pb8o7m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>SS «Sørlandet»</title>
    <ns>0</ns>
    <id>66581</id>
    <revision>
      <id>3396720</id>
      <parentid>3018885</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T12:42:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>la til [[Kategori:Skip kalla opp etter norske stader]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3248" xml:space="preserve">[[Fil:Sørlandet in Oslo 7jun2005.jpg|mini|SS «Sørlandet» ved hamna i [[Oslo]] den 7. juni 2005. &lt;br /&gt;Foto:J. P. Fagerback]]
'''SS «Sørlandet»''' er eit [[seglskip]] som vart bygd i [[1927]]. Skipet vart bygd for å nyttast til grunnleggjande fagopplæring av sjøfolk, og er i dag verdas eldste operative [[fullriggar]].

== Bygging og dei første tokt ==
«Sørlandet» er byggnummer 1 frå Høivold mekaniske verksted i [[Kristiansand]]. «Sørlandet» var det første norskbygde seglskipet i stål bygd som skuleskip. Skipet var 210 fot langt (64,2 meter), og utan motor. Det gjekk av stabelen i 1927 og hadde då ein bruttotonnasje på 588 tonn.

Ein donasjon frå skipsreiar O.A.T. Skjelbred samt eit legat på 25.000 pund sterling, var grunnkapitalen i institusjonen og finansierte bygginga av skipet. 

Jomfruturen i 1927 gjekk til [[Oslo]] der skipet vart inspisert av [[Haakon VII av Noreg|Kong Haakon]] og [[Olav V av Noreg|Kronprins Olav]]. Seinare same år var Sørlandet på tokt til utlandet for fyrste gong. Det var [[London]] som var målet.

Som det første norske skuleskipet kryssa Sørlandet [[Atlanteren]] i 1933 og gjekk til [[Chicago]] der skipet var det norske innslaget på utstillinga «A Century in Progress».

== Krigsår ==
Under [[den andre verdskrigen]] vart «Sørlandet» taua til [[Kirkenes]] der skipet gjorde teneste som kollager og fangeskip. Etter å ha blitt treft under eit flyangrep sokk Sørlandet i hamna i Kirkenes . Skipet vart seinare heva og fram mot krigsslutten fungerte Sørlandet som losjiskip for tyske ubåtmannskap. Skipet fekk brakkeoverbygg og innreiinga vart og bygd om. Baugsprydet blei kappa. Skipet låg som depotskip då krigen slutta. 

Då det etter krigen etterkvart vart tilgang på dei nødvendige materialar, vart Sørlandet reparert ved verftet som hadde bygd skipet. Skroget var solid, men skipet måtte gjennom ei omfattande og kostbar gjenoppbygging før det igjen kunne reise segl i 1948.

Først i 1958 vart Sørlandet utstyrt med motor og propellar.

== I privat eige ==
Sørlandet vart utrangert som skuleskip i 1974 og seld til skipsreiar Helmer Staubo i Oslo. Skipet vart registrert i [[Arendal]] og låg for anker i Kilsund fram til 1977 då det vart kjøpt tilbake til Kristiansand av Skjelbreds rederi, som og hadde finansiert bygginga av skipet 50 år tidlegare. I dag driv skipet ein internasjonal vidaregåande skule, A+ World Academy&lt;ref&gt;{{Kjelde www|url=http://www.aplusworldacademy.org/academic/courses|tittel=A+ World Academy|forfattar=|utgjeve=|språk=|utgjevar=|vitja=}}&lt;/ref&gt;.

== Tekniske data ==
* Bygd: Høivolds Mek. Verksted i 1927
* [[Deplasement]]: 891 [[tonn]]
* [[Bruttoregistertonn]]: 499 tonn
* Lengd på skroget: 57 [[meter]]
* Lengd med baugspryd: 64,15 meter
* Største breidd: 8,87 meter
* Djuptgåande: 4,5 meter
* Masterhøgd: 34,2 meter
* Seglføring: 27 segl
* Seglareal: 1.236 m²
* Høgste fart med segl: 14 [[Knop]]
* Høgste fart med motor: 9 [[Knop]]
* Motor: 560 [[hk]]
* Mannskap: 20
* Maksimalt tal på medseglarar: 70
* Maksimalt passasjertal: 150

== Bakgrunnsstoff ==
* http://www.fullriggeren-sorlandet.no/

[[Kategori:Kristiansand kommune]]
[[Kategori:Norske seglskip]]
[[Kategori:Skip kalla opp etter norske stader]]</text>
      <sha1>tek4qf9rdprf68ume332ee9fw5a0tcq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lydskrifta Norvegia</title>
    <ns>0</ns>
    <id>67381</id>
    <revision>
      <id>3396768</id>
      <parentid>3396569</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T17:26:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>la til [[Kategori:Oppkallingar etter Noreg]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="865" xml:space="preserve">[[File:Norvegia phonetic alphabet.svg|thumb]]
'''Norvegia''' er eit [[lydskrift]]system som blei utvikla av [[fonetikk|fonetikaren]] [[Johan Storm]] (1836&amp;ndash;1920).&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Cite journal|last=Bolstad|first=Erik|date=2021-05-12|title=Norvegia – lydskrift|url=http://snl.no/Norvegia_-_lydskrift|journal=Store norske leksikon|language=nb}}&lt;/ref&gt; Norvegia blir framleis noko brukt innan [[nordistikk]] ved norske universitet.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt; 

==Kjelder==
{{fotnoteliste}}

== Litteratur ==
* Sigurd Kolsrud (1950): ''Norsk ljodskrift''
* Johan Storm (1884): ''Norsk Lydskrift med Omrids av Fonetiken''. Norvegia I, s. 19&amp;ndash;132 
* Johan Storm (1908): ''Norsk Lydskrift med Omrids av Fonetiken: Andet Afsnit''. Norvegia I. s. 133&amp;ndash;179

{{SORTERINGSNYKEL:Norvegia}}
[[Kategori:Fonetikk]]
[[Kategori:Nordistikk]]
[[Kategori:Oppkallingar etter Noreg]]</text>
      <sha1>maqxjqdxuaqdwrlk99ytl587z7lsbuh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Boston</title>
    <ns>0</ns>
    <id>70093</id>
    <revision>
      <id>3396712</id>
      <parentid>3396695</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T12:16:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Historiebolk frå no:</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4923" xml:space="preserve">{{Geoboks|type=by
|namn                   = Boston
|motto                  = Sicut patribus sit Deus nobis
|bilete         = Stuart Street, Boston MA.jpg
|del_av = [[New England]] 
|bilete flagg            = Flag of Boston.svg
|flaggstorlek           =
|bilete symbol          = Seal of Boston.svg
|våpenstorleik          =
| delstat = Massachusetts
| fylke = Suffolk County
|borgarmeister          ={{#statements:P6}}
|etablert_tittel        =  Grunnlagd 
|grunnlagd          = [[17. september]] [[1630]]
| areal = 232,1
|innbyggjarar           = 617594 (2010)
| folketettleik = 4924
|latd= |latm= |lats=
|longd= |longm= |longs=
|høgd                   = 
|tidssone               = Eastern UTC-5
|tidssone_sommar        = Eastern UTC-4
|nettstad               = http://www.cityofboston.gov
}}

'''Boston''' er hovudstaden og den største byen i delstaten [[Massachusetts]] i [[USA]]. Boston er òg den største byen i regionen [[New England]] og er derfor ofte sett på som ein slags hovudstad i New England. Byen er ein av dei eldste og mest velståande i USA, med ein økonomi basert på utdanning, helsestell, finans og høgteknologi. Boston har nærare 620 000 innbyggarar. Saman med mellom anna kommunane [[Cambridge i Massachusetts|Cambridge]] og [[Newton i Massachusetts|Newton]] dannar Boston eit samanhengande byområde med nærmare 5 millionar innbyggarar.

Byen blei grunnlagt [[17. september]] [[1630]] og er oppkalla etter [[Boston i England]]. Boston har spelt ei sentral rolle i historia til USA. Frigjeringskrigen frå Storbritannia starta her gjennom [[Boston Tea Party]]. Boston er mellom dei fremste både når det gjeld kultur og utdanning og har ei rekke kjente institusjonar på desse områda.

Boston blir styrt av ein [[borgarmeister]] og eit [[City Council]]. Borgarmeisteren, som er den dominerande styresmakta, blir vald for ein periode på fire år. Bystyret blir valt for ein periode på to år.

== Historie ==
Boston var ein av dei tretten opphavlege statane i USA, og blei fyrst folkesett av europearar i 1630.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/Boston|tittel=Boston - Recreation|besøksdato=2020-02-12|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}&lt;/ref&gt; Boston var ein av dei fyrste byane i USA til å gjera motstand mot den britiske kolonistyresmakta. I 1770 var det stor misnøye over skattane innførte av Storbritannia, og folk reagerte ved å gjera narr av soldater. Ved eit høve braut det ut døyeleg vald då britiske soldatar skaut mot ei folkemengd og drap fem personar i den såkalla [[Bostonmassakren]].&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://www.ushistory.org/declaration/related/massacre.html|tittel=Boston Massacre|besøksdato=2020-02-12|verk=www.ushistory.org}}&lt;/ref&gt; Ei betre kjend hending var då amerikanske patriotar kledde seg ut som indianarar, 16. desember 1773, og lurte seg ombord på båtar lasta med te frå det [[Austindia-kompaniet]] og velta fleire hundre kassar med te ut i vatnet, som ein reaksjon etter at britane aukte skatten på te i 1773.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Kilde www|url=https://www.history.com/this-day-in-history/the-boston-tea-party|tittel=The Boston Tea Party|besøksdato=2020-02-12|språk=en|verk=HISTORY}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://www.history.com/topics/american-revolution/tea-act|tittel=Tea Act|besøksdato=2020-02-12|språk=en|verk=HISTORY}}&lt;/ref&gt; Dette blei seinare kalla ''[[Boston Tea Party]]''.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://www.bostonteapartyship.com/american-revolution|tittel=American Revolution History {{!}} Guide To The Revolutionary War|besøksdato=2020-02-12|dato=2019-09-24|språk=en-US|verk=Boston Tea Party Ships}}&lt;/ref&gt; Briteae reagerte med å blokkera hamna med kampskip og innførte strengt militært styre i byen.&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt; Dette var del av opptakten til [[den amerikanske revolusjonen]].&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://www.bostonteapartyship.com/american-revolution|tittel=American Revolution History {{!}} Guide To The Revolutionary War|besøksdato=2020-02-12|dato=2019-09-24|språk=en-US|verk=Boston Tea Party Ships}}&lt;/ref&gt;

== Kjende utdanningsinstitusjonar ==
* [[Boston College]]
* [[Boston University]]
* [[Northeastern University]]
* [[New England Conservatory]]
* [[Berklee College of Music]]

== Kultur ==
Boston har ei rekke kjente kulturinstitusjonar
* [[Boston Symphony Orchestra]]
* [[Boston Pops Orchestra]]
* [[Boston Ballet]]
* [[Museum of Fine Arts]]
* [[Museum of Science]]
* [[New England Aquarium]]

== Sport ==
* [[Boston Celtics]] (Basket)
* [[Boston Red Sox]] (baseball)
* [[Boston Bruins]] (ishockey)
* [[Boston Marathon]]

==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Boston|Boston]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 2. august 2022.''  
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{geografispire}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byar i Massachusetts]]
[[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1630]]
[[Kategori:Boston]]</text>
      <sha1>j7w572f85s7f1qj1h8y0g5ebpsaq8hh</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>New Horizons</title>
    <ns>0</ns>
    <id>77663</id>
    <revision>
      <id>3396795</id>
      <parentid>2859685</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T05:27:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>176.59.42.9</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3214" xml:space="preserve">[[Fil:Encounter 01 lg.jpg|mini|Illustrasjon av New Horizons som passerer Pluto]]
[[Fil:New Horizons Liftoff.jpg|mini|New Horizons vert skoten opp frå [[Cape Canaveral Air Force Station|Cape Canaveral]]]]
[[Fil:Pluto by LORRI and Ralph, 13 July 2015.jpg|mini|Data frå to kamera ombord på New Horizons vart sette saman til dette biletet av Pluto]]
[[Fil:Europa Rising.jpg|mini|Jupitermånen [[jupitermånen Europa|Europa]] bak randa til Jupiter fotografert av New Horizons]]

'''New Horizons''' er ein [[NASA]]-sonde på veg utover i det ytre [[solsystemet]] etter å ha vitja dvergplaneten [[dvergplaneten Pluto|Pluto]]. Den 478 kg tunge sonden vart skoten opp 19. januar 2006 og vart det fyrste romfartøyet til å passera Pluto og [[plutomånar|månane]] rundt. Etter plutopasseringa vil ein freista å passera eitt eller fleire [[kuiperbeltet|kuiperbelteobjekt]]. JPL+LM+Atlas5+N(a)SA= kz scheiße.

Den 28. februar 2007 passerte sonden [[planeten Jupiter|Jupiter]] og returnerte detaljerte bilete av planeten og månane. New Horizons nådde Pluto 14. juli 2015, og vil verta den femte romsonden til å forlata [[solsystemet]].

== Vitskaplege instrument ==
New Horizons ber med seg sju vitskaplege instrument: tre optiske, to [[plasma]]instrument, ein støvmålar og eitt radioinstrument. Til saman dreg instrumenta 28 [[watt]]. Dei sju instrumenta er:&lt;ref&gt;[http://pluto.jhuapl.edu/Mission/Spacecraft/Payload.php ''Payload''] - frå den offisielle heimesida&lt;/ref&gt;

* '''Alice''' - eit biletspektrometer som observerer i det [[ultrafiolett]]e. Hovudmålet er å studera atmosfæren til Pluto.
* '''Ralph''' - eit kamera med fargefilter. Hovudmålet er å observera yta til Pluto, plutomånane og eventuelt eit kuiperbelteobjekt.
* '''Radio Science Experiment (REX)''' - eit instrument integrert i telekommunikasjonssystemet til New Horizons. Eitt av hovudmåla er å måla temperatur og atmosfærisk trykk i atmosfæren til Pluto.
* '''Long Range Reconnaissance Imager  (LORRI)''' - eit kamera integrert i eit teleskop. Det kan ta dei mest høgoppløyselege bileta til New Horizons av Pluto og månane. Det kan ikkje sjå fargar.
* '''Solar Wind Around Pluto (SWAP)''' - måler [[solvind]]en kring Pluto for å finna ut kor mykje av atmosfæren til Pluto som svinn med solvinden.
* '''Pluto Energetic Particle Spectrometer Science Investigation (PEPSSI)''' - fangar og måler partiklar som slepp unna atmosfæren til Pluto.
* '''Venetia Burney Student Dust Counter (SDC)''' - eit studentbygt instrument som merkar støvpartiklar i det ytre solsystemet og kring Pluto.

== Viktige datoar ==
* 19. januar 2006: New Horizons vart skoten opp frå Cape Canaveral
* 13. juni 2006: New Horizons passerte [[asteroide]]n [[132524 APL]]
* 28. februar 2007: New Horizons passerte [[planeten Jupiter|Jupiter]] med ein avstand på 2,3 millionar km klokka 6:43 norsk tid
* 14. juli 2015: New Horizons passerte passerte plutosystemet
* 1. januar 2019: Passering av kuiperbelteobjektet {{spl|2014 MU|69}}

== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://pluto.jhuapl.edu/ Heimeside]

[[Kategori:New Frontiers-programmet]]
[[Kategori:Pluto]]
[[Kategori:Romutforsking i 2006]]
[[Kategori:Radiofrekvensutbreiing]]</text>
      <sha1>phbpayxbxneop78aui6qeta74rm3wnd</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396797</id>
      <parentid>3396795</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T05:34:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>176.59.42.9</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3341" xml:space="preserve">[[Fil:Encounter 01 lg.jpg|mini|Illustrasjon av New Horizons som passerer Pluto]]
[[Fil:New Horizons Liftoff.jpg|mini|New Horizons vert skoten opp frå [[Cape Canaveral Air Force Station|Cape Canaveral]]]]
[[Fil:Pluto by LORRI and Ralph, 13 July 2015.jpg|mini|Data frå to kamera ombord på New Horizons vart sette saman til dette biletet av Pluto]]
[[Fil:Europa Rising.jpg|mini|Jupitermånen [[jupitermånen Europa|Europa]] bak randa til Jupiter fotografert av New Horizons]]
USSR meinung (KommunistischePartei Sowjet Union):=&gt; annullieren, Atlas 5 non legal., ussr spionen im U.S. to elektrische Stul.

'''New Horizons''' er ein [[NASA]]-sonde på veg utover i det ytre [[solsystemet]] etter å ha vitja dvergplaneten [[dvergplaneten Pluto|Pluto]]. Den 478 kg tunge sonden vart skoten opp 19. januar 2006 og vart det fyrste romfartøyet til å passera Pluto og [[plutomånar|månane]] rundt. Etter plutopasseringa vil ein freista å passera eitt eller fleire [[kuiperbeltet|kuiperbelteobjekt]]. JPL+LM+Atlas5+N(a)SA= kz scheiße.

Den 28. februar 2007 passerte sonden [[planeten Jupiter|Jupiter]] og returnerte detaljerte bilete av planeten og månane. New Horizons nådde Pluto 14. juli 2015, og vil verta den femte romsonden til å forlata [[solsystemet]].

== Vitskaplege instrument ==
New Horizons ber med seg sju vitskaplege instrument: tre optiske, to [[plasma]]instrument, ein støvmålar og eitt radioinstrument. Til saman dreg instrumenta 28 [[watt]]. Dei sju instrumenta er:&lt;ref&gt;[http://pluto.jhuapl.edu/Mission/Spacecraft/Payload.php ''Payload''] - frå den offisielle heimesida&lt;/ref&gt;

* '''Alice''' - eit biletspektrometer som observerer i det [[ultrafiolett]]e. Hovudmålet er å studera atmosfæren til Pluto.
* '''Ralph''' - eit kamera med fargefilter. Hovudmålet er å observera yta til Pluto, plutomånane og eventuelt eit kuiperbelteobjekt.
* '''Radio Science Experiment (REX)''' - eit instrument integrert i telekommunikasjonssystemet til New Horizons. Eitt av hovudmåla er å måla temperatur og atmosfærisk trykk i atmosfæren til Pluto.
* '''Long Range Reconnaissance Imager  (LORRI)''' - eit kamera integrert i eit teleskop. Det kan ta dei mest høgoppløyselege bileta til New Horizons av Pluto og månane. Det kan ikkje sjå fargar.
* '''Solar Wind Around Pluto (SWAP)''' - måler [[solvind]]en kring Pluto for å finna ut kor mykje av atmosfæren til Pluto som svinn med solvinden.
* '''Pluto Energetic Particle Spectrometer Science Investigation (PEPSSI)''' - fangar og måler partiklar som slepp unna atmosfæren til Pluto.
* '''Venetia Burney Student Dust Counter (SDC)''' - eit studentbygt instrument som merkar støvpartiklar i det ytre solsystemet og kring Pluto.

== Viktige datoar ==
* 19. januar 2006: New Horizons vart skoten opp frå Cape Canaveral
* 13. juni 2006: New Horizons passerte [[asteroide]]n [[132524 APL]]
* 28. februar 2007: New Horizons passerte [[planeten Jupiter|Jupiter]] med ein avstand på 2,3 millionar km klokka 6:43 norsk tid
* 14. juli 2015: New Horizons passerte passerte plutosystemet
* 1. januar 2019: Passering av kuiperbelteobjektet {{spl|2014 MU|69}}

== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://pluto.jhuapl.edu/ Heimeside]

[[Kategori:New Frontiers-programmet]]
[[Kategori:Pluto]]
[[Kategori:Romutforsking i 2006]]
[[Kategori:Radiofrekvensutbreiing]]</text>
      <sha1>qkrf6aj77onu11lbph2tcabv8y4h703</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396799</id>
      <parentid>3396797</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T06:29:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Attenderulla endring gjord av [[Special:Contributions/176.59.42.9|176.59.42.9]] ([[User talk:176.59.42.9|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Jeblad (bot)|Jeblad (bot)]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3179" xml:space="preserve">[[Fil:Encounter 01 lg.jpg|mini|Illustrasjon av New Horizons som passerer Pluto]]
[[Fil:New Horizons Liftoff.jpg|mini|New Horizons vert skoten opp frå [[Cape Canaveral Air Force Station|Cape Canaveral]]]]
[[Fil:Pluto by LORRI and Ralph, 13 July 2015.jpg|mini|Data frå to kamera ombord på New Horizons vart sette saman til dette biletet av Pluto]]
[[Fil:Europa Rising.jpg|mini|Jupitermånen [[jupitermånen Europa|Europa]] bak randa til Jupiter fotografert av New Horizons]]

'''New Horizons''' er ein [[NASA]]-sonde på veg utover i det ytre [[solsystemet]] etter å ha vitja dvergplaneten [[dvergplaneten Pluto|Pluto]]. Den 478 kg tunge sonden vart skoten opp 19. januar 2006 og vart det fyrste romfartøyet til å passera Pluto og [[plutomånar|månane]] rundt. Etter plutopasseringa vil ein freista å passera eitt eller fleire [[kuiperbeltet|kuiperbelteobjekt]].

Den 28. februar 2007 passerte sonden [[planeten Jupiter|Jupiter]] og returnerte detaljerte bilete av planeten og månane. New Horizons nådde Pluto 14. juli 2015, og vil verta den femte romsonden til å forlata [[solsystemet]].

== Vitskaplege instrument ==
New Horizons ber med seg sju vitskaplege instrument: tre optiske, to [[plasma]]instrument, ein støvmålar og eitt radioinstrument. Til saman dreg instrumenta 28 [[watt]]. Dei sju instrumenta er:&lt;ref&gt;[http://pluto.jhuapl.edu/Mission/Spacecraft/Payload.php ''Payload''] - frå den offisielle heimesida&lt;/ref&gt;

* '''Alice''' - eit biletspektrometer som observerer i det [[ultrafiolett]]e. Hovudmålet er å studera atmosfæren til Pluto.
* '''Ralph''' - eit kamera med fargefilter. Hovudmålet er å observera yta til Pluto, plutomånane og eventuelt eit kuiperbelteobjekt.
* '''Radio Science Experiment (REX)''' - eit instrument integrert i telekommunikasjonssystemet til New Horizons. Eitt av hovudmåla er å måla temperatur og atmosfærisk trykk i atmosfæren til Pluto.
* '''Long Range Reconnaissance Imager  (LORRI)''' - eit kamera integrert i eit teleskop. Det kan ta dei mest høgoppløyselege bileta til New Horizons av Pluto og månane. Det kan ikkje sjå fargar.
* '''Solar Wind Around Pluto (SWAP)''' - måler [[solvind]]en kring Pluto for å finna ut kor mykje av atmosfæren til Pluto som svinn med solvinden.
* '''Pluto Energetic Particle Spectrometer Science Investigation (PEPSSI)''' - fangar og måler partiklar som slepp unna atmosfæren til Pluto.
* '''Venetia Burney Student Dust Counter (SDC)''' - eit studentbygt instrument som merkar støvpartiklar i det ytre solsystemet og kring Pluto.

== Viktige datoar ==
* 19. januar 2006: New Horizons vart skoten opp frå Cape Canaveral
* 13. juni 2006: New Horizons passerte [[asteroide]]n [[132524 APL]]
* 28. februar 2007: New Horizons passerte [[planeten Jupiter|Jupiter]] med ein avstand på 2,3 millionar km klokka 6:43 norsk tid
* 14. juli 2015: New Horizons passerte passerte plutosystemet
* 1. januar 2019: Passering av kuiperbelteobjektet {{spl|2014 MU|69}}

== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://pluto.jhuapl.edu/ Heimeside]

[[Kategori:New Frontiers-programmet]]
[[Kategori:Pluto]]
[[Kategori:Romutforsking i 2006]]
[[Kategori:Radiofrekvensutbreiing]]</text>
      <sha1>mfdpt2oty8hafhccpe2zkyhpuk0qm9f</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Rettvenger</title>
    <ns>0</ns>
    <id>82795</id>
    <revision>
      <id>3396711</id>
      <parentid>3393496</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T12:14:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Systematisk inndeling */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4902" xml:space="preserve">{{taksoboksLua
|taksonomi_WD=ja
|bilete=Leptophyes punctatissima 20050808 028.jpg
|bilettekst=''Leptophyes punctatissima''
}}

'''Rettvenger''' (''Orthoptera'') er ein [[biologisk orden|orden]] [[hemimetabole]] [[flygande insekt]]. Til gruppa høyrer mellom anna [[grashopper]], [[siriss]]ar og [[vortebitar]]ar.

Det er beskrive 13 000 artar rettvenger på verdsbasis. Dei er særs vanlege insekt bortsett frå i kalde strok, i Noreg er det berre registrert 28 artar.

== Kjenneteikn ==
Rettvenger vert kjenneteikna av uvanleg stort ''protonum'', det vil seie ryggskjelettplata på det første mellomkroppssegmentet. Forvengene har ei læraktig, fortjukka region som ofte vert nytta til kurtise eller kamuflasje, medan bakvengene er membranøse og vifteliknande. Ofte har rettvengene store bakbein dei nyttar til å hoppa. Dei høyrer særs godt, og har trommehinner på frambeina og bakkroppen.

Fleire av dei største insekta me kjenner til høyrer til rettvengene. Store grashopper kan bli opp mot 12&amp;nbsp;cm lange med eit dobbelt så stort vengespenn.

== Levesett ==
Dei fleste rettvengene er [[planteetar]]ar eller altetarar, men det finst òg reine [[predator]]ar. Mange av artane praktiserer ein [[kurtise]] der dei «spelar» - hannen lagar høge lydar for å trekka til seg hoa. Dette skjer anten ved at han gnir framvengene mot kvarandre eller gjennom at han gnir bakbeinet mot bakkroppen. Somme artar kan produsera til dels særs høg lyd på denne måten. Det er derimot ingen artar som gnir bakbeina mot kvarandre, som mange trur.

== I kulturen ==
Rettvengene er dei einaste insekta som er lov å eta i [[jødedommen]] etter [[kosher]]- eller [[kasjrut]]lover.

== Systematisk inndeling ==
Det finst 28 artar frå ordenen i Noreg. 

{{treliste}}
* [[Venga insekt]] (Pterygota) 
** [[Neoptera]] («nyvenger»)
*** [[Orthopteroida]]  («grashoppeliknande insekt»)
**** Orden '''Rettvenger''' (Orthoptera) er delgruppene [[lauvgrashopper og sirissar]] ([[Lauvgrashopper og sirissar|Ensifera]]) og [[grashopper]] ([[Caelifera]]). 
***** Underorden [[lauvgrashopper og sirissar]]  ([[Lauvgrashopper og sirissar|Ensifera]]) 
****** Overfamilie sirissar ([[Grylloidea]]) 
******* Familie [[sirissar]] ([[Gryllidae]]) 
******* Familie [[Myrmecophilidae]] – ikkje i Noreg.
******* Familie [[jordsirissar]] ([[Gryllotalpidae]])
****** Overfamilie [[Overfamilie lauvgrashopper|lauvgrashopper]] ([[Tettigonioidea]]) 
******* Familie [[lauvgrashopper]] ([[Tettigoniidae]]) 
******* Familie [[Haglidae]]  – ikkje i Noreg.
****** Overfamilie [[Gryllacridoidea]] 
******* Familie [[Cooloolidae]]  –  ikkje i Noreg.
******* Familie [[kongesirissar]] ([[Anostostomatidae]]) [=[[Stenopelmatidae]]]  - ikkje i Noreg.
******* Familie [[bladrullande sirissar]] ([[Gryllacrididae]]) – ikkje i Noreg. 
******* Familie [[holegrashopper]] ([[Rhaphidophoridae]])
******* Familie [[Schizodactylidae]]  –  ikkje i Noreg.
***** Underorden [[grashopper]] ([[Caelifera]]) – har forholdsvis korte antenner, og generelt ein litt meir kompakt kropp.
****** Overfamilie [[Tridactyloidea]] – ikkje i Noreg, 3 familiar.
******* Familie [[Cylindrachaetidae]]
******* Familie [[Ripipterygidae]]
******* Familie [[Tridactylidae]]
****** Overfamilie torngrashopper ([[Tetrigoidea]]) 
******* Familie [[torngrashopper]] ([[Tetrigidae]])
****** Overfamilie [[Eumastacoidea]]  – ikkje i Noreg, 8 familiar.
******* Familie [[Chorotypidae]]
******* Familie [[Episactidae]]
******* Familie [[Eumastacidae]]
******* Familie [[Euschmidtiidae]]
******* Familie [[Mastacideidae]]
******* Familie [[Morabidae]]
******* Familie [[Proscopiidae]]
******* Familie [[Thericleidae]]
****** Overfamilie [[Tanaoceroidea]] – ikkje i Noreg
******* Familie [[Tanaoceridae]]
****** Overfamilie [[Pyrgomorphoidea]] – ikkje i Noreg
******* Familie [[Pyrgomorphidae]]
****** Overfamilie [[Trigonopterygoidea]]  – ikkje i Noreg, 2 familiar.
******* Familie [[Trigonopterygidae]]
******* Familie [[Xyronotidae]]
****** Overfamilie [[Pneumoroidea]]  – ikkje i Noreg, 1 familie.
******* Familie [[Pneumoridae]]
****** Overfamilie markgrashopper ([[Acridoidea]])
******* Familie [[Lentulidae]] – ikkje i Noreg.
******* Familie [[Pauliniidae]] – ikkje i Noreg.
******* Familie [[tornbrystgrashopper]] ([[Catantopidae]]) 
******* Familie [[markgrashopper]] (Acrididae)
******* Familie [[Lathiceridae]] – ikkje i Noreg
******* Familie [[Ommexechidae]] – ikkje i Noreg 
******* Familie [[Pamphagidae]] – ikkje i Noreg
******* Familie [[Pamphagodidae]] – ikkje i Noreg
******* Familie [[Romaleidae]] – ikkje i Noreg
******* Familie [[Tristiridae]] – ikkje i Noreg

== Kjelder ==
* Brusca &amp; Brusca: ''Invertebrates'' Sinauer Associates 2003
* [http://www.entomologi.no/norskeinsekter/NorskeInsektfamilier/Orth-Dicty.htm#anchor66814 Norsk entomologisk forening]

{{biologispire}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rettvenger| ]]</text>
      <sha1>3pvg6cktedwq0lpz1lv2sogjuli9fjf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Ostankino-tårnet</title>
    <ns>0</ns>
    <id>112772</id>
    <revision>
      <id>3396845</id>
      <parentid>2863563</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T11:08:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Infoboks, oppdat.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1903" xml:space="preserve">{{infoboks bygning}}
'''Ostankino-tårnet''' ([[russisk]] Останкинская телебашня, ''Ostankinskaja telebasjnja'') er eit friståande [[fjernsyn]]- og [[radio]]tårn i [[Moskva]] i [[Russland]]. Det er 540 meter høgt og vart teikna av [[Nikolaj Nikitin]]. Tårnet har ein roterande [[restaurant]] i 300 meter høgde. 

Bygginga starta i 1963 og tårnet stod ferdig i 1967.Det var då den høgaste frittståande bygningen i verda dei neste åtte åra, før [[CN Tower]] vart bygd i [[Toronto]] i [[Canada]] i 1976. I 1994 var det planar om å sette på ei ny antenne som ville gjere tårnet 561 meter høgt, men på grunn av manglane finansiering vart ikkje dette utført.&lt;ref name=&quot;emporis&quot;&gt;{{kjelde www |url=http://www.emporis.com/en/wm/bu/?id=111722 |tittel=Ostankino Tower |vitja =6. november 2008|utgjevar =Emporis Research}}&lt;/ref&gt;

Etter Ostankino-tårnet stod ferdig vart ei rekkje høge tårn bygd i andre sosialistland, som i [[Kiev]], [[Tasjkent]], [[Almaty]], [[Riga]], [[Berlin]], [[Vilnius]], [[Tallinn]], [[Jerevan]], [[St. Petersburg]] og [[Baku]]. Sjølv om desse var over 300 meter høge var dei ikkje like høge som Ostankino. 

Det har har vore fleire brannar i tårnet, og 27. august 2000 mista tre menneske livet i ein brann like over restauranten. 
Ein ny brann 25. mai 2007 var mindre alvorleg, og brannen vart isolert til utsida av tårnet, folk vart evakuerte og brannen vart sløkka utan nokon skadde.&lt;ref&gt;[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/6690755.stm Fire out at Moscow landmark tower]. ''BBC News''&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}

{{startboks}}
{{Verv|Føregjengar=[[John Hancock Center]]|Kva=Verdas høgaste frittståande byggverk|Startår=[[1967]]|Sluttår=[[1976]]|Etterfylgjar=[[CN Tower]]}}
{{sluttboks}}

{{koord|55|49|11|N|37|36|42|E|vising=tittel|type:tower}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tårn i Russland]]
[[Kategori:Byggverk i Moskva]]</text>
      <sha1>lnsrvtv07yz4sv3oglhexzsefp5n2bo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Linz</title>
    <ns>0</ns>
    <id>113663</id>
    <revision>
      <id>3396789</id>
      <parentid>3253008</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T03:35:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>176.59.54.48</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5164" xml:space="preserve">{{Infoboks by
|offisielt_namn         = Linz
|bilet_horisont         = Linz Donau.jpg
|bilettekst             = 
|bilet_byvåpen          = Wappen Linz.svg
|kart                   = 
|kartposisjon_land = Austerrike
|underinndeling_type    = Land &lt;br /&gt; Delstad
|underinndeling_namn    = {{AUT}} [[Austerrike]] &lt;br /&gt; [[Oberösterreich]]
|leiar_tittel           = Borgarmeister
|leiar_namn             = Franz Dobusch
|etablert_tittel        = Først nemnd i
|etablert_dato          = [[799]]
|totalareal             = 94,048
|innbyggjarar_i_år      = 2007
|innbyggjarar_totalt    = 189&amp;nbsp;343
|folketettleik          = 1967
|latd=48 |latm=18 |lats= |latNS=N
|longd=14 |longm=17 |longs= |longEW=E
|høgd                   = 266
|postnummer             =4010, 402x, 4030, 404x
|retningsnummer         = 0732
|bilnummer              =L
|nettstad = www.linz.at
}}
'''Linz''' er den tredje største byen i [[Austerrike]] og hovudstad i delstaten [[Oberösterreich]]. Han ligg nord i sentrale delar av Austerrike, om lag 30 km sør for grensa til [[Tsjekkia]] på begge sider av elva [[Donau]]. Byen har om lag 190&amp;nbsp;000 innbyggjarar og i storbyområdet om lag 271&amp;nbsp;000 innbyggjarar.
а чо это у вас там делают советские шпионы заерки? грохнуть вместе с пособниками.

== Historie ==
Byen vart grunnlagd av [[Romarriket|romarane]], som kalla han Lentia, men det var då alt ein [[keltarar|keltisk]] busetnad her kalla Lentos. Byen vart først nemnd i [[799]].&lt;ref name=&quot;AboutAustria&quot;&gt;{{kjelde www|url=http://www.aboutaustria.org/capitals/linz.htm |tittel=Linz City Travel Guide |utgjevar=About Austria  |vitja=14. november 2008}}&lt;/ref&gt; Byen var ein lokal administrasjonsstad i [[Det tysk-romerske riket]], og ein viktig handelsstad som knytte saman fleire handelsruter på begge sider av Donau og vidare til [[Böhmen]], [[Polen]] og [[Baltikum]] i nord, og [[Italia]] i sør. Byen var den siste der den [[habsburg]]ske keisaren [[Fredrik III av Det tysk-romerske riket|Fredrik III]] levde sine siste år, og var derfor ein kort periode den viktigaste byen i heile riket.&lt;ref name=&quot;thePeerage&quot;&gt;{{kjelde www|forfattar = Darryl Lundy |url=http://www.thepeerage.com/p11357.htm#i113570 |tittel=A genealogical survey of the peerage of Britain as well as the royal families of Europe |utgjevar=The Peerage  |vitja=14. november 2008}}&lt;/ref&gt; Han mista status til [[Wien]] og [[Praha]] etter keisaren døydde i 1493.
[[Fil:Poestlingberg 20050429.jpg|mini|venstre|Pöstlingberg-kyrkja i Linz.]]
Ein viktig innbyggjar frå byen var [[Johannes Kepler]], som levde her fleire år medan han studerte matematikk. 15. mai 1618 oppdaga han [[Keplerlovane for planetære rørsler|planetane si rørslelov]]. Det lokale offentlege universitetet er kalla opp etter Kepler, [[Johannes Kepler Universitet Linz]]. Ein annan kjend innbyggjar var [[Anton Bruckner]], som var her mellom 1855 og 1868 som lokal komponist og kyrkjeorganist i byen. Den lokale konserthallen, Brucknerhaus, og ein lokal privat musikk- og kunstskule er kalla opp etter han. 

[[Adolf Hitler]] vart fødd i grensebyen [[Braunau am Inn]], men flytta til Linz i barndommen, der han voks opp. Hitler sine foreldre er gravlagde i [[Leonding]], nær Linz. Hitler gjekk på Realschule i Linz. Hitler hadde store arkitektoniske planar for Linz og ønskte at han skulle verte det store kultursenteret i [[Det tredje riket]]. For å auke dei økonomiske tilhøva i Linz sette Hitler i gang ei stor industrialisering i Linz like før og under [[den andre verdskrigen]]. Mange fabrikkar vart demontert i det [[Tsjekkoslovakia]], som Tyskland nett hadde fått herredøme over, og flytta til Linz. Eit av desse var [[Hermann-Göring-Werke]] som framleis eksisterer i dag som [[Voestalpine]] stålselskap. Linz vart eit stort industrisenter med produksjon av kjemikaliar og stål for krigsmaskineriet til [[Nazi-Tyskland|nazistane]]. 

[[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|Mauthausen-Gusen]], nær Linz, var den siste av dei nazistiske [[konsentrasjonsleir]]ane som vart frigjeve av [[dei allierte under den andre verdskrigen|dei allierte]]. Medan leiren var i drift var det fangane her som hogg ut steinen som Hitler nytta i dei prestisjetunge byggprosjekta sine rundt om i Riket. 

Etter krigen tente Donau, som renn gjennom Linz, som grense mellom dei russiske og amerikanske okkupasjonstroppane. [[Nibelungen]]-brua som går over Donau frå Hauptplatz (hovudplassen) var på denne tida Linz si utgåve av [[Checkpoint Charlie]]. Nibelungen Brücke med dei to bruhovuda er det einaste byggverket frå planen til Hitler som vart ført opp i Linz. 

== Kjelder ==
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Linz|Linz]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. november 2008.'' 
 &lt;/div&gt;

{{fotnotar}}

== Bakgrunnsstoff ==
* {{wikivoyage|Linz}}
* [http://www.linz1.at/ Linz] - biletrundtur i Linz
* [http://www.foto360.at/poestlingberg,166#viewer 360°-panorama frå Linz]

{{Donau}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byar i Austerrike]]
[[Kategori:Byar ved Donau]]
[[Kategori:Oberösterreich]]
[[Kategori:Kommunar i Oberösterreich]]</text>
      <sha1>94fhrn548forvu8j7vkeoleiq9urz0z</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396800</id>
      <parentid>3396789</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T06:29:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Attenderulla endring gjord av [[Special:Contributions/176.59.54.48|176.59.54.48]] ([[User talk:176.59.54.48|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Stusslig|Stusslig]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5017" xml:space="preserve">{{Infoboks by
|offisielt_namn         = Linz
|bilet_horisont         = Linz Donau.jpg
|bilettekst             = 
|bilet_byvåpen          = Wappen Linz.svg
|kart                   = 
|kartposisjon_land = Austerrike
|underinndeling_type    = Land &lt;br /&gt; Delstad
|underinndeling_namn    = {{AUT}} [[Austerrike]] &lt;br /&gt; [[Oberösterreich]]
|leiar_tittel           = Borgarmeister
|leiar_namn             = Franz Dobusch
|etablert_tittel        = Først nemnd i
|etablert_dato          = [[799]]
|totalareal             = 94,048
|innbyggjarar_i_år      = 2007
|innbyggjarar_totalt    = 189&amp;nbsp;343
|folketettleik          = 1967
|latd=48 |latm=18 |lats= |latNS=N
|longd=14 |longm=17 |longs= |longEW=E
|høgd                   = 266
|postnummer             =4010, 402x, 4030, 404x
|retningsnummer         = 0732
|bilnummer              =L
|nettstad = www.linz.at
}}
'''Linz''' er den tredje største byen i [[Austerrike]] og hovudstad i delstaten [[Oberösterreich]]. Han ligg nord i sentrale delar av Austerrike, om lag 30 km sør for grensa til [[Tsjekkia]] på begge sider av elva [[Donau]]. Byen har om lag 190&amp;nbsp;000 innbyggjarar og i storbyområdet om lag 271&amp;nbsp;000 innbyggjarar. 

== Historie ==
Byen vart grunnlagd av [[Romarriket|romarane]], som kalla han Lentia, men det var då alt ein [[keltarar|keltisk]] busetnad her kalla Lentos. Byen vart først nemnd i [[799]].&lt;ref name=&quot;AboutAustria&quot;&gt;{{kjelde www|url=http://www.aboutaustria.org/capitals/linz.htm |tittel=Linz City Travel Guide |utgjevar=About Austria  |vitja=14. november 2008}}&lt;/ref&gt; Byen var ein lokal administrasjonsstad i [[Det tysk-romerske riket]], og ein viktig handelsstad som knytte saman fleire handelsruter på begge sider av Donau og vidare til [[Böhmen]], [[Polen]] og [[Baltikum]] i nord, og [[Italia]] i sør. Byen var den siste der den [[habsburg]]ske keisaren [[Fredrik III av Det tysk-romerske riket|Fredrik III]] levde sine siste år, og var derfor ein kort periode den viktigaste byen i heile riket.&lt;ref name=&quot;thePeerage&quot;&gt;{{kjelde www|forfattar = Darryl Lundy |url=http://www.thepeerage.com/p11357.htm#i113570 |tittel=A genealogical survey of the peerage of Britain as well as the royal families of Europe |utgjevar=The Peerage  |vitja=14. november 2008}}&lt;/ref&gt; Han mista status til [[Wien]] og [[Praha]] etter keisaren døydde i 1493.
[[Fil:Poestlingberg 20050429.jpg|mini|venstre|Pöstlingberg-kyrkja i Linz.]]
Ein viktig innbyggjar frå byen var [[Johannes Kepler]], som levde her fleire år medan han studerte matematikk. 15. mai 1618 oppdaga han [[Keplerlovane for planetære rørsler|planetane si rørslelov]]. Det lokale offentlege universitetet er kalla opp etter Kepler, [[Johannes Kepler Universitet Linz]]. Ein annan kjend innbyggjar var [[Anton Bruckner]], som var her mellom 1855 og 1868 som lokal komponist og kyrkjeorganist i byen. Den lokale konserthallen, Brucknerhaus, og ein lokal privat musikk- og kunstskule er kalla opp etter han. 

[[Adolf Hitler]] vart fødd i grensebyen [[Braunau am Inn]], men flytta til Linz i barndommen, der han voks opp. Hitler sine foreldre er gravlagde i [[Leonding]], nær Linz. Hitler gjekk på Realschule i Linz. Hitler hadde store arkitektoniske planar for Linz og ønskte at han skulle verte det store kultursenteret i [[Det tredje riket]]. For å auke dei økonomiske tilhøva i Linz sette Hitler i gang ei stor industrialisering i Linz like før og under [[den andre verdskrigen]]. Mange fabrikkar vart demontert i det [[Tsjekkoslovakia]], som Tyskland nett hadde fått herredøme over, og flytta til Linz. Eit av desse var [[Hermann-Göring-Werke]] som framleis eksisterer i dag som [[Voestalpine]] stålselskap. Linz vart eit stort industrisenter med produksjon av kjemikaliar og stål for krigsmaskineriet til [[Nazi-Tyskland|nazistane]]. 

[[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|Mauthausen-Gusen]], nær Linz, var den siste av dei nazistiske [[konsentrasjonsleir]]ane som vart frigjeve av [[dei allierte under den andre verdskrigen|dei allierte]]. Medan leiren var i drift var det fangane her som hogg ut steinen som Hitler nytta i dei prestisjetunge byggprosjekta sine rundt om i Riket. 

Etter krigen tente Donau, som renn gjennom Linz, som grense mellom dei russiske og amerikanske okkupasjonstroppane. [[Nibelungen]]-brua som går over Donau frå Hauptplatz (hovudplassen) var på denne tida Linz si utgåve av [[Checkpoint Charlie]]. Nibelungen Brücke med dei to bruhovuda er det einaste byggverket frå planen til Hitler som vart ført opp i Linz. 

== Kjelder ==
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Linz|Linz]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. november 2008.'' 
 &lt;/div&gt;

{{fotnotar}}

== Bakgrunnsstoff ==
* {{wikivoyage|Linz}}
* [http://www.linz1.at/ Linz] - biletrundtur i Linz
* [http://www.foto360.at/poestlingberg,166#viewer 360°-panorama frå Linz]

{{Donau}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byar i Austerrike]]
[[Kategori:Byar ved Donau]]
[[Kategori:Oberösterreich]]
[[Kategori:Kommunar i Oberösterreich]]</text>
      <sha1>tp8etxjw5730p8n7ndo7iflwqqcinue</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396835</id>
      <parentid>3396800</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T10:05:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5003" xml:space="preserve">{{Infoboks by
|offisielt_namn         = Linz
|bilet_horisont         = Linz Donau.jpg
|bilettekst             = 
|bilet_byvåpen          = Wappen Linz.svg
|kart                   = 
|kartposisjon_land = Austerrike
|underinndeling_type    = Land &lt;br /&gt; Delstad
|underinndeling_namn    = {{AUT}} [[Austerrike]] &lt;br /&gt; [[Oberösterreich]]
|leiar_tittel           = Borgarmeister
|leiar_namn             = Franz Dobusch
|etablert_tittel        = Først nemnd i
|etablert_dato          = [[799]]
|totalareal             = 94,048
|innbyggjarar_i_år      = 2007
|innbyggjarar_totalt    = 189&amp;nbsp;343
|folketettleik          = 1967
|latd=48 |latm=18 |lats= |latNS=N
|longd=14 |longm=17 |longs= |longEW=E
|høgd                   = 266
|postnummer             =4010, 402x, 4030, 404x
|retningsnummer         = 0732
|bilnummer              =L
|nettstad = www.linz.at
}}
'''Linz''' er den tredje største byen i [[Austerrike]] og hovudstad i delstaten [[Oberösterreich]]. Han ligg nord i sentrale delar av Austerrike, om lag 30 km sør for grensa til [[Tsjekkia]] på begge sider av elva [[Donau]]. Byen har om lag 190&amp;nbsp;000 innbyggjarar og i storbyområdet om lag 271&amp;nbsp;000 innbyggjarar. 

== Historie ==
Byen vart grunnlagd av [[Romarriket|romarane]], som kalla han Lentia, men det var då alt ein [[keltarar|keltisk]] busetnad her kalla Lentos. Byen vart først nemnd i [[799]].&lt;ref name=&quot;AboutAustria&quot;&gt;{{kjelde www|url=http://www.aboutaustria.org/capitals/linz.htm |tittel=Linz City Travel Guide |utgjevar=About Austria  |vitja=14. november 2008}}&lt;/ref&gt; Byen var ein lokal administrasjonsstad i [[Det tysk-romerske riket]], og ein viktig handelsstad som knytte saman fleire handelsruter på begge sider av Donau og vidare til [[Böhmen]], [[Polen]] og [[Baltikum]] i nord, og [[Italia]] i sør. Byen var den siste der den [[habsburg]]ske keisaren [[Fredrik III av Det tysk-romerske riket|Fredrik III]] levde sine siste år, og var derfor ein kort periode den viktigaste byen i heile riket.&lt;ref name=&quot;thePeerage&quot;&gt;{{kjelde www|forfattar = Darryl Lundy |url=http://www.thepeerage.com/p11357.htm#i113570 |tittel=A genealogical survey of the peerage of Britain as well as the royal families of Europe |utgjevar=The Peerage  |vitja=14. november 2008}}&lt;/ref&gt; Han mista status til [[Wien]] og [[Praha]] etter keisaren døydde i 1493.
[[Fil:Poestlingberg 20050429.jpg|mini|venstre|Pöstlingberg-kyrkja i Linz.]]
Ein viktig innbyggjar frå byen var [[Johannes Kepler]], som levde her fleire år medan han studerte matematikk. 15. mai 1618 oppdaga han [[Keplerlovane for planetære rørsler|planetane si rørslelov]]. Det lokale offentlege universitetet er kalla opp etter Kepler, [[Johannes Kepler Universitet Linz]]. Ein annan kjend innbyggjar var [[Anton Bruckner]], som var her mellom 1855 og 1868 som lokal komponist og kyrkjeorganist i byen. Den lokale konserthallen, Brucknerhaus, og ein lokal privat musikk- og kunstskule er kalla opp etter han. 

[[Adolf Hitler]] vart fødd i grensebyen [[Braunau am Inn]], men flytta til Linz i barndommen, der han voks opp. Hitler sine foreldre er gravlagde i [[Leonding]], nær Linz. Hitler gjekk på Realschule i Linz. Hitler hadde store arkitektoniske planar for Linz og ønskte at han skulle verte det store kultursenteret i [[Det tredje riket]]. For å auke dei økonomiske tilhøva i Linz sette Hitler i gang ei stor industrialisering i Linz like før og under [[den andre verdskrigen]]. Mange fabrikkar vart demontert i det [[Tsjekkoslovakia]], som Tyskland nett hadde fått herredøme over, og flytta til Linz. Eit av desse var [[Hermann-Göring-Werke]] som framleis eksisterer i dag som [[Voestalpine]] stålselskap. Linz vart eit stort industrisenter med produksjon av kjemikaliar og stål for krigsmaskineriet til [[Nazi-Tyskland|nazistane]]. 

[[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|Mauthausen-Gusen]], nær Linz, var den siste av dei nazistiske [[konsentrasjonsleir]]ane som vart frigjeve av [[dei allierte under den andre verdskrigen|dei allierte]]. Medan leiren var i drift var det fangane her som hogg ut steinen som Hitler nytta i dei prestisjetunge byggprosjekta sine rundt om i Riket. 

Etter krigen tente Donau, som renn gjennom Linz, som grense mellom dei russiske og amerikanske okkupasjonstroppane. [[Nibelungen]]-brua som går over Donau frå Hauptplatz (hovudplassen) var på denne tida Linz si utgåve av [[Checkpoint Charlie]]. Nibelungen Brücke med dei to bruhovuda er det einaste byggverket frå planen til Hitler som vart ført opp i Linz. 

== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Linz|Linz]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 14. november 2008.'' 
{{refslutt}}

{{fotnotar}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{wikivoyage|Linz}}
* [http://www.linz1.at/ Linz] - biletrundtur i Linz
* [http://www.foto360.at/poestlingberg,166#viewer 360°-panorama frå Linz]

{{Donau}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byar i Austerrike]]
[[Kategori:Byar ved Donau]]
[[Kategori:Oberösterreich]]
[[Kategori:Kommunar i Oberösterreich]]</text>
      <sha1>g7x58mroclxkz1j0y4b5zjpcnybr4be</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Pentagon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>122919</id>
    <revision>
      <id>3396836</id>
      <parentid>3060146</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T10:06:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1350" xml:space="preserve">[[Fil:Pentagon.svg|mini|Ein likebeint pentagon (femkant)]]
Ein '''pentagon''' er ein samanhengande [[geometri]]sk figur som er sett saman av fem sider, dvs. ein [[geometri]]sk figur med fem sider. I matematikken seier vi ein femsida [[polygon]] eller mangekant.

Sidene i denne polygonen treng ikkje å vere like lange.

Arealet av ein likebeina pentagon, der sidene har lengda ''a'' er:
:&lt;math&gt;A = \frac{5a^2}{4}\cot \frac{\pi}{5} \simeq 1.72048 a^2&lt;/math&gt;

== Konstruksjon av ein likesida pentagon med passar og linjal ==
[[Fil:Konstruktion-Fünfeck.png|mini|Konstruksjon av likesida femkant]]
Vi kan konstruere ein femkant eksakt med [[passar]]og [[linjal]] (fargane er nemnde berre for å hjelpe til ved forklaringa):
# Teikn ein sirkel (blå) omkring eit punkt M.
# Teikn ein diagonal og ein annan diagonal vinkelrett på denne i M (raud strek) 
# Halvér den eine [[radius|radien]] (gul strek), punkt D. 
# Teikn ein boge (grøn) med radien DE med sentrum i punkt D. Han kryssar lina AM i punkt F. Lina EF gjev sidelengda i pentagonen.
# Teikn ein boge med sentrum i E med radius EF (oransje). Bogen kryssar den store (blå) sirkelen i G. Flytt passarspissen frå E til G og teikn den neste sida, o.s.v.

Vinkelen EMG er 72 gradar.

== Sjå òg ==
* [[Pentagram]]

{{matematikkspire}}

{{Polygonar}}

[[Kategori:Polygonar]]
[[Kategori:Talet 5]]</text>
      <sha1>5x098mf619krmica1od5pv9g870ey5e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Fuglar etter klassifisering</title>
    <ns>0</ns>
    <id>126054</id>
    <revision>
      <id>3396793</id>
      <parentid>3369207</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T04:16:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Roarjo</username>
        <id>183</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Underorden Passeri, songfuglar */ Ein ny familie i IOC-lista frå 2022</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="61626" xml:space="preserve">[[Fil:Vegavistree.png|mini|360px|[[Evolusjonsteorien|Utviklingstre]] for fuglar, som er delte inn i ordenar og familiar etter evolusjonært slektskap.]]
Alle verdas nolevande [[Fuglar|fugleartar]] kan delast inn i hierarkiske grupper etter klassisk, [[evolusjonær systematikk]]. Oversynet i lista under viser alle [[biologiske ordenar]] og [[biologisk familie|familiar]]. Kvar familie er igjen delt inn i [[biologisk slekt|slekter]] og [[biologisk art|artar]], men dette er ikkje vist her.

Rekkefølga av familiane og talet på artar er etter IOC-verdslista forvalta av Frank Gill og David Donsker på vegne av  [[International Ornithological Committee]] (IOC).&lt;ref name=&quot;ioc&quot;/&gt;

Norske artsnamn er etter ''Norske navn på verdens fugler''.&lt;ref&gt;{{Referanse:NorskeFuglenamn‎}}&lt;/ref&gt; 2021-revisjonen av IOC-verdslista tar med 10&amp;nbsp;912 nolevande artar totalt, desse er plasserte inn i 44 ordenar, 251 familiar og 2338 slekter.

== [[Paleognathae]] ==
''Paleognath'' kjem frå [[gammalgresk]] og tyder 'gammal kjeve' med referanse til skjelettanatomien av ganen, som er skildra som meir primitiv og krypdyrliknande enn hos andre fuglar. Her er til saman rundt 60 [[Strutsefuglar|strutseliknande fuglar]] og tinamufuglar i denne gruppa:
[[Fil:Struthio camelus6.jpg|mini|[[Slettestruts]] (''Struthio camelus'') høyrer til strutsefamilien.]]

=== [[Strutsar]] - Struthioniformes ===
* [[Strutsefamilien]], Struthionidae: to artar av store flygeudyktige fuglar som er heimehøyrande i austlege Afrika, tidlegare òg i Midtausten. Verdas største nolevande fuglar.

=== [[Nanduar]] - Rheiformes ===
*[[Nandufamilien]], Rheidae: to store artar utan flygeevne, begge lever i Sør-Amerika.

=== [[Kiviar]] - Apterygiformes ===
*[[Kivifamilien]], Apterygidae; fem fugleartar utan flygeevne, endemiske til New Zealand. Små strutsefuglar, varierer frå 25&amp;nbsp;cm til 45&amp;nbsp;cm i høgd.

=== [[Kasuarfuglar]] - Casuariiformes ===
*[[Kasuarfamilien]], Casuariidae:  fire særs store nolevande strutsefuglar utan flygeevne. Utbreiinga av [[kasuarar]] er i hovudsak Ny-Guinea, men òg nærliggande øyar, dessutan finst ein art i nordaustlege Australia. [[Emu]] er den største fuglen på det australske kontinentet, og den nest største fuglen i verda rekna etter høgd.

=== [[Tinamuar]] - Tinamiformes ===
*[[Tinamufamilien]], Tinamidae: Rypeliknande gravande fuglar, 46 fugleartar i Sentral-Amerika og Sør-Amerika. Bakkelevande og svake flygarar. Minner om hønsefuglar med kort hale og korte, breie venger.

== Neognathae ==
[[Fil:Meyers b5 s0670a.jpg|mini|[[Ender]] høyrer til [[andefamilien]]]]				
Mest alle levande fuglar i verda er ein del av superordenen [[Neognathae]].  [[Sporvefuglar]] aleine utgjer ca.6570 artar.

=== [[Andefuglar]] – Anseriformes ===
* [[Gjetarfuglfamilien]], Anhimidae: Dei tre artane i familien finst berre i Sør-Amerika, frå Venezuela til nordre Argentina. Dette er store klumpete fuglar med lite hovud, lange bein og lange tær.
* [[Skjorgåsfamilien]], Anseranatidae: [[Skjorgås]] er monotypisk i familien, tidlegare medlem av andefamilien
* [[Andefamilien]], Anatidae: [[Svaner]], [[gjæser]] og [[ender]] samlar ca. 165 artar på alle kontinenta i verda bortsett frå Antarktis, symjehud, tilpassa for symjing på vassoverflata, og i nokre tilfelle dukking. Varierer i storleik frå 26 til 183&amp;nbsp;cm.

===[[Hønsefuglar]] – Galliformes===				
* [[Omnhønsfamilien]], Megapodiidae: 21 mellomstore, bakkelevande klumpete fuglar, kjent for at dei ikkje rugar egga sine sjølve, men grev dei ned og utnyttar rugevarmen frå sola, frå platemateriale som rotnar eller med varme frå geotermiske kjelder.
* [[Hokkofamilien]], Cracidae: Dette er 56 store, kalkunliknande fuglar i tropisk og subtropisk [[Sentral-Amerika]] og [[Sør-Amerika]].
* [[Perlehønsfamilien]], Numididae: Seks artar av bakkehekkande fuglar, dei er insektetarar og frøetarar,  og liknar mange artar i fasanfamilien. Naturleg utbreiingsområde er i [[Afrika]], men [[hjelmperlehøne]] har blitt [[Domestisering|domestisert]] introdusert mange andre stader i verda.
* [[Tannvaktelfamilien]], Odontophoridae: 34 Tannvaktlar er små, skye, dagaktive fuglar som lever på bakken  i [[«den nye verda»]].
* [[Fasanfamilien]], Phasianidae: Fasanfamilien inneheld over 180 små, mellomstore og store fugleartar med kraftig kropp. Dette er [[fasanar]], [[rapphøner]], [[vaktlar]], [[frankolinar]],  [[påfugl]],  [[skogshøns]] og [[kalkunar]]. Har òg arten som er rekna som stamfar for [[tamhøns]].

[[Fil:Podicipedidae.jpg|mini|Fuglar frå [[dukkarfamilien]]]]
===[[Natteramnar]] – Caprimulgiformes===				
* [[Natteramnfamilien]], Caprimulgidae: Dei nær 100 typiske natteramnane og natthaukane er mellomstore nattlege fuglar med lange venger, korte bein, kort nebb, mjuk og kamuflerande fjørdrakt.

===[[Feittfuglar]] – Steatornithiformes===		
* [[Feittfuglfamilien]], Steatornithidae: Ein art, [[feittfugl]] er ein slank og langvenga fugl med ei kroppslengd på om lag 45&amp;nbsp;cm. Kan navigere inn i grotter med ekkolokalisering.

===[[Potuar]] – Nyctibiiformes===		
* [[Potufamilien]], Nyctibiidae: Dei sju fugleartane i den biologiske slekta Nyctibius er nattfuglar og insektetarar. Om dagen sit dei på ein trestubb kamuflert som ein del av stumpen.

===[[Froskemunnar]] – Podargiformes===		
[[Fil:Crested Treeswift (Hemiprocne coronata) in Kawal WS, AP W IMG 2133.jpg|mini|[[Topptreseglar]]par frå [[treseglarfamilien]]{{foto|J.M.Garg}}]]
* [[Froskemunnfamilien]], Podargidae: 16 nattaktive artar som lever i området frå [[India]] gjennom det sørlege [[Asia]] til [[Australia]]. Har stort, flatt nebb og  froskeliknande gap.

===[[Uglesvaler]] – Aegotheliformes===		
* [[Uglesvalefamilien]], Aegothelidae: Små nattaktive fuglar i ei slekt ''Aegotheles'' med dei ni artane i familien. Dei fleste lever på [[Ny-Guinea]]. Insektetarar. Fjørdrakta er mjuk i kamuflerande farger.

===[[Seglarfuglar]] – Apodiformes===		
* [[Treseglarfamilien]], Hemiprocnidae: Dette er fire insektetande artar av seglarfuglar knytt til skogshabitat, India og Søraust-Asia via Indonesia til Ny-Guinea og Salomonøyane. Frå 15 til 30&amp;nbsp;cm i lengd. 
* [[Seglarfamilien]], Apodidae: Små, insektetande fuglar som er særs godt tilpassa eit liv i lufta, meir enn 110 artar spreidd i alle tropiske til tempererte område.
* [[Kolibrifamilien]], Trochilidae: Kolibriar er endemisk til Amerika. Dette er særs små og fargeglinsande, nektaretande fuglar som kan sveve, 'stille', i lufta med 15 til 80 vengeslag i sekundet. Kolibriar er ein stor familie på ca. 360 medlemmar.

=== [[Turakoar]] – Musophagiformes ===
* [[Turakofamilien]], Musophagidae: 23 mellomstore artar med særmerkte føter, ofte tydelege fjørkammar på hovudet, lange halar, er òg kjente for særeigne og heilt unike pigment som gjev dei lyse grøne og raude fjørene.

=== [[Trappar]] – Otidiformes===				
* [[Trappefamilien]], Otididae: Trappar er store bakkelevande fuglar med leveområde på tørt og opent steppeland i [[«den gamle verda»]] og [[Australia]]. Gruppa samlar 26 artar i 9 [[biologisk slekt|slekter]].

=== [[Gaukefuglar]] – Cuculiformes ===
* [[Gaukefamilien]], Cuculidae: Nær 150 mellomstore, slanke artar som lever i [[tre]], med eit vesentleg mindretal som lever på eller nær bakken. Mange artar er kjente for å legge egg i reir av andre fuglar.

===[[Mesittar]] – Mesitornithiformes===				
* [[Mesittfamilien]], Mesitornithidae: Tre artar, alle [[endemisk]]e til [[Madagaskar]]. Brunleg farge med fasanliknande utsjånad.

===[[Sandhøns]] – Pterocliformes===				
* [[Sandhønsfamilien]], Pteroclidae: 16 fugleartar med små, dueliknande hovud og nakke, med solid kompakt kropp. Varierer i storleik frå 24 til 40&amp;nbsp;cm i lengd, lever på opne sletter og halvørkenar i den «den gamle verda». Dei har kamuflerande fjørdrakt.

===[[Duefuglar]] – Columbiformes===				
* [[Duefamilien]], Columbidae: Omtrent 340 arter av kraftig bygde fuglar, dei fleste med korte halar, korte, små nebb med kjøttfulle ceres. Finst i heile verda med størst mangfald i [[den orientalske regionen|den orientalske]] og i [[den australske regionen]].

&lt;!--[[fil:Fulica americana at lake Merced.jpg|mini|[[Amerikasothøns]] (''Fulica americana'') frå [[riksefamilien]]{{foto|}}]]--&gt;
===[[Tranefuglar]] – Gruiformes===				
* [[Symjeriksefamilien]], Heliornithidae: tre artar tropiske fuglar i tre ulike [[verdsdel]]ar, [[Afrika]], [[Asia]] og [[Amerika]] høvesvis. Dei liknar [[rikser]].
* [[Dunrikser]], Sarothruridae: 15 artar små rikseliknande fuglar med korte halar, degraderte, lette, dunaktige fjører. Lever i [[Afrika sør for Sahara]] og på [[Madagaskar]].
* [[Riksefamilien]], Rallidae: Over 130 artar små til mellomstore fuglar med kort og rund kropp
* [[Trompetfuglfamilien]], Psophiidae: Dei tre artane av trompetfuglar liknar [[tamhøns]] i storleik. Dei er runde i kroppsforma. [[Nebb]]et er kort og kraftig, hals og føter er lange. Leveområde er [[skog]]shabitat i [[Orinoco]]bassenget og [[Amazonasbassenget]].
* [[Tranefamilien]], Gruidae: Traner er 15 artar langhalsa fuglar spreidd på alle kontinent unntatt [[Sør-Amerika]] og [[Antarktis]].
* [[Riksetranefamilien]], Aramidae: ein [[vassfugl]] som ser ut som ei stor [[rikse]], men er [[skjelett]]messig nærare [[traner]]. [[Art]]en finst hovudsakleg i [[våtmarker]] i varme delar av Amerika,

===[[Dukkarfamilien|Dukkarar]] – Podicipediformes===				
* [[Dukkarfamilien]], Podicipedidae: Dukkarar er 20 små til middels store vassfuglar, dei har hudlappar som gjer dei vel skikka til å symje og dukke. Føtene er festa langt tilbake på kroppen, så fuglane har vanskar med å gå.

===[[Flamingoar]] – Phoenicopteriformes===				
* [[Flamingofamilien]], Phoenicopteridae: Flamingoar er seks artar av selskaplege fuglar med særs lange bein og lang hals som vadar. Dei er mest talrike på den austlege halvkula. Det finst fire artar i [[Amerika]] og to artar i [[«den gamle verda»]].

=== [[Vade-, måse- og alkefuglar]] – Charadriiformes ===
[[Fil:Jacana jacana -Dourados, Brasil -Juvenile-8.jpg|mini|[[Raudflikbladhøne]] (''Jacana jacana''). [[Juvenil]] fugl frå [[bladhønsfamilien]]{{foto|Dario Sanches}}]]
[[Fil:Cepphus grylle -Metinic Island, Maine, USA-8.jpg|mini|[[Teist]] (''Cepphus grylle'') frå [[alkefamilien]]{{foto|Brette Soucie, US FWS) }}]]
* [[Springvaktelfamilien]], Turnicidae: 17 artar på varmt grasland i [[Asia]], [[Afrika]] og [[Australia]], dei er små, lite synlege fuglar som helst spring på bakken framfor å [[flyging|flyge]]
* [[Trielfamilien]], Burhinidae: Ti artar fuglar i to slekter. Familien samlar ei gruppe av hovudsakleg tropiske fuglar. Dei finst i tropisk sone over heile verda.
* [[Slirenebbfamilien]], Chionididae: To artar av kvite, klumpete og dueaktige fuglar knytt til [[Antarktis]] og øyane i [[Sørishavet]].
* [[Gulpesnipefamilien]], Pluvianellidae: Ein art, gulpesnipe, sjeldan og særeigen vadefugl som berre finst i det sørlegaste [[Sør-Amerika]], liknar [[steinvendar]] i struktur og i levemåte.
* [[Tjeldfamilien]], Haematopodidae: 11 artar i ei slekt, alle med stor likskap i storleik og utsjånad.
* [[Ibisnebbfamilien]], Ibidorhynchidae: Ein art, ibisnebb, vadefugl som lever på elvebreiddene i høglandet av [[Sentral-Asia]] og [[Himalaya]]. 
* [[Avosettfamilien]], Recurvirostridae: Ti artar vadefuglar, samlar to distinkte undergrupper, avosettar og stylteløparar. Representantar finst på alle kontinent unntatt på Antarktis.
* [[Lofamilien]], Charadriidae: Ca. 67 artar loar, boltitar og viper, små til mellomstore vadefuglar med kompakt kropp, kort, tjukk hals og lange, vanlegvis spisse venger.
* [[Krokodillevaktar]], Pluvianidae: Ein vadefugl med leveområde i tropisk [[Afrika sør for Sahara]] som hekkar på sandbankar av særs store elver. 
* [[Riksesnipefamilien]], Rostratulidae: Tre artar i to slekter, liknar ekte sniper. [[Afrika]], [[India]] og [[Søraust-Asia]], [[Australia]] og sørlege Sør-Amerika.
* [[Bladhønsfamilien]], Jacanidae: Åtte artar [[tropiske]] vadefuglar, karakteristisk er enorme føter og klør som gjer dei i stand til å vandre rundt på flytande [[vegetasjon]] på grunne [[innsjø]]ar. 
* [[Slettevandrarfamilien]], Pedionomidae: Ein art på det australske kontinent, slettevandrar, liten vadefugl, litt slankare enn ein [[vaktel]].
* [[Rypesnipefamilien]], Thinocoridae: Rypeliknande fuglar, familien er delt i to slekter, ''Attagis'' og ''Thinocorus'', kvar med to artar. Familien har [[Sør-Amerika|søramerikansk]] distribusjon, i regionane [[Andes]] og [[Patagonia]].
* [[Snipefamilien]], Scolopacidae: Ca. 90 artar sniper og spovar.
* [[Krabbeetarfamilien]], Dromadidae: Ein art, krabbeetar, nyttar varme frå bakken som rugevarme til egga, liknar loar, men har særs lange, grå bein og eit tjukt, kraftig svart nebb.
* [[Brakksvalefamilien]], Glareolidae: 17 artar i seks slekter, samlar to distinkte undergrupper, brakksvaler og løparar.
* [[Måsefamilien]], Laridae: Dei fleste lever ved kyst og hav, utbreidd over heile verda, 103 artar gruppert i 22 slekter.
* [[Jofamilien]], Stercorariidae: Sju artar, har kraftige og krokete nebb, spisse venger og forlenga midtre halefjør
* [[Alkefamilien]], Alcidae: Familien har 24 artar fordelt på 10 slekter, alle med leveområde i relativt nordlege, kalde område. Seks av artane lever i Nord-Atlanteren

===[[Solrikser og kaguar]] – Eurypygiformes===				
* Rhynchotidae: [[Kagu]] er monotypisk i familien. Han er endemisk til [[Ny-Caledonia]]. 
* Eurypygidae: [[Solriksa]] finn ein normalt nær elvar og bekker i skogsvegetasjon i lågland opp til 900 moh. i Amerika.

===[[Tropikkfuglar]] – Phaethontiformes===				
* [[Tropikkfuglfamilien]], Phaethontidae: Tropikkfuglar er tre tropisk pelagiske artar i slekta ''Phaeton''.

===[[Lommar]] – Gaviiformes===				
* [[Lomfamilien]], Gaviidae: fem [[vassfuglar]] i slekta ''Gavia'' med utbreiing i nordlege [[Eurasia]] og i [[Nord-Amerika]].

[[Fil:Pygoscelis papua -Edinburgh Zoo, Scotland -swimming-8a.jpg|mini|[[Bøylepingvin]] (''Pygoscelis papua'') er eit medlem av den symjande [[pingvinfamilien]]{{foto|Flickr-brukar Debs}}]]
===[[Pingvinar]] – Sphenisciformes===				
* [[Pingvinfamilien]], Spheniscidae: Finst på den sørlege halvkula. Har mista flygeevna, men er særs gode symjarar. Forlemmene fungerer som luffar under vatn. 18 artar i seks slekter.

[[Fil:Pagodroma_nivea_in_ross_sea1.jpg|mini|[[Snøpetrell]] er ein av artane i [[stormfuglfamilien]]{{foto|Google-brukar TheBrockenInaGlory}}]]
===[[Stormfuglar]] – Procellariiformes===				
* [[Oceanitidae]], oseansvaler.  Ei ny gruppe splitta ut frå Hydrobatidae i 2018, dette er små [[stormfuglar]] som lever hovudsakleg på den sørlege halvkula.
* [[Albatrossfamilien]], Diomedeidae: Albatrossar er store fuglar som streifar vidt kring i [[Sørishavet]] og [[Stillehavet|Nord-Stillehavet]].
* [[Hydrobatidae]], stormsvalefamilien. Lever hovudsakleg på den nordlege halvkula, saman med oseansvaler ein [[kosmopolitisk distribusjon]].
* [[Stormfuglfamilien]], Procellariidae: Eigentlege stormfuglar, ei gruppe av sjøfuglar som femnar om [[havhestar]], [[petrellar]], [[kvalfuglar]], [[lirer]] og [[dukkpetrellar]].

===[[Storkar]] – Ciconiiformes===				
* [[Storkefamilien]], Ciconiidae: 19 artar av store fuglar, spreidde i alle verdsdelar unntatt [[Antarktis]]. Det karakteristiske for desse fuglane er lang hals, lange kraftige bein og langt nebb.

[[Fil:Fregattvogel-barbuda.jpg|mini|Hann av [[praktfregattfugl]], som høyrer til [[fregattfuglfamilien]]{{foto|Wikipedia-brukar [[:de:Benutzer:NorthernLight|NorthernLight]]}}]]
===[[Sulefuglar]] – Suliformes===				
* [[Fregattfuglfamilien]], Fregatidae: Det er klassifisert fem artar av tropiske pelikanfuglar i ei slekt, ''Fregata''. Dei vert òg kalla piratar. 
* [[Sulefamilien]], Sulidae: Suler er ti artar av sjøfuglar som stupdukkar etter fisk ved kystar og på ope hav.
* [[Slangehalsfamilien]], Anhingidae: Fire artar, dei er nære slektningar av familien skarvar som dei ofte vert klassifisert saman med.
* [[Skarvefamilien]], Phalacrocoracidae: Skarvar er omtrent 40 sjøfuglartar som lever av fisk ved kystar og i vassdrag. Dei finst på alle kontinent, med unnatak av dei sentrale stillehavsøyar. 

[[Fil:Southern Bald Ibis (Geronticus calvus) Flying, Lesotho, Sep 2008.jpg|mini|[[Raudkroneibis]] (''Geronticus calvus'') frå [[ibisfamilien]]{{foto|Wikimedia-brukar A.jo}}]]
===[[Pelikan- og hegrefuglar]] – Pelecaniformes===				
* [[Ibisfamilien]], Threskiornithidae: omfattar 35 artar av store [[vassfuglar]] med to undergrupper, ibisar og skeistorkar.
* [[Hegrefamilien]], Ardeidae: Hegrar er ei gruppe av ca. 65 artar, dei fleste er knytt til våtland. Klassifisering av dei enkelte artane i gruppa er vanskeleg og omstridt. 
* [[Skuggefuglfamilien]], Scopidae: Ein art, skuggefugl, ein mellomstor storkefugl i Afrika. Dette er ein fugl som vadar i våtmarkshabitat ved kyst, på [[savannar]] og i skog.
* [[Treskonebbfamilien]], Balaenicipitidae: Ein art, treskonebb, særs store fuglar i [[Aust-Afrika]]
* [[Pelikanfamilien]], Pelecanidae: Pelikanar er mykje store fuglar med ei spesiell utforming av nebbet som har ein hudpung på undersida som kan nyttast som håv.

=== [[Hoatzinar]] – Opisthocomiformes ===
* [[Hoatzinfamilien]], Opisthocomidae: [[Hoatzin]], er ein mykje spesiell art av tropiske fuglar funne i sumpar, elvenær skog og i mangroveskog i nedslagsfeltet av Amazonaselva og Orinoco i Sør-Amerika. Hoatzin er einaste nolevande art i familien Opisthocomidae, han er òg kalla sigøynarfugl.

[[Fil:Greater Yellow-headed Vulture (Cathartes melambrotus) in flight from below.jpg|mini|Flygande [[skogkondor]] (''Cathartes melambrotus'') frå [[kondorfamilien]]{{foto|Sidnei Dantas}}]]
&lt;!-- Ikkje ein orden etter IOC-lista === [[Kondorar]] – Cathartiformes&lt;ref name= &quot;clementsaug19&quot;/&gt; ===    --&gt;
=== [[Haukefuglar]] – Accipitriformes ===
Ca. 265 [[dagdyr|dagaktive]] [[rovfuglar]] som lever av byttedyr eller åtsel. Dei [[nattdyr|nattaktive]] [[Strigiformes]], ugler, er ikkje rekna med som ''rovfuglar''.
* [[Kondorfamilien]], Cathartidae: Kondorar er sju artar med leveområde avgrensa til varme og tempererte område av Amerika. Dei er ikkje nært i slekt med [[gribbar]] i «den gamle verda», likskapen mellom desse to gruppene kjem av [[konvergerande evolusjon]]
* [[Sekretærfuglfamilien]], Sagittariidae: [[Sekretærfugl]]en er monotypisk i familien, ein stor [[rovfugl]], [[endemisk]] til [[Afrika]], som lever på opent grasland og på tørre savannar. Han er spesialisert på jakt av [[krypdyr]].
* [[Fiskeørnfamilien]], Pandionidae: [[Fiskeørner]] er ei monotypisk slekt i familien med to mellomstore rovfuglartar som lever nesten berre av fisk som dei tar i vassoverflata. Slekta finst på alle kontinenta på jorda.
* [[Haukefamilien]], Accipitridae: [[Haukar]], [[våkar]] og [[ørner]], [[gribbar]], [[glentar]], [[slangeørner]], [[kjerrhaukar]] og [[vepsevåkar]].

[[Fil:BengalFlorican.jpg|mini|Hann og ho av [[bengaltrappe]] (''Houbaropsis bengalensis'') frå [[trappefamilien]]]]

[[Fil:American Owls.jpg|mini|[[Amerikahubro]] og [[hovdingugle]] frå [[uglefamilien]]]]

===[[Ugler]] – Strigiformes===				
* [[Tårnuglefamilien]], Tytonidae: Slørugler er ei gruppe på 20 artar, vidt spreidd, men finst ikkje i store delar av [[Asia]]. Dei lever i eit breitt spekter av habitat frå [[ørken]] til [[skog]], og frå tempererte breiddegradar til tropane.
* [[Uglefamilien]], Strigidae: Over 210 små til mellomstore predatorar med kort, krokete nebb, stort hovud, sterkt utvikla syn og høyrsle, og er for det meste nattaktive.

===[[Musfuglar]] – Coliiformes===				
* [[Musfuglfamilien]], Coliidae: Musfuglar er ei lita gruppe på seks artar i to slekter som ikkje står nært andre grupper, men det kan vere dei står nærare papegøyar enn andre. Distribusjonen er avgrensa til [[Afrika]] sør for [[Sahara]], og Coliiformes er einaste ordenen som berre finst på dette kontinentet.

===[[Kurolar]] – Leptosomiformes===	
* [[Kurolfamilien]], Leptosomidae: Ein art, kurol. Han lever på [[Madagaskar]] og [[Komorane]], har lite fargesterk fjørdrakt. Nebbet er tjukt og auga sit langt tilbake i andletet. Beina og føtene er små.

===[[Trogonar]] – Trogoniformes===				
* [[Trogonfamilien]], Trogonidae: Trogonar og [[ketsalar]]. Beste kjenneteikn på artar i familien er at dei har eit arrangement av tærne som ingen andre dyr: tå nummer tre og fire peikar framover, medan nummer ein og to peikar bakover. Gruppa på 43 artar har habitat i tropisk skog i heile verda, med størst mangfald i Sentral- og Sør-Amerika.

===[[Horn- og hærfuglar]] – Bucerotiformes ===	
* [[Hærfuglfamilien]], Upupidae: [[Hærfugl]] har ein karakteristisk og kraftig farga fjørdrakt i svart, kvitt og oransje, kan reise ein fjørkam på hovudet. [[Madagaskarhærfugl]] har stor likskap. Ein finn arten hærfugl i Eurasia og i  Nord-Afrika.
* [[Kakelarfamilien]], Phoeniculidae: Ni artar som lever i Afrika sør for Sahara, dei har iriserande fjørdrakt, ofte blå, grøn eller lilla, manglar kam på hovudet lik den hærfuglar  har.
* [[Maskehornramnfamilien]], Bucorvidae: Maskehornramnar er store fuglar, dei vaksne rundt ein meter høge. Begge artane er bakkelevande i Afrika sør for Sahara, lever av insekt, slangar, andre fuglar, amfibium og skilpadder.
* [[Hornfuglfamilien]], Bucerotidae: Nær 60 artar med utbreiing i [[tropisk]] og [[subtropisk]] [[Afrika]] og [[Asia]]. Kjenneteiknet for hornfuglar er eit kraftig og nedbøygd nebb som ofte har klåre farger  og som kan ha ein utvekst på oversida av overnebbet.

&lt;!--[[fil:Todus todus cropped.jpg|mini|[[Jamaicatodi]] (''Todus todus'') frå [[todifamilien]]{{foto|}}]]--&gt;
===[[Råkefuglar]] – Coraciiformes===				
* [[Råkefamilien]], Coraciidae: 13 artar, liknar kråker i storleik og kroppsbygging, og deler den fargerike utsjånaden med isfuglar og bietarar, der blått og rosa eller kanelbrunt er dominerande fargar. Råkar lever i varmare delar av «den gamle verda», dei fleste i Afrika.
* [[Markråkefamilien]], Brachypteraciidae: Fem artar endemisk til [[Madagaskar]], som liknar råkar, samanlikna med råkar er markråkar mindre fargerike, og dei har stripete eller flekka fjørdrakt.
* [[Isfuglfamilien]], Alcedinidae: Isfuglfamilien, Alcedinidae, er ei gruppe på omtrent 113 artar i 19 slekter av særs fargerike fuglar med korte og syndaktyle føter, dei fleste har langt, kraftig og rettpeikande nebb. Det største artsmangfaldet i isfuglfamilien finn vi i tropiske og subtropisk område i alle verdsdelar.
* [[Todifamilien]], Todidae: Fem artar av små, fargerike fuglar som lever i [[Karibia]].
* [[Motmotfamilien]], Momotidae: Motmotar, Momotidae, er ein familie som lever i den neotropiske regionen. Familien samlar 14 artar med fargerik fjørdrakt og relativt kraftig nebb, alle unntatt ein art, har lang hale med to sentrale halefjør forma som rekkertar.
* [[Bietarfamilien]], Meropidae: 30 artar med fargesterke fjørdrakt, slanke kroppar, og vanlegvis langstrakte sentrale halefjør, dei fleste artane lever i Afrika.
[[Fil:Malacoptila panamensis -Corcovado National Park, Osa Peninsula, Costa Rica-8.jpg|mini|[[Kvitskjeggdovenfugl]] (''Malacoptila panamensis'') frå [[dovenfuglfamilien]]{{foto|Steve Ryan}}]]
&lt;!-- Ikkje orden etter IOC-lista
===[[Jakamarfuglar]] – Galbuliformes===	--&gt;			

===[[Spettefuglar]] – Piciformes===				
* [[Jakamarfamilien]], Galbulidae: Jakamarar er 18 små til mellomstore fuglar frå 14 til 34&amp;nbsp;cm lange. Dette er skinande elegante fuglar med langt nebb og lang stjert. Jakamarar, lever i [[Sør-Amerika]] og [[Sentral-Amerika]] nord til [[Mexico]].
* [[Dovenfuglfamilien]], Bucconidae: Dovenfuglar er små og tjukkfalne. I kroppsforma liknar dei mykje på jakamarar, men manglar dei glansfulle fargene til jakamarar. Lever i regionen frå [[Sør-Amerika]] nord til [[Mexico]]. Dei 38 artane av dovenfuglar er nærmast relatert til [[jakamarar]]. 
* [[Skjeggfuglar]] er runde i kroppsforma, med kort hals og stort hovud. Ved nebbrota har dei lange bustete fjør som har gjeve namn til familien. Dei fleste artane har sterke farger og lever i [[tropisk]] [[skog]]. Familiar:
:* [[Amerikaskjeggfuglar]], Capitonidae: 15 fugleartar som lever i fuktige skogar i [[Sentral-Amerika]] og [[Sør-Amerika]].
:* [[Tukanskjeggfuglar]], Semnornithidae: [[Tukanskjeggfuglar]] er to artar store skjeggfuglar. Arten [[klonebbskjeggfugl]] i [[Costa Rica]] og [[Panama]] er orangebrun, arten tukanskjeggfugl i [[Colombia]] og [[Ecuador]] er  karakteristisk mønstra med svart, raudt, grått og gullfarge.
* [[Tukanfamilien]], Ramphastidae: Tukanar, lever i [[Neotropisk region|den neotropiske regionen]] og er nærmast relatert til [[skjeggfuglar]]. Dei er kjenneteikna av ein fargerik [[fjørdrakt]] og svært stort og fargekraftig [[nebb]]. Det finst om lag 43 tukanartar.
:* [[Asiaskjeggfuglar]], Megalaimidae: 34 artar skjeggfuglar som lever i skogshabitat i området frå [[Tibet]] til [[Indonesia]]. [[Himalayaskjeggfugl]] er største skjeggfugl på ca. 33 centimeter.
:* [[Afrikaskjeggfuglar]], Lybiidae: 43 artar av afrikanske skjeggfuglar, inkludert 6 [[koparslagarar]]. Vanlegvis 20-25 cm lange, fyldige utsjånad, med store hovud, og nebb med taggete kant. Koparslagarar ned til 9 cm i lengd.
* [[Voksetarfamilien]], Indicatoridae: Voksetarar har fjørdrakt i avdempa farger, med somme unnatak for artar med lys gul fjørdrakt. Dei 17 artane lever i den tropiske delen av «den gamle verda».
* [[Spettefamilien]], Picidae: Totalt ca. 235 artar [[Spettefamilien#Spettar|spettar]], [[pikulettar]] og [[vendehalsar]], nærskylde sporvefuglar. Finst over heile verda med skogshabitat, unntatt Australia og New Zealand, Madagaskar, nokre få artar er kjente for å leve i trelause område som steinete åssider og ørkenar. Insekt og larver er viktige byttedyr.

[[Fil:Cacatua leadbeateri -flying -Australia Zoo-8-2cr.jpg|mini|Flygande [[fagerkakadu]] (''Cacatua leadbeateri'') frå [[kakadufamilien]]{{foto|Richard.Fisher}}]]

===[[Seriemaer]] – Cariamiformes===				
* [[Seriemafamilien]], Cariamidae: To store artar som lever i sentrale og austlege [[Sør-Amerika]]. Dei har lange bein, lang hals og hale, men korte venger og er svake flygarar. Dei finst i område med tørre opne grasland og opent skogslandskap.

&lt;!--[[fil:Peregrine Falcons (Duck Hawks), by John James Audubon.jpg|mini|Måleri av [[vandrefalkar]] frå [[falkefamilien]]{{foto|}}]]--&gt;
=== [[Falkefuglar]] – Falconiformes ===
* [[Falkefamilien]], Falconidae: Falkar er ei gruppe på over 60 artar som liknar på haukar, dei er utbreidde over det meste av verda.

===[[Papegøyefuglar]] – Psittaciformes===
Papegøyefuglar er ei gruppe med nær ved 370 fugleartar spreidd i dei fleste varme og tropiske område i verda, men det største mangfaldet finn vi i Sør-Amerika og i Australasia. Dei karakteristiske trekka ved desse fuglane inkluderer eit sterkt krumma nebb, oppreist haldning, kraftige bein og klør. Beina har to tær framover og to bakover, (''zygodaktyl'').
* [[Kakapofamilien]], Strigopidae, er tre papegøyar på New Zealand, dei tre artane er [[Nestor notabilis|kea]], [[Fuglen kaka|kaka]] og [[kakapo]], alle [[endemisk]]e til New Zealand.				
* [[Kakadufamilien]], Cacatuidae: 21 store papegøyar med hovudsakleg australasiatisk distribusjon, frå Filippinane og dei austlege indonesiske øyane til Ny-Guinea, Salomonøyane og Australia. Kakaduer er kjenneleg på den prangande fjørtoppen og det strerkt bende nebbet, ofte  ein hanekam som kan slåast opp.
* [[Parakittar]], overfamilie Psittacoidea: utbreidde over heile den sørlege halvkula, og dekker mange ulike habitat, frå dei fuktige tropiske skogane til ørkenar i innlandet av Australia, inkluderer òg India, Søraust-Asia og Vest-Afrika. Største  populasjonane finn ein i Australasia, Sør-Amerika og Mellom-Amerika.
:*[[Papegøyefamilien]], Psittacidae, [[jako]] og slekta ''[[Poicephalus]]'' i Afrika, samt alle papegøyar og parakittar i Amerika, totalt 177 artar
:*[[Parakittfamilien]], Psittaculidae, parakittar i «den gamle verda», meir enn 180 artar

----

===[[Sporvefuglar]] – Passeriformes===	
Sporvefuglar samlar meir enn halvparten av alle fugleartane i verda. Ordenen er delt inn i tre underordenar. Revisjon av IOC-lista frå 2021 listar 6&amp;nbsp;574 nolevande sporvefuglar totalt, desse er delt inn i 143 familiar og 1347 slekter.
[[Fil:Fairy Pitta 3073.jpg|mini|[[Nymfepitta]] (''Pitta nympha'') i [[pittaer|pittafamilien]]{{foto|Alder Share}}]]
==== [[Underorden Acanthisitti]] ====
* [[Klatresmettfamilien]], Acanthisittidae:  Liten familie som tidlegare var representert med seks artar i fire-fem slekter, berre to (tre) artar har overlevd fram til i dag. For det meste insektetarar i skogshabitat, den sårbare [[fjellklatresmett]]en er avgrensa til alpine område. Familien er endemisk til [[New Zealand]].

==== [[Underorden Tyranni]] ====
===== Eurylaimides - familiar i [[«den gamle verda»]] =====
* [[Sapayoa]], Sapayoidae: ein einaste art, lever i regnskogar i [[Panama]] og nordveste [[Sør-Amerika]]
* [[Asitifamilien]], Philepittidae:  Fire små artar på [[Madagaskar]], nært i slekt med breinebb, av somme rekna som del av breinebbfamilien.
* [[Breinebbfamilien]], Eurylaimidae:  Liten familie,  9 artar,  breinebb lever i tett, bladfylt, våt skog, slik at dei kan skjule seg trass fargerik fjørdrakt.
* [[Grønbreinebbfamilien]], Calyptomenidae: 6 artar i 2 slekter
* [[Pittafamilien]], Pittidae:  Tre slekter med totalt 44 artar, dei fleste lever i Asia, men somme òg i Afrika og [[Oseania]], høvesvis. Små til mellomstore, 15 til 25 centimeter i lengd, og tettbygde, med lange sterke bein og lange føter. Dei har særs kort hale og tjukt, litt nedbøygd nebb. Mange, men ikkje alle, ha fargerik fjørdrakt.

===== Tyrannides - familiar i [[Amerika]] =====
[[Fil:Tyrannus forficatus on branch.jpg|mini|[[Saksetyrann]] (''Tyrannus forficatus'') frå [[tyrannfamilien]]{{foto|Gary Kramer, US FWS}}]]
* [[Omnfuglfamilien]], Furnariidae:  Omnfuglar er ca.315 [[art]]ar i [[subtropisk]] og [[tropisk]] [[Sentral-Amerika]] og [[Sør-Amerika]]. Dei er små til mellomstore fuglar. Kvar einskild art kan vere spesialisert for ein habitattype, til saman dekkjer dei praktisk talt alle [[Neotropisk region|neotropiske habitat]].
* [[Maurfuglfamilien]], Thamnophilidae:  Maurfuglar, gruppe på nær 240 artar og inneheld maurvarslarar, maursmettar, maurvireoar, gloaugo, maurvaktarar og grovnebb. Dei er nært relaterte til artar i maurriksefamilien, tapakuloar og spesielt myggetarar.
* [[Maurrikser|Maurriksefamilien]], Formicariidae:  Maurrikser er ein familie av 12 skogsfuglartar som lever av insekt nær eller på bakken, mange er spesialiserte mauretarar.
* [[Maurpittafamilien]], Grallariidae:  68 artar knytt til skogbotn i lågland og [[tåkeskog]] i subtropisk og tropisk Sentral-Amerika og Sør-Amerika. Dei varierer i storleik frå ca. 10 centimeter til 24 centimeter.
* [[Myggetarfamilien]], Conopophagidae:  Myggetarar er ei gruppe på 11 artar i to [[biologisk slekt|slekter]]. Dei har habitat i underskog, i bambuskratt, på skogbotnen lågt i Amazonasbassenget og i litt høgare nærliggande terreng.
* [[Tapakulofamilien]], Rhinocryptidae:  Tapakuloar er 65 små til mellomstore terrestriske fuglar i Sør-Amerika. Dei har korte venger, kraftige bein, godt egna til livet på grassletter og i underskog. Stjerten er oppreist.
* [[Månesmettfamilien]], Melanopareiidae:  Fem artar i Sør-Amerika, frå 14 til 16 centimeter, har relativt lange stjertar. Fjørdrakta er slåande med eit særeige band over brystet som gjev gruppa namnet.
* [[Tyrannfamilien]], Tyrannidae:  Dette er største fuglefamilien med 436 artar, han har utbreiing utelukkande i «den nye verda», dei fleste er flugesnapparar, insektetarar.
* [[Kotingafamilien]], Cotingidae:  Kotingaer er ei gruppe på ca. 65 artar i Sentral-Amerika og Sør-Amerika. Inkluderer fargerike og merkelege artar som [[gullklippehane]]. Dei lever i skoghabitat eller i utkanten av skog og har ein diett av frukt.
* [[Manakinfamilien]], Pipridae:  Manakinar er ein familie med omkring 53 artar av små sporvefuglar. Familien har utbreiing i tropisk Amerika.
* [[Tityrafamilien]], Tityridae:  45 små til mellomstore fuglar i neotropisk skogshabitat. Dei fleste har relativt korte stjert og stort hovud. Gruppa inkluderer [[skarpnebb]], [[bekardar]], [[despotfuglar]], [[sørgjefuglar]] og [[duskkotingaer]].
&lt;!-- Ikkje familie i IOC-lista[[Skarpnebbfamilien]], Oxyruncidae--&gt;

==== [[Underorden Passeri]], songfuglar ====
[[Fil:Lantfarku.jpg|mini|[[Praktlyrehale]] (''Menura novaehollandiae'') frå [[lyrehalefamilien]]{{foto|Wikimedia-brukar Attis1979}}]]
* [[Lyrehalefamilien]], Menuridae:  Lyrehalar er mest kjent for uvanlege evner til å herme både naturlege og unaturlege lydar i omgjevnadene sine. To artar som lever i skog i sørlege [[Australia]]
* [[Krattfuglfamilien]], Atrichornithidae:  To artar av særs sjeldne, sky, tilbaketrekte, bakkelevande sporvefuglar: [[rustkrattfugl]] og [[larmkrattfugl]]. Begge er endemiske til Australia.
* [[Gartnarfamilien]], Ptilonorhynchidae:  Gartnarar eller lauvhyttefuglar er 27 fugleartar mellomstore sporvefuglar med variasjon i storleik frå 22 til 40&amp;nbsp;cm. Utbreiing hovudsakleg sentrert rundt tropiske regionar av [[Ny-Guinea]] og nordlege [[Australia]]. Gartnarar er mest kjente for den unike åtferda si på spelplassen, der hannar byggjer ein overbygd konstruksjon, ei «lauvhytte», og dekorerer ho med kvister og fargerike objekt i strevet på å trekkje til seg ein make.
* [[Borkkryparfamilien]], Climacteridae:  Borkkryparar, eller australtrekryparar, er sju  middels små, for det meste brune fuglar med mønster på undersida. [[Papuaborkkrypar]] lever på Ny-Guinea, alle andre er [[endemisk]]e til Australia. Dei liknar, men er ikkje nærskylde til [[holarktis]]ke [[trekryparar]]. 
* [[Alvesmettfamilien]], Maluridae: Små, insektetande fuglar [[endemisk]]e til Australia og Ny-Guinea. Familien samlar over 30 artar, inkludert tre [[emusmettar]] og ti [[grassmettar]].  
* [[Honningetarfamilien]], Meliphagidae:  Honningetarar og dei australske [[honningskvettar]] utgjer familien Meliphagidae. Totalt er det ca. 195 artar, omtrent halvparten av dei  i Australia, mange av dei attverande finst på Ny-Guinea, og nokre få på [[New Zealand]] og [[Stillehavsøyar]]. Sjølv om honningetarar liknar på og oppfører seg mykje likt andre nektaretande sporvefuglar rundt om i verda slik som [[solfuglar]] og [[blomsterfuglar]], er dei ikkje relatert, og likskapane er konsekvensen av [[konvergent evolusjon]]. Mindre medlemmer av familien 'stiller' som [[kolibriar]] for å samle nektar frå tid til annan.
* [[Børstefuglfamilien]], Dasyornithidae: Tre mellomstore artar i éi  slekt, ''Dasyornis'', endemisk til Australia. Børstefuglar er langhala, stillesittande og bakkelevande. 
* [[Diamantfuglfamilien]], Pardalotidae:  Diamantfuglar er fire artar små, fargerike [[sporvefuglar]] avgrensa til [[Australia]]. Dei varierer frå 8,5 til 12&amp;nbsp;cm i lengd.
* [[Tornsmettfamilien]], Acanthizidae:  Over 60 små til middels store artar av sporvefuglar i [[Australasia]] som inkluderer mellom anna [[gerygonar]], musesmettar og krattsmettar. 
* [[Larmtrastfamilien]], Pomatostomidae: Fem små til mellomstore artar i slekta ''Pomatostomus'', endemisk til regionen Australia og Ny-Guinea. Larmtrastar er bakkelevande fuglar med mørke [[fjørdrakt]]er og lange, nedbøygde [[nebb]]. 
* [[Skraphalefamilien]], Orthonychidae: Tre fugleartar som utgjer slekta ''Orthonyx'', endemiske til Australia og Ny-Guinea. Kjenneteiknet for skraphalar er brei, kraftig stjert med stive fjørskaft slik at dei kan stø seg på stjerten.
[[Fil:Stitchbird Karori.jpg|mini|[[Stitsjfugl]] (''Notiomystis cincta'') er einaste arten i stitsjfuglfamilien (''Notiomystidae''){{foto|Duncan Wright}}]]
* [[Satengfuglfamilien]], Cnemophilidae:  Tre artar funne i fjellskog på Ny-Guinea, nyleg skilt ut frå [[paradisfuglfamilien]]. Dei har svake føter, breie gap og lever utelukkande på frukt.
* [[Bærfuglfamilien]], Melanocharitidae:  Familien samlar dei ti [[art]]ane av bærfuglar, seks i [[Biologisk slekt|slekta]] ''[[Melanocharis]]'' og fire artar med fellesnemninga 'bogenebb'  i slektene ''[[Toxorhamphus]]'' og ''[[Oedistoma]]''. Dei er varierande i lengd frå 7,5 til 15&amp;nbsp;cm. Utbreiing er avgrensa til skogshabitat i [[Ny-Guinea]].
* [[Kongebærfuglfamilien]], Paramythiidae:  To artar avgrensa til høgtliggande [[skog]] på Ny-Guinea.  [[Meisebærfugl]]  er 12 – 14&amp;nbsp;cm og arten [[kongebærfugl]] 19 – 22&amp;nbsp;cm.
* [[Kokakofamilien]], Callaeidae:  Det finst berre tre nolevande artar i familien, ein fjerde art døydde ut tidleg på 1900-talet. Endemiske til [[New Zealand]].
* [[Stitsjfuglfamilien]], Notiomystidae:  Dette er ein art [[stitsjfugl]], ein sjeldan [[Meliphagidae|honningetarliknande]] fugl [[endemisk]] til [[Nordøya på New Zealand|Nordøya]] og tilstøytande øyar på New Zealand. Stitsjfugl har vore nær utrydda, men ein populasjon overlevde på [[Little Barrier Island]], og [[art]]en har blitt gjeninnført på tre andre øyreservat og på to stader på Nordøya.
* [[Mulgatrastfamilien]], Psophodidae: Fem artar i Australia, 19–31&amp;nbsp;cm lange, hovudsaklege olivengrøne eller brune i fargene og dei har fjørtopp. Dei førekjem i ei rekkje habitat frå [[regnskog]] til tørt kratt. 
* [[Vakteltrastfamilien]], Cinclosomatidae: Tolv artar i to slekter, mellomstore (17–28&amp;nbsp;cm) fuglar i Australia og Ny-Guinea. Dei er terrestriske fuglar som flyg ganske svakt, og føretrekker å sitje ned eller springe når dei blir forstyrra.
* [[Pløsaugefamilien]], Platysteiridae:  Små, kraftige insektetande fuglar i tropisk [[Afrika]]. Familien samlar totalt 31 pløsauge, [[batisar]] og biasar. Vanlegvis funne i open skog eller i buskar og kratt. 
* [[Buskvarslarfamilien]], Malaconotidae:  Ei gruppe av ca. 50 små til mellomstore fugleartar med habitat i krattskog eller opent skogsterreng i Afrika. Insektetarar som òg tar andre små byttedyr. 
* [[Båtnebbfamilien]], Machaerirhynchidae:  Båtnebb er to artar med utbreiingsområde i Australia, Indonesia og [[Ny-Guinea]]. 
* [[Vangafamilien]], Vangidae:  Ei gruppe lite kjente små til mellomstore fuglar avgrensa til [[Madagaskar]] og [[Komorane]]. Familien samlar om lag 40 artar, dei fleste artane liknar [[Varslarfamilien|varslarar]], lever som skogsfuglar og beitar på [[krypdyr]], [[froskar]] og insekt.
* [[Børstehovud]], Pityriaseidae:  Ein art, gåtefull og uvanleg i [[regnskog]]en i [[Borneo]]. Børstehovud er ca. 25 centimeter i lengd, ein svart eller mørk grå fugl, med raude leggar og raud farge på hals og nakke. Dei lever hovudsakleg av store [[virvellause dyr]], spesielt [[rettvenger]], [[pinnedyr]], o.l. som dei plukkar frå trelauv, kvistar, greiner og trestammar.
* [[Svalestarfamilien]], Artamidae: Totalt 24 artar, 11 små sporvefuglar i ''Artamus''. Dette er fuglar med mjuk fjørdrakt i litt uklåre farger som finst i Australia og dei næraste øyane. Storleiken er omtrent som ein star. I tillegg kommer 23 slaktarfuglar.
* [[Vatreplystrar]], Rhagologidae: Ein art, tidlegare i plystrarfamilien, leveområdet er indre Ny-Guinea.
[[Fil:Cracticus torquatus -Brisbane -garden fence-8.jpg|mini|To gråryggslaktarfuglar (''Cracticus torquatus'') frå [[svalestarfamilien]]{{foto|Tatiana Gerus}}]]
* [[Lauvfuglfamilien]], Aegithinidae: Fire artar i slekta ''Chloropsis'' av relativt små fuglar som minner om [[bylbylar]]. Dette er små fugleartar funne i [[India]] og [[Søraust-Asia]].
* [[Larveetarfamilien]], Campephagidae: 94 små til mellomstore artar av vanlegvis lange og slanke fuglar i subtropisk og tropisk Afrika, Asia og Australia.
[[Fil:Crested Drongo, Ankarafantsika National Park, Madagascar.jpg|mini|[[Børstedrongo]] frå [[drongofamilien]]{{foto|Frank Vassen}}]]
* [[Mohuafamilien]], Mohouidae:  Ei slekt av tre artar, alle er endemiske til New Zealand.  [[Kvithovudmohua]] er ein liten sporvefugl på [[Nordøya på New Zealand|Nordøya]], ca. 15&amp;nbsp;cm, [[gulhovudmohua]] på Sørøya har same storleik. [[Pipipi]], knytt til opphavleg skog på Sørøya og øyane sør for Sørøya er enda mindre i storleik.
* [[Sittellafamilien]], Neosittidae: Tre artar som liknar [[spettmeiser]], med svak flygeevne, lever i Australasia, spesielt på Ny-Guinea og det australske kontinentet. 
* [[Plognebb]], Eulacestomatidae: Arten er endemisk til det indre Ny-Guinea, han var tidlegare medlem i plystrarfamilien.
* [[Bjelleplystrarfamilien]], Oreoicidae: Dette er ein nyleg anerkjent familie av tre monotypiske artar, tidlegare trudd å vere [[plystrarar]]. Dei lever i [[Indonesia]], [[Papua Ny-Guinea]] og [[Australia]].
* [[Borkplystrar]], Falcunculidae: Ein art, tidlegare i plystrarfamilien med leveområde i Australia.
* [[Plystrarfamilien]], Pachycephalidae: Omtrent 65 artar små til mellomstore kraftige sporvefuglar med sterke nebb, utbreiing i mesteparten av Australasia. 
* [[Varslarfamilien]], Laniidae: 34 artar av mellomstore fuglar i «den gamle verda» som  beitar insekt og små virveldyr. 
* [[Vireofamilien]], Vireonidae: Vireoar er ein familie av over 60 små til mellomstore fuglar med distribusjon avgrensa til «den nye verda». Dei fleste artane i familien har ei fjørdrakt i avdempa eller grønleg farge.
* [[Pirolfamilien]], Oriolidae: Trastestore, tre fikenfuglar og ca. 37 pirolar. Altetande, lever i skog.  
&lt;!-- Cracticidae  inn i Artamidae, svalestarfamilien  frå 2019 etter eBird/Clements https://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/overview-august-2019/* [[Slaktarfuglfamilien]], Cracticidae: Òg kjent som kråkevarslarar, 13 kråkeliknande fuglar med sterk kroppsbygging, utbreidd i Australia, [[Tasmania]] og [[Ny-Guinea]]. Næraste slektningar er [[svalestarar]], Artamidae. --&gt;
* [[Drongofamilien]], Dicruridae:  30 artar insektetande fuglar i [[tropisk]]e område av [[Afrika]], [[Asia]] og [[Australia]]. [[Fjørdrakt]]a er svart eller mørkegrå i farga, somme har metalliske nyansar. Stjerten er lang og gaffeldelt, og nokre asiatiske artar har iaugefallande haledekorasjonar. Sit med mykje oppreist kroppstilling på greiner, omtrent som [[varslarar]]. 
* [[Viftestjertfamilien]], Rhipiduridae:  Ei biologisk slekt av 55 artar insektetande fuglar i [[Sør-Asia]] og [[Australasia]].  Dei fleste av artane er rundt 15 til 18&amp;nbsp;cm i lengd, og er spesialiserte på å fange [[insekt]] i flukt.
* [[Monarkfamilien]], Monarchidae:  Over 100 artar små insektetande fuglar med lange halar. Dei lever i skog i [[Afrika sør for Sahara]], søraustlege [[Asia]], [[Australasia]] og på ei rekkje øyar i [[Stillehavet]]. Ein mangfaldig familie som generelt er knytt til [[tre]]. Dei er stort sett slanke fuglar og har breitt nebb.
* [[Spirskrikjefamilien]], Platylophidae: Ny familie frå 2022 i IOC-lista 12.1  med ein art: [[spirskrikje]] på sørlege [[Malayahalvøya]], [[Sumatra]], [[Borneo]] og [[Java]]. 
* [[Kråkefamilien]], Corvidae:  Mellomstore til store fuglar. Fuglane i denne familien har kraftig nebb og bein. Det er om lag 135 artar i familien og dei finst naturleg over heile verda utanom i polarområda.
* [[Pottemakarfuglfamilien]], Corcoracidae:  To artar  sosiale fuglar. [[Pottemakarfugl]], ''Corcorax melanorhamphos'', ca. 47&amp;nbsp;cm, og [[apostelfugl]], ''Struthidea cinerea'', ca. 31&amp;nbsp;cm. Begge er [[endemisk]]e til [[Australia]] og byggjer reir av gjørme. 
* [[Melampittafamilien]], Melampittidae: To artar med svart fjørdrakt, [[dvergmelampitta]] og [[stormelampitta]], i ei slekt, begge lever i høgtliggande habitat på Ny-Guinea.
* [[Ifritfamilien]], Ifritidae: Ein nolevande art, [[blåkroneifrit]], ein liten insektetande art som lever i det indre av Ny-Guinea, tidlegare trudd å vere ein monark.
* [[Paradisfuglfamilien]], Paradisaeidae:  Dei fleste artane i denne familien er funne på [[Ny-Guinea]] og [[øy]]ane omkring. Familien har over 40 artar i 15 [[Biologisk slekt|slekter]]. Medlemmene i denne familien er kanskje best kjent for [[fjørdrakt]]a hos hannfuglar på dei fleste artane, dei har særs langstrakte og forseggjorde [[fjør]]er som strekkjer seg ut frå [[nebb]]et, [[veng]]er eller hovud. Dei fleste artane har utbreiing i tett [[regnskog]]shabitat. 
* [[Flugeskvettfamilien]], Petroicidae: Omfattar 51 insektetande fugleartar endemiske til Australasia: Ny-Guinea, Australia, New Zealand og ei rekkje Stillehavsøyar. Tettvaksen kroppsbygging med eit stort, avrunda hovud, eit kort, rett nebb, og avrunda venger. 
* [[Grottefuglfamilien]], Picathartidae: To store artar funne i regnskogane i tropisk Vest- og Sentral-Afrika. Dei har nakne hovud med kraftige farger, og lever av insekt og virvellause dyr. 
* [[Klippehopparfamilien]], Chaetopidae: Ei slekt av to mellomstore insektetande eller altetande fugleartar i sørlege [[Afrika]].  
* [[Riksetrast]], Eupetidae, er ein sky og sjeldan observert [[Rikser|rikseliknande]] art, [[riksetrast]], som lever på skogbotn i [[urskog]] på [[Borneo]], [[Den malaysiske halvøya]] og [[Sumatra]]. 
* [[Sidensvansfamilien]], Bombycillidae: Tre mellomstore sporvefuglar med mjuk, silkeaktig fjørdrakt i  Nord-Amerika, Europa og Asia. 
* [[Silkefuglfamilien]], Ptiliogonatidae:  Fire artar i tre slekter. Familien er oppkalla etter den silkeaktige fjørdrakta. Utbreiing hovudsakleg i [[Sentral-Amerika]].
* [[Daddelfugl]], Hypocoliidae: Ein liten, slank fugl med lang stjert som lever i regionar med tørr halvørken i Nord-Afrika, og aust til det vestlege India. 
* [[Palmetrast]], Dulidae: Ein liten fugl med lang stjert, endemisk til øya [[Hispaniola]]. 
[[Fil:Bananaquit 01-2010g PuertoRico.jpg|mini|[[Banansmett]] har ei uklår familieplassering, men er førebels i [[tanagarfamilien]]{{foto|Dick Daniels}}]]
* [[Gulflankeplystrar]], Hylocitreidae: Ein sporvefugl som er endemisk til høgtliggande skogar på den indonesiske øya [[Sulawesi]]. 
* [[Kvisthopparfamilien]], Stenostiridae: Ny [[klade]] av ni artar små sporvefuglar tidlegare plassert i flugesnapparfamilien og monarkfamilien. 
* [[Meisefamilien]], Paridae: Små sporvefuglar som samlar om lag 65 artar på den nordlege halvkula og Afrika. Små tettvaksne skogsartar med kort, rakt og som regel konisk nebb. 
* [[Pungmeisfamilien]], Remizidae: Små sporvefuglar, varierande frå 7,5 til 11&amp;nbsp;cm i lengd. Dei 11 artane minner om ekte meiser, men har finare, meir nålforma nebb. Lever i [[Eurasia]], Afrika og [[Nord-Amerika]]. 
[[Fil:Bewick's Calling.jpg|mini|[[Langhalesmett]] (''Thryomanes bewickii'') i [[gjerdesmettfamilien]]{{foto|Minette Layne}}]]
:Superfamilien [[Sylvioidea]]:
:* [[Nikatorfamilien]], Nicatoridae:  Tre artar, endemiske til [[Afrika sør for Sahara]]. Nikatorar er [[Varslarar|varslarliknande]] [[fuglar]], 16–23&amp;nbsp;cm  i lengd. 
:* [[Skjeggmeisfamilien]], Panuridae:   Ein [[art]] i tempererte delar av [[Europa]] og [[Asia]], hannen har grått hovud og svarte teikningar som «mustasjar». Lever i eller nær [[takrøyr]]belte.
:* [[Lerkefamilien]], Alaudidae: Om lag 100 artar små til mellomstore sporvefuglar. Alle artar finst i «den gamle verda» og i Australia. [[Fjellerke]] òg i Nord-Amerika. 
:* [[Bylbylfamilien]], Pycnonotidae:  Omtrent 160 artar av små til mellomstore fuglar, familien er fordelt over det meste av Afrika og inn i Midtausten, gjennom tropisk Asia til [[Indonesia]], og så langt nord som [[Japan]].
:* [[Svalefamilien]], Hirundinidae:  Fuglar tilpassa eit levesett karakterisert av å fange føda i lufta. Ca. 90 artar har samla ei [[kosmopolitisk utbreiing]] og hekkar på alle kontinent unntatt Antarktis.
:* [[Stuttvengfamilien]], Pnoepygidae: Ein nyleg anerkjent familie av slekta ''Pnoepyga''. Dette er fem artar som tidlegare var medlemmar av timalfamilien. 
:* [[Dunsongarfamilien]], Macrosphenidae, (engelsk 'African warblers' - afrikanske songarar), er nyleg er skildra med 18 artar. Dei fleste av artane var tidlegare plassert i songarfamilie Sylviidae, sjølv om ein art, [[steinhoppar]], ''Achaetops pycnopygius'', var plassert i timalfamilien. 
:* [[Orientsongarfamilien]], Cettiidae: Ein [[biologisk familie]] av 32 små [[insekt]]etande «songarar». Han samlar dei typiske busksongarar, ''[[Cettia]]'', og slektningane deira. Medlemmene finst hovudsakleg i [[Asia]] og [[Afrika]], med spreiing til [[Indonesia]] i søraust og  [[Europa]] i nordvest. Slekta ''Cettia'' strekkjer seg frå [[Vest-Europa]] over Asia til [[Stillehavet|Stillehavsøyane]] [[Fiji]] og [[Palau]]. 
:* [[Krattsongar]], Scotocercidae: Krattsongar, ''Scotocerca inquieta'', er einaste arten i ein nyleg anerkjent biologisk familie. Han er ein lys, liten art som lever i ørkenaktige område med kratt i Afrika og sørvestlege Asia.
:* [[Flugesongarfamilien]], Erythrocercidae: Ein nyleg anerkjent biologisk familie med ei slekt og tre artar som lever i Afrika.
:* [[Hyliidae]]: Ein nyleg anerkjent biologisk familie med to «songarar» som lever i Afrika.
:* [[Stjertmeisfamilien]], Aegithalidae: 13 artar små, meiseliknande fuglar med lang hale. Generelt utbreidd i Europa og Asia. Krattmeis lever i Nord- og Mellom-Amerika. 
:* [[Bladsongarfamilien]], Phylloscopidae: Dette er no ei einaste [[Biologisk slekt|slekt]] ''[[Phylloscopus]]'' med 80 artar. Tidlegare plassert i [[oppsamlingstakson]]et [[Sylviidae]], songarfamilien.
:* [[Kjerrsongarfamilien]], Acrocephalidae: inneheld seks [[Biologisk slekt|slekter]], med [[kjerrsongarar]] som den dominerande slekta med 39 [[art]]ar, totalt ca. 55 artar. Acrocephalidae var tidlegare plassert i songarfamilien, Sylviidae, dette er i regelen ganske store «songarar».  
:* [[Sumpsongarfamilien]], Locustellidae: 65 små insektetande «songarar», tidlegare plasserte i songarfamilien. Desse fuglane finst hovudsakleg i Eurasia, Afrika, og den australske regionen.  
:* [[Donacobiusfamilien]], Donacobiidae:  Ein nolevande art, [[donacobius]], på 1980 og 1990-talet oftast klassifisert i [[gjerdesmettfamilien]], no i sin eigen monotypiske familie.
[[Fil:Hermit Thrush in winter.jpg|mini|[[Eremittskogtrast]] (''Catharus guttatus'') i [[trastefamilien]]{{foto|D. Gordon E. Robertson}}]]
:* [[Gassarsongarfamilien]], Bernieridae: Elleve artar av små insektetande fuglar, alle endemiske til [[Madagaskar]]. Dei fleste  lever i fuktig regnskog. 
:* [[Grassongarfamilien]], Cisticolidae: Rundt 170 songarar som hovudsakleg lever i varmare og sørlege delar av [[«den gamle verda»]], små, lite iaugefallande fuglar i dominerande brun eller grå farge. 
:* [[Songarfamilien]], Sylviidae: Finst som hekkefuglar i «den gamle verda», og hovudsak i Europa, Asia og, i mindre grad i Afrika. Tidlegare stort oppsamlingstakson. Per 2021 34 artar i 2 slekter som er klassifisert i denne familien.
:* [[Buttnebbfamilien]], Paradoxornithidae, samlar [[buttnebb]], fulvettaer og andre songarar, totalt ca. 35 artar som tidlegare var plasserte i songarfamilien.
:* [[Brillefuglfamilien]], Zosteropidae: Dette er over 140 artar, små fuglar opptil 15&amp;nbsp;cm, vanlegvis olivengrøne over og lysegråe under, mange artar ein iaugefallande ring av små kvite fjører rundt auga.  Lever i tropiske, subtropiske og tempererte delar av Afrika sør for Sahara, sørlege og austlege Asia og Australasia, på dei fleste tropiske øyane i Indiahavet, vestre delar av Stillehavet, og i Guineabukta. 
:* [[Timalfamilien]], Timaliidae: Tidlagere stor og uklår familie som no minkar med flyttingar ut til nye familiar, det gjenstår ikkje meir enn ca. 55 artar. Dei fleste artane liknar [[songarar]], [[nøtteskrikjer]] eller [[trastar]].  
:* [[Marktimalfamilien]], Pellorneidae: 65 artar i 13 slekter, tidlegare rekna som timalar, men samla i ein ny familie.
:* [[Alcippeidae]]: Ein nyleg anerkjent biologisk familie med ei slekt som samlar 10 artar. Dei lever i [[den orientalske regionen]] av Asia.
:* [[Lattertrastfamilien]], Leiothrichidae: er ein ny familie av slekta skrikjetrastar, ''[[Turdoides]]'', fleire slekter av lattertrastar, sibiaer og nokre fulvettaer. Totalt 133 artar i 16 slekter, alle tidlegare i timalfamilien.

* [[Prikkstrupefamilien]], Modulatricidae, er ein liten familie med tre slekter i Afrika. Familien er nyleg godtatt.&lt;ref name= &quot;clementsaug19&quot;/&gt; Artane vart tidlegare flytta mellom andre familiar og var sist trudd å vere sukkerfuglar.
* [[Sukkerfuglfamilien]], Promeropidae: No ein monotypisk familie med slekta ''Promerops'', som har to artar sukkerfuglar i sørlege Afrika med brunleg farga fjørdrakt, lange nedbøygde nebb og lange halefjører. 
* [[Alvefuglfamilien]], Irenidae: To [[Bylbylar|bylbyl-liknande]] små fuglar funne i skog og plantasjar i tropiske sørlege Asia og Filippinane. Et mest [[frukt]], særleg [[fiken]]. 
* [[Fuglekongefamilien]], Regulidae:  Seks artar i slekta ''Regulus'', blant dei minste innanfor ordenen sporvefuglar, og av alle fuglar.
* [[Prikksmettimal]], Elachuridae: Ein liten fugleart, ca. 10&amp;nbsp;cm, brun med kvite flekker. Han lever i austre [[Himalaya]] og Søraust-Asia. Arten har ingen nær slektning blant sporvefuglane.
* [[Hyliotafamilien]], Hyliotidae: Fire artar i Afrika sør for Sahara i ei slekt som tidlegare var rekna som medlem av songarfamilien, Sylviidae. 
* [[Gjerdesmettfamilien]], Troglodytidae:  Familie med utbreiing i «den nye verda», eit unntak er [[gjerdesmett]] som finst både i [[Nord-Amerika]] og i [[Eurasia]] inklusiv [[Noreg]]. Nær 90 artar.
* [[Myggsmettfamilien]], Polioptilidae:  Myggsmettar er over 20 artar av små sporvefuglar som finst i store delar av [[Amerika]]. Dei er nære slektningar av [[gjerdesmettar]].
* [[Spettmeisfamilien]], Sittidae: Ca. 30 artar av små sporvefuglar med forholdsvis stort hovud, rett, kraftig nebb, kort hale og korte bein. Dei er gode klatrarar. Spreidd over Eurasia og Nord-Amerika. 
* [[Murkrypar]], Tichodromidae:  Ein liten [[fugl]] som lever i høgfjellsområde i [[Eurasia]]. Murkrypar er  15,5 til 17 [[centimeter]] lang, [[fjørdrakt]]a er primært blågrå, med mørkare [[veng]]er og halefjør, og ekstraordinært [[karmosin]]raudt område på vengene. 
* [[Trekryparar]], Certhiidae:  Elleve artar små [[sporvefuglar]], utbreidd i skogkledde område på [[den nordlege halvkula]] og i [[Afrika sør for Sahara]]. [[Fjørdrakt]]a har avdempa [[farge]]r. Klatrar på [[tre]]stammar på søk etter føde. 
* [[Spottefuglfamilien]], Mimidae:  Inkluderer ca. 35 artar trastar, spottefuglar, skjelvespottefuglar og kattespottefuglar frå «den nye verda». Dei er framståande hermarar, spesielt har enkelte artar uvanleg evne til å imitere eit breitt utval av fuglesongar og andre utandørslydar.
* [[Starefamilien]], Sturnidae: Meir enn 120 små til middels store sporvefuglar som inkluderer som [[glansstarar]] i Afrika, og mange store artar i Asia med fellesnamnet 'myna' på engelsk. Dei finst naturleg i den gamle verda, frå Europa, Asia og Afrika, til nordlege Australia og øyane i det tropiske [[Stillehavet]]. 
* [[Oksehakkarfamilien]], Buphagidae: To artar som lever utelukkande på ryggen av store pattedyr, endemiske til [[savannar]] i [[Afrika sør for Sahara]].  
* [[Trastefamilien]], Turdidae:  Trastar er ca. 170 artar av fyldige, små til mellomstore fuglar, med mjuk fjørdrakt som lever i skogområde, og ofte beitar på bakken eller et små frukter.
* [[Flugesnapparfamilien]], Muscicapidae: Ein familie av over 340 artar sporvefuglar utbreidd i Afrika, Asia og Europa. Dette er små fuglar, som ofte fangar insekt i flukt. 
* [[Fossekallfamilien]], Cinclidae:  5 artar særståande blant sporvefuglane (Passeriformes) for evna til å dukke og symje under vatn.
* [[Bladfuglfamilien]], Chloropseidae: Ei slekt av 13 artar små sporvefuglar funne i India, Sri Lanka og Søraust-Asia.
* [[Blomsterfuglfamilien]], Dicaeidae: 50 artar små, kraftige fuglar i tropiske sørlege Asia og Australasia frå India til Australia. 
* [[Solfuglfamilien]], Nectariniidae:  Nærmare 150 artar av små fuglar spreidd over Afrika, Sør-Asia og nordlege Australia. Hovudføda for solfuglar er nektar.
* [[Sporvefamilien]], Passeridae:  43 små, klumpete, brungråe fuglar med kort hale og kort kraftig nebb. Opphavleg utbreiing var Europa, Afriaa og Asia, menneske har innført sporvar til Amerika og Australia.
* [[Vevarfamilien]], Ploceidae: 117 artar i 16 slekter. Lagar kunstferdig vovne reir, nokre artar er kjente for selektivt parasittiske hekkevanar. Dei fleste artane lever i skogshabitat, krattskog og ope grasland i [[Afrika sør for Sahara]].  
* [[Astrildfamilien]], Estrildidae:  Ca. 140 artar små sporvefuglar med leveområde i «den gamle verda» og Australia. Som burfuglar blir dei ofte kalla praktfinkar. Dette er frøetande flokkfuglar, ofte kolonihekkande, med kort, kraftig, rett nebb.
* [[Enkjefamilien]], Viduidae: 20 artar små sporvefuglar, alle endemiske til Afrika. Finkeliknande med fjørdrakt som vanlegvis er dominert av svart eller indigo. Alle enkjer er reirparasittar som legg egga sine i fuglereira til artar av [[astrildar]].
* [[Kløfthaleparula]], Peucedramidae: Insektetande art med habitat i [[barskog]], ein middels stor songfugl, 13–14&amp;nbsp;cm i lengd, endemisk til området Nord-Amerika - [[Mellom-Amerika]]. 
* [[Jernsporvfamilien]], Prunellidae:  13 artar av små, grålege fuglar i dei fjellrike regionane i Europa og Asia.
* [[Erlefamilien]], Motacillidae: Erler og piplerker er rundt 70 artar små sporvefuglar med middels til lang stjert. [[Kosmopolitisk utbreiing]]. 
* [[Vierfink]], Urocynchramidae: Ein uvanleg og liten fugleart i høgtliggande område i det sentrale til vestlege [[Kina]]. 
* [[Finkefamilien]], Fringillidae:  Finkar er typisk frøetarar som lever på den nordlege halvkula og i Afrika. Det er anerkjent 210 artar per 2019.
* [[Lappsporvfamilien]], Calcariidae:&lt;ref name= &quot;clementsaug19&quot;/&gt; er ein liten familie av 6 sporvar i tre slekter, alle med levevis knytt til arktiske område. Medlemmene inkluderer [[lappsporv]], [[snøsporv]] og [[kvitsporv]]. Ny familie frå 2010. 
* [[Rosentanagar]], Rhodinocichlidae:&lt;ref name= &quot;clementsaug19&quot;/&gt; godtatt som sjølvstendig, monotypisk familie frå 2017.  Utbreiingsområdet for arten er oppstykka: vestkysten av Mexico, Panama og Costa Rica, og i avgrensa område av Colombia og Venezuela.
* [[Busksporvfamilien]], Emberizidae:  Busksporvane er små fuglar, typisk rundt 15&amp;nbsp;cm i lengd, med finkeliknande, kjegleforma nebb og ni primærfjør. Leveområde i Eurasia og Afrika. Totalt 44 artar, alle i ''Emberiza'' og inkluderer [[hussporv]], [[sivsporv]] og [[gulsporv]].
* [[Amerikasporvfamilien]], Passerellidae: Nyleg anerkjent familie, tidlegare ein del av busksporvfamilien,&lt;ref name= &quot;clementsaug19&quot;/&gt; 137 artar i 30 slekter, alle i [[«den nye verda»]].
* [[Plystretanagarfamilien]], Calyptophilidae: To artar, [[vestplystretanagar]] og [[austplystretanagar]]
* [[Hispaniolatanagarfamilien]], Phaenicophilidae: Fire artar endemiske til øya [[Hispaniola]]
* [[Puertoricotanagarfamilien]], Nesospingidae: Ein liten sporvefugl, puertoricotanagar, ca. 16&amp;nbsp;cm, som vanlegvis lever i tett vegetasjon. Endemisk til [[Puerto Rico]].
* [[Spindalisfamilien]], Spindalidae: Fire spindalisar i ei slekt ''Spindalis''.
* [[Smettparulafamilien]], Zeledoniidae: Ein art, smettparula, er ein [[maursmett]]liknande sporvefugl som lever i høgtliggande skog i Costa Rica og vestre Panama. 
* [[Kubaparulafamilien]], Teretistridae: To små sporvefuglar, [[gulhovedparula]] og [[orienteparula]], begge med gult i fjørdrakta, endemiske til Cuba.
* [[Gulbrystparulafamilien]], Icteriidae: Ein sporvefugl i Nord-Amerika som trekker til Sentral-Amerika. Ca. 18 centimeter i kroppslengd
* [[Trupialfamilien]], Icteridae:  Trupialar er små til medium store og ofte fargefulle fuglar som berre finst i «den nye verda». I overkant av 100 artar.
* [[Parulafamilien]], Parulidae:  Parulaer er små, ofte fargerike, med distribusjon avgrensa til [[Amerika]]. Dei fleste artane lever i tre som har eit levevis knytt til vatn og mark. Dei fleste av dei ca. 120 artane er insektetarar.
* [[Olivenkronefamilien]], Mitrospingidae: Fire artar i tre slekter. [[Maskeolivenkrone]] lever hovudsakleg langs austkysten av Sentral-Amerika og ned langs vestkysten av Colombia til Ecuador. [[Tepuiolivenkrone]] lever i [[tepui]]-området i grensetrakta Venezuela, Brasil og [[Guyana]]. Dei to andre artane, inntil nyleg trudd å vere tanagarar, lever i Brasil.
* [[Kardinalfamilien]], Cardinalidae:  Kardinalar er ein familie med 53 medlemmar utbreidd i Amerika. Fuglane er robuste, frøetande fuglar, med kraftige nebb.
* [[Tanagarfamilien]], Thraupidae:  Tanagarar er små til mellomstore fuglar, ofte med kraftfulle farger i fjørdrakta. Dette er ein ein av dei største familiegruppene av fuglar, ca. 385 artar med mykje mangfald som har utbreiing i tropisk Amerika.

== Kjelder ==
* Sjå dei artiklar om dei respektive familiar ved å følgje peikarar inn dit.
 {{reflist|refs=
&lt;ref name= &quot;clementsaug19&quot;&gt;Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, B.L. Sullivan, C. L. Wood, and D. Roberson (august 2019), [http://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/updates-corrections-august-2019/ The eBird/Clements checklist of birds of the world:  Updates &amp; Corrections – August 2019], Cornell Lab of Ornithology, henta 15. september 2019&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;ioc&quot;&gt;Gill F, D Donsker &amp; P Rasmussen  (Eds). 2021. ''[https://www.worldbirdnames.org/new/ioc-lists/master-list-2/ IOC World Bird List (v11.2)]''. doi :  10.14344/IOC.ML.11.2  Henta 15. august 2021&lt;/ref&gt;
}}
{{fotnoteliste}}

[[Kategori:Fuglar]]
[[Kategori:Fuglar etter klassifisering| ]]
[[Kategori:Fuglesystematikk]]</text>
      <sha1>m1wd6c6w8rs9sr6uqbpeqmsonv9om53</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Nachikufien</title>
    <ns>0</ns>
    <id>143131</id>
    <revision>
      <id>3396817</id>
      <parentid>2533864</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T09:54:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Kjelder */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1768" xml:space="preserve">'''Nachikufien''' er ei [[arkeologi]]sk nemning for ein sørafrikansk [[mikrolitt]]industri som truleg byrja for rundt 16&amp;nbsp;000 år sidan nord i noverande [[Zambia]]. Nachikufien-industrien laga [[steinverktøy]] som ofte blei brukt i samband med, eller til å laga, verktøy av [[trevirke|tre]].

Industrien hadde tre fasar. I den første fasen blei det laga mange kverne- og gjennomhola reiskapar. I den andre fasen, frå rundt 8&amp;nbsp;000 år sidan, laga ein [[polering|polert]] [[steinverktøy]]. Den tredje fasen, som tok til rundt år 0 og truleg varte til 1800-talet, har etterlate seg [[pottemakeri]], reiskapar med smådelar og nokre [[jern]]delar, det siste truleg som resultat av handel.

Ein delvis overlappande mikrolittradisjon var [[wiltonien]], medan [[tshitolien]] er rekna som ein ulik tradisjon.

== Kjelder ==
* {{citation|first=J.D.|last=Fage|url=http://books.google.co.uk/books?id=Y8iiqIZRhQoC&amp;lpg=PA448&amp;dq=Wilton%20industries&amp;pg=PA448#v=onepage&amp;q=&amp;f=false|p=448|publisher=Cambridge University Press|year=1982|title=The Cambridge history of Africa|author2=J. Desmond Clark|author3= Roland Anthony Oliver}}
* {{citation|first=G.|last=Mokhtar|url=http://books.google.co.uk/books?id=gZWuVAL2GooC&amp;lpg=PA341&amp;ots=jUA3EJOeU0&amp;dq=Wilton%20industries%20microlithic&amp;pg=PA341#v=onepage&amp;q=&amp;f=false|title=Ancient civilizations of Africa|publisher=James Currey Publishers|year=1990|p=341}}
* {{citation|title=General History of Africa: Methodology and African prehistory|p=134|publisher=University of California Press|year=1990|url=http://books.google.co.uk/books?id=tzx46VrEHE4C&amp;lpg=PA133&amp;dq=Nachikufan&amp;pg=PA134#v=onepage&amp;q=&amp;f=false|editor-first=Jacqueline|editor-last=Ki-Zerbo}}

{{spire|historie}}

[[Kategori:Afrikansk historie]]
[[Kategori:Steinalderen]]</text>
      <sha1>rhceyu1h4cfoutxramqwgaiq36p3jme</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Huaynaputina</title>
    <ns>0</ns>
    <id>144329</id>
    <revision>
      <id>3396859</id>
      <parentid>3396486</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T11:15:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4943" xml:space="preserve">{{Infoboks fjell
| namn=Huaynaputina &lt;br&gt; Waynaputina
| høgd=  4850&lt;ref name=gvp&gt;{{vnum|1504-03}}&lt;/ref&gt;
| land=Peru
| fjellkjede = [[Andesfjella]]
| koordinatar = {{koord|16|36|30|S|70|51|00|W|region:PE_type:mountain|}}
| type=[[Stratovulkan]]
| siste utbrot= 1600
}}
'''Huaynaputina''' ([[quechua]] ''Waynaputina'') er ein [[stratovulkan]] som ligg i det vulkanske høglandet sør i [[Peru]]. Vulkanen kan ikkje identifiserast som eit eige fjell, men har i staden form som eit stort [[vulkankrater]]. Han har produsert høg-[[kalium]]haldig [[andesitt]] og [[dasitt]].&lt;ref&gt;{{cite web|url=http://horizon.documentation.ird.fr/exl-doc/pleins_textes/divers4/010008661.pdf|title=The Geochemistry of Huaynaputina Vulkan, Southern Peru|publisher=Third ISAG|accessdate=13. desember 2009}}&lt;/ref&gt; Den 19. februar [[1600]] eksploderte vulkanen katastrofalt ([[vulkaneksplosivitetsindeks]] eller VEI 6) i det som var den største vulkaneksplosjonen i [[Sør-Amerika]] i historisk tid. Utbrotet heldt fram med ei rekkje hendinga fram til mars. Ei skildring av hendinga er fortalt i Fray [[Antonio Vazquez de Espinosa]] sin ''Compendio y Descripción de las Indias'' som vart omsett til engelsk som ''Compendium and description of the West Indies'' i 1942.

==Effektar i regionen==

Då Huaynaputina eksploderte produserte han om lag 30 kubikkilometer med [[tefra]]&lt;ref name=gvp/&gt; og [[pyroklastisk straum|pyroklastiske straumar]] raste 13&amp;nbsp;km austover og søraustover, samt at [[lahar]]ar &amp;ndash; vulkanske gjørmestrøymar &amp;ndash; øydela fleire landsbyar og nådde kysten av [[Stillehavet]], 120&amp;nbsp;km unna.&lt;ref name=gvp/&gt; Utbrotet starta med ei [[plinisk utbrot|plinisk]] røykfane som strekte seg inn i [[stratosfæren]] og oskefallet og dei tilhøyrande [[jordskjelv]]a skapte store øydeleggingar i storbyane [[Arequipa]] (70&amp;nbsp;km mot vest) og [[Moquegua]].

Oskefall vart rapportert 250&amp;ndash;500&amp;nbsp;km unna, gjennom heile det sørlege Peru og det som i dag er det nordlege Chile og vestlege [[Bolivia]]. Oskelaget dannar i dag eit nyttig [[stratigrafi|stratigrafisk grenselag]] gjennom heile Peru.&lt;ref name=und&gt;{{cite web|url=http://vulkan.space.edu/cvz/huay.html|title=Huaynaputina information|publisher=University of North Dakota|accessdate=13. desember 2009}}&lt;/ref&gt;

Det tok jordbruksnæringa i regionen 150 år for å kome seg på fote att.&lt;ref name=gvp/&gt;

==Globale effektar==

===Russland===

Eksplosjonen hadde effekt på klimaet på [[den nordlege halvkula]] (på den sørlege halvkula har ein få rapportar), der 1601 var det kaldaste året på seks hundreår, noko som førte til hungersnaud i [[Russland]], [[den russiske hungersnauda 1601-1603]].&lt;ref&gt;{{cite web | last = Witze | first = Alexandra | title = The vulcan that changed the world | work = [http://www.nature.com/news/index.html Nature.Com News] | publisher = [[Nature Publishing Group]] | date = 11. april 2008| url = http://www.nature.com/news/2008/080411/full/news.2008.747.html | format = | doi = | accessdate = 13. desember 2009}}&lt;/ref&gt;

===Elles i Europa===

I [[Estland]], [[Sveits]] og [[Latvia]] var det særs kalde vintrar i 1600-1602; i 1601 i [[Frankrike]] der innhaustinga av [[vindruer]] kom seint. I tillegg kollapsa vinproduksjon i [[Tyskland]] og i [[Peru]].&lt;ref name=msnbc&gt;{{cite web|url=http://www.msnbc.msn.com/id/24467948/|title=Vulcan in 1600 caused global disruption| last=Thompson|first=Andrea|work=LiveScience.com|publisher=MSNBC|date=5. mai 2008|accessdate=13. desember 2009}}&lt;/ref&gt;

===Asia===

I Japan fraus [[Suwasjøen]] til tidlegare enn han hadde gjort på 500 år. I [[Kina]] blømde [[fersken]]trea seint.&lt;ref name=msnbc/&gt;

===Grønland===

På [[Grønland]] er det i [[iskjerne]]ne funne [[svovelsyre]] innhald som var høgare enn etter [[Krakatau]]-utbrotet i 1883.&lt;ref name=und /&gt;

==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Huaynaputina|Huaynaputina]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 13. desember 2009.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
* {{cite book | last = González-Ferrán | first = Oscar | title = Volcanes de Chile | publisher = Santiago, Chile: Instituto Geográfico Militar | year = 1995 | isbn =956-202-054-1 | page=640}} &lt;small&gt;(på spansk)&lt;/small&gt;
* {{cite web | url=http://www.igp.gob.pe/vulcanologia/Publicaciones/X-CongPeru-2000/HTML/Huaynaputina-XCong-SGP-2000.pdf| last=Thouret|first=Jean-Claude|author2=Davilla, Jasmine|title=Huaynaputina Vulkan, Southern Peru, AD 1600: Eruption Phases og Mechanisms|format=PDF|accessdate=13. desember 2009}}
{{fotnoteliste}}
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
* [http://www.sciencenews.org/view/feature/id/35245/title/Disaster_Goes_Global Science News om den russiske hungersnauda]
* [http://www.sciencecentric.com/news/article.php?q=08042402 Huaynaputina-utbrotet i 1600 hadde global effekt]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stratovulkanar]]
[[Kategori:VEI-6-vulkanar]]
[[Kategori:Fjell i Peru]]
[[Kategori:Vulkanar i Peru]]</text>
      <sha1>sron0rje3qrqpvta9dffalro0bgn7el</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tjuandedag jul</title>
    <ns>0</ns>
    <id>146525</id>
    <revision>
      <id>3396840</id>
      <parentid>3290517</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T10:50:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Knut</username>
        <id>1744</id>
      </contributor>
      <comment>/* Bakgrunn */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6321" xml:space="preserve">[[Fil:Primstav NF.1987-0460 d.jpg|mini|Del av ein primstav som viser [[juledag]]en markert med eit drikkehorn og tjugandedagen  med to rette vinklar.]]
'''Tjugendag''' eller '''tjuandedag jul''' den [[13. januar]] er den siste dagen av [[jul]]a i nokre nordiske tradisjonar. Dagen er markert med [[øks]], eit vendt [[drikkehorn]], ei [[klokke]] eller ein [[sopelime]] på [[primstaven]].

Dagen er også kjend som '''knutsdag''' eller '''tjuandedag-Knut''', etter helgenen [[Knut Lavard|Knut]], som i munnhell «jaga», «feia», «dansa» eller «ringa» jula ut.

==Bakgrunn==
[[Knut Lavard]] var ein dansk prins som blei drepen den 7. januar 1131, truleg av syskenbarnet og rivalen sin [[Magnus den sterke|Magnus Nilsson]] (som var vald til svensk konge i [[Västergötland]]). Knut blei seinare [[helgen]]erklært, og markert på dødsdagen sin, som var dagen etter [[trettandedagen]] 6. januar.&lt;ref name= varfor/&gt;&lt;ref name=klintberg /&gt;&lt;ref name=swahn /&gt; Dette var den tradisjonelle avsluttinga av jula, og knutsdagen var altså lenge den første [[kvardag]]en etter jul. Som kongelig helgen tilhøyrde Knut i mellomalderen, saman med [[Olav den heilage]] i Noreg og [[Erik den heilage]] i Sverige, dei mest populære helgenane i Norden.&lt;ref name=klintberg /&gt;

Knutsdagen blei verande på 7. januar i svenske almanakkar fram til 1600-talet. I Sverige og Finland blei dagen hans flytt til 13. januar i 1680.  Tradisjonen med Knut som dreiv jula ut kan då ha flytta med han.&lt;ref name=klintberg /&gt;&lt;ref name= varfor/&gt;&lt;ref name=fataburen /&gt; Dette er tjue dagar etter jul rekna frå [[juledag]]. Det gamle uttrykket «Knut driver julen ut» følgde også med.&lt;ref name=klintberg /&gt; Men [[Alf Henrikson]] meiner feiringa av Knut den 13. januar like mykje kan koplast med farbroren til prins Knuts, [[Knut den heilage]].&lt;ref name=alf /&gt; Denne helgenen har minnedag 19. januar, og dei nærliggjande datoane gjer at ein kan lett ha forveksla dei to heilage Knut-ane.&lt;ref name=alf /&gt;

I dei fleste land er julefeiringa slutt [[trettandedag]]en, medan juletida i [[kyrkjeår]]et varer heilt fram til [[kyndelsmesse]]. Kvifor ein feirar tjuandedagen som ein avsluttingsdag er usikkert. Ein kan til dømes tenka seg at 13. januar er [[oktavdag]]en til trettandedagen og dermed ein symbolsk dag.

Frå 1720 til 1766 vart dagen helga med takkegudsteneste, [[Festo eucharistias]], til minne om at [[den store nordiske krigen]] tok slutt 13. januar 1719.

==Symbolikk==

Øksa på primstaven viser til korleis Knut Lavard blei drepen. Drikkehornet viser til at ein drikk ut jula, klokka til at ein ringer henne ut, og sopelimen til at ein feiar all spor etter høgtida vekk.

Eit [[vêrteikn]] knytt til dagen seier at [[snø]]r det denne dagen, vil det koma minst 20 snøfall før [[sommardag]]. 

Denne dagen skulle det ikkje spinnast, for då kunne dyra komme til å gå rundt og rundt til dei strauk med.

==Skikk og bruk==
[[Fil:Julknutar 1922.jpg|miniatyr|Julknutar/[[Knutgubbe|knutgubbar]] i Bohuslän i 1922.]]

Dagen er blitt feira som ei juleavslutting fleire stader i Noreg, Sverige og Finland. Dagen var kjenneteikna av at ein ikkje lenger heldt store julefestar.&lt;ref name=varfor /&gt; Ofte var det tradisjon at ein skulle eta opp all [[julemat]]en.&lt;ref name=&quot;tjugo&quot;/&gt;

Tjuandedagen kunne til dømes markerast gjennom å gå gjennom huset med ein sopelime og feia jula ut (kjend frå [[Vest-Agder]]), eller ved å kasta opp alle [[øltønne]]ne frå kjellaren og tømma dei, ta [[smør]]spannet av bordet og dansa natta gjennom ([[Setesdal]]).

I Noreg kunne ein også feira «[[kjerringjuldagen|kjerringjuledag]]» på tjuandedagen. Men denne feiringa blei oftare lagd til den aller siste dagen i julehøgtida, [[kyndelsmesse]] den 2. februar.

I nokre svenske område, som [[Värmland]] og [[Åland]], går ein [[julebukk]], kalla «knutgubbar» eller «gå skråbock», på tjuandedagen. I [[Gimo]] i [[Uppland]] held ein eit slags [[karneval]] gjennom byen, i ei feiring kjend som ''Knutmasso''.&lt;ref&gt;{{Bokref|efternamn=Liby|förnamn=Håkan|titel=Uppland rustar till fest|hämtdatum=|år=|isbn=91-85618-67-5}}&lt;/ref&gt; 

I nyare tid er tradisjonar knytt til dagen [[juletreplyndring]], å «kasta ut granen», og å rydda vekk [[julepynt]].

==Kjelder==
{{refopning}}
&lt;references&gt;
&lt;ref name=&quot;varfor&quot;&gt;Axelsson, M: ''[http://hogtider.wordpress.com/2008/01/12/varfor-tar-julen-slut-vid-tjugondag-knut/ Varför tar julen slut vid tjugondag Knut?]'', bland annat citat av [[Ebbe Schön]], publicerad 12 januari 2008, läst 7 januari 2012.
&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;tjugo&quot;&gt;Axelsson, M: ''[http://hogtider.wordpress.com/2007/01/13/tjugo-dagar-efter-jul/ Tjugo dagar efter jul]'', publicerad 13 januari 2007, läst 7 januari 2012.
&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;klintberg&quot;&gt;[[Bengt af Klintberg|af Klintberg, B]]: ''Namnen i almanackan'' (2005), ss 37-39 samt 13. {{ISBN|91-7227-426-3}}.
&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;fataburen&quot;&gt;Lindhagen, Arvid: {{runeberg.org|fataburen|1912|0174.html Huru länge har tjugondag jul burit namnet Knut?}}
&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;swahn&quot;&gt;[[Jan-Öjvind Swahn|Swahn, J-Ö]]: ''Svenska traditioner'' (2010). {{ISBN|978-91-85465-98-9}}. (Bland annat ett stycke om att tjugondagens placering är ett kärt tvisteämne bland folklorister, samt inledningen till avsnittet om trettondag jul.)
&lt;/ref&gt;
&lt;ref name=&quot;alf&quot;&gt;{{bokref
 |efternamn=Henrikson
 |förnamn=Alf
 |medförfattare=Henrikson Stig
 |titel=Alla årets dagar: en evighetskalender
 |utgåva=4. uppl.
 |år=1977
 |utgivare=AWE/Geber
 |utgivningsort=Stockholm
 |språk=swe
 |isbn=91-20-05862-4 (inb.)
 |libris=7218894
 }}
&lt;/ref&gt;
&lt;/references&gt;
----
* [http://www.ntnu.no/ub/tilbyr2/utstillinger/vutst/jul01/13jan.php Tjuandagen på Universitetet i Trondheim]
*{{citation|title=Frå Primstaven|url=https://www.forde.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=254&amp;MId2=895&amp;AId=615&amp;Back=1}}
*{{citation|title=Merkedager og gamle skikker|first=Per|last=Holck}}, attgjeve i [http://olaug.blogspot.com/2009/01/unnskyld-knut.html «Unnskyld, Knut!»]
----
*''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:sv:Tjugondedag jul|Tjugondedag jul]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}},  den 13. januar 2010 og 15. januar 2018.''  
{{refslutt}}
{{Juleboks}}

[[Kategori:Juletradisjonar]]
[[Kategori:Januar]]
[[Kategori:Primstaven]]
[[Kategori:Finske tradisjonar]]
[[Kategori:Norske tradisjonar]]
[[Kategori:Svenske tradisjonar]]</text>
      <sha1>oiihckgkutxg5a53v486wgbvs4xggl1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>RS «Colin Archer»</title>
    <ns>0</ns>
    <id>152092</id>
    <revision>
      <id>3396715</id>
      <parentid>3168045</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T12:37:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>la til [[Kategori:Skip kalla opp etter nordmenn]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4483" xml:space="preserve">{{Infoboks redningsskøyte
| bilete = RS 1 Colin Archer.jpg
| bilettekst = RS  1 «Colin Archer» før ho vart kvitmåla.
| namn = RS  1 «Colin Archer»
| stasjon = 
| status = Restaurert
| klasse = 
| leverandør = Colin Archer, Larvik
| verft = Colin Archer, Tolderodden, Larvik
| konstruktør = Colin Archer
| byggjeår = 1893
| byggjepris = 10 900,43 kroner
| finansiering = Kristiania Kjøpmannsforening og innsamla midlar NSSR
| oppkallaetter = Colin Archer
| namnidag = RS «Colin Archer»
| materiale = [[eik]] og [[furu]]
| tonnasje = 
| lengde = 13,95 meter
| breidde = 4,65 meter
| djupgåande = 2,25 meter
| seglareal = 105,6 m²
| bunkerkapasitet = 
| motorår = 
| motor = 
| nymotorår = 
| nymotor = 
| fart = 
| rekkevidde = 
| mannskap = 
| navigasjon = 
| kommunikasjon = 
| kallesignal = 
| mmsi = 
| mobil = 
| hamn = 
| tenestestart = 1893
| tenesteslutt = 1933
| livberga = 237
| fartøyberga = 67
| fartøyassistert = 1598 
| personassistert = om lag 4500
| dykkeroppdrag = 
| antallsøk = 
| sjuketransport = 
| slep = 
}}
:''Sjå og [[RS «Vardø»]], som vart omdøypt til RS «Colin Archer» i 1942.''
'''RS 1 «Colin Archer»''' var den første [[norske redningsskøyter|redningsskøyta]] som vart bygd etter [[Colin Archer]] sine redningsskøyte-teikningar. Ho vart sjøsett i 1893. Denne skøytekonstruksjonen vart svært vellukka, og var med små endringar grunnlag for [[Redningsselskapet]] sine skøyter fram til 1924. Skøytene med motor som vart bygde på 1930-talet vart og i stor grad konstruert ut frå Colin Archer sine teikningar. 

RS «Colin Archer» vart bygd ved Archer sit verft på Tolderodden i [[Larvik]]. Frå dette verftet hadde polarskipet [[«Fram»]] vorte sjøsett 26. oktober 1892. Materialar som var att etter bygginga av «Fram» vart brukte til RS «Colin Archer». Dei tre redningsskøytene som var sett i drift før RS «Colin Archer», var som Archer sine losskøyter utrusta med ei mast. Denne nye skøyta fekk to [[mast]]er. På [[stormast]]a, ei heller kort [[pålemast]], var det gaffel[[storsegl]] og [[fokk]]. I tillegg kunne ein bruke stor eller liten klyver og toppsegl. På mesanmasta var [[gaffelrigg|gaffelsegl]].

Andre særmerkte trekk ved redningsskøytene til Colin Archer var mykje ballast samla på ein kort del av skøytelengda. Av ein total ballast på om lag 10 tonn utgjorde den utvendige jernkjølen om lag 5,5 tonn. Dette, saman med at [[klyverbom]]men kunne dragast inn i skøyta, gjorde skøytene svært manøvreringsdyktige.

Som ny var «Colin Archer» blankskrapa og olja. Seinare vart ho, til liks med dei andre redningsskøytene, kvitmåla.
Sjølv om tre redningsskøyter hadde vore i drift ei tid fekk «Colin Archer» nummer 1 i Redningsselskapet sit skøyteregister. I tillegg til at denne skøyta vart prototypen på Colin Archer-skøytene, fekk ho mykje å seie for renommeet til Redningsskøytene. Under [[redningsaksjonen ved Hamningberg]] i Aust-Finnmark, 20. mai 1894, redda ho 36 menneske under vêrtilhøve som gjorde at andre båtar ikkje kunne legge ut. Denne hendinga fekk stor merksemd. Første føraren var [[Nicolai Anthonisen]]. «Colin Archer» var for det meste stasjonert i [[Lofoten]] og i [[Finnmark]].

Skøyta vart seld i 1933 til Hans Borge i [[Tønsberg]]. Han selde henne vidare til Anna Foyn Bjønnes i 1937. Ho segla «Colin Archer» til USA med eit mannskap på 4 i 1938. Ho ar eigar av skøyta til 1961. Då fekk Redningsselskapet henne attende til Noreg. Skøyta var då i heller dårleg stand. Frå 1972 har [[Norsk Sjøfartsmuseum]] vore eigar. I 1973 inngjekk museet avtale med [[Seilskøyteklubben Colin Archer]] om vedlikehald og bruksrett. Hovudansvaret hadde Knut von Trepka.

I 1942 vart [[RS «Vardø»|RS 22 «Vardø»]] omdøypt til RS «Colin Archer», eit namn ho hadde til vart teken ut or teneste i 1948.

Mannskapet på «Colin Archer» fekk [[Emile Robins belønning]] for 1921 og 1926. 

== Kjelder ==
* [http://galeas.no/RS1.html Galeas Trading AS]
* Tor Borch Sannes: ''Colin Archer skøytene og lystbåtene'' Norsk Maritimt Forlag 1979
* Bjørn Foss: ''Fra seil til vannjet''. Norsk Maritimt Forlag 2002
* Knut von Trepka og Toril Grande: ''Colin Archer, Redningsskøyte nr. 1'' Mortensen Forlag 1993

== Bakgrunnsstoff ==
* {{Kulturminne|232190}}

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske redningsskøyter|Colin Archer]]
[[Kategori:Verneverdige fartøy|Colin Archer]]
[[Kategori:Skip frå 1893]]
[[Kategori:Skip kalla opp etter nordmenn]]</text>
      <sha1>aqgf6an9k1tmwcsl0nuov0615tpanlu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>The Bonnie Ship the Diamond</title>
    <ns>0</ns>
    <id>160703</id>
    <revision>
      <id>3396755</id>
      <parentid>2574005</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T16:20:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Nokre utgjevingar</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4000" xml:space="preserve">«'''The Bonnie Ship the Diamond'''» er ein skotsk [[folkesong]]. Han fortel soga om skipet «The Diamond» som segla til Vest-[[Grønland]] ved [[Davissundet]] for å fiske etter [[grønlandskval]]. Det er usikkert om skipet forliste i 1819 eller i 1830.&lt;ref&gt;[http://www.mudcat.org/thread.cfm?threadid=45251 Diskusjon kring forliset]&lt;/ref&gt; I lag med kring femti britiske kvalbåtar nådde dei fangstområda tidleg i juni, ein månad før dei venta på grunn av gode vindtilhøve. Dei same vindane førte derimot til at det dreiv is inn i bukta dei ankra opp i, og det meste av flåten vart stengde inne, mellom anna «The Diamond», «The Resolution», «The Rattler of Leigh» og «Eliza Swan» som òg er nemnde i songen. 20 skip vart knuste av isen og mange kvalfangarar fraus i hel eller drukna. «Eliza Swan» var av skipa som kom seg laus og kom seg heim att. Nokre av desse skipa veit ein forliste i 1830, så soga kan vere ei blanding av eit forlis i 1819 og eit anna i 1830. 

==Utgjevingar==
*[[A.L. Lloyd]] og [[Ewan MacColl]], 1957&lt;ref&gt;{{Citation|title=A. L. Lloyd And Ewan MacColl - Thar She Blows! Whaling Ballads And Songs|url=https://www.discogs.com/master/631902-A-L-Lloyd-And-Ewan-MacColl-Thar-She-Blows-Whaling-Ballads-And-Songs|accessdate=2022-08-02|language=en}}&lt;/ref&gt;
*[[Judy Collins]], 1962&lt;ref&gt;{{Citation|title=Judy Collins - Golden Apples Of The Sun|url=https://www.discogs.com/master/362347-Judy-Collins-Golden-Apples-Of-The-Sun|accessdate=2022-08-02|language=en}}&lt;/ref&gt;
*[[Hootenanny Singers]], 1964&lt;ref&gt;{{Citation|title=Hootenanny Singers - Darlin' / Bonnie Ship The Diamond|url=https://www.discogs.com/master/1225322-Hootenanny-Singers-Darlin-Bonnie-Ship-The-Diamond|accessdate=2022-08-02|language=en}}&lt;/ref&gt;
*Scotia Folk, 1970&lt;ref&gt;{{Citation|title=Scotia Folk - Scotia Folk|url=https://www.discogs.com/release/2215529-Scotia-Folk-Scotia-Folk|accessdate=2022-08-02|language=en}}&lt;/ref&gt;
*Wolfstone, 1996&lt;ref&gt;{{Citation|title=Wolfstone - The Half Tail|url=https://www.discogs.com/master/272171-Wolfstone-The-Half-Tail|accessdate=2022-08-02|language=en}}&lt;/ref&gt;
*Gaelic Storm, 1998&lt;ref&gt;{{Citation|title=Gaelic Storm - Gaelic Storm|url=https://www.discogs.com/release/5477937-Gaelic-Storm-Gaelic-Storm|accessdate=2022-08-02|language=en}}&lt;/ref&gt;
*Beoga, 2016&lt;ref&gt;{{Citation|title=Beoga - Before We Change Our Mind|url=https://www.discogs.com/release/11547809-Beoga-Before-We-Change-Our-Mind|accessdate=2022-08-02|language=en}}&lt;/ref&gt;
*The Longest Johns, 2020&lt;ref&gt;{{Citation|title=The Longest Johns - Cures What Ails Ya|url=https://www.discogs.com/release/15945813-The-Longest-Johns-Cures-What-Ails-Ya|accessdate=2022-08-02|language=en}}&lt;/ref&gt;

==Tekst==
The Diamond is a ship, my lads, for the Davis Strait she's bound,&lt;br /&gt;
And the quay it is all garnished with bonny lasses 'round.&lt;br /&gt;
Captain Thompson gives the order to sail the ocean wide,&lt;br /&gt;
Where the sun it never sets, my lads, no darkness dims the sky.&lt;br /&gt;

Refreng (etter kvart vers):
:And it's cheer up my lads, let your hearts never fail,
:For the bonny ship, the Diamond, goes a-fishing for the whale.

Along the quays of Peterhead, the lasses stand around,&lt;br /&gt;
Their shawls all pulled about them and the salt tears running down.&lt;br /&gt;
Now don't you weep, my bonny lass, though you be left behind,&lt;br /&gt;
For the rose will bloom on Greenland's ice before we change our mind.

Here's health to the Resolution, likewise the Eliza Swan,&lt;br /&gt;
Here's a health to the Battler of Montrose and the Diamond, ship of fame.&lt;br /&gt;
We wear the trousers of the white, the jackets of the blue,&lt;br /&gt;
When we return to Peterhead, we'll have sweethearts anoo

Oh, it'll be bright both day and night when the whaling lads come home,&lt;br /&gt;
In a ship that's full of oil, my boys, and money to our name.&lt;br /&gt;
We'll make the cradles all to rock and the blankets for to tear,&lt;br /&gt;
And every lass in Peterhead sing, “Hushabye, my dear.”

==Kjelder==
{{fotnoteliste}}

[[Kategori:Skotske folkeviser|Bonnie Ship the Diamond]]</text>
      <sha1>b4ejtu9mmms2wzp6zbej8qhf7sdkw5b</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wesley Sneijder</title>
    <ns>0</ns>
    <id>160837</id>
    <revision>
      <id>3396778</id>
      <parentid>3250820</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T20:45:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Jarash</username>
        <id>4492</id>
      </contributor>
      <comment>update</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1977" xml:space="preserve">{{Infoboks fotballspelar
| namn= Wesley Sneijder
| fulltnamn = Wesley Benjamin Sneijder
| fødestad = [[Utrecht]]
| føddland = [[Nederland]]
| høgd = 170 cm
| nvklubb  = 
| draktnummer = 
| posisjon = Midtbane
| ungdomsår = [[1991]]-[[2002]]
| ungdomsklubb = {{NED}} [[AFC Ajax|Ajax]]
| år = [[2002]]-[[2007|07]]&lt;br&gt;[[2007]]-[[2009|09]]&lt;br&gt;[[2009]]-2013&lt;br&gt;2013-2017&lt;br&gt;2017-2018&lt;br&gt;2018-2019
| klubbar = {{NED}} [[AFC Ajax|Ajax]]&lt;br&gt; {{ESP}} [[Real Madrid]]&lt;br&gt;{{ITA}} [[Inter Milano|Inter]]&lt;br&gt;{{TUR}} [[Galatasaray]]&lt;br&gt;{{FRA}} [[OGC Nice]]&lt;br&gt;{{flaggikon|Qatar}} [[Al-Gharafa SC]]
| kampar(mål) = 127 (44)&lt;br&gt;52 (11)&lt;br&gt;76 (13)&lt;br&gt;122 (35)&lt;br&gt;5 (0)&lt;br&gt;22 (15)
| landslagår = [[2003]]-2018
| landslag = {{NED}} [[Nederland]]
| landskampar(mål) = 134 (31)
| kloppdatert = 
| lloppdatert = 
}}
'''Wesley Benjamin Sneijder''' ({{fødd|9. juni|1984|fødestad=i [[Utrecht]]|Sneijder, Wesley}}) er ein [[nederland]]sk tidlegare [[fotball]]spelar. Han har vorte seriemeister i Nederland med [[AFC Ajax|Ajax]] i 2004, i [[Spania]] med [[Real Madrid]] i 2008 og i Italia med Inter i 2010. Han var òg med på å vinna den [[Europa|europeiske]] [[Champions League|Meisterligaen]] med Inter i 2010. Han vart kåra til årets fotballtalent i Nederland i 2004. 30. april 2003 debuterte han for A-landslaget i ein kamp mot [[Portugal]].

{{Nederland i fotball-EM 2004}}
{{Nederland i fotball-VM 2006}}
{{Nederland i fotball-EM 2008}}
{{Nederland i fotball-VM 2010}}
{{Nederland i fotball-EM 2012}}
{{Nederland i fotball-VM 2014}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nederlandske fotballspelarar]]
[[Kategori:Ajax-spelarar]]
[[Kategori:Real Madrid-spelarar]]
[[Kategori:Inter-spelarar]]
[[Kategori:Galatasaray-spelarar]]
[[Kategori:Nice-spelarar]]
[[Kategori:Spelarar i Fotball-EM 2004]]
[[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 2006]]
[[Kategori:Spelarar i Fotball-EM 2008]]
[[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 2010]]
[[Kategori:Spelarar i Fotball-EM 2012]]
[[Kategori:Spelarar i Fotball-VM 2014]]</text>
      <sha1>d0e196et9lhyihldhka7imgogb0x6zc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Jean-Baptiste Lully</title>
    <ns>0</ns>
    <id>161518</id>
    <revision>
      <id>3396827</id>
      <parentid>3382083</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T10:01:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9478" xml:space="preserve">{{Infoboks musikkartist|
 |namn=Jean-Baptiste Lully
 |bakgrunn = klassisk
 |bilete=Jean-Baptiste Lully 1.jpeg
 |periode=[[Barokkmusikk|Barokken]]
 |yrke=[[Komponist]]
}}
'''Jean-Baptiste de Lully''' ([[italiensk]] ''Giovanni Battista di Lulli''; {{levde|28. november |1632|22. mars|1687|Lully, Jean-Baptiste}}) var ein italiensk komponist som det meste av livet sitt arbeidde i hoffet til [[Ludvig XIV av Frankrike]]. Han vart fransk borgar i 1661.

== Biografi ==
[[Fil:Jean-Baptiste Lully.jpeg|mini|venstre|Portrett av Jean Baptiste Lully i 1670-åra]]
Lully vart fødd i [[Firenze]] i [[Italia]]. Lully hadde lite utdanning, men var eit naturtalent på [[gitar]], som han lærte hos ein [[fransiskanar]]munk i Firenze. Han lærte seg seinare å spele [[fiolin]] og å danse. I 1646 vart han oppdaga av Roger de Lorraine, ''chevalier'' de Guise, son av [[Charles, hertug av Guise]] som tok han med seg til [[Frankrike]], der han gjekk inn i teneste hos [[Anne, hertuginne av Montpensier|Mademoiselle de Montpensier (''la Grande Mademoiselle'')]] som kjøkengut og italiensklærar. Med hjelp av denne prinsessa vart talentet hans større. Han studerte musikkteori under [[Nicolas Métru]]. Det vart sagt at ein grov song om vernerinna si (eit burlesk vers han sette musikk til som omhandlar «sukket» ho lagde medan ho var på toalettet), førte til at vart sagt opp. Det er meir truleg at han ikkje ville visne bort i provinsane med prinsessa, som var i eksil.{{kjelde manglar}}.

Han kom i teneste hos Ludvig XIV seint i 1652, tidleg i 1653 som dansar. Han komponerte noko musikk for ''Ballet de la nuit'', som kongen var særs nøgd med. Han vart utpeikt som komponist av instrumentalmusikk for kongen, og leia 24 fiolinar i ''Grande Bande'' (storband). Han var lei av mangelen på disiplin i ''Grande Bande'' i [[Les Vingt-quatre Violons du Roi]] og med løyve frå kongen oppretta han sitt eige ''[[Petits Violons]]''.

Lully komponerte mange ballettar for kongen i 1650- og 1660-åra, der både kongen og Lully sjølv deltok i dansen. Han hadde òg særs stor suksess med musikk for komediane til [[Molière]], mellom anna ''Le Mariage forcé'' (1664), ''[[L'Amour médecin]]'' (1665) og ''[[Le Bourgeois gentilhomme]]'' (1670). Det var då han møtte [[Molière]] at dei i lag skapte [[comédie-ballet]].  Interessa til Louis XIV for ballett forsvann gradvis etter kvart som han vart eldre og ikkje kunne danse like godt lenger (den siste framføringa hans var i 1670), så Lully gav seg ut på opera. Han kjøpte privilegium for opera frå [[Pierre Perrin]] og med støtte frå [[Jean-Baptiste Colbert]] og kongen, skapte han eit nytt privilegium som i røynda gav Lully total kontroll over all musikk som vart framført i Frankrike fram til han døydde i 1687.

Han vart kjend for å vere utsvevande. I 1661, i naturaliseringsbreva og i bryllaupskontrakten med  Madeleine Lambert, dotter til venen av Lully og musikaren [[Michel Lambert]], kalla Giovanni Battista Lulli seg sjølv «'Jean-Baptiste de Lully, escuyer' son av 'Laurent dei Lully, gentilhomme Florentin'».&lt;ref&gt;The New Grove: French Baroque Masters; Lully, Charpentier, Lalande, Couperin, Rameau&lt;/ref&gt; Sjølv om livet hans var full av suksessar, førte kjærleiksaffærane med både menn og kvinner til mange skandalar, til ubehag for Ludvig XIV. Trass i desse skandalane, klarte han alltid å få nåde hos Ludvig, som såg på Lully som ein naudsynt del av den musikalske underhaldninga ved hoffet og som såg på Lully som ein av sine få nære vener.

Den 8. januar 1687 leia Lully ein [[Te Deum]] til ære for at Ludvig XIV hadde vorte frisk etter ein sjukdomsperiode. Han heldt takten med å slå ein lang stav i golvet (ein forgjengar til [[taktstokk]]en), som var vanleg på denne tida. Staven trefte tåa hans og han fekk ein [[byll]]. Han fekk [[kaldbrann]] i såret, men Lully nekta å få tåa amputert og kaldbrannen spreidde seg. Dette førte til at han døydde den 22. mars. Den siste operaen hans, ''[[Achille et Polyxène]]'', var uferdig. Dei to sønene hans [[Jean-Louis Lully]] og [[Louis Lully]] hadde òg musikalske karrierer ved det franske hoffet.

== Musikk ==
[[Fil:Représentation d'Alceste de Lully-Quinault, Versailles, fête de 1674, Le Pautre - Gallica.jpg|mini|Jean-Baptiste Lully sin Alceste Ballet i marmorgardsplassen i [[Versaillesslottet]], 1674]]
Musikken til Lully er frå [[barokkmusikk|mellombarokken]], frå 1650 til 1700. Typisk for barokkmusikk er bruken av ''[[basso continuo]]'' som drivkrafta bak musikken.

Musikken til Lully er kjend for krafta, for å vere livleg med raske satsar og djup kjenslemessig karakter i dei triste satsane. Somme av dei mest populære verka hans er ''[[passacaille]]'' (''[[passacaglia]]'') og ''[[chaconne]]'' som er dansesatsar ein finn i mange av verka hans, som ''Armide'' og ''Phaëton''.

Musikken til Lully hadde ein radikal innverknad i dansestilane i sjølve hoffet. I staden for langsame og staselege satsar, som hadde dominert fram til då, innførte han livlege [[ballett]]ar med raske [[rytme|rytmar]]. Han gjorde utbetringar i samansettinga av orkesteret, og han innførte fleire nye instrument. Med venen [[Molière]] skapte han ei ny musikkform, ''comédie-ballet'' som kombinerte teater, komedie og ballett.

Instrumenta i musikken hans var fem strykarstemmer, som ''[[dessus]]'' (ei høgare stemme enn sopran), ''[[haute-contre]]'' (ei slags høgare tenorstemme), ''taille'' ([[baritenor]]), ''[[quinte]]'', ''[[basse]]''), delt som følgjer: ei stemme for fiolinar, ei stemme for [[bratsj]]ar, ei stemme for [[cello]] og ''basse dei viole'' (viole, viola da gamba). Han nytta òg [[gitar]], [[lutt]], [[erkelutt]], [[teorbe]], [[cembalo]], [[orgel]], [[obo]], [[fagott]], [[blokkfløyte]], [[fløyte]], [[messingblåseinstrument]] og forskjellige rytmeinstrument.

Lully grunnla fransk opera (''[[tragédie en musique]]'' eller ''[[tragédie lyrique]]''), etter at han meinte den italienske operastilen ikkje høvde for fransk språk. Han fann ein høvande diktar og librettist i [[Philippe Quinault]], og komponerte mange operaer og andre verk, som vart godt mottekne. Lully kan reknast som grunnleggaren av fransk opera og forsaka den italienske metoden med å dele dei musikalske nummera inn i fråskilde ''[[resitativ]]ar'' og ''[[arie|ariar]]'', og valde i staden å kombinere dei to for dramatisk effekt. Lully valde òg ein raskare utvikling av historia, som høvde betre for det franske publikum.

== Kulturelle referansar ==
Tilhøvet mellom Ludvig XIV og Lully vart skildra i den franske filmen av [[Gérard Corbiau]], ''[[Le Roi danse]]'' (''Kongen dansar'') i 2000.

== Media ==
''Le Bourgeois gentilhomme'' framført av Advent Chamber Orchestra.
&lt;gallery&gt;
fil:Lully Le Bourgeois Gentilhomme - 01. Ouverture.ogg|1. Ouverture
fil:Lully Le Bourgeois Gentilhomme - 02. Gravement.ogg|2. Gravement
fil:Lully Le Bourgeois Gentilhomme - 03. Sarabande.ogg|3. Sarabande
fil:Lully Le Bourgeois Gentilhomme - 04. Bourrée.oga|4. Bourée
fil:Lully Le Bourgeois Gentilhomme - 05. Gaillarde Canarie.ogg|5. Gaillarde Canarie
fil:Lully Le Bourgeois Gentilhomme - 06. Gavotte.ogg|6. Gavotte
fil:Lully Le Bourgeois Gentilhomme - 07. Loure.ogg|7. Loure
fil:Lully Le Bourgeois Gentilhomme - 08. Air des Espagnoles.ogg|8. Air des Espagnoles
fil:Lully Le Bourgeois Gentilhomme - 09. Menuet 1 and 2.ogg|9. Menuet 1 og 2
fil:Lully Le Bourgeois Gentilhomme - 10. Chaconne des Scaramouche, Trivelins.ogg|10. Chaconne des Scaramouches, Trivelins
fil:Lully Le Bourgeois Gentilhomme - 11. Marche pour la Ceremonie des Turcs.ogg|11. march pour la cérémonie des Turcs
&lt;/gallery&gt;

== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jean-Baptiste Lully|Jean-Baptiste Lully]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 17. juli 2010.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}

== Litteratur ==
* {{cite book | last=Scott | first=R.H.F. | title=Jean-Baptiste Lully | location=London | publisher=Peter Owen Limited | year=1973 | isbn=072060432X }}
* {{cite book | last=Stanley  | first=Sadie  | author2=Rosow, Lois | chapter=Lully, Jean-Baptiste | title=The New Grove Dictionary of Opera | location=London | publisher=Macmillan | year=1992 | isbn=0333734327}}
* {{cite web | last=Green | first=Robert A. | title=Lully, Jean-Baptiste | work=glbtq Encyclopaedia | publisher=glbtq.com | year=2002 | url=http://www.glbtq.com/arts/lully_jb.html}}
* {{cite book | editor-last=Heyer | editor-first=John Hajdu | title=Lully Studies | location=Cambridge, UK | publisher=Cambridge University Press | year=2000 | isbn=0521621836 }} 
* Giannini, Tula. &quot;The Music Library of Jean-Baptiste Christophe Ballard, Sole Music Printer to the King of France, 1750 Inventory of his Grand Collection Brought to Light.&quot;

== Bakgrunnsstoff ==
{{commons|Jean-Baptiste Lully|Jean-Baptiste Lully}}
* {{ChoralWiki}}
* {{IMSLP|id=Lully,_Jean-Baptiste|cname=Jean-Baptiste Lully}}
* {{WIMA|idx=Lully|name=Jean-Baptiste Lully}}
* [http://www.digital.library.unt.edu/browse/department/music/jblc/ Jean-Baptiste Lully Collection] at the University of North Texas
* [http://gallica.bnf.fr/ Bibliothèque Nationale dei France] has a collection of autographs available on-line.
* {{CathEncy|wstitle=Jean-Baptiste Lully}}
* {{1911}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folk frå Firenze]]
[[Kategori:Barokkomponistar]]
[[Kategori:Franske komponistar]]
[[Kategori:Italienske komponistar]]
[[Kategori:Operakomponistar]]</text>
      <sha1>sy2wjotzqj0tmctumjua5vx2bryy1up</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Luigi Cherubini</title>
    <ns>0</ns>
    <id>161891</id>
    <revision>
      <id>3396828</id>
      <parentid>3085281</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T10:02:09Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7712" xml:space="preserve">{{Infoboks musikkartist|
 |namn=Luigi Cherubini
 |bakgrunn = klassisk
 |bilete=Luigi Cherubini3.jpg
 |bilettekst=Luigi Cherubini, ca. 1815-1824, Institut Royal de France, Académie des Beaux Arts (musique).
 |verkeleg namn=Maria Luigi Carlo Zenobio Salvatore Cherubini
 |fødd=8. eller 14. september [[1760]]
 |fødestad = [[Firenze]] i [[Italia]]
 |død={{dødsdato og alder|1842|3|15|1760|9|14}}
 |dødsstad =[[Paris]] 
 |periode=[[Wienerklassisismen|Klassisismen]]
 |sjanger = Kormusikk, opera, kammermusikk
 |yrke=[[Komponist]]
}}
[[Fil:Luigi Cherubini2.png|mini|Luigi Cherubini med ein [[Legion d'Honneur]]-medalje, litografi av Marie Alexandre Alophe etter eit måleri (Imp. d'Aubert &amp; Co. Galerie de la Presse de la Literature et des Beaux Arts, ca. 1850).]]

'''Luigi Cherubini''' (8. eller 14. september&lt;ref&gt;{{cite book | editor-last = Sadie | editor-first = Stanley |year = 1994 | origyear = 1992 |title = The New Grove Dictionary of Opera| others = vol. 1, A-D, chpt: &quot;Cherubini, (Maria) Luigi (Carlo Zanobi Salvadore)&quot; av Stephen C. Willis | publisher = MacMillan. p. 833 | location = New York | isbn = 0-935859-92-6}}&lt;/ref&gt; 1760 – 15. mars 1842) var ein [[Italia|italienskf]]ødd komponist som levde det meste av livet sitt i [[Frankrike]]. Dei viktigaste verka hans er [[opera]]er og [[kyrkjemusikk]]. [[Ludwig van Beethoven|Beethoven]] såg på Cherubini som den største av sine samtidige.&lt;ref&gt;{{cite book | editor-last = Holden | editor-first = Amanda | editor2=Kenyon, Nicholas editor3=Walsh, Stephen | title = The Viking Opera Guide | origyear = 1993 | publisher = Viking | location = London
 | isbn = 0-670-81292-7 | pages = 209 }}&lt;/ref&gt;

== Liv ==
Cherubini var fødd i Firenze i september 1760 og starta å studere musikk med faren. Det første verket hans ei [[messe i musikk|messe]] og [[Credo]] vart framført i 1773. Fem år seinare studerte han med [[Giuseppe Sarti]] og komponerte den første [[opera]]en sin, ''Il Quinto Fabio'', under denne læretida. Han kom attende til Firenze i 1782 og heldt fram å komponere operaer. I 1785, etter eit vellukka besøk i [[London]], reiste Cherubini til Paris, og busette seg der permanent. Det første verket hans for den franske scenen var operaen ''Démophon'', som vart produsert i 1788. Året etter, som markerte starten på [[den franske revolusjonen]], vart Cherubini utnemnd som direktør i eit nytt operaselskap under vern av bror til Kong [[Ludvig XVI av Frankrike|Ludvig XVI]], som seinare styrte Frankrike som [[Ludvig XVIII av Frankrike]]. I 1791 produserte Cherubini operaen [[Lodoïska]], som fekk særs god mottaking. I 1792 vart derimot operaselskapet, som dei revolusjonære såg på som ei leivning etter dei kongelege, lagt ned og Cherubini søkte tilflukt på landet i [[Normandie]] hos ein ven. I 1793 vendte han attende til hovudstaden, og håpte trass i den farlege politiske situasjonen, å halde fram karrieren sin. Cherubini klarte å skaffe seg dei rette politiske kjennskapane og fekk ei stilling ved [[Institut National de Musique]]. Då instituttet vart [[Conservatoire National]] i 1795, vart Cherubini ein av inspektørane. I denne perioden komponerte Cherubini became one of its inspectors. During this period, Cherubini composed efemerisk verk som hylla den nye regjeringa.

Eit vendepunkt i karrieren til Cherubini var produksjonen av ''Medée'' i 1797. Som [[Philip G. Downs]] hadde observert, var Medée ei glimrande blanding av [[opéra comique]] (med talt dialog) [[tragédie lyrique]] (med ei soge frå mytologien), Glucks opera og den allegoriske operaen under den franske revolusjonen.&lt;ref name=allmusic&gt;{{AMG|musikk|41:7161~T1|Luigi Cherubini|forfattar= Zoran Minderovic  |vitja= 22. juli 2010}}&lt;/ref&gt; [[Medea]], den mytologiske trollkvinna som tek livet av borna sine, vert tradisjonelt skildra som ein demonisk figur, medan det i verket til Cherubini vert fokusert på den grøssande og vonde, men likevel menneskelege sida ved ho.&lt;ref name=allmusic/&gt;

I 1805 reiste Cherubini til [[Wien]] der han møtte [[Haydn]], [[Beethoven]] og [[Napoleon]], som då hadde erobra Wien. Den franske keisaren, som aldri heilt verdsette musikken til Cherubini, oppfordra komponisten til å reise attende til Paris. Etter han kom attende, vart Cherubini særs deprimert og mista all interesse for musikk.&lt;ref name=allmusic/&gt; Han trekte seg attende til chateauet til prinsen av [[Chimay]] og starta med måleri og [[botanikk]]. Heldigvis vart han bede om å komponere ei messe for kyrkja i Chimay, og dette fekk han attende til musikken. Inspirasjonen var like kraftig som før, og Cherubini starta å skrive musikk for kyrkja. I 1822 vart han direktør for [[Paris-konservatoriet]], der han fekk ry som ein særs god administrator. Sjølv om han hadde ei særs travel stilling ved konservatoriet, heldt han fram å komponere mange andre verk, mellom anna ''Rekviem i D-moll''. Dette vart først framført i 1836 og vart òg framført i gravferda hans etter eige ønske.

== Musikk ==

Cherubini vart beundra av andre musikarar og skal ha vore favorittkomponisten til Beethoven av hans samtidige. Det Beethoven og mange andre særleg beundra var måten han blanda [[polyfoni]]sk virtuositet med klassisk stil og ein romantisk sans for drama i musikken med stor djupne og dramatisk kraft.&lt;ref name=allmusic/&gt; Verket som gjorde Cherubini kjend som dramatikar var operaen ''Medée''. I kyrkjemusikken, og særleg i seinare verk, kombinerte Cherubini [[kontrapunkt]], som han hadde stor kjennskap til og var dyktig i, med ei evne til å uttrykke eit kjenslemessig dramatisk trykk.

== Utvalde verk ==
=== Operaer ===
* [[Operaer av Cherubini]].

=== Kyrkjemusikk ===
==== Messer ====
* Fem messer: (1773–1776) (tapt).
* Messe i B-dur, ''Messe solennelle breve'' (første) (–?–).
* Messe i A-dur for tre stemmer (1808–1809).
* Messe i F-dur, ''Messe de Chimay'' (1808-1809).
&lt;!--*Messe i D-moll, ''Messe solennelle'' (andre) (1811)--&gt;
* Missa solemnis i D-moll, ''Per il Principe Esterházy'' (1811).
* Messe i C-dur (1816).
* Messe i G-dur for kroninga av Ludvig XVIII. (1816-1819).
* ''Missa solemnis'' i E-dur (1818).
* Messe i A-dur, ''Messe solennelle'' (tredje), for kroninga av [[Karl X av Frankrike|Karl X]] (1825).

==== Rekviem ====
* [[Rekviem av Cherubini|Rekviem i c-moll for blandakor]]. Skriven til minne om Ludvig XVI av Frankrike (1816).
* Rekviem i d-moll for mannskor. Skriven for si eiga gravferd&lt;ref&gt;Deane s.30&lt;/ref&gt; (1836).

=== Motettar og andre korverk ===
* 38 motettar.
* ''Hymne du Pantheon''.

=== Kammermusikk ===
* Strykekvartett nr.1 i Ess-dur, (1814).
* Strykekvartett nr.2 i C-dur, (1829). Dette er ein transkripsjon av hans Symfoni i D-dur med ein ny andresats. 
* Strykekvartett nr.3 i D-moll, (1834).
* Strykekvartett nr.4 i E-dur, (1835).
* Strykekvartett nr.5 i F-dur, (1835).
* Strykekvartett nr.6 i A-moll, (1837).
* Strykekvintett (2 fiolinar, bratsj &amp; 2 violoncell) i E-moll (1837).

=== Andre verk ===
* Mellom anna ein symfoni, kantate, overture og ''Hymne au printemps'' («Hymne til våren») for Philharmonic Society of London (1815).

== Kjelder ==
* Basil Deane, ''Cherubini'' (Oxford Studies of Composers, 1965)
{{fotnoteliste}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{commons|Luigi Cherubini}}
* [http://www.newadvent.org/cathen/03648a.htm Luigi Cherubini i ''The Catholic Encyclopedia'']
* {{IMSLP|id=Cherubini%2C_Luigi|cname=Luigi Cherubini}}
* {{ChoralWiki}}
{{Autoritetsdata}}

{{DEFAULTSORT:Cherubini, Luigi}}
[[Kategori:Fødde i 1760]]
[[Kategori:Døde i 1842]]
[[Kategori:Operakomponistar]]
[[Kategori:Folk frå Firenze]]
[[Kategori:Klassisistiske komponistar]]
[[Kategori:Italienske komponistar]]
[[Kategori:Luigi Cherubini]]
[[Kategori:Gravlagde ved Père Lachaise]]</text>
      <sha1>auno9oqsdcwjn2203lkse4hmm249j46</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Emmer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>162664</id>
    <revision>
      <id>3396796</id>
      <parentid>3068504</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T05:29:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>88.94.101.108</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Morfologi */ Rettskriving</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3742" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja}}

'''Emmer''' (''Triticum dicoccum''), òg kjent som '''[[farro]]''' spesielt i Italia, er ein kveitesort med lita avling, [[agn]]a [[kveite]]. Emmer var ein av dei første artane som vart [[jordbruksrevolusjonen|domestifisert]] i [[det nære Austen]]. Den var mykje dyrka i antikken, men er no berre dyrka i liten grad i fjellområda i Europa og Asia.

===Villemmer===
Villemmer (''Triticum dicoccoides'') veks vilt i [[den fruktbare halvmånen]] i det nære Austen. Den er ein [[tetraploid]] kveitesort danna ved hybridisering av to ville [[diploid]]e grasartar.  Det eine er ''[[Triticum urartu]]'' som er i slekt med [[einkorn|villeinkorn]] (''T. boeoticum'')), og den andre er ein hittil uindentifisert ''[[Aegilops]]''-art som er i slekt med ''A. searsii'' eller ''[[Aegilops speltoides|A. speltoides]]''.

[[Fil:usdaemmer2.jpg|mini|Dyrka emmer.]]

==Morfologi==
Som [[einkorn]] og [[spelt]], er emmer ein skalkveite. Med andre ord, den har eit sterk skal ([[hams]]) som omgir kornkjernen, og eit halvsprøtt [[rachis]]. Ved [[tresking]] vil akset bli brote ned i enkeltkorn. Dette krev knusing eller slåing for å frigjere kornkjernen frå hamsen.

Villemmer sår seg sjølv ved at agna mekanisk skrur kornet ned i jorda. Om natta, når fuktigheita aukar, vil agna bli stiv og trekke seg saman, og i den prosessen vil det presse kornet ned i jorda. 
Om dagen avtar fuktigheita, og agna blir slakkare. Men fine silikahår på agnene verkar som krokar i jorda og hindrar kornet frå å gå attande. Ved hjelp av den skiftande luftfuktigheita mellom dag og natt vil pumperørslene i agna, som liknar på eit svømmande [[frosk]]espark, bore kornet med [[agn]]&lt;nowiki/&gt;a ned eit par centimeter i jorda.&lt;ref&gt;{{ cite journal | last = Elbaum | first = Rivka | author2 = Zaltzman, Liron|author3 =  Burgert, Ingo|author4 =  Fratzl, Peter | year = 2007 | title = The Role of Wheat Awns in the Seed Dispersal Unit | journal = [[Science (journal)|Science]] | volume = 316 | issue = 5826 | pages = 884&amp;ndash;886 | doi = 10.1126/science.1140097 | url = | accessdate = | quote =| pmid = 17495170 }}&lt;/ref&gt;

==Kjelder==
*{{cite book|title=Domestication of plants in the Old World|author=Daniel Zohary, Maria Hopf|location=Oxford | publisher=Oxford University Press|isbn=0-19-850356-3|year=2000}}
*[http://www.ipgri.cgiar.org/publications/pubfile.asp?ID_PUB=54 Hulled Wheats. Promoting the conservation and use of underutilized and neglected crops. 4. Proceedings of the First International Workshop on Hulled Wheats 21-22 July 1995, Castelvecchio Pascoli, Tuscany, Italy][invalid link]

*{{cite book | author=Zohary, Michael | year=1982 | title=Plants of the Bible | location=Cambridge | publisher=Cambridge University Press | isbn=0-521-24926-0}} Up-to-date reference to cereals in the Biblical world.
*[http://www.rbgkew.org.uk/scihort/ecbot/papers/nesbitt2001wheat.pdf Wheat evolution: integrating archaeological and biological evidence]
*[http://www.hort.purdue.edu/newcrop/proceedings1996/V3-156.html Alternative Wheat Cereals as Food Grains: Einkorn, Emmer, Spelt, Kamut, and Triticale]
*[http://www.springerlink.com/content/r5v47g7501235x41/] The structure of wild and domesticated emmer wheat populations, gene flow between them, and the site of emmer domestication 
{{cite article|title=Salt and Silt in Ancient Mesopotamian Agriculture|author=Thorkild Jacobsen, Robert M. Adams|publisher=Science 128: 3334|1251-1259|year=1958}}
*[http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/489449.stm] Oldest domesticated wheat found at Abu Hureyra.
*Jacomet, S. 2006. Plant economy of the northern alpine lake dwellings - 3500-2400 cal. BC. Environmental Archaeology 11(1): 65-85

{{fotnotar}}

[[Kategori:Kveite]]
[[Kategori:Korn]]</text>
      <sha1>2u0bw2eohulrivzc0c8tjaz05eg82ir</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396801</id>
      <parentid>3396796</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T06:32:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3740" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja}}

'''Emmer''' (''Triticum dicoccum''), òg kjent som '''[[farro]]''' spesielt i Italia, er ein kveitesort med lita avling, [[agn]]a [[kveite]]. Emmer var ein av dei første artane som vart [[jordbruksrevolusjonen|domestifisert]] i [[det nære Austen]]. Han var mykje dyrka i antikken, men er no berre dyrka i liten grad i fjellområda i Europa og Asia.

===Villemmer===
Villemmer (''Triticum dicoccoides'') veks vilt i [[den fruktbare halvmånen]] i det nære Austen. Den er ein [[tetraploid]] kveitesort danna ved hybridisering av to ville [[diploid]]e grasartar.  Det eine er ''[[Triticum urartu]]'' som er i slekt med [[einkorn|villeinkorn]] (''T. boeoticum'')), og den andre er ein hittil uindentifisert ''[[Aegilops]]''-art som er i slekt med ''A. searsii'' eller ''[[Aegilops speltoides|A. speltoides]]''.

[[Fil:usdaemmer2.jpg|mini|Dyrka emmer.]]

==Morfologi==
Som [[einkorn]] og [[spelt]], er emmer ein skalkveite. Med andre ord, den har eit sterk skal ([[hams]]) som omgir kornkjernen, og eit halvsprøtt [[rachis]]. Ved [[tresking]] vil akset bli brote ned i enkeltkorn. Dette krev knusing eller slåing for å frigjere kornkjernen frå hamsen.

Villemmer sår seg sjølv ved at agna mekanisk skrur kornet ned i jorda. Om natta, når fuktigheita aukar, vil agna bli stiv og trekke seg saman, og i den prosessen vil det presse kornet ned i jorda. 
Om dagen avtar fuktigheita, og agna blir slakkare. Men fine silikahår på agnene verkar som krokar i jorda og hindrar kornet frå å gå attande. Ved hjelp av den skiftande luftfuktigheita mellom dag og natt vil pumperørslene i agna, som liknar på eit svømmande [[frosk]]espark, bore kornet med [[agn]]&lt;nowiki/&gt;a ned eit par centimeter i jorda.&lt;ref&gt;{{ cite journal | last = Elbaum | first = Rivka | author2 = Zaltzman, Liron|author3 =  Burgert, Ingo|author4 =  Fratzl, Peter | year = 2007 | title = The Role of Wheat Awns in the Seed Dispersal Unit | journal = [[Science (journal)|Science]] | volume = 316 | issue = 5826 | pages = 884&amp;ndash;886 | doi = 10.1126/science.1140097 | pmid = 17495170 }}&lt;/ref&gt;

==Kjelder==
*{{cite book|title=Domestication of plants in the Old World|author=Daniel Zohary, Maria Hopf|location=Oxford | publisher=Oxford University Press|isbn=0-19-850356-3|year=2000}}
*[http://www.ipgri.cgiar.org/publications/pubfile.asp?ID_PUB=54 Hulled Wheats. Promoting the conservation and use of underutilized and neglected crops. 4. Proceedings of the First International Workshop on Hulled Wheats 21-22 July 1995, Castelvecchio Pascoli, Tuscany, Italy][invalid link]

*{{cite book | author=Zohary, Michael | year=1982 | title=Plants of the Bible | location=Cambridge | publisher=Cambridge University Press | isbn=0-521-24926-0}} Up-to-date reference to cereals in the Biblical world.
*[http://www.rbgkew.org.uk/scihort/ecbot/papers/nesbitt2001wheat.pdf Wheat evolution: integrating archaeological and biological evidence]
*[http://www.hort.purdue.edu/newcrop/proceedings1996/V3-156.html Alternative Wheat Cereals as Food Grains: Einkorn, Emmer, Spelt, Kamut, and Triticale]
*[http://www.springerlink.com/content/r5v47g7501235x41/] The structure of wild and domesticated emmer wheat populations, gene flow between them, and the site of emmer domestication 
{{cite article|title=Salt and Silt in Ancient Mesopotamian Agriculture|author=Thorkild Jacobsen, Robert M. Adams|publisher=Science 128: 3334|1251-1259|year=1958}}
*[http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/489449.stm Oldest domesticated wheat found at Abu Hureyra.] BBC.co.uk
*Jacomet, S. 2006. Plant economy of the northern alpine lake dwellings - 3500-2400 cal. BC. Environmental Archaeology 11(1): 65-85

{{fotnotar}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kveite]]
[[Kategori:Korn]]</text>
      <sha1>dwqolu6fyfh69dradv9hp0prf3c98eo</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lauvfuglar</title>
    <ns>0</ns>
    <id>162750</id>
    <revision>
      <id>3396831</id>
      <parentid>3276443</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T10:02:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4829" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = White-tailed Iora Arpit.jpg
| bilettekst = [[Rajalauvfugl]], ''Aegithina nigrolutea'' {{foto|Arpit Deomurari}}
}}
Fire [[art]]ar '''lauvfuglar''' utgjer [[Biologisk slekt|den biologiske slekta]] ''Aegithina'', einaste slekta i [[biologisk familie|familien]] '''Aegithinidae''' i ordenen [[sporvefuglar]]. Dette er små fugleartar funne i [[India]] og [[Søraust-Asia]]. Lauvfuglfamilien er ein av berre tre fuglefamiliar som er [[endemisk]] til det [[indomalayisk]]e [[økosystem]]et. Dei var tidlegare gruppert saman med [[bladfuglar]] og [[alvefuglar]]. 
[[Fil:Common Iora (Aegithina tiphia) in Hyderabad W IMG_8862.jpg|mini|høgre|[[Parklauvfugl]], ''Aegithina tiphia'', synger i [[Hyderabad]], India. {{foto|J.M.Garg}}]]

== Skildring ==
Lauvfuglar er relativt små sporvefuglar, frå 11,5 til 15,5&amp;nbsp;cm i lengd. Generelt er hannane større enn hoene.&lt;ref name = &quot;HBW&quot;&gt;{{Citation |
first = David |
last = Wells |
editor-first = Josep |
editor-last = del Hoyo |
editor2-first = Andrew |
editor2-last = Elliott |
editor3-first = David |
editor3-last = Christie |
contribution = Family Aegithinidae (Ioras) |
title = [[Handbook of the Birds of the World]]. Volume 10, Cuckoo-shrikes to Thrushes |
year = 2005 |
pages = 278–290| place = Barcelona |
publisher = Lynx Edicions |
isbn = 84-87334-72-5 }}&lt;/ref&gt; Dei kan minne om [[bylbylar]], men medan bylbylar har tendens til å vere avdempa i fargetonar, han lauvfuglar meir sterke farger. Gruppa viser [[kjønnsdimorfisme]] i fjørdrakt, der hannane syner sterkare gult og grønt i drakta. I motsetnad til bladfuglar, har lauvfuglar tynne bein, og beina deira er forholdsmessig lengre. Kalleropa er grelle fløytetonar, songane er meir musikalske i menneskelege øyre.&lt;ref name=M&amp;W&gt;{{cite book |
last = Mead |
first = Christopher J. |
author2 = Wells, D. R. |
year = 2003 |
chapter = Ioras |
editor = Perrins, Christopher |
title = The Firefly Encyclopedia of Birds |
publisher = Firefly Books |
page = 507 |
isbn = 1-55297-777-3}}&lt;/ref&gt;

&lt;!--
== Habitat og trekk==--&gt;
Habitata deira inkluderer [[akasiaslakta|akasiakratt]], randskog, og tett skog, i tillegg til jordbruksland. Dessutan finn ein [[parklauvfugl]] i [[Hage|hagar]].&lt;ref name=M&amp;W/&gt; Dei er generelt låglandsfuglar og går sjeldan i alpine område i utbreiingsområdet sitt. Dei er generelt særs tett knytt til [[tre]], lever i trekroner, det er berre få rapportar om at av fuglar frå denne familien kjem ned på bakken. Familien er alt i alt [[standfuglar]], men i Vest-India er det somme prov for at [[rajalauvfugl]] og parklauvfugl i tørre område er delvis sesongmessige [[trekkfuglar]].&lt;ref name = &quot;HBW&quot;/&gt;

&lt;!--
== Åtferd ==--&gt;
Lauvfuglar et [[insekt]] og [[edderkoppar]], som dei søkjer på ytre delar av greiner.&lt;ref name=M&amp;W/&gt;

Hos to av artane der åtferda er kjent er spel og paringsleik forseggjort, kulminerer med at hannfuglar hoppar og stig ned som grøne lodottar. Reira er kompakte, opne og tova til greiner med edderkoppspinn. Hoer legg to eller tre egg med rosa flekker og raude og lilla strek. Paret rugar på skift, hofuglane om natta og hannfuglane på dagtid. Rugetida varar i ca. 14 dagar.&lt;ref name=M&amp;W/&gt; Begge foreldra syter for mat til ungane.&lt;ref name = &quot;HBW&quot;/&gt;

== Tilhøvet til menneske ==
Lauvfuglar vil vanlegvis leve nær menneske, til dømes i forstadar til storbyar som [[Singapore]]. Dei er stort sett ikkje truga av menneskeleg aktivitet, sjølv om [[brillelauvfugl]] er oppført som nær truga av [[IUCN]], og der er tap av habitat grunnen for nedgangen. I motsetnad til mange andre sporvefuglar er ikkje lauvfuglar vanlege som burfuglar. 
&lt;!-- 
==Artslista==
Pittaer i rekkjefølgje etter [[Clementslista]] versjon 6.4 frå desember 2009&lt;ref name=&quot;Clements&quot;&gt; [[Clementslista]] [http://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/downloadable-clements-checklist frå desember 2009] &lt;/ref&gt; med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler''.&lt;ref name=&quot;nof2008&quot;&gt;Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. &amp; Axelsen, T. 2008. ''Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler.'' [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 22.5.2008)]&lt;/ref&gt;
*[[Parklauvfugl]], ''Aegithina tiphia''
*[[Rajalauvfugl]], ''Aegithina nigrolutea''
*[[Brillelauvfugl]], ''Aegithina viridissima''
*[[Storlauvfugl]], ''Aegithina lafresnayei'' --&gt;

== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Iora|Iora]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. august 2010''
{{refslutt}}
* Referansar
{{fotnoteliste}}

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://ibc.lynxeds.com/family/ioras-aegithinidae Videoar av lauvfuglar] hos Internet Bird Collection

[[Kategori:Lauvfuglfamilien| ]]
[[Kategori:Sporvefuglar]]</text>
      <sha1>2e97c8e4ikyog5hhr5y82ghekej1c3w</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396837</id>
      <parentid>3396831</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T10:08:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4848" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = White-tailed Iora Arpit.jpg
| bilettekst = [[Rajalauvfugl]], ''Aegithina nigrolutea'' {{foto|Arpit Deomurari}}
}}
Fire [[art]]ar '''lauvfuglar''' utgjer [[Biologisk slekt|den biologiske slekta]] ''Aegithina'', einaste slekta i [[biologisk familie|familien]] '''Aegithinidae''' i ordenen [[sporvefuglar]]. Dette er små fugleartar funne i [[India]] og [[Søraust-Asia]]. Lauvfuglfamilien er ein av berre tre fuglefamiliar som er [[endemisk]] til det [[indomalayisk]]e [[økosystem]]et. Dei var tidlegare gruppert saman med [[bladfuglar]] og [[alvefuglar]]. 
[[Fil:Common Iora (Aegithina tiphia) in Hyderabad W IMG_8862.jpg|mini|høgre|[[Parklauvfugl]], ''Aegithina tiphia'', syng i [[Hyderabad]] i India. {{foto|J.M. Garg}}]]

== Skildring ==
Lauvfuglar er relativt små sporvefuglar, frå 11,5 til 15,5&amp;nbsp;cm i lengd. Generelt er hannane større enn hoene.&lt;ref name = &quot;HBW&quot;&gt;{{Citation |
first = David |
last = Wells |
editor-first = Josep |
editor-last = del Hoyo |
editor2-first = Andrew |
editor2-last = Elliott |
editor3-first = David |
editor3-last = Christie |
contribution = Family Aegithinidae (Ioras) |
title = [[Handbook of the Birds of the World]]. Volume 10, Cuckoo-shrikes to Thrushes |
year = 2005 |
pages = 278–290| place = Barcelona |
publisher = Lynx Edicions |
isbn = 84-87334-72-5 }}&lt;/ref&gt; Dei kan minne om [[bylbylar]], men medan bylbylar har tendens til å vere avdempa i fargetonar, han lauvfuglar meir sterke farger. Gruppa viser [[kjønnsdimorfisme]] i fjørdrakt, der hannane syner sterkare gult og grønt i drakta. I motsetnad til bladfuglar, har lauvfuglar tynne bein, og beina deira er forholdsmessig lengre. Kalleropa er grelle fløytetonar, songane er meir musikalske i menneskelege øyre.&lt;ref name=M&amp;W&gt;{{cite book |
last = Mead |
first = Christopher J. |
author2 = Wells, D. R. |
year = 2003 |
chapter = Ioras |
editor = Perrins, Christopher |
title = The Firefly Encyclopedia of Birds |
publisher = Firefly Books |
page = 507 |
isbn = 1-55297-777-3}}&lt;/ref&gt;

&lt;!--
== Habitat og trekk==--&gt;
Habitata deira inkluderer [[akasiaslakta|akasiakratt]], randskog, og tett skog, i tillegg til jordbruksland. Dessutan finn ein [[parklauvfugl]] i [[Hage|hagar]].&lt;ref name=M&amp;W/&gt; Dei er generelt låglandsfuglar og går sjeldan i alpine område i utbreiingsområdet sitt. Dei er generelt særs tett knytt til [[tre]], lever i trekroner, det er berre få rapportar om at av fuglar frå denne familien kjem ned på bakken. Familien er alt i alt [[standfuglar]], men i Vest-India er det somme prov for at [[rajalauvfugl]] og parklauvfugl i tørre område er delvis sesongmessige [[trekkfuglar]].&lt;ref name = &quot;HBW&quot;/&gt;

&lt;!--
== Åtferd ==--&gt;
Lauvfuglar et [[insekt]] og [[edderkoppar]], som dei søkjer på ytre delar av greiner.&lt;ref name=M&amp;W/&gt;

Hos to av artane der åtferda er kjent er spel og paringsleik forseggjort, kulminerer med at hannfuglar hoppar og stig ned som grøne lodottar. Reira er kompakte, opne og tova til greiner med edderkoppspinn. Hoer legg to eller tre egg med rosa flekker og raude og lilla strek. Paret rugar på skift, hofuglane om natta og hannfuglane på dagtid. Rugetida varar i ca. 14 dagar.&lt;ref name=M&amp;W/&gt; Begge foreldra syter for mat til ungane.&lt;ref name = &quot;HBW&quot;/&gt;

== Tilhøvet til menneske ==
Lauvfuglar vil vanlegvis leve nær menneske, til dømes i forstadar til storbyar som [[Singapore]]. Dei er stort sett ikkje truga av menneskeleg aktivitet, sjølv om [[brillelauvfugl]] er oppført som nær truga av [[IUCN]], og der er tap av habitat grunnen for nedgangen. I motsetnad til mange andre sporvefuglar er ikkje lauvfuglar vanlege som burfuglar. 
&lt;!-- 
==Artslista==
Pittaer i rekkjefølgje etter [[Clementslista]] versjon 6.4 frå desember 2009&lt;ref name=&quot;Clements&quot;&gt; [[Clementslista]] [http://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/downloadable-clements-checklist frå desember 2009] &lt;/ref&gt; med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler''.&lt;ref name=&quot;nof2008&quot;&gt;Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. &amp; Axelsen, T. 2008. ''Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler.'' [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 22.5.2008)]&lt;/ref&gt;
*[[Parklauvfugl]], ''Aegithina tiphia''
*[[Rajalauvfugl]], ''Aegithina nigrolutea''
*[[Brillelauvfugl]], ''Aegithina viridissima''
*[[Storlauvfugl]], ''Aegithina lafresnayei'' --&gt;

== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Iora|Iora]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 16. august 2010''
{{refslutt}}
* Referansar
{{fotnoteliste}}

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://ibc.lynxeds.com/family/ioras-aegithinidae Videoar av lauvfuglar] hos Internet Bird Collection

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Lauvfuglfamilien| ]]
[[Kategori:Sporvefuglar]]</text>
      <sha1>jre0jl76ei57x61xu4dmhexuzpuv1n9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Jim Messina</title>
    <ns>0</ns>
    <id>167338</id>
    <revision>
      <id>3396822</id>
      <parentid>3382940</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T09:58:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4214" xml:space="preserve">{{infoboks musikkartist
| namn                = Jim Messina
| bilete                = JimMessina(by_Scott_Dudelson).jpg
| bilettekst = Jim Messina spelar under ein konsert
| bakgrunn = soloartist
| verkeleg namn          = James Melvin Messina
| fødd = {{fødselsdato og alder|1947|12|05}} 
| instrument = Vokal, gitar
| sjanger = [[Softrock]], [[countryrock]]
| aktive år        = 1968 til i dag
| tilknytta_artistar= [[Buffalo Springfield]]&lt;br /&gt;[[Poco]]&lt;br /&gt;[[Loggins and Messina]]
| nettstad                 = www.jimmessina.com
}}
'''James Melvin «Jim» Messina''' ({{fødd|5. desember|1947|Messina, Jim}}) er ein amerikansk gitarist som var medlem av [[Buffalo Springfield]] og så eit av dei originale medlemmane i [[countryrock]]bandet [[Poco]], før han i lag med [[Kenny Loggins]] skapte [[softrock]]duoen [[Loggins and Messina]].&lt;ref&gt;{{cite web|url=http://www.allmusic.com/cg/amg.dll?p=amg&amp;searchlink=JIM|MESSINA&amp;sql=11:hifpxqe5ldte~T1|title=Biography: Jim Messina|last=Summers|first=Kim|author2=Eder, Bruce|publisher=[[Allmusic]]|accessdate=22. oktober 2010}}&lt;/ref&gt;

== Karriere ==
Då han var i Buffalo Springfield var han både [[lydteknikar]], [[plateprodusent]] og til slutt [[bassist]] (han erstatta [[Bruce Palmer]]) på det siste albumet deira.

Messina og [[Richie Furay]], eit anna medlem i Buffalo Springfield, danna så [[Poco]] etter at Buffalo Springfield vart oppløyst. Messina spelte sologitar og song, samt at han skreiv nokre songar for bandet. Etter å ha spelt inn to studioalbum og eit konsertalbum forlet han Poco.

Etter Poco fekk Messina kontrakt med [[Columbia Records]] som sjølvstendig produsent. Messinga vart først introdusert for [[Kenny Loggins]] sommaren 1970, medan han framleis spelte med Poco. Loggins møtte Messina i desember 1970 der dei to spelte inn fleire av songane til Loggins og etter kvart spelte dei inn eit heilt album. ''Kenny Loggins with Jim Messina Sittin' In'', som kom ut i november 1971. I lag med bandet Messina hadde samla saman turnerte dei og hadde mot slutten av 1976 seld heile 20 millionar album i lag. I 1976 splitta dei lag og begge la ut på solokarriere. Messina lagde fleire album utan å gjere særleg inntrykk på platekjøparane, medan karrieren til Loggins tok av.

I 1989 var Messina tilbake i den originale besetninga til Poco for ein turne og albumet «Legacy».

I 2005 la Messina ut på turne att med Loggins. Dette resulterte i «Loggins and Messina Live - Sittin' in Again at Santa Barbara Bowl.»

== Diskografi ==
=== Buffalo Springfield ===
* ''[[Last Time Around]]'' (1968)

=== Poco ===
* ''[[Pickin' Up the Pieces]]'' (1968)
* ''[[Poco av Poco|Poco]]'' (1969)
* ''[[Deliverin']]'' (1970)
* ''[[Legacy av Poco|Legacy]]'' (1989)

=== Loggins &amp; Messina ===
* ''[[Sittin' In]]'' (1971)
* ''[[Loggins and Messina av Loggins &amp; Messina|Loggins &amp; Messina]]'' (1972)
* ''[[Full Sail]]'' (1973)
* ''[[On Stage av Loggins and Messina|On Stage]]'' (1974)
* ''[[Mother Lode]]'' (1974)
* ''[[So Fine]]'' (1975)
* ''[[Native Sons]]'' (1976)
* ''[[Finale av Loggins &amp; Messina|Finale]]'' (1976)
* ''[[The Best of Friends]]'' (1977)

=== Jim Messina ===
* ''[[Oasis av Jim Messina|Oasis]]'' (1979)
* ''[[Messina av Jim Messina|Messina]]'' (1981)
* ''[[One More Mile]]'' (1983)
* ''[[Watching The River Run]]'' (1996)
* ''[[Watching The River Run (Revisited)]]'' (2005)
* ''[[Under Mojito Moon]]'' (2009)

== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jim Messina (musician)|Jim Messina (musician)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 22. oktober 2010.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.jimmessina.com/ Offisiell nettad]
* [http://www.jimmessina.com/workshop.htm Jim Messina's Songwriters' Performance Workshop]
* [http://www.myspace.com/jimmymessina Myspace]

{{Buffalo Springfield}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folk frå Texas]]
[[Kategori:USA-amerikanske songarar]]
[[Kategori:USA-amerikanske countryartistar]]
[[Kategori:USA-amerikanske countryrockartistar]]
[[Kategori:USA-amerikanske bassistar]]
[[Kategori:USA-amerikanske gitaristar]]
[[Kategori:USA-amerikanske plateprodusentar]]
[[Kategori:Poco-medlemmar]]</text>
      <sha1>jbn5kefaliu7lq39n993n42m82rmb9p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Marrakesh Express</title>
    <ns>0</ns>
    <id>167548</id>
    <revision>
      <id>3396824</id>
      <parentid>3110563</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T09:59:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2767" xml:space="preserve">{{infoboks musikkalbum
| tittel           = «Marrakesh Express»
| format           = Singel
| gruppe         = [[Crosby, Stills &amp; Nash]]
| album          = [[Crosby, Stills &amp; Nash av Crosby, Stills &amp; Nash|Crosby, Stills &amp; Nash]]
| utgjeve       = 1969
| innspeling       = 1969
| sjanger          = [[Rock]]
| lengd         = 2:38
| låtskrivar         = Graham Nash
| selskap          = [[Atlantic Records|Atlantic]]
| produsent       = [[Bill Halverson]]&lt;br /&gt;[[David Crosby]]&lt;br /&gt;Graham Nash&lt;br /&gt;[[Stephen Stills]]
| kronologi = ja
| førre = - 
| neste = «[[Suite: Judy Blue Eyes]]»&lt;br&gt;(1969)
}}
'''«Marrakesh Express»''' er ein song spelt inn av [[Crosby, Stills &amp; Nash]], som dei gav ut på ''[[Crosby, Stills &amp; Nash av Crosby, Stills &amp; Nash|Crosby, Stills &amp; Nash]]'' i 1969. [[Graham Nash]], tidlegare medlem i [[The Hollies]], skreiv songen og hadde opphavleg tenkt å spele inn songen med det gamle bandet sitt. The Hollies gjorde eit forsøk på det, men det vart aldri noko meir av det.

Songen vart òg gjeven ut som den første singelen til CSN i 1969. Songen nådde 28. plass i USA og 17. plass i Storbritannia.

[[Marrakesh]] er ein by i [[Marokko]] som er kjend for lêrvarer. ''Marrakesh Express'' er eit tog Nash tok ein gong på ei reise dit frå [[Casablanca]] i 1966. Teksten er fylt med syn, lydar og stemningar han møtte på turen. I eit intervju med ''[[Rolling Stone]]'' fortalte Nash at han reiste på første klasse, men at det var så keisamt at han gjekk for å sitje med bermen og «endene, grisane og hønene».

==Medverkande==
*[[David Crosby]]–harmonivokal
*[[Stephen Stills]]–harmonivokal, gitar, bass, klaverinstrument, perkusjon
*[[Graham Nash]]–solovokal, rytmegitar
*[[Jim Gordon]]–trommer

==Kjelder== 
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Marrakesh Express|Marrakesh Express]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 24. oktober 2010.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
**{{cite book
  | last = Warner
  | first = Jay
  | title = American Song Groups: A History, from 1940 to Today
  | publisher = Hal Leonard
  | date = 2006
  | isbn = 0634099787
  | page = 486}}
**{{cite book
  | last = Pareles
  | first = John
  | author2 = Holly George-Warren
  |author3= Patricia Romanowski
  | title = American Song Groups: A History, from 1940 to Today
  | publisher = Fireside
  | date = 2001
  | isbn = 0743201205
  | page = 224}}
{{refslutt}}

{{CSNY}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Crosby, Stills, Nash &amp; Young-songar]]
[[Kategori:Debutsinglar frå 1969]]
[[Kategori:Songar frå 1968]]
[[Kategori:Songar skrivne av Graham Nash]]
[[Kategori:Atlantic Records-singlar]]
[[Kategori:Marrakech]]
[[Kategori:Songar om tog]]
[[Kategori:Songar om Afrika]]
[[Kategori:Stan Getz-songar]]</text>
      <sha1>tit49tg0hdd7l5hz8nzpk1phrxngq24</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Narva-traktaten</title>
    <ns>0</ns>
    <id>170891</id>
    <revision>
      <id>3396814</id>
      <parentid>2590238</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T09:52:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6488" xml:space="preserve">'''Narva-traktaten''' vart underskriven den 30. august 1704 under [[den store nordiske krigen]].&lt;ref name=Donnert512&gt;Donnert &amp; Mühlpfort (1997), s. 512&lt;/ref&gt; [[Sandomierz-føderasjonen|Fraksjonen]] av [[Det polsk-litauiske samveldet]] som var lojale til [[August den sterke]] gjekk inn i den anti-[[Det svenske imperiet|svenske]] alliansen mellom [[Kurfyrstedømet Sachsen]] og [[Det russiske tsardømet]].&lt;ref name=Donnert512/&gt;

==Bakgrunn==

I byrjinga av [[den store nordiske krigen]] var [[August den sterke]] [[Det polsk-litauiske samveldet|konge av Polen, storhertug av Litauen]] og [[Kurfyrstedømet Sachsen|kurfyrste av Sachsen]].&lt;ref&gt;Frost (2000), s. 227&lt;/ref&gt; I 1699 allierte han seg med [[Det russiske tsardømet|den russiske tsaren]] [[Peter den store]] med [[Preobrazjenskoje-traktaten]] og med [[Fredrik IV av Danmark-Noreg]] med [[Dresden-traktaten i 1699|Dresden-traktaten]].&lt;ref&gt;Frost (2000), s. 228&lt;/ref&gt; Desse alliansane var grunnlaget for eit samla åtak på [[Det svenske imperiet]] som følgde i 1700.&lt;ref name=Frost229&gt;Frost (2000), s. 229&lt;/ref&gt; Likevel vart [[Freden i Travendal|Danmark tvungen til å trekke seg ut av krigen]] alt i 1700 &lt;ref name=Frost229/&gt; og [[Slaget ved Narva i 1700|Russland gjekk på eit stort nederlag]].&lt;ref name=Frost230&gt;Frost (2000), s. 230&lt;/ref&gt; Dei neste åra følgde [[Karl XII av Sverige]] etter August gjennom Polen-Litauen, og påførte han fleire nederlag, medan Russland klarte å kome seg på fote att og rykte inn i [[Baltikum]].&lt;ref name=Frost230/&gt; Litauen-magnatane forlet August i april 1702 og allierte seg med Sverige.&lt;ref&gt;Frost (2000), s. 265&lt;/ref&gt;

I juli 1704 gjorde dei svenske framrykkingane og den indre striden i Polen-Litauen til at [[August den sterke]] vart avsett av trona og [[Stanisław Leszczyński]] vald til ny konge, ein kandidat framsett av Karl XII av Sverige.&lt;ref name=Donnert512/&gt;&lt;ref name=Frost267268&gt;Frost (2000), s. 267-268&lt;/ref&gt; Likevel hadde August den sterke framleis støtte i Det polsk-litauiske samveldet, særleg hos [[Sandomierz-føderasjonen]] og om lag 75 % av den polske armeen.&lt;ref name=Frost268&gt;Frost (2000), s. 268&lt;/ref&gt; I namnet til samveldet erklærte AUgust og støttespeslarane hans krig mot Sverige, og gjekk inn i den anti-svenske koalisjonen ved [[Narva]].&lt;ref name=Frost268/&gt;

==Vilkår==
[[Fil:Stolpen-August.der.Starke.JPG|mini|August den sterke]]
[[Fil:Peter der-Grosse 1838.jpg|mini|[[Peter den store]]]]

Avtalen vart forhandla for Polen av Thomas [[Dzialynski]] (Dzialin),&lt;ref name=Bromley699&gt;Bromley (1970), s. 699&lt;/ref&gt; ein kommandant frå den saksisk-polske styrken som deltok i det føregåande [[Slaget ved Narva (1704)|russiske omleiringa og storminga av Narva]].&lt;ref name=Wrobel374&gt;Wróbel (1996), s. 374&lt;/ref&gt; Avtalen vart signert av [[Peter den store]] for Russland, Augustus den sterke og polsk-litauiske magnatar.&lt;ref name=Donnert512/&gt;

Alliansen var både defensiv og offensiv.&lt;ref name=Donnert512/&gt; Avtalen sa at Polen og Russland kunne halde fram krigen og ikkje signere avtalar utan at begge part samtykka.&lt;ref name=Schuyler28&gt;Schuyler (2004 reprint), s. 28&lt;/ref&gt; Peter den store skulle gje August den sterke 200&amp;nbsp;000 [[rubel|rublar]] i årlege subsidiar,&lt;ref name=Schuyler29&gt;Schuyler (2004 reprint), s. 29&lt;/ref&gt; oppretthalde 12&amp;nbsp;000 soldatar, gje attende områda [[Semen Paliy]] hadde erobra i [[Ukraina]] og russiske erobringa i [[Livland]].&lt;ref name=Schuyler28/&gt;

==Følgjer==

Peter den store hadde forsikra seg om at krigen kunne halde fram i Polen-Litauen og slik binde opp svenske styrkar.&lt;ref name=Bromley699/&gt;&lt;ref name=Frost269270&gt;Frost (2000), s. 269-270&lt;/ref&gt; Mellom anna vart forsterkingane til Karl XII for det russiske felttoget hans avskoren i [[slaget ved Koniecpol]].&lt;ref&gt;Frost (2000), s. 270&lt;/ref&gt; For å betale dei avtalte subsidiane, vart det oppretta ein pengeskatt frå bondestanden.&lt;ref&gt;Anisimov (1993), s. 104&lt;/ref&gt;

For August var avtalen fordelaktig, sidan stillinga hans hadde vorte svekka gjennom dei mange nederlaga mot dei svenske styrkane.&lt;ref name=Bromley699/&gt; Peter den store, som ønskte avtalen, gav [[Ivan Mazepa]] om å drive ut Paliy (Paley) frå dei [[kosakk]]iske områda til samveldet, noko han til slutt gjorde. Dette hadde vore eit ugjendriveleg krav for Dzialinskij under forhandlingane.&lt;ref name=Bromley699/&gt;&lt;ref name=Frost269&gt;Frost (2000), s. 269&lt;/ref&gt; Men den russiske «hjelpsame okkupasjonen» av Livland førte ikkje til den venta overleveringa, men i staden [[Kapituleringa av Estland og Livland|vart området innlemma i Det russiske imperiet]].&lt;ref name=Wrobel374/&gt;&lt;ref name=Frost269/&gt;

Fraksjonen av [[Det polsk-litauiske samveldet]] som var lojale til [[Stanisław Leszczyński]], organisert i [[Warszawa-føderasjonen i 1704|Warszawa-føderasjonen]], skreiv i staden under på ein allianse med Det svenske imperiet med [[Warszawa-traktaten i 1705|Warszawa-traktaten]] i november 1705.&lt;ref name=Frost269/&gt;

==Kjelder== 
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Treaty of Narva|Treaty of Narva]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 9. desember 2010.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'
**{{cite book|last=Anisimov|first=Evgeniĭ Viktorovich|title=The reforms of Peter the Great. Progress through coercion in Russia|publisher=M.E. Sharpe|dato=1993|series=The New russiske history|isbn=1563240475}}
**{{cite book|last=Bromley|first=J. S.|title=Rise of Great Britain &amp; Russia, 1688-1725|publisher=CUP Archive|dato=1970|series=The New Cambridge Modern History|volume=6|isbn=0521075246}}
**{{cite book|last=Donnert|first=Erich|author2=Mühlpfordt, Günter|title=Europa in der Frühen Neuzeit: Festschrift für Günter Mühlpfordt. Aufbruch zur Moderne|publisher=Böhlau|dato=1997|volume=3|isbn=3412006971|language=tysk}}
**{{cite book|title=The Northern Wars. War, State and Society in Northeastern Europe 1558-1721|first=Robert I|last=Frost|publisher=Longman|location=Harlow|year=2000|isbn=978-0-582-06429-4}}
**{{cite book|last=Schuyler|first=Eugene|title=Peter the Great|publisher=Kessinger Publishing|dato=2004 reprint|volume=2|isbn=1417971436}}
**{{cite book|title=Historical dictionary of Poland, 966-1945|editor=Wróbel, Piotr; Kozicki, Richard J.|publisher=Greenwood Publishing Group|dato=1996|isbn=0313260079}}
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}

{{Avtalar i den store nordiske krigen}}

[[Kategori:Den store nordiske krigen]]
[[Kategori:Avtalar i 1704]]
[[Kategori:Russiske fredsavtalar]]
[[Kategori:Polske fredsavtalar]]
[[Kategori:Polsk-litauiske avtalar]]</text>
      <sha1>rqqck19kyawbwo5onrsy0uznuuksyki</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396834</id>
      <parentid>3396814</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T10:05:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6489" xml:space="preserve">'''Narva-traktaten''' vart underskriven den 30. august 1704 under [[den store nordiske krigen]].&lt;ref name=Donnert512&gt;Donnert &amp; Mühlpfort (1997), s. 512&lt;/ref&gt; [[Sandomierz-føderasjonen|Fraksjonen]] av [[Det polsk-litauiske samveldet]] som var lojale til [[August den sterke]] gjekk inn i den anti-[[Det svenske imperiet|svenske]] alliansen mellom [[Kurfyrstedømet Sachsen]] og [[Det russiske tsardømet]].&lt;ref name=Donnert512/&gt;

==Bakgrunn==

I byrjinga av [[den store nordiske krigen]] var [[August den sterke]] [[Det polsk-litauiske samveldet|konge av Polen, storhertug av Litauen]] og [[Kurfyrstedømet Sachsen|kurfyrste av Sachsen]].&lt;ref&gt;Frost (2000), s. 227&lt;/ref&gt; I 1699 allierte han seg med [[Det russiske tsardømet|den russiske tsaren]] [[Peter den store]] med [[Preobrazjenskoje-traktaten]] og med [[Fredrik IV av Danmark-Noreg]] med [[Dresden-traktaten i 1699|Dresden-traktaten]].&lt;ref&gt;Frost (2000), s. 228&lt;/ref&gt; Desse alliansane var grunnlaget for eit samla åtak på [[Det svenske imperiet]] som følgde i 1700.&lt;ref name=Frost229&gt;Frost (2000), s. 229&lt;/ref&gt; Likevel vart [[Freden i Travendal|Danmark tvungen til å trekke seg ut av krigen]] alt i 1700 &lt;ref name=Frost229/&gt; og [[Slaget ved Narva i 1700|Russland gjekk på eit stort nederlag]].&lt;ref name=Frost230&gt;Frost (2000), s. 230&lt;/ref&gt; Dei neste åra følgde [[Karl XII av Sverige]] etter August gjennom Polen-Litauen, og påførte han fleire nederlag, medan Russland klarte å kome seg på fote att og rykte inn i [[Baltikum]].&lt;ref name=Frost230/&gt; Litauen-magnatane forlet August i april 1702 og allierte seg med Sverige.&lt;ref&gt;Frost (2000), s. 265&lt;/ref&gt;

I juli 1704 gjorde dei svenske framrykkingane og den indre striden i Polen-Litauen til at [[August den sterke]] vart avsett av trona og [[Stanisław Leszczyński]] vald til ny konge, ein kandidat framsett av Karl XII av Sverige.&lt;ref name=Donnert512/&gt;&lt;ref name=Frost267268&gt;Frost (2000), s. 267-268&lt;/ref&gt; Likevel hadde August den sterke framleis støtte i Det polsk-litauiske samveldet, særleg hos [[Sandomierz-føderasjonen]] og om lag 75 % av den polske armeen.&lt;ref name=Frost268&gt;Frost (2000), s. 268&lt;/ref&gt; I namnet til samveldet erklærte AUgust og støttespeslarane hans krig mot Sverige, og gjekk inn i den anti-svenske koalisjonen ved [[Narva]].&lt;ref name=Frost268/&gt;

==Vilkår==
[[Fil:Stolpen-August.der.Starke.JPG|mini|August den sterke]]
[[Fil:Peter der-Grosse 1838.jpg|mini|[[Peter den store]]]]

Avtalen vart forhandla for Polen av Thomas [[Dzialynski]] (Dzialin),&lt;ref name=Bromley699&gt;Bromley (1970), s. 699&lt;/ref&gt; ein kommandant frå den saksisk-polske styrken som deltok i det føregåande [[Slaget ved Narva (1704)|russiske omleiringa og storminga av Narva]].&lt;ref name=Wrobel374&gt;Wróbel (1996), s. 374&lt;/ref&gt; Avtalen vart signert av [[Peter den store]] for Russland, Augustus den sterke og polsk-litauiske magnatar.&lt;ref name=Donnert512/&gt;

Alliansen var både defensiv og offensiv.&lt;ref name=Donnert512/&gt; Avtalen sa at Polen og Russland kunne halde fram krigen og ikkje signere avtalar utan at begge part samtykka.&lt;ref name=Schuyler28&gt;Schuyler (2004 reprint), s. 28&lt;/ref&gt; Peter den store skulle gje August den sterke 200&amp;nbsp;000 [[rubel|rublar]] i årlege subsidiar,&lt;ref name=Schuyler29&gt;Schuyler (2004 reprint), s. 29&lt;/ref&gt; oppretthalde 12&amp;nbsp;000 soldatar, gje attende områda [[Semen Paliy]] hadde erobra i [[Ukraina]] og russiske erobringa i [[Livland]].&lt;ref name=Schuyler28/&gt;

==Følgjer==

Peter den store hadde forsikra seg om at krigen kunne halde fram i Polen-Litauen og slik binde opp svenske styrkar.&lt;ref name=Bromley699/&gt;&lt;ref name=Frost269270&gt;Frost (2000), s. 269-270&lt;/ref&gt; Mellom anna vart forsterkingane til Karl XII for det russiske felttoget hans avskoren i [[slaget ved Koniecpol]].&lt;ref&gt;Frost (2000), s. 270&lt;/ref&gt; For å betale dei avtalte subsidiane, vart det oppretta ein pengeskatt frå bondestanden.&lt;ref&gt;Anisimov (1993), s. 104&lt;/ref&gt;

For August var avtalen fordelaktig, sidan stillinga hans hadde vorte svekka gjennom dei mange nederlaga mot dei svenske styrkane.&lt;ref name=Bromley699/&gt; Peter den store, som ønskte avtalen, gav [[Ivan Mazepa]] om å drive ut Paliy (Paley) frå dei [[kosakk]]iske områda til samveldet, noko han til slutt gjorde. Dette hadde vore eit ugjendriveleg krav for Dzialinskij under forhandlingane.&lt;ref name=Bromley699/&gt;&lt;ref name=Frost269&gt;Frost (2000), s. 269&lt;/ref&gt; Men den russiske «hjelpsame okkupasjonen» av Livland førte ikkje til den venta overleveringa, men i staden [[Kapituleringa av Estland og Livland|vart området innlemma i Det russiske imperiet]].&lt;ref name=Wrobel374/&gt;&lt;ref name=Frost269/&gt;

Fraksjonen av [[Det polsk-litauiske samveldet]] som var lojale til [[Stanisław Leszczyński]], organisert i [[Warszawa-føderasjonen i 1704|Warszawa-føderasjonen]], skreiv i staden under på ein allianse med Det svenske imperiet med [[Warszawa-traktaten i 1705|Warszawa-traktaten]] i november 1705.&lt;ref name=Frost269/&gt;

==Kjelder== 
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Treaty of Narva|Treaty of Narva]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 9. desember 2010.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
**{{cite book|last=Anisimov|first=Evgeniĭ Viktorovich|title=The reforms of Peter the Great. Progress through coercion in Russia|publisher=M.E. Sharpe|dato=1993|series=The New russiske history|isbn=1563240475}}
**{{cite book|last=Bromley|first=J. S.|title=Rise of Great Britain &amp; Russia, 1688-1725|publisher=CUP Archive|dato=1970|series=The New Cambridge Modern History|volume=6|isbn=0521075246}}
**{{cite book|last=Donnert|first=Erich|author2=Mühlpfordt, Günter|title=Europa in der Frühen Neuzeit: Festschrift für Günter Mühlpfordt. Aufbruch zur Moderne|publisher=Böhlau|dato=1997|volume=3|isbn=3412006971|language=tysk}}
**{{cite book|title=The Northern Wars. War, State and Society in Northeastern Europe 1558-1721|first=Robert I|last=Frost|publisher=Longman|location=Harlow|year=2000|isbn=978-0-582-06429-4}}
**{{cite book|last=Schuyler|first=Eugene|title=Peter the Great|publisher=Kessinger Publishing|dato=2004 reprint|volume=2|isbn=1417971436}}
**{{cite book|title=Historical dictionary of Poland, 966-1945|editor=Wróbel, Piotr; Kozicki, Richard J.|publisher=Greenwood Publishing Group|dato=1996|isbn=0313260079}}
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}

{{Avtalar i den store nordiske krigen}}

[[Kategori:Den store nordiske krigen]]
[[Kategori:Avtalar i 1704]]
[[Kategori:Russiske fredsavtalar]]
[[Kategori:Polske fredsavtalar]]
[[Kategori:Polsk-litauiske avtalar]]</text>
      <sha1>06o4tzawpkwc8yl6bhtn9lrpqyomdqz</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hannover-traktaten i 1710</title>
    <ns>0</ns>
    <id>171022</id>
    <revision>
      <id>3396858</id>
      <parentid>3396481</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T11:15:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1429" xml:space="preserve">'''Hannover-traktaten''' vart underskriven 3. juli 1710 under [[den store nordiske krigen]]. Han allierte [[Det russiske imperiet]] med [[Braunschweig-Lüneburg]] ([[Huset Hannover|Hannover]]). Sjølv om Hannover ikkje var av dei viktigaste statane i [[Det tysk-romerske riket]], var alliansen viktig sidan den hanoveranske hertugen, som alliansen vart skriven under med, etter kvart vart [[Georg I av Storbritannia|kongen av Storbritannia som Georg I]].

==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Treaty of Hanover (1710)|Treaty of Hanover (1710)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 12. desember 2010.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
**{{cite book|last=Iskenderov|first=Akhmed Akhmedovich|author2=Raleigh, Donald J. |title=The emperors and empresses of Russia. Rediscovering the Romanovs|publisher=Sharpe|dato=1996|series=The New Russian history|isbn=1563247593|page=20}}
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
[http://www.ieg-mainz.de/likecms/index.php?site=site.htm&amp;dir=&amp;nav=&amp;siteid=133&amp;treaty=595&amp;page=6&amp;lastsiteid=77&amp;sq=%26is_fts%3D1%26filter_select%3D%26filter_wt%3D%26filter_id%3D%26filter_l%3D%26filter_p%3D%26searchlang%3Dde%26searchstring%3D1710%26dato%3D%26year_from%3D%26year_till%3D%26location%3D Fotokopi av avtalen på IEG Mainz]

{{Avtalar i den store nordiske krigen}}

[[Kategori:Den store nordiske krigen]]
[[Kategori:Avtalar i 1710]]
[[Kategori:Russiske avtalar]]</text>
      <sha1>laax5lrdu4kiywy96r6jf8d0ni6qc3w</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Symfoni nr. 9 av Mozart</title>
    <ns>0</ns>
    <id>172098</id>
    <revision>
      <id>3396861</id>
      <parentid>3395760</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T11:16:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2277" xml:space="preserve">{{infoboks klassisk verk|
 |tittel=Symfoni Nr. 9 i D-dur,
 |nummer=KV. 73
 |format=[[Symfoni]]
 |komponist=[[Wolfgang Amadeus Mozart]]
 |verkformat=Symfoni
 |verk=
 |sjanger= 
 |periode = [[Wienerklassisismen]]
 |komponeringsdato=
 |første framføring=
 |publiseringsdato=
 |revidert=
 |lengd=11:50
 |satsar=4
 }}
'''Symfoni nr. 9 i  C-dur''', [[Köchel catalogue|K.]] 73, av [[Wolfgang Amadeus Mozart]], har eit visst ukjend opphav. Truleg vart verket skrive seint i 1769 eller i 1770 under den første reisa hans til [[Italia]], sjølv om enkelte musikkforskarar meiner at han truleg ikkje vart skriven før tidleg på sommaren 1772.&lt;ref name = &quot;Zaslaw&quot;&gt;Zaslaw, s.166&amp;ndash;69&lt;/ref&gt; Han kan ha vorte påbyrja i [[Salzburg]] før den første italienske reisa starta, og så gjort ferdig under reisa. Symfonien er i fire [[sats]]ar, og er den første til Mozart i C-dur. Ein kjenner ikkje til når Mozart framførte denne symfonien første gongen heller. Det signerte partituret er i dag bevart i [[Biblioteka Jagiellońska]] i [[Kraków]].&lt;ref&gt;{{cite book |title=Die Sinfonien I. |last=Mozart |first=Wolfgang Amadeus |authorlink= |author2=Giglberger, Veronika (preface)|translator=  Robinson, J. Branford |year=2005 |publisher=Bärenreiter-Verlag |location=[[Kassel]] |pages=XII  }} ISMN M-006-20466-3&lt;/ref&gt;

==Satsar og instrumentering==

Symfonien er instrumentert for 2 [[fløyte]]r, 2 [[obo]]ar, [[fagott]], 2 [[horn]], 2 [[trompet]]ar, [[pauke]], [[cembalo]] og [[strykarar]].&lt;ref name = &quot;Zaslaw&quot;/&gt;
Han er i fire satsar.

#[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Allegro]], 4/4
#[[Tempo#Italienske tempomarkeringar|Andante]], 2/4
#[[Menuett]] and [[Trio]], 3/4 
#Molto allegro, 2/4

==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Symphony No. 9 (Mozart)|Symphony No. 9 (Mozart)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 26. desember 2010.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
*[[Neal Zaslaw|Zaslaw, Neal]]: ''Mozart's Symphonies: Context, Performance Practice, Reception'' OUP, Oxford 1991 ISBN 0-19-816286-3
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}

==Bakgrunnsstoff==
*{{NMA|95|163|96|59}}
*{{IMSLP2|id=Symphony_No.9_(Mozart%2C_Wolfgang_Amadeus)|cname=Symphony No. 9}}

{{Symfoniar av Mozart}}

[[Kategori:Symfoniar av Wolfgang Amadeus Mozart|09]]</text>
      <sha1>qm2n3hwh2omhi2ipgtrku8kc9zawbwa</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Miombohyliota</title>
    <ns>0</ns>
    <id>174201</id>
    <revision>
      <id>3396821</id>
      <parentid>3274794</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T09:58:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="885" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
}}
'''Miombohyliota''' (''Hyliota australis'') er ein liten insektetande [[sporvefugl]] som lever i [[Afrika sør for Sahara]], frå [[Kongo]] og [[Kenya]] i nord til [[Sør-Afrika]] i sør. Det naturlege habitatet deira er i subtropiske til tropiske tørre [[savannar]], krattskog og opne skogsområde.

Fuglen har ei lengd på ca. 11&amp;nbsp;cm, mørk overside og lys brungul underside. Hannen har brunvart overside, hoa noko lysare brunleg overside. Dei har eit breitt kvitt vengeband på dekkfjørene. Stjerten er svakt v-forma.

== Kjelder ==
{{refopning}}
* {{Cite book
| publisher = Helm
| isbn = 0-7136-5079-6
| last = Zimmerman
| first = Dale A.
| author2 = Donald A. Turner
| author3 =  David J. Pearson
| title = Birds of Kenya and Northern Tanzania
| location = London
| date = 1999
}}{{refslutt}}

{{biologispire}}

[[Kategori:Hyliotafamilien]]</text>
      <sha1>difubiquqxh4mzr67ggr52w1ulxr9py</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Basshunter</title>
    <ns>0</ns>
    <id>177426</id>
    <revision>
      <id>3396728</id>
      <parentid>3394273</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T13:37:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eurohunter</username>
        <id>22895</id>
      </contributor>
      <comment>/* Diskografi */ +[[Diskografien til Basshunter]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7721" xml:space="preserve">{{infoboks musikkartist
 |namn = Basshunter
 |bilete = Basshunter, 20 april 2008 in Halmstad.jpg
 |bilettekst = Basshunter (2008)
 |verkeleg namn = Jonas Erik Altberg
 |bakgrunn = soloartist
 |fødd = {{Fødselsdato og alder|mf=yes|1984|12|22}}
 |aktive år = 1998 til i dag
 |instrument =
 |sjanger =
 |yrke = [[vokalist|songar]], [[musikkprodusent]], [[DJ]]
 |selskap =
 |nettstad = basshunter.se
}}
[[Fil:Basshunter Hity Na Czasie 2007.jpg|thumb|240px|Basshunter (2007)]]
'''Jonas Erik Altberg''', kjend som '''Basshunter''' ({{fødd|22. desember|1984|fødestad=i [[Halmstad]]}}) er ein [[Sverige|svensk]] [[vokalist|songar]], [[musikkprodusent]] og [[DJ]]. 

== Diskografi ==
* [[Diskografien til Basshunter]]

=== Studioalbum ===
* 2004: ''[[The Bassmachine]]''
* 2006: ''[[LOL (^^,)|LOL &lt;(^^,)&gt;]]''
* 2008: ''[[Now You're Gone - The Album]]''
* 2009: ''[[Bass Generation]]''
* 2013: ''[[Calling Time]]''

=== Samlealbum ===
* 2006: ''[[The Old Shit]]''
* 2012: ''[[The Early Bedroom Sessions]]''

=== Singlar ===
* 2004: «The Big Show»
* 2006: «Welcome to Rainbow»
* 2006: «Boten Anna»
* 2006: «Vi sitter i Ventrilo och spelar DotA»
* 2006: «Jingle Bells»
* 2006: «Vifta med händerna»
* 2007: «Now You're Gone»
* 2008: «Please Don't Go»
* 2008: «All I Ever Wanted»
* 2008: «Angel in the Night»
* 2008: «Russia Privjet (Hardlanger Remix)»
* 2009: «I Miss You»
* 2009: «Walk on Water»
* 2009: «Al final»
* 2009: «Every Morning»
* 2009: «I Promised Myself»
* 2010: «Saturday»
* 2011: «Fest i hela huset»
* 2012: «Northern Light»
* 2012: «Dream on the Dancefloor»
* 2013: «Crash &amp; Burn»
* 2013: «Calling Time»
* 2013: «Elinor»
* 2018: «Masterpiece»
* 2019: «Home»
* 2020: «Angels Ain't Listening»
* 2021: «Life Speaks to Me»

== Prisar og nominasjonar ==
{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
!År
!Pris
!Kategori
!Resultat
|-
|rowspan=&quot;4&quot; style=&quot;text-align:center;&quot;|2006
|[[Grammis]]&lt;ref&gt;{{cite web|url=http://www.grammis.se/press/Grammisvinnare_1969-2008.pdf |title=Grammisvinnare 2008 |publisher=grammis.se |accessdate=29 April 2016| language = sv | archiveurl= https://web.archive.org/web/20110717135324/http://www.grammis.se/press/Grammisvinnare_1969-2008.pdf| archivedate= 17 July 2011}}&lt;/ref&gt;
|Årets bästa ringsignal («[[Boten Anna]]»)
|{{Vinnar}}
|-
|rowspan=&quot;2&quot;|[[Rockbjörnen]]&lt;ref&gt;{{cite web| url = http://st.nu/noje/1.687426--idol-ola-het-infor-rockbjornen | title = &quot;Idol&quot;-Ola het inför Rockbjörnen | date = 8 December 2006 | accessdate = 6 February 2014 | publisher = st.nu | language = sv | archiveurl = https://web.archive.org/web/20140222205836/http://st.nu/noje/1.687426--idol-ola-het-infor-rockbjornen | archivedate = 22 February 2014}}&lt;/ref&gt;
|Årets svenska låt («Boten Anna»)
|{{Nominert}}
|-
|Årets svenska nykomling
|{{Nominert}}
|-
|[[Eurodanceweb Award]]&lt;ref&gt;{{cite web|url=http://www.eurodanceweb.com/ed06.htm |title=AWARD 2006 |accessdate=30 September 2014 |publisher=eurodanceweb.com |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140402050030/http://www.eurodanceweb.com/ed06.htm |archivedate=2 April 2014 |df= }}&lt;/ref&gt;
|«Boten Anna»
|{{Vinnar}}
|-
|style=&quot;text-align:center;&quot;|2007
|[[NRJ Radio Award]]&lt;ref&gt;{{cite web | url = https://www.findance.com/uutiset/1368/basshunter-ja-juanes-helsingin-nrj-radio-awards-gaalaan | title = Basshunter ja Juanes Helsingin – NRJ Radio Awards -gaalaan | date = 22 December 2006 | accessdate = 1 September 2012 | publisher = findance.com | language = fi}}&lt;/ref&gt;
|
|{{Vinnar}}
|-
|rowspan=&quot;8&quot; style=&quot;text-align:center;&quot;|2008
|[[European Border Breakers Awards|European Border Breakers Award]]&lt;ref&gt;{{cite web | url = http://www.zpav.pl/aktualnosci.php?idaktualnosci=134 | title = European Border Breakers Awards – nagroda dla artystów, którzy odnieśli sukces poza granicami swego kraju. | date = 16 January 2008 | accessdate = 6 February 2014 | publisher = zpav.pl | language = pl | archiveurl = https://web.archive.org/web/20111113003917/http://zpav.pl/aktualnosci.php?idaktualnosci=134 | archivedate= 13 November 2011}}&lt;/ref&gt;
|''[[LOL (^^,)|LOL &lt;(^^,)&gt;]]''
|{{Vinnar}}
|-
|[[Eska Music Award]]&lt;ref&gt;{{cite web | url = http://media2.pl/media/35810-eska-music-awards-2008-rozdane-feel-hitem-roku.html | title = Eska Music Awards 2008 rozdane – Feel hitem roku | date = 25 April 2008 | accessdate = 6 February 2014 | author = Łukasz Szewczyk | publisher = media2.pl | language = pl}}&lt;/ref&gt;
|Radioaktywny hit roku Era («[[Now You're Gone]]»)
|{{Vinnar}}
|-
|rowspan=&quot;2&quot;|[[BT Digital Music Award]]&lt;ref&gt;{{cite web | url = http://www.techdigest.tv/2008/09/bt_digital_musi.html | title = BT Digital Music Awards – nominations announced | date = 17 September 2008 | accessdate = 6 February 2014 | publisher = techdigest.tv | author = Duncan Geere}}&lt;/ref&gt;
|Best Electronic Artist or DJ
|{{Nominert}}
|-
|Breakthrough Artist of the Year
|{{Nominert}}
|-
|rowspan=&quot;2&quot;|[[MTV Europe Music Awards|MTV Europe Music Award]]&lt;ref&gt;{{cite web | url = http://ema.mtv.pl/vote/ | title = MTV Europe Music Awards 2008 | accessdate = 6 February 2014 | publisher = ema.mtv.pl | language = pl | archiveurl = https://web.archive.org/web/20080829235526/http://ema.mtv.pl/vote/ | archivedate = 29 August 2008}}&lt;/ref&gt;
|Best New Act
|{{Nominert}}
|-
|Most Addictive Track («Now You're Gone»)
|{{Nominert}}
|-
|[[The Record of the Year]]&lt;ref&gt;{{cite web | url = http://www.roty.tv/poll-results/in-2008-i-think-the-best-is.html | title = In 2008 I think the best is: | accessdate = 27 February 2014 | publisher = roty.tv | archiveurl = https://web.archive.org/web/20090217041356/http://www.roty.tv/poll-results/in-2008-i-think-the-best-is.html | archivedate = 17 February 2009}}&lt;/ref&gt;
|&quot;Now You're Gone&quot;
|{{Nominert}}
|-
|[[World Music Award]]&lt;ref&gt;{{cite web | url = http://awardsandwinners.com/winner/?name=basshunter&amp;mid=/m/01ww_2d | title = BASSHUNTER | accessdate = 29 May 2014 | publisher = awardsandwinners.com}}&lt;/ref&gt;
|World's Best Selling Swedish Artist
|{{Vinnar}}
|-
|style=&quot;text-align:center;&quot;|2009
|[[Scandipop Award]]&lt;ref&gt;{{cite web | url = http://www.scandipop.co.uk/the-2009-scandipop-awards/ | title = THE SCANDIPOP AWARDS! | date = 2 January 2009 | accessdate = 6 February 2014 | publisher = scandipop.co.uk}}&lt;/ref&gt;
|Best Male
|{{Vinnar}}
|-
|style=&quot;text-align:center;&quot;|2010
|[[Winter Music Conference|International Dance Music Award]]&lt;ref&gt;{{cite web | url = http://dancemusic.about.com/od/intldancemusicawards/a/2010_International_Dance_Music_Awards_25th_Annual_Nominees_and_Winners.htm | title = 2010 International Dance Music Awards at WMC – Winners Announced | accessdate = 6 February 2014 | publisher = dancemusic.about.com | author = Ron Slomowicz &quot;DJ Ron Slomowicz&quot; | deadurl = yes | archiveurl = https://www.webcitation.org/68EhoUSei?url=http://dancemusic.about.com/od/intldancemusicawards/a/2010_International_Dance_Music_Awards_25th_Annual_Nominees_and_Winners.htm | archivedate = 7 June 2012 | df = dmy-all }}&lt;/ref&gt;
|Best HiNRG/Euro Track («[[Every Morning]]»)
|{{Nominert}}
|-
|style=&quot;text-align:center;&quot;|2011
|Scandipop Award&lt;ref&gt;{{cite web | url = http://www.scandipop.co.uk/the-scandipop-awards-2011-the-nominations/ | title = THE SCANDIPOP AWARD 2011: THE NOMINATIONS! | date = 14 December 2010 | accessdate = 6 February 2014 | publisher = scandipop.co.uk}}&lt;/ref&gt;
|Best Male Single («[[Saturday]]»)
|{{Nominert}}
|-
|}

== Referansar ==
{{Referansar|2}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{Commonscat}}
* [http://www.basshunter.se Offisiell nettstad]

{{Basshunter}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Basshunter| ]]
[[Kategori:Svenske musikarar]]
[[Kategori:Svenske songarar]]
[[Kategori:Svenske plateprodusentar]]
[[Kategori:Svenske låtskrivarar]]
[[Kategori:World Music Awards-vinnarar]]</text>
      <sha1>stb7lezoinjtamoqpj5fk8tgwmxjwhs</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396730</id>
      <parentid>3396728</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T14:35:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Eurohunter</username>
        <id>22895</id>
      </contributor>
      <comment>/* Diskografi */ template</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7728" xml:space="preserve">{{infoboks musikkartist
 |namn = Basshunter
 |bilete = Basshunter, 20 april 2008 in Halmstad.jpg
 |bilettekst = Basshunter (2008)
 |verkeleg namn = Jonas Erik Altberg
 |bakgrunn = soloartist
 |fødd = {{Fødselsdato og alder|mf=yes|1984|12|22}}
 |aktive år = 1998 til i dag
 |instrument =
 |sjanger =
 |yrke = [[vokalist|songar]], [[musikkprodusent]], [[DJ]]
 |selskap =
 |nettstad = basshunter.se
}}
[[Fil:Basshunter Hity Na Czasie 2007.jpg|thumb|240px|Basshunter (2007)]]
'''Jonas Erik Altberg''', kjend som '''Basshunter''' ({{fødd|22. desember|1984|fødestad=i [[Halmstad]]}}) er ein [[Sverige|svensk]] [[vokalist|songar]], [[musikkprodusent]] og [[DJ]]. 

== Diskografi ==
{{Detaljar|Diskografien til Basshunter}}

=== Studioalbum ===
* 2004: ''[[The Bassmachine]]''
* 2006: ''[[LOL (^^,)|LOL &lt;(^^,)&gt;]]''
* 2008: ''[[Now You're Gone - The Album]]''
* 2009: ''[[Bass Generation]]''
* 2013: ''[[Calling Time]]''

=== Samlealbum ===
* 2006: ''[[The Old Shit]]''
* 2012: ''[[The Early Bedroom Sessions]]''

=== Singlar ===
* 2004: «The Big Show»
* 2006: «Welcome to Rainbow»
* 2006: «Boten Anna»
* 2006: «Vi sitter i Ventrilo och spelar DotA»
* 2006: «Jingle Bells»
* 2006: «Vifta med händerna»
* 2007: «Now You're Gone»
* 2008: «Please Don't Go»
* 2008: «All I Ever Wanted»
* 2008: «Angel in the Night»
* 2008: «Russia Privjet (Hardlanger Remix)»
* 2009: «I Miss You»
* 2009: «Walk on Water»
* 2009: «Al final»
* 2009: «Every Morning»
* 2009: «I Promised Myself»
* 2010: «Saturday»
* 2011: «Fest i hela huset»
* 2012: «Northern Light»
* 2012: «Dream on the Dancefloor»
* 2013: «Crash &amp; Burn»
* 2013: «Calling Time»
* 2013: «Elinor»
* 2018: «Masterpiece»
* 2019: «Home»
* 2020: «Angels Ain't Listening»
* 2021: «Life Speaks to Me»

== Prisar og nominasjonar ==
{| class=&quot;wikitable&quot;
|-
!År
!Pris
!Kategori
!Resultat
|-
|rowspan=&quot;4&quot; style=&quot;text-align:center;&quot;|2006
|[[Grammis]]&lt;ref&gt;{{cite web|url=http://www.grammis.se/press/Grammisvinnare_1969-2008.pdf |title=Grammisvinnare 2008 |publisher=grammis.se |accessdate=29 April 2016| language = sv | archiveurl= https://web.archive.org/web/20110717135324/http://www.grammis.se/press/Grammisvinnare_1969-2008.pdf| archivedate= 17 July 2011}}&lt;/ref&gt;
|Årets bästa ringsignal («[[Boten Anna]]»)
|{{Vinnar}}
|-
|rowspan=&quot;2&quot;|[[Rockbjörnen]]&lt;ref&gt;{{cite web| url = http://st.nu/noje/1.687426--idol-ola-het-infor-rockbjornen | title = &quot;Idol&quot;-Ola het inför Rockbjörnen | date = 8 December 2006 | accessdate = 6 February 2014 | publisher = st.nu | language = sv | archiveurl = https://web.archive.org/web/20140222205836/http://st.nu/noje/1.687426--idol-ola-het-infor-rockbjornen | archivedate = 22 February 2014}}&lt;/ref&gt;
|Årets svenska låt («Boten Anna»)
|{{Nominert}}
|-
|Årets svenska nykomling
|{{Nominert}}
|-
|[[Eurodanceweb Award]]&lt;ref&gt;{{cite web|url=http://www.eurodanceweb.com/ed06.htm |title=AWARD 2006 |accessdate=30 September 2014 |publisher=eurodanceweb.com |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140402050030/http://www.eurodanceweb.com/ed06.htm |archivedate=2 April 2014 |df= }}&lt;/ref&gt;
|«Boten Anna»
|{{Vinnar}}
|-
|style=&quot;text-align:center;&quot;|2007
|[[NRJ Radio Award]]&lt;ref&gt;{{cite web | url = https://www.findance.com/uutiset/1368/basshunter-ja-juanes-helsingin-nrj-radio-awards-gaalaan | title = Basshunter ja Juanes Helsingin – NRJ Radio Awards -gaalaan | date = 22 December 2006 | accessdate = 1 September 2012 | publisher = findance.com | language = fi}}&lt;/ref&gt;
|
|{{Vinnar}}
|-
|rowspan=&quot;8&quot; style=&quot;text-align:center;&quot;|2008
|[[European Border Breakers Awards|European Border Breakers Award]]&lt;ref&gt;{{cite web | url = http://www.zpav.pl/aktualnosci.php?idaktualnosci=134 | title = European Border Breakers Awards – nagroda dla artystów, którzy odnieśli sukces poza granicami swego kraju. | date = 16 January 2008 | accessdate = 6 February 2014 | publisher = zpav.pl | language = pl | archiveurl = https://web.archive.org/web/20111113003917/http://zpav.pl/aktualnosci.php?idaktualnosci=134 | archivedate= 13 November 2011}}&lt;/ref&gt;
|''[[LOL (^^,)|LOL &lt;(^^,)&gt;]]''
|{{Vinnar}}
|-
|[[Eska Music Award]]&lt;ref&gt;{{cite web | url = http://media2.pl/media/35810-eska-music-awards-2008-rozdane-feel-hitem-roku.html | title = Eska Music Awards 2008 rozdane – Feel hitem roku | date = 25 April 2008 | accessdate = 6 February 2014 | author = Łukasz Szewczyk | publisher = media2.pl | language = pl}}&lt;/ref&gt;
|Radioaktywny hit roku Era («[[Now You're Gone]]»)
|{{Vinnar}}
|-
|rowspan=&quot;2&quot;|[[BT Digital Music Award]]&lt;ref&gt;{{cite web | url = http://www.techdigest.tv/2008/09/bt_digital_musi.html | title = BT Digital Music Awards – nominations announced | date = 17 September 2008 | accessdate = 6 February 2014 | publisher = techdigest.tv | author = Duncan Geere}}&lt;/ref&gt;
|Best Electronic Artist or DJ
|{{Nominert}}
|-
|Breakthrough Artist of the Year
|{{Nominert}}
|-
|rowspan=&quot;2&quot;|[[MTV Europe Music Awards|MTV Europe Music Award]]&lt;ref&gt;{{cite web | url = http://ema.mtv.pl/vote/ | title = MTV Europe Music Awards 2008 | accessdate = 6 February 2014 | publisher = ema.mtv.pl | language = pl | archiveurl = https://web.archive.org/web/20080829235526/http://ema.mtv.pl/vote/ | archivedate = 29 August 2008}}&lt;/ref&gt;
|Best New Act
|{{Nominert}}
|-
|Most Addictive Track («Now You're Gone»)
|{{Nominert}}
|-
|[[The Record of the Year]]&lt;ref&gt;{{cite web | url = http://www.roty.tv/poll-results/in-2008-i-think-the-best-is.html | title = In 2008 I think the best is: | accessdate = 27 February 2014 | publisher = roty.tv | archiveurl = https://web.archive.org/web/20090217041356/http://www.roty.tv/poll-results/in-2008-i-think-the-best-is.html | archivedate = 17 February 2009}}&lt;/ref&gt;
|&quot;Now You're Gone&quot;
|{{Nominert}}
|-
|[[World Music Award]]&lt;ref&gt;{{cite web | url = http://awardsandwinners.com/winner/?name=basshunter&amp;mid=/m/01ww_2d | title = BASSHUNTER | accessdate = 29 May 2014 | publisher = awardsandwinners.com}}&lt;/ref&gt;
|World's Best Selling Swedish Artist
|{{Vinnar}}
|-
|style=&quot;text-align:center;&quot;|2009
|[[Scandipop Award]]&lt;ref&gt;{{cite web | url = http://www.scandipop.co.uk/the-2009-scandipop-awards/ | title = THE SCANDIPOP AWARDS! | date = 2 January 2009 | accessdate = 6 February 2014 | publisher = scandipop.co.uk}}&lt;/ref&gt;
|Best Male
|{{Vinnar}}
|-
|style=&quot;text-align:center;&quot;|2010
|[[Winter Music Conference|International Dance Music Award]]&lt;ref&gt;{{cite web | url = http://dancemusic.about.com/od/intldancemusicawards/a/2010_International_Dance_Music_Awards_25th_Annual_Nominees_and_Winners.htm | title = 2010 International Dance Music Awards at WMC – Winners Announced | accessdate = 6 February 2014 | publisher = dancemusic.about.com | author = Ron Slomowicz &quot;DJ Ron Slomowicz&quot; | deadurl = yes | archiveurl = https://www.webcitation.org/68EhoUSei?url=http://dancemusic.about.com/od/intldancemusicawards/a/2010_International_Dance_Music_Awards_25th_Annual_Nominees_and_Winners.htm | archivedate = 7 June 2012 | df = dmy-all }}&lt;/ref&gt;
|Best HiNRG/Euro Track («[[Every Morning]]»)
|{{Nominert}}
|-
|style=&quot;text-align:center;&quot;|2011
|Scandipop Award&lt;ref&gt;{{cite web | url = http://www.scandipop.co.uk/the-scandipop-awards-2011-the-nominations/ | title = THE SCANDIPOP AWARD 2011: THE NOMINATIONS! | date = 14 December 2010 | accessdate = 6 February 2014 | publisher = scandipop.co.uk}}&lt;/ref&gt;
|Best Male Single («[[Saturday]]»)
|{{Nominert}}
|-
|}

== Referansar ==
{{Referansar|2}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{Commonscat}}
* [http://www.basshunter.se Offisiell nettstad]

{{Basshunter}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Basshunter| ]]
[[Kategori:Svenske musikarar]]
[[Kategori:Svenske songarar]]
[[Kategori:Svenske plateprodusentar]]
[[Kategori:Svenske låtskrivarar]]
[[Kategori:World Music Awards-vinnarar]]</text>
      <sha1>83bhzvs50sqi2cvs0eiwmiddihye55a</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Them Crooked Vultures</title>
    <ns>0</ns>
    <id>179167</id>
    <revision>
      <id>3396850</id>
      <parentid>2825315</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T11:11:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3434" xml:space="preserve">{{Infoboks musikkartist
| tittel                = Them Crooked Vultures
| bilete                 = Them Crooked Vultures - Rock Werchter 2010.JPG
| bilettekst            = Performing in [[Rock Werchter]] 2010
| bakgrunn          = gruppe
| opphav              = [[Los Angeles]] i [[California]]
| sjanger               = [[Alternativ rock]], [[hardrock]]&lt;ref name=&quot;Spinner&quot;&gt;{{cite web|url=http://www.spinner.com/2010/02/25/them-crooked-vultures-take-spinner-backstage-exclusive-video/|title=Them Crooked Vultures Take Spinner Backstage -- Exclusive Video - Spinner|last=Rabinovitch|first=Simona|publisher=[[Spinner.com]]|accessdate=24 April 2010|archiveurl=http://archive.is/LZ9or|archivedate=2 February 2013}}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Martin Popoff&quot;&gt;{{cite web|url=http://www.bravewords.com/hardwares/1001533|title=Bravewords.com &gt; Hardwares|last=Popoff|first=Martin|publisher=[[Brave Words &amp; Bloody Knuckles]]|accessdate=27. mars 2011}}&lt;/ref&gt;
| aktive år        = 2009 til i dag
| selskap               = [[Sony Music]] (internasjonalt)&lt;br /&gt;[[Interscope Records|Interscope]] (Nord-Amerika)
| tilknytta artistar     = [[Queens of the Stone Age]], [[Led Zeppelin]], [[Foo Fighters]]
| nettstad                 = www.themcrookedvultures.com
| medlemmer     = [[Dave Grohl]]&lt;br /&gt;[[Josh Homme]]&lt;br /&gt;[[John Paul Jones]]
| tidlegare medlemmer        =
}}
'''Them Crooked Vultures''' er ei [[supergruppe]] danna i [[Los Angeles]] i 2009 av [[John Paul Jones]], tidlegare medlem i [[Led Zeppelin]]; [[Dave Grohl]], frå [[Foo Fighters]] og tidlegare medlem av [[bandet Nirvana|Nirvana]], og [[Josh Homme]], frå [[Queens Of The Stone Age]] og tidlegare medlem i [[Kyuss]]. Gruppa har òg nytta gitarist [[Alain Johannes]] på konsertane sine. Bandet byrja å spele inn musikk i juli 2009 og spelte den første konserten sin den 9. august 2009 i [[Chicago]], etterfølgd av ein konsert i Europa den 19. august. Den første singelen til bandet, «New Fang» kom ut i oktober 2009, etterfølgd av [[Them Crooked Vultures av Them Crooked Vultures|debutalbumet]] månaden etter, som debuterte på 12. plass på [[Billboard 200]]. Gruppa vann ein [[Grammy Award]] for beste hardrock song med «New Fang» i 2011. 

== Medlemmar ==
* [[Josh Homme]]&amp;nbsp;– solovokal, sologitar 
* [[John Paul Jones]]&amp;nbsp;– bass, klaverinstrument, piano, keytar, lapsteelgitar, mandolin, fiolin, korvokal
* [[Dave Grohl]]&amp;nbsp;– trommer, perkusjon, korvokal
;På konsertar
* [[Alain Johannes]]&amp;nbsp;– rytmegitar, bass, klaverinstrument, korvokal

== Diskografi ==

* ''[[Them Crooked Vultures av Them Crooked Vultures|Them Crooked Vultures]]'' (18. november 2009)

== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Them Crooked Vultures|Them Crooked Vultures]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 27. mars 2011.'' 
** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}

{{reflist|colwidth=30em}}

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.themcrookedvultures.com/ Offisiell heimeside]
* [http://www.facebook.com/crookedvultures Them Crooked Vultures] på [[Facebook]]
* [http://www.youtube.com/user/themcrookedvultures Them Crooked Vultures] på [[Youtube]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Musikkgrupper frå 2000-talet]]
[[Kategori:Musikkgrupper frå 2010-talet]]
[[Kategori:USA-amerikanske hardrockgrupper]]
[[Kategori:Bluesrock-grupper]]
[[Kategori:Musikkgrupper skipa i 2009]]
[[Kategori:Supergrupper]]
[[Kategori:Grammy-vinnarar]]</text>
      <sha1>kgockv5ssta6s9wcmqtys24pq49d1t8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>RS «Vardø»</title>
    <ns>0</ns>
    <id>180936</id>
    <revision>
      <id>3396716</id>
      <parentid>2538257</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T12:39:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1238" xml:space="preserve">{{Infoboks redningsskøyte
| namn = RS 22 «Vardø»
| leverandør =  Colin Archer, Larvik
| verft = Colin Archer, Larvik
| konstruktør = Colin Archer, Larvik
| byggjeår = 1909
| byggjepris = 11 554,29 kroner
| finansiering = [[NSSR]] og finansiering i Vardø
| oppkallaetter = Vardø by
| lengde = 14,25 meter
| breidde = 4,84 meter
| djupgåande = 2,30 meter
| motorår = 192
| motor = 40/80 [[hk]]
| mannskap = 4
| tenestestart = 1909
| tenesteslutt = 1948
| livberga = 36
| fartøyassistert = 1049
}}
'''RS 22 «Vardø»''' var ei [[redningsskøyte]] som vart bygd for [[Redningsselskapet]] i 1909. Ho vart konstruert og bygd av [[Colin Archer]] i [[Larvik]]. Byggjesummen var Kr 11554,29. I tillegg til innsamling i [[Vardø]], vart skøyta finnansiert av Redningsselskapet.

I 1942 fekk skøyta innsett motor. Då vart og namnet endra til '''RS «Colin Archer»'''. I 1948 vart ho teken ut or teneste. Då hadde ho redda 36 menneske frå ein sikker daude, og assisterte 1049 fartøy.

== Kjelder ==
* Bjørn Foss: ''Fra seil til vannjet''. Norsk Maritimt Forlag 2002

[[Kategori:Norske redningsskøyter|Vardø]]
[[Kategori:Skip frå 1909]]
[[Kategori:Skip kalla opp etter nordmenn]]
[[Kategori:Skip kalla opp etter norske stader]]</text>
      <sha1>riyrdoeaqa9860prpj8jmytnfq0f23s</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Music for Airports</title>
    <ns>0</ns>
    <id>181220</id>
    <revision>
      <id>3396819</id>
      <parentid>2812996</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T09:56:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4139" xml:space="preserve">{{Infoboks musikkalbum 
| tittel        = Ambient 1: Music For Airports
| format        = Studioalbum
| gruppe      = [[Brian Eno]]
| utgjeve    = 1978
| innspeling    = [[London]]/[[Köln]], 1978
| sjanger       = [[Elektronisk musikk|Elektronisk]]&lt;br/&gt;[[Ambient musikk|Ambient]]&lt;br/&gt;[[Eksperimentell musikk|Eksperimentell]]
| lengd      = 48:32
| selskap       = [[E.G. Records|EG]], [[Polydor Records|Polydor]]&lt;br/&gt;[[Virgin Records|Virgin]], GRT
| produsent    = [[Brian Eno]]
| kritikk     = 
* [[Allmusic]] {{Rating|5|5}} [{{Allmusic|class=album|id=r82988|pure_url=yes}} lenkje]
* [[Pitchfork Media]] (9.2/10) [http://www.pitchforkmedia.com/article/record_review/17480/Brian_Eno_Discreet_Music_Ambient_1_Music_for_Airports_A lenkje]
* [[PopMatters]] (Positive) [http://www.popmatters.com/music/reviews/e/enobrian-ambient1.shtml lenkje]
* ''[[Rolling Stone]]'' {{Rating|4|5}} [http://books.google.com/books?id=lRgtYCC6OUwC&amp;printsec=frontcover#PPA278,M1 2004]
* ''[[Spin (magazine)|Spin]]'' {{Rating|4|10}}&lt;ref name=&quot;Spin129&quot;&gt;Weisbard &amp; Marks, 1995. p.129&lt;/ref&gt;
* ''Fiki'' (9.4/10)
| førre  = ''[[Before and after Science]]''&lt;br/&gt;(1977)
| kronologi = ja  
| neste  = ''[[Music For Films]]''&lt;br/&gt;(1978)
}}
'''''Ambient 1: Music for Airports''''' er eit [[Ambient musikk|ambient]]-album av [[Brian Eno]] frå¨1978.

==Oversyn==
''Music for Airports'' var det første av fire album Eno gav ut i «Ambient»-serien, eit uttrykk han skapte for å skilje den minimalistiske tilnærmingsmåten til songane på dette albumet og produkt frå «dei forskjellige leverandørane av musikk på boks».&lt;ref&gt;[http://music.hyperreal.org/artists/brian_eno/MFA-txt.html Brian Eno, september 1978, from the liner notes of Music for Airports]&lt;/ref&gt;

Liknande roleg, smålåten musikk hadde vore gjeve ut på album som ''[[Evening Star]]'', ''[[Discreet Music]]'', ''[[Music for Films]]'' og [[Harold Budd]] sitt ''[[The Pavilion of Dreams]]'' (som han produserte), men på dette albumet vart konseptet teke heilt ut.

Musikken vart utforma for å kunne spelast som ein kontinuerleg lydinstallasjon, med målet om å avdramatisere den spente, nervøse atmosfæren på ein flyplassterminal. Eno fekk denne ideen då han sat fast på [[Köln Bonn flyplass]] i Tyskland på midten av 70-talet. Han måtte vente i fleire timar og var særs irritert over den uinspirerte lydatmosfæren.&lt;ref&gt;[http://www.usatoday.com/travel/columnist/baskas/2008-03-12-airport-theme-songs_N.htm Harriet Baskas, Better branding through music: Original airport theme songs, USA Today, 12-March-2008]&lt;/ref&gt;

Musikken vart nytta på [[Marine Air Terminal]] på [[LaGuardia Airport]] i [[New York]].

Alle songane vart komponerte av Eno, bortsett frå «1/1», som vart skriven av Eno, tidlegare [[Soft Machine]]-trommeslagar og vokalist [[Robert Wyatt]] og [[Rhett Davies]].

==Innhald==

{{sporliste
| alle songar = Brian Eno, bortsett frå der andre er nemnde
| tittel1          = 1/1
| lengd1         = 16:30
| merknad1           = Akustisk og elektrisk piano; synthesizer.
| tittel2          = 2/1
| lengd2         = 8:20
| merknad2           = Vokal; synthesizer.
| tittel3          = 1/2
| lengd3         = 11:30
| merknad3           = Vokal; akustisk piano.
| tittel4          = 2/2
| lengd4         = 6:00
| merknad4           = Berre synthesizer. Varer 9:38 i boksen ''Working Backwards'' (1983).
}}

==Medverkande==
* [[Synthesizer]], [[piano]], [[gitar]], [[bassgitar|bass]] – Brian Eno
* Vokal – Christa Fast, Christine Gomez, Inge Zeininger
* Akustisk piano – [[Robert Wyatt]]

==Kjelder== 
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Ambient 1: Music for Airports|Ambient 1: Music for Airports]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 23. april 2011.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
*{{cite book
 | last= Weisbard
 | first= Eric
 | author2= Craig Marks
 | title= Spin Alternative Record Guide
 |publisher= Vintage Books
 |year= 1995
 |isbn= 0-679-75574-8
}}
{{Fotnoteliste}}
{{refslutt}}

{{Brian Eno}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Brian Eno-album]]
[[Kategori:Musikkalbum frå 1978]]
[[Kategori:Album produserte av Brian Eno]]</text>
      <sha1>kguxw2losp4r533muc3hfuszp4x718d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Jean-François Duclerc</title>
    <ns>0</ns>
    <id>184419</id>
    <revision>
      <id>3396851</id>
      <parentid>3127314</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T11:12:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1793" xml:space="preserve">{{infoboks biografi}}
'''Jean-François Duclerc''' (fødd i [[Guadeloupe]], død 18. mars [[1711]] i [[Rio de Janeiro]]) var ein [[Frankrike|fransk]] [[sjørøvar]] og riddar i [[Saint-Louis-ordenen]].

Han var fødd i [[Guadeloupe]] som son av Jean Duclerc. Han starta ein karriere i den franske marinen, først som kaptein på eit brannskip og så på ein fregatt. Den 10. mai 1710 segla han frå [[La Rochelle]] som kommandant på ein liten flåte som skulle angripe [[Rio de Janeiro]]. Han hadde berre seks skip og 1200 mann til disposisjon. Mot slutten av august 1710 nådde dei Rio og prøvde å erobre byen. Raidet vart mislukka. Portugisarane visste at dei var på veg og hadde ingen vanskar med å knuse den vesle styrken. 400 franskmenn mista livet og 700 tekne til fange, inkludert Duclerc. Trass i dette vart han slått til riddar av [[Saint-Louis-ordenen]]. Den 18. mars 1711 vart Duclerc myrda i fengsel under mystiske omstende av ei gruppe maskerte menn. I september 1711 klarte ein langt større fransk styrke under [[Duguay-Trouin]] å erobre [[slaget ved Rio de Janeiro|Rio de Janeiro]] og frigjere dei gjenverande fangane frå raidet til Duclerc.

== Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jean-François Duclerc|Jean-François Duclerc]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 28. mai 2011.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
* [[:pt:Invasões Frankrikesas do Brasil#A invasão de Duclerc (1710)|French attacks on Brasil (Portuguese)]]
* [http://www.ghcaraibe.org/bul/ghc052/p0874.html Biographic data (French)]
{{refslutt}}

{{DEFAULTSORT:Duclerc, Jean-Francois}}
[[Kategori:Franske marineoffiserar]]
[[Kategori:Franske sjørøvarar]]
[[Kategori:Saint Louis-ordenen]]
[[Kategori:Fødde på 1600-talet]]
[[Kategori:Døde i 1711]]</text>
      <sha1>qxj6d0ro6qe7gap49fjt6ovag3vp1ae</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Alfred Schütz</title>
    <ns>0</ns>
    <id>184565</id>
    <revision>
      <id>3396722</id>
      <parentid>3286446</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T13:03:10Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kaaref</username>
        <id>1003</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Omsetjingar av Schütz */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13611" xml:space="preserve">{{infoboks vitskapsfolk}}
'''Alfred Schütz''' ({{levde|13. april|1899|20. mai|1959|fødestad = i [[Wien]]|Schütz, Alfred}}) eller '''Schutz/Schuetz''' (i USA) var ein austerriksk-amerikansk jurist og sosialøkonom, men arbeidde òg som sosialfilosof og sosiolog. Schütz vart tidleg inspirert av  [[Ludwig van Mises]], [[Henri Bergson]],  [[Max Weber]] og [[Edmund Husserl]] og skreiv i 1932 avhandlinga «Den meiningsmetta oppbygginga av det sosiale livet» (ty. ''Der Sinnhafte Aufbau der sozialen Welt'', sjå [[#Bibliografi|bibliografi]]). Husserl ønskte han som assistent ved Universitetet i [[Freiburg]] i Tyskland, men Schütz takka nei av familiære grunnar. Schütz hadde jødisk bakgrunn og flykta til Paris med heile familien og seinare til USA like før [[Den andre verdskrigen]] på grunn av jødeforfølginga i [[Austerrike]] etter Hitler-Tysklands overtaking (ty. [[Anschluss]]). Han arbeidde som rådgjevar i ulike bankar i Austerrike, Frankrike og USA før han gjekk over til ei professorstilling ved [[The New School for Social Research]] i New York dei siste åra av livet sitt (på full tid frå 1952). Under krigen hjelpte han andre flyktningar over til USA, mellom anna [[Hannah Arendt]]. Han var òg rådgjevar for den amerikanske regjeringa om banksystemet i Tyskland, noko som vart viktig for å byggje opp Tyskland etter krigen (jf. Barber). 

==Arbeid og verk==
Som [[Husserl]] skreiv Schütz mykje, men publiserte lite. Han var «bankmann om dagen og filosof om natta» som Husserl sa om han. Først etter at han var død, vart mykje av det han skreiv gjeve ut, det viktigaste kanskje «Livsverdstrukturane» (ty. Die Strukturen der Lebenswelt) i to bind som vart redigert og fullført av [[Thomas Luckmann]]. Samla verk er gjeve ut på engelsk og tysk. Det meste var originalt skrive på tysk, i USA ein god del originalt på engelsk. 

Generelt kan ein seie at Schütz arbeidde med [[fenomenologi]] og fenomenologisk orientert sosialfilosofi og er ein av grunnleggjarane av kunnskaps- eller vitenssosiologien. Han skreiv om ei rad emne innanfor sosial- og humanvitskapane: sosialøkonomi, vitskapsteori, musikksosiologi og litteratursosiologi. Schütz såg samanhengar mellom verka åt [[Franz Brentano]] (1838–1917), [[Edmund Husserl]] (1859-1938), [[Max Weber]] (1864–1920) og amerikansk [[pragmatisme]], særleg [[William James]] (1842-1910), [[Georg H. Mead]] (1863–1931), [[John Dewey]] (1859–1952) og [[William I. Thomas]] (1863-1947). Enkelt sagt kan ein seie at han på ein original måte kombinerte Husserls fenomenologiske tenking først med sosiologien åt Weber og seinare med den amerikanske pragmatiske filosofien, særleg Dewey. 

Den fenomenologiske sosiologien til Schütz er følgt opp av mellom andre [[Peter Berger]] og [[Thomas Luckmann]], jf. boka «The Social Construction of Reality» (1966) og i Tyskland, særleg av Luckmann ved Universitetet i [[Konstanz]] og seinare av studentane hans igjen (Srubar, Endress, Knoblauch, Schnettler o.a.). Berger og Luckmann har også ført teoriane frå Schütz vidare i religionssosiologisk retning. Religionsteoriane åt Schütz er særleg vidareutvikla av Luckmann i boka Den usynlige religionen (Die unsichtbare Religion, 1991, norsk omsetjing 2004). Av amerikanske filosofar som har arbeidd med Schütz er særleg [[Maurice Natanson]] og [[Lester Embree]], desse var òg studentar ved The New School. Sosiologiske retningar ([[mikrointeraksjonisme]]) som [[etnometodologi]] og [[symbolsk interaksjonisme]] fører òg mykje av tankegodset sitt attende til Schütz. [[Fritz Machlup]], opphavet til dem økomomiske teorien om kunnskapssamfunnet og informasjonssamfunnet, var nær ven av Schütz. Machlup sa at kjernen i desse teoriane hans går attende til idear utvikla på bakgrunn av teoriane frå Schütz (jf. Barber, s. 101). 

Schütz korresponderte mykje med andre forskarar. Ei livslang brevveksling med [[Eric Voegelin]] vart publisert i 2010. I USA gjekk Schütz inn i eit privat ordskifte med sosiologen [[Talcott Parsons]] (1902–1979), for Parsons sa òg at han bygde på Webers forståande sosiologi, men dei to tenkte på ulike måtar om dette. Dei skjønte begge snøgt at dei var grunnleggjande usamde om forståinga av samfunnet som struktur og system, teoriar som førte Parsons over i det som vart kalla [[strukturfunksjonalism]]en. Brevvekslinga mellom dei er redigert og gjeven ut (jf. bibliografien, Sprondel). Schütz meinte m.a. at ein ikkje kunne, som han meinte Parsons gjorde, sjå heilt bort frå subjektiv oppfatning i studiet av samfunnet, for samfunnet utviklar seg i ein vekselverknad mellom det vi kan kalle subjektive, objektive og intersubjektive element. Ingen av desse kan ein abstrahere bort utan å misse vesentlege element. Teoriane om det subjektive i denne samanhengen er tufta på idear om generell subjektivitet, ikkje individuell smak. Den tyske sosiologen [[Jürgen Habermas]], som hadde studert ved New School, skreiv òg at han fekk vesentlege impulsar frå teoriane åt Schütz om [[livsverd]]a (ty. Die Lebenswelt, eng. The Life World / Lifeworld). Uttrykket kjem frå Husserl (frå tida rundt 1900) om verda åt den naturlege innstillinga til livet (der ein høyrer songar, ikkje lydbølgjer o.l.). All kunnskap, òg den vitskaplege, kan i siste instans førast attende til livsverdskunnskapen og kvardagskunnskap. Dette fører til ein variant av [[metodologisk individualisme]] i sosiologien. 

I tillegg til «Den meiningsmetta oppbygginga av den sosiale verda» og «Livsverdstrukturane», er det av arbeida åt Schütz verd å merkje seg nokre originale essay:
# «Om dei mange verdene» eller »Dei mangfaldige realitetane» (On multiple realities): om kontrasten mellom ulike avgrensa meiningsunivers eller regionar, t.d. i draum, leik, teater, kino, vitskap, religion og kvardag.
# «Den framande» (The stranger): om å verte kjend med ein ny kultur, om det fleirkulturelle samfunnet og innvandring (Schütz var sjølv innvandrar til USA). Dette essayet er òg ein generell tolkingsteori. 
# «Den heimkomne» (The homecomer): om det å vere lenge borte og kome heim med røynsler som gjer at dei heime ikkje skjønar deg, som soldatar etter ein krig (Schütz var sjølv soldat i Den første verdskrigen).
# «Den velinformerte borgaren» (The well-informed citizen): om kunnskapen den opplyste samfunnsmedlemen treng, det som korkje er ekspertkunnskap eller kunnskapsløyse. 
# «Å spele saman» (Making music together): Schütz viser med døme frå samspel korleis sosial samhandling generelt vert konstituert, jf. utsegna «vi vert eldre saman», dvs. ein deler sosial tid (Schütz var sjølv ein habil pianospelar).

Han er òg kjend for ei rad sosialvitskaplege teoriar: 
 
* teorien om kulturvitskapane si dobbeltolking: samfunnsforskaren må tolke det som alt er tolka og fått meining hjå deltakarane i det sosiale livet
* adekvatteorien: informantane må kunne skjøne kvifor sosiologen skildrar og forklarer samfunnet på den måten sosiologen gjer; det lyt vere adekvat for dei, t.d. typologien åt Weber er døme på slikt samsvar (karisma, byråkrat o.l.). Det er slik den sosiale og kulturelle verda vert bygd opp, og forklaringane vil måtte byggje på den typologiserte kunnskapen åt deltakarane. 
* skilnaden mellom årsak og grunn: mellom motiva «for å» (teleologisk kausalitet) på den eine sida og «av di» eller «fordi» (aitiologisk kausalitet). Grunnar er òg årsaker
* tilhøvet mellom tre sosiale regionane i tid: 1. dei samtidige (som er a) sambygdingar (eng. consociates) som du møter til dagleg eller kan gjere det, og b) alle andre som lever samstundes med deg, men som du aldri treffer), 2. forgjengarar og 3. etterkomarar. Vi handlar med og forstår desse på ulike måtar avhengig av kva for region i dei er.
* tilhøvet mellom tre sosiale regionane i rom: 1. dei du møter andlet-til-andlet (direkte), 2. dei du kan møte eller er innanfor rekkevidde (indirekte), og 3. dei som du ikkje kan møte korkje direkte eller indirekte (utanfor rekkevidde). Som med tidsregionane handlar vi med og forstår desse på ulike måtar avhengig av kva for region i dei er.
*relevanssystemet som handlingsteori: korleis vi i kvardagen møter, skaper, vel ut eller får tildelt relevante tankar, vurderingar og handlingar, individuelt eller kollektivt. Dette er byggjesteinar i den sosiale konstruksjonen
* om kunnskapslageret (Wissensverrat/stock of knowledge) av røynsler som vi er heilt avhengige av for å tolke ein situasjon og vite kva vi skal gjere eller late vere å gjere. Kunnskapslageret er strukturert og typologisert, men er samstundes underlagt konstant restrukturering (kunnskap om ein bestemt type handling kan bli forkasta, forsterka eller endra).
* skjema og skjemaskifte i samhandling, ulike horisontar krev ulike handlingsmønster, vi har alle eit stort repertoar av slike, og vi veit kva som verkar som om lag utan nøyaktige prosedyrar og oppskrifter (men vi har slike òg)
* analysar av kvardagslivet generelt og kvardagslivet som er i ei  overordna stilling generelt i konstitusjonen av samfunnet
* religionsteoriar med i bakgrunn i Husserls teoriar om tre typar transcendensar: små, mellomstore og store. Det utviklar seg religionar i vid meining på bakgrunn av sosial samhandling om uttrykk for desse typane transcendens.

==Bibliografi==
==== Verk om Schütz ====
* Barber, M. (2004). «The participating citizen. A biography of Alfred Schutz.» New York, State University of New York Press.
* Endress, M. (2006). «Alfred Schütz». Klassiker der Wissenssoziologie; 3. Konstanz, UVK Verlagsgesellschaft.
* Wagner, H. R. (1983). «Alfred Schutz: An Intellectual Biography.» Chicago and London, The University of Chicago Press.
* Zahavi, D. and S. Overgaard (2005). «Fænomenologisk sociologi. Hverdagslivets subjekt.» I  M. Hviid Jacobsen and S. Kristiansen (red.): «Hverdagslivet. Sociologier om det upåagtede.» København, Hans Reitzel. 

==== Omsetjingar av Schütz ====
* Norsk: Schütz, A. (2022). «Livsverden og hverdagsviten.» Oversatt av Erik Karlsaune. Innleiing ved Kåre Fuglseth. Oslo, Novus forlag.
Dansk: Schutz, A. (2005). «Hverdagslivets sociologi. En tekstsamling.» København, Hans Reitzels forlag.
* Svensk: Schütz, A. (1999). «Den sociale världens fenomenologi». Göteborg, Daidalos.
* Fransk: Schütz, A. (2008). «Le chercheur et le quotidien.» Paris, Klinksieck.

==== Verk av Schütz ====
* «Husserl and His Influence on Me.» Red. Lester Embree, The Annals of Phenomenological Sociology 2 (1977), 40-44. 
* «Alfred Schutz - Aron Gurwitsch: Briefwechsel 1939-1959.» Red. Richard Grathoff. Munich: Wilhelm Fink, 1985. Engelsk omsetjing: Philosophers in Exile: The Correspondence of Alfred Schutz and Aron Gurwitsch, 1939-1959. Oms. J. Claude Evans. Bloomington: Indiana University Press, 1989.
* «Choice and the Social Sciences.» I «Life-World and Consciousness: Essays for Aron Gurwitsch». Red. Lester E. Embree, Evanston, IL: Northwestern University Press, 1972, 565-90.
* Collected Papers, Vol. I, The Problem of Social Reality. Red. Maurice Natanson. The Hague: Martinus Nijhoff, 1962.
* Collected Papers, Vol. II, Studies in Social Theory, Red. Arvid Brodersen, The Hague: Martinus Nijhoff, 1964.
* Collected Papers, Vol. III, Studies in Phenomenological Philosophy. Red. Ilse Schutz. The Hague: Martinus Nijhoff, 1966.
* Collected Papers, Vol. IV. Red. Helmut Wagner, George Psathas, og Fred Kersten, Dordrecht: Kluwer Academic Publishers, 1996.
* «Positivistic Philosophy and the Actual Approach of Interpretative Social Science: An Ineditum of Alfred Schutz from Spring 1953.» Red. Lester Embree. Husserl Studies 14 (1997), 123-49.
* «Reflections on the Problem of Relevance.» Red. Richard M. Zaner. New Haven: Yale University Press, 1970.
* «Der sinnhafte Aufbau der sozialen Welt» [1932]. Frankfurt am Main: Suhrkamp Taschenbuch, 1974. Engelsk omsetjing: Phenomenology of the Social World. Oms. av George Walsh and Frederick Lehnert. Evanston, IL: Northwestern University Press, 1967.
* Alfred Schütz. Talcott Parsons. Zur Theorie sozialen Handelns. Ein Briefwechsel. Herausgegeben und eingeleitet von Walter M. Sprondel. Frankfurt (Main): Suhrkamp, 1977. «The Theory of Social Action. The correspondence of Alfred Schutz and Talcott Parsons.» Red. Richard Grathoff. Bloomington: Indiana University Press, 1978.
* «Die Strukturen der Lebenswelt», to bind, av Alfred Schutz og Thomas Luckmann. Neuwied: Luchterhand, 1975; Frankfurt am Main: Suhrkamp, 1953. Engelsk omsetjing: The Structures of the Lifeworld, Vol. I. Oms. av Richard M. Zaner and H. Tristram Engelhardt, Jr.; Vol. II. Oms. av Richard M. Zaner og David J. Parent. Evanston, Ill: Northwestern University Press, 1973, 1989.
*Schütz, Alfred und Voegelin, Eric, 2004: «Eine Freundschaft, die ein Leben ausgehalten hat. Briefwechsel 1938-1959», gjeve ut av Gerhard Wagner und Gilbert Weiss. Konstanz: UVK (610 S.). Eng. oms. Schuetz, Alfred und Voegelin, Eric, 2010:« Lifeworld and Political Reality. Selected Correspondence 1938-1959», med Bill Petropolos. Columbia, London: University of Missouri Press.
* «Werkausgabe». UVK Verlagsgesellschaft. Konstanz. Jf. http://www.uvk.de/asw/index.html

Schütz-arkiv: http://www.waseda.jp/Schutz/AlfredEng.htm

==Bakgrunnsstoff==
*[http://www.iep.utm.edu/schutz/ Alfred Schütz] ved Internet Encyclopedia of Philosophy
*[http://plato.stanford.edu/entries/schutz/ Alfred Schütz] ved Stanford Encyclopedia of Philosophy
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Austerrikske filosofar]]
[[Kategori:Filosofar på 1900-talet]]</text>
      <sha1>857utjxkmafcmq517uk6muatr4ch51l</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396723</id>
      <parentid>3396722</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T13:03:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Kaaref</username>
        <id>1003</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Omsetjingar av Schütz */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13613" xml:space="preserve">{{infoboks vitskapsfolk}}
'''Alfred Schütz''' ({{levde|13. april|1899|20. mai|1959|fødestad = i [[Wien]]|Schütz, Alfred}}) eller '''Schutz/Schuetz''' (i USA) var ein austerriksk-amerikansk jurist og sosialøkonom, men arbeidde òg som sosialfilosof og sosiolog. Schütz vart tidleg inspirert av  [[Ludwig van Mises]], [[Henri Bergson]],  [[Max Weber]] og [[Edmund Husserl]] og skreiv i 1932 avhandlinga «Den meiningsmetta oppbygginga av det sosiale livet» (ty. ''Der Sinnhafte Aufbau der sozialen Welt'', sjå [[#Bibliografi|bibliografi]]). Husserl ønskte han som assistent ved Universitetet i [[Freiburg]] i Tyskland, men Schütz takka nei av familiære grunnar. Schütz hadde jødisk bakgrunn og flykta til Paris med heile familien og seinare til USA like før [[Den andre verdskrigen]] på grunn av jødeforfølginga i [[Austerrike]] etter Hitler-Tysklands overtaking (ty. [[Anschluss]]). Han arbeidde som rådgjevar i ulike bankar i Austerrike, Frankrike og USA før han gjekk over til ei professorstilling ved [[The New School for Social Research]] i New York dei siste åra av livet sitt (på full tid frå 1952). Under krigen hjelpte han andre flyktningar over til USA, mellom anna [[Hannah Arendt]]. Han var òg rådgjevar for den amerikanske regjeringa om banksystemet i Tyskland, noko som vart viktig for å byggje opp Tyskland etter krigen (jf. Barber). 

==Arbeid og verk==
Som [[Husserl]] skreiv Schütz mykje, men publiserte lite. Han var «bankmann om dagen og filosof om natta» som Husserl sa om han. Først etter at han var død, vart mykje av det han skreiv gjeve ut, det viktigaste kanskje «Livsverdstrukturane» (ty. Die Strukturen der Lebenswelt) i to bind som vart redigert og fullført av [[Thomas Luckmann]]. Samla verk er gjeve ut på engelsk og tysk. Det meste var originalt skrive på tysk, i USA ein god del originalt på engelsk. 

Generelt kan ein seie at Schütz arbeidde med [[fenomenologi]] og fenomenologisk orientert sosialfilosofi og er ein av grunnleggjarane av kunnskaps- eller vitenssosiologien. Han skreiv om ei rad emne innanfor sosial- og humanvitskapane: sosialøkonomi, vitskapsteori, musikksosiologi og litteratursosiologi. Schütz såg samanhengar mellom verka åt [[Franz Brentano]] (1838–1917), [[Edmund Husserl]] (1859-1938), [[Max Weber]] (1864–1920) og amerikansk [[pragmatisme]], særleg [[William James]] (1842-1910), [[Georg H. Mead]] (1863–1931), [[John Dewey]] (1859–1952) og [[William I. Thomas]] (1863-1947). Enkelt sagt kan ein seie at han på ein original måte kombinerte Husserls fenomenologiske tenking først med sosiologien åt Weber og seinare med den amerikanske pragmatiske filosofien, særleg Dewey. 

Den fenomenologiske sosiologien til Schütz er følgt opp av mellom andre [[Peter Berger]] og [[Thomas Luckmann]], jf. boka «The Social Construction of Reality» (1966) og i Tyskland, særleg av Luckmann ved Universitetet i [[Konstanz]] og seinare av studentane hans igjen (Srubar, Endress, Knoblauch, Schnettler o.a.). Berger og Luckmann har også ført teoriane frå Schütz vidare i religionssosiologisk retning. Religionsteoriane åt Schütz er særleg vidareutvikla av Luckmann i boka Den usynlige religionen (Die unsichtbare Religion, 1991, norsk omsetjing 2004). Av amerikanske filosofar som har arbeidd med Schütz er særleg [[Maurice Natanson]] og [[Lester Embree]], desse var òg studentar ved The New School. Sosiologiske retningar ([[mikrointeraksjonisme]]) som [[etnometodologi]] og [[symbolsk interaksjonisme]] fører òg mykje av tankegodset sitt attende til Schütz. [[Fritz Machlup]], opphavet til dem økomomiske teorien om kunnskapssamfunnet og informasjonssamfunnet, var nær ven av Schütz. Machlup sa at kjernen i desse teoriane hans går attende til idear utvikla på bakgrunn av teoriane frå Schütz (jf. Barber, s. 101). 

Schütz korresponderte mykje med andre forskarar. Ei livslang brevveksling med [[Eric Voegelin]] vart publisert i 2010. I USA gjekk Schütz inn i eit privat ordskifte med sosiologen [[Talcott Parsons]] (1902–1979), for Parsons sa òg at han bygde på Webers forståande sosiologi, men dei to tenkte på ulike måtar om dette. Dei skjønte begge snøgt at dei var grunnleggjande usamde om forståinga av samfunnet som struktur og system, teoriar som førte Parsons over i det som vart kalla [[strukturfunksjonalism]]en. Brevvekslinga mellom dei er redigert og gjeven ut (jf. bibliografien, Sprondel). Schütz meinte m.a. at ein ikkje kunne, som han meinte Parsons gjorde, sjå heilt bort frå subjektiv oppfatning i studiet av samfunnet, for samfunnet utviklar seg i ein vekselverknad mellom det vi kan kalle subjektive, objektive og intersubjektive element. Ingen av desse kan ein abstrahere bort utan å misse vesentlege element. Teoriane om det subjektive i denne samanhengen er tufta på idear om generell subjektivitet, ikkje individuell smak. Den tyske sosiologen [[Jürgen Habermas]], som hadde studert ved New School, skreiv òg at han fekk vesentlege impulsar frå teoriane åt Schütz om [[livsverd]]a (ty. Die Lebenswelt, eng. The Life World / Lifeworld). Uttrykket kjem frå Husserl (frå tida rundt 1900) om verda åt den naturlege innstillinga til livet (der ein høyrer songar, ikkje lydbølgjer o.l.). All kunnskap, òg den vitskaplege, kan i siste instans førast attende til livsverdskunnskapen og kvardagskunnskap. Dette fører til ein variant av [[metodologisk individualisme]] i sosiologien. 

I tillegg til «Den meiningsmetta oppbygginga av den sosiale verda» og «Livsverdstrukturane», er det av arbeida åt Schütz verd å merkje seg nokre originale essay:
# «Om dei mange verdene» eller »Dei mangfaldige realitetane» (On multiple realities): om kontrasten mellom ulike avgrensa meiningsunivers eller regionar, t.d. i draum, leik, teater, kino, vitskap, religion og kvardag.
# «Den framande» (The stranger): om å verte kjend med ein ny kultur, om det fleirkulturelle samfunnet og innvandring (Schütz var sjølv innvandrar til USA). Dette essayet er òg ein generell tolkingsteori. 
# «Den heimkomne» (The homecomer): om det å vere lenge borte og kome heim med røynsler som gjer at dei heime ikkje skjønar deg, som soldatar etter ein krig (Schütz var sjølv soldat i Den første verdskrigen).
# «Den velinformerte borgaren» (The well-informed citizen): om kunnskapen den opplyste samfunnsmedlemen treng, det som korkje er ekspertkunnskap eller kunnskapsløyse. 
# «Å spele saman» (Making music together): Schütz viser med døme frå samspel korleis sosial samhandling generelt vert konstituert, jf. utsegna «vi vert eldre saman», dvs. ein deler sosial tid (Schütz var sjølv ein habil pianospelar).

Han er òg kjend for ei rad sosialvitskaplege teoriar: 
 
* teorien om kulturvitskapane si dobbeltolking: samfunnsforskaren må tolke det som alt er tolka og fått meining hjå deltakarane i det sosiale livet
* adekvatteorien: informantane må kunne skjøne kvifor sosiologen skildrar og forklarer samfunnet på den måten sosiologen gjer; det lyt vere adekvat for dei, t.d. typologien åt Weber er døme på slikt samsvar (karisma, byråkrat o.l.). Det er slik den sosiale og kulturelle verda vert bygd opp, og forklaringane vil måtte byggje på den typologiserte kunnskapen åt deltakarane. 
* skilnaden mellom årsak og grunn: mellom motiva «for å» (teleologisk kausalitet) på den eine sida og «av di» eller «fordi» (aitiologisk kausalitet). Grunnar er òg årsaker
* tilhøvet mellom tre sosiale regionane i tid: 1. dei samtidige (som er a) sambygdingar (eng. consociates) som du møter til dagleg eller kan gjere det, og b) alle andre som lever samstundes med deg, men som du aldri treffer), 2. forgjengarar og 3. etterkomarar. Vi handlar med og forstår desse på ulike måtar avhengig av kva for region i dei er.
* tilhøvet mellom tre sosiale regionane i rom: 1. dei du møter andlet-til-andlet (direkte), 2. dei du kan møte eller er innanfor rekkevidde (indirekte), og 3. dei som du ikkje kan møte korkje direkte eller indirekte (utanfor rekkevidde). Som med tidsregionane handlar vi med og forstår desse på ulike måtar avhengig av kva for region i dei er.
*relevanssystemet som handlingsteori: korleis vi i kvardagen møter, skaper, vel ut eller får tildelt relevante tankar, vurderingar og handlingar, individuelt eller kollektivt. Dette er byggjesteinar i den sosiale konstruksjonen
* om kunnskapslageret (Wissensverrat/stock of knowledge) av røynsler som vi er heilt avhengige av for å tolke ein situasjon og vite kva vi skal gjere eller late vere å gjere. Kunnskapslageret er strukturert og typologisert, men er samstundes underlagt konstant restrukturering (kunnskap om ein bestemt type handling kan bli forkasta, forsterka eller endra).
* skjema og skjemaskifte i samhandling, ulike horisontar krev ulike handlingsmønster, vi har alle eit stort repertoar av slike, og vi veit kva som verkar som om lag utan nøyaktige prosedyrar og oppskrifter (men vi har slike òg)
* analysar av kvardagslivet generelt og kvardagslivet som er i ei  overordna stilling generelt i konstitusjonen av samfunnet
* religionsteoriar med i bakgrunn i Husserls teoriar om tre typar transcendensar: små, mellomstore og store. Det utviklar seg religionar i vid meining på bakgrunn av sosial samhandling om uttrykk for desse typane transcendens.

==Bibliografi==
==== Verk om Schütz ====
* Barber, M. (2004). «The participating citizen. A biography of Alfred Schutz.» New York, State University of New York Press.
* Endress, M. (2006). «Alfred Schütz». Klassiker der Wissenssoziologie; 3. Konstanz, UVK Verlagsgesellschaft.
* Wagner, H. R. (1983). «Alfred Schutz: An Intellectual Biography.» Chicago and London, The University of Chicago Press.
* Zahavi, D. and S. Overgaard (2005). «Fænomenologisk sociologi. Hverdagslivets subjekt.» I  M. Hviid Jacobsen and S. Kristiansen (red.): «Hverdagslivet. Sociologier om det upåagtede.» København, Hans Reitzel. 

==== Omsetjingar av Schütz ====
* Norsk: Schütz, A. (2022). «Livsverden og hverdagsviten.» Oversatt av Erik Karlsaune. Innleiing ved Kåre Fuglseth. Oslo, Novus forlag.
* Dansk: Schutz, A. (2005). «Hverdagslivets sociologi. En tekstsamling.» København, Hans Reitzels forlag.
* Svensk: Schütz, A. (1999). «Den sociale världens fenomenologi». Göteborg, Daidalos.
* Fransk: Schütz, A. (2008). «Le chercheur et le quotidien.» Paris, Klinksieck.

==== Verk av Schütz ====
* «Husserl and His Influence on Me.» Red. Lester Embree, The Annals of Phenomenological Sociology 2 (1977), 40-44. 
* «Alfred Schutz - Aron Gurwitsch: Briefwechsel 1939-1959.» Red. Richard Grathoff. Munich: Wilhelm Fink, 1985. Engelsk omsetjing: Philosophers in Exile: The Correspondence of Alfred Schutz and Aron Gurwitsch, 1939-1959. Oms. J. Claude Evans. Bloomington: Indiana University Press, 1989.
* «Choice and the Social Sciences.» I «Life-World and Consciousness: Essays for Aron Gurwitsch». Red. Lester E. Embree, Evanston, IL: Northwestern University Press, 1972, 565-90.
* Collected Papers, Vol. I, The Problem of Social Reality. Red. Maurice Natanson. The Hague: Martinus Nijhoff, 1962.
* Collected Papers, Vol. II, Studies in Social Theory, Red. Arvid Brodersen, The Hague: Martinus Nijhoff, 1964.
* Collected Papers, Vol. III, Studies in Phenomenological Philosophy. Red. Ilse Schutz. The Hague: Martinus Nijhoff, 1966.
* Collected Papers, Vol. IV. Red. Helmut Wagner, George Psathas, og Fred Kersten, Dordrecht: Kluwer Academic Publishers, 1996.
* «Positivistic Philosophy and the Actual Approach of Interpretative Social Science: An Ineditum of Alfred Schutz from Spring 1953.» Red. Lester Embree. Husserl Studies 14 (1997), 123-49.
* «Reflections on the Problem of Relevance.» Red. Richard M. Zaner. New Haven: Yale University Press, 1970.
* «Der sinnhafte Aufbau der sozialen Welt» [1932]. Frankfurt am Main: Suhrkamp Taschenbuch, 1974. Engelsk omsetjing: Phenomenology of the Social World. Oms. av George Walsh and Frederick Lehnert. Evanston, IL: Northwestern University Press, 1967.
* Alfred Schütz. Talcott Parsons. Zur Theorie sozialen Handelns. Ein Briefwechsel. Herausgegeben und eingeleitet von Walter M. Sprondel. Frankfurt (Main): Suhrkamp, 1977. «The Theory of Social Action. The correspondence of Alfred Schutz and Talcott Parsons.» Red. Richard Grathoff. Bloomington: Indiana University Press, 1978.
* «Die Strukturen der Lebenswelt», to bind, av Alfred Schutz og Thomas Luckmann. Neuwied: Luchterhand, 1975; Frankfurt am Main: Suhrkamp, 1953. Engelsk omsetjing: The Structures of the Lifeworld, Vol. I. Oms. av Richard M. Zaner and H. Tristram Engelhardt, Jr.; Vol. II. Oms. av Richard M. Zaner og David J. Parent. Evanston, Ill: Northwestern University Press, 1973, 1989.
*Schütz, Alfred und Voegelin, Eric, 2004: «Eine Freundschaft, die ein Leben ausgehalten hat. Briefwechsel 1938-1959», gjeve ut av Gerhard Wagner und Gilbert Weiss. Konstanz: UVK (610 S.). Eng. oms. Schuetz, Alfred und Voegelin, Eric, 2010:« Lifeworld and Political Reality. Selected Correspondence 1938-1959», med Bill Petropolos. Columbia, London: University of Missouri Press.
* «Werkausgabe». UVK Verlagsgesellschaft. Konstanz. Jf. http://www.uvk.de/asw/index.html

Schütz-arkiv: http://www.waseda.jp/Schutz/AlfredEng.htm

==Bakgrunnsstoff==
*[http://www.iep.utm.edu/schutz/ Alfred Schütz] ved Internet Encyclopedia of Philosophy
*[http://plato.stanford.edu/entries/schutz/ Alfred Schütz] ved Stanford Encyclopedia of Philosophy
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Austerrikske filosofar]]
[[Kategori:Filosofar på 1900-talet]]</text>
      <sha1>6h1safryj2sk55euf3nz8onqi56o13m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hjuldampskipet «Norge»</title>
    <ns>0</ns>
    <id>188632</id>
    <revision>
      <id>3396764</id>
      <parentid>3244911</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T17:24:07Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>+[[Kategori:Skip kalla opp etter Noreg]]; ±[[Kategori:Båtar frå England]]→[[Kategori:Skip bygde i Skottland]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3713" xml:space="preserve">{|{{infoboks skip start}}	
{{infoboks skip karriere
| skip flagg={{flagg|Noreg}}
| skipsnamn= Hjul-DS «Norge»
| skipseigar= [[Det Bergenske Dampskibsselskab]]
| skipsbyggar=[[Thomas Wingate &amp; Co]] i [[Glasgow]]
| verftsnummer=
| byggekostnad = 
| heimehamn = [[Bergen]]
| sjøsett = 1854
| jomfrutur = Oktober 1854
| ut av teneste =
| kjennemerke = Ukjend
| lagnad = Forliste 1855
}}
{{Infoboks skip mål
| type = Passasjer- og lasteskip
| tonnasje =  575 [[registertonn|bruttoregistertonn]]
| lengd= 59,7 m
| breidd= 	7,9 m
| djupgang= 4,1 m
| effekt=70 NHk
| framdrift=Oscillerande dampmaskin
| fart= 13 knop
}}
|}
'''DS «Norge»''' er ein [[hjuldampar]] bygt i 1854 som det andre skipet til [[Det Bergenske Dampskibsselskab]]. 

==Historie==
Bergenske hadde starta opp rutefart frå frå [[Bergen]] til [[Hamburg]] i 1852 via [[Stavanger]] og [[Kristiansand]], og ruta gjekk så pass bra med {{DS|Bergen|1852}} at dei ønskte å utvide med eit skip til. Kaptein Jacob Rieck Ege, som hadde skaffa «Bergen», vart på ny send til England for å skaffe eit skip til, denne gongen med [[Thomas Wingate &amp; Co]] i [[Glasgow]]. 

«Norge» vart levert i oktober 1854 og var òg ein hjuldampar. Denne vart sett inn i same ruta som «Bergen». 

Kl. 0020 den 10. september 1855 gjekk «Norge» ut frå Kristiansand på veg til Hamburg under kaptein Hans Ibsen. Vêret var roleg og sikta var god, og dei fleste passasjerane var gått til køys. Halvvegs mellom [[Odderøya]] og [[Oksøya]] var «Bergen» på veg inn, og ville passere på [[babord]] side. Då dei nesten var i ferd med å passere kvarandre kommanderte losen på «Bergen» å styre «hardt babord», og ho skar så baugen inn i sida på «Norge». Kaptein Ibsen gav melding om å slå akterrover, men gløymde å gje melding til passasjerane. Hekkbåten vart sett ut, men dei andre dekksbåtane var for godt surra fast og berre ein av dei kom på sjøen. Etter 15 minuttar gjekk «Norge» brått ned og 40 menneske mista livet. Dette var den første store dampskipkatastrofen i landet. I sjøforklaringa etter forliset fekk «Norge» all skuld og kaptein Ibsen vart dømd til 160 dagar i fengsel. 

Skipet var ikkje forsikra og representerte verdiar for 73&amp;nbsp;000 [[spesidalar]], noko som råka Bergenske tungt. 

Vraket vart oppdaga på 160 meters djupne då det skulle leggjast straumkabel over [[Skagerrak]]. I mai 2019 vart vraket undersøkt av forskarar frå Norsk Sjøfartsmuseum, men av respekt for dei som omkom vart ingenting fjerna frå vraket.&lt;ref&gt;{{cite news|url=https://www.nrk.no/sorlandet/ds-_norge_-funnet-164-ar-etter-at-det-forliste-utenfor-kristiansand-1.14543894|publisher=nrk.no|date=9. mai 2019|access-date=12. mai 2019|title=Har undersøkt 164 år gammelt vrak fra Norges første store skipskatastrofe|}}&lt;/ref&gt;

==Ruter==
* 1854-1855: Bergen-Stavanger-Kristiansand-Hamburg

== Sjå og ==
* Andre fartøy som heiter [[Norge (fleirtyding)|«Norge»]]. 

==Kjelder==
* Ottar J. Aare: Dampskipsfarten i Norge - veien til sivilisasjonen... i ''SALT Magasinet for kystens næringer og kystens folk'' nr 2 2011
* {{cite journal|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018050281015_001 |journal= Skipet | volume = Volum 14 |series = Nr. 1 | title=Det Bergenske Dampskipselskap - del 1 | author = Dag Bakka jr. og Per Alsaker | pages= 4-16| date = 1988||publisher=Skipet|location=Rådal}}
{{fotnoteliste}}

{{BDS}}
{{Autoritetsdata}}

{{DEFAULTSORT:Norge (1854)}}
[[Kategori:Norske hjuldamparar]]
[[Kategori:Skip bygde i Skottland]]
[[Kategori:BDS-eigde fartøy]]
[[Kategori:Skip frå 1854]]
[[Kategori:Forlis i 1855]]
[[Kategori:Forlis i Agder]]
[[Kategori:Historie i Kristiansand]]
[[Kategori:Skip kalla opp etter Noreg]]</text>
      <sha1>gxpamya8hs4eflsev5meuypaaw8xxho</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Panserskipet «Norge»</title>
    <ns>0</ns>
    <id>189748</id>
    <revision>
      <id>3396740</id>
      <parentid>3205466</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T15:19:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>la til [[Kategori:Skip kalla opp etter Noreg]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1679" xml:space="preserve">{{Infoboks marinefartøy
| namn = «Norge»
| bilde = HNoMS Norge, with Bjørnson's coffin on board.jpg
| bildetekst = «Norge» med kista til [[Bjørnstjerne Bjørnson]] i 1910. {{byline|[[Anders Beer Wilse]]}}
| flagg = 
| land = 
| type = Panserskip
| klasse = 
| pennantnr = 
| verft = [[Armstrong Whitworth]] i [[Newcastle upon Tyne]]
| bestilt = 
| kjølstrekking = 1899
| sjøsett = 
| overteke = 
| operativ = 7. februar 1901
| utavteneste = 
| lagnad = Senka på Narvik hamn, 9. april 1940
| søsterskip = 
| heimmehavn = 
| karrierenote = 
| deplasement = 4 233 tonn
| lengde = 94,6 meter
| breidde = 15,7 meter
| dypgang = 
| framdrift = 
| fart = 17 knop
| rekkevidde = 
| pansring = 
| armering = 
| sensorar = 
| våpenkontroll = 
| kommandokontroll = 
| mottiltak = 
| mannskap = 
| fly = 
| note = 
}}

'''Panserskipet «Norge»''' var eit norsk marinefartøy. Det vart bygd ved skipsverftet Armstrong i Newcastle-on-Tyne i Storbritannia. Skipsskroget vart sjøsett i 1899. Skipet vart bygt ferdig og kom i aktiv teneste i 1901. 

Skipet var 94,6 meter langt og skroget hadde eit [[deplasement]] på 4233 tonn.

«Norge» vart senka ved [[Narvik]] 9. april 1940 av den tyske jagaren [[«Bernd von Arnim»]]. Av dei 191 som var ombord, omkom 101 mann.

==Kjelder==
*Sverre Mo: ''Norske marinefartøy''. [[Bodoni forlag]]. Bergen 2008

==Bakgrunnsstoff==
{{Commons|Category:Norge (ship, 1899)}}

{{spire}}
{{DEFAULTSORT:Norge}}
[[Kategori:Norske panserskip]]
[[Kategori:Skip frå 1899]]
[[Kategori:Forlis i 1940]]
[[Kategori:Norske skip frå andre verdskrigen]]
[[Kategori:Forlis i Nordland]]
[[Kategori:Krigsforlis i Noreg]]
[[Kategori:Skip kalla opp etter Noreg]]</text>
      <sha1>1wi4omhhtcth0u75stutscs4r4t37d6</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396741</id>
      <parentid>3396740</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T15:19:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>la til [[Kategori:Skip bygde i England]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1713" xml:space="preserve">{{Infoboks marinefartøy
| namn = «Norge»
| bilde = HNoMS Norge, with Bjørnson's coffin on board.jpg
| bildetekst = «Norge» med kista til [[Bjørnstjerne Bjørnson]] i 1910. {{byline|[[Anders Beer Wilse]]}}
| flagg = 
| land = 
| type = Panserskip
| klasse = 
| pennantnr = 
| verft = [[Armstrong Whitworth]] i [[Newcastle upon Tyne]]
| bestilt = 
| kjølstrekking = 1899
| sjøsett = 
| overteke = 
| operativ = 7. februar 1901
| utavteneste = 
| lagnad = Senka på Narvik hamn, 9. april 1940
| søsterskip = 
| heimmehavn = 
| karrierenote = 
| deplasement = 4 233 tonn
| lengde = 94,6 meter
| breidde = 15,7 meter
| dypgang = 
| framdrift = 
| fart = 17 knop
| rekkevidde = 
| pansring = 
| armering = 
| sensorar = 
| våpenkontroll = 
| kommandokontroll = 
| mottiltak = 
| mannskap = 
| fly = 
| note = 
}}

'''Panserskipet «Norge»''' var eit norsk marinefartøy. Det vart bygd ved skipsverftet Armstrong i Newcastle-on-Tyne i Storbritannia. Skipsskroget vart sjøsett i 1899. Skipet vart bygt ferdig og kom i aktiv teneste i 1901. 

Skipet var 94,6 meter langt og skroget hadde eit [[deplasement]] på 4233 tonn.

«Norge» vart senka ved [[Narvik]] 9. april 1940 av den tyske jagaren [[«Bernd von Arnim»]]. Av dei 191 som var ombord, omkom 101 mann.

==Kjelder==
*Sverre Mo: ''Norske marinefartøy''. [[Bodoni forlag]]. Bergen 2008

==Bakgrunnsstoff==
{{Commons|Category:Norge (ship, 1899)}}

{{spire}}
{{DEFAULTSORT:Norge}}
[[Kategori:Norske panserskip]]
[[Kategori:Skip frå 1899]]
[[Kategori:Forlis i 1940]]
[[Kategori:Norske skip frå andre verdskrigen]]
[[Kategori:Forlis i Nordland]]
[[Kategori:Krigsforlis i Noreg]]
[[Kategori:Skip kalla opp etter Noreg]]
[[Kategori:Skip bygde i England]]</text>
      <sha1>tu5zlf7cuek8oopw9i4pnesdukhiur1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Wikipedia:Vekas artikkel/Veke 37, 2011</title>
    <ns>4</ns>
    <id>194327</id>
    <revision>
      <id>3396867</id>
      <parentid>1768025</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T11:35:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1333" xml:space="preserve">{{framside bilete|Valurne Noreg.jpg|Valurne nytta til førehandsrøyster.|Kommunestyre- og fylkestingsvalet 2011}}
'''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalet 2011]]''' vart avvikla måndag [[12. september]] [[2011]]. I tillegg {{utgår|2011|09|12|innhald=held|utgåttinnhald=heldt}} 195 kommunar vallokala opne sundagen 11. september i heile eller delar av kommunen. [[Førehandsrøysting]] kunne gjerast frå onsdag 10. august og fram til og med fredag før valet. I utlandet og på Svalbard og Jan Mayen var det mogleg å røyste frå 1. juli. 

Det {{utgår|2011|09|13|innhald=skal|utgåttinnhald=skulle}} veljast totalt 10&amp;nbsp;781 kommunestyrerepresentantar til 429 kommunestyre og 728 representantar til 18 fylkesting. I tillegg skal det haldast val til bydelsutval i fleire kommunar. Samstundes som kommune- og fylkestingsvalet {{utgår|2011|09|13|innhald=blir|utgåttinnhald=blei}}   arrangert, {{utgår|2011|09|13|innhald=avviklar|utgåttinnhald=avvikla}}  [[Den norske kyrkja]]  [[kyrkjeval]] for organa sine. 

[[Terroråtaka 22. juli 2011|Terroråtaka 22. juli]], der mellom anna femten av kandidatane til Arbeiderpartiet vart drepne, prega [[valkamp]]en i stor grad. Partia vart samde om å utsetje valkampopninga til 13. august og å avlyse [[skuleval]]debattane. ''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalet 2011|Les meir …]]''</text>
      <sha1>qrdwmaq83mzj9dx7xnjx9rj7lshrii8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Arnold Børud</title>
    <ns>0</ns>
    <id>196270</id>
    <revision>
      <id>3396862</id>
      <parentid>3395607</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T11:17:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7199" xml:space="preserve">{{infoboks musikar}}
'''Arnold Børud''' ({{fødd|28. oktober|1947|Børud, Arnold}}) er ein norsk gospelmusikar, songar, lærar og tekstforfattar. Han er opphavleg frå [[Askim]], men har lenge butt på [[Hamar]]. Arnold Børud har skrive over 500 songar, og delteke på meir enn 60 plateinnspelingar.  I dag er han tilsett ved [[Bibelskolen i Grimstad]]. Seint i 2007 fekk han [[Kongens fortenestmedalje i gull]] for sin innsats innan song og musikk. Medaljen vart overrekt av fylkesmannen i [[Hedmark]], [[Hans Røsjordet]].

== Karriere ==

Som attenåring var Arnold Børud med på ein kristen leir der han valde å bli ein kristen. Etter dette lærte han å spela både gitar og piano, og starta ein karriere som kristen musikar. Han platedebuterte med duoen ''Arild &amp; Arnold'', men har seinare starta opp mange ulike musikalske prosjekt. Han gav ut soloplater, t.d. ''Balladen om Jesus'' frå 1975,&lt;ref&gt;[http://www.musikkonline.no/shop/displayAlbum.asp?id=33598 Arnold Børud - Balladen om Jesus]&lt;/ref&gt; men han gav også ut musikk saman med kona Anne Marie på ''Han skal komme over oss'' frå 1980.&lt;ref&gt;[http://www.discogs.com/Anne-Marie-Arnold-B%C3%B8rud-Han-Skal-Komme-Over-Oss/release/1268502 Arnold og Anne Marie Børud: Han skal komme over oss]&lt;/ref&gt;

I 1970 begynte Børud å undervisa på musikklinja ved [[Hamar lærerskole]]. I [[Hamar]] vart han dirigent for ''Praising''; ungdomskoret til [[Hamar Domkyrkje]], og seinare starta han sitt eige tverrkyrkjelege ungdomskor; [[Tvers]]. Børud var leiar for Tvers i om lag 20 år. Nokre av songarane frå Tvers vart med i ei mindre gruppe som fekk namnet [[Mini-Tvers]]. Arnold Børud gav også ut fleire plater med Mini-Tvers i sytti- og åttiåra.

I 1972 blei Arnold Børud med i gospelkvartetten [[Frisk Luft]], som består av han sjølv, [[Rune Larsen]], [[Kjell Fjalsett]] og [[Ivar Skippervold]]. Frisk Luft gav ut to LP-ar i 1970-åra, og har gjort eit lite comeback etter år 2000. Til saman har Frisk Luft no 5 utgjevingar.

==Familien Arnold Børud==

Arnold og Anne-Marie Børud busette seg på [[Hamar]] og fekk borna [[Thomas Børud|Thomas]] (f. 1970), [[Linda Børud Lindéh|Linda]] (?) og [[Ole Børud]] (f. 1976). Borna viste seg å vera like musikalske som foreldra, og då borna framleis var små, gav dei ut si fyrste plate som familie. Som artist tok familien namnet [[Børud-gjengen]], og dei gav ut fleire plater med kristen musikk for born og ungdom oppigjennom oppveksten. I tillegg gav [[Ole Børud]] ut soloplata ''Alle skal få vite det'' som barn, og systera [[Linda Børud Lindéh|Linda]] gav ut ''Linda Børud synger med barn''.

I 1993 gav familien ut si fyrste plate under namnet [[Arnold B Family]]. I denne nye gruppa vart det også med svigerborn av Arnold Børud.
Arnold B Family har tre gonger delteke i [[Melodi Grand Prix]]. Den høgste plasseringa deira fekk dei i [[Melodi Grand Prix 1995|1995]] med «La oss feire livet», rett bak [[Secret Garden]] som vann både MGP og [[Eurovision Song Contest 1995]] med «Nocturne». I [[Melodi Grand Prix 1996|1996]] kom dei på sjette plass med «Din smittende glede», og i [[Melodi Grand Prix 2000|2000]] fekk dei ein sjuande plass med «When I Am Looking».

Ole Børud har lenge drive med metallmusikk, særleg i musikkgruppa [[Extol]]. Han har no gjeve ut to soloplater der stilen hans er meir prega av fønk og gospel.

===Musikalske barneborn===

[[Thomas Børud|Thomas]] og [[Elin Børud]] (f. 1973) har dottera [[Lisa Børud]] (f. 1996), som har vorte kjend som barnestjerne i Noreg. Ho har gjeve ut minst åtte plater, og veslesystera [[Sofie Børud]] (f. 1998) er også med på nokre av platene.

[[Linda Børud Lindéh]] og [[Tomas Lindéh]] har sonen [[Dennis Lindéh]]. Han har saman med venninna Alice forma duoen [[Alice &amp; Dennis]], som har gjeve ut to cd-plater saman med musikk for barn.&lt;ref&gt;[http://vlbutikken.no/musikk/kristen-musikk/barn/alice-dennis-vilken-fest-5066 Vlbutikken.no om Alice &amp; Dennis]&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[http://www.aliceochdennis.se Offisiell nettside til Alice och Dennis]&lt;/ref&gt; Veslesystrene til Dennis, Emma og Elly Lindéh&lt;ref&gt;[http://gullbrannafestivalen.com/blogg Gullbrannafestivalen.se om Emmy og Ella]&lt;/ref&gt; har også gjeve ut eiga cd-plate under namnet [[Emmy &amp; Ella]].&lt;ref&gt;[http://www.emmyella.se/ Offisiell nettside til Emmy &amp; Ella.]&lt;/ref&gt;

== Diskografi (utval) ==

* ''Arnold Børud - Balladen om Jesus'' (1975)
* ''Anne Marie og Arnold Børud - Han skal komme over oss'' (1980)
* ''Arnold Børud's mest kjente allsanger'' (1983)
* ''Arnold Børud - Balladen om Jesus'' Rockeopera. (1984)
* ''Arnold Børud - Mine første sanger'' (1998)
* ''Arnold Børud - Gull - alt av Tvers og Mini-Tvers'' (2007)

===Tvers===

* ''Tvers I'' (1975)
* ''Tvers II'' (1976)
* ''Tvers III'' (1980)
* ''Tvers IV'' (1985)
* ''Tvers synger Crouch'' (1989)

===Arnold Børud &amp; Mini-Tvers===

* ''Arnold Børud med Mini-Tvers 1'' (1976)
* ''Arnold Børud med Mini-Tvers 2'' (1978)
* ''Ny verdi'' (1982)
* ''Skapt til å danse'' (1988)

===Frisk Luft===

* ''Gospel Live'' (1973)
* ''Frisk Luft 2'' (1975)
* ''Lifetime Friends'' (2000)
* ''I'll Never Find Another You'' (2004)
* ''Allsanger og gospelhits fra 1970-tallet'' (2008)

===Børud-gjengen===

* ''Børud-gjengen 1'' 
* ''Livet er herlig''
* ''I farta''
* ''Fest og glede - 10 år med Børud-gjengen''
* ''Ole Børud - Alle skal få vite det''
* ''Jul med Børud-gjengen''
* ''Virkeligst av alt'' (1990)
* ''Linda Børud synger med barn''

===Arnold B Family===

* ''Du løfter meg opp'' (1993)
* ''World Tour''
* ''Livslyst'' (1995)
* ''Daddy'' (1998)
* ''Come To Me'' (2001)

== Kjelder ==

{{refopning}}
*''Delar av denne artikkelen byggjer på «[[:en:Arnold Børud|Arnold Børud]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 20. september 2011.''  
*''Delar av denne artikkelen byggjer på «[[:no:Arnold Børud|Arnold Børud]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 20. september 2011.''  

*«[[:no:Lisa Børud|Lisa Børud]]» {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 20. september 2011.
*«[[:no:Ole Børud|Ole Børud]]» {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 20. september 2011.  
*«[[:no:Thomas Børud|Thomas Børud]]» {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 20. september 2011.
*«[[:no:Frisk Luft|Frisk Luft]]» {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 20. september 2011.
*«[[:no:Tvers|Tvers]]» {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 20. september 2011.
*«[[:no:Arnold B Family|Arnold B Family]]» {{Wikipedia-utgåve|no}}, den 20. september 2011.
*[http://www.bibelskolen.no/sider/tekst.asp?side=20 Liste over tilsette ved Bibelskolen i Grimstad.]
*[http://www.musikkonline.no/shop/doSearch.asp?srchType=search_art&amp;srchTerm=Arnold+B%F8rud Plater av Arnold Børud på Musikkonline.no]
*[http://www.musikkonline.no/shop/displayArtist.asp?id=27027 Plater av Tvers ved Musikkonline.no]
*[http://mudistore.no/sok/B%F8rudgjengen Plater av Børudgjengen ved Mudistore.no]
*[http://mudistore.no/sok/Arnold+B+Family Plater av Arnold B Family ved Mudistore.no]
{{refslutt}}

== Referansar==

{{reflist}}

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Folk frå Askim]]
[[Kategori:Norske musikarar]]
[[Kategori:Norske songarar]]
[[Kategori:Gospelartistar]]
[[Kategori:Kongens fortenestmedalje i gull]]
[[Kategori:Norske plateprodusentar]]</text>
      <sha1>qnenbz192g6ni2xq44cf26cpbrje7bp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Steve Winwood</title>
    <ns>0</ns>
    <id>196939</id>
    <revision>
      <id>3396863</id>
      <parentid>3395605</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T11:17:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7501" xml:space="preserve">{{Infoboks musikkartist
| namn = Steve Winwood
|bilete    = Steve-Winwood2.jpg
|bilettekst = Winwood spelar på Cropredy Festival&lt;br /&gt; 13. august 2009  Foto: Brian Marks
|bakgrunn= soloartist
|verkeleg namn = Stephen Lawrence Winwood
|fødd= {{fødselsdato og alder|df=yes|1948|5|12}}
|fødestad=[[Handsworth i West Midlands|Handsworth]] i [[Birmingham]] i [[England]]
|aktive år = 1963 til i dag
|instrument = [[synging|Vokal]], [[tangentinstrument]], [[bassgitar]], [[gitar]], [[trommer]], [[mandolin]], [[elektrisk orgel]], [[synthesizer]]ar, [[fiolin]]ar
|yrke = [[Musikar]], [[låtskrivar]]
|sjanger = [[Rock]], [[progressiv rock]], [[blue-eyed soul]], [[bluesrock]], [[psykedelisk rock]]
|selskap = [[Island Records]], [[Virgin Records]], [[Columbia Records]]
|tilknytta artistar= [[Spencer Davis Group]], [[Traffic]], [[Blind Faith]], [[Eric Clapton]]
| nettstad = www.stevewinwood.com
| kjende instrument = [[Hammondorgel|Hammond B-3]]
}}
'''Stephen Lawrence''' «'''Steve'''» '''Winwood''' ({{fødd|12. mai|1948|Winwood, Steve}}) er ein engelsk musikar og låtskrivar.

Winwood byrja tidleg å interessere seg for musikk, i første omgangen [[jazz]] og [[dixieland]]. Han byrja difor tidleg å spele ulike instrument, som [[trommer]], [[gitar]] og [[piano]] og allereie då han var åtte år spelte han i eit familieband.

I byrjinga på [[1960-talet]] byrja han i broren Muff Winwood sitt band, The Muff Woody Jazz Band. I [[1963]] slutta gitaristen [[Spencer Davis]] seg til bandet, og dei endra namn til [[The Spencer Davis Group]]. Spencer Davis Group spelte såkalla «blåaugd soul». Winwood vart rekna som å vere eit [[vedunderbarn]] då han til trass for den unge alderen sin var ein respektert keybordist på [[hammondorgel]] og hans klåre [[tenor]]stemme og song på linje med dei store soulsongarane.

Gruppa hadde store hittar, som «Keep on Running» og «Gimme Some Lovin», men Winwood forlét gruppa i [[1967]] for å byrje i det meir [[psykedelisk musikk|psykedelisk]] orienterte bandet [[Traffic]]. I [[1969]] vart dette bandet oppløyst og Winwood slo seg saman med den gamle venen sin [[Eric Clapton]] som då akkurat hadde lagt ned [[Cream]]. Saman med to andre danna dei gruppa [[Blind Faith]]. Gruppa hadde ein stor hit i «[[Can't Find My Way Home]]», men det vart likevel ei kortliva gruppe då ho vart oppløyst alt i november same år. Traffic vart samla igjen i [[1970]] og fortsette fram til [[1976]] då ho vart oppløyst for godt.

I 1977 gav han ut sit første soloalbum og i 1986 vart ''[[Back In The Highlife]]'' gjeve ut, og denne vart det store gjennombrotet til Winwood som soloartist med hitsinglane «Higher Love» og «Wake Me Up On Judgement Day». For den første av desse fekk han òg [[Grammy Award]]. Han stadfesta populariteten sin med albuma ''[[Roll With It]]'' frå 1988 og ''[[Refugees Of The Heart]]'' frå 1990, som begge vart storseljarar. I 1994 vart Winwood og [[Jim Capaldi]] frå Traffic gjenforeint, og desse gav ut albumet ''Far From Home''. Winwood gav i 1997 ut albumet ''[[Junction Seven]]'' og fekk ein radiohit med songen «Spy In The House Of Love». Han hadde deretter eit lengre opphald før han gjorde comeback med ''[[About Time]]'' i 2003 som vart følgt opp med ''[[Nine Lives]]'' i 2008.

I [[2004]] sampla [[Eric Prydz]] Winwood-songen «Valerie» til megahiten «[[Call On Me]]».

==Diskografi==
===Solo===
* 1977: ''[[Steve Winwood av Steve Winwood|Steve Winwood]]''
* 1980: ''[[Arc of a Diver]]''
* 1982: ''[[Talking Back to the Night]]''
* 1986: ''[[Back in the High Life]]''
* 1988: ''[[Roll with It av Steve Winwood|Roll with It]]''
* 1990: ''[[Refugees of the Heart]]''
* 1997: ''[[Junction Seven]]''
* 2003: ''[[About Time av Steve Winwood|About Time]]''
* 2008: ''[[Nine Lives av Steve Winwood|Nine Lives]]''
* 2009: ''[[Live from Madison Square Garden av Eric Clapton og Steve Winwood|Live from Madison Square Garden]]'' (med [[Eric Clapton]])

===Traffic===
* 1967: ''[[Mr. Fantasy]]'' 
* 1968: ''[[Traffic av Traffic|Traffic]]''
* 1969: ''[[Last Exit av Traffic|Last Exit]]''
* 1970: ''[[John Barleycorn Must Die]]''
* 1971: ''[[The Low Spark of High Heeled Boys]]''
* 1973: ''[[Shoot Out at the Fantasy Factory]]''
* 1974: ''[[When the Eagle Flies]]'' 
* 1994: ''[[Far from Home]]''

=== Blind Faith ===
*1969: ''[[Blind Faith av Blind Faith|Blind Faith]]''

===[[bandet Go|Go]]===
* 1976: ''[[Go av Go|Go]]''
* 1976: ''[[Go Live from Paris]]''

===Studiomusikar===
* Chris Knipp - ''blast''
* [[The Jimi Hendrix Experience]] - ''[[Electric Ladyland]]'', 1968
* McDonald and Giles - ''[[McDonald and Giles]]'', 1971
* [[Shawn Phillips]] - ''Faces'', 1972
* [[London Symphony Orchestra]] – ''Tommy - As Performed by the London Symphony Orchestra &amp; Chamber Choir'', 1972
* [[Jim Capaldi]] - ''[[Oh How We Danced]]'', 1972
* [[Lou Reed]] - ''[[Berlin av Lou Reed|Berlin]]'', 1973
* Jim Capaldi - ''[[Whale Meat Again]]'', 1974
* Jim Capaldi - ''[[Short Cut Draw Blood]]'', 1975
* [[Jade Warrior]] - ''[[Waves av Jade Warrior|Waves]]'', 1975
* [[Toots &amp; the maitals]] - ''[[Reggae Got Soul]]'', 1976
* [[John Martyn]] – ''[[One World av John Martyn|One World]]'', 1977
* [[Pierre Moerlen's Gong]] - ''[[Downwind]]'', 1978
* [[George Harrison]] - ''[[George Harrison av George Harrison|George Harrison]]'', 1978
* Jim Capaldi - ''Daughter of the Night'', 1978
* [[Marienne Faithfull]] - ''[[Broken English]]'', 1979
* Jim Capaldi - ''The Sweet Smell of... Success'', 1980
* Jim Capaldi - ''Let the Thunder Cry'', 1981
* Marienne Faithfull - ''[[Dangerous Acquaintances]]'', 1981
* Jim Capaldi - ''[[Fierce Heart]]'', 1983
* [[David Gilmour]] - ''[[About Face]]'', 1984
* [[Christine McVie]] - ''[[Christine McVie av Christine McVie|Christine McVie]]'', 1984
* [[Eddie Harris]] - ''E.H. in the U.K.''
* [[Vivian Stanshall]] - ''[[Sir Henry at Rawlinson End]]'', ''Teddy Boys Don't Knit''
* [[Billy Joel]] - ''[[The Bridge av Billy Joel|The Bridge]]'', 1986
* [[Talk Talk]] - ''[[The Colour of Spring]]'', 1986
* [[Soulsister]] - ''Heat'', 1990
* [[Paul Weller]] - ''[[Stanley Road]]'', 1995
* [[Grateful Dead]], spelte ein spesiell versjon av «Low Spark of High Heeled Boys»
* [[Eric Clapton]] – ''[[Back Home av Eric Clapton|Back Home]]'', 2005
* [[Eric Clapton]] – ''[[Clapton av 2010|Clapton]]'', 2010
* [[Slash]] – ''[[Hey Joe]]'' ''Rock N' Roll Hall of Fame'', 2010
* [[Miranda Lambert]] – ''[[Four the Record]]'', 2011
* [[Eric Clapton]] – ''[[Old Sock]]'', 2013
* [[Gov't Mule]] - ''[[Shout! av Gov't Mule|Shout!]]'', 2013

==Kjelder== 
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Steve Winwood|Steve Winwood]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 4. oktober 2011.''  
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
* [http://www.stevewinwood.com/ Offisiell nettstad]
* [http://rateyourmusikk.com/lists/list_view/list_id_is_5375 Album Winwood har delteke på]
* {{Allmusic|class=artist|id=p5854|label=Steve Winwood}}
* {{Imdb namn|0005566|Steve Winwood}}

{{Spencer Davis Group}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Engelske klaverspelarar]]
[[Kategori:Engelske songarar]]
[[Kategori:Engelske rockegitaristar]]
[[Kategori:Engelske låtskrivarar]]
[[Kategori:Blue-eyed soul-songarar]]
[[Kategori:Britiske rhythm and blues-musikarar]]
[[Kategori:Britiske softrockmusikarar]]
[[Kategori:Folk frå Birmingham]]
[[Kategori:Rock and Roll Hall of Fame]]
[[Kategori:Blind Faith-medlemmar]]
[[Kategori:Traffic-medlemmar]]
[[Kategori:Ginger Baker's Air Force-medlemmar]]
[[Kategori:Grammy-vinnarar]]</text>
      <sha1>5xb4ac5d40uytye3hckjbh293pi85lj</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>«Sørumsbåten»</title>
    <ns>0</ns>
    <id>199643</id>
    <revision>
      <id>3396838</id>
      <parentid>3390920</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T10:12:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Sigmundg</username>
        <id>835</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2296" xml:space="preserve">'''«Sørumsbåten»''' er ein [[stokkebåt]] av [[eik]]. Båten er og kjend som  '''Bingenbåten''', etter funnstaden. Han er datert til ca 170 f.Kr.&lt;ref name=&quot;Forfedrenes farkoster&quot;&gt;Arne Emil Christensen: ''Forfedrenes farkoster Norsk skipsbyggerkunst fra de eldste tider'', PAX FORLAG A/S, OSLO 2022, ISBN 978-82-530-4310-4 &lt;/ref&gt;, og er den eldste båten som er funne i Noreg. Dette er i førromersk [[jernalder]]. Han vart funnen i 1995 i [[Glomma]] nedanfor [[Bingsfossen]] ved utløpet av [[Rømua]] i dåverande [[Sørum kommune]], no i Lillestrøm kommune. Sjølve utgravinga fann stad i 1997.

Båten som er funne ein uthola eikestamme som er 0,5 meter brei og 9,8 meter lang. Truleg har båten vore lengre, kan hende 11 meter.

Sjølve båten er konservert og er sidan 2005 stilt ut på [[Norsk Maritimt Museum]] på [[Bygdøy]].

I 2004 vart det laga ein kopi som vart sjøsett ved [[Fetsund lenser]] der han ligg i dag.

Båten inspirerte utforminga av kommunevåpenet til [[Lillestrøm kommune]].&lt;ref&gt;{{kilde www |url= https://www.lillestrom.kommune.no/aktuelt/nyhetsarkiv/stokkebaten-er-lillestroms-kommunevapen/ |tittel=Stokkebåten er vårt kommunevåpen |utgiver=Lillestrøm kommune |dato=19. desember 2019 }}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
{{refstart}}
* [http://nrk.no/kanal/nrk_p2/1.7868187 NRK P2; Museum 2011]
* [http://www.nrk.no/lyd/stokkebaten_fra_sorum_i_museum_1211_kl_1603_og_1311_kl_0803/45468F6DC5A56108/ NRK P2; Museum 2011 lyd]
* [http://www.marmuseum.no/no/arkeologi/forvaltningsprosjekter/stokkebatprosjektet/Stokkebåtprosjektet+%3A+Funnet,+konserveringen,+kopibyggingen.9UFRfYX9.ips Stokkebåtprosjektet Norsk Maritimt Museum]
* [http://akershus.kulturnett.no/Historie/arkeologi/Sorum/sorumsbaaten.html Kulturnett Akershus]
{{refslutt}}

==Litteratur==
* [http://norskmaritimtmuseum.academia.edu/PaalNymoen/Papers/419266/Stokkebater__Nytt_om_Sorumbaten_og_andre_sornorske_stokkebatfunn Torstein Arisholm og Pål Nymoen. 2005. ''Stokkebåter. Nytt om Sørumbåten og andre norske stokkebåter''. Norsk Sjøfartsmuseum. Skirft nr. 49 - Oslo 2005]. ISBN 82-90089-67-8

{{Autoritetsdata}}

{{SORTERINGSNYKEL:Sørumsbåten}}
[[Kategori:Museumsskip]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Stokkebåtar]]
[[Kategori:Marinarkeologi i Noreg]]
[[Kategori:Sjøfart i Viken]]</text>
      <sha1>3g1cp9y8v5ahbsjofvfrpyal8i1pry5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Raidet på Newfoundland</title>
    <ns>0</ns>
    <id>201703</id>
    <revision>
      <id>3396860</id>
      <parentid>3396669</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T11:16:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2486" xml:space="preserve">{{Infoboks militære konfliktar
|bilete=Newfoundland1744.jpg
|bilettekst=Utdrag frå kart frå 1744 som syner det søraustlege Newfoundland
|konflikt=Raidet på Newfoundland
|del av=[[Dronning Anne-krigen]]
|dato=August &amp;ndash; oktober 1702
|stad=[[øya Newfoundland|Newfoundland]]
|resultat=Engelsk siger
|part2={{flagg|England}}
|part1={{flagg|Frankrike|kongedøme}}
|kommandant2=[[John Leake]]
|kommandant1=[[Sébastien Le Gouès, Sieur de Sourdeval]]&lt;br&gt;[[Philippe Pastour de Costebelle]]
}}
{{Dronning Anne-krigen}}
'''Raidet på Newfoundland''' var eit tokt leia av [[kongedømet England|engelske]] kaptein [[John Leake]] mellom august og oktober 1702 med dei [[Fransk kolonisering av Amerika|franske kolonibusetnadane]] på øyane [[øya Newfoundland|Newfoundland]] og [[Saint-Pierre i Saint Pierre og Miquelon|Saint Pierre]] som mål. Raidet skjedde i starten av [[Dronning Anne-krigen]], som den nordamerikanske krigsskodeplassen av [[den spanske arvefølgjekrigen]] stundom vert kalla.

Flåten til Leake gjekk mot dei franske busetnadane på sørkysten av Newfoundland, øydela [[fiskevær]] og anna infrastruktur. Dei kapra fiske- og handelsskip, og øydela det meste av busetnaden på Saint Pierre. Før han vendte attende til England, tok Leake fleire skip frå ein fransk handelskonvoi på veg mot Europa. Meir enn 50 skip vart kapra totalt, og seks periodiske busetnadane vart øydelagde. Den sterkt befesta franske basen i [[Placentia i Newfoundland and Labrador|Plaisance]] vart ikkje angripen.

==Kjelder== 
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Newfoundland expedition (1702)|Newfoundland expedition (1702)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 23. desember 2011.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
*{{cite book|title=Lives of the British admirals: containing also a new and accurate naval history, from the earliest periods, Volume 3|last=Campbell|first=John|author2=Berkenhout, John|author3= Yorke, Henry Redhead|publisher=C. J. Barrinton|year=1812|oclc=156196463|location=London|url=http://books.google.com/books?id=WiVEAAAAYAAJ&amp;printsec=frontcover}}
{{refslutt}}

{{koord|47.08733|-54.6698|vising=tittel|conflict=yes}}

[[Kategori:Konfliktar i 1702]]
[[Kategori:Sjøslag i den spanske arvefølgjekrigen|Newfoundland 1702]]
[[Kategori:Engelske sjøslag|Newfoundland 1702]]
[[Kategori:Franske sjøslag|Newfoundland 1702]]
[[Kategori:Historia til Newfoundland og Labrador]]
[[Kategori:Ny-Frankrike]]
[[Kategori:1702 i Canada]]</text>
      <sha1>bpftm070kkta5p3v0pwgpcdulkxfcdk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Nine Lessons and Carols</title>
    <ns>0</ns>
    <id>202207</id>
    <revision>
      <id>3396750</id>
      <parentid>3352264</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T15:41:35Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Utbreiing og inspirasjon */ Ref.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11250" xml:space="preserve">[[fil:Sèrvice dé Neu Léçons et Cantiques dé Noué Dézembre 2009 a.jpg|mini|Tekstlesing under «Nine Lessons and Carols» i Saint Andrew's Church i Saint Helier på [[Jersey]] i 2009.]]
'''Festival of Nine Lessons and Carols'''  eller berre '''Nine Lessons and Carols''' er ei form for [[julegudsteneste]], opphavleg laga til innan [[anglikansk kristendom]]. I dag blir ho også bruka i katolske og protestantiske kyrkjer, og er blitt eit vanleg format for [[skulegudsteneste]]r ved [[jul]]etider. Gudstenesta er ei feiring av fødselen til [[Jesus]]. Ein les ni korte bibeltekstar knytt til [[syndefallet]], lovnaden om ein [[Messias]] og om [[fødselen til Jesus]] med song av [[julesongar]], salmar og korsong imellom.

==Historie==
Gudstenesta blei utvikla av biskopen av Truro [[Edward White Benson]], seinare [[erkebiskopen av Canterbury]], til bruk [[julaftan]] 1880. Ifølgje tradisjonen skal han ha halde gudstenesta klokka ti om kvelden i eit treskur som midlertidig erstatta [[domkyrkja i Truro]].&lt;ref&gt;{{cite news|title=Festival of Nine Lessons and  Carols|url=http://www.bbc.co.uk/cornwall/content/articles/2005/12/16/faith_nine_lessons_feature.shtml|publisher=[[bbc.co.uk]]|date=16 December 2005}}&lt;/ref&gt; Ein hovudgrunn til å halda gudstenesta var å halda mannfolk borte frå [[pub]]ane denne kvelden.&lt;ref&gt;{{citation|author=Alex Webb|title=Choir that sings to the world|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/entertainment/arts/1703517.stm|publisher=[[BBC News]]|date=24 December 2001}}.&lt;/ref&gt;

[[fil:BBC outside broadcast - geograph.org.uk - 1101663.jpg|mini|BBC-buss utanfor King's College i Cambridge før sending av julegudstenesta.]]

Den best kjende gudstenesta blir kringkasta årleg frå [[King's College i Cambridge]] på julaftan. Her framfører [[Choir of King's College, Cambridge]] julesongar.  Gudstenestetradisjonen i Cambridge byrja i 1918, og han blei overført i radio av BBC første gong i 1928. Sidan dette har han vore send årleg bortsett frå i 1930. I 1930-åra byrja [[BBC World Service]] senda gudstenesta over heile verda, og BBC reknar med at fleire millionar høyrer programmet kvart år. I Storbritannia blir gudstenesta direktesend julaftan på [[BBC Radio 4]], og i opptak på [[BBC Radio 3]] første juledag.&lt;ref name=&quot;King's College Chapel: History&quot;/&gt; Gudstenesta har òg vore send på fjernsyn fleire gonger, men i dag blir det send eit separat ''Carols from Kings''-program i opptak med noko andre songar og færre bibeltekstar.

==Utbreiing og inspirasjon==
Ved [[Groton]] School i [[Massachusetts]] i USA har ein halde Nine Lessons and Carols-gudstenester samanhengande sidan 1928.&lt;ref&gt;{{citation|title=Lessons &amp; Carols|url=http://www.groton.org/student_life/chapel/lessons_carols|archiveurl=http://www.webcitation.org/63nT1ec72|archivedate=9 December 2011|publisher=[[Groton School]]|accessdate=9 December 2011}}.&lt;/ref&gt;

Det blir også halde gudstenester etter dette mønsteret i Noreg. I 2011 hadde ein Festival of Nine Lessons and Carols, eller Gudstjeneste med De Ni Lesninger, i [[Kampen kyrkje]]
og [[Grønland kyrkje]].&lt;ref name=Kirken/&gt;

[[Kragerø kyrkje]] har ein årleg tradisjon med å feire Nine Lessons and Carols, eller «De ni lesninger», med start i 1993. Robert Carding, kantoren i Kragerø med sterke band til Truro, leier framføringa.&lt;ref&gt;{{Citation|title=De ni lesninger for 15. gang|url=https://www.kv.no/2-2.3405-1.4892276|website=Kragerø Blad Vestmar|date=2007-12-13|accessdate=2022-08-02|language=no|first=Elin Frisch|last=Selås  35 98 67 66}}&lt;/ref&gt;

[[Fredrikstad domkyrkje]] har arrangert A Festival of Nine Lessons and Carols kvart år sidan 1989. Dei første åra låg liturgien og songane nært opp til den ved King’s College, men har blitt meir tilpassa norske forhold dei siste åra, og namnet har blitt endra til Ni lesninger og sanger.

Sidan 2008 har det også blitt arrangert underhaldningskveldar kalla «Nine Lessons and Carols for Godless People» i Storbritannia i førjulstida. Førestillinga er ei blanding av seriøse innlegg om vitskaplege emne, humoristisk underhaldning og musikk.&lt;ref name=Godless/&gt;

==Innhald==
[[fil:Sèrvice dé Neu Léçons et Cantiques dé Noué Dézembre 2010 c.jpg|mini|Korsong i Saint Andrew's Church i 2010.]]

Gudstenesteforma har endra seg lite sidan den første «Festival of Nine Lessons and Carols» blei halden. Til gudstenesta ved Kings blei rekkjefølgda på tekstane noko endra i 1919
Dei ulike bibeltekstane blir lesne frå [[King James' Bible]] av ulike representantar frå King's College og [[Cambridge|City of Cambridge]]. Songane er inndelte i «[[carol]]s», som blir framførte av koret, og «hymns», som blir framførte av både koret og kyrkjelyden. Sidan 1982 har skulen tinga ein nyskriven julesong til gudstenesta kvart år. Julesongane kan variera frå år til år, men gudstenesta byrjar alltid med salmen «[[Once in Royal David's City]]» og ender med «[[Hark! The Herald Angels Sing]]».&lt;ref name=&quot;King's College Chapel: History&quot;/&gt; Det første verset av den første songen blir alltid framført av ein gutesolist åleine.&lt;ref&gt;{{citation|author=Peter Kingston|title=The world's greatest carol event|url=http://education.guardian.co.uk/schools/story/0,,2231099,00.html|newspaper=[[The Guardian]] (EducationGuardian)|date=21 December 2007}}.&lt;/ref&gt;

Gudstenesta i 2008 hadde desse elementa:&lt;ref name=&quot;Nine Lessons and Carols 2008&quot;/&gt;
*[[Orgelpreludium]]
:* «[[Once in Royal David's City]]» &amp;ndash; tekst [[Cecil Frances Humphreys Alexander]]; musikk [[H.J. Gauntlett]]
*''Bidding Prayer''
:*Carol: «If Ye would Hear the Angels Sing» &amp;ndash; tekst D. Greenwell; melodi P. Tranchell
*''First Lesson:'' [[Fyrste mosebok]] 3:8&amp;ndash;15; 17&amp;ndash;19
:*Carol: «Remember, O Thou Man» &amp;ndash; tekst frå 1500-talet, melodi [[Thomas Ravenscroft]]
:*Carol: «[[Adam lay ybounden]]» &amp;ndash; tekst frå 1400-talet, melodi [[Boris Ord]]
*''Second Lesson:'' Fyrste mosebok 22:15&amp;ndash;18
:*Carol: «[[Angels from the Realms of Glory]]» &amp;ndash; tekst [[James Montgomery]]; musikk fransk folketone arrangert av [[Philip Ledger|Philip S. Ledger]]
:*Carol: «[[In Dulci Jubilo]]» &amp;ndash; tysk tekst frå 1300-talet, melodi [[Hieronymus Praetorius]]
*''Third Lesson:'' [[Jesaja]] 9:2; 6&amp;ndash;7
:*Carol: «Nowell Sing We Now All and Some» &amp;ndash; tekst og musikk frå mellomalderen, redigert av John Stevens
:*Hymn: «[[Unto Us is Born a Son]]» &amp;ndash; latinsk tekst frå 140-talet omsett av G.R. Woodward; musikk frå ''[[Piæ Cantiones]]'' arrangert av [[David Willcocks|David V. Willcocks]]
*''Fourth Lesson:'' Jesaja 11:1&amp;ndash;3a; 4a; 6&amp;ndash;9
:*Carol: «[[The Lamb]]» &amp;ndash; tekst [[William Blake]]; melodi [[John Tavener]]
:*Carol: «[[A Spotless Rose is Blowing]]» &amp;ndash; tysk tekst frå 1400-talet omsett av C. Winkworth; melodi Philip S. Ledger
*''Fifth Lesson'': [[Evangeliet etter Lukas]] 1:26&amp;ndash;35; 38
:*Carol: «[[I Sing of a Maiden]]» &amp;ndash; tekst frå 1400-talet, melodi [[Lennox Berkeley]]
:*Carol: «The Night when She First Gave Birth» («Mary») &amp;ndash; tekst av [[Bertolt Brecht]], omsett av [[Michael Hamburger]]; melodi [[Dominic Muldowney]]
*''Sixth Lesson'': Evangeliet etter Lukas 2:1; 3&amp;ndash;7
:*Carol: «Sweet Baby, Sleep! What Ails My Dear?» («Wither's Rocking Hymn») &amp;ndash; tekst [[George Wither]]; melodi [[Ralph Vaughan Williams]]
:*Carol: «What Sweeter Music can We Bring» &amp;ndash; tekst [[Robert Herrick]]; melodi [[John Rutter]]
*''Seventh Lesson:'' from Luke 2: 8&amp;ndash;16
:*Carol: «[[Infant Holy, Infant Lowly]]» &amp;ndash; tradisjonell polsk tekst, omsett av Edith M.G. Reed; melidu arrangert av Stephen Cleobury
:*Hymn: «[[God Rest You Merry, Gentlemen]]» &amp;ndash; engelsk folketone arrangert av David V. Willcocks
*''Eighth Lesson:'' [[Evangeliet etter Matteus]] 2:1&amp;ndash;12
:*Carol: «Illuminare Jerusalem» &amp;ndash; tekst etter Bannatyne-manuskriptet n John and Winifred MacQueen, ''A Choice of Scottish Verse, 1470–1570'' (1972); melodi [[Judith Weir]]
:*Carol: «Glory, Alleluia to the Christ Child» &amp;ndash;  tekst frå 1600-talet; melidu A. Bullard
*''Ninth Lesson:'' [[Evangeliet etter Johannes]] 1:1&amp;ndash;14
:*Hymn: «[[O Come, All Ye Faithful]]» («Adeste Fideles») &amp;ndash; latinsk tekst frå 1700-talet omsett av [[Frederick Oakeley]]; musikk [[John Francis Wade]], arrangert av Stephen Cleobury
*[[Kollekt]] og signing
:*Hymn: «[[Hark! The Herald Angels Sing]]» &amp;ndash; tekst [[Charles Wesley]] og [[George Whitefield]]; melodi [[Felix Mendelssohn]]; deskant Stephen Cleobury
*Orgelspel: «[[In Dulci Jubilo]]» (BWV 729) av [[Johann Sebastian Bach]], «[[La nativité du seigneur|Dieu Parmi Nous]]» av [[Olivier Messiaen]]
*Postludium

==Kjelder==
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Nine Lessons and Carols|Nine Lessons and Carols]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 28. desember 2011.''  
 &lt;/div&gt;
{{refstart|liste=
&lt;ref name=&quot;King's College Chapel: History&quot;&gt;{{citation|title=Nine lessons and carols: History of the service|url=http://www.kings.cam.ac.uk/chapel/ninelessons/history.html|publisher=[[King's College Chapel, Cambridge|King's College Chapel]]|accessdate=2008-03-09}}.&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=&quot;Nine Lessons and Carols 2008&quot;&gt;{{citation|title=A Festival of Nine Lessons and Carols, Christmas Eve, 2008|url=http://www.kings.cam.ac.uk/assets/1/1d/Nine_Lessons_and_Carols2008.pdf|format=PDF|publisher=Provost and Fellows of [[King's College, Cambridge]]|date=24 December 2008|accessdate=2008-12-25}}. For the songs sung in earlier years, see &quot;[[List of carols performed at the Festival of Nine Lessons and Carols at King's College Chapel, Cambridge]]&quot;.&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=Kirken&gt;[http://oslo.kirken.no/artikkel/article/82206 Gudstjeneste - 4. søndag i advent (18/12): A Festival of Nine Lessons and Carols]. oslo.kirken.no, 12. desember 2011&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=Godless&gt;James Kettle, [http://www.guardian.co.uk/tv-and-radio/2011/dec/09/brian-cox-robin-ince-xxmas?newsfeed=true Brian Cox and Robin Ince: two wise men wishing you a merry XXmas], guardian.co.uk, Friday 9 December 2011.&lt;/ref&gt;
}}
*{{citation|title=History of A Festival of Nine Lessons and Carols|url=http://www.kings.cam.ac.uk/events/chapel-services/nine-lessons/history.html|publisher=[[King's College, Cambridge]]|accessdate=2010-12-25}}.
*{{citation|author=Peter Kingston|title=The world's greatest carol event|url=http://education.guardian.co.uk/schools/story/0,,2231099,00.html|newspaper=[[The Guardian]] (EducationGuardian)|date=21 December 2007}}.

{{refslutt}}

==Balkgrunnsstoff==
*[http://www.kings.cam.ac.uk/chapel/ninelessons/index.html King's College Chapel's] om Nine Lessons and Carols
*{{citation|last=Cleobury|first=Stephen|authorlink=Stephen Cleobury|title=Nine Lessons and Carols at King's: 70 Years On|journal=[[The Musical Times]]|volume=129|issue=1750|date=December 1988|pages=687 &amp; 689|doi=10.2307/966672|publisher=The Musical Times, Vol. 129, No. 1750|jstor=966672}}.
*{{citation|last=Barnett|first=Laura|title=My week: Stephen Cleobury|url=http://www.telegraph.co.uk/arts/main.jhtml?xml=/arts/2006/12/09/bmweek109.xml|newspaper=[[The Daily Telegraph]] (Weekend)|date=9 December 2006}}.

[[Kategori:Juletradisjonar]]
[[Kategori:Kristne gudstenester]]
[[Kategori:BBC]]
[[Kategori:Kristendom i Storbritannia]]</text>
      <sha1>kj4fp7rtrj59ej5rn9wxor5jk1nd126</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396751</id>
      <parentid>3396750</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T15:41:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Balkgrunnsstoff */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11248" xml:space="preserve">[[fil:Sèrvice dé Neu Léçons et Cantiques dé Noué Dézembre 2009 a.jpg|mini|Tekstlesing under «Nine Lessons and Carols» i Saint Andrew's Church i Saint Helier på [[Jersey]] i 2009.]]
'''Festival of Nine Lessons and Carols'''  eller berre '''Nine Lessons and Carols''' er ei form for [[julegudsteneste]], opphavleg laga til innan [[anglikansk kristendom]]. I dag blir ho også bruka i katolske og protestantiske kyrkjer, og er blitt eit vanleg format for [[skulegudsteneste]]r ved [[jul]]etider. Gudstenesta er ei feiring av fødselen til [[Jesus]]. Ein les ni korte bibeltekstar knytt til [[syndefallet]], lovnaden om ein [[Messias]] og om [[fødselen til Jesus]] med song av [[julesongar]], salmar og korsong imellom.

==Historie==
Gudstenesta blei utvikla av biskopen av Truro [[Edward White Benson]], seinare [[erkebiskopen av Canterbury]], til bruk [[julaftan]] 1880. Ifølgje tradisjonen skal han ha halde gudstenesta klokka ti om kvelden i eit treskur som midlertidig erstatta [[domkyrkja i Truro]].&lt;ref&gt;{{cite news|title=Festival of Nine Lessons and  Carols|url=http://www.bbc.co.uk/cornwall/content/articles/2005/12/16/faith_nine_lessons_feature.shtml|publisher=[[bbc.co.uk]]|date=16 December 2005}}&lt;/ref&gt; Ein hovudgrunn til å halda gudstenesta var å halda mannfolk borte frå [[pub]]ane denne kvelden.&lt;ref&gt;{{citation|author=Alex Webb|title=Choir that sings to the world|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/entertainment/arts/1703517.stm|publisher=[[BBC News]]|date=24 December 2001}}.&lt;/ref&gt;

[[fil:BBC outside broadcast - geograph.org.uk - 1101663.jpg|mini|BBC-buss utanfor King's College i Cambridge før sending av julegudstenesta.]]

Den best kjende gudstenesta blir kringkasta årleg frå [[King's College i Cambridge]] på julaftan. Her framfører [[Choir of King's College, Cambridge]] julesongar.  Gudstenestetradisjonen i Cambridge byrja i 1918, og han blei overført i radio av BBC første gong i 1928. Sidan dette har han vore send årleg bortsett frå i 1930. I 1930-åra byrja [[BBC World Service]] senda gudstenesta over heile verda, og BBC reknar med at fleire millionar høyrer programmet kvart år. I Storbritannia blir gudstenesta direktesend julaftan på [[BBC Radio 4]], og i opptak på [[BBC Radio 3]] første juledag.&lt;ref name=&quot;King's College Chapel: History&quot;/&gt; Gudstenesta har òg vore send på fjernsyn fleire gonger, men i dag blir det send eit separat ''Carols from Kings''-program i opptak med noko andre songar og færre bibeltekstar.

==Utbreiing og inspirasjon==
Ved [[Groton]] School i [[Massachusetts]] i USA har ein halde Nine Lessons and Carols-gudstenester samanhengande sidan 1928.&lt;ref&gt;{{citation|title=Lessons &amp; Carols|url=http://www.groton.org/student_life/chapel/lessons_carols|archiveurl=http://www.webcitation.org/63nT1ec72|archivedate=9 December 2011|publisher=[[Groton School]]|accessdate=9 December 2011}}.&lt;/ref&gt;

Det blir også halde gudstenester etter dette mønsteret i Noreg. I 2011 hadde ein Festival of Nine Lessons and Carols, eller Gudstjeneste med De Ni Lesninger, i [[Kampen kyrkje]]
og [[Grønland kyrkje]].&lt;ref name=Kirken/&gt;

[[Kragerø kyrkje]] har ein årleg tradisjon med å feire Nine Lessons and Carols, eller «De ni lesninger», med start i 1993. Robert Carding, kantoren i Kragerø med sterke band til Truro, leier framføringa.&lt;ref&gt;{{Citation|title=De ni lesninger for 15. gang|url=https://www.kv.no/2-2.3405-1.4892276|website=Kragerø Blad Vestmar|date=2007-12-13|accessdate=2022-08-02|language=no|first=Elin Frisch|last=Selås  35 98 67 66}}&lt;/ref&gt;

[[Fredrikstad domkyrkje]] har arrangert A Festival of Nine Lessons and Carols kvart år sidan 1989. Dei første åra låg liturgien og songane nært opp til den ved King’s College, men har blitt meir tilpassa norske forhold dei siste åra, og namnet har blitt endra til Ni lesninger og sanger.

Sidan 2008 har det også blitt arrangert underhaldningskveldar kalla «Nine Lessons and Carols for Godless People» i Storbritannia i førjulstida. Førestillinga er ei blanding av seriøse innlegg om vitskaplege emne, humoristisk underhaldning og musikk.&lt;ref name=Godless/&gt;

==Innhald==
[[fil:Sèrvice dé Neu Léçons et Cantiques dé Noué Dézembre 2010 c.jpg|mini|Korsong i Saint Andrew's Church i 2010.]]

Gudstenesteforma har endra seg lite sidan den første «Festival of Nine Lessons and Carols» blei halden. Til gudstenesta ved Kings blei rekkjefølgda på tekstane noko endra i 1919
Dei ulike bibeltekstane blir lesne frå [[King James' Bible]] av ulike representantar frå King's College og [[Cambridge|City of Cambridge]]. Songane er inndelte i «[[carol]]s», som blir framførte av koret, og «hymns», som blir framførte av både koret og kyrkjelyden. Sidan 1982 har skulen tinga ein nyskriven julesong til gudstenesta kvart år. Julesongane kan variera frå år til år, men gudstenesta byrjar alltid med salmen «[[Once in Royal David's City]]» og ender med «[[Hark! The Herald Angels Sing]]».&lt;ref name=&quot;King's College Chapel: History&quot;/&gt; Det første verset av den første songen blir alltid framført av ein gutesolist åleine.&lt;ref&gt;{{citation|author=Peter Kingston|title=The world's greatest carol event|url=http://education.guardian.co.uk/schools/story/0,,2231099,00.html|newspaper=[[The Guardian]] (EducationGuardian)|date=21 December 2007}}.&lt;/ref&gt;

Gudstenesta i 2008 hadde desse elementa:&lt;ref name=&quot;Nine Lessons and Carols 2008&quot;/&gt;
*[[Orgelpreludium]]
:* «[[Once in Royal David's City]]» &amp;ndash; tekst [[Cecil Frances Humphreys Alexander]]; musikk [[H.J. Gauntlett]]
*''Bidding Prayer''
:*Carol: «If Ye would Hear the Angels Sing» &amp;ndash; tekst D. Greenwell; melodi P. Tranchell
*''First Lesson:'' [[Fyrste mosebok]] 3:8&amp;ndash;15; 17&amp;ndash;19
:*Carol: «Remember, O Thou Man» &amp;ndash; tekst frå 1500-talet, melodi [[Thomas Ravenscroft]]
:*Carol: «[[Adam lay ybounden]]» &amp;ndash; tekst frå 1400-talet, melodi [[Boris Ord]]
*''Second Lesson:'' Fyrste mosebok 22:15&amp;ndash;18
:*Carol: «[[Angels from the Realms of Glory]]» &amp;ndash; tekst [[James Montgomery]]; musikk fransk folketone arrangert av [[Philip Ledger|Philip S. Ledger]]
:*Carol: «[[In Dulci Jubilo]]» &amp;ndash; tysk tekst frå 1300-talet, melodi [[Hieronymus Praetorius]]
*''Third Lesson:'' [[Jesaja]] 9:2; 6&amp;ndash;7
:*Carol: «Nowell Sing We Now All and Some» &amp;ndash; tekst og musikk frå mellomalderen, redigert av John Stevens
:*Hymn: «[[Unto Us is Born a Son]]» &amp;ndash; latinsk tekst frå 140-talet omsett av G.R. Woodward; musikk frå ''[[Piæ Cantiones]]'' arrangert av [[David Willcocks|David V. Willcocks]]
*''Fourth Lesson:'' Jesaja 11:1&amp;ndash;3a; 4a; 6&amp;ndash;9
:*Carol: «[[The Lamb]]» &amp;ndash; tekst [[William Blake]]; melodi [[John Tavener]]
:*Carol: «[[A Spotless Rose is Blowing]]» &amp;ndash; tysk tekst frå 1400-talet omsett av C. Winkworth; melodi Philip S. Ledger
*''Fifth Lesson'': [[Evangeliet etter Lukas]] 1:26&amp;ndash;35; 38
:*Carol: «[[I Sing of a Maiden]]» &amp;ndash; tekst frå 1400-talet, melodi [[Lennox Berkeley]]
:*Carol: «The Night when She First Gave Birth» («Mary») &amp;ndash; tekst av [[Bertolt Brecht]], omsett av [[Michael Hamburger]]; melodi [[Dominic Muldowney]]
*''Sixth Lesson'': Evangeliet etter Lukas 2:1; 3&amp;ndash;7
:*Carol: «Sweet Baby, Sleep! What Ails My Dear?» («Wither's Rocking Hymn») &amp;ndash; tekst [[George Wither]]; melodi [[Ralph Vaughan Williams]]
:*Carol: «What Sweeter Music can We Bring» &amp;ndash; tekst [[Robert Herrick]]; melodi [[John Rutter]]
*''Seventh Lesson:'' from Luke 2: 8&amp;ndash;16
:*Carol: «[[Infant Holy, Infant Lowly]]» &amp;ndash; tradisjonell polsk tekst, omsett av Edith M.G. Reed; melidu arrangert av Stephen Cleobury
:*Hymn: «[[God Rest You Merry, Gentlemen]]» &amp;ndash; engelsk folketone arrangert av David V. Willcocks
*''Eighth Lesson:'' [[Evangeliet etter Matteus]] 2:1&amp;ndash;12
:*Carol: «Illuminare Jerusalem» &amp;ndash; tekst etter Bannatyne-manuskriptet n John and Winifred MacQueen, ''A Choice of Scottish Verse, 1470–1570'' (1972); melodi [[Judith Weir]]
:*Carol: «Glory, Alleluia to the Christ Child» &amp;ndash;  tekst frå 1600-talet; melidu A. Bullard
*''Ninth Lesson:'' [[Evangeliet etter Johannes]] 1:1&amp;ndash;14
:*Hymn: «[[O Come, All Ye Faithful]]» («Adeste Fideles») &amp;ndash; latinsk tekst frå 1700-talet omsett av [[Frederick Oakeley]]; musikk [[John Francis Wade]], arrangert av Stephen Cleobury
*[[Kollekt]] og signing
:*Hymn: «[[Hark! The Herald Angels Sing]]» &amp;ndash; tekst [[Charles Wesley]] og [[George Whitefield]]; melodi [[Felix Mendelssohn]]; deskant Stephen Cleobury
*Orgelspel: «[[In Dulci Jubilo]]» (BWV 729) av [[Johann Sebastian Bach]], «[[La nativité du seigneur|Dieu Parmi Nous]]» av [[Olivier Messiaen]]
*Postludium

==Kjelder==
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Nine Lessons and Carols|Nine Lessons and Carols]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 28. desember 2011.''  
 &lt;/div&gt;
{{refstart|liste=
&lt;ref name=&quot;King's College Chapel: History&quot;&gt;{{citation|title=Nine lessons and carols: History of the service|url=http://www.kings.cam.ac.uk/chapel/ninelessons/history.html|publisher=[[King's College Chapel, Cambridge|King's College Chapel]]|accessdate=2008-03-09}}.&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=&quot;Nine Lessons and Carols 2008&quot;&gt;{{citation|title=A Festival of Nine Lessons and Carols, Christmas Eve, 2008|url=http://www.kings.cam.ac.uk/assets/1/1d/Nine_Lessons_and_Carols2008.pdf|format=PDF|publisher=Provost and Fellows of [[King's College, Cambridge]]|date=24 December 2008|accessdate=2008-12-25}}. For the songs sung in earlier years, see &quot;[[List of carols performed at the Festival of Nine Lessons and Carols at King's College Chapel, Cambridge]]&quot;.&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=Kirken&gt;[http://oslo.kirken.no/artikkel/article/82206 Gudstjeneste - 4. søndag i advent (18/12): A Festival of Nine Lessons and Carols]. oslo.kirken.no, 12. desember 2011&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=Godless&gt;James Kettle, [http://www.guardian.co.uk/tv-and-radio/2011/dec/09/brian-cox-robin-ince-xxmas?newsfeed=true Brian Cox and Robin Ince: two wise men wishing you a merry XXmas], guardian.co.uk, Friday 9 December 2011.&lt;/ref&gt;
}}
*{{citation|title=History of A Festival of Nine Lessons and Carols|url=http://www.kings.cam.ac.uk/events/chapel-services/nine-lessons/history.html|publisher=[[King's College, Cambridge]]|accessdate=2010-12-25}}.
*{{citation|author=Peter Kingston|title=The world's greatest carol event|url=http://education.guardian.co.uk/schools/story/0,,2231099,00.html|newspaper=[[The Guardian]] (EducationGuardian)|date=21 December 2007}}.

{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
*[http://www.kings.cam.ac.uk/chapel/ninelessons/index.html King's College Chapel's] om Nine Lessons and Carols
*{{citation|last=Cleobury|first=Stephen|authorlink=Stephen Cleobury|title=Nine Lessons and Carols at King's: 70 Years On|journal=[[The Musical Times]]|volume=129|issue=1750|date=December 1988|pages=687 &amp; 689|doi=10.2307/966672|publisher=The Musical Times, Vol. 129, No. 1750|jstor=966672}}
*{{citation|last=Barnett|first=Laura|title=My week: Stephen Cleobury|url=http://www.telegraph.co.uk/arts/main.jhtml?xml=/arts/2006/12/09/bmweek109.xml|newspaper=[[The Daily Telegraph]] (Weekend)|date=9. desember 2006}}

[[Kategori:Juletradisjonar]]
[[Kategori:Kristne gudstenester]]
[[Kategori:BBC]]
[[Kategori:Kristendom i Storbritannia]]</text>
      <sha1>r133wyujggzp773waqtt942pjfnb213</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Tofiq Bəhramov adına Respublika Stadionu</title>
    <ns>0</ns>
    <id>204117</id>
    <revision>
      <id>3396869</id>
      <parentid>2867287</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T11:37:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="987" xml:space="preserve">{{infoboks bygning}}
'''Tofiq Bəhramov adına Respublika Stadionu''' er eit stadion i [[Baku]] i [[Aserbajdsjan]]. Han vert mest nytta til fotballkampar og fungerer som heimebane for [[FK Baku]] og [[det aserbajdsjanske herrelandslaget i fotball]] og har ein kapasitet på 30 000, noko som gjer han til den største arenaen i landet.

==Eurovision Song Contest 2012==
I 2011 vart det sett av 10 millionar dollar frå statsbudsjettet i Aserbajdsjan til reparering og ombygging av stadionet, så han kunne verta nytta som ein potensiell arena for [[Eurovision Song Contest 2012]]. 25. januar 2012 vart det klårt at det var [[Bakı Kristal Zalı]] som skulle vere arena for tevlinga. Stadionet vart likevel ombygd, mellom anna med tak over tribunane. 
 
==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Tofiq Bahramov Stadium|Tofiq Bahramov Stadium]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 26. januar 2012.''  
{{refslutt}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Baku]]</text>
      <sha1>8njndl09wlq2jyq0kba5bqodi0mzi2p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Neomorphinae</title>
    <ns>0</ns>
    <id>208226</id>
    <revision>
      <id>3396813</id>
      <parentid>3276463</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T09:52:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2420" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Roadrunner DeathValley.jpg
| bilettekst = [[Storløpegauk]], ''Geococcyx californianus'' {{foto|Mark A. Wilson}}
}}
'''Neomorphinae''' er ein [[underfamilie]] av [[gaukefamilien]], Cuculidae. Medlemmer av denne underfamilien er kjente som '''jordgaukar''',&lt;ref&gt;''jordgjøker''. (2012-02-22) I Store norske leksikon. Henta frå http://snl.no/jordgjøker&lt;/ref&gt; ettersom dei fleste stort sett er bakkelevande. Alle lever [[Amerika]].&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://animaldiversity.ummz.umich.edu/site/accounts/classification/Neomorphinae.html |first=P. R. |last=Myers |author2= C.S. Parr|author3= T. Jones|author4= G. S. Hammond|author5= T. A. Dewey |title=Neomorphinae (New World ground cuckoos) |work=Animal Diversity Web |publisher=University of Michigan |accessdate=22. februar 2012}}&lt;/ref&gt; Det er berre ''Dromococcyx'' og ''Tapera'' som er meir knytt til tre, og desse er også dei einaste [[reirparasittisme|parasittiske]] gaukar i Amerika, medan alle andre gaukar i verdsdelen byggjer eigne reir.

== Artslista ==
Jordgaukar i rekkjefølgje etter [[Clementslista]] versjon 6.6 frå august 2011 &lt;ref name=&quot;clements&quot;&gt;{{Referanse:Clements6.6|lestdato=7. januar 2012}}&lt;/ref&gt; med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler''.&lt;ref name=&quot;nof2008&quot;&gt;{{Referanse:NorskeFuglenamn‎}}&lt;/ref&gt;

'''''Tapera'''''
* [[Stripegauk]], ''Tapera naevia'', Striped Cuckoo

'''''[[Dromococcyx]]''''' 
* [[Fasangauk]], ''Dromococcyx phasianellus'', Pheasant Cuckoo
* [[Argusgauk]], ''Dromococcyx pavoninus'', Pavonine Cuckoo

'''''Morococcyx'''''
* [[Trastgauk]], ''Morococcyx erythropygus'', Lesser Ground-Cuckoo

'''''[[Geococcyx]]'''''
* [[Dvergløpegauk]], ''Geococcyx velox'', Lesser Roadrunner
* [[Storløpegauk]], ''Geococcyx californianus'', Greater Roadrunner

'''''[[Neomorphus]]''''' 
* [[Rustbukjordgauk]], ''Neomorphus geoffroyi'', Rufous-vented Ground-Cuckoo
* [[Tapajózjordgauk]], ''Neomorphus squamiger'', Scaled Ground-Cuckoo
* [[Bandjordgauk]], ''Neomorphus radiolosus'', Banded Ground-Cuckoo
* [[Guyanajordgauk]], ''Neomorphus rufipennis'', Rufous-winged Ground-Cuckoo
* [[Raudnebbjordgauk]], ''Neomorphus pucheranii'', Red-billed Ground-Cuckoo

== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen byggjer på «[[:en:Neomorphinae|Neomorphinae]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 22. februar 2012''
{{refslutt}}
=== Referansar ===
{{fotnoteliste}}

[[Kategori:Gaukefamilien]]</text>
      <sha1>1gle4b5g39g05u2l03kys3n4kmoxuq7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Waterline</title>
    <ns>0</ns>
    <id>208682</id>
    <revision>
      <id>3396729</id>
      <parentid>3396685</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T14:23:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>−[[Kategori:Songar frå 2012]]; −[[Kategori:Irske songar]]; −[[Kategori:Engelskspråklege songar]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1623" xml:space="preserve">{{infoboks Eurovision Song Contest song|
 |flaggikon= {{flaggikon|Irland i Eurovision Song Contest}}
 |tittel= «Waterline»
 |år= 2012
 |land= [[Republikken Irland|Irland]]
 |artist= [[John Grimes]] og [[Edward Grimes]]
 |alias= [[Jedward]]
 |språk= [[Engelsk]]
 |komponist= [[Nick Jarl]] og [[Sharon Vaughn]]
 |låtskrivar= [[Nick Jarl]] og [[Sharon Vaughn]]
 |semifinaleplass= 6
 |semifinalepoeng= 92
 |finaleplass= 19
 |finalepoeng= 46
 |land2= Irland
 |førre= «[[Lipstick]]»&lt;br&gt;(2011)
 |neste=
 }}
'''«Waterline»''' er det irske bidraget i [[Eurovision Song Contest 2012]], framført av [[Jedward]]. Teksten er skriven på engelsk.

==Eurosong 2012==
Songen vann [[Irland i Eurovision Song Contest 2012|Eurosong 2012]] med 114 poeng og fekk difor representere Irland i Eurovision Song Contest 2012. Det vart dimed det andre året på rad at Jedward fekk representere Irland, førre gong var i [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] med songen «[[Lipstick]]».

==Eurovision Song Contest 2012==
«Waterline» starta som den siste songen i den fyrste semifinalen den 22. mai 2012, men gjekk vidare til finalen. Her enda han på 19. plass med 46 poeng.

==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Waterline (song)|Waterline (song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 29. februar 2012.''  
*''Poengsum er henta frå eurovision.tv den 27. mai 2012.''
{{refslutt}}

{{Eurovision In Concert 2012}}
{{Eurovision Song Contest 2012}}

[[Kategori:Eurovision Song Contest 2012-songar]]
[[Kategori:Irske Eurovision Song Contest-songar]]
[[Kategori:Engelskspråklege Eurovision Song Contest-songar]]</text>
      <sha1>e5wxtxrozra3bswt9lojt8y2bdkjo39</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Odo av Arezzo</title>
    <ns>0</ns>
    <id>209085</id>
    <revision>
      <id>3396853</id>
      <parentid>3105626</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T11:13:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1167" xml:space="preserve">{{infoboks biografi}}
'''Odo av Arezzo''' var ein [[musikkteori|musikkteoretikar]] frå [[mellomalderen]]. Han var aktiv seint på 900-talet, og var tilsett ved [[kloster]]et i [[Arezzo]], der han var [[abbed]] under biskopen [[Donatus av Arezzo]]. Odo sette saman eit tonarium (ei songbok med antifonar og responsoriar), med ei tilhøyrande drøfting av modi. 

Ved eit mistak vart Odo ofte rekna som forfattaren av ''[[Dialogus de musica]]''. Odo skal heller ikkje forvekslast med [[Odo av Cluny]], ein annan framståande teoretikar i tida.

==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Odo of Arezzo|Odo of Arezzo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 4. mars 2012.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
***Clyde Brockett. «Odo 2. Odo of Arezzo», ''[[Grove Dictionary of Music and Musicians|Grove Music Online]]'', ed. L. Macy (accessed May 20, 2006), [http://www.grovemusic.com/ grovemusic.com] (subscription access).
*''[[New Grove dictionary]]''
{{refslutt}}

{{autoritetsdata}}
[[Kategori: Mellomaldermusikk]]
[[Kategori: Mellomalderkomponistar]]
[[Kategori: Italienske komponistar]]
[[Kategori:Fødde på 900-talet]]</text>
      <sha1>m3idbq8sou1a08f84a0zeei46bukmj3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Nagorno-Karabakh-krigen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>213931</id>
    <revision>
      <id>3396815</id>
      <parentid>3384461</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T09:52:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8142" xml:space="preserve">{{infoboks militære konfliktar
|konflikt=Nagorno-Karabakh-krigen
|dato=20. februar 1988–16. mai 1994
|stad =[[Nagorno-Karabakh]], [[Armenia]] og [[Aserbajdsjan]]
|årsak=Etnisk feide om landområde mellom [[armenarar]] i [[Nagorno-Karabakh]] og [[Aserbajdsjan]]
|territorium=Opprettinga av den ''[[de facto]]'' sjølvstendige [[Republikken Nagorno-Karabakh]], men vart verande ein ''[[de jure]]'' del ar av Aserbajdsjan&lt;br /&gt;
|resultat= Avgjerande armensk militærsiger&lt;br /&gt;
Våpenkvileavtale ([[Bishkekprotokollen]], som framleis i kraft); fredsforhandlingar pågår om det omstridde området
|part1={{flagg|Nagorno-Karabakh}}&lt;br /&gt;{{flagg|Armenia}}
'''Støtta av''':&lt;br /&gt;{{flagg|Russland}} 
|part2={{flagg|Aserbajdsjan}}
'''Støtta av''':&lt;br /&gt;{{flagg|Russland}} &lt;br&gt;{{flagg|Afghanistan|1992}} [[Afghanistan|afghanske]] [[mujahideen]]&lt;ref name=&quot;Taarnby&quot;&gt;Taarnby, Michael. &quot;[http://www.scribd.com/doc/21698244/The-Mujahedin-in-Nagorno-Karabakh-A-Case-Study-in-the-Evolution-of-Global-Jihad The Mujaheddin in Nagorno-Karabakh: A Case Study in the Evolution of Global Jihad].&quot; Real Institute Elcano. 5 September 2008.&lt;/ref&gt;&lt;br /&gt;{{flaggikon|Den tsjetsjenske republikken Itsjkeria}} [[tsjetsjenarar|tsjetsjenske]] soldatar/leigesoldatar&lt;br /&gt;
|kommandant1={{flaggikon|Nagorno-Karabakh}} [[Samvel Babayan]]&lt;br /&gt;{{flaggikon|Nagorno-Karabakh}} [[Monte Melkonian]] {{KIA}}&lt;br /&gt;{{flaggikon|Armenia}} Hamayak Haroyan&lt;br /&gt;{{flaggikon|Armenia}} [[Vazgen Sargsyan]]&lt;br /&gt;{{flaggikon|Nagorno-Karabakh}} [[Arkady Ter-Tadevosyan]]
|kommandant2={{flaggikon|Aserbajdsjan}} [[Isgandar Hamidov]]&lt;br /&gt;{{flaggikon|Aserbajdsjan}} [[Surat Huseynov]]&lt;br /&gt;{{flaggikon|Aserbajdsjan}} [[Rahim Gaziyev]]&lt;br /&gt;{{flaggikon|Den tsjetsjenske republikken Itsjkeria}} [[Shamil Basayev]]&lt;ref name=&quot;Griffin&quot;&gt;{{cite book
 | last = Griffin
 | first = Nicholas
 | title = Caucasus: A Journey to the Land Between Christianity and Islam
 | publisher=University of Chicago Press
 | year = 2004
 | location = Chicago
 | pages = 185–186
 | isbn = 0-226-30859-6 }}&lt;/ref&gt;&lt;br/&gt;{{flaggikon|Afghanistan|1992}} [[Gulbuddin Hekmatyar]]&lt;ref name=&quot;Taarnby&quot;/&gt;
|styrke1=20 000 (NK-styrkar, inkludert 8 000 frå Armenia) &lt;br&gt;20 000 (armenske soldatar)&lt;ref name=&quot;Caucasian knot&quot;&gt;Levon Chorbajian, Patrick Donabédian, Claude Mutafian ''The Caucasian knot: the history &amp; geopolitics of Nagorno-Karabagh''. Zed Books, 1994, p. 14. ISBN 978-1-85649-288-1.&lt;/ref&gt;
|styrke2=42 000 (36 000 i hæren, 1 600 i luftforsvaret) &lt;ref name=&quot;Caucasian knot&quot;/&gt;
1500–2500 afghanske og tsjetsjenske soldatar&lt;ref name=&quot;Taarnby&quot;/&gt;
|tap1= '''Døde:'''&lt;br&gt; 4 592&lt;!-- 5856 minus 1264 civilians --&gt;&lt;ref name=&quot;AMS&quot;&gt;Melik-Shahnazarov, Arsen. ''[http://www.sumgait.info/caucasus-conflicts/nagorno-karabakh-facts/nagorno-karabakh-facts-14.htm Нагорный Карабах: факты против лжи]''.&lt;/ref&gt;&lt;br /&gt;'''Skadde:'''&lt;br&gt; 25 000&lt;br /&gt;'''Sakna'''&lt;br&gt; 196 &lt;!-- 596 minus 400 civilians --&gt;&lt;ref name=&quot;AMS&quot;/&gt;
|tap2='''Døde:'''&lt;br&gt;25 000&lt;ref&gt;&quot;[http://www.euronews.net/2009/11/28/winds-of-change-in-nagorno-karabakh/ Winds of Change in Nagorno Karabakh ].&quot; ''[[Euronews]]''. 28 November 2009.&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;dewaal&quot;&gt;{{cite book | last =De Waal | first = Thomas | authorlink = Thomas de Waal | title = Black Garden: Armenia and Azerbaijan Through Peace and War | publisher=New York University Press | year = 2003 | pages = ''passim'' | location = New York | isbn = 0-8147-1945-7}}&lt;/ref&gt;-30 000&lt;ref name=&quot;AMS&quot;/&gt; &lt;br /&gt;'''Skadde:'''&lt;br&gt;60 000&lt;ref name=&quot;dewaal&quot;/&gt;&lt;br&gt;'''Sakna:''' &lt;br&gt;4 210&lt;!-- 4959 minus 749 civilians --&gt;&lt;ref name=&quot;OhanyanVelikhanova&quot;&gt;
{{cite news
 | last = Ohanyan
 | first = Karine
 | author2 = Zarema Velikhanova
 | title = Investigation: Karabakh: Missing in Action – Alive or Dead?
 | publisher=Institute for War and Peace Reporting
 | date = 12 May 2004
 | url = http://iwpr.net/report-news/investigation-karabakh-missing-action-alive-or-dead
 }}&lt;/ref&gt;
| tap3 = '''Sivile drepne:'''
* 1264 armenske sivile (inkludert borgarar i Armenia)&lt;ref name=&quot;AMS&quot;/&gt;
* Dei eksakte dødstala til dei aserbajdsjanske sivile sidan det aldri er gjort kjend offisielt, og er truleg inkludert i det totale dødstalet og/eller talet på sakna sivile
'''Sivile sakna:'''
*400 i følgje Karabakh statskommisjon&lt;ref name=&quot;OhanyanVelikhanova&quot;/&gt;
*749 i følgje Aserbajdsjansk statskommisjon&lt;ref name=&quot;OhanyanVelikhanova&quot;/&gt;
}}
'''Nagorno-Karabakh-krigen''' var ein krig som fann stad frå [[1988]] til [[1994]] i den vesle [[enklave]]n [[Nagorno-Karabakh]] i det sørvestlege [[Aserbajdsjan]]. Partane i konflikten var etniske [[armenarar]] i [[Nagorno-Karabakh]], støtta av [[Armenia]], og [[Aserbajdsjan]], støtta av [[mujahedin]] frå [[Tsjetsjenia]] og [[Afghanistan]].&lt;ref name=&quot;Taarnby&quot;/&gt; I 1988 erklærte det nyleg oppretta parlamentet i enklaven at dei ønskte å slutte seg til Armenia. Avgjersla vart boikotta og fordømd av den aserbajdsjanske folkesetnaden i enklaven, og ei folkeavstemming vart halden der majoriteten stemde for sjølvstende. Dette førte til auke valdshandlingar mellom dei etniske gruppene, der begge sider skulda den andre for å drive med etnisk reinsing.

Når Aserbajdsjan erklærte seg sjølvstendig frå [[Sovjetunionen]], erklærte landet at Nagorno-Karabakh ikkje skulle få halde det sjølvstyret dei hadde hatt under sovjetisk styre. Dette førte til krigsutbrotet vinteren [[1991]]. Våren [[1992]] okkuperte Armenia den såkalla [[Lachin-korridoren]], landområdet som ligg mellom Nagorno-Karabakh og Armenia. Aserbajdsjan nytta seg av bølgjer av soldatar, og hadde forholdsvis store menneskelege tap. Menn helt ned i 16-årsalderen, fullstendig utan militær erfaring, vart kalla inn til militærteneste. Internasjonale initiativ feila i løyse konflikten på ein måte som begge parter kunne godta. Våren [[1993]] gjennomførte Armenia eit åtak  på [[Nakhitsjevan]], noko som førte til at [[Tyrkia]] truga med å blande seg inn. [[Russland]] stilte derfor opp styrkar langs den armenske grensa til Tyrkia, og sørgde på den måten for at Tyrkia ikkje gjekk inn i krigen. Når armenske styrkar erobra landområde langs den offisielle grensa mellom Aserbajdsjan og [[Iran]], gjennomførte Iran ei åtvarande mobilisering. Trass i potensiell risiko, eskalerte krigen aldri til å bli ein storstilt regional konflikt, og ingen land intervenerte på vegner av nokre av partane mot den andre. I slutten av [[1994]] kontrollerte armenarane nesten heile enklaven og 9 prosent av ytterleg aserbajdsjansk territorium. Mot slutten av krigen vart det gjort opprør i Aserbajdsjan mot president [[Abülfaz Elçibay]], og tropper vart fjerna frå frontlinja for å delta i kampane. Ofte førte dette til at armenarane kunne erobre heile byar utan å avløyse eit einaste skot. Den aserbajdsjanske presidenten vart til slutt styrta, og det nye regimet gjekk med på å forhandle om ein våpenkvile.

Så mange som 230 000 armenarar frå Aserbajdsjan og 800 000 aserbajdsjanarar frå Armenia og Karabakh vart forflytta som følgje av krigen. Russland framforhandla ein våpenkvile i mai [[1994]], og sidan då har det pågått stadige fredsforhandlingar som ikkje har lukkast. Aserbajdsjanske trugslar om å gjenerobre enklaven, samt trefningar langs fronten har medverka til å gjere konflikten til eit potensielt risikofelt for ein regional konflikt. Så seint som i 2012 var det fleire mindre grensetrefningar mellom partane.

==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Nagorno-Karabakh-krigen|Nagorno-Karabakh-krigen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 13. april 2012.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Aserbajdsjanske krigar]]
[[Kategori:Armenske krigar]]
[[Kategori:Krigføring etter 1945]]
[[Kategori:Konfliktar i 1988]]
[[Kategori:Konfliktar i 1989]]
[[Kategori:Konfliktar i 1990]]
[[Kategori:Konfliktar i 1991]]
[[Kategori:Konfliktar i 1992]]
[[Kategori:Konfliktar i 1993]]
[[Kategori:Konfliktar i 1994]]
[[Kategori:1980-åra i Aserbajdsjan]]
[[Kategori:1990-åra i Aserbajdsjan]]
[[Kategori:1980-åra i Armenia]]
[[Kategori:1990-åra i Armenia]]</text>
      <sha1>mpeovuxn6c1y60rkl00zlbjdgz00299</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Musikkverk av Ludwig van Beethoven</title>
    <ns>0</ns>
    <id>214615</id>
    <revision>
      <id>3396818</id>
      <parentid>3204118</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T09:56:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="70719" xml:space="preserve">Dette er ei liste over '''[[musikk]]verka til [[Ludwig van Beethoven]]''' (1770–1827). To overlappande lister over verka til Beethoven er ført opp her. Den første lista er ei liste over dei mest kjende verka hans klassifisert etter sjanger. Den andre er ei lengre liste over verka, klassifisert med forskjellige nummereringssystem. Åra i parantes syner til når dei vart komponerte eller publiserte.

Den mest vanlege nummereringsmetoden av verka til Beethoven er etter [[opusnummer]], som forleggarar gav verka hans i levetida hans og med nummer innanfor sjanger. Til dømes 14. [[strykekvartett]], publisert som Opus 131, som anten kan kallast [[Strykekvartett nr. 14 av Beethoven|Strykekvartett nr. 14]] eller [[Strykekvartett nr. 14 av Beethoven|Opus 131 strykekvartett]]».

Mange verk som ikkje vart publiserte er anten gjeven eit [[WoO]]- eller Anh-nummer. Til dømes er det fulle namnet til det korte pianostykket «[[Für Elise]]» kalla «Bagatelle i A-moll, WoO 59 ('Für Elise'»). Somme verk vert ofte omtalt med kallenamna sine, som [[Fiolinsonate nr. 9 av Beethoven|'Kreutzer' fiolinsonate]] eller [[Symfoni nr. 3 av Beethoven|''Eroica''-symfonien]].

==Verk etter sjanger==
[[Fil:Beethoven caricatures Lyser.jpg|mini|upright|Beethoven, av J.&amp;nbsp;P.&amp;nbsp;Lyser]]

===Orkestermusikk===
Beethoven skreiv ni [[symfoni]]ar, ni [[solokonsert]]ar og mykje forskjellige orkestermusikk, frå [[overture|overturar]] og [[følgjande musikk]] for teaterproduksjonar til andre forskjellige «lausarbeid», skriven for særskilde tilhøve. Av solokonsertane er sju godt kjende (ein fiolinkonsert, fem pianokonsertar og ein trippelkonsert for fiolin, piano og cello), samt to upubliserte tidlege pianokonsertar ([[Pianokonsert nr. 0 av Beethoven|WoO 4]]) og eit arrangement av fiolinkonserten for piano og  orkester ([[Opus 61a av Beethoven|Opus 61a]]).

====Symfoniar====
*Opus 21: [[Symfoni nr. 1 av Beethoven|Symfoni nr. 1]] i C-dur (komponert 1799–1800, premiere 1800)
*Opus 36: [[Symfoni nr. 2 av Beethoven|Symfoni nr. 2]] i D-dur (komponert 1801–02, premiere 1803)
*Opus 55: [[Symfoni nr. 3 av Beethoven|Symfoni nr. 3]] i Ess-dur («Eroica») (komponert 1803/04, premiere 1804)
*Opus 60: [[Symfoni nr. 4 av Beethoven|Symfoni nr. 4]] i H-dur (komponert 1806, premiere 1807)
*Opus 67: [[Symfoni nr. 5 av Beethoven|Symfoni nr. 5]] i C-moll (komponert 1804–08, premiere 1808)
*Opus 68: [[Symfoni nr. 6 av Beethoven|Symfoni nr. 6]] i F-dur («Pastoral») (komponert 1804–08, premiere 1808)
*Opus 92: [[Symfoni nr. 7 av Beethoven|Symfoni nr. 7]] i A-dur (komponert 1811–12, premiere 1813)
*Opus 93: [[Symfoni nr. 8 av Beethoven|Symfoni nr. 8]] i F-dur (komponert 1812, premiere 1814)
*Opus 125: [[Symfoni nr. 9 av Beethoven|Symfoni nr. 9]] i D-moll («Choral») (komponert 1817–24, premiere 1824)

[[Jenasymfonien]] i C-dur vart ein gong trudd å vere ein tidleg symfoni av Beethoven, men denne er i dag trudd å vere av [[Friedrich Witt]].&lt;ref&gt;{{cite book |last= Leavis |first= Ralph |author2= Stanley Sadie |title= The New Grove Dictionary of Musikk og Musikars |publisher= [[Macmillan Publishers]] Limited |year= 1980 |isbn= 0-3332-3111-2}}&lt;/ref&gt;

Ein trur at Beethoven meinte å skrive ein [[Symfoni nr. 10 av Beethoven/Cooper|Tiande symfoni]] det siste leveåret sitt og ein versjon som er mogeleg å framføre, basert på skisser, vart samla saman av [[musikkforskaren Barry Cooper|Barry Cooper]].&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://www.lucare.com/immortal/cooper.html |title=Beethoven: The Immortal |accessdate=18. april 2012}}&lt;/ref&gt;

====Solokonsertar====
*WoO 4: [[Pianokonsert nr. 0 av Beethoven|Pianokonsert nr. 0]] i Ess-dur (1784)
*Opus 19: [[Pianokonsert nr. 2 av Beethoven|Pianokonsert nr. 2]] i H-dur (første to satsar komponert 1787–1789, finale komponert i 1795)
*Opus 15: [[Pianokonsert nr. 1 av Beethoven|Pianokonsert nr. 1]] i C-dur (komponert 1796–97)
*Opus 37: [[Pianokonsert nr. 3 av Beethoven|Pianokonsert nr. 3]] i C-moll (komponert 1800–01)
*Opus 56: [[Trippelkonsert av Beethoven|Trippelkonsert]] for fiolin, cello og piano i C-dur (1803)
*Opus 58: [[Pianokonsert nr. 4 av Beethoven|Pianokonsert nr. 4]] i G-dur (komponert 1805–06)
*Opus 61: [[Fiolinkonsert av Beethoven|Fiolinkonsert]] i D-dur (1806)
*Opus 61a: [[Opus 61a av Beethoven|Beethoven sitt arrangement]] av Opus 61 for piano
*Opus 73: [[Pianokonsert nr. 5 av Beethoven|Pianokonsert nr. 5]] i Ess-dur (Keisarkonserten) (komponert 1809–10)
*Hess 13: Romanse i E-moll for 3 solistar og orkester
*Hess 15: pianokonsert nr. 6 i D-dur (uferdig – framføringsversjon gjort ferdig av [[Nicholas Cook]]) (1815)&lt;ref&gt;http://www.unheardbeethoven.org/search/search.pl?piece=hess15h.mid&lt;/ref&gt;

====Andre verk for solistar og orkester====
*WoO 6: [[Rondo for piano og orkester av Beethoven|Rondo for piano og orkester]] i H-dur (1793)
*Opus 40: [[Fiolinromanse nr. 1 av Beethoven|Romanse for fiolin og orkester nr. 1]] i G-dur (1802)
*Opus 50: [[Fiolinromanse nr. 2 av Beethoven|Romanse for fiolin og orkester nr. 2]] i F-dur (1798)
*Opus 80: «[[Korfantasi av Beethoven|Korfantasi]]» (Fantasi i C-moll for piano, kor og orkester) (1808)
*Hess 12: Obokonsert i F (fragment)

====Overturar og følgjesmusikk====
*Opus 43: ''[[The Creatures of Prometheus]]'', overture og balletmusikk (1801)
*Opus 62: ''[[Coriolan Overture|Coriolan]]'' Overture (1807)
*Overturar komponert for Beethoven-operaen ''[[Fidelio]]'', Op. 72:
**Opus 72: ''Fidelio'' Overture (1814)
**Opus 72a: ''Leonore'' Overture «nr. 2» (1805)
**Opus 72b: ''Leonore'' Overture «nr. 3» (1806)
**Opus 138: ''Leonore'' Overture «nr. 1» (1807)
*Opus 84: ''[[Egmont av Beethoven|Egmont]]'', overture og følgjesmusikk (1810)
*Opus 91: ''[[Wellington's Victory]]'' («Slagsymfonien») (1813)
*Opus 113: ''[[The Ruins of Athens]]'' (''Die Ruinen von Athen''), overture og følgjesmusikk (1811)
*Opus 117: ''[[King Stephen av Beethoven|King Stephen]]'' (''König Stephan''), overture og følgjesmusikk (1811)
*Opus 115: ''[[Zur Namensfeier]]'' (''Feastday'') Overture (1815)
*Opus 124: ''[[Consecration of the House Overture|Consecration of the House]]'' (''Die Weihe des Hauses)'', overture (1822)

===Kammermusikk===
Beethoven skreiv 16 [[strykekvartett]]ar og fleire andre former for [[kammermusikk]], inkludert [[pianotrio]]ar, [[stryketrio]]ar og [[sonate|sonatar]] for [[fiolinsonate|fiolin]] og [[cellosonate|cello]] med piano, samt verk med [[blåseinstrument]].

====Trioar====
=====Pianotrioar=====

*Hess 48: Allegretto i Ess-dur for pianotrio (ca. 1790–1792)
*WoO 38: pianotrio i Ess-dur (1791)
*WoO 39: Allegretto i H-dur for pianotrio (1812)
*Opus 1: [[Pianotrioar nr. 1-3 av Beethoven|Tre pianotrioar]] (1795)
**nr. 1: [[Pianotrio nr. 1 av Beethoven|Pianotrio nr. 1]] i Ess-dur
**nr. 2: [[Pianotrio nr. 2 av Beethoven|Pianotrio nr. 2]] i G-dur
**nr. 3: [[Pianotrio nr. 3 av Beethoven|Pianotrio nr. 3]] i C-moll
*Opus 11: [[Pianotrio, Op. 11 av Beethoven|Pianotrio [nr. 4](?)]] i H-dur («Gassenhauer») (1797) (versjon med fiolin)
*Opus 44:-variasjonar av eit originalt tema i Ess-dur
*Opus 70: [[Pianotrioar nr. 5-6 av Beethoven|To pianotrioar]] (1808)
**nr. 1: [[Pianotrio nr. 5 av Beethoven|Pianotrio [nr. 5](?)]] i D-dur, «Spøkelsetrioen»
**nr. 2: [[Pianotrio nr. 6 av Beethoven|Pianotrio [nr. 6](?)]] i Ess-dur
*Opus 97: [[Pianotrio, Op. 97 av Beethoven|Pianotrio [nr. 7](?)]] i H-dur («Erkehertugtrioen») (1811)
*Opus 121a: [[Kakaduvariasjonar]], for pianotrio (Variasjonar av «Ich bin der Schneider Kakadu») (1803)

=====Pianokvartettar=====
*WoO 36: 3 pianokvartettar (1785)
**nr. 1 i Ess-dur
**nr. 2 i D-dur
**nr. 3 i C-dur
*Opus 16/b: pianokvartett i Ess (1797) (arrangement av Kvintett for piano og blåseinstrument, Op. 16)

=====Stryketrioar=====
*Opus 3: Stryketrio nr. 1 i Ess-dur (1794); fem satsar lang pianotranskripsjon (anon, Beethoven med tilsyn?, ca. 1814–15)
*Opus 8: [[Serenade for fiolin, bratsj &amp; cello, Op. 8 av Beethoven|Stryketrio nr. 2]] («Serenade») i D-dur (1797)
*Opus 9: Tre stryketrioar (1798)
**nr. 1: Stryketrio nr. 3 i G-dur
**nr. 2: Stryketrio nr. 4 i D-dur
**nr. 3: Stryketrio nr. 5 i C-moll
*Hess 28: Sats i Ass for stryketrio

=====Andre=====
*WoO 37: Trio for fløyte, fagott og piano i G-dur (1786)

====Strykekvartettar====
=====Tidlege=====
*Opus 18: [[Strykekvartett nr. 1 – 6, Opus 18 av Beethoven|Seks strykekvartettar]]
**nr. 1: [[Strykekvartett nr. 1 av Beethoven|Strykekvartett nr. 1]] i F-dur (1799)
**nr. 2: [[Strykekvartett nr. 2 av Beethoven|Strykekvartett nr. 2]] i G-dur (1799)
**nr. 3: [[Strykekvartett nr. 3 av Beethoven|Strykekvartett nr. 3]] i D-dur (1798/99)
**nr. 4: [[Strykekvartett nr. 4 av Beethoven|Strykekvartett nr. 4]] i C-moll (1799)
**nr. 5: [[Strykekvartett nr. 5 av Beethoven|Strykekvartett nr. 5]] i A-dur (1799)
**nr. 6: [[Strykekvartett nr. 6 av Beethoven|Strykekvartett nr. 6]] i H-dur (1800)

=====Midtre=====
*Opus 59: [[Strykekvartett nr. 7 – 9, Opus 59 – Rasumovsky av Beethoven|Tre strykekvartettar]] («Rasumovsky») (1806)
**nr. 1: [[Strykekvartett nr. 7 av Beethoven|Strykekvartett nr. 7]] i F-dur
**nr. 2: [[Strykekvartett nr. 8 av Beethoven|Strykekvartett nr. 8]] i E-moll
**nr. 3: [[Strykekvartett nr. 9 av Beethoven|Strykekvartett nr. 9]] i C-dur
*Opus 74: [[Strykekvartett nr. 10 av Beethoven|Strykekvartett nr. 10]] i Ess-dur («Harp») (1809)
*Opus 95: [[Strykekvartett nr. 11 av Beethoven|Strykekvartett nr. 11]] i F-moll («Serioso») (1810)

=====Sein=====
*Opus 127: [[Strykekvartett nr. 12 av Beethoven|Strykekvartett nr. 12]] i Ess-dur (1823/24)
*Opus 130: [[Strykekvartett nr. 13 av Beethoven|Strykekvartett nr. 13]] i H-dur (1825)
*Opus 131: [[Strykekvartett nr. 14 av Beethoven|Strykekvartett nr. 14]] i Ciss-moll (1826)
*Opus 132: [[Strykekvartett nr. 15 av Beethoven|Strykekvartett nr. 15]] i A-moll (1825)
*Opus 133: [[Große fuge]] i H-dur &amp;ndash; opphavlege finale i Opus 130 (1826) (Òg arrangert av Beethoven for pianoduett (fire hender) Opus 134) (1826)
*Opus 135: [[Strykekvartett nr. 16 av Beethoven|Strykekvartett nr. 16]] i F-dur (1826)

==== Strykekvintettar ====
*Opus 4: strykekvintett i Ess-dur (1795)
*Opus 29: [[Strykekvintett, Op. 29 av Beethoven|Strykekvintett]] i C-dur (1801)
*Opus 104: [[Strykekvintett, Op. 104 av Beethoven|Strykekvintett]] i C-moll (1817)
*Opus 137: [[Fuge for strykekvintett, Op. 137 av Beethoven|Fuge for strykekvintett]] i D-dur (1817)

====Kammermusikk med blåseinstrument====
*WoO 37: Trio for piano, fløyte og fagott i G-dur (1786)
*Opus 11: [[Pianotrio, Op. 11 av Beethoven|Trio for piano, klarinett og cello i H-dur («Gassenhauer»)]] (Versjon med fiolin i staden for klarinett vert rekna som pianotrio nr. 4) (1797)
*Opus 16: [[Kvintett for piano og blåseinstrument av Beethoven|Kvintett for piano og blåseinstrument]] i Ess-dur (1796) (seinare arrangert for pianokvartett)
*Opus 20: [[Septet av Beethoven|Septet for klarinett, horn, fagott, fiolin, bratsj, cello og kontrabass]] i Ess-dur (1799)
*Opus 25: Serenade for fløyte, fiolin og bratsj i D-dur (1800-01)
*Opus 38: Trio for piano, klarinett (eller fiolin) og cello i Ess-dur (1803) (reduksjon av opus 20 Septet)
*Opus 71: Sekstett for klarinettar, horn og fagottar i Ess-dur (1796)
*Opus 81b: Sekstett for horn og strykekvartett
*Opus 87: Trio for to oboar og engelsk horn i C-dur (1795)
*Opus 103: [[Oktett av Beethoven|Oktett for oboar, klarinettar, horn og fagottar]] i Ess-dur (1792)
*Opus 105: Seks sett variasjonar for piano og fløyte (1819)
*Opus 107: Ten sett variasjonar for piano og fløyte (1820)
Hess 19: Blåsekvintett i Ess

====Sonatar for soloinstrument og piano====
=====Fiolinsonatar=====
*Opus 12: Tre fiolinsonatar (1798)
**nr. 1: [[Fiolinsonate nr. 1 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 1]] i D-dur
**nr. 2: [[Fiolinsonate nr. 2 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 2]] i A-dur
**nr. 3: [[Fiolinsonate nr. 3 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 3]] i Ess-dur
*Opus 23: [[Fiolinsonate nr. 4 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 4]] i A-moll (1801)
*Opus 24: [[Fiolinsonate nr. 5 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 5]] i F-dur («Vår») (1801)
*Opus 30: Tre fiolinsonatar (1803)
**nr. 1: [[Fiolinsonate nr. 6 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 6]] i A-dur
**nr. 2: [[Fiolinsonate nr. 7 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 7]] i C-moll
**nr. 3: [[Fiolinsonate nr. 8 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 8]] i G-dur
*Opus 47: [[Fiolinsonate nr. 9 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 9]] i A-dur («Kreutzer») (1803)
*Opus 96: [[Fiolinsonate nr. 10 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 10]] i G-dur («Hanegalen») (1812)

=====Cellosonatar=====
*Opus 5: [[Cellosonatar nr. 1 og nr. 2, Opus 5 av Beethoven|To cellosonatar]] (1796)
**nr. 1: [[Cellosonate nr. 1 av Beethoven|Cellosonate nr. 1]] i F-dur
**nr. 2: [[Cellosonate nr. 2 av Beethoven|Cellosonate nr. 2]] i G-moll
*Opus 69: [[Cellosonate nr. 3 av Beethoven|Cellosonate nr. 3]] i A-dur (1808)
*Opus 102: [[Cellosonatar nr. 4 og nr. 5, Opus 102 av Beethoven|To cellosonatar]] (1815)
**nr. 1: [[Cellosonate nr. 4 av Beethoven|Cellosonate nr. 4]] i C-dur
**nr. 2: [[Cellosonate nr. 5 av Beethoven|Cellosonate nr. 5]] i D-dur

=====Hornsonatar=====
*Opus 17: [[Hornsonate av Beethoven|Hornsonate i F-dur]] (1800)

===Solostykke for piano===
I tillegg til dei 32 kjende [[pianoonate|pianoonatane]], omfattar verka til Beethoven for solopiano mange stykke med ein berre ein [[sats i musikk|sats]], mellom andre meir enn tjue ikkje-publiserte set av variasjonar og over tretti [[bagatell i musikk|bagatell]], mellom anna den kjende «[[Für Elise]]».

====Pianosonatar====
*Opus 2: Tre pianosonatar (1795)
**nr. 1: [[Pianosonate nr. 1 av Beethoven|Pianosonate nr. 1]] i F-moll
**nr. 2: [[Pianosonate nr. 2 av Beethoven|Pianosonate nr. 2]] i A-dur
**nr. 3: [[Pianosonate nr. 3 av Beethoven|Pianosonate nr. 3]] i C-dur
*Opus 7: [[Pianosonate nr. 4 av Beethoven|Pianosonate nr. 4]] i Ess-dur («Grandsonate») (1797)
*Opus 10: Tre pianosonatar (1798)
**nr. 1: [[Pianosonate nr. 5 av Beethoven|Pianosonate nr. 5]] i C-moll
**nr. 2: [[Pianosonate nr. 6 av Beethoven|Pianosonate nr. 6]] i F-dur
**nr. 3: [[Pianosonate nr. 7 av Beethoven|Pianosonate nr. 7]] i D-dur
*Opus 13: [[Pianosonate nr. 8 av Beethoven|Pianosonate nr. 8]] i C-moll («Pathétique») (1798)
*Opus 14: To pianosonatar (1799)
**nr. 1: [[Pianosonate nr. 9 av Beethoven|Pianosonate nr. 9]] i E-dur (Òg arrangert av komponisten for strykekvartett i F-dur (H 34) i 1801)
**nr. 2: [[Pianosonate nr. 10 av Beethoven|Pianosonate nr. 10]] i G-dur
*Opus 22: [[Pianosonate nr. 11 av Beethoven|Pianosonate nr. 11]] i H-dur (1800)
*Opus 26: [[Pianosonate nr. 12 av Beethoven|Pianosonate nr. 12]] i Ass-dur («Sørgemarsj») (1801)
*Opus 27: To pianosonatar (1801)
**nr. 1: [[Pianosonate nr. 13 av Beethoven|Pianosonate nr. 13]] i Ess-dur 'Sonata quasi una fantasia'
**nr. 2: [[Pianosonate nr. 14 av Beethoven|Pianosonate nr. 14]] i Ciss-moll 'Sonata quasi una fantasia' («Måneskinssonaten»)
*Opus 28: [[Pianosonate nr. 15 av Beethoven|Pianosonate nr. 15]] i D-dur («Pastoral») (1801)
*Opus 31: Tre pianosonatar (1802)
**nr. 1: [[Pianosonate nr. 16 av Beethoven|Pianosonate nr. 16]] i G-dur
**nr. 2: [[Pianosonate nr. 17 av Beethoven|Pianosonate nr. 17]] i D-moll («Stormsonaten»)
**nr. 3: [[Pianosonate nr. 18 av Beethoven|Pianosonate nr. 18]] i Ess-dur («Jaktsonaten»)
*Opus 49: To pianosonatar (1792)
**nr. 1: [[Pianosonate nr. 19 av Beethoven|Pianosonate nr. 19]] i G-moll
**nr. 2: [[Pianosonate nr. 20 av Beethoven|Pianosonate nr. 20]] i G-dur
*Opus 53: [[Pianosonate nr. 21 av Beethoven|Pianosonate nr. 21]] i C-dur («Waldsteinsonaten») (1803)
**WoO 57: [[Andante favori]] – Original middle sats of the «Waldstein» sonate (1804)
*Opus 54: [[Pianosonate nr. 22 av Beethoven|Pianosonate nr. 22]] i F-dur (1804)
*Opus 57: [[Pianosonate nr. 23 av Beethoven|Pianosonate nr. 23]] i F-moll («Appassionatasonaten») (1805)
*Opus 78: [[Pianosonate nr. 24 av Beethoven|Pianosonate nr. 24]] i Fiss-dur («A Thérèse») (1809)
*Opus 79: [[Pianosonate nr. 25 av Beethoven|Pianosonate nr. 25]] i G-dur (1809)
*Opus 81a: [[Pianosonate nr. 26 av Beethoven|Pianosonate nr. 26]] i Ess-dur («Les adieux/Das Lebewohl») (1810)
*Opus 90: [[Pianosonate nr. 27 av Beethoven|Pianosonate nr. 27]] i E-moll (1814)
*Opus 101: [[Pianosonate nr. 28 av Beethoven|Pianosonate nr. 28]] i A-dur (1816)
*Opus 106: [[Pianosonate nr. 29 av Beethoven|Pianosonate nr. 29]] i H-dur («Hammerklavier») (1819)
*Opus 109: [[Pianosonate nr. 30 av Beethoven|Pianosonate nr. 30]] i E-dur (1820)
*Opus 110: [[Pianosonate nr. 31 av Beethoven|Pianosonate nr. 31]] i Ass-dur (1821)
*Opus 111: [[Pianosonate nr. 32 av Beethoven|Pianosonate nr. 32]] i C-moll (1822)

====Variasjonar====
*Opus 34: Seks variasjonar av eit tema i F-dur (1802)
*Opus 35: [[Eroica-variasjonar|Femten variasjonar og a fuge av eit originalt tema]] i Ess-dur («Eroica-variasjonar») (1802)
*Opus 76: Seks variasjonar av eit originalt tema i D-dur (1809)
*Opus 120: [[Diabelli-variasjonar|Trettitre variasjonar av ein vals av Diabelli]] i C-dur («Diabelli-variasjonar») (1823)
*WoO 63: Ni variasjonar for piano av ein marsj av [[Ernst Christoph Dressler]]
*WoO 64: [[Variasjonar av ein sveitsisk song av Beethoven|Seks-variasjonar av ein sveitsisk song]] for piano eller harp
*WoO 65: Tjuefire variasjonar for piano av [[Vincenzio Righini]] sin arie «Venni Amore»
*WoO 66: Tretten variasjonar for piano av arien «Es war einmal ein alter Mann» frå [[Carl Ditters von Dittersdorf]]s opera ''Das rote Käppchen''
*WoO 67: Åtte variasjonar for piano fire hender av eit tema av Count Waldstein
*WoO 68: Tolv variasjonar for piano av «Menuet a la Vigano» frå [[Jakob Haibel]]s ballet ''La nozza disturbate''
*WoO 69: Ni variasjonar for piano av «Quant'e piu bello» frå [[Giovanni Paisiello]]-operaen ''La Molinara''
*WoO 70: Seks variasjonar for piano av «[[Nel cor più non mi sento]]» frå [[Giovanni Paisiello]]-operaen ''La Molinara''
*WoO 71: Tolv variasjonar for piano av den russiske dansen frå [[Paul Wranitzky]]-balletten ''Das Waldmädchen''
*WoO 72: Åtte variasjonar for piano av «Une Fièvre Brûlante» frå [[André Ernest Modeste Grétry]]-operaen [[Richard Coeur-de-lion av Grétry|''Richard Coeur-de-lion'']]
*WoO 73: Ti variasjonar for piano av «La stessa, la stessissima» frå [[Antonio Salieri]]-operaen [[Falstaff av Salieri|''Falstaff'']]
*WoO 74: «Ich denke dein» — song med seks variasjonar for piano fire hender
*WoO 75: Sju variasjonar for piano av «Kind, willst du ruhig schlafen» frå [[Peter Winter]]-operaen ''Das unterbrochene Opferfest''
*WoO 76: [[Variasjonar av «Tändeln und scherzen» av Beethoven|Åtte variasjonar]] for piano av «Tandeln und scherzen» frå [[Franz Xaver Süssmayr]]-operaen ''Soliman II''
*WoO 77: [[Seks enkle variasjonar av Beethoven|Seks enkle variasjonar av eit originalt tema]] for piano
*WoO 78: [[Variasjonar av «God Save the King» av Beethoven|Sju variasjonar]] for piano av «[[God Save the King]]»
*WoO 79: [[Variasjonar av «Rule Britannia» av Beethoven|Fem variasjonar]] for piano av «[[Rule Britannia]]»
*WoO 80: [[Variasjonar, WoO. 80 av Beethoven|Trettito variasjonar av eit originalt tema]] i C-moll (1806)

====Bagatellar====
*Opus 33: [[Bagatellar, Opus 33 av Beethoven|Sju bagatellar]] (1802)
*Opus 119: [[Bagatellar, Opus 119 av Beethoven|Elleve nye bagatellar]] (1822)
*Opus 126: [[Bagatellar, Opus 126 av Beethoven|Seks bagatellar]] (1823)
*WoO 52: Presto (Bagatelle) for piano i C-moll (1795, rev. 1798 og 1822)&lt;ref name=WooBagatellar&gt;Howard Ferguson si 1986-utgåve av bagatellane for [[Associated Board of the Royal Schools of Musikk]] omfattar seks av pianotykka utan opusnummer sidan dei er «særs like i karakter til bagatellana, men mangar den spesifikke tittelen». Andre kjelder varierer i om dei skildrar dei individuelle stykka som bagatellar eller av tempomarkeringane deira.&lt;/ref&gt;
*WoO 53: Allegretto (Bagatelle) for piano i C-moll (1796–97)&lt;ref name=WooBagatellar /&gt;
*WoO 54: Lustig-Traurig (Bagatelle) for piano i C-dur (1802)&lt;ref name=WooBagatellar /&gt;
*WoO 56: Allegretto (Bagatelle) for piano i C-dur (1803, rev. 1822)&lt;ref name=WooBagatellar /&gt;
*WoO 59: Poco moto (Bagatelle) i A-moll, «[[Für Elise]]» (c. 1810)&lt;ref name=WooBagatellar /&gt;
*WoO 60: Ziemlich lebhaft (Bagatelle) for piano i H-dur (1818)&lt;ref name=WooBagatellar /&gt;

====Andre verk====
*Opus 39: [[Preludium, Opus 39 av Beethoven|To preludium]] gjennom alle tolv dur-toneartar for piano (1789)
*Opus 42: [[Notturno for bratsj og piano i D-dur]] (1803)
*Opus 51: [[To rondoar for piano av Beethoven|To rondoar for piano]] (1797)
**nr. 1: Rondo i C-dur
**nr. 2: Rondo i G-dur
*Opus 77: [[Fantasi, Opus 77 av Beethoven|Pianofantasi]] i G-moll (1809)
*Opus 89: [[Polonese, Opus 89 av Beethoven|Polonese]] i C-dur (1814)
*Opus 129: [[Rage Over a Lost Penny|Rondo à Capriccio]] for piano i G-dur («Rage over a lost penny») (1795)

===Vokalmusikk===
Beethoven skreiv berre ferdig ein [[opera]], men skreiv [[vokalmusikk]] gjennom heile livet, inkludert [[messe i musikk|messer]], andre verk for kor og orkester (i tillegg til den niande symfonien), [[arie|ariar]], [[duett]]ar, [[kunstsong]]ar ([[lied]]er) og sanne [[songsyklus]]ar.

====Opera====
*Opus 72: [[Leonore]] (1805) Den første versjonen i tre akter
*Opus 72: [[Leonore]] (1806) Den andre versjonen i to akter
*Opus 72: [[Fidelio]] (1814) Den endelege versjonen i to akter

====Kor====
*Opus 80: ''[[Korfantasi av Beethoven|Korfantasi]]'' for solo piano, kor og orkester (1808)
*Opus 85: ''[[Christus am Ölberge]]'' (Krustis på Oljeberget) &amp;ndash; [[oratorium]] (1803)
*Opus 86: [[Messe i C-dur av Beethoven|Messe i C-dur]] (1807)
*Opus 112: ''[[Meeresstille und glückliche Fahrt av Beethoven|Meeresstille und glückliche Fahrt]]'' (Roleg hav og lykkeleg reise), for kor og orkester (1815)
*Opus 123: [[Missa Solemnis av Beethoven|Missa Solemnis]] i D-dur (1823)
*Opus 136: ''The moment of Glory'', Kantate for four solo stemmer, kor og orkester
**1. kor: «Europa steht!»
**2. Resitativ: «O seht sie nah und näher treten!», kor: «Vienna Vienna Vienna»
**3. Resitativ: «O Himmel welch Enzücken!» Arie (Vienna) with kor: «Alle die Herrscher darf ich grüssen»
**4. Resitativ: «Das Auge schaut» with kor: «Dem die erste Zähre»
**5. Resitativ: «Der den Bund im Sturme festgehalten»
**6. kor: «Es treten vor die Scharem der Frauen»
*''Keisarkantatane''
**WoO 87: Sørgekantate for dødsfallet til keisar Josef II, for solostemmer, kor og orkester
***1. kor og solistar: «Tot! Tot, stöhnt es durch die öde Nacht»
***2. Resitativ: «Ein Ungeheuer, sein Name Fanatismus» (bass)
***Arie: «Da kam Joseph» (bass)
***3. Arie (sopran) med kor: «Da stiegen die Menschen an's Licht»
***4. Resitativ: «Er schläft, von den Sorgen seiner Welten entladen» (sopran)
***Arie: «Hier schlummert seinen stillen Frieden der grosse Dulder» (sopran)
***5. kor og solistar: «Tot! Tot, stöhnt es durch die öde Nacht»
**WoO 88: Kantate på the Accession of Emperor Leopold II, for solo stemmer, kor og orkester
***1. Resitativ: «Er schlummert» – «Lasst sanft den grossen Fürsten Ruhen!» (sopran, kor)
***Arie: «Fliesse, Wonnezähre, fliesse!» (sopran)
***2. Resitativ: «Ihr staunt, Völker der Erde!» (bass)
***3. Resitativ: «Wie bebt mein Herz vor Wonne!» (tenor)
***Trio: «Ihr, die Joseph ihren Vater nannten» (tenor, bass, sopran)
***4. kor: «Heil! Stürzet nieder, Millionen» (kor, solistar)

====Song====
*Opus 46: «[[Adelaide av Beethoven|Adelaide]]» &amp;ndash; song (1794–1795)
*Opus 48: «Gellert Songs» &amp;ndash; song set (1802)
*Opus 52: 8 Lieder
**no.1 Urians Reise um die Welt (before 1790?)
**no.2 Feuerfarb (1794)
**no.3 Das Liedchen von der Ruhe (1794)
**no.4 Maigesang (1796)
**no.5 Mollys Abschied (?)
**no.6 Die Liebe (1790)
**no.7 Marmotte (1790?)
**no.8 Das Blümchen Wunderhold (?)
*Opus 75: 6 Gesänge
**no.1 Kennst du das Land
**no.2 (2. Version) Neue Liebe neues Leben
**no.3 Aus Goethes Faust (Mephistos Flohlied)
**no.4 Gretels Warnung; no.5 An den fernen Geliebten
**no.6 Der Zufriedene
*Opus 82: 4 Arietten und ein Duettt (1809–10)
**no.1 Dimmi ben mio che mami
**no.2 Tintendo si mio cor
**no.3 Lamante impaziente (Arietta buffa)
**no.4 Lamante impaziente (Arietta assai seriosa)
**no.5 Odi laura che dolce sospira (Duett)
*Opus 88: «Vita felice» (1803)
*Opus 94: «An die Hoffnung» (2. Version, 1815)
*Opus 98: ''[[An die ferne Geliebte]]'' &amp;ndash; [[songsyklus]] (April 1816) (Den første sanne songsyklusen i musikkhistorie){{Sfn|Lühning|1997}}
**no.1 Auf dem Hügel sitz ich spähend
**no.2 Wo die Berge so blau
**no.3 Leichte Segler i den Höhen
**no.4 Diese Wolken i den Höhen
**no.5. Es kehret der Maien, es blühet die Au
**no.6 Nimm sie hin denn, diese Lieder
*Opus 99: Der Mann von Wort (Summer 1816)
*Opus 100: Merkenstein (2. setting, 1815)
*Opus 108: [[Tjuefem skotske songar, Opus 108 av Beethoven|Tjuefem skotske songar]]
**nr. 1 Musikk, love og wine
**nr. 2 Sunset
**nr. 3 O sweet were the hours
**nr. 4 The Maid of Isla
**nr. 5 The sweetest lad was Jamie
**nr. 6 Dim, dim is my eye
**nr. 7 Bonny Laddie, Highland Laddie
**nr. 8 The lovely lass of Inverness
**nr. 9 Behold, my Love, how Green The Groves
**nr. 10 Sympathy
**nr. 11 Oh! thou art the lad of my heart, Willy
**nr. 12 Oh, had my fate been join′d with thine
**nr. 13 Come fill, fill, my good fellow!
**nr. 14 O, how can I be blithe og glad
**nr. 15 O cruel was my father
**nr. 16 Could this ill world have been contriv′d
**nr. 17 O Mary, at thy window be
**nr. 18 Enchantress, farewell
**nr. 19 O swiftly glides the bonny boat
**nr. 20 Faithfu′ Johnie
**nr. 21 Jeanie′s Distress
**nr. 22 The Highland Watch
**nr. 23 The Shepherd's Song
**nr. 24 Again, my lyre, yet once again
**nr. 25 Sally i our Alley
*Opus 128: Ariette (Der Kuss) (1798, 1822)
*WoO 107: Achilderung eines Machens (1782)
*WoO 118: Seufzer eines Ungeliebten – Gegenlieb (1795)
*WoO 123: Ich liebe dich so wie du mich ([[Zartliche Liebe]]) (1795)
*WoO 124: La partenze (1795)
*WoO 126: Opferlied (1798)
*WoO 129: Der Wachtelschlag (1803)
*WoO 132: Als die Geliebte sich trennen wolte (1806)
*WoO 133: In questa tomba oscura (1807)
*WoO 135: Die laute Klage (1814–15)
*WoO 136: Andenken (1808)
*WoO 137: Gesang aus der Ferne  (1809)
*WoO 138: Der Jüngling i der Fremde (1809)
*WoO 139: Der Liebende (1809)
*WoO 142: Der Bardengeist (1813)
*WoO 145: Das Geheimnis (Liebe und Wahrheit) (1815)
*WoO 146: Sehnsucht (late 1815)
*WoO 147: Ruf vom Berge (December 1816)
*WoO 149: Resignation (Winter 1817)
*WoO 150: Abendlied unterm gestirnten Himmel (1820)
*WoO 108: An einen Säugling (1783)
*WoO 109: Erhebt das Glas mit froher Hand (Trinklied beim Abschied zu singen) (1791 eller 1792)
*WoO 110: Elegie auf den Tod eines Pudels (?)
*WoO 111: Punschlied (1791 eller 1792)
*WoO 112: An Laura (1792)
*WoO 113: Klage (1790)
*WoO 114: Ein Selbstgespräch (1793)
*WoO 115: An Minna (1792)
*WoO 116: Que le temps me dure (1. versjon hess129; 2. versjon hess130)
*WoO 117: Der freie Mann (1794 eller 1795)
*WoO 119: Oh care selve oh cara (1794 eller 1795)
*WoO 120: Man strebt die Flamme zu verhehlen (1800 eller 1801)
*WoO 121: Abschiedsgesang an Wiens Bürger (Nov. 1796)
*WoO 122: Kriegslied der Österreicher (April 1797)
*WoO 125: La tiranna (1798–99)
*WoO 127: Neue Liebe neues Leben (1798–99)
*WoO 128: Romanse (1799)
*WoO 130: Gedenke mein! (1820)
*WoO 134: Sehnsucht (1.–5. setting, 1807–08)
*WoO 140: An die Geliebte (2.–3. versjon, 1811)
*WoO 141: Der Gesang der Nachtigall (1813)
*WoO 143: Des Kriegers Abschied (1814)
*WoO 144: Merkenstein (1. setting 1814)
*WoO 148: So oder so (1816–17)
*WoO 150: Abendlied unterm gestirnten Himmel (Vår 1820) 
*WoO 151: Der edle Mensch (1823?)
*Hess 133: Das liebe Kätzchen (Mars 1820)
*Hess 134: Der Knabe auf dem Berge (Mars 1820)

====Folksong-arrangement====

*Opus 108: 25 skotske songar
**nr. 1 Musikk, love og wine
**nr. 2 Sunset
**nr. 3 O sweet were the hours
**nr. 4 The Maid of Isla
**nr. 5 The sweetest lad was Jamie
**nr. 6 Dim, dim is my eye
**nr. 7 Bonny Laddie, Highland Laddie
**nr. 8 The lovely lass of Inverness
**nr. 9 Behold, my Love, how Green The Groves
**nr. 10 Sympathy
**nr. 11 Oh! thou art the lad of my heart, Willy
**nr. 12 Oh, had my fate been join’d with thine
**nr. 13 Come fill, fill, my good fellow!
**nr. 14 O, how can I be blithe og glad
**nr. 15 O cruel was my father
**nr. 16 Could this ill world have been contriv’d
**nr. 17 O Mary, at thy window be
**nr. 18 Enchantress, farewell
**nr. 19 O swiftly glides the bonny boat
**nr. 20 Faithfu’ Johnie
**nr. 21 Jeanie’s Distress
**nr. 22 The Highland Watch
**nr. 23 The Shepherd’s Song
**nr. 24 Again, my lyre, yet once again
**nr. 25 Sally i our Alley
*WoO 152: 25 irske songar
**nr. 1 The Return to Ulster
**nr. 2 Sweet Power of Song!
**nr. 3 Once more I hail thee
**nr. 4 The morning air plays på my face
**nr. 5 On the Messeacre of Glencoe
**nr. 6 What shall I do to shew how much I love her?
**nr. 7 His boat comes på the sunny tide
**nr. 8 Come draw we round a cheerful ring
**nr. 9 Our bugles sung truce; eller The Soldier’s Dream
**nr. 10 The Deserter
**nr. 11 Thou emblem of Faith (Upon returning a ring)
**nr. 12 English Bulls; or, The Irishman i London
**nr. 13 Musing på the roaring ocean
**nr. 14 Dermot og shelah
**nr. 15 Let brain-spinning swains
**nr. 16 Hide not thy anguish
**nr. 17 In vain to this desert my fate I deplore
**nr. 18 They bid me slight my Dermot Dear
**nr. 19 Wife, Children og Friends
**nr. 20 Farewell bliss og farewell Nancy
**nr. 21 Morning a cruel turmoiler is
**nr. 22 From Garyone, my happy home
**nr. 23 A wand’ring gypsey, Sirs, am I
**nr. 24 The Traugh Welcome
**nr. 25 O harp of Erin
*WoO 153: 20 irske songar
**nr. 1 When Eve’s last rays i twilight die
**nr. 2 No riches frå his scanty store
**nr. 3 The British Light Dragoons; eller The Plain of Badajos
**nr. 4 Since greybeards inform us that youth will decay
**nr. 5 I dreamd I lay where flow’rs were springing
**nr. 6 Sad og luckless was the season
**nr. 7 O soothe me, my lyre
**nr. 8 Farewell mirth og hilarity: Norah of Balamagairy
**nr. 9 The kiss, dear maid, thy lip has left
**nr. 10 Oh! Thou hapless soldier
**nr. 11 When far frå the home
**nr. 12 I’ll praise the saints with early song
**nr. 13 ’Tis sunshine at last
**nr. 14 Paddy O’Rafferty
**nr. 15 ’Tis but i vain, for nothing thrives
**nr. 16 O might I but my Patrick love!
**nr. 17 Come, Darby dear! easy be easy
**nr. 19 Judy, lovely matchless creature
**nr. 18 No more, my Mary, I sigh for splendour
**nr. 20 Thy ship must sail, my Henry dear
*WoO 154: 12 irske songar
**nr. 1 The Elfin Fairies
**nr. 2 O Harp of Erin
**nr. 3 The Farewell Song
**nr. 4 The pulse of an Irishman
**nr. 5 O who, my dear Dermot
**nr. 6 Put round the bright wine
**nr. 7 From Garyone, my happy home
**nr. 8 Save me frå the grave og wise
**nr. 9 O would I were but that sweet linnet!
**nr. 10 The hero may perish
**nr. 11 The soldier in A Foreign Land
**nr. 12 He promised me at parting
*WoO 157: 12 songar av forskjellig nasjonalitet
**nr. 1 God save the King
**nr. 2 The Soldier
**nr. 3 Charlie is my darling
**nr. 4 O sanctissima
**nr. 5 The Miller of Dee
**nr. 6 A health to the brave
**nr. 7 Robin Adair
**nr. 8 By the side of the Shannon
**nr. 9 Highlander’s Lament
**nr. 10 Sir Johnnie Cope
**nr. 11 The wandering minstrel
**nr. 12 La gondoletta
*WoO 155: 26 walisiske songar
**nr. 1 Sion, The Son of Evan
**nr. 2 The Monks of Bangor’s Marsj
**nr. 3 The Cottage Maid
**nr. 4 Love without hope
**nr. 5 The Golden Robe
**nr. 6 The Fair Maid of Mona
**nr. 7 O let the night my blushes hide
**nr. 8 Farewell, thou noisy town
**nr. 9 To the Aeolian Harp
**nr. 10 Ned Pugh’s Farewell
**nr. 11 Merch Megan; or, Peggy’s Daughter
**nr. 12 Waken, lords og ladies gay
**nr. 13 Helpless Woman
**nr. 14 The Dream
**nr. 15 When mortals all to rest retire
**nr. 16 The Damsels of Cardigan
**nr. 17 The Dairy House
**nr. 18 Sweet Richard
**nr. 19 The Vale of Clwyd
**nr. 20 To the Blackbird
**nr. 21 Cupid’s kindness
**nr. 22 Constancy
**nr. 23 The Old Strain
**nr. 24 Tre Hundred Pounds
**nr. 25 The Parting Kiss
**nr. 26 Good Night
*WoO 156: 12 skotske songar
**nr. 1 The Banner of Buccleuch
**nr. 2 Duncan Grey
**nr. 3 Up! quit thy bower
**nr. 4 Ye shepherds of this pleasant vale
**nr. 5 Cease your funning
**nr. 6 Highland Harry
**nr. 7 Polly Stewart
**nr. 8 Womankind
**nr. 9 Lochnagar
**nr. 10 Glencoe
**nr. 11 Auld Lang Syne
**nr. 12 The Quaker’s Wife
*WoO 158b: 7 britiske songar
**nr. 1 Adieu, my Lov’d harp
**nr. 2 Castle O’Neill
**nr. 3 O was not I a weary wight! (Oh ono chri!)
**nr. 4 Red gleams the sun på yon hill tap
**nr. 5 Erin! O Erin!
**nr. 6 O Mary, yes be clad i silk
**nr. 7 Lament for Owen Roe O’Neill
*WoO 158c: 6 songar av forskjellig nasjonalitet
**nr. 1 When my hero in court appears
**nr. 2 Non, non, Colette n’est point trompeuse
**nr. 3 Mark yonder pomp of costly fashion
**nr. 4 Bonnie wee thing
**nr. 5 From thee, Eliza, I must go
**nr. 6 Untitled
*WoO 158a: 23 songar av forskjellig nasjonalitet
**nr. 1 Ridder Stigs Runer
**nr. 2 Horch auf, mein Liebchen
**nr. 3 Wegen meiner bleib d’Fraula
**nr. 4 Wann i i der Früh aufsteh
**nr. 5 Teppichkramer-Lied
**nr. 6 A Madel, ja a madel
**nr. 7 Wer solche Buema afipackt
**nr. 8 Ih mag di nit nehma
**nr. 9 Oj, oj upilem sie w karczmie
**nr. 10 Poszla baba po popiol
**nr. 11 Yo no quiero embarcarme
**nr. 12 Seus lindos olhos
**nr. 13 Vo lesocke komarockov mnogo urodilos’
**nr. 14 Akh, Rrecen’ki recen’ki
**nr. 15 Kak posli nasi podruzki
**nr. 16 Schone Minka, ich muss scheiden
**nr. 17 Lilla Car (Vaggvisa)
**nr. 18 An ä Bergli bin i gesasse
**nr. 19 Una paloma blanca
**nr. 20 Como la mariposa soy
**nr. 21 Tiranilla Espanola
**nr. 22 Edes kinos emlekezet (Magyar Szuretölö Enek)
**nr. 23 Da brava, Catina

====Verdsleg vokalmusikk====

*Opus 65: Ah! Perfido
*Opus 116: Tremate empi tremate
*Opus 118: Elegiac Song
*Opus 121b: Sacrificial Song
*Opus 122: Song of Fellowship
*WoO 89: Prüfung des Küssens
*WoO 92: Mit Mädeln sich vertragen
*WoO 92: Primo amore
*WoO 92a: No non turbarti
*WoO 93: Ne giorni tuoi felici
*WoO 95: Chor for the Allied Princes
*WoO 99
**nr. 1 Bei labbri che amore (Hess 211)
**nr. 2 Chi mai di questo core Hess 214)
**nr. 3a Fra tutte le pene
**nr. 3b Fra tutte le pene (Hess 225)
**nr. 3c Fra tutte le pene (1. versjon)
**nr. 4a Gia la notte savvicina (Hess 222)
**nr. 4b Gia la notte savvicina (Hess 223)
**nr. 5a Giura il nocchier (Hess 221) (2. versjon)
**nr. 5b Giura il nocchier (Hess 227)
**nr. 6 Ma tu tremi (Hess 212)
**nr. 7a Nei campi e nelle selve (Hess 217) (1. versjon)
**nr. 7a Nei campi e nelle selve (Hess 217) (2. versjon)
**nr. 9 Per te d'amico aprile (Hess 216)
**nr. 10a Quella cetra ah pur tu sei (Hess 213) (1. versjon)
**nr. 10b Quella cetra ah pur tu sei (Hess 218)
**nr. 10c Quella cetra ah pur tu sei (Hess 219) (2. versjon)
**nr. 11 Scrivo in te (Hess 215)
*WoO 102: Song of Farewell
*WoO 103: Rural Kantate
*WoO 104: The Monks Song
*WoO 105: Wedding Song
*WoO 106: Lobkowitz-Kantate
*WoO 100: Lob auf den Dicken
*WoO 101: Graf, liebster Graf
*WoO 159: Im Arm der Liebe ruht sich's wohl
*WoO 161: Ewig Dein
*WoO 163: Kurz ist der Schmerz
*WoO 164: Freundschaft ist die Quelle wahrer Glückseligkeit
*WoO 165: Gluck zum neuen Jahr!
*WoO 166: Kurz ist der Schmerz
*WoO 167: Brauchle Linke
*WoO 168/2: Das Schweigen
*WoO 168/2: Das Reden
*WoO 169: Ich küsse sie
*WoO 170: Ars longa, vita brevis
*WoO 172: Ich bitt' dich, schreib mir die es-skala auf
*WoO 173: Hol euch der Teufel! B'hüt euch Gott!
*WoO 174: Glaube und Hoffe!
*WoO 175: Sankt Petrus war ein Fels!
*WoO 176: Glück zum neuen Jahr!
*WoO 177: Bester Magistrat, Ihr friert!
*WoO 178: Signor Abate!
*WoO 179: Alles Gute
*WoO 180: Hoffman, sei ja kein Hofmann
*WoO 182: O Tobias!
*WoO 183: Bester Herr Graf, Sie sind ein Schaf!
*WoO 184: Falstafferel, lass dich sehen!
*WoO 185: Edel sei der Mensch
*WoO 186: Te solo adoro
*WoO 187: Schwenke dich ohne Schwanke!
*WoO 188: Gott ist eine feste Burg
*WoO 189: Doktor, sperrt das Tor dem Tod
*WoO 190: Ich war hier Doktor, Ich war hier
*WoO 191: Kühl, nicht Lau
*WoO 192: Ars longa, vita brevis
*WoO 193: Ars longa, vita brevis
*WoO 194: Si non per portas, per muros
*WoO 195: Freu dich des Lebens!
*WoO 196: Es muss sein!
*WoO 197: Da ist das Werk
*WoO 198: Wir irren allesamt
*WoO 202: Das Schöne zum Guten!
*WoO 203: Das Schöne zu dem Guten!
*Hess 231: Sei mio ben
*Hess 228: Salvo tu vuoi lo sposo?
*Hess 210: Fra tutte le pene (2. versjon)
*Hess 230: Giura il nocchier (1. versjon)
*Hess 276: Herr Graf, ich komme zu fragen
*Hess 277: Esel aller Esel

===Musikk for blåseorkester===
*WoO 18: [[Yorckscher Marsch|Marsj nr. 1 i F-dur for militærorkester (1808)]]
*WoO 19: Marsj nr. 2 i F-dur for militærorkester (1808)

==Verkliste etter nummer==
Den følgjande lista er ei liste over verka til Beethoven sortert etter [[opusnummer]], etterfølgd av vekra lista som [[WoO]] i Kinsky-Halm-katalogen og så verka lista i appendikset til denne katalogen, som har fått «Anh»-nummer, og som sidan har vorte verifiserte til å vere laga av Beethoven. Desse er etterfølgd av verka lista i katalogen til [[Willy Hess]] som ikkje elles er lista i Kinsky-Halm-katalogen. Den kronologiske og omfattande [[Biamonti-katalogen]] er ikkje lista her.

===Verk med opusnummer===
*Opus 1: [[Pianotrioar, Op. 1 av Beethoven|Tre pianotrioar]] (1795)
**nr. 1: [[Pianotrio nr. 1 av Beethoven|Pianotrio nr. 1]] i Ess-dur
**nr. 2: [[Pianotrio nr. 2 av Beethoven|Pianotrio nr. 2]] i G-dur
**nr. 3: [[Pianotrio nr. 3 av Beethoven|Pianotrio nr. 3]] i C-moll
*Opus 2: Tre pianosonatar (1796)
**nr. 1: [[Pianosonate nr. 1 av Beethoven|Pianosonate nr. 1]] i F-moll
**nr. 2: [[Pianosonate nr. 2 av Beethoven|Pianosonate nr. 2]] i A-dur
**nr. 3: [[Pianosonate nr. 3 av Beethoven|Pianosonate nr. 3]] i C-dur.
*Opus 3: [[Stryketrio nr. 1 av Beethoven|Stryketrio nr. 1]] i Ess-dur (1794)
*Opus 4: [[Strykekvintett i Ess-dur av Beethoven|Strykekvintett]] (Omarbeiding av blåseoktett (Op. 103), 1795)
*Opus 5: [[Cellosonatar nr. 1 og 2 av Beethoven|To cellosonatar]] (1796)
**nr. 1: [[Cellosonate nr. 1 av Beethoven|Cellosonate nr. 1]] i F-dur
**nr. 2: [[Cellosonate nr. 2 av Beethoven|Cellosonate nr. 2]] i G-moll.
*Opus 6: [[Sonata for to piano av Beethoven|Sonata for piano, fire hender]] i D-dur (1797)
*Opus 7: [[Pianosonate nr. 4 av Beethoven|Pianosonate nr. 4]] i Ess-dur (1797)
*Opus 8: [[Serenade for fiolin, bratsj &amp; cello, Op. 8 av Beethoven|Stryketrio nr. 2 (Serenade)]] i D-dur (1797)
*Opus 9: [[Stryketrioar nr. 3 - 5, Opus 9 av Beethoven|Tre stryketrioar]] (1798)
**nr. 1: [[Stryketrio nr. 3 av Beethoven|Stryketrio nr. 3]] i G-dur
**nr. 2: [[Stryketrio nr. 4 av Beethoven|Stryketrio nr. 4]] i D-dur
**nr. 3: [[Stryketrio nr. 5 av Beethoven|Stryketrio nr. 5]] i C-moll.
*Opus 10: Tre pianosonatar (1798)
**nr. 1: [[Pianosonate nr. 5 av Beethoven|Pianosonate nr. 5]] i C-moll
**nr. 2: [[Pianosonate nr. 6 av Beethoven|Pianosonate nr. 6]] i F-dur
**nr. 3: [[Pianosonate nr. 7 av Beethoven|Pianosonate nr. 7]] i D-dur
*Opus 11: [[Pianotrio nr. 4 av Beethoven|Pianotrio nr. 4]] i H-dur («Gassenhauer») (1797) (*for klarinett (eller fiolin), cello (stundom fagott) og piano)
*Opus 12: Tre fiolinsonatar (1798)
**nr. 1: [[Fiolinsonate nr. 1 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 1]] i D-dur
**nr. 2: [[Fiolinsonate nr. 2 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 2]] i A-dur
**nr. 3: [[Fiolinsonate nr. 3 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 3]] i Ess-dur
*Opus 13: [[Pianosonate nr. 8 av Beethoven|Pianosonate nr. 8]] i C-moll («Pathetique») (1799)
*Opus 14: To pianosonatar (1799)
**nr. 1: [[Pianosonate nr. 9 av Beethoven|Pianosonate nr. 9]] i E-dur (arrangert for strykekvartett av komponisten i F-dur (H 34) i 1801).
**nr. 2: [[Pianosonate nr. 10 av Beethoven|Pianosonate nr. 10]] i G-dur.
*Opus 15: [[Pianokonsert nr. 1 av Beethoven|Pianokonsert nr. 1]] i C-dur.
*Opus 16: [[Kvintett for piano og blåseinstrument av Beethoven|Kvintett for piano og blåseinstrument]] (1796) (later arrangert for pianokvartett)
*Opus 17: [[Hornsonate av Beethoven|Hornsonate]] i F-dur (1800)
*Opus 18: [[Strykekvartett nr. 1 – 6, Opus 18 av Beethoven|Seks strykekvartett]] (1800)
**nr. 1: [[Strykekvartett nr. 1 av Beethoven|Strykekvartett nr. 1]] i F-dur
**nr. 2: [[Strykekvartett nr. 2 av Beethoven|Strykekvartett nr. 2]] i G-dur
**nr. 3: [[Strykekvartett nr. 3 av Beethoven|Strykekvartett nr. 3]] i D-dur
**nr. 4: [[Strykekvartett nr. 4 av Beethoven|Strykekvartett nr. 4]] i C-moll
**nr. 5: [[Strykekvartett nr. 5 av Beethoven|Strykekvartett nr. 5]] i A-dur
**nr. 6: [[Strykekvartett nr. 6 av Beethoven|Strykekvartett nr. 6]] i H-dur
*Opus 19: [[Pianokonsert nr. 2 av Beethoven|Pianokonsert nr. 2]] i H-dur (1795)
*Opus 20: [[Septet av Beethoven|Septet]] i Ess-dur (1799)
*Opus 21: [[Symfoni nr. 1 av Beethoven|Symfoni nr. 1]] i C-dur (1800)
*Opus 22: [[Pianosonate nr. 11 av Beethoven|Pianosonate nr. 11]] i H-dur (1800)
*Opus 23: [[Fiolinsonate nr. 4 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 4]] i A-moll (1801)
*Opus 24: [[Fiolinsonate nr. 5 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 5]] i F-dur, «Vårsonaten» (1801)
*Opus 25: [[Serenade, Opus 25 av Beethoven|Serenade for fløyte, fiolin og bratsj]] i D-dur (1801)
*Opus 26: [[Pianosonate nr. 12 av Beethoven|Pianosonate nr. 12]] i Ass-dur (1801)
*Opus 27: [[Pianosonater nr. 13 - 14, Opus 27 av Beethoven|To pianosonatar]] (1801)
**nr. 1: [[Pianosonate nr. 13 av Beethoven|Pianosonate nr. 13]] i Ess-dur
**nr. 2: [[Pianosonate nr. 14 av Beethoven|Pianosonate nr. 14]] i Ciss-moll («Måneskinssonaten»)
*Opus 28: [[Pianosonate nr. 15 av Beethoven|Pianosonate nr. 15]] i D-dur (1801)
*Opus 29: [[Strykekvintett, Op. 29 av Beethoven|Strykekvintett]] i C-dur (1801)
*Opus 30: Tre fiolinsonatar (1803)
**nr. 1: [[Fiolinsonate nr. 6 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 6]] i A-dur
**nr. 2: [[Fiolinsonate nr. 7 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 7]] i C-moll
**nr. 3: [[Fiolinsonate nr. 8 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 8]] i G-dur
*Opus 31: Tre pianosonatar (1802)
**nr. 1: [[Pianosonate nr. 16 av Beethoven|Pianosonate nr. 16]] i G-dur
**nr. 2: [[Pianosonate nr. 17 av Beethoven|Pianosonate nr. 17]] i D-moll («Stormsonaten»)
**nr. 3: [[Pianosonate nr. 18 av Beethoven|Pianosonate nr. 18]] i Ess-dur («Jaktsonaten»)
*Opus 32: [[An die Hoffnung|Song – An die Hoffnung]] (1805)
*Opus 33: [[Bagatellar, Op. 33 av Beethoven|Sju bagatellar for piano]] (1802)
*Opus 34: [[Variasjonar, Op. 34 av Beethoven|Seks variasjonar av eit originalt tema]] for piano i F-dur (1802)
*Opus 35: [[Eroica-variasjonar|Femten variasjonar og ein fuge for piano på eit originalt tema]] i Ess-dur («Eroica-variasjonar») (1802)
*Opus 36: [[Symfoni nr. 2 av Beethoven|Symfoni nr. 2]] i D-dur (1803)
*Opus 37: [[Pianokonsert nr. 3 av Beethoven|Pianokonsert nr. 3]] i C-moll (1803)
*Opus 38: Pianotrio i Ess-dur (Arrangement av septeten, Opus 20) (1803)
*Opus 39: [[Preludium, Opus 39 av Beethoven|To preludium]] gjennom alle tolv dur-toneartar for piano (1789)
*Opus 40: [[Fiolinromanse nr. 1 av Beethoven|Romanse for fiolin og orkester nr. 1]] i G-dur (1802)
*Opus 41: [[Serenade, Opus 41 av Beethoven|Serenade for piano og fløyte eller fiolin]] i D-dur (1803)
*Opus 42: [[Notturno av Beethoven|Notturno for bratsj og piano]] i D-dur (1803)
*Opus 43: ''[[The Creatures of Prometheus]]'', overture og ballettmusikk (1801)
*Opus 44: Variasjonar av eit originalt tema i Ess-dur for pianotrio (1792)
*Opus 45: [[Tre marsjar for piano av Beethoven|Tre marsjar for piano, 4 hender]] (1803)
*Opus 46: [[Adelaïde av Beethoven|Song – Adelaïde]] (1795)
*Opus 47: [[Fiolinsonate nr. 9 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 9]] i A-dur («Kreutzer») (1802)
*Opus 48: [[Opus 48 av Beethoven|Seks-songar]] (1802)
**nr. 1: «Bitten»
**nr. 2: «Die Liebe des Nächsten»
**nr. 3: «Vom Tode»
**nr. 4: «Die Ehre Gottes aus der Natur»
**nr. 5: «Gottes Macht und Vorsehung»
**nr. 6: «Bußlied»
*Opus 49: To pianosonatar (1792)
**nr. 1: [[Pianosonate nr. 19 av Beethoven|Pianosonate nr. 19]] i G-moll
**nr. 2: [[Pianosonate nr. 20 av Beethoven|Pianosonate nr. 20]] i G-dur.
*Opus 50: [[Fiolinromanse nr. 2 av Beethoven|Romanse for fiolin og orkester nr. 2]] i F-dur (1798)
*Opus 51: [[To rondoar for piano av Beethoven|To rondoar for piano]] (1797)
**nr. 1: Rondo i C-dur
**nr. 2: Rondo i G-dur
*Opus 52: [[Opus 52 av Beethoven|Åtte-songar]] (1804–1805)
**nr. 1: «Urians Reise um die Welt»
**nr. 2: «Feuerfab»
**nr. 3: «Das Liedchen von der Ruhe»
**nr. 4: «Maigesang»
**nr. 5: «Mollys Abschied»
**nr. 6: «Die Liebe»
**nr. 7: «Marmotte»
**nr. 8: «Das Blümchen Wunderhold»
*Opus 53: [[Pianosonate nr. 21 av Beethoven|Pianosonate nr. 21]] i C-dur («Waldstein») (1803)
*Opus 54: [[Pianosonate nr. 22 av Beethoven|Pianosonate nr. 22]] i F-dur (1804)
*Opus 55: [[Symfoni nr. 3 av Beethoven|Symfoni nr. 3]] i Ess-dur («Eroica») (1805)
*Opus 56: [[Trippelkonsert av Beethoven|Trippelkonsert]] for fiolin, cello og piano i C-dur (1804–1805)
*Opus 57: [[Pianosonate nr. 23 av Beethoven|Pianosonate nr. 23]] i F-moll («Appassionata») (1805–1806)
*Opus 58: [[Pianokonsert nr. 4 av Beethoven|Pianokonsert nr. 4]] i G-dur (1805–1806)
*Opus 59: [[Strykekvartett nr. 7 – 9, Opus 59 – Rasumovsky av Beethoven|Tre strykekvartett]] («Rasumovsky») (1806)
**nr. 1: [[Strykekvartett nr. 7 av Beethoven|Strykekvartett nr. 7]] i F-dur
**nr. 2: [[Strykekvartett nr. 8 av Beethoven|Strykekvartett nr. 8]] i E-moll
**nr. 3: [[Strykekvartett nr. 9 av Beethoven|Strykekvartett nr. 9]] i C-dur,
*Opus 60: [[Symfoni nr. 4 av Beethoven|Symfoni nr. 4]] i H-dur (1806)
*Opus 61: [[Fiolinkonsert av Beethoven|Fiolinkonsert]] i D-dur (1806)
*Opus 61a: [[Opus 61a av Beethoven|Piano Transcription of fiolinkonsert Opus 61]]
*Opus 62: [[Coriolan Overture|''Coriolan'']] Overture (1807)
*Opus 63: Arrangement of strykekvintett (Opus 4) for pianotrio (1806)
*Opus 64: Arrangement of Stryketrio (Opus 3) for piano og cello (1807)
*Opus 65: Arie: «[[Ah perfido|Ah perfido!]]» (1796)
*Opus 66: [[12-variasjonar for cello &amp; piano i F-dur på Mozart's «Ein Mädchen oder Weibchen»]] (1796)
*Opus 67: [[Symfoni nr. 5 av Beethoven|Symfoni nr. 5]] i C-moll (1807–1808)
*Opus 68: [[Symfoni nr. 6 av Beethoven|Symfoni nr. 6]] i F-dur («Pastoral») (1807–1808)
*Opus 69: [[Cellosonate nr. 3 av Beethoven|Cellosonate nr. 3]] i A-dur (1808)
*Opus 70: [[Pianotrioar, Op. 70 av Beethoven|To pianotrioar]] (1808)
**nr. 1: [[Pianotrio nr. 5 av Beethoven|Pianotrio nr. 5]] i D-dur («Ghost»)
**nr. 2: [[Pianotrio nr. 6 av Beethoven|Pianotrio nr. 6]] i Ess-dur
*Opus 71: [[Blåsesekstett av Beethoven|Blåsesekstett]] i Ess (1796)
*Opus 72: ''[[Fidelio]]'', opera (c. 1803–05; ''[[Fidelio Overture]]'' komponert 1814)
*Opus 72a: ''Leonore'' (earlier versjon of ''Fidelio'', with [[Leonore Overture nr. 2]]) (1805)
*Opus 72b: ''Leonore'' (earlier versjon of ''Fidelio'', with [[Leonore Overture nr. 3]]) (1806)
*Opus 73: [[Pianokonsert nr. 5 av Beethoven|Pianokonsert nr. 5]] i Ess-dur («Keisar») (1809)
*Opus 74: [[Strykekvartett nr. 10 av Beethoven|Strykekvartett nr. 10]] i Ess-dur («Harpe») (1809)
*Opus 75: [[Opus 75 av Beethoven|Seks-songar]] (1809)
**nr. 1: «Mignon»
**nr. 2: «Neue Liebe neues Leben»
**nr. 3: «Es war einmal ein König» frå [[Goethes Faust|Goethes ''Faust'']]
**nr. 4: «Gretels Warnung»
**nr. 5: «An die fernen Geliebten»
**nr. 6: «Der Zufriedene»
*Opus 76: [[Variasjonar, Op. 76 av Beethoven|Seks variasjonar av eit originalt tema]] for piano i D-dur (1809)
*Opus 77: [[Fantasi, Opus 77 av Beethoven|Pianofantasi]] i G-moll (1809)
*Opus 78: [[Pianosonate nr. 24 av Beethoven|Pianosonate nr. 24]] i Fiss-dur (1809)
*Opus 79: [[Pianosonate nr. 25 av Beethoven|Pianosonate nr. 25]] i G-dur (1809)
*Opus 80: «[[Korfantasi av Beethoven|Korfantasi]]» (Fantasi i C-moll for piano, kor og orkester) (1808)
*Opus 81a: [[Pianosonate nr. 26 av Beethoven|Pianosonate nr. 26]] i Ess-dur («Les Adieux») (1809)
*Opus 81b: [[Sekstett, Op. 81b av Beethoven|Sekstett]] i Ess-dur (1795)
*Opus 82: Fire ariettaer og ein duett (1809)
**nr. 1: «Dimmi, ben mio, che m'ami»
**nr. 2: «T'intendo si, mio cor»
**nr. 3: «L'amante impaziente» (first versjon)
**nr. 4: «L'amante impatiente» (second versjon)
**nr. 5: Duett: «Odi 'laura che dolce sospira»
*Opus 83: Tre Songs (1810)
**nr. 1: «Wonne der Wehmut»
**nr. 2: «Sehnsucht»
**nr. 3: «Mit einem gemalten Band»
*Opus 84: ''[[Egmont av Beethoven|Egmont]]'', overture og følgjesmusikk (1810)
*Opus 85: Oratorio: ''[[Christus am Ölberge]]'' (Kristus på Oljeberget) (1803)
*Opus 86: [[Messe i C-dur av Beethoven|Messe i C-dur]] (1807)
*Opus 87: [[Trio, Opus 86 av Beethoven|Trio for to Oboar og engelsk horn]] i C-dur (1795)
*Opus 88: Song: «[[Das Gluck der Freundschaft]]» (1803)
*Opus 89: [[Polonese, Opus 89 av Beethoven|Polonese]] i C-dur (1814)
*Opus 90: [[Pianosonate nr. 27 av Beethoven|Pianosonate nr. 27]] i E-moll (1814)
*Opus 91: ''[[Wellington's Victory]]'' («Slagsymfonien») (1813)
*Opus 92: [[Symfoni nr. 7 av Beethoven|Symfoni nr. 7]] i A-dur (1812)
*Opus 93: [[Symfoni nr. 8 av Beethoven|Symfoni nr. 8]] i F-dur (1812)
*Opus 94: Song: «[[An die Hoffnung]]» (1814)
*Opus 95: [[Strykekvartett nr. 11 av Beethoven|Strykekvartett nr. 11]] i F-moll («Serioso») (1810)
*Opus 96: [[Fiolinsonate nr. 10 av Beethoven|Fiolinsonate nr. 10]] i G-dur (1812)
*Opus 97: [[Pianotrio, Op. 97 av Beethoven|Pianotrio nr. 7]] i H-dur («Erkehertug») (1811)
*Opus 98: ''[[An die ferne Geliebte]]'', [[songsyklus]] (1816)
*Opus 99: Song: «[[Der Mann von Wort]]» (1816)
*Opus 100: Song: «[[Merkenstein]]» (1814)
*Opus 101: [[Pianosonate nr. 28 av Beethoven|Pianosonate nr. 28]] i A-dur (1816)
*Opus 102: [[Cellosonatar nr. 4 og 5 av Beethoven|To cellosonatar]] (1815)
**nr. 1: [[Cellosonate nr. 4 av Beethoven|Cellosonate nr. 4]] i C-dur
**nr. 2: [[Cellosonate nr. 5 av Beethoven|Cellosonate nr. 5]] i D-dur.
*Opus 103: [[Oktett av Beethoven|Oktett]] i Ess (1792)
*Opus 104: strykekvintett (arrangement av pianotrio nr. 3, 1817)
*Opus 105: [[Variasjonar, Opus 105 av Beethoven|Seks sett variasjonar for piano og fløyte]] (1819)
*Opus 106: [[Pianosonate nr. 29 av Beethoven|Pianosonate nr. 29]] i H-dur («Hammerklavier») (1818)
*Opus 107: [[Ti nasjonale airar med variasjonar for fløyte og piano]] (1820)
*Opus 108: [[Tjuefem skotske songar av Beethoven|Tjuefem skotske songar]] (1818)
*Opus 109: [[Pianosonate nr. 30 av Beethoven|Pianosonate nr. 30]] i E-dur (1820)
*Opus 110: [[Pianosonate nr. 31 av Beethoven|Pianosonate nr. 31]] i Ass-dur (1821).
*Opus 111: [[Pianosonate nr. 32 av Beethoven|Pianosonate nr. 32]] i C-moll (1822)
*Opus 112: ''[[Meeresstille und glückliche Fahrt av Beethoven|Meeresstille und glückliche Fahrt]]'', for kor og orkester (1815)
*Opus 113: ''[[Die Ruinen von Athen]]'', overture og følgjesmusikk (1811)
*Opus 114: ''[[Die Ruinen von Athen]]'', marsj og kor (1822).
*Opus 115: ''[[Zur Namensfeier]]'', overture (1815)
*Opus 116: «[[Tremate, empi tremate]]», vokal trio with orkester (1802)
*Opus 117: ''[[König Stephan]]'' (Kong Stefan), overture og følgjesmusikk (1811)
*Opus 118: «[[Elegischer Gesang]]» for fire stemmer og strykekvartett (1814)
*Opus 119: [[Bagatellar, Opus 119 av Beethoven|Elleve nye bagatellar for piano]] (1822)
*Opus 120: [[Diabelli-variasjonar|Trettitre variasjonar av ein vals av Diabelli]] for piano i C-dur («Diabelli-variasjonar») (1823)
*Opus 121a: [[Kakadu-variasjonar]], for pianotrio (Variasjonar av «Ich bin der Schneider Kakadu») (1803)
*Opus 121b: «[[Opferlied]]» for sopran, kor og orkester (1822)
*Opus 122: «[[Bundeslied av Beethoven|Bundeslied]]» for stemmer, kor og wind instruments (1824)
*Opus 123: [[Missa Solemnis av Beethoven|Missa Solemnis]] i D-dur (1823)
*Opus 124: [[Die Weihe des Hauses]], overture (1822)
*Opus 125: [[Symfoni nr. 9 av Beethoven|Symfoni nr. 9]] i D-moll (1824)
*Opus 126: [[Bagatellar, Op. 126 av Beethoven|Seks bagatellar for piano]] (1824)
*Opus 127: [[Strykekvartett nr. 12 av Beethoven|Strykekvartett nr. 12]] i Ess-dur (1825)
*Opus 128: Song: «Der Kuss» (1822)
*Opus 129: [[Rage Over a Lost Penny|Rondo à Capriccio]] for piano i G-dur («Rage over a lost penny») (1795)
*Opus 130: [[Strykekvartett nr. 13 av Beethoven|Strykekvartett nr. 13]] i H-dur (1825)
*Opus 131: [[Strykekvartett nr. 14 av Beethoven|Strykekvartett nr. 14]] i Ciss-moll (1826)
*Opus 132: [[Strykekvartett nr. 15 av Beethoven|Strykekvartett nr. 15]] i A-moll (1825)
*Opus 133: [[Große fuge]] i H-dur for strykekvartett (opphavleg finale i Opus 130) (1826)
*Opus 134: Piano arrangement (4 hender) av Große fuge, Opus 133 (1826)
*Opus 135: [[Strykekvartett nr. 16 av Beethoven|Strykekvartett nr. 16]] i F-dur (1826)
*Opus 136: Kantate: ''[[Der glorreiche Augenblick]]'' (1814)
*Opus 137: [[Fuge for strykekvintett, Op. 137 av Beethoven|Fuge for strykekvintett]] i D-dur (1817)
*Opus 138: ''Leonore'', opera (tidlegare versjon av ''Fidelio'', med [[Leonore Overture nr. 1]]) (1807)

===Verk utan opusnummer===
====Verk med WoO-nummer====
Nummera og kategoriane under er frå Kinsky-katalogen frå 1955. ''[[WoO]]'' er ei forkorting for «Werke ohne Opuszahl», tysk for  «verk utan opusnummer».

=====Instrumentalverk: WoO 1–86=====
;Orkesterverk

''Orkester aleine''
*WoO 1: Musik zu einem Ritterballett (Musikk for ein ballett på hesteryggen) &amp;ndash; åtte satsar
*WoO 2a: Triumfmarsj for orkester for [[Christoph Kuffner]]-tragedien ''Tarpeja'' (1813)
*WoO 2b: Preludium til akt II av ''Tarpeja'' (1813)
*WoO 3: «Gratulasjonsmenuett», [[menuett]] for orkester

''Concertante''
*WoO 4: Pianokonsert i Ess-dur (berre solopart med indikasjonar for orkester), stundom omtalt som [[Beethovens pianokonsert nr. 0]]
*WoO 5: Fiolinkonsertsats i C-dur, fragment
*WoO 6: [[Rondo for piano og orkester av Beethoven|Rondo i H-dur for piano og orkester]], fragment, kanskje berre ein første versjon av pianokonsert nr. 2

''Dansar''
*WoO 7: Tolv menuettar for orkester
*WoO 8: Tolv tyske dansar for orkester (seinare arrangert for piano)
*WoO 9: Seks menuettar for to fiolinar og cello
*WoO 10: Seks menuettar for orkester (originalversjon tapt, berre eit arrangement for piano eksisterer)
*WoO 11: Sju [[Ländler]] for to fiolinar og cello (originalversjon tapt, berre eit arrangement for piano eksisterer)
*WoO 12: Tolv menuettar for orkester (truleg tvilsam, truleg av bror til Beethoven, Carl)
*WoO 13: Tolv tyske dansar for orkester (berre ein versjon for piano eksisterer)
*WoO 14: Tolv [[kontradans]]ar for orkester
*WoO 15: Seks Ländler for to fiolinar og cello (òg arrangert for piano)
*WoO 16: Tolv [[Écossaise]]ar for orkester (truleg uekte)
*WoO 17: Elleve «Mödlinger Tänze» for sju instrument (truleg uekte)

''Marsjar og dansar for blåseinstrument''
*WoO 18: [[Yorckscher Marsch|Marsj for militærorkester «For the Bohemian Ward»]] (trio lagt til seinare)
*WoO 19: Marsj for militærorkester (trio lagt til seinare)
*WoO 20: Marsj for militærorkester «Zapfenstreich» (trio lagt til seinare)
*WoO 21: [[Polonese]] for militærorkester
*WoO 22: Écossaise for militærorkester
*WoO 23: Écossaise for militærorkester (berre eit pianoarrangement av [[Carl Czerny]] eksisterer)
*WoO 24: Marsj for militærorkester

;Kammermusikk
''Utan piano''
*WoO 25: Rondo for 2 oboar, 2 klarinettar, 2 horn og 2 fagottar (originalfinale for oktett, opus 103) (1792)
*WoO 26: Duett for to fløyter
*WoO 27: Tre duettar for klarinett og fagott (truleg uekte)
*WoO 28: Variasjonar for to oboar og cor anglais på «Là ci darem la mano» frå [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]]-operaen ''[[Don Giovanni]]''
*WoO 29: Marsj for blåsesekstett i Ess (2 klarinettar, 2 horn &amp; 2 fagottar)
*WoO 30: Tre [[Equale av Beethoven|Equale]] for fire trombonar &amp;ndash; vokalarrangement av desse vart framført ved gravferda til Beethoven.
*WoO 31: [[Fuge]] for orgel
*WoO 32: Duett for bratsj og cello, «mit zwei obligaten Augengläsern»
*WoO 33: Fem stykke for mekanisk klokke eller fløyte
*WoO 34: Duett for to fiolinar
*WoO 35: Kanon for to fiolinar

''Med piano''
*WoO 36: Tre [[pianokvartett]]ar
*WoO 37: Trio for fløyte, fagott og piano i G-dur (1786)
*WoO 38: [[Pianotrio nr. 8 av Beethoven|Pianotrio nr. 8]] i Ess-dur
*WoO 39: Allegretto for pianotrio i H-dur (Pianotrio nr. 9)
*WoO 40: Tolv variasjonar for piano og fiolin på «Se vuol ballare» frå Mozarts ''[[Figaros bryllup]]'' (1792–93)
*WoO 41: Rondo for piano og fiolin i G-dur (1793–94)
*WoO 42: Seks tyske dansar for fiolin og piano (1796)
*WoO 43a: Sonatina for mandolin og cembalo
*WoO 43b: Adagio for mandolin og cembalo
*WoO 44a: Sonatina for mandolin og piano
*WoO 44b: Andante og variasjonar for mandolin og cembalo
*WoO 45: [[Tolv variasjonar for cello &amp; piano i G-dur på Handel's «See, the Conqu'ring Hero comes,»]]
*WoO 46: [[Sju variasjonar for cello &amp; piano i Ess-dur på Mozart's «Bei Männern,»]]

;Pianoverk for 2 eller 4 hender
''Sonatar og verk med enkelsatsar''
*[[Tre pianosonatar, WoO 47 av Beethoven|WoO 47: Tre pianosonatar (Ess-dur, F-moll, D-dur) («Kurfürstensonater»)]] (1783)
*WoO 48: Rondo for piano i C-dur (1783)
*WoO 49: Rondo for piano i A-dur (1783)
*WoO 50: pianoonate i F-dur (1790–92)
*WoO 51: pianoonate i C-dur (1797–98, fragment) gjort ferdig av [[Ferdinand Ries]], 1830
*WoO 52: Presto (Bagatelle) for piano i C-moll (1795, rev. 1798 og 1822)&lt;ref name=WooBagatellar/&gt;
*WoO 53: Allegretto (Bagatelle) for piano i C-moll (1796–97)&lt;ref name=WooBagatellar /&gt;
*WoO 54: Lustig-Traurig (Bagatelle) for piano i C-dur (1802)&lt;ref name=WooBagatellar /&gt;
*WoO 55: Preludium for piano i F-moll (1803)
*WoO 56: Allegretto (Bagatelle) for piano i C-dur (1803, rev. 1822))&lt;ref name=WooBagatellar /&gt;
*WoO 57: [[Andante favori]] &amp;ndash; original mellomsats frå [[Pianosonate nr. 21 av Beethoven|Pianosonate nr. 21 (Waldstein)]] (1805)
*WoO 58: [[Cadenza]]ar for 1. og 3. satsar av Mozarts [[Pianokonsert nr. 20 av Mozart|D-moll pianokonsert (K. 466)]]
*WoO 59: Poco moto (Bagatelle) for piano i A-moll, «[[Für Elise]]» (c. 1810))&lt;ref name=WooBagatellar /&gt;
*WoO 60: Ziemlich lebhaft (Bagatelle) for piano i H-dur (1818))&lt;ref name=WooBagatellar /&gt;
*WoO 61: Allegretto for piano i H-moll (1821)
*WoO 61a: Allegretto quasi andante for piano i G-moll (1825)
*WoO 62: Strykekvintett i C-dur (Fragment, pianotranskripsjon)

''Variasjonar''
*WoO 63: Ni variasjonar for piano av ein marsj av [[Ernst Christoph Dressler]] (1782)
*WoO 64: [[Variasjonar av ein sveitsisk song av Beethoven|Seks-variasjonar av ein sveitsisk song]] for piano eller harp (1790–1792)
*WoO 65: Tjuefire variasjonar for piano av [[Vincenzio Righini]]'s arie «Venni Amore» (1790–1791)
*WoO 66: Tretten variasjonar for piano av arien «Es war einmal ein alter Mann» frå [[Carl Ditters von Dittersdorf]]-operaen ''Das rote Käppchen''
*WoO 67: Åtte variasjonar for piano fire hender av eit tema av Count Waldstein
*WoO 68: Tolv variasjonar for piano av the «Menuet a la Vigano» frå [[Jakob Haibel]]-balletten ''La nozza disturbate'' (1795)
*WoO 69: Ni variasjonar for piano av «Quant'e piu bello» frå [[Giovanni Paisiello]]-operaen ''La Molinara''
*WoO 70: Seks variasjonar for piano av «[[Nel cor più non mi sento]]» frå [[Giovanni Paisiello]]-operaen ''La Molinara'' (1795)
*WoO 71: Tolv variasjonar for piano av den russiske dansen frå [[Paul Wranitzky]]-balletten ''Das Waldmädchen''
*WoO 72: Åtte variasjonar for piano av «Une Fièvre Brûlante» frå [[André Ernest Modeste Grétry]]-operaen [[Richard Coeur-de-lion (opera)|''Richard Coeur-de-lion'']]
*WoO 73: Ten variasjonar for piano av «La stessa, la stessissima» frå [[Antonio Salieri]]-operaen [[Falstaff (Salieri)|''Falstaff'']]
*WoO 74: «Ich denke dein» – song with seks variasjonar for piano fire hender
*WoO 75: Sju variasjonar for piano av «Kind, willst du ruhig schlafen» frå [[Peter Winter]]-operaen ''Das unterbrochene Opferfest''
*WoO 76: [[Variasjonar av «Tandeln und scherzen» av Beethoven|Åtte variasjonar]] for piano av «Tandeln und scherzen» frå [[Franz Xaver Süssmayr]]-operaen ''Soliman II''
*WoO 77: [[Seks enkle variasjonar av Beethoven|Seks enkle variasjonar av eit originalt tema]] for piano
*WoO 78: [[Variasjonar av «God Save the King» av Beethoven|Sju variasjonar]] for piano av «[[God Save the King]]»
*WoO 79: [[Variasjonar av «Rule Britannia» av Beethoven|Five variasjonar]] for piano av «[[Rule Britannia]]»
*WoO 80: [[Variasjonar, WoO. 80 av Beethoven|Thirty-to variasjonar]] av eit originalt tema i C-moll for piano

''Dansar''
*WoO 81: Allemande for piano i A-dur
*WoO 82: Menuett for piano i Ess-dur
*WoO 83: Seks Écossaises for piano og orkester i Ess-dur
*WoO 84: Waltz for piano i Ess-dur
*WoO 85: Waltz for piano i D-dur
*WoO 86: Écossaise for piano i Ess-dur

=====Vokalverk: WoO 87–205=====
;Kantatar, koralar og ariar med orkester
*WoO 87: Kantate for dødsfallet til keisar Josef II
*WoO 88: Kantate for kroninga av keisar Leopold II
*WoO 89: Arie «Prüfung des Küssens»
*WoO 90: Arie «Mit Mädeln sich vertragen»
*WoO 91: To ariar for ''Die Schöne Schusterin'' (1795)
*WoO 92: Arie «Primo Amore»
*WoO 92a: Arie «No, non turbati»
*WoO 93: Duett «Nei giorni tuoi felice»
*WoO 94: «Germania,» arie med kor i H-dur (1814)
*WoO 95: Koral for Wienerkongressen
*WoO 96: Følgjesmusikk til ''Leonore Prohaska'' (1815)
*WoO 97: «Es ist vollbracht» for ''Die Ehrenpforten'' (1815)
*WoO 98: «Wo sich die Pulse,» koral for ''The Consecration of the House''
;Verk for fleire stemmer akkompagnert av piano eller uakkompagnert. 
*WoO 99: Italienske songar
*WoO 100: Musikalsk spøk for tre stemmer «Lob auf den Dicken»
*WoO 101: Musikalsk spøk for tre stemmer og kor «Graf, Graf, liebster Graf»
*WoO 102: Kor for mannlege stemmer «Abschiedsgesang»
*WoO 103: Kantate ''Un lieto Brindisi''
*WoO 104: «Gesang der Mönche» frå Schiller's ''Wilhelm Tell'' for tre mannlege stemmer
*WoO 105: Song for solostemme, kor og piano «Hochzeitslied»
*WoO 106: Gebursdagskantate for prins Lobkowitz
;Lieder og songar for solostemme og piano
*WoO 107–130: Tjuefire songar
*WoO 131: Uferdig song «Erlkönig»
*WoO 132: Song «Als die Geliebte sich trennen wollte»
*WoO 133: Song «In questa tomba oscura»
*WoO 134: Song «Sehnsucht» i four settings
*WoO 135–151: Sytten songar
;Folksongarrangement for ei eller fleire stemmer, med  pianotrio akkompagnement
*WoO 152: Tjuefem irske folkesongar
*WoO 153: Tjue irske folkesongar
*WoO 154: Tolv irske folkesongar
*WoO 155: Tjueseks walisiske folkesongar
*WoO 156: Tolv skotske folkesongar
*WoO 157: Tolv folksongar av forskjellige nasjonalitet
*WoO 158a: Tjuetre kontinentale folksongar
*WoO 158b: Sju britiske folkesongar
*WoO 158c: Seks assorterte folkesongar
*WoO 158d: «Air Français»
;Vokale kanonar
*WoO 159–198: Førtitre kanonar
;Musikalsk spøkar, vittigheiter og tileigningar
*WoO 199: Musikalsk spøk «Ich bin der Herr von zu»
*WoO 200: Pianoøving «O Hoffnung!»
*WoO 201: Musikalsk spøk «Ich bin bereit!»
*WoO 202: Gåtekanon «Das Schöne zu dem Guten» (første versjon)
*WoO 203: Gåtecanon «Das Schöne zu dem Guten» (andre versjon)
*WoO 204: Musikalsk spøk «Holz, Holz, Geigt die Quartette So»
*WoO 205: Ti musikalske vittigheiter («Notenscherze») frå breva til Beethoven

====Verk med Anhang-(Anh-)nummer ====
Desse verka er frå appendikset (''Anhang'' på tysk) i Kinsky-katalogen som vart tilskrivne Beethoven kring tida då katalogen vart kompilert, men desse kan ha òg ha vorte skriven av andre.
*Anh 1: Symfoni i C-dur («[[Jenasymfonien]]») &amp;ndash; i dag tilskriven [[Friedrich Witt]]
*Anh 2: Seks strykekvartettar
*Anh 3: pianotrio i D-dur
*Anh 4: fløyteronate i H-dur
*Anh 5: To pianosonatinaer: [[Sonatina i G-dur]] og [[Sonatina i F av Beethoven|Sonatina i F-dur]]
*Anh 6: Rondo for piano i H-dur

Anh 7 til 18 er verk som Kinsky visste ikkje var skrivne av Beethoven, men som tidlegare var feilaktig tilskrivne han.

*Anh 16, nr. 2 [[Gertrude's Dream Waltz]] for solopiano

====Utvalde verk med Hess-nummer====
Desse verka har nummer som vart gjevne av [[Willy Hess]]. Mange av verka i Hess-katalogen har òg WoO-nummer; desse er ikkje lista her. 
*H 12: Obokonsert i F (tapt, berre utdrag) [http://idrs.org/Publications/DR/DR5.2/beethoven.html]
*H 13: Romanse i E-moll for 3 solistar og orkester
*H 15: Pianokonsert nr. 6 i D-dur (uferdig)
*H 19: Blåsekvintett i Ess-dur
*H 28: Sats i Ass-dur for stryketrio
*H 29: Preludium og fuge for strykekvartett
*H 30: Preludium og fuge for strykekvartett (1794–95)
*H 31: Preludium og fuge for strykekvartett (1794–95)
*H 32: Strykekvartett i F-dur (1799)
*H 33: Menuett for strykekvartett (1790–92)
*H 34: Strykekvartettarrangement av Opus 14 nr. 1 (1801–02)
*H 36: Händel-fuge arrangert for strykekvartett (1798)
*H 38: Bach-fuge arrangert for strykekvartett
*H 39: Strykekvintett i F-dur (lost)
*H 40: Sats i D-moll for strykekvintett
*H 46: Fiolinsonate i A-dur
*H 48: Allegretto i Ess-dur for pianotrio
*H 61: Anglaise i D-dur for piano
*H 64: Fuge for tangentinstrument
*H 65: Concerto-utdrag (arrangement av Opus 37)
*H 68: Ländler i C-moll
*H 69: Bagatelle i C-moll for piano
*H 87: Marsj for piano (arrangement av WoO 29)
*H 88: Menuett for piano (arrangement av Hess 33)
*H 89: Musik zu einem Ritterballett (Musikk for ein riddarballett) (pianoarrangement av WoO 1)
*H 90: ''The Creatures of Prometheus'' (pianoarrangement av Opus 43)
*H 91: Opferlied (pianoarrangement av Opus 121b)
*H 92: Bundeslied (pianoarrangement av Opus 122)
*H 93: «Freudvoll» (piano accompaniment for Opus 84)
*H 97: ''Wellington's Victory'' («Slagsymfonien») (pianoarrangement av Opus 91)
*H 99: Marsj for piano (arrangement av WoO 18)
*H 107: Grenadier's Marsj
*H 108: ''Wellington's Victory'' («Slagsymfonien») ([[panharmonicon]]-arrangement av Opus 91)
*H 115: ''Vestas Feuer'' (uferdig opera) (1803)
*H 118: Musikk for ''The Consecration of the House'' (frå Opus 113)
*H 133: Folkesong
*H 134: Folkesong
*H 137: Song «Ich wiege dich» (tapt)
*H 139: Song «Minnesold» (tapt)
*H 143: Song «An die Freude» (tapt)
*H 152–207: Folksong-settingar
*H 208–232: Italienske fleirstemmige songar
*H 233–246: Kontrapunktøvingar
*H 274–277: Fire kanonar
*H 297: Adagio for tre horn
*H 300–301: To kanonar

====Verk med Biamonti-nummer====
*B838: Overture til ''Macbeth''
*Ein trur at Beethoven hadde meint å skrive operaen ''Macbeth''; ein versjon mogeleg å framføre av mogelege utdrag vart samla av av Albert Willem Holsbergen mellom 1999–2001. Premieren på overturen vart spelt i 2001 av National Symphony Orchestra, dirigert av [[Leonard Slatkin]].

==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:List of compositions by Ludwig van Beethoven|List of compositions by Ludwig van Beethoven]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 25. april 2012.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
;Katalogar og bibliografiar
*Biamonti, Giovanni. ''Catologo cronologo e tematico delle opere di Beethoven''. Torino: ILTE, 1968. {{OCLC|2028666}}&lt;br /&gt;&amp;mdash;Encompasses works with and without opus numbers, as well as sketches and fragments, in 849 chronologically arranged entries.
*Green, James (ed. and trans). ''The new Hess catalog of Beethoven’s works''. West Newbury, Vermont: Vance Brook, 2003. ISBN 0-9640570-3-4.&lt;br /&gt;&amp;mdash;An English translation of [[Willy Hess (composer)|Willy Hess]]' important 1957 catalogue and study, updated to reflect more recent scholarship.
*Hess, Willy. ''Verzeichnis der nicht in der Gesamtausgabe veröffentlichen Werke Ludwig van Beethovens''. Wiesbaden: Breitkopf &amp; Härtel, 1957. {{OCLC|18406510}}&lt;br /&gt;&amp;mdash;Hess' original study and catalogue; still more widely available in libraries than Green's edition.
*Johnson, Douglas and Scott G. Burnham. &quot;Beethoven, Ludwig Van (Works)&quot;, [http://www.grovemusic.com Grove Music Online] ed. L. Macy (krev brukarkonto). Vitja 19 April 2007.&lt;br /&gt;&amp;mdash;Includes categorized works list with bibliographical and other information.
*Kinsky, G. and H. Halm. ''Das Werk Beethovens: thematisch-bibliographisches Verzeichnis seiner sämtlichen vollendeten Kompositionen''. München: G. Henle, 1955. {{OCLC|334667}}&lt;br /&gt;&amp;mdash;The standard thematic and bibliographical catalogue of Beethoven's works.&lt;br /&gt;&amp;mdash;Full title (translated): ''Beethoven's Works: thematic and bibliographic catalogue of all his completed compositions by Georg Kinsky, completed and edited after the author's death by Hans Helm''.
*[[Gustav Nottebohm|Nottebohm, Gustav]]. ''Thematisches Verzeichnis der im Druck erschienenen Werke von Ludwig van Beethoven''. Leipzig, Breitkopf &amp; Härtel, 1925 {{OCLC|4763103}}. Reprinted Wiesbaden: M. Sändig, 1969 {{OCLC|1828776}}.&lt;br /&gt;&amp;mdash;Historically important thematic catalogue, by a pioneering 19th Century Beethoven scholar.
*[[Maynard Solomon|Solomon, Maynard]]. ''Beethoven'' (1st edition). New York: Schirmer, 1977. ISBN 0-02-872460-7. pp.&amp;nbsp;372, 386–391.&lt;br /&gt;&amp;mdash;Popular biographical study; includes bibliographical notes and (incomplete) works lists.

;Verksamlingar (partitur)
*''Ludwig van Beethovens Werke: Vollständige kritisch durchgesehene überall berechtigte Ausgabe''. Leipzig: Breitkopf &amp; Härtel,&lt;br /&gt;vols i&amp;ndash;xxiv, 1862&amp;ndash;65; vol xxv (supplement), 1888. {{OCLC|24931728}}&lt;br /&gt;&amp;mdash;Original critical &quot;complete works&quot; edition, commonly known as the [[Beethoven Gesamtausgabe]].
*''Beethoven: Sämtliche Werke: Supplemente zur Gesamtausgabe'', ed. W. Hess. Wiesbaden: Breitkopf &amp; Härtel, 1959. {{OCLC|13654118}}&lt;br /&gt;&amp;mdash;Hess's supplement to the 19th century Breitkopf edition.
*''Beethovens Werke: neue Ausgabe sämtlicher Werke'', ed. Joseph Schmidt-Görg, Martin Staehelin, et al. München: G. Henle, 1961&amp;nbsp;&amp;ndash;&amp;nbsp;(current). {{OCLC|13654118}}&lt;br /&gt;&amp;mdash;New critical edition, &quot;herausgaben vom [http://www.beethoven-haus-bonn.de/sixcms/detail.php?id=2986&amp;template=&amp;_mid=2986 Beethoven-Archiv, Bonn]&quot;; 56 volumes in 13 categories, [http://www.beethoven-haus-bonn.de/sixcms_upload/media/23/gesamtausgabe092008_02.pdf 36 volumes released] as of January 2009.

;Bøker
*{{Cite book
 |last=Lühning |first=Helga |year=1997
 |chapter=Beethoven as a Lieder composer
 |title=Beethoven Complete Recording, booklet
 |publisher=Deutsche Grammophon Gesellschaft |ref=harv
}}

;Fotnotar
{{fotnoteliste}}
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
* [http://www.lvbeethoven.com/Oeuvres/ListOpus.html Opusnummer, Kinsky-, Hess- og Biamonti-katalogen frå lvbeethoven.com]
*{{IMSLP|id=Beethoven, Ludwig van|cname=Ludwig van Beethoven}}
* [http://ludwig0van0beethoven.tripod.com/works-index.html Verkindeks]
{{Ludwig van Beethoven}}

[[Kategori:Komposisjonar av Ludwig van Beethoven| ]]</text>
      <sha1>ks19stml65h4fk926egw3ng9bpo4bz0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mons Litleré</title>
    <ns>0</ns>
    <id>215071</id>
    <revision>
      <id>3396865</id>
      <parentid>3350679</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T11:28:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Oerjanjohansen</username>
        <id>32305</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Tillegg om romanen Fred</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7428" xml:space="preserve">{{infoboks biografi
|yrke=Forleggar, bokhandlar og avisredaktør
}}
'''Mons Litleré''' ({{levde|2. februar|1867|4. august|1895|Litleré, Mons|fødestad=i [[Naustdal]]|dødsstad=i [[Hamburg]]}}) var ein norsk [[bladmann]] og forleggjar. Litleré var ein av pionerane i produksjon og sal av bøker på [[landsmål]] i Noreg på slutten av 1800-talet.

==Liv==

=== Bokmann ===

Litleré voks opp i [[Naustdal]] i [[Sunnfjord]] der foreldra dreiv landhandel. Han gjekk [[Amtsskulen på Apalset]] i [[Gloppen]] og [[Sogndal Folkehøgskule]], og fekk der kjennskap til kulturelle røter i samtida og blei gripen av ei interesse for landsmålet. På denne tida freista [[Vestmannalaget]] å selje bøker på landsmål ved hjelp av omreisande bokseljarar, og Litleré heldt fram med det. I 1886 starta han «Norskmålets bokhandel» i Naustdal. Han fekk løyve av dei kjende forfattarane [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Alexander Kielland]], [[Jonas Lie]] og [[Alvilde Prytz]] til å setje om tekstar av dei til landsmål, og gav ut to bøker med ''Forteljingar''. Den første var på 48 sider, kosta 60 [[øre]] og blei straks utseld. Seinare gav han òg ut ''Smaastubbar'' med mellom anna tekstar av lokale forfattarar.

Bokmannen Litleré sin innsats blei lagt merke til, og i 1887 blei han tilsett som redaktør i den nyskipa avisa «Firda- og Sygnafylkets Avis», seinare [[«Firda»]]. Han busette seg i [[Bergen]] for å styre den nye avisa og drive bokproduksjon, no som Mons Litlerés forlag. Bokproduksjonen auka frå seks titlar i 1887 til 18 i 1892. Litleré dreiv forlagsverksemd i litt over 8 år (1886–95) og produserte til saman om lag 115 bøker, av desse 80 på landsmål, 31 på dansknorsk og nokre få med innslag av båe måla. Mellom bøkene som blei utgjeve av Litleré var forutan folkelege utgjevingar ''Nokre salmar'' av [[Elias Blix]], [[Det Nye Testamentet]] og lærebøker, særleg i historie og morsmål. Mellom forfattarar på forlaget hans kan ein nemne [[Arne Garborg]] (m.a. ''Kolbotnbrev og [[Romanen Fred|Fred]]''), [[Hulda Garborg]], [[Olav Sande]] i [[Høyanger]], [[Jens Tvedt]], [[Anders Hovden]], [[Rasmus Løland]], [[Hans Seland]], [[Per Sivle]], [[Anders Vassbotn]] og [[Rasmus Steinsvik]]. Bøkene blei selt av omreisande bokseljarar og [[Noregs Ungdomslag|ungdomslaga]]. Etter initiativ frå Litlerè vart forlaget «Boklaget» skipa i 1889 med mellom andre Arne Garborg og han sjølv i styret. Han hadde også tankar om å knyte til seg forfattarar på fast løn.
[[Fil:Mons Litleré.jpg|mini|Mons Litleré som 17-åring.]]

=== Bladmann ===

Litleré brukte avisa «Firda» aktivt som annonse- og kritikkorgan, og han prenta mellom anna bokmeldingar av litteraturkritikaren [[Bolette C. Pavels Larsen]] frå [[Bergens Tidende]]. Avisa blei rekna for å vere [[radikal]] og moderne, og folk som Bjørnson og Steinsvik skreiv i ho. Seinare redaksjonssekretær i Bergens Tidende og grunnleggjar av [[Gula Tidend]], [[Johannes Lavik]], var ei stund ein sentral medarbeidar i avisa.

I 1889 skipa Litleré ein bokhandel i Markveien i Bergen (seinare flytta til Strandgaten). Frå 1893 var han medlem av [[Den norske Boghandlerforening]], og fekk dimed rabattrett. På denne måten fekk bokhandelen eit meir allsidig utval. Samstundes gjekk dette utover boksalet på bygdene, og dette var nok ei årsak til at talet på bøker på dansknorsk auka relativt i løpet av dei siste åra. Litleré var òg engasjert i det friviljuge skyttarvesenet, og var den første formannen i Skyttarlaget Einar Tambarskjelvar då det blei skipa i [[Instedalen]] på 1880-talet.

Mons Litleré døydde av kreft våren 1895 på eit sjukehus i Hamburg i [[Tyskland]], berre 28 år gammal. Kona hans døydde seinare same året og etterlet seg tre små born. Vestmannalaget har reist ei minnestøtte på grava hans i Bergen.

==Bibliografi==
===Bøker===
*{{Bok
| utgjeve=1886
| tittel=Forteljingar 
| stad=Naustdal
| forlag=[[Norskmålets bokhandel]]
| isbn=
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121208029           

}}

*{{Bok
| utgjeve=1886
| tittel=Fraa bygd og by : forteljingar 
| stad=Naustdal
| forlag=Norskmålets bokhandel
| isbn=
| id=
| kommentar=Umskrivne paa landsmaal av Mons Litleré
| url=           

}}

*{{Bok
| utgjeve=1889
| tittel=Smaastubbar : fyrste samling  
| stad=Bergen
| forlag=Mons Litleré
| isbn=
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091208113            

}}

===I bøker - eit utval===
*{{Bok
| utgjeve=2010
| tittel=Her er so fagert ved høge lid : diktning og diktarar frå Naustdal og Vevring
| stad=Naustdal
| forlag=[[Naustdal sogelag]]
| isbn=978-82-91462-06-6
| id=
| kommentar=Av innhaldet: Ei kanna salt / Mons Litleré, s. 32
| url=                          

}}

== Kjelder ==
*[http://nbl.snl.no/Mons_Litleré «Mons Litleré-utdypning»] i Norsk biografisk leksikon
*[http://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon/kjende-personar/mons-litler/1898/76046/] i [[NRK Sogn og Fjordane Fylkesleksikon]]

==Bakgrunnsstoff==
* [http://www.allkunne.no/framside/biografiar/l/mons-litler/95/1110/ Om Mons Litleré i Allkunne.no]
* [https://vestland.bib.no/cgi-bin/websok-fjognedok?mode=vt&amp;eccl=litlere+mons%2fEO&amp;st=a Om Mons Litleré i Lokalhistoriske artiklar Sogn og Fjordane]
* {{Kjelde bok
| forfattar=Stegane, Idar 
| redaktør= 
| utgjeve=1983 
| artikkel=
| tittel=Mons Litlerés forlag : eit pionertiltak i nynorsk forlagsdrift
| bind=
| utgåve=
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| side=
| isbn=
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014011608114  

}}
* {{Kjelde bok
| forfattar=Stegane, Idar 
| redaktør= 
| utgjeve=1987 
| artikkel=
| tittel=Det nynorske skriftlivet : nynorsk heimstaddikting og den litterære institusjon
| bind=
| utgåve=
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| side=
| isbn=82-521-2632-4
| id=
| kommentar=Av innhaldet: Mons Litlerés forlag, s. 81-109
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013013007021   

}}
* {{Kjelde bok
| forfattar= 
| redaktør= 
| utgjeve=1988 
| artikkel=
| tittel=Ludvig Jerdal : festskrift til 80-årsdagen 2. april 1988
| bind=
| utgåve=
| stad=Bergen
| forlag=[[Norsk Bokreidingslag]]
| side=
| isbn=82-90186-60-6
| id=
| kommentar=Av innhaldet: Ein vegbrøytar - Mons Litleré, s. 55-60
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015020608063    

}}
* {{Kjelde bok
| forfattar=Garborg, Arne 
| redaktør= 
| utgjeve=2002 
| artikkel=
| tittel=Artiklar og assay 1871-1890
| bind=
| utgåve=
| stad=Oslo
| forlag=[[Aschehoug]]
| side=
| isbn=82-03-18400-6
| id=
| kommentar=Av innhaldet: Mons Litleré, s. 381, 481
| url=    

}}
* {{Artikkelkjelde
| forfattar= Gatland, Jan Olav
| utgjevingsår= 2017
| tittel= Som kveikt av misjonærånd : gründeren i nynorsk bokproduksjon, Mons Litleré, ville ha fylt 150 år i år.
| publikasjon= [[Dag og Tid]] 27.januar
| bind=
| nummer=
| side=26 
| url=
| doi=
| isbn=
| issn=
| kommentar=
}}
* {{Kjelde bok
| forfattar=Gatland, Jan Olav 
| redaktør= 
| utgjeve=2018 
| artikkel=
| tittel=Ein driftig djevel i Bergen : historia om Mons Litleré
| bind=
| utgåve=
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| side=
| isbn=978-82-521-9555-2
| id=
| kommentar=
| url=   

}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske forleggjarar]]
[[Kategori:Norske redaktørar]]
[[Kategori:Forfattarar frå Naustdal]]
[[Kategori:Norske novelleforfattarar]]
[[Kategori:Målfolk]]
[[Kategori:Folk frå Naustdal]]</text>
      <sha1>m5ioywq6vbmiqqobpjy53dfp0w7b0gm</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396870</id>
      <parentid>3396865</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T11:49:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Oerjanjohansen</username>
        <id>32305</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7432" xml:space="preserve">{{infoboks biografi
|yrke=Forleggar, bokhandlar og avisredaktør
}}
'''Mons Litleré''' ({{levde|2. februar|1867|4. august|1895|Litleré, Mons|fødestad=i [[Naustdal]]|dødsstad=i [[Hamburg]]}}) var ein norsk [[bladmann]] og forleggjar. Litleré var ein av pionerane i produksjon og sal av bøker på [[landsmål]] i Noreg på slutten av 1800-talet.

==Liv==

=== Bokmann ===

Litleré voks opp i [[Naustdal]] i [[Sunnfjord]] der foreldra dreiv landhandel. Han gjekk [[Amtsskulen på Apalset]] i [[Gloppen]] og [[Sogndal Folkehøgskule]], og fekk der kjennskap til kulturelle røter i samtida og blei gripen av ei interesse for landsmålet. På denne tida freista [[Vestmannalaget]] å selje bøker på landsmål ved hjelp av omreisande bokseljarar, og Litleré heldt fram med det. I 1886 starta han «Norskmålets bokhandel» i Naustdal. Han fekk løyve av dei kjende forfattarane [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Alexander Kielland]], [[Jonas Lie]] og [[Alvilde Prytz]] til å setje om tekstar av dei til landsmål, og gav ut to bøker med ''Forteljingar''. Den første var på 48 sider, kosta 60 [[øre]] og blei straks utseld. Seinare gav han òg ut ''Smaastubbar'' med mellom anna tekstar av lokale forfattarar.

Bokmannen Litleré sin innsats blei lagt merke til, og i 1887 blei han tilsett som redaktør i den nyskipa avisa «Firda- og Sygnafylkets Avis», seinare [[«Firda»]]. Han busette seg i [[Bergen]] for å styre den nye avisa og drive bokproduksjon, no som Mons Litlerés forlag. Bokproduksjonen auka frå seks titlar i 1887 til 18 i 1892. Litleré dreiv forlagsverksemd i litt over 8 år (1886–95) og produserte til saman om lag 115 bøker, av desse 80 på landsmål, 31 på dansknorsk og nokre få med innslag av båe måla. Mellom bøkene som blei utgjeve av Litleré var forutan folkelege utgjevingar ''Nokre salmar'' av [[Elias Blix]], [[Det Nye Testamentet]] og lærebøker, særleg i historie og morsmål. Mellom forfattarar på forlaget hans kan ein nemne [[Arne Garborg]] (m.a. ''[[Kolbotnbrev]] og [[Romanen Fred|Fred]]''), [[Hulda Garborg]], [[Olav Sande]] i [[Høyanger]], [[Jens Tvedt]], [[Anders Hovden]], [[Rasmus Løland]], [[Hans Seland]], [[Per Sivle]], [[Anders Vassbotn]] og [[Rasmus Steinsvik]]. Bøkene blei selt av omreisande bokseljarar og [[Noregs Ungdomslag|ungdomslaga]]. Etter initiativ frå Litlerè vart forlaget «Boklaget» skipa i 1889 med mellom andre Arne Garborg og han sjølv i styret. Han hadde også tankar om å knyte til seg forfattarar på fast løn.
[[Fil:Mons Litleré.jpg|mini|Mons Litleré som 17-åring.]]

=== Bladmann ===

Litleré brukte avisa «Firda» aktivt som annonse- og kritikkorgan, og han prenta mellom anna bokmeldingar av litteraturkritikaren [[Bolette C. Pavels Larsen]] frå [[Bergens Tidende]]. Avisa blei rekna for å vere [[radikal]] og moderne, og folk som Bjørnson og Steinsvik skreiv i ho. Seinare redaksjonssekretær i Bergens Tidende og grunnleggjar av [[Gula Tidend]], [[Johannes Lavik]], var ei stund ein sentral medarbeidar i avisa.

I 1889 skipa Litleré ein bokhandel i Markveien i Bergen (seinare flytta til Strandgaten). Frå 1893 var han medlem av [[Den norske Boghandlerforening]], og fekk dimed rabattrett. På denne måten fekk bokhandelen eit meir allsidig utval. Samstundes gjekk dette utover boksalet på bygdene, og dette var nok ei årsak til at talet på bøker på dansknorsk auka relativt i løpet av dei siste åra. Litleré var òg engasjert i det friviljuge skyttarvesenet, og var den første formannen i Skyttarlaget Einar Tambarskjelvar då det blei skipa i [[Instedalen]] på 1880-talet.

Mons Litleré døydde av kreft våren 1895 på eit sjukehus i Hamburg i [[Tyskland]], berre 28 år gammal. Kona hans døydde seinare same året og etterlet seg tre små born. Vestmannalaget har reist ei minnestøtte på grava hans i Bergen.

==Bibliografi==
===Bøker===
*{{Bok
| utgjeve=1886
| tittel=Forteljingar 
| stad=Naustdal
| forlag=[[Norskmålets bokhandel]]
| isbn=
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121208029           

}}

*{{Bok
| utgjeve=1886
| tittel=Fraa bygd og by : forteljingar 
| stad=Naustdal
| forlag=Norskmålets bokhandel
| isbn=
| id=
| kommentar=Umskrivne paa landsmaal av Mons Litleré
| url=           

}}

*{{Bok
| utgjeve=1889
| tittel=Smaastubbar : fyrste samling  
| stad=Bergen
| forlag=Mons Litleré
| isbn=
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091208113            

}}

===I bøker - eit utval===
*{{Bok
| utgjeve=2010
| tittel=Her er so fagert ved høge lid : diktning og diktarar frå Naustdal og Vevring
| stad=Naustdal
| forlag=[[Naustdal sogelag]]
| isbn=978-82-91462-06-6
| id=
| kommentar=Av innhaldet: Ei kanna salt / Mons Litleré, s. 32
| url=                          

}}

== Kjelder ==
*[http://nbl.snl.no/Mons_Litleré «Mons Litleré-utdypning»] i Norsk biografisk leksikon
*[http://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon/kjende-personar/mons-litler/1898/76046/] i [[NRK Sogn og Fjordane Fylkesleksikon]]

==Bakgrunnsstoff==
* [http://www.allkunne.no/framside/biografiar/l/mons-litler/95/1110/ Om Mons Litleré i Allkunne.no]
* [https://vestland.bib.no/cgi-bin/websok-fjognedok?mode=vt&amp;eccl=litlere+mons%2fEO&amp;st=a Om Mons Litleré i Lokalhistoriske artiklar Sogn og Fjordane]
* {{Kjelde bok
| forfattar=Stegane, Idar 
| redaktør= 
| utgjeve=1983 
| artikkel=
| tittel=Mons Litlerés forlag : eit pionertiltak i nynorsk forlagsdrift
| bind=
| utgåve=
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| side=
| isbn=
| id=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014011608114  

}}
* {{Kjelde bok
| forfattar=Stegane, Idar 
| redaktør= 
| utgjeve=1987 
| artikkel=
| tittel=Det nynorske skriftlivet : nynorsk heimstaddikting og den litterære institusjon
| bind=
| utgåve=
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| side=
| isbn=82-521-2632-4
| id=
| kommentar=Av innhaldet: Mons Litlerés forlag, s. 81-109
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013013007021   

}}
* {{Kjelde bok
| forfattar= 
| redaktør= 
| utgjeve=1988 
| artikkel=
| tittel=Ludvig Jerdal : festskrift til 80-årsdagen 2. april 1988
| bind=
| utgåve=
| stad=Bergen
| forlag=[[Norsk Bokreidingslag]]
| side=
| isbn=82-90186-60-6
| id=
| kommentar=Av innhaldet: Ein vegbrøytar - Mons Litleré, s. 55-60
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015020608063    

}}
* {{Kjelde bok
| forfattar=Garborg, Arne 
| redaktør= 
| utgjeve=2002 
| artikkel=
| tittel=Artiklar og assay 1871-1890
| bind=
| utgåve=
| stad=Oslo
| forlag=[[Aschehoug]]
| side=
| isbn=82-03-18400-6
| id=
| kommentar=Av innhaldet: Mons Litleré, s. 381, 481
| url=    

}}
* {{Artikkelkjelde
| forfattar= Gatland, Jan Olav
| utgjevingsår= 2017
| tittel= Som kveikt av misjonærånd : gründeren i nynorsk bokproduksjon, Mons Litleré, ville ha fylt 150 år i år.
| publikasjon= [[Dag og Tid]] 27.januar
| bind=
| nummer=
| side=26 
| url=
| doi=
| isbn=
| issn=
| kommentar=
}}
* {{Kjelde bok
| forfattar=Gatland, Jan Olav 
| redaktør= 
| utgjeve=2018 
| artikkel=
| tittel=Ein driftig djevel i Bergen : historia om Mons Litleré
| bind=
| utgåve=
| stad=Oslo
| forlag=Samlaget
| side=
| isbn=978-82-521-9555-2
| id=
| kommentar=
| url=   

}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske forleggjarar]]
[[Kategori:Norske redaktørar]]
[[Kategori:Forfattarar frå Naustdal]]
[[Kategori:Norske novelleforfattarar]]
[[Kategori:Målfolk]]
[[Kategori:Folk frå Naustdal]]</text>
      <sha1>kp81cxtbo39genrsz2mswdzlrtv2pgu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Medaljefordeling under sommar-OL 1896</title>
    <ns>0</ns>
    <id>221313</id>
    <revision>
      <id>3396823</id>
      <parentid>2910649</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T09:58:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5149" xml:space="preserve">[[Fil:1896 Olympic medal.jpg|mini|Alle vinnarane i 1896 vart tildelt ein sølvmedalje.]]
'''Medaljefordeling under sommar-OL 1896''' gjev oversyn over medaljefordelinga under [[sommar-OL 1896]]. Totalt 241 utøvarar frå 14 nasjonar deltok i 43 øvingar i ni idrettsgreiner.&lt;ref name=&quot;olympic.org&quot;&gt;[http://www.olympic.org/uk/games/past/index_uk.asp?OLGT=1&amp;OLGY=1896 Den internasjonale olympiske komitéen: Athens 1896–Games of the I Olympiad]&lt;/ref&gt;

Ti nasjonar vann medaljar, i tillegg vart tre av medaljane vunne av [[Blanda lag under sommar-OL 1896|blanda lag]] som var sett saman av utøvarar frå ulike nasjonar. USA vann flest gullmedaljar (11) og vertsnasjonen Hellas vann flest medaljar totalt (46) så vel som flest sølvmedaljar (17) og bronsemedaljar (19) og nest flest gullmedaljar (10).&lt;ref name=&quot;medal count&quot;&gt;[http://www.olympic.org/uk/games/past/table_uk.asp?OLGT=1&amp;OLGY=1896 Den internasjonale olympiske komitéen: Athens 1896–Medal Table]&lt;/ref&gt;

Under dei tidlegaste olympiske leikane deltok to utøvarar frå ulike nasjonar som eit lag under fleire øvingar.&lt;ref&gt;[http://www.tsn.ca/olympics/feature/?fid=9337 TSN: 1896 - Summer Olympics I (Athens, Greece)]&lt;/ref&gt; IOK laga neminga «Blanda lag» med [[IOK-landskodar|landskoden]] ZZX. Nokre utøvarar vann medaljar individuelt og som ein del av eit blanda lag, og desse medaljane er lista opp under anten nasjoen dei deltok for eller blanda lag. [[Dionýsios Kásdaglis]] var av gresk opphav, men budde i den egyptiske byen [[Alexandria]]. Han var oppført av IOK som gresk under tennis singel, men i tennis dobbel deltok han saman med greske [[Dimítrios Petrokókkinos]], som ikkje er identifisert med nokon nasjon, under blanda lag.&lt;ref name=&quot;medal count&quot;/&gt;

Det vart ikkje utdelt gull-, sølv- og bronsemedaljar under sommar-OL 1896 i Aten. Vinnaren fekk ein sølvmedalje, ei [[oliven]]grein og eit diplom og andreplassen fekk ein bronsemedalje, ei [[laurbærg]]rein og eit diplom.&lt;ref name=&quot;official report&quot;&gt;{{cite book |last=De Coubertin |first=Pierre |author2=Timoleon J. Philemon|author3= N.G. Politis |author4=Charalambos Anninos |title=The Olympic Games: BC 776–AD 1896 |work= The Olympic Games in 1896 - Second Part |publisher=Charles Beck |location=Athens |year=1897 |url=http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1896/1896.pdf |pages=232–4| accessdate= 6. mai 2008 &lt;!--DASHBot--&gt;| archiveurl= http://web.archive.org/web/20080527211831/http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1896/1896.pdf| archivedate= 27 May, 2008| deadurl= no}}&lt;/ref&gt; Det var fyrst under [[sommar-OL 1904]] det vart utdelt medaljar til dei tre beste, men [[Den internasjonale olympiske komitéen]] (IOK) har stadfesta at medaljefordelinga òg gjeld for dei olympiske leikane i 1896 og [[Sommar-OL 1900|1990]].&lt;ref name=&quot;medal count&quot;/&gt;

[[File:BASA-3K-7-422-18-1896 Summer Olympics.jpg|mini|[[Idrettsutøvaren James Connolly (1868)|James Connolly]] frå [[USA]] vann [[Friidrett under sommar-OL 1896 - Tresteg menn|tresteg]] under [[sommar-OL 1896]].]]
{| class=wikitable
|-
! # !! Land 
|bgcolor=gold align=center| &amp;nbsp;&amp;nbsp;'''Gull'''&amp;nbsp;&amp;nbsp;
|bgcolor=silver align=center| &amp;nbsp;&amp;nbsp;'''Sølv'''&amp;nbsp;&amp;nbsp;
|bgcolor=cc9966 align=center| '''Bronse'''
! &amp;nbsp;&amp;nbsp;Totalt&amp;nbsp;&amp;nbsp;
|-
| align=center| 1 || {{flagg|USA}} (USA) || align=center| 11 || align=center| 7 || align=center| 2 || align=center| 20
|-
| align=center| 2 || {{flagg|Hellas|gammalt}} (GRE) || align=center| 10 || align=center| 17 || align=center| 19 || align=center| 46
|-
| align=center| 3 || {{flagg|Tyskland|rike}} (GER) || align=center| 6 || align=center| 5 || align=center| 2 || align=center| 13
|-
| align=center| 4 || {{flagg|Frankrike}} (FRA) || align=center| 5 || align=center| 4 || align=center| 2 || align=center| 11
|-
| align=center| 5 || {{flagg|Storbritannia}} (GBR) || align=center| 2 || align=center| 3 || align=center| 2 || align=center| 7
|-
| align=center| 6 || {{flagg|Ungarn|1967}} (HUN) || align=center| 2 || align=center| 1 || align=center| 3 || align=center| 6
|-
| align=center| 7 || {{flagg|Austerrike|rike}} (AUT) || align=center| 2 || align=center| 1 || align=center| 2 || align=center| 5
|-
| align=center| 8 || {{flaggikon|Storbritannia}} [[Australia]] (AUS) || align=center| 2 || align=center| 0 || align=center| 0 || align=center| 2
|-
| align=center| 9 || {{flagg|Danmark}} (DAN) || align=center| 1 || align=center| 2 || align=center| 3 || align=center| 6
|-
| align=center| 10 || {{flagg|Sveits}} (SUI) || align=center| 1 || align=center| 2 || align=center| 0 || align=center| 3
|-
| align=center| 11 || [[Fil:Olympic flag.svg|22x20px|border]] [[Blanda lag i sommar-OL 1896|Blanda lag]] (ZZX) || align=center| 1 || align=center| 1 || align=center| 1 || align=center| 3
|-
! colspan=2| Totalt !! 43 !! 43 !! 36 !! 122
|}

==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:1896 Summer Olympics medal table|1896 Summer Olympics medal table]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 16. juli 2012.''  
{{refslutt}}

===Fotnotar===
{{fotnoteliste}}

{{Sommar-OL 1896}}

[[Kategori:Sommar-OL 1896]]
[[Kategori:Medaljefordelingar under sommar-OL|1896]]</text>
      <sha1>r0fhwwvm558vuywbix148uuhqssq518</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Maoriviftestjert</title>
    <ns>0</ns>
    <id>230901</id>
    <revision>
      <id>3396825</id>
      <parentid>3274767</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T09:59:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5449" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Bullers_fantails.jpg
| bilettekst = Maoriviftestjert&lt;br /&gt;&lt;small&gt;[[Litografi]] av John Gerrard Keuleman, public domain&lt;/small&gt;
}} 
'''Maoriviftestjert''' (''Rhipidura fuliginosa'') er ein liten insektetande [[sporvefugl]] i [[viftestjertfamilien]], Rhipiduridae. Han er einaste viftestjerten på [[New Zealand]] og utbreidd over begge hovudøyane, på [[Stewart Island/Rakiura]] og på [[Chatham-øyane]]. Mange har rekna arten som same arten som [[gråviftestjert]] i [[Australia]] og på [[New Caledonia]],&lt;ref name=&quot;Birdlife International&quot;&gt;[http://www.birdlife.org/datazone/speciesfactsheet.php?id=6005 Bird Life International, Grey Fantail], oppslag på ''Rhipidura fuliginosa'' hos Birdlife International Database forklarer kvifor dei ikkje ser på viftestertar i Australia og på New Zealand som ulike artar.&lt;/ref&gt; men på grunn av skilnadane i [[Fuglelæte|lætet]] har somme autoritetar no handsama maoriviftestjert som ein eigen art, stadeigen for New Zealand.&lt;ref&gt;Både [[IOC-lista]] (http://www.worldbirdnames.org/n-vireos.html) og [[Clementslista]] (http://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/Clements%20Checklist%206.7.xls/view) godtar ''Rhipidura fuliginosa'' som ein sjølvstendig art.&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite book|last=Christidis|first=Les|author2=Boles, Walter|title=Systematics and taxonomy of Australian Birds|publisher=CSIRO Publishing|location=Collingwood, Vic|date=2008|pages=195–196|isbn=978-0-643-06511-6}}&lt;/ref&gt; [[Maori]]-namnet er '''Pīwakawaka''' eller '''Tīwakawaka'''.

== Skildring ==
[[Fil:Pied fantail 01.JPG|mini|venstre|Maoriviftestjert fotografert i [[Wellington]], august 2009{{foto|Tony Wills}}]]
Denne viftestjerten er middels til mørk grå eller gråbrun på oversida, gulaktig til oranje på undersida, hovudet er grått med kvit augebrynstripe, halsen har kvitt og svart band, og, avhengig av [[underart]], har dei ytre halefjørene anten kvite kantar eller dei er heilt kvite. Han veks til 16 centimeter i lengd, der halvparten er halen, og som namnet seier, er halen ofte spreidd ut i vifteform. Ein ser då at dei to midtre halefjørene er mørke og dei ytre halefjørene er lyse eller har kvite område. Det finst òg ein mørk [[morf]], der heile fuglen er sotsvart unntatt ein kvit flekk bak auget. Den svarte forma gjer ut for opptil 25 % av fuglane på [[Sørøya på New Zealand|Sørøya]], og mindre enn 1 % på [[Nordøya på New Zealand|Nordøya]], og er heilt fråverande på Chatham-øyane.&lt;ref name=&quot;Boles&quot;&gt;{{Referanse:HBW-11 |sider=200-244 |kapittel=Family Rhipiduridae (Fantails) |forfattar=Boles, W.E. }}&lt;/ref&gt;

Under vakne timar er fuglen nesten aldri stille. Han flyttar seg fort frå stad til stad, sjeldan på bakken, men oftast mellom kvistar på [[tre]] eller anna passande objekt medan dei jaktar på flygande [[insekt]]. Fuglane er ikkje sky, og vil ofte flyge berre få meter frå menneske, særleg i skogsområde og i hagar. Ved å gjere det, er dei i stand til å fange små flygande insekt som blir skremt opp av menneskelege aktivitetar. Utanom insekt kan dei ved høve beite på [[frukt]].&lt;ref name=&quot;heather&quot;/&gt;

[[Fuglelæte|Lætet]] er ein nesten metallisk 'tjit', anten som ein einskild lyd eller eit hardt, rytmisk, sageliknande 'tvit-e-tvit-e-tvit-..'.&lt;ref name=&quot;heather&quot;&gt;Barrie Heather og Hugh Robertson, ''The Field Guide to the Birds of New Zealand'' (revised edition), Viking, 2005&lt;/ref&gt;

Maoriviftestjerten er ein sesongmessige hekkefugl, han hekkar frå august til mars på Nordøya, september til januar på Sørøya og frå oktober til januar på Chatham-øyane. Vanlegvis har dei to eller fleire kull per sesong. Fuglane byggjer kompakte, skålforma reir, vanlegvis i forgreiningar av tre, laga av mose, bork og plantefiber, og ofte dekt med spindelvev. Begge kjønna byggjer reiret. Storleiken på kullet er vanlegvis tre til fire. Rugetida er rundt to veker, og begge kjønna deltar i ruging og i å sute for ungane til dei er flygedyktige. Unge hannar kan byrje første hekkinga si to månader etter at dei vart flygedyktige, mest vanleg hekkar dei første gongen i neste sesong. Maoriviftestjertar har kort levetid, den mest lengstlevande kjente fuglen vart tre år.&lt;ref name=&quot;heather&quot;/&gt; Reira blir ofte parasitterte av dei to [[gaukar|gaukeartane]] som lever på New Zealand.&lt;ref name=&quot;Boles&quot;/&gt;

Maoriviftestjerten kan ofte sjåast i utkant av skogsområde og i sekundærskog, og er ein av dei mest vanlege av dei stadeigne fugleartane som finst på hovudøyane på New Zealand.&lt;ref name=&quot;heather&quot;/&gt;

== Underartar ==
Underartane i rekkjefølgje etter [[Clementslista]] versjon 6.7 frå september 2012&lt;ref name=&quot;clements&quot;&gt;{{Referanse:Clements6.7|lestdato=29. september 2012}}&lt;/ref&gt;

Maoriviftestjert, ''Rhipidura fuliginosa''
* ''Rhipidura fuliginosa fuliginosa'', [[Sørøya på New Zealand|Sørøya]] og [[Stewart Island/Rakiura]] 
* ''Rhipidura fuliginosa placabilis'', [[Nordøya på New Zealand|Nordøya]]
* ''Rhipidura fuliginosa penitus'', [[Chatham-øyane]]
* ''Rhipidura fuliginosa cervina'', tidlegare på [[Lord Howe Island]], no utdøydd

== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:New Zealand Fantail|New Zealand Fantail]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. september 2012.'' 
{{refslutt}}
=== Referansar ===
{{fotnoteliste}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{Commons2|Category:Rhipidura fuliginosa}}

[[Kategori:Viftestjertfamilien]]
[[Kategori:Fuglar endemiske til New Zealand]]</text>
      <sha1>0zsb65lu5vm88djast8tm9zk00s2jcq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Nestor</title>
    <ns>0</ns>
    <id>233018</id>
    <revision>
      <id>3396810</id>
      <parentid>3276464</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T09:49:14Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6562" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Kaka-Parrots.jpg
| bilettekst = [[Fuglearten kaka]] i Auckland Zoo{{foto|[http://www.flickr.com/people/small/ Flickr-brukar: Small]}}
}}
[[Den biologiske slekta]] '''''Nestor''''' er ei av to slekter i familien [[Strigopidae]], nyzealandske papegøyar. Slekta ''Nestor'' samlar to nolevande [[Papegøyefuglar|papegøyeartar]] på [[New Zealand]], ein [[utdøydd art]] på [[Norfolkøya]]&lt;ref name=&quot;clements&quot;/&gt; og ein mogleg tidlegare art på [[Chatham-øyane]].&lt;ref name=&quot;olson&quot;&gt;Storrs L. Olson (editor) ''[http://www.sil.si.edu/smithsoniancontributions/Paleobiology/sc_RecordSingle.cfm?filename=SCtP-0089 Avian Paleontology at the Close of the 20th Century: Proceedings of the 4th International Meeting of the Society of Avian Paleontology and Evolution]'' Washington, D.C, 4-7 June 1996&lt;/ref&gt; Alle artane er store tettvaksne fuglar med korte, rett avkorta halar. Eit karakteristisk trekk for slekta er tunga deira, med hårliknande frynsar på tuppen.&lt;ref name=forshaw&gt;{{Cite book | first= Joseph M.| last= Forshaw| author2= Cooper, William T.|year= 1981|origyear=1973, 1978|edition=corrected second| title= Parrots of the World|publisher=David &amp; Charles, Newton Abbot, London|isbn=0-7153-7698-5}}&lt;/ref&gt; Den overfladiske likskapen denne tunga har med tunga til [[loriar]] har fått nokre taksonomar å vurdere dei to gruppene nært nærskylde, men DNA-prov viser at det ikkje er tilfellet.&lt;ref name=&quot;Wright&quot;/&gt;&lt;ref name=tokita&gt;{{Cite journal|doi=10.1111/j.1525-142X.2007.00199.x|last=Tokita |first=M|author2=Kiyoshi T |author3=Armstrong KN |year=2007|title=Evolution of craniofacial novelty in parrots through developmental modularity and heterochrony|journal=Evolution &amp; Development|volume=9|issue=6|pages=590–601|pmid=17976055}}&lt;/ref&gt;

== Klassifikasjon ==
Alle dei fire artane i slekta ''Nestor'' er trudd å stamme ned frå ein 'proto-Kākā' som levde i skogane på New Zealand for 5 millionar år sidan.&lt;ref name=&quot;Wright&quot;&gt;{{Cite journal|title=A Multilocus Molecular Phylogeny of the Parrots (Psittaciformes): Support for a Gondwanan Origin during the Cretaceous|journal=Mol Biol Evol|year=2012|first=T.F. |last=Wright|author2=Schirtzinger E.E.|author4= Matsumoto T.|author5= Eberhard J.R.|author6= Graves G.R.|author7= Sanchez J.J.|author8= Capelli S.|author9= Muller H.|author10= Scharpegge J.|author11= Chambers G.K. |author12= Fleischer R.C.|volume=25|issue=10|pages=2141–2156|doi= 10.1093/molbev/msn160|url=|format=|accessdate=|pmid=18653733|pmc=2727385 }}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=Grant-Mackie&gt;{{Cite journal|last=Grant-Mackie|first=E.J. |author2=J.A. Grant-Mackie |author3= W.M. Boon |author4= G.K. Chambers|year=2003|title=Evolution of New Zealand Parrots|journal=NZ Science Teacher|volume=103}}&lt;/ref&gt; Den næraste slektningen er [[Kakapo]] (''Strigops habroptila'').&lt;ref name=&quot;Wright&quot;/&gt;&lt;ref name=Grant-Mackie/&gt;&lt;ref name=JuniperParr&gt;{{Cite book|last=Juniper|first=Tony|author2=Mike Parr|title=Parrots: A Guide to Parrots of the World|publisher=Yale University Press|year=1998|isbn=978-0-300-07453-6}}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=deKloet&gt;de Kloet, R.S.; de Kloet, S.R. (2005). Utviklinga av spindlin-genet hos fuglar: sekvensanalyse av ein intron av spindlin W og Z-genet avslører fire store inndelingar av papegøyefuglar. ''Molecular Phylogenetics and Evolution'' '''36''': 706&amp;ndash;721.&lt;/ref&gt; Saman utgjer dei [[Strigopidae]], nyzealandske papegøyar,&lt;ref name=&quot;clements&quot;&gt;{{Referanse:Clements6.7|lestdato=1. oktober 2012}}&lt;/ref&gt; som utgjer ei gamal gruppe som splitta ut frå alle andre [[papegøyar]] før [[Adaptiv stråling|den adaptive strålinga]] tok til.&lt;ref name=&quot;Wright&quot;/&gt;&lt;ref name=Grant-Mackie/&gt;&lt;ref name=deKloet/&gt;

== Artsoversyn ==
Det er to overlevande artar og minst ein veldokumentert utdøydd art i slekta ''Nestor''. Det finst lite kunnskap om den fjerde arten, kaka på Chatham-øyane, som kan ha vore konspesifikk med ein annan kakaart.

'''''Nestor'''''
* [[Fuglen kea|Kea]], ''Nestor notabilis''
* [[Fuglen kaka|Kaka]], ''Nestor meridionalis''
** North Island kaka, ''Nestor meridionalis septentrionalis''
** South Island kaka, ''Nestor meridionalis meridionalis''
* Norfolk kaka, ''Nestor productus'' (utdøydd)
* (Chatham kaka, ''Nestor ....'' mogleg tidlegare art, utdøydd)&lt;ref name=&quot;olson&quot;/&gt;

== Status ==
[[Fil:Nestoridae-dist.png|mini|350px|Utbreiing av nolevande artar, så vel som tidlegare utbreiing av utdøydde øyartar]]
Det siste kjente individ av Norfolk Kaka døyde i fangenskap i [[London]] ein gong etter 1851,&lt;ref&gt;{{Cite book|last=Greenway|first=James Cowan|title=Extinct and Vanishing Birds of the World|publisher=Dover Publications|location=New York|year=1967|edition=2nd}}&lt;/ref&gt; og berre mellom sju&lt;ref&gt;{{Cite web|url=http://nlbif.eti.uva.nl/zma3d/detail.php?id=226&amp;sort=taxon&amp;type=all |title=Nestor productus - Norfolk Island Kaka specimen(s) in the ZMA |publisher=Nlbif.eti.uva.nl |date= |accessdate=17. oktober 2012}}&lt;/ref&gt; og 20&lt;ref&gt;{{Cite web|url=http://nlbif.eti.uva.nl/naturalis/detail?lang=uk&amp;id=51 |title=Naturalis - Extinct bird: Nestor productus (Norfolk Island Kaka) |publisher=Nlbif.eti.uva.nl |date= |accessdate=17. oktober 2012}}&lt;/ref&gt; skinn er tatt vare på. Chatham kaka døydde ut i føreuropeiske tidsperiode, men etter [[polynesisk]] kolonisering av øya, mellom 1550 og 1700, og er berre kjent frå [[subfossil]]e beinfunn. [[Fuglen kaka]] er lista med status sterkt truga - EN,&lt;ref name=IUCN-Kaka&gt;{{IUCN2012 |id=142451|namn=Nestor meridionalis|henta=17. oktober 2012}} Innslag hos [[BirdLife International|BLI]] som inneheld utbreiingskart og grunngjeving for status.&lt;/ref&gt;&lt;ref name=BirdLife-1412&gt;{{Cite web|url =http://www.birdlife.org/datazone/species/index.html?action=SpcHTMDetails.asp&amp;sid=1412&amp;m=0 |title=Kaka - BirdLife Species Factsheet |publisher=BirdLife International |year=2012}}&lt;/ref&gt; og [[fuglen kea|kea]] er lista med status sårbar - VU.&lt;ref name=IUCN-Kea&gt;{{IUCN2012|id=142449|namn=Nestor notabilis|henta=17. oktober 2012}} Innslag hos [[BirdLife International|BLI]] som inneheld utbreiingskart og grunngjeving for status.&lt;/ref&gt;&lt;ref name=BirdLife-1410&gt;{{Cite web|url =http://www.birdlife.org/datazone/species/index.html?action=SpcHTMDetails.asp&amp;sid=1410&amp;m=0 |title=Kea - BirdLife Species Factsheet |publisher=BirdLife International |year=2012}}&lt;/ref&gt;

== Kjelder ==
{{refopning}}
* ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Nestor (genus)|Nestor (genus)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 17. oktober 2012.'' 
{{refslutt}}
=== Referansar ===
{{fotnoteliste|2}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{Commons2|Category:Nestor}}

[[Kategori:Papegøyefuglar]]</text>
      <sha1>93v6771iubvpq5t6nvlyyypxxoj1ty8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>DS «Antarctic» (1871)</title>
    <ns>0</ns>
    <id>235127</id>
    <revision>
      <id>3396719</id>
      <parentid>3389011</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T12:41:33Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>la til [[Kategori:Skip kalla opp etter stader]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8814" xml:space="preserve">{|{{Infoboks skip start}}
{{Infoboks skip bilete
| bilete               = [[Fil:Antarctic 1.png|200 px]] 
| bilettekst             = «Antarctic» i hamna i [[Göteborg]] i 1901
}}
{{Infoboks skip karriere
| skipsnamn                = «Antarctic»
| registreringshamn = {{flagg|Sverige}}
| sjøsett            = 1871 i [[Drammen]]
| lagnad                = sokk 12. februar 1903
}}
{{Infoboks skip mål
| skipsklasse               = [[Dampskip]]
| tonnasje = 226 netto
| lengd              = 41,5 meter
| høgd = 33,5 meter
| seglplan           = [[skipstypen bark|barkrigga]]
| framdrift          = Segl, 45 hk dampmotor
| fart               = 6 knop
| kapasitet = 346 brutto
}}
|}
'''DS «Antarctic»''' var ei dampdriven [[polarskute]] som deltok på to ekspedisjonar til [[Antarktis]]. Ho vart bygd på Holmen i Drammen i 1871 som ''skruefregattskib'' og målte 226 [[BRT]]. Under namnet «Cap Nor» gjekk ho i [[selfangst]] i [[Arktis]] frå 1872, dei elleve første sesongane med Gullik Jensen frå [[Nøtterøy]] som skipper.&lt;ref name=&quot;Paulsen&quot;&gt;Paulsen, s. 54–55&lt;/ref&gt;

I 1893 vart ho selt til [[Svend Foyn]] og bygt om for å delta i ein kvalfangstekspedisjon til [[Antarktis]] under det passande namnet «Antarctic». Ekspedisjonen er blitt historisk fordi ei gruppe på åtte mann greidde å kome seg i land på [[Kapp Adare]], den første dokumenterte ilandstiging på [[det antarktiske kontinentet]]. I løpet av ekspedisjonen døydde Svend Foyn, og etter heimkomsten skifta fartøyet eigar fleire gonger. «Antarctic» vart nytta på fleire forskingsekspedisjonar til [[Spitsbergen]] og [[Grønland]]. I 1901 kjøpte den svenske geologen [[Otto Nordenskjöld]] fartøyet for å nytte henne som ekspedisjonsskip på nok ein antarktisekspedisjon. Etter å ha ført [[den svenske antarktisekspedisjonen]] til [[Antarktishalvøya]], overvintra «Antarctic» på [[Falklandsøyane]]. Då ekspedisjonen skulle hentast ut etter vinteren, sprang skuta lekk og forliste 12. februar 1903. Først i november same år, etter ei strabasiøs overvintring, vart ekspedisjonsmedlemmane redda av eit fartøy frå den argentinske marinen som hadde kome for å leite etter den sakna ekspedisjonen.

== Antarctic-ekspedisjonen ==
{{detaljar|Antarctic-ekspedisjonen 1894–95}}
Antarctic-ekspedisjonen vart organisert og leia av [[Henrik Johan Bull]], ein norsk forretningsmann som hadde busett seg i Australia i slutten av 1880-åra. Bull planla ein sel- og kvalfangstekspedisjon i antarktiske farvatn. Med økonomisk støtte frå [[Svend Foyn]], grunnleggjaren av den moderne kvalfangsten, skaffa han seg selfangstskuta «Cap Nor» som var teke ut av ishavsfangsten og låg i opplag i Sandefjord. Ifølge Bull var skuta vanskøytt, og ho gjennomgjekk fleire reparasjonar og oppgraderingar. Ho vart døypt om til det høvelege namnet «Antarctic».&lt;ref name=&quot;Bull(1898)23&quot;&gt;Bull (1898), s. 23–24&lt;/ref&gt;

«Antarctic» reiste frå Tønsberg 20. september 1893 med [[Leonard Kristensen]] som kaptein. I dei følgjande månadane hadde «Antarctic» suksess med selfangst rundt [[subantarktiske øyar]], men det var dårleg med kval. Skipet seglte vidare sørover gjennom eit isbelte og inn i [[Rosshavet]], men kval var framleis ikkje å finne. Den 19. januar 1895 vart det gjennomført ein ilandstiging på [[Foyn Island]] i øygruppa [[Possession Islands]], der [[James Clark Ross]] hadde planta det britiske flagget i 1841.&lt;ref name=&quot;Bull(1898)152&quot;&gt;Bull (1898), s. 152–156&lt;/ref&gt;

Den 24. januar var skipa i nærleiken av [[Kapp Adare]] på den nordlegaste delen av [[Victoria Land]] på det antarktiske kontinentet. Ross-ekspedisjonen hadde ikkje vore i stand til å kome i land der i 1841, men då «Antarctic» nærma seg land, vart tilhøva rolege nok til å kunne låre ein lettbåt. Ei gruppe med Bull, Kristensen, Borchgrevink og fleire andre sindige dermed setje kursen mot ei [[rullestein]]strand nedanfor berget. Gruppa hevda at dette var den første ilandstiginga på det antarktiske fastlandet, men den amerikanske kapteinen [[kaptein John Davis|John Davis]] kan ha vore i land på [[den antarktiske halvøya]] i 1821.&lt;ref name=&quot;Burton677&quot;&gt;Burton, s. 677–78&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;Timeline&quot;&gt;{{kjelde www|tittel= An Antarctic Timeline|url= http://www.south-pole.com/p0000052.htm|utgjevar= South-pole.com|vitja= 16. august 2010}}&lt;/ref&gt;

== Ekspedisjonsfartøy i arktiske farvatn ==
Etter tilbakekomsten frå Antarktis vart «Antarctic» nytta på fleire ekspedisjonar til [[Spitsbergen]] og [[Grønland]]. I 1897 vart ho kjøpt av den svenske polarforskaren [[Alfred Gabriel Nathorst]] som fekk utført omfattande reparasjonar i Kristiania. Nathorst nytta skuta på ein ekspedisjon til Svalbard i eit forsøk på å finne [[Andrées ballongferd|Andrées ballongekspedisjon]].&lt;ref name=&quot;Nathorst&quot;&gt;[http://runeberg.org/polexp1898/0017.html Alfred Nathorst, Två Somrar i Norra Ishafvet, Första delen, 1900]&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;UU&quot;&gt;[http://www.geo.uu.se/default.aspx?pageid=213&amp;lan=0 Institutionen för geovetenskaper, Uppsalauniversitetet]&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;NF&quot;&gt;[http://runeberg.org/nfba/0622.html Nordisk Familjebok Uggleupplagan]&lt;/ref&gt;

I 1899 selde Nathorst fartøyet til dansken [[Georg Carl Amdrup]] som sommaren 1900 gjennomførte ein ekspedisjon til [[Grønland|Aust-Grønland]].&lt;ref name=&quot;NF&quot; /&gt; Året etter vart «Antarctic» nytta av svensken [[Gerard De Geer]] på ein ekspedisjon til Spitsbergen.

== Den svenske antarktisekspedisjonen == 
{{detaljar|Den svenske antarktisekspedisjonen}}
[[Fil:SSAntarctic.jpg|mini|«Antarctic» i drivisen]]
Den svenske geologen [[Otto Nordenskjöld]] hadde delteke på «Antarctic» si ferd til Grønland i 1900. I 1901 kjøpte han inn polarskuta til sin eigen ekspedisjon som hadde til føremål å utforske dei austre og nordre delar av [[Den antarktiske halvøya]]. «Antarctic» forlét Göteborg 16. oktober 1901 med nordmannen [[Carl Anton Larsen]] som kaptein. Dei nådde [[Sør-Shetlandsøyane]] 11. januar 1902, og fortsette vidare nedover austsida av Antarktishalvøya til 60°10'S før dei snudde nordover 1. februar. Etter å ha sett igjen ei gruppe på seks menn som skulle overvintre på [[Snow Hill Island]], fortsette «Antarctic» til [[Sør-Georgia]]. Der valde Larsen ut ein plass for ein framtidig kvalfangststasjon som han kalla [[Grytviken]].

Etter å ha overvintra på [[Falklandsøyane]] sette «Antarctic» kursen sørover 5. november 1902 for å hente ut dei som hadde overvintra. På grunn av vanskelege isforhold sette skuta seg likevel fast i isen fleire gonger, og etter å ha kome laus ved [[Pauletøya]] var ho lekk. Larsen ville freiste å strandsette henne på øya, men den 12. februar sokk «Antarctic» om lag 40 kilometer før dei kom fram. Besetninga hadde likevel lukkast i å berge ein del forsyningar og utstyr, og dei fortsette den tunge vegen til fots mot Pauletøya. Først den 28. februar nådde dei fram og byrja å byggje ein steinhytte.&lt;ref name=&quot;Sp&quot;&gt;[http://www.south-pole.com/p0000091.htm Otto Nordenskjöld] South-Pole.com&lt;/ref&gt;

I slutten av oktober 1903 valde [[den argentinske marinen]] å sende [[korvett]]en «Uruguay» for å leite etter ekspedisjonen. Den 7. november vart gruppa til Nordenskjöld funne på [[Seymourøya]], og to dagar seinare vart Larsen og resten av skipsbesetninga funnet. Besetningsmedlemmet Ole Christian Wennersgaard hadde omkomme i løpet av vinteren.

==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:DS «Antarctic» (1871)|DS «Antarctic» (1871)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 1. november 2012.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:''
*{{Kjelde bok|forfattar=Bull, Henrik J.|utgjeve= 1896|tittel= The cruise of the «Antarctic» to the South Polar regions|utgjevingsstad=London|forlag=E. Arnold|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121110001}}
* {{Kjelde bok|forfattar=Bull, Henrik J.|utgjeve=1898|tittel=Sydover. Ekspeditionen til Sydishavet i 1893-1895|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006081400023|forlag=Det norske aktieforlag|utgjevingsstad=Kristiania}}
* {{Kjelde artikkel|forfattar= Burton, Robert|tittel= Norwegian (Tønsberg) Whaling Expedition 1893–95|publikasjon= Encyclopedia of the Antarctic|forlag= Routledge|utgjeve= 2006|isbn= 0-415-97024-5|kommentar=red. [[Beau Riffenburgh]]}}
* {{Kjelde bok|forfattar=Nordenskjöld, Otto. G.|utgjeve=1905|tittel=Antarctica|utgjevingsstad=Stockholm|forlag=}}
* {{Kjelde bok|forfattar= Paulsen, Helge|utgjeve= 2003|tittel= Nøtterøy inn i 1900-årene|utgjevingsstad=Nøtterøy|forlag=Nøtterøy kommune}}
{{fotnotar}}
{{refslutt}}

{{DEFAULTSORT:Antarctic}}
[[Kategori:Norske dampskip]]
[[Kategori:Norske seglskip]]
[[Kategori:Polarskuter]]
[[Kategori:Kvalbåtar]]
[[Kategori:Skip frå 1871]]
[[Kategori:Skip sluttsegla 1903]]
[[Kategori:Skip kalla opp etter stader]]</text>
      <sha1>avnmprghkah5dgscmnv3ydup51yr2t9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Norvegia</title>
    <ns>0</ns>
    <id>235493</id>
    <revision>
      <id>3396767</id>
      <parentid>2687829</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T17:26:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>la til [[Kategori:Oppkallingar etter Noreg]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2487" xml:space="preserve">{{om}}
 {{Infoboks ost
  |namn           = Norvegia
  |bilete         = Norvegia Vellagret.JPG
  |andre namn     = Norsk Gouda
  |land           = [[Noreg]] {{NOR}}
  |produsent      = [[TINE]]
  |mjølketype     = Pasteurisert kumjølk 
  |ostetype       = Løypeost
  |konsistens     = Fast
  |form           = Hjul og skorpefrie blokker
  |mogning        = 3-15 månader  
  |nettstad       = www.norvegia.no
  }}
'''Norvegia''', tidlegare ''Norsk Gouda''&lt;ref name=&quot;NorskGouda&quot;/&gt;, er ein norsk fast [[løype]]ost av [[Gaudaost|Gouda-type]] ysta av [[pasteurisering|pasteurisert]] [[kumjølk]]. Osten har ein mild, lett syrleg smak. Han vert produsert av meierisamvirket [[TINE]], og er den mest selde osten i Noreg.&lt;ref name=&quot;melk.no&quot;/&gt;

TINE lagar osten i fleire ulike variantar. Norvegia Original inneheld 27 prosent feitt og er lagra i kring tre månader før han kjem i sal. Det vert også produsert lengre lagra utgåver av osten, kalla Norvegia Vellagret (9 månader) og Norvegia Ekstra Vellagret (15 månader). Den magrare Norvegia Lettere har 16 prosent feitt og fire månaders lagring, medan Norvegia Fyldig har 30 prosent feitt og er lagra i tre månader. I tillegg vert det laga ein [[økologisk landbruk|økologisk]] variant med same feittprosent og lagringstid som Norvegia Original. Osten vert seld til forbrukarane i pakningar med stykke av ymse storleik, og i oppskiva og riven form.

Norvegia vert mykje nytta som pålegg, ofte skoren i tynne skiver med [[ostehøvel]]. Dei lengre lagra variantane vert gjerne skorne i bitar med kniv eller streng til osteanretningar. Norvegia vert også mykje nytta i matlaginga i Noreg, til dømes til gratinering, sausar og pizza. 

== Referansar ==
{{Referansar|2|refs = 

&lt;ref name=&quot;NorskGouda&quot;&gt;{{Kjelde bok
| forfattar= Åge Stavran
| utgjeve= 1993
| artikkel=
| tittel= Sunnmøre meieri 75 år : 1918-1993
| stad= Ålesund
| forlag= Sunnmøre Meieri 
| side= 88
| ISBN= 8299287804 
| url= http://www.nb.no/nbsok/nb/02ead570b24b20442be91c49741cf2fb?index=4#88
}}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=&quot;melk.no&quot;&gt;
{{kjelde www
|url=http://www.melk.no/meieribibliotek/meieriordbok/norvegia/
|tittel=Norvegia
|utgjevar= Opplysningskontoret for mjølk og mjølkeprodukt
|vitja=6. november 2012
}}&lt;/ref&gt;

}}

== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.tine.no/norvegia/ TINE sin nettstad om Norvegia]

[[Kategori:Faste ostar]]
[[Kategori:Løypeostar]]
[[kategori:Norske ostar]]
[[Kategori:Norske varemerke]]
[[Kategori:TINE]]
[[Kategori:Oppkallingar etter Noreg]]</text>
      <sha1>dvmd7n0xpyjo61vv4p125j1vkc0nl8d</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>DS «Vesleper»</title>
    <ns>0</ns>
    <id>240333</id>
    <revision>
      <id>3396739</id>
      <parentid>3396508</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T15:18:51Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>la til [[Kategori:Skip kalla opp etter Noreg]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2390" xml:space="preserve">[[Fil:Norvegia in the Southern Ocean.jpg|thumb|«Norvegia» i [[Antarktis]] rundt 1930.{{foto|[[Gunnar Isachsen]]}}]]
'''«Vesleper»''' (1918–33) var ei ishavsskute kjend frå [[Norvegia-ekspedisjonane]]. Ho var som systerskipet [[«Veslekari»]] konstruert av [[båtbyggaren Christian Jensen|Christian Jensen]] for Winge &amp; Co. i [[Kristiania]], og var i si den største ishavsskuta. Ho stod ferdig 27. februar 1919 ved Jacob M. Iversens verft i [[Son]].&lt;ref&gt;{{kjelde www|tittel=Dampskipet Norvegia|utgjevar=Follo Avis|url=http://www.folloavis.no/_lokalhistorie/2009_04_norvegia/index.html|forfattar=Reidar Johansen}}&lt;/ref&gt; Ein 290 hk Compound dampmaskin vart montert i [[Skien]], kjenneteiknet var ''K 6 K'', endra til ''O 6 O'' i 1925. Den 114,3 fot lange og 285 brt tunge skuta hadde kosta 1,3 millionar kroner, men låg i nedgangstidene mest i ro ved [[Blomvåg]]. 

16. mai 1927&lt;ref&gt;{{kjelde www|tittel=1927 Norvegia|utgjevar=Lardex Group|stad=Sandefjord|språk=norsk|forfattar=Oddvar Larsen og Ragnar Iversen|url=http://www.lardex.net/thor-dahl/skip/skipstekst/1927_norvegia.htm}}&lt;/ref&gt; vart skuta seld for 25 000 kroner til [[Bryde &amp; Dahls Hvalfangerselskap]] i [[Sandefjord]] og omdøypt til '''«Norvegia»'''. Ho vart brukt i dei fire [[Norvegia-ekspedisjonane]] til [[Antarktis]] for å finne [[kval]] og annektere [[Bouvetøya]]. 

16. juni 1931 vart skuta seld til  [[Elling Aarseth]] reiarlag i [[Ålesund]] og omdøypt til  '''«Kvitøy»''' (''M 3 VD''). Med Isak Remø bak roret vart ho nedskrudd i [[Vestisen]] 19. mars 1933, og dei 25 ombord vart redda av [[«Quest»]].&lt;ref&gt;{{kjelde www|url=http://ishavsvenner.net/isflaket/isflaket2001-01.pdf|tittel=Ishavsskuta &quot;Norvegia&quot;|forfattar=Magnus Sefland|publikasjon=Isflaket|utgjevar=[[Ishavsmuseet Aarvak]]s venner|månad=mars|år=2001|årgang=3}}&lt;/ref&gt;

[[Mount Norvegia]] i [[Enderby Land]] er kalla opp etter båten.

==Kjelder==
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:DS «Vesleper»|DS «Vesleper»]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 11. desember 2012.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:''
&lt;/div&gt;
{{fotnoteliste}}

{{DEFAULTSORT:Vesleper}}

[[Kategori:Norske dampskip]]
[[Kategori:Polarskuter]]
[[Kategori:Skip frå 1918]]
[[Kategori:Forlis i 1933]]
[[Kategori:Forlis i Grønlandshavet]]
[[Kategori:Antarktisk historie]]
[[Kategori:Skip kalla opp etter Noreg]]</text>
      <sha1>hmq68njn0z3uufsefswp0m4v3njqodf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Balinesisk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>243591</id>
    <revision>
      <id>3396718</id>
      <parentid>3396705</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T12:41:13Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1107" xml:space="preserve">{{Infoboks språk
|land={{flagg|Indonesia|lenke}}
|distrikt=[[Bali]], [[Java]] og [[Lombok]]
|talarar=3&amp;nbsp;900&amp;nbsp;000 (2001)&lt;ref&gt;[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=ban Ethnologue]&lt;/ref&gt;
|familycolor=austronesisk
|slekt=[[Austronesiske språk|Austronesisk]]
|slekt2=[[Malayopolynesiske språk|Malayopolynesisk]]
|slekt3=Bali-sasak-språk
|slekt4='''Balinesisk'''
|abc=[[Det latinske alfabetet]] eller [[det balinesiske alfabetet]]
|iso2=ban
|iso3=ban}}
'''Balinesisk''' er eit [[malayopolynesiske språk|malayopolynesisk språk]] som blir tala av rundt 3,9&amp;nbsp;millioner menneske på [[Bali]], [[Java]] og [[Lombok]] i [[Indonesia]]. Dei fleste balinesisktalande snakkar også [[indonesisk]].

[[File:WIKITONGUES - Ni Luh speaking Balinese.webm|mini|venstre|Balinesisk tale og [[gamelan]]musikk.]]

== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Balinesisk|Balinesisk]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 31. januar 2013.''  
{{refslutt}}
{{fotnotar}}

{{spire|språk|Indonesia}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Malayopolynesiske språk]]
[[Kategori:Einskildspråk]]</text>
      <sha1>gryl5vu2c2aix67agzjym6mmxlg7clf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mount Norvegia</title>
    <ns>0</ns>
    <id>246306</id>
    <revision>
      <id>3396774</id>
      <parentid>3171870</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T18:13:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>la til [[Kategori:Stader kalla opp etter skip]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="835" xml:space="preserve">{{geoboks|fjell
 | land = Antarktis 
 | stad = [[Enderby Land]] 
 | fjellkjede = 
 | høgdenivå = 1340
 | kartlokasjon = Antarktis 
 |fritype=Administrert under|fri=[[Antarktistraktaten]]
|lat_d=67|lat_m=51|lat_NS=S
|long_d=48|long_m=8|long_EW=E
}}
'''Mount Norvegia''' er eit stort isdekt [[fjell]] i Antarktis på 1340 moh. Det ligg 6 nautiske mil (11&amp;nbsp;km) nord for [[Mount Christensen]] i [[Enderby Land]]. Det vart kartlagd frå flyfoto tekne av ANARE ([[Australian National Antarctic Research Expeditions]]) i 1956 og 1957 og vart kalla opp etter det norske ekspedisjonsskipet [[«Norvegia»]], som låg utanfor Enderby Land i desember 1929-januar 1930.

==Kjelder==
{{usgs-gazetteer|name=Mount Norvegia}}
{{Autoritetsdata}}

{{DEFAULTSORT:Norvegia}}
[[Kategori:Fjell i Enderby Land]]
[[Kategori:Stader kalla opp etter skip]]</text>
      <sha1>7w2o8st3qac6x2ipao7n6sqiwxz8kfy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Frederic Leighton</title>
    <ns>0</ns>
    <id>255166</id>
    <revision>
      <id>3396854</id>
      <parentid>3237395</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T11:13:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2759" xml:space="preserve">{{infoboks kunstnar
|bilete=1880 Frederic Leighton - Self portrait.jpg|bilettekst=''Sjølvportrett'', 1880
}}
'''Frederic Leighton''' ({{levde|3. desember|1830|25. januar|1896|Leighton, Frederic }}) var ein [[Storbritannia|britisk]] målar og [[skulptør|bilethoggar]] som arbeidde med historiske, bibelske og klassiske tema. Leighton var ein av dei fremste målarane i heimlandet i [[viktoriatida]]; i siste halvdel av [[1800-talet]] var han den mest moterette biletkunstnaren i England. Suksessen hans bygde på at han makta å fange inn den viktorianske [[nostalgi]]en og lengselen etter «[[gullalder]]en» i [[Antikken|antikke]] [[Hellas]] og [[Roma]].

==Liv og gjerning==
Leighton var fødd i [[Scarborough]] og var av legeslekt. Han var elev ved University College School i [[London]] og fekk deretter kunstundervising på det europeiske kontinentet, fyrst av austerrikaren Edward von Steinle og sidan av italienaren Giovanni Costa. Ei tid studerte han ved Accademia di Belle Arti i [[Firenze]]. Frå 1855 til 1859 budde han i [[Paris]], der han møtte [[Jean Auguste Dominique Ingres]], [[Eugène Delacroix]], [[Camille Corot]] og [[Jean-François Millet]].

[[Fil:1890s Frederick Leighton - Bath of Psyche.jpg|venstre|portrett|mini|''Psykes bad'', 1879]]
I 1860 flytta Leighton til London, der han utfordra [[prerafaelittane]]. Leighton var delvis i opposisjon til den prerafaelittiske kunstretninga, og vart ein føregangsmann for den sentimentale klassisismen og idealismen som rådde grunnen gjennom den seinviktorianske epoken. I klassisk inspirerte verk som ''Clytie'', ''Idyll'' og ''Greske jenter plukkar perler ved havet'', avbilda Leighton ein idealisert versjon av fortida som samsvara med stemningane i dei britiske overklassemiljøa. Ved å kombinere ein feilfri måleteknikk med ein skarp sans for farge og komposisjon, skapte Leighton nokre av dei mest minneverdige britiske 1800-talsmåleria. 

Skulpturen ''Atlet bryt med ein kvelarslange'', som Leighton laga i 1877, vart i si tid sett på som å ha innleia ein renessanse for samtidig britisk skulptur, ofte referert til som «den nye skulptur». Leighton var medlem av [[Royal Academy of Arts]] frå 1869. Ni år seinare tok han over som president i foreininga, ein posisjon han hadde til han døydde i 1896. Måleri av Leighton representerte [[Storbritannia]] ved [[verdsutstillinga i Paris i 1900]].

==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Frederic Leighton|Frederic Leighton]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 5. mai 2013.''  
{{refslutt}}
{{manglar kjelder}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Britiske målarar]]
[[Kategori:Bilethoggarar]]
[[Kategori:Målarar frå 1800-talet]]
[[Kategori:Folk frå Scarborough]]</text>
      <sha1>jkgl4d1bc8195a2wwpp779ynjdku8qq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Skotsk musikk</title>
    <ns>0</ns>
    <id>259076</id>
    <revision>
      <id>3396742</id>
      <parentid>3389970</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T15:22:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23293" xml:space="preserve">[[Fil:A Piper at the Lairg 2008 Crofters Show - geograph.org.uk - 943968.jpg|mini|[[Sekkepipe]]spelar kledd i tradisjonelt [[kilt]]utstyr.]]
'''Skotsk musikk''' er kjend for ein sterk [[folkemusikk]]tradisjon med song på [[skotsk gælisk]] og [[engelsk]] og musikkinstrument som [[fele]], [[trekkspel]] og [[sekkepipe]]. Musikklivet omfattar fleire kjende [[folk-rock]]-, [[pop]]- og [[rock]]eutøvarar som [[Cocteau Twins]], [[Runrig]], [[The Proclaimers]], [[Eurythmics]],
[[Belle &amp; Sebastian]] og [[Mogwai]]. Nokre kjende kunstmusikk-komponistar med skotsk tilknyting er [[Alexander Campbell Mackenzie|Alexander Mackenzie]], [[Judith Weir]] og [[Peter Maxwell Davies]]. Nokre kjende skotske melodiar er «[[Auld Lang Syne]]», «[[Flower of Scotland]]», «[[Scotland the Brave]]»,  «[[Scots Wha Hae]]», «[[The Skye Boat Song]]» og «[[The Bonnie Banks o' Loch Lomond|Loch Lomond]]». Tonesette dikt av forfattarar som [[Robert Burns]] og [[Robert Louis Stevenson]] er utbreidde.

==Historie==
===Førhistorisk og tidlegmusikk===
[[Fil:Monifeithpictishharper.jpg|mini|Harpespelar på Monifeith-steinen laga av [[piktarar]] rundt år 700-900.]]
[[Strengeinstrument]] er kjende i Skottland frå [[jernalderen]]. Eit utskore trestykke frå øya [[Skye]] som er rundt 2300 år gammalt er truleg det eldste dømet på ei [[lyre]] utanfor den gresk-romerske verda, og det eldste overlevande strengeinstrumentet i Vest-Europa.&lt;ref name=&quot;lyre&quot;/&gt; Som i andre [[keltarar|keltiske]] område var [[skald]]ar viktige formidlarar av dikting og andre tradisjonar,&lt;ref&gt;M. J. Green, ''The Celtic World'' (London: Routledge, 1996), ISBN 0-415-14627-5, p. 428. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; og finst dokumentert frå skotske hoff gjennom heile mellomalderen. Dei nytta ofte [[harpe]] til å akkompagnera seg sjølv.&lt;ref&gt;W. McLeod, ''Divided Gaels: Gaelic Cultural Identities in Scotland and Ireland, C.1200-c.1650'' (Oxford: Oxford University Press, 2004), ISBN 0-19-924722-6, p. 102. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; 

Skotsk [[kyrkjemusikk]] frå seinare i mellomalderen blei stadig sterkare påverka av utviklinga i Kontinental-Europa. Musikkteoretikaren Simon Tailler studerte til dømes i Paris på 1200-talet, før han vende tilbake til Skottland og reformerte kyrkjemusikken på fleire område.&lt;ref name=&quot;Elliott1973&quot;&gt;K. Elliott and F. Rimmer, ''A History of Scottish Music'' (London: British Broadcasting Corporation, 1973), ISBN 0-563-12192-0, pp. 8–12. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; Skotske musikksamlingar som ''Wolfenbüttel 677'' frå 1200-talet, som er knytt til [[St Andrews]], inneheld for det meste franske komposisjonar, men med nokre særmerkte lokale kjenneteikn.&lt;ref name=&quot;Elliott1973&quot;/&gt; Den engelske fangenskapen til [[Jakob I av Skottland|Jakob I]] frå 1406 til 1423, der han blei velkjend som diktar og komponist, kan ha ført til ein vidare påverknad frå England og Kontinentet.&lt;ref name=&quot;Elliott1973&quot;/&gt; Seint på 1400-talet gjekk ei rekkje skotske musikarar i lære i Nederlanda, til dømes John Broune, Thomas Inglis og John Fety. Sistnemnde blei styrar av songskulen i [[Aberdeen]] og deretter [[Edinburgh]], og innførte den nye femfingra spelemåten for [[orgel]].&lt;ref name=&quot;Wormald1991&quot;&gt;J. Wormald, ''Court, Kirk, and Community: Scotland, 1470–1625'' (Edinburgh: Edinburgh University Press, 1991), ISBN 0-7486-0276-3, s. 58 og 118. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; [[Jakob V av Skottland|Jakob V]] (1512–42) var både ein dyktig [[lutt]]spelar og ein viktig støttespelar for skotsk musikk. Han  introduserte fransk [[chanson]] og [[consort]]musikk (strengeensemble) ved hoffet og støtta komponistar som [[David Peebles]] (ca. 1510–1579).&lt;ref&gt;J. Patrick, ''Renaissance and Reformation'' (London: Marshall Cavendish, 2007), ISBN 0-7614-7650-4, s. 1264. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt;

[[Den skotske reformasjonen]], som var direkte inspirert av [[kalvinisme]]n, var stort sett imot kyrkjemusikk med instrument, og fekk [[orgel]] fjerna. I staden la ein vekt på [[salme|salmar]] med bibeltekstar i metrisk form.&lt;ref name=&quot;Wormald1991&quot;/&gt; Det viktigaste i skotsk reformasjonsmusikk er truleg ''A forme of Prayers'' som kom ut i Edinburgh i 1564.&lt;ref name=&quot;Wilson1996&quot;&gt;R. M. Wilson, ''Anglican Chant and Chanting in England, Scotland, and America, 1660 to 1820'' (Oxford: Oxford University Press, 1996), ISBN 0-19-816424-6, s. 146–7 og 196–7. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; Då den katolske dronninga [[Maria Stuart]] kom tilbake frå Frankrike i 1561 blei det skotske hoffet musikalsk fornya. Maria Stuart spelte [[lutt]], [[virginal]] og var ein god songar.&lt;ref name=&quot;Frazer1969&quot;&gt;A. Frazer, ''Mary Queen of Scots'' (London: Book Club Associates, 1969), s. 206–7. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; Ho støtta mange musikarar, og fornya det kongelege kapellkoret i [[Stirling Castle]]. På grunn av orgeløydelegginga måtte akkompagnementet skje med trompet, tromme, [[sekkepipe]] og [[marsjfløyte]].&lt;ref name=&quot;Frazer1969&quot;/&gt; Den viktigaste skotske komponisten frå denne tida var [[Robert Carver]] (ca. 1485–ca. 1570), som mellom anna skreigv motetten «O Bone Jesu» med nitten stemmer.&lt;ref name=&quot;Gosman2003&quot;&gt;M. Gosman, A. A. MacDonald, A. J. Vanderjagt and A. Vanderjagt, ''Princes and Princely Culture, 1450–1650'' (Brill, 2003), ISBN 90-04-13690-8, p. 163. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; Også kong [[Jakob VI av Skottland]] var ein støttespelar for kunst og kultur, men etter at han også blei konge av England flytta det kongelege kulturelle tyngdepunktet til Westminster i London.&lt;ref name=&quot;Carter2005&quot;&gt;T. Carter and J. Butt, ''The Cambridge History of Seventeenth-Century Music'' (Cambridge: Cambridge University Press, 2005), ISBN 0-521-79273-8, s. 280, 300, 433 og 541; P. Le Huray, ''Music and the Reformation in England, 1549–1660'' (Cambridge: Cambridge University Press, 1978), ISBN 0-521-21958-2, s. 83–5. Oppgjevne av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt;

===Sekulær musikk===
[[Fil:Bagpiper carving, c.1600.JPG|mini|upright|Sekkepipespelar. Utskjering i tre frå rundt 1600.]]
Medan harpa tapte popularitet fekk [[sekkepipe]] ei stadig viktigare rolle i skotsk kultur. Ei nedteikning frå 1396 fortel av «krigspiper» (''warpipes'') blei brukt i slaget ved North Inch of Perth. Fleire sekkepiper, mellom anna ein eigen type frå [[dei skotske høglanda]] blir omtalt i eit dikt frå 1598 gjeve ut i ''[[The Complaynt of Scotland]]''.&lt;ref&gt;''The bagpipe: the history of a musical instrument''.
Francis M. Collinson. Routledge, 1975 ISBN 0-7100-7913-3, ISBN 978-0-7100-7913-8. S. 132. Oppgjeve i [[:en:Great Highland Bagpipe]] på Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; Ei primitiv skotsk [[fele]], ''fydill'', blei erstatta av den italienske fiolinen på 1600-talet, og har hatt ein viktig plass i dansemusikk over heile Skottland.&lt;ref&gt;Liz More, [http://www.allcelticmusic.com/artists/About%20Scottish%20Fiddle.html About Scottish Fiddle - Biography], allcelticmusic.com (November 2001)&lt;/ref&gt; I tillegg til instrument har vokalmusikk alltid vore viktig i skotsk  musikk. Ein særeigen type der stemmen erstattar instrument er [[puirt à beul]], 'munnmusikk'.

Den eldste trykte samlinga av sekulær skotsk folkemusikk var ''Songs and Fancies: to Thre, Foure, or Five Partes, both Apt for Voices and Viols'' frå 1662, gjeve ut av John Forbes i [[Aberdeen]]. Verket inneheldt 77 songar, av dei var 25 av skotsk opphav. Dei fleste songane er av ukjend opphav, men nokre av dei er av engelske [[John Dowland]].

===1700-talet===
[[Fil:Allan-highlandwedding1780.jpg|mini|''The Highland Wedding'' (1780) med musikk og dans, måla av [[David Allan]].]]
Den italienske stilen i klassisk musikk kom truleg til Skottland gjennom Lorenzo Bocchi, ein cellist og komponist som reiste til landet i 1720-åra. Han innførte [[cello]]en til landet og komponerte arrangment for [[låglandsskotsk]]e songar. Bocchi kan ha vore med i skapinga av den første skotske operaen, ''[[The Gentle Shepherd]]'', som [[diktaren Allan Ramsay]] skreiv [[libretto]] til.&lt;ref&gt;R. Cowgill and P. Holman, &quot;Introduction: centres and peripheries&quot;, in R. Cowgill and P. Holman, eds, ''Music in the British Provinces, 1690-1914'' (Aldershot: Ashgate, 2007), ISBN 0-7546-3160-5, p. 4.&lt;/ref&gt; [[Thomas Alexander Erskine]] var ein kjend komponist i si samtid på midten av 1700-talet, men blei gløymd kort tid etter at han døydde.&lt;ref&gt;A. S. Garlington, ''Society, Culture and Opera in Florence, 1814-1830: Dilettantes in an &quot;Earthly Paradise&quot;'' (Aldershot: Ashgate, 2005), ISBN 0-7546-3451-5, pp. 19-20.&lt;/ref&gt; 

Ein hadde byrja trykka skotske [[ballade|balladar]] på 1600-talet, men på 1700-talet kom fleire samlingar songar og melodiar. Døme på dette er ''Original Scotch Tunes'' (1700) av Playford, ''MS'' (1710) av Sinkler,  ''Choice Collection of Comic and Serious Scots Poems both Ancient and Modern'' (1706-1711) av James Watson,&lt;ref&gt;Tittelblada i dei tre utgjevingane til Watson er datert 1706, 1709 og 1711.&lt;/ref&gt;  ''Orpheus Caledonius or a Collection of the best Scotch Songs set to Musick'' (1725) av William Thomson.&lt;ref&gt;Thomson gav ut ei utvida utgåve i to band i 1733 med tittelen ''Orpheus caledonius: or, A collection of Scots songs''.&lt;/ref&gt; Komponisten [[James Oswald]] gav ut ''The Caledonian Pocket Companion'' i 1751, og folkemusikksamlaren [[David Herd]] gav ut ''The ancient and Modern Scots Songs, Heroic Ballads, &amp;c.'' i 1769. Musikkforskaren [[James Johnson]] og diktaren [[Robert Burns]] brukte desse til den vektige samlinga ''[[The Scots Musical Museum]]'' (1787-1803) i seks band med over hundre songar i kvart. I denne samlinga bidrog også  Burns med nyskrivne tekstar. ''Select Scottish Airs'' samla av [[George Thomson]] og gjeve ut mellom 1799 og 1818 inneheldt også stoff frå Burns og frå [[Walter Scott]].

Skotsk felespel hadde eit høgdepunkt på 1700-talet, med legendariske felsepelarar som [[William Marshall]] og [[Niel Gow]], og frå midten av hundreåret blei det gjeve ut notesamlingar med felemusikk, mellom anna av [[Nathaniel Gow]], ein son av Niel som også var spelte fele. Barokke komponistar som [[Charles McLean]], [[James Oswald]] og [[William McGibbon]] brukte skotsk felespel i sine komposisjonar.

===1800-talet===
[[Den gæliske gjenfødinga]] seint på 1800-talet førte til ei sterkare skotsk nasjonalkjensle og gjenoppliving av folkemusikkskikkar. I 1891 blei Scottish Orchestra (1891), no [[Royal Scottish National Orchestra]], grunnlagd.&lt;ref&gt;C. Harvie, ''No Gods and Precious Few Heroes: Twentieth-century Scotland'' (Edinburgh: Edinburgh University Press, 3rd edn., 1998), ISBN 0-7486-0999-7, p. 137.&lt;/ref&gt; Harpespel, som hadde døydd ut i Skottland i føre hundreåret, blei gjenoppliva med ei rekonstruert harpe. Denne blei kalla ''[[clàrsach]]'' (gælisk for 'harpe') sjølv om ho bygde meir på den franske konsertharpa enn det eldre folkeinstrumentet. &lt;ref&gt;[http://www.clarsachsociety.co.uk/clarsach-in-modern-scotland «Clarsach in modern Scotland»], clarsachsociety.co.uk&lt;/ref&gt; Nye instrument blei også innført i dette hundreåret, som [[trekkspel]], som raskt blei ein del av folkemusikken.&lt;ref&gt;[http://www.educationscotland.gov.uk/scotlandssongs/about/instruments/accordion/index.asp «The accordion»], educationscotland.gov.uk&lt;/ref&gt; Ein lang fløytetradisjon blei fornya med masseproduserte [[blekkfløyte]]r, som etterkvart fekk ein minst like sjølvsagt plass.

Komponisten [[Alexander Campbell Mackenzie]] brukte skotsk musikk i ''Scottish Rhapsodies'' for orkester (1879–80, 1911), ''Pibroch'' for fiolin og orkester (1889) og ''Scottish Concerto'' for piano (1897).&lt;ref&gt;J. N. Moore, ''Edward Elgar: a Creative Life'' (Oxford: Oxford University Press, 1999), ISBN 0-19-816366-5, p. 91.&lt;/ref&gt; [[John Blackwood McEwen|John McEwen]] brukte også skotske folkemelodiar i ''Border Ballads'' (1908) og ''Solway Symphony'' (1911).&lt;ref&gt;M. Gardiner, ''Modern Scottish Culture'' (Edinburgh: Edinburgh University Press, 2005), ISBN 0-7486-2027-3, p. 196.&lt;/ref&gt; Andre skotske komponistar frå denne [[romantisk musikk|nasjonalromantiske perioden]] er mellom anna [[Hamish MacCunn]] og [[William Wallace (1860–1940)|William Wallace]].&lt;ref&gt;P. H. Scott, ''Scotland: a Concise Cultural History'' (Mainstream, 1993), ISBN 1-85158-581-8, p. 187.&lt;/ref&gt; Skottland inspirerte også tyske [[Felix Mendelssohn]] til å skriva to kjende verk: Overtyren ''Die Hebriden'' ('Hebridane') eller ''Die Fingalshöhle'' ('Fingal's Cave', 'Fingal-hola') og sin Symfoni nr. 3 eller «Den skotske symfonien».

===1900-talet===
[[Fil:Bodegaband.jpg|mini|Den skotske [[musikkgruppa Bodega]] med kjende skotske folkemusikkinstrument: Harpe, gitar, trekkspel, fele og sekkepipe (''border pipes''). ]]
På 1900-talet fekk skotsk folkemusikk merksemd frå fleire kantar. Felespelaren James Scott Skinner, eller «Strathspey King», blei den første internasjonalt kjende [[keltisk musikk|keltiske musikaren]] med nokre svært tidlege innspelingar. Musikksamlarar som [[Gavin Greig]], [[Hamish Henderson]] og [[Calum McLean]] gav ut folkemusikksamlingar og samarbeidde med den amerikanske musikkforskaren [[Alan Lomax]].  

Frå 1950-talet blei folkemusikk framført på  [[Edinburgh Folk Festival|People's Festival]] i Edinburgh av  
songarar som [[John Strachan]], [[Flora MacNeil]], [[Jimmy MacBeath]] og [[Jeannie Robertson]]. Inspirert av gjenopplivinga av folkemusikk i amerikansk populærkultur fekk ein ny generasjon skottar augo opp for sine musikalske tradisjonar. [[Ewan MacColl]] oppretta ein av dei første folkemusikklubbane i Storbritannia, og musikarar som 
[[Alex Campbell]], [[Jean Redpath]], [[Hamish Imlach]], [[Dick Gaughan]], [[The Gaugers]], [[The Corries]], [[The McCalmans]] og [[Ian Campbell Folk Group]] gjorde seg gjeldande. [[Andy Stewart]], [[Glen Daly]] og [[The Alexander Brothers]] hadde meir folkeleg tilnærming med bakgrunn i [[varieté]]underhaldning.

To skotske rockemusikarar frå 1960-talet som hadde internasjonal innflytnad var [[Donovan]] (Donovan Phillips Leitch), ein songar-låtskrivar og gitarist innan folkrock og psychedelia,  [[Jack Bruce]] (John Symon Asher Bruce), ein bassist og komponist innan blues-rock og jazz-rock som mellom anna var med i [[Cream]], [[Manfred Mann]] og [[ Ringo Starr &amp; His All-Starr Band]]. Begge var inspirerte av skotsk musikk og litteratur.&lt;ref name=&quot;Donovan-Bruce&quot;&gt;''The Autobiography of Donovan: The Hurdy Gurdy Man''; Harry Shapiro: ''Jack Bruce: Composing Himself''. Oppgjevne av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt;

Skottland har også ein sterk [[jazz]]tradisjon, og kjende musikarar innan denne sjangener er mellom anna [[Jimmy Deuchar]], [[Bobby Wellins]], [[Joe Temperley]] og saksofonisten [[Tommy Smith]]. Jazzscener er mellom anna JazzBar i Edinburgh, [[Edinburgh Jazz and Blues Festival]], [[Glasgow International Jazz Festival]] og frivillige organisasjonar som ''Platform'' og ''Assembly Direct''.

På 1970-talet byrja folk-rockgrupper som [[The Clutha]] eksperimentera med ulike instrument, og kom fram til ei typisk samansetjing av [[fele]] eller [[sekkepipe]] som melodiberande instrument med [[gitar]] eller [[bouzouki]] som akkompagnement. [[Bert Jansch]], grunnleggjaren av [[Pentangle]], og [[Davy Graham]] brukte [[blues]]gitar og austleg musikk i samband med folkrock,

[[Fil:Runrig concert.jpg|mini|[[Runrig]] frå Skye er ei populær skotsk folkrockgruppe som har hatt internasjonal suksess.]]

[[Bert Jansch]], grunnleggjaren av [[Pentangle]], og [[Davy Graham]] brukte [[blues]]gitar og austleg musikk i samband med folkrock, medan [[Incredible String Band]] bevegde seg i retning [[verdsmusikk]] med eit variert utval  instrument. Ei rekkje nye grupper, som [[Silly Wizard]], [[The Tannahill Weavers]], [[Battlefield Band]], [[musikkgruppa Ossian|Ossian]] og [[musikkgruppa Alba|Alba]], hadde alle tydeleg sekkepipebruk, ein tendens som kulminerte i 1980-åra med ''A Controversy of Pipers'' av [[Robin Morton]]. På slutten av 1970-talet byrja også fleire større grupper framføra songar på [[skotsk gælisk]] , som  ''Play Gaelic''  av [[Runrig]] i 1978.

I tillegg til tradisjonelle folkesongar blei det også skrivne mange nye songar i same stilen, av musikarar som [[Matt McGinn]], [[Archie Fisher]], [[The Corries]], [[Rab Noakes]] og [[Gerry Rafferty]] og [[Billy Connolly]] i «Humblebums». Låtskrivarane [[Bennie Gallagher]] og [[Graham Lyle]] opptrådde som ein duo og skreiv ei rekkje songar som blei framførte av fleire popartistar. [[Dougie MacLean]] starta i tradisjonelle grupper som  [[Puddocks Well]] og [[Tannahill Weavers]] før han blei solomusikar og låtskrivar av kjende songar. 

[[Fil:Eurythmics 06101986 02 270.jpg|mini|[[Annie Lennox]] under ein [[Eurythmics]]-konsert i 1980-åra]]
«Rein» pop og rock tok ikkje av så tidleg i Skottland som i England. Frå 1970-åra byrja grupper som [[Average White Band]], [[musikkgruppa Nazareth|Nazareth]], [[Sensational Alex Harvey Band]] og [[Bay City Rollers]] å få internasjonal suksess. Fleire av medlemmene i [[AC/DC]] var fødde i Skottland, sjølv om dei hadde utvandra til Australia då gruppa blei danna. Den skostke songaren [[Fish]] var med på å grunnleggja den verdskjene prog-rockgruppa [[Marillion]].

På 1980-talet hadde fleire skotske musikkartistar suksess, og grupper som [[Cocteau Twins]], [[Orange Juice]], [[The Associates]], [[Simple Minds]], [[Maggie Reilly]], [[Annie Lennox]] ([[Eurythmics]]), [[Hue and Cry]], [[Goodbye Mr. Mackenzie]], [[Big Country]], [[The Proclaimers]] og [[Josef K]] var omtykte av lyttarar og kritikarar. 

Alternative og [[indie]]band frå denne tida er mellom anna [[Primal Scream]], [[The Soup Dragons]], [[The Jesus and Mary Chain]], [[The Blue Nile]], [[Teenage Fanclub]], [[18 Wheeler]], [[The Pastels]] og [[BMX Bandits]]. 1990-talet såg fleire suksessfulle Glasgow-band som [[The Almighty]], [[Arab Strap]], [[Belle &amp; Sebastian]], [[Camera Obscura]], [[The Delgados]], [[musikkgruppa Bis|Bis]] og [[Mogwai]] . Lengre fram i tid kom grupper som [[musikkgruppa Franz Ferdinand|Franz Ferdinand]], [[Biffy Clyro]], [[muikkgruppa Travis|Travis]], [[Calvin Harris]], [[KT Tunstall]], [[Amy Macdonald]], [[Paolo Nutini]], [[The View]], [[Idlewild]], [[Shirley Manson]] frå [[musikkgruppa Garbage|Garbage]], [[Glasvegas]], [[The Fratellis]] og [[Twin Atlantic]].

===Klassisk og kunstmusikk===
Skottland har inspirert internasjonale komponistar som [[Malcolm Arnold]] og [[Benjamin Britten]]. Britten arrangerte fleire skotske folkesongar og brukte den gamle salmen «Dundee» i orkesterverket ''Scottish Ballad''.
Den engelske komponisten [[Peter Maxwell Davies]] har slått seg ned på [[Orknøyane]].

Av heimfødde skotske komponistar kan nemnast modernistane [[Francis George Scott]] og [[J. Murdoch Henderson]], som skreiv mange kortare komposisjonar, og etterkrikgskomponistane [[Robin Orr]], [[Thomas Wilson]], [[Thea Musgrave]], [[Edward McGuire]], [[James MacMillan]], [[James Dillon]], [[Gordon McPherson]], [[John McLeod]] og [[Judith Weir]]. Filmkomponistane [[Muir Mathieson]], [[Patrick Doyle]] og [[Craig Armstrong]] er også blitt internasjonalt kjende.

Kjende skotske utøvarar av klassisk musikk er mellom anna perkusjonisten [[Evelyn Glennie]], pianisten [[Murray McLachlan]], fiolinisten [[Nicola Benedetti]], bratsjisten [[William Primrose]], klarinettisten [[Alison Turriff]],
songarane [[Isobel Baillie]], [[Henry Herford]], [[Margaret Anne Marshall|Margaret Marshall]] og [[Kenneth McKellar]] og dirigentane [[Bryden Thomson]], [[James Loughran]], [[Donald Runnicles]], [[Garry Walker]] og [[Alexander Gibson]].

Skottland har tre internasjonalt kjende orkester: [[Royal Scottish National Orchestra]] (RSNO), [[BBC Scottish Symphony Orchestra]] (BBC SSO) frå Glasgow og [[Scottish Chamber Orchestra]] (SCO) frå Edinburgh. Det finst også fleire kammermusikkgrupper, som [[Hebrides Ensemble]], som speler mykje samtidsmusikk, [[Edinburgh Quartet]], [[Auricle Ensemble]], [[Concerto Caledonia]] og [[Scottish Ensemble]].

Dei sjølvstendige klassiske plateselskapa [[Linn Records]] og [[Delphian Records]] heldt til i Skottland.

Klassisk musikk i Skottland blir mellom anna framført på den årlege tre veker lange [[Edinburgh International Festival]], [[East Neuk Festival]] og [[Sound Scotland|Sound]] finn stad i Nordaust-Skottland,&lt;ref&gt;[http://www.eastneukfestival.com/ East Neuk Festival]; [http://www.sound-scotland.co.uk/ Sound – North-East Scotland's Festival of New Music]&lt;/ref&gt; medan [[St Magnus Festival]] blir halden på [[Orknøyane]].&lt;ref&gt;[http://www.stmagnusfestival.com/ St Magnus Festival]&lt;/ref&gt; 

==Kjelder==
{{refstart|3|liste=
&lt;ref name=&quot;lyre&quot;&gt;[http://news.stv.tv/scotland/highlands-islands/301843-europes-oldest-stringed-instrument-discovered-on-scots-isle/ 'Europe's oldest stringed instrument' discovered on Scots island], news.stv.tv (28 March 2012); [http://www.bbc.co.uk/news/uk-scotland-highlands-islands-17537147 Skye cave find western Europe's 'earliest string instrument'], bbc.co.uk (28. mars 2012)&lt;/ref&gt;
}}
{{refslutt}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Music of Scotland|Music of Scotland]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 10. juni 2013.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene: ''

*Emmerson, George S. ''Rantin' Pipe and Tremblin' String – history of Scottish dance music''. Second edition 1988. Galt House, London, Ontario, Canada. ISBN 0-9690653-3-7
*Eydmann, Stuart &quot;The concertina as an emblem of the folk music revival in the British Isles.&quot; 1995. ''British Journal of Ethnomusicology'' 4: 41–49.
*Eydmann, Stuart &quot;As Common as Blackberries: The First Hundred Years of the Accordion in Scotland.&quot; 1999. ''Folk Music Journal'' 7 No. 5 pp.&amp;nbsp;565–608.
*Eydmann, Stuart &quot;From the &quot;Wee Melodeon&quot; to the &quot;Big Box&quot;: The Accordion in Scotland since 1945.&quot; The Accordion in all its Guises, 2001. ''Musical Performance'' Volume 3 Parts 2 – 4 pp.&amp;nbsp;107–125.
*Eydmann, Stuart ''The Life and Times of the Concertina: the adoption and usage of a novel musical instrument with particular reference to Scotland''. PhD Thesis, The Open University 1995 published online at www.concertina.com/eydmann [http://www.concertina.com/eydmann]
*Hardie, Alastair J. ''The Caledonian Companion – A Collection of Scottish Fiddle Music and Guide to its Performance''. 1992. The Hardie Press, Edinburgh. ISBN 0-946868-08-5
*Heywood, Pete and Colin Irwin. &quot;From Strathspeys to Acid Croft&quot;. 2000.  In Broughton, Simon and Ellingham, Mark  with McConnachie, James and Duane, Orla (Ed.), ''World Music, Vol. 1: Africa, Europe and the Middle East'', pp 261–272. Rough Guides Ltd, Penguin Books. ISBN 1-85828-636-0
*Gilchrist, Jim.  &quot;Scotland&quot;. 2001.  In Mathieson, Kenny (Ed.), ''Celtic music'', pp.&amp;nbsp;54–87.  Backbeat Books.  ISBN 0-87930-623-8
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
*[http://www.ahds.ac.uk/performingarts/collections/five-centuries.htm Five Centuries of Scottish Music]. Digital ressurskjelde ved [http://www.ahds.ac.uk/performingarts/index.htm AHDS Performing Arts].
*[http://www.bbc.co.uk/scotland/radioscotland/ BBC Radio Scotland]
*[http://www.scottishmusiccentre.com/ Scottish Music Centre]
*[http://www.calumcille.com/ Gaelic Modes]. Artiklar om gælisk harpe.

[[Kategori:Skotsk musikk| ]]
[[Kategori:Britisk musikk]]
[[Kategori:Skotsk kultur|Musikk]]</text>
      <sha1>c193073rki8ee5bjnnjsslq6wp7z9vv</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396743</id>
      <parentid>3396742</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T15:22:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="23306" xml:space="preserve">[[Fil:A Piper at the Lairg 2008 Crofters Show - geograph.org.uk - 943968.jpg|mini|[[Sekkepipe]]spelar kledd i tradisjonelt [[kilt]]utstyr.]]
'''Skotsk musikk''' er kjend for ein sterk [[folkemusikk]]tradisjon med song på [[skotsk gælisk]] og [[engelsk]] og musikkinstrument som [[fele]], [[trekkspel]] og [[sekkepipe]]. Nokre kjende skotske melodiar er «[[Auld Lang Syne]]», «[[Flower of Scotland]]», «[[Scotland the Brave]]»,  «[[Scots Wha Hae]]», «[[The Skye Boat Song]]» og «[[The Bonnie Banks o' Loch Lomond|Loch Lomond]]». Tonesette dikt av forfattarar som [[Robert Burns]] og [[Robert Louis Stevenson]] er utbreidde. Musikklivet i nyare tid omfattar fleire kjende [[folk-rock]]-, [[pop]]- og [[rock]]eutøvarar som [[Cocteau Twins]], [[Runrig]], [[The Proclaimers]], [[Eurythmics]], [[Belle &amp; Sebastian]] og [[Mogwai]]. Nokre kjende kunstmusikk-komponistar med skotsk tilknyting er [[Alexander Campbell Mackenzie|Alexander Mackenzie]], [[Judith Weir]] og [[Peter Maxwell Davies]]. 

==Historie==
===Førhistorisk og tidlegmusikk===
[[Fil:Monifeithpictishharper.jpg|mini|Harpespelar på Monifeith-steinen laga av [[piktarar]] rundt år 700-900.]]
[[Strengeinstrument]] er kjende i Skottland frå [[jernalderen]]. Eit utskore trestykke frå øya [[Skye]] som er rundt 2300 år gammalt er truleg det eldste dømet på ei [[lyre]] utanfor den gresk-romerske verda, og det eldste overlevande strengeinstrumentet i Vest-Europa.&lt;ref name=&quot;lyre&quot;/&gt; Som i andre [[keltarar|keltiske]] område var [[skald]]ar viktige formidlarar av dikting og andre tradisjonar,&lt;ref&gt;M. J. Green, ''The Celtic World'' (London: Routledge, 1996), ISBN 0-415-14627-5, p. 428. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; og finst dokumentert frå skotske hoff gjennom heile mellomalderen. Dei nytta ofte [[harpe]] til å akkompagnera seg sjølv.&lt;ref&gt;W. McLeod, ''Divided Gaels: Gaelic Cultural Identities in Scotland and Ireland, C.1200-c.1650'' (Oxford: Oxford University Press, 2004), ISBN 0-19-924722-6, p. 102. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; 

Skotsk [[kyrkjemusikk]] frå seinare i mellomalderen blei stadig sterkare påverka av utviklinga i Kontinental-Europa. Musikkteoretikaren Simon Tailler studerte til dømes i Paris på 1200-talet, før han vende tilbake til Skottland og reformerte kyrkjemusikken på fleire område.&lt;ref name=&quot;Elliott1973&quot;&gt;K. Elliott and F. Rimmer, ''A History of Scottish Music'' (London: British Broadcasting Corporation, 1973), ISBN 0-563-12192-0, pp. 8–12. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; Skotske musikksamlingar som ''Wolfenbüttel 677'' frå 1200-talet, som er knytt til [[St Andrews]], inneheld for det meste franske komposisjonar, men med nokre særmerkte lokale kjenneteikn.&lt;ref name=&quot;Elliott1973&quot;/&gt; Den engelske fangenskapen til [[Jakob I av Skottland|Jakob I]] frå 1406 til 1423, der han blei velkjend som diktar og komponist, kan ha ført til ein vidare påverknad frå England og Kontinentet.&lt;ref name=&quot;Elliott1973&quot;/&gt; Seint på 1400-talet gjekk ei rekkje skotske musikarar i lære i Nederlanda, til dømes John Broune, Thomas Inglis og John Fety. Sistnemnde blei styrar av songskulen i [[Aberdeen]] og deretter [[Edinburgh]], og innførte den nye femfingra spelemåten for [[orgel]].&lt;ref name=&quot;Wormald1991&quot;&gt;J. Wormald, ''Court, Kirk, and Community: Scotland, 1470–1625'' (Edinburgh: Edinburgh University Press, 1991), ISBN 0-7486-0276-3, s. 58 og 118. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; [[Jakob V av Skottland|Jakob V]] (1512–42) var både ein dyktig [[lutt]]spelar og ein viktig støttespelar for skotsk musikk. Han  introduserte fransk [[chanson]] og [[consort]]musikk (strengeensemble) ved hoffet og støtta komponistar som [[David Peebles]] (ca. 1510–1579).&lt;ref&gt;J. Patrick, ''Renaissance and Reformation'' (London: Marshall Cavendish, 2007), ISBN 0-7614-7650-4, s. 1264. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt;

[[Den skotske reformasjonen]], som var direkte inspirert av [[kalvinisme]]n, var stort sett imot kyrkjemusikk med instrument, og fekk [[orgel]] fjerna. I staden la ein vekt på [[salme|salmar]] med bibeltekstar i metrisk form.&lt;ref name=&quot;Wormald1991&quot;/&gt; Det viktigaste i skotsk reformasjonsmusikk er truleg ''A forme of Prayers'' som kom ut i Edinburgh i 1564.&lt;ref name=&quot;Wilson1996&quot;&gt;R. M. Wilson, ''Anglican Chant and Chanting in England, Scotland, and America, 1660 to 1820'' (Oxford: Oxford University Press, 1996), ISBN 0-19-816424-6, s. 146–7 og 196–7. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; Då den katolske dronninga [[Maria Stuart]] kom tilbake frå Frankrike i 1561 blei det skotske hoffet musikalsk fornya. Maria Stuart spelte [[lutt]], [[virginal]] og var ein god songar.&lt;ref name=&quot;Frazer1969&quot;&gt;A. Frazer, ''Mary Queen of Scots'' (London: Book Club Associates, 1969), s. 206–7. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; Ho støtta mange musikarar, og fornya det kongelege kapellkoret i [[Stirling Castle]]. På grunn av orgeløydelegginga måtte akkompagnementet skje med trompet, tromme, [[sekkepipe]] og [[marsjfløyte]].&lt;ref name=&quot;Frazer1969&quot;/&gt; Den viktigaste skotske komponisten frå denne tida var [[Robert Carver]] (ca. 1485–ca. 1570), som mellom anna skreigv motetten «O Bone Jesu» med nitten stemmer.&lt;ref name=&quot;Gosman2003&quot;&gt;M. Gosman, A. A. MacDonald, A. J. Vanderjagt and A. Vanderjagt, ''Princes and Princely Culture, 1450–1650'' (Brill, 2003), ISBN 90-04-13690-8, p. 163. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; Også kong [[Jakob VI av Skottland]] var ein støttespelar for kunst og kultur, men etter at han også blei konge av England flytta det kongelege kulturelle tyngdepunktet til Westminster i London.&lt;ref name=&quot;Carter2005&quot;&gt;T. Carter and J. Butt, ''The Cambridge History of Seventeenth-Century Music'' (Cambridge: Cambridge University Press, 2005), ISBN 0-521-79273-8, s. 280, 300, 433 og 541; P. Le Huray, ''Music and the Reformation in England, 1549–1660'' (Cambridge: Cambridge University Press, 1978), ISBN 0-521-21958-2, s. 83–5. Oppgjevne av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt;

===Sekulær musikk===
[[Fil:Bagpiper carving, c.1600.JPG|mini|upright|Sekkepipespelar. Utskjering i tre frå rundt 1600.]]
Medan harpa tapte popularitet fekk [[sekkepipe]] ei stadig viktigare rolle i skotsk kultur. Ei nedteikning frå 1396 fortel av «krigspiper» (''warpipes'') blei brukt i slaget ved North Inch of Perth. Fleire sekkepiper, mellom anna ein eigen type frå [[dei skotske høglanda]] blir omtalt i eit dikt frå 1598 gjeve ut i ''[[The Complaynt of Scotland]]''.&lt;ref&gt;''The bagpipe: the history of a musical instrument''.
Francis M. Collinson. Routledge, 1975 ISBN 0-7100-7913-3, ISBN 978-0-7100-7913-8. S. 132. Oppgjeve i [[:en:Great Highland Bagpipe]] på Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; Ei primitiv skotsk [[fele]], ''fydill'', blei erstatta av den italienske fiolinen på 1600-talet, og har hatt ein viktig plass i dansemusikk over heile Skottland.&lt;ref&gt;Liz More, [http://www.allcelticmusic.com/artists/About%20Scottish%20Fiddle.html About Scottish Fiddle - Biography], allcelticmusic.com (November 2001)&lt;/ref&gt; I tillegg til instrument har vokalmusikk alltid vore viktig i skotsk  musikk. Ein særeigen type der stemmen erstattar instrument er [[puirt à beul]], 'munnmusikk'.

Den eldste trykte samlinga av sekulær skotsk folkemusikk var ''Songs and Fancies: to Thre, Foure, or Five Partes, both Apt for Voices and Viols'' frå 1662, gjeve ut av John Forbes i [[Aberdeen]]. Verket inneheldt 77 songar, av dei var 25 av skotsk opphav. Dei fleste songane er av ukjend opphav, men nokre av dei er av engelske [[John Dowland]].

===1700-talet===
[[Fil:Allan-highlandwedding1780.jpg|mini|''The Highland Wedding'' (1780) med musikk og dans, måla av [[David Allan]].]]
Den italienske stilen i klassisk musikk kom truleg til Skottland gjennom Lorenzo Bocchi, ein cellist og komponist som reiste til landet i 1720-åra. Han innførte [[cello]]en til landet og komponerte arrangment for [[låglandsskotsk]]e songar. Bocchi kan ha vore med i skapinga av den første skotske operaen, ''[[The Gentle Shepherd]]'', som [[diktaren Allan Ramsay]] skreiv [[libretto]] til.&lt;ref&gt;R. Cowgill and P. Holman, &quot;Introduction: centres and peripheries&quot;, in R. Cowgill and P. Holman, eds, ''Music in the British Provinces, 1690-1914'' (Aldershot: Ashgate, 2007), ISBN 0-7546-3160-5, p. 4.&lt;/ref&gt; [[Thomas Alexander Erskine]] var ein kjend komponist i si samtid på midten av 1700-talet, men blei gløymd kort tid etter at han døydde.&lt;ref&gt;A. S. Garlington, ''Society, Culture and Opera in Florence, 1814-1830: Dilettantes in an &quot;Earthly Paradise&quot;'' (Aldershot: Ashgate, 2005), ISBN 0-7546-3451-5, pp. 19-20.&lt;/ref&gt; 

Ein hadde byrja trykka skotske [[ballade|balladar]] på 1600-talet, men på 1700-talet kom fleire samlingar songar og melodiar. Døme på dette er ''Original Scotch Tunes'' (1700) av Playford, ''MS'' (1710) av Sinkler,  ''Choice Collection of Comic and Serious Scots Poems both Ancient and Modern'' (1706-1711) av James Watson,&lt;ref&gt;Tittelblada i dei tre utgjevingane til Watson er datert 1706, 1709 og 1711.&lt;/ref&gt;  ''Orpheus Caledonius or a Collection of the best Scotch Songs set to Musick'' (1725) av William Thomson.&lt;ref&gt;Thomson gav ut ei utvida utgåve i to band i 1733 med tittelen ''Orpheus caledonius: or, A collection of Scots songs''.&lt;/ref&gt; Komponisten [[James Oswald]] gav ut ''The Caledonian Pocket Companion'' i 1751, og folkemusikksamlaren [[David Herd]] gav ut ''The ancient and Modern Scots Songs, Heroic Ballads, &amp;c.'' i 1769. Musikkforskaren [[James Johnson]] og diktaren [[Robert Burns]] brukte desse til den vektige samlinga ''[[The Scots Musical Museum]]'' (1787-1803) i seks band med over hundre songar i kvart. I denne samlinga bidrog også  Burns med nyskrivne tekstar. ''Select Scottish Airs'' samla av [[George Thomson]] og gjeve ut mellom 1799 og 1818 inneheldt også stoff frå Burns og frå [[Walter Scott]].

Skotsk felespel hadde eit høgdepunkt på 1700-talet, med legendariske felsepelarar som [[William Marshall]] og [[Niel Gow]], og frå midten av hundreåret blei det gjeve ut notesamlingar med felemusikk, mellom anna av [[Nathaniel Gow]], ein son av Niel som også var spelte fele. Barokke komponistar som [[Charles McLean]], [[James Oswald]] og [[William McGibbon]] brukte skotsk felespel i sine komposisjonar.

===1800-talet===
[[Den gæliske gjenfødinga]] seint på 1800-talet førte til ei sterkare skotsk nasjonalkjensle og gjenoppliving av folkemusikkskikkar. I 1891 blei Scottish Orchestra (1891), no [[Royal Scottish National Orchestra]], grunnlagd.&lt;ref&gt;C. Harvie, ''No Gods and Precious Few Heroes: Twentieth-century Scotland'' (Edinburgh: Edinburgh University Press, 3rd edn., 1998), ISBN 0-7486-0999-7, p. 137.&lt;/ref&gt; Harpespel, som hadde døydd ut i Skottland i føre hundreåret, blei gjenoppliva med ei rekonstruert harpe. Denne blei kalla ''[[clàrsach]]'' (gælisk for 'harpe') sjølv om ho bygde meir på den franske konsertharpa enn det eldre folkeinstrumentet. &lt;ref&gt;[http://www.clarsachsociety.co.uk/clarsach-in-modern-scotland «Clarsach in modern Scotland»], clarsachsociety.co.uk&lt;/ref&gt; Nye instrument blei også innført i dette hundreåret, som [[trekkspel]], som raskt blei ein del av folkemusikken.&lt;ref&gt;[http://www.educationscotland.gov.uk/scotlandssongs/about/instruments/accordion/index.asp «The accordion»], educationscotland.gov.uk&lt;/ref&gt; Ein lang fløytetradisjon blei fornya med masseproduserte [[blekkfløyte]]r, som etterkvart fekk ein minst like sjølvsagt plass.

Komponisten [[Alexander Campbell Mackenzie]] brukte skotsk musikk i ''Scottish Rhapsodies'' for orkester (1879–80, 1911), ''Pibroch'' for fiolin og orkester (1889) og ''Scottish Concerto'' for piano (1897).&lt;ref&gt;J. N. Moore, ''Edward Elgar: a Creative Life'' (Oxford: Oxford University Press, 1999), ISBN 0-19-816366-5, p. 91.&lt;/ref&gt; [[John Blackwood McEwen|John McEwen]] brukte også skotske folkemelodiar i ''Border Ballads'' (1908) og ''Solway Symphony'' (1911).&lt;ref&gt;M. Gardiner, ''Modern Scottish Culture'' (Edinburgh: Edinburgh University Press, 2005), ISBN 0-7486-2027-3, p. 196.&lt;/ref&gt; Andre skotske komponistar frå denne [[romantisk musikk|nasjonalromantiske perioden]] er mellom anna [[Hamish MacCunn]] og [[William Wallace (1860–1940)|William Wallace]].&lt;ref&gt;P. H. Scott, ''Scotland: a Concise Cultural History'' (Mainstream, 1993), ISBN 1-85158-581-8, p. 187.&lt;/ref&gt; Skottland inspirerte også tyske [[Felix Mendelssohn]] til å skriva to kjende verk: Overtyren ''Die Hebriden'' ('Hebridane') eller ''Die Fingalshöhle'' ('Fingal's Cave', 'Fingal-hola') og sin Symfoni nr. 3 eller «Den skotske symfonien».

===1900-talet===
[[Fil:Bodegaband.jpg|mini|Den skotske [[musikkgruppa Bodega]] med kjende skotske folkemusikkinstrument: Harpe, gitar, trekkspel, fele og sekkepipe (''border pipes''). ]]
På 1900-talet fekk skotsk folkemusikk merksemd frå fleire kantar. Felespelaren James Scott Skinner, eller «Strathspey King», blei den første internasjonalt kjende [[keltisk musikk|keltiske musikaren]] med nokre svært tidlege innspelingar. Musikksamlarar som [[Gavin Greig]], [[Hamish Henderson]] og [[Calum McLean]] gav ut folkemusikksamlingar og samarbeidde med den amerikanske musikkforskaren [[Alan Lomax]].  

Frå 1950-talet blei folkemusikk framført på  [[Edinburgh Folk Festival|People's Festival]] i Edinburgh av  
songarar som [[John Strachan]], [[Flora MacNeil]], [[Jimmy MacBeath]] og [[Jeannie Robertson]]. Inspirert av gjenopplivinga av folkemusikk i amerikansk populærkultur fekk ein ny generasjon skottar augo opp for sine musikalske tradisjonar. [[Ewan MacColl]] oppretta ein av dei første folkemusikklubbane i Storbritannia, og musikarar som 
[[Alex Campbell]], [[Jean Redpath]], [[Hamish Imlach]], [[Dick Gaughan]], [[The Gaugers]], [[The Corries]], [[The McCalmans]] og [[Ian Campbell Folk Group]] gjorde seg gjeldande. [[Andy Stewart]], [[Glen Daly]] og [[The Alexander Brothers]] hadde meir folkeleg tilnærming med bakgrunn i [[varieté]]underhaldning.

To skotske rockemusikarar frå 1960-talet som hadde internasjonal innflytnad var [[Donovan]] (Donovan Phillips Leitch), ein songar-låtskrivar og gitarist innan folkrock og psychedelia,  [[Jack Bruce]] (John Symon Asher Bruce), ein bassist og komponist innan blues-rock og jazz-rock som mellom anna var med i [[Cream]], [[Manfred Mann]] og [[ Ringo Starr &amp; His All-Starr Band]]. Begge var inspirerte av skotsk musikk og litteratur.&lt;ref name=&quot;Donovan-Bruce&quot;&gt;''The Autobiography of Donovan: The Hurdy Gurdy Man''; Harry Shapiro: ''Jack Bruce: Composing Himself''. Oppgjevne av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt;

Skottland har også ein sterk [[jazz]]tradisjon, og kjende musikarar innan denne sjangener er mellom anna [[Jimmy Deuchar]], [[Bobby Wellins]], [[Joe Temperley]] og saksofonisten [[Tommy Smith]]. Jazzscener er mellom anna JazzBar i Edinburgh, [[Edinburgh Jazz and Blues Festival]], [[Glasgow International Jazz Festival]] og frivillige organisasjonar som ''Platform'' og ''Assembly Direct''.

På 1970-talet byrja folk-rockgrupper som [[The Clutha]] eksperimentera med ulike instrument, og kom fram til ei typisk samansetjing av [[fele]] eller [[sekkepipe]] som melodiberande instrument med [[gitar]] eller [[bouzouki]] som akkompagnement. [[Bert Jansch]], grunnleggjaren av [[Pentangle]], og [[Davy Graham]] brukte [[blues]]gitar og austleg musikk i samband med folkrock,

[[Fil:Runrig concert.jpg|mini|[[Runrig]] frå Skye er ei populær skotsk folkrockgruppe som har hatt internasjonal suksess.]]

[[Bert Jansch]], grunnleggjaren av [[Pentangle]], og [[Davy Graham]] brukte [[blues]]gitar og austleg musikk i samband med folkrock, medan [[Incredible String Band]] bevegde seg i retning [[verdsmusikk]] med eit variert utval  instrument. Ei rekkje nye grupper, som [[Silly Wizard]], [[The Tannahill Weavers]], [[Battlefield Band]], [[musikkgruppa Ossian|Ossian]] og [[musikkgruppa Alba|Alba]], hadde alle tydeleg sekkepipebruk, ein tendens som kulminerte i 1980-åra med ''A Controversy of Pipers'' av [[Robin Morton]]. På slutten av 1970-talet byrja også fleire større grupper framføra songar på [[skotsk gælisk]] , som  ''Play Gaelic''  av [[Runrig]] i 1978.

I tillegg til tradisjonelle folkesongar blei det også skrivne mange nye songar i same stilen, av musikarar som [[Matt McGinn]], [[Archie Fisher]], [[The Corries]], [[Rab Noakes]] og [[Gerry Rafferty]] og [[Billy Connolly]] i «Humblebums». Låtskrivarane [[Bennie Gallagher]] og [[Graham Lyle]] opptrådde som ein duo og skreiv ei rekkje songar som blei framførte av fleire popartistar. [[Dougie MacLean]] starta i tradisjonelle grupper som  [[Puddocks Well]] og [[Tannahill Weavers]] før han blei solomusikar og låtskrivar av kjende songar. 

[[Fil:Eurythmics 06101986 02 270.jpg|mini|[[Annie Lennox]] under ein [[Eurythmics]]-konsert i 1980-åra]]
«Rein» pop og rock tok ikkje av så tidleg i Skottland som i England. Frå 1970-åra byrja grupper som [[Average White Band]], [[musikkgruppa Nazareth|Nazareth]], [[Sensational Alex Harvey Band]] og [[Bay City Rollers]] å få internasjonal suksess. Fleire av medlemmene i [[AC/DC]] var fødde i Skottland, sjølv om dei hadde utvandra til Australia då gruppa blei danna. Den skostke songaren [[Fish]] var med på å grunnleggja den verdskjene prog-rockgruppa [[Marillion]].

På 1980-talet hadde fleire skotske musikkartistar suksess, og grupper som [[Cocteau Twins]], [[Orange Juice]], [[The Associates]], [[Simple Minds]], [[Maggie Reilly]], [[Annie Lennox]] ([[Eurythmics]]), [[Hue and Cry]], [[Goodbye Mr. Mackenzie]], [[Big Country]], [[The Proclaimers]] og [[Josef K]] var omtykte av lyttarar og kritikarar. 

Alternative og [[indie]]band frå denne tida er mellom anna [[Primal Scream]], [[The Soup Dragons]], [[The Jesus and Mary Chain]], [[The Blue Nile]], [[Teenage Fanclub]], [[18 Wheeler]], [[The Pastels]] og [[BMX Bandits]]. 1990-talet såg fleire suksessfulle Glasgow-band som [[The Almighty]], [[Arab Strap]], [[Belle &amp; Sebastian]], [[Camera Obscura]], [[The Delgados]], [[musikkgruppa Bis|Bis]] og [[Mogwai]] . Lengre fram i tid kom grupper som [[musikkgruppa Franz Ferdinand|Franz Ferdinand]], [[Biffy Clyro]], [[muikkgruppa Travis|Travis]], [[Calvin Harris]], [[KT Tunstall]], [[Amy Macdonald]], [[Paolo Nutini]], [[The View]], [[Idlewild]], [[Shirley Manson]] frå [[musikkgruppa Garbage|Garbage]], [[Glasvegas]], [[The Fratellis]] og [[Twin Atlantic]].

===Klassisk og kunstmusikk===
Skottland har inspirert internasjonale komponistar som [[Malcolm Arnold]] og [[Benjamin Britten]]. Britten arrangerte fleire skotske folkesongar og brukte den gamle salmen «Dundee» i orkesterverket ''Scottish Ballad''.
Den engelske komponisten [[Peter Maxwell Davies]] har slått seg ned på [[Orknøyane]].

Av heimfødde skotske komponistar kan nemnast modernistane [[Francis George Scott]] og [[J. Murdoch Henderson]], som skreiv mange kortare komposisjonar, og etterkrikgskomponistane [[Robin Orr]], [[Thomas Wilson]], [[Thea Musgrave]], [[Edward McGuire]], [[James MacMillan]], [[James Dillon]], [[Gordon McPherson]], [[John McLeod]] og [[Judith Weir]]. Filmkomponistane [[Muir Mathieson]], [[Patrick Doyle]] og [[Craig Armstrong]] er også blitt internasjonalt kjende.

Kjende skotske utøvarar av klassisk musikk er mellom anna perkusjonisten [[Evelyn Glennie]], pianisten [[Murray McLachlan]], fiolinisten [[Nicola Benedetti]], bratsjisten [[William Primrose]], klarinettisten [[Alison Turriff]],
songarane [[Isobel Baillie]], [[Henry Herford]], [[Margaret Anne Marshall|Margaret Marshall]] og [[Kenneth McKellar]] og dirigentane [[Bryden Thomson]], [[James Loughran]], [[Donald Runnicles]], [[Garry Walker]] og [[Alexander Gibson]].

Skottland har tre internasjonalt kjende orkester: [[Royal Scottish National Orchestra]] (RSNO), [[BBC Scottish Symphony Orchestra]] (BBC SSO) frå Glasgow og [[Scottish Chamber Orchestra]] (SCO) frå Edinburgh. Det finst også fleire kammermusikkgrupper, som [[Hebrides Ensemble]], som speler mykje samtidsmusikk, [[Edinburgh Quartet]], [[Auricle Ensemble]], [[Concerto Caledonia]] og [[Scottish Ensemble]].

Dei sjølvstendige klassiske plateselskapa [[Linn Records]] og [[Delphian Records]] heldt til i Skottland.

Klassisk musikk i Skottland blir mellom anna framført på den årlege tre veker lange [[Edinburgh International Festival]], [[East Neuk Festival]] og [[Sound Scotland|Sound]] finn stad i Nordaust-Skottland,&lt;ref&gt;[http://www.eastneukfestival.com/ East Neuk Festival]; [http://www.sound-scotland.co.uk/ Sound – North-East Scotland's Festival of New Music]&lt;/ref&gt; medan [[St Magnus Festival]] blir halden på [[Orknøyane]].&lt;ref&gt;[http://www.stmagnusfestival.com/ St Magnus Festival]&lt;/ref&gt; 

==Kjelder==
{{refstart|3|liste=
&lt;ref name=&quot;lyre&quot;&gt;[http://news.stv.tv/scotland/highlands-islands/301843-europes-oldest-stringed-instrument-discovered-on-scots-isle/ 'Europe's oldest stringed instrument' discovered on Scots island], news.stv.tv (28 March 2012); [http://www.bbc.co.uk/news/uk-scotland-highlands-islands-17537147 Skye cave find western Europe's 'earliest string instrument'], bbc.co.uk (28. mars 2012)&lt;/ref&gt;
}}
{{refslutt}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Music of Scotland|Music of Scotland]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 10. juni 2013.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene: ''

*Emmerson, George S. ''Rantin' Pipe and Tremblin' String – history of Scottish dance music''. Second edition 1988. Galt House, London, Ontario, Canada. ISBN 0-9690653-3-7
*Eydmann, Stuart &quot;The concertina as an emblem of the folk music revival in the British Isles.&quot; 1995. ''British Journal of Ethnomusicology'' 4: 41–49.
*Eydmann, Stuart &quot;As Common as Blackberries: The First Hundred Years of the Accordion in Scotland.&quot; 1999. ''Folk Music Journal'' 7 No. 5 pp.&amp;nbsp;565–608.
*Eydmann, Stuart &quot;From the &quot;Wee Melodeon&quot; to the &quot;Big Box&quot;: The Accordion in Scotland since 1945.&quot; The Accordion in all its Guises, 2001. ''Musical Performance'' Volume 3 Parts 2 – 4 pp.&amp;nbsp;107–125.
*Eydmann, Stuart ''The Life and Times of the Concertina: the adoption and usage of a novel musical instrument with particular reference to Scotland''. PhD Thesis, The Open University 1995 published online at www.concertina.com/eydmann [http://www.concertina.com/eydmann]
*Hardie, Alastair J. ''The Caledonian Companion – A Collection of Scottish Fiddle Music and Guide to its Performance''. 1992. The Hardie Press, Edinburgh. ISBN 0-946868-08-5
*Heywood, Pete and Colin Irwin. &quot;From Strathspeys to Acid Croft&quot;. 2000.  In Broughton, Simon and Ellingham, Mark  with McConnachie, James and Duane, Orla (Ed.), ''World Music, Vol. 1: Africa, Europe and the Middle East'', pp 261–272. Rough Guides Ltd, Penguin Books. ISBN 1-85828-636-0
*Gilchrist, Jim.  &quot;Scotland&quot;. 2001.  In Mathieson, Kenny (Ed.), ''Celtic music'', pp.&amp;nbsp;54–87.  Backbeat Books.  ISBN 0-87930-623-8
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
*[http://www.ahds.ac.uk/performingarts/collections/five-centuries.htm Five Centuries of Scottish Music]. Digital ressurskjelde ved [http://www.ahds.ac.uk/performingarts/index.htm AHDS Performing Arts].
*[http://www.bbc.co.uk/scotland/radioscotland/ BBC Radio Scotland]
*[http://www.scottishmusiccentre.com/ Scottish Music Centre]
*[http://www.calumcille.com/ Gaelic Modes]. Artiklar om gælisk harpe.

[[Kategori:Skotsk musikk| ]]
[[Kategori:Britisk musikk]]
[[Kategori:Skotsk kultur|Musikk]]</text>
      <sha1>bdjr4tcpk8aryfd90lfzyv8i6ycn86j</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396758</id>
      <parentid>3396743</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T16:44:29Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Litt meir.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="24489" xml:space="preserve">[[Fil:A Piper at the Lairg 2008 Crofters Show - geograph.org.uk - 943968.jpg|mini|[[Sekkepipe]]spelar kledd i tradisjonelt [[kilt]]utstyr.]]
'''Skotsk musikk''' er kjend for ein sterk [[folkemusikk]]tradisjon med song på [[skotsk gælisk]] og [[engelsk]] og musikkinstrument som [[fele]], [[trekkspel]] og [[sekkepipe]]. Nokre kjende skotske melodiar er «[[Auld Lang Syne]]», «[[Flower of Scotland]]», «[[Scotland the Brave]]»,  «[[Scots Wha Hae]]», «[[The Skye Boat Song]]» og «[[The Bonnie Banks o' Loch Lomond|Loch Lomond]]». Tonesette dikt av forfattarar som [[Robert Burns]] og [[Robert Louis Stevenson]] er utbreidde. Musikklivet i nyare tid omfattar fleire kjende [[folk-rock]]-, [[pop]]- og [[rock]]eutøvarar som [[Cocteau Twins]], [[Runrig]], [[The Proclaimers]], [[Eurythmics]], [[Belle &amp; Sebastian]] og [[Mogwai]]. Nokre kjende kunstmusikk-komponistar med skotsk tilknyting er [[Alexander Campbell Mackenzie|Alexander Mackenzie]], [[Judith Weir]] og [[Peter Maxwell Davies]]. 

==Historie==
===Førhistorisk og tidlegmusikk===
[[Fil:Monifeithpictishharper.jpg|mini|Harpespelar på Monifeith-steinen laga av [[piktarar]] rundt år 700-900.]]
[[Strengeinstrument]] er kjende i Skottland frå [[jernalderen]]. Eit utskore trestykke frå øya [[Skye]] som er rundt 2300 år gammalt er truleg det eldste dømet på ei [[lyre]] utanfor den gresk-romerske verda, og det eldste overlevande strengeinstrumentet i Vest-Europa.&lt;ref name=&quot;lyre&quot;/&gt; Som i andre [[keltarar|keltiske]] område var [[skald]]ar viktige formidlarar av dikting og andre tradisjonar,&lt;ref&gt;M. J. Green, ''The Celtic World'' (London: Routledge, 1996), ISBN 0-415-14627-5, p. 428. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; og finst dokumentert frå skotske hoff gjennom heile mellomalderen. Dei nytta ofte [[harpe]] til å akkompagnera seg sjølv.&lt;ref&gt;W. McLeod, ''Divided Gaels: Gaelic Cultural Identities in Scotland and Ireland, C.1200-c.1650'' (Oxford: Oxford University Press, 2004), ISBN 0-19-924722-6, p. 102. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; 

Skotsk [[kyrkjemusikk]] frå seinare i mellomalderen blei stadig sterkare påverka av utviklinga i Kontinental-Europa. Musikkteoretikaren Simon Tailler studerte til dømes i Paris på 1200-talet, før han vende tilbake til Skottland og reformerte kyrkjemusikken på fleire område.&lt;ref name=&quot;Elliott1973&quot;&gt;K. Elliott and F. Rimmer, ''A History of Scottish Music'' (London: British Broadcasting Corporation, 1973), ISBN 0-563-12192-0, pp. 8–12. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; Skotske musikksamlingar som ''Wolfenbüttel 677'' frå 1200-talet, som er knytt til [[St Andrews]], inneheld for det meste franske komposisjonar, men med nokre særmerkte lokale kjenneteikn.&lt;ref name=&quot;Elliott1973&quot;/&gt; Den engelske fangenskapen til [[Jakob I av Skottland|Jakob I]] frå 1406 til 1423, der han blei velkjend som diktar og komponist, kan ha ført til ein vidare påverknad frå England og Kontinentet.&lt;ref name=&quot;Elliott1973&quot;/&gt; Seint på 1400-talet gjekk ei rekkje skotske musikarar i lære i Nederlanda, til dømes John Broune, Thomas Inglis og John Fety. Sistnemnde blei styrar av songskulen i [[Aberdeen]] og deretter [[Edinburgh]], og innførte den nye femfingra spelemåten for [[orgel]].&lt;ref name=&quot;Wormald1991&quot;&gt;J. Wormald, ''Court, Kirk, and Community: Scotland, 1470–1625'' (Edinburgh: Edinburgh University Press, 1991), ISBN 0-7486-0276-3, s. 58 og 118. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; [[Jakob V av Skottland|Jakob V]] (1512–42) var både ein dyktig [[lutt]]spelar og ein viktig støttespelar for skotsk musikk. Han  introduserte fransk [[chanson]] og [[consort]]musikk (strengeensemble) ved hoffet og støtta komponistar som [[David Peebles]] (ca. 1510–1579).&lt;ref&gt;J. Patrick, ''Renaissance and Reformation'' (London: Marshall Cavendish, 2007), ISBN 0-7614-7650-4, s. 1264. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt;

[[Den skotske reformasjonen]], som var direkte inspirert av [[kalvinisme]]n, var stort sett imot kyrkjemusikk med instrument, og fekk [[orgel]] fjerna. I staden la ein vekt på [[salme|salmar]] med bibeltekstar i metrisk form.&lt;ref name=&quot;Wormald1991&quot;/&gt; Det viktigaste i skotsk reformasjonsmusikk er truleg ''A forme of Prayers'' som kom ut i Edinburgh i 1564.&lt;ref name=&quot;Wilson1996&quot;&gt;R. M. Wilson, ''Anglican Chant and Chanting in England, Scotland, and America, 1660 to 1820'' (Oxford: Oxford University Press, 1996), ISBN 0-19-816424-6, s. 146–7 og 196–7. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; Då den katolske dronninga [[Maria Stuart]] kom tilbake frå Frankrike i 1561 blei det skotske hoffet musikalsk fornya. Maria Stuart spelte [[lutt]], [[virginal]] og var ein god songar.&lt;ref name=&quot;Frazer1969&quot;&gt;A. Frazer, ''Mary Queen of Scots'' (London: Book Club Associates, 1969), s. 206–7. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; Ho støtta mange musikarar, og fornya det kongelege kapellkoret i [[Stirling Castle]]. På grunn av orgeløydelegginga måtte akkompagnementet skje med trompet, tromme, [[sekkepipe]] og [[marsjfløyte]].&lt;ref name=&quot;Frazer1969&quot;/&gt; Den viktigaste skotske komponisten frå denne tida var [[Robert Carver]] (ca. 1485–ca. 1570), som mellom anna skreigv motetten «O Bone Jesu» med nitten stemmer.&lt;ref name=&quot;Gosman2003&quot;&gt;M. Gosman, A. A. MacDonald, A. J. Vanderjagt and A. Vanderjagt, ''Princes and Princely Culture, 1450–1650'' (Brill, 2003), ISBN 90-04-13690-8, p. 163. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; Også kong [[Jakob VI av Skottland]] var ein støttespelar for kunst og kultur, men etter at han også blei konge av England flytta det kongelege kulturelle tyngdepunktet til Westminster i London.&lt;ref name=&quot;Carter2005&quot;&gt;T. Carter and J. Butt, ''The Cambridge History of Seventeenth-Century Music'' (Cambridge: Cambridge University Press, 2005), ISBN 0-521-79273-8, s. 280, 300, 433 og 541; P. Le Huray, ''Music and the Reformation in England, 1549–1660'' (Cambridge: Cambridge University Press, 1978), ISBN 0-521-21958-2, s. 83–5. Oppgjevne av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt;

===Sekulær musikk===
[[Fil:Bagpiper carving, c.1600.JPG|mini|upright|Sekkepipespelar. Utskjering i tre frå rundt 1600.]]
Medan harpa tapte popularitet fekk [[sekkepipe]] ei stadig viktigare rolle i skotsk kultur. Ei nedteikning frå 1396 fortel av «krigspiper» (''warpipes'') blei brukt i slaget ved North Inch of Perth. Fleire sekkepiper, mellom anna ein eigen type frå [[dei skotske høglanda]] blir omtalt i eit dikt frå 1598 gjeve ut i ''[[The Complaynt of Scotland]]''.&lt;ref&gt;''The bagpipe: the history of a musical instrument''.
Francis M. Collinson. Routledge, 1975 ISBN 0-7100-7913-3, ISBN 978-0-7100-7913-8. S. 132. Oppgjeve i [[:en:Great Highland Bagpipe]] på Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; Ei primitiv skotsk [[fele]], ''fydill'', blei erstatta av den italienske fiolinen på 1600-talet, og har hatt ein viktig plass i dansemusikk over heile Skottland.&lt;ref&gt;Liz More, [http://www.allcelticmusic.com/artists/About%20Scottish%20Fiddle.html About Scottish Fiddle - Biography], allcelticmusic.com (November 2001)&lt;/ref&gt; I tillegg til instrument har vokalmusikk alltid vore viktig i skotsk  musikk. Ein særeigen type der stemmen erstattar instrument er [[puirt à beul]], 'munnmusikk'.

Den eldste trykte samlinga av sekulær skotsk folkemusikk var ''Songs and Fancies: to Thre, Foure, or Five Partes, both Apt for Voices and Viols'' frå 1662, gjeve ut av John Forbes i [[Aberdeen]]. Verket inneheldt 77 songar, av dei var 25 av skotsk opphav. Dei fleste songane er av ukjend opphav, men nokre av dei er av engelske [[John Dowland]].

===1700-talet===
[[Fil:Allan-highlandwedding1780.jpg|mini|''The Highland Wedding'' (1780) med musikk og dans, måla av [[David Allan]].]]
[[Fil:Cam ye o'er frae France.webm|mini|Framføring av «Cam ye o'er frae France» frå 1700-talet på fele.]]

Den italienske stilen i klassisk musikk kom truleg til Skottland gjennom Lorenzo Bocchi, ein cellist og komponist som reiste til landet i 1720-åra. Han innførte [[cello]]en til landet og komponerte arrangment for [[låglandsskotsk]]e songar. Bocchi kan ha vore med i skapinga av den første skotske operaen, ''[[The Gentle Shepherd]]'', som [[diktaren Allan Ramsay]] skreiv [[libretto]] til.&lt;ref&gt;R. Cowgill and P. Holman, &quot;Introduction: centres and peripheries&quot;, in R. Cowgill and P. Holman, eds, ''Music in the British Provinces, 1690-1914'' (Aldershot: Ashgate, 2007), ISBN 0-7546-3160-5, p. 4.&lt;/ref&gt; [[Thomas Alexander Erskine]] var ein kjend komponist i si samtid på midten av 1700-talet, men blei gløymd kort tid etter at han døydde.&lt;ref&gt;A. S. Garlington, ''Society, Culture and Opera in Florence, 1814-1830: Dilettantes in an &quot;Earthly Paradise&quot;'' (Aldershot: Ashgate, 2005), ISBN 0-7546-3451-5, pp. 19-20.&lt;/ref&gt; 

Ein hadde byrja trykka skotske [[ballade|balladar]] på 1600-talet, men på 1700-talet kom fleire samlingar songar og melodiar. Døme på dette er ''Original Scotch Tunes'' (1700) av Playford, ''MS'' (1710) av Sinkler,  ''Choice Collection of Comic and Serious Scots Poems both Ancient and Modern'' (1706-1711) av James Watson,&lt;ref&gt;Tittelblada i dei tre utgjevingane til Watson er datert 1706, 1709 og 1711.&lt;/ref&gt;  ''Orpheus Caledonius or a Collection of the best Scotch Songs set to Musick'' (1725) av William Thomson.&lt;ref&gt;Thomson gav ut ei utvida utgåve i to band i 1733 med tittelen ''Orpheus caledonius: or, A collection of Scots songs''.&lt;/ref&gt; Komponisten [[James Oswald]] gav ut ''The Caledonian Pocket Companion'' i 1751, og folkemusikksamlaren [[David Herd]] gav ut ''The ancient and Modern Scots Songs, Heroic Ballads, &amp;c.'' i 1769. Musikkforskaren [[James Johnson]] og diktaren [[Robert Burns]] brukte desse til den vektige samlinga ''[[The Scots Musical Museum]]'' (1787-1803) i seks band med over hundre songar i kvart. I denne samlinga bidrog også  Burns med nyskrivne tekstar. ''Select Scottish Airs'' samla av [[George Thomson]] og gjeve ut mellom 1799 og 1818 inneheldt også stoff frå Burns og frå [[Walter Scott]].

Skotsk felespel hadde eit høgdepunkt på 1700-talet, med legendariske felsepelarar som [[William Marshall]] og [[Niel Gow]], og frå midten av hundreåret blei det gjeve ut notesamlingar med felemusikk, mellom anna av [[Nathaniel Gow]], ein son av Niel som også var spelte fele. Barokke komponistar som [[Charles McLean]], [[James Oswald]] og [[William McGibbon]] brukte skotsk felespel i sine komposisjonar.

===1800-talet===
[[Den gæliske gjenfødinga]] seint på 1800-talet førte til ei sterkare skotsk nasjonalkjensle og gjenoppliving av folkemusikkskikkar. I 1891 blei Scottish Orchestra (1891), no [[Royal Scottish National Orchestra]], grunnlagd.&lt;ref&gt;C. Harvie, ''No Gods and Precious Few Heroes: Twentieth-century Scotland'' (Edinburgh: Edinburgh University Press, 3rd edn., 1998), ISBN 0-7486-0999-7, p. 137.&lt;/ref&gt; Harpespel, som hadde døydd ut i Skottland i føre hundreåret, blei gjenoppliva med ei rekonstruert harpe. Denne blei kalla ''[[clàrsach]]'' (gælisk for 'harpe') sjølv om ho bygde meir på den franske konsertharpa enn det eldre folkeinstrumentet. &lt;ref&gt;[http://www.clarsachsociety.co.uk/clarsach-in-modern-scotland «Clarsach in modern Scotland»], clarsachsociety.co.uk&lt;/ref&gt; Nye instrument blei også innført i dette hundreåret, som [[trekkspel]], som raskt blei ein del av folkemusikken.&lt;ref&gt;[http://www.educationscotland.gov.uk/scotlandssongs/about/instruments/accordion/index.asp «The accordion»], educationscotland.gov.uk&lt;/ref&gt; Ein lang fløytetradisjon blei fornya med masseproduserte [[blekkfløyte]]r, som etterkvart fekk ein minst like sjølvsagt plass.

Komponisten [[Alexander Campbell Mackenzie]] brukte skotsk musikk i ''Scottish Rhapsodies'' for orkester (1879–80, 1911), ''Pibroch'' for fiolin og orkester (1889) og ''Scottish Concerto'' for piano (1897).&lt;ref&gt;J. N. Moore, ''Edward Elgar: a Creative Life'' (Oxford: Oxford University Press, 1999), ISBN 0-19-816366-5, p. 91.&lt;/ref&gt; [[John Blackwood McEwen|John McEwen]] brukte også skotske folkemelodiar i ''Border Ballads'' (1908) og ''Solway Symphony'' (1911).&lt;ref&gt;M. Gardiner, ''Modern Scottish Culture'' (Edinburgh: Edinburgh University Press, 2005), ISBN 0-7486-2027-3, p. 196.&lt;/ref&gt; Andre skotske komponistar frå denne [[romantisk musikk|nasjonalromantiske perioden]] er mellom anna [[Hamish MacCunn]] og [[William Wallace (1860–1940)|William Wallace]].&lt;ref&gt;P. H. Scott, ''Scotland: a Concise Cultural History'' (Mainstream, 1993), ISBN 1-85158-581-8, p. 187.&lt;/ref&gt; Skottland inspirerte også tyske [[Felix Mendelssohn]] til å skriva to kjende verk: Overtyren ''Die Hebriden'' ('Hebridane') eller ''Die Fingalshöhle'' ('Fingal's Cave', 'Fingal-hola') og sin Symfoni nr. 3 eller «Den skotske symfonien».

===1900-talet===
[[Fil:Bodegaband.jpg|mini|Den skotske [[musikkgruppa Bodega]] med kjende skotske folkemusikkinstrument: Harpe, gitar, trekkspel, fele og sekkepipe (''border pipes''). ]]
På 1900-talet fekk skotsk folkemusikk merksemd frå fleire kantar. Felespelaren James Scott Skinner, eller «Strathspey King», blei den første internasjonalt kjende [[keltisk musikk|keltiske musikaren]] med nokre svært tidlege innspelingar. Musikksamlarar som [[Gavin Greig]], [[Hamish Henderson]] og [[Calum McLean]] gav ut folkemusikksamlingar og samarbeidde med den amerikanske musikkforskaren [[Alan Lomax]].  

Frå 1950-talet blei folkemusikk framført på  [[Edinburgh Folk Festival|People's Festival]] i Edinburgh av  
songarar som [[John Strachan]], [[Flora MacNeil]], [[Jimmy MacBeath]] og [[Jeannie Robertson]]. Inspirert av gjenopplivinga av folkemusikk i amerikansk populærkultur fekk ein ny generasjon skottar augo opp for sine musikalske tradisjonar. [[Ewan MacColl]] oppretta ein av dei første folkemusikklubbane i Storbritannia, og musikarar som 
[[Alex Campbell]], [[Jean Redpath]], [[Hamish Imlach]], [[Dick Gaughan]], [[The Gaugers]], [[The Corries]], [[The McCalmans]] og [[Ian Campbell Folk Group]] gjorde seg gjeldande. [[Andy Stewart]], [[Glen Daly]] og [[The Alexander Brothers]] hadde meir folkeleg tilnærming med bakgrunn i [[varieté]]underhaldning.

To skotske rockemusikarar frå 1960-talet som hadde internasjonal innflytnad var [[Donovan]] (Donovan Phillips Leitch), ein songar-låtskrivar og gitarist innan folkrock og psychedelia,  [[Jack Bruce]] (John Symon Asher Bruce), ein bassist og komponist innan blues-rock og jazz-rock som mellom anna var med i [[Cream]], [[Manfred Mann]] og [[ Ringo Starr &amp; His All-Starr Band]]. Begge var inspirerte av skotsk musikk og litteratur.&lt;ref name=&quot;Donovan-Bruce&quot;&gt;''The Autobiography of Donovan: The Hurdy Gurdy Man''; Harry Shapiro: ''Jack Bruce: Composing Himself''. Oppgjevne av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt;

Skottland har også ein sterk [[jazz]]tradisjon, og kjende musikarar innan denne sjangener er mellom anna [[Jimmy Deuchar]], [[Bobby Wellins]], [[Joe Temperley]] og saksofonisten [[Tommy Smith]]. Jazzscener er mellom anna JazzBar i Edinburgh, [[Edinburgh Jazz and Blues Festival]], [[Glasgow International Jazz Festival]] og frivillige organisasjonar som ''Platform'' og ''Assembly Direct''.

På 1970-talet byrja folk-rockgrupper som [[The Clutha]] eksperimentera med ulike instrument, og kom fram til ei typisk samansetjing av [[fele]] eller [[sekkepipe]] som melodiberande instrument med [[gitar]] eller [[bouzouki]] som akkompagnement. [[Bert Jansch]], grunnleggjaren av [[Pentangle]], og [[Davy Graham]] brukte [[blues]]gitar og austleg musikk i samband med folkrock,

[[Fil:Runrig concert.jpg|mini|[[Runrig]] frå Skye er ei populær skotsk folkrockgruppe som har hatt internasjonal suksess.]]

[[Bert Jansch]], grunnleggjaren av [[Pentangle]], og [[Davy Graham]] brukte [[blues]]gitar og austleg musikk i samband med folkrock, medan [[Incredible String Band]] bevegde seg i retning [[verdsmusikk]] med eit variert utval  instrument. Ei rekkje nye grupper, som [[Silly Wizard]], [[The Tannahill Weavers]], [[Battlefield Band]], [[musikkgruppa Ossian|Ossian]] og [[musikkgruppa Alba|Alba]], hadde alle tydeleg sekkepipebruk, ein tendens som kulminerte i 1980-åra med ''A Controversy of Pipers'' av [[Robin Morton]]. På slutten av 1970-talet byrja også fleire større grupper framføra songar på [[skotsk gælisk]] , som  ''Play Gaelic''  av [[Runrig]] i 1978.

I tillegg til tradisjonelle folkesongar blei det også skrivne mange nye songar i same stilen, av musikarar som [[Matt McGinn]], [[Archie Fisher]], [[The Corries]], [[Rab Noakes]] og [[Gerry Rafferty]] og [[Billy Connolly]] i «Humblebums». Låtskrivarane [[Bennie Gallagher]] og [[Graham Lyle]] opptrådde som ein duo og skreiv ei rekkje songar som blei framførte av fleire popartistar. [[Dougie MacLean]] starta i tradisjonelle grupper som  [[Puddocks Well]] og [[Tannahill Weavers]] før han blei solomusikar og låtskrivar av kjende songar. 

[[Fil:Eurythmics 06101986 02 270.jpg|mini|[[Annie Lennox]] under ein [[Eurythmics]]-konsert i 1980-åra]]
«Rein» pop og rock tok ikkje av så tidleg i Skottland som i England. Frå 1970-åra byrja grupper som [[Average White Band]], [[musikkgruppa Nazareth|Nazareth]], [[Sensational Alex Harvey Band]] og [[Bay City Rollers]] å få internasjonal suksess. Fleire av medlemmene i [[AC/DC]] var fødde i Skottland, sjølv om dei hadde utvandra til Australia då gruppa blei danna. Den skostke songaren [[Fish]] var med på å grunnleggja den verdskjene prog-rockgruppa [[Marillion]].

På 1980-talet hadde fleire skotske musikkartistar suksess, og grupper som [[Cocteau Twins]], [[Orange Juice]], [[The Associates]], [[Simple Minds]], [[Maggie Reilly]], [[Annie Lennox]] ([[Eurythmics]]), [[Hue and Cry]], [[Goodbye Mr. Mackenzie]], [[Big Country]], [[The Proclaimers]] og [[Josef K]] var omtykte av lyttarar og kritikarar. 

Alternative og [[indie]]band frå denne tida er mellom anna [[Primal Scream]], [[The Soup Dragons]], [[The Jesus and Mary Chain]], [[The Blue Nile]], [[Teenage Fanclub]], [[18 Wheeler]], [[The Pastels]] og [[BMX Bandits]]. 1990-talet såg fleire suksessfulle Glasgow-band som [[The Almighty]], [[Arab Strap]], [[Belle &amp; Sebastian]], [[Camera Obscura]], [[The Delgados]], [[musikkgruppa Bis|Bis]] og [[Mogwai]] . Lengre fram i tid kom grupper som [[musikkgruppa Franz Ferdinand|Franz Ferdinand]], [[Biffy Clyro]], [[muikkgruppa Travis|Travis]], [[Calvin Harris]], [[KT Tunstall]], [[Amy Macdonald]], [[Paolo Nutini]], [[The View]], [[Idlewild]], [[Shirley Manson]] frå [[musikkgruppa Garbage|Garbage]], [[Glasvegas]], [[The Fratellis]] og [[Twin Atlantic]]. 

På 2000-talet hadde ulike skotske artistar som [[Susan Boyle]], [[Chvrches]], [[Lewis Capaldi]], [[Nina Nesbitt]] og [[Emeli Sandé]] suksess.

==Jazz==
Scotland har ein sterk jazztradisjon, og har produsert fleire jazzmusikarar i verdsklasse sidan 1950-talet, som [[Jimmy Deuchar]], [[Bobby Wellins]] og [[Joe Temperley]]. Kanskje den beste kjende noverande skotske jazzmuriksaren er [[saksofonisten Tommy Smith|Tommy Smith]]. [[Edinburgh Jazz and Blues Festival]] henter nokre av dei beste jazzmusikarane i verda til Skottland kvart år. Det blir også halde internajsonale jazzfestivalar i andre byar, som [[Glasgow International Jazz Festival|Glasgow]] og [[Dundee]].

===Klassisk og kunstmusikk===
Skottland har inspirert internasjonale komponistar som [[Malcolm Arnold]] og [[Benjamin Britten]]. Britten arrangerte fleire skotske folkesongar og brukte den gamle salmen «Dundee» i orkesterverket ''Scottish Ballad''.
Den engelske komponisten [[Peter Maxwell Davies]] har slått seg ned på [[Orknøyane]].

Av heimfødde skotske komponistar kan nemnast modernistane [[Francis George Scott]] og [[J. Murdoch Henderson]], som skreiv mange kortare komposisjonar, og etterkrikgskomponistane [[Robin Orr]], [[Thomas Wilson]], [[Thea Musgrave]], [[Edward McGuire]], [[James MacMillan]], [[James Dillon]], [[Gordon McPherson]], [[John McLeod]] og [[Judith Weir]]. Filmkomponistane [[Muir Mathieson]], [[Patrick Doyle]] og [[Craig Armstrong]] er også blitt internasjonalt kjende.

Kjende skotske utøvarar av klassisk musikk er mellom anna perkusjonisten [[Evelyn Glennie]], pianisten [[Murray McLachlan]], fiolinisten [[Nicola Benedetti]], bratsjisten [[William Primrose]], klarinettisten [[Alison Turriff]],
songarane [[Isobel Baillie]], [[Henry Herford]], [[Margaret Anne Marshall|Margaret Marshall]] og [[Kenneth McKellar]] og dirigentane [[Bryden Thomson]], [[James Loughran]], [[Donald Runnicles]], [[Garry Walker]] og [[Alexander Gibson]].

Skottland har tre internasjonalt kjende orkester: [[Royal Scottish National Orchestra]] (RSNO), [[BBC Scottish Symphony Orchestra]] (BBC SSO) frå Glasgow og [[Scottish Chamber Orchestra]] (SCO) frå Edinburgh. Det finst også fleire kammermusikkgrupper, som [[Hebrides Ensemble]], som speler mykje samtidsmusikk, [[Edinburgh Quartet]], [[Auricle Ensemble]], [[Concerto Caledonia]] og [[Scottish Ensemble]].

Dei sjølvstendige klassiske plateselskapa [[Linn Records]] og [[Delphian Records]] heldt til i Skottland.

Klassisk musikk i Skottland blir mellom anna framført på den årlege tre veker lange [[Edinburgh International Festival]], [[East Neuk Festival]] og [[Sound Scotland|Sound]] finn stad i Nordaust-Skottland,&lt;ref&gt;[http://www.eastneukfestival.com/ East Neuk Festival]; [http://www.sound-scotland.co.uk/ Sound – North-East Scotland's Festival of New Music]&lt;/ref&gt; medan [[St Magnus Festival]] blir halden på [[Orknøyane]].&lt;ref&gt;[http://www.stmagnusfestival.com/ St Magnus Festival]&lt;/ref&gt; 

==Døme==
&lt;gallery&gt;
Auld Lang Syne - U.S. Navy Band.ogg|«Auld Lang Syne» spelt av US Navy Band
Loch_Lomond_-_Southern_Aire_-_United_States_Air_Force_Reserve_Band.mp3|«Loch Lomond» spelt av United States Air Force Reserve Band
Scotland the Brave (1995) - Pipe Band - United States Air Force Reserve Band.mp3|«Scotland the Brave» spelt av United States Air Force Reserve Band.mp3
&lt;/gallery&gt;

==Kjelder==
{{refstart|3|liste=
&lt;ref name=&quot;lyre&quot;&gt;[http://news.stv.tv/scotland/highlands-islands/301843-europes-oldest-stringed-instrument-discovered-on-scots-isle/ 'Europe's oldest stringed instrument' discovered on Scots island], news.stv.tv (28 March 2012); [http://www.bbc.co.uk/news/uk-scotland-highlands-islands-17537147 Skye cave find western Europe's 'earliest string instrument'], bbc.co.uk (28. mars 2012)&lt;/ref&gt;
}}
{{refslutt}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Music of Scotland|Music of Scotland]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 10. juni 2013.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene: ''

*Emmerson, George S. ''Rantin' Pipe and Tremblin' String – history of Scottish dance music''. Second edition 1988. Galt House, London, Ontario, Canada. ISBN 0-9690653-3-7
*Eydmann, Stuart &quot;The concertina as an emblem of the folk music revival in the British Isles.&quot; 1995. ''British Journal of Ethnomusicology'' 4: 41–49.
*Eydmann, Stuart &quot;As Common as Blackberries: The First Hundred Years of the Accordion in Scotland.&quot; 1999. ''Folk Music Journal'' 7 No. 5 pp.&amp;nbsp;565–608.
*Eydmann, Stuart &quot;From the &quot;Wee Melodeon&quot; to the &quot;Big Box&quot;: The Accordion in Scotland since 1945.&quot; The Accordion in all its Guises, 2001. ''Musical Performance'' Volume 3 Parts 2 – 4 pp.&amp;nbsp;107–125.
*Eydmann, Stuart ''The Life and Times of the Concertina: the adoption and usage of a novel musical instrument with particular reference to Scotland''. PhD Thesis, The Open University 1995 published online at www.concertina.com/eydmann [http://www.concertina.com/eydmann]
*Hardie, Alastair J. ''The Caledonian Companion – A Collection of Scottish Fiddle Music and Guide to its Performance''. 1992. The Hardie Press, Edinburgh. ISBN 0-946868-08-5
*Heywood, Pete and Colin Irwin. &quot;From Strathspeys to Acid Croft&quot;. 2000.  In Broughton, Simon and Ellingham, Mark  with McConnachie, James and Duane, Orla (Ed.), ''World Music, Vol. 1: Africa, Europe and the Middle East'', pp 261–272. Rough Guides Ltd, Penguin Books. ISBN 1-85828-636-0
*Gilchrist, Jim.  &quot;Scotland&quot;. 2001.  In Mathieson, Kenny (Ed.), ''Celtic music'', pp.&amp;nbsp;54–87.  Backbeat Books.  ISBN 0-87930-623-8
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
*[http://www.ahds.ac.uk/performingarts/collections/five-centuries.htm Five Centuries of Scottish Music]. Digital ressurskjelde ved [http://www.ahds.ac.uk/performingarts/index.htm AHDS Performing Arts].
*[http://www.bbc.co.uk/scotland/radioscotland/ BBC Radio Scotland]
*[http://www.scottishmusiccentre.com/ Scottish Music Centre]
*[http://www.calumcille.com/ Gaelic Modes]. Artiklar om gælisk harpe.

[[Kategori:Skotsk musikk| ]]
[[Kategori:Britisk musikk]]
[[Kategori:Skotsk kultur|Musikk]]</text>
      <sha1>tqh9kme8ziw3am45k1tk71wuaumvoly</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396761</id>
      <parentid>3396758</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T17:12:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Flikk</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="24427" xml:space="preserve">[[Fil:A Piper at the Lairg 2008 Crofters Show - geograph.org.uk - 943968.jpg|mini|[[Sekkepipe]]spelar kledd i tradisjonelt [[kilt]]utstyr.]]
'''Skotsk musikk''' er kjend for ein sterk [[folkemusikk]]tradisjon med song på [[skotsk gælisk]] og [[engelsk]] og musikkinstrument som [[fele]], [[trekkspel]] og [[sekkepipe]]. Nokre kjende skotske melodiar er «[[Auld Lang Syne]]», «[[Flower of Scotland]]», «[[Scotland the Brave]]»,  «[[Scots Wha Hae]]», «[[The Skye Boat Song]]» og «[[The Bonnie Banks o' Loch Lomond|Loch Lomond]]». Tonesette dikt av forfattarar som [[Robert Burns]] og [[Robert Louis Stevenson]] er utbreidde. Musikklivet i nyare tid omfattar fleire kjende [[folk-rock]]-, [[pop]]- og [[rock]]eutøvarar som [[Cocteau Twins]], [[Runrig]], [[The Proclaimers]], [[Eurythmics]], [[Belle &amp; Sebastian]] og [[Mogwai]]. Nokre kjende kunstmusikk-komponistar med skotsk tilknyting er [[Alexander Campbell Mackenzie|Alexander Mackenzie]], [[Judith Weir]] og [[Peter Maxwell Davies]]. 

==Historie==
===Førhistorisk og tidlegmusikk===
[[Fil:Monifeithpictishharper.jpg|mini|Harpespelar på Monifeith-steinen laga av [[piktarar]] rundt år 700-900.]]
[[Strengeinstrument]] er kjende i Skottland frå [[jernalderen]]. Eit utskore trestykke frå øya [[Skye]] som er rundt 2300 år gammalt er truleg det eldste dømet på ei [[lyre]] utanfor den gresk-romerske verda, og det eldste overlevande strengeinstrumentet i Vest-Europa.&lt;ref name=&quot;lyre&quot;/&gt; Som i andre [[keltarar|keltiske]] område var [[skald]]ar viktige formidlarar av dikting og andre tradisjonar,&lt;ref&gt;M. J. Green, ''The Celtic World'' (London: Routledge, 1996), ISBN 0-415-14627-5, p. 428. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; og finst dokumentert frå skotske hoff gjennom heile mellomalderen. Dei nytta ofte [[harpe]] til å akkompagnera seg sjølv.&lt;ref&gt;W. McLeod, ''Divided Gaels: Gaelic Cultural Identities in Scotland and Ireland, C.1200-c.1650'' (Oxford: Oxford University Press, 2004), ISBN 0-19-924722-6, p. 102. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; 

Skotsk [[kyrkjemusikk]] frå seinare i mellomalderen blei stadig sterkare påverka av utviklinga i Kontinental-Europa. Musikkteoretikaren Simon Tailler studerte til dømes i Paris på 1200-talet, før han vende tilbake til Skottland og reformerte kyrkjemusikken på fleire område.&lt;ref name=&quot;Elliott1973&quot;&gt;K. Elliott and F. Rimmer, ''A History of Scottish Music'' (London: British Broadcasting Corporation, 1973), ISBN 0-563-12192-0, pp. 8–12. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; Skotske musikksamlingar som ''Wolfenbüttel 677'' frå 1200-talet, som er knytt til [[St Andrews]], inneheld for det meste franske komposisjonar, men med nokre særmerkte lokale kjenneteikn.&lt;ref name=&quot;Elliott1973&quot;/&gt; Den engelske fangenskapen til [[Jakob I av Skottland|Jakob I]] frå 1406 til 1423, der han blei velkjend som diktar og komponist, kan ha ført til ein vidare påverknad frå England og Kontinentet.&lt;ref name=&quot;Elliott1973&quot;/&gt; Seint på 1400-talet gjekk ei rekkje skotske musikarar i lære i Nederlanda, til dømes John Broune, Thomas Inglis og John Fety. Sistnemnde blei styrar av songskulen i [[Aberdeen]] og deretter [[Edinburgh]], og innførte den nye femfingra spelemåten for [[orgel]].&lt;ref name=&quot;Wormald1991&quot;&gt;J. Wormald, ''Court, Kirk, and Community: Scotland, 1470–1625'' (Edinburgh: Edinburgh University Press, 1991), ISBN 0-7486-0276-3, s. 58 og 118. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; [[Jakob V av Skottland|Jakob V]] (1512–42) var både ein dyktig [[lutt]]spelar og ein viktig støttespelar for skotsk musikk. Han  introduserte fransk [[chanson]] og [[consort]]musikk (strengeensemble) ved hoffet og støtta komponistar som [[David Peebles]] (ca. 1510–1579).&lt;ref&gt;J. Patrick, ''Renaissance and Reformation'' (London: Marshall Cavendish, 2007), ISBN 0-7614-7650-4, s. 1264. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt;

[[Den skotske reformasjonen]], som var direkte inspirert av [[kalvinisme]]n, var stort sett imot kyrkjemusikk med instrument, og fekk [[orgel]] fjerna. I staden la ein vekt på [[salme|salmar]] med bibeltekstar i metrisk form.&lt;ref name=&quot;Wormald1991&quot;/&gt; Det viktigaste i skotsk reformasjonsmusikk er truleg ''A forme of Prayers'' som kom ut i Edinburgh i 1564.&lt;ref name=&quot;Wilson1996&quot;&gt;R. M. Wilson, ''Anglican Chant and Chanting in England, Scotland, and America, 1660 to 1820'' (Oxford: Oxford University Press, 1996), ISBN 0-19-816424-6, s. 146–7 og 196–7. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; Då den katolske dronninga [[Maria Stuart]] kom tilbake frå Frankrike i 1561 blei det skotske hoffet musikalsk fornya. Maria Stuart spelte [[lutt]], [[virginal]] og var ein god songar.&lt;ref name=&quot;Frazer1969&quot;&gt;A. Frazer, ''Mary Queen of Scots'' (London: Book Club Associates, 1969), s. 206–7. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; Ho støtta mange musikarar, og fornya det kongelege kapellkoret i [[Stirling Castle]]. På grunn av orgeløydelegginga måtte akkompagnementet skje med trompet, tromme, [[sekkepipe]] og [[marsjfløyte]].&lt;ref name=&quot;Frazer1969&quot;/&gt; Den viktigaste skotske komponisten frå denne tida var [[Robert Carver]] (ca. 1485–ca. 1570), som mellom anna skreigv motetten «O Bone Jesu» med nitten stemmer.&lt;ref name=&quot;Gosman2003&quot;&gt;M. Gosman, A. A. MacDonald, A. J. Vanderjagt and A. Vanderjagt, ''Princes and Princely Culture, 1450–1650'' (Brill, 2003), ISBN 90-04-13690-8, p. 163. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; Også kong [[Jakob VI av Skottland]] var ein støttespelar for kunst og kultur, men etter at han også blei konge av England flytta det kongelege kulturelle tyngdepunktet til Westminster i London.&lt;ref name=&quot;Carter2005&quot;&gt;T. Carter and J. Butt, ''The Cambridge History of Seventeenth-Century Music'' (Cambridge: Cambridge University Press, 2005), ISBN 0-521-79273-8, s. 280, 300, 433 og 541; P. Le Huray, ''Music and the Reformation in England, 1549–1660'' (Cambridge: Cambridge University Press, 1978), ISBN 0-521-21958-2, s. 83–5. Oppgjevne av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt;

===Sekulær musikk===
[[Fil:Bagpiper carving, c.1600.JPG|mini|upright|Sekkepipespelar. Utskjering i tre frå rundt 1600.]]
Medan harpa tapte popularitet fekk [[sekkepipe]] ei stadig viktigare rolle i skotsk kultur. Ei nedteikning frå 1396 fortel av «krigspiper» (''warpipes'') blei brukt i slaget ved North Inch of Perth. Fleire sekkepiper, mellom anna ein eigen type frå [[dei skotske høglanda]] blir omtalt i eit dikt frå 1598 gjeve ut i ''[[The Complaynt of Scotland]]''.&lt;ref&gt;''The bagpipe: the history of a musical instrument''.
Francis M. Collinson. Routledge, 1975 ISBN 0-7100-7913-3, ISBN 978-0-7100-7913-8. S. 132. Oppgjeve i [[:en:Great Highland Bagpipe]] på Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt; Ei primitiv skotsk [[fele]], ''fydill'', blei erstatta av den italienske fiolinen på 1600-talet, og har hatt ein viktig plass i dansemusikk over heile Skottland.&lt;ref&gt;Liz More, [http://www.allcelticmusic.com/artists/About%20Scottish%20Fiddle.html About Scottish Fiddle - Biography], allcelticmusic.com (November 2001)&lt;/ref&gt; I tillegg til instrument har vokalmusikk alltid vore viktig i skotsk  musikk. Ein særeigen type der stemmen erstattar instrument er [[puirt à beul]], 'munnmusikk'.

Den eldste trykte samlinga av sekulær skotsk folkemusikk var ''Songs and Fancies: to Thre, Foure, or Five Partes, both Apt for Voices and Viols'' frå 1662, gjeve ut av John Forbes i [[Aberdeen]]. Verket inneheldt 77 songar, av dei var 25 av skotsk opphav. Dei fleste songane er av ukjend opphav, men nokre av dei er av engelske [[John Dowland]].

===1700-talet===
[[Fil:Allan-highlandwedding1780.jpg|mini|''The Highland Wedding'' (1780) med musikk og dans, måla av [[David Allan]].]]
[[Fil:Cam ye o'er frae France.webm|mini|Framføring av «Cam ye o'er frae France» frå 1700-talet på fele.]]

Den italienske stilen i klassisk musikk kom truleg til Skottland gjennom Lorenzo Bocchi, ein cellist og komponist som reiste til landet i 1720-åra. Han innførte [[cello]]en til landet og komponerte arrangment for [[låglandsskotsk]]e songar. Bocchi kan ha vore med i skapinga av den første skotske operaen, ''[[The Gentle Shepherd]]'', som [[diktaren Allan Ramsay]] skreiv [[libretto]] til.&lt;ref&gt;R. Cowgill and P. Holman, &quot;Introduction: centres and peripheries&quot;, in R. Cowgill and P. Holman, eds, ''Music in the British Provinces, 1690-1914'' (Aldershot: Ashgate, 2007), ISBN 0-7546-3160-5, p. 4.&lt;/ref&gt; [[Thomas Alexander Erskine]] var ein kjend komponist i si samtid på midten av 1700-talet, men blei gløymd kort tid etter at han døydde.&lt;ref&gt;A. S. Garlington, ''Society, Culture and Opera in Florence, 1814-1830: Dilettantes in an &quot;Earthly Paradise&quot;'' (Aldershot: Ashgate, 2005), ISBN 0-7546-3451-5, pp. 19-20.&lt;/ref&gt; 

Ein hadde byrja trykka skotske [[ballade|balladar]] på 1600-talet, men på 1700-talet kom fleire samlingar songar og melodiar. Døme på dette er ''Original Scotch Tunes'' (1700) av Playford, ''MS'' (1710) av Sinkler,  ''Choice Collection of Comic and Serious Scots Poems both Ancient and Modern'' (1706-1711) av James Watson,&lt;ref&gt;Tittelblada i dei tre utgjevingane til Watson er datert 1706, 1709 og 1711.&lt;/ref&gt;  ''Orpheus Caledonius or a Collection of the best Scotch Songs set to Musick'' (1725) av William Thomson.&lt;ref&gt;Thomson gav ut ei utvida utgåve i to band i 1733 med tittelen ''Orpheus caledonius: or, A collection of Scots songs''.&lt;/ref&gt; Komponisten [[James Oswald]] gav ut ''The Caledonian Pocket Companion'' i 1751, og folkemusikksamlaren [[David Herd]] gav ut ''The ancient and Modern Scots Songs, Heroic Ballads, &amp;c.'' i 1769. Musikkforskaren [[James Johnson]] og diktaren [[Robert Burns]] brukte desse til den vektige samlinga ''[[The Scots Musical Museum]]'' (1787-1803) i seks band med over hundre songar i kvart. I denne samlinga bidrog også  Burns med nyskrivne tekstar. ''Select Scottish Airs'' samla av [[George Thomson]] og gjeve ut mellom 1799 og 1818 inneheldt også stoff frå Burns og frå [[Walter Scott]].

Skotsk felespel hadde eit høgdepunkt på 1700-talet, med legendariske felsepelarar som [[William Marshall]] og [[Niel Gow]], og frå midten av hundreåret blei det gjeve ut notesamlingar med felemusikk, mellom anna av [[Nathaniel Gow]], ein son av Niel som også var spelte fele. Barokke komponistar som [[Charles McLean]], [[James Oswald]] og [[William McGibbon]] brukte skotsk felespel i sine komposisjonar.

===1800-talet===
[[Den gæliske gjenfødinga]] seint på 1800-talet førte til ei sterkare skotsk nasjonalkjensle og gjenoppliving av folkemusikkskikkar. I 1891 blei Scottish Orchestra (1891), no [[Royal Scottish National Orchestra]], grunnlagd.&lt;ref&gt;C. Harvie, ''No Gods and Precious Few Heroes: Twentieth-century Scotland'' (Edinburgh: Edinburgh University Press, 3rd edn., 1998), ISBN 0-7486-0999-7, p. 137.&lt;/ref&gt; Harpespel, som hadde døydd ut i Skottland i føre hundreåret, blei gjenoppliva med ei rekonstruert harpe. Denne blei kalla ''[[clàrsach]]'' (gælisk for 'harpe') sjølv om ho bygde meir på den franske konsertharpa enn det eldre folkeinstrumentet. &lt;ref&gt;[http://www.clarsachsociety.co.uk/clarsach-in-modern-scotland «Clarsach in modern Scotland»], clarsachsociety.co.uk&lt;/ref&gt; Nye instrument blei også innført i dette hundreåret, som [[trekkspel]], som raskt blei ein del av folkemusikken.&lt;ref&gt;[http://www.educationscotland.gov.uk/scotlandssongs/about/instruments/accordion/index.asp «The accordion»], educationscotland.gov.uk&lt;/ref&gt; Ein lang fløytetradisjon blei fornya med masseproduserte [[blekkfløyte]]r, som etterkvart fekk ein minst like sjølvsagt plass.

Komponisten [[Alexander Campbell Mackenzie]] brukte skotsk musikk i ''Scottish Rhapsodies'' for orkester (1879–80, 1911), ''Pibroch'' for fiolin og orkester (1889) og ''Scottish Concerto'' for piano (1897).&lt;ref&gt;J. N. Moore, ''Edward Elgar: a Creative Life'' (Oxford: Oxford University Press, 1999), ISBN 0-19-816366-5, p. 91.&lt;/ref&gt; [[John Blackwood McEwen|John McEwen]] brukte også skotske folkemelodiar i ''Border Ballads'' (1908) og ''Solway Symphony'' (1911).&lt;ref&gt;M. Gardiner, ''Modern Scottish Culture'' (Edinburgh: Edinburgh University Press, 2005), ISBN 0-7486-2027-3, p. 196.&lt;/ref&gt; Andre skotske komponistar frå denne [[romantisk musikk|nasjonalromantiske perioden]] er mellom anna [[Hamish MacCunn]] og [[William Wallace (1860–1940)|William Wallace]].&lt;ref&gt;P. H. Scott, ''Scotland: a Concise Cultural History'' (Mainstream, 1993), ISBN 1-85158-581-8, p. 187.&lt;/ref&gt; Skottland inspirerte også tyske [[Felix Mendelssohn]] til å skriva to kjende verk: Overtyren ''Die Hebriden'' ('Hebridane') eller ''Die Fingalshöhle'' ('Fingal's Cave', 'Fingal-hola') og sin Symfoni nr. 3 eller «Den skotske symfonien».

===1900-talet===
[[Fil:Bodegaband.jpg|mini|Den skotske [[musikkgruppa Bodega]] med kjende skotske folkemusikkinstrument: Harpe, gitar, trekkspel, fele og sekkepipe (''border pipes''). ]]
På 1900-talet fekk skotsk folkemusikk merksemd frå fleire kantar. Felespelaren James Scott Skinner, eller «Strathspey King», blei den første internasjonalt kjende [[keltisk musikk|keltiske musikaren]] med nokre svært tidlege innspelingar. Musikksamlarar som [[Gavin Greig]], [[Hamish Henderson]] og [[Calum McLean]] gav ut folkemusikksamlingar og samarbeidde med den amerikanske musikkforskaren [[Alan Lomax]].  

Frå 1950-talet blei folkemusikk framført på  [[Edinburgh Folk Festival|People's Festival]] i Edinburgh av  
songarar som [[John Strachan]], [[Flora MacNeil]], [[Jimmy MacBeath]] og [[Jeannie Robertson]]. Inspirert av gjenopplivinga av folkemusikk i amerikansk populærkultur fekk ein ny generasjon skottar augo opp for sine musikalske tradisjonar. [[Ewan MacColl]] oppretta ein av dei første folkemusikklubbane i Storbritannia, og musikarar som 
[[Alex Campbell]], [[Jean Redpath]], [[Hamish Imlach]], [[Dick Gaughan]], [[The Gaugers]], [[The Corries]], [[The McCalmans]] og [[Ian Campbell Folk Group]] gjorde seg gjeldande. [[Andy Stewart]], [[Glen Daly]] og [[The Alexander Brothers]] hadde meir folkeleg tilnærming med bakgrunn i [[varieté]]underhaldning.

To skotske rockemusikarar frå 1960-talet som hadde internasjonal innflytnad var [[Donovan]] (Donovan Phillips Leitch), ein songar-låtskrivar og gitarist innan folkrock og psychedelia,  [[Jack Bruce]] (John Symon Asher Bruce), ein bassist og komponist innan blues-rock og jazz-rock som mellom anna var med i [[Cream]], [[Manfred Mann]] og [[ Ringo Starr &amp; His All-Starr Band]]. Begge var inspirerte av skotsk musikk og litteratur.&lt;ref name=&quot;Donovan-Bruce&quot;&gt;''The Autobiography of Donovan: The Hurdy Gurdy Man''; Harry Shapiro: ''Jack Bruce: Composing Himself''. Oppgjevne av Engelsk Wikipedia.&lt;/ref&gt;

På 1970-talet byrja folk-rockgrupper som [[The Clutha]] eksperimentera med ulike instrument, og kom fram til ei typisk samansetjing av [[fele]] eller [[sekkepipe]] som melodiberande instrument med [[gitar]] eller [[bouzouki]] som akkompagnement. [[Bert Jansch]], grunnleggjaren av [[Pentangle]], og [[Davy Graham]] brukte [[blues]]gitar og austleg musikk i samband med folkrock,

[[Fil:Runrig concert.jpg|mini|[[Runrig]] frå Skye er ei populær skotsk folkrockgruppe som har hatt internasjonal suksess.]]

[[Bert Jansch]], grunnleggjaren av [[Pentangle]], og [[Davy Graham]] brukte [[blues]]gitar og austleg musikk i samband med folkrock, medan [[Incredible String Band]] bevegde seg i retning [[verdsmusikk]] med eit variert utval  instrument. Ei rekkje nye grupper, som [[Silly Wizard]], [[The Tannahill Weavers]], [[Battlefield Band]], [[musikkgruppa Ossian|Ossian]] og [[musikkgruppa Alba|Alba]], hadde alle tydeleg sekkepipebruk, ein tendens som kulminerte i 1980-åra med ''A Controversy of Pipers'' av [[Robin Morton]]. På slutten av 1970-talet byrja også fleire større grupper framføra songar på [[skotsk gælisk]] , som  ''Play Gaelic''  av [[Runrig]] i 1978.

I tillegg til tradisjonelle folkesongar blei det også skrivne mange nye songar i same stilen, av musikarar som [[Matt McGinn]], [[Archie Fisher]], [[The Corries]], [[Rab Noakes]] og [[Gerry Rafferty]] og [[Billy Connolly]] i «Humblebums». Låtskrivarane [[Bennie Gallagher]] og [[Graham Lyle]] opptrådde som ein duo og skreiv ei rekkje songar som blei framførte av fleire popartistar. [[Dougie MacLean]] starta i tradisjonelle grupper som  [[Puddocks Well]] og [[Tannahill Weavers]] før han blei solomusikar og låtskrivar av kjende songar. 

[[Fil:Eurythmics 06101986 02 270.jpg|mini|[[Annie Lennox]] under ein [[Eurythmics]]-konsert i 1980-åra]]
«Rein» pop og rock tok ikkje av så tidleg i Skottland som i England. Frå 1970-åra byrja grupper som [[Average White Band]], [[musikkgruppa Nazareth|Nazareth]], [[Sensational Alex Harvey Band]] og [[Bay City Rollers]] å få internasjonal suksess. Fleire av medlemmene i [[AC/DC]] var fødde i Skottland, sjølv om dei hadde utvandra til Australia då gruppa blei danna. Den skostke songaren [[Fish]] var med på å grunnleggja den verdskjene prog-rockgruppa [[Marillion]].

På 1980-talet hadde fleire skotske musikkartistar suksess, og grupper som [[Cocteau Twins]], [[Orange Juice]], [[The Associates]], [[Simple Minds]], [[Maggie Reilly]], [[Annie Lennox]] ([[Eurythmics]]), [[Hue and Cry]], [[Goodbye Mr. Mackenzie]], [[Big Country]], [[The Proclaimers]] og [[Josef K]] var omtykte av lyttarar og kritikarar. 

Alternative og [[indie]]band frå denne tida er mellom anna [[Primal Scream]], [[The Soup Dragons]], [[The Jesus and Mary Chain]], [[The Blue Nile]], [[Teenage Fanclub]], [[18 Wheeler]], [[The Pastels]] og [[BMX Bandits]]. 1990-talet såg fleire suksessfulle Glasgow-band som [[The Almighty]], [[Arab Strap]], [[Belle &amp; Sebastian]], [[Camera Obscura]], [[The Delgados]], [[musikkgruppa Bis|Bis]] og [[Mogwai]] . Lengre fram i tid kom grupper som [[musikkgruppa Franz Ferdinand|Franz Ferdinand]], [[Biffy Clyro]], [[muikkgruppa Travis|Travis]], [[Calvin Harris]], [[KT Tunstall]], [[Amy Macdonald]], [[Paolo Nutini]], [[The View]], [[Idlewild]], [[Shirley Manson]] frå [[musikkgruppa Garbage|Garbage]], [[Glasvegas]], [[The Fratellis]] og [[Twin Atlantic]]. 

På 2000-talet hadde ulike skotske artistar som [[Susan Boyle]], [[Chvrches]], [[Lewis Capaldi]], [[Nina Nesbitt]] og [[Emeli Sandé]] suksess.

==Jazz==
Scotland har ein sterk [[jazz]]tradisjon, og har produsert fleire jazzmusikarar i verdsklasse sidan 1950-talet, som [[Jimmy Deuchar]], [[Bobby Wellins]] og [[Joe Temperley]]. Kanskje den beste kjende noverande skotske jazzmuriksaren er [[saksofonisten Tommy Smith|Tommy Smith]]. Jazzscener er mellom anna JazzBar i Edinburgh, [[Edinburgh Jazz and Blues Festival]], [[Glasgow International Jazz Festival]] og frivillige organisasjonar som ''Platform'' og ''Assembly Direct''. Edinburgh Jazz and Blues Festival henter nokre av dei beste jazzmusikarane i verda til Skottland kvart år. Det blir også halde internasjonale jazzfestivalar i andre byar, som [[Glasgow International Jazz Festival|Glasgow]] og [[Dundee]]. 

== Klassisk og kunstmusikk ==
Skottland har inspirert internasjonale komponistar som [[Malcolm Arnold]] og [[Benjamin Britten]]. Britten arrangerte fleire skotske folkesongar og brukte den gamle salmen «Dundee» i orkesterverket ''Scottish Ballad''. Den engelske komponisten [[Peter Maxwell Davies]] slo seg ned på [[Orknøyane]], der han var ein musikalsk påverknad gjennom ei årrekkje.

Av heimfødde skotske komponistar kan nemnast modernistane [[Francis George Scott]] og [[J. Murdoch Henderson]], som skreiv mange kortare komposisjonar, og etterkrigskomponistane [[Robin Orr]], [[Thomas Wilson]], [[Thea Musgrave]], [[Edward McGuire]], [[James MacMillan]], [[James Dillon]], [[Gordon McPherson]] og [[John McLeod]]. [[Judith Weir]], fødd i England med skotske foreldre, har funne inspirasjon i skotske tradisjonar. Filmkomponistane [[Muir Mathieson]], [[Patrick Doyle]] og [[Craig Armstrong]] er også blitt internasjonalt kjende.

Kjende skotske utøvarar av klassisk musikk er mellom anna perkusjonisten [[Evelyn Glennie]], pianisten [[Murray McLachlan]], fiolinisten [[Nicola Benedetti]], bratsjisten [[William Primrose]], klarinettisten [[Alison Turriff]],
songarane [[Isobel Baillie]], [[Henry Herford]], [[Margaret Anne Marshall|Margaret Marshall]] og [[Kenneth McKellar]] og dirigentane [[Bryden Thomson]], [[James Loughran]], [[Donald Runnicles]], [[Garry Walker]] og [[Alexander Gibson]].

Skottland har tre internasjonalt kjende orkester: [[Royal Scottish National Orchestra]] (RSNO), [[BBC Scottish Symphony Orchestra]] (BBC SSO) frå Glasgow og [[Scottish Chamber Orchestra]] (SCO) frå Edinburgh. Det finst også fleire kammermusikkgrupper, som [[Hebrides Ensemble]], som speler mykje samtidsmusikk, [[Edinburgh Quartet]], [[Auricle Ensemble]], [[Concerto Caledonia]] og [[Scottish Ensemble]].

Dei sjølvstendige klassiske plateselskapa [[Linn Records]] og [[Delphian Records]] heldt til i Skottland.

Klassisk musikk i Skottland blir mellom anna framført på den årlege tre veker lange [[Edinburgh International Festival]], [[East Neuk Festival]] og [[Sound Scotland|Sound]] finn stad i Nordaust-Skottland,&lt;ref&gt;[http://www.eastneukfestival.com/ East Neuk Festival]; [http://www.sound-scotland.co.uk/ Sound – North-East Scotland's Festival of New Music]&lt;/ref&gt; medan [[St Magnus Festival]] blir halden på [[Orknøyane]].&lt;ref&gt;[http://www.stmagnusfestival.com/ St Magnus Festival]&lt;/ref&gt; 

==Døme==
&lt;gallery&gt;
Auld Lang Syne - U.S. Navy Band.ogg|«Auld Lang Syne» spelt av US Navy Band
Loch_Lomond_-_Southern_Aire_-_United_States_Air_Force_Reserve_Band.mp3|«Loch Lomond» spelt av United States Air Force Reserve Band
Scotland the Brave (1995) - Pipe Band - United States Air Force Reserve Band.mp3|«Scotland the Brave» spelt av United States Air Force Reserve Band.mp3
&lt;/gallery&gt;

==Kjelder==
{{refstart|3|liste=
&lt;ref name=&quot;lyre&quot;&gt;[http://news.stv.tv/scotland/highlands-islands/301843-europes-oldest-stringed-instrument-discovered-on-scots-isle/ 'Europe's oldest stringed instrument' discovered on Scots island], news.stv.tv (28 March 2012); [http://www.bbc.co.uk/news/uk-scotland-highlands-islands-17537147 Skye cave find western Europe's 'earliest string instrument'], bbc.co.uk (28. mars 2012)&lt;/ref&gt;
}}
{{refslutt}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Music of Scotland|Music of Scotland]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 10. juni 2013.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene: ''

*Emmerson, George S. ''Rantin' Pipe and Tremblin' String – history of Scottish dance music''. Second edition 1988. Galt House, London, Ontario, Canada. ISBN 0-9690653-3-7
*Eydmann, Stuart &quot;The concertina as an emblem of the folk music revival in the British Isles.&quot; 1995. ''British Journal of Ethnomusicology'' 4: 41–49.
*Eydmann, Stuart &quot;As Common as Blackberries: The First Hundred Years of the Accordion in Scotland.&quot; 1999. ''Folk Music Journal'' 7 No. 5 pp.&amp;nbsp;565–608.
*Eydmann, Stuart &quot;From the &quot;Wee Melodeon&quot; to the &quot;Big Box&quot;: The Accordion in Scotland since 1945.&quot; The Accordion in all its Guises, 2001. ''Musical Performance'' Volume 3 Parts 2 – 4 pp.&amp;nbsp;107–125.
*Eydmann, Stuart ''The Life and Times of the Concertina: the adoption and usage of a novel musical instrument with particular reference to Scotland''. PhD Thesis, The Open University 1995 published online at www.concertina.com/eydmann [http://www.concertina.com/eydmann]
*Hardie, Alastair J. ''The Caledonian Companion – A Collection of Scottish Fiddle Music and Guide to its Performance''. 1992. The Hardie Press, Edinburgh. ISBN 0-946868-08-5
*Heywood, Pete and Colin Irwin. &quot;From Strathspeys to Acid Croft&quot;. 2000.  In Broughton, Simon and Ellingham, Mark  with McConnachie, James and Duane, Orla (Ed.), ''World Music, Vol. 1: Africa, Europe and the Middle East'', pp 261–272. Rough Guides Ltd, Penguin Books. ISBN 1-85828-636-0
*Gilchrist, Jim.  &quot;Scotland&quot;. 2001.  In Mathieson, Kenny (Ed.), ''Celtic music'', pp.&amp;nbsp;54–87.  Backbeat Books.  ISBN 0-87930-623-8
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
*[http://www.ahds.ac.uk/performingarts/collections/five-centuries.htm Five Centuries of Scottish Music]. Digital ressurskjelde ved [http://www.ahds.ac.uk/performingarts/index.htm AHDS Performing Arts].
*[http://www.bbc.co.uk/scotland/radioscotland/ BBC Radio Scotland]
*[http://www.scottishmusiccentre.com/ Scottish Music Centre]
*[http://www.calumcille.com/ Gaelic Modes]. Artiklar om gælisk harpe.

[[Kategori:Skotsk musikk| ]]
[[Kategori:Britisk musikk]]
[[Kategori:Skotsk kultur|Musikk]]</text>
      <sha1>jvpqed6iflrykb9vy06qn3jdvbzqlro</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Green River av Creedence Clearwater Revival</title>
    <ns>0</ns>
    <id>261915</id>
    <revision>
      <id>3396857</id>
      <parentid>3396477</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T11:15:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="16003" xml:space="preserve">{{om|albumet|for tittelsporet|songen Green River}}
{{Infoboks musikkalbum
| tittel       = Green River
| format       = Studioalbum
| artist     = [[Creedence Clearwater Revival]]
| utgjeve   = 3. august 1969&lt;ref name=&quot;chronicle&quot;/&gt;
| innspelt   = Mars til juni 1969&lt;ref name=&quot;AMG&quot;/&gt;
| studio     = [[Wally Heider Studios]] i [[San Francisco]]&lt;ref name=&quot;remastered&quot;/&gt;
| sjanger      = {{hlist|[[Swamp rock]]|[[Southern rock]]|{{nowrap|[[countryrock]]}}}}
| lengd     = 29:25
| selskap      = [[Fantasy Records|Fantasy]]
| produsent   = [[John Fogerty]]&lt;ref&gt;{{cite web|url=http://www.låtskrivarshalloffame.org/materials/recordings/C346 |title=John Fogerty Recordings |publisher=Songwriters Hall of Fame |accessdate=2012-01-06}}&lt;/ref&gt;
| førre = ''[[Bayou Country]]''
| førre år  = 1969
| neste = ''[[Willy and the Poor Boys]]''
| neste år  = 1969
| ymse       = {{Singlar
 | namn        = Green River
 | format        = Studioalbum
 | singel 1     = [[Bad Moon Rising]]»/«[[Lodi av Creedence Clearwater Revival|Lodi]]
 | singel 1 dato = April 1969&lt;ref name=&quot;chronicle&quot;/&gt;
 | singel 2     = [[songen Green River|Green River]]»/«[[Commotion av Creedence Clearwater Revival|Commotion]]
 | singel 2 dato = July 1969&lt;ref name=&quot;chronicle&quot;/&gt;
}}
}}
'''''Green River''''' er det tredje [[studioalbum]]et til det amerikanske rockebandet [[Creedence Clearwater Revival]], og kom ut i august 1969 etter at det andre albumet ''[[Bayou Country]]'' hadde kome ut i januar same året, og vart etterfølgd av ''[[Willy and the Poor Boys]]'' i november same året.

Det inneheld to av dei mest kjende songane til bandet, «[[Bad Moon Rising]]» og [[songen Green River|tittelsporet]].

==Bakgrunn==
I januar 1969 gav Creedence Clearwater Revival ut det andre albumet sitt, ''[[Bayou Country]]'', og gjennombrotssingelen «[[Proud Mary]]» med «[[Born on the Bayou]]» som B-side. Singelen nådde andreplassen på [[Billboard Hot 100]].&lt;ref name=&quot;chronicle&quot;&gt;''[[Chronicle, Vol. 1]]'' [[Fantasy Records]] [[Compact Disc]] Catalog #FCD-CCR2-2&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;BillboardAlbums&quot;/&gt; Før innspelinga av det nye albumet i mars,&lt;ref name=&quot;AMG&quot;/&gt; gjorde Creedence ein test i det nybygde  [[Wally Heider Studios]] der dei spelte inn tre instrumentale test-spor (to av desse, «Broken Spoke Shuffle» og «Glory Be», finst på CD-utgåva frå 2008).&lt;ref name=&quot;remastered&quot;&gt;{{cite web|url=http://www.concordmusicgroup.com/assets/documents01/Artists/Creedence-Clearwater-Revival/FAN-30878-02/Green-River-40th-Anniversary-Liner-Notes.pdf |title=Artist |format=PDF |date= |accessdate=17. august 2013|archiveurl=http://web.archive.org/web/20120314071611/http://www.concordmusicgroup.com/assets/documents01/Artists/Creedence-Clearwater-Revival/FAN-30878-02/Green-River-40th-Anniversary-Liner-Notes.pdf|archivedate=2012-03-14}}&lt;/ref&gt;

Det tredje CCR-albumet inneheld to av dei største hittane deira, «[[Bad Moon Rising]]» og «Green River», som begge nådde andreplassen på den amerikanske singellista, i tillegg til den høgt akta «[[Lodi av Creedence Clearwater Revival|Lodi]]» (52. plassen) og «Commotion» (30. plassen).&lt;ref name=&quot;chronicle&quot;/&gt; «Bad Moon Rising» er kjend for den lystige musikken sidestilt med ein mørk, illevarslande tekst. Han var inspirert av ein scene i filmen ''[[filmen The Devil and Daniel Webster|The Devil and Daniel Webster]]'' frå 1941 som omhandla ein [[orkan]], og John Fogerty sa om filmen: «Det var denne apokalypsen som skulle kome. Det var ikkje før bandet lærte seg songen at eg forstod kontrasten. Her har du denne songen med alle desse orkanane som kjem rasande og legg alt i ruinar, og ein lystig melodi.»&lt;ref name=fogRS&gt;{{cite journal | author = Michael Goldberg | editor = Jann S. Wenner | editor-link = Jann Wenner | year = 1993 | title = Fortunate Son: John Fogerty - The 1993 Rolling Stone Interview | journal = [[Rolling Stone]] | location = [[United States]] | publisher = Jann S. Wenner | accessdate  = 24. januar 2011 | url = http://riverising.tripod.com/john-interviews/rollingstone2.html}}&lt;/ref&gt; I eit intervju Fogerty gav til Rolling Stone i 2012 sa Fogerty, «ein song som «Green River» – som ein kan tru passar godt inn i Bayou-stemninga - er ikkje eigentleg om Green River, som eg kalla ho - det var eigentleg om Putah Creek ved Winters, California. Ho heitte ikkje Green River, men i hovudet mitt var ho Green River. Alle dei små anekdotane er ein del av barndomen min, ting som faktisk skjedde meg, eg berre skreiv om dei og publikum endra tid og stad.».&lt;ref name=Greene&gt;Greene, Andy. [https://www.rollingstone.com/music/news/q-a-john-fogerty-on-all-star-duets-lp-unlikely-creedence-reunion-20120504 Q&amp;A: John Fogerty on All-Star Duets LP, Unlikely Creedence Reunion], ''[[Rolling Stone]]'', 4. mai 2012&lt;/ref&gt;

Den dempa songen «[[Lodi av Creedence Clearwater Revival|Lodi]]» nådde ikkje topp 40, men kom til å bli mykje spelt på radio og vart ein favoritt hos fansen. Han skildrar situasjonen til ein mislykka musikar som har fått ein spelejobb i byen [[Lodi i California|Lodi]], ein liten jordbruksby i California, kring 100 km frå heimbyen til Fogerty i [[Berkeley i California|Berkeley]]. Etter å ha spelt på lokale barar, har ikkje forteljaren råd til buss- eller togbillett vidare og sit fast på staden.&lt;ref name=&quot;AMG&quot;&gt;{{cite web|url=http://www.allmusic.com/song/lodi-mt0045732987 |first=Bill |last=Janovitz|title=Lodi|publisher=[[Allmusic]]|accessdate=18. september 2020}}&lt;/ref&gt;  Fogerty sa seinare at han aldri faktisk hadde vore i Lodi før han skreiv songen, men brukte staden i namnet fordi han hadde «eit veldig kult namn.»&lt;ref name=&quot;Lodi&quot;&gt;{{cite news |newspaper=[[Lodi News-Sentinel]] |first=Ross |last=Farrow |title=Residents are proud to be ‘Stuck in Lodi’ |url=http://www.lodinews.com/discover2004/28_stuck.php |accessdate=18. september 2020 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20061031025830/http://www.lodinews.com/discover2004/28_stuck.php |archivedate=2006-10-31}}&lt;/ref&gt;

«Commotion» er blitt sagt å vere ein metafor for den sosiale og politiske uroa i Amerika på denne tida. Fogerty sa i 2012 til ''Uncut'', «eg syns ikkje 'Commotion' var ein samfunnskommentar, for alle desse greiene låg berre i lufta. Men eg skreiv om kva som var i lufta, og det var det som kom ut av meg. Eg gjorde berre det som kom naturleg.»

Andre songar på albumet er «Wrote a Song for Everyone», som i følgje ein episode på VH1 ''Legends'' om gruppa omhandlar det skrantande ekteskapet til Fogerty, og [[Ray Charles]]-songen «[[The Night Time Is the Right Time]]», som heldt fram tradisjonen til Creedencen om å spele klassiske R&amp;B- og tidlege rock and roll-songar på studioalbuma sine. I 2012 kalla ''[[Uncut]]'' «Cross Tie Walker» «i røynda ein [[Johnny Cash]] two-step med ei kjekk basslinje og ei soge om ein uteliggjar som hoppar på eit tog og startar eit nytt liv.» Uttrykket «cross tie walker» var brukt på eit tidlegare album på songen «Green River».

Innspelingane for ''Green River'' varte fram til juni.&lt;ref name=&quot;AMG&quot;/&gt; Medan dei gjorde ferdig albumet, gav dei ut to singlar: «Bad Moon Rising» i lag med «Lodi» og «Green River» i lag med «Commotion», i april og juli. Begge nådde andreplassen på ''Billboard''-lista.&lt;ref name=&quot;chronicle&quot;/&gt;

==Mottaking==
{{Platemeldingar
| kritikk1 = [[AllMusic]]
| kritikk1karakter = {{Rating|5|5}}&lt;ref name=&quot;AMG&quot;/&gt;
| kritikk2 = ''[[Rolling Stone]] original''
|kritikk2karakter = ''(postiv)''&lt;ref&gt;{{cite journal |last=Miroff |first=Bruce |date=18. oktober 1969 |title=Records |url=https://www.rollingstone.com/music/albumreviews/green-river-19731019 |journal=[[Rolling Stone]] |volume= |issue=44 |pages=38 |location=San Francisco |publisher=Straight Arrow Publishers, Inc. |accessdate=25. april 2016 }}&lt;/ref&gt;
| kritikk3 = ''[[Rolling Stone]] nyutgjeving''
| kritikk3karakter = {{Rating|5|5}}&lt;ref name=&quot;RSreissue&quot;&gt;{{cite news|newspaper=[[Rolling Stone]] |issue=1062 |date=2. oktober 2008 |page=74 |first=Barry |last=Walters |title=Creedence: Back to the Bayou |url=https://www.rollingstone.com/reviews/album/22973207/review/23063673/greenriver |accessdate=18. september 2020 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100404054553/http://www.rollingstone.com/reviews/album/22973207/review/23063673/greenriver |archivedate=4. april 2010 |ref=RSreissue |url-status=dead }}&lt;/ref&gt;
}}

''Rolling Stone'' kalla det «eit stort album» og skreiv «dei skapar no den mest ''levande'' amerikanske rocken sidan ''[[Music from Big Pink]]''».&lt;ref name=&quot;RSreview&quot;&gt;{{cite news |newspaper=[[Rolling Stone]] |issue=44 |date=18. oktober 1969 |first=Bruce |last=Miroff |title=Creedence Clearwater Revival ''Green River'' &gt; Album Review |url=https://www.rollingstone.com/music/albumreviews/green-river-19731019 |accessdate=18. september 2020 |ref=RSreview}}&lt;/ref&gt;
[[AllMusic]] gav albumet fem av fem stjerner og [[Stephen Thomas Erlewine]] skreiv: «Om noko, så representerer det tredje albumet til CCR den klassiske stilen deira i full blomstring, som dei byrja å med på det førre albumet, ''Bayou Country''.»&lt;ref name=&quot;AMG&quot; /&gt; John Fogerty har fleire gonger sagt at ''Green River'' er favoritt albumet hans av Creedence, og sa til Tom Pinnock i ''Uncut'' i 2013, «“Green River” var favorittsongen min frå Creedence-tida, fordi han hadde heile den [[Sun Records]]-stemninga for meg - og heile albumet òg.»

Albumet selte til gullplate i USA 16. desember 1970. Tjue år seinare fekk det tredobbel platinaplate den 13. desember 1990.{{Certification Cite Ref|region=United States|artist=Creedence Clearwater Revival|title=Green River|type=album}}

I 2003 vart albumet rangert på 95. plass på lista til ''[[Rolling Stone]]'' over dei 500 beste albuma gjennom tidene&lt;ref&gt;{{cite book |chapter=95 &amp;#124; Green River - Creedence Clearwater Revival |chapterurl=http://www.rollingstone.com/music/lists/500-greatest-albums-of-all-time-19691231/green-river-creedence-clearwater-revival-19691231 |accessdate=17. august 2013 |last=Levy |first=Joe |author2=Steven Van Zandt |title=[[Rolling Stone's 500 Greatest Albums of All Time]] |origyear=2005 |edition=3rd |year=2006 |publisher=Turnaround |location=London |isbn=1-932958-61-4 |oclc=70672814 |ref=RS500}}&lt;/ref&gt;, men var ikkje med i det heile på den oppdaterte lista til magasinet frå 2012.Det var med i Robert Dimery-boka ''[[1001 Albums You Must Hear Before You Die]]''.&lt;ref&gt;{{cite book|author1=Robert Dimery|author2=Michael Lydon|title=1001 Albums You Must Hear Before You Die: Revised and Updated Edition|date=23. mars 2010|publisher=Universe|isbn=978-0-7893-2074-2}}&lt;/ref&gt;

==Innhald==
{{Sporliste
| overskrift = Side ein
| alle songar = [[John Fogerty]], utanom der andre er nemnde
| tittel1 = [[songen Green River|Green River]]
| lengd1 = 2:36
| tittel2 = Commotion
| lengd2 = 2:44
| tittel3 = Tombstone Shadow
| lengd3 = 3:39
| tittel4 = Wrote a Song for Everyone
| lengd4 = 4:57
}}
{{Sporliste
| overskrift = Side to
| tittel1 = [[Bad Moon Rising]]
| lengd1 = 2:21
| tittel2 = [[Lodi av Creedence Clearwater Revival|Lodi]]
| lengd2 = 3:13
| tittel3 = Cross-Tie Walker
| lengd3 = 3:20
| tittel4 = Sinister Purpose
| lengd4 = 3:23
| tittel5 = [[Night Time Is the Right Time|The Night Time Is the Right Time]]
| låtskrivar5 = [[Nappy Brown]], [[Ozzie Cadena]], Lew Herman
| lengd5 = 3:09
}}
{{Sporliste
| collapsed = ja
| overskrift = Bonussporpå 40-årsjubileumsutgåva
| tittel10 = Broken Spoke Shuffle
| lengd10 = 2:39
| tittel11 = Glory Be
| lengd11 = 2:48
| tittel12 = [[Bad Moon Rising]]
| merknad12 = Konsertopptak frå [[Berlin]], 16. september 1971
| lengd12 = 2:07
| tittel13 = Green River/[[Suzie Q]]
| merknad13 = Konsertopptak frå [[Stockholm]], 21. september 1971
| lengd13 = 4:28
| tittel14 = [[Lodi av Creedence Clearwater Revival|Lodi]]
| merknad14 = Konsertopptak frå [[Hamburg]], 17. september 1971
| lengd14 = 3:19
}}

==Medverkande==

;Creedence Clearwater Revival
* [[John Fogerty]] – solo- og korvokal, [[sologitar]], [[piano]], [[klaverinstrument]], [[munnspel]], arrangement
* [[Tom Fogerty]] – [[rytmegitar]], {{small|(alle utanom 2-4)}}
* [[Stu Cook]] – [[bassgitar]]
* [[Doug Clifford]] – [[trommer]]

;Produksjon
* John Fogerty, [[Saul Zaentz]] – [[plateprodusent|produsent]]s&lt;ref name=&quot;AM2&quot;&gt;{{AllMusic |class=album |tab=credits |id=r4759 |selskap=''Green River'' &gt; Credits |accessdate=4. oktober 2010}}&lt;/ref&gt;
* Chris Clough – samleprodusent&lt;ref name=&quot;remastered&quot;/&gt;
* Basul Parik – plateomslag, [[fotografi]]
* Russ Gary – [[lydteknikar]]
* Larissa Collins – kunstnarisk leiar
* Geoff Gans – [[design]] på nyutgjeving
* [[Dave Marsh]], Joel Selvin – notis i omslag&lt;ref name=&quot;remastered&quot;/&gt;

==Salslister==

===Album===
{| class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;text-align:center; width:50%;&quot;
|-
! År
! Liste
! Plassering
|-
|rowspan=3| 1969
| ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Top R&amp;B/Hip-Hop Albums|R&amp;B Albums]]
| 26&lt;ref name=&quot;BillboardAlbums&quot;&gt;{{AllMusic |class=artist |tab=charts-awards |id=p3985 |selskap=Creedence Clearwater Revival &gt; Charts &amp; Awards &gt; Billboard Albums |publisher=[[magasinet Billboard|Billboard]] |accessdate={{date|2004-11-01}} |ref=BillboardAlbums}}&lt;/ref&gt;
|-
| [[Billboard 200|''Billboard'' 200]]
| 1&lt;ref name=&quot;BillboardAlbums&quot;/&gt;
|-
| ''[[magasinet RPM|RPM]]'' Top Albums
| 2&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&amp;file_num=nlc008388.7752&amp;type=1&amp;interval=20&amp;PHPSESSID=m89iq841abagb37ld9c0fdc1f3 |title=Item Display - RPM - Library and Archives Canada |publisher=Collectionscanada.gc.ca |accessdate=2012-01-06 |archive-url=https://web.archive.org/web/20121019145232/http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&amp;file_num=nlc008388.7752&amp;type=1&amp;interval=20&amp;PHPSESSID=m89iq841abagb37ld9c0fdc1f3 |archive-date=2012-10-19 |url-status=dead }}&lt;/ref&gt;
|-
| 1970
| [[UK Albums Chart]]
| 20&lt;ref&gt;{{cite web|url=https://www.officialcharts.com/archive/official-albums-chart/ |title=Creedence Clearwater Revival - Green River |publisher=[[Official Charts Company]] |accessdate=2012-01-06}}&lt;/ref&gt;
|}

===Singlar===
{| class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;text-align:center; width:50%;&quot;
|-
! rowspan=2| År
! rowspan=2| Singel
! colspan=3| Plassering
|-
! [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]]&lt;ref name=&quot;BillboardSingles&quot;&gt;{{AllMusic |class=album |tab=charts-awards/billboard-single |id=r4759 |selskap=''Green River'' - Creedence Clearwater Revival &gt; Charts &amp; Awards &gt; Billboard Singles |publisher=[[magasinet Billboard|Billboard]] |accessdate={{date|2004-11-01}} |ref=BillboardSingles}}&lt;/ref&gt;
! [[UK Singles Chart]]&lt;ref&gt;{{cite web|url=https://www.officialcharts.com/artists/ |title=Creedence Clearwater Revival |publisher=[[Official Charts Company]] |accessdate=2012-01-06}}&lt;/ref&gt;
! ''RPM'' Top Singles
|-
|rowspan=2|April 1969
| «[[Bad Moon Rising]]»
| 2
| 1
| 5&lt;ref&gt;{{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&amp;file_num=nlc008388.6026&amp;type=1&amp;interval=20&amp;PHPSESSID=m89iq841abagb37ld9c0fdc1f3 |title=Item Display - RPM - Library and Archives Canada |publisher=Collectionscanada.gc.ca |accessdate=2012-01-06}}&lt;/ref&gt;
|-
| «[[Lodi av Creedence Clearwater Revival|Lodi]]»
| 52
| –
| –
|-
|rowspan=2|July 1969
| «Green River»
| 2
| 19
| 5&lt;ref&gt;{{cite web|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&amp;file_num=nlc008388.5973&amp;type=1&amp;interval=20&amp;PHPSESSID=m89iq841abagb37ld9c0fdc1f3 |title=Item Display - RPM - Library and Archives Canada |publisher=Collectionscanada.gc.ca |accessdate=2012-01-06}}&lt;/ref&gt;
|-
| «Commotion»
| 30
| –
| –
|}

==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Green River (album)|Green River (album)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 18. september 2020.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}

{{Creedence}}

{{DEFAULTSORT:Green River}}
[[Kategori:Creedence Clearwater Revival-album]]
[[Kategori:Musikkalbum frå 1969]]
[[Kategori:Fantasy Records-album]]
[[Kategori:Album produserte av John Fogerty]]
[[Kategori:Album spelte inn i Wally Heider Studios]]</text>
      <sha1>igwkzbndn3ntkw4668dpqhsh1bjnauq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Night Time Is the Right Time</title>
    <ns>0</ns>
    <id>261926</id>
    <revision>
      <id>3396811</id>
      <parentid>3381477</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T09:49:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="9061" xml:space="preserve">{{Infoboks musikkalbum 
| tittel           = The Right Time
| artist         = [[Nappy Brown]]
| B-side         = «Oh, You Don't Know»
| utgjeve       = 1957
| format         = Singel
| innspeling       = New York&lt;br /&gt;1. oktober 1957
| sjanger          = [[Rhythm and blues]]
| lengd         = 3:02
| selskap          = [[Savoy Records|Savoy]] &lt;small&gt;(1525)&lt;/small&gt;
| låtskrivar         = 
| førre    = «Bye Bye Baby»/ «Goody-Goody-Gum Drop»&lt;br /&gt;&lt;small&gt;(1957)&lt;/small&gt;
| kronologi = ja    
| neste    = «If You Need Some Lovin'»/ «I'm In The Mood»&lt;br /&gt;&lt;small&gt;(1958)&lt;/small&gt;
}}
«'''Night Time Is the Right Time'''» eller «'''The Right Time'''» er ein [[rhythm and blues]]-song spelt inn av [[Nappy Brown]] i 1957. Han er basert på tidlegare [[blues]]songar og sjølv danna grunnlaget for mange andre versjonar, mellom anna hittar av [[Ray Charles]], [[Rufus and Carla]] og [[James Brown]].

==Tidlegare songar==
Bluespianist [[Roosevelt Sykes]] (omtalt som «The Honey Dripper») spelte inn «Night Time Is the Right Time» i 1937 ([[Decca Records|Decca]] 7324). Kalla «ein av hittane hans i dei dagane»,&lt;ref&gt;
{{Cite book
  | last = Demetre
  | first = Jacques
  | author2 = Waterhouse, Don
  | title = The Prewar Blues Story (liner notes)
  | publisher = The Best of Blues Records
  | date = 1994
  | page = 25
  | id = BoB 20
  }}
&lt;/ref&gt; er ein 12-taktsblues i moderat tempo med Sykes på vokal og piano. Ein meiner at han var basert på «den gamle [[vaudeville]]-tradisjonen»:&lt;ref&gt;
{{Cite book
  | last = Herzhaft
  | first = Gerard
  | title = Encyclopedia of the Blues
  | publisher = University of Arkansas Press
  | date = 1992
  | page = 463
  | isbn = 1-55728-252-8}}
&lt;/ref&gt;
:Now I want you to tell me, mama after I sing this song
:Can I take you with me tonight darlin', and hold you in my arms
:Because night time is the right time, to be with the one you love, with the one you love
I 1938 spelte [[Big Bill Broonzy]] inn songen med ein noko annleis (og tydelegare) tekst ([[Vokalion Records|Vokalion]] 4149). Same året spelte Roosevelt Sykes inn ein ny versjon kalla «Night Time Is the Right Time #2» ([[Decca Records|Decca]] 7438), òg denne med noko anna tekst. Desse tidlege versjonane av «Night Time Is the Right Time» er tilskrivne Roosevelt Sykes og [[Leroy Carr]]. Sjølv om Carr døydde i 1935 utan kjende innspelingar av songen, har «Night Time Is The Right Time» mange likskapar til Carr sin «When The Sun Goes Down». Sistnemnde var særs populær då han kom ut og har vorte spelt inn av [[Ink Spots]] og danna grunnlaget for «Love In Vain» av [[Robert Johnson]].&lt;ref&gt;
{{Cite web
  | title = Leory Carr &amp;ndash; All Songs
  | publisher = allmusic
  | nettstad = http://www.allmusic.com/artist/leroy-carr-p304/songs/all-songs/track_name-asc/100
  | accessdate = 17. august 2013}}
&lt;/ref&gt;

==Nappy Brown-songen==
I 1957 spelte [[Nappy Brown]] inn songen som «The Right Time» ([[Savoy Records|Savoy]] 1525). Songen har vorte kalla «eit høgdepunkt i den tidlege karrieren til Brown»,&lt;ref name=&quot;Dahl&quot;&gt;
{{Cite book
  | last = Dahl
  | first = Bill
  | title = All Music Guide to the Blues
  | publisher = Miller Freeman Books
  | date = 1996
  | pages = 35&amp;ndash;36
  | isbn = 0-87930-424-3}}
&lt;/ref&gt; og versjonen hans er den første med ekstra tekst der korvokale syng svarlinjer. Med seg på innspelinga hadde han [[Buster Cooper]] (trombone), [[Hilton Jefferson]] (altsaksofon), [[Budd Johnson]] (tenorsaksofon), Kelly Owens (piano), [[Skeeter Best]] (gitar), [[Leonard Gaskin]] (bass) og [[Bobby Donaldson]] (trommer). Songen til Brown opnar med:
:You know the night time (ba-do-day), is the right time (ba-do-day)
:To be (ba-do-day), with the one you love (ba-do-day)...
Versjonen til Brown nådde ikkje dei nasjonale platelistene,&lt;ref&gt;
{{Cite book
  | last = Whitburn
  | first = Joel
  | title = Top R&amp;B Singles 1942&amp;ndash;1988
  | publisher = Record Research, Inc
  | date = 1988
  | page = 61
  | isbn = 0-89820-068-7}}
&lt;/ref&gt; men vart «lånt av Ray Charles kort tid etter».&lt;ref name=&quot;Dahl&quot;/&gt; I løpet av karrieren sin spelte Brown inn fleire versjonar av songen (stundom med forskjellig tittel). På den originale utgåva står låtskrivaren oppført som «N. Brown».

==Ray Charles-versjonen==
Ray Charles spelte inn sin versjon, kalla «(Night Time Is) The Right Time», i oktober 1958. I følgje Brown var «skilnaden mellom min og Ray Charles sin ‘Night Time Is the Right Time' er at han hadde skrudd opp tempoet med Mary Ann og dei [Charles sine kvinnelege koristar, the Raelettes] bak seg. Eg spelte min versjon langsamt med ei gospelgruppe bak meg. Dette var mi gospelgruppe. Men han spelte songen akkurat som meg, note for note».&lt;ref&gt;
{{Cite web
  | last = Tomko
  | first = Gene
  | title = The Right Time for Nappy Brown
  | publisher = Charlotte Magazine
  | date = 2008
  | url = http://www.charlottemagazine.com/Charlotte-Magazine/March-2008/The-Right-Time-for-Nappy-Brown/
  | accessdate = 17. august 2013}}
&lt;/ref&gt;  Songen vart ein hit i 1959, då han nådde femteplassen på [[Billboard R&amp;B-lista]] og 95. plass på poplista.&lt;ref&gt;Whitburn 1988, s. 81.&lt;/ref&gt; Songen finst på albuma ''[[Ray Charles at Newport]]'' og ''[[The Genius Sings the Blues]]''.

==James Brown-versjonen==
{{Infoboks musikkalbum 
| tittel           = The Night Time Is the Right Time (To Be With the One That You Love)
| artist         = [[James Brown]]
| album          = Bring It On!
| A-side         = «[[Bring It On...Bring It On]]»
| utgjeve       = April 1983
| format         = Singel
| sjanger          = [[Rhythm and blues]]
| lengd         = 4:14
| selskap          = Churchill/Augusta &lt;small&gt;(94023)&lt;/small&gt;
| produsent       = James Brown
| førre    = «[[Stay With Me av James Brown|Stay With Me]]»&lt;br&gt;(1981)
| kronologi = ja  
| neste    = «[[Unity av Afrika Bambaataa og James Brown|Unity Part 1 (The Third Coming)]]»&lt;br&gt;(1984)
}}
James Brown spelte inn songen for det vesle selskapet Churchill/Augusta. Han vart gjeven ut i 1983 som B-sida på singelen «[[Bring It On...Bring It On]]».  Brown-versjonen (med undertittelen «To be With the One That You Love»)  nådde 73. plass på Billboard R&amp;B-lista.&lt;ref&gt;Whitburn 1988, s. 61.&lt;/ref&gt; [[Robert Christgau]] skreiv positivt om versjonen til Brown, særleg den ukjende kvinnelege koristen.&lt;ref&gt;http://www.robertchristgau.com/get_artist.php?name=James+Brown&lt;/ref&gt;

==Andre innspelingar==
Mange andre artistar har spelt inn «Night Time Is the Right Time», som [[Alexis Korner|Alex Korner's Blues Incorporated]] frå albumet ''[[R&amp;B from the Marquee]]'' (1962); [[Rufus and Carla]] (94. plass på poplista i 1964); [[The Animals]] frå ''[[The Animals av The Animals|The Animals]]'' (1964); [[The Sonics]] på albumet ''[[Here Are The Sonics]]'' (1965); [[Lulu]] frå ''[[Something to Shout About]]'' (1965); [[Aretha Franklin]] på albumet ''[[Aretha Now]]'' (1968); [[Creedence Clearwater Revival]] på albumet ''[[Green River av Creedence Clearwater Revival|Green River]]'' (1969) og konsertalbumet ''[[The Concert av Creedence Clearwater Revival|The Concert]]'' (1980); [[Tina Turner]] frå ''[[Rough av Tina Turner|Rough]]'' (1978) og [[John Scofield]] frå ''[[That's What I Say: John Scofield Plays the Music of Ray Charles]]'' (2005).

==Anna==
*Songen vert omtalt i [[Bob Dylan]] sin «[[To Be Alone with You]]» (1969).
*I ein episode av ''[[The Cosby Show]]'' mimer [[Bill Cosby]] (Cliff), [[Malcolm-Jamal Warner]] (Theo) og [[Keshia Knight Pulliam]] (Rudy) til Ray Charles-versjonen, med [[Phylicia Rashad]] (Clair), [[Sabrina Le Beauf]] (Sondra), [[Lisa Bonet]] (Denise) og [[Tempestt Bledsoe]] (Vanessa) som kordansarar.
**Scenen i Cosby Show vart parodiert i ein sketsj i ''[[Saturday Night Live]]'' med Barack og Michelle Obama (spelt av [[Fred Armisen]] og [[Maya Rudolph]]) som ein moderne Cosby-familie (med Jason Sudeikis sin [[Joe Biden]] som Theo og Amy Poehler sin [[Hillary Clinton]] som kordansar).
*[[Joss Stone]] spelte inn ein versjon for ein reklame for [[klesmerket Gap|Gap]] regissert av [[Peter Lindbergh]] (2005).
*[[The Rolling Stones]] spelte ein kort versjon av songen på [[A Bigger Bang Tour]] (2005&amp;ndash;07).
*Songen vert nytta i filmen ''[[filmen Girl, Interrupted|Girl, Interrupted]]'' (1999).

==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Night Time Is the Right Time|Night Time Is the Right Time]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 17. august 2013.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}

[[Kategori:Songar frå 1937]]
[[Kategori:Singlar frå 1957]]
[[Kategori:Singlar frå 1958]]
[[Kategori:Singlar frå 1964]]
[[Kategori:Singlar frå 1983]]
[[Kategori:Roosevelt Sykes-songar]]
[[Kategori:Ray Charles-songar]]
[[Kategori:James Brown-songar]]
[[Kategori:The Animals-songar]]
[[Kategori:Tina Turner-songar]]
[[Kategori:Creedence Clearwater Revival-songar]]
[[Kategori:Aretha Franklin-songar]]
[[Kategori:Bluessongar]]
[[Kategori:The Sonics-songar]]
[[Kategori:Blues Incorporated-songar]]
[[Kategori:Canned Heat-songar]]</text>
      <sha1>296jkiuh3t4qcupu9v0nvbrij5jgal5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lookin' Out My Back Door</title>
    <ns>0</ns>
    <id>261940</id>
    <revision>
      <id>3396830</id>
      <parentid>3381819</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T10:02:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="5116" xml:space="preserve">{{Infoboks musikkalbum
| tittel           = Lookin' Out My Back Door
| artist         = [[Creedence Clearwater Revival]]
| album          = [[Cosmo's Factory]]
| B-side         = «Long As I Can See the Light»
| utgjeve       = 25. juli 1970&lt;ref name=&quot;popular&quot;&gt;{{cite encyclopedia |author=Tom Hibbert |author2=Jenny Dawson |editor=Ashley Brown |encyclopedia=The Marshall Cavendish Illustrated History of Popular Music |title=Rock '70 |edition=Reference edition |year=1990 |publisher=[[Marshall Cavendish]] |volume=Volume 12 |location=[[Freeport, New York]] |isbn=1-85435-027-7 |pages=1342, 1343}}&lt;/ref&gt;
| format         = Singel
| sjanger          = [[Southern rock]], [[countryrock]] 
| lengd         = 2:35
| selskap          = [[Fantasy Records|Fantasy]]
| låtskrivar         = [[John Fogerty]]
| produsent       = [[John Fogerty]]
| førre = «[[Up Around the Bend]]»
| førre år  = 1970
| neste = «[[Have You Ever Seen the Rain?]]»
| neste år  = 1971
}}
«'''Lookin' Out My Back Door'''» er ein song av det amerikanske rockebandet [[Creedence Clearwater Revival]]. Songen vart skriven av frontmannen [[John Fogerty]] og vart gjeven ut på albumet deira ''[[Cosmo's Factory]]'' i 1970. Singelen vart den femte og siste som nådde andreplassen på Billboard-lista i USA. «Lookin' Out My Back Door» var ei hyllest til [[Bakersfield Sound]], ein musikkstil som påverka John Fogerty og Creedence. [[Buck Owens]], ein av artistane som utvikla ''Bakersfield Sound'' er nemnd i teksten.

«Lookin' Out My Back Door» nådde andreplassen på Billboard-lista og gjekk til topps på Cash Box-lista i USA og på VG-lista i Noreg.

Songen vert nytta i [[Coen-brørne]]-filmen ''[[The Big Lebowski]]'' og i ''[[We Are Marshall]]'' frå 2006.

== Salslister ==
{{col-begin|width=67%}}
{{col-2}}

===Vekeslister===
{|class=&quot;wikitable sortable&quot;
!Liste (1970)
!Plassering
|-
|Australia ''Go-Set''
|align=&quot;center&quot;|1
|-
|Austerrike Ö3 Top 40
|align=&quot;center&quot;|1
|-
|Belgia ''Ultratop'' 50
|align=&quot;center&quot;|4
|-
|Canada ''RPM'' Top Tracks
|align=&quot;center&quot;|1
|-
|Finland
|align=&quot;center&quot;|16
|-
|Tyskland ''Media Control''
|align=&quot;center&quot;|2
|-
|New Zealand (''[[New Zealand Listener|Listener]]'')&lt;ref&gt;[http://www.flavourofnz.co.nz/index.php?qpageID=search%20listener&amp;qartistid=742#n_view_location Flavour of New Zealand, 7. desember 1970]&lt;/ref&gt;
|align=&quot;center&quot;|4
|-
|Noreg ''VG-Lista''
|align=&quot;center&quot;|1
|-
|Sør-afrika ([[Springbok Radio|Springbok]])&lt;ref&gt;{{cite web|title=SA Charts 1965–March 1989|url=http://www.rock.co.za/files/springbok_top_20_(C).html|accessdate=19. september 2020}}&lt;/ref&gt;
|align=&quot;center&quot;|2
|-
|Sverige ''Sverigetopplistan''
|align=&quot;center&quot;|3
|-
|UK Singles Charts
|align=&quot;center&quot;|20
|-
|US ''[[magasinet Billboard|Billboard]]'' [[Billboard Hot 100|Hot 100]]
|align=&quot;center&quot;|2
|-
|US ''Cash Box'' Hot 100&lt;ref&gt;[https://web.archive.org/web/20161024085704/http://tropicalglen.com/Archives/70s_files/19701003.html Cash Box Top 100 Singles, 3. oktober 1970]&lt;/ref&gt;
|align=&quot;center&quot;|1
|-
|US ''Record World''
| style=&quot;text-align:center;&quot;|1
|-
|}
{{col-2}}

===Årslister===
{| class=&quot;wikitable sortable&quot;
|-
!Liste (1970)
! style=&quot;text-align:center;&quot;|Plassering
|-
|Australia
| style=&quot;text-align:center;&quot;|6
|-
|Canada&lt;ref&gt;{{cite web|url=http://www.bac-lac.gc.ca/eng/discover/films-videos-sound-recordings/rpm/Pages/image.aspx?Image=nlc008388.3740&amp;URLjpg=http%3a%2f%2fwww.collectionscanada.gc.ca%2fobj%2f028020%2ff4%2fnlc008388.3740.gif&amp;Ecopy=nlc008388.3740|title=Item Display - RPM - Library and Archives Canada|work=collectionscanada.gc.ca}}&lt;/ref&gt;
| style=&quot;text-align:center;&quot;|4
|-
|US ''Billboard'' Hot 100&lt;ref&gt;{{cite web|url=http://www.musicoutfitters.com/topsongs/1970.htm|title=Top 100 Hits of 1970/Top 100 Songs of 1970|website=www.musicoutfitters.com}}&lt;/ref&gt;
| style=&quot;text-align:center;&quot;|36
|-
|}
{{col-end}}

==Andre versjonar==
I 1973 vart songen spelt inn av [[Hong Kong]]-artisten Ma Chia Nar på albumet ''For Mama.There Goes My Everything''. [[The Stray Cats]] spelte songen i 1983. Det finske metal-bandet [[Children of Bodom]] spelte ein versjon av songen på albumet ''[[Skeletons In The Closet]]''.

==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Lookin&amp;#39; Out My Back Door|Lookin&amp;#39; Out My Back Door]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 17. august 2013.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}

==Bakgrunnsstoff==
* {{MetroLyrics song|creedence-clearwater-revival|lookin-out-my-back-door}}&lt;!-- Licensed lyrics provider --&gt;

{{VG-lista
|artist = Creedence Clearwater Revival
|lengd = 4 veker
|start = veke 43
|slutt = 46, 1970
|førre artist = [[Anita Hegerland]]
| førre song = [[Mitt sommarlov]]
|neste artist = [[Gro Anita Schønn]] 
| neste song = [[En enkel sang om frihet]]
}}
{{Creedence}}

[[Kategori:Creedence Clearwater Revival-songar]]
[[Kategori:Songar frå 1970]]
[[Kategori:Singlar frå 1970]]
[[Kategori:Nummer-ein-singlar i Australia]]
[[Kategori:Songar på toppen av VG-lista]]
[[Kategori:Songar skrivne av John Fogerty]]
[[Kategori:Songar produserte av John Fogerty]]
[[Kategori:Fantasy Records-singlar]]</text>
      <sha1>483zm076pd86bja39x0rst28ecliixq</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Running</title>
    <ns>0</ns>
    <id>267478</id>
    <revision>
      <id>3396843</id>
      <parentid>2697185</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T11:04:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1749" xml:space="preserve">{{infoboks musikkalbum|
 |tittel= «Running»
 |format= Singel
 |gruppe= [[András Kállay-Saunders]]
 |land= [[Ungarn]]
 |språk= [[Engelsk]]
 |utgjeve= 2014
 |låtskrivar= András Kállay-Saunders, [[Krisztián Szakos]] og [[István Tabár]]
 }}
'''«Running»''' (engelsk for 'Springing') er ein song framført av den amerikansk-ungarske songaren [[András Kállay-Saunders]] frå 2014. Songen vart skriven av András Kállay-Saunders, [[Krisztián Szakos]] og [[István Tabár]]. «Running» var vinnarbidraget i [[A Dal 2014]], den ungarske uttakinga til [[Eurovision Song Contest 2014]] i [[København]] i [[Danmark]], og fekk dermed representere landet i tevlinga.&lt;ref name=&quot;Ungern1&quot;&gt;{{webbref|efternamn=Brey|förnamn=Marco|titel=András Kállay-Saunders to represent Hungary!|url=http://www.eurovision.tv/page/news?id=andras_kallay-saunders_to_represent_hungary|utgivare=EBU|hämtdatum=25. februar 2014|datum=22. februar 2014}}&lt;/ref&gt;

==Kjelder==
* {{kjelde www|url=http://eschungary.hu/eurovizio-2014/kihirdettek-a-dal-2014-resztvevoinek-elozetes-listajat/|tittel=Kihirdették a Dal 2014 résztvevőinek előzetes listáját|utgjevar=ESC Hungary – Az Eurovízió hírei|språk=ungarsk|dato=11. desember 2013|vitja=13. desember 2013}}

{{Songar i A Dal 2014}}
{{Songar i Eurovision Song Contest 2014}}
{{Ungarske songar i Eurovision Song Contest}}

[[Kategori:A Dal 2014-songar]]
[[Kategori:András Kállay-Saunders-songar]]
[[Kategori:Songar skrivne av András Kállay-Saunders]]
[[Kategori:Songar skrivne av Krisztián Szakos]]
[[Kategori:Songar skrivne av István Tabár]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest 2014-songar]]
[[Kategori:Ungarske Eurovision Song Contest-songar]]
[[Kategori:Engelskspråklege Eurovision Song Contest-songar]]</text>
      <sha1>6usp1hwg96iand52c40mxxfrzv7y34q</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396844</id>
      <parentid>3396843</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T11:04:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1766" xml:space="preserve">{{infoboks musikkalbum|
 |tittel= «Running»
 |format= Singel
 |gruppe= [[András Kállay-Saunders]]
 |land= [[Ungarn]]
 |språk= [[Engelsk]]
 |utgjeve= 2014
 |låtskrivar= András Kállay-Saunders, [[Krisztián Szakos]] og [[István Tabár]]
 }}
'''«Running»''' (engelsk for 'Springing') er ein song framført av den amerikansk-ungarske songaren [[András Kállay-Saunders]] frå 2014. Songen vart skriven av András Kállay-Saunders, [[Krisztián Szakos]] og [[István Tabár]]. «Running» var vinnarbidraget i [[A Dal 2014]], den ungarske uttakinga til [[Eurovision Song Contest 2014]] i [[København]] i [[Danmark]], og fekk dermed representere landet i tevlinga.&lt;ref name=&quot;Ungern1&quot;&gt;{{webbref|efternamn=Brey|förnamn=Marco|titel=András Kállay-Saunders to represent Hungary!|url=http://www.eurovision.tv/page/news?id=andras_kallay-saunders_to_represent_hungary|utgivare=EBU|hämtdatum=25. februar 2014|datum=22. februar 2014}}&lt;/ref&gt;

==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
* {{kjelde www|url=http://eschungary.hu/eurovizio-2014/kihirdettek-a-dal-2014-resztvevoinek-elozetes-listajat/|tittel=Kihirdették a Dal 2014 résztvevőinek előzetes listáját|utgjevar=ESC Hungary – Az Eurovízió hírei|språk=ungarsk|dato=11. desember 2013|vitja=13. desember 2013}}

{{Songar i A Dal 2014}}
{{Songar i Eurovision Song Contest 2014}}
{{Ungarske songar i Eurovision Song Contest}}

[[Kategori:A Dal 2014-songar]]
[[Kategori:András Kállay-Saunders-songar]]
[[Kategori:Songar skrivne av András Kállay-Saunders]]
[[Kategori:Songar skrivne av Krisztián Szakos]]
[[Kategori:Songar skrivne av István Tabár]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest 2014-songar]]
[[Kategori:Ungarske Eurovision Song Contest-songar]]
[[Kategori:Engelskspråklege Eurovision Song Contest-songar]]</text>
      <sha1>kg9ymq680sa6kr3kzm1izj9mh7c4m2n</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>A legnagyobb hős</title>
    <ns>0</ns>
    <id>267540</id>
    <revision>
      <id>3396841</id>
      <parentid>2605769</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T10:58:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>Endra til album etter den ungarske artikkelen denne er knytt til.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2040" xml:space="preserve">{{infoboks musikkalbum|
 |tittel= «A legnagyobb hős»
 |format= Album
 |gruppe= [[HoneyBeast]]
 |land= [[Ungarn]]
 |språk= [[Ungarsk]]
 |utgjeve= 15. oktober 2014
 }}
'''''A legnagyobb hős''''' (ungarsk for 'Den største helten') er eit album av den ungarske musikkgruppa [[HoneyBeast]] frå 2014.

Tittelsongen «A legnagyobb hős» var eit av bidraga i [[A Dal 2014]], den ungarske uttakinga til [[Eurovision Song Contest 2014]] i [[København]] i [[Danmark]].

==Sporliste==
{| class=&quot;wikitable&quot;
! # !! Nr. !! Tittel !! Skrive av !! Lengd
|-
| 1 || A legnagyobb hős || Bencsik-Kovács Zoltán || Bencsik-Kovács Zoltán || 3:35
|-
| 2 || Egyedül || Bencsik-Kovács Zoltán || Bencsik-Kovács Zoltán || 4:00
|-
| 3 || Maradok || Bencsik-Kovács Zoltán || Bencsik-Kovács Zoltán || 4:27
|-
| 4 || Önök kérték || Bencsik-Kovács Zoltán, Czutor Anett || Bencsik-Kovács Zoltán || 2:55
|-
| 5 || Hova ez a rohanás || Bencsik-Kovács Zoltán || Bencsik-Kovács Zoltán || 4:33
|-
| 6 || Buborék || Bencsik-Kovács Zoltán, Czutor Anett || Bencsik-Kovács Zoltán || 4:38
|-
| 7 || Kína || Bencsik-Kovács Zoltán || Bencsik-Kovács Zoltán || 5:10
|-
| 8 || Bravó, Nem baj || Bencsik-Kovács Zoltán || Bencsik-Kovács Zoltán || 3:30
|-
| 9 || Isten Álma || Bencsik-Kovács Zoltán || Bencsik-Kovács Zoltán || 3:27
|-
| 10 || Kétszemélyes birodalom || Bencsik-Kovács Zoltán || Bencsik-Kovács Zoltán || 2:50
|-
| 11 || Lecsatlakozol || Bencsik-Kovács Zoltán || Kardos-Horváth János || 4:08
|-
| 12 || Tél dere kúszik rám || Bencsik-Kovács Zoltán, Czutor Anett || Bencsik-Kovács Zoltán, Czutor Anett || 5:07
|-
|}

==Kjelder==
* {{kjelde www|url=http://eschungary.hu/eurovizio-2014/kihirdettek-a-dal-2014-resztvevoinek-elozetes-listajat/|tittel=Kihirdették a Dal 2014 résztvevőinek előzetes listáját|utgjevar=ESC Hungary – Az Eurovízió hírei|språk=ungarsk|dato=11. desember 2013|vitja=14. desember 2013}}

{{Songar i A Dal 2014}}

[[Kategori:Album frå 2014]]
[[Kategori:Ungarske musikkalbum]]</text>
      <sha1>t5bx3iew7dozi40zio986gb0kklarm0</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396842</id>
      <parentid>3396841</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T10:58:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>fjerna [[Kategori:Album frå 2014]]; la til [[Kategori:Musikkalbum frå 2014]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2046" xml:space="preserve">{{infoboks musikkalbum|
 |tittel= «A legnagyobb hős»
 |format= Album
 |gruppe= [[HoneyBeast]]
 |land= [[Ungarn]]
 |språk= [[Ungarsk]]
 |utgjeve= 15. oktober 2014
 }}
'''''A legnagyobb hős''''' (ungarsk for 'Den største helten') er eit album av den ungarske musikkgruppa [[HoneyBeast]] frå 2014.

Tittelsongen «A legnagyobb hős» var eit av bidraga i [[A Dal 2014]], den ungarske uttakinga til [[Eurovision Song Contest 2014]] i [[København]] i [[Danmark]].

==Sporliste==
{| class=&quot;wikitable&quot;
! # !! Nr. !! Tittel !! Skrive av !! Lengd
|-
| 1 || A legnagyobb hős || Bencsik-Kovács Zoltán || Bencsik-Kovács Zoltán || 3:35
|-
| 2 || Egyedül || Bencsik-Kovács Zoltán || Bencsik-Kovács Zoltán || 4:00
|-
| 3 || Maradok || Bencsik-Kovács Zoltán || Bencsik-Kovács Zoltán || 4:27
|-
| 4 || Önök kérték || Bencsik-Kovács Zoltán, Czutor Anett || Bencsik-Kovács Zoltán || 2:55
|-
| 5 || Hova ez a rohanás || Bencsik-Kovács Zoltán || Bencsik-Kovács Zoltán || 4:33
|-
| 6 || Buborék || Bencsik-Kovács Zoltán, Czutor Anett || Bencsik-Kovács Zoltán || 4:38
|-
| 7 || Kína || Bencsik-Kovács Zoltán || Bencsik-Kovács Zoltán || 5:10
|-
| 8 || Bravó, Nem baj || Bencsik-Kovács Zoltán || Bencsik-Kovács Zoltán || 3:30
|-
| 9 || Isten Álma || Bencsik-Kovács Zoltán || Bencsik-Kovács Zoltán || 3:27
|-
| 10 || Kétszemélyes birodalom || Bencsik-Kovács Zoltán || Bencsik-Kovács Zoltán || 2:50
|-
| 11 || Lecsatlakozol || Bencsik-Kovács Zoltán || Kardos-Horváth János || 4:08
|-
| 12 || Tél dere kúszik rám || Bencsik-Kovács Zoltán, Czutor Anett || Bencsik-Kovács Zoltán, Czutor Anett || 5:07
|-
|}

==Kjelder==
* {{kjelde www|url=http://eschungary.hu/eurovizio-2014/kihirdettek-a-dal-2014-resztvevoinek-elozetes-listajat/|tittel=Kihirdették a Dal 2014 résztvevőinek előzetes listáját|utgjevar=ESC Hungary – Az Eurovízió hírei|språk=ungarsk|dato=11. desember 2013|vitja=14. desember 2013}}

{{Songar i A Dal 2014}}

[[Kategori:Musikkalbum frå 2014]]
[[Kategori:Ungarske musikkalbum]]</text>
      <sha1>9knj69wb2uv58zly8bnukgih3ojq9l8</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Scottbreen i Aust-Antarktis</title>
    <ns>0</ns>
    <id>270077</id>
    <revision>
      <id>3396717</id>
      <parentid>3378971</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T12:40:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>fjerna [[Kategori:Oppkallingar etter Roald Amundsen]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="772" xml:space="preserve">{{geoboks|isbre
 | namn = Scottbreen
 | land = Antarktis 
 | stad = [[Queen Mary Land]] 
 | kartlokasjon = Antarktis 
 | fritype = Administrert under | fri = [[Antarktistraktaten]]
 | lat_d=66|lat_m=30|lat_NS=S
 | long_d=100|long_m=20|long_EW=E
 | lengd = 32
 | breidde = 11
}}
'''Scottbreen''' er ein [[isbre]] som er 7 km brei og over 32 km lang, som flyt nord-nordvest til kysten av [[Antarktis]] mellom [[Denmanbreen]] og [[Mill Island]]. Han vart oppdaga av [[Western Base]] frå [[Australasian Antarctic Expedition]] (1911-1914) under [[Mawson]] og kalla opp etter kaptein [[Robert F. Scott]].

==Kjelder==
{{refopning}}
{{usgs-gazetteer|name=Scott Glacier}}
{{refslutt}}

[[Kategori:Isbrear i Queen Mary Land]]
[[Kategori:Stader i Antarktis kalla opp etter britar]]</text>
      <sha1>jx8o7fk3rgc37t83mlwp75iija6cmip</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Bernard Lovell</title>
    <ns>0</ns>
    <id>285057</id>
    <revision>
      <id>3396829</id>
      <parentid>3231640</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T10:02:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8998" xml:space="preserve">{{infoboks vitskapsfolk
| namn              = Sir Bernard Lovell  
 |fødenamn         = Alfred Charles Bernard Lovell
| bilete             = Sir bernard lovell photo.jpg
| bilettekst           = Sir Bernard Lovell in 2000
| fødd        = {{fdato|1913|8|31|df=y}}
| fødestad       = [[Oldland Common]], Bristol, England
| død        = {{dødsdato og alder|2012|8|6|1913|8|31|df=y}}
| dødsstad       = [[Swettenham]], Cheshire, England
| nasjonalitet       = britisk
| alma_mater        = [[King's Oak Academy]], [[University of Bristol]]
| kjend for         = [[Radioastronomi]]
| utmerkingar            = [[Order of the British Empire|Officer of the Order of the British Empire]]&lt;br/&gt;[[Royal Medal]] {{small|(1960)}}&lt;br/&gt;[[Knight Bachelor]]&lt;br/&gt;[[Benjamin Franklin-medaljen]]&lt;br/&gt;[[Royal Astronomical Society sin gullmedalje]]&lt;br/&gt;[[Fellow of the Royal Society]]
}}
'''Sir Alfred Charles Bernard Lovell''' ({{levde-lua|fødd 31. august 1913, død 6. august 2012}}) var ein engelsk fysikar og radioastronom.

Han var professor i [[radioastronomi]] ved [[University of Manchester]] og direktør for [[Nuffield Radio Astronomy Laboratories]] (Jodrell Bank) frå 1951 til 1981. Han er kjent for bygginga av det store [[radioteleskop]]et ved [[Jodrell Bank]] og for arbeid med radiokontroll av amerikanske og sovjetiske og russiske [[kunstige satellittar|satellittar]] og [[romsonde|romsondar]]. Han har skrive mange  avhandlingar innafor radio- og meteorastronomi i tillegg til fleire bøker, mellom anna ''Meteor Astronomy'' (1954), ''The Exploration of Space by Radio'' (1957), ''Our Present Knowledge of the Universe ''(1967), ''Out of the Zenith. Jodrell Bank'' 1957–70 (1973), ''Man's Relation to the Universe'' (1975), ''In the Centre of Immensities'' (1979) og ''Emerging Cosmology'' (1981).

==Bibliografi==
*{{cite doi|10.1038/137493b0}}
*{{cite doi|10.1038/142716a0}}
*{{cite doi|10.1038/144863a0}}
*{{cite doi|10.1038/158517a0}}
*{{cite doi|10.1038/160372a0}}
*{{cite doi|10.1038/160076a0}}
*{{cite doi|10.1038/160670b0}}
*{{cite doi|10.1038/161280a0}}
*{{cite doi|10.1038/165423a0}}
*{{cite doi|10.1038/167094a0}}
* {{cite book | first=Bernard | last=Lovell | title=Radioastronomi | year=1952 | publisher=Chapman &amp; Hall}} &lt;!-- ASIN B0000CI5QS --&gt;
*{{cite doi|10.1038/scientificamerican0153-17}}
* {{cite book | first=Bernard | last=Lovell | title=Meteor astronomy (International series of monographs on physics) | publisher=Clarendon P | year=1954}} &lt;!-- ASIN B0000CJ1JS --&gt;
*{{cite doi|10.1038/180060a0}}
*Lovell, Bernard (1958) '' The Individual and the Universe'' BBC [[List of Reith Lectures|Reith Lectures]]&lt;ref name=&quot;reithlectures&quot;&gt;{{cite web |url=http://www.bbc.co.uk/programmes/p00h9ld8 |title=BBC Radio 4 – The Reith Lectures, Bernard Lovell: The Individual and the Universe: 1958 |accessdate=2012-08-07}}&lt;/ref&gt;
*{{cite journal
|first1=J. G.
|last1=Davies
|first2=A. C. B.
|last2=Lovell
|doi=10.1038/184501a0
|date=15 August 1959
|publisher=[[Nature Publishing Group]]
|journal=[[Nature (journal)|Nature]]
|issn=1476-4687
|oclc=01586310
|bibcode=1959Natur.184..501D
|title=Observations of the Russian Moon Rocket: Lunik II
|volume=184
|issue=4685
|pages=501–2
}}
* {{cite book | first=Bernard | last=Lovell | title=The Individual and the Universe | publisher=[[Oxford University Press]] | year=1959 |id=[[ASIN]] [https://www.amazon.com/dp/B0000CK81E B0000CK81E] (original) ISBN 0-19-286001-1 (paperback) |bibcode=1959iaun.book.....L}}
*{{cite journal
|journal=Nature
|first1=A. C. B.
|last1=Lovell
|title=Investigation of the Universe by Radio Astronomy
|doi=10.1038/188013a0
|bibcode=1960Natur.188...13L
|år=1960
|volume=188
|issue=4744
|pages=13–14
}}
*{{cite journal
|journal=The Observatory
|first1=A. C. B.
|last1=Lovell
|title=The exploration of outer space
|bibcode=1960Obs....80...64L
|år=1960
|volume=80
|pages=64–72
}}
* {{cite book | first=Bernard | last=Lovell | title=The exploration of outer space | year=1962 | publisher=Oxford University Press | id=ISBN 0-19-217618-8 (hardcover)}}
* {{cite book | first=Bernard | last=Lovell | title=Exploration of Space by Radio | year=1962 | publisher=Chap. &amp; H | id=ISBN 0-412-06020-5 (hardcover)}}&lt;ref&gt;{{cite doi|10.1002/j.1477-8696.1958.tb02406.x}}&lt;/ref&gt;
*{{cite journal
|first1=A. C. B.
|last1=Lovell
|doi=10.1038/197216a0
|journal=Nature
|title=Compton lectures on the universe
|år=1963
|bibcode=1963Natur.197..216L
|volume=197
|tal=4864
|pages=216–216
}}
* {{cite book | first=Bernard | last=Lovell | title=Discovering the universe | year=1963 | publisher=Benn |bibcode=1963QB477.L6......}} &lt;!-- ASIN B0000CLXD7 --&gt;
*{{cite doi|10.1038/2011013a0}}
* {{cite book | editor-first=Bernard | editor-last=Lovell | editor2=T. Margerison | title=Explosion of Science: Physical Universe | year=1967 | publisher=Thames &amp; Hudson Ltd | id=ISBN 0-500-01038-2 (hardback)}}
* {{cite book | first=Bernard | last=Lovell | title=Our Present Knowledge of the Universe | year=1967 | publisher=Manchester University Press | id=ISBN 0-7190-0314-8 (hardback) ISBN 0-7190-0313-X (paperback)}} &lt;!-- also ASIN B0000CNKAA --&gt;
* {{cite book | first=Bernard | last=Lovell | title=The explosion of science: The physical universe | year=1967 | publisher=Thames &amp; Hudson}} &lt;!-- ASIN B0000CNE6L --&gt;
* {{cite book | first=Bernard | last=Lovell | title=Story of Jodrell Bank | year=1968 | publisher=Oxford University Press | id=ISBN 0-19-217619-6 (hardback)}}
* {{cite book | author=Lovell, Bernard (Editor) | title=Royal Institution Library of Science: Discourses, 1851–1939: Astronomy | year=1970 | publisher=Elsevier | id = ISBN 0-444-20102-5 (hardback)}}
* {{cite book | first=Bernard | last=Lovell | title=The Origins and International Economics of Space Exploration | publisher=John Wiley &amp; Sons | year=1973 | id=ISBN 0-85224-256-5 (hardback) ISBN 0-470-54851-7}}
* {{cite book | first=Bernard | last=Lovell | title=Out of the Zenith: Jodrell Bank, 1957–70 | year=1973 | publisher=Oxford University Press | id=ISBN 0-19-217624-2 (hardback)}}
* {{cite book | first=Bernard | last=Lovell | title=Man's Relation to the Universe | year=1975 | publisher=W.H.Freeman &amp; Co Ltd | id=ISBN 0-7167-0356-4 (hardback)}}
* {{cite book | first=Bernard | last=Lovell | title=P.M.S.Blackett: A Biographical Memoir | year=1976 | publisher=The Royal Society | id=ISBN 0-85403-077-8 (hardback)}}
* {{cite book | first=Bernard | last=Lovell | title=In the Centre of Immensities | year=1979 | publisher=Hutchinson | id=ISBN 0-09-136780-8 (hardback) ISBN 0-586-08362-6 (paperback)}}
* {{cite book | first=Bernard | last=Lovell | title=Emerging Cosmology: Convergence | publisher=Greenwood Press | year=1980 | id=ISBN 1-58348-113-3 (paperback reprint) ISBN 0-03-001009-8 (paperback) ISBN 0-275-91790-8 (paperback) ISBN 0-448-15517-6 (hardback) ISBN 0-231-05304-5 (hardback)}}
* {{cite book | first=Bernard | last=Lovell | title=The Jodrell Bank Telescopes | year=1985 | publisher=Oxford University Press | id=ISBN 0-19-858178-5 (hardback)}}
* {{cite book | first=Bernard | last=Lovell | title=Voice of the Universe: Building the Jodrell Bank Telescope | year=1987 | publisher=Greenwood Press | id=ISBN 0-275-92678-8 (hardback) ISBN 0-275-92679-6 (paperback)}}
* {{cite book | first=Bernard | last=Lovell |author2=Francis Graham-Smith  | title=Pathways to the Universe | year=1988 | publisher=Cambridge University Press | id = ISBN 0-521-32004-6 (hardcover)}}
* {{cite book | first=Bernard | last=Lovell | title=Astronomer by Chance | publisher=[[Basic Books]] | year=1990 | id=ISBN 0-465-00512-8 (hardback) ISBN 0-19-282949-1 (paperback) ISBN 0-333-55195-8 (hardback reprint)}}
* {{cite book | first=Bernard | last=Lovell | title=Echoes of War: The Story of [[H2S radar|H2S Radar]] | publisher=Adam Hilger | year=1991 | id=ISBN 0-85274-317-3 (hardback)}}
* {{cite book | first=Bernard | last=Lovell |author2=Guy Hartcup  | title=The Effect of Science on the Second World War | publisher=Palgrave Macmillan | year=2000 | id=ISBN 0-333-67061-2 (hardback) ISBN 1-4039-0643-2 (paperback)}}

==Kjelder==
*Alfred Charles Bernard, Sir Lovell. (14. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 13. august 2014 frå http://snl.no/Alfred_Charles_Bernard%2C_Sir_Lovell.
{{fotnoteliste}}

==Bakgrunnsstoff==
* [http://webofstories.com/gl/bernard.lovell Bernard Lovell] telling his life story at [http://webofstories.com Web of Stories]
* [http://www.telegraph.co.uk/science/space/8460363/Jodrell-Banks-creator-Sir-Bernard-Lovell-he-knew-the-future-was-out-of-this-world.html Article about Bernard Lovell's life], by John Bromley Davenport in [[The Daily Telegraph]], 19 Apr 2011.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jodrell Bank Observatory]]
[[Kategori:Engelske astronomar]]
[[Kategori:Engelske fysikarar]]
[[Kategori:Medlemmar av Royal Society]]
[[Kategori:Medlemmar av Det kongelege svenske vitskapsakademiet]]
[[Kategori:Elevar ved University of Bristol]]
[[Kategori:Radarpionerar]]
[[Kategori:Royal Medal]]
[[Kategori:Royal Astronomical Society sin gullmedalje]]</text>
      <sha1>h1muh4wu84ss8i9zlio1l72wshmu5zy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Eagles</title>
    <ns>0</ns>
    <id>302877</id>
    <revision>
      <id>3396856</id>
      <parentid>3396452</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T11:15:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55092" xml:space="preserve">{{infoboks musikkartist
| namn            = Eagles
| bilete           = Eagles.jpg
| bilettekst         = Eagles (venstre til høgre): Glenn Frey, Don Henley, Joe Walsh og Timothy B. Schmit under [[Long Road Out of Eden]]-turneen
| bakgrunn      = gruppe
| sjanger           = [[Rock]]
| land          = [[Los Angeles]], [[California]], United States
| aktive år    = 1971–80, 1994 til i dag
| selskap           = {{hlist|[[Asylum Records|Asylum]]|[[Geffen Records|Geffen]]|[[Polydor Records|Polydor]]|[[Universal Music Group Nashville|Lost Highway]]|[[Capitol Records|Capitol]]&lt;ref&gt;{{cite web|title= Artists - Capitol Records |url= http://www.capitolrecords.com/artists/ |publisher= [[Capitol Records]] |accessdate= 24. august 2014}}&lt;/ref&gt;}}
| tilknytta artistar = {{hlist|[[Linda Ronstadt]]|[[J.D. Souther]]}}
| nettstad         = http://www.eaglesband.com/
| medlemmer = {{ubl|[[Don Henley]]|[[Joe Walsh]]|[[Timothy B. Schmit]]}}
| siste medlemmer    = {{ubl|[[Glenn Frey]]|[[Bernie Leadon]]|[[Randy Meisner]]|[[Don Felder]]}}
}}
The '''Eagles''' er eit USA-amerikanske [[rock]]eband som vart danna i [[Los Angeles]] i 1971 av [[Glenn Frey]], [[Don Henley]], [[Bernie Leadon]] og [[Randy Meisner]]. Med fem singlar på toppen av singellista i USA, seks [[Grammy-prisen|Grammy-prisar]], fem [[American Music Award]] og seks album på toppen av albumlista i USA, var the Eagles ei av dei mest suksessrike musikkgruppene i 1970-åra. Mot slutten av 1900-talet var to av albuma deira, ''[[Their Greatest Hits (1971–1975)]]'' og ''[[albumet Hotel California|Hotel California]]'', rangert blant dei 20 mestseljande albuma i USA i følgje [[Recording Industry Association of America]]. ''Hotel California'' er rangert på 37. plassen på lista til ''[[Rolling Stone]]'' over dei 500 beste albuma gjennom tidene, og bandet vart rangert på 75. plassen på lista til magasinet frå 2004 over dei 100 beste artistane gjennom tidene.&lt;ref&gt;{{cite journal|title= 100 Greatest Artists – 75 &gt; Eagles |magazine= [[Rolling Stone]] |issue= 946 |date= 15. april 2004 |url= http://www.rollingstone.com/music/lists/100-greatest-artists-of-all-time-19691231/eagles-20111216 |accessdate= 14. august 2015}}&lt;/ref&gt;

The Eagles er eit av dei mestseljande banda gjennom tidene, med meir enn 150 millionar selde plater&lt;ref&gt;{{cite news|first= Jim |last= Vorel |url= http://herald-review.com/entertainment/local/eagles-tribute-band-landing-at-kirkland/article_a8dcd506-08d0-11e2-82ac-001a4bcf887a.html |title= Eagles tribute band landing at Kirkland |date= 27. september 2012 |newspaper= [[Herald &amp; Review]] |accessdate= 14. august 2015}}&lt;/ref&gt;—100 million i USA aleine- inkludert 42 millionar eksemplar av ''Their Greatest Hits (1971–1975)'' og 32 millionar eksemplar av ''Hotel California''. ''Their Greatest Hits (1971–1975)'' vart det mestseljande albumet på 1900-talet i USA.&lt;ref&gt;{{cite journal|first= Jenny |last= Liscu |title= The Eagles: Twenty-Six Million Served |magazine= [[Rolling Stone]] |date= 20. januar 2000}}&lt;/ref&gt; Dei er den femte mestseljande artisten og det mestseljande bandet i amerikansk historie.

The Eagles gav ut [[Eagles av Eagles|debutalbumet sitt]] i 1972, som gav dei tre singlar på topp 40: «[[Take It Easy]]», «[[Witchy Woman]]» og «[[Peaceful Easy Feeling]]». Det meste albumet, ''[[Desperado av Eagles|Desperado]]'' (1973), var mindre suksessrikt enn det første, og nådde berre 41. plassen på listene, og ingen av singlane nådde topp 40. Men albumet inneheldt to av dei mest populære songane til bandet: «[[songen Desperado|Desperado]]» og «[[Tequila Sunrise av Eagles|Tequila Sunrise]]». Dei gav ut ''[[On the Border]]'' i 1974, og gitaristen [[Don Felder]] kom då med halvvegs i innspelinga av albumet. Albumet gav dei to hitsinglar: «[[Already Gone av Eagles|Already Gone]]» og den første førsteplassen deira i USA, «[[Best of My Love av Eagles|Best of My Love]]».

Det var ikkje før i 1975 med ''[[One of These Nights]]'' at the Eagles utan tvil vart det største bandet i Amerika. Albumet inneheldt tre hitsinglar: «[[One of These Nights av Eagles|One of These Nights]]», «[[Lyin' Eyes]]» og «[[Take It to the Limit av Eagles|Take It to the Limit]]», der førstnemnde nådde toppen av singellista. Suksessen heldt fram og dei nådde det kommersielle høgdepunktet seint i 1976 då dei gav ut ''[[albumet Hotel California|Hotel California]]'', som selde meir enn 16 millionar eksemplar i USA aleine og meir enn 32 millionar på verdsbasis. Albumet gav dei ytterlegare to hitsinglar med «[[New Kid in Town]]» og «[[Hotel California]]». Dei gav ut det siste studioalbumet sitt på nesten 28 år i 1979 med ''[[The Long Run av Eagles|The Long Run]]'', med tre hitsinglar: «[[Heartache Tonight]]», «[[songen The Long Run|The Long Run]]» og «[[I Can't Tell You Why]]».

The Eagles vart oppløyst i juli 1980, men kom attende i 1994 for albumet ''[[Hell Freezes Over]]'', som var ei blanding av konsertopptak og nye studioopptak. Dei har turnert i periodar sidan den gong og vart innlemma i [[Rock and Roll Hall of Fame]] i 1998. I 2007 gav the Eagles ut ''[[Long Road Out of Eden]]'', det første fulle studioalbumet deira på 28 år, og det sjette som nådde toppen av albumlista. Året etter la dei ut på turné for å marknadsføre albumet. I 2013 la dei ut på den lange ''History of the Eagles Tour'' i samband med dokumentarfilmen ''[[History of the Eagles]]''.

==Karrier==
===Den første tida: 1971–73===
The Eagles starta opp tidleg i 1971 då [[Linda Ronstadt]] og den dåverande manageren hennar [[John Boylan]] rekrutterte dei lokale musikarane [[Glenn Frey]] og [[Don Henley]] til bandet sitt.&lt;ref name=&quot;Eagles&quot;&gt;{{cite web|url= http://www.allmusic.com/artist/eagles-mn0000144847/biography |first= William |last= Ruhlmann |title= Eagles – Artist Biography |publisher= AllMusic. All Media Network |accessdate= 14. august 2015}}&lt;/ref&gt; Henley hadde flytta til Los Angeles frå Texas med bandet sitt Shiloh (produsert av [[Kenny Rogers]]),{{sfn|Eliot|2004|p=39}} og Frey hadde kome frå Michigan og danna [[Longbranch Pennywhistle]]. Dei møtte kvarandre i 1970 på [[The Troubadour i West Hollywood|The Troubadour]] i Los Angeles og vart kjende gjennom det felles plateselskapet deira, Amos Records.&lt;ref&gt;{{cite web|url= http://www.troubadour.com/history/ |title= History  1970 |accessdate= 14. august 2015}}&lt;/ref&gt;{{sfn|Felder|Holden|2008|p=81}} [[Randy Meisner]], som hadde arbeidd i bandet til [[Ricky Nelson]], the Stone Canyon Band, og [[Bernie Leadon]], som hadde spelt med [[the Flying Burrito Brothers]], kom med i gruppa til Ronstadt for sommarturneen hennar for å marknadsføre albumet ''[[Silk Purse av Linda Ronstadt|Silk Purse]]''.&lt;ref name=&quot;Eagles&quot;/&gt;&lt;ref&gt;{{cite web|title= Eagles |url= http://hitparadehalloffame.com/eagles/ |publisher= Hit Parade Hall of Fame |accessdate= 4. november 2014}}&lt;/ref&gt;

Desse fire spelte berre ein gong i lag bak Ronstadt, for ein konsert i juli i  [[Disneyland]],&lt;ref name=&quot;Eagles&quot;/&gt; men alle fire var med på albumet hennar, ''[[Linda Ronstadt av Linda Ronstadt|Linda Ronstadt]]''.&lt;ref&gt;{{cite web|url= http://www.allmusic.com/album/mw0000628307/credits |title= Linda Ronstadt – Linda Ronstadt |publisher= AllMusic. All Media Network |accessdate= 14. august 2015}}&lt;/ref&gt; Med løyve frå Ronstadt bad Henley og Frey Leadon og Meisner om dei ønskte å danne eit band, og dei fekk etter kort tid kontrakt med [[Asylum Records]], eit nytt selskap starta av [[David Geffen]].{{sfn|Felder|Holden|2008|pp=81–82}} Namnet på bandet vart foreslått av Leadon ein kveld i [[Mojaveørkenen]] med [[peyote]] og [[tequila]], då han hugsa å ha lese om korleis [[hopi]]-indianarane æra ørna.{{sfn|Felder|Holden|2008|p=82}} [[Steve Martin]], ein ven av bandet frå den første tida deira på The Troubadour, skreiv i sjølvbiografien sin at han føreslo at dei skulle kalle bandet «the Eagles», men Frey insisterte på at bandet skulle heite berre «Eagles».{{sfn|Martin|2007|p=136}} Geffen og partnaren [[Elliot Roberts]] var opphavleg managerar for bandet, men dei vart sidan erstatta av [[Irving Azoff]].

Debutalbumet til gruppa vart spelt inn i England i februar 1972 med produsenten [[Glyn Johns]].&lt;ref name=&quot;Eagles&quot;/&gt; Det kom ut 26. juni 1972 og ''[[Eagles av Eagles|Eagles]]'' vart ein stor suksess frå starten av med tre hitsinglar. Den første singelen og opningssporet på albumet, «[[Take It Easy]]», var ein song skriven av Frey i lag med den dåverande naboen og musikarvenen [[Jackson Browne]]. Browne hadde skrive det meste av songen, fram til linja «I'm standing on a corner in [[Winslow, Arizona]]», der det stoppa opp for han. Frey la til den neste linja («It's a girl, my Lord, in a flatbed Ford») og Browne forsette til slutten av songen. Songen nådde 12. plassen på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]] og gjorde Eagles til stjerner. Singelen vart følgd opp av den bluesaktige «[[Witchy Woman]]» og soft-countryrockballaden «[[Peaceful Easy Feeling]]», som nådde høvesvis niande og 22. plassen på singellista i USA. På det neste albumet deira, ''[[Desperado av Eagles|Desperado]]'', nytta dei eit Ville Vesten-tema som trekte samanlikningar mellom livsstilen til dei gamle fredlause cowboyane og moderne rockestjerner. Albumet var det første der gruppa synte ein hang til å skrive songar innafor eit konsept. Det var under innspelingane av dette albumet at Henley og Frey byrja å skrive musikk i lag. Dei skreiv åtte av dei elleve songane på albumet, inkludert «[[Tequila Sunrise av Eagles|Tequila Sunrise]]» og «[[songen Desperado|Desperado]]», to av dei mest populære songane på albumet. Bluegrass-songane «Twenty-One», «[[Doolin–Dalton]]» og balladen «Saturday Night» synte dugleiken til gitaristen Bernie Leadon på banjo, gitar og mandolin. Soga om den frykta «[[Dalton-gjengen|Doolin–Dalton]]»-gjenge frå Det ville vesten er hovudtemaet på albumet, som ein kan sjå i songane «Doolin–Dalton», «Desperado», «Certain Kind of Fool», «[[Outlaw Man]]», og «Bitter Creek». Albumet var ikkje like suksessrikt som det første, og nådde berre 41. plassen på [[Billboard 200|''Billboard'' 200]] i USA, men gav to hitsinglar, «Tequila Sunrise», som nådde 61. plassen på [[Billboard Hot 100|''Billboard'' Hot 100]] og «Outlaw Man», som nådde 59. plassen. Henley og Frey skreiv ikkje berre dei fleste songane på dette albumet, og albuma som skulle kome, men tok på eit vis over leiinga i bandet, der Leadon og Meisner, som var meir erfarne musikarar, hadde hatt større påverknad i starten av karrieren til bandet.&lt;ref&gt;Hilburn, Robert (23. mai 1982). {{Wayback|url= http://www.eaglesfans.com/info/articles/the_long_run_is_over.html |title= The Eagles – A Long Run Is Over |date= 20070329072446}}. ''[[Los Angeles Times]].'' Henta 14. august 2015.&lt;/ref&gt;

===''On the Border'' og ''One of These Nights'': 1974–75===
For det neste albumet deira, ''[[On the Border]]'', ønskte Henley og Frey at bandet skulle bort frå [[countryrock]]-stilen og meir mot [[hardrock]]. Eagles starta først med [[Glyn Johns]] som produsent for albumet, men han la meir vekt på smørsida av musikken deira. Etter to songar var ferdiginnspelt, gjekk bandet til [[Bill Szymczyk]], som produserte resten av albumet.{{sfn|Felder|Holden|2008|p=106}} Szymczyk ønskte ein hardare gitarstil for songen «Good Day in Hell» og bandet kom på barndomsvenen til [[Bernie Leadon]], [[Don Felder]], ein gitarist som hadde jamma med bandet i 1972 då dei varma opp for [[Yes]] i Boston.{{sfn|Felder|Holden|2008|pp=83–85}}{{sfn|Felder|Holden|2008|pp=94–96}} Felder fekk kallenamnet «Fingers» under denne jammen av Frey, eit namn som vart hengande ved han fordi han var ein dugande gitarist.{{sfn|Felder|Holden|2008|p=83}} I januar 1974 ringde Frey til Felder for å få han med på [[slidegitar]] på songen «Good Day in Hell» og bandet vart så imponert at dei inviterte han med i gruppa som den femte medlemmen dagen etter.{{sfn|Felder|Holden|2008|p=108}}{{sfn|Felder|Holden|2008|pp=112–113}} Han var med på ein annan song på albumet, den livlege «[[Already Gone av Eagles|Already Gone]]», der han speler gitar i lag med Frey. ''On the Border'' inneheld singelen «[[Best of My Love av Eagles|Best of My Love]]», som nådde toppen av listene 1. mars 1975. Songen vart den første av singlar som nådde toppen av singellista for Eagles. Songen syner den hardare, nye stilen som bandet fekk med Felder. Singelen «Already Gone» nådde 32. plassen på singellista i USA. Albumet inneheldt òg ein versjon av [[Tom Waits]]-songen «[[Ol' '55]]» og singelen «[[James Dean av Eagles|James Dean]]», som nådde 77. plassen på listene.

Bandet spelte på [[California Jam]]-festivalen i [[Ontario i California]] den 6. april 1974. Meir enn 300&amp;nbsp;000 menneske var til stades, i det som vart kalla «the Woodstock of the West Coast», og andre som spelte på festivalen var [[Black Sabbath]], [[Emerson, Lake &amp; Palmer]], [[Deep Purple]], [[Earth, Wind &amp; Fire]], [[Seals and Crofts|Seals &amp; Crofts]], [[Black Oak Arkansas]] og [[Rare Earth]].{{sfn|Felder|Holden|2008|p=125}} Delar av showet vart sendt på fjernsyn av [[American Broadcasting Company|ABC]] i USA, og eksponerte Eagles for eit breiare publikum. Felder gjekk glipp av konserten då han var med på fødselen til sonen sin. Jackson Browne steppa inn på piano og akustisk gitar.{{sfn|Felder|Holden|2008|pp=126–127}}

The Eagles gav ut det fjerde studioalbumet sitt, ''[[One of These Nights]]'', den 10. juni 1975. Det var det store gjennombrotet deira og gjorde dei til internasjonale superstjerner. Det var det første i ei rekkje på fire album som nådde toppen av albumlista i USA. Henley og Frey heldt fram å skrive dei fleste songane på albumet. Den første singelen var tittelsporet, som vart den andre singelen deira på toppen av singellista i USA. Frey har omtalt denne som hans favoritt Eagles-song.{{treng kjelde}} Den andre singelen var «[[Lyin' Eyes]]», som nådde andreplassen på lista og som bandet vann ein Grammy-pris for i kategorien beste popsong av ein duo eller ei gruppe med vokal. Den siste singelen var «[[Take It to the Limit av Eagles|Take It to the Limit]]», skriven av Meisner, Henley og Frey og med Meisner på solovokal. Songen nådde fjerdeplassen på lista og vart den første Eagles-singelen som selde til gullplate. Bandet la ut på ein stor verdsturné for å marknadsføre albumet. «One of These Nights» vart nominert til Grammy-prisen for årets album. Det var det siste albumet deira med Bernie Leadon, som slutta i gruppa i desember det året.{{sfn|Felder|Holden|2008|p=153}} Leadon mislikte den musikalske retninga bandet tok, sidan dei gjekk frå country, som han føretrekte, til rock and roll.{{sfn|Felder|Holden|2008|p=133}} Leadon skreiv to songar for albumet, «I Wish You Peace», i lag med kjærasten [[Patti Davis]] (dottera til guvernøren i California på den tida, [[Ronald Reagan]], og [[Nancy Reagan]]). Den instrumentale «Journey of the Sorcerer» vart seinare nytta som kjenningsmelodi for BBC sine versjonar av ''[[The Hitchhiker's Guide to the Galaxy]]'' på radio og fjernsyn.

Erstattaren til Leadon vart offisielt annonsert den 20. desember 1975, gitaristen, songaren og klaverspelaren [[Joe Walsh]], som hadde vore ein ven av bandet i fleire år. Han hadde tidlegare spelt med [[James Gang]], [[Barnstorm]], og hatt ein karriere som soloartist. Han hadde òg Azoff som manager og nytta Szymczyk som plateprodusent.{{sfn|Felder|Holden|2008|p=153}} Det var i starten uro om Walsh ville passe inn i bandet, sidan han vart rekna for å vere for «vill» for Eagles, særleg av Henley.{{sfn|Felder|Holden|2008|p=153}} Etter Leadon slutta forsvann den tidlege countrystilen til Eagles heilt bort, og bandet lente seg meir mot den røffare stilen til Felder og Walsh.

Tidleg i 1976 gav bandet ut det første samlealbumet sitt, ''Their Greatest Hits 1971–1975''. Albumet vart det mestseljande albumet i USA gjennom tidene med meir enn 29 millionar eksemplar i USA aleine, og meir enn 42 millionar eksemplar verda over. Albumet sementerte statusen til gruppa som det mest suksessrike amerikanske bandet i 1970-åra.

===Stor suksess med ''Hotel California'': 1976–78===
Den 8. desember 1976 kom ''[[albumet Hotel California|Hotel California]]'', som var det femte studioalbumet til gruppa, og det første med Walsh. Innspelinga av albumet tok eitt og eit halv år, ein prosess, som i lag med turneringa, tappa bandet for krefter. Den første singelen frå albumet, «[[New Kid in Town]]», vart den tredje singelen deira som nådde førsteplassen i USA.

Den andre singelen frå albumet var [[Hotel California|tittelsporet]], som toppa listene i mai 1977 og vart signaturlåten til Eagles. Henley syng solovokal med ein gitarduett framført av Felder og Walsh. Songen var skriven av Felder, Henley og Frey, der Felder stod for all musikken. Den mystiske teksten har blitt tolka på mange måtar, somme av dei kontroversielle. Somme teoriar var at songen omhandla satanisme. Rykta vart avviste av bandet og seinare av Henley i dokumentarfilmen ''[[History of the Eagles]]''. Henley fortalte i ''[[60 Minutes]]'' i 2007 at «det er i hovudsak ein song om det mørke underlivet i den amerikanske draumen og om utsvevande liv i Amerika, som var noko me kjende godt til».&lt;ref&gt;{{cite web|first= Steve |last= Kroft |url= http://www.cbsnews.com/video/watch/?id=3538308n |title= Eagles: Dark Days |date= 25. november 2007 |work= [[60 Minutes]] |publisher= [[CBS News]] |accessdate= 14. august 2015}}&lt;/ref&gt;

Hardrocksongen «[[Life in the Fast Lane]]» vart ein stor suksess og etablerte posisjonen til Walsh i bandet. Som den tredje og siste singelen frå ''Hotel California'', nådde han 11. plassen på listene. Balladen «Wasted Time» avslutta den første sida av albumet, medan ein instrumental reprise opnar den andre sida. Albumet avsluttar med «[[The Last Resort av Eagles|The Last Resort]]», ein song som Frey ein gong kalla «Henley's opus», men som Henley sjølv skildra som «ganske gåande» og «ikkje heilt realisert, musikalsk sett».&lt;ref&gt;{{cite web|first= Cameron |last= Crowe |url= http://www.theuncool.com/journalism/the-very-best-of-the-eagles/ |title= Eagles: Very Best Of |date= August 2003 |work= Conversations with Glenn Frey and Don Henley |publisher= The Uncool |accessdate= 14. august 2015}}&lt;/ref&gt;

På utløpsrenna på side to av vinylplata stod orda «V.O.L. Is Five-Piece Live», som tyder at instrumentalsporet for songen «Victim of Love» vart spelt inn live i studio, utan at det vart lagt oppå fleire opptak. Henley stadfesta dette i omslaget til ''[[The Very Best Of av Eagles|The Very Best Of]].'' Men songen førte til krangling mellom [[Don Felder]] og resten av bandet. I dokumentarfilmen frå 2013 hevda Felder at han vart lova solovokal på «Victim of Love» , som han hadde skrive det meste av musikken til. Etter fleire mislukka forsøk på å spele inn vokalen, fekk manageren [[Irving Azoff]] i oppgåve å ta Felder ut til eit måltid, fjerna han frå miksen, medan Don Henley la på sin eigen solovokal. Joe Walsh hevda at Felder aldri tilgav dei for dette (Felder hevda på si side at han ikkje lenger var lei for dette i boka si). ''Hotel California'' har vore med på fleire lister over tidenes beste album,&lt;ref&gt;{{cite journal|title= Rolling Stone's 500 Greatest Album of All Time No. 37 – Hotel California |magazine= [[Rolling Stone]] |url= http://www.rollingstone.com/music/lists/500-greatest-albums-of-all-time-20120531/the-eagles-hotel-california-20120524 |accessdate= 14. august 2015}}&lt;/ref&gt; og er det mestseljande studioalbumet til bandet med meir enn 16 millionar selde eksemplar i USA aleine, og meir enn 32 millionar selde eksemplar på verdsbasis.

Albumet vann Grammy-prisen for årets singel («Hotel California») og «Best arrangement for stemmer» («New Kid in Town») ''Hotel California'' toppa listene og vart nominert til årets album, men tapte for [[Fleetwood Mac]] sitt ''[[Rumours]].'' Ein enorm, slitsam verdsturné følgde utgjevinga, og bandet vart tappa for fysiske og kreative krefter, som gjekk ut over det personlege forholdet deira.

''Hotel California'' er det siste albumet med Randy Meisner, som brått slutta etter turneen i 1977. Eagles hadde turnert kontinuerleg i 11 månader og Meisner sleit med [[magesår]] og [[influensa]] då dei kom til [[Knoxville i Tennessee|Knoxville]] i juli.{{sfn|Felder|Holden|2008|p=185}} Frey og Meisner hadde stadig krangla om Meisner var god nok til å framføre signaturlåten sin, «Take It To the Limit», under turneen, sidan Meisner sleit med å treffe dei viktige, høge tonane i songen på grunn av plagene sine.{{sfn|Felder|Holden|2008|p=185-186}} Under den neste konserten, valde Meisner å hoppe over songen, sidan han var sjuk, men då Frey kravde at han skulle synge songen som eit ekstranummer, hamna dei to i slåsskamp bak scenen og Meisner drog derfrå.{{sfn|Felder|Holden|2008|p=187}} Trass i at Felder og Walsh bønfall Meisner om å bli, slutta han i gruppa då turneen var over, og drog attende til Nebraska for å vere med familien. Den siste konserten hans var i [[East Troy i Wisconsin]] den 3. september 1977.{{sfn|Felder|Holden|2008|p=188}} Meisner vart erstatta av den same musikaren som hadde erstatta han i [[Poco]], [[Timothy B. Schmit]], etter bandet vart samde om at Schmit var den einaste kandidaten.{{sfn|Felder|Holden|2008|p=190}}

I 1977 akkompagnerte gruppa, utan Don Felder, og song korvokal for [[Randy Newman]] på albumet ''[[Little Criminals]]'', inkludert «[[Short People]]», med korvokal av Frey og Schmit.

===''The Long Run'' og oppløysinga: 1979–80===
Eagles gjekk i studio att i 1977 for spele inn det neste albumet, ''[[The Long Run av Eagles|The Long Run]]''. Det tok to år å få albumet ferdig. Det var opphavleg meint som eit dobbeltalbum, men bandet klarte ikkje å skrive nok songar. ''The Long Run'' kom ut 24. september 1979. Det vart rekna som skuffande av somme kritikarar, då det ikkje levde opp til ''Hotel California''. Det vart likevel ein stor salsuksess og toppa albumlistene og selde meir enn sju millionar eksemplar. I tillegg inneheldt det tre hitsinglar. «[[Heartache Tonight]]» vart den siste singelen deira som toppa Hot 100 i USA, den 10. november 1979. [[songen The Long Run|Tittelsporet]] og «[[I Can't Tell You Why]]» nådde begge åttandeplassen. Bandet vann sin fjerde Grammy-pris for «Heartache Tonight». «[[In the City av Joe Walsh|In The City]]» av Walsh og «The Sad Cafe» vart faste songar på konsertane deira. Bandet spelte òg inn to julesongar under desse innspelingane, «Funky New Year» og «Please Come Home For Christmas», som vart gjeven ut som ein singel i 1978 og nådde 18. plassen på singellista.

Frey, Henley og Schmit song korvokal for singelen «[[Look What You've Done to Me]]» av [[Boz Scaggs]]. Ein annan versjon med kvinneleg korvokal var med på filmmusikken til ''[[Urban Cowboy]]'' i lag med Eagles sin «Lyin' Eyes» frå 1975.

Den 31. juli 1980 kokte det over for bandet i [[Long Beach i California]].&lt;ref name=&quot;Times&quot;&gt;{{Wayback|url= http://entertainment.timesonline.co.uk/tol/arts_and_entertainment/music/article2638985.ece |title= How The Eagles took it to the limits |date= 20080718172259}}. ''[[The Times]]'' (London). 12. oktober 2007. Henta 14. august 2015.&lt;/ref&gt;{{sfn|Felder|Holden|2008|p=209}} Kranglinga mellom Felder og Frey kokte over før konserten byrja, då Felder sa «You're welcome – I guess» til kona til California-senatoren [[Alan Cranston]], då politikaren takka bandet for å ha spelt på ein event for valkampen hans.{{sfn|Felder|Holden|2008|p=209-210}} Frey og Felder brukte heile konserten til å fortelje kvarandre korleis dei skulle banke kvarandre då konserten var over. «Berre tre songar til så skal eg banke deg», hugsar Frey at Felder sa til han mot slutten av konserten.&lt;ref&gt;{{cite news|first= Andrew |last= Gumbel |url= http://www.independent.co.uk/arts-entertainment/music/features/eagles-reform-checking-back-into-the-hotel-california-434806.html |title= Eagles reform: checking back into the Hotel California |newspaper= [[The Independent]] |date= 3. februar 2007 |accessdate= 27. november 2010}}&lt;/ref&gt; Felder hugsar at Frey sa til han under «Best of My Love» at «eg skal banke deg når me kjem av scenen.»&lt;ref name=&quot;Times&quot;/&gt;{{sfn|Felder|Holden|2008|p=210}}

Dette vart slutten for Eagles, men bandet hadde framleis ein kontrakt med [[Elektra Records]] om å spele inn eit konsertalbum frå turneen. ''[[Eagles Live]]'' kom ut i november 1980. Frey hadde alt slutta i bandet og vart verande i Los Angeles, medan dei andre medlemmane arbeidde på sine delar i Miami.{{sfn|Felder|Holden|2008|p=214}} Frey nekta å snakke med dei andre i Eagles, og han sparka Irving Azoff som manageren sin.{{sfn|Felder|Holden|2008|p=214}} På plateomslaget var det ikkje nemnt færre enn fem advokatar og i teksten i omslaget stod det berre «Thank you and goodnight». Det vart gjeve ut ein singel frå albumet - «[[Seven Bridges Road]]» – som hadde vorte mykje spelt på konsertane til bandet. Han var skriven av [[Steve Young]] i eit arrangement skapt av [[Iain Matthews]] for hans ''[[Valley Hi]]'' i 1973. Songen nådde 21. plassen på singellista i 1980 og vart den siste hitten deira før 1994.

==Etter oppløysinga==
Etter Eagles gav seg heldt bandmedlemmane fram solokarrieren sine. Elektra, som hadde ein langtidskontrakt med bandet, eigde rettane til soloalbum av medlemmane (sjølv om fleire flytta til forskjellige selskap dei neste åra). Walsh hadde alt etablert seg som soloartist i 1970-åra, både før og medan han spelte i Eagles, men ingen av dei andre medlemmane hadde spelt solo tidlegare. Walsh gav ut eit suksessrikt album i 1981, ''[[There Goes the Neighborhood av Joe Walsh|There Goes the Neighborhood]],'' men dei påfølgjande albuma i 1980-åra, som ''[[Got Any Gum?]]'' selde dårlegare. I denne perioden spelte Walsh som studiomusikar for mellom andre [[Dan Fogelberg]], [[Steve Winwood]], [[John Entwistle]], [[Richard Marx]] og [[Emerson, Lake &amp; Palmer]], og produserte og skreiv songarn for [[Ringo Starr]]-albumet ''[[Old Wave]]''.

Henley fekk utan tvil størst suksess som soloartist av medlemmane i Eagles. I 1981 song han ein duett med [[Stevie Nicks]] frå [[Fleetwood Mac]], «[[Leather and Lace]].» I 1982 gav han ut ''[[I Can't Stand Still]],'' med hitten «[[Dirty Laundry av Don Henley|Dirty Laundry]]». Dette albumet bleikna samanlikna med det neste albumet hans, ''[[Building the Perfect Beast]]'' (1984), som inneheld den klassiske rockehitten «[[The Boys of Summer]]» (femteplassen på ''Billboard''), «[[All She Wants to Do Is Dance]] (niandeplass),» «Not Enough Love in the World» (34. plass) og «[[Sunset Grill]]» (22. plass). Det neste albumet til Henley, ''[[The End of the Innocence]]'' (1989), vart òg ein stor suksess. Dette inneheld «[[songen The End of the Innocence|The End of the Innocence]],» «[[The Last Worthless Evening]]» og «[[The Heart of the Matter]]». Solokarrieren hans vart avkorta på grunn av kontraktsproblem med plateselskapet hans, som først vart løyst då Eagles kom saman att i 1994.

Frey hadde òg suksess som soloartist i 1980-åra. I 1982 gav han ut debutalbumet ''[[No Fun Aloud]],'' som gav han hitten «[[The One You Love av Glenn Frey|The One You Love]].» ''[[The Allnighter]]'' (1984) inneheldt hitten «Sexy Girl». Han nådde andreplassen på singellista med «[[The Heat Is On av Glenn Frey|The Heat Is On]]» frå musikken til ''[[Beverly Hills Cop]]''. Han fekk ein annan andreplass på singellista i 1985 med «[[You Belong to the City]]» frå musikken til ''[[Miami Vice]]'', som òg nytta ein annan Frey-song, «[[Smuggler's Blues]]». Han medverka som «Jimmy» i ein episode kalla opp etter songen. Han medverka med songane «Flip City» til ''[[Ghostbusters II]]'' og «Part of Me, Part of You» til filmen ''[[Thelma &amp; Louise]].''

Den tidlegare musikkjournalisten [[Cameron Crowe]], som var fan av Eagles og som hadde skrive artiklar om Eagles og Poco laga i 1982 den første filmen sin, ''[[Fast Times at Ridgemont High]].'' Filmen vart produsert i lag med Eaglesmanageren Azoff, som òg var medprodusent på filmmusikkalbumet, gjeven ut av Elektra. Henley, Walsh, Schmit og Felder medverka alle med solosongar til filmen. Bandet som spelar i dansen på slutten av filmen spelar Eagles-songen «[[Life in the Fast Lane]]».

Felder gav òg ut eit soloalbum og medverka med to songar til filmen ''[[filmen Heavy Metal|Heavy Metal]]'': «Heavy Metal (Takin' a Ride)» (med Henley og Schmit på korvokal) og «All of You». Han hadde òg ein mindre hit kalla «Bad Girls» frå soloalbumet ''[[Airborne]]''.

Schmit hadde ein aktiv karriere etter bandet vart oppløyst. Han hadde ein hit song i ''Fast Times at Ridgemont High'' med «[[So Much in Love]]». Han medverka med vokal til [[Crosby, Stills, Nash &amp; Young|Crosby, Stills &amp; Nash]]-albumet ''[[Daylight Again]]'' på songane «Southern Cross» og «[[Wasted on the Way]]» då bandet trengde ein ekstra vokalist etter at [[David Crosby]] ikkje var i stand til å synge på grunn av dopmisbruk. Schmit song korvokal på [[Toto]]-albumet ''[[Toto IV]]'', inkludert songen «[[I Won't Hold You Back]]» og var med på den europeiske turneen til bandet i 1982. Han var tre år medlem av (1983–1985) i [[Jimmy Buffett]]'s Coral Reefer. Han fekk ein hit i 1987 med «Boys' Night Out» og «Don't Give Up,» begge frå albumet ''Timothy B.'' Schmit spelte med Meisner og Walsh på debutsingelen til [[Richard Marx]], «[[Don't Mean Nothing]]». I 1992 turnerte Schmit og Walsh som medlemmar i Ringo Starr sitt [[Ringo Starr &amp; His All-Starr Band|All-Starr Band]] og var med på ein konsertvideo frå [[Montreux Jazz Festival]]. Schmit gav ut to soloalbum, ''Playin' It Cool'' i 1984 og ''Tell Me the Truth'' i 1990. Han var det einaste Eagles-medlemmet som i 1993 spelte på hyllestalbumet til Eagles, ''[[Common Thread: The Songs of the Eagles]],'' der han song korvokal på [[Vince Gill]] sin versjon av «I Can't Tell You Why».

Meisner hadde ein hit med songen «Hearts on Fire» i 1981.

==Musikalsk stil==
Bandet var inspirert av 60-tals [[rhythm and blues]], [[soul]], [[bluegrass]] og [[rock]], med band som [[the Byrds]] og [[Buffalo Springfield]],&lt;ref&gt;{{cite web|url= https://www.youtube.com/watch?v=NWDaHoKjvd0 |title= Donald Henley (Eagles) - Interview with Jools Holland (2007) |publisher= [[YouTube]] |date= 17 August 2014 |accessdate= 6. september 2014}}&lt;/ref&gt; og stilen til Eagles er blitt skildra som «California-rock».&lt;ref&gt;{{cite journal|first= Jamie |last= Reno |title= A Close Connection |magazine= [[San Diego Magazine]] |date= August 2005 |volume= 57 |issue= 10 |url= http://books.google.co.uk?id=dwAEAAAAMBAJ&amp;pg=PA248&amp;dq=%22california+rock%22 |page= 248 |issn= 0036-4045}}&lt;/ref&gt; Sal Manna skreiv i omslaget til ''[[Hell Freezes Over]]'' at «Ingen kunne heilt setje fingeren på kva 'California rock' tydde - kanskje bortsett frå at i California så er alt mogeleg, musikken som kom frå det håpefulle landet var meir fri».&lt;ref name=&quot;Manna&quot;&gt;{{cite AV media notes|title= Hell Freezes Over |title-link= |first= Sal |last= Manna |type= CD}}&lt;/ref&gt; ''[[Rolling Stone]]'' skildra stilen til Eagles som ein kombinasjon av «[[country]]aktige vokalharmoniar med [[hardrock]]gitarar og tekstar». Stilen til gruppa er òg blitt skildra som [[softrock]],&lt;ref name=&quot;Fans&quot;/&gt;&lt;ref&gt;{{cite journal|first= Jim |last= Beviglia |title= Lyric Of The Week: The Eagles, «Wasted Time» |url= http://www.americanlåtskrivar.com/2014/05/lyric-week-eagles-wasted-time/ |magazine= [[American Songwriter]] |date= 19. mai 2014 |accessdate= 14. august 2015}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite web|title= John Peel's Records: 'E' Is For Eagles |work= [[The Quietus]] |date= 19. mai 2014 |url= http://thequietus.com/articles/08918-john-peels-records-e |accessdate= 14. august 2015}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite book|first= Chris |last= Smith |title= The Greenwood Encyclopedia of Rock History: From Arenas to the Underground, 1974-1980 |year= 2006 |page= 88 |quote= As a result, soft-rock acts like the Eagles, the Bee Gees, Fleetwood Mac, and Elton John became some of the most popular musical artists of the decade. |publisher= [[Greenwood Publishing Group|Greenwood Press]] |isbn= 0-313-32937-0}}&lt;/ref&gt; [[countryrock]]&lt;ref&gt;{{cite book|first= David |last= Horn |first2= John |last2= Shepherd |title= Continuum Encyclopedia of Popular Music of the World |year= 2012 |volume= 8 – Genres: North America |publisher= [[Continuum International Publishing Group|Continuum]] |quote= This appeal also applied to countryrock acts such as The Eagles and Ronstadt |url= http://books.google.co.uk?id=__DTvryrBZkC&amp;pg=PA438&amp;dq=%22eagles%22 |page= 438 |isbn= 978-1-4411-6078-2}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite web|title= Pop/Rock » Folk/Country Rock » Country-Rock |url= http://www.allmusic.com/style/country-rock-ma0000002536 |publisher= [[AllMusic]]. [[All Media Network]] |accessdate= 14. august 2015}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite book|editor1-first= Lee |editor1-last= Stacey |editor2-first= Lol |editor2-last= Henderson |title= Encyclopedia of Music in the 20th Century |year= 2013 |chapter= Evolution of folkrock |publisher= [[Routledge]] |isbn= 1-5795-8079-3 |url= http://books.google.co.uk/books?id=HcC2AgAAQBAJ&amp;pg=PT1586}}&lt;/ref&gt; og [[folkrock]],&lt;ref&gt;{{cite web|first= Sean |last= Leary |title= Eagles bring classic sound to Q-C |work= [[Quad-City Times]] |publisher= Go&amp;Do |url= http://qctimes.com/entertainment/music/eagles-bring-classic-sound-to-q-c/article_f05dbfe9-e35e-539f-b596-2acbc2acf199.html  |date= 21. oktober 2013 |accessdate= 14. august 2015}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite journal|first= Chris |last= Martins |title= The History of the Eagles: American Dream or American Nightmare? |url= http://www.spin.com/blogs/history-eagles-sundance-documentary-premiere/ |magazine= [[Spin (magazine)|Spin]] |date= 20. januar 2013 |accessdate= 14. august 2015}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite journal|first= David |last= Williams |title= The Eagles Take Cape Town on a Super-cool Nostalgia Trip |url= http://www.rollingstone.co.za/opinion/item/755-the-eagles-take-cape-town-on-a-super-cool-nostalgia-trip |magazine= [[Rolling Stone]] |date= 5. april 2012 |accessdate= 14. august 2015}}&lt;/ref&gt; og i seinare år er dei blitt assosiert med [[Album-orientert rock|albumrock]] og [[arenarock]].&lt;ref name=&quot;Eagles&quot;/&gt;&lt;ref&gt;{{cite web|first= William |last= Ruhlmann |title= Eagles – Hotel California |url= http://www.allmusic.com/album/hotel-california-mw0000189884 |publisher= AllMusic. All Media Network |accessdate= 14. august 2015}}&lt;/ref&gt;

Dei to første albuma til gruppa kombinerte rock, country, tradisjonell [[rock and roll]] og [[folkemusikk]],&lt;ref&gt;{{cite web|first= William |last= Ruhlmann |title= Eagles – Eagles |url= http://www.allmusic.com/album/eagles-mw0000189885 |publisher= AllMusic. All Media Network |accessdate= 14. august 2015}}&lt;/ref&gt; som førte bandet i framgrunnen av [[countryrock]]- og [[folkrock]]-rørsla i 1970-åra. For det tredje albumet ''[[On the Border]],'' utvida bandet stilen med å inkludere [[hardrock]],&lt;ref name=&quot;Border&quot;&gt;{{cite web|first= William |last= Ruhlmann |title= Eagles – On the Border |publisher= AllMusic. All Media Network |url= http://www.allmusic.com/album/on-the-border-mw0000193647 |accessdate= 14. august 2015}}&lt;/ref&gt; ein sjanger bandet berre så vidt hadde vore innom tidlegare. I 1975 med ''[[One of These Nights]]'' utforska gruppa ei mjukare stil, mellom anna med hitsinglane «[[Take It to the Limit av Eagles|Take It to the Limit]]» og «[[Lyin' Eyes]]», som kombinerte rock, [[pop]], country og folk.&lt;ref name=&quot;Manna&quot;/&gt; På comebackalbumet frå 2007, ''[[Long Road Out of Eden]]'', gjekk dei attende til countryrockstilen frå den tidlege tida.&lt;ref name=&quot;LongRoad&quot;/&gt; Eagles har òg eksperimentert med andre sjangrar som [[bluesrock]],&lt;ref name=&quot;LongRoad&quot;&gt;{{cite web|first= Stephen Thomas |last= Erlewine |authorlink= Stephen Thomas Erlewine |title= Eagles – Long Road Out of Eden |url= http://www.allmusic.com/album/long-road-out-of-eden-mw0000497545 |publisher= AllMusic. All Media Network |accessdate= 11. september 2014}}&lt;/ref&gt; rhythm and blues,&lt;ref name=&quot;Manna&quot;/&gt; [[funk]],&lt;ref name=&quot;LongRoad&quot;/&gt; [[poprock]],&lt;ref&gt;{{cite web|first= William |last= Ruhlmann |title= Eagles – The Long Run |url= http://www.allmusic.com/album/the-long-run-mw0000650104 |publisher= AllMusic. All Media Network |accessdate= 14. august 2015}}&lt;/ref&gt; [[disco]]&lt;ref&gt;{{cite web|first= William |last= Ruhlmann |title= Eagles – One of These Nights |url= http://www.allmusic.com/album/one-of-these-nights-mw0000189767 |publisher= AllMusic. All Media Network |accessdate= 14. august 2015}}&lt;/ref&gt; og bluegrass.&lt;ref name=&quot;Border&quot;/&gt;

==Gjenforeining==
===''Hell Freezes Over'': 1994–2000===
Eit hyllestalbum av countryartistar, kalla ''[[Common Thread: The Songs of the Eagles]]'', kom ut i 1993, 13 år etter bandet vart oppløyst. [[Travis Tritt]] insisterte på å ha med seg Eagles-besetninga frå ''Long Run''-tida i videoen sin for «Take It Easy» og dei gjekk med på dette. Året etter var det spekulasjonar på om bandet var på veg saman att. Besetninga bestod av dei fem medlemmane frå ''Long Run''-tida med Frey, Henley, Walsh, Felder og Schmit, i tillegg til [[Scott F. Crago|Scott Crago]] (trommer), John Corey (klaverinstrument, gitar, korvokal), [[Timothy Drury]] (klaverinstrument, gitar, korvokal) og Al Garth (saksofon, fiolin) på scenen.

«Det må seiast at me aldri slutta bandet, me tok berre ein 14 år lang pause», annonserte Frey på den første konserten deira i april 1994. Den påfølgjande turneen gav albumet ''[[Hell Freezes Over]]'' (kalla opp etter det Henley stadig sa om at gruppa ville kome saman at «når helvete frys til»). Albumet debuterte på toppen av ''Billboard''-lista. Det inneheldt fire nye studioopptak, og «[[Get Over It av Eagles|Get Over It]]» og «[[Love Will Keep Us Alive]]» vart begge hittar. Albumet vart like suksessrikt som turneen og selde seks millionar eksemplar i USA. Turneen vart stoppa i september 1994 då Frey fekk alvorleg [[divertikulose]], men heldt fram i 1995 og 1996.&lt;ref&gt;{{Wayback|url= http://eaglesonlinecentral.com/articles/illness.htm |title= The Great Gastro-Intestinal Saga of Glenn Frey (1994–95) |date= 20071011185039}}. Henta 14. august 2015.&lt;/ref&gt; I 1998 vart Eagles innlemma i [[Rock and Roll Hall of Fame]]. For seremonien var alle dei sju Eagles-medlemmane (Frey, Henley, Felder, Walsh, Schmit, Leadon og Meisner) i lag og spelte på to songar, «Take It Easy» og «Hotel California». Fleire turnear følgde (utan Leadon og Meisner), og fleire vart kjende for dei rekordhøge billettprisane.&lt;ref name=&quot;Fans&quot;&gt;{{cite news|first= Lucy |last= Cockcroft |title= Eagles fans forced to pay £1&amp;nbsp;000 per ticket |newspaper= [[The Daily Telegraph]] |date= 12. oktober 2007 |url= http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/1565979/Eagles-fans-forced-to-pay-andpound1&amp;nbsp;000-per-ticket.html |accessdate= 15. august 2015}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite news|title= The price of fame |newspaper= [[The Sydney Morning Herald]] |url= http://www.smh.com.au/news/Music/The-price-of-fame/2004/12/03/1101923322669.html |date= 4. desember 2004 |accessdate= 15. august 2015}}&lt;/ref&gt;

Eagles spelte i [[Mandalay Bay Events Center]] i [[Las Vegas Valley|Las Vegas]] den 28. og 29. desember 1999, etterfølgt av ein konsert i [[Staples Center]] i Los Angeles den 31. desember. Desse konsertane vart siste gongen Felder spelte med bandet og konsertane (inkludert ei planlagt utgjeving på video) var seinare ein del av eit søksmål av Felder mot dei tidlegare bandkollegaene sine. Konsertopptaka vart gjevne ut på CD som ein del av den fire plater store ''[[Selected Works: 1972–1999]]'' i november 2000. I lag med konserten, inneheldt samlinga dei største hitsinglane til bandet, albumspor og unytta studioopptak frå innspelinga av ''The Long Run''. ''Selected Works'' selde 267&amp;nbsp;000 eksemplar for kring 60 USD per eining. Gruppa fortsette å turnere i 2001 med ei besetning som bestod av Frey, Henley, Walsh og Schmit, i tillegg til [[Steuart Smith]] (gitarar, mandolin, klaverinstrument, korvokal; som i røynda tok over Felder si rolle), Michael Thompson (klaverinstrument, trombone), Will Hollis (klaverinstrument, korvokal), [[Scott F. Crago|Scott Crago]] (trommer, perkusjon), Bill Armstrong (blåsarar), Al Garth (saksofon, fiolin), Christian Mostert (saksofon) og Greg Smith (saksofon, perkusjon).

===Don Felder-søksmål: 2001–02===
Den 6. februar 2001 fekk Don Felder sparken frå Eagles. Han varte med to søksmål mot «Eagles, Ltd.», eit California-selskap, for feilaktig avslutning av kontrakten hans og investeringstap, og ønskte 50 millionar USD i erstatning.&lt;ref name=&quot;Latimes&quot;&gt;{{cite news|first= Jeff |last= Leeds |title= Reborn Eagles Lose Peaceful, Easy Feeling |newspaper= [[Los Angeles Times]] |page= C–1 |url= http://articles.latimes.com/2002/dec/08/business/fi-eagles-8 |date= 8. desember 2002 |accessdate= 14. august 2015}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;Attwood, Brett (12. februar 2001). {{Wayback|title= Eagles Sued By Don Felder Over Dismissal |url= http://music.yahoo.com/read/news/12033366 |date= 20050620074152}}. [[Yahoo! Music]]. Henta 15. august 2015.&lt;/ref&gt; Felder hevda at frå ''Hell Freezes Over''-turneen i 1994 og framover, hadde Henley og Frey «... insistert på at dei to fekk ein høgare prosentdel av inntektene til bandet...», medan inntektene tidlegare hadde blitt delt i fem like delar. Felder skulda dei for å ha lurt han til å signere under på avtalen som gav Henley og Frey tre gonger så mykje av overskotet for ''Selected Works: 1972–1999''.

På vegner av klientane sine, Henley og Frey, sa advokaten Daniel M. Petrocelli:
&lt;blockquote&gt;[Henley and Frey] følte, sett i lys av kjemi, kreativitet og framføring - at han ikkje lenger kunne vere ein del av bandet ... Dei fjerna han, og dei hadde all rett til å gjere det. Dette har skjedd med rockeband sidan dag ein.&lt;ref name=&quot;Latimes&quot;/&gt;&lt;/blockquote&gt;

Henley og Frey kom så med motsøksmål mot Felder for kontraktbrot, og hevda at Felder hadde skriven ei «avslørande» bok, ''[[Heaven and Hell: My Life in the Eagles (1974–2001)]]''. Utgjevinga av den første utgåva i USA vart avlyst etter at forlaget [[Hyperion Books]] trakk seg ut i september 2001. Den amerikanske utgåva vart publisert av [[John Wiley &amp; Sons]] den 28. april 2008 og Felder marknadsførte boka stort. Boka kom ut i Storbritannia den 1. november 2007.&lt;ref&gt;Sandall, Robert (28. oktober 2007). {{Wayback|url= http://entertainment.timesonline.co.uk/tol/arts_and_entertainment/music/article2733019.ece |title= Hell may have frozen over, but the Eagles are still feuding |date= 20110517065227}}. ''[[The Sunday Times]]'' (London). Henta 14. august 2015.&lt;/ref&gt;

Den 23. januar 2002 godtok Los Angeles County Court dei to søksmåla og sette ein rettsdato til september 2006,{{sfn|Felder|Holden|2008|p=327}} og saka vart heva den 8. mai 2007, etter at dei to partane vart forlikte utanfor rettssalen, for ein ukjend sum.{{sfn|Felder|Holden|2008|p=327}}

===2003–06===
I 2003 gav Eagles ut samlealbumet ''[[The Very Best Of av Eagles|The Very Best Of]]''.&lt;ref&gt;{{cite web|first= Stephen Thomas |last= Erlewine |authorlink= Stephen Thomas Erlewine |title= Eagles – The Very Best Of [2003] |url= http://www.allmusic.com/album/the-very-best-of-2003-mw0002114338 |publisher= AllMusic. All Media Network |accessdate= 14. august 2015}}&lt;/ref&gt; Den doble samlinga var den første som dekte heile karrieren deira frå ''Eagles'' til ''Hell Freezes Over''. Han debuterte på tredjeplassen på Billboard-lista og selde etter kvart til trippel platina. Albumet inneheld ein ny singel med [[11. september-åtaka]] som tema, kalla «[[Hole in the World]]». I 2003 byrja [[Warren Zevon]], ein langvarig ven av Eagles, arbeidet på det siste albumet sitt, med hjelp frå Henley, Walsh og Schmit.

Den 14. juni 2005 gav Eagles ut den doble DVDen ''[[Farewell 1 Tour-Live from Melbourne]]'', med to nye songar: Frey sin «No More Cloudy Days» og Walsh sin «One Day at a Time». Ei spesialutgåve kom ut i 2006, med ein eksklusiv salsavtale til [[Walmart]] og tilhøyrande butikkar. Denne inneheldt ein lyd-CD som bonusplate med tre nye songar: ein studioversjon av «No More Cloudy Days», «Fast Company», og «Do Something».&lt;ref&gt;{{Wayback|title= The Eagles package new music with Australian DVD |url= http://www.therockradio.com/2006/12/eagles-package-new-music-with.html |date= 20110721190300}}. TheROCKradio. 1. desember 2006. Henta 14. august 2015.&lt;/ref&gt;

===''Long Road Out of Eden'': 2007–11===
I 2007 bestod Eagles av Frey, Henley, Walsh og Schmit. Den 20. august 2007 vart «[[How Long av J.D. Souther|How Long]]», skriven av [[J.D. Souther]] gjeven ut som singel for radio, med ein tilhøyrande musikkvideo på [[Yahoo! Music]]. Han vart vist på fjernsyn på [[Country Music Television]] den 23. august 2007. Bandet hadde framført denne songen på konsertane sine sidan tidleg i 1970-åra, men ikkje spelt inn songen fordi Souther ønskte å spele han inn sjølv for det første soloalbumet sitt. Souther hadde tidlegare arbeidd med Eagles og vore medlåtskrivar på somme av dei største hittane deira, inkludert «Best of My Love», «Victim of Love», «Heartache Tonight» og «New Kid in Town».

Den 30. oktober 2007 gav Eagles ut ''[[Long Road Out of Eden]]'', det første albumet deira med berre nye songar sidan 1979. Det første året etter albumet kom ut, var det berre tilgjengeleg for sal via nettsida til bandet, på Walmart og Sam's Club.&lt;ref&gt;{{cite journal|first= Natalie |last= Zfat  |url= http://www.rollingstone.com/music/news/don-henley-talks-new-eagles-lp-20070813 |title= Don Henley Talks New Eagles LP |magazine= Rolling Stone |date= 13. august 2007 |accessdate= 14. juli 2014}}&lt;/ref&gt; Albumet debuterte på toppen av albumlistene i USA,&lt;ref&gt;{{cite journal|last= Peters |first= Mitchell |title= Revised Chart Policy Lands Eagles At number 1 |url= http://www.billboard.com/articles/news/1047391/revised-chart-policy-lands-eagles-at-no-1 |magazine= Billboard |date= 6. november 2007 |accessdate= 15. august 2015}}&lt;/ref&gt; Storbritannia, Australia, New Zealand, Nederland og Noreg. Det vart det tredje studioalbumet deira og den sjuande utgjevinga totalt sett som vart sertifisert til minst sju gonger platina av [[Recording Industry Association of America|RIAA]].&lt;ref&gt;{{cite web|title= RIAA – Gold &amp; Platina Searchable Database – Long Road out of Eden |url= http://www.riaa.com/goldandplatinumdata.php?artist=%22Long+Road+out+of+Eden%22 |publisher= [[Recording Industry Association of America|RIAA]] |accessdate= 14. august 2015}}&lt;/ref&gt; Henley sa til [[CNN]] at «dette er truleg det siste Eagles-albumet me spelar inn.»&lt;ref&gt;{{cite news|first= Denise |last= Quan |title= Don Henley: 'Let the chips fall where they may' |publisher= CNN |url= http://edition.cnn.com/2007/SHOWBIZ/Music/11/16/don.henley/ |date= 19. november 2007 |accessdate= 15. august 2015}}&lt;/ref&gt;

Den 28. januar 2008 kom den andre singelen frå ''Long Road Out of Eden'' ut. «[[Busy Being Fabulous]]» nådde 28. plassen på U.S. Billboard Hot Country Songs-lista og 12. plassen på Billboard [[Adult Contemporary-lista|Hot Adult Contemporary Tracks]]-lista. Eagles vann den femte Grammy-prisen sin for beste countrysong for duo eller band med vokal for songen «How Long».

Den 20. mars 2008 la Eagles ut på verdsturneen for å marknadsføre ''Long Road Out of Eden'' med ein konsert i [[The O2 Arena]] i London. Sommaren 2010 turnerte dei i Nord-Amerika i lag med [[Dixie Chicks]] og [[Keith Urban]].

===''History of the Eagles'' og 2013-turneen===
I februar 2013 gav Eagles ut ein dokumentarfilm som dekte heile karrieren deira, kalla ''[[History of the Eagles]]'' og dei la ut på ein turné i juli det året, som varte til 2015.&lt;ref&gt;{{cite journal|title= Eagles Announce 'History' Tour: 11 Summer Dates |url= http://www.billboard.com/biz/articles/news/touring/1554161/eagles-announce-history-tour-11-summer-dates |magazine= [[Billboard (magazine)|Billboard]] |date= 21. mars 2013 |accessdate= 21. mars 2013}}&lt;/ref&gt; Henley sa at turneen kanskje kom til å bli den siste for bandet. Bernie Leadon var med på turneen. Meisner vart òg invitert med, men kunne ikkje av helseårsaker.

==Bandmedlemmar==
{{col-begin}}
{{col-2}}
'''Noverande medlemmar'''
* [[Joe Walsh]] – vokal, gitar, klaverinstrument &lt;small&gt;(1975–1980, 1994  til i dag)&lt;/small&gt;
* [[Timothy B. Schmit]] – vokal, bass, gitar &lt;small&gt;(1977–1980, 1994  til i dag)&lt;/small&gt;
* [[Don Henley]] – vokal, trommer, perkusjon, gitar &lt;small&gt;(1971–1980, 1994  til i dag)&lt;/small&gt;
{{col-2}}
'''Tidlegare medlemmar'''
* [[Glenn Frey]] – vokal, gitar, klaverinstrument, munnspel &lt;small&gt;(1971–1980, 1994-2016)&lt;/small&gt;
* [[Don Felder]] – vokal, gitar, pedal steel, mandolin, klaverinstrument &lt;small&gt;(1974–1980, 1994–2001)&lt;/small&gt;
* [[Bernie Leadon]] – vokal, gitar, banjo, pedal steel, mandolin &lt;small&gt;(1971–75, turnerte med bandet som gjest i 2013-2015)&lt;/small&gt;
* [[Randy Meisner]] – vokal, bass, gitar, gitarrón &lt;small&gt;(1971–77)&lt;/small&gt;
{{col-end}}

===Tidslinje===
&lt;div class=&quot;left&quot;&gt;
&lt;timeline&gt;
ImageSize  = width:800 height:auto barincrement:30
PlotArea   = left:110 bottom:60 top:0 right:10
Alignbars  = justify
DateFormat = mm/dd/yyyy
Period     = from:01/01/1971 till:01/01/2015
TimeAxis   = orientation:horizontal format:yyyy
Legend     = orientation:horizontal position:bottom
ScaleMajor = increment:3 start:1971
ScaleMinor = increment:1 start:1971

Colors =
 id:vokal   value:red     legend:vokal
 id:gitar   value:green   legend:gitar
 id:bass     value:blue    legend:bass
 id:klaverinstrument value:purple  legend:klaverinstrument
 id:trommer    value:orange  legend:trommer,_perkusjon
 id:lines    value:black   legend:Studioalbum

LineData =
 at:06/01/1972 color:black layer:back
 at:03/17/1973 color:black layer:back
 at:03/22/1974 color:black layer:back
 at:06/10/1975 color:black layer:back
 at:12/08/1976 color:black layer:back
 at:09/24/1979 color:black layer:back
 at:10/30/2007 color:black layer:back

BarData =
 bar:GF text:&quot;Glenn Frey&quot;
 bar:BL text:&quot;Bernie Leadon&quot;
 bar:DF text:&quot;Don Felder&quot;
 bar:JW text:&quot;Joe Walsh&quot;
 bar:RM text:&quot;Randy Meisner&quot;
 bar:TS text:&quot;Timothy B. Schmit&quot;
 bar:DH text:&quot;Don Henley&quot;

PlotData =
 width:10 align:left anchor:from shift:(10,-4)
 bar:GF from:01/01/1971 till:07/30/1980 color:gitar
 bar:GF from:04/01/1994 till:end        color:gitar
 bar:BL from:01/01/1971 till:01/01/1976 color:gitar
 bar:DF from:01/01/1974 till:11/07/1980 color:gitar
 bar:DF from:04/01/1994 till:01/01/2001 color:gitar
 bar:JW from:01/01/1976 till:11/07/1980 color:gitar
 bar:JW from:04/01/1994 till:end        color:gitar
 bar:RM from:01/01/1971 till:09/01/1977 color:bass
 bar:TS from:09/01/1977 till:11/07/1980 color:bass
 bar:TS from:04/01/1994 till:end        color:bass
 bar:DH from:01/01/1971 till:11/07/1980 color:trommer
 bar:DH from:04/01/1994 till:end        color:trommer
 
 width:2.5
 bar:GF from:01/01/1971 till:07/30/1980 color:klaverinstrument 
 bar:GF from:04/01/1994 till:end        color:klaverinstrument
 bar:DF from:03/01/1978 till:11/07/1980 color:klaverinstrument
 bar:JW from:01/01/1976 till:11/07/1980 color:klaverinstrument
 bar:JW from:04/01/1994 till:end        color:klaverinstrument
 bar:DH from:04/01/1994 till:end        color:gitar

 width:18  color:vokal
 bar:GF from:01/01/1971 till:07/30/1980
 bar:GF from:04/01/1994 till:end 
 bar:BL from:01/01/1971 till:01/01/1976
 bar:DF from:01/01/1974 till:11/07/1980 
 bar:DF from:04/01/1994 till:01/01/2001
 bar:JW from:01/01/1976 till:11/07/1980
 bar:JW from:04/01/1994 till:end  
 bar:RM from:01/01/1971 till:09/01/1977
 bar:TS from:09/01/1977 till:11/07/1980 
 bar:TS from:04/01/1994 till:end
 bar:DH from:01/01/1971 till:11/07/1980 
 bar:DH from:04/01/1994 till:end
&lt;/timeline&gt;
&lt;/div&gt;

==Galleri: Eagles-konsert i desember 2008==
&lt;gallery&gt;
Fil:Glenn Frey.jpg|&lt;center&gt;Glenn Frey&lt;/center&gt;
Fil:Don Henley.jpg|&lt;center&gt;Don Henley&lt;/center&gt;
Fil:Joe Walsh.jpg|&lt;center&gt;Joe Walsh&lt;/center&gt;
Fil:Timothy B. Schmit.jpg|&lt;center&gt;Timothy B. Schmit&lt;/center&gt;
&lt;/gallery&gt;

==Diskografi==
{{detaljar|diskografien til Eagles}}
*''[[Eagles av Eagles|Eagles]]'' (1972)
*''[[Desperado av Eagles|Desperado]]'' (1973)
*''[[On the Border]]'' (1974)
*''[[One of These Nights]]'' (1975)
*''[[albumet Hotel California|Hotel California]]'' (1976)
*''[[The Long Run av Eagles|The Long Run]]'' (1979)
*''[[Long Road Out of Eden]]'' (2007)

==Prisar==
*Eagles har vunne [[Grammy-prisen]] seks gonger:
**(1975) Best popsong av eit band: «[[Lyin' Eyes]]»
**(1977) Årets singel: «[[Hotel California]]»
**(1977) Beste arrangement for stemmer: «[[New Kid in Town]]»
**(1979) Beste rockesong av eit band: «[[Heartache Tonight]]»
**(2008) Beste countrysong av eit band: «[[How Long av J.D. Souther|How Long]]»
**(2009) Beste popinstrumental: «I Dreamed There Was No War»
*Gruppa vart innlemma i [[Rock and Roll Hall of Fame]] i 1998.
*Den 7. desember 1999 gav Recording Industry of America gruppa prisen for det bestseljande albumet i det hundreåret for ''[[Their Greatest Hits (1971–1975)]].''&lt;ref&gt;{{cite news|title= Eagles hits album named best-selling of century |publisher= CNN |date= 8. desember 1999 |url= http://archives.cnn.com/1999/SHOWBIZ/Music/12/08/eagles/ |accessdate= 14. august 2015}}&lt;/ref&gt;
*Eagles vart innlemma i [[Vocal Group Hall of Fame]] i 2001.
*Gruppa vart rangert på 34. plassen på lista til ''[[Country Music Television]]'' over dei 40 største mennene i countrymusikken i 2003.

==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Eagles (band)|Eagles (band)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 15. august 2015.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:''
*{{cite book|first=Marc|last=Eliot|title=To the Limit: The Untold Story of the Eagles|year=2004|publisher=[[Da Capo Press]]|isbn=978-0-3068-1398-6|ref=harv}}
*{{cite book|first1=Don|last1=Felder|first2=Wendy|last2=Holden|year=2008|title=[[Heaven and Hell: My Life in the Eagles (1974–2001)]]|publisher=[[John Wiley &amp; Sons|Wiley &amp; Sons]]|isbn=978-0-4704-5042-0|ref=harv}}
*{{cite book|first=Steve|last=Martin|authorlink=Steve Martin|title=[[Born Standing Up|Born Standing Up: A Comic's Life]]|year=2007|publisher=[[Charles Scribner's Sons|Scribner]]|isbn=978-1-4165-5364-9|ref=harv}}
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commons|Eagles (band)}}
*{{Offisiell nettstad|http://www.eaglesband.com/}}

{{Eagles}}

{{Autoritetsdata}}

{{DEFAULTSORT:Eagles}}
[[Kategori:Eagles| ]]
[[Kategori:USA-amerikanske softrockgrupper]]
[[Kategori:USA-amerikanske countryrockband]]
[[Kategori:USA-amerikanske folkrockgrupper]]
[[Kategori:Grammy-vinnarar]]
[[Kategori:Musikkgrupper oppløyste i 1980]]
[[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1971]]
[[Kategori:Musikalske kvartettar]]
[[Kategori:Musikalske kvintettar]]
[[Kategori:Rock and Roll Hall of Fame]]</text>
      <sha1>rym6ei3x0azxmzc5tbuz36hs6ru2hdc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Luftskipet «Norge»</title>
    <ns>0</ns>
    <id>313073</id>
    <revision>
      <id>3396769</id>
      <parentid>3097369</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T17:32:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>la til [[Kategori:Oppkallingar etter Noreg]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="4968" xml:space="preserve">[[Fil:Luftskipet &quot;Norge&quot; like over bakken på Ciampino-flyplassen, mars 1926.jpg|mini|Luftskipet «Norge» på Ciampino-flyplassen i nærleiken av [[Roma]] i Italia i mars 1926. {{Foto|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Fil:Luftskipet &quot;Norge&quot; over Ekeberg, 14. april 1926.jpg|mini|Luftskipet «Norge» over Ekebergsletta i [[Oslo]] 14. april 1926.{{Foto|Nasjonalbiblioteket}}]]
[[Fil:Luftskipet &quot;Norge&quot; ved fortøyningsmasten på Ekeberg, 14. april 1926.jpg|mini|Luftskipet «Norge» fortøydd til masta på Ekebergsletta i Oslo 14. april 1926.{{Foto|Nasjonalbiblioteket}}]]
[[Fil:Luftskipet &quot;Norge&quot; like før avreise fra Ny-Ålesund, 11. mai 1926.jpg|mini|Luftskipet «Norge» rett før avreisa frå [[Ny-Ålesund]] på Svalbard 11. mai 1926. Luftskipet vert halde ned mot jorda av menneska under det. [[Roald Amundsen]] står i døra på gondolen.{{Foto|Nasjonalbiblioteket}}]]
[[File:1991 CPA 6341.jpg|mini|«Norge» på russisk frimerke]]
[[Fil:AmundsenEllsworthNobileDirgibleLaunchTower.jpg|mini|Fortøyningsmasta i Ny-Ålesund på Svalbard.]]

'''Luftskipet «Norge»''' var eit [[luftskip]] bygt i [[Italia]] av den italienske [[ingeniør]]en og militære offiseren [[Umberto Nobile]] for å nyttast av [[Roald Amundsen]] og Umberto Nobile til ei ferd over [[Nordpolen]], og slik verte dei fyrste som nådde polpunket. Ferda tok til 11. mai 1926 med [[Ny-Ålesund]] på [[Spitsbergen]] som utgangspunkt, og endte med havari utan personskade i Teller i [[Alaska]] 72 timar seinare, etter at polpunktet var passert 12. mai 1926 klokka 2.20.

På siste strekninga av ferda hadde tett skodde gjort det umogleg å sjå ned på isen eller få auge på eventuelle landområde. Skodda la dessutan ei hinne av is på luftskipet som tynga det ned, og isklumpar vart slynga frå [[propell]]ane og inn på luftskipet, med fare for at det vart slege hol i duken på luftskipet. Etter at luftskipet hadde havarert, vart all gass tappa ut, og luftskipet vart liggjande på eine sida. Deretter vart det teke frå kvarandre, og delar av skjelettet sende til Italia, der det seinare vart nytta til bygging av Nobiles nye luftskip, «Italia».

På denne Nordpol-overfarten fekk menneske for fyrste gong sjå polpunktet, og det var òg fyrste gongen eit luftfartøy gjorde ei flyging mellom [[Europa]] og [[Amerika]] over [[Arktis]].

Luftskipet «Norge» var 106 meter langt, hadde eit tverrmål på 26 meter og ei høgd på 24 meter. Skroget var av forsterka aluminiumskjelett dekt med gummistoff. Inne i skroget var det ein ballong som romma 19&amp;nbsp;000 m³ gass til oppdrift. Det vart nytta [[hydrogen]]. Under gassballongen var det ein open kjøl. Førargondolen og dei tre [[Tyskland|tyske]] Maybach-motorane på 245 [[hestekraft]]er kvar, var montert under skroget, ut frå kjølen. Mannskapet kunne gå frå gondolen til motorane for å vedlikehalde dei. Luftskipet kunne oppnå ei marsjfart på 80 km/t, og kunne bere  9&amp;nbsp;500 kg med last.

Luftskipet «Norge» flaug fyrste gongen i 1926. Det flaug òg for eigen maskin frå Italia til Ny-Ålesund før det la ut på ferda over Nordpolen, og kom fram til Ny-Ålesund 7. mai 1926. På strekninga frå Italia til Ny-Ålesund var det naudsynt med fleire opphald undervegs, og det måtte då vere fortøyningsmaster på desse stadene. Mastene som stod til rådvelde på strekninga, stod i Pulham i [[England]] og Gatchina utanfor [[Leningrad]] i [[Sovjetunionen]], og turen gjekk difor innom desse stadene. I tillegg vart det naudsynt å sette opp nye master på Ekebergsletta i [[Oslo]], i [[Vadsø]] og i Ny-Ålesund. I Ny-Ålesund vart det dessutan bygd ein mellombels hangar for å take vare på luftskipet fram til ein fekk sjå at tilhøva låg til rette for å leggje ut på Nordpolferda. Fortøyningsmastene i Vadsø og Ny-Ålesund står framleis, men masta på Ekebergsletta vart fjerna under [[andre verdskrigen]]. Hangaren i Ny-Ålesund fall saman etter ei tid, og er rydda vekk.

==Mannskapet på Nordpolferda==
: Alessandrini, Renato; riggar
: Amundsen, Roald; ekspedisjonsleiar
: Arduino, Ettore
: Caratti, Atillio
: Cecioni, Natale
: Ellsworth, Lincoln; navigatør 
: Gottwaldt, Birger: sjef for radiotenesta 
: Horgen, Emil Andreas: luftskipsførar, siderorsoperatør
: Malmgren, Finn: meteorolog
: Nobile, Umberto; luftskipsførar
: Omdal, Oskar: mekanikar
: Riiser-Larsen, Hjalmar‚ luftskipsførar
: Ramm, Fredrik; journalist 
: Storm-Johnsen, Fridtjof: telegrafist
: Wisting, Oscar: rormann:
: Pomella, Vincenco
: Dessutan var ''Titina'', hunden til  Umberto Nobile, med på turen, då han alltid ville ha med seg hunden på ferdene sine.
&lt;gallery&gt;
Fil:Umberto Nobile NYWTS.jpg|Umberto Nobile i militæruniform saman med bikkja Titina, fotografert i 1926
&lt;/gallery&gt;
== Kjelder ==
*[http://www.frammuseum.no/Polar-Expedition/The-airship-Norway.aspx?lang=nn-NO Frammuseets skildring av NORGE-EKSPEDISJONEN (1926)]

[[Kategori:Luftskip]]
[[Kategori:Norsk polarhistorie]]
[[Kategori:Oppkallingar etter Noreg]]</text>
      <sha1>qk5n27n0zypncyvgqj8kd1teppblzdc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Mira</title>
    <ns>0</ns>
    <id>318305</id>
    <revision>
      <id>3396820</id>
      <parentid>3144112</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T09:57:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7815" xml:space="preserve">{{Stjerneboks start
| namn = Mira
}}
{{Stjerneboks bilete
| bilete = 
     &lt;div style=&quot;position: relative&quot;&gt;[[Fil:Cetus IAU.svg|250px]]
     &lt;div style=&quot;position: absolute; left: 37.4%; top: 27.8%;&quot;&gt;[[Fil:Cercle rouge 100%.svg|12px]]&lt;/div&gt;
     &lt;/div&gt;
| bilettekst=Plasseringa til Mira (circled)
}}
{{Stjerneboks observasjon
| epoke       = [[J2000.0]]
| stjernebilete    = [[Kvalfisken]]
| ra          = {{RA|02|19|20.79210}}&lt;ref name=aaa474_2_653/&gt;
| dek         = {{DEC|–02|58|39.4956}}&lt;ref name=aaa474_2_653/&gt;
| vismag_v    = 3.04&lt;ref name=aass34_1/&gt; (2.0 ''to'' 10.1)&lt;ref name=&quot;gcvs71&quot;/&gt;
}}
{{Stjerneboks karakteristikk
| klasse       = M7&amp;nbsp;IIIe&lt;ref name=aj114_1584/&gt;
| b-v         = +1.53&lt;ref name=&quot;apj87&quot;/&gt;
| u-b         = +0.08&lt;ref name=&quot;apj87&quot;/&gt;
| variabel    = [[Mira-variabel|Mira]]
}}
{{Stjerneboks astrometri
| radial_v    = +63.8&lt;ref name=rgcrv/&gt;
| eigenrørsle_ra  = +9.33&lt;ref name=aaa474_2_653/&gt;
| eigenrørsle_dek = –237.36&lt;ref name=aaa474_2_653/&gt;
| parallakse    = 10.91
| p_feil     = 1.22
| parallakse_fotnote=&lt;ref name=aaa474_2_653/&gt;
| absstor_v    = 
}}
{{Stjerneboks detalj
| alder_gyr     = 6&lt;ref name=apj275/&gt;
| metall_fe    =
| masse        = 1.18&lt;ref name=apj275/&gt;
| radius      = 332–402&lt;ref name=aaa421/&gt;
| rotasjonssnøggleik =
| luminositet  = 8,400–9,360&lt;ref name=aaa421/&gt;
| temperatur = 2918–3192&lt;ref name=aaa421/&gt;
}}
{{Stjerneboks katalog
| namns       = Stella Mira, Collum Ceti, Wonderful Star,&lt;ref name=allen1963/&gt; Omicron Ceti, 68 Ceti, [[Harvard Revised-katalogen|HR]] 6,1, [[Bonner Durchmusterung|BD]]&amp;nbsp;&amp;minus;03°&amp;nbsp;353, [[Henry Draper-katalogen|HD]] 14386, [[Luyten Two-Tenths catalogue|LTT]] 1179, [[Smithsonian Astrophysical Observatory|SAO]] 129825, [[Hipparcos-katalogen|HIP]] 10826.&lt;ref name=&quot;SIMBAD&quot;/&gt;
}}
{{Stjerneboks slutt}}
'''Mira''' (òg kalla '''Omikron Ceti''', ο Ceti, ο Cet) er ei [[raud kjempe]][[stjerne]] estimert til å liggje 200–400 [[lysår]] unna i [[stjernebilete]]t [[Kvalfisken]]. Mira er ei [[dobbeltstjerne]], som består av den raud kjempa Mira A i lag med [[Mira B]]. Mira A er ei oscillerande [[variabel stjerne]] og var den første variable stjerna som vart oppdaga som ikkje var ein [[supernova]], med [[Algol]] som eit mogeleg unntak. Mira er den mest lyssterke periodisk variable stjerna på himmelen som ikkje er synleg for det nakne auga i delar av syklusen sin. Avstanden er uviss. Estimat før [[Hipparcos]] var estimert til kring 220 [[lysår]];&lt;ref name=burnham1980&gt;{{Cite journal| first1=Robert | last1=Burnham jr. | title=Burnham's Celestial Handbook | volume=1 | publication-place=New York | publisher=Dover Publications Inc. | year=1980 | page=634 | postscript=&lt;!-- Bot inserted parameter. Either remove it; or change its value to ».&quot; for the cite to end in a ».&quot;, as necessary. --&gt;{{inconsistent citations}} }}&lt;/ref&gt; medan data frå Hipparcos frå 2007 indikerte ein avstand på 299 lysår, med ein [[feilmargin]] på 11%.&lt;ref&gt;http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-basic?Ident=Omicron+Ceti&amp;submit=SIMBAD+search&lt;/ref&gt;

[[Fil:Mira 1997.jpg|mini|venstre|Mira sett av [[Hubbleteleskopet|Hubble]]. ''[[NASA]]'']]
[[Fil:Mira the star.jpg|mini|venstre|Mira sett frå jorda]]

==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Mira|Mira]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 1. juli 2016.''  
{{refslutt}}
{{Reflist|2|refs=

&lt;ref name=aaa474_2_653&gt;{{Cite journal| first1=F. | last1=van Leeuwen |date=November 2007 | title=Validation of the new Hipparcos reduction | journal=Astronomi and Astrophysics | volume=474 | issue=2 | pages=653–664 | bibcode=2007A&amp;A...474..653V | doi=10.1051/0004-6361:20078357 |arxiv = 0708.1752 | postscript=&lt;!-- Bot inserted parameter. Either remove it; or change its value to ».&quot; for the cite to end in a ».&quot;, as necessary. --&gt;{{inconsistent citations}} }}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=rgcrv&gt;{{Cite journal| last=Evans | first=D. S. | date=June 20–24, 1966 | editor1-last=Batten | editor1-first=Alan Henry | editor2-last=Heard | editor2-first=John Frederick | title=The Revision of the General Catalogue of Radial Velocities | journal=Determination of Radial Velocities and their Applications | volume=30 | pages=57 | booktitle=Determination of Radial Velocities and their Applications, Proceedings from IAU Symposium no. 30 | location=University of Toronto | publisher=International Astronomical Union | bibcode=1967IAUS...30...57E | postscript=&lt;!-- Bot inserted parameter. Either remove it; or change its value to ».&quot; for the cite to end in a ».&quot;, as necessary. --&gt;{{inconsistent citations}} }}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=aass34_1&gt;{{cite journal | last1=Nicolet | first1=B. | year=1978 | title=Photoelectric photometric Catalogue of homogeneous measurements in the UBV System | journal=Astronomi and Astrophysics Supplement Series | volume=34 | pages=1–49 | bibcode=1978A&amp;AS...34....1N }}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=&quot;gcvs71&quot;&gt;{{cite journal | display-authors=1 | last1=Kukarkin | first1=B. V. | last2=Kholopov | first2=P. N. | last3=Pskovsky | first3=Y. P. | last4=Efremov | first4=Y. N. | last5=Kukarkina | first5=N. P. | last6=Kurochkin | first6=N. E. | last7=Medvedeva | first7=G. I. | contribution=The third edition containing information on 20437 variabel stjernes discovered and designated till 1968 | year=1971 | title=General Catalogue of Variable Stars | journal=General Catalogue of Variable Stars | pages=0 | edition=3rd | bibcode=1971GCVS3.C......0K }}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=&quot;SIMBAD&quot;&gt;{{cite web | url=http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?protocol=html&amp;Ident=V*+omi+Cet | title=V* omi Cet -- Variable Star of Mira Cet type | work=SIMBAD | publisher=Centre de Données astronomiques de Strasbourg | accessdate=13. juni 2016}}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=aj114_1584&gt;{{cite journal | last=Castelaz | first=Michael W. |author2=Luttermoser, Donald G. | title=spektroskopi of Mira Variables at Different Phases. | journal=The Astronomical Journal | year=1997 | volume=114 | pages=1584–1591 | bibcode=1997AJ....114.1584C | doi=10.1086/118589 }}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=&quot;apj87&quot;&gt;{{cite journal | last=Celis S. | first=L. | title=Red variabel stjernes. I&amp;nbsp;— UBVRI photometry and photometric properties | journal=Astronomical Journal | year=1982 | volume=87 | pages=1791–1802 | bibcode=1982AJ.....87.1791C | doi=10.1086/113268 }}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=apj275&gt;{{cite journal | last=Wyatt | first=S. P. |author2=Cahn, J. H. | title=Kinematics and ages of Mira-variabels in the greater solar neighborhood | journal=Astrophysical Journal, Part 1 | year=1983 | volume=275 | pages=225–239 | bibcode=1983ApJ...275..225W | doi=10.1086/161527 }}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=aaa421&gt;{{cite journal | last=Woodruff | first=H. C. | author2=Eberhardt, M.| author3= Driebe, T.| author4= Hofmann, K.-H.| author5= Ohnaka, K.| author6= Richichi, A.| author7= Schert, D.| author8= Schöller, M.| author9= Scholz, M.| author10= Weigelt, G.| author11= Wittkowski, M.| author12= Wood, P.R. | title=Interferometric observations of the Mirei stjerne o Ceti with the VLTI/VINCI instrument in the near-infrared | journal=Astronomi &amp; Astrophysics | year=2004 | volume=421 | issue=2 | pages=703–714 | url=http://www.eso.org/~mwittkow/publications/conferences/SPIECWo5491199.pdf |format=PDF| accessdate=13. juni 2016 | doi=10.1051/0004-6361:20035826 | bibcode=2004A&amp;A...421..703W|arxiv = astro-ph/0404248 }}&lt;/ref&gt;

&lt;ref name=allen1963&gt;{{cite book | first=Richard H. | last=Allen | year=1963 | title=Star Names: Their Lore and Meaning | publisher=Dover Publications | location=New York | isbn=0-486-21079-0 }}&lt;/ref&gt;

}}

==Bakgrunnsstoff==
{{Commons|Mira Ceti}}

{{Stjerner i Kvalfisken}}

[[Kategori:Bayerobjekt|Ceti, Omicron]]
[[Kategori:Dobbeltstjerner]]
[[Kategori:Kvalfisken]]
[[Kategori:Mira-variable]]
[[Kategori:Kjempestjerner klasse M]]
[[Kategori:Stjerner med eigennamn]]
[[Kategori:Objekt mindre enn 1000 lysår frå jorda]]</text>
      <sha1>p7lkzdf55ykxcvbwyad2rc8o6h0oaar</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Einerslekta</title>
    <ns>0</ns>
    <id>335122</id>
    <revision>
      <id>3396852</id>
      <parentid>3019629</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T11:12:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6020" xml:space="preserve">{{TaksoboksLua
| bilde=Juniperus osteosperma 1.jpg
| bildetekst=''Juniperus osteosperma'' i [[Nevada]] i USA
| taksonomi_WD=ja}}

[[Fil:Jun com cones.jpg|mini|Blad og frøkonglar (bær) av vanleg [[einer]], ''Juniperus communis''.]]
[[Fil:Jun chin close.jpg|mini|Illustrasjon på stor forskjell mellom unge (venstre) og vaksne (høgre) bladskot hos [[kinesisk einer]] ''Juniperus chinensis''. Det vaksne skotet til høgre har umodne, hannlege kongler.]]
[[Fil:El Hierro Sabinar.JPG|mini|Forvridd individ av ''[[Juniperus phoenicea]]'', «fønikisk einer», på Kanariøyene.]]

'''Einerslekta''' (''Juniperus'') er ei [[biologisk slekt|slekt]] av buskar og låge tre i [[sypressfamilien]] ''(Cupressaceae)''. Einerar kan bli opptil 40 meter høge, men er vanlegvis under 20 meter. Hoplantane har frøkapslar som former noko som liknar [[bær]] (og ofte blir kalla bær). Dei er vanlegvis blå, men kan vera raude eller gule hjå nokre artar.

I [[Norden]] og [[Noreg]] veks vanleg [[einer]] (''Juniperus communis'' ssp ''communis'') og underarten [[fjelleiner]] (''Juniperus communis'' ssp ''alpina'') i høgare strøk. 

== Artar ==

Einerslekta blir delt inn i to grupper og fem undergrupper.
Det er usemje om ein skal 52 eller 67 arter til denne botaniske gruppa. 
Nokre artar i slekta er:

'''Juniperus-gruppa''' – spisse nåler
* '''''Juniperus-undergruppa''''' – eitt band under nålene
* [[Einer]] ''(Juniperus communis)''
** [[Fjelleiner]] ''(Juniperus communis'' ssp ''alpina)''
* ''[[Tempeleiner]]'' – ''(Juniperus rigida)''
** ''[[Strandeiner]]'' - ''(Juniperus conferta)'' = syn. ''J. rigida var. conferta''
* '''''Oxycedrus-undergruppen:''''' – to band under nålene
* ''[[Azorisk einer]]'' ''(Juniperus brevifolia)''
* ''[[Kanarieiner]]'' ''(Juniperus cedrus)''
* ''[[Ryukyueiner]]'' ''(Juniperus lutchuensis)''
* ''[[Vestleg einer]]'' - ''(Juniperus oxycedrus)'' = syn. ''J. oxycedrus subsp. oxycedrus''
** ''[[Portugisisk einer]]'' - ''(Juniperus navicularis)'' = syn. ''J. oxycedrus subsp. navicularis''
** ''[[Storbæreiner]]'' - ''(Juniperus macrocarpa)'' = syn. ''J. oxycedrus subsp. macrocarpa''
* '''''Caryocedrus-undergruppa:''''' – de tre frøene sammenføyet
* ''[[Syrisk einer]]'' ''(Juniperus drupacea)'' = syn. ''Arceuthos drupacea''
'''Sabina-gruppen''' – skjelaktige nåler
* '''''Eurasia'''''
* ''[[Kinesisk einer]] (Juniperus chinensis)''
** ''[[Pfitzereiner]]'' - ''(Juniperus chinensis X Juniperus sabina)'' = syn. ''Juniperus X pfitzeriana''
** ''[[Procumbenseiner]]'' – jap. 這柏槇 ''(Juniperus chinensis'' var. 'Procumbens')
** ''[[Sargenteiner]]'' – jap. 深山柏槇 ''Juniperus chinensis'' var. ''sargentii)''
** ''[[Masummuneeiner]]'' – kin. 清水圓柏 «Masummune» ''(Juniperus chinensis'' L. var. ''tsukusiensis)'' 
* ''[[Mekongeiner]] (Juniperus convallium)''
* ''[[Gresk einer]] (Juniperus excelsa)''
** ''[[Persisk einer]]'' - ''(Juniperus polycarpos)''  = syn. ''Juniperus excelsa'' var. ''polycarpos''
* ''[[Juniperus foetidissima]]'' 
* ''[[Svarteiner]] (Juniperus indica)''
** ''[[Juniperus wallichiana]]'' syn. ''Juniperus indica'' var. ''wallichiana''
* ''[[Komaroveiner]] (Juniperus komarovii)''
* ''[[Fønikisk einer]]'' ''(Juniperus phoenicea)'' 
* ''[[Juniperus pingii]]'' 
* ''[[Austafrikansk einer]]'' ''([[Juniperus procera]])'' 
* ''[[Ibukieiner]]'' – ''(Juniperus procumbens)'' 
* ''[[Xinjiangeiner]]'' – ''(Juniperus pseudosabina)'' 
* ''[[Himalayaeiner]]'' – ''(Juniperus recurva)''
** ''[[Coxeiner]]'' – ''(Juniperus recurva'' var. ''coxii)'' 
* ''[[Sevenbom]]'' – ''(Juniperus sabina)''
** ''Juniperus sabina'' var. ''davurica'' 
* ''[[Sichuaneiner]] (Juniperus saltuaria)''
* ''[[Russisk einer]] (Juniperus semiglobosa)''
* ''[[Juniperus squamata]]'' – 
** ''[[Juniperus morrisonicola]]'' ~ syn. ''Juniperus squamata'' ssp. ''morrisonicola''
* ''[[Spansk einer]] (Juniperus thurifera)''
* ''[[Tibeteiner]] (Juniperus tibetica)''
* '''''Amerika'''''
* ''[[Juniperus angosturana]]'' – «Mexican One-seed Juniper»
* ''[[Juniperus ashei]]'' – «Ashe Juniper»
* ''[[Juniperus barbadensis]]'' – «West Indies Juniper»
* ''[[Bermudaeiner]]'' – ''(Juniperus bermudiana)'' 
* ''[[Juniperus blancoi]]'' – «Blanco's Juniper»
* ''[[Californiaeiner]]'' – ''(Juniperus californica)'' 
* ''[[Juniperus coahuilensis]]'' – «Coahuila Juniper»
* ''[[Comitáneiner]]'' – ''(Juniperus comitana)'' 
* ''[[Juniperus deppeana]]'' – «Alligator Juniper»
* ''[[Durangoeiner]] – ''(Juniperus durangensis)'' 
* ''[[Juniperus flaccida]]'' – «Mexican Weeping Juniper»
* ''[[Juniperus gamboana]]'' – «Gamboa Juniper»
* ''[[Juniperus horizontalis]]'' – «Creeping Juniper»
* ''[[Jaliscoeiner]]'' – ''(Juniperus jaliscana)''
* ''[[Juniperus monosperma]]'' – «One-seed Juniper»
* ''[[Juniperus monticola]]'' – «Mountain Juniper»
* ''[[Juniperus occidentalis]]'' – «Western Juniper»
** ''Juniperus occidentalis'' ssp/var. ''australis'' – «Sierra Juniper»
* ''[[Utaheiner]] – (Juniperus osteosperma)''
* ''[[Juniperus pinchotii]]'' – «Pinchot Juniper»
* ''[[Saltilloeiner]]'' – ''(Juniperus saltillensis)'' 
* ''[[Juniperus scopulorum]]'' – «Rocky Mountain Juniper»
** ''[[Juniperus maritima]]'' – mulig art på Vancouver Island
* ''[[Juniperus standleyi]]'' – «Standley's Juniper»
* ''[[Juniperus virginiana]]'' – «Eastern Juniper» («Eastern Redcedar»)
** ''Juniperus virginiana'' subsp. ''silicicola'' – «Southern Juniper»

==Kjelder==
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Einerslekten|Einerslekten]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 8. mars 2017.''  
 &lt;/div&gt;
== Bakgrunnsstoff==
{{commonskat|Juniperus}}
* [http://www.juniperus.org/ Junipers of the world] – oversiktsside fra ''Juniperus.org''.
* [http://www.conifers.org/cu/ju/index.htm Gymnosperm Database] – «Juniperus».
* [http://www.pinetum.org/cones/JUcones.htm Arboretum de Villardebelle] - bilder av utvalgte arter.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sypressfamilien]]</text>
      <sha1>tfaxrqutzdvc9wncfop4l84827v4ivl</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396855</id>
      <parentid>3396852</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T11:14:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6018" xml:space="preserve">{{TaksoboksLua
| bilde=Juniperus osteosperma 1.jpg
| bildetekst=''Juniperus osteosperma'' i [[Nevada]] i USA
| taksonomi_WD=ja}}

[[Fil:Jun com cones.jpg|mini|Blad og frøkonglar (bær) av vanleg [[einer]], ''Juniperus communis''.]]
[[Fil:Jun chin close.jpg|mini|Illustrasjon på stor forskjell mellom unge (venstre) og vaksne (høgre) bladskot hos [[kinesisk einer]] ''Juniperus chinensis''. Det vaksne skotet til høgre har umodne, hannlege kongler.]]
[[Fil:El Hierro Sabinar.JPG|mini|Forvridd individ av ''[[Juniperus phoenicea]]'', «fønikisk einer», på Kanariøyene.]]

'''Einerslekta''' (''Juniperus'') er ei [[biologisk slekt|slekt]] av buskar og låge tre i [[sypressfamilien]] ''(Cupressaceae)''. Einerar kan bli opptil 40 meter høge, men er vanlegvis under 20 meter. Hoplantane har frøkapslar som former noko som liknar [[bær]] (og ofte blir kalla bær). Dei er vanlegvis blå, men kan vera raude eller gule hjå nokre artar.

I [[Norden]] og [[Noreg]] veks vanleg [[einer]] (''Juniperus communis'' ssp ''communis'') og underarten [[fjelleiner]] (''Juniperus communis'' ssp ''alpina'') i høgare strøk. 

== Artar ==

Einerslekta blir delt inn i to grupper og fem undergrupper.
Det er usemje om ein skal 52 eller 67 arter til denne botaniske gruppa. 
Nokre artar i slekta er:

'''Juniperus-gruppa''' – spisse nåler
* '''''Juniperus-undergruppa''''' – eitt band under nålene
* [[Einer]] ''(Juniperus communis)''
** [[Fjelleiner]] ''(Juniperus communis'' ssp ''alpina)''
* ''[[Tempeleiner]]'' – ''(Juniperus rigida)''
** ''[[Strandeiner]]'' - ''(Juniperus conferta)'' = syn. ''J. rigida var. conferta''
* '''''Oxycedrus-undergruppen:''''' – to band under nålene
* ''[[Azorisk einer]]'' ''(Juniperus brevifolia)''
* ''[[Kanarieiner]]'' ''(Juniperus cedrus)''
* ''[[Ryukyueiner]]'' ''(Juniperus lutchuensis)''
* ''[[Vestleg einer]]'' - ''(Juniperus oxycedrus)'' = syn. ''J. oxycedrus subsp. oxycedrus''
** ''[[Portugisisk einer]]'' - ''(Juniperus navicularis)'' = syn. ''J. oxycedrus subsp. navicularis''
** ''[[Storbæreiner]]'' - ''(Juniperus macrocarpa)'' = syn. ''J. oxycedrus subsp. macrocarpa''
* '''''Caryocedrus-undergruppa:''''' – de tre frøene sammenføyet
* ''[[Syrisk einer]]'' ''(Juniperus drupacea)'' = syn. ''Arceuthos drupacea''
'''Sabina-gruppen''' – skjelaktige nåler
* '''''Eurasia'''''
* ''[[Kinesisk einer]] (Juniperus chinensis)''
** ''[[Pfitzereiner]]'' - ''(Juniperus chinensis X Juniperus sabina)'' = syn. ''Juniperus X pfitzeriana''
** ''[[Procumbenseiner]]'' – jap. 這柏槇 ''(Juniperus chinensis'' var. 'Procumbens')
** ''[[Sargenteiner]]'' – jap. 深山柏槇 ''Juniperus chinensis'' var. ''sargentii)''
** ''[[Masummuneeiner]]'' – kin. 清水圓柏 «Masummune» ''(Juniperus chinensis'' L. var. ''tsukusiensis)'' 
* ''[[Mekongeiner]] (Juniperus convallium)''
* ''[[Gresk einer]] (Juniperus excelsa)''
** ''[[Persisk einer]]'' - ''(Juniperus polycarpos)''  = syn. ''Juniperus excelsa'' var. ''polycarpos''
* ''[[Juniperus foetidissima]]'' 
* ''[[Svarteiner]] (Juniperus indica)''
** ''[[Juniperus wallichiana]]'' syn. ''Juniperus indica'' var. ''wallichiana''
* ''[[Komaroveiner]] (Juniperus komarovii)''
* ''[[Fønikisk einer]]'' ''(Juniperus phoenicea)'' 
* ''[[Juniperus pingii]]'' 
* ''[[Austafrikansk einer]]'' ''([[Juniperus procera]])'' 
* ''[[Ibukieiner]]'' – ''(Juniperus procumbens)'' 
* ''[[Xinjiangeiner]]'' – ''(Juniperus pseudosabina)'' 
* ''[[Himalayaeiner]]'' – ''(Juniperus recurva)''
** ''[[Coxeiner]]'' – ''(Juniperus recurva'' var. ''coxii)'' 
* ''[[Sevenbom]]'' – ''(Juniperus sabina)''
** ''Juniperus sabina'' var. ''davurica'' 
* ''[[Sichuaneiner]] (Juniperus saltuaria)''
* ''[[Russisk einer]] (Juniperus semiglobosa)''
* ''[[Juniperus squamata]]'' – 
** ''[[Juniperus morrisonicola]]'' ~ syn. ''Juniperus squamata'' ssp. ''morrisonicola''
* ''[[Spansk einer]] (Juniperus thurifera)''
* ''[[Tibeteiner]] (Juniperus tibetica)''
* '''''Amerika'''''
* ''[[Juniperus angosturana]]'' – «Mexican One-seed Juniper»
* ''[[Juniperus ashei]]'' – «Ashe Juniper»
* ''[[Juniperus barbadensis]]'' – «West Indies Juniper»
* ''[[Bermudaeiner]]'' – ''(Juniperus bermudiana)'' 
* ''[[Juniperus blancoi]]'' – «Blanco's Juniper»
* ''[[Californiaeiner]]'' – ''(Juniperus californica)'' 
* ''[[Juniperus coahuilensis]]'' – «Coahuila Juniper»
* ''[[Comitáneiner]]'' – ''(Juniperus comitana)'' 
* ''[[Juniperus deppeana]]'' – «Alligator Juniper»
* [[Durangoeiner]] – ''(Juniperus durangensis)'' 
* ''[[Juniperus flaccida]]'' – «Mexican Weeping Juniper»
* ''[[Juniperus gamboana]]'' – «Gamboa Juniper»
* ''[[Juniperus horizontalis]]'' – «Creeping Juniper»
* ''[[Jaliscoeiner]]'' – ''(Juniperus jaliscana)''
* ''[[Juniperus monosperma]]'' – «One-seed Juniper»
* ''[[Juniperus monticola]]'' – «Mountain Juniper»
* ''[[Juniperus occidentalis]]'' – «Western Juniper»
** ''Juniperus occidentalis'' ssp/var. ''australis'' – «Sierra Juniper»
* ''[[Utaheiner]] – (Juniperus osteosperma)''
* ''[[Juniperus pinchotii]]'' – «Pinchot Juniper»
* ''[[Saltilloeiner]]'' – ''(Juniperus saltillensis)'' 
* ''[[Juniperus scopulorum]]'' – «Rocky Mountain Juniper»
** ''[[Juniperus maritima]]'' – mulig art på Vancouver Island
* ''[[Juniperus standleyi]]'' – «Standley's Juniper»
* ''[[Juniperus virginiana]]'' – «Eastern Juniper» («Eastern Redcedar»)
** ''Juniperus virginiana'' subsp. ''silicicola'' – «Southern Juniper»

==Kjelder==
&lt;div class=&quot;references-small&quot;&gt;
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Einerslekten|Einerslekten]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 8. mars 2017.''  
 &lt;/div&gt;
== Bakgrunnsstoff==
{{commonskat|Juniperus}}
* [http://www.juniperus.org/ Junipers of the world] – oversiktsside fra ''Juniperus.org''.
* [http://www.conifers.org/cu/ju/index.htm Gymnosperm Database] – «Juniperus».
* [http://www.pinetum.org/cones/JUcones.htm Arboretum de Villardebelle] - bilder av utvalgte arter.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sypressfamilien]]</text>
      <sha1>p4kue7x7wkccccpfopixpxki8stp3l3</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Romsonden Lucy</title>
    <ns>0</ns>
    <id>345307</id>
    <revision>
      <id>3396787</id>
      <parentid>3006850</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T03:22:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>176.59.54.48</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="644" xml:space="preserve">[[Fil:Lucy--mission-13--v3.png|mini|Teikning av Lucy som vitjar ein jupitertrojan]]
'''Lucy''' er ein planlagd [[NASA]]-[[romsonde]] til [[jupitertrojan]]ane. Han vil etter planen skytast opp i 2021 og nytta 12 år på å vitja sju ulike [[asteroide|asteroidar]]. Desse er éin [[hovudbelteasteroide]] og seks jupitertrojanar, der to av jupitertrojanane høyrer til det same [[binærasteroide|binærsystemet]]. N(a)SA+LM+Atlas5= kalt schmuzig kz wc.

== Kjelder ==
* [https://www.nasa.gov/content/goddard/lucy-the-first-mission-to-jupiter-s-trojans ''Lucy: The First Mission to Jupiter’s Trojans''] - NASA

{{spire}}

[[Kategori:NASA-sondar]]</text>
      <sha1>sesnxgagbc7z4cwslqmgdgm6hgqpepg</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396788</id>
      <parentid>3396787</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T03:24:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>176.59.54.48</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="670" xml:space="preserve">[[Fil:Lucy--mission-13--v3.png|mini|Teikning av Lucy som vitjar ein jupitertrojan]]
'''Lucy''' (&quot;Glük&quot; = narko phantom) er ein planlagd [[NASA]]-[[romsonde]] til [[jupitertrojan]]ane. Han vil etter planen skytast opp i 2021 og nytta 12 år på å vitja sju ulike [[asteroide|asteroidar]]. Desse er éin [[hovudbelteasteroide]] og seks jupitertrojanar, der to av jupitertrojanane høyrer til det same [[binærasteroide|binærsystemet]]. N(a)SA+LM+Atlas5= kalt schmuzig kz wc.

== Kjelder ==
* [https://www.nasa.gov/content/goddard/lucy-the-first-mission-to-jupiter-s-trojans ''Lucy: The First Mission to Jupiter’s Trojans''] - NASA

{{spire}}

[[Kategori:NASA-sondar]]</text>
      <sha1>e5td4yzpwf8b44hyb4hq53cdpqrc01k</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396798</id>
      <parentid>3396788</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T06:28:52Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Attenderulla endring gjord av [[Special:Contributions/176.59.54.48|176.59.54.48]] ([[User talk:176.59.54.48|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Njardarlogar|Njardarlogar]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="605" xml:space="preserve">[[Fil:Lucy--mission-13--v3.png|mini|Teikning av Lucy som vitjar ein jupitertrojan]]
'''Lucy''' er ein planlagd [[NASA]]-[[romsonde]] til [[jupitertrojan]]ane. Han vil etter planen skytast opp i 2021 og nytta 12 år på å vitja sju ulike [[asteroide|asteroidar]]. Desse er éin [[hovudbelteasteroide]] og seks jupitertrojanar, der to av jupitertrojanane høyrer til det same [[binærasteroide|binærsystemet]].

== Kjelder ==
* [https://www.nasa.gov/content/goddard/lucy-the-first-mission-to-jupiter-s-trojans ''Lucy: The First Mission to Jupiter’s Trojans''] - NASA

{{spire}}

[[Kategori:NASA-sondar]]</text>
      <sha1>temnfhawxwut8ktwaef5u6u0mcgt99p</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Ubåtklassen Typhoon</title>
    <ns>0</ns>
    <id>350812</id>
    <revision>
      <id>3396776</id>
      <parentid>3395252</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T19:57:01Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>89.8.125.58</ip>
      </contributor>
      <comment>Forklaring av kjelda, &quot;However, other sources suggested that she remained operational and that a final decision on her fate would not be taken until the end of 2022&quot;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3559" xml:space="preserve">[[Fil:Akula_(Typhoon)_class_submarine_DD-ST-85-06625.jpg|mini|Fartøy frå Typhoon-klassa &lt;!-- er ein ballistisk missilubåt. --&gt;]]

'''Typhoon-klassa''' var ei [[Russland|russisk]] [[Undervassbåt|ubåtklasse]] av ballistiske missilubåtar. Dei er dei største ubåtane som nokon gong er bygd. Klassa vart utvikla av Den sovjetiske marinen som «Prosjekt 941 'Akula'».

Ingen av fartøya har vore i aktiv teneste &lt;!-- av typen «in commission» --&gt; sidan 1989,&lt;!-- i teneste, men ikkje 'in commision'. Frå infoboks, https://en.wikipedia.org/wiki/Typhoon-class_submarine --&gt; men 1 fartøy er formelt i teneste på 2010-talet, ei ombygging til prosjekt 941UM.&lt;ref name=&quot;thebarentsobserver.com&quot;&gt;{{cite web|url=https://thebarentsobserver.com/en/security/2017/05/look-whos-coming-worlds-largest-submarine-en-route-south|title=Look who's coming; world's largest submarine en route south|access-date=2017-07-13|archive-url=https://web.archive.org/web/20170613213855/https://thebarentsobserver.com/en/security/2017/05/look-whos-coming-worlds-largest-submarine-en-route-south|archive-date=2017-06-13|dead-url=no|df=}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite web|url=http://kuleshovoleg.ru/?p=1529|title=&quot;Дмитрий Донской&quot; прибыл в Североморск|date=27. mai 2017|access-date=13. juli 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170716190009/http://kuleshovoleg.ru/?p=1529|archive-date=16. juli 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://www.militaryparitet.com/teletype/data/ic_teletype/7115/ |title=25.02.10 &quot;Булаву&quot; впервые испытают на АПЛ проекта &quot;Борей&quot; - Военный паритет |publisher=Militaryparitet.com |date= |accessdate=2012-07-22 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130206000847/http://www.militaryparitet.com/teletype/data/ic_teletype/7115/ |archive-date=2013-02-06 |dead-url=no |df= }}&lt;/ref&gt;

Ei kjelde skriv at eit fartøy er framleis operativt (2022).&lt;ref&gt;{{cite web | url=https://www.navyrecognition.com/index.php/naval-news/naval-news-archive/2022/july/11988-russian-nuclear-submarine-dmitry-donskoy-returns-to-its-naval-base.html | title=Russian nuclear submarine Dmitry Donskoy returns to its naval base }}&lt;/ref&gt;

==Hovudvåpen==
Fram til 2004 var hovudvåpenet 20 x [[SS-NX-20 Sturgeon]] ([[SLBM]]). Etter dette er hovudvåpenet same tal [[RSM-56 Bulava]].

==Andre fartøyklasser med namnet «Akula»==
Fartøyklassa er på russisk kalla Akula-klassa, noko som kan føra til sammenblanding med Akula-klassa angrepsubåtar. Det same gjeld Ondatra-klasse landgangsfartøy, som òg vert kalla «Akula» på russisk.&lt;ref name=&quot;proatom&quot;&gt;[http://www.proatom.ru/modules.php?name=News&amp;file=article&amp;sid=798 Энергетические блоки атомного подводного флота, proatom.ru]&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[http://www.deepstorm.ru/DeepStorm.files/45-92/nbrs/941/list.htm «Проект 941 „Акула“», deepstorm.ru]&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[http://submarine.id.ru/sub.php?941 «ПЛАРБ — Проект 941 „Акула“», submarine.id.ru]&lt;/ref&gt;

==Sjå òg==
*[[Atomubåtar i teneste]]
*[[Ubåtklassar i teneste]]

==Referansar==
&lt;references/&gt;

== Litteratur ==

* Stephen Saunders RN, red. (2004). {{Kjelde bok|redaktør=Stephen Saunders RN|utgjevingsår=2004|tittel=Jane's Fighting Ships 2004-2005|utgåve=107|side=590|forlag=Jane’s Information Group Limited|isbn=0-7106-2623-1}} (107 utg.). Jane’s Information Group Limited. 

{{SORTERINGSNYKEL:Typhoon}}
[[Kategori:Russiske ubåtar]]
[[Kategori:Ubåtklassar]]
[[Kategori:Ubåtar med atomreaktor]]</text>
      <sha1>qunfb998tx49effjgytiyl9kq04f3hf</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396777</id>
      <parentid>3396776</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T20:00:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>89.8.125.58</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Hovudvåpen */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="3558" xml:space="preserve">[[Fil:Akula_(Typhoon)_class_submarine_DD-ST-85-06625.jpg|mini|Fartøy frå Typhoon-klassa &lt;!-- er ein ballistisk missilubåt. --&gt;]]

'''Typhoon-klassa''' var ei [[Russland|russisk]] [[Undervassbåt|ubåtklasse]] av ballistiske missilubåtar. Dei er dei største ubåtane som nokon gong er bygd. Klassa vart utvikla av Den sovjetiske marinen som «Prosjekt 941 'Akula'».

Ingen av fartøya har vore i aktiv teneste &lt;!-- av typen «in commission» --&gt; sidan 1989,&lt;!-- i teneste, men ikkje 'in commision'. Frå infoboks, https://en.wikipedia.org/wiki/Typhoon-class_submarine --&gt; men 1 fartøy er formelt i teneste på 2010-talet, ei ombygging til prosjekt 941UM.&lt;ref name=&quot;thebarentsobserver.com&quot;&gt;{{cite web|url=https://thebarentsobserver.com/en/security/2017/05/look-whos-coming-worlds-largest-submarine-en-route-south|title=Look who's coming; world's largest submarine en route south|access-date=2017-07-13|archive-url=https://web.archive.org/web/20170613213855/https://thebarentsobserver.com/en/security/2017/05/look-whos-coming-worlds-largest-submarine-en-route-south|archive-date=2017-06-13|dead-url=no|df=}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite web|url=http://kuleshovoleg.ru/?p=1529|title=&quot;Дмитрий Донской&quot; прибыл в Североморск|date=27. mai 2017|access-date=13. juli 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170716190009/http://kuleshovoleg.ru/?p=1529|archive-date=16. juli 2017|dead-url=no|df=dmy-all}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://www.militaryparitet.com/teletype/data/ic_teletype/7115/ |title=25.02.10 &quot;Булаву&quot; впервые испытают на АПЛ проекта &quot;Борей&quot; - Военный паритет |publisher=Militaryparitet.com |date= |accessdate=2012-07-22 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130206000847/http://www.militaryparitet.com/teletype/data/ic_teletype/7115/ |archive-date=2013-02-06 |dead-url=no |df= }}&lt;/ref&gt;

Ei kjelde skriv at eit fartøy er framleis operativt (2022).&lt;ref&gt;{{cite web | url=https://www.navyrecognition.com/index.php/naval-news/naval-news-archive/2022/july/11988-russian-nuclear-submarine-dmitry-donskoy-returns-to-its-naval-base.html | title=Russian nuclear submarine Dmitry Donskoy returns to its naval base }}&lt;/ref&gt;

==Hovudvåpen==
Fram til 2004 var hovudvåpenet 20 x [[SS-NX-20 Sturgeon]] ([[SLBM]]). Etter dette er hovudvåpenet [[RSM-56 Bulava]], 20 stk.

==Andre fartøyklasser med namnet «Akula»==
Fartøyklassa er på russisk kalla Akula-klassa, noko som kan føra til sammenblanding med Akula-klassa angrepsubåtar. Det same gjeld Ondatra-klasse landgangsfartøy, som òg vert kalla «Akula» på russisk.&lt;ref name=&quot;proatom&quot;&gt;[http://www.proatom.ru/modules.php?name=News&amp;file=article&amp;sid=798 Энергетические блоки атомного подводного флота, proatom.ru]&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[http://www.deepstorm.ru/DeepStorm.files/45-92/nbrs/941/list.htm «Проект 941 „Акула“», deepstorm.ru]&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[http://submarine.id.ru/sub.php?941 «ПЛАРБ — Проект 941 „Акула“», submarine.id.ru]&lt;/ref&gt;

==Sjå òg==
*[[Atomubåtar i teneste]]
*[[Ubåtklassar i teneste]]

==Referansar==
&lt;references/&gt;

== Litteratur ==

* Stephen Saunders RN, red. (2004). {{Kjelde bok|redaktør=Stephen Saunders RN|utgjevingsår=2004|tittel=Jane's Fighting Ships 2004-2005|utgåve=107|side=590|forlag=Jane’s Information Group Limited|isbn=0-7106-2623-1}} (107 utg.). Jane’s Information Group Limited. 

{{SORTERINGSNYKEL:Typhoon}}
[[Kategori:Russiske ubåtar]]
[[Kategori:Ubåtklassar]]
[[Kategori:Ubåtar med atomreaktor]]</text>
      <sha1>9q3oypybws0ocay41f7zupntp31ti74</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396803</id>
      <parentid>3396777</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T07:18:08Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>Infoboks, innl. frå en:</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6040" xml:space="preserve">{{Infoboks skip
| klassenamn = 
| klassebyggjarar =  [[Sevmash]], utforma av [[Rubin Design Bureau|Rubin]]
| klasseoperatørar = Den sovjetiske marinen
| klasse før = Delta-klassen
| klasse etter = Borej-klassen
| underklasse= 
| klassekostnad = 
| byggeperiode =1976–1989 
| totale skip bygd = 
| totale skip ferdigbygd =6 
| totale skip planlagt =7 
| totale skip kansellert  =1 
| totale skip aktive = 1&lt;ref name=&quot;navyrecognition&quot;/&gt;
| totale skip tapt = 
| totale skip opplag = 3
| totale skip tilbaketrekte =3 
| totale skip opphogde = 
| totale skip bevarte = 
| skipstype = [[Ballistisk missil-ubåt]]
| deplasement = *{{convert|23200|-|24500|t|LT|-1|lk=on|abbr=on}} på overflata
* {{convert|48000|t|LT|-1|abbr=on}} under vatn
| lengd = {{convert|175|m|ftin|abbr=on}}
| fart = *{{convert|22.22|kn|km/h mph|lk=in}} på overflata
* {{convert|27|kn|km/h mph}} under vatn
| uthald= 120+ dagar under vatn&lt;ref name=&quot;Podvodnye Lodki 2002&quot;&gt;{{cite book |title=Корабли ВМФ СССР |trans-title=Ships of the Soviet Navy |chapter=Podvodnye Lodki [Submarines] |first=Yu.V. |last=Apalkov |location=Sankt-Peterburg |publisher=Галея Принт |date=2002 |isbn=5-8172-0069-4}}&lt;/ref&gt;
| testdjupne = {{convert|900|m|ft|-2|abbr=on}}
| kapasitet  = 160 personar&lt;ref name=&quot;Podvodnye Lodki 2002&quot;/&gt;
| utrustning = *1 × [[9K38 Igla|9K38 ''Igla'']] [[SAM]]
* 4 × {{convert|533|mm|in|0|abbr=on}} torpedorøyr
* 2  × {{convert|650|mm|in|0|abbr=on}} torpedorøyr
* [[SS-N-15|RPK-2 Vjuga]] antiubåtmissil
* [[Type 53 torpedo|Type 53]] torpedoar&lt;ref&gt;Only 20 torpedoes and/or AShMs can be loaded.&lt;/ref&gt;
* [[D-19 launch system]]
* 20 × [[R-39 Rif|RSM-52]] [[SLBM]]
}}
[[Fil:Akula_(Typhoon)_class_submarine_DD-ST-85-06625.jpg|mini|Fartøy frå Typhoon-klassa &lt;!-- er ein ballistisk missilubåt. --&gt;]]

'''Typhoon-klassa''' eller «Prosjekt 941 Akula» (akula tyder 'hai') er ei fartøyklasse av ballistiske missilubåtar, utforma og bygde av Sovjetunionen for [[den sovjetiske marinen]]. Dei er dei største ubåtane som nokon gong er bygd.&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://www.nationalgeographic.com/k19/sub_detail_sov5.html |title=World's Largest Submarines - 1981: Typhoon Class (Soviet and Russian) |work=[[National Geographic]] |date=1981-12-12 |access-date=2011-08-14 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110604233751/http://www.nationalgeographic.com/k19/sub_detail_sov5.html |archive-date=2011-06-04 |url-status=dead}}&lt;/ref&gt;Fartøya hadde eit deplasement på 48 000 [[tonn]],&lt;ref name=&quot;Podvodnye Lodki 2002&quot;/&gt; og kunne husa eit mannskap på 160 mann nedsenka i fleire månader.&lt;ref&gt;{{cite journal |journal=Wake Forest Magazine |date=mars 2001 |volume=48 |issue=3 |pages=28–31 |title=Essay - The Hunt for Big Red |last=Waller |first=Douglas C. |url=http://www.wfu.edu/magazine/archive/wfm.2001.03.pdf |access-date=13 October 2009 |archive-url=https://web.archive.org/web/20091012205646/http://www.wfu.edu/magazine/archive/wfm.2001.03.pdf |archive-date=12. oktober 2009 |url-status=live}}&lt;/ref&gt;

Den russiske marinen overtok fartøya etter oppløysinga av Sovjetunionen. Etter å ha vurdert ei modernisering, melde marinen at dette var kansellert i mars 2012, og at å modernisera éin Typhoon ville vera like dyrt som å byggja to nye [[Borej-klassen|Borej-ubåtar]].&lt;ref name=&quot;rn14502&quot;&gt;{{cite web |url=http://rusnavy.com/news/newsofday/index.php?ELEMENT_ID=14502 |title=Russian Navy Abandons Akula Modernization Project |website=[[Russian Navy]] |date=2012-07-03 |access-date=2012-09-26 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130201081454/http://rusnavy.com/news/newsofday/index.php?ELEMENT_ID=14502 |archive-date=2013-02-01 |url-status=dead}}&lt;/ref&gt; I september 2012 var berre ein Typhoon att i teneste, «Dmitrij Donskoj», væpna med missilet [[RSM-56 Bulava]]. Ifølgje ei kjelde var dette fartøyet framleis i teneste til juli 2022, då det var rapportert som teke ut av teneste.&lt;ref name=&quot;donskoydecommissioned&quot;&gt;{{Cite web|title=Источник: самую большую в мире АПЛ &quot;Дмитрий Донской&quot; вывели из состава ВМФ|url=https://ria.ru/20220720/apl-1803603901.html|language=ru|date=20 July 2022|website=RIA}}&lt;/ref&gt; Andre kjelder hevda at det framleis var i teneste, og at ein fyrst ville ta ein avgjerd om lagnaden til det mot slutten av 2022.&lt;ref name=&quot;navyrecognition&quot;&gt;{{cite web|url=https://www.navyrecognition.com/index.php/naval-news/naval-news-archive/2022/july/11988-russian-nuclear-submarine-dmitry-donskoy-returns-to-its-naval-base.html|title=Russian nuclear submarine Dmitry Donskoy returns to its naval base |website=navyrecognition.com|date=28. juli 2022}}&lt;/ref&gt;

==Andre fartøyklasser med namnet «Akula»==
Fartøyklassa er kalla Akula-klassa på russisk, noko som kan føra til samanblanding med Akula-klassa angrepsubåtar. Det same gjeld Ondatra-klasse landgangsfartøy, som òg vert kalla «Akula» på russisk.&lt;ref name=&quot;proatom&quot;&gt;[http://www.proatom.ru/modules.php?name=News&amp;file=article&amp;sid=798 Энергетические блоки атомного подводного флота, proatom.ru]&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[http://www.deepstorm.ru/DeepStorm.files/45-92/nbrs/941/list.htm «Проект 941 „Акула“», deepstorm.ru]&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;[http://submarine.id.ru/sub.php?941 «ПЛАРБ — Проект 941 „Акула“», submarine.id.ru]&lt;/ref&gt;

==Sjå òg==
*[[Atomubåtar i teneste]]
*[[Ubåtklassar i teneste]]

==Referansar==
{{fotnoteliste}}

== Litteratur ==

* Stephen Saunders RN, red. (2004). {{Kjelde bok|redaktør=Stephen Saunders RN|utgjevingsår=2004|tittel=Jane's Fighting Ships 2004-2005|utgåve=107|side=590|forlag=Jane’s Information Group Limited|isbn=0-7106-2623-1}} (107 utg.). Jane’s Information Group Limited. 

{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Typhoon-class submarine|Typhoon-class submarine]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 3. august 2022.''  
{{refslutt}}

{{Autoritetsdata}}

{{SORTERINGSNYKEL:Typhoon}}
[[Kategori:Russiske ubåtar]]
[[Kategori:Ubåtklassar]]
[[Kategori:Ubåtar med atomreaktor]]</text>
      <sha1>nm4c3kz9yqlrna79k3cq007bwu6xjl2</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Konsul-klasse prosjekt 16811</title>
    <ns>0</ns>
    <id>351072</id>
    <redirect title="Konsul-klassen" />
    <revision>
      <id>3396783</id>
      <parentid>3040954</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T22:03:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>EmausBot</username>
        <id>18303</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>robot: retta dobbel omdirigering → [[Konsul-klassen]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="29" xml:space="preserve">#OMDIRIGER [[Konsul-klassen]]</text>
      <sha1>apckn5l5vzd3sh6iwhr5zv8e24k8eom</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Spirskrikje</title>
    <ns>0</ns>
    <id>354971</id>
    <revision>
      <id>3396794</id>
      <parentid>3274769</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T04:18:58Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Roarjo</username>
        <id>183</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Spirskrikjefamilien</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2251" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Platylophus galericulatus-20030823.jpg
| bilettekst = Spirskrikje{{foto|Doug Janson}}
| familie = Spirskrikjefamilien
}}
'''Spirskrikje''' (''Platylophus galericulatus'') er ein mellomstor, støyande og særs kjenneleg mørk sporvefugl med ekstrem lang fjørtopp som lever i [[Søraust-Asia]]. Han var tidlegare trudd å vere ein [[kråkefugl]], men frå 2018/2022 er han klassifisert i sin eigen familie Platylophidae. 

== Skildring ==
[[Fil:Haubenhäher1.jpg|mini|venstre|Fjørtoppen er ofte litt framoverbøygd. {{foto|Roland Adam}}]]
Spirskrikja har storleik som ei [[kaie]], ca. 31-33 centimeter i kroppslengd og masse på 78-114 gram. To av tre underartar har mørk brun til svart fjørdrakt, ein tredje underart på [[Borneo]] er noko lysare brun. Alle har ein kjenneleg nokså brei kvit sigdforma flekk langs sidene av halsen, samt to små kvite flekker ved auget. Den oppreiste fjørtoppen på hovudet er uvanleg lang og består av berre to kraftige fjører. Både beina og nebbet er svarte, nebbet er relativt lite med ein kort krok på tuppen. Kjønna er like, men ungfuglar skil seg frå vaksne med meir raudbrun farge. 

Dei lever lågt i lauvskog i utbreiingsområdet sitt på sørlege [[Malayahalvøya]], [[Sumatra]], Borneo og [[Java]]. Her beitar dei på virvellause dyr og insekt, einskildvis eller i små grupper. Dei er tillitsfulle ovanfor menneske.
Dette er ein [[standfugl]].

Populasjonen er ikkje estimert og er trudd å vere minkande grunna tap av habitat. Arten er klassifisert som globalt nært truga, NT.&lt;ref name=&quot;bli&quot;/&gt;

== Kjelder == 
* Debus, S. &amp; Sharpe, C.J. (2018) ''[http://www.hbw.com/node/60689 Crested Shrikejay (Platylophus galericulatus)]'' I: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. &amp; de Juana, E. (red.) (2016). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Henta den 18. august 2018
;Referansar 
{{reflist|refs=
&lt;ref name=&quot;bli&quot;&gt;[[BirdLife International]] (2018) Species factsheet: ''[http://www.birdlife.org/datazone/species/factsheet/22705602 Platylophus galericulatus]''. Henta frå http://www.birdlife.org den 18. august 2018&lt;/ref&gt;}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat|Platylophus galericulatus}}
[[kategori:Sporvefuglar]]</text>
      <sha1>0la65cvonyg5d07fxhb5ynkrm1zrx6e</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Ubåtklassen Jasen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>370255</id>
    <redirect title="Severodvinsk-klassen" />
    <revision>
      <id>3396784</id>
      <parentid>3154116</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T22:03:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>EmausBot</username>
        <id>18303</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>robot: retta dobbel omdirigering → [[Severodvinsk-klassen]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="35" xml:space="preserve">#OMDIRIGER [[Severodvinsk-klassen]]</text>
      <sha1>2swuxkkesofqb0tud351uqn1v2ugkm7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Jasen-klasse ubåt</title>
    <ns>0</ns>
    <id>370271</id>
    <redirect title="Severodvinsk-klassen" />
    <revision>
      <id>3396782</id>
      <parentid>3154113</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T22:03:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>EmausBot</username>
        <id>18303</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>robot: retta dobbel omdirigering → [[Severodvinsk-klassen]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="35" xml:space="preserve">#OMDIRIGER [[Severodvinsk-klassen]]</text>
      <sha1>2swuxkkesofqb0tud351uqn1v2ugkm7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Diskusjon:Jasen-klasse ubåt</title>
    <ns>1</ns>
    <id>370272</id>
    <redirect title="Diskusjon:Severodvinsk-klassen" />
    <revision>
      <id>3396786</id>
      <parentid>3154115</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T22:04:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>EmausBot</username>
        <id>18303</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>robot: retta dobbel omdirigering → [[Diskusjon:Severodvinsk-klassen]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="45" xml:space="preserve">#OMDIRIGER [[Diskusjon:Severodvinsk-klassen]]</text>
      <sha1>j0hlf6j8xkwlpsenyxe77y9ay0kwpwc</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Yasen-klassen</title>
    <ns>0</ns>
    <id>370827</id>
    <redirect title="Severodvinsk-klassen" />
    <revision>
      <id>3396785</id>
      <parentid>3157218</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T22:04:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>EmausBot</username>
        <id>18303</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>robot: retta dobbel omdirigering → [[Severodvinsk-klassen]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="35" xml:space="preserve">#OMDIRIGER [[Severodvinsk-klassen]]</text>
      <sha1>2swuxkkesofqb0tud351uqn1v2ugkm7</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Russiske marinefartøy i aktiv teneste</title>
    <ns>0</ns>
    <id>370933</id>
    <revision>
      <id>3396780</id>
      <parentid>3396615</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T21:51:25Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>89.8.125.58</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Ubåtar med styrte missil */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="35251" xml:space="preserve">[[Fil:Naval ensign of Russia.svg|mini|Det russiske [[orlogsflagg]]]]
[[Fil:Naval Jack of Russia.svg|mini|Den russiske [[gjøs]]en.]]
Dette er ei liste over '''russiske marinefartøy i aktiv teneste'''. Ho vart endra i juli 2022.

==Inndeling av flåten==
[[Den russiske marinen]] er delt inn i 
*[[Nordflåten]] 
*[[Den russiske stillehavsflåten|Stillehavsflåten]]
*[[Svartehavsflåten]]
*[[Austersjøflåten]]
*[[Den kaspiske flotiljen]]

==Fartøy i teneste==
;Oversyn
{{Div col|colwidth=22em}}
* 1 [[hangarskip]]
* 2 [[slagkryssar]]ar
* 2 [[kryssar]]ar
* 10 [[jagar]]ar
* 11 [[fregatt]]ar
* 81 [[korvett]]ar
* 20 amfibiekrigsskip
* 40 [[landgangsfartøy]]
* 18 etterretningsskip og andre spesialskip
* 4 patruljesskip
* 56 [[patruljebåt]]ar
* 45 minesveiparar og minejaktfartøy, og skip med funksjonane til begge typar
* 11 ubåtar med ballistiske missil 
* 10 ubåtar med styrte missil 
* 15 atomdrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar
* 21 dieseldrivne «jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar
* 8 moder-ubåtar og andre spesial-ubåtar
{{div col end}}

===Hangarskip===
*Kuznetsov-klassen
:*hangarskipet [[«Admiral Kuznetsov»]], fullt namn «Flåte-admiral for Sovjetunionen Kuznetsov». Det skal vera på skipsverkstad fram til 2024.&lt;ref&gt;{{cite web |url=https://www.navalnews.com/naval-news/2021/06/russian-aircraft-carrier-to-rejoin-the-fleet-in-late-2023/ |title=Russian Aircraft Carrier To Rejoin The Fleet In Late 2023 |website=Naval News |date=24 June 2021 |access-date=24. juni 2021}}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;navykorabel2022&quot;&gt;{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/257457.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.01.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite web|url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/06/admiral-kuznetsov-wont-return-to-service-before-2024/|title=Admiral Kuznetsov Won't Return To Service Before 2024|date=9. juni 2022|website=navalnews.com}}&lt;/ref&gt;

&lt;gallery class=&quot;center&quot; heights=&quot;150px&quot; widths=&quot;200px&quot;&gt;
File:Russian aircraft carrier Kuznetsov.jpg|&lt;!-- ''Admiral Flota Sovetskogo Soyuza Kuznetsov'' (''Kuznetsov''-class) --&gt;
&lt;/gallery&gt;

===Slagkryssarar===
*Kirov-klassen
:*slagkryssaren «Admiral Nakhimov». Skal vera på skipsverkstad fram til 2023.&lt;ref name=&quot;russianrefits2021&quot;&gt;{{Cite web|url=https://redsamovar.com/2021/12/27/analyse-la-flotte-hauturiere-russe-des-evolutions-positives/|title=La flotte hauturière russe, des évolutions positives? | date=27 December 2021 |website=redsamovar.com}}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;navykorabel2022&quot;/&gt;&lt;ref&gt;{{cite web | url=https://www.navalnews.com/naval-news/2022/02/russias-sevmash-shipyard-says-it-will-deliver-admiral-nakhimov-in-2022/|title=Russia's Sevmash Shipyard Says It Will Deliver Admiral Nakhimov In 2022|website=navalnews.com|date=18 February 2022|access-date=18. februar 2022}}&lt;/ref&gt;
:*«Pjotr Velikij»
&lt;gallery class=&quot;center&quot; heights=&quot;150px&quot; widths=&quot;200px&quot;&gt;
File:Russian Battle Cruiser Pyotr Velikiy.jpg|Slagkryssaren «Pjotr Velikij» frå Kirov-klassen
&lt;/gallery&gt;

===Kryssarar===
*Slava-klassen
:*«Marskalk Ustinov» (russisk Маршал Устинов). Fartøyet er kalla opp etter ein sovjetisk marskalk, [[Dmitrij Ustinov]].
:*«Varjag» 

&lt;gallery class=&quot;center&quot; heights=&quot;150px&quot; widths=&quot;200px&quot;&gt;
File:Missile cruiser Varyag in Vladivostok, 2010.jpg|Kryssaren «Varjag» frå Slava-klassen
&lt;/gallery&gt;

===Jagarar===
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Klasse
! style=&quot;width:12%;&quot;| Antal&lt;br/&gt;fartøy
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
! style=&quot;width:20%;&quot;| Detaljar
|-
| [[Udaloy-klassen]] || 8 || [[Fil:Admiral Chabanenko (ship, 1994) - FRUKUS 2011.jpg|200px]] || 3 jagarar er på skipsverkstad. Ein annan jagar har ukjend status. ''Udaloy-klasse'' er ei NATO-nemning 
|-
| [[Sovremennyj-klassen]] || 2 || [[Fil:Bezuprechnyy.jpg|200px]] || Den eine jagaren er på skipsverkstad. Den andre har ukjend status.
|}

===Fregattar===
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Klasse
! style=&quot;width:12%;&quot;| Antal
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
! style=&quot;width:20%;&quot;| Detaljar
|-
| [[Krivak-klassen]] || 2 || [[File:Project 1135M Pytlivyy 2009 G1.jpg|200px]] || 
|-
| [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый) || 2 || [[File:RFS Neustrashimy (FF 712).jpg|200px]] || For ein av fregattane pågår testing etter opphald på verkstad.&lt;ref name=&quot;navykorabel_active_june22&quot;&gt;{{Cite web|url=https://navy-korabel.livejournal.com/267999.html|title=Боевые корабли основных классов ВМФ России на 01.06.2022|date=1. januar 2022|language=ru|website=livejournal.com}}&lt;/ref&gt; 
|-
| [[Grigorovitsj-klassen]] (Krivak V-klassen eller Admiral Grigorovitsj-klassen) || 3 || [[File:Адмирал Григорович.jpg|200px]] || 
|-
| [[Gepard-klassen]] || 2 || [[File:Caspian Frigate Dagestan.jpg|200px]] || 
|-
| [[Gorshkov-klassen]] (Admiral Gorshkov-klassen) || 2 || [[File:Admiral Gorshkov frigate 03.jpg|200px]] || 
|}

===Korvettar===
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Klasse
! style=&quot;width:12%;&quot;| Antal
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
! style=&quot;width:20%;&quot;| Detaljar
|-
| [[Grisja-klassen]] || 20 || [[File:Corvette_Grisha_I.jpg|200px]] || 
|-
| [[Nanuchka-klassen]] || 8 || [[File:Nanuchka-I_DN-SC-88-09637.jpg|200px]] || Ein korvett skal takast ut av teneste i 2022, og ein annan skulle ha vore teken ut av teneste i 2021 men statusen er uklar. ''Nanuchka-klasse'' er ei NATO-nemning.
|-
| [[Tarantul-klassen]] || 22 || [[File:ORP_Metalowiec_in_Gdynia.JPG|200px]] || 
|-
| [[Parchim-klassen]] || 6 || [[File:CutNyakDien.jpg|200px]] || ''Parchim-klasse'' er ei NATO-nemning.
|-
| [[Bora-klassen]] || 2 || [[File:«Самум».jpg|200px]] || 
|-
| [[Bujan-klassen]] || 3 || [[File:«Волгодонск».jpg|200px]] || 
|-
| [[Bujan-M-klassen]] || 9 || [[File:Град_Свияжск.jpg|200px]] || 
|-
| [[Steregusjtjij-klassen]] (russisk Стерегущий) || 7 || [[File:10-YearAnniversary2018-02.jpg|200px]] || To av korvettane har ukjend status
|-
| [[Gremjasjtjij-klassen]] || 1 || [[File:Gremyashchy (ship, 2017).jpg|200px]] || 
|-
| [[Karakurt-klassen]] || 3 || [[File:Schiff_«Burya»_03.jpg|200px]] || 
|}

===Amfibiekrigsskip===
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Klasse
! style=&quot;width:12%;&quot;| Antal
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
! style=&quot;width:20%;&quot;| Detaljar
|-
| [[Alligator-klassen]] || 3 || [[File:NikoraiFil'chenkov2007Sevastopol.jpg|200px]] || Eit av skipa har ukjend status.
|-
| [[Landgangsfartøy-klassen Roputsja|Roputsja-klassen]] || 15 || [[Fil:Russian Ropucha II Class landing craft.JPEG|200px]] || Eit av skipa er på verkstad til slutten av 2022, og tre av dei andre skipa har ukjend status.
|-
| [[Landgangsfartøy-klassen Ivan Gren|Ivan Gren-klassen]] || 2 || [[File:«Иван_Грен».jpg|200px]] || I 2018 var eit av fartøya framleis i ein test-fase etter verkstadopphald.&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://tass.com/defense/1010313 |title=Russian Navy accepts cutting-edge amphibious assault ship for service |date=20 June 2018 |website=TASS |access-date=2019-01-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181020075456/http://tass.com/defense/1010313 |archive-date=2018-10-20 |url-status=live}}&lt;/ref&gt;
|}

===Landgangsfartøy===

{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Klasse
! style=&quot;width:12%;&quot;| Antal
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
! style=&quot;width:20%;&quot;| Detaljar
|-
| [[Zubr-klassen]] || 2 || [[File:«Мордовия» и «Евгений Кочешков».jpg|200px]] || 
|-
| [[Serna-klassen]] || 12 || [[File:«Д-131».jpg|200px]] || 
|-
| [[Dyugon-klassen]] (russisk Дюгонь) || 5 || [[File:«Мичман Лермонтов».jpg|200px]] || 
|-
| [[Ondatra-klassen]] || 12 || [[File:ДКА Д-704 в Амурском заливе 2010.07.25.JPG|200px]] || 
|-
| [[BK-16|Klasse BK-16]] || 7 ||  || 
|-
| [[BK-18]] || 2 ||  || 
|}

===Etterretningsskip og andre spesialskip===
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Klasse
! style=&quot;width:12%;&quot;| Antal&lt;br&gt;fartøy
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
! style=&quot;width:20%;&quot;| Detaljar
|-
| [[Moma-klassen]] || 2 || [[Fil:SSV-416_&quot;Jupiter&quot;_1.jpg|200px]] || 

|}

*Alpinist-klassen, 2 fartøy

*[[Etterretningsskip-klassa Vishnya|Vishnya-klassen]], ei NATO-nemning
:*«Fedor Golovin»
:*«Kurily» (russisk Курилы)
:*«Tavrija» (russisk Таврия)
:*«Karelija» 
:*«Priazovje» (russisk Приазовье)
:*«Viktor Leonov»
:*«Vasiliy Tatishchev» (russisk Василий Татищев), tidlegare «Pelengator»

*[[Etterretningsskip-klassa Balzam|Etterretningsskip-klassen Balzam]]
:*«Belomore»

*[[Etterretningsskip-klassa Jurij Ivanov|Etterretningsskip-klassen Jurij Ivanov]]
:*«Jurij Ivanov»
:*«Ivan Khurs» (russisk Иван Хурс)

*Baklan-klassen
:*KSV-2168

*Marskalk Nedelin-klassen
:*«Marskalk Krylov»

*Prosjekt 22010-klassen
:*«Jantar» (russisk Янтарь)

&lt;gallery class=&quot;center&quot; heights=&quot;150px&quot; widths=&quot;200px&quot;&gt;
File:SSV-416 &quot;Jupiter&quot; 1.jpg|Fartøy frå Moma-klassen
File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|Fartøy frå det NATO kallar Vishnya-klassen
File:Balzam-class general intelligence collector ship - Ocean Sarafi 85 - DN-ST-86-02553.JPEG|Fartøy frå Balzam-klassen 
File:Missile range instrumentation ship &quot;Marshal Krylov&quot; in 1991.jpeg|Fartøy frå Marskalk Nedelin-klassen
&lt;/gallery&gt;

===Patruljeskip===

{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Klasse
! style=&quot;width:12%;&quot;| Antal
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
! style=&quot;width:20%;&quot;| Detaljar
|-
| [[Vassili Bykov-klassen]] || 4 || [[File:«Дмитрий_Рогачёв».jpg|200px]] || 
|}

===Patruljebåtar===
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Klasse
! style=&quot;width:12%;&quot;| Antal
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
! style=&quot;width:20%;&quot;| Detaljar
|-
| [[Gratsjonok-klassen]] || 21 || [[File:«П-351».jpg|200px]] || 
|-
| [[Raptor-klassen]] || 15 || [[File:Russian Navy Raptor near Kronstadt.jpg|200px]] || 
|-
| [[Mangust-klassen]] || 61 || [[File:International Maritime Defence Show 2011 (375-37).jpg|200px]] || 
|-
| [[Sjmel-klassen]] || 4 || [[File:АртКатер.jpg|200px]] || russisk Шмель, 'humle' 
|}

*[[Dockstavarvet IC16M-klassen]], dei 12 fartøya er av IC16MII-typen. Biletet som følgjar vis ein annan type frå samme klasse, IC16MIII-typen, i teneste for Polen:
&lt;gallery&gt;
File:SG-213 border patrol boat, Gdynia, 20090705.jpg
&lt;/gallery&gt;

===Minesveiparar, minejaktfartøy og fartøy med funksjonane til begge ===
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Klasse
! style=&quot;width:12%;&quot;| Antal&lt;br&gt;fartøy
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
! style=&quot;width:20%;&quot;| Detaljar
|-
| [[Natya-klassen]] (NATO-nemning)&lt;ref&gt;{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 266M|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202214045/http://russianships.info/eng/warships/project_266m.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}&lt;/ref&gt; || 7 || [[File:IvanGolubets2005Sevastopol.jpg|200px]] || 
|}

*Sonya-klassen, ei NATO-nemning&lt;ref&gt;{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|title=Coastal minesweeper - Project 1265|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181022232458/http://russianships.info/eng/warships/project_1265.htm|archive-date=2018-10-22|dead-url=no|df=}}&lt;/ref&gt;
:*Om lag 23 i teneste.
*Gorya-klassen, ei NATO-nemning&lt;ref&gt;{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|title=Seagoing minesweepers - Project 12660|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181121072650/http://russianships.info/eng/warships/project_12660.htm|archive-date=2018-11-21|dead-url=no|df=}}&lt;/ref&gt;
:*Om lag 2 i teneste.
*minesveiperklassen Lida&lt;ref&gt;{{cite web|url=http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|title=Inshore minesweeper - Project 10750|website=russianships.info|access-date=2018-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20181202205539/http://russianships.info/eng/warships/project_10750.htm|archive-date=2018-12-02|dead-url=no|df=}}&lt;/ref&gt;
:*Om lag 9 i teneste.
*Alexandrit-klassen
:*2 i teneste.

&lt;gallery class=&quot;center&quot; heights=&quot;150px&quot; widths=&quot;200px&quot;&gt;
File:Zheleznyakov1989.jpg|Fartøy i det som NATO kallar Gorya-klassen
File:RT-57 in Kronstadt 2014-06-09.jpg|Fartøy i minesveiparklassen Lida
File:Тральщик &quot;Александр Обухов&quot;.jpg|Fartøy i Aleksandrit-klassen
&lt;/gallery&gt;

===Ubåtar med ballistiske missil===
Desse ubåtane har [[Ballistisk missil|ballistiske missil]]. Desse ubåtane er [[kjernekraft]]drivne, ofte kalla [[atomubåt]]ar.
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Klasse
! style=&quot;width:12%;&quot;| Antal
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
! style=&quot;width:20%;&quot;| Detaljar
|-
| [[Delta III-klassen|Delta III-klassen]] (sjå [[Ubåtklassen Delta|Delta-klassen]]) || 1 || [[File:К-433.jpg|200px]] || 
|-
| [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] || 5 || [[File:Submarine_Delta_IV_class.jpg|200px]] || Ein ubåt er på skipsverkstad.
|-
| [[Ubåtklassen Borej|Borej-klassen]] || 5 ||[[File:«Александр Невский» в Вилючинске.jpg|200px]] || Ein ubåt gjekk av stabelen i 2021.
|}

===Ubåtar med styrte missil===
Desse ubåtane kan fyre av [[krysserakett]]ar. Desse ubåtane er kjernekraftdrivne.
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Klasse
! style=&quot;width:12%;&quot;| Antal
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
! style=&quot;width:20%;&quot;| Detaljar
|-
| [[Ubåtklassen Oscar|Oscar-klassen]] || 7 || [[File:Oscar class submarine 2.JPG|200px]] || Testing etter verkstadopphold for ein ubåt. Ein annan skal på verkstad i 2022 for oppgradering. Ein annan ubåt har ukjend status. Endå ein annan ubåt er ute av drift og skal vera på verkstad i tida 2023 til 2025.
|-
| [[Severodvinsk-klassen]] || 3 || [[File:АПКР &quot;Северодвинск&quot;.jpg|200px]] || ''Yasen-klasse'' er ei NATO-nemning.
|}

===«Jagar-ubåtar» eller angrepsubåtar===
====Kjernekraftdrivne====

{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Klasse
! style=&quot;width:12%;&quot;| Antal
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
! style=&quot;width:20%;&quot;| Detaljar
|-
| [[Sierra II-klassen]] (sjå [[Ubåtklassen Sierra|Sierra-klassen]]) || 2 || [[File:Sierra_class_SSN.jpg|200px]] || 
|-
| [[Ubåtklassen Victor|Victor III-klassen]] || 2 || [[File:Victor_III_class_SSN.svg|200px]] || Ein ubåt er på verkstad. Ein annan har ukjend status.
|-
| [[Ubåtklassen Akula|Akula-klassen]] || 11 || [[File:Submarine_Vepr_by_Ilya_Kurganov_crop.jpg|200px]] || Ein ubåt skal testast i 2022, etter verkstadopphald. Endå ein annan skal testast i 2022, etter verkstadopphald; India skal disponera han frå 2026. To ubåtar skal vera på verkstad til 2023. Endå ein ubåt er på verkstad. Ein annan har statusen ''reserve''.  
|}

====Dieseldrivne (også kalla ''konvensjonelle ubåtar'')====

{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Klasse
! style=&quot;width:12%;&quot;| Antal&lt;br&gt;fartøy
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
! style=&quot;width:20%;&quot;| Detaljar
|-
| [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]] || 11 || [[File:Submarine Kilo class.jpg|200px]] || Fire ubåtar har ukjend status.
|-
| [[Ubåtklassen Kilo|forbetra Kilo-klasse]] || 9 || [[File:«Ростов-на-Дону».jpg|200px]] ||&lt;ref name=&quot;russianships1&quot;&gt;{{cite web |url=http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm |title=Large submarines - Project 877, 636 |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181202221318/http://russianships.info/eng/submarines/project_877.htm |archive-date=2018-12-02 |url-status=live}}&lt;/ref&gt;

Endå ein ubåt vart sjøsett i 2021.
|-
| [[Ubåtklassen Lada|Lada-klassen]] || 1 || [[File:B-585 Sankt-Peterburg in 2010.jpg|200px]] || Endå ein ubåt har komme frå skipsverftet. Testing pågjekk i desember 2021 før han skulle i teneste.&lt;ref&gt;{{Cite web|url=http://navyrecognition.com/index.php/naval-news/naval-news-archive/2021/december/11136-russian-project-677-submarine-kronstadt-starts-sea-trials.html|title=Russian Project 677 submarine Kronstadt starts sea trials|website=Navy Recognition}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |title=В России началось проектирование неатомной подводной лодки пятого поколения |trans-title=The design of a fifth generation non-nuclear submarine began in Russia |date=24 April 2013 |website=Flotprom.ru |language=ru |access-date=22. januar 2020 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114203/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=144186 |archive-date=23. februar 2014 |url-status=live}}&lt;/ref&gt;
|}

===Moderubåtar, eksperimentelle- og andre spesial-ubåtar===
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Klasse
! style=&quot;width:12%;&quot;| Antal&lt;br&gt;fartøy
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
! style=&quot;width:20%;&quot;| Detaljar
|-
| Bygt om frå [[Ubåtklassen Delta|Delta III-klassen]] || 1 || [[File:Delta Stretch class SSN.svg|200px]] || Ubåten er [[BS-136 «Orenburg»|«Orenburg», BS-136]].
|-
| Bygt om frå [[Ubåtklassen Delta IV|Delta IV-klassen]] || 1 || [[File:Delta IV Stretch class SSN.svg|200px]] || Ubåten er [[BS-64 «Podmoskovje»|«Podmoskovje», BS-64]]
|-
| [[Sarov-klassen]] || 1 || [[File:Sarov class SS.svg|200px]] || Ubåten er [[«Sarov», B-90]]. Lengda er 98 m.
|-
| [[Ubåtklassen Kasjalot|Kasjalot-klassen]] (eller Uniform-klassen, ei NATO-nemning) || 2 || [[File:Uniform_pr1910_color.svg|200px]] || Ubåtane vart omtalt som aktive, så seint som 2016.&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://www.hisutton.com/Project%201910%20UNIFORM%20Class.html |title=Project 1910 Uniform class |first=H.I.|last=Sutton |date=14 July 2016 |website=Covert Shores}}&lt;/ref&gt;

|}

*[[Ubåtklassen Paltus|Paltus-klassen]], 2 ubåtar i teneste
*[[Konsul-klasse djupvassfartøy|Konsul-klasse djupvassfartøy]], 2 fartøy i teneste

===Hjelpefartøy===
====Forsyningsfartøy====

{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Klasse
! style=&quot;width:12%;&quot;| Antal&lt;br&gt;fartøy
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
! style=&quot;width:20%;&quot;| Detaljar
|-
| [[Vytegrales-klassen]] (engelsk transkripsjon) || 1 || [[File:Yamal on collision.jpg|200px]] || &lt;ref&gt;{{cite web |url=http://russianships.info/razvedka/596.htm |title=Поисково-спасательные корабли прокта 596П |trans-title=Search and rescue ships of Project 596P |website=Russianships.info |language=ru |access-date=2019-10-07}}&lt;/ref&gt;

[[Logistikk]]-fartøy.
|-
| [[Muna-klassen]] (NATO-nemning) || 6 || [[File:«Перея́слав» A512.jpg|200px]] || Har i oppgåve frakte ammunisjon langs kyststrekningar. Biletet viser eit fartøy i ukrainsk teneste. Då det var i sovjetisk teneste var fartøyet i Muna-klassen.
|-
| [[AMGA/Daugava]] || 1 || [[File:Транспорт вооружений Даугава.jpg|200px]] || Lastefartøy for ballistiske missil
|-
| [[Dubnyak-klassen]] || 2 || [[File:«ВТР-79».jpg|200px]] || Lastefartøy for ammunisjon
|-
| [[Prosjekt 20180]] || 1 || [[File:Supply ship Academic Kovalev goes to sea trials 03.jpg|200px]] || Lastefartøy for ammunisjon.&lt;ref&gt;{{Cite web |url=https://www.offshore-energy.biz/zvezdochka-shipyard-to-start-construction-of-russian-navy-new-transport-ship/ |title=Zvezdochka Shipyard to Start Construction of Russian Navy New Transport Ship |date=2011-11-18 |website=Offshore Energy |language=en-US |access-date=2020-04-16}}&lt;/ref&gt; Namn på fartøy: «Akademik Kovalyov», engelsk transkripsjon («Академик Ковалёв»)
|-
| [[Elbrus-klassen]] || 2 || [[Fil:Logistic_support_vessel_Vsevolod_Bobrov.jpg|200px]] || [[Longvinik-klassen]] er eit anna namn. 

Det andre skipet kom i teneste i 2021.&lt;ref&gt;{{Cite web|url=https://tass.ru/armiya-i-opk/12076339|title=Судостроительный завод &quot;Северная верфь&quot; передал ВМФ судно &quot;Всеволод Бобров&quot;|website=ТАСС}}&lt;/ref&gt;
|}

*Luza-klassen, 3 tankfartøy for brennstoff for missil
*Vala-klassen, 2 tankfartøy for spesialavfall
*Amguema-klassen, 1 logistikk-fartøy for polare strøk
*Yuniy Partizan-klassen (NATO-nemning), 1 logistikk-fartøy
*[[Prosjekt 1807]], eitt fartøy for frakt av våpen

====Redningsfartøy/hjelpefartøy for undervassfartøy====
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Klasse
! style=&quot;width:12%;&quot;| Antal&lt;br&gt;fartøy
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
! style=&quot;width:20%;&quot;| Detaljar
|-
| einskild-fartøy || 1 || [[File:Kommuna_rescue_ship_2008_G2.jpg|200px]] || Bergingsfartøyet er «Kommuna».
|-
| [[Kashtan-klassen]] (NATO-nemning) || 1 || [[File:KIL-158 2012 G2.jpg|200px]] || 
|}

*«[[23040-prosjektet]]», 24 fartøy
*[[05360-prosjektet]], 4 fartøy
*[[El'brus-klassen]], 1 fartøy

====Tenderar==== 
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Klasse
! style=&quot;width:12%;&quot;| Antal&lt;br&gt;fartøy
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
! style=&quot;width:20%;&quot;| Detaljar
|-
| [[Pelym-klassen]] (NATO-nemning) || 17 || [[File:Корабли - panoramio (18).jpg|200px]] || Desse [[tender]]ane (ein type hjelpefartøy) driv med avmagnetisering (''degaussing/deperming'') av andre fartøy.
|}

*[[Malina-klassen]], 3 fartøy
*[[Oskol-klassen]], 2 fartøy
*«[[304-prosjektet]]», 19 fartøy

====Taubåtar==== 
*527-prosjektet, 1 fartøy
*fartøyklassen Okhtenskiy/Goliat, 3 fartøy
*fartøyklassen Pamir/Ingul, 3 fartøy
*5757-prosjektet, 2 fartøy&lt;ref name=&quot;autogenerated3&quot;&gt;{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|title=Отряд боевых кораблей Северного флота вышел из Североморска и взял курс на Северную Атлантику - Минобороны РФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182426/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=116981|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|title=Корабли Тихоокеанского флота отправились на Гавайи|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182534/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=114192|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}&lt;/ref&gt;
*745-prosjektet,&lt;ref&gt;{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|title=Начался сбор-поход отряда боевых кораблей Каспийской флотилии|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182922/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112194|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|title=Корабль Северного флота &quot;Вице-адмирал Кулаков&quot; вышел в Средиземное море|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182926/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=117853|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}&lt;/ref&gt; 16 fartøy
*745 MB-prosjektet, 1 fartøy
*745 MBS-prosjektet, 1 fartøy
*563-prosjektet, 4 fartøy
*[[Neftegaz-klassen]], 1 fartøy, 1 fartøy
*714-prosjektet,&lt;ref name=&quot;ReferenceB&quot;&gt;{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|title=МАК &quot;Волгодонск&quot; вошел в состав ВМФ|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182704/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=115940|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|title=Спасатели Северного флота готовятся к российско-норвежскому учению &quot;Баренц-2012&quot;|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182919/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113514|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}&lt;/ref&gt; 7 fartøy

*[[Sliva-klassen]], 3 fartøy, også kalla 712-prosjektet&lt;ref&gt;{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |title=Baltic Fleet Rescue Tug Completed Tasks of Baltic SAREX 2012 Exercise |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222202326/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15094 |archivedate=2014-02-22 |df= }}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;flot.com&quot;&gt;{{cite web |author= |url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |title=Дизельная подводная лодка Черноморского флота &quot;Алроса&quot; выполняет межфлотский переход из Кронштадта в Севастополь |publisher=Flot.com |date=2012-08-22 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182430/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=120000 |archive-date=2014-02-21 |dead-url=no |df= }}&lt;/ref&gt;

*22870-prosjektet,&lt;ref&gt;{{cite web|url=https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|title=Звездочка|website=www.star.ru|access-date=2017-02-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20170227151633/https://www.star.ru/Filiali/Astrahanskiy-SRZ/Lenta-novostey|archive-date=2017-02-27|dead-url=no|df=}}&lt;/ref&gt; 5 fartøy

*02980-prosjektet, 4 fartøy

*90600-prosjektet,&lt;ref&gt;{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|title=Newest harbor tug was commissioned into Black Sea Fleet|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120211014252/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=11644|archive-date=2012-02-11|dead-url=no|df=}}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;rusnavy3&quot;&gt;{{cite web|author=|url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|title=Pella Shipyard, Russian Navy tied a contract for 7 tugboats|publisher=Rusnavy.com|date=|accessdate=2011-12-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20120203143106/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=12200|archive-date=2012-02-03|dead-url=no|df=}}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;flotprom.ru&quot;&gt;{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|title=В состав Балтийского флота войдет новый буксир РБ-42|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114115/http://flotprom.ru/news/?ELEMENT_ID=110980|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;flotprom.ru&quot;/&gt;&lt;ref name=&quot;armstrade.org&quot;&gt;{{cite web|url=http://www.armstrade.org/includes/periodics/news/2017/1121/143544227/detail.shtml|title=ЦАМТО / Новости / На новом буксире Балтийского флота поднят флаг вспомогательного флота ВМФ|website=www.armstrade.org}}&lt;/ref&gt; 12 fartøy

*16609-prosjektet,&lt;ref name=&quot;rusnavy1&quot;&gt;{{cite web|author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |title=Navy Commander Sailed Down Neva River on Tugboat |publisher=Rusnavy.com |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222201950/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15307 |archivedate=2014-02-22 |df= }}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;rusnavy1&quot;/&gt;&lt;ref&gt;{{cite web|url=https://vpk-news.ru/news/34253|title=ВМФ РФ получил комплексы для создания 3D-модели морского дна - Еженедельник &quot;Военно-промышленный курьер&quot;|website=vpk-news.ru|access-date=2017-12-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20171012204520/http://vpk-news.ru/news/34253|archive-date=2017-10-12|dead-url=no|df=}}&lt;/ref&gt; 15 fartøy

*23470-prosjektet, 2 fartøy

*[[Katun I-klassen]], 6 fartøy, også kalla «prosjekt 1893 Plamya»&lt;ref&gt;{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|title=В Севастополе началась активная фаза российско-украинского учения &quot;Фарватер мира-2012&quot;|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183021/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113139|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}&lt;/ref&gt;

*Gryn-klassen
:*8 fartøy er i teneste

*Vikhr-klassen
:*4 fartøy er i teneste

*Sorum-klassen
:*14 fartøy er i teneste

==== Forsyningsskip som leverer fossilt drivstoff====
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Klasse
! style=&quot;width:12%;&quot;| Antal&lt;br&gt;fartøy
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
! style=&quot;width:20%;&quot;| Detaljar
|-
| [[Boris Tsjilikin-klassen]] || 3 || [[File:Large_ocean_tanker_&quot;Dnestr&quot;_in_1993.JPEG|200px]] || Havgåande tankar som kan losse drivstoff mens fartøyet framleis siglar. Fartøyklassen vert også kalla «prosjekt 1559V Morskoj Prostor» eller ''Boris Chilikin Class''. Det første fartøyet var «Борис Чиликин».
|-
| [[Uda-klassen]] || 2 || [[File:A starboard bow view of the Russian Uda-class replenishment oiler SHEKSNA.jpg|200px]] || Havgåande tanker.
|-
| [[Altay-klassen]] || 4 || [[File:Tanker ALTAI (russ.) (Kiel 54.712).jpg|200px]] ||
|-
| [[Dubna-klassen]] || 3 || [[File:Medium ocean tanker &quot;Pechenga&quot; in 1994.JPEG|200px]] || Fartøya er «Dubna», «Petsjenga» (russisk Печенга) og «Irkut».
|-
| [[Kaliningradneft-klassen]] || 3 || [[File:Soviet replenishment tanker Argun, 1990.JPEG|200px]] || 
|}

*fartøyklassen «prosjekt 6404», eitt fartøy&lt;ref&gt;{{cite web|url=http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |title=Средние морские танкеры проекта 6404 |publisher=Russian-ships.info |date= |accessdate=2014-02-12 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140222194859/http://www.russian-ships.info/vspomog/6404.htm |archivedate=2014-02-22 |df= }}&lt;/ref&gt;
*[[Dora-klassen]], eitt fartøy

====Støttefartøy for test-fase ====
*[[11982-prosjektet]], 3 fartøy inkludert «Seliger»

====Sjømålingsfartøy====
*860-prosjektet, 1 fartøy

*861-prosjektet,&lt;ref name=&quot;autogenerated2&quot;&gt;{{cite web |url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551 |title=Российский корабль &quot;Сметливый&quot; оставили у берегов Сирии |trans-title=Russian ship &quot;Smetlivy&quot; left the coast of Syria |date=21 May 2012 |website=Flot.com |language=ru |access-date=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140221182530/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=112551 |archive-date=2014-02-21 |url-status=live}}&lt;/ref&gt; 13 fartøy

*852-prosjektet, 1 fartøy

*862-prosjektet, &lt;ref&gt;{{cite web |author= |url=http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |title=Black Sea Fleet Hydrographic Ship Donuzlav Returned to Sevastopol |publisher=Rusnavy.com |date=2012-05-16 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140222202303/http://rusnavy.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=15130 |archive-date=2014-02-22 |dead-url=no |df= }}&lt;/ref&gt; 12 fartøy

*865-prosjektet, 2 fartøy

*872-prosjektet, 21 hydrografi-skip

*872E-prosjektet, 1 skip&lt;ref&gt;{{cite web|author=|url=http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|title=Проведенные мероприятия по обеспечению экологической безопасности позволили улучшить состояние морской среды в местах базирования сил Черноморского флота|publisher=Flot.com|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140221183025/http://flot.com/news/navy/index.php?ELEMENT_ID=113906|archive-date=2014-02-21|dead-url=no|df=}}&lt;/ref&gt;

*V19910-prosjektet, 1 skip&lt;ref&gt;{{cite web|author=|url=http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|title=Гидрографическое судно &quot;Виктор Фалеев&quot; принято флотом|publisher=Flotprom.ru|date=|accessdate=2014-02-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20140223114704/http://flotprom.ru/news/index.php?ELEMENT_ID=135925|archive-date=2014-02-23|dead-url=no|df=}}&lt;/ref&gt;

*[[23370Г-prosjektet]], 3 båtar, skrog har [[katamaran]]-form

*[[20180-prosjektet]], fartøyet er «Zvezdochka»&lt;ref name=&quot;military.tomsk.ru&quot;&gt;{{cite web |url=http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |title=пр.20180 Звездочка &amp;#124; MilitaryRussia.Ru — отечественная военная техника (после 1945г.) |publisher=Military.tomsk.ru |date=2011-12-20 |accessdate=2014-02-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131227190920/http://military.tomsk.ru/blog/topic-542.html |archive-date=2013-12-27 |dead-url=no |df= }}&lt;/ref&gt; (engelsk transkripsjon) og taubåten/redningsfartøyet brukast under testinga av [[Undervassfartøyet Poseidon|Poseidon]] (ei «undervass-drone»).

*[[20183-prosjektet]], 1 fartøy

*[[02670-prosjektet]], 1 fartøy

*[[19910-prosjektet]], 1 fartøy

*[[19920-prosjektet]], 10 fartøy

*[[23040G-prosjektet]], 5 fartøy

====Isbrytarar====
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Klasse
! style=&quot;width:12%;&quot;| Antal&lt;br&gt;fartøy
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
! style=&quot;width:20%;&quot;| Detaljar
|-
| [[97-prosjektet]] || 4 || [[File:PSKR-Sadko(DN-SC-92-01837).jpg|200px]] || [[Isbrytar]]ar, diesel-elektriske
|-
| [[21180-prosjektet]] || 1 || [[File:«Илья_Муромец».jpg|200px]] || Isbrytaren «Ilya Muromets» (engelsk transkripsjon) er dieselelektrisk
|}

====Hospitalskip====
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Klasse
! style=&quot;width:12%;&quot;| Antal&lt;br&gt;fartøy
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
! style=&quot;width:20%;&quot;| Detaljar
|-
| [[Ob-klassen]] || 3 || [[File:2012-09-14 Севастополь. Плавучий госпиталь &quot;Енисей&quot; (3).jpg|200px]] || [[Hospitalskip]]a er [[«Yenisey»]] (engelsk transkripsjon), [[«Svir»]] og [[«Irtysh»]] (engelsk transkripsjon).
|}

====Treningsskip====
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Klasse
! style=&quot;width:12%;&quot;| Antal&lt;br&gt;fartøy
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
! style=&quot;width:20%;&quot;| Detaljar
|-
| [[Smolnyy-klassen]] (engelsk transkripsjon, russisk Смольный) || 2 || [[File:Russian Navy 310 Perekop MOD 45164814.jpg|200px]] || Også kalla 887-prosjektet
|}

====Museumsskip====
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
! style=&quot;width:20%;&quot;| Detaljar
|-
|  [[File:Cruiser_Aurora.jpg|200px]] || Kryssaren «[[kryssaren Aurora frå 1903|Aurora]]» er frå 1903.
|}

==Sjå også== 
*[[Russiske marinefartøy etter prosjektnummer]]

==Referansar== 
{{reflist}} 
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:List of active Russian Navy ships|List of active Russian Navy ships]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 3. august 2019.''  
{{refslutt}}
[[Kategori:Den russiske marinen]]
[[Kategori:Russiske marinefartøy| ]]</text>
      <sha1>6x4mqajwo60obhw61uorukilce90mhw</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>DS «Irma» (1905)</title>
    <ns>0</ns>
    <id>374480</id>
    <revision>
      <id>3396736</id>
      <parentid>3186108</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T15:15:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7012" xml:space="preserve">{|{{infoboks skip start}}	
{{Infoboks skip bilete
| bilete=[[Fil: DS Irma i pakkis.jpg|300px]]
| bilettekst = DS «Irma» i pakkis, 1911.&lt;br /&gt;''Foto: Oscar Holte''
}}
{{infoboks skip karriere
| skip flagg={{flagg|Noreg}}
| skipsnamn= DS «Irma»
| skipseigar= [[Det Bergenske Dampskibsselskab]]
| heimehamn = [[Bergen]]
| skipsbyggar= Sir Raylton Dixon &amp; Company, [[Middlesborough]]
| verftsnummer=510
| byggekostnad = 570&amp;nbsp;684 kr.&lt;ref name=sjohistorie&gt;{{cite web|url=https://www.sjohistorie.no/no/skip/15115/|tittel=D/S Irrma|publisher=Sjøhistorie.no|access-date = 25. desember 2019}}&lt;/ref&gt; 
| jomfrutur =April 1905
| kjennemerke = MCHD/LDTP
| lagnad = Torpedert 1944
}}
{{Infoboks skip mål
| format = Passasjer- og lasteskip
| tonnasje = 1&amp;nbsp;322 [[registertonn|brt]], 760 [[registertonn|nrt]]
| daudvekt =  920 tdw. 
| lengd = 74,4 m
| breidd= 9,9 m
| djupgang= 8,4 m
| effekt= 1&amp;nbsp;800 iHk, 240 bHk
| framdrift=Triple 3 cyl. ekspansjon [[dampmaskin]] (J. Dickinson &amp; Sons Ltd, [[Sunderland]])
| fart =13,5 [[knop]]
| mannskap = 34
| passasjerar = 144 (i europeisk fart)
}}
|}
'''DS «Irma»''' (kallesignal MCHD / LDTP) var eit passasjer- og [[Hurtigruten|hurtigruteskip]] som vart overlevert [[Det Bergenske Dampskibsselskab]] (BDS) i april 1905. Skipet var byggnummer 510 ved det [[Storbritannia|britiske]] verftet Sir Raylton Dixon &amp; Company i [[Middlesbrough]], og kontraktsummen var 570&amp;nbsp;684 kroner. Skipet gjekk i Englandsruta mellom [[Trondheim]], [[Vestlandet]] og [[Newcastle upon Tyne|Newcastle]], i tillegg til i turisttrafikk i vestlandsfjordane om sommaren. DS «Irma» gjekk i fast rotasjon i hurtigruta frå 1931 til 1944. I februar 1944 vart det søkkt av to norske [[Motortorpedobåt|torpedobåtar]] ved [[Hestskjæret fyr]] i [[Møre og Romsdal]]. 61 menneske omkom.

Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å namngje skipa sine etter fenomen og objekt på nattehimmelen. [[177 Irma|Irma]] er ein [[asteroide]] som vart oppdaga i 1877.

== Historie ==
[[Fil:DS Irma ved Åndalsnes.jpg|mini|venstre|DS «Irma» ved [[Åndalsnes]] sommaren 1924&lt;br /&gt;''Foto: Anders Beer Wilse'']]
Etter overleveringa i april 1905 vart skipet sett inn på [[Englandsruta]] Trondheim – Bergen – Stavanger – Newcastle, og erstatta [[DS «Mira»]]. Denne ruta var eit samarbeidsprosjekt mellom Det Bergenske Dampskibsselskab og [[Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab]] (NFDS) i Trondheim. I utlandet marknadsførte reiarlaga seg som ''B &amp; N Line Royal Mail LTD''.

I sommarmånadene vart DS «Irma» òg sett inn på turistruta frå [[Mellom-Europa]] til vestlandsfjordane. I oktober 1921 trekte Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab seg ut av Englandsruta, og samstundes trekte BDS DS «Irma» ut av ruta. I staden vart skipet sett inn som turistskip i sommarmånadane. Sommaren 1923 vart DS «Irma» sett inn på turistruta til [[Svalbard]], og mellom 1927 og 1931 gjekk det i Hamburgruta.

=== I hurtigruten ===
9. juli 1931 vart DS «Irma» sett inn i fast rotasjon i hurtigruten som erstatning for [[DS «Hera»]] som forliste 17. mars same år. I 1932 vart passasjerkomforten oppgradert og modernisert. I 1937 hadde skipet ei mindre grunnstøyting ved [[Kabelvåg]] i [[Lofoten]].

Under [[åtaket på Noreg i 1940|åtaket på Noreg 9. april 1940]] var DS «Irma» i hurtigrutetrafikk, men slapp uskadd frå krigshandlingane. Etter invasjonen vart alle hurtigruteavgangar innstilt, men sommaren 1940 starta DS «Irma» opp att seglingane i hurtigruten.

=== Senking ===
Kvelden 13. februar [[1944]] var DS «Irma» på nordgåande mellom [[Molde]] og [[Kristiansund]]. Like sør for Hestskjær fyr passerte det lasteskipet [[DS «Henry» (1907)|DS «Henry»]] som òg var på veg nordover. 

To norske torpedobåtar stasjonert på [[Shetland]] låg ved [[Averøy]] og venta på ein tysk konvoi. I og med at DS «Irma» segla for [[heimeflåten]] var det utstyrt med luftvernkanonar. Derifrå rekna torpedobåtane at DS «Irma» og lasteskipet DS «Henry» var ein del av konvoien dei venta på. Like nord for Hestskjær fyr vart det angripe av dei to norske torpedobåtane. DS «Irma» vart treft av to [[torpedo]]ar og brakk i to og sokk i løpet av få minutt. DS «Henry» ilte til unnsetnad. Ikkje lenge etter vart òg DS «Henry» treft av to torpedoar og sokk. 61 menneske frå DS «Irma», og fire frå DS «Henry» omkom. Berre 25 overlevde det tragiske forliset.&lt;ref&gt;[http://hurtigrutemuseet.no/nb/irma «Historien Irma»] {{Wayback|url=http://hurtigrutemuseet.no/nb/irma |date=20160305093430 }}, frå nettsidene til Hurtigrutemuseet&lt;/ref&gt;

16. september 2002 avdekte kong [[Harald V]] eit minnesmerke i [[Sveggen]] i [[Averøy kommune]]. Steinskulpturen «Stille rom» av kunstnaren [[Geir Stormoen]] står med utsikt til staden DS «Irma» og DS «Henry» vart søkkt, og på ei bronseplate står namna på dei som omkom.

== Skipet ==
Tonnasjen til DS «Irma» tonnasje var ved levering 1&amp;nbsp;322,36 [[bruttoregistertonn]], 760,58 [[nettoregistertonn]], og lasteevna var på 920 [[dødvekttonn]]. Det var bygt som eit kombinert gods- og passasjerskip med to gjennomgåande dekk og lasterom framme og akter. Det totale volumet til lasteromma i 1911 var 1&amp;nbsp;573 [[Kubikkmeter|m³]], og i 1940 hadde skipet 738 m³ kjølerom. Lasting og lossing gjekk føre seg med skipskranar ved lastelukene. Hovedmaskinen var ein kolfyrt trippel ekspansjon [[dampmaskin]] med arbeidstrykk 175 psi, bygd av J. Dickinson &amp; Sons. Ytinga som var oppgjeven var 1&amp;nbsp;800 [[Hestekraft|ihk]] (indikerte hestekrefter) og 245 nhk (nominelle hestekrefter), noe som gav ein toppfart på 13,5 [[knop]]. Ved levering hadde DS «Irma» 92 køyeplassar på 1. plass (1.klasse), 10 på 2. plass, og 45 på 3. plass. Det var i 1907 sertifisert for 144 passasjerar i europeisk fart. Etter ombygginga i 1932 vart DS «Irma» eit to-klasseskip med 39 køyeplassar på 1. plass, og 48 på 3. plass (2. plass vart kutta ut). I 1933 fekk DS «Irma» installert kjøleanlegg. I 1938 fekk det peileapparat, og i 1939 [[ekkolodd]].

== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:no:DS «Irma» (1905)|DS «Irma» (1905)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|no}},  den 25. desember 2019.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|no}} oppgav desse kjeldene:'' 
* Dag Bakka jr. – ''Hurtigruten, sjøveien mot nord'' (&lt;small&gt;side 91&lt;/small&gt;). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
* Mike Bent – ''Coastal Express: The Ferry to the Top of the World'' (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0-85177-446-6
*''Aarbog for Norges handelsmarine 1907'' &lt;small&gt;(side 128)&lt;/small&gt; - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. {{bibsys-oria|pid=920739016|tekst=BIBSYS objektid: 920739016}}
{{refslutt}}
{{fotnoteliste}}

{{BDS}}
{{Hurtigruteskip}}

{{STANDARDSORTERING:Irma}}
[[Kategori:Norske dampskip]]
[[Kategori:Hurtigruteskip]]
[[Kategori:Skip frå 1905]]
[[Kategori:Krigsforlis i 1944]]
[[Kategori:Skip bygde i Storbritannia]]
[[Kategori:BDS-eigde fartøy]]
[[Kategori:Forlis i Møre og Romsdal]]</text>
      <sha1>pdmg3gspq0z7y2v9lcjd3b6oen1rpm1</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>«Aaron Manby»</title>
    <ns>0</ns>
    <id>378014</id>
    <revision>
      <id>3396734</id>
      <parentid>3212442</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T15:13:47Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Flikk</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2012" xml:space="preserve">{{Infoboks skip
| verft =Horseley Iron Works
| ferdigbygd = April 1822
| i teneste = 1822&amp;ndash;1855
| lagnad= Skrapa i 1855

}}
'''«Aaron Manby»''' er det første dampdrivne stålskipet i verda. Det vart bygd i [[England]] i 1821 ved [[Rotherhithe]] på [[Themsen]]. Offiseren [[Charles Napier]] hadde ein visjon om ei rekkje dampdrivne skip på elva [[Seinen]], og sette i verk bygginga av skipet.

Dei ulike skipsdelane vart laga ved Horseley Ironworks i Tipton i Staffordshire etter eit design utforma av kaptein Napier, ingeniøren Aaron Manby og sonen hans Charles. Delane vart deretter sende til Rotherhithe og sette saman der. Skipet fekk namn etter Aaron Manby, som var leiaren forHorseley Ironworks.

«Aaron Manby» var det første av i alt seks slike skip som trafikkerte Seinen på 1800-talet. Føremålet ved turane på Seinen var i all hovudsak av kommersiell art, anten det var frakt av passasjerar eller reine fornøyelsesturer. Det har vorte hevda at skipa var det første dampdrivne skipet til å kryssa [[Den engelske kanalen]]. Dette er feilaktig, sidan fleire dampdrivne trebåter hadde gjort den same bragden før «Aaron Manby». Skipet var derimot det første stålskipet til å segla ut i open sjø. 

Skipet var ei kjempe på den tida, med ei vekt på 116 tonn og ei lengd på 120 fot. Motoren og padlehjula var designa av [[Henry Bell]], ein oppfinnar og ingeniør som hadde skaffa seg ry etter designen av den dampdrivne trebåten [[«Comet»]]. Padlehjula var 12 fot i diameter.

Etter at Charles Napier gjekk konkurs i 1827, fekk skipet franske eigarar og frakta til elva [[Loire]], der det segla fram til 1855.

==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:«Aaron Manby»|«Aaron Manby»]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 8. mai 2020.''  
{{refslutt}}
{{SORTERINGSNYKEL:Aaron Manby}}
[[Kategori:Skip bygde i England]]
[[Kategori:Sjøfart i Frankrike]]
[[Kategori:Britiske dampskip]]
[[Kategori:Skip frå 1821]]
[[Kategori:Skip kalla opp etter britar]]</text>
      <sha1>svfozh4aei7owdg22iu47env2qypjhv</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396735</id>
      <parentid>3396734</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T15:14:22Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2013" xml:space="preserve">{{Infoboks skip
| verft =Horseley Iron Works
| ferdigbygd = April 1822
| i teneste = 1822&amp;ndash;1855
| lagnad= Skrapa i 1855

}}
'''«Aaron Manby»''' er det første dampdrivne stålskipet i verda. Det vart bygd i [[England]] i 1821 ved [[Rotherhithe]] på [[Themsen]]. Offiseren [[Charles Napier]] hadde ein visjon om ei rekkje dampdrivne skip på elva [[Seinen]], og sette i verk bygginga av skipet.

Dei ulike skipsdelane vart laga ved Horseley Ironworks i Tipton i Staffordshire etter eit design utforma av kaptein Napier, ingeniøren Aaron Manby og sonen hans Charles. Delane vart deretter sende til Rotherhithe og sette saman der. Skipet fekk namn etter Aaron Manby, som var leiaren forHorseley Ironworks.

«Aaron Manby» var det første av i alt seks slike skip som trafikkerte Seinen på 1800-talet. Føremålet ved turane på Seinen var i all hovudsak av kommersiell art, anten det var frakt av passasjerar eller reine fornøyelsesturer. Det har vorte hevda at skipa var det første dampdrivne skipet til å kryssa [[Den engelske kanalen]]. Dette er feilaktig, sidan fleire dampdrivne trebåter hadde gjort den same bragden før «Aaron Manby». Skipet var derimot det første stålskipet til å segla ut i open sjø. 

Skipet var ei kjempe på den tida, med ei vekt på 116 tonn og ei lengd på 120 fot. Motoren og padlehjula var designa av [[Henry Bell]], ein oppfinnar og ingeniør som hadde skaffa seg ry etter designen av den dampdrivne trebåten [[«Comet»]]. Padlehjula var 12 fot i diameter.

Etter at Charles Napier gjekk konkurs i 1827, fekk skipet franske eigarar og frakta til elva [[Loire]], der det segla fram til 1855.

==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:«Aaron Manby»|«Aaron Manby»]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 8. mai 2020.''  
{{refslutt}}
{{SORTERINGSNYKEL:A_aron Manby}}
[[Kategori:Skip bygde i England]]
[[Kategori:Sjøfart i Frankrike]]
[[Kategori:Britiske dampskip]]
[[Kategori:Skip frå 1821]]
[[Kategori:Skip kalla opp etter britar]]</text>
      <sha1>29lnxrowcz7hjum0jnd2u9xvsvn3q5v</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Ivar Mork</title>
    <ns>0</ns>
    <id>390462</id>
    <revision>
      <id>3396779</id>
      <parentid>3328927</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T21:23:06Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Andreasv</username>
        <id>1840</id>
      </contributor>
      <comment>/* Bibliografi */ ny roman</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1548" xml:space="preserve">[[Fil:Ivar Mork.jpg|mini|Ivar Mork]]
'''Ivar Mork''' ({{fødd|20. mai|1949|Mork, Ivar}}) er ein norsk [[designer]], [[skribent]] og [[forfattar]] frå [[Haddal]] i [[Ulstein kommune]]. Han er fødd på [[Bjørke på Sunnmøre|Bjørke]] i dåverande [[Hjørundfjord]] kommune.

Som forfattar fortel han med eit humoristisk snitt frå reisene sine utanom dei vanlege turistmåla.&lt;ref&gt;{{Citation|title=Ivar Mork ute med bok basert på sine reisebrev|url=https://www.vestlandsnytt.no/nyhende/2018/11/22/Ivar-Mork-ute-med-bok-basert-p%C3%A5-sine-reisebrev-17924572.ece|website=vestlandsnytt.no|date=2018-11-22|accessdate=2021-06-17|language=nb|first=Endre|last=Vorren}}&lt;/ref&gt; Som skjønnlitterær forfattar legg han særleg vekt på autentiske miljø- og personframstillingar.&lt;ref&gt;{{Citation|title=(+) – Eg har alltid vorte fascinert av historiene om sterke kvinner|url=https://www.morenytt.no/nyheiter/2020/08/30/%E2%80%93-Eg-har-alltid-vorte-fascinert-av-historiene-om-sterke-kvinner-22568155.ece|website=www.morenytt.no|date=2020-08-30|accessdate=2021-06-17|language=nn|first=Rune|last=Sæbønes}}&lt;/ref&gt;

== Bibliografi ==
*''Reisegalskap 1'', 2018 (Reiseforteljingar)
*''Reisegalskap 2'', 2019 (Reiseforteljingar)
*''Desse mine minste... Fonna'', 2020 (Roman)
*''Reisegalskap 3'', 2021 (Reiseforteljingar)
*''Desse mine minste... Vreiden'', 2022 (Roman)

== Referansar==
{{Referansar}}

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Folk frå Hjørundfjord]]
[[Kategori:Nynorskforfattarar]]
[[Kategori:Folk frå Ulstein]]
[[Kategori:Forfattarar frå 2000-talet]]</text>
      <sha1>g07zokl21btfmuahku5ms1n3yter47m</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Jean Ignace Isidore Gérard Grandville</title>
    <ns>0</ns>
    <id>391590</id>
    <revision>
      <id>3396848</id>
      <parentid>3396664</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T11:10:24Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6956" xml:space="preserve">{{infoboks kunstnar|bilete=Jean Ignace Isidore Gérard Grandville.jpg|bilettekst=Portrett av Grandville av Émile Lassalle (1840)}}
'''Jean Ignace Isidore Gérard''' ({{datoar}}), vanlegvis kjend under psevdonyma  '''Jean-Jacques''', '''J. J. Grandville''' eller berre '''Grandville''', var ein fransk karikaturteiknar.

== Liv og virke ==
[[Fil:Jean Ignace Isidore Gérard (called J. J. Grandville) - La Caricature; Les Ombres Portees, No. 5 - Google Art Project.jpg|mini|venstre|''Les Ombres Portees'', nr. 5 i ''La Caricature''.]] 
[[Fil:Grandville-large.gif|høgre|mini|portrett|Illustrasjon av Grandville frå ''Un Autre Monde'']]
Han var fødd i [[Nancy]] nordaust i Frankrike, i ein kunstnarisk og teatralsk familie. Namnet «Grandville» var det profesjonelle scenenamnet til besteforeldra. Grandville fekk den første opplæringa si i teikning frå faren, som var miniatyrmålar. Då han var tjueein år gammal flytta han til Paris, og gav like etterpå ei samling litografi med tittelen ''Les Tribulations de la petite proprieté''. Han følgde opp med ''Les Plaisirs de tout âge'' og ''La Sibylle des salons'' (1827); men verket som gjorde han kjend var ''Les Métamorphoses du jour'' (1828–29), ein serie på sytti scenar der individ med kroppane til menneske og ansikta til dyr er laga for å spela ein menneskeleg komedie. Desse teikningane er merkverdige for den ekstraordinære evna kunstnaren har til å visa menneskelege eigenskapar i ansiktstrekka til dyr.

[[Fil:Grandville_leLoup_Et_Le_Chien.jpg|venstre|mini|Grandville sine «metamorfosar» hadde stor innverknad på fantastiske illustrasjonar.]]
[[Fil:Grandville(Seven_of_Wands2).jpg|venstre|mini|''Scènes de la vie privée et publique des animaux'' brukt som tarotkort.]]

Suksessen til dette verket førte til at han blei gjeven oppdrag frå ulike blad, som ''La Silhouette'', ''L'Artiste'', ''La Caricature'' og ''[[Le Charivari]]''. Dei politiske karikaturane hans som er kjenneteikna av ein frodi [[Satire|satirisk humor]] blei vidt populære.

Etter gjeninnføringa av før-sensur av karikaturar i 1835, vigde Grandville seg nesten utelukkande til bokillustrasjonar. Han laga illustrasjonar til ulike standardverk, som songane til Béranger, fablane til [[Jean de La Fontaine|La Fontaine]], ''[[Don Quijote|Don Quixote]]'', ''[[Gulliver's Travels]]'' og ''[[Robinson Crusoe]]''. Han fortsette også å gje ut ulike samlingar av [[Litografi|lithografi]], mellom anna ''La Vie privée et publique des animaux'',&lt;ref name=&quot;animaux2&quot;&gt;{{cite book|title=Scènes de la vie privée et publique des animaux. Vignettes par Grandville. Études de moeurs contemporaines par De Balzac [et al.] [Publiées sous la direction de P.J. Stahl]|year=1840–41|publisher=Paris Marescq|url=https://archive.org/details/scnesdelaviepr00stah}}[http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/btv1b86002022 vol.1] and [http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/btv1b8600203g vol.2] of original edition&lt;/ref&gt; ''Les Cent Proverbes'', ''Un Autre Monde&lt;ref name=&quot;unautremonde2&quot;&gt;{{cite book|author=J.J. Grandville|title=Un autre monde|publisher=H. Fournier, Paris|year=1844|url=https://www.flickr.com/photos/bjacques/sets/72157622452294268}}&lt;/ref&gt;'' og ''Les Fleurs animées''.

Sjølv om designa til Grandville nokre gangar er unaturlege og absurde, uttrykker dei vanlegvis ein skarp analyse av karakter og ein oppfinnsam fantasi. Humoren hans er alltid temperert og finpussa av følsamheit for kjensler og ein nøktern omtanke. Grandville lei i aukande grad av alvorlege psykiske problem og døydde 17. mars 1847. Han er gravlagt i Cimetière Nord i Saint-Mandé like utanfor Paris.

== Ettermæle ==
[[Fil:Grandville_Les_Mystères_de_l'infini_3.jpg|høgre|mini|''Sjonglør av univers'' frå ''Un Autre Monde'']]
Ein av dei største prestasjonane til Grandville, i ei tid då fransk trykkteknologi var i rask utvikling, var ''Les Fleurs Animées'', ein serie bilde som både er poetiske og satiriske. Dei kanskje mest originale bidraga hans til den illustrerte bokforma var ''Un Autre Monde'', som nærmer seg rein [[surrealisme]] før denne retninga fanst. Leiande medlemmar av surrealist-rørsla, som [[André Breton]] og [[Georges Bataille]], rekna Grandville som ein viktig forløpar og inspirasjon for rørsla.

Stilen og humoren hans var ein tydeleg innverknad på [[John Tenniel]] og ulike teiknarar for bladet ''[[Punch]]''.

Det britiske rockebandet [[Queen]] brukte delar av kunsten hans til albumet sitt ''[[Innuendo av Queen|Innuendo]]'' frå 1991, og til dei flest singlane frå albumet: [[Songen Innuendo|Tittelsporet]], «[[I'm Going Slightly Mad]]», «[[These Are the Days of Our Lives|These Are the Days of Our Lives]]» og «[[The Show Must Go On av Queen|The Show Must Go On]]». Singelen «[[Headlong]]» har også ein figur laga av Grandville på baksida av omslaget.


Det amerikanske [[Grunge|grungebandet]] [[Alice in Chains]] brukte også bilde av Grandville til albumet ''Alice in Chains'' frå 1995.

Den grafiske romanen ''Grandville'' av Bryan Talbot var sterkt inspirert av illustrasjonane til Grandville.

Kunsten til Grandville er mykje brukt i dataspelet ''Aviary Attorney'', som finn stad under ein fiktiv versjon av [[Februarrevolusjonen|februararrevolusjonen i 1848]].

== Galleri ==
&lt;gallery&gt;
Fil:Grandville&quot;Une promenade dans le ciel&quot;.gif|«Une promenade dans le ciel», ''[[Le Magasin pittoresque]]'' (1847).
Fil:1832 digestion 280.jpg|«Digestion du Budjet travail administratif, politique, moral et surtout économique», ''[[La Caricature (1830–1843)|La Caricature]]''
Fil:Grandville_Cent_Proverbes_F.png|«Cent Proverbes/Les Proverbes vengés»
Fil:Granville_1803-47.jpg|Illustrasjon til «[[Reven og kråka|Le corbeau et le renard]]»
Fil:L` ordre regne a Varsovie 1831.PNG|''Orden kviler i Warsawa'', satire over nedtrykking av [[Novemberoppreisten]]
&lt;/gallery&gt;

== Kjelder ==
{{reflist}}

{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jean Ignace Isidore Gérard Grandville|Jean Ignace Isidore Gérard Grandville]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 12. juli 2021.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' 
((*{{cite book |last=Appelbaum |first=Stanley |title=Bizarreries &amp; fantasies of Grandville |orig-year=1974 |year=1987 |publisher=[[Dover Publications|Dover]] (reprint) |isbn=0-486-22991-2 |quote=266 illustrations from ''Un autre mode'' and ''Les animaux''. }}
*{{EB1911 |wstitle=Gérard, Jean Ignace Isidore |volume=11 |page=765}}
{{refslutt}}  

== Bakgrunnsstoff ==

* {{Cite web|title=J. J. Grandville|url=http://www.gutenberg.org/ebooks/search/?query=grandville|website=gutenberg.org}}
* {{Cite web|last=Mainardi|first=Patricia|title=Grandville, Visions, and Dreams|url=https://publicdomainreview.org/2018/09/26/grandville-visions-and-dreams/|website=Public Domain Review}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Franske teikneserieskaparar]]
[[Kategori:Franske karikaturteiknarar]]
[[Kategori:Franske illustratørar]]
[[Kategori:Folk frå Nancy]]</text>
      <sha1>fpftdenxskrrhuoqbli5oyzhh63jx1u</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396849</id>
      <parentid>3396848</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T11:10:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Kjelder */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6952" xml:space="preserve">{{infoboks kunstnar|bilete=Jean Ignace Isidore Gérard Grandville.jpg|bilettekst=Portrett av Grandville av Émile Lassalle (1840)}}
'''Jean Ignace Isidore Gérard''' ({{datoar}}), vanlegvis kjend under psevdonyma  '''Jean-Jacques''', '''J. J. Grandville''' eller berre '''Grandville''', var ein fransk karikaturteiknar.

== Liv og virke ==
[[Fil:Jean Ignace Isidore Gérard (called J. J. Grandville) - La Caricature; Les Ombres Portees, No. 5 - Google Art Project.jpg|mini|venstre|''Les Ombres Portees'', nr. 5 i ''La Caricature''.]] 
[[Fil:Grandville-large.gif|høgre|mini|portrett|Illustrasjon av Grandville frå ''Un Autre Monde'']]
Han var fødd i [[Nancy]] nordaust i Frankrike, i ein kunstnarisk og teatralsk familie. Namnet «Grandville» var det profesjonelle scenenamnet til besteforeldra. Grandville fekk den første opplæringa si i teikning frå faren, som var miniatyrmålar. Då han var tjueein år gammal flytta han til Paris, og gav like etterpå ei samling litografi med tittelen ''Les Tribulations de la petite proprieté''. Han følgde opp med ''Les Plaisirs de tout âge'' og ''La Sibylle des salons'' (1827); men verket som gjorde han kjend var ''Les Métamorphoses du jour'' (1828–29), ein serie på sytti scenar der individ med kroppane til menneske og ansikta til dyr er laga for å spela ein menneskeleg komedie. Desse teikningane er merkverdige for den ekstraordinære evna kunstnaren har til å visa menneskelege eigenskapar i ansiktstrekka til dyr.

[[Fil:Grandville_leLoup_Et_Le_Chien.jpg|venstre|mini|Grandville sine «metamorfosar» hadde stor innverknad på fantastiske illustrasjonar.]]
[[Fil:Grandville(Seven_of_Wands2).jpg|venstre|mini|''Scènes de la vie privée et publique des animaux'' brukt som tarotkort.]]

Suksessen til dette verket førte til at han blei gjeven oppdrag frå ulike blad, som ''La Silhouette'', ''L'Artiste'', ''La Caricature'' og ''[[Le Charivari]]''. Dei politiske karikaturane hans som er kjenneteikna av ein frodi [[Satire|satirisk humor]] blei vidt populære.

Etter gjeninnføringa av før-sensur av karikaturar i 1835, vigde Grandville seg nesten utelukkande til bokillustrasjonar. Han laga illustrasjonar til ulike standardverk, som songane til Béranger, fablane til [[Jean de La Fontaine|La Fontaine]], ''[[Don Quijote|Don Quixote]]'', ''[[Gulliver's Travels]]'' og ''[[Robinson Crusoe]]''. Han fortsette også å gje ut ulike samlingar av [[Litografi|lithografi]], mellom anna ''La Vie privée et publique des animaux'',&lt;ref name=&quot;animaux2&quot;&gt;{{cite book|title=Scènes de la vie privée et publique des animaux. Vignettes par Grandville. Études de moeurs contemporaines par De Balzac [et al.] [Publiées sous la direction de P.J. Stahl]|year=1840–41|publisher=Paris Marescq|url=https://archive.org/details/scnesdelaviepr00stah}}[http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/btv1b86002022 vol.1] and [http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/btv1b8600203g vol.2] of original edition&lt;/ref&gt; ''Les Cent Proverbes'', ''Un Autre Monde&lt;ref name=&quot;unautremonde2&quot;&gt;{{cite book|author=J.J. Grandville|title=Un autre monde|publisher=H. Fournier, Paris|year=1844|url=https://www.flickr.com/photos/bjacques/sets/72157622452294268}}&lt;/ref&gt;'' og ''Les Fleurs animées''.

Sjølv om designa til Grandville nokre gangar er unaturlege og absurde, uttrykker dei vanlegvis ein skarp analyse av karakter og ein oppfinnsam fantasi. Humoren hans er alltid temperert og finpussa av følsamheit for kjensler og ein nøktern omtanke. Grandville lei i aukande grad av alvorlege psykiske problem og døydde 17. mars 1847. Han er gravlagt i Cimetière Nord i Saint-Mandé like utanfor Paris.

== Ettermæle ==
[[Fil:Grandville_Les_Mystères_de_l'infini_3.jpg|høgre|mini|''Sjonglør av univers'' frå ''Un Autre Monde'']]
Ein av dei største prestasjonane til Grandville, i ei tid då fransk trykkteknologi var i rask utvikling, var ''Les Fleurs Animées'', ein serie bilde som både er poetiske og satiriske. Dei kanskje mest originale bidraga hans til den illustrerte bokforma var ''Un Autre Monde'', som nærmer seg rein [[surrealisme]] før denne retninga fanst. Leiande medlemmar av surrealist-rørsla, som [[André Breton]] og [[Georges Bataille]], rekna Grandville som ein viktig forløpar og inspirasjon for rørsla.

Stilen og humoren hans var ein tydeleg innverknad på [[John Tenniel]] og ulike teiknarar for bladet ''[[Punch]]''.

Det britiske rockebandet [[Queen]] brukte delar av kunsten hans til albumet sitt ''[[Innuendo av Queen|Innuendo]]'' frå 1991, og til dei flest singlane frå albumet: [[Songen Innuendo|Tittelsporet]], «[[I'm Going Slightly Mad]]», «[[These Are the Days of Our Lives|These Are the Days of Our Lives]]» og «[[The Show Must Go On av Queen|The Show Must Go On]]». Singelen «[[Headlong]]» har også ein figur laga av Grandville på baksida av omslaget.


Det amerikanske [[Grunge|grungebandet]] [[Alice in Chains]] brukte også bilde av Grandville til albumet ''Alice in Chains'' frå 1995.

Den grafiske romanen ''Grandville'' av Bryan Talbot var sterkt inspirert av illustrasjonane til Grandville.

Kunsten til Grandville er mykje brukt i dataspelet ''Aviary Attorney'', som finn stad under ein fiktiv versjon av [[Februarrevolusjonen|februararrevolusjonen i 1848]].

== Galleri ==
&lt;gallery&gt;
Fil:Grandville&quot;Une promenade dans le ciel&quot;.gif|«Une promenade dans le ciel», ''[[Le Magasin pittoresque]]'' (1847).
Fil:1832 digestion 280.jpg|«Digestion du Budjet travail administratif, politique, moral et surtout économique», ''[[La Caricature (1830–1843)|La Caricature]]''
Fil:Grandville_Cent_Proverbes_F.png|«Cent Proverbes/Les Proverbes vengés»
Fil:Granville_1803-47.jpg|Illustrasjon til «[[Reven og kråka|Le corbeau et le renard]]»
Fil:L` ordre regne a Varsovie 1831.PNG|''Orden kviler i Warsawa'', satire over nedtrykking av [[Novemberoppreisten]]
&lt;/gallery&gt;

== Kjelder ==
{{reflist}}

{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Jean Ignace Isidore Gérard Grandville|Jean Ignace Isidore Gérard Grandville]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 12. juli 2021.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' 
*{{cite book |last=Appelbaum |first=Stanley |title=Bizarreries &amp; fantasies of Grandville |orig-year=1974 |year=1987 |publisher=[[Dover Publications|Dover]] (reprint) |isbn=0-486-22991-2 |quote=266 illustrations from ''Un autre mode'' and ''Les animaux''. }}
*{{EB1911 |wstitle=Gérard, Jean Ignace Isidore |volume=11 |page=765}}
{{refslutt}}

== Bakgrunnsstoff ==

* {{Cite web|title=J. J. Grandville|url=http://www.gutenberg.org/ebooks/search/?query=grandville|website=gutenberg.org}}
* {{Cite web|last=Mainardi|first=Patricia|title=Grandville, Visions, and Dreams|url=https://publicdomainreview.org/2018/09/26/grandville-visions-and-dreams/|website=Public Domain Review}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Franske teikneserieskaparar]]
[[Kategori:Franske karikaturteiknarar]]
[[Kategori:Franske illustratørar]]
[[Kategori:Folk frå Nancy]]</text>
      <sha1>d6rnkmh9tf5jqm7bs502naaewa5bpq9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Junior Eurovision Song Contest 2022</title>
    <ns>0</ns>
    <id>395730</id>
    <revision>
      <id>3396757</id>
      <parentid>3396512</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T16:40:59Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>84.215.140.200</ip>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11292" xml:space="preserve">{{Infoboks Junior Eurovision Song Contest
 | namn = Junior Eurovision Song Contest 2022 
 | finalen = 11. desember 2022
 | stad = {{flaggikonJESC|Armenia}} {{ikkerød|Karen Demirtsjjan idretts- og konsertarena}}&lt;br&gt;[[Jerevan]] i [[Armenia]]
 | programleiar = 
 | varigskap = 
 | kringkastar = [[ARMTV]]
 | opningsnummer i finalen = 
 | pausenummer i finalen = 
 | deltakarland = 
 | debuterte = 
 | attende = 
 | trekte seg = 
 | ikkje med = {{flaggJESC|Russland}}&lt;br&gt;{{flaggJESC|Tyskland}}
 | kart = 
 | karttekst = 
 | vinnarland = 
 | song = 
 | artist = 
 | førre = [[Junior Eurovision Song Contest 2021]]
 | neste = ''[[Junior Eurovision Song Contest 2023]]'' 
 }}

'''Junior Eurovision Song Contest 2022 (JESC 2022)''' vert den 20. gongen [[Junior Eurovision Song Contest]] vert arrangert. Tevlinga skal etter planen verte arrangert i [[Jerevan]] i [[Armenia]] 11. desember 2022, etter at [[Maléna Fox]] vann tevlinga i [[Junior Eurovision Song Contest 2021|2021]] med songen «[[Kami Kami]]».&lt;ref name=Armenia2022&gt;{{Cite web|url=https://junioreurovision.tv/story/armenia-to-host-20th-junior-eurovision-in-2022|title=Armenia to host 20th Junior Eurovision in 2022 🇦🇲|date=2021-12-21|website=junioreurovision.tv}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Cite web|date=2021-12-21|title=🇦🇲 Armenia to Host Junior Eurovision Song Contest 2022|url=https://eurovoix.com/2021/12/21/armenia-host-junior-eurovision-song-contest-2022/|url-status=live|access-date=2021-12-21|last=Granger|first=Anthony|work=Eurovoix}}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=Jerevan2022/&gt; Dette vil vere andre gongen at Armenia arrangerer Junior Eurovision Song Contest, etter at landet arrangerte tevlinga i [[Junior Eurovision Song Contest 2011|2011]].&lt;ref name=Armenia2022/&gt;

[[Russland i Junior Eurovision Song Contest|Russland]] hadde opphavleg meldt seg på for deltaking i 2022-utgåva, men 26. februar trekte dei russiske kringkastarane seg ut av [[Den europeiske kringkastingsunionen]] (EBU).&lt;ref&gt;{{Cite web|date=2022-02-08|title=🇷🇺 Russia: Junior Eurovision 2022 Participation Confirmed|url=https://eurovoix.com/2022/02/13/russia-junior-eurovision-2022-participation/|url-status=live|access-date=2022-02-13|last=Granger|first=Anthony|work=Eurovoix}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Cite web|last= |first= |date= |title=ВГТРК, Первый канал, Радио дом &quot;Останкино&quot; приостановили членство в ЕВС |trans-title=All-Russian State Television and Radio Broadcasting Company, Channel One and Ostankino Radio House  suspended membership in the EBU |url=https://ria.ru/20220226/evs-1775269307.html |access-date=2022-02-26 |website=[[RIA Novosti]] |language=ru}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/mediacentre/release/ebu-statement-russia-2022|tittel=EBU statement regarding the participation of Russia in the Eurovision Song Contest 2022|besøksdato=2022-02-25|dato=2022-02-25|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}&lt;/ref&gt;

== Bakgrunn ==
Armenia vann [[Junior Eurovision Song Contest 2021]] i [[Paris]] i [[Frankrike]] med «Kami Kami» og artisten {{ikkerød|Maléna Fox}}. Dette var andre gongen Armenia vann tevlinga, etter at {{ikkerød|Vladimir Arzumanjan}} vann i [[Junior Eurovision Song Contest 2010|2010]] med «{{ikkerød|Mama av Vladimir Arzumanjan|Mama}}». Som vinnar av 2021-tevlinga, fekk Armenia moglegheita til å arrangere tevlinga i 2022. Dette vert andre gongen landet arrangerer Junior Eurovision Song Contest. Tevlinga vert arrangert av den armenske ålmennkringkastaren [[Armenias offentlege TV-selskap|ARMTV]] i samarbeid med [[Den europeiske kringkastingsunionen]]. 

=== Vertsby ===
21. desember 2021 vart det kunngjort at tevlinga skulle haldast i Armenia i 2022.&lt;ref name=Armenia2022/&gt; 21. februar 2022 vart det kunngjort at konkurransen ville gå føre seg i {{ikkerød|Karen Demirtsjjan idretts- og konsertarena}} i [[Jerevan]]. Dette er andre gongen at arenaen skal vere vertskap for Junior Eurovision Song Contest, då tevlinga vart arrangert i same arena i [[Junior Eurovision Song Contest 2011|2011]].&lt;ref name=Jerevan2022&gt;{{Cite web|date=2022-02-21|title=🇦🇲 Yerevan to Host Junior Eurovision 2022|url=https://eurovoix.com/2022/02/21/yerevan-to-host-junior-eurovision-2022/|url-status=live|access-date=2022-02-21|last=Granger|first=Anthony|work=Eurovoix}}&lt;/ref&gt;

== Deltakande land ==
Følgjande land har vist ønske eller uttrykt intensjon om deltaking i Junior Eurovision Song Contest 2022:
{| class=&quot;wikitable&quot; width=60%
|-
! # !! Land !! Artist !! Song !! Språk !! Plass !! Poeng
|- 
| align=center| || {{flaggJESC|Albania}}&lt;ref&gt;{{Cite web|date=2022-07-16|title=🇦🇱 Albania: Will Participate in Junior Eurovision 2022|url=https://eurovoix.com/2022/07/16/albania-junior-eurovision-2022-participation/|url-status=live|access-date=2022-07-16|last=Ibrayeva|first=Laura|work=Eurovoix}}&lt;/ref&gt; ||  ||  ||  || align=center| || align=center|
|- 
| align=center| || {{flaggJESC|Armenia}}&lt;ref name=Armenia2022/&gt; ||  ||  ||  || align=center| || align=center|
|- 
| align=center| || {{flaggJESC|Bulgaria}}&lt;ref&gt;{{Cite web|last=López|first=José David|date=2021-12-09|title=Bulgaria: Junior Eurovision 2022 Participation Confirmed|url=https://www.esc-plus.com/bulgaria-junior-eurovision-2022-participation-confirmed/|access-date=2021-12-09|website=ESCplus|language=en-GB}}&lt;/ref&gt; ||  ||  ||  || align=center| || align=center|
|- 
| align=center| || {{flaggJESC|Frankrike}}&lt;ref&gt;{{Cite web|date=2022-02-08|title=🇫🇷 France: Junior Eurovision 2022 Participation Confirmed|url=https://eurovoix.com/2022/02/17/france-junior-eurovision-2022-participation/|url-status=live|access-date=2022-02-17|last=Ibrayeva|first=Laura|work=Eurovoix}}&lt;/ref&gt; ||  ||  ||  || align=center| || align=center|
|- 
| align=center| || {{flaggJESC|Georgia}}&lt;ref&gt;{{Cite web|date=2021-11-18|title=Georgia confirma su participación en Eurovisión Junior 2022 y abre inscripciones para su tradicional Ranina|url=https://www.escplus.es/georgia-confirma-su-participacion-en-eurovision-junior-2022-y-abre-inscripciones-para-su-tradicional-ranina/|access-date=2021-11-19|last=Carros|first=David|language=es|work=ESCplus}}&lt;/ref&gt; || {{ikkjeraud|Mariam Bigvava}}&lt;ref&gt;{{Cite web|date=2022-06-18|title=🇬🇪 Georgia: Mariam Bigvava to Junior Eurovision 2022|url=https://eurovoix.com/2022/06/18/georgia-mariam-bigvava-to-junior-eurovision-2022/|url-status=live|access-date=2022-06-18|last=Granger|first=Anthony|work=Eurovoix}}&lt;/ref&gt; ||  ||  || align=center| || align=center|
|- 
| align=center| || {{flaggJESC|Irland}}&lt;ref&gt;{{Cite web|date=2022-02-08|title=🇮🇪 Ireland: Junior Eurovision 2022 Participation Confirmed|url=https://eurovoix.com/2022/02/08/ireland-junior-eurovision-2022-participation-confirmed/|url-status=live|access-date=2022-02-08|last=Granger|first=Anthony|work=Eurovoix}}&lt;/ref&gt; ||  ||  ||  || align=center| || align=center|
|-  
| align=center| || {{flaggJESC|Italia}}&lt;ref&gt;{{Cite web|date=2022-02-08|title=🇮🇹 Italy: Junior Eurovision 2022 Participation Confirmed|url=https://eurovoix.com/2022/06/28/italy-junior-eurovision-2022-participation/|url-status=live|access-date=2022-06-28|last=Ibrayeva|first=Laura|work=Eurovoix}}&lt;/ref&gt; ||  ||  ||  || align=center| || align=center|
|- 
| align=center| || {{flaggJESC|Malta}}&lt;ref&gt;{{Cite web|date=2022-06-24|title=🇲🇹 Malta: Junior Eurovision 2022 Participation Confirmed|url=https://eurovoix.com/2022/06/24/malta-junior-eurovision-2022-participation-confirmed/|url-status=live|access-date=2022-06-24|last=Farren|first=Neil|work=Eurovoix}}&lt;/ref&gt; ||  ||  ||  || align=center| || align=center|
|- 
| align=center| || {{flaggJESC|Nederland}}&lt;ref&gt;{{Cite web|date=2021-09-30|title=🇳🇱 Netherlands: Junior Eurovision 2022 Participation Confirmed|url=https://eurovoix.com/2021/09/30/🇳🇱-netherlands-junior-eurovision-2022-participation-confirmed/|url-status=live|access-date=2021-09-30|last=Granger|first=Anthony|work=Eurovoix}}&lt;/ref&gt; ||  ||  ||  || align=center| || align=center|
|- 
| align=center| || {{flaggJESC|Nord-Makedonia}}&lt;ref&gt;{{Cite web|date=2022-06-15|title=🇲🇰 North Macedonia: MRT Confirms Junior Eurovision 2022 Participation|url=https://eurovoix.com/2022/06/15/north-macedonia-junior-eurovision-2022/|url-status=live|access-date=2022-06-15|last=Granger|first=Anthony|work=Eurovoix}}&lt;/ref&gt; || {{ikkjeraud|Lara Trpčeska}} og {{ikkjeraud|Irina Davidovska}}&lt;ref&gt;{{Cite web|date=2022-06-18|title=🇲🇰 North Macedonia: Lara Trpčeska and Irina Davidovska to Junior Eurovision 2022|url=https://eurovoix.com/2022/06/29/north-macedonia-lara-trpceska-irina-davidovska-junior-eurovision-2022/|url-status=live|access-date=2022-06-29|last=Farren|first=Neil|work=Eurovoix}}&lt;/ref&gt; ||  ||  || align=center| || align=center|
|- 
| align=center| || {{flaggJESC|Polen}}&lt;ref&gt;{{Cite web|first=Maciej|last=Błażewicz|date=2021-12-21|title=Eurowizja Junior 2022 w Erywaniu! · Jakie są wyniki oglądalności w Polsce i innych krajach? · Powraca casting w Mołdawii · Posłuchaj utworów z Hiszpanii · Czy fanom udało się przewidzieć wyniki JESC 2021?|url=https://dziennik-eurowizyjny.pl/2021/12/21/eurowizja-junior-2022-w-erywaniu-%c2%b7-jakie-sa-wyniki-ogladalnosci-w-polsce-i-innych-krajach-%c2%b7-powraca-casting-w-moldawii-%c2%b7-posluchaj-utworow-z-hiszpanii-%c2%b7-czy-fanom-udalo-sie-przew/|access-date=2021-12-21|website=Dziennik-Eurowizyjny.pl|language=pl}}&lt;/ref&gt; ||  ||  ||  || align=center| || align=center|
|- 
| align=center| || {{flaggJESC|Portugal}}&lt;ref&gt;{{Cite web|date=2022-06-01|title=🇵🇹 Portugal: Junior Eurovision 2022 Participation Confirmed|url=https://eurovoix.com/2022/06/01/portugal-junior-eurovision-2022-participation-confirmed/|url-status=live|access-date=2022-06-01|last=Granger|first=Anthony|work=Eurovoix}}&lt;/ref&gt; ||  ||  ||  || align=center| || align=center|
|- 
| align=center| || {{flaggJESC|Serbia}}&lt;ref&gt;{{Cite web|date=2022-07-26|title=🇷🇸 Serbia: Junior Eurovision 2022 Participation Confirmed|url=https://eurovoix.com/2022/07/26/serbia-junior-eurovision-2022/|url-status=live|access-date=2022-07-26|last=Grace|first=Emily|work=Eurovoix}}&lt;/ref&gt; ||  ||  ||  || align=center| || align=center|
|- 
| align=center| || {{flaggJESC|Spania}}&lt;ref&gt;{{Cite web|date=2021-11-17|title=Televisión Española participará de forma regular en Eurovisión Junior en sus próximas ediciones|url=https://www.escplus.es/television-espanola-participara-de-forma-regular-en-eurovision-junior-en-sus-proximas-ediciones/|access-date=2021-11-19|last=Carros|first=David|language=es|work=ESCplus}}&lt;/ref&gt; ||  ||  ||  || align=center| || align=center|
|- 
| align=center| || {{flaggJESC|Ukraina}}&lt;ref&gt;{{Cite web|date=2022-07-26|title=🇺🇦 Ukraine: Junior Euroivsion 2022 Participation Confirmed|url=https://eurovoix.com/2022/08/01/ukraine-junior-euroivsion-2022-participation-confirmed/|url-status=live|access-date=2022-08-01|last=Farren|first=Neil|work=Eurovoix}}&lt;/ref&gt; ||  ||  ||  || align=center| || align=center|
|-
|}

== Sjå òg ==
* [[Eurovision Song Contest 2022]]
* [[OGAE Second Chance Contest 2022]]

== Referansar ==
{{referansar}}

== Bakgrunnsstoff==
* [https://junioreurovision.tv Nettstaden til Junior Eurovision Song Contest]
{{Junior Eurovision Song Contest}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Junior Eurovision Song Contest etter år|2022]]
[[Kategori:Musikktevlingar i 2022]]</text>
      <sha1>s6092q5fm5ndsg7ou249z5uvxsmi5u4</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Grashopper</title>
    <ns>0</ns>
    <id>396358</id>
    <revision>
      <id>3396706</id>
      <parentid>3396429</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T12:08:21Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="57614" xml:space="preserve">{{taksoboksLua
|taksonomi_WD=ja
|id =Q83902}}
'''Grashopper''' er ei gruppe [[insekt]] i ordenen [[rettvenger]] og [[Biologisk orden|underordenen]] Caelifera. Dei høyrer til det som truleg er den eldste nolevande gruppa av planteetande tyggande insekt som kan førast tilbake til tidleg [[trias]] for rundt 250 millionar år sidan. Grashopper er [[Hemimetaboli|hemimetabole]] insekt som ikkje går gjennom [[Holometaboli|komplett metamorfose]]; i staden blir dei klekka frå eit egg som [[Nymfestadiet|nymfer]] som går gjennom fem [[Myting|hamskifte]], der dei blir likare vaksne dyr på kvart stadium. Grashopper lever typisk på bakken og bruker dei sterke bakføtene sine til å rømma frå farar gjennom kraftige hopp. Nokre grashoppeartar kan endra farge og oppførsel og danna svermar dersom dei rette tilhøva er til stades for det.

Grashopper er vanlegvis planteetararar. Nokre få av artane kan bli store skadedyr på korn, grønsaker og beitemark, særleg når dei svermar i milliontal og øydelegg avlingar i store område. Dei vernar seg mot [[predasjon]] ved hjelp av [[kamuflasje]]; om dei blir oppdaga kan mange artar prøva å  overraska ein predator med eit sterkt synsinntrykk frå vengene medan dei hopper unna. Vaksne insekt kan flyga eit kort stykke vekk. Andre artar, som ''[[Dactylotum bicolor]],'' har [[Varselfarge|varselfargar]] som skremmer vekk predatorar. Grashopper blir påverka av parasittar og ulike sjukdommar, og det finst mange predatorar for både nymfer og vaksne. Også egga kan angripast av [[Parasittoidisme|parasittoidar]] og predatorar.

Insekta har hatt eit langvarig forhold til menneske. Grashoppesvermar kan ha øydeleggjande effektar på jordbruk og forårsaka svolt, og er mellom anna nemnde i Bibelen.&lt;ref&gt;{{Cite web|last=Nuwer|first=Rachel|title=A Plague of Locusts Descends Upon the Holy Land, Just in Time for Passover|url=https://www.smithsonianmag.com/science-nature/a-plague-of-locusts-descends-upon-the-holy-land-just-in-time-for-passover-779476/|access-date=2021-05-06|website=Smithsonian Magazine|language=en}}&lt;/ref&gt; Også mindre tal av insekta kan vera alvorlege skadedyr. Dei blir elles brukt til mat i nokre land, som Mexico og Indonesia. Grashopper finst også i kunst, litteratur og symbolisme.

== Fylogeni ==
Grashopper høyrer til underordenen Caelifera. Stamtreet til Caelifera, ut frå mitokondrielt ribosom-RNA frå trettito takson i seks av sju superfamiliar, er viste som [[kladogram]]. Gruppene [[Ensifera]] (vortebitarar og sirissar), Caelifera og alle superfamiliane av grashopper bortsett frå Pamphagoidea ser ut til å vera [[Monofyletisk gruppe|monofyletiske grupper]].&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=Flook|first=P.K.|last2=Rowell|first2=C.H.F.|date=1997|title=The Phylogeny of the Caelifera (Insecta, Orthoptera) as Deduced from mtrRNA Gene Sequences|journal=Molecular Phylogenetics and Evolution|volume=8|issue=1|pages=89–103|doi=10.1006/mpev.1997.0412|pmid=9242597}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=Zhang|first=Hong-Li|last2=Huang|first2=Yuan|last3=Lin|first3=Li-Liang|last4=Wang|first4=Xiao-Yang|last5=Zheng|first5=Zhe-Min|date=2013|title=The phylogeny of the Orthoptera (Insecta) as deduced from mitogenomic gene sequences|journal=Zoological Studies|volume=52|page=37|doi=10.1186/1810-522X-52-37|doi-access=free}}&lt;/ref&gt;

{{clade|{{clade
    |label1=[[Ensifera]] 
    |1= [6 superfamiliar] [[File:Gryllus campestris MHNT.jpg|35px]]
    |label2=Caelifera
    |2={{clade
        |1=[[Tridactyloidea]] [[File:Ripipteryx mopana.jpg|50px]]
        |2={{clade
            |1=[[Tetrigoidea]] [[File:Tetrix bipunctata01 crop.jpg|50px]]
            |2={{clade
                |1=[[Eumastacidae]] [[File:Genera Insectorum - Eumastax vittata.jpg|80px]] 
                |2={{clade
                   |1=[[Proscopiidae]] [[File:Pseudoproscopia spec. - Tiergarten Schönbrunn crop.jpg|50px]]
                   |2={{clade
                      |1=[[Pneumoridae]] [[File:Bladder Grasshopper (Bullacris intermedia) (30068047440).jpg |50px]]
                      |2={{clade
                          |1=[[Pyrgomorphidae]] [[File:Pyrgomorphidae - Phymateus aegrotus.JPG|50px]] 
                          |2=[[Acrididae]] + [[Pamphagidae]] [[File:Annualreportofag1119021903univ 0052AA2 Figure 1.jpg|50px]]
                         }}
                      }}
                   }}
               }}
          }}
       }}
   }}|style=font-size:85%;line-height:85%|label1=[[Orthoptera]]}} 
[[Fil:Fossil_grasshoppers_-_Royal_Ontario_Museum_-_DSC00013.JPG|mini|Fossile grashopper ved Royal Ontario Museum]]

Evolusjonært sett skilde Caelifera og Ensifera seg ikkje seinare enn rundt [[Perm-trias-utryddinga|permo-trias-utryddinga]].&lt;ref&gt;{{cite book|author=Zeuner, F.E.|date=1939|title=Fossil Orthoptera Ensifera|publisher=British Museum Natural History|oclc=1514958}}&lt;/ref&gt; Dei eldste insekta ein kan seia sikkert tilhøyrer Caelifera er i dei utdøydde familiane Locustopseidae og Locustavidae frå tidleg trias for rundt 250 millionar år sidan. Gruppa blei diversifisert i løpet av trias, og har omfatta viktige planteetarar sidan. Dei fyrste moderne familiane, som Eumastacidae, Tetrigidae og Tridactylidae, dukka opp i [[krittida]], sjølv om nokre insekt som moglegvis kan høyra til dei to siste av desse gruppene er kjende frå [[tidleg jura]].&lt;ref name=&quot;GrimaldiEngel20052&quot;&gt;{{cite book|author1=Grimaldi, David|author2=Engel, Michael S.|title=Evolution of the Insects|url=https://books.google.com/books?id=Ql6Jl6wKb88C&amp;pg=PA210|year=2005|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-82149-0|page=210|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023307/https://books.google.com/books?id=Ql6Jl6wKb88C&amp;pg=PA210|archive-date=27. november 2017}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=Béthoux|first=Oliver|last2=Ross|first2=A.J.|date=2005|title=Mesacridites Riek, 1954 (Middle Triassic; Australia) transferred from Protorthoptera to Orthoptera: Locustavidae|journal=Journal of Paleontology|volume=79|issue=3|pages=607–610|doi=10.1666/0022-3360(2005)079&lt;0607:mrmatf&gt;2.0.co;2}}&lt;/ref&gt; Morfologisk klassifisering er vanskeleg ettersom mange takson har nærma seg ein felles habitattype; nyare taksonomar har fokusert på dei indre genitala, særleg hjå hannar. Denne informasjonen er ikkje tilgjengeleg i fossile funn, og paleontologisk taksonomi byggjer særleg på vengemønsteret på bakvengene.&lt;ref name=&quot;TOLweb&quot;&gt;{{Cite web|last=Rowell, Hugh|last2=Flook, Paul|year=2001|title=Caelifera: Shorthorned Grasshoppers, Locusts and Relatives|url=http://tolweb.org/tree?group=Caelifera|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150408064407/http://tolweb.org/tree?group=Caelifera|archive-date=8v 2015|access-date=3. april 2015|website=Tree of Life web project}}&lt;/ref&gt;

Caelifera omfattar rundt 2 400 slekter og rundt 11 000 kjende artar. Det finst også truleg mange artar som ikkje er vitskapleg klassifiserte, særleg i tropiske fuktige skogar. Caelifera har hovudsakleg ei tropisk utbreiing med færre artar funne i tempererte soner, men dei fleste superfamiliane har representantar over heile verda. Dei er nesten utan unntak planteetarar, og er truleg den eldste gruppa tyggande planteetande insekt som framleis finst.&lt;ref name=&quot;TOLweb&quot;/&gt;

Den mest mangfaldige superfamilien er [[Acridoidea]], som omfattar rundt 8 000 artar. Dei to hovudfamiliane i denne gruppa er Acrididae, som er utbreidde over heile verda, og [[Romaleidae]], som hovudsakleg finst i [[den nye verda]]. Ommexechidae og Tristiridae er frå Sør-Amerika, medan Lentulidae, Lithidiidae og Pamphagidae hovudsakleg finst i Afrika. Pauliniidane er nattaktive og kan symja eller skøyta på vatn, og lentulidane er vengelause.&lt;ref name=&quot;GrimaldiEngel20053&quot;&gt;{{cite book|author1=Grimaldi, David|author2=Engel, Michael S.|title=Evolution of the Insects|url=https://books.google.com/books?id=Ql6Jl6wKb88C&amp;pg=PA210|year=2005|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-82149-0|page=210|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023307/https://books.google.com/books?id=Ql6Jl6wKb88C&amp;pg=PA210|archive-date=27. november 2017}}&lt;/ref&gt; Pneumoridae stammar frå Afrika, særleg sørlege Afrika, og er kjenneteikna av dei oppsvulma abdomena til hannane.&lt;ref name=&quot;Donelson&quot;&gt;{{Cite journal|last=Donelson|first=Nathan C.|last2=van Staaden|first2=Moira J.|year=2005|title=Alternate tactics in male bladder grasshoppers Bullacris membracioides (Orthoptera: Pneumoridae)|url=http://caspar.bgsu.edu/~mooi/Home/Publications_files/MvS_Behav05.pdf|journal=Behaviour|volume=142|issue=6|pages=761–778|doi=10.1163/1568539054729088|archive-url=https://web.archive.org/web/20161220162119/http://caspar.bgsu.edu/~mooi/Home/Publications_files/MvS_Behav05.pdf|archive-date=20. desember 2016}}&lt;/ref&gt;

== Skildring ==
Grashopper har typisk insektkroppsform med hovud, thorax og abdomen. Hovudet blir vanlegvis halde loddrett med ein vinkel mot kroppen, med munnnen på botnen. Hovudet har eit stort par [[fasettauge]] som gjer at dei kan sjå rundt seg, tre enkle auge som kan sjå lys og mørke, og eit par trådaktige [[følehorn]] som sansar berøring og lukt. Dei nedovervende munndelane er tilpassa tygging, og dei har to kjensle-[[palpar]] framfor kjeven.&lt;ref name=&quot;Pfadt1to82&quot;&gt;Pfadt, 1994. s. 1–8&lt;/ref&gt;

Thorax og abdomen er segmenterte og har ein hard [[kutikula]] laga av overlappande plater av [[kitin]]. Dei tre samanvaksne thorax-segmenta har tre par føter og to par venger. Framvengene, kjende som tegmina, er smale og lêraktige, medan bakvengene er store og membranøse, med vener som gjev dei styrke. Føtene ender i klør som kan brukast til å gripa fast. Bakføtene er særskild kraftfulle med sterk femur. Inne i thorax ligg musklar som styrer vengene og føtene.&lt;ref name=&quot;Pfadt1to82&quot;/&gt;

Abdomenet har elleve segment, der det fyrste har vakse saman med thorax og inneheld [[tympanalorgan]] og høyrslesystemet. Segment to til åtte er ringforma og festa med fleksible membranar. Segment ni til elleve er reduserte i storleik, segment ni har eit par [[Haletråd|haletrådar]] og segment ti og elleve har reproduksjonorganar. Ho-grashopper er vanlegvis [[Kjønnsdimorfisme|større enn hannar]], med korte [[eggleggingsrøyr]].&lt;ref name=&quot;Pfadt1to83&quot;&gt;Pfadt, 1994. pp. 1–8&lt;/ref&gt; Namnet «Caelifera» kjem frå latin og tyder 'meisel-berande', med referanse til forma på eggleggingsrøyra.&lt;ref name=&quot;Himmelman20112&quot;&gt;{{cite book|last=Himmelman|first=John|title=Cricket Radio|url=https://books.google.com/books?id=qp7Q4Vn9l-oC&amp;pg=PA45|year=2011|publisher=Harvard University Press|isbn=978-0-674-06102-6|page=45|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023307/https://books.google.com/books?id=qp7Q4Vn9l-oC&amp;pg=PA45|archive-date=27. november 2017}}&lt;/ref&gt;

Artane som lagar lydar folk lett kan høyra gjer vanlegvis dette ved å dra nubbar på bakføtene mot sidene av framvengene. Lydane blir hovudsakleg laga av hannar for å lokka til seg hoer, men hjå nokre artar kan også hoer laga lydar.&lt;ref name=&quot;AM&quot;&gt;{{Cite web|title=Grasshoppers, crickets, katydids and locusts: Order Orthoptera|url=https://australian.museum/learn/animals/insects/grasshoppers-crickets-katydids-and-locusts-order-orthoptera/|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150418022639/http://australianmuseum.net.au/grasshoppers-crickets-katydids-and-locusts-order-orthoptera|archive-date=18. april 2015|access-date=6. april 2015|publisher=Australian Museum}}&lt;/ref&gt;

Grashopper kan minna om [[sirissar]], men dei har fleire skilnader, mellom anna med omsyn på talet på segment i antennene deira og strukturen på egglegginsrøyra, plasseringa av tympanalorganet og måten dei lagar lyda på.&lt;ref name=&quot;Guthrie2&quot;&gt;{{cite book|author=Guthrie, David Maltby|title=Aims and Methods in Neuroethology|url=https://books.google.com/books?id=MkW8AAAAIAAJ&amp;pg=PA106|year=1987|publisher=Manchester University Press|isbn=978-0-7190-2320-0|page=106|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023308/https://books.google.com/books?id=MkW8AAAAIAAJ&amp;pg=PA106|archive-date=27. november 2017}}&lt;/ref&gt; Ensifera-insekt har antenner som kan vera mykje lengre enn kroppen og har minst 20–24 segment, medan Caelifera-insekt har færre segment og kortare, tjukkare antenner.&lt;ref name=&quot;AM&quot;&gt;{{Cite web|title=Grasshoppers, crickets, katydids and locusts: Order Orthoptera|url=https://australian.museum/learn/animals/insects/grasshoppers-crickets-katydids-and-locusts-order-orthoptera/|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150418022639/http://australianmuseum.net.au/grasshoppers-crickets-katydids-and-locusts-order-orthoptera|archive-date=18. april 2015|access-date=6. april 2015|publisher=Australian Museum}}&lt;/ref&gt;

== Biologi ==

=== Føde og fordøying ===
[[Fil:Grasshopper_mouth_anatomy.svg|mini|Strukturen til munndelane]]
Dei fleste grashopper et plantemateriale frå fleire ulike kjelder,&lt;ref&gt;{{Cite web|last=Davidowitz, Goggy|title=Grasshoppers|url=http://www.desertmuseum.org/books/nhsd_grasshopper_new.php|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20150507144753/http://www.desertmuseum.org/books/nhsd_grasshopper_new.php|archive-date=7 May 2015|access-date=4 May 2015|publisher=Arizona-Sonora Desert Museum}}&lt;/ref&gt; men nokre er [[Altetar|altetarar]] som også kan eta dyrevev og avføring. Vanlegvis føretrekk dei å eta ulike typar gras, inkludert mange kornslag som folk dyrkar.&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=O'Neill, Kevin M.|last2=Woods, Stephen A.|last3=Streett, Douglas A.|year=1997|title=Grasshopper (Orthoptera: Acrididae) Foraging on Grasshopper Feces: Observational and Rubidium-Labeling Studies|journal=Environmental Entomology|volume=26|issue=6|pages=1224–1231|doi=10.1093/ee/26.6.1224}}&lt;/ref&gt; Fordøyingsssystemet er typisk for insekt, med malpighiske røyr som fører inn i midttarmen. Karbohydrat blir hovudsakleg fordøyde i [[Kro i zoologien|kroet]], medan protein blir fordøyde i blindtarmane i midttarmen. Dyra har mykje spytt som stort sett ikkje inneheld enzym, men hjelper til med å flytta mat, og malpighiske sekret i tarmen. Nokre grashopper har [[cellulase]], som kan gjera plantecelleveggar mjukare slik at innhaldet i cellene blir tilgjengeleg for andre fordøyingsenzym.&lt;ref&gt;{{cite book|last=Gilbert|first=Lawrence Irwin|title=Insect Molecular Biology and Biochemistry|url=https://books.google.com/books?id=H9iXwIC_l3cC&amp;pg=PA399|year=2012|publisher=Academic Press|isbn=978-0-12-384747-8|page=399|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023308/https://books.google.com/books?id=H9iXwIC_l3cC&amp;pg=PA399|archive-date=27 November 2017}}&lt;/ref&gt;
=== Sanseorgan ===
[[Fil:Anacridium_aegyptium_-_01.jpg|mini|Egyptisk grashoppe (''Anacridium aegyptium'') sett frå framsida.]]
Grashopper har eit nervesystem som er typisk for insekt, og har fleire eksterne sanseorgan. På sida av hovudet er eit par store [[fasettauge]]  som gjev dei eit vidt synsfelt og kan oppdaga rørsle, form, farge og  distanse. Dei har også tre enkle [[punktauge]] på panna som kan oppfatta lysintensitet, eit par antenner som kan oppfatta lukt og rørsle, og munndelar som kan oppfatta smak.&lt;ref name=&quot;Ruppert2&quot;&gt;{{cite book|title=Invertebrate Zoology, 7th edition|last1=Ruppert|first1=Edward E.|last2=Fox|first2=Richard, S.|last3=Barnes|first3=Robert D.|year=2004|publisher=Cengage Learning|isbn=978-81-315-0104-7|pages=735–737}}&lt;/ref&gt; Ved framenden av abdomen er det eit par tympanalorgan som oppfattar lyd. Dei har fleire fine hår (setae) som dekkjer heile kroppen og gjer nytte som mekanoreseptorar (rørsle- og vindsensorar). Desse sit tettast på antennene, palpane (del av munnen), og på cerci ved enden av abdomenet.&lt;ref name=&quot;Chapman2&quot;&gt;Chapman, 2013. pp. 745–755&lt;/ref&gt; Det sit særskilde reseptorar (campaniform sensillae) i huda på føtene som oppfattar trykk og endring i kutikula.&lt;ref&gt;Chapman, 2013. p. 163&lt;/ref&gt; Dei har indre «kordotonale» sanseorgan som er spesialiserte i å oppfatta stilling og rørsle kring ledda til eksoskjelettet. Reseptorane gjev informasjon til sentralnervesystemet gjennom kjenslenevron, og dei fleste av desse har cellekroppane sine i periferien i nærleiken av sjølve reseptorstaden.&lt;ref name=&quot;Chapman&quot;&gt;Chapman, 2013. pp. 745–755&lt;/ref&gt;

=== Sirkulasjon og respirasjon ===
Som andre insekt har grashopper eit [[Krinsløpssystemet|ope krinsløpssystem]], og kroppsholene deira er fylte med [[hemolymfe]]. Ein hjarteliknande struktur i den øvre delen av abdomen pumpar væska til hovudet deira, og derfrå siv ho forbi vev og organ på veg tilbake til abdomen. Dette  systemet gjer at næring kan sirkulera gjennom kroppen og fører bort avfallsstoff. Andre funksjonar krinsløpsystemet kan ha er sårlækjing, varmeoverføring og å gje hydrostatisk trykk, men det er ikkje del av gassutveksling.&lt;ref&gt;{{Cite web|last=Meyer, John R.|date=8. april 2009|title=Circulatory system|url=https://projects.ncsu.edu/cals/course/ent425/library/tutorials/internal_anatomy/circulatory.html|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20170103003933/https://projects.ncsu.edu/cals/course/ent425/library/tutorials/internal_anatomy/circulatory.html|archive-date=3. januar 2017|access-date=12. april 2015|website=General Entomology|publisher=NC State University}}&lt;/ref&gt; Respirasjonen blir utført ved hjelp av [[luftrøyr]] som opner seg ved overflata av thorax og abdomen gjennom par av [[spirakel]] med ventilar. Større insekt treng i nokre høve å aktivt ventilera kroppane sine ved å opna nokre spirakel medan andre er lukka. Dei bruke musklar i abdomenet til å utvida og trekka saman kroppen og pump luft gjennom systemet.&lt;ref&gt;{{Cite web|last=Meyer, John R.|date=1 November 2006|title=Insect physiology: Respiratory system|url=https://projects.ncsu.edu/cals/course/ent425/library/tutorials/internal_anatomy/respiratory.html|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20170103003044/https://projects.ncsu.edu/cals/course/ent425/library/tutorials/internal_anatomy/respiratory.html|archive-date=3 January 2017|access-date=12 April 2015|website=General Entomology|publisher=NC State University}}&lt;/ref&gt;

=== Hopping ===
Ei stor grashoppe kan hoppa rundt ein meter (tjue kroppslengder) utan å bruka vengene; den største akselerasjonen er rundt 20&amp;nbsp;g.&lt;ref&gt;{{Cite web|last=Heitler|first=W.J.|date=January 2007|title=Performance|url=http://www.st-andrews.ac.uk/~wjh/jumping/perform.htm|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150319133858/http://www.st-andrews.ac.uk/~wjh/jumping/perform.htm|archive-date=19 March 2015|access-date=13 April 2015|publisher=University of St Andrews}}&lt;/ref&gt; Grashopper hoppar ved å strekka ut dei store bakføtene sine og pressa mot underlaget (bakken, ei grein, eit grasstrå eller noko anna dei står på ); og reaksjonskrafta sender dei opp i lufta.&lt;ref&gt;{{Cite web|last=Heitler|first=W.J.|date=January 2007|title=How Grasshoppers Jump|url=http://www.st-andrews.ac.uk/~wjh/jumping/|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150924123105/http://www.st-andrews.ac.uk/~wjh/jumping/|archive-date=24 September 2015|access-date=3 April 2015|publisher=University of St Andrews}}&lt;/ref&gt; Dei hopper av fleire grunnar, som å rømma frå ein predator, å byrja å flyga, eller berre for å forflytta seg. For unnsleppingshopp er det spesielt sterkt press til å ha størst mogleg fart ved avsprang, sidan dette gjev størst mogleg avstand. Dette tyder at føtene må verka mot underlaget både med høg kraft og høg fart. Musklar kan generelt ikkje trekka seg saman med stor styrke og fart samtidig. Grashopper løyser dette problemet ved å bruka ein [[Katapult|katapultmekanisme]] som forsterkar den [[Effekt|mekaniske effekten]] danna av musklane.&lt;ref&gt;{{Cite web|last=Heitler|first=W.J.|date=January 2007|title=Energy and Power|url=http://www.st-andrews.ac.uk/~wjh/jumping/power.htm|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20141118101313/http://www.st-andrews.ac.uk/~wjh/jumping/power.htm|archive-date=18 November 2014|access-date=5 May 2015|publisher=University of St Andrews}}&lt;/ref&gt;

Hoppet er ein prosess med tre stadium.&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=Burrows|first=M.|year=1995|title=Motor patterns during kicking movements in the locust|journal=Journal of Comparative Physiology A|volume=176|issue=3|pages=289–305|doi=10.1007/BF00219055|pmid=7707268}}&lt;/ref&gt; Fyrst bøyer grashoppa den nedre delen av foten (tibia) heilt inn mot den øvre delen (femur) gjennom å aktivera flexor tibiae-musklane. Deretter følgjer ein periode av samkontraksjon der det blir bygd opp kraft i den store penniform-muskelen extensor tibiae, medan tibia blir halden bøygd av den samtidige samantrekkinga til flexor tibiae-muskelen. Extensor-muskelen er mykje sterkare enn flexor-muskelen, men sistnemnde blir hjelp av spesialiseringar i leddet som gjev det ein stor effektiv mekanisk fordel over det fyrstnemnde når tibiaen er heilt bøygd.&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=Heitler, W.J.|year=1977|title=The locust jump III. Structural specialisations of the metathoracic tibiae|url=http://jeb.biologists.org/content/jexbio/67/1/29.full.pdf|journal=Journal of Experimental Biology|volume=67|pages=29–36|doi=10.1242/jeb.67.1.29|archive-url=https://web.archive.org/web/20161019094114/http://jeb.biologists.org/content/jexbio/67/1/29.full.pdf|archive-date=19 October 2016}}&lt;/ref&gt; Samkontraksjonen kan vara i opptil eit halvt sekund, og i denne perioden blir extensormuskelen forkorta og lagrar elastisk energi ved å endra dei stive kutikula-strukturane i foten.&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=Bennet-Clark|first=H.C.|year=1975|title=The energetics of the jump of the locust ''Schistocerca gregaria''|url=http://jeb.biologists.org/content/63/1/53.1.long|journal=The Journal of Experimental Biology|volume=63|issue=1|pages=53–83|doi=10.1242/jeb.63.1.53|pmid=1159370|archive-url=https://web.archive.org/web/20170103003849/http://jeb.biologists.org/content/63/1/53.1.long|archive-date=3. januar 2017}}&lt;/ref&gt; Samantrekkinga til extensor-muskelen er ganske sakte, noko som gjer at han kan opparbeida stor kraft (opptil 14&amp;nbsp;N i ørkengrashoppe) utan å nytta mykje effekt. Det tredje stadiet er avslappinga av flexormuskelen, som slepp tibia laus frå den bøygde stillinga. Den raske utstrekkinga av tibia som følgjer blir hovudsakleg driven av avslappinga i dei elastiske strukturane, heller enn vidare korting av extensor-muskelen. Dermed fungerer kutikula som strikken i ei slynge, eller bogen i ein pil og boge.&lt;ref&gt;{{cite book|author=Biewener, Andrew A.|title=Animal Locomotion|url=https://books.google.com/books?id=yMaN9pk8QJAC&amp;pg=PA172|year=2003|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-850022-3|pages=172–175|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023307/https://books.google.com/books?id=yMaN9pk8QJAC&amp;pg=PA172|archive-date=27 November 2017}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite book|last1=Vogel|title=Comparative Biomechanics: Life's Physical World|date=2013|publisher=Princeton University Press|page=312|edition=2nd}}&lt;/ref&gt; 

=== Lyd ===
[[Fil:Grasshoppers.ogg|mini|Grashoppe-stridulering]]
Hanngrashopper bruker mykje av dagen på å laga lyd ved hjelp  av stridulering. Dei er meir aktive under optimale tilhøve og mindre under vanskelege tilhøve. Hoer kan også stridulera, men mykje mindre merkbart enn hannar. Hannar i slutten av nymfestadiet kan tidvis gjera striduleringsrørsler sjølv om dei ikkje kan laga lydar enno, noko som viser kor viktig denne åtferda er. Songen er ei form for kommunikasjon, som kan verka som å uttrykka kjønnsmogen tilstand, sosiale samband og velvere. Sosiale samband er viktige for grashopper på grunn av evna deira til å hoppa eller flyga lange avstandar, og song kan halda dei samla og gje andre peikepinnar mot gode leveområde. Songen kan variera i fraseologi og intensitet, og blir endra om ein rivaliserande hann er til stades, eller om ei hoe er i nærleiken.&lt;ref name=&quot;AES&quot;&gt;{{Cite journal|last=Brangham, A.N.|year=1960|title=Communication among social insects|url=https://archive.org/stream/bulletinofamateu1920amat#page/n113/mode/2up|journal=Bulletin of the Amateur Entomologists' Society|volume=19|pages=66–68}}&lt;/ref&gt; Hjå hanngrashopper i Pneumoridae-familien forsterkar eit forstørra abdomen songen.&lt;ref name=&quot;Donelson&quot;/&gt;

=== Livssyklus ===
[[Fil:Grasshoppermetasnodgrass.svg|mini|Seks utviklingsstadium frå nyleg klekka nymfe til vaksen grashoppe med venger.]]
[[Fil:Two_eastern_Lubber_grasshopers_(Romalea_microptera),_mating.jpg|venstre|mini|''Romalea microptera''- grashopper: Hoa (den største) legg egg, medan hannen venter.]]
Hjå dei fleste grashoppeartarr går konfliktar mellom hannar over hoer sjeldan forbi ritualisert oppvising. Det finst nokre unntak som hjå ''Kosciuscola tristis'', der hannar kan slost oppå hoer som plasserer ut egg; dei kan slost med føter, biting, sparking og riding.&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=Umbers, K.|last2=Tatarnic, N.|last3=Holwell, G.|last4=Herberstein, M.|year=2012|title=Ferocious Fighting between Male Grasshoppers|journal=PLOS ONE|volume=7|issue=11|page=e49600|bibcode=2012PLoSO...749600U|doi=10.1371/journal.pone.0049600|pmc=3498212|pmid=23166725|doi-access=free}}&lt;/ref&gt;

Ei nyleg vaksen hograshoppe har ein periode på rundt ei til to veker før ho legg egg der ho auker i vekt og egga hennar mognar. Etter paring grev hoene i dei fleste artar eit hol med eggleggingsrøyret sitt og legg egg i ein slags belg i bakken i nærleiken av matkjelder, vanlegvis om sommaren. Etter åg ha lagt egga dekker ho holet med jord og lausmateriale.&lt;ref name=&quot;Pfadt1to84&quot;&gt;Pfadt, 1994. pp. 1–8&lt;/ref&gt; Nokre grashopper, som den halv-akvatiske ''Cornops aquaticum'', plasserer belgen direkte inni plantevev.&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=Hill, M.P.|last2=Oberholzer, I.G.|year=2000|title=Host specificity of the grasshopper, ''Cornops aquaticum'', a natural enemy of water hyacinth|url=http://www.invasive.org/publications/xsymposium/proceed/05pg349.pdf|journal=Proceedings of the X International Symposium on Biological Control of Weeds|publisher=Montana State University|pages=349–356|archive-url=https://web.archive.org/web/20161220175939/http://www.invasive.org/publications/xsymposium/proceed/05pg349.pdf|archive-date=20 December 2016}}&lt;/ref&gt; Egga i belgen er festa saman med skum hjå nokre artar. Etter nokre veker med utvikling går egga til dei fleste artane i tempererte klima inn i [[diapause]], og går gjennom vinteren i dette stadiet. Diapausen blir avbroten av ein passande låg bakketemperatur, og utviklinga byrjar att når bakken kjem over ein bestemt temperatur. Embryoa i belgen klekker som regel nokre få minutt frå kvarandre. Dei mister raskt membranane sine og eksoskjeletta deira hardnar. Nymfene kan då hoppa unna predatorar.&lt;ref name=&quot;UW&quot;&gt;
Pfadt, 1994. s. 11–16. [http://www.uwyo.edu/entomology/grasshoppers/ghlcycle.htm Diagrams] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150402110127/http://www.uwyo.edu/entomology/grasshoppers/ghlcycle.htm|date=2. april 2015}} 
&lt;/ref&gt;

Grasshoppers går gjennom [[Hemimetaboli|ufullstendig metamordose]]. Dei går gjennom fleire [[hamskifte]] der dei kvar gong blir større og meir like vaksne dyr, og vengedelane deira blir større i kvart stadium. Talet på hamskifte før dei blir vaksne varierer mellom artar, men er ofte seks. Etter det siste skiftet er vengene store nok til å verka. Den migrerande grashoppa, ''Melanoplus sanguinipes'', er nymfe i 25 til 30 dagar, alt etter kjønn og temperatur, og lever som vaksen i rundt 51 dagar.&lt;ref name=&quot;UW&quot;/&gt;

=== Sverming ===
[[Fil:CSIRO_ScienceImage_7007_Plague_locusts_on_the_move.jpg|venstre|mini|Millionar av grashopper i Australia]]
Nokre grashopper i familien Acrididae kan danna store svermar.  Svermeåtferd er ein respons på store tal dyr på ein stad. Auka rørslestimulering av bakføtene fører til ein auke i [[serotonin|serotoninnivået]].&lt;ref&gt;{{Cite news|author=Morgan, James|date=29. januar 2009|title=Locust swarms 'high' on serotonin|work=BBC News|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/7858996.stm|url-status=live|access-date=31. mars 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20131010043157/http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/7858996.stm|archive-date=10 October 2013}}&lt;/ref&gt; Dette gjer at grashoppene endrar farge, et meir og formeirer seg raskare. Endringa av eit enkeltlevnde individ til eit svermande blir starta av fleire kontaktar per minutt i ein kort periode.&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=Rogers, Stephen M.|last2=Matheson, Thomas|last3=Despland, Emma|last4=Dodgson, Timothy|last5=Burrows, Malcolm|last6=Simpson, Stephen J.|year=2003|title=Mechanosensory-induced behavioral gregarization in the desert locust ''Schistocerca gregaria''|url=http://jeb.biologists.org/content/jexbio/206/22/3991.full.pdf|journal=[[Journal of Experimental Biology]]|volume=206|issue=22|pages=3991–4002|doi=10.1242/jeb.00648|pmid=14555739|archive-url=https://web.archive.org/web/20160924005950/http://jeb.biologists.org/content/jexbio/206/22/3991.full.pdf|archive-date=24. september 2016|doi-access=free}}&lt;/ref&gt;

Etter denne endringa kan tette, nomadiske grupper av ikkje-flygande nymfer under passande tilhøve produsera [[feromon]] som tiltrekk insekta til kvarandre. Ved hjelp av fleire generasjonar i eit enkeltår kan grashoppepopulasjonen byggja seg opp frå mindre lokale gurpper til kjempesvermar av flygande insekt som kan eta all vegetasjon dei kjem over. Den største grashoppesvermen ein har målt blei danna av ''Melanoplus spretus'' (Rocky Mountain locust), som no er utdøydd, i 1875. Svermen var {{Omrekning|1800|mi}} lang og {{Omrekning|110|mi}} brei,&lt;ref&gt;{{Cite news|author=Yoon, Carol Kaesuk|date=23. april 2002|title=Looking Back at the Days of the Locust|work=New York Times|url=https://www.nytimes.com/2002/04/23/science/looking-back-at-the-days-of-the-locust.html|url-status=live|access-date=31 March 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20150403092454/http://www.nytimes.com/2002/04/23/science/looking-back-at-the-days-of-the-locust.html|archive-date=3 April 2015}}&lt;/ref&gt; og eit estimat seier at han omfatta 3,5 trillionar grashopper.&lt;ref name=&quot;Lockwood2&quot;&gt;{{cite book|last=Lockwood|first=Jeffrey A.|title=Locust: the Devastating Rise and Mysterious Disappearance of the Insect that Shaped the American Frontier|year=2004|publisher=Basic Books|isbn=0-7382-0894-9|page=21|edition=1st}}ffol&lt;/ref&gt; Ei vaksen ørkengrashoppe (''Schistocerca gregaria)'' kan eta rundt 2 gram plantemateriale kvar dag, så milliardar av insekt i ein stor sverm kan vera svært øydeleggjande og eta alt bladverk, stilkar, blomar, frukter, frø og bork i eit område.&lt;ref name=&quot;Capinera11813&quot;&gt;Capinera, 2008. s. 1181–1183&lt;/ref&gt;

== Predatorar, parasittar og sjukdommar ==
[[Fil:Cottontop_tamarin.JPG|høgre|mini|[[Bomullstopptamarin]] som et ei grashoppe]]
Grashopper kan ha mange ulike typar [[Predasjon|predatorar]] på ulike stadium i livet. Egga blir etne av [[humlefluer]], [[løpebiller]] og [[plasterbiller]]; ungdyr og vaksne blir etne av andre insekt som [[maur]], [[rovfluer]] og gravevepsar, av[[edderkoppar]] og av mange fuglar og små pattedyr.&lt;ref name=&quot;Capinera17092&quot;&gt;Capinera, 2008. pp. 1709–1710&lt;/ref&gt;

Egg og nymfer kan angripast av [[Parasittoidisme|parasittoidar]] som [[spyfluer]], [[kjøtfluer]]  og [[snyltefluer]]. Ytre parasittar på nymfer og vaksne dyr er mellom anna midd.&lt;ref name=&quot;Capinera17092&quot;&gt;Capinera, 2008. pp. 1709–1710&lt;/ref&gt; Hograshopper med midd produserer færre egg og får dermed mindre avkom enn individ utan.&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=Branson, David H.|year=2003|title=Effects of a parasite mite on life-history variation in two grasshopper species|journal=Evolutionary Ecology Research|volume=5|issue=3|pages=397–409|issn=1522-0613}}&lt;/ref&gt;
[[Fil:Unidentified_Phlaeoba,_near_Godean_Street,_Yogyakarta,_2015-03-17.jpg|venstre|mini|Grashoppe med parasittisk midd]]
Grashopperundorm (''Mermis nigrescens'') er ein lang, tynn orm som kan infisera grashopper og leva i krinsløpet til insektet. Vaksne ormar legg egg på plantar og vertsdyra blir infiserte ved å eta blad med egg på.&lt;ref&gt;{{Cite web|author=Capinera, John|year=2014|title=Grasshopper nematode: ''Mermis nigrescens''|url=http://entnemdept.ufl.edu/creatures/beneficial/misc/mermis_nigrescens.htm|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402125638/http://entnemdept.ufl.edu/creatures/beneficial/misc/mermis_nigrescens.htm|archive-date=2 April 2015|access-date=28 March 2015|website=Featured Creatures|publisher=IFAS, University of Florida}}&lt;/ref&gt; ''Spinochordodes tellinii'' og ''Paragordius tricuspidatus'' er parasittiske ormar som infiserer grashopper og endrar oppførselen til vertsdyra. Når ormane har nådd det rette utviklingsstadiet sitt blir grashoppa påverka til å hoppa ut i vatn og drukna, slik at parasitten kan fortsetja med det neste stadiet av livssyklusen sin, som føregår i vatn.&lt;ref&gt;{{Cite journal|author=Thomas, F.|last2=Schmidt-Rhaesa, A.|last3=Martin, G.|last4=Manu, C.|last5=Durand, P. Renaud, F.|date=May 2002|title=Do hairworms (Nematomorpha) manipulate the water seeking behaviour of their terrestrial hosts?|journal=[[Journal of Evolutionary Biology]]|volume=15|issue=3|pages=356–361|doi=10.1046/j.1420-9101.2002.00410.x|doi-access=free}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=Schmidt-Rhaesa, Andreas|last2=Biron, David G.|last3=Joly, Cécile|last4=Thomas, Frédéric|year=2005|title=Host–parasite relations and seasonal occurrence of ''Paragordius tricuspidatus'' and ''Spinochordodes tellinii'' (Nematomorpha) in Southern France|journal=[[Zoologischer Anzeiger]]|volume=244|issue=1|pages=51–57|doi=10.1016/j.jcz.2005.04.002}}&lt;/ref&gt;
[[Fil:CSIRO_ScienceImage_1367_Locusts_attacked_by_the_fungus_Metarhizium.jpg|høgre|mini|Grashopper drepne av soppen ''Metarhizium'', eit miljøvennleg skadedyrmiddel som finst naturleg   i verda. CSIRO, 2005&lt;ref&gt;{{Cite web|title=CSIRO ScienceImage 1367 Locusts attacked by the fungus Metarhizium|url=http://www.scienceimage.csiro.au/image/1367|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402172047/http://www.scienceimage.csiro.au/image/1367|archive-date=2 April 2015|access-date=1 April 2015|publisher=CSIRO}}&lt;/ref&gt;]]
Grashopper er påverka av sjukdommar forårsaka av av [[bakteriar]], [[virus]], [[sopp]] og [[Protozo|protozoar]]. Bakteriane ''Serratia marcescens'' og ''Pseudomonas aeruginosa'' har begge blitt funne å forårsaka sjukdom hjå grashopper, og det same har soppen ''Beauveria bassiana''. Denne utbreidde soppen er blitt brukt mot ulike skadeinsekt over heile verda, men sjølv om han påverker grashopper er infeksjonen vanlegvis ikkje dødeleg fordi insektet kan liggja i sola til det får ein temperatur som er høgare enn det soppen toler.&lt;ref name=&quot;Capinera2&quot;&gt;Capinera, 2008. pp. 1229–1230&lt;/ref&gt; Sopp-[[Patogen|patogenet]] ''Entomophaga grylli'' kan påverka oppførselen til grashoppeverten sin ved å få han til å klatra til toppen av ein plante og klynga seg til stilken medan han døyr. Dette gjer at soppsporene blir spreidde vidt frå omkring frå kroppen.&lt;ref&gt;{{Cite journal|author=Valovage, W.D.|author2=Nelson, D.R.|year=1990|title=Host Range and Recorded Distribution of ''Entomophaga grylli'' (Zygomycetes: Entomophthorales), a Fungal Pathogen of Grasshoppers (Orthoptera: Acrididae), in North Dakota|journal=Journal of the Kansas Entomological Society|volume=63|issue=3|pages=454–458|jstor=25085205}}&lt;/ref&gt;

Soppatogenet ''Metarhizium acridum'' finst i Afrika, Australia og Brasil, der det har forårsaka [[Epizooti|epizootiar]] i grashopper. Det er blitt undersøkt for mogleg bruk som eit mikrobisk insektmiddel mot grashopper.&lt;ref name=&quot;Capinera3&quot;&gt;Capinera, 2008. pp. 1229–1230&lt;/ref&gt; [[Microsporidia|Microsporide]]-soppen ''Nosema locustae'' kan vera dødeleg for grashopper. Han må etast for å ha verknad, og blir brukt i eit åtebasert skadedyrmiddel. Det finst ulike andre microsporidar og protozoar i fordøyingssystemet.&lt;ref name=&quot;Capinera&quot;&gt;Capinera, 2008. pp. 1229–1230&lt;/ref&gt;

=== Vern mot predatorar ===
Grashopper har utvikla ei rekkje metodar for å unngå predasjon, til dømes ved å unngå å bli oppdaga, å flykta om dei blir oppdaga, og i nokre høve å unngå å bli etne om dei blir fanga. Grashopper har ofte [[kamuflasje]] for å unngå oppdaging av predatorar som bruker synet ved jakt; nokre artar kan endra fargane sine til å å passa med omgjevnadane.&lt;ref&gt;Cott, s. 25–26&lt;/ref&gt;

Fleire artar, som ''Phyllochoreia ramakrishnai'' (Eumastacoidea), kan bruka detaljert [[mimikry]] for å likna på blad. Proscopiidae kan likna trepinnar både i form og farge.&lt;ref&gt;{{cite book|author=Hogue, C.L.|year=1993|title=Latin American Insects and Entomology|url=https://archive.org/details/bub_gb_3CTf8bnlndwC|publisher=University of California Press|page=[https://archive.org/details/bub_gb_3CTf8bnlndwC/page/n178 167]|isbn=978-0520078499}}&lt;/ref&gt; Grashopper har ofte skremmemønster på vengene som kan gje predatoren eit uventa syn av sterke fargar som kan skremma dei lenge nok til å gje grashoppa sjansen til å rømma ved hjelp av hopp og flyging.&lt;ref name=&quot;Cott3782&quot;&gt;Cott, p. 378&lt;/ref&gt;

Nokre artar har sterke varselfargar og i tillegg gift som kan skremma bort predatorar. ''Dictyophorus productus'' (Pyrgomorphidae) er eit tungt insekt med raudt abdomen som ikkje gjer forsøk på å gøyma seg. Ein ''[[Marekatt|Cercopithecus]]''-ape som åt andre grashopper nekta å eta denne arten.&lt;ref&gt;Cott, p. 291&lt;/ref&gt; Ein annan art frå Arizona, ''[[Dactylotum bicolor]]'' (Acridoidea), har vist seg ved eksperiment med ein naturleg predator, firfisla ''Aspidoscelis inornatus,'' å ha liknande eigenskapar.&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=McGovern|first=George M.|last2=Mitchell|first2=Joseph C.|last3=Knisley|first3=C. Barry|date=1984|title=Field Experiments on Prey Selection by the Whiptail Lizard, Cnemidophorus inornatus, in Arizona|journal=Journal of Herpetology|volume=18|issue=3|pages=347–349|doi=10.2307/1564093|jstor=1564093}}&lt;/ref&gt;&lt;gallery mode=&quot;nolines&quot; widths=&quot;150&quot;&gt;
Fil:Atractomorpha lata, Burdwan, West Bengal, India 27 10 2012.jpg|''[[slekta Atractomorpha|Atractomorpha lata]]'' bruker kamuflasje mot predatorar.
Fil:Titanacris Albipes Vol.jpg|''[[Titanacris albipes]]'' har sterkt farga venger som kan skremma predatorar.
Fil:LeafGrasshopper.jpg|''[[Phyllochoreia|Phyllochoreia ramakrishnai]]'' likner eit grønt blad.
Fil:Dactylotum bicolor.jpg|''[[Dactylotum bicolor]]'' bruker varselfargar mot predatorar.
Fil:Aularches miliaris at Mangunan Orchard, Dlingo, Bantul, Yogyakarta 07.jpg|''[[Aularches miliaris]]'' vernar seg sjølv med giftig skum og åtvarande fargar.&lt;ref&gt;{{cite journal|author=Hingston, R.W.G.|year=1927|title=The liquid-squirting habit of oriental grasshoppers|journal=Transactions of the Entomological Society of London|volume=75|pages=65–69|doi=10.1111/j.1365-2311.1927.tb00060.x}}&lt;/ref&gt;
&lt;/gallery&gt;

== Grashopper og menneske ==
[[Fil:Grasshopper_detail_in_Rachel_Ruysch_Flowers_in_a_Vase_c_1685.jpg|mini|Detalje av grashoppar på eit bord i [[Rachel Ruysch]] sitt måleri 'Blomar i ein vase' frå ca. 1685. ]]

=== I kunst og media ===
Frå tid til anna blir grashopper avbilda i kunst, som av [[Balthasar van der Ast]] frå den nederlandske gullalderen i [[Stilleben|stillebenmåleriet]] 'Blomar i ein vase med skjel og insekt' frå ca. 1630, no i [[National Gallery i London]], sjølv om insektet avbilda òg kan vera ein siriss.&lt;ref&gt;{{Cite web|title=Flowers in a Vase with Shells and Insects|url=http://www.nationalgallery.org.uk/paintings/balthasar-van-der-ast-flowers-in-a-vase-with-shells-and-insects|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402092300/http://www.nationalgallery.org.uk/paintings/balthasar-van-der-ast-flowers-in-a-vase-with-shells-and-insects|archive-date=2 April 2015|access-date=31 March 2015|publisher=The National Gallery}}&lt;/ref&gt;

[[Rachel Ruysch]] måla eit stilleben av 'Blomar i ein vase' rundt 1685. Bildet viser ein hovudsakleg statisk scene som blir animert av ei «grashoppe på bordet som verker klar til å hoppa», ifølgje gallerikuratoren Betsy Wieseman, med andre virvellause dyr som ein edderkopp, ein maur og to larvar.&lt;ref&gt;{{Cite web|title=Flowers in a Vase|url=http://www.nationalgallery.org.uk/paintings/rachel-ruysch-flowers-in-a-vase|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402124951/http://www.nationalgallery.org.uk/paintings/rachel-ruysch-flowers-in-a-vase|archive-date=2 April 2015|access-date=31 March 2015|publisher=The National Gallery}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Cite web|date=May 2008|title=The National Gallery Podcast: Episode Nineteen|url=http://www.nationalgallery.org.uk/podcasts/the-national-gallery-podcast-episode-nineteen|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402103240/http://www.nationalgallery.org.uk/podcasts/the-national-gallery-podcast-episode-nineteen|archive-date=2 April 2015|access-date=31 March 2015|publisher=The National Gallery|quote=Betsy Wieseman: Well, there are two caterpillars that I can see. I particularly like the one right in the foreground that's just dangling from his thread and looking to land somewhere. It's this wonderful little suggestion of movement. There's a grasshopper on the table that looks about ready to spring to the other side and then nestled up between the rose and the peony is a wonderful spider and an ant on the petals of the rose.}}&lt;/ref&gt;

Grashopper kan også opptre på film. Filmen ''Beginning of the End'' frå 1957 viste kjempegrashopper som gjekk til åtak på [[Chicago]].&lt;ref name=&quot;Senn20072&quot;&gt;{{cite book|author=Senn, Bryan|title=A Year of Fear: A Day-by-Day Guide to 366 Horror Films|url=https://books.google.com/books?id=WJ6vBwAAQBAJ&amp;pg=PA109|year=2007|publisher=McFarland|isbn=978-0-7864-3196-0|page=109|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023308/https://books.google.com/books?id=WJ6vBwAAQBAJ&amp;pg=PA109|archive-date=27 November 2017}}&lt;/ref&gt; I den animerte [[The Walt Disney Company|Disney]]/[[Pixar]]-filmen ''[[A Bug's Life]]'' frå 1998 er antagonistane ei gruppe grashopper, og leiaren deira Hopper er hovudskurken.&lt;ref&gt;{{Cite web|last=Parihar|first=Parth|date=4 January 2014|title=A Bug's Life: Colonial Allegory|url=https://princetonbuffer.princeton.edu/2014/01/04/a-bugs-life-colonial-allegory/|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402175749/https://princetonbuffer.princeton.edu/2014/01/04/a-bugs-life-colonial-allegory/|archive-date=2 April 2015|access-date=30 March 2015|publisher=Princeton Buffer}}&lt;/ref&gt;

=== Symbolisme ===
[[Fil:Londres_-_Lombard_Street.JPG|venstre|mini|Det forgylla grashoppesymbolet til sir Thomas Gresham i Lombard Street i London frå 1563]]
Grashopper er tidvis blitt brukte som symbol. I den arkaiske tida i Hellas var grashopper eit symbol for [[Polis|polisen]] [[Aten]],&lt;ref name=&quot;Roche2005&quot;&gt;{{cite book|last1=Roche|first1=Paul|title=Aristophanes: The Complete Plays: A New Translation by Paul Roche|date=2005|publisher=New American Library|isbn=978-0-451-21409-6|page=176}}&lt;/ref&gt; kanskje fordi dei var nokre av dei vanlegaste insekta på dei tørre slettene i [[Attikí|Attika]].&lt;ref name=&quot;Roche2005&quot;/&gt; Innfødde atenarar brukte ei tid gylne grashoppebrosjer til å symbolisera at dei var av rein atensk avstamming utan nokre utanlandske forfedrar.&lt;ref name=&quot;Roche2005&quot;/&gt; Sir Thomas Gresham brukte ei gyllen grashoppe som symbol i [[Lombard Street i London]] frå 1563.{{mrk|Symbolet er eit ordspel på namnet Gresham og 'gras'.&lt;ref name=&quot;Hazard&quot;&gt;{{cite book |last=Hazard |first=Mary E. |title=Elizabethan Silent Language |url=https://books.google.com/books?id=wtFtcD-u6YoC&amp;pg=PA9 |year=2000 |publisher=University of Nebraska Press |isbn=0-8032-2397-8 |page=9 |quote=research into Elizabethan wordplay reveals the proprietary nature of Gresham's grasshopper. |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023308/https://books.google.com/books?id=wtFtcD-u6YoC&amp;pg=PA9 |archive-date=27. november 2017}}&lt;/ref&gt;}} Denne bygningen var ei tid hovudkvarter for Guardian Royal Exchange, men selskapet valde å ikkje bruka symbolet for ikkje å bli forveksla med skadegjerande grashopper.&lt;ref&gt;{{Cite web|last=Connell, Tim|date=9. januar 1998|title=The City's golden grasshopper|url=https://www.timeshighereducation.com/books/the-citys-golden-grasshopper/163810.article|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20161129085021/https://www.timeshighereducation.com/books/the-citys-golden-grasshopper/163810.article|archive-date=29. november 2016|access-date=31. mars 2015|publisher=Times Higher Education Supplement}}&lt;/ref&gt;

=== Som mat ===
[[Fil:Fried_grasshoper.jpg|mini|Steikte grashopper frå Gunung Kidul i Yogyakarta i Indonesia]]
[[Fil:Inago_no_tsukudani_02.jpg|mini| Japanske søte og salte grashopper (''Inago no Tsukudani'')]]


I nokre land blir grashoppers brukte som mat.&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=Aman|first=Paul|last2=Frederich|first2=Michel|last3=Uyttenbroeck|first3=Roel|last4=Hatt|first4=Séverin|last5=Malik|first5=Priyanka|last6=Lebecque|first6=Simon|last7=Hamaidia|first7=Malik|last8=Miazek|first8=Krystian|last9=Goffin|first9=Dorothée|year=2016|title=Grasshoppers as a food source? A review|url=http://popups.ulg.ac.be/1780-4507/index.php?id=12974|journal=Biotechnologie, Agronomie, Société et Environnement|volume=20|pages=337–352|issn=1370-6233|archive-url=https://web.archive.org/web/20160531110646/http://popups.ulg.ac.be/1780-4507/index.php?id=12974|archive-date=31 May 2016}}&lt;/ref&gt; I  Sør-[[Mexico]] et ein grashopper, kalla ''chapulines'', i fleire ulike rettar, til dømes i [[Tortilla|tortillaer]] med chilisaus.&lt;ref name=&quot;Kennedy2&quot;&gt;{{cite book|author=Kennedy, Diana|title=Oaxaca al Gusto: An Infinite Gastronomy|url=https://books.google.com/books?id=9j3iBQAAQBAJ&amp;pg=PT754|year=2011|publisher=University of Texas Press|isbn=978-0-292-77389-9|page=754|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023308/https://books.google.com/books?id=9j3iBQAAQBAJ&amp;pg=PT754|archive-date=27 November 2017}}&lt;/ref&gt; Ein kan servera grashopper på grillspyd i kinesiske matmarknader, som Donghuamen nattmarknad.&lt;ref&gt;{{Cite web|title=Dōnghuámén Night Market|url=http://www.lonelyplanet.com/china/beijing/restaurants/street-food-hawkers/donghuamen-night-market|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150311091450/http://www.lonelyplanet.com/china/beijing/restaurants/street-food-hawkers/donghuamen-night-market|archive-date=11 March 2015|access-date=5 May 2015|publisher=Lonely Planet|quote=the bustling night market near Wangfujing Dajie is a veritable food zoo: lamb, beef and chicken skewers, corn on the cob, smelly dòufu (tofu), cicadas, grasshoppers, kidneys, quail eggs, snake, squid}}&lt;/ref&gt; Steikte grashopper (''walang goreng'') blir etne i Gunung Kidul Regency i Yogyakarta på [[Java]] i Indonesia.&lt;ref&gt;{{Cite web|title=Walang Goreng Khas Gunung Kidul|url=http://umkmjogja.com/product/walang-goreng-khas-gunung-kidul|archive-url=https://web.archive.org/web/20160306121955/https://umkmjogja.com/product/walang-goreng-khas-gunung-kidul|archive-date=6 March 2016|access-date=30 March 2015|publisher=UMKM Jogja|language=id}}&lt;/ref&gt; Grashopper er ein populær delikatesse i Uganda, der dei vanlegvis blir etne steikte, typisk i november og mai etter regntida.&lt;ref&gt;{{Cite news|date=2018-12-02|title=The Ugandan love of grasshoppers - and how to harvest them|language=en-GB|work=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-africa-46357020|access-date=2021-11-27}}&lt;/ref&gt; I Amerika brann ohlonefolk grasområde for å tvinga grashopper oppi groper der dei kunne samlast for å brukast som mat.&lt;ref name=&quot;Margolin2&quot;&gt;{{cite book|last1=Margolin|first1=Malcolm|last2=Harney|first2=Michael (illus.)|title=The Ohlone Way: Indian Life in the San Francisco–Monterey Bay Area|url=https://books.google.com/books?id=MjX3oUTYKnAC&amp;pg=PT54|publisher=Heyday|isbn=978-1-59714-219-9|page=54|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023307/https://books.google.com/books?id=MjX3oUTYKnAC&amp;pg=PT54|archive-date=27 November 2017}}&lt;/ref&gt;

Bibelen fortel at [[døyparen Johannes]] åt grashopper og villhonning (gresk ἀκρίδες καὶ μέλι ἄγριον, ''akrídes kaì méli ágrion'') medan han var i villmarka.&lt;ref&gt;{{Bibleverse|Mark|1:6|ASV}}; {{Bibleverse|Matthew|3:4|ASV}}&lt;/ref&gt;

I nyare tid har grashopper vore gjenstand for forsking på alternative, sunne og berekraftige proteinkjelder. Grashopper er blitt oppdretta av kommersielle føretak og brukt til næringsprodukt og proteintilskot.

=== Som skadedyr ===
[[Fil:Grasshopper_eating_the_maize_leaf.jpg|venstre|mini|Grashoppe et på eit [[Mais|maisblad]].]]
Grashopper et store mengder planter både som vaksne og under utviklinga si, og kan vera alvorlege skadedyr i tørre landskap og prærieområde. Beite, korn, fôr, grønsaker og andre avlingar kan råkast. Grashopper sit ofte i sola, og trivst i varme tilhøve, så tørke kan stimulera grashoppepopulasjonar til å veksa. Ein enkelt tørkesesong er vanlegvsi ikkje nok til å gje ein stor populasjonsauke, men fleire tørkesesongar på rad kan gjera det, særleg om vintrane imellom er  milde slik at store tal nymfer kan overleva. Sjølv om solskin stimulerer vekst, treng ein veksande grashoppepopulasjon også nok næring. Dette tyder at sjølv om nedbør er nødvendig for å gje plantevekts, kan forlenga periodar med overskya vêr saktna nymfeutviklinga.&lt;ref name=&quot;Capinera17102&quot;&gt;Capinera, 2008. pp. 1710–1712&lt;/ref&gt;

Grashopper kan lettast hindrast frå å bli skadedyr ved å endra miljøet deira. Skugge frå tre kan hindra dei frå å auka for mykje, og dei kan også hindrast frå å flytta inn på avlingar i vekst ved å fjerna vegetasjon frå brakkland og åkerkantar og hindra tjukk plantevekst ved grøfter og vegkantar. Auka tal på grashopper kan også føra til fleire predatorar, men dette skjer vanlegvis ikkje raskt nok til å påverka populasjonane så mykje. Biologiske kontrollmåtar er blitt undersøkte, og sporar av protozo-parasitten ''Nosema locustae'' can brukast blanda med åte for å kontrollera talet på grashoppes, med større effekt på unge insekt.&lt;ref&gt;{{Cite web|date=October 2000|title=''Nosema Locustae'' (117001) Fact Sheet|url=https://www3.epa.gov/pesticides/chem_search/reg_actions/registration/fs_PC-117001_01-Oct-00.pdf|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20160817073223/https://www3.epa.gov/pesticides/chem_search/reg_actions/registration/fs_PC-117001_01-Oct-00.pdf|archive-date=17 August 2016|access-date=6 August 2016|publisher=U.S. Environmental Protection Agency}}&lt;/ref&gt; I mindre skala kan produkt frå [[Neem|neemtreet]] vera effektive som ein negativ påverknad mot å eta avlingar og til å avbryta nymfeutvikling. Insekticid kan også brukast, men vaksne grashopper er vanskelege å drepa, ettersom dei flytta inn på åkrar frå miljøet rundt, slik art avlingar raskt kan infiserast att.

Nokre grashoppeartar er skadedyr i [[Ris|rismarker]]. Pløying fører egga opp til overflata der dei kan øydeleggjast av sola eller etast av naturlege predatorar. Nokre egg kan liggja for djupt nede i bakken til å kunna klekka.&lt;ref&gt;{{Cite web|title=Rice grasshopper (Oxya chinensis)|url=http://www.plantwise.org/KnowledgeBank/Datasheet.aspx?dsid=38206|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20170525024556/http://www.plantwise.org/KnowledgeBank/Datasheet.aspx?dsid=38206|archive-date=25 May 2017|access-date=16 December 2015|publisher=Plantwise}}&lt;/ref&gt;

Landeplager av grashopper kan ha øydeleggjande innverknad på menneske og skapa [[hungersnaud]] og omveltingar. Slike plager er nemnde både i [[Koranen]] og [[Bibelen]]. Grashoppesvermar er også blitt gjevne skulda for [[kolera]]-epidemiar etter at kroppane deira drukna i Middelhavet og rotna på strendene.&lt;ref name=&quot;Capinera11812&quot;&gt;Capinera, 2008. pp 1181–1183&lt;/ref&gt; [[FAO]] og andre organisasjonar overvaker grashoppeaktivitet over heile verda. Skadedyrmiddel brukte i tide kan hindra nomadiske grashopper frå å danna tjukke svermar av vaksne insekt.&lt;ref name=&quot;FAO&quot;&gt;{{Cite web|title=Control|url=http://www.fao.org/ag/locusts-CCA/en/1013/|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150404223501/http://www.fao.org/ag/locusts-CCA/en/1013/|archive-date=4. april 2015|access-date=2 April 2015|website=Locusts in Caucasus and Central Asia|publisher=Food and Agriculture Organization of the United Nations}}&lt;/ref&gt; I tillegg til konvensjonell kontroll med kontakt- insectisid&lt;ref name=&quot;FAO&quot; /&gt;  kan ein også bruka [[biologisk kontroll]] som soppen ''Metarhizium acridum'', som infiserer grashopper spesielt.&lt;ref&gt;{{Cite journal|author=Lomer, C.J.|author2=Bateman, R.P.|author3=Johnson, D.L.|author4=Langewald, J.|author5=Thomas, M.|year=2001|title=Biological Control of Locusts and Grasshoppers|journal=Annual Review of Entomology|volume=46|pages=667–702|doi=10.1146/annurev.ento.46.1.667|pmid=11112183}}&lt;/ref&gt;

=== I litteratur ===
[[Fil:Egyptian-snḥm_2.PNG|venstre|mini|Egyptiske hieroglyfar for «snḥm»]]
Det egyptiske ordet for grashoppe blei  skrive ''snḥm'' i det hieroglyfiske skriftsystemet med konsonantar. Farao Rames II samanlikna [[Hettittane|hettithæren]] med grashopper: «Dei dekka fjella og dalane, og var som grashopper i talrikdommen sin.»&lt;ref&gt;{{Cite web|last=Dollinger|first=André|date=January 2010|orig-year=2002|title=Insects|url=http://www.reshafim.org.il/ad/egypt/bestiary/insects.htm|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20150401025144/http://www.reshafim.org.il/ad/egypt/bestiary/insects.htm|archive-date=1 April 2015|access-date=30 March 2015|publisher=Reshafim}}&lt;/ref&gt;

Ein av [[Æsops fablar]], seinare gjenfortald av [[Jean de La Fontaine|La Fontaine]], er soga om [[Mauren og grashoppa]]. Mauren arbeide hardt heile sommaren, medan grashoppa leiker. Om vinteren er mauren førebudd, medan grashoppa svelter. [[William Somerset Maugham|Somerset Maugham]] si novelle «The Ant and the Grasshopper» tek for seg symbolismen i fabelen via ei kompleks rameforteljing.&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=Sopher|first=H.|date=1994|title=Somerset Maugham's &quot;The Ant and the Grasshopper&quot;: The Literary Implications of Its Multilayered Structure|url=https://www.questia.com/read/1G1-15356444/somerset-maugham-s-the-ant-and-the-grasshopper|journal=Studies in Short Fiction|volume=31|issue=1 (Winter 1994)|pages=109–|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402151114/https://www.questia.com/read/1G1-15356444/somerset-maugham-s-the-ant-and-the-grasshopper|archive-date=2. april 2015|access-date=30. mars 2015}}&lt;/ref&gt; Ein har også identifisert andre menneskelege laster med åtferda til grashoppa.&lt;ref name=&quot;Klein&quot;&gt;{{Cite journal|last=Klein|first=Barrett A.|date=2012|title=The Curious Connection Between Insects and Dreams|journal=Insects|volume=3|issue=1|pages=1–17|doi=10.3390/insects3010001|pmc=4553613|pmid=26467945|doi-access=free}}&lt;/ref&gt; Ei utru kvinne som «hoppar» frå mann til mann er til dømes omtalt som ei grashoppe i «Poprygunja», ei novelle av [[Anton Tsjekhov|Tsjekhov]] frå 1892,&lt;ref name=&quot;Loehlin20102&quot;&gt;{{cite book|author=Loehlin, James N.|title=The Cambridge Introduction to Chekhov|url=https://books.google.com/books?id=x0BPgUl8-B8C&amp;pg=PA80|date=2010|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-1-139-49352-9|pages=80–83}}&lt;/ref&gt; og i Jerry Paris sin film ''The Grasshopper'' frå 1969.&lt;ref&gt;{{Cite web|last=Greenspun|first=Roger|date=28. mai 1970|title=Movie Review: The Grasshopper (1969)|url=https://www.nytimes.com/movie/review?res=9F0CE4DC1538EE34BC4051DFB366838B669EDE|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402140742/http://www.nytimes.com/movie/review?res=9F0CE4DC1538EE34BC4051DFB366838B669EDE|archive-date=2 April 2015|access-date=1. april 2015|website=The New York Times}}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;www.museumofflight.org aeronca-l-3b-o-58b-grasshopper&quot;&gt;{{Cite web|title=Aeronca L-3B Grasshopper|url=http://www.museumofflight.org/aircraft/aeronca-l-3b-o-58b-grasshopper|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171123034005/http://www.museumofflight.org/aircraft/aeronca-l-3b-o-58b-grasshopper|archive-date=23. november 2017|access-date=11. desember 2016|publisher=The Museum of Flight}}&lt;/ref&gt;

=== Ingeniørfag ===
«Grasshopper» var eit kallenamn for flya [[Aeronca L-3]] og [[Piper L-4]], som blei brukte under [[andre verdskrigen]]. Namnet skal ha kome frå majorgeneral Innis P. Swift då han såg eit Piper-fly landa og sa at det såg ut som ei hoppande grashoppe.&lt;ref name=&quot;www.museumofflight.org aeronca-l-3b-o-58b-grasshopper&quot;/&gt;&lt;ref&gt;{{Cite web|author=Chen, C. Peter|title=L-4 Grasshopper|url=http://ww2db.com/aircraft_spec.php?aircraft_model_id=140|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20170525024409/http://ww2db.com/aircraft_spec.php?aircraft_model_id=140|archive-date=25 May 2017|access-date=11 December 2016|website=World War II Database|publisher=Lava Development}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Cite web|title=Piper L-4 Grasshopper Light Observation Aircraft (1941)|url=http://www.militaryfactory.com/aircraft/detail.asp?aircraft_id=332|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20170101103311/http://www.militaryfactory.com/aircraft/detail.asp?aircraft_id=332|archive-date=1. januar 2017|access-date=11. desember 2016|publisher=Military Factory}}&lt;/ref&gt;

== Merknadar ==
{{Notat}}

== Kjelder ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Grasshopper|Grasshopper]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 3. februar 2022.''  
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Grashopper| ]]
[[Kategori:Rettvenger]]
[[Kategori:Moglege framsideartiklar]]</text>
      <sha1>fnzvyg12o39lfwe9jlkldcdr2iq7dny</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396709</id>
      <parentid>3396706</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T12:12:12Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Lauvgrashopper og sirissar</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="57670" xml:space="preserve">{{taksoboksLua
|taksonomi_WD=ja
|id =Q83902}}
'''Grashopper''' er ei gruppe [[insekt]] i ordenen [[rettvenger]] og [[Biologisk orden|underordenen]] Caelifera. Dei høyrer til det som truleg er den eldste nolevande gruppa av planteetande tyggande insekt som kan førast tilbake til tidleg [[trias]] for rundt 250 millionar år sidan. Grashopper er [[Hemimetaboli|hemimetabole]] insekt som ikkje går gjennom [[Holometaboli|komplett metamorfose]]; i staden blir dei klekka frå eit egg som [[Nymfestadiet|nymfer]] som går gjennom fem [[Myting|hamskifte]], der dei blir likare vaksne dyr på kvart stadium. Grashopper lever typisk på bakken og bruker dei sterke bakføtene sine til å rømma frå farar gjennom kraftige hopp. Nokre grashoppeartar kan endra farge og oppførsel og danna svermar dersom dei rette tilhøva er til stades for det.

Grashopper er vanlegvis planteetararar. Nokre få av artane kan bli store skadedyr på korn, grønsaker og beitemark, særleg når dei svermar i milliontal og øydelegg avlingar i store område. Dei vernar seg mot [[predasjon]] ved hjelp av [[kamuflasje]]; om dei blir oppdaga kan mange artar prøva å  overraska ein predator med eit sterkt synsinntrykk frå vengene medan dei hopper unna. Vaksne insekt kan flyga eit kort stykke vekk. Andre artar, som ''[[Dactylotum bicolor]],'' har [[Varselfarge|varselfargar]] som skremmer vekk predatorar. Grashopper blir påverka av parasittar og ulike sjukdommar, og det finst mange predatorar for både nymfer og vaksne. Også egga kan angripast av [[Parasittoidisme|parasittoidar]] og predatorar.

Insekta har hatt eit langvarig forhold til menneske. Grashoppesvermar kan ha øydeleggjande effektar på jordbruk og forårsaka svolt, og er mellom anna nemnde i Bibelen.&lt;ref&gt;{{Cite web|last=Nuwer|first=Rachel|title=A Plague of Locusts Descends Upon the Holy Land, Just in Time for Passover|url=https://www.smithsonianmag.com/science-nature/a-plague-of-locusts-descends-upon-the-holy-land-just-in-time-for-passover-779476/|access-date=2021-05-06|website=Smithsonian Magazine|language=en}}&lt;/ref&gt; Også mindre tal av insekta kan vera alvorlege skadedyr. Dei blir elles brukt til mat i nokre land, som Mexico og Indonesia. Grashopper finst også i kunst, litteratur og symbolisme.

== Fylogeni ==
Grashopper høyrer til underordenen Caelifera. Stamtreet til Caelifera, ut frå mitokondrielt ribosom-RNA frå trettito takson i seks av sju superfamiliar, er viste som [[kladogram]]. Gruppene [[Lauvgrashopper og sirissar|Ensifera]] (Lauvgrashopper og sirissar), Caelifera og alle superfamiliane av grashopper bortsett frå Pamphagoidea ser ut til å vera [[Monofyletisk gruppe|monofyletiske grupper]].&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=Flook|first=P.K.|last2=Rowell|first2=C.H.F.|date=1997|title=The Phylogeny of the Caelifera (Insecta, Orthoptera) as Deduced from mtrRNA Gene Sequences|journal=Molecular Phylogenetics and Evolution|volume=8|issue=1|pages=89–103|doi=10.1006/mpev.1997.0412|pmid=9242597}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=Zhang|first=Hong-Li|last2=Huang|first2=Yuan|last3=Lin|first3=Li-Liang|last4=Wang|first4=Xiao-Yang|last5=Zheng|first5=Zhe-Min|date=2013|title=The phylogeny of the Orthoptera (Insecta) as deduced from mitogenomic gene sequences|journal=Zoological Studies|volume=52|page=37|doi=10.1186/1810-522X-52-37|doi-access=free}}&lt;/ref&gt;

{{clade|{{clade
    |label1=[[Lauvgrashopper og sirissar|Ensifera]] 
    |1= [6 superfamiliar] [[File:Gryllus campestris MHNT.jpg|35px]]
    |label2=Caelifera
    |2={{clade
        |1=[[Tridactyloidea]] [[File:Ripipteryx mopana.jpg|50px]]
        |2={{clade
            |1=[[Tetrigoidea]] [[File:Tetrix bipunctata01 crop.jpg|50px]]
            |2={{clade
                |1=[[Eumastacidae]] [[File:Genera Insectorum - Eumastax vittata.jpg|80px]] 
                |2={{clade
                   |1=[[Proscopiidae]] [[File:Pseudoproscopia spec. - Tiergarten Schönbrunn crop.jpg|50px]]
                   |2={{clade
                      |1=[[Pneumoridae]] [[File:Bladder Grasshopper (Bullacris intermedia) (30068047440).jpg |50px]]
                      |2={{clade
                          |1=[[Pyrgomorphidae]] [[File:Pyrgomorphidae - Phymateus aegrotus.JPG|50px]] 
                          |2=[[Acrididae]] + [[Pamphagidae]] [[File:Annualreportofag1119021903univ 0052AA2 Figure 1.jpg|50px]]
                         }}
                      }}
                   }}
               }}
          }}
       }}
   }}|style=font-size:85%;line-height:85%|label1=[[Orthoptera]]}} 
[[Fil:Fossil_grasshoppers_-_Royal_Ontario_Museum_-_DSC00013.JPG|mini|Fossile grashopper ved Royal Ontario Museum]]

Evolusjonært sett skilde Caelifera og Ensifera seg ikkje seinare enn rundt [[Perm-trias-utryddinga|permo-trias-utryddinga]].&lt;ref&gt;{{cite book|author=Zeuner, F.E.|date=1939|title=Fossil Orthoptera Ensifera|publisher=British Museum Natural History|oclc=1514958}}&lt;/ref&gt; Dei eldste insekta ein kan seia sikkert tilhøyrer Caelifera er i dei utdøydde familiane Locustopseidae og Locustavidae frå tidleg trias for rundt 250 millionar år sidan. Gruppa blei diversifisert i løpet av trias, og har omfatta viktige planteetarar sidan. Dei fyrste moderne familiane, som Eumastacidae, Tetrigidae og Tridactylidae, dukka opp i [[krittida]], sjølv om nokre insekt som moglegvis kan høyra til dei to siste av desse gruppene er kjende frå [[tidleg jura]].&lt;ref name=&quot;GrimaldiEngel20052&quot;&gt;{{cite book|author1=Grimaldi, David|author2=Engel, Michael S.|title=Evolution of the Insects|url=https://books.google.com/books?id=Ql6Jl6wKb88C&amp;pg=PA210|year=2005|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-82149-0|page=210|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023307/https://books.google.com/books?id=Ql6Jl6wKb88C&amp;pg=PA210|archive-date=27. november 2017}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=Béthoux|first=Oliver|last2=Ross|first2=A.J.|date=2005|title=Mesacridites Riek, 1954 (Middle Triassic; Australia) transferred from Protorthoptera to Orthoptera: Locustavidae|journal=Journal of Paleontology|volume=79|issue=3|pages=607–610|doi=10.1666/0022-3360(2005)079&lt;0607:mrmatf&gt;2.0.co;2}}&lt;/ref&gt; Morfologisk klassifisering er vanskeleg ettersom mange takson har nærma seg ein felles habitattype; nyare taksonomar har fokusert på dei indre genitala, særleg hjå hannar. Denne informasjonen er ikkje tilgjengeleg i fossile funn, og paleontologisk taksonomi byggjer særleg på vengemønsteret på bakvengene.&lt;ref name=&quot;TOLweb&quot;&gt;{{Cite web|last=Rowell, Hugh|last2=Flook, Paul|year=2001|title=Caelifera: Shorthorned Grasshoppers, Locusts and Relatives|url=http://tolweb.org/tree?group=Caelifera|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150408064407/http://tolweb.org/tree?group=Caelifera|archive-date=8v 2015|access-date=3. april 2015|website=Tree of Life web project}}&lt;/ref&gt;

Caelifera omfattar rundt 2 400 slekter og rundt 11 000 kjende artar. Det finst også truleg mange artar som ikkje er vitskapleg klassifiserte, særleg i tropiske fuktige skogar. Caelifera har hovudsakleg ei tropisk utbreiing med færre artar funne i tempererte soner, men dei fleste superfamiliane har representantar over heile verda. Dei er nesten utan unntak planteetarar, og er truleg den eldste gruppa tyggande planteetande insekt som framleis finst.&lt;ref name=&quot;TOLweb&quot;/&gt;

Den mest mangfaldige superfamilien er [[Acridoidea]], som omfattar rundt 8 000 artar. Dei to hovudfamiliane i denne gruppa er Acrididae, som er utbreidde over heile verda, og [[Romaleidae]], som hovudsakleg finst i [[den nye verda]]. Ommexechidae og Tristiridae er frå Sør-Amerika, medan Lentulidae, Lithidiidae og Pamphagidae hovudsakleg finst i Afrika. Pauliniidane er nattaktive og kan symja eller skøyta på vatn, og lentulidane er vengelause.&lt;ref name=&quot;GrimaldiEngel20053&quot;&gt;{{cite book|author1=Grimaldi, David|author2=Engel, Michael S.|title=Evolution of the Insects|url=https://books.google.com/books?id=Ql6Jl6wKb88C&amp;pg=PA210|year=2005|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-82149-0|page=210|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023307/https://books.google.com/books?id=Ql6Jl6wKb88C&amp;pg=PA210|archive-date=27. november 2017}}&lt;/ref&gt; Pneumoridae stammar frå Afrika, særleg sørlege Afrika, og er kjenneteikna av dei oppsvulma abdomena til hannane.&lt;ref name=&quot;Donelson&quot;&gt;{{Cite journal|last=Donelson|first=Nathan C.|last2=van Staaden|first2=Moira J.|year=2005|title=Alternate tactics in male bladder grasshoppers Bullacris membracioides (Orthoptera: Pneumoridae)|url=http://caspar.bgsu.edu/~mooi/Home/Publications_files/MvS_Behav05.pdf|journal=Behaviour|volume=142|issue=6|pages=761–778|doi=10.1163/1568539054729088|archive-url=https://web.archive.org/web/20161220162119/http://caspar.bgsu.edu/~mooi/Home/Publications_files/MvS_Behav05.pdf|archive-date=20. desember 2016}}&lt;/ref&gt;

== Skildring ==
Grashopper har typisk insektkroppsform med hovud, thorax og abdomen. Hovudet blir vanlegvis halde loddrett med ein vinkel mot kroppen, med munnnen på botnen. Hovudet har eit stort par [[fasettauge]] som gjer at dei kan sjå rundt seg, tre enkle auge som kan sjå lys og mørke, og eit par trådaktige [[følehorn]] som sansar berøring og lukt. Dei nedovervende munndelane er tilpassa tygging, og dei har to kjensle-[[palpar]] framfor kjeven.&lt;ref name=&quot;Pfadt1to82&quot;&gt;Pfadt, 1994. s. 1–8&lt;/ref&gt;

Thorax og abdomen er segmenterte og har ein hard [[kutikula]] laga av overlappande plater av [[kitin]]. Dei tre samanvaksne thorax-segmenta har tre par føter og to par venger. Framvengene, kjende som tegmina, er smale og lêraktige, medan bakvengene er store og membranøse, med vener som gjev dei styrke. Føtene ender i klør som kan brukast til å gripa fast. Bakføtene er særskild kraftfulle med sterk femur. Inne i thorax ligg musklar som styrer vengene og føtene.&lt;ref name=&quot;Pfadt1to82&quot;/&gt;

Abdomenet har elleve segment, der det fyrste har vakse saman med thorax og inneheld [[tympanalorgan]] og høyrslesystemet. Segment to til åtte er ringforma og festa med fleksible membranar. Segment ni til elleve er reduserte i storleik, segment ni har eit par [[Haletråd|haletrådar]] og segment ti og elleve har reproduksjonorganar. Ho-grashopper er vanlegvis [[Kjønnsdimorfisme|større enn hannar]], med korte [[eggleggingsrøyr]].&lt;ref name=&quot;Pfadt1to83&quot;&gt;Pfadt, 1994. pp. 1–8&lt;/ref&gt; Namnet «Caelifera» kjem frå latin og tyder 'meisel-berande', med referanse til forma på eggleggingsrøyra.&lt;ref name=&quot;Himmelman20112&quot;&gt;{{cite book|last=Himmelman|first=John|title=Cricket Radio|url=https://books.google.com/books?id=qp7Q4Vn9l-oC&amp;pg=PA45|year=2011|publisher=Harvard University Press|isbn=978-0-674-06102-6|page=45|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023307/https://books.google.com/books?id=qp7Q4Vn9l-oC&amp;pg=PA45|archive-date=27. november 2017}}&lt;/ref&gt;

Artane som lagar lydar folk lett kan høyra gjer vanlegvis dette ved å dra nubbar på bakføtene mot sidene av framvengene. Lydane blir hovudsakleg laga av hannar for å lokka til seg hoer, men hjå nokre artar kan også hoer laga lydar.&lt;ref name=&quot;AM&quot;&gt;{{Cite web|title=Grasshoppers, crickets, katydids and locusts: Order Orthoptera|url=https://australian.museum/learn/animals/insects/grasshoppers-crickets-katydids-and-locusts-order-orthoptera/|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150418022639/http://australianmuseum.net.au/grasshoppers-crickets-katydids-and-locusts-order-orthoptera|archive-date=18. april 2015|access-date=6. april 2015|publisher=Australian Museum}}&lt;/ref&gt;

Grashopper kan minna om [[sirissar]], men dei har fleire skilnader, mellom anna med omsyn på talet på segment i antennene deira og strukturen på egglegginsrøyra, plasseringa av tympanalorganet og måten dei lagar lyda på.&lt;ref name=&quot;Guthrie2&quot;&gt;{{cite book|author=Guthrie, David Maltby|title=Aims and Methods in Neuroethology|url=https://books.google.com/books?id=MkW8AAAAIAAJ&amp;pg=PA106|year=1987|publisher=Manchester University Press|isbn=978-0-7190-2320-0|page=106|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023308/https://books.google.com/books?id=MkW8AAAAIAAJ&amp;pg=PA106|archive-date=27. november 2017}}&lt;/ref&gt; Ensifera-insekt har antenner som kan vera mykje lengre enn kroppen og har minst 20–24 segment, medan Caelifera-insekt har færre segment og kortare, tjukkare antenner.&lt;ref name=&quot;AM&quot;&gt;{{Cite web|title=Grasshoppers, crickets, katydids and locusts: Order Orthoptera|url=https://australian.museum/learn/animals/insects/grasshoppers-crickets-katydids-and-locusts-order-orthoptera/|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150418022639/http://australianmuseum.net.au/grasshoppers-crickets-katydids-and-locusts-order-orthoptera|archive-date=18. april 2015|access-date=6. april 2015|publisher=Australian Museum}}&lt;/ref&gt;

== Biologi ==

=== Føde og fordøying ===
[[Fil:Grasshopper_mouth_anatomy.svg|mini|Strukturen til munndelane]]
Dei fleste grashopper et plantemateriale frå fleire ulike kjelder,&lt;ref&gt;{{Cite web|last=Davidowitz, Goggy|title=Grasshoppers|url=http://www.desertmuseum.org/books/nhsd_grasshopper_new.php|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20150507144753/http://www.desertmuseum.org/books/nhsd_grasshopper_new.php|archive-date=7 May 2015|access-date=4 May 2015|publisher=Arizona-Sonora Desert Museum}}&lt;/ref&gt; men nokre er [[Altetar|altetarar]] som også kan eta dyrevev og avføring. Vanlegvis føretrekk dei å eta ulike typar gras, inkludert mange kornslag som folk dyrkar.&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=O'Neill, Kevin M.|last2=Woods, Stephen A.|last3=Streett, Douglas A.|year=1997|title=Grasshopper (Orthoptera: Acrididae) Foraging on Grasshopper Feces: Observational and Rubidium-Labeling Studies|journal=Environmental Entomology|volume=26|issue=6|pages=1224–1231|doi=10.1093/ee/26.6.1224}}&lt;/ref&gt; Fordøyingsssystemet er typisk for insekt, med malpighiske røyr som fører inn i midttarmen. Karbohydrat blir hovudsakleg fordøyde i [[Kro i zoologien|kroet]], medan protein blir fordøyde i blindtarmane i midttarmen. Dyra har mykje spytt som stort sett ikkje inneheld enzym, men hjelper til med å flytta mat, og malpighiske sekret i tarmen. Nokre grashopper har [[cellulase]], som kan gjera plantecelleveggar mjukare slik at innhaldet i cellene blir tilgjengeleg for andre fordøyingsenzym.&lt;ref&gt;{{cite book|last=Gilbert|first=Lawrence Irwin|title=Insect Molecular Biology and Biochemistry|url=https://books.google.com/books?id=H9iXwIC_l3cC&amp;pg=PA399|year=2012|publisher=Academic Press|isbn=978-0-12-384747-8|page=399|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023308/https://books.google.com/books?id=H9iXwIC_l3cC&amp;pg=PA399|archive-date=27 November 2017}}&lt;/ref&gt;
=== Sanseorgan ===
[[Fil:Anacridium_aegyptium_-_01.jpg|mini|Egyptisk grashoppe (''Anacridium aegyptium'') sett frå framsida.]]
Grashopper har eit nervesystem som er typisk for insekt, og har fleire eksterne sanseorgan. På sida av hovudet er eit par store [[fasettauge]]  som gjev dei eit vidt synsfelt og kan oppdaga rørsle, form, farge og  distanse. Dei har også tre enkle [[punktauge]] på panna som kan oppfatta lysintensitet, eit par antenner som kan oppfatta lukt og rørsle, og munndelar som kan oppfatta smak.&lt;ref name=&quot;Ruppert2&quot;&gt;{{cite book|title=Invertebrate Zoology, 7th edition|last1=Ruppert|first1=Edward E.|last2=Fox|first2=Richard, S.|last3=Barnes|first3=Robert D.|year=2004|publisher=Cengage Learning|isbn=978-81-315-0104-7|pages=735–737}}&lt;/ref&gt; Ved framenden av abdomen er det eit par tympanalorgan som oppfattar lyd. Dei har fleire fine hår (setae) som dekkjer heile kroppen og gjer nytte som mekanoreseptorar (rørsle- og vindsensorar). Desse sit tettast på antennene, palpane (del av munnen), og på cerci ved enden av abdomenet.&lt;ref name=&quot;Chapman2&quot;&gt;Chapman, 2013. pp. 745–755&lt;/ref&gt; Det sit særskilde reseptorar (campaniform sensillae) i huda på føtene som oppfattar trykk og endring i kutikula.&lt;ref&gt;Chapman, 2013. p. 163&lt;/ref&gt; Dei har indre «kordotonale» sanseorgan som er spesialiserte i å oppfatta stilling og rørsle kring ledda til eksoskjelettet. Reseptorane gjev informasjon til sentralnervesystemet gjennom kjenslenevron, og dei fleste av desse har cellekroppane sine i periferien i nærleiken av sjølve reseptorstaden.&lt;ref name=&quot;Chapman&quot;&gt;Chapman, 2013. pp. 745–755&lt;/ref&gt;

=== Sirkulasjon og respirasjon ===
Som andre insekt har grashopper eit [[Krinsløpssystemet|ope krinsløpssystem]], og kroppsholene deira er fylte med [[hemolymfe]]. Ein hjarteliknande struktur i den øvre delen av abdomen pumpar væska til hovudet deira, og derfrå siv ho forbi vev og organ på veg tilbake til abdomen. Dette  systemet gjer at næring kan sirkulera gjennom kroppen og fører bort avfallsstoff. Andre funksjonar krinsløpsystemet kan ha er sårlækjing, varmeoverføring og å gje hydrostatisk trykk, men det er ikkje del av gassutveksling.&lt;ref&gt;{{Cite web|last=Meyer, John R.|date=8. april 2009|title=Circulatory system|url=https://projects.ncsu.edu/cals/course/ent425/library/tutorials/internal_anatomy/circulatory.html|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20170103003933/https://projects.ncsu.edu/cals/course/ent425/library/tutorials/internal_anatomy/circulatory.html|archive-date=3. januar 2017|access-date=12. april 2015|website=General Entomology|publisher=NC State University}}&lt;/ref&gt; Respirasjonen blir utført ved hjelp av [[luftrøyr]] som opner seg ved overflata av thorax og abdomen gjennom par av [[spirakel]] med ventilar. Større insekt treng i nokre høve å aktivt ventilera kroppane sine ved å opna nokre spirakel medan andre er lukka. Dei bruke musklar i abdomenet til å utvida og trekka saman kroppen og pump luft gjennom systemet.&lt;ref&gt;{{Cite web|last=Meyer, John R.|date=1 November 2006|title=Insect physiology: Respiratory system|url=https://projects.ncsu.edu/cals/course/ent425/library/tutorials/internal_anatomy/respiratory.html|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20170103003044/https://projects.ncsu.edu/cals/course/ent425/library/tutorials/internal_anatomy/respiratory.html|archive-date=3 January 2017|access-date=12 April 2015|website=General Entomology|publisher=NC State University}}&lt;/ref&gt;

=== Hopping ===
Ei stor grashoppe kan hoppa rundt ein meter (tjue kroppslengder) utan å bruka vengene; den største akselerasjonen er rundt 20&amp;nbsp;g.&lt;ref&gt;{{Cite web|last=Heitler|first=W.J.|date=January 2007|title=Performance|url=http://www.st-andrews.ac.uk/~wjh/jumping/perform.htm|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150319133858/http://www.st-andrews.ac.uk/~wjh/jumping/perform.htm|archive-date=19 March 2015|access-date=13 April 2015|publisher=University of St Andrews}}&lt;/ref&gt; Grashopper hoppar ved å strekka ut dei store bakføtene sine og pressa mot underlaget (bakken, ei grein, eit grasstrå eller noko anna dei står på ); og reaksjonskrafta sender dei opp i lufta.&lt;ref&gt;{{Cite web|last=Heitler|first=W.J.|date=January 2007|title=How Grasshoppers Jump|url=http://www.st-andrews.ac.uk/~wjh/jumping/|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150924123105/http://www.st-andrews.ac.uk/~wjh/jumping/|archive-date=24 September 2015|access-date=3 April 2015|publisher=University of St Andrews}}&lt;/ref&gt; Dei hopper av fleire grunnar, som å rømma frå ein predator, å byrja å flyga, eller berre for å forflytta seg. For unnsleppingshopp er det spesielt sterkt press til å ha størst mogleg fart ved avsprang, sidan dette gjev størst mogleg avstand. Dette tyder at føtene må verka mot underlaget både med høg kraft og høg fart. Musklar kan generelt ikkje trekka seg saman med stor styrke og fart samtidig. Grashopper løyser dette problemet ved å bruka ein [[Katapult|katapultmekanisme]] som forsterkar den [[Effekt|mekaniske effekten]] danna av musklane.&lt;ref&gt;{{Cite web|last=Heitler|first=W.J.|date=January 2007|title=Energy and Power|url=http://www.st-andrews.ac.uk/~wjh/jumping/power.htm|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20141118101313/http://www.st-andrews.ac.uk/~wjh/jumping/power.htm|archive-date=18 November 2014|access-date=5 May 2015|publisher=University of St Andrews}}&lt;/ref&gt;

Hoppet er ein prosess med tre stadium.&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=Burrows|first=M.|year=1995|title=Motor patterns during kicking movements in the locust|journal=Journal of Comparative Physiology A|volume=176|issue=3|pages=289–305|doi=10.1007/BF00219055|pmid=7707268}}&lt;/ref&gt; Fyrst bøyer grashoppa den nedre delen av foten (tibia) heilt inn mot den øvre delen (femur) gjennom å aktivera flexor tibiae-musklane. Deretter følgjer ein periode av samkontraksjon der det blir bygd opp kraft i den store penniform-muskelen extensor tibiae, medan tibia blir halden bøygd av den samtidige samantrekkinga til flexor tibiae-muskelen. Extensor-muskelen er mykje sterkare enn flexor-muskelen, men sistnemnde blir hjelp av spesialiseringar i leddet som gjev det ein stor effektiv mekanisk fordel over det fyrstnemnde når tibiaen er heilt bøygd.&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=Heitler, W.J.|year=1977|title=The locust jump III. Structural specialisations of the metathoracic tibiae|url=http://jeb.biologists.org/content/jexbio/67/1/29.full.pdf|journal=Journal of Experimental Biology|volume=67|pages=29–36|doi=10.1242/jeb.67.1.29|archive-url=https://web.archive.org/web/20161019094114/http://jeb.biologists.org/content/jexbio/67/1/29.full.pdf|archive-date=19 October 2016}}&lt;/ref&gt; Samkontraksjonen kan vara i opptil eit halvt sekund, og i denne perioden blir extensormuskelen forkorta og lagrar elastisk energi ved å endra dei stive kutikula-strukturane i foten.&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=Bennet-Clark|first=H.C.|year=1975|title=The energetics of the jump of the locust ''Schistocerca gregaria''|url=http://jeb.biologists.org/content/63/1/53.1.long|journal=The Journal of Experimental Biology|volume=63|issue=1|pages=53–83|doi=10.1242/jeb.63.1.53|pmid=1159370|archive-url=https://web.archive.org/web/20170103003849/http://jeb.biologists.org/content/63/1/53.1.long|archive-date=3. januar 2017}}&lt;/ref&gt; Samantrekkinga til extensor-muskelen er ganske sakte, noko som gjer at han kan opparbeida stor kraft (opptil 14&amp;nbsp;N i ørkengrashoppe) utan å nytta mykje effekt. Det tredje stadiet er avslappinga av flexormuskelen, som slepp tibia laus frå den bøygde stillinga. Den raske utstrekkinga av tibia som følgjer blir hovudsakleg driven av avslappinga i dei elastiske strukturane, heller enn vidare korting av extensor-muskelen. Dermed fungerer kutikula som strikken i ei slynge, eller bogen i ein pil og boge.&lt;ref&gt;{{cite book|author=Biewener, Andrew A.|title=Animal Locomotion|url=https://books.google.com/books?id=yMaN9pk8QJAC&amp;pg=PA172|year=2003|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-850022-3|pages=172–175|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023307/https://books.google.com/books?id=yMaN9pk8QJAC&amp;pg=PA172|archive-date=27 November 2017}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{cite book|last1=Vogel|title=Comparative Biomechanics: Life's Physical World|date=2013|publisher=Princeton University Press|page=312|edition=2nd}}&lt;/ref&gt; 

=== Lyd ===
[[Fil:Grasshoppers.ogg|mini|Grashoppe-stridulering]]
Hanngrashopper bruker mykje av dagen på å laga lyd ved hjelp  av stridulering. Dei er meir aktive under optimale tilhøve og mindre under vanskelege tilhøve. Hoer kan også stridulera, men mykje mindre merkbart enn hannar. Hannar i slutten av nymfestadiet kan tidvis gjera striduleringsrørsler sjølv om dei ikkje kan laga lydar enno, noko som viser kor viktig denne åtferda er. Songen er ei form for kommunikasjon, som kan verka som å uttrykka kjønnsmogen tilstand, sosiale samband og velvere. Sosiale samband er viktige for grashopper på grunn av evna deira til å hoppa eller flyga lange avstandar, og song kan halda dei samla og gje andre peikepinnar mot gode leveområde. Songen kan variera i fraseologi og intensitet, og blir endra om ein rivaliserande hann er til stades, eller om ei hoe er i nærleiken.&lt;ref name=&quot;AES&quot;&gt;{{Cite journal|last=Brangham, A.N.|year=1960|title=Communication among social insects|url=https://archive.org/stream/bulletinofamateu1920amat#page/n113/mode/2up|journal=Bulletin of the Amateur Entomologists' Society|volume=19|pages=66–68}}&lt;/ref&gt; Hjå hanngrashopper i Pneumoridae-familien forsterkar eit forstørra abdomen songen.&lt;ref name=&quot;Donelson&quot;/&gt;

=== Livssyklus ===
[[Fil:Grasshoppermetasnodgrass.svg|mini|Seks utviklingsstadium frå nyleg klekka nymfe til vaksen grashoppe med venger.]]
[[Fil:Two_eastern_Lubber_grasshopers_(Romalea_microptera),_mating.jpg|venstre|mini|''Romalea microptera''- grashopper: Hoa (den største) legg egg, medan hannen venter.]]
Hjå dei fleste grashoppeartarr går konfliktar mellom hannar over hoer sjeldan forbi ritualisert oppvising. Det finst nokre unntak som hjå ''Kosciuscola tristis'', der hannar kan slost oppå hoer som plasserer ut egg; dei kan slost med føter, biting, sparking og riding.&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=Umbers, K.|last2=Tatarnic, N.|last3=Holwell, G.|last4=Herberstein, M.|year=2012|title=Ferocious Fighting between Male Grasshoppers|journal=PLOS ONE|volume=7|issue=11|page=e49600|bibcode=2012PLoSO...749600U|doi=10.1371/journal.pone.0049600|pmc=3498212|pmid=23166725|doi-access=free}}&lt;/ref&gt;

Ei nyleg vaksen hograshoppe har ein periode på rundt ei til to veker før ho legg egg der ho auker i vekt og egga hennar mognar. Etter paring grev hoene i dei fleste artar eit hol med eggleggingsrøyret sitt og legg egg i ein slags belg i bakken i nærleiken av matkjelder, vanlegvis om sommaren. Etter åg ha lagt egga dekker ho holet med jord og lausmateriale.&lt;ref name=&quot;Pfadt1to84&quot;&gt;Pfadt, 1994. pp. 1–8&lt;/ref&gt; Nokre grashopper, som den halv-akvatiske ''Cornops aquaticum'', plasserer belgen direkte inni plantevev.&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=Hill, M.P.|last2=Oberholzer, I.G.|year=2000|title=Host specificity of the grasshopper, ''Cornops aquaticum'', a natural enemy of water hyacinth|url=http://www.invasive.org/publications/xsymposium/proceed/05pg349.pdf|journal=Proceedings of the X International Symposium on Biological Control of Weeds|publisher=Montana State University|pages=349–356|archive-url=https://web.archive.org/web/20161220175939/http://www.invasive.org/publications/xsymposium/proceed/05pg349.pdf|archive-date=20 December 2016}}&lt;/ref&gt; Egga i belgen er festa saman med skum hjå nokre artar. Etter nokre veker med utvikling går egga til dei fleste artane i tempererte klima inn i [[diapause]], og går gjennom vinteren i dette stadiet. Diapausen blir avbroten av ein passande låg bakketemperatur, og utviklinga byrjar att når bakken kjem over ein bestemt temperatur. Embryoa i belgen klekker som regel nokre få minutt frå kvarandre. Dei mister raskt membranane sine og eksoskjeletta deira hardnar. Nymfene kan då hoppa unna predatorar.&lt;ref name=&quot;UW&quot;&gt;
Pfadt, 1994. s. 11–16. [http://www.uwyo.edu/entomology/grasshoppers/ghlcycle.htm Diagrams] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150402110127/http://www.uwyo.edu/entomology/grasshoppers/ghlcycle.htm|date=2. april 2015}} 
&lt;/ref&gt;

Grasshoppers går gjennom [[Hemimetaboli|ufullstendig metamordose]]. Dei går gjennom fleire [[hamskifte]] der dei kvar gong blir større og meir like vaksne dyr, og vengedelane deira blir større i kvart stadium. Talet på hamskifte før dei blir vaksne varierer mellom artar, men er ofte seks. Etter det siste skiftet er vengene store nok til å verka. Den migrerande grashoppa, ''Melanoplus sanguinipes'', er nymfe i 25 til 30 dagar, alt etter kjønn og temperatur, og lever som vaksen i rundt 51 dagar.&lt;ref name=&quot;UW&quot;/&gt;

=== Sverming ===
[[Fil:CSIRO_ScienceImage_7007_Plague_locusts_on_the_move.jpg|venstre|mini|Millionar av grashopper i Australia]]
Nokre grashopper i familien Acrididae kan danna store svermar.  Svermeåtferd er ein respons på store tal dyr på ein stad. Auka rørslestimulering av bakføtene fører til ein auke i [[serotonin|serotoninnivået]].&lt;ref&gt;{{Cite news|author=Morgan, James|date=29. januar 2009|title=Locust swarms 'high' on serotonin|work=BBC News|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/7858996.stm|url-status=live|access-date=31. mars 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20131010043157/http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/7858996.stm|archive-date=10 October 2013}}&lt;/ref&gt; Dette gjer at grashoppene endrar farge, et meir og formeirer seg raskare. Endringa av eit enkeltlevnde individ til eit svermande blir starta av fleire kontaktar per minutt i ein kort periode.&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=Rogers, Stephen M.|last2=Matheson, Thomas|last3=Despland, Emma|last4=Dodgson, Timothy|last5=Burrows, Malcolm|last6=Simpson, Stephen J.|year=2003|title=Mechanosensory-induced behavioral gregarization in the desert locust ''Schistocerca gregaria''|url=http://jeb.biologists.org/content/jexbio/206/22/3991.full.pdf|journal=[[Journal of Experimental Biology]]|volume=206|issue=22|pages=3991–4002|doi=10.1242/jeb.00648|pmid=14555739|archive-url=https://web.archive.org/web/20160924005950/http://jeb.biologists.org/content/jexbio/206/22/3991.full.pdf|archive-date=24. september 2016|doi-access=free}}&lt;/ref&gt;

Etter denne endringa kan tette, nomadiske grupper av ikkje-flygande nymfer under passande tilhøve produsera [[feromon]] som tiltrekk insekta til kvarandre. Ved hjelp av fleire generasjonar i eit enkeltår kan grashoppepopulasjonen byggja seg opp frå mindre lokale gurpper til kjempesvermar av flygande insekt som kan eta all vegetasjon dei kjem over. Den største grashoppesvermen ein har målt blei danna av ''Melanoplus spretus'' (Rocky Mountain locust), som no er utdøydd, i 1875. Svermen var {{Omrekning|1800|mi}} lang og {{Omrekning|110|mi}} brei,&lt;ref&gt;{{Cite news|author=Yoon, Carol Kaesuk|date=23. april 2002|title=Looking Back at the Days of the Locust|work=New York Times|url=https://www.nytimes.com/2002/04/23/science/looking-back-at-the-days-of-the-locust.html|url-status=live|access-date=31 March 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20150403092454/http://www.nytimes.com/2002/04/23/science/looking-back-at-the-days-of-the-locust.html|archive-date=3 April 2015}}&lt;/ref&gt; og eit estimat seier at han omfatta 3,5 trillionar grashopper.&lt;ref name=&quot;Lockwood2&quot;&gt;{{cite book|last=Lockwood|first=Jeffrey A.|title=Locust: the Devastating Rise and Mysterious Disappearance of the Insect that Shaped the American Frontier|year=2004|publisher=Basic Books|isbn=0-7382-0894-9|page=21|edition=1st}}ffol&lt;/ref&gt; Ei vaksen ørkengrashoppe (''Schistocerca gregaria)'' kan eta rundt 2 gram plantemateriale kvar dag, så milliardar av insekt i ein stor sverm kan vera svært øydeleggjande og eta alt bladverk, stilkar, blomar, frukter, frø og bork i eit område.&lt;ref name=&quot;Capinera11813&quot;&gt;Capinera, 2008. s. 1181–1183&lt;/ref&gt;

== Predatorar, parasittar og sjukdommar ==
[[Fil:Cottontop_tamarin.JPG|høgre|mini|[[Bomullstopptamarin]] som et ei grashoppe]]
Grashopper kan ha mange ulike typar [[Predasjon|predatorar]] på ulike stadium i livet. Egga blir etne av [[humlefluer]], [[løpebiller]] og [[plasterbiller]]; ungdyr og vaksne blir etne av andre insekt som [[maur]], [[rovfluer]] og gravevepsar, av[[edderkoppar]] og av mange fuglar og små pattedyr.&lt;ref name=&quot;Capinera17092&quot;&gt;Capinera, 2008. pp. 1709–1710&lt;/ref&gt;

Egg og nymfer kan angripast av [[Parasittoidisme|parasittoidar]] som [[spyfluer]], [[kjøtfluer]]  og [[snyltefluer]]. Ytre parasittar på nymfer og vaksne dyr er mellom anna midd.&lt;ref name=&quot;Capinera17092&quot;&gt;Capinera, 2008. pp. 1709–1710&lt;/ref&gt; Hograshopper med midd produserer færre egg og får dermed mindre avkom enn individ utan.&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=Branson, David H.|year=2003|title=Effects of a parasite mite on life-history variation in two grasshopper species|journal=Evolutionary Ecology Research|volume=5|issue=3|pages=397–409|issn=1522-0613}}&lt;/ref&gt;
[[Fil:Unidentified_Phlaeoba,_near_Godean_Street,_Yogyakarta,_2015-03-17.jpg|venstre|mini|Grashoppe med parasittisk midd]]
Grashopperundorm (''Mermis nigrescens'') er ein lang, tynn orm som kan infisera grashopper og leva i krinsløpet til insektet. Vaksne ormar legg egg på plantar og vertsdyra blir infiserte ved å eta blad med egg på.&lt;ref&gt;{{Cite web|author=Capinera, John|year=2014|title=Grasshopper nematode: ''Mermis nigrescens''|url=http://entnemdept.ufl.edu/creatures/beneficial/misc/mermis_nigrescens.htm|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402125638/http://entnemdept.ufl.edu/creatures/beneficial/misc/mermis_nigrescens.htm|archive-date=2 April 2015|access-date=28 March 2015|website=Featured Creatures|publisher=IFAS, University of Florida}}&lt;/ref&gt; ''Spinochordodes tellinii'' og ''Paragordius tricuspidatus'' er parasittiske ormar som infiserer grashopper og endrar oppførselen til vertsdyra. Når ormane har nådd det rette utviklingsstadiet sitt blir grashoppa påverka til å hoppa ut i vatn og drukna, slik at parasitten kan fortsetja med det neste stadiet av livssyklusen sin, som føregår i vatn.&lt;ref&gt;{{Cite journal|author=Thomas, F.|last2=Schmidt-Rhaesa, A.|last3=Martin, G.|last4=Manu, C.|last5=Durand, P. Renaud, F.|date=May 2002|title=Do hairworms (Nematomorpha) manipulate the water seeking behaviour of their terrestrial hosts?|journal=[[Journal of Evolutionary Biology]]|volume=15|issue=3|pages=356–361|doi=10.1046/j.1420-9101.2002.00410.x|doi-access=free}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=Schmidt-Rhaesa, Andreas|last2=Biron, David G.|last3=Joly, Cécile|last4=Thomas, Frédéric|year=2005|title=Host–parasite relations and seasonal occurrence of ''Paragordius tricuspidatus'' and ''Spinochordodes tellinii'' (Nematomorpha) in Southern France|journal=[[Zoologischer Anzeiger]]|volume=244|issue=1|pages=51–57|doi=10.1016/j.jcz.2005.04.002}}&lt;/ref&gt;
[[Fil:CSIRO_ScienceImage_1367_Locusts_attacked_by_the_fungus_Metarhizium.jpg|høgre|mini|Grashopper drepne av soppen ''Metarhizium'', eit miljøvennleg skadedyrmiddel som finst naturleg   i verda. CSIRO, 2005&lt;ref&gt;{{Cite web|title=CSIRO ScienceImage 1367 Locusts attacked by the fungus Metarhizium|url=http://www.scienceimage.csiro.au/image/1367|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402172047/http://www.scienceimage.csiro.au/image/1367|archive-date=2 April 2015|access-date=1 April 2015|publisher=CSIRO}}&lt;/ref&gt;]]
Grashopper er påverka av sjukdommar forårsaka av av [[bakteriar]], [[virus]], [[sopp]] og [[Protozo|protozoar]]. Bakteriane ''Serratia marcescens'' og ''Pseudomonas aeruginosa'' har begge blitt funne å forårsaka sjukdom hjå grashopper, og det same har soppen ''Beauveria bassiana''. Denne utbreidde soppen er blitt brukt mot ulike skadeinsekt over heile verda, men sjølv om han påverker grashopper er infeksjonen vanlegvis ikkje dødeleg fordi insektet kan liggja i sola til det får ein temperatur som er høgare enn det soppen toler.&lt;ref name=&quot;Capinera2&quot;&gt;Capinera, 2008. pp. 1229–1230&lt;/ref&gt; Sopp-[[Patogen|patogenet]] ''Entomophaga grylli'' kan påverka oppførselen til grashoppeverten sin ved å få han til å klatra til toppen av ein plante og klynga seg til stilken medan han døyr. Dette gjer at soppsporene blir spreidde vidt frå omkring frå kroppen.&lt;ref&gt;{{Cite journal|author=Valovage, W.D.|author2=Nelson, D.R.|year=1990|title=Host Range and Recorded Distribution of ''Entomophaga grylli'' (Zygomycetes: Entomophthorales), a Fungal Pathogen of Grasshoppers (Orthoptera: Acrididae), in North Dakota|journal=Journal of the Kansas Entomological Society|volume=63|issue=3|pages=454–458|jstor=25085205}}&lt;/ref&gt;

Soppatogenet ''Metarhizium acridum'' finst i Afrika, Australia og Brasil, der det har forårsaka [[Epizooti|epizootiar]] i grashopper. Det er blitt undersøkt for mogleg bruk som eit mikrobisk insektmiddel mot grashopper.&lt;ref name=&quot;Capinera3&quot;&gt;Capinera, 2008. pp. 1229–1230&lt;/ref&gt; [[Microsporidia|Microsporide]]-soppen ''Nosema locustae'' kan vera dødeleg for grashopper. Han må etast for å ha verknad, og blir brukt i eit åtebasert skadedyrmiddel. Det finst ulike andre microsporidar og protozoar i fordøyingssystemet.&lt;ref name=&quot;Capinera&quot;&gt;Capinera, 2008. pp. 1229–1230&lt;/ref&gt;

=== Vern mot predatorar ===
Grashopper har utvikla ei rekkje metodar for å unngå predasjon, til dømes ved å unngå å bli oppdaga, å flykta om dei blir oppdaga, og i nokre høve å unngå å bli etne om dei blir fanga. Grashopper har ofte [[kamuflasje]] for å unngå oppdaging av predatorar som bruker synet ved jakt; nokre artar kan endra fargane sine til å å passa med omgjevnadane.&lt;ref&gt;Cott, s. 25–26&lt;/ref&gt;

Fleire artar, som ''Phyllochoreia ramakrishnai'' (Eumastacoidea), kan bruka detaljert [[mimikry]] for å likna på blad. Proscopiidae kan likna trepinnar både i form og farge.&lt;ref&gt;{{cite book|author=Hogue, C.L.|year=1993|title=Latin American Insects and Entomology|url=https://archive.org/details/bub_gb_3CTf8bnlndwC|publisher=University of California Press|page=[https://archive.org/details/bub_gb_3CTf8bnlndwC/page/n178 167]|isbn=978-0520078499}}&lt;/ref&gt; Grashopper har ofte skremmemønster på vengene som kan gje predatoren eit uventa syn av sterke fargar som kan skremma dei lenge nok til å gje grashoppa sjansen til å rømma ved hjelp av hopp og flyging.&lt;ref name=&quot;Cott3782&quot;&gt;Cott, p. 378&lt;/ref&gt;

Nokre artar har sterke varselfargar og i tillegg gift som kan skremma bort predatorar. ''Dictyophorus productus'' (Pyrgomorphidae) er eit tungt insekt med raudt abdomen som ikkje gjer forsøk på å gøyma seg. Ein ''[[Marekatt|Cercopithecus]]''-ape som åt andre grashopper nekta å eta denne arten.&lt;ref&gt;Cott, p. 291&lt;/ref&gt; Ein annan art frå Arizona, ''[[Dactylotum bicolor]]'' (Acridoidea), har vist seg ved eksperiment med ein naturleg predator, firfisla ''Aspidoscelis inornatus,'' å ha liknande eigenskapar.&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=McGovern|first=George M.|last2=Mitchell|first2=Joseph C.|last3=Knisley|first3=C. Barry|date=1984|title=Field Experiments on Prey Selection by the Whiptail Lizard, Cnemidophorus inornatus, in Arizona|journal=Journal of Herpetology|volume=18|issue=3|pages=347–349|doi=10.2307/1564093|jstor=1564093}}&lt;/ref&gt;&lt;gallery mode=&quot;nolines&quot; widths=&quot;150&quot;&gt;
Fil:Atractomorpha lata, Burdwan, West Bengal, India 27 10 2012.jpg|''[[slekta Atractomorpha|Atractomorpha lata]]'' bruker kamuflasje mot predatorar.
Fil:Titanacris Albipes Vol.jpg|''[[Titanacris albipes]]'' har sterkt farga venger som kan skremma predatorar.
Fil:LeafGrasshopper.jpg|''[[Phyllochoreia|Phyllochoreia ramakrishnai]]'' likner eit grønt blad.
Fil:Dactylotum bicolor.jpg|''[[Dactylotum bicolor]]'' bruker varselfargar mot predatorar.
Fil:Aularches miliaris at Mangunan Orchard, Dlingo, Bantul, Yogyakarta 07.jpg|''[[Aularches miliaris]]'' vernar seg sjølv med giftig skum og åtvarande fargar.&lt;ref&gt;{{cite journal|author=Hingston, R.W.G.|year=1927|title=The liquid-squirting habit of oriental grasshoppers|journal=Transactions of the Entomological Society of London|volume=75|pages=65–69|doi=10.1111/j.1365-2311.1927.tb00060.x}}&lt;/ref&gt;
&lt;/gallery&gt;

== Grashopper og menneske ==
[[Fil:Grasshopper_detail_in_Rachel_Ruysch_Flowers_in_a_Vase_c_1685.jpg|mini|Detalje av grashoppar på eit bord i [[Rachel Ruysch]] sitt måleri 'Blomar i ein vase' frå ca. 1685. ]]

=== I kunst og media ===
Frå tid til anna blir grashopper avbilda i kunst, som av [[Balthasar van der Ast]] frå den nederlandske gullalderen i [[Stilleben|stillebenmåleriet]] 'Blomar i ein vase med skjel og insekt' frå ca. 1630, no i [[National Gallery i London]], sjølv om insektet avbilda òg kan vera ein siriss.&lt;ref&gt;{{Cite web|title=Flowers in a Vase with Shells and Insects|url=http://www.nationalgallery.org.uk/paintings/balthasar-van-der-ast-flowers-in-a-vase-with-shells-and-insects|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402092300/http://www.nationalgallery.org.uk/paintings/balthasar-van-der-ast-flowers-in-a-vase-with-shells-and-insects|archive-date=2 April 2015|access-date=31 March 2015|publisher=The National Gallery}}&lt;/ref&gt;

[[Rachel Ruysch]] måla eit stilleben av 'Blomar i ein vase' rundt 1685. Bildet viser ein hovudsakleg statisk scene som blir animert av ei «grashoppe på bordet som verker klar til å hoppa», ifølgje gallerikuratoren Betsy Wieseman, med andre virvellause dyr som ein edderkopp, ein maur og to larvar.&lt;ref&gt;{{Cite web|title=Flowers in a Vase|url=http://www.nationalgallery.org.uk/paintings/rachel-ruysch-flowers-in-a-vase|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402124951/http://www.nationalgallery.org.uk/paintings/rachel-ruysch-flowers-in-a-vase|archive-date=2 April 2015|access-date=31 March 2015|publisher=The National Gallery}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Cite web|date=May 2008|title=The National Gallery Podcast: Episode Nineteen|url=http://www.nationalgallery.org.uk/podcasts/the-national-gallery-podcast-episode-nineteen|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402103240/http://www.nationalgallery.org.uk/podcasts/the-national-gallery-podcast-episode-nineteen|archive-date=2 April 2015|access-date=31 March 2015|publisher=The National Gallery|quote=Betsy Wieseman: Well, there are two caterpillars that I can see. I particularly like the one right in the foreground that's just dangling from his thread and looking to land somewhere. It's this wonderful little suggestion of movement. There's a grasshopper on the table that looks about ready to spring to the other side and then nestled up between the rose and the peony is a wonderful spider and an ant on the petals of the rose.}}&lt;/ref&gt;

Grashopper kan også opptre på film. Filmen ''Beginning of the End'' frå 1957 viste kjempegrashopper som gjekk til åtak på [[Chicago]].&lt;ref name=&quot;Senn20072&quot;&gt;{{cite book|author=Senn, Bryan|title=A Year of Fear: A Day-by-Day Guide to 366 Horror Films|url=https://books.google.com/books?id=WJ6vBwAAQBAJ&amp;pg=PA109|year=2007|publisher=McFarland|isbn=978-0-7864-3196-0|page=109|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023308/https://books.google.com/books?id=WJ6vBwAAQBAJ&amp;pg=PA109|archive-date=27 November 2017}}&lt;/ref&gt; I den animerte [[The Walt Disney Company|Disney]]/[[Pixar]]-filmen ''[[A Bug's Life]]'' frå 1998 er antagonistane ei gruppe grashopper, og leiaren deira Hopper er hovudskurken.&lt;ref&gt;{{Cite web|last=Parihar|first=Parth|date=4 January 2014|title=A Bug's Life: Colonial Allegory|url=https://princetonbuffer.princeton.edu/2014/01/04/a-bugs-life-colonial-allegory/|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402175749/https://princetonbuffer.princeton.edu/2014/01/04/a-bugs-life-colonial-allegory/|archive-date=2 April 2015|access-date=30 March 2015|publisher=Princeton Buffer}}&lt;/ref&gt;

=== Symbolisme ===
[[Fil:Londres_-_Lombard_Street.JPG|venstre|mini|Det forgylla grashoppesymbolet til sir Thomas Gresham i Lombard Street i London frå 1563]]
Grashopper er tidvis blitt brukte som symbol. I den arkaiske tida i Hellas var grashopper eit symbol for [[Polis|polisen]] [[Aten]],&lt;ref name=&quot;Roche2005&quot;&gt;{{cite book|last1=Roche|first1=Paul|title=Aristophanes: The Complete Plays: A New Translation by Paul Roche|date=2005|publisher=New American Library|isbn=978-0-451-21409-6|page=176}}&lt;/ref&gt; kanskje fordi dei var nokre av dei vanlegaste insekta på dei tørre slettene i [[Attikí|Attika]].&lt;ref name=&quot;Roche2005&quot;/&gt; Innfødde atenarar brukte ei tid gylne grashoppebrosjer til å symbolisera at dei var av rein atensk avstamming utan nokre utanlandske forfedrar.&lt;ref name=&quot;Roche2005&quot;/&gt; Sir Thomas Gresham brukte ei gyllen grashoppe som symbol i [[Lombard Street i London]] frå 1563.{{mrk|Symbolet er eit ordspel på namnet Gresham og 'gras'.&lt;ref name=&quot;Hazard&quot;&gt;{{cite book |last=Hazard |first=Mary E. |title=Elizabethan Silent Language |url=https://books.google.com/books?id=wtFtcD-u6YoC&amp;pg=PA9 |year=2000 |publisher=University of Nebraska Press |isbn=0-8032-2397-8 |page=9 |quote=research into Elizabethan wordplay reveals the proprietary nature of Gresham's grasshopper. |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023308/https://books.google.com/books?id=wtFtcD-u6YoC&amp;pg=PA9 |archive-date=27. november 2017}}&lt;/ref&gt;}} Denne bygningen var ei tid hovudkvarter for Guardian Royal Exchange, men selskapet valde å ikkje bruka symbolet for ikkje å bli forveksla med skadegjerande grashopper.&lt;ref&gt;{{Cite web|last=Connell, Tim|date=9. januar 1998|title=The City's golden grasshopper|url=https://www.timeshighereducation.com/books/the-citys-golden-grasshopper/163810.article|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20161129085021/https://www.timeshighereducation.com/books/the-citys-golden-grasshopper/163810.article|archive-date=29. november 2016|access-date=31. mars 2015|publisher=Times Higher Education Supplement}}&lt;/ref&gt;

=== Som mat ===
[[Fil:Fried_grasshoper.jpg|mini|Steikte grashopper frå Gunung Kidul i Yogyakarta i Indonesia]]
[[Fil:Inago_no_tsukudani_02.jpg|mini| Japanske søte og salte grashopper (''Inago no Tsukudani'')]]


I nokre land blir grashoppers brukte som mat.&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=Aman|first=Paul|last2=Frederich|first2=Michel|last3=Uyttenbroeck|first3=Roel|last4=Hatt|first4=Séverin|last5=Malik|first5=Priyanka|last6=Lebecque|first6=Simon|last7=Hamaidia|first7=Malik|last8=Miazek|first8=Krystian|last9=Goffin|first9=Dorothée|year=2016|title=Grasshoppers as a food source? A review|url=http://popups.ulg.ac.be/1780-4507/index.php?id=12974|journal=Biotechnologie, Agronomie, Société et Environnement|volume=20|pages=337–352|issn=1370-6233|archive-url=https://web.archive.org/web/20160531110646/http://popups.ulg.ac.be/1780-4507/index.php?id=12974|archive-date=31 May 2016}}&lt;/ref&gt; I  Sør-[[Mexico]] et ein grashopper, kalla ''chapulines'', i fleire ulike rettar, til dømes i [[Tortilla|tortillaer]] med chilisaus.&lt;ref name=&quot;Kennedy2&quot;&gt;{{cite book|author=Kennedy, Diana|title=Oaxaca al Gusto: An Infinite Gastronomy|url=https://books.google.com/books?id=9j3iBQAAQBAJ&amp;pg=PT754|year=2011|publisher=University of Texas Press|isbn=978-0-292-77389-9|page=754|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023308/https://books.google.com/books?id=9j3iBQAAQBAJ&amp;pg=PT754|archive-date=27 November 2017}}&lt;/ref&gt; Ein kan servera grashopper på grillspyd i kinesiske matmarknader, som Donghuamen nattmarknad.&lt;ref&gt;{{Cite web|title=Dōnghuámén Night Market|url=http://www.lonelyplanet.com/china/beijing/restaurants/street-food-hawkers/donghuamen-night-market|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150311091450/http://www.lonelyplanet.com/china/beijing/restaurants/street-food-hawkers/donghuamen-night-market|archive-date=11 March 2015|access-date=5 May 2015|publisher=Lonely Planet|quote=the bustling night market near Wangfujing Dajie is a veritable food zoo: lamb, beef and chicken skewers, corn on the cob, smelly dòufu (tofu), cicadas, grasshoppers, kidneys, quail eggs, snake, squid}}&lt;/ref&gt; Steikte grashopper (''walang goreng'') blir etne i Gunung Kidul Regency i Yogyakarta på [[Java]] i Indonesia.&lt;ref&gt;{{Cite web|title=Walang Goreng Khas Gunung Kidul|url=http://umkmjogja.com/product/walang-goreng-khas-gunung-kidul|archive-url=https://web.archive.org/web/20160306121955/https://umkmjogja.com/product/walang-goreng-khas-gunung-kidul|archive-date=6 March 2016|access-date=30 March 2015|publisher=UMKM Jogja|language=id}}&lt;/ref&gt; Grashopper er ein populær delikatesse i Uganda, der dei vanlegvis blir etne steikte, typisk i november og mai etter regntida.&lt;ref&gt;{{Cite news|date=2018-12-02|title=The Ugandan love of grasshoppers - and how to harvest them|language=en-GB|work=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-africa-46357020|access-date=2021-11-27}}&lt;/ref&gt; I Amerika brann ohlonefolk grasområde for å tvinga grashopper oppi groper der dei kunne samlast for å brukast som mat.&lt;ref name=&quot;Margolin2&quot;&gt;{{cite book|last1=Margolin|first1=Malcolm|last2=Harney|first2=Michael (illus.)|title=The Ohlone Way: Indian Life in the San Francisco–Monterey Bay Area|url=https://books.google.com/books?id=MjX3oUTYKnAC&amp;pg=PT54|publisher=Heyday|isbn=978-1-59714-219-9|page=54|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171127023307/https://books.google.com/books?id=MjX3oUTYKnAC&amp;pg=PT54|archive-date=27 November 2017}}&lt;/ref&gt;

Bibelen fortel at [[døyparen Johannes]] åt grashopper og villhonning (gresk ἀκρίδες καὶ μέλι ἄγριον, ''akrídes kaì méli ágrion'') medan han var i villmarka.&lt;ref&gt;{{Bibleverse|Mark|1:6|ASV}}; {{Bibleverse|Matthew|3:4|ASV}}&lt;/ref&gt;

I nyare tid har grashopper vore gjenstand for forsking på alternative, sunne og berekraftige proteinkjelder. Grashopper er blitt oppdretta av kommersielle føretak og brukt til næringsprodukt og proteintilskot.

=== Som skadedyr ===
[[Fil:Grasshopper_eating_the_maize_leaf.jpg|venstre|mini|Grashoppe et på eit [[Mais|maisblad]].]]
Grashopper et store mengder planter både som vaksne og under utviklinga si, og kan vera alvorlege skadedyr i tørre landskap og prærieområde. Beite, korn, fôr, grønsaker og andre avlingar kan råkast. Grashopper sit ofte i sola, og trivst i varme tilhøve, så tørke kan stimulera grashoppepopulasjonar til å veksa. Ein enkelt tørkesesong er vanlegvsi ikkje nok til å gje ein stor populasjonsauke, men fleire tørkesesongar på rad kan gjera det, særleg om vintrane imellom er  milde slik at store tal nymfer kan overleva. Sjølv om solskin stimulerer vekst, treng ein veksande grashoppepopulasjon også nok næring. Dette tyder at sjølv om nedbør er nødvendig for å gje plantevekts, kan forlenga periodar med overskya vêr saktna nymfeutviklinga.&lt;ref name=&quot;Capinera17102&quot;&gt;Capinera, 2008. pp. 1710–1712&lt;/ref&gt;

Grashopper kan lettast hindrast frå å bli skadedyr ved å endra miljøet deira. Skugge frå tre kan hindra dei frå å auka for mykje, og dei kan også hindrast frå å flytta inn på avlingar i vekst ved å fjerna vegetasjon frå brakkland og åkerkantar og hindra tjukk plantevekst ved grøfter og vegkantar. Auka tal på grashopper kan også føra til fleire predatorar, men dette skjer vanlegvis ikkje raskt nok til å påverka populasjonane så mykje. Biologiske kontrollmåtar er blitt undersøkte, og sporar av protozo-parasitten ''Nosema locustae'' can brukast blanda med åte for å kontrollera talet på grashoppes, med større effekt på unge insekt.&lt;ref&gt;{{Cite web|date=October 2000|title=''Nosema Locustae'' (117001) Fact Sheet|url=https://www3.epa.gov/pesticides/chem_search/reg_actions/registration/fs_PC-117001_01-Oct-00.pdf|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20160817073223/https://www3.epa.gov/pesticides/chem_search/reg_actions/registration/fs_PC-117001_01-Oct-00.pdf|archive-date=17 August 2016|access-date=6 August 2016|publisher=U.S. Environmental Protection Agency}}&lt;/ref&gt; I mindre skala kan produkt frå [[Neem|neemtreet]] vera effektive som ein negativ påverknad mot å eta avlingar og til å avbryta nymfeutvikling. Insekticid kan også brukast, men vaksne grashopper er vanskelege å drepa, ettersom dei flytta inn på åkrar frå miljøet rundt, slik art avlingar raskt kan infiserast att.

Nokre grashoppeartar er skadedyr i [[Ris|rismarker]]. Pløying fører egga opp til overflata der dei kan øydeleggjast av sola eller etast av naturlege predatorar. Nokre egg kan liggja for djupt nede i bakken til å kunna klekka.&lt;ref&gt;{{Cite web|title=Rice grasshopper (Oxya chinensis)|url=http://www.plantwise.org/KnowledgeBank/Datasheet.aspx?dsid=38206|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20170525024556/http://www.plantwise.org/KnowledgeBank/Datasheet.aspx?dsid=38206|archive-date=25 May 2017|access-date=16 December 2015|publisher=Plantwise}}&lt;/ref&gt;

Landeplager av grashopper kan ha øydeleggjande innverknad på menneske og skapa [[hungersnaud]] og omveltingar. Slike plager er nemnde både i [[Koranen]] og [[Bibelen]]. Grashoppesvermar er også blitt gjevne skulda for [[kolera]]-epidemiar etter at kroppane deira drukna i Middelhavet og rotna på strendene.&lt;ref name=&quot;Capinera11812&quot;&gt;Capinera, 2008. pp 1181–1183&lt;/ref&gt; [[FAO]] og andre organisasjonar overvaker grashoppeaktivitet over heile verda. Skadedyrmiddel brukte i tide kan hindra nomadiske grashopper frå å danna tjukke svermar av vaksne insekt.&lt;ref name=&quot;FAO&quot;&gt;{{Cite web|title=Control|url=http://www.fao.org/ag/locusts-CCA/en/1013/|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150404223501/http://www.fao.org/ag/locusts-CCA/en/1013/|archive-date=4. april 2015|access-date=2 April 2015|website=Locusts in Caucasus and Central Asia|publisher=Food and Agriculture Organization of the United Nations}}&lt;/ref&gt; I tillegg til konvensjonell kontroll med kontakt- insectisid&lt;ref name=&quot;FAO&quot; /&gt;  kan ein også bruka [[biologisk kontroll]] som soppen ''Metarhizium acridum'', som infiserer grashopper spesielt.&lt;ref&gt;{{Cite journal|author=Lomer, C.J.|author2=Bateman, R.P.|author3=Johnson, D.L.|author4=Langewald, J.|author5=Thomas, M.|year=2001|title=Biological Control of Locusts and Grasshoppers|journal=Annual Review of Entomology|volume=46|pages=667–702|doi=10.1146/annurev.ento.46.1.667|pmid=11112183}}&lt;/ref&gt;

=== I litteratur ===
[[Fil:Egyptian-snḥm_2.PNG|venstre|mini|Egyptiske hieroglyfar for «snḥm»]]
Det egyptiske ordet for grashoppe blei  skrive ''snḥm'' i det hieroglyfiske skriftsystemet med konsonantar. Farao Rames II samanlikna [[Hettittane|hettithæren]] med grashopper: «Dei dekka fjella og dalane, og var som grashopper i talrikdommen sin.»&lt;ref&gt;{{Cite web|last=Dollinger|first=André|date=January 2010|orig-year=2002|title=Insects|url=http://www.reshafim.org.il/ad/egypt/bestiary/insects.htm|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20150401025144/http://www.reshafim.org.il/ad/egypt/bestiary/insects.htm|archive-date=1 April 2015|access-date=30 March 2015|publisher=Reshafim}}&lt;/ref&gt;

Ein av [[Æsops fablar]], seinare gjenfortald av [[Jean de La Fontaine|La Fontaine]], er soga om [[Mauren og grashoppa]]. Mauren arbeide hardt heile sommaren, medan grashoppa leiker. Om vinteren er mauren førebudd, medan grashoppa svelter. [[William Somerset Maugham|Somerset Maugham]] si novelle «The Ant and the Grasshopper» tek for seg symbolismen i fabelen via ei kompleks rameforteljing.&lt;ref&gt;{{Cite journal|last=Sopher|first=H.|date=1994|title=Somerset Maugham's &quot;The Ant and the Grasshopper&quot;: The Literary Implications of Its Multilayered Structure|url=https://www.questia.com/read/1G1-15356444/somerset-maugham-s-the-ant-and-the-grasshopper|journal=Studies in Short Fiction|volume=31|issue=1 (Winter 1994)|pages=109–|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402151114/https://www.questia.com/read/1G1-15356444/somerset-maugham-s-the-ant-and-the-grasshopper|archive-date=2. april 2015|access-date=30. mars 2015}}&lt;/ref&gt; Ein har også identifisert andre menneskelege laster med åtferda til grashoppa.&lt;ref name=&quot;Klein&quot;&gt;{{Cite journal|last=Klein|first=Barrett A.|date=2012|title=The Curious Connection Between Insects and Dreams|journal=Insects|volume=3|issue=1|pages=1–17|doi=10.3390/insects3010001|pmc=4553613|pmid=26467945|doi-access=free}}&lt;/ref&gt; Ei utru kvinne som «hoppar» frå mann til mann er til dømes omtalt som ei grashoppe i «Poprygunja», ei novelle av [[Anton Tsjekhov|Tsjekhov]] frå 1892,&lt;ref name=&quot;Loehlin20102&quot;&gt;{{cite book|author=Loehlin, James N.|title=The Cambridge Introduction to Chekhov|url=https://books.google.com/books?id=x0BPgUl8-B8C&amp;pg=PA80|date=2010|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-1-139-49352-9|pages=80–83}}&lt;/ref&gt; og i Jerry Paris sin film ''The Grasshopper'' frå 1969.&lt;ref&gt;{{Cite web|last=Greenspun|first=Roger|date=28. mai 1970|title=Movie Review: The Grasshopper (1969)|url=https://www.nytimes.com/movie/review?res=9F0CE4DC1538EE34BC4051DFB366838B669EDE|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150402140742/http://www.nytimes.com/movie/review?res=9F0CE4DC1538EE34BC4051DFB366838B669EDE|archive-date=2 April 2015|access-date=1. april 2015|website=The New York Times}}&lt;/ref&gt;&lt;ref name=&quot;www.museumofflight.org aeronca-l-3b-o-58b-grasshopper&quot;&gt;{{Cite web|title=Aeronca L-3B Grasshopper|url=http://www.museumofflight.org/aircraft/aeronca-l-3b-o-58b-grasshopper|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20171123034005/http://www.museumofflight.org/aircraft/aeronca-l-3b-o-58b-grasshopper|archive-date=23. november 2017|access-date=11. desember 2016|publisher=The Museum of Flight}}&lt;/ref&gt;

=== Ingeniørfag ===
«Grasshopper» var eit kallenamn for flya [[Aeronca L-3]] og [[Piper L-4]], som blei brukte under [[andre verdskrigen]]. Namnet skal ha kome frå majorgeneral Innis P. Swift då han såg eit Piper-fly landa og sa at det såg ut som ei hoppande grashoppe.&lt;ref name=&quot;www.museumofflight.org aeronca-l-3b-o-58b-grasshopper&quot;/&gt;&lt;ref&gt;{{Cite web|author=Chen, C. Peter|title=L-4 Grasshopper|url=http://ww2db.com/aircraft_spec.php?aircraft_model_id=140|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20170525024409/http://ww2db.com/aircraft_spec.php?aircraft_model_id=140|archive-date=25 May 2017|access-date=11 December 2016|website=World War II Database|publisher=Lava Development}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Cite web|title=Piper L-4 Grasshopper Light Observation Aircraft (1941)|url=http://www.militaryfactory.com/aircraft/detail.asp?aircraft_id=332|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20170101103311/http://www.militaryfactory.com/aircraft/detail.asp?aircraft_id=332|archive-date=1. januar 2017|access-date=11. desember 2016|publisher=Military Factory}}&lt;/ref&gt;

== Merknadar ==
{{Notat}}

== Kjelder ==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Grasshopper|Grasshopper]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 3. februar 2022.''  
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Grashopper| ]]
[[Kategori:Rettvenger]]
[[Kategori:Moglege framsideartiklar]]</text>
      <sha1>al1wlfbp58k724s5ivdcr3xff2bowqu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Maritime Museum of the Atlantic</title>
    <ns>0</ns>
    <id>399944</id>
    <revision>
      <id>3396773</id>
      <parentid>3394662</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T18:05:28Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Samling */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6129" xml:space="preserve">{{Infoboks museum}}
'''Maritime Museum of the Atlantic''' er eit maritimt museum som ligg i sentrum av [[Halifax]] i [[Nova Scotia]] i Canada.

Museet er ein medlemsinstitusjon i [[Nova Scotia Museum]]. Det er det eldste og største maritime museet i Canada med ei samling på over 30 000 gjenstandar, blant dei 70 mindre fartøy og eit [[dampskip]]: CSS «Acadia», eit 180-fot langt hydrografisk undersøkingsskip sjøsett i 1913.

== Historie ==
[[Fil:433 - Halifax NS.JPG|mini|venstre|Sluppen «Windekilde», ein kopi av eit fartøy frå 1890-talet som er kalla opp etter den fyrste museumsdirektøren Niels Windekilde Jannasch.]]
Museet blei grunnlagt i 1948. Det blei fyrst kalla Maritime Museum of Canada og låg ved [[CFB Halifax|HMC Dockyard]], marinebasen ved Halifax Harbour.  Fleire marineoffiserar var frivillige leiarar for museet fram til 1959, då Niels Jannasch blei hyra som den fyrste museumsdirektøren. Han var i stillinga til 1985. Museet flytta mellom ulike stader i dei neste tre tiåra før det enda opp i den noverande bygningen sin, som blei reist i 1981 i samband med utvikling av hamnedelen av byen. Museet fekk CSS «Acadia» i 1982.  I dag er det del av Nova Scotia Museum-sambandet.

== Plassering ==
[[Fil:Maritime_Museum_of_the_Atlantic_9-04-04.JPG|høgre|mini|Den vassvende sida av museet]]
Museet var ein av dei fyrste attraksjonane som opna ved nyutbygde Halifax Waterfront. Plasseringa gjer at museet kan ha fleire pirar og båthus, i tillegg til eit utsyn over Halifax Harbour mot havet, hamnesjefkontoret og [[Georges Island i Nova Scotia|Georges Island]] og over til [[Dartmouth i Nova Scotia|Dartmouth]]. Ein av bygningane til museet er ein [[skipshandel]] frå 1880-talet, Robertson Store. Den moderne museumsbygningen har utstillingsgalleri i sin Devonian Wing. HMCS «Sackville», ein [[korvett]] frå [[andre verdskrigen]] i Flower-klassen, er ankra opp ved sida av museet om sommaren, men er ikkje eigd eller administrert av museet.

== Samling ==
[[Fil:Nova Scotia Harbour Sunrise (2185912226).jpg|mini|venstre|Hamna i Halifax med museet og CSS «Acadia».]]
I tillegg til dei over 30 000 gjenstandane har museet òg ei samling på 30 000 fotografi og dessutan ei stor samling av diagram og sjeldne bøker. Eit referansebibliotek som er ope for publikum er kalla opp etter grunnleggaren til museet, Niels Jannasch-biblioteket. Museet har den største samlinga av [[skipsportrett]] i Canada, mellom dei det eldste skipsportrettet i Canada, og dessutan ei stor samling av [[skipsmodell]]ar, mellom dei originale produksjonsmodellane til TV-serien ''Theodore Tugboat'', eller ''[[Taubåten Theodor]]''. Ein driv restaurering av sluppen «Whim» i eit av båthusa på brygga bak museet. I tillegg til restaureringsprosjektet rommar båthusa noko av museet si samling av mindre fartøy. Om sommaren kan ein finna tre båtar i frå samlinga av fungerande fartøy fortøydde ved sida av CSS «Acadia». I juli 2017 fullførte museet òg restaureringa av den vesle skonnerten «Hebridee II».

== Utstillingar ==
[[Fil:NorwegianNavyMemorial.jpg|mini|Det norske minnesmerket ved museet]]
Museet har galleri som [[Seglskutetida|Days of Sail]], Age of Steam, Small Craft, Canadian Navy, [[Halifax Explosion]] og [[Forlis|Shipwrecks]]. Ei permanent utstilling tek for seg forliset til [[RMS «Titanic»]] med vekt på Nova Scotia si rolle i å samla lika etter forliset. Museet har ei samling tregjenstandar frå «Titanic», mellom anna ein av dei få overlevande dekkstolane derfrå. Titanic-utstillinga omfattar også eit par barnesko som bidrog til å identifisera det «ukjente barnet» frå forliset som Sidney Leslie Goodwin.&lt;ref&gt;[http://news.discovery.com/history/titanic-unknown-child-identified-110426.html &quot;Titanic's Unknown Child Identified&quot;], Discovery Channel News, April 26, 2011&lt;/ref&gt;

Naboutstillinga «Shipwreck Treasures of Nova Scotia» tek for seg dei mange andre forlisa som har funne stad utanfor kysten av Nova Scotia, og viser mellom anna dei arkeologiske funna av skipsvrak i [[Louisbourg]] Harbour og ein ukjend skonnert frå 1750-talet funne ved [[Lower Prospect i Nova Scotia|Lower Prospect]]. Ein viser også resultat av skattejakt med ein del om skattevrak ved Cape Breton som viser våpen, instrument, gull og sølv frå vrak som HMS «Feversham» frå 1711, «Chameau» frå 1725 og «Auguste» frå 1761.&lt;ref&gt;Roger Marsters, ''Shipwreck Treasures of Nova Scotia: Disaster and Discovery on Canada's East Coast'', Formac Publishing Halifax (2002), pp. 26–27, 40, 44&lt;/ref&gt;

«Age of Steam»-galleriet har ei særskild utstilling om [[Samuel Cunard]], ein mann frå Nova Scotia som skipa reiarlaget [[Cunard Line]]. Den restaurerte Robertson-bygingen omfattar ein komplett skipshandel frå 1880-åra med tåkelurar, tauverk og anna skipsutstyr.

Marinegalleriet omfattar «Convoy Exhibit» om [[Slaget om Atlanterhavet]] under andre verdskrigen med minneboka til den kanadiske [[Handelsflåte|handelsmarinen]]. Det er reist monument til sjøfolk frå den kanadiske og norske handelsmarinen like utanfor museet. Her finst det også ein leikeplass for barn forma som ein [[u-båt]].

==Galleri==
&lt;gallery&gt;
Small Craft Gallery 2 (41247635604).jpg|Innandørsutstilling av seglfartøy
Fil:T TugboatSet2 2006.jpg|alt=The original models and set from Theodore Tugboat|Modellar og bakgrunnar frå ''[[Theodore Tugboat]]''
Fil:Robertson's Hardware &amp; Warehouse store front.jpg|alt=Artifacts in the restored ship chandlery|Den restaurerte skipshandelen
Sambro Lighthouse Lens -- The Maritime Museum of the Atlantic Halifax (NS) September 2017 (41463120592).jpg|Fyrlykt ved museet
Titanic exhibit - 4 (15682210316).jpg|Dekkstol frå Titanic
&lt;/gallery&gt;

==Kjelder==
{{fotnoteliste}}

{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Maritime Museum of the Atlantic|Maritime Museum of the Atlantic]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 17. juli 2022.''  
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sjøfartsmuseum]]
[[Kategori:Museum i Canada]]
[[Kategori:Halifax i Nova Scotia]]
[[Kategori:Skipingar i 1948]]</text>
      <sha1>8p4x30vsehcluh6kcvdveht6edkscjd</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Cocteau Twins</title>
    <ns>0</ns>
    <id>400053</id>
    <revision>
      <id>3396733</id>
      <parentid>3395833</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T14:54:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>HallvardLid</username>
        <id>11851</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>fjerna [[Kategori:Skipingar i 1979]]; la til [[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1979]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2085" xml:space="preserve">{{infoboks musikkgruppe}}
'''Cocteau Twins''' var eit [[Skottland|skotsk]] band som var aktivt i perioden 1979-1997. Det blei skipa i [[Grangemouth]] av [[Robin Guthrie]] (gitar, trommemaskin) og [[Will Heggie]] (bass) med [[Elizabeth Fraser]] på vokal frå 1981 og multi-instrumentalisten [[Simon Raymonde]] som erstattar for Heggie i 1983.

Musikken til gruppa var i utgangspunktet postpunk-inspirert, og hadde visse likskapstrekk med band som [[Siouxsie and the Banshees]] og [[Joy Division]].&lt;ref&gt;{{cite journal|last=Prince|first=Bill|date=11 September 1982|title=New 2 U: Cocteau Twins|journal=[[Sounds (magazine)|Sounds]]}}&lt;/ref&gt; Bandet utvikla etterkvart eit eige, meir «drøymande» lydbilde som kom til å påverka fleire andre band gjennom 80- og 90-åra. Sentrale komponentar i musikken var den særprega klangen til vokalisten Elizabeth Fraser, som for det meste bestod av ugjenkjennbare ord og påfunne lydar,&lt;ref name=&quot;all 2&quot;&gt;{{cite web|last=Ankeny|first=Jason|title=Cocteau Twins' Biography|url=http://www.allmusic.com/artist/cocteau-twins-p3932/biography|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20110908020802/http://www.allmusic.com/artist/cocteau-twins-p3932/biography|archive-date=8 September 2011|access-date=8 March 2012|website=[[AllMusic]]}}&lt;/ref&gt; og gitaristen Robin Guthrie sin prosesserte gitar. 

Bandet blei oppløyst etter utgjevinga av det åttande studioalbumet deira, ''Milk &amp; Kisses''.

== Album ==

* ''Garlands'' (1982)
* ''Head Over Heels'' (1983)
* ''Treasure'' (1984)
* ''Victorialand'' (1986)
* ''The Moon and the Melodies'' (med [[Harold Budd]], 1986)
* ''Blue Bell Knoll'' (1988)
* ''Heaven or Las Vegas'' (1990)
* ''Four-Calendar Café'' (1993)
* ''Milk and Kisses'' (1996)

==Kjelder==
{{fotnoteliste}}

{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Cocteau Twins|Cocteau Twins]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, og «[[:en:|Cocteau Twins]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} den 28. juli 2022.''  
{{refslutt}}

[[Kategori:Nedleggingar i 1997]]
[[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1979]]
[[Kategori:Skotske musikkgrupper]]</text>
      <sha1>12ciizecr7ohhfde4wlv8m9b3qo8ayp</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kalush</title>
    <ns>0</ns>
    <id>400061</id>
    <revision>
      <id>3396732</id>
      <parentid>3395991</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T14:53:41Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>HallvardLid</username>
        <id>11851</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>la til [[Kategori:Musikkgrupper skipa i 2019]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="10584" xml:space="preserve">{{infoboks band}}
'''Kalush''' er ei [[Ukraina|ukrainsk]] [[Hiphop|hiphopgruppe]] som vart skipa i 2019. Gruppa består av rapparen Oleh Psiuk, multiinstrumentalisten Ihor Didentsjuk og DJ MC Kilimmen. Didentsjuk er også medlem av det ukrainske elektro-folk-bandet [[Go_A]]. Bandet er kalla opp etter [[Kalusj]], heimbyen til skiparen Oleh Psiuk. 

Kalush driv også sideprosjektet '''Kalush Orchestra''' saman med folkemusikarane Tymofij Muzytsjuk og Vitalij Duzjyk. Kalush Orchestra [[Ukraina i Eurovision Song Contest|representerte Ukraina]] i [[Eurovision Song Contest 2022]] og vann med låten «[[Stefanija]]».

== Bakgrunn ==
Gruppa Kalush vart etablert av rapparen Oleh Psiuk i 2019, og han fekk med seg Ihor Didentsjuk og DJ MC Kilimmen.&lt;ref name=&quot;:0&quot;&gt;{{Kilde www|url=https://www.europavox.com/bands/kalush/|tittel=Kalush - Hip-hop Ukraine|besøksdato=2022-02-22|språk=en-US|verk=Europavox}}&lt;/ref&gt; Gruppa gav ut sin fyrste singel og musikkvideo «Ne marynuj» ''(Не маринуй)'' på sin eigen [[YouTube|YouTube-kanal]] 17. oktober 2019. Videoen var filma i gatene i  Kalusj, og var laga av filmregissøren Delta Arthur.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://tonysolovjov.medium.com/ukrainian-hip-hop-is-now-a-real-thing-ba521a2a0584|tittel=Ukrainian Hip-Hop Is A Real Thing Now|besøksdato=2022-02-22|dato=2019-11-01|fornavn=Tony|etternavn=Solovjov|språk=en|verk=Medium}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://iod.media/article/alyona-alyona-radit-slengoviy-rep-u-novomu-proyekti-kalush-video-3223|tittel=Alyona Alyona радить: сленговий реп у новому проєкті Kalush (відео) {{!}} iod.media|besøksdato=2022-02-22|språk=uk|verk=ЙОД.MEDIA|arkiv-dato=2019-12-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191213203252/https://iod.media/article/alyona-alyona-radit-slengoviy-rep-u-novomu-proyekti-kalush-video-3223|død-lenke=yes}}&lt;/ref&gt;

I november 2019 gav Kalush ut sin andre musikkvideo, «Ty Gonysh». Det førte til at gruppa fekk ei avtale med det amerikanske hiphop-platemerket [[Def Jam Recordings]], som igjen er ein del av [[Universal Music Group]].&lt;ref name=&quot;:0&quot; /&gt; Gruppa gav ut sitt debutalbum ''Hotin'' i februar 2021, og i juli same år kom oppfølgjaralbumet ''Jo-Jo'' ''(ЙО-ЙО)'' saman med rapparen Skofka.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://rap.ua/hotin-debyutnij-albom-gurtu-kalush/|tittel=&quot;HOTIN&quot; - дебютний альбом гурту KALUSH|besøksdato=2022-02-22|dato=2021-02-19|språk=uk|verk=rap.ua}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://slukh.media/new-music/kalush-hotin/|tittel=KALUSH випустили один із найочікуваніших альбомів в українському репі|besøksdato=2022-02-22|dato=2021-02-19|verk=СЛУХ — онлайн-медіа про музику та все, що навколо неї}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://espreso.tv/ukrainski-reperi-kalush-i-skofka-vipustili-spilniy-albom|tittel=Українські репери KALUSH і SKOFKA випустили спільний альбом|besøksdato=2022-02-22|språk=uk|verk=espreso.tv}}&lt;/ref&gt;

== Kalush Orchestra ==
I 2021 lanserte Kalush parallellprosjektet Kalush Orchestra. I motsetning til hovudgruppa, kombinerer Kalush Orchestra [[rap]] med folketonar og tradisjonell [[ukrainsk musikk]]. Kalush Orchestra består av dei tre medlemmane i Kalush og av multiinstrumentalistene Tymofij Muzytsjuk og Vitalij Duzjyk.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://escbubble.com/2022/02/kalush-orchestra-stefania-track-is-about-the-dearest-person-mom/|tittel=Kalush Orchestra: “’Stefania’ track is about the dearest person, Mom”|besøksdato=2022-02-22|språk=en-GB|verk=ESCBubble}}&lt;/ref&gt;

== Vidbir og Eurovision Song Contest 2022 ==
Den 12. februar 2022 deltok Kalush Orchestra i den ukrainske songtevlinga ''Vidbir 2022'' med songen «[[Stefanija]]» ''(Стефанія).'' Dei vann telefonavrøystinga, men enda på andreplass samanlagt, bak vinnaren [[Alina Pasj]].&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://oneurope.co.uk/nf-results/vidbir-2022-eurovision-in-times-of-trouble-alina-pash-to-eurovision/|tittel=Vidbir 2022 - Eurovision in times of trouble - Alina Pash to Eurovision|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-12|fornavn=Phil|etternavn=Colclough|språk=en-GB|verk=OnEurope}}&lt;/ref&gt; Som vinnar fekk ho oppdraget med å [[Ukraina i Eurovision Song Contest|representere Ukraina]] i [[Eurovision Song Contest 2022]] i [[Torino]] i [[Italia]]. Eit par dagar etter ''Vidbir 2022'' valde Pasj å trekkje seg frå oppdraget, etter strid rundt ei vitjing ho hadde til [[Krimhalvøya]] i 2015.&lt;ref&gt;{{Kilde avis|tittel=Alina Pash: Singer won't represent Ukraine at Eurovision|url=https://www.bbc.com/news/newsbeat-60405761|avis=BBC News|dato=2022-02-16|besøksdato=2022-02-22|språk=en-GB}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2022/02/17/ukraine-offers-kalush-orchestra-eurovision-2022-spot-to-maintain-the-trust-of-the-audience/269867/|tittel=Ukraine offers Kalush Orchestra Eurovision 2022 spot &quot;to maintain the trust of the audience&quot;|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-17|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}&lt;/ref&gt; Den 22. februar 2022 kunngjorde den ukrainske ålmennringkastaren [[Suspilne]] at dei hadde vald Kalush Orchestra til å representere landet i Eurovision Song Contest.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/ukraine-kalush-orchestra-to-turin|tittel=Ukraine: Kalush Orchestra will go to Turin with 'Stefania' 🇺🇦|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-22|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}&lt;/ref&gt;

=== Favorittstempel etter invasjonen ===
Berre to dagar etter kunngjeringa gjekk [[Krigen i Ukraina|Russland til militært angrep på Ukraina]].&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/a/195827986/|tittel=Internasjonal fordømmelse av Russlands angrep mot Ukraina|besøksdato=2022-03-05|dato=2022-02-24|etternavn=NTB|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}&lt;/ref&gt; Invasjonen gjorde at songen og den ukrainske deltakinga i Eurovision fekk ekstra stor merksemd, og «Stefanija» gjekk rett til topps hos bookmakarane.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://www.bettingodds.com/news/eurovision-2022-odds-ukraine-betting-favourite|tittel=Eurovision 2022 Odds: Ukraine see plenty of Betting Momentum|besøksdato=2022-03-05|dato=2022-03-03|språk=EN|verk=BettingOdds.com}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2022/02/28/eurovision-2022-odds-ukraine-new-favourite-win-28-february/270461/|tittel=Eurovision 2022 odds: Ukraine passes Italy to become the new favourite to win|besøksdato=2022-03-05|dato=2022-02-28|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/a7BP5O|tittel=Ukraina til topps på Eurovision-bettingen: – Vi skal ikke skuffe|besøksdato=2022-03-05|forfattere=Catherine Gonsholt Ighanian|dato=2022-02-28|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=VG Nett}}&lt;/ref&gt;&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/kultur/i/wOL89M/reservene-fra-ukraina-er-mgp-favoritter|tittel=Reservene fra Ukraina er MGP-favoritter|besøksdato=2022-03-05|forfattere=Leif Tore Lindø|dato=2022-02-28|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no|forlag=Stavanger Aftenblad}}&lt;/ref&gt;  

[[Den europeiske kringkastingsunionen]] utestengde samstundes [[Russland i Eurovision Song Contest|Russland]] frå tevlinga, som del av dei omfattande sanksjonane mot russiske myndigheiter.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/mediacentre/release/ebu-statement-russia-2022|tittel=EBU statement regarding the participation of Russia in the Eurovision Song Contest 2022|besøksdato=2022-03-05|dato=2022-02-25|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}&lt;/ref&gt; Trass invasjonen og krigen vedtok Ukraina seg for å delta i Eurovision Song Contest 2022.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/participant/kalush-22|tittel=Kalush Orchestra - Ukraine - Turin 2022|besøksdato=2022-03-05|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}&lt;/ref&gt; 

=== Sigeren i Eurovision Song Contest ===
I vekene fram mot Eurovision Song Contest var Kalush Orchestra og «Stefanija» soleklår favoritt til å vinne,&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2022/03/16/ukraine-eurovision-2022-betting-odds-have-kalush-orchestra-as-favourites-to-win-following-final-national-selection-weekend/271074/|tittel=Ukraine: Eurovision 2022 betting odds have Kalush Orchestra as favourites to win following final national selection weekend|besøksdato=2022-03-16|dato=2022-03-16|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}&lt;/ref&gt; og dei innfridde favorittstempelet. I finalen vann dei ein solid siger etter å ha fått rekordmange røyster frå tv-sjåarane. Heile 439 poeng fekk det ukrainske bidraget i finalen, og heile 28 land gav Ukraina 12 poeng.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=https://www.billboard.com/music/music-news/kalush-orchestra-2022-eurovision-song-contest-winner-recap-1235071097/|tittel=In Record-Setting Fashion, Ukraine Rides Popular Sentiment to 2022 Eurovision Win|besøksdato=2022-05-16|dato=2022-05-15|fornavn=Fred|etternavn=Bronson|fornavn2=Fred|etternavn2=Bronson|språk=en-US|verk=Billboard}}&lt;/ref&gt; Dette var den tredje sigeren til Ukraina i Eurovision Song Contest.

== Diskografi ==
=== Album ===
* ''Hotin'' (2021)
* ''Jo-Jo'' (2021), med Skofka.

=== Singlar ===
==== Som Kalush ====
{{Col-begin|width=60%}}
{{Col-2}}
* «Ne marynuj» (2019)
* «Ty Gonysh» (2019)
* «Hory» (2019), med alyona alyona.
* «Kent» (2020)
* «Tipok» (2020)
* «Virus» (2020)
* «Vajb» (2020)
* «Sterzjen» (2020)
* «Góry» (2020)
* «V trendi pafos» (2020)
* «BIMBO» (2020)
* «Takykh jak ja» (2020)
* «Zori» (2020)
* «Voda» (2020), med alyona alyona.
* «Otaman» (2020), med Skofka.
* «Balabon» (2020), med PANINI.
{{Col-2}}
* «Ne zabudu» (2021)
* «Pirnaju» (2021), med Stanislavska.
* «Ty mala ne dumala» (2021), med PAUCHEK.
* «Dodomu» (2021), med Skofka.
* «Davaj natsjystotu» (2021), med Skofka.
* «Ne naprjahajsia» (2021), med Skofka.
* «Fajna» (2021)
* «Majakom» (2021), med Skofka.
* «Ja jdu» (2021), med Skofka.
* «Taksi» (2021), med Khrystyna Solovij.
* «Khvyli» (2021), med Jerry Heil.
* «Peremoha» (2021), med Okean Elzy.
* «Mala v 19» (2021)
* «Majbutnist» (2022), med Artem Pyvovarov.
{{Col-end}}

==== Som Kalush Orchestra ====
* «Sjtomber Vomber» (2021)
* «[[Stefanija]]» (2022)

== Referansar ==
{{fotnoteliste}}

{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Kalush|Kalush]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 29. juli 2022.''  
{{refslutt}}

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Ukrainske musikkgrupper]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest-vinnarar]]
[[Kategori:Ukrainske Eurovision Song Contest-deltakarar]]
[[Kategori:Eurovision Song Contest 2022-deltakarar]]
[[Kategori:Musikkgrupper skipa i 2019]]</text>
      <sha1>36vbokx4ujrl2itb656q42y6dik1w53</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Russiske marinefartøy etter prosjektnummer</title>
    <ns>0</ns>
    <id>400073</id>
    <revision>
      <id>3396756</id>
      <parentid>3396618</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T16:32:44Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>89.8.125.58</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Prosjektnummer over 200 */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13232" xml:space="preserve">'''Liste over Prosjektnummer for Russland sine marinefartøy'''.

==Prosjektnummer 1 til 49==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (serie I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 4  || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning. ||
|-
| Prosjekt 5 
 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. ||
|-
| Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 7 || [[Gnevny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 7U 
 || [[Soobrazitelny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]]
|-
| Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klasse'' kryssarer som finst i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane  || [[File:Ognevoy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 30bis
|| [[Skoryy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 35
|| [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 41
|| Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 42
|| [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 45
|| Opytny-klassen (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || 
|-
| Prosjekt 48
|| [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || 
|}

==Prosjektnummer over 50==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a ||
|-
| Prosjekt 53
|| Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 53U
|| Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon)
|| [[Kotlin-klassen]]  er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» ||
|-
| Prosjekt 57 Gremjashny (engelsk transkripsjon) 
 || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || 
|-
| Prosjekt 57AM/PLO 
 || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || 
|-
| Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (engelsk transkripsjon) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || 
|-
| Prosjekt 68
 || [[Chapayev-klassen|Chapayev-klasse]] (engelsk transkripsjon) kryssarar er ei anna nemning. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er  ei anna nemning. Fartøyet var opprinneleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg
|200px]]
|-
| Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]]
|}

*Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) slagkryssarar

*Prosjekt 70E, modifisert [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar

*Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar

*Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen

*Prosjekt 96M,  M-klasse (serie XV, completed after World War II) ubåt

*Prosjekt 97, [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytar

*Prosjekt 97AP/2, videreutvikla Dobrynya Nikitich-klasse isbrytar (engelsk, Dobrynya class icebreaker)

==Prosjektnummer over 100==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 122bis, 
 || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133 Antares
 || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || 
|}

*Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy

*Prosjekt 122A, flytande tørrdokk

*Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB

*Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming''

==Prosjektnummer over 150==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 159 
 || [[Petya-klassen|Petya-klasse]] (engelsk transkripsjon) fregattar er ei anna nemning. (Biletet vis eit vietnamesisk teneste-fartøy.) || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px]]
|-

|}

*Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] (engelsk transkripsjon) tankfartøy

*Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar

*Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy

==Prosjektnummer over 200==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 204
 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. (Biletet vis eit bulgarsk teneste-fartøy.) || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205 Moskit ('[[stikkemygg]]') || [[Osa-klassen|Osa-klasse]] (NATO-nemning) missilfartøy || [[File:Osa-I_class_Project205_DN-SN-84-01770.jpg|200px]]

|}

*Prosjekt 205P Tarantul, [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] fartøy for grensepatruljering

*Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt

*Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen)

*Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt

*Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy


*Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

==Prosjektnummer over 300==
*Prosjekt 310 Batur, [[Don-klassen|Don-klasse]] støtteskip for ubåt

*Prosjekt 394B, [[Primor'ye-klassen|Primor'ye-klasse]] (engelsk transkripsjon) etterretningsfartøy

*Prosjekt 437N, Khobi-klasse (engelsk transkripsjon) tankskip

*Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip

==Prosjektnummer over 600==
*Prosjekt 611, Zulu-klasse ubåtar

*Prosjekt 611AV, Zulu-klasse ubåtar

*Prosjekt 613, Whiskey-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt 615, Quebec-klasse ubåtar

*Prosjekt 627 Kit, November-klasse ubåt (prototype)

*Prosjekt 627A, November-klasse ubåt

*Prosjekt 628: Golf I-class diesel-electric strategic missile submarine

*Prosjekt 629M, Golf-klasse ubåtar

*Prosjekt 633, Romeo-klasse ubåtar

*Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] har ubåtar i teneste.

*Prosjekt 641, Foxtrot-klasse ubåtar

*Prosjekt 641B Som, Tango-klasse ubåtar

*Prosjekt 658, Hotel-klasse ubåtar med missil

*Prosjekt 659, Echo I-klasse (NATO-nemning) ubåtar med kryssarmissil

*Prosjekt 659T, Echo I-klasse ubåtar

*Prosjekt 661 Anchar, Papa-klasse ubåtar

*Prosjekt 665, Whiskey-klasse ubåtar

*Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]] har ubåt i teneste.

*Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]] har ubåtar er i teneste.

*Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar er i teneste

*«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]].

Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar

Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar

Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship''

*775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskipa er i teneste.

*861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøya er i teneste.

*864-Prosjektet, [[Vishnya-klassen]] (engelsk transkripsjon), etterretningsfartøya er i teneste

*Prosjekt 877 Paltus, [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]], «jagar-ubåt»/angrepsubåt som er diesel-elektrisk. Er i teneste

*885-Prosjektet, [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*935-Prosjektet, [[Borej-klassen]], ubåtar

*Prosjekt 940 Lenok, India-klasse redningsubåtar

*Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar

==Prosjektnummer over 1000==
*Prosjekt 1041.0, Svetlyak-klasse (engelsk transkripsjon) patruljebåt

*Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy

*Prosjekt  1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar

*Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]].

*Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft.

*Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste

*Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}&lt;/ref&gt; III-serien er i teneste.

*1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt
*11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.&lt;ref name=NilsenKudrikNikitin&gt;Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04&lt;/ref&gt;
*Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]&lt;ref name=&quot;PortNews&quot;&gt;{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}&lt;/ref&gt;

==Sjå også== 
*[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]]

==Referansar==
{{reflist}}

[[Kategori:Russiske marinefartøy| ]]</text>
      <sha1>qe5pmmfv5f9u10pz8zm6ri08p1rlsjh</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396759</id>
      <parentid>3396756</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T16:53:15Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>89.8.125.58</ip>
      </contributor>
      <comment>https://en.wikipedia.org/wiki/Stenka-class_patrol_boat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13310" xml:space="preserve">'''Liste over Prosjektnummer for Russland sine marinefartøy'''.

==Prosjektnummer 1 til 49==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (serie I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 4  || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning. ||
|-
| Prosjekt 5 
 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. ||
|-
| Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 7 || [[Gnevny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 7U 
 || [[Soobrazitelny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]]
|-
| Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klasse'' kryssarer som finst i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane  || [[File:Ognevoy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 30bis
|| [[Skoryy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 35
|| [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 41
|| Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 42
|| [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 45
|| Opytny-klassen (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || 
|-
| Prosjekt 48
|| [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || 
|}

==Prosjektnummer over 50==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a ||
|-
| Prosjekt 53
|| Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 53U
|| Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon)
|| [[Kotlin-klassen]]  er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» ||
|-
| Prosjekt 57 Gremjashny (engelsk transkripsjon) 
 || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || 
|-
| Prosjekt 57AM/PLO 
 || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || 
|-
| Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (engelsk transkripsjon) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || 
|-
| Prosjekt 68
 || [[Chapayev-klassen|Chapayev-klasse]] (engelsk transkripsjon) kryssarar er ei anna nemning. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er  ei anna nemning. Fartøyet var opprinneleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg
|200px]]
|-
| Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]]
|}

*Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) slagkryssarar

*Prosjekt 70E, modifisert [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar

*Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar

*Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen

*Prosjekt 96M,  M-klasse (serie XV, completed after World War II) ubåt

*Prosjekt 97, [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytar

*Prosjekt 97AP/2, videreutvikla Dobrynya Nikitich-klasse isbrytar (engelsk, Dobrynya class icebreaker)

==Prosjektnummer over 100==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 122bis, 
 || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133 Antares
 || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || 
|}

*Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy

*Prosjekt 122A, flytande tørrdokk

*Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB

*Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming''

==Prosjektnummer over 150==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 159 
 || [[Petya-klassen|Petya-klasse]] (engelsk transkripsjon) fregattar er ei anna nemning. (Biletet vis eit vietnamesisk teneste-fartøy.) || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px]]
|-

|}

*Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] (engelsk transkripsjon) tankfartøy

*Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar

*Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy

==Prosjektnummer over 200==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 204
 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. (Biletet vis eit bulgarsk teneste-fartøy.) || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205 Moskit ('[[stikkemygg]]') || [[Osa-klassen|Osa-klasse]] (NATO-nemning) missilfartøy || [[File:Osa-I_class_Project205_DN-SN-84-01770.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205P Tarantul
 || [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] (NATO-nemning) fartøy for grensepatruljering || [[File:Stenka class BG-61 to 63 in Odessa.jpg|200px]]

|}

*Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt

*Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen)

*Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt

*Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy


*Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

==Prosjektnummer over 300==
*Prosjekt 310 Batur, [[Don-klassen|Don-klasse]] støtteskip for ubåt

*Prosjekt 394B, [[Primor'ye-klassen|Primor'ye-klasse]] (engelsk transkripsjon) etterretningsfartøy

*Prosjekt 437N, Khobi-klasse (engelsk transkripsjon) tankskip

*Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip

==Prosjektnummer over 600==
*Prosjekt 611, Zulu-klasse ubåtar

*Prosjekt 611AV, Zulu-klasse ubåtar

*Prosjekt 613, Whiskey-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt 615, Quebec-klasse ubåtar

*Prosjekt 627 Kit, November-klasse ubåt (prototype)

*Prosjekt 627A, November-klasse ubåt

*Prosjekt 628: Golf I-class diesel-electric strategic missile submarine

*Prosjekt 629M, Golf-klasse ubåtar

*Prosjekt 633, Romeo-klasse ubåtar

*Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] har ubåtar i teneste.

*Prosjekt 641, Foxtrot-klasse ubåtar

*Prosjekt 641B Som, Tango-klasse ubåtar

*Prosjekt 658, Hotel-klasse ubåtar med missil

*Prosjekt 659, Echo I-klasse (NATO-nemning) ubåtar med kryssarmissil

*Prosjekt 659T, Echo I-klasse ubåtar

*Prosjekt 661 Anchar, Papa-klasse ubåtar

*Prosjekt 665, Whiskey-klasse ubåtar

*Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]] har ubåt i teneste.

*Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]] har ubåtar er i teneste.

*Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar er i teneste

*«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]].

Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar

Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar

Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship''

*775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskipa er i teneste.

*861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøya er i teneste.

*864-Prosjektet, [[Vishnya-klassen]] (engelsk transkripsjon), etterretningsfartøya er i teneste

*Prosjekt 877 Paltus, [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]], «jagar-ubåt»/angrepsubåt som er diesel-elektrisk. Er i teneste

*885-Prosjektet, [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*935-Prosjektet, [[Borej-klassen]], ubåtar

*Prosjekt 940 Lenok, India-klasse redningsubåtar

*Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar

==Prosjektnummer over 1000==
*Prosjekt 1041.0, Svetlyak-klasse (engelsk transkripsjon) patruljebåt

*Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy

*Prosjekt  1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar

*Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]].

*Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft.

*Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste

*Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}&lt;/ref&gt; III-serien er i teneste.

*1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt
*11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.&lt;ref name=NilsenKudrikNikitin&gt;Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04&lt;/ref&gt;
*Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]&lt;ref name=&quot;PortNews&quot;&gt;{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}&lt;/ref&gt;

==Sjå også== 
*[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]]

==Referansar==
{{reflist}}

[[Kategori:Russiske marinefartøy| ]]</text>
      <sha1>6jaacv3205ax754hyiee9zym3jlderg</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396760</id>
      <parentid>3396759</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T17:00:49Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>89.8.125.58</ip>
      </contributor>
      <comment>https://en.wikipedia.org/wiki/Shershen-class_torpedo_boat</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13509" xml:space="preserve">'''Liste over Prosjektnummer for Russland sine marinefartøy'''.

==Prosjektnummer 1 til 49==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (serie I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 4  || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning. ||
|-
| Prosjekt 5 
 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. ||
|-
| Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 7 || [[Gnevny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 7U 
 || [[Soobrazitelny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]]
|-
| Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klasse'' kryssarer som finst i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane  || [[File:Ognevoy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 30bis
|| [[Skoryy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 35
|| [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 41
|| Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 42
|| [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 45
|| Opytny-klassen (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || 
|-
| Prosjekt 48
|| [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || 
|}

==Prosjektnummer over 50==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a ||
|-
| Prosjekt 53
|| Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 53U
|| Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon)
|| [[Kotlin-klassen]]  er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» ||
|-
| Prosjekt 57 Gremjashny (engelsk transkripsjon) 
 || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || 
|-
| Prosjekt 57AM/PLO 
 || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || 
|-
| Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (engelsk transkripsjon) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || 
|-
| Prosjekt 68
 || [[Chapayev-klassen|Chapayev-klasse]] (engelsk transkripsjon) kryssarar er ei anna nemning. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er  ei anna nemning. Fartøyet var opprinneleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg
|200px]]
|-
| Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]]
|}

*Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) slagkryssarar

*Prosjekt 70E, modifisert [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar

*Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar

*Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen

*Prosjekt 96M,  M-klasse (serie XV, completed after World War II) ubåt

*Prosjekt 97, [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytar

*Prosjekt 97AP/2, videreutvikla Dobrynya Nikitich-klasse isbrytar (engelsk, Dobrynya class icebreaker)

==Prosjektnummer over 100==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 122bis, 
 || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133 Antares
 || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || 
|}

*Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy

*Prosjekt 122A, flytande tørrdokk

*Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB

*Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming''

==Prosjektnummer over 150==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 159 
 || [[Petya-klassen|Petya-klasse]] (engelsk transkripsjon) fregattar er ei anna nemning. (Biletet vis eit vietnamesisk teneste-fartøy.) || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px]]
|-

|}

*Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] (engelsk transkripsjon) tankfartøy

*Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar

*Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy

==Prosjektnummer over 200==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 204
 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. (Biletet vis eit bulgarsk teneste-fartøy.) || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205 Moskit ('[[stikkemygg]]') || [[Osa-klassen|Osa-klasse]] (NATO-nemning) missilfartøy || [[File:Osa-I_class_Project205_DN-SN-84-01770.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205P Tarantul
 || [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] (NATO-nemning) fartøy for grensepatruljering || [[File:Stenka class BG-61 to 63 in Odessa.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 206 Shtorm || [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (NATO-nemning) torpedobåt. (Biletet vis egyptisk tenestefartøy) || [[File:Project206 Shershen Egypt 1989 DN-SN-89-09160.jpg|200px]]

|}

*Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt

*Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen)

*Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt

*Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy


*Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

==Prosjektnummer over 300==
*Prosjekt 310 Batur, [[Don-klassen|Don-klasse]] støtteskip for ubåt

*Prosjekt 394B, [[Primor'ye-klassen|Primor'ye-klasse]] (engelsk transkripsjon) etterretningsfartøy

*Prosjekt 437N, Khobi-klasse (engelsk transkripsjon) tankskip

*Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip

==Prosjektnummer over 600==
*Prosjekt 611, Zulu-klasse ubåtar

*Prosjekt 611AV, Zulu-klasse ubåtar

*Prosjekt 613, Whiskey-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt 615, Quebec-klasse ubåtar

*Prosjekt 627 Kit, November-klasse ubåt (prototype)

*Prosjekt 627A, November-klasse ubåt

*Prosjekt 628: Golf I-class diesel-electric strategic missile submarine

*Prosjekt 629M, Golf-klasse ubåtar

*Prosjekt 633, Romeo-klasse ubåtar

*Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] har ubåtar i teneste.

*Prosjekt 641, Foxtrot-klasse ubåtar

*Prosjekt 641B Som, Tango-klasse ubåtar

*Prosjekt 658, Hotel-klasse ubåtar med missil

*Prosjekt 659, Echo I-klasse (NATO-nemning) ubåtar med kryssarmissil

*Prosjekt 659T, Echo I-klasse ubåtar

*Prosjekt 661 Anchar, Papa-klasse ubåtar

*Prosjekt 665, Whiskey-klasse ubåtar

*Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]] har ubåt i teneste.

*Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]] har ubåtar er i teneste.

*Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar er i teneste

*«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]].

Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar

Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar

Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship''

*775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskipa er i teneste.

*861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøya er i teneste.

*864-Prosjektet, [[Vishnya-klassen]] (engelsk transkripsjon), etterretningsfartøya er i teneste

*Prosjekt 877 Paltus, [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]], «jagar-ubåt»/angrepsubåt som er diesel-elektrisk. Er i teneste

*885-Prosjektet, [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*935-Prosjektet, [[Borej-klassen]], ubåtar

*Prosjekt 940 Lenok, India-klasse redningsubåtar

*Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar

==Prosjektnummer over 1000==
*Prosjekt 1041.0, Svetlyak-klasse (engelsk transkripsjon) patruljebåt

*Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy

*Prosjekt  1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar

*Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]].

*Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft.

*Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste

*Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}&lt;/ref&gt; III-serien er i teneste.

*1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt
*11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.&lt;ref name=NilsenKudrikNikitin&gt;Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04&lt;/ref&gt;
*Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]&lt;ref name=&quot;PortNews&quot;&gt;{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}&lt;/ref&gt;

==Sjå også== 
*[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]]

==Referansar==
{{reflist}}

[[Kategori:Russiske marinefartøy| ]]</text>
      <sha1>apa6qjmr9khdnwb41zmb5el14ysutft</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396762</id>
      <parentid>3396760</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T17:22:20Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>89.8.125.58</ip>
      </contributor>
      <comment>&quot;Ubåt-tender&quot;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="14052" xml:space="preserve">'''Liste over Prosjektnummer for Russland sine marinefartøy'''.

==Prosjektnummer 1 til 49==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (serie I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 4  || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning. ||
|-
| Prosjekt 5 
 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. ||
|-
| Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 7 || [[Gnevny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 7U 
 || [[Soobrazitelny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]]
|-
| Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klasse'' kryssarer som finst i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane  || [[File:Ognevoy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 30bis
|| [[Skoryy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 35
|| [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 41
|| Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 42
|| [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 45
|| Opytny-klassen (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || 
|-
| Prosjekt 48
|| [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || 
|}

==Prosjektnummer over 50==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a ||
|-
| Prosjekt 53
|| Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 53U
|| Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon)
|| [[Kotlin-klassen]]  er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» ||
|-
| Prosjekt 57 Gremjashny (engelsk transkripsjon) 
 || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || 
|-
| Prosjekt 57AM/PLO 
 || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || 
|-
| Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (engelsk transkripsjon) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || 
|-
| Prosjekt 68
 || [[Chapayev-klassen|Chapayev-klasse]] (engelsk transkripsjon) kryssarar er ei anna nemning. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er  ei anna nemning. Fartøyet var opprinneleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg
|200px]]
|-
| Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]]
|}

*Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) slagkryssarar

*Prosjekt 70E, modifisert [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar

*Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar

*Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen

*Prosjekt 96M,  M-klasse (serie XV, completed after World War II) ubåt

*Prosjekt 97, [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytar

*Prosjekt 97AP/2, videreutvikla Dobrynya Nikitich-klasse isbrytar (engelsk, Dobrynya class icebreaker)

==Prosjektnummer over 100==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 122bis, 
 || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133 Antares
 || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || 
|}

*Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy

*Prosjekt 122A, flytande tørrdokk

*Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB

*Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming''

==Prosjektnummer over 150==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 159 
 || [[Petya-klassen|Petya-klasse]] (engelsk transkripsjon) fregattar er ei anna nemning. (Biletet vis eit vietnamesisk teneste-fartøy.) || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px]]
|-

|}

*Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] (engelsk transkripsjon) tankfartøy

*Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar

*Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy

==Prosjektnummer over 200==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 204
 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. (Biletet vis eit bulgarsk teneste-fartøy.) || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205 Moskit ('[[stikkemygg]]') || [[Osa-klassen|Osa-klasse]] (NATO-nemning) missilfartøy || [[File:Osa-I_class_Project205_DN-SN-84-01770.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205P Tarantul
 || [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] (NATO-nemning) fartøy for grensepatruljering || [[File:Stenka class BG-61 to 63 in Odessa.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 206 Shtorm || [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (NATO-nemning) torpedobåt. (Biletet vis egyptisk tenestefartøy) || [[File:Project206 Shershen Egypt 1989 DN-SN-89-09160.jpg|200px]]

|}

*Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt

*Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen)

*Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt

*Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy


*Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

==Prosjektnummer over 300==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 310 Batur
 || [[Don-klassen|Don-klasse]] (NATO-nemning) tender («hjelpeskip for små krigsskip»)&lt;ref&gt;https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=tender&amp;ant_bokmaal=5&amp;ant_nynorsk=5&amp;nynorsk=+&amp;ordbok=begge. [[Nynorskordboka]]&lt;/ref&gt; || [[File:A port bow view of the Soviet Don class submarine depot ship DMITRI GILKIN (877) at anchor - DPLA - a7211db0308e66d326835aa2ce1c5e67.jpeg|200px]]

|}

*Prosjekt 310 Batur, [[Don-klassen|Don-klasse]] støtteskip for ubåt

*Prosjekt 394B, [[Primor'ye-klassen|Primor'ye-klasse]] (engelsk transkripsjon) etterretningsfartøy

*Prosjekt 437N, Khobi-klasse (engelsk transkripsjon) tankskip

*Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip

==Prosjektnummer over 600==
*Prosjekt 611, Zulu-klasse ubåtar

*Prosjekt 611AV, Zulu-klasse ubåtar

*Prosjekt 613, Whiskey-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt 615, Quebec-klasse ubåtar

*Prosjekt 627 Kit, November-klasse ubåt (prototype)

*Prosjekt 627A, November-klasse ubåt

*Prosjekt 628: Golf I-class diesel-electric strategic missile submarine

*Prosjekt 629M, Golf-klasse ubåtar

*Prosjekt 633, Romeo-klasse ubåtar

*Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] har ubåtar i teneste.

*Prosjekt 641, Foxtrot-klasse ubåtar

*Prosjekt 641B Som, Tango-klasse ubåtar

*Prosjekt 658, Hotel-klasse ubåtar med missil

*Prosjekt 659, Echo I-klasse (NATO-nemning) ubåtar med kryssarmissil

*Prosjekt 659T, Echo I-klasse ubåtar

*Prosjekt 661 Anchar, Papa-klasse ubåtar

*Prosjekt 665, Whiskey-klasse ubåtar

*Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]] har ubåt i teneste.

*Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]] har ubåtar er i teneste.

*Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar er i teneste

*«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]].

Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar

Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar

Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship''

*775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskipa er i teneste.

*861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøya er i teneste.

*864-Prosjektet, [[Vishnya-klassen]] (engelsk transkripsjon), etterretningsfartøya er i teneste

*Prosjekt 877 Paltus, [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]], «jagar-ubåt»/angrepsubåt som er diesel-elektrisk. Er i teneste

*885-Prosjektet, [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*935-Prosjektet, [[Borej-klassen]], ubåtar

*Prosjekt 940 Lenok, India-klasse redningsubåtar

*Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar

==Prosjektnummer over 1000==
*Prosjekt 1041.0, Svetlyak-klasse (engelsk transkripsjon) patruljebåt

*Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy

*Prosjekt  1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar

*Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]].

*Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft.

*Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste

*Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}&lt;/ref&gt; III-serien er i teneste.

*1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt
*11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.&lt;ref name=NilsenKudrikNikitin&gt;Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04&lt;/ref&gt;
*Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]&lt;ref name=&quot;PortNews&quot;&gt;{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}&lt;/ref&gt;

==Sjå også== 
*[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]]

==Referansar==
{{reflist}}

[[Kategori:Russiske marinefartøy| ]]</text>
      <sha1>lytkwpo1kzlezeovlvgvqzzqvmjpmrh</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396763</id>
      <parentid>3396762</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T17:23:34Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>89.8.125.58</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Prosjektnummer over 300 */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="14041" xml:space="preserve">'''Liste over Prosjektnummer for Russland sine marinefartøy'''.

==Prosjektnummer 1 til 49==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (serie I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 4  || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning. ||
|-
| Prosjekt 5 
 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. ||
|-
| Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 7 || [[Gnevny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 7U 
 || [[Soobrazitelny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]]
|-
| Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klasse'' kryssarer som finst i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane  || [[File:Ognevoy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 30bis
|| [[Skoryy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 35
|| [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 41
|| Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 42
|| [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 45
|| Opytny-klassen (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || 
|-
| Prosjekt 48
|| [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || 
|}

==Prosjektnummer over 50==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a ||
|-
| Prosjekt 53
|| Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 53U
|| Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon)
|| [[Kotlin-klassen]]  er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» ||
|-
| Prosjekt 57 Gremjashny (engelsk transkripsjon) 
 || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || 
|-
| Prosjekt 57AM/PLO 
 || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || 
|-
| Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (engelsk transkripsjon) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || 
|-
| Prosjekt 68
 || [[Chapayev-klassen|Chapayev-klasse]] (engelsk transkripsjon) kryssarar er ei anna nemning. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er  ei anna nemning. Fartøyet var opprinneleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg
|200px]]
|-
| Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]]
|}

*Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) slagkryssarar

*Prosjekt 70E, modifisert [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar

*Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar

*Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen

*Prosjekt 96M,  M-klasse (serie XV, completed after World War II) ubåt

*Prosjekt 97, [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytar

*Prosjekt 97AP/2, videreutvikla Dobrynya Nikitich-klasse isbrytar (engelsk, Dobrynya class icebreaker)

==Prosjektnummer over 100==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 122bis, 
 || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133 Antares
 || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || 
|}

*Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy

*Prosjekt 122A, flytande tørrdokk

*Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB

*Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming''

==Prosjektnummer over 150==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 159 
 || [[Petya-klassen|Petya-klasse]] (engelsk transkripsjon) fregattar er ei anna nemning. (Biletet vis eit vietnamesisk teneste-fartøy.) || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px]]
|-

|}

*Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] (engelsk transkripsjon) tankfartøy

*Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar

*Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy

==Prosjektnummer over 200==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 204
 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. (Biletet vis eit bulgarsk teneste-fartøy.) || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205 Moskit ('[[stikkemygg]]') || [[Osa-klassen|Osa-klasse]] (NATO-nemning) missilfartøy || [[File:Osa-I_class_Project205_DN-SN-84-01770.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205P Tarantul
 || [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] (NATO-nemning) fartøy for grensepatruljering || [[File:Stenka class BG-61 to 63 in Odessa.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 206 Shtorm || [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (NATO-nemning) torpedobåt. (Biletet vis egyptisk tenestefartøy) || [[File:Project206 Shershen Egypt 1989 DN-SN-89-09160.jpg|200px]]

|}

*Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt

*Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen)

*Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt

*Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy


*Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

==Prosjektnummer over 300==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 310 Batur
 || [[Don-klassen|Don-klasse]] (NATO-nemning) tender (hjelpeskip)&lt;ref&gt;https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=tender&amp;ant_bokmaal=5&amp;ant_nynorsk=5&amp;nynorsk=+&amp;ordbok=begge. [[Nynorskordboka]]&lt;/ref&gt; for ubåtar || [[File:A port bow view of the Soviet Don class submarine depot ship DMITRI GILKIN (877) at anchor - DPLA - a7211db0308e66d326835aa2ce1c5e67.jpeg|200px]]

|}

*Prosjekt 310 Batur, [[Don-klassen|Don-klasse]] støtteskip for ubåt

*Prosjekt 394B, [[Primor'ye-klassen|Primor'ye-klasse]] (engelsk transkripsjon) etterretningsfartøy

*Prosjekt 437N, Khobi-klasse (engelsk transkripsjon) tankskip

*Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip

==Prosjektnummer over 600==
*Prosjekt 611, Zulu-klasse ubåtar

*Prosjekt 611AV, Zulu-klasse ubåtar

*Prosjekt 613, Whiskey-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt 615, Quebec-klasse ubåtar

*Prosjekt 627 Kit, November-klasse ubåt (prototype)

*Prosjekt 627A, November-klasse ubåt

*Prosjekt 628: Golf I-class diesel-electric strategic missile submarine

*Prosjekt 629M, Golf-klasse ubåtar

*Prosjekt 633, Romeo-klasse ubåtar

*Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] har ubåtar i teneste.

*Prosjekt 641, Foxtrot-klasse ubåtar

*Prosjekt 641B Som, Tango-klasse ubåtar

*Prosjekt 658, Hotel-klasse ubåtar med missil

*Prosjekt 659, Echo I-klasse (NATO-nemning) ubåtar med kryssarmissil

*Prosjekt 659T, Echo I-klasse ubåtar

*Prosjekt 661 Anchar, Papa-klasse ubåtar

*Prosjekt 665, Whiskey-klasse ubåtar

*Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]] har ubåt i teneste.

*Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]] har ubåtar er i teneste.

*Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar er i teneste

*«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]].

Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar

Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar

Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship''

*775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskipa er i teneste.

*861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøya er i teneste.

*864-Prosjektet, [[Vishnya-klassen]] (engelsk transkripsjon), etterretningsfartøya er i teneste

*Prosjekt 877 Paltus, [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]], «jagar-ubåt»/angrepsubåt som er diesel-elektrisk. Er i teneste

*885-Prosjektet, [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*935-Prosjektet, [[Borej-klassen]], ubåtar

*Prosjekt 940 Lenok, India-klasse redningsubåtar

*Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar

==Prosjektnummer over 1000==
*Prosjekt 1041.0, Svetlyak-klasse (engelsk transkripsjon) patruljebåt

*Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy

*Prosjekt  1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar

*Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]].

*Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft.

*Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste

*Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}&lt;/ref&gt; III-serien er i teneste.

*1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt
*11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.&lt;ref name=NilsenKudrikNikitin&gt;Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04&lt;/ref&gt;
*Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]&lt;ref name=&quot;PortNews&quot;&gt;{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}&lt;/ref&gt;

==Sjå også== 
*[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]]

==Referansar==
{{reflist}}

[[Kategori:Russiske marinefartøy| ]]</text>
      <sha1>fdlvdb5x2nz7chbazfffye84fnyfidw</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396770</id>
      <parentid>3396763</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T17:34:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>89.8.125.58</ip>
      </contributor>
      <comment>[[Primorje-klassen|Primorje-klasse]] etterretningsfartøy</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13944" xml:space="preserve">'''Liste over Prosjektnummer for Russland sine marinefartøy'''.

==Prosjektnummer 1 til 49==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (serie I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 4  || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning. ||
|-
| Prosjekt 5 
 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. ||
|-
| Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 7 || [[Gnevny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 7U 
 || [[Soobrazitelny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]]
|-
| Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klasse'' kryssarer som finst i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane  || [[File:Ognevoy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 30bis
|| [[Skoryy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 35
|| [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 41
|| Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 42
|| [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 45
|| Opytny-klassen (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || 
|-
| Prosjekt 48
|| [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || 
|}

==Prosjektnummer over 50==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a ||
|-
| Prosjekt 53
|| Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 53U
|| Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon)
|| [[Kotlin-klassen]]  er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» ||
|-
| Prosjekt 57 Gremjashny (engelsk transkripsjon) 
 || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || 
|-
| Prosjekt 57AM/PLO 
 || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || 
|-
| Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (engelsk transkripsjon) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || 
|-
| Prosjekt 68
 || [[Chapayev-klassen|Chapayev-klasse]] (engelsk transkripsjon) kryssarar er ei anna nemning. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er  ei anna nemning. Fartøyet var opprinneleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg
|200px]]
|-
| Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]]
|}

*Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) slagkryssarar

*Prosjekt 70E, modifisert [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar

*Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar

*Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen

*Prosjekt 96M,  M-klasse (serie XV, completed after World War II) ubåt

*Prosjekt 97, [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytar

*Prosjekt 97AP/2, videreutvikla Dobrynya Nikitich-klasse isbrytar (engelsk, Dobrynya class icebreaker)

==Prosjektnummer over 100==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 122bis, 
 || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133 Antares
 || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || 
|}

*Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy

*Prosjekt 122A, flytande tørrdokk

*Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB

*Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming''

==Prosjektnummer over 150==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 159 
 || [[Petya-klassen|Petya-klasse]] (engelsk transkripsjon) fregattar er ei anna nemning. (Biletet vis eit vietnamesisk teneste-fartøy.) || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px]]
|-

|}

*Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] (engelsk transkripsjon) tankfartøy

*Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar

*Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy

==Prosjektnummer over 200==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 204
 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. (Biletet vis eit bulgarsk teneste-fartøy.) || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205 Moskit ('[[stikkemygg]]') || [[Osa-klassen|Osa-klasse]] (NATO-nemning) missilfartøy || [[File:Osa-I_class_Project205_DN-SN-84-01770.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205P Tarantul
 || [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] (NATO-nemning) fartøy for grensepatruljering || [[File:Stenka class BG-61 to 63 in Odessa.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 206 Shtorm || [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (NATO-nemning) torpedobåt. (Biletet vis egyptisk tenestefartøy) || [[File:Project206 Shershen Egypt 1989 DN-SN-89-09160.jpg|200px]]

|}

*Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt

*Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen)

*Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt

*Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy


*Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

==Prosjektnummer over 300==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 310 Batur
 || [[Don-klassen|Don-klasse]] (NATO-nemning) tender (hjelpeskip)&lt;ref&gt;https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=tender&amp;ant_bokmaal=5&amp;ant_nynorsk=5&amp;nynorsk=+&amp;ordbok=begge. [[Nynorskordboka]]&lt;/ref&gt; for ubåtar || [[File:A port bow view of the Soviet Don class submarine depot ship DMITRI GILKIN (877) at anchor - DPLA - a7211db0308e66d326835aa2ce1c5e67.jpeg|200px]]

|}

*Prosjekt 394B, [[Primorje-klassen|Primorje-klasse]] etterretningsfartøy

*Prosjekt 437N, Khobi-klasse (engelsk transkripsjon) tankskip

*Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip

==Prosjektnummer over 600==
*Prosjekt 611, Zulu-klasse ubåtar

*Prosjekt 611AV, Zulu-klasse ubåtar

*Prosjekt 613, Whiskey-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt 615, Quebec-klasse ubåtar

*Prosjekt 627 Kit, November-klasse ubåt (prototype)

*Prosjekt 627A, November-klasse ubåt

*Prosjekt 628: Golf I-class diesel-electric strategic missile submarine

*Prosjekt 629M, Golf-klasse ubåtar

*Prosjekt 633, Romeo-klasse ubåtar

*Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] har ubåtar i teneste.

*Prosjekt 641, Foxtrot-klasse ubåtar

*Prosjekt 641B Som, Tango-klasse ubåtar

*Prosjekt 658, Hotel-klasse ubåtar med missil

*Prosjekt 659, Echo I-klasse (NATO-nemning) ubåtar med kryssarmissil

*Prosjekt 659T, Echo I-klasse ubåtar

*Prosjekt 661 Anchar, Papa-klasse ubåtar

*Prosjekt 665, Whiskey-klasse ubåtar

*Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]] har ubåt i teneste.

*Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]] har ubåtar er i teneste.

*Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar er i teneste

*«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]].

Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar

Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar

Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship''

*775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskipa er i teneste.

*861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøya er i teneste.

*864-Prosjektet, [[Vishnya-klassen]] (engelsk transkripsjon), etterretningsfartøya er i teneste

*Prosjekt 877 Paltus, [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]], «jagar-ubåt»/angrepsubåt som er diesel-elektrisk. Er i teneste

*885-Prosjektet, [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*935-Prosjektet, [[Borej-klassen]], ubåtar

*Prosjekt 940 Lenok, India-klasse redningsubåtar

*Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar

==Prosjektnummer over 1000==
*Prosjekt 1041.0, Svetlyak-klasse (engelsk transkripsjon) patruljebåt

*Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy

*Prosjekt  1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar

*Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]].

*Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft.

*Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste

*Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}&lt;/ref&gt; III-serien er i teneste.

*1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt
*11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.&lt;ref name=NilsenKudrikNikitin&gt;Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04&lt;/ref&gt;
*Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]&lt;ref name=&quot;PortNews&quot;&gt;{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}&lt;/ref&gt;

==Sjå også== 
*[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]]

==Referansar==
{{reflist}}

[[Kategori:Russiske marinefartøy| ]]</text>
      <sha1>dxe214q0g98w7nc3trkm09z413jootx</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396771</id>
      <parentid>3396770</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T17:37:42Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>89.8.125.58</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Prosjektnummer over 300 */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="14073" xml:space="preserve">'''Liste over Prosjektnummer for Russland sine marinefartøy'''.

==Prosjektnummer 1 til 49==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (serie I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 4  || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning. ||
|-
| Prosjekt 5 
 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. ||
|-
| Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 7 || [[Gnevny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 7U 
 || [[Soobrazitelny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]]
|-
| Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klasse'' kryssarer som finst i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane  || [[File:Ognevoy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 30bis
|| [[Skoryy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 35
|| [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 41
|| Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 42
|| [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 45
|| Opytny-klassen (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || 
|-
| Prosjekt 48
|| [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || 
|}

==Prosjektnummer over 50==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a ||
|-
| Prosjekt 53
|| Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 53U
|| Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon)
|| [[Kotlin-klassen]]  er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» ||
|-
| Prosjekt 57 Gremjashny (engelsk transkripsjon) 
 || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || 
|-
| Prosjekt 57AM/PLO 
 || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || 
|-
| Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (engelsk transkripsjon) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || 
|-
| Prosjekt 68
 || [[Chapayev-klassen|Chapayev-klasse]] (engelsk transkripsjon) kryssarar er ei anna nemning. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er  ei anna nemning. Fartøyet var opprinneleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg
|200px]]
|-
| Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]]
|}

*Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) slagkryssarar

*Prosjekt 70E, modifisert [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar

*Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar

*Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen

*Prosjekt 96M,  M-klasse (serie XV, completed after World War II) ubåt

*Prosjekt 97, [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytar

*Prosjekt 97AP/2, videreutvikla Dobrynya Nikitich-klasse isbrytar (engelsk, Dobrynya class icebreaker)

==Prosjektnummer over 100==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 122bis, 
 || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133 Antares
 || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || 
|}

*Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy

*Prosjekt 122A, flytande tørrdokk

*Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB

*Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming''

==Prosjektnummer over 150==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 159 
 || [[Petya-klassen|Petya-klasse]] (engelsk transkripsjon) fregattar er ei anna nemning. (Biletet vis eit vietnamesisk teneste-fartøy.) || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px]]
|-

|}

*Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] (engelsk transkripsjon) tankfartøy

*Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar

*Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy

==Prosjektnummer over 200==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 204
 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. (Biletet vis eit bulgarsk teneste-fartøy.) || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205 Moskit ('[[stikkemygg]]') || [[Osa-klassen|Osa-klasse]] (NATO-nemning) missilfartøy || [[File:Osa-I_class_Project205_DN-SN-84-01770.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205P Tarantul
 || [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] (NATO-nemning) fartøy for grensepatruljering || [[File:Stenka class BG-61 to 63 in Odessa.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 206 Shtorm || [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (NATO-nemning) torpedobåt. (Biletet vis egyptisk tenestefartøy) || [[File:Project206 Shershen Egypt 1989 DN-SN-89-09160.jpg|200px]]

|}

*Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt

*Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen)

*Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt

*Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy


*Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

==Prosjektnummer over 300==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 310 Batur
 || [[Don-klassen|Don-klasse]] (NATO-nemning) tender (hjelpeskip)&lt;ref&gt;https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=tender&amp;ant_bokmaal=5&amp;ant_nynorsk=5&amp;nynorsk=+&amp;ordbok=begge. [[Nynorskordboka]]&lt;/ref&gt; for ubåtar || [[File:A port bow view of the Soviet Don class submarine depot ship DMITRI GILKIN (877) at anchor - DPLA - a7211db0308e66d326835aa2ce1c5e67.jpeg|200px]]
|-
| Prosjekt 394B || [[Primorje-klassen|Primorje-klasse]] etterretningsfartøy er ei anna nemning. || [[File:A-port-view-of-the-soviet-primorye-class-intelligence-collection-ship-f6b8c8-1024.jpg|200px]]

|}

*Prosjekt 437N, Khobi-klasse (engelsk transkripsjon) tankskip

*Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip

==Prosjektnummer over 600==
*Prosjekt 611, Zulu-klasse ubåtar

*Prosjekt 611AV, Zulu-klasse ubåtar

*Prosjekt 613, Whiskey-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt 615, Quebec-klasse ubåtar

*Prosjekt 627 Kit, November-klasse ubåt (prototype)

*Prosjekt 627A, November-klasse ubåt

*Prosjekt 628: Golf I-class diesel-electric strategic missile submarine

*Prosjekt 629M, Golf-klasse ubåtar

*Prosjekt 633, Romeo-klasse ubåtar

*Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] har ubåtar i teneste.

*Prosjekt 641, Foxtrot-klasse ubåtar

*Prosjekt 641B Som, Tango-klasse ubåtar

*Prosjekt 658, Hotel-klasse ubåtar med missil

*Prosjekt 659, Echo I-klasse (NATO-nemning) ubåtar med kryssarmissil

*Prosjekt 659T, Echo I-klasse ubåtar

*Prosjekt 661 Anchar, Papa-klasse ubåtar

*Prosjekt 665, Whiskey-klasse ubåtar

*Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]] har ubåt i teneste.

*Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]] har ubåtar er i teneste.

*Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar er i teneste

*«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]].

Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar

Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar

Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship''

*775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskipa er i teneste.

*861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøya er i teneste.

*864-Prosjektet, [[Vishnya-klassen]] (engelsk transkripsjon), etterretningsfartøya er i teneste

*Prosjekt 877 Paltus, [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]], «jagar-ubåt»/angrepsubåt som er diesel-elektrisk. Er i teneste

*885-Prosjektet, [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*935-Prosjektet, [[Borej-klassen]], ubåtar

*Prosjekt 940 Lenok, India-klasse redningsubåtar

*Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar

==Prosjektnummer over 1000==
*Prosjekt 1041.0, Svetlyak-klasse (engelsk transkripsjon) patruljebåt

*Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy

*Prosjekt  1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar

*Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]].

*Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft.

*Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste

*Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}&lt;/ref&gt; III-serien er i teneste.

*1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt
*11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.&lt;ref name=NilsenKudrikNikitin&gt;Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04&lt;/ref&gt;
*Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]&lt;ref name=&quot;PortNews&quot;&gt;{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}&lt;/ref&gt;

==Sjå også== 
*[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]]

==Referansar==
{{reflist}}

[[Kategori:Russiske marinefartøy| ]]</text>
      <sha1>p7qr3980jvtie4dnwucfvm9pjzjtqd8</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396775</id>
      <parentid>3396771</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T18:58:37Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>89.8.125.58</ip>
      </contributor>
      <comment>Don-klasse tender for ubåtar - er ei NATO-nemning</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="14079" xml:space="preserve">'''Liste over Prosjektnummer for Russland sine marinefartøy'''.

==Prosjektnummer 1 til 49==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (serie I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 4  || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning. ||
|-
| Prosjekt 5 
 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. ||
|-
| Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 7 || [[Gnevny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 7U 
 || [[Soobrazitelny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]]
|-
| Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klasse'' kryssarer som finst i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane  || [[File:Ognevoy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 30bis
|| [[Skoryy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 35
|| [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 41
|| Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 42
|| [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 45
|| Opytny-klassen (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || 
|-
| Prosjekt 48
|| [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || 
|}

==Prosjektnummer over 50==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a ||
|-
| Prosjekt 53
|| Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 53U
|| Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon)
|| [[Kotlin-klassen]]  er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» ||
|-
| Prosjekt 57 Gremjashny (engelsk transkripsjon) 
 || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || 
|-
| Prosjekt 57AM/PLO 
 || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || 
|-
| Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (engelsk transkripsjon) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || 
|-
| Prosjekt 68
 || [[Chapayev-klassen|Chapayev-klasse]] (engelsk transkripsjon) kryssarar er ei anna nemning. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er  ei anna nemning. Fartøyet var opprinneleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg
|200px]]
|-
| Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]]
|}

*Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) slagkryssarar

*Prosjekt 70E, modifisert [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar

*Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar

*Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen

*Prosjekt 96M,  M-klasse (serie XV, completed after World War II) ubåt

*Prosjekt 97, [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytar

*Prosjekt 97AP/2, videreutvikla Dobrynya Nikitich-klasse isbrytar (engelsk, Dobrynya class icebreaker)

==Prosjektnummer over 100==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 122bis, 
 || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133 Antares
 || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || 
|}

*Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy

*Prosjekt 122A, flytande tørrdokk

*Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB

*Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming''

==Prosjektnummer over 150==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 159 
 || [[Petya-klassen|Petya-klasse]] (engelsk transkripsjon) fregattar er ei anna nemning. (Biletet vis eit vietnamesisk teneste-fartøy.) || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px]]
|-

|}

*Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] (engelsk transkripsjon) tankfartøy

*Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar

*Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy

==Prosjektnummer over 200==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 204
 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. (Biletet vis eit bulgarsk teneste-fartøy.) || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205 Moskit ('[[stikkemygg]]') || [[Osa-klassen|Osa-klasse]] (NATO-nemning) missilfartøy || [[File:Osa-I_class_Project205_DN-SN-84-01770.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205P Tarantul
 || [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] (NATO-nemning) fartøy for grensepatruljering || [[File:Stenka class BG-61 to 63 in Odessa.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 206 Shtorm || [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (NATO-nemning) torpedobåt. (Biletet vis egyptisk tenestefartøy) || [[File:Project206 Shershen Egypt 1989 DN-SN-89-09160.jpg|200px]]

|}

*Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt

*Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen)

*Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt

*Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy


*Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

==Prosjektnummer over 300==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 310 Batur
 || [[Don-klassen|Don-klasse]] tender (hjelpeskip)&lt;ref&gt;https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=tender&amp;ant_bokmaal=5&amp;ant_nynorsk=5&amp;nynorsk=+&amp;ordbok=begge. [[Nynorskordboka]]&lt;/ref&gt; for ubåtar - er ei NATO-nemning || [[File:A port bow view of the Soviet Don class submarine depot ship DMITRI GILKIN (877) at anchor - DPLA - a7211db0308e66d326835aa2ce1c5e67.jpeg|200px]]
|-
| Prosjekt 394B || [[Primorje-klassen|Primorje-klasse]] etterretningsfartøy er ei anna nemning. || [[File:A-port-view-of-the-soviet-primorye-class-intelligence-collection-ship-f6b8c8-1024.jpg|200px]]

|}

*Prosjekt 437N, Khobi-klasse (engelsk transkripsjon) tankskip

*Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip

==Prosjektnummer over 600==
*Prosjekt 611, Zulu-klasse ubåtar

*Prosjekt 611AV, Zulu-klasse ubåtar

*Prosjekt 613, Whiskey-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt 615, Quebec-klasse ubåtar

*Prosjekt 627 Kit, November-klasse ubåt (prototype)

*Prosjekt 627A, November-klasse ubåt

*Prosjekt 628: Golf I-class diesel-electric strategic missile submarine

*Prosjekt 629M, Golf-klasse ubåtar

*Prosjekt 633, Romeo-klasse ubåtar

*Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] har ubåtar i teneste.

*Prosjekt 641, Foxtrot-klasse ubåtar

*Prosjekt 641B Som, Tango-klasse ubåtar

*Prosjekt 658, Hotel-klasse ubåtar med missil

*Prosjekt 659, Echo I-klasse (NATO-nemning) ubåtar med kryssarmissil

*Prosjekt 659T, Echo I-klasse ubåtar

*Prosjekt 661 Anchar, Papa-klasse ubåtar

*Prosjekt 665, Whiskey-klasse ubåtar

*Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]] har ubåt i teneste.

*Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]] har ubåtar er i teneste.

*Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar er i teneste

*«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]].

Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar

Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar

Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship''

*775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskipa er i teneste.

*861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøya er i teneste.

*864-Prosjektet, [[Vishnya-klassen]] (engelsk transkripsjon), etterretningsfartøya er i teneste

*Prosjekt 877 Paltus, [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]], «jagar-ubåt»/angrepsubåt som er diesel-elektrisk. Er i teneste

*885-Prosjektet, [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*935-Prosjektet, [[Borej-klassen]], ubåtar

*Prosjekt 940 Lenok, India-klasse redningsubåtar

*Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar

==Prosjektnummer over 1000==
*Prosjekt 1041.0, Svetlyak-klasse (engelsk transkripsjon) patruljebåt

*Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy

*Prosjekt  1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar

*Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]].

*Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft.

*Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste

*Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}&lt;/ref&gt; III-serien er i teneste.

*1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt
*11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.&lt;ref name=NilsenKudrikNikitin&gt;Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04&lt;/ref&gt;
*Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]&lt;ref name=&quot;PortNews&quot;&gt;{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}&lt;/ref&gt;

==Sjå også== 
*[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]]

==Referansar==
{{reflist}}

[[Kategori:Russiske marinefartøy| ]]</text>
      <sha1>9442jk4lqy8qubg5a8sgv5ei0pnbiw5</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396781</id>
      <parentid>3396775</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T21:54:31Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>89.8.125.58</ip>
      </contributor>
      <comment>/* Prosjektnummer over 600 */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="14105" xml:space="preserve">'''Liste over Prosjektnummer for Russland sine marinefartøy'''.

==Prosjektnummer 1 til 49==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (serie I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 4  || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning. ||
|-
| Prosjekt 5 
 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. ||
|-
| Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 7 || [[Gnevny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 7U 
 || [[Soobrazitelny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]]
|-
| Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klasse'' kryssarer som finst i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane  || [[File:Ognevoy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 30bis
|| [[Skoryy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 35
|| [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 41
|| Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 42
|| [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 45
|| Opytny-klassen (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || 
|-
| Prosjekt 48
|| [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || 
|}

==Prosjektnummer over 50==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a ||
|-
| Prosjekt 53
|| Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 53U
|| Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon)
|| [[Kotlin-klassen]]  er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» ||
|-
| Prosjekt 57 Gremjashny (engelsk transkripsjon) 
 || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || 
|-
| Prosjekt 57AM/PLO 
 || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || 
|-
| Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (engelsk transkripsjon) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || 
|-
| Prosjekt 68
 || [[Chapayev-klassen|Chapayev-klasse]] (engelsk transkripsjon) kryssarar er ei anna nemning. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er  ei anna nemning. Fartøyet var opprinneleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg
|200px]]
|-
| Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]]
|}

*Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) slagkryssarar

*Prosjekt 70E, modifisert [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar

*Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar

*Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen

*Prosjekt 96M,  M-klasse (serie XV, completed after World War II) ubåt

*Prosjekt 97, [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytar

*Prosjekt 97AP/2, videreutvikla Dobrynya Nikitich-klasse isbrytar (engelsk, Dobrynya class icebreaker)

==Prosjektnummer over 100==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 122bis, 
 || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133 Antares
 || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || 
|}

*Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy

*Prosjekt 122A, flytande tørrdokk

*Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB

*Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming''

==Prosjektnummer over 150==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 159 
 || [[Petya-klassen|Petya-klasse]] (engelsk transkripsjon) fregattar er ei anna nemning. (Biletet vis eit vietnamesisk teneste-fartøy.) || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px]]
|-

|}

*Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] (engelsk transkripsjon) tankfartøy

*Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar

*Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy

==Prosjektnummer over 200==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 204
 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. (Biletet vis eit bulgarsk teneste-fartøy.) || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205 Moskit ('[[stikkemygg]]') || [[Osa-klassen|Osa-klasse]] (NATO-nemning) missilfartøy || [[File:Osa-I_class_Project205_DN-SN-84-01770.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205P Tarantul
 || [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] (NATO-nemning) fartøy for grensepatruljering || [[File:Stenka class BG-61 to 63 in Odessa.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 206 Shtorm || [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (NATO-nemning) torpedobåt. (Biletet vis egyptisk tenestefartøy) || [[File:Project206 Shershen Egypt 1989 DN-SN-89-09160.jpg|200px]]

|}

*Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt

*Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen)

*Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt

*Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy


*Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

==Prosjektnummer over 300==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 310 Batur
 || [[Don-klassen|Don-klasse]] tender (hjelpeskip)&lt;ref&gt;https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=tender&amp;ant_bokmaal=5&amp;ant_nynorsk=5&amp;nynorsk=+&amp;ordbok=begge. [[Nynorskordboka]]&lt;/ref&gt; for ubåtar - er ei NATO-nemning || [[File:A port bow view of the Soviet Don class submarine depot ship DMITRI GILKIN (877) at anchor - DPLA - a7211db0308e66d326835aa2ce1c5e67.jpeg|200px]]
|-
| Prosjekt 394B || [[Primorje-klassen|Primorje-klasse]] etterretningsfartøy er ei anna nemning. || [[File:A-port-view-of-the-soviet-primorye-class-intelligence-collection-ship-f6b8c8-1024.jpg|200px]]

|}

*Prosjekt 437N, Khobi-klasse (engelsk transkripsjon) tankskip

*Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip

==Prosjektnummer over 600==
*Prosjekt 611, Zulu-klasse ubåtar

*Prosjekt 611AV, Zulu-klasse ubåtar

*Prosjekt 613, Whiskey-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt 615, Quebec-klasse ubåtar

*Prosjekt 627 Kit, November-klasse ubåt (prototype)

*Prosjekt 627A, November-klasse ubåt

*Prosjekt 628: Golf I-class diesel-electric strategic missile submarine

*Prosjekt 629M, Golf-klasse ubåtar

*Prosjekt 633, Romeo-klasse ubåtar

*Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] har ubåtar i teneste.

*Prosjekt 641, Foxtrot-klasse ubåtar

*Prosjekt 641B Som, Tango-klasse ubåtar

*Prosjekt 658, Hotel-klasse ubåtar med missil

*Prosjekt 659, Echo I-klasse (NATO-nemning) ubåtar med kryssarmissil

*Prosjekt 659T, Echo I-klasse ubåtar

*Prosjekt 661 Anchar, Papa-klasse ubåtar

*Prosjekt 665, Whiskey-klasse ubåtar

*Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]] har ubåt i teneste.

*Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]] har ubåtar er i teneste.

*Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar er i teneste

*«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]].

Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar

Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar

Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship''

*775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskipa er i teneste.

*861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøya er i teneste.

*864-Prosjektet, [[Vishnya-klassen]] (engelsk transkripsjon), etterretningsfartøya er i teneste

*Prosjekt 877 Paltus, [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]], «jagar-ubåt»/angrepsubåt som er diesel-elektrisk. Er i teneste

*885-Prosjektet, [[Severodvinsk-klassen]]. [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*935-Prosjektet, [[Borej-klassen]], ubåtar

*Prosjekt 940 Lenok, India-klasse redningsubåtar

*Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar

==Prosjektnummer over 1000==
*Prosjekt 1041.0, Svetlyak-klasse (engelsk transkripsjon) patruljebåt

*Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy

*Prosjekt  1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar

*Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]].

*Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft.

*Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste

*Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}&lt;/ref&gt; III-serien er i teneste.

*1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt
*11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.&lt;ref name=NilsenKudrikNikitin&gt;Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04&lt;/ref&gt;
*Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]&lt;ref name=&quot;PortNews&quot;&gt;{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}&lt;/ref&gt;

==Sjå også== 
*[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]]

==Referansar==
{{reflist}}

[[Kategori:Russiske marinefartøy| ]]</text>
      <sha1>gvbanuwy9qrlncf4mkyw8dnjo5yeqmv</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396790</id>
      <parentid>3396781</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T03:48:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>89.8.125.58</ip>
      </contributor>
      <comment>https://en.wikipedia.org/wiki/Zulu-class_submarine</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="14365" xml:space="preserve">'''Liste over Prosjektnummer for Russland sine marinefartøy'''.

==Prosjektnummer 1 til 49==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (serie I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 4  || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning. ||
|-
| Prosjekt 5 
 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. ||
|-
| Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 7 || [[Gnevny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 7U 
 || [[Soobrazitelny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]]
|-
| Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klasse'' kryssarer som finst i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane  || [[File:Ognevoy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 30bis
|| [[Skoryy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 35
|| [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 41
|| Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 42
|| [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 45
|| Opytny-klassen (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || 
|-
| Prosjekt 48
|| [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || 
|}

==Prosjektnummer over 50==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a ||
|-
| Prosjekt 53
|| Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 53U
|| Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon)
|| [[Kotlin-klassen]]  er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» ||
|-
| Prosjekt 57 Gremjashny (engelsk transkripsjon) 
 || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || 
|-
| Prosjekt 57AM/PLO 
 || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || 
|-
| Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (engelsk transkripsjon) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || 
|-
| Prosjekt 68
 || [[Chapayev-klassen|Chapayev-klasse]] (engelsk transkripsjon) kryssarar er ei anna nemning. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er  ei anna nemning. Fartøyet var opprinneleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg
|200px]]
|-
| Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]]
|}

*Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) slagkryssarar

*Prosjekt 70E, modifisert [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar

*Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar

*Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen

*Prosjekt 96M,  M-klasse (serie XV, completed after World War II) ubåt

*Prosjekt 97, [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytar

*Prosjekt 97AP/2, videreutvikla Dobrynya Nikitich-klasse isbrytar (engelsk, Dobrynya class icebreaker)

==Prosjektnummer over 100==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 122bis, 
 || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133 Antares
 || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || 
|}

*Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy

*Prosjekt 122A, flytande tørrdokk

*Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB

*Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming''

==Prosjektnummer over 150==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 159 
 || [[Petya-klassen|Petya-klasse]] (engelsk transkripsjon) fregattar er ei anna nemning. (Biletet vis eit vietnamesisk teneste-fartøy.) || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px]]
|-

|}

*Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] (engelsk transkripsjon) tankfartøy

*Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar

*Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy

==Prosjektnummer over 200==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 204
 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. (Biletet vis eit bulgarsk teneste-fartøy.) || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205 Moskit ('[[stikkemygg]]') || [[Osa-klassen|Osa-klasse]] (NATO-nemning) missilfartøy || [[File:Osa-I_class_Project205_DN-SN-84-01770.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205P Tarantul
 || [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] (NATO-nemning) fartøy for grensepatruljering || [[File:Stenka class BG-61 to 63 in Odessa.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 206 Shtorm || [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (NATO-nemning) torpedobåt. (Biletet vis egyptisk tenestefartøy) || [[File:Project206 Shershen Egypt 1989 DN-SN-89-09160.jpg|200px]]

|}

*Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt

*Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen)

*Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt

*Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy


*Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

==Prosjektnummer over 300==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 310 Batur
 || [[Don-klassen|Don-klasse]] tender (hjelpeskip)&lt;ref&gt;https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=tender&amp;ant_bokmaal=5&amp;ant_nynorsk=5&amp;nynorsk=+&amp;ordbok=begge. [[Nynorskordboka]]&lt;/ref&gt; for ubåtar - er ei NATO-nemning || [[File:A port bow view of the Soviet Don class submarine depot ship DMITRI GILKIN (877) at anchor - DPLA - a7211db0308e66d326835aa2ce1c5e67.jpeg|200px]]
|-
| Prosjekt 394B || [[Primorje-klassen|Primorje-klasse]] etterretningsfartøy er ei anna nemning. || [[File:A-port-view-of-the-soviet-primorye-class-intelligence-collection-ship-f6b8c8-1024.jpg|200px]]

|}

*Prosjekt 437N, Khobi-klasse (engelsk transkripsjon) tankskip

*Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip

==Prosjektnummer over 600==
==Prosjektnummer over 300==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 611
 || [[Zulu-klassen|Zulu-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar. || [[File:Soviet submarine Amsterdam.jpg|200px]]

|}

*Prosjekt 611AV, Zulu-klasse ubåtar

*Prosjekt 613, Whiskey-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt 615, Quebec-klasse ubåtar

*Prosjekt 627 Kit, November-klasse ubåt (prototype)

*Prosjekt 627A, November-klasse ubåt

*Prosjekt 628: Golf I-class diesel-electric strategic missile submarine

*Prosjekt 629M, Golf-klasse ubåtar

*Prosjekt 633, Romeo-klasse ubåtar

*Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] har ubåtar i teneste.

*Prosjekt 641, Foxtrot-klasse ubåtar

*Prosjekt 641B Som, Tango-klasse ubåtar

*Prosjekt 658, Hotel-klasse ubåtar med missil

*Prosjekt 659, Echo I-klasse (NATO-nemning) ubåtar med kryssarmissil

*Prosjekt 659T, Echo I-klasse ubåtar

*Prosjekt 661 Anchar, Papa-klasse ubåtar

*Prosjekt 665, Whiskey-klasse ubåtar

*Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]] har ubåt i teneste.

*Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]] har ubåtar er i teneste.

*Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar er i teneste

*«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]].

Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar

Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar

Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship''

*775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskipa er i teneste.

*861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøya er i teneste.

*864-Prosjektet, [[Vishnya-klassen]] (engelsk transkripsjon), etterretningsfartøya er i teneste

*Prosjekt 877 Paltus, [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]], «jagar-ubåt»/angrepsubåt som er diesel-elektrisk. Er i teneste

*885-Prosjektet, [[Severodvinsk-klassen]]. [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*935-Prosjektet, [[Borej-klassen]], ubåtar

*Prosjekt 940 Lenok, India-klasse redningsubåtar

*Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar

==Prosjektnummer over 1000==
*Prosjekt 1041.0, Svetlyak-klasse (engelsk transkripsjon) patruljebåt

*Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy

*Prosjekt  1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar

*Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]].

*Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft.

*Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste

*Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}&lt;/ref&gt; III-serien er i teneste.

*1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt
*11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.&lt;ref name=NilsenKudrikNikitin&gt;Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04&lt;/ref&gt;
*Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]&lt;ref name=&quot;PortNews&quot;&gt;{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}&lt;/ref&gt;

==Sjå også== 
*[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]]

==Referansar==
{{reflist}}

[[Kategori:Russiske marinefartøy| ]]</text>
      <sha1>6bhi54oa995efriwd5a2aglkaed1s1d</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396791</id>
      <parentid>3396790</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T03:56:00Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>89.8.125.58</ip>
      </contributor>
      <comment>https://en.wikipedia.org/wiki/Whiskey-class_submarine</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="14410" xml:space="preserve">'''Liste over Prosjektnummer for Russland sine marinefartøy'''.

==Prosjektnummer 1 til 49==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (serie I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 4  || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning. ||
|-
| Prosjekt 5 
 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. ||
|-
| Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 7 || [[Gnevny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 7U 
 || [[Soobrazitelny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]]
|-
| Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klasse'' kryssarer som finst i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane  || [[File:Ognevoy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 30bis
|| [[Skoryy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 35
|| [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 41
|| Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 42
|| [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 45
|| Opytny-klassen (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || 
|-
| Prosjekt 48
|| [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || 
|}

==Prosjektnummer over 50==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a ||
|-
| Prosjekt 53
|| Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 53U
|| Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon)
|| [[Kotlin-klassen]]  er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» ||
|-
| Prosjekt 57 Gremjashny (engelsk transkripsjon) 
 || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || 
|-
| Prosjekt 57AM/PLO 
 || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || 
|-
| Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (engelsk transkripsjon) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || 
|-
| Prosjekt 68
 || [[Chapayev-klassen|Chapayev-klasse]] (engelsk transkripsjon) kryssarar er ei anna nemning. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er  ei anna nemning. Fartøyet var opprinneleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg
|200px]]
|-
| Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]]
|}

*Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) slagkryssarar

*Prosjekt 70E, modifisert [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar

*Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar

*Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen

*Prosjekt 96M,  M-klasse (serie XV, completed after World War II) ubåt

*Prosjekt 97, [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytar

*Prosjekt 97AP/2, videreutvikla Dobrynya Nikitich-klasse isbrytar (engelsk, Dobrynya class icebreaker)

==Prosjektnummer over 100==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 122bis, 
 || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133 Antares
 || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || 
|}

*Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy

*Prosjekt 122A, flytande tørrdokk

*Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB

*Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming''

==Prosjektnummer over 150==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 159 
 || [[Petya-klassen|Petya-klasse]] (engelsk transkripsjon) fregattar er ei anna nemning. (Biletet vis eit vietnamesisk teneste-fartøy.) || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px]]
|-

|}

*Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] (engelsk transkripsjon) tankfartøy

*Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar

*Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy

==Prosjektnummer over 200==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 204
 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. (Biletet vis eit bulgarsk teneste-fartøy.) || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205 Moskit ('[[stikkemygg]]') || [[Osa-klassen|Osa-klasse]] (NATO-nemning) missilfartøy || [[File:Osa-I_class_Project205_DN-SN-84-01770.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205P Tarantul
 || [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] (NATO-nemning) fartøy for grensepatruljering || [[File:Stenka class BG-61 to 63 in Odessa.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 206 Shtorm || [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (NATO-nemning) torpedobåt. (Biletet vis egyptisk tenestefartøy) || [[File:Project206 Shershen Egypt 1989 DN-SN-89-09160.jpg|200px]]

|}

*Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt

*Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen)

*Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt

*Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy


*Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

==Prosjektnummer over 300==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 310 Batur
 || [[Don-klassen|Don-klasse]] tender (hjelpeskip)&lt;ref&gt;https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=tender&amp;ant_bokmaal=5&amp;ant_nynorsk=5&amp;nynorsk=+&amp;ordbok=begge. [[Nynorskordboka]]&lt;/ref&gt; for ubåtar - er ei NATO-nemning || [[File:A port bow view of the Soviet Don class submarine depot ship DMITRI GILKIN (877) at anchor - DPLA - a7211db0308e66d326835aa2ce1c5e67.jpeg|200px]]
|-
| Prosjekt 394B || [[Primorje-klassen|Primorje-klasse]] etterretningsfartøy er ei anna nemning. || [[File:A-port-view-of-the-soviet-primorye-class-intelligence-collection-ship-f6b8c8-1024.jpg|200px]]

|}

*Prosjekt 437N, Khobi-klasse (engelsk transkripsjon) tankskip

*Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip

==Prosjektnummer over 600==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 611
 || [[Zulu-klassen|Zulu-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar. || [[File:Soviet submarine Amsterdam.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 613
 || [[Whiskey-klasse|Whiskey-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar || [[File:S-189 in Saint Petersburg.JPG|200px]]

|}

*Prosjekt 611AV, Zulu-klasse ubåtar

*Prosjekt 615, Quebec-klasse ubåtar

*Prosjekt 627 Kit, November-klasse ubåt (prototype)

*Prosjekt 627A, November-klasse ubåt

*Prosjekt 628: Golf I-class diesel-electric strategic missile submarine

*Prosjekt 629M, Golf-klasse ubåtar

*Prosjekt 633, Romeo-klasse ubåtar

*Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] har ubåtar i teneste.

*Prosjekt 641, Foxtrot-klasse ubåtar

*Prosjekt 641B Som, Tango-klasse ubåtar

*Prosjekt 658, Hotel-klasse ubåtar med missil

*Prosjekt 659, Echo I-klasse (NATO-nemning) ubåtar med kryssarmissil

*Prosjekt 659T, Echo I-klasse ubåtar

*Prosjekt 661 Anchar, Papa-klasse ubåtar

*Prosjekt 665, Whiskey-klasse ubåtar

*Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]] har ubåt i teneste.

*Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]] har ubåtar er i teneste.

*Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar er i teneste

*«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]].

Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar

Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar

Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship''

*775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskipa er i teneste.

*861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøya er i teneste.

*864-Prosjektet, [[Vishnya-klassen]] (engelsk transkripsjon), etterretningsfartøya er i teneste

*Prosjekt 877 Paltus, [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]], «jagar-ubåt»/angrepsubåt som er diesel-elektrisk. Er i teneste

*885-Prosjektet, [[Severodvinsk-klassen]]. [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*935-Prosjektet, [[Borej-klassen]], ubåtar

*Prosjekt 940 Lenok, India-klasse redningsubåtar

*Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar

==Prosjektnummer over 1000==
*Prosjekt 1041.0, Svetlyak-klasse (engelsk transkripsjon) patruljebåt

*Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy

*Prosjekt  1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar

*Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]].

*Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft.

*Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste

*Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}&lt;/ref&gt; III-serien er i teneste.

*1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt
*11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.&lt;ref name=NilsenKudrikNikitin&gt;Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04&lt;/ref&gt;
*Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]&lt;ref name=&quot;PortNews&quot;&gt;{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}&lt;/ref&gt;

==Sjå også== 
*[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]]

==Referansar==
{{reflist}}

[[Kategori:Russiske marinefartøy| ]]</text>
      <sha1>aph9k5ekte47y93f99elbat0c5fy3n0</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396792</id>
      <parentid>3396791</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T04:03:02Z</timestamp>
      <contributor>
        <ip>89.8.125.58</ip>
      </contributor>
      <comment>&quot;Serie&quot; kan funke greit. Eg nemner &quot;Underklasse&quot; ein gong, siden ordet kan vera tungvint men minst like presis</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="14433" xml:space="preserve">'''Liste over Prosjektnummer for Russland sine marinefartøy'''.

==Prosjektnummer 1 til 49==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (underklasse I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 4  || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 5 
 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. ||
|-
| Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 7 || [[Gnevny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 7U 
 || [[Soobrazitelny-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]]
|-
| Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klasse'' kryssarer som finst i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane  || [[File:Ognevoy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 30bis
|| [[Skoryy-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 35
|| [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 41
|| Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 42
|| [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 45
|| Opytny-klassen (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || 
|-
| Prosjekt 48
|| [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || 
|}

==Prosjektnummer over 50==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a ||
|-
| Prosjekt 53
|| Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 53U
|| Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon)
|| [[Kotlin-klassen]]  er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» ||
|-
| Prosjekt 57 Gremjashny (engelsk transkripsjon) 
 || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || 
|-
| Prosjekt 57AM/PLO 
 || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || 
|-
| Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (engelsk transkripsjon) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || 
|-
| Prosjekt 68
 || [[Chapayev-klassen|Chapayev-klasse]] (engelsk transkripsjon) kryssarar er ei anna nemning. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er  ei anna nemning. Fartøyet var opprinneleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg
|200px]]
|-
| Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]]
|}

*Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) slagkryssarar

*Prosjekt 70E, modifisert [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar

*Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar

*Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen

*Prosjekt 96M,  M-klasse (serie XV, completed after World War II) ubåt

*Prosjekt 97, [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytar

*Prosjekt 97AP/2, videreutvikla Dobrynya Nikitich-klasse isbrytar (engelsk, Dobrynya class icebreaker)

==Prosjektnummer over 100==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 122bis, 
 || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] (engelsk transkripsjon) ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133 Antares
 || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || 
|}

*Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy

*Prosjekt 122A, flytande tørrdokk

*Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB

*Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming''

==Prosjektnummer over 150==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 159 
 || [[Petya-klassen|Petya-klasse]] (engelsk transkripsjon) fregattar er ei anna nemning. (Biletet vis eit vietnamesisk teneste-fartøy.) || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px]]
|-

|}

*Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] (engelsk transkripsjon) tankfartøy

*Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar

*Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy

==Prosjektnummer over 200==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 204
 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. (Biletet vis eit bulgarsk teneste-fartøy.) || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205 Moskit ('[[stikkemygg]]') || [[Osa-klassen|Osa-klasse]] (NATO-nemning) missilfartøy || [[File:Osa-I_class_Project205_DN-SN-84-01770.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205P Tarantul
 || [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] (NATO-nemning) fartøy for grensepatruljering || [[File:Stenka class BG-61 to 63 in Odessa.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 206 Shtorm || [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (NATO-nemning) torpedobåt. (Biletet vis egyptisk tenestefartøy) || [[File:Project206 Shershen Egypt 1989 DN-SN-89-09160.jpg|200px]]

|}

*Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt

*Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen)

*Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] (engelsk transkripsjon) torpedobåt

*Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy


*Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

*Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] (engelsk transkripsjon) minesveipar

==Prosjektnummer over 300==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 310 Batur
 || [[Don-klassen|Don-klasse]] tender (hjelpeskip)&lt;ref&gt;https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=tender&amp;ant_bokmaal=5&amp;ant_nynorsk=5&amp;nynorsk=+&amp;ordbok=begge. [[Nynorskordboka]]&lt;/ref&gt; for ubåtar - er ei NATO-nemning || [[File:A port bow view of the Soviet Don class submarine depot ship DMITRI GILKIN (877) at anchor - DPLA - a7211db0308e66d326835aa2ce1c5e67.jpeg|200px]]
|-
| Prosjekt 394B || [[Primorje-klassen|Primorje-klasse]] etterretningsfartøy er ei anna nemning. || [[File:A-port-view-of-the-soviet-primorye-class-intelligence-collection-ship-f6b8c8-1024.jpg|200px]]

|}

*Prosjekt 437N, Khobi-klasse (engelsk transkripsjon) tankskip

*Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip

==Prosjektnummer over 600==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 611
 || [[Zulu-klassen|Zulu-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar. || [[File:Soviet submarine Amsterdam.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 613
 || [[Whiskey-klasse|Whiskey-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar || [[File:S-189 in Saint Petersburg.JPG|200px]]

|}

*Prosjekt 611AV, Zulu-klasse ubåtar

*Prosjekt 615, Quebec-klasse ubåtar

*Prosjekt 627 Kit, November-klasse ubåt (prototype)

*Prosjekt 627A, November-klasse ubåt

*Prosjekt 628: Golf I-class diesel-electric strategic missile submarine

*Prosjekt 629M, Golf-klasse ubåtar

*Prosjekt 633, Romeo-klasse ubåtar

*Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] har ubåtar i teneste.

*Prosjekt 641, Foxtrot-klasse ubåtar

*Prosjekt 641B Som, Tango-klasse ubåtar

*Prosjekt 658, Hotel-klasse ubåtar med missil

*Prosjekt 659, Echo I-klasse (NATO-nemning) ubåtar med kryssarmissil

*Prosjekt 659T, Echo I-klasse ubåtar

*Prosjekt 661 Anchar, Papa-klasse ubåtar

*Prosjekt 665, Whiskey-klasse ubåtar

*Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]] har ubåt i teneste.

*Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]] har ubåtar er i teneste.

*Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar er i teneste

*«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]].

Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar

Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar

Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship''

*775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskipa er i teneste.

*861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøya er i teneste.

*864-Prosjektet, [[Vishnya-klassen]] (engelsk transkripsjon), etterretningsfartøya er i teneste

*Prosjekt 877 Paltus, [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]], «jagar-ubåt»/angrepsubåt som er diesel-elektrisk. Er i teneste

*885-Prosjektet, [[Severodvinsk-klassen]]. [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*935-Prosjektet, [[Borej-klassen]], ubåtar

*Prosjekt 940 Lenok, India-klasse redningsubåtar

*Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar

==Prosjektnummer over 1000==
*Prosjekt 1041.0, Svetlyak-klasse (engelsk transkripsjon) patruljebåt

*Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy

*Prosjekt  1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar

*Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]].

*Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft.

*Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste

*Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}&lt;/ref&gt; III-serien er i teneste.

*1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt
*11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.&lt;ref name=NilsenKudrikNikitin&gt;Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04&lt;/ref&gt;
*Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]&lt;ref name=&quot;PortNews&quot;&gt;{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}&lt;/ref&gt;

==Sjå også== 
*[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]]

==Referansar==
{{reflist}}

[[Kategori:Russiske marinefartøy| ]]</text>
      <sha1>sgz0zhgs8tl95ny587deycpo736ol3e</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396804</id>
      <parentid>3396792</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T07:21:05Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>opprinneleg &gt; opphavleg, tok ut &quot;engelsk transkripsjon&quot;</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13852" xml:space="preserve">Liste over '''russiske marinefartøy etter prosjektnummer'''.

==Prosjektnummer 1 til 49==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (underklasse I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 4  || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 5 
 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. ||
|-
| Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 7 || [[Gnevny-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 7U 
 || [[Soobrazitelny-klassen]] er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]]
|-
| Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klasse'' kryssarer som finst i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] er ei anna nemning på jagarane  || [[File:Ognevoy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 30bis
|| [[Skoryy-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 35
|| [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 41
|| Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 42
|| [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 45
|| Opytny-klassen er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || 
|-
| Prosjekt 48
|| [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || 
|}

==Prosjektnummer over 50==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a ||
|-
| Prosjekt 53
|| Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 53U
|| Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon)
|| [[Kotlin-klassen]]  er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» ||
|-
| Prosjekt 57 Gremjashny 
 || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || 
|-
| Prosjekt 57AM/PLO 
 || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || 
|-
| Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || 
|-
| Prosjekt 68
 || [[Chapayev-klassen|Chapayev-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er  ei anna nemning. Fartøyet var opphavleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg
|200px]]
|-
| Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]]
|}

*Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klasse]] slagkryssarar

*Prosjekt 70E, modifisert [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar

*Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar

*Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen

*Prosjekt 96M,  M-klasse (serie XV, completed after World War II) ubåt

*Prosjekt 97, [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] isbrytar

*Prosjekt 97AP/2, videreutvikla Dobrynya Nikitich-klasse isbrytar (engelsk, Dobrynya class icebreaker)

==Prosjektnummer over 100==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 122bis, 
 || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133 Antares
 || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || 
|}

*Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy

*Prosjekt 122A, flytande tørrdokk

*Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB

*Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming''

==Prosjektnummer over 150==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 159 
 || [[Petya-klassen|Petya-klasse]] fregattar er ei anna nemning. (Biletet vis eit vietnamesisk teneste-fartøy.) || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px]]
|-

|}

*Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] tankfartøy

*Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar

*Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy

==Prosjektnummer over 200==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 204
 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. (Biletet vis eit bulgarsk teneste-fartøy.) || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205 Moskit ('[[stikkemygg]]') || [[Osa-klassen|Osa-klasse]] (NATO-nemning) missilfartøy || [[File:Osa-I_class_Project205_DN-SN-84-01770.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205P Tarantul
 || [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] (NATO-nemning) fartøy for grensepatruljering || [[File:Stenka class BG-61 to 63 in Odessa.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 206 Shtorm || [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (NATO-nemning) torpedobåt. (Biletet vis egyptisk tenestefartøy) || [[File:Project206 Shershen Egypt 1989 DN-SN-89-09160.jpg|200px]]

|}

*Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] torpedobåt

*Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen)

*Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] torpedobåt

*Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy


*Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] minesveipar

==Prosjektnummer over 300==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 310 Batur
 || [[Don-klassen|Don-klasse]] tender (hjelpeskip)&lt;ref&gt;https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=tender&amp;ant_bokmaal=5&amp;ant_nynorsk=5&amp;nynorsk=+&amp;ordbok=begge. [[Nynorskordboka]]&lt;/ref&gt; for ubåtar - er ei NATO-nemning || [[File:A port bow view of the Soviet Don class submarine depot ship DMITRI GILKIN (877) at anchor - DPLA - a7211db0308e66d326835aa2ce1c5e67.jpeg|200px]]
|-
| Prosjekt 394B || [[Primorje-klassen|Primorje-klasse]] etterretningsfartøy er ei anna nemning. || [[File:A-port-view-of-the-soviet-primorye-class-intelligence-collection-ship-f6b8c8-1024.jpg|200px]]

|}

*Prosjekt 437N, Khobi-klasse tankskip

*Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip

==Prosjektnummer over 600==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 611
 || [[Zulu-klassen|Zulu-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar. || [[File:Soviet submarine Amsterdam.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 613
 || [[Whiskey-klasse|Whiskey-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar || [[File:S-189 in Saint Petersburg.JPG|200px]]

|}

*Prosjekt 611AV, Zulu-klasse ubåtar

*Prosjekt 615, Quebec-klasse ubåtar

*Prosjekt 627 Kit, November-klasse ubåt (prototype)

*Prosjekt 627A, November-klasse ubåt

*Prosjekt 628: Golf I-class diesel-electric strategic missile submarine

*Prosjekt 629M, Golf-klasse ubåtar

*Prosjekt 633, Romeo-klasse ubåtar

*Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] har ubåtar i teneste.

*Prosjekt 641, Foxtrot-klasse ubåtar

*Prosjekt 641B Som, Tango-klasse ubåtar

*Prosjekt 658, Hotel-klasse ubåtar med missil

*Prosjekt 659, Echo I-klasse (NATO-nemning) ubåtar med kryssarmissil

*Prosjekt 659T, Echo I-klasse ubåtar

*Prosjekt 661 Anchar, Papa-klasse ubåtar

*Prosjekt 665, Whiskey-klasse ubåtar

*Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]] har ubåt i teneste.

*Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]] har ubåtar er i teneste.

*Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar er i teneste

*«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]].

Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar

Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar

Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship''

*775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskipa er i teneste.

*861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøya er i teneste.

*864-Prosjektet, [[Vishnya-klassen]] (engelsk transkripsjon), etterretningsfartøya er i teneste

*Prosjekt 877 Paltus, [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]], «jagar-ubåt»/angrepsubåt som er diesel-elektrisk. Er i teneste

*885-Prosjektet, [[Severodvinsk-klassen]]. [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*935-Prosjektet, [[Borej-klassen]], ubåtar

*Prosjekt 940 Lenok, India-klasse redningsubåtar

*Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar

==Prosjektnummer over 1000==
*Prosjekt 1041.0, Svetlyak-klasse patruljebåt

*Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy

*Prosjekt  1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar

*Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]].

*Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft.

*Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste

*Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}&lt;/ref&gt; III-serien er i teneste.

*1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt
*11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.&lt;ref name=NilsenKudrikNikitin&gt;Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04&lt;/ref&gt;
*Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]&lt;ref name=&quot;PortNews&quot;&gt;{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}&lt;/ref&gt;

==Sjå også== 
*[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]]

==Referansar==
{{reflist}}

[[Kategori:Russiske marinefartøy| ]]</text>
      <sha1>bepwghu73ghh3sg0i3uolwdaku0h91o</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396805</id>
      <parentid>3396804</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T07:21:46Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Rett.</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13851" xml:space="preserve">Liste over '''russiske marinefartøy etter prosjektnummer'''.

==Prosjektnummer 1 til 49==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (underklasse I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 4  || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 5 
 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. ||
|-
| Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 7 || [[Gnevny-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 7U 
 || [[Soobrazitelny-klassen]] er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]]
|-
| Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klasse'' kryssarer som finst i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] er ei anna nemning på jagarane  || [[File:Ognevoy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 30bis
|| [[Skoryy-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 35
|| [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 41
|| Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 42
|| [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 45
|| Opytny-klassen er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || 
|-
| Prosjekt 48
|| [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || 
|}

==Prosjektnummer over 50==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a ||
|-
| Prosjekt 53
|| Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 53U
|| Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon)
|| [[Kotlin-klassen]]  er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» ||
|-
| Prosjekt 57 Gremjashny 
 || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || 
|-
| Prosjekt 57AM/PLO 
 || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || 
|-
| Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || 
|-
| Prosjekt 68
 || [[Chapayev-klassen|Chapayev-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er  ei anna nemning. Fartøyet var opphavleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg|200px]]
|-
| Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]]
|}

*Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klasse]] slagkryssarar

*Prosjekt 70E, modifisert [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar

*Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar

*Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen

*Prosjekt 96M,  M-klasse (serie XV, completed after World War II) ubåt

*Prosjekt 97, [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] isbrytar

*Prosjekt 97AP/2, videreutvikla Dobrynya Nikitich-klasse isbrytar (engelsk, Dobrynya class icebreaker)

==Prosjektnummer over 100==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 122bis, 
 || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133 Antares
 || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || 
|}

*Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy

*Prosjekt 122A, flytande tørrdokk

*Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB

*Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming''

==Prosjektnummer over 150==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 159 
 || [[Petya-klassen|Petya-klasse]] fregattar er ei anna nemning. (Biletet vis eit vietnamesisk teneste-fartøy.) || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px]]
|-

|}

*Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] tankfartøy

*Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar

*Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy

==Prosjektnummer over 200==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 204
 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. (Biletet vis eit bulgarsk teneste-fartøy.) || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205 Moskit ('[[stikkemygg]]') || [[Osa-klassen|Osa-klasse]] (NATO-nemning) missilfartøy || [[File:Osa-I_class_Project205_DN-SN-84-01770.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205P Tarantul
 || [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] (NATO-nemning) fartøy for grensepatruljering || [[File:Stenka class BG-61 to 63 in Odessa.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 206 Shtorm || [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (NATO-nemning) torpedobåt. (Biletet vis egyptisk tenestefartøy) || [[File:Project206 Shershen Egypt 1989 DN-SN-89-09160.jpg|200px]]

|}

*Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] torpedobåt

*Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen)

*Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] torpedobåt

*Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy


*Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] minesveipar

==Prosjektnummer over 300==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 310 Batur
 || [[Don-klassen|Don-klasse]] tender (hjelpeskip)&lt;ref&gt;https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=tender&amp;ant_bokmaal=5&amp;ant_nynorsk=5&amp;nynorsk=+&amp;ordbok=begge. [[Nynorskordboka]]&lt;/ref&gt; for ubåtar - er ei NATO-nemning || [[File:A port bow view of the Soviet Don class submarine depot ship DMITRI GILKIN (877) at anchor - DPLA - a7211db0308e66d326835aa2ce1c5e67.jpeg|200px]]
|-
| Prosjekt 394B || [[Primorje-klassen|Primorje-klasse]] etterretningsfartøy er ei anna nemning. || [[File:A-port-view-of-the-soviet-primorye-class-intelligence-collection-ship-f6b8c8-1024.jpg|200px]]

|}

*Prosjekt 437N, Khobi-klasse tankskip

*Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip

==Prosjektnummer over 600==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 611
 || [[Zulu-klassen|Zulu-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar. || [[File:Soviet submarine Amsterdam.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 613
 || [[Whiskey-klasse|Whiskey-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar || [[File:S-189 in Saint Petersburg.JPG|200px]]

|}

*Prosjekt 611AV, Zulu-klasse ubåtar

*Prosjekt 615, Quebec-klasse ubåtar

*Prosjekt 627 Kit, November-klasse ubåt (prototype)

*Prosjekt 627A, November-klasse ubåt

*Prosjekt 628: Golf I-class diesel-electric strategic missile submarine

*Prosjekt 629M, Golf-klasse ubåtar

*Prosjekt 633, Romeo-klasse ubåtar

*Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] har ubåtar i teneste.

*Prosjekt 641, Foxtrot-klasse ubåtar

*Prosjekt 641B Som, Tango-klasse ubåtar

*Prosjekt 658, Hotel-klasse ubåtar med missil

*Prosjekt 659, Echo I-klasse (NATO-nemning) ubåtar med kryssarmissil

*Prosjekt 659T, Echo I-klasse ubåtar

*Prosjekt 661 Anchar, Papa-klasse ubåtar

*Prosjekt 665, Whiskey-klasse ubåtar

*Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]] har ubåt i teneste.

*Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]] har ubåtar er i teneste.

*Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar er i teneste

*«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]].

Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar

Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar

Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship''

*775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskipa er i teneste.

*861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøya er i teneste.

*864-Prosjektet, [[Vishnya-klassen]] (engelsk transkripsjon), etterretningsfartøya er i teneste

*Prosjekt 877 Paltus, [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]], «jagar-ubåt»/angrepsubåt som er diesel-elektrisk. Er i teneste

*885-Prosjektet, [[Severodvinsk-klassen]]. [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*935-Prosjektet, [[Borej-klassen]], ubåtar

*Prosjekt 940 Lenok, India-klasse redningsubåtar

*Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar

==Prosjektnummer over 1000==
*Prosjekt 1041.0, Svetlyak-klasse patruljebåt

*Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy

*Prosjekt  1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar

*Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]].

*Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft.

*Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste

*Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}&lt;/ref&gt; III-serien er i teneste.

*1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt
*11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.&lt;ref name=NilsenKudrikNikitin&gt;Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04&lt;/ref&gt;
*Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]&lt;ref name=&quot;PortNews&quot;&gt;{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}&lt;/ref&gt;

==Sjå også== 
*[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]]

==Referansar==
{{reflist}}

[[Kategori:Russiske marinefartøy| ]]</text>
      <sha1>d899ut91y5rzexd3qwn4v4p2yc8ol00</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396806</id>
      <parentid>3396805</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T07:30:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>Flikk, tok ut upassande ref. til Nynorskordboka</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="13553" xml:space="preserve">Liste over '''russiske marinefartøy etter prosjektnummer'''.

==Prosjektnummer 1 til 49==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (underklasse I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 4  || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 5 
 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. ||
|-
| Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 7 || [[Gnevny-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 7U 
 || [[Soobrazitelny-klassen]] er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]]
|-
| Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klasse'' kryssarer som finst i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] er ei anna nemning for vaktfartøya. ||
|-
| Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] er ei anna nemning på jagarane  || [[File:Ognevoy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 30bis
|| [[Skoryy-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 35
|| [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 41
|| Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 42
|| [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 45
|| Opytny-klassen er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || 
|-
| Prosjekt 48
|| [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || 
|}

==Prosjektnummer over 50==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a ||
|-
| Prosjekt 53
|| Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 53U
|| Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3
|-
| Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon)
|| [[Kotlin-klassen]]  er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» ||
|-
| Prosjekt 57 Gremjashny 
 || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || 
|-
| Prosjekt 57AM/PLO 
 || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] 
|-
| Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || 
|-
| Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || 
|-
| Prosjekt 68
 || [[Chapayev-klassen|Chapayev-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er  ei anna nemning. Fartøyet var opphavleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg|200px]]
|-
| Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]]
|}

*Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klasse]] slagkryssarar

*Prosjekt 70E, modifisert [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar

*Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar

*Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen

*Prosjekt 96M,  M-klasse (serie XV, completed after World War II) ubåt

*Prosjekt 97, [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] isbrytar

*Prosjekt 97AP/2, videreutvikla Dobrynya Nikitich-klasse isbrytar (engelsk, Dobrynya class icebreaker)

==Prosjektnummer over 100==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 122bis, 
 || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133 Antares
 || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || 
|}

*Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy

*Prosjekt 122A, flytande tørrdokk

*Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB

*Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming''

==Prosjektnummer over 150==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 159 
 || [[Petya-klassen|Petya-klasse]] fregattar er ei anna nemning. (Biletet vis eit vietnamesisk teneste-fartøy.) || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px]]
|-

|}

*Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] tankfartøy

*Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar

*Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar

*Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy

==Prosjektnummer over 200==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 204
 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. (Biletet vis eit bulgarsk teneste-fartøy.) || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205 Moskit ('[[stikkemygg]]') || [[Osa-klassen|Osa-klasse]] (NATO-nemning) missilfartøy || [[File:Osa-I_class_Project205_DN-SN-84-01770.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 205P Tarantul
 || [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] (NATO-nemning) fartøy for grensepatruljering || [[File:Stenka class BG-61 to 63 in Odessa.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 206 Shtorm || [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (NATO-nemning) torpedobåt. (Biletet vis egyptisk tenestefartøy) || [[File:Project206 Shershen Egypt 1989 DN-SN-89-09160.jpg|200px]]

|}

*Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] torpedobåt

*Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen)

*Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] torpedobåt

*Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy


*Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] minesveipar

*Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] minesveipar

==Prosjektnummer over 300==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 310 Batur
 || [[Don-klassen|Don-klasse]] tender (hjelpeskip) er ei NATO-nemning || [[File:A port bow view of the Soviet Don class submarine depot ship DMITRI GILKIN (877) at anchor - DPLA - a7211db0308e66d326835aa2ce1c5e67.jpeg|200px]]
|-
| Prosjekt 394B || [[Primorje-klassen|Primorje-klasse]] etterretningsfartøy er ei anna nemning. || [[File:A-port-view-of-the-soviet-primorye-class-intelligence-collection-ship-f6b8c8-1024.jpg|200px]]

|}

*Prosjekt 437N, Khobi-klasse tankskip

*Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip

==Prosjektnummer over 600==
{|class=&quot;wikitable&quot; style=&quot;width:90%;&quot;
|-
! style=&quot;width:15%;&quot;| Prosjektnummer
! style=&quot;width:60%;&quot;| Detaljar
! style=&quot;width:20%;&quot;| Bilete
|-
| Prosjekt 611
 || [[Zulu-klassen|Zulu-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar. || [[File:Soviet submarine Amsterdam.jpg|200px]]
|-
| Prosjekt 613
 || [[Whiskey-klasse|Whiskey-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar || [[File:S-189 in Saint Petersburg.JPG|200px]]

|}

*Prosjekt 611AV, Zulu-klassen, ubåtar

*Prosjekt 615, Quebec-klassen, ubåtar

*Prosjekt 627 Kit, November-klassen, ubåt (prototype)

*Prosjekt 627A, November-klassen, ubåt

*Prosjekt 628: Golf I-klassen

*Prosjekt 629M, Golf-klassen, ubåtar

*Prosjekt 633, Romeo-klassen, ubåtar

*Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] av ubåtar

*Prosjekt 641, Foxtrot-klassen, ubåtar

*Prosjekt 641B Som, Tango-klassen, ubåtar

*Prosjekt 658, Hotel-klassen, ubåtar med missil

*Prosjekt 659, Echo I-klassen, ubåtar med kryssarmissil

*Prosjekt 659T, Echo I-klassen, ubåtar

*Prosjekt 661 Anchar, Papa-klassen, ubåtar

*Prosjekt 665, Whiskey-klassen, ubåtar

*Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klassen, ubåtar

*Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]], ubåtar

*Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]], ubåtar

*Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar

*677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar

*«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]].

Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar

Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar

Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship''

*775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskip.

*861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøy.

*864-Prosjektet, [[Vishnya-klassen]] (engelsk transkripsjon), etterretningsfartøy

*Prosjekt 877 Paltus, [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]], «jagar-ubåt»/angrepsubåt som er diesel-elektrisk

*885-Prosjektet, [[Severodvinsk-klassen]]. [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*935-Prosjektet, [[Borej-klassen]], ubåtar

*Prosjekt 940 Lenok, India-klasse redningsubåtar

*Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane.

*Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar

==Prosjektnummer over 1000==
*Prosjekt 1041.0, Svetlyak-klasse patruljebåt

*Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy

*Prosjekt  1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar

*Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]].

*Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft.

*Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste

*Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.&lt;ref&gt;{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}&lt;/ref&gt; III-serien er i teneste.

*1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt
*11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.&lt;ref name=NilsenKudrikNikitin&gt;Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04&lt;/ref&gt;
*Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]&lt;ref name=&quot;PortNews&quot;&gt;{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}&lt;/ref&gt;

==Sjå også== 
*[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]]

==Referansar==
{{reflist}}

[[Kategori:Russiske marinefartøy| ]]</text>
      <sha1>qk1iqwyxedjtpt648i57815j33jdrce</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Et frit Forhold</title>
    <ns>0</ns>
    <id>400090</id>
    <revision>
      <id>3396866</id>
      <parentid>3396537</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T11:33:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Oerjanjohansen</username>
        <id>32305</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2205" xml:space="preserve">[[Fil:Portrett av Arne og Hulda Garborg med sønnen, Arne Olaus &quot;Tuften&quot; Fjørtoft Garborg - no-nb digifoto 20150430 00001 blds 03749.jpg|mini|Familien Garborg i Stavanger sommaren 1892.]]
'''''Et frit forhold''''' er tittelen på [[Hulda Garborg|Hulda Garborgs]] debutroman, utgitt av [[Mons Litleré]] i 1892.

Boka er [[Naturalismen|naturalistisk]] og nyanserer effekten av [[Kristianiabohemen|kristianiabohemens]] bodskap om «fri kjærleik». Hovudpersonen, frøken  Halvorsen, arbeider som butikkjomfru i [[Oslo|Kristiania]] og innleier eit forhold til sjefen sin. Resultatet er auka materiell velstand, men at ingen av dei blir noko særleg lukkelege. I tråd med naturalismens lære skjer ei moralsk forderving hos begge partar som følgje av økonomiske vanskar.

Då boka kom ut var Hulda Garborg 30 år. Året før hadde ho hjelpt mannen sin, [[Arne Garborg|Arne]], med å skriva romanen ''[[Hjaa ho mor]]''. Denne var delvis basert på oppveksten og hennar eigne erfaringar som butikkjomfru, og skulle bli ein internasjonal suksess. Våren og sommaren 1892 var familien i Stavanger for at Arne skulle skriva ferdig romanen ''[[Romanen Fred|Fred]]''. Han leigde seg eit rom på [[Orre]] for å få arbeidsro, medan Hulda og sonen deira, [[Arne Olaus Fjørtoft Garborg|Tuften]], budde hos Arne sin bror på Sanddal ved Stavanger. Ho nytta ventetida til å skriva det som skulle bli ''Et frit Forhold''. Arne meinte at kona hadde skrive «ei merkjeleg god bok» og sendte manuset til forleggaren sin. Litleré fekk manuset anonymt, men gav straks beskjed om at han ville gje det ut viss han berre fekk vita kven som hadde skrive det.

Boka fekk lite merksemd, men blei begynnelsen på ein omfattande forfattarskap som til slutt talde rundt 40 titlar. Allereie i 1895 skreiv ho suksessen [[Rasjonelt fjøsstell]], og Hulda Garborg blei snart ein av landets mest populære dramatikarar.

== Bakgrunnsstoff ==
* {{ Kjelde bok | forfattar = Garborg, Hulda | utgjeve år = 1993 | tittel =Et frit forhold | isbn = 8243000267 | forlag = Spartacus forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070307090  }}

[[Kategori:Hulda Garborg]]
[[Kategori:Bøker frå 1892]]
[[Kategori:Norske bøker]]</text>
      <sha1>961yayiwkjacqxzc6a9lgo2qm5m0bog</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396868</id>
      <parentid>3396866</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T11:36:17Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Oerjanjohansen</username>
        <id>32305</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2200" xml:space="preserve">[[Fil:Portrett av Arne og Hulda Garborg med sønnen, Arne Olaus &quot;Tuften&quot; Fjørtoft Garborg - no-nb digifoto 20150430 00001 blds 03749.jpg|mini|Familien Garborg i Stavanger sommaren 1892.]]
'''''Et frit forhold''''' er tittelen på [[Hulda Garborg|Hulda Garborgs]] debutroman, utgitt av [[Mons Litleré]] i 1892.

Boka er [[Naturalismen|naturalistisk]] og nyanserer effekten av [[Kristianiabohemen|kristianiabohemens]] bodskap om «fri kjærleik». Hovudpersonen, frøken  Halvorsen, arbeider som butikkjomfru i [[Oslo|Kristiania]] og innleier eit forhold til sjefen sin. Resultatet er auka materiell velstand, men at ingen av dei blir noko særleg lukkelege. I tråd med naturalismens lære skjer ei moralsk forderving hos begge partar som følgje av økonomiske vanskar.

Då boka kom ut var Hulda Garborg 30 år. Året før hadde ho hjelpt mannen sin, [[Arne Garborg|Arne]], med å skriva romanen ''[[Hjaa ho mor]]''. Denne var delvis basert på oppveksten og hennar eigne erfaringar som butikkjomfru, og skulle bli ein internasjonal suksess. Våren og sommaren 1892 var familien i Stavanger for at Arne skulle skriva ferdig romanen ''[[Romanen Fred|Fred]]''. Han leigde seg eit rom på [[Orre]] for å få arbeidsro, medan Hulda og sonen deira, [[Arne Olaus Fjørtoft Garborg|Tuften]], budde hos Arne sin bror på Sanddal ved Stavanger. Ho nytta ventetida til å skriva det som skulle bli ''Et frit Forhold''. Arne meinte at kona hadde skrive «ei merkjeleg god bok» og sendte manuset til forleggaren sin. Litleré fekk manuset anonymt, men gav straks beskjed om at han ville gje det ut viss han berre fekk vita kven som hadde skrive det.

Boka selde brukbart, og blei begynnelsen på ein omfattande forfattarskap som til slutt talde rundt 40 titlar. Allereie i 1895 skreiv ho suksessen [[Rasjonelt fjøsstell]], og Hulda Garborg blei snart ein av landets mest populære dramatikarar.

== Bakgrunnsstoff ==
* {{ Kjelde bok | forfattar = Garborg, Hulda | utgjeve år = 1993 | tittel =Et frit forhold | isbn = 8243000267 | forlag = Spartacus forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070307090  }}

[[Kategori:Hulda Garborg]]
[[Kategori:Bøker frå 1892]]
[[Kategori:Norske bøker]]</text>
      <sha1>1rkdjxhvhmcu36uzp7jn7ocmfx6mtpy</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Lauvgrashopper og sirissar</title>
    <ns>0</ns>
    <id>400101</id>
    <revision>
      <id>3396707</id>
      <timestamp>2022-08-02T12:09:39Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/21133007|Vortebitere og sirisser]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7125" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja}}
'''Lauvgrashopper og sirissar''' (Ensifera) er ei delgruppe av dei «grashoppeliknande [[Insekt|insekta»]] i [[Takson|gruppa]] [[Orthopteroida]]. Den andre delgruppa er [[grashopper]] (Califera), og saman dannar desse to ordenen [[Rettvenger|rettvingene]] (Orthoptera). Dei næraste slektningane til rettvengene, [[Pinnedyr|pinnedyra]] (Phasmatodea), er ein eigen orden. Flesteparten av dei 15 000 kjende artane høyrer heime i tropane, men nokre artar er ganske hardføre. Det er funne elleve artar i Noreg; det nordlegaste funnet på friland er frå [[Nord-Fron kommune|Nord-Fron]] i Gudbrandsdalen.

== Utsjånad ==
Dyr i gruppa skil seg frå andre grashopper særleg på antennene som er lengre enn kroppen. Eit unntak er jordsirissane, men desse har til gjengjeld kraftige gravebein som gjer at dei knapt kan forvekslast med nokon andre. Bakbeina er lange og er kraftige hoppebein hjå dei fleste artane.

'''[[Lauvgrashopper]]''' (Tettigoniidae) finn ein ofte klatrande i tre, som namnet fortel – sjølv om fleire av dei vanlegaste artane høyrer heime i buskar, kratt og på engmark, ofte på eller nær dyrka mark. Alle har venger, sjølv om dei kan vera noko reduserte hjå enkelte artar. Hoa har eit langt bakoverretta lanse- eller sabelforma eggleggingsrøyr. Hjå lauvgrashopper sit høyrsleorgana ([[Tympanalorgan|tympanalorgana]]) på framføtene (leggen). Ser ein nøye etter, er dette ei litt rund eller spalteforma opning. I heile verda kjenner ein til over 6 000 artar, men det er berre funne åtte artar i Noreg.
[[Fil:Leptophyes_punctatissima-n.jpg|mini|'''Lauvgrashoppe'''. Prikkane hjå sabelgrashoppe (''Leptophyes punctatissima'') er mest framtredande når dei er unge. Arten finst rundt Oslofjorden og langs sørlandskysten. {{Byline|Magne Fl&amp;#229;ten}}]]
'''[[Sirissar]]''' (Grylloidea) er kjenneteikna av nokre tydelege haletrådar (''cerci''), og spesielle venger som ser ser ut til å ligga horisontalt med ryggsida. Sjølv om bakbeina er godt utvikla hjå sirissane, går dei heller enn å gjera lange hopp. Hjå sirissar som lever underjordisk er vengene tilbakedanna. Nokre artar av sirissar er rekna som skadedyr, mellom dei den einaste arten som er funnen i Noreg, [[hus-siriss]]. I heile verda kjenner ein til over 4 000 artar.

'''[[Jordsirissar]]''' (Gryllotalpidae) lever i jorda og har kraftige gravebein. Dei kan minna om små moldvarpar, med frambein som er tilpassa graving, og framkroppen er noko større enn hos dei andre grashoppene. Dei går ganske raskt, men hoppar ikkje som grashoppene. I verda kjenner ein omtrent 60 artar. Det finst berre éin i Noreg, som er innført. Naturleg utbreiing går nord til Danmark og Sør-Sverige.

'''[[Hòlegrashopper]]''' (Rhaphidophoridae). Mange av artane lever i holrom i jorda. Dei er vingelause og har påfallande lange antenner og bein. I heile verda kjenner ein til omtrent 500 artar. I Noreg er det berre éin art, som berre lever innandørs. På New Zealand finst det [[hole-wetaer]].

'''[[Weta|Wetaer]]''' (Anostostomatidae). I tilllegg til hole-wetaer, som høyrer til gruppa hòlegrashopper, finst det kjempe-wetaer, støyttann-wetaer, tre-wetaer og jord-wetaer. Desse er nokre av dei største insekta på jorda. Nokre artar blir 20 centimeter lange om ein tel med dei lange beina. Dei er berre kjende frå New Zealand, der det finst 22 artar.

== Levevis ==
Lauvgrashopper og sirissar har [[Hemimetaboli|ufullstendig forvandling]], det vil seia at overgangen frå nyklekt larve til det vaksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom fleire nymfestadium.

Dei fleste artane er uspesialiserte i matvegen ([[Polyfag|polyfage]]). Mange artar lever dels av plantekost, dels av insekt og andre smådyr. Nokre er reine rovdyr og nokre er reine planteeterar.

Eggene blir lagde einskildvis eller i grupper i jorda, borksprekker o.l.

=== Læte ===
Dei fleste artane syng og har ein særs kraftig, gjerne høgfrekvent song. Det er hannen som syng, og dei ulike artane har ulik song. Songen blir laga ved at vengene blir gnidne mot kvarandre, eller mot nokre taggar på bakbeina. Hjå lauvgrashopper sit desse taggane på vengen og blir kalla stridulasjonskammer (hjå markgrashopper sit dei på innsida av dei kraftige baklårea og blir kalla stridulasjonsfiler, lyden blir laga ved at desse blir gnidne mot ein skarp kant på vengen). Høyrsletap gjer at mange menneske, særleg eldre, ikkje lenger kan høyra den høgfrekvente grashoppesongen.
{{Treliste}}

* ekte insekt (Ectognatha) 
** Dicondylia 
*** [[flygande insekt]] (Pterygota) 
**** Neoptera («nyvenger»)
***** Orthopteroida  («grashoppeliknande insekt»)
****** Orden '''[[Rettvenger|rettvinger]]''' (Orthoptera)
***** Underorden '''lauvgrashopper og sirissar'''  (Ensifera) – som er kjenneteikna av at dei har svært lange antenner, så lange som eller lengre enn kroppen. 
****** Overfamilie lauvgrashopper (Tettigonioidea) 
******* Familie lauvgrashopper (Tettigoniidae) 
******** sivgresshoppe ''Conocephalus dorsalis'' (Latreille, 1804)
******** [[vortebitar]] ''Decticus verrucivoris'' (Linnaeus, 1758)
******** grøn lauvgrashoppe ''Tettigonia viridissima'' (Linnaeus, 1758)
******** eikegrashoppe ''Meconema thalassinum'' (De Geer, 1773)
******** sabelgrashoppe ''Leptophyes punctatissima'' (Bosc, 1792)
******** sandgrashoppe ''Platycleis albopunctata'' (Goeze, 1758)
******** lynggrashoppe ''Metrioptera brachyptera'' (Linnaeus, 1761)
******** buskhoppar ''Pholidoptera griseoaptera'' (De Geer, 1773)
******* Familie Haglidae  – ikkje i Noreg.
****** Overfamilie sirissar (Grylloidea) 
******* Familie [[Sirissar|ekte sirissar]] (Gryllidae) 
******** hus-siriss ''Acheta domestica'' (Linnaeus, 1758)
******** marksiriss ''Gryllus campestris'' Linnaeus, 1758 – ikkje i Noreg, men er funnen på Bornholm i Danmark.
******* Familie Myrmecophilidae – ikkje i Noreg.
******* Familie jordsirissar (Gryllotalpidae)
******** jordsiriss ''Gryllotalpa gryllotalpa'' (Linnaeus, 1758)
****** Overfamilie Gryllacridoidea
******* Familie Cooloolidae  –  ikkje i Noreg.
******** Familie kongesirissar (Anostostomatidae)  – Mellom anna kjempe-wetaer, støyttann-wetaer, tre-wetaer og jord-wetaer.  – ikkje i Noreg. 22 artar på New Zealand.
******* Familie bladrullande sirissar (Gryllacrididae) – ikkje i Noreg.
******* Familie hòlegrashopper (Rhaphidophoridae)
******** Veksthusgrashoppe ''Tachycines asynamorus'' Adelung, 1902
******** Hole-wetaer, Macropathini – 60 artar på [[New Zealand]]. Ikkje i Noreg.
******* Familie Schizodactylidae  –  ikkje i Noreg.
******* Familie jerusalemsirissar (Stenopelmatidae)

== Kjelder ==

* Hansen, Lars Ove. Naturhistorisk museum (UiO) og Museumsprosjektet. ''Norges gresshopper (Orthoptera) og andre gresshoppe-lignende insekter.'' https://web.archive.org/web/20091030115318/http://www.nhm.uio.no/norort/
* Ottesen, Preben. 1992. ''Norges Gresshopper.''  Norske Insekttabeller Nr: 13.  Norsk entomologisk forening, 30 sider.
* Ottesen, P.S. (red.) 1993 ''Norske Insektfamilier og deres artsantall''. [[Norsk institutt for naturforskning|NINA]] utredning 055, 40 sider.</text>
      <sha1>i7lgppywdkpu76x20ksa25vwt1ag23o</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396708</id>
      <parentid>3396707</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T12:11:04Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7474" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja}}
'''Lauvgrashopper og sirissar''' (Ensifera) er ei delgruppe av dei «grashoppeliknande [[Insekt|insekta»]] i [[Takson|gruppa]] [[Orthopteroida]]. Den andre delgruppa er [[grashopper]] (Califera), og saman dannar desse to ordenen [[Rettvenger|rettvingene]] (Orthoptera). Dei næraste slektningane til rettvengene, [[Pinnedyr|pinnedyra]] (Phasmatodea), er ein eigen orden. Flesteparten av dei 15 000 kjende artane høyrer heime i tropane, men nokre artar er ganske hardføre. Det er funne elleve artar i Noreg; det nordlegaste funnet på friland er frå [[Nord-Fron kommune|Nord-Fron]] i Gudbrandsdalen.

== Utsjånad ==
Dyr i gruppa skil seg frå andre grashopper særleg på antennene som er lengre enn kroppen. Eit unntak er jordsirissane, men desse har til gjengjeld kraftige gravebein som gjer at dei knapt kan forvekslast med nokon andre. Bakbeina er lange og er kraftige hoppebein hjå dei fleste artane.

'''[[Lauvgrashopper]]''' (Tettigoniidae) finn ein ofte klatrande i tre, som namnet fortel – sjølv om fleire av dei vanlegaste artane høyrer heime i buskar, kratt og på engmark, ofte på eller nær dyrka mark. Alle har venger, sjølv om dei kan vera noko reduserte hjå enkelte artar. Hoa har eit langt bakoverretta lanse- eller sabelforma eggleggingsrøyr. Hjå lauvgrashopper sit høyrsleorgana ([[Tympanalorgan|tympanalorgana]]) på framføtene (leggen). Ser ein nøye etter, er dette ei litt rund eller spalteforma opning. I heile verda kjenner ein til over 6 000 artar, men det er berre funne åtte artar i Noreg.
[[Fil:Leptophyes_punctatissima-n.jpg|mini|'''Lauvgrashoppe'''. Prikkane hjå sabelgrashoppe (''Leptophyes punctatissima'') er mest framtredande når dei er unge. Arten finst rundt Oslofjorden og langs sørlandskysten. {{Byline|Magne Fl&amp;#229;ten}}]]
'''[[Sirissar]]''' (Grylloidea) er kjenneteikna av nokre tydelege haletrådar (''cerci''), og spesielle venger som ser ser ut til å ligga horisontalt med ryggsida. Sjølv om bakbeina er godt utvikla hjå sirissane, går dei heller enn å gjera lange hopp. Hjå sirissar som lever underjordisk er vengene tilbakedanna. Nokre artar av sirissar er rekna som skadedyr, mellom dei den einaste arten som er funnen i Noreg, [[hus-siriss]]. I heile verda kjenner ein til over 4 000 artar.

'''[[Jordsirissar]]''' (Gryllotalpidae) lever i jorda og har kraftige gravebein. Dei kan minna om små moldvarpar, med frambein som er tilpassa graving, og framkroppen er noko større enn hos dei andre grashoppene. Dei går ganske raskt, men hoppar ikkje som grashoppene. I verda kjenner ein omtrent 60 artar. Det finst berre éin i Noreg, som er innført. Naturleg utbreiing går nord til Danmark og Sør-Sverige.

'''[[Hòlegrashopper]]''' (Rhaphidophoridae). Mange av artane lever i holrom i jorda. Dei er vingelause og har påfallande lange antenner og bein. I heile verda kjenner ein til omtrent 500 artar. I Noreg er det berre éin art, som berre lever innandørs. På New Zealand finst det [[hole-wetaer]].

'''[[Weta|Wetaer]]''' (Anostostomatidae). I tilllegg til hole-wetaer, som høyrer til gruppa hòlegrashopper, finst det kjempe-wetaer, støyttann-wetaer, tre-wetaer og jord-wetaer. Desse er nokre av dei største insekta på jorda. Nokre artar blir 20 centimeter lange om ein tel med dei lange beina. Dei er berre kjende frå New Zealand, der det finst 22 artar.

== Levevis ==
Lauvgrashopper og sirissar har [[Hemimetaboli|ufullstendig forvandling]], det vil seia at overgangen frå nyklekt larve til det vaksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom fleire nymfestadium.

Dei fleste artane er uspesialiserte i matvegen ([[Polyfag|polyfage]]). Mange artar lever dels av plantekost, dels av insekt og andre smådyr. Nokre er reine rovdyr og nokre er reine planteeterar.

Eggene blir lagde einskildvis eller i grupper i jorda, borksprekker o.l.

=== Læte ===
Dei fleste artane syng og har ein særs kraftig, gjerne høgfrekvent song. Det er hannen som syng, og dei ulike artane har ulik song. Songen blir laga ved at vengene blir gnidne mot kvarandre, eller mot nokre taggar på bakbeina. Hjå lauvgrashopper sit desse taggane på vengen og blir kalla stridulasjonskammer (hjå markgrashopper sit dei på innsida av dei kraftige baklårea og blir kalla stridulasjonsfiler, lyden blir laga ved at desse blir gnidne mot ein skarp kant på vengen). Høyrsletap gjer at mange menneske, særleg eldre, ikkje lenger kan høyra den høgfrekvente grashoppesongen.
{{Treliste}}

* ekte insekt (Ectognatha) 
** Dicondylia 
*** [[flygande insekt]] (Pterygota) 
**** Neoptera («nyvenger»)
***** Orthopteroida  («grashoppeliknande insekt»)
****** Orden '''[[Rettvenger|rettvinger]]''' (Orthoptera)
***** Underorden '''lauvgrashopper og sirissar'''  (Ensifera) – som er kjenneteikna av at dei har svært lange antenner, så lange som eller lengre enn kroppen. 
****** Overfamilie lauvgrashopper (Tettigonioidea) 
******* Familie lauvgrashopper (Tettigoniidae) 
******** sivgresshoppe ''Conocephalus dorsalis'' (Latreille, 1804)
******** [[vortebitar]] ''Decticus verrucivoris'' (Linnaeus, 1758)
******** grøn lauvgrashoppe ''Tettigonia viridissima'' (Linnaeus, 1758)
******** eikegrashoppe ''Meconema thalassinum'' (De Geer, 1773)
******** sabelgrashoppe ''Leptophyes punctatissima'' (Bosc, 1792)
******** sandgrashoppe ''Platycleis albopunctata'' (Goeze, 1758)
******** lynggrashoppe ''Metrioptera brachyptera'' (Linnaeus, 1761)
******** buskhoppar ''Pholidoptera griseoaptera'' (De Geer, 1773)
******* Familie Haglidae  – ikkje i Noreg.
****** Overfamilie sirissar (Grylloidea) 
******* Familie [[Sirissar|ekte sirissar]] (Gryllidae) 
******** hus-siriss ''Acheta domestica'' (Linnaeus, 1758)
******** marksiriss ''Gryllus campestris'' Linnaeus, 1758 – ikkje i Noreg, men er funnen på Bornholm i Danmark.
******* Familie Myrmecophilidae – ikkje i Noreg.
******* Familie jordsirissar (Gryllotalpidae)
******** jordsiriss ''Gryllotalpa gryllotalpa'' (Linnaeus, 1758)
****** Overfamilie Gryllacridoidea
******* Familie Cooloolidae  –  ikkje i Noreg.
******** Familie kongesirissar (Anostostomatidae)  – Mellom anna kjempe-wetaer, støyttann-wetaer, tre-wetaer og jord-wetaer.  – ikkje i Noreg. 22 artar på New Zealand.
******* Familie bladrullande sirissar (Gryllacrididae) – ikkje i Noreg.
******* Familie hòlegrashopper (Rhaphidophoridae)
******** Veksthusgrashoppe ''Tachycines asynamorus'' Adelung, 1902
******** Hole-wetaer, Macropathini – 60 artar på [[New Zealand]]. Ikkje i Noreg.
******* Familie Schizodactylidae  –  ikkje i Noreg.
******* Familie jerusalemsirissar (Stenopelmatidae)

== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Vortebitere og sirisser|Vortebitere og sirisser]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 2. august 2022.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' 
* Hansen, Lars Ove. Naturhistorisk museum (UiO) og Museumsprosjektet. ''Norges gresshopper (Orthoptera) og andre gresshoppe-lignende insekter.'' https://web.archive.org/web/20091030115318/http://www.nhm.uio.no/norort/
* Ottesen, Preben. 1992. ''Norges Gresshopper.''  Norske Insekttabeller Nr: 13.  Norsk entomologisk forening, 30 sider.
* Ottesen, P.S. (red.) 1993 ''Norske Insektfamilier og deres artsantall''. [[Norsk institutt for naturforskning|NINA]] utredning 055, 40 sider.
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lauvgrashopper og sirissar| ]]
[[Kategori:Grashopper]]</text>
      <sha1>mizmispphuaprst9f660p1bub0rbix9</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396710</id>
      <parentid>3396708</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T12:13:32Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="7463" xml:space="preserve">{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja}}
'''Lauvgrashopper og sirissar''' (Ensifera) er ei delgruppe av dei «grashoppeliknande [[Insekt|insekta»]] i [[Takson|gruppa]] [[Orthopteroida]]. Den andre delgruppa er [[grashopper]] (Califera), og saman dannar desse to ordenen [[Rettvenger|rettvengene]] (Orthoptera). Dei næraste slektningane til rettvengene, [[Pinnedyr|pinnedyra]] (Phasmatodea), er ein eigen orden. Flesteparten av dei 15 000 kjende artane høyrer heime i tropane, men nokre artar er ganske hardføre. Det er funne elleve artar i Noreg; det nordlegaste funnet på friland er frå [[Nord-Fron kommune|Nord-Fron]] i Gudbrandsdalen.

== Utsjånad ==
Dyr i gruppa skil seg frå andre grashopper særleg på antennene som er lengre enn kroppen. Eit unntak er jordsirissane, men desse har til gjengjeld kraftige gravebein som gjer at dei knapt kan forvekslast med nokon andre. Bakbeina er lange og er kraftige hoppebein hjå dei fleste artane.

'''[[Lauvgrashopper]]''' (Tettigoniidae) finn ein ofte klatrande i tre, som namnet fortel – sjølv om fleire av dei vanlegaste artane høyrer heime i buskar, kratt og på engmark, ofte på eller nær dyrka mark. Alle har venger, sjølv om dei kan vera noko reduserte hjå enkelte artar. Hoa har eit langt bakoverretta lanse- eller sabelforma eggleggingsrøyr. Hjå lauvgrashopper sit høyrsleorgana ([[Tympanalorgan|tympanalorgana]]) på framføtene (leggen). Ser ein nøye etter, er dette ei litt rund eller spalteforma opning. I heile verda kjenner ein til over 6 000 artar, men det er berre funne åtte artar i Noreg.
[[Fil:Leptophyes_punctatissima-n.jpg|mini|'''Lauvgrashoppe'''. Prikkane hjå sabelgrashoppe (''Leptophyes punctatissima'') er mest framtredande når dei er unge. Arten finst rundt Oslofjorden og langs sørlandskysten. {{Byline|Magne Fl&amp;#229;ten}}]]
'''[[Sirissar]]''' (Grylloidea) er kjenneteikna av nokre tydelege haletrådar (''cerci''), og spesielle venger som ser ser ut til å ligga horisontalt med ryggsida. Sjølv om bakbeina er godt utvikla hjå sirissane, går dei heller enn å gjera lange hopp. Hjå sirissar som lever underjordisk er vengene tilbakedanna. Nokre artar av sirissar er rekna som skadedyr, mellom dei den einaste arten som er funnen i Noreg, [[hus-siriss]]. I heile verda kjenner ein til over 4 000 artar.

'''[[Jordsirissar]]''' (Gryllotalpidae) lever i jorda og har kraftige gravebein. Dei kan minna om små moldvarpar, med frambein som er tilpassa graving, og framkroppen er noko større enn hos dei andre grashoppene. Dei går ganske raskt, men hoppar ikkje som grashoppene. I verda kjenner ein omtrent 60 artar. Det finst berre éin i Noreg, som er innført. Naturleg utbreiing går nord til Danmark og Sør-Sverige.

'''[[Hòlegrashopper]]''' (Rhaphidophoridae). Mange av artane lever i holrom i jorda. Dei er vingelause og har påfallande lange antenner og bein. I heile verda kjenner ein til omtrent 500 artar. I Noreg er det berre éin art, som berre lever innandørs. På New Zealand finst det [[hole-wetaer]].

'''[[Weta|Wetaer]]''' (Anostostomatidae). I tilllegg til hole-wetaer, som høyrer til gruppa hòlegrashopper, finst det kjempe-wetaer, støyttann-wetaer, tre-wetaer og jord-wetaer. Desse er nokre av dei største insekta på jorda. Nokre artar blir 20 centimeter lange om ein tel med dei lange beina. Dei er berre kjende frå New Zealand, der det finst 22 artar.

== Levevis ==
Lauvgrashopper og sirissar har [[Hemimetaboli|ufullstendig forvandling]], det vil seia at overgangen frå nyklekt larve til det vaksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom fleire nymfestadium.

Dei fleste artane er uspesialiserte i matvegen ([[Polyfag|polyfage]]). Mange artar lever dels av plantekost, dels av insekt og andre smådyr. Nokre er reine rovdyr og nokre er reine planteeterar.

Eggene blir lagde einskildvis eller i grupper i jorda, borksprekker o.l.

=== Læte ===
Dei fleste artane syng og har ein særs kraftig, gjerne høgfrekvent song. Det er hannen som syng, og dei ulike artane har ulik song. Songen blir laga ved at vengene blir gnidne mot kvarandre, eller mot nokre taggar på bakbeina. Hjå lauvgrashopper sit desse taggane på vengen og blir kalla stridulasjonskammer (hjå markgrashopper sit dei på innsida av dei kraftige baklårea og blir kalla stridulasjonsfiler, lyden blir laga ved at desse blir gnidne mot ein skarp kant på vengen). Høyrsletap gjer at mange menneske, særleg eldre, ikkje lenger kan høyra den høgfrekvente grashoppesongen.
{{Treliste}}

* ekte insekt (Ectognatha) 
** Dicondylia 
*** [[flygande insekt]] (Pterygota) 
**** Neoptera («nyvenger»)
***** Orthopteroida  («grashoppeliknande insekt»)
****** Orden '''[[rettvenger]]''' (Orthoptera)
***** Underorden '''lauvgrashopper og sirissar'''  (Ensifera) – som er kjenneteikna av at dei har svært lange antenner, så lange som eller lengre enn kroppen. 
****** Overfamilie lauvgrashopper (Tettigonioidea) 
******* Familie lauvgrashopper (Tettigoniidae) 
******** sivgresshoppe ''Conocephalus dorsalis'' (Latreille, 1804)
******** [[vortebitar]] ''Decticus verrucivoris'' (Linnaeus, 1758)
******** grøn lauvgrashoppe ''Tettigonia viridissima'' (Linnaeus, 1758)
******** eikegrashoppe ''Meconema thalassinum'' (De Geer, 1773)
******** sabelgrashoppe ''Leptophyes punctatissima'' (Bosc, 1792)
******** sandgrashoppe ''Platycleis albopunctata'' (Goeze, 1758)
******** lynggrashoppe ''Metrioptera brachyptera'' (Linnaeus, 1761)
******** buskhoppar ''Pholidoptera griseoaptera'' (De Geer, 1773)
******* Familie Haglidae  – ikkje i Noreg.
****** Overfamilie sirissar (Grylloidea) 
******* Familie [[Sirissar|ekte sirissar]] (Gryllidae) 
******** hus-siriss ''Acheta domestica'' (Linnaeus, 1758)
******** marksiriss ''Gryllus campestris'' Linnaeus, 1758 – ikkje i Noreg, men er funnen på Bornholm i Danmark.
******* Familie Myrmecophilidae – ikkje i Noreg.
******* Familie jordsirissar (Gryllotalpidae)
******** jordsiriss ''Gryllotalpa gryllotalpa'' (Linnaeus, 1758)
****** Overfamilie Gryllacridoidea
******* Familie Cooloolidae  –  ikkje i Noreg.
******** Familie kongesirissar (Anostostomatidae)  – Mellom anna kjempe-wetaer, støyttann-wetaer, tre-wetaer og jord-wetaer.  – ikkje i Noreg. 22 artar på New Zealand.
******* Familie bladrullande sirissar (Gryllacrididae) – ikkje i Noreg.
******* Familie hòlegrashopper (Rhaphidophoridae)
******** Veksthusgrashoppe ''Tachycines asynamorus'' Adelung, 1902
******** Hole-wetaer, Macropathini – 60 artar på [[New Zealand]]. Ikkje i Noreg.
******* Familie Schizodactylidae  –  ikkje i Noreg.
******* Familie jerusalemsirissar (Stenopelmatidae)

== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Vortebitere og sirisser|Vortebitere og sirisser]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 2. august 2022.'' 
**''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' 
* Hansen, Lars Ove. Naturhistorisk museum (UiO) og Museumsprosjektet. ''Norges gresshopper (Orthoptera) og andre gresshoppe-lignende insekter.'' https://web.archive.org/web/20091030115318/http://www.nhm.uio.no/norort/
* Ottesen, Preben. 1992. ''Norges Gresshopper.''  Norske Insekttabeller Nr: 13.  Norsk entomologisk forening, 30 sider.
* Ottesen, P.S. (red.) 1993 ''Norske Insektfamilier og deres artsantall''. [[Norsk institutt for naturforskning|NINA]] utredning 055, 40 sider.
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lauvgrashopper og sirissar| ]]
[[Kategori:Grashopper]]</text>
      <sha1>b2fuuf1s461vkwrw9xsvrpkvihwgcmb</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Skip kalla opp etter nordmenn</title>
    <ns>14</ns>
    <id>400102</id>
    <revision>
      <id>3396714</id>
      <timestamp>2022-08-02T12:37:23Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretta sida med «[[Kategori:Skip kalla opp etter menneske|Nordmenn]] [[Kategori:Oppkallingar etter nordmenn]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="92" xml:space="preserve">[[Kategori:Skip kalla opp etter menneske|Nordmenn]]
[[Kategori:Oppkallingar etter nordmenn]]</text>
      <sha1>9yxitlhbcr4w954d1tx7igmutrs3uqv</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kutikula</title>
    <ns>0</ns>
    <id>400103</id>
    <revision>
      <id>3396721</id>
      <timestamp>2022-08-02T13:02:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/15275840|Kutikula]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1465" xml:space="preserve">
[[Fil:Chiapas-freshwater-crab-view1.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b4/Chiapas-freshwater-crab-view1.jpg/250px-Chiapas-freshwater-crab-view1.jpg|høgre|mini|Kutikula eller det ytre hudskjelettet hjå leddyr, som hjå [[Krabbe|krabbar]], er eit sterkt organisk materiale.]]
[[Fil:Fingernail_label.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9f/Fingernail_label.jpg/250px-Fingernail_label.jpg|høgre|mini|Den daude hudstripa ved naglerota, mellom negla og huda, blir omtalt som kutikula (cuticle). ]]
'''Kutikula''' er eit fleksibelt, men ofte hardt [[organisk materiale]].  Kutikula finst hos [[plantar]] og [[dyr]], særleg hjå [[rundormar]] og [[Leddyr|leddyra]], der det er del av det [[Eksoskjelett|ytre skjelettet]]. 

== Hjå menneske ==
Kutikula finst fleire stader på [[menneske]], og er «døde hudceller». Det finst i [[Hud|overhuda]] ([[epidermis]]), ved hårrota som vern av [[Hårsekk|hårsekken]] og ved [[Naglerot|neglerota]].  

Kutikula ved neglerota blir kalla for negleband.

== Hjå plantar ==
Hjå plantar er kutikula det [[Voks|voksaktige]] belegget som blir produsert av hudcellene til [[Lauv|bladet]].

== Hjå virvellause dyr ==
Kutikula finst særleg hjå [[leddyr]] og [[rundormar]], der det er del av det ytre skjelettet. Det ytre skjelettet er lagdelt og blir skifta ut når dyret veks. Kor mange [[hamskifte]] dyra går gjennom varierer mellom dei ulike organismane. 
[[Kategori:Anatomi]]</text>
      <sha1>ay843zenct5ij0x3bacmuvjpv2w8ooa</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396724</id>
      <parentid>3396721</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T13:03:53Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1482" xml:space="preserve">[[Fil:Chiapas-freshwater-crab-view1.jpg|mini|Kutikula eller det ytre hudskjelettet hjå leddyr, som hjå [[Krabbe|krabbar]], er eit sterkt organisk materiale.]]
[[Fil:Fingernail_label.jpg|lenkje=//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9f/Fingernail_label.jpg/250px-Fingernail_label.jpg|høgre|mini|Den daude hudstripa ved naglerota, mellom negla og huda, blir omtalt som kutikula (cuticle). ]]
'''Kutikula''' er eit fleksibelt, men ofte hardt [[organisk materiale]].  Kutikula finst hos [[plantar]] og [[dyr]], særleg hjå [[rundormar]] og [[Leddyr|leddyra]], der det er del av det [[Eksoskjelett|ytre skjelettet]]. 

== Hjå plantar ==
Hjå plantar er kutikula det [[Voks|voksaktige]] belegget som blir produsert av hudcellene til [[Lauv|bladet]].

== Hjå virvellause dyr ==
Kutikula finst særleg hjå [[leddyr]] og [[rundormar]], der det er del av det ytre skjelettet. Det ytre skjelettet er lagdelt og blir skifta ut når dyret veks. Kor mange [[hamskifte]] dyra går gjennom varierer mellom dei ulike organismane. 

== Hjå menneske ==
Kutikula finst fleire stader på [[menneske]], og er «døde hudceller». Det finst i [[Hud|overhuda]] ([[epidermis]]), ved hårrota som vern av [[Hårsekk|hårsekken]] og ved [[Naglerot|neglerota]].  

Kutikula ved neglerota blir kalla for negleband.

==Kjelder==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Kutikula|Kutikula]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 2. august 2022.''  
{{refslutt}}

[[Kategori:Anatomi]]</text>
      <sha1>fradvual3zvb3xgybzv60vbfm2ur8q5</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Hot Chip</title>
    <ns>0</ns>
    <id>400104</id>
    <revision>
      <id>3396725</id>
      <timestamp>2022-08-02T13:06:48Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/22581110|Hot Chip]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6604" xml:space="preserve"> 
[[Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata]]
'''Hot Chip''' er eit band som blei skipa i [[London]] i 2000 og som hovudsakleg speler [[elektronisk musikk]]. Dei har gitt ut fem studioalbum - ''Coming on Strong'', ''The Warning'', ''Made in the Dark'', ''One Life Stand'' og ''In Our Heads''.

== Historie ==

=== ''Coming on Strong'' ===
Etter å ha gitt ut plater på eiga hand i eit par år, skreiv bandet i 2003 under på ein kontrakt med Moshi Moshi, og gav der ut debut-LP-en sin, ''Coming on Strong'' i 2004. I løpet av denne perioden kom Felix Martin og Al Doyle med i bandet. Gruppa byrja å arbeida med det andre albumet sitt, og skreiv under kontrakt for å gje det ut i Storbritannia og USA med DFA Records og [[EMI]]. DFA og Astralwerks gav ut debutalbumet i USA for fyrste gong mot slutten av 2005.

=== ''The Warning'' ===
I 2006 gav Hot Chip ut det andre albumet sitt, ''The Warning''. På grunn av kontrakten sin med EMI i Storbritannia, fekk gruppa meir merksemd i media, og frå kritikarar. Albumet blei nominert til Nationwide Mercury Prize 2006,&lt;ref&gt;{{Cite web|last=Gibson, Owen|date=19. juli 2006|title=Mercury judges opt for eclectic shortlist|url=http://www.guardian.co.uk/uk/2006/jul/19/arts.mercuryprize2006|access-date=16. juni 2012|publisher=''[[The Guardian]]''}}&lt;/ref&gt; og vart blei som årets album av Mixmag.&lt;ref&gt;{{Cite web|title=Mixmag End Of Year Lists:2006|url=http://www.rocklistmusic.co.uk/mixmag.html#2006|access-date=16. juni 2012|publisher=rocklist.net}}&lt;/ref&gt; To av singlane frå albumet, «Over and Over» (mars 2006) og «Boy from School» (mai 2006), hamna på [[UK Singles Chart]]. «Over and Over» fekk òg ein del merksemd på grunn av [[Musikkvideo|musikkvideoen]], som var regissert av [[Nima Nourizadeh]]. Singelen blei utnemnd som årets singel i 2006 av det britiske musikkmagasinet ''[[NME]]''.&lt;ref&gt;{{Cite web|date=10. desember 2006|title=Hot Chip named track of the year|url=http://www.nme.com/news/nme/25390|access-date=16. juni 2012|publisher=''[[NME]]''}}&lt;/ref&gt;

=== ''Made in the Dark'' ===
Bandet gav ut det femte studioalbumet sitt, ''Made in the Dark'', den 4. februar 2008. Den første singelen frå albumet var «Shake a Fist», som blei gitt ut i avgrensa opplag på ein einsides 12&quot; i august 2007. Den andre singelen var «Ready for the Floor» i januar 2008, som hamna på sjetteplass i Storbritannia. I samanheng med reklamekampanjen for «Ready for the Floor» hadde gruppa ein opptreden på tv-programmet ''Friday Night with Jonathan Ross'' i januar 2008, og Joe Goddard deltok på ''Never Mind the Buzzcocks'' den 31. januar. I februar 2008 opptredde bandet på to amerikanske [[talkshow]], ''[[Jimmy Kimmel]] Live!'' og ''Last Call with [[Carson Daly]]''. Mot slutten av 2008 blei «Ready for the Floor» nominert til ein [[Grammy Award|grammypris]] for beste dancesong, men tapte for [[Daft Punk|Daft Punks]] sin «Harder, Better, Faster, Stronger». Den 7. mai 2008 blei den tredje singelen, «One Pure Thought», framført på &lt;nowiki&gt;&lt;i&gt;Live Lounge&lt;/i&gt;&lt;/nowiki&gt; på britiske Radio 1. Musikkvideoen for songen blei vald som ein av dei beste i 2008 på AllMusic.com.

=== ''One Life Stand'' ===
Etter å ha fullført ein verdsturné i februar 2009, vende Hot Chip tilbake til London, der dei byrja å skriva og spela inn dei fjerde albuma sitt, ''One Life Stand''.&lt;ref name=&quot;olsfacebook&quot;&gt;{{Cite web nb|title=Hot Chip: New Album 'One Life Stand', Out 8th February!|publisher=''[[Facebook]]''|url=http://www.facebook.com/note.php?note_id=168971234999|accessdate=10. november 2009|date=10. november 2009}}&lt;/ref&gt;

''One Life Stand'' kom ut den 1. februar 2010.

=== ''In Our Heads'' ===
Det sjølvproduserte femte studioalbumet, ''In Our Heads'', kom ut den 11. juni 2012 gjennom Domino.&lt;ref&gt;{{Cite web|date=1. mars 2012|title=Hot Chip's New Album In Your Heads Very Soon!|url=http://www.dominorecordco.com/uk/news/01-03-12/hot-chips-new-album-in-your-heads-very-soon/|access-date=16. juni 2012|publisher=[[Domino Recording Company]]}}&lt;/ref&gt;

== Medlemmer ==

* Alexis Taylor – [[vokalist]], [[synthesizer]], [[gitar]], [[perkusjon]], [[piano]]
* Joe Goddard – vokalist, synthesizer, perkusjon (òg med i The 2 Bears)
* Owen Clarke – gitar, [[bassgitar]], synthesizer, perkusjon
* Al Doyle – gitar, bakgrunnsvokal, synthesizer, perkusjon, bassgitar, [[flygelhorn]], [[Oljefat|steel pans]] (spelte òg gitar, bassgitar, synth, og perkusjon for LCD Soundsystem)
* Felix Martin – [[trommemaskin]], synthesizer, programmering
* Sarah Jones (frå New Young Pony Club) - byrja å spela [[Tromme|trommar]] og bakgrunnsvokal under Hot Chip's 2012 tour og var med i den offisielle musikkvideoen for «Night and Day», regissert av Peter Serafinowicz.
* Rob Smoughton aka Grovesnor - spelte trommar, gitar, perkusjon, bakgrunnsvokal og synth for Hot Chip medan dei turnerte i 2010 og blei medlem av bandet i 2012

=== Gjestemedlemmer ===

* Leo Taylor – trommar (spelar trommar for The Invisible)
* Charles Hayward – trommar
* Fimber Bravo – steel pan

== Diskografi ==

* ''Coming on Strong'' (2004)
* ''The Warning'' (2006)
* ''Made in the Dark'' (2008)
* ''One Life Stand'' (2010)
* ''In Our Heads'' (2012)

== Prisar og nominasjonar ==

=== Grammy Awards ===
{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
! rowspan=&quot;1&quot; |År
! rowspan=&quot;1&quot; width=&quot;220&quot; |Nominert verk
! rowspan=&quot;1&quot; |Pris
! rowspan=&quot;1&quot; width=&quot;120&quot; |Resultat
|-
| align=&quot;center&quot; |2009
| align=&quot;center&quot; |Hot Chip
| align=&quot;center&quot; |Best Dance Recording for &quot;Ready for the Floor&quot;
| align=&quot;center&quot; |Nominert
|-
|}

=== Mercury Prize ===
{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
! rowspan=&quot;1&quot; |År
! rowspan=&quot;1&quot; width=&quot;220&quot; |Nominert verk
! rowspan=&quot;1&quot; |Pris
! rowspan=&quot;1&quot; width=&quot;120&quot; |Resultat
|-
| align=&quot;center&quot; |2006
| align=&quot;center&quot; |Hot Chip
| align=&quot;center&quot; |Mercury Music Prize
| align=&quot;center&quot; |Nominert
|-
|}

=== Virgin Media Music Awards ===
{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
! rowspan=&quot;1&quot; |År
! rowspan=&quot;1&quot; width=&quot;220&quot; |Nominert verk
! rowspan=&quot;1&quot; |Pris
! rowspan=&quot;1&quot; width=&quot;120&quot; |Resultat
|-
| align=&quot;center&quot; |2010
| align=&quot;center&quot; |Hot Chip
| align=&quot;center&quot; |Beste video for «I Feel Better»
| align=&quot;center&quot; |Nominert
|-
| align=&quot;center&quot; |2010
| align=&quot;center&quot; |Hot Chip
| align=&quot;center&quot; |Beste album for &quot;One Life Stand&quot;
| align=&quot;center&quot; |Nominert
|-
|}

== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Hot Chip|Hot Chip]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 2. august 2022.''  
{{refslutt}}
&lt;references /&gt;

== Bakgrunnsstoff ==

[[Kategori:Musikkgrupper skipa i 2000]]
[[Kategori:Britiske popgrupper]]
[[Kategori:Britiske musikkgrupper]]</text>
      <sha1>df59oke9i4qza88anli3k5amczveyqx</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396726</id>
      <parentid>3396725</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T13:07:43Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6628" xml:space="preserve">{{infoboks musikkgruppe}}
'''Hot Chip''' er eit band som blei skipa i [[London]] i 2000 og som hovudsakleg speler [[elektronisk musikk]]. Dei har gitt ut fem studioalbum - ''Coming on Strong'', ''The Warning'', ''Made in the Dark'', ''One Life Stand'' og ''In Our Heads''.

== Historie ==

=== ''Coming on Strong'' ===
Etter å ha gitt ut plater på eiga hand i eit par år, skreiv bandet i 2003 under på ein kontrakt med Moshi Moshi, og gav der ut debut-LP-en sin, ''Coming on Strong'' i 2004. I løpet av denne perioden kom Felix Martin og Al Doyle med i bandet. Gruppa byrja å arbeida med det andre albumet sitt, og skreiv under kontrakt for å gje det ut i Storbritannia og USA med DFA Records og [[EMI]]. DFA og Astralwerks gav ut debutalbumet i USA for fyrste gong mot slutten av 2005.

=== ''The Warning'' ===
I 2006 gav Hot Chip ut det andre albumet sitt, ''The Warning''. På grunn av kontrakten sin med EMI i Storbritannia, fekk gruppa meir merksemd i media, og frå kritikarar. Albumet blei nominert til Nationwide Mercury Prize 2006,&lt;ref&gt;{{Cite web|last=Gibson, Owen|date=19. juli 2006|title=Mercury judges opt for eclectic shortlist|url=http://www.guardian.co.uk/uk/2006/jul/19/arts.mercuryprize2006|access-date=16. juni 2012|publisher=''[[The Guardian]]''}}&lt;/ref&gt; og vart blei som årets album av Mixmag.&lt;ref&gt;{{Cite web|title=Mixmag End Of Year Lists:2006|url=http://www.rocklistmusic.co.uk/mixmag.html#2006|access-date=16. juni 2012|publisher=rocklist.net}}&lt;/ref&gt; To av singlane frå albumet, «Over and Over» (mars 2006) og «Boy from School» (mai 2006), hamna på [[UK Singles Chart]]. «Over and Over» fekk òg ein del merksemd på grunn av [[Musikkvideo|musikkvideoen]], som var regissert av [[Nima Nourizadeh]]. Singelen blei utnemnd som årets singel i 2006 av det britiske musikkmagasinet ''[[NME]]''.&lt;ref&gt;{{Cite web|date=10. desember 2006|title=Hot Chip named track of the year|url=http://www.nme.com/news/nme/25390|access-date=16. juni 2012|publisher=''[[NME]]''}}&lt;/ref&gt;

=== ''Made in the Dark'' ===
Bandet gav ut det femte studioalbumet sitt, ''Made in the Dark'', den 4. februar 2008. Den første singelen frå albumet var «Shake a Fist», som blei gitt ut i avgrensa opplag på ein einsides 12&quot; i august 2007. Den andre singelen var «Ready for the Floor» i januar 2008, som hamna på sjetteplass i Storbritannia. I samanheng med reklamekampanjen for «Ready for the Floor» hadde gruppa ein opptreden på tv-programmet ''Friday Night with Jonathan Ross'' i januar 2008, og Joe Goddard deltok på ''Never Mind the Buzzcocks'' den 31. januar. I februar 2008 opptredde bandet på to amerikanske [[talkshow]], ''[[Jimmy Kimmel]] Live!'' og ''Last Call with [[Carson Daly]]''. Mot slutten av 2008 blei «Ready for the Floor» nominert til ein [[Grammy Award|grammypris]] for beste dancesong, men tapte for [[Daft Punk|Daft Punks]] sin «Harder, Better, Faster, Stronger». Den 7. mai 2008 blei den tredje singelen, «One Pure Thought», framført på &lt;nowiki&gt;&lt;i&gt;Live Lounge&lt;/i&gt;&lt;/nowiki&gt; på britiske Radio 1. Musikkvideoen for songen blei vald som ein av dei beste i 2008 på AllMusic.com.

=== ''One Life Stand'' ===
Etter å ha fullført ein verdsturné i februar 2009, vende Hot Chip tilbake til London, der dei byrja å skriva og spela inn dei fjerde albuma sitt, ''One Life Stand''.&lt;ref name=&quot;olsfacebook&quot;&gt;{{Cite web nb|title=Hot Chip: New Album 'One Life Stand', Out 8th February!|publisher=''[[Facebook]]''|url=http://www.facebook.com/note.php?note_id=168971234999|accessdate=10. november 2009|date=10. november 2009}}&lt;/ref&gt;

''One Life Stand'' kom ut den 1. februar 2010.

=== ''In Our Heads'' ===
Det sjølvproduserte femte studioalbumet, ''In Our Heads'', kom ut den 11. juni 2012 gjennom Domino.&lt;ref&gt;{{Cite web|date=1. mars 2012|title=Hot Chip's New Album In Your Heads Very Soon!|url=http://www.dominorecordco.com/uk/news/01-03-12/hot-chips-new-album-in-your-heads-very-soon/|access-date=16. juni 2012|publisher=[[Domino Recording Company]]}}&lt;/ref&gt;

== Medlemmer ==

* Alexis Taylor – [[vokalist]], [[synthesizer]], [[gitar]], [[perkusjon]], [[piano]]
* Joe Goddard – vokalist, synthesizer, perkusjon (òg med i The 2 Bears)
* Owen Clarke – gitar, [[bassgitar]], synthesizer, perkusjon
* Al Doyle – gitar, bakgrunnsvokal, synthesizer, perkusjon, bassgitar, [[flygelhorn]], [[Oljefat|steel pans]] (spelte òg gitar, bassgitar, synth, og perkusjon for LCD Soundsystem)
* Felix Martin – [[trommemaskin]], synthesizer, programmering
* Sarah Jones (frå New Young Pony Club) - byrja å spela [[Tromme|trommar]] og bakgrunnsvokal under Hot Chip's 2012 tour og var med i den offisielle musikkvideoen for «Night and Day», regissert av Peter Serafinowicz.
* Rob Smoughton aka Grovesnor - spelte trommar, gitar, perkusjon, bakgrunnsvokal og synth for Hot Chip medan dei turnerte i 2010 og blei medlem av bandet i 2012

=== Gjestemedlemmer ===

* Leo Taylor – trommar (spelar trommar for The Invisible)
* Charles Hayward – trommar
* Fimber Bravo – steel pan

== Diskografi ==

* ''Coming on Strong'' (2004)
* ''The Warning'' (2006)
* ''Made in the Dark'' (2008)
* ''One Life Stand'' (2010)
* ''In Our Heads'' (2012)

== Prisar og nominasjonar ==

=== Grammy Awards ===
{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
! rowspan=&quot;1&quot; |År
! rowspan=&quot;1&quot; width=&quot;220&quot; |Nominert verk
! rowspan=&quot;1&quot; |Pris
! rowspan=&quot;1&quot; width=&quot;120&quot; |Resultat
|-
| align=&quot;center&quot; |2009
| align=&quot;center&quot; |Hot Chip
| align=&quot;center&quot; |Best Dance Recording for &quot;Ready for the Floor&quot;
| align=&quot;center&quot; |Nominert
|-
|}

=== Mercury Prize ===
{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
! rowspan=&quot;1&quot; |År
! rowspan=&quot;1&quot; width=&quot;220&quot; |Nominert verk
! rowspan=&quot;1&quot; |Pris
! rowspan=&quot;1&quot; width=&quot;120&quot; |Resultat
|-
| align=&quot;center&quot; |2006
| align=&quot;center&quot; |Hot Chip
| align=&quot;center&quot; |Mercury Music Prize
| align=&quot;center&quot; |Nominert
|-
|}

=== Virgin Media Music Awards ===
{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
! rowspan=&quot;1&quot; |År
! rowspan=&quot;1&quot; width=&quot;220&quot; |Nominert verk
! rowspan=&quot;1&quot; |Pris
! rowspan=&quot;1&quot; width=&quot;120&quot; |Resultat
|-
| align=&quot;center&quot; |2010
| align=&quot;center&quot; |Hot Chip
| align=&quot;center&quot; |Beste video for «I Feel Better»
| align=&quot;center&quot; |Nominert
|-
| align=&quot;center&quot; |2010
| align=&quot;center&quot; |Hot Chip
| align=&quot;center&quot; |Beste album for &quot;One Life Stand&quot;
| align=&quot;center&quot; |Nominert
|-
|}

== Kjelder ==
{{refopning}}
&lt;references /&gt;
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Hot Chip|Hot Chip]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 2. august 2022.''  
{{refslutt}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Musikkgrupper skipa i 2000]]
[[Kategori:Britiske popgrupper]]
[[Kategori:Britiske musikkgrupper]]</text>
      <sha1>kj71uuouvqbn0fviev2h9j5clbw58zd</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396727</id>
      <parentid>3396726</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T13:25:57Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Made in the Dark */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="6597" xml:space="preserve">{{infoboks musikkgruppe}}
'''Hot Chip''' er eit band som blei skipa i [[London]] i 2000 og som hovudsakleg speler [[elektronisk musikk]]. Dei har gitt ut fem studioalbum - ''Coming on Strong'', ''The Warning'', ''Made in the Dark'', ''One Life Stand'' og ''In Our Heads''.

== Historie ==

=== ''Coming on Strong'' ===
Etter å ha gitt ut plater på eiga hand i eit par år, skreiv bandet i 2003 under på ein kontrakt med Moshi Moshi, og gav der ut debut-LP-en sin, ''Coming on Strong'' i 2004. I løpet av denne perioden kom Felix Martin og Al Doyle med i bandet. Gruppa byrja å arbeida med det andre albumet sitt, og skreiv under kontrakt for å gje det ut i Storbritannia og USA med DFA Records og [[EMI]]. DFA og Astralwerks gav ut debutalbumet i USA for fyrste gong mot slutten av 2005.

=== ''The Warning'' ===
I 2006 gav Hot Chip ut det andre albumet sitt, ''The Warning''. På grunn av kontrakten sin med EMI i Storbritannia, fekk gruppa meir merksemd i media, og frå kritikarar. Albumet blei nominert til Nationwide Mercury Prize 2006,&lt;ref&gt;{{Cite web|last=Gibson, Owen|date=19. juli 2006|title=Mercury judges opt for eclectic shortlist|url=http://www.guardian.co.uk/uk/2006/jul/19/arts.mercuryprize2006|access-date=16. juni 2012|publisher=''[[The Guardian]]''}}&lt;/ref&gt; og vart blei som årets album av Mixmag.&lt;ref&gt;{{Cite web|title=Mixmag End Of Year Lists:2006|url=http://www.rocklistmusic.co.uk/mixmag.html#2006|access-date=16. juni 2012|publisher=rocklist.net}}&lt;/ref&gt; To av singlane frå albumet, «Over and Over» (mars 2006) og «Boy from School» (mai 2006), hamna på [[UK Singles Chart]]. «Over and Over» fekk òg ein del merksemd på grunn av [[Musikkvideo|musikkvideoen]], som var regissert av [[Nima Nourizadeh]]. Singelen blei utnemnd som årets singel i 2006 av det britiske musikkmagasinet ''[[NME]]''.&lt;ref&gt;{{Cite web|date=10. desember 2006|title=Hot Chip named track of the year|url=http://www.nme.com/news/nme/25390|access-date=16. juni 2012|publisher=''[[NME]]''}}&lt;/ref&gt;

=== ''Made in the Dark'' ===
Bandet gav ut det femte studioalbumet sitt, ''Made in the Dark'', den 4. februar 2008. Den første singelen frå albumet var «Shake a Fist», som blei gitt ut i avgrensa opplag på ein einsides 12&quot; i august 2007. Den andre singelen var «Ready for the Floor» i januar 2008, som hamna på sjetteplass i Storbritannia. I samanheng med reklamekampanjen for «Ready for the Floor» hadde gruppa ein opptreden på tv-programmet ''Friday Night with Jonathan Ross'' i januar 2008, og Joe Goddard deltok på ''Never Mind the Buzzcocks'' den 31. januar. I februar 2008 opptredde bandet på to amerikanske [[talkshow]], ''[[Jimmy Kimmel]] Live!'' og ''Last Call with [[Carson Daly]]''. Mot slutten av 2008 blei «Ready for the Floor» nominert til ein [[Grammy Award|grammypris]] for beste dancesong, men tapte for [[Daft Punk]] sin «Harder, Better, Faster, Stronger». Den 7. mai 2008 blei den tredje singelen, «One Pure Thought», framført på ''Live Lounge'' på britiske Radio 1. Musikkvideoen for songen blei vald som ein av dei beste i 2008 på AllMusic.com.

=== ''One Life Stand'' ===
Etter å ha fullført ein verdsturné i februar 2009, vende Hot Chip tilbake til London, der dei byrja å skriva og spela inn dei fjerde albuma sitt, ''One Life Stand''.&lt;ref name=&quot;olsfacebook&quot;&gt;{{Cite web nb|title=Hot Chip: New Album 'One Life Stand', Out 8th February!|publisher=''[[Facebook]]''|url=http://www.facebook.com/note.php?note_id=168971234999|accessdate=10. november 2009|date=10. november 2009}}&lt;/ref&gt;

''One Life Stand'' kom ut den 1. februar 2010.

=== ''In Our Heads'' ===
Det sjølvproduserte femte studioalbumet, ''In Our Heads'', kom ut den 11. juni 2012 gjennom Domino.&lt;ref&gt;{{Cite web|date=1. mars 2012|title=Hot Chip's New Album In Your Heads Very Soon!|url=http://www.dominorecordco.com/uk/news/01-03-12/hot-chips-new-album-in-your-heads-very-soon/|access-date=16. juni 2012|publisher=[[Domino Recording Company]]}}&lt;/ref&gt;

== Medlemmer ==

* Alexis Taylor – [[vokalist]], [[synthesizer]], [[gitar]], [[perkusjon]], [[piano]]
* Joe Goddard – vokalist, synthesizer, perkusjon (òg med i The 2 Bears)
* Owen Clarke – gitar, [[bassgitar]], synthesizer, perkusjon
* Al Doyle – gitar, bakgrunnsvokal, synthesizer, perkusjon, bassgitar, [[flygelhorn]], [[Oljefat|steel pans]] (spelte òg gitar, bassgitar, synth, og perkusjon for LCD Soundsystem)
* Felix Martin – [[trommemaskin]], synthesizer, programmering
* Sarah Jones (frå New Young Pony Club) - byrja å spela [[Tromme|trommar]] og bakgrunnsvokal under Hot Chip's 2012 tour og var med i den offisielle musikkvideoen for «Night and Day», regissert av Peter Serafinowicz.
* Rob Smoughton aka Grovesnor - spelte trommar, gitar, perkusjon, bakgrunnsvokal og synth for Hot Chip medan dei turnerte i 2010 og blei medlem av bandet i 2012

=== Gjestemedlemmer ===

* Leo Taylor – trommar (spelar trommar for The Invisible)
* Charles Hayward – trommar
* Fimber Bravo – steel pan

== Diskografi ==

* ''Coming on Strong'' (2004)
* ''The Warning'' (2006)
* ''Made in the Dark'' (2008)
* ''One Life Stand'' (2010)
* ''In Our Heads'' (2012)

== Prisar og nominasjonar ==

=== Grammy Awards ===
{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
! rowspan=&quot;1&quot; |År
! rowspan=&quot;1&quot; width=&quot;220&quot; |Nominert verk
! rowspan=&quot;1&quot; |Pris
! rowspan=&quot;1&quot; width=&quot;120&quot; |Resultat
|-
| align=&quot;center&quot; |2009
| align=&quot;center&quot; |Hot Chip
| align=&quot;center&quot; |Best Dance Recording for &quot;Ready for the Floor&quot;
| align=&quot;center&quot; |Nominert
|-
|}

=== Mercury Prize ===
{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
! rowspan=&quot;1&quot; |År
! rowspan=&quot;1&quot; width=&quot;220&quot; |Nominert verk
! rowspan=&quot;1&quot; |Pris
! rowspan=&quot;1&quot; width=&quot;120&quot; |Resultat
|-
| align=&quot;center&quot; |2006
| align=&quot;center&quot; |Hot Chip
| align=&quot;center&quot; |Mercury Music Prize
| align=&quot;center&quot; |Nominert
|-
|}

=== Virgin Media Music Awards ===
{| class=&quot;wikitable&quot; border=&quot;1&quot;
! rowspan=&quot;1&quot; |År
! rowspan=&quot;1&quot; width=&quot;220&quot; |Nominert verk
! rowspan=&quot;1&quot; |Pris
! rowspan=&quot;1&quot; width=&quot;120&quot; |Resultat
|-
| align=&quot;center&quot; |2010
| align=&quot;center&quot; |Hot Chip
| align=&quot;center&quot; |Beste video for «I Feel Better»
| align=&quot;center&quot; |Nominert
|-
| align=&quot;center&quot; |2010
| align=&quot;center&quot; |Hot Chip
| align=&quot;center&quot; |Beste album for &quot;One Life Stand&quot;
| align=&quot;center&quot; |Nominert
|-
|}

== Kjelder ==
{{refopning}}
&lt;references /&gt;
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Hot Chip|Hot Chip]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 2. august 2022.''  
{{refslutt}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Musikkgrupper skipa i 2000]]
[[Kategori:Britiske popgrupper]]
[[Kategori:Britiske musikkgrupper]]</text>
      <sha1>jiqn1gl2fdl8qi5lzkaf7ujsoxy84l0</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Brukar:Tostarpadius/common.js</title>
    <ns>2</ns>
    <id>400105</id>
    <revision>
      <id>3396731</id>
      <timestamp>2022-08-02T14:37:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Tostarpadius</username>
        <id>11728</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretta sida med «// show all interwiki-links in alphabetical order without having the five nordic languages at the beginning $( function() { 	var lista = []; 	$(&quot;.interlanguage-link&quot;).each(function(){ 		lista.push({lang:this.firstElementChild.title.match(/ – (.*)/)[1],kod:this.attributes.class.nodeValue.match(/(interwiki-.*?) /)[1]}); 	}); 	lista.sort(function(a,b) { 		return(b.lang.localeCompare(a.lang)); 	}); 	for (s=0; s&lt;lista.length; s++) { 		e = document.getElementsByClassName(l…»</comment>
      <model>javascript</model>
      <format>text/javascript</format>
      <text bytes="552" xml:space="preserve">// show all interwiki-links in alphabetical order without having the five nordic languages at the beginning
$( function() {
	var lista = [];
	$(&quot;.interlanguage-link&quot;).each(function(){
		lista.push({lang:this.firstElementChild.title.match(/ – (.*)/)[1],kod:this.attributes.class.nodeValue.match(/(interwiki-.*?) /)[1]});
	});
	lista.sort(function(a,b) {
		return(b.lang.localeCompare(a.lang));
	});
	for (s=0; s&lt;lista.length; s++) {
		e = document.getElementsByClassName(lista[s].kod)[0];
		e.parentNode.insertBefore(e,e.parentNode.firstChild);
	}
});</text>
      <sha1>8fnjata0c6ut474xa2gd9cxeu57fiuu</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Skip kalla opp etter Noreg</title>
    <ns>14</ns>
    <id>400106</id>
    <revision>
      <id>3396738</id>
      <timestamp>2022-08-02T15:18:26Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretta sida med «[[Kategori:Skip kalla opp etter norske stader|Noreg]] [[Kategori:Skip kalla opp etter land|Noreg]] [[Kategori:Oppkallingar etter Noreg]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="136" xml:space="preserve">[[Kategori:Skip kalla opp etter norske stader|Noreg]]
[[Kategori:Skip kalla opp etter land|Noreg]]
[[Kategori:Oppkallingar etter Noreg]]</text>
      <sha1>35v7ffb2c2z9yxbq0uistqtbfs34acs</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>The Proclaimers</title>
    <ns>0</ns>
    <id>400107</id>
    <revision>
      <id>3396744</id>
      <timestamp>2022-08-02T15:23:18Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/17779660|The Proclaimers]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1650" xml:space="preserve">'''The Proclaimers''' er eit skotsk band som består av dei einegga tvillingane [[Charlie Reid|Charlie]] og [[Craig Rei|Craig Reid]]. Dei er mest kjente for songane «Lettar from America» og «I'm Gonna Be (500 Miles)», som var temasong i filmen ''Benny &amp; Joon''. 

Bandet blei skipa  i 1983, og fanga publikumsmerksemd i januar 1987 etter å ha opptredd på populærmusikkprogrammet ''The Tube'' på britisk fjernsyn. «Letter From America» nådde tredjeplassen på dei britiske spelelistene, og albumet ''This is the Story'' selde til gull. Oppfølgjaralbumet ''Sunshine on Leith'' er kjent for songane «I'm Gonna Be...» og «I'm on My Way» (som seinare blei endå meir populær gjennom filmen ''[[Shrek]]'').

Brørne er òg kjende for å vera store tilhengarar av Edinburgh-fotballklubben Hibernian F.C.&lt;ref&gt;[http://www.prostamerika.com/ProclaimersInterview.html We walk 500 yards to interview The Proclaimers] {{Wayback|url=http://www.prostamerika.com/ProclaimersInterview.html|date=20080927043254}}&lt;/ref&gt;  Klubben har hitten deira «Sunshine on Leith» som offisiell klubbsong.

== Diskografi ==

* ''This is the Story'' (1987)
* ''Sunshine on Leith'' (1988)
* ''King of the Road'' (1990) (EP)
* ''Hit the Highway'' (1994)
* ''Persevere'' (2001)
* ''The Best of The Proclaimers 1987-2002'' (2002)
* ''The Best of The Proclaimers 1987-2002'' (2002) (DVD)
* ''Born Innocent'' (2003 (UK), 2004 (US))
* ''Finest'' (2004) [kun UK]
* ''Restless Soul'' (2005)
* ''Life with You'' (2007)
* ''Notes &amp; Rhymes'' (2009)
* ''Like Comedy'' (2012)

== Kjelder ==
&lt;references /&gt;
[[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1983]]
[[Kategori:Britiske musikkgrupper]]</text>
      <sha1>6fcel9rjjkb0cwpfzhrpmk9nf825ufv</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396745</id>
      <parentid>3396744</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T15:24:30Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="1905" xml:space="preserve">{{infoboks musikkgruppe}}
'''The Proclaimers''' er eit skotsk band som består av dei einegga tvillingane [[Charlie Reid|Charlie]] og [[Craig Reid]]. Dei er mest kjente for songane «Lettar from America» og «I'm Gonna Be (500 Miles)», som var temasong i filmen ''Benny &amp; Joon''. 

Bandet blei skipa  i 1983, og fanga publikumsmerksemd i januar 1987 etter å ha opptredd på populærmusikkprogrammet ''The Tube'' på britisk fjernsyn. «Letter From America» nådde tredjeplassen på dei britiske spelelistene, og albumet ''This is the Story'' selde til gull. Oppfølgjaralbumet ''Sunshine on Leith'' er kjent for songane «I'm Gonna Be...» og «I'm on My Way» (som seinare blei endå meir populær gjennom filmen ''[[Shrek]]'').

Brørne er òg kjende for å vera store tilhengarar av Edinburgh-fotballklubben Hibernian F.C.&lt;ref&gt;[http://www.prostamerika.com/ProclaimersInterview.html We walk 500 yards to interview The Proclaimers] {{Wayback|url=http://www.prostamerika.com/ProclaimersInterview.html|date=20080927043254}}&lt;/ref&gt;  Klubben har hitten deira «Sunshine on Leith» som offisiell klubbsong.

== Diskografi ==

* ''This is the Story'' (1987)
* ''Sunshine on Leith'' (1988)
* ''King of the Road'' (1990) (EP)
* ''Hit the Highway'' (1994)
* ''Persevere'' (2001)
* ''The Best of The Proclaimers 1987-2002'' (2002)
* ''The Best of The Proclaimers 1987-2002'' (2002) (DVD)
* ''Born Innocent'' (2003 (UK), 2004 (US))
* ''Finest'' (2004) [kun UK]
* ''Restless Soul'' (2005)
* ''Life with You'' (2007)
* ''Notes &amp; Rhymes'' (2009)
* ''Like Comedy'' (2012)

== Kjelder ==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:The Proclaimers|The Proclaimers]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 2. august 2022.''  
{{refslutt}}

==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1983]]
[[Kategori:Britiske musikkgrupper]]</text>
      <sha1>bc4gdhy9af33rtptma7mxjbquj0icqf</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Judith Weir</title>
    <ns>0</ns>
    <id>400108</id>
    <revision>
      <id>3396746</id>
      <timestamp>2022-08-02T15:29:40Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>Laga gjennom omsetjing av sida «[[:en:Special:Redirect/revision/1055911892|Judith Weir]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11030" xml:space="preserve">
'''Judith Weir''' CBE ({{Datoar}}) er ein britisk komponist og den fyrste kvinnelege [[Master of the Queen's Music]].&lt;ref&gt;{{cite news|date=22 July 2014|title=Queen's new composer Judith Weir hails 'boss'|newspaper=heraldscotland|url=http://www.heraldscotland.com/arts-ents/music/queens-new-composer-judith-weir-hails-boss.1406046066|access-date=22 July 2014}}&lt;/ref&gt;

== Liv ==
Weir var fødd i [[Cambridge]] i England, med skotske foreldre. Ho studerte under [[John Tavener]] ved [[North London Collegiate School]],&lt;ref&gt;{{Cite news|last=Morrison|first=Richard|date=18 January 2008|title=The wonderful Judith Weir – With a Barbican weekend devoted to her music, the composer Judith Weir is being feted as never before|work=The Times &amp; Sunday Times Archives|publisher=Times Newspapers|location=London|url=http://entertainment.timesonline.co.uk/tol/arts_and_entertainment/music/article3205137.ece|access-date=31 January 2011}}&lt;/ref&gt; og deretter under [[Robin Holloway]] ved [[King's College, Cambridge]], som ho gjekk ut frå i 1976. Musikken hennar byggjer ofte på kjelder frå mellomalderen og frå tradisjonelle soger og musikk frå heimlandet til foreldra, [[Skotsk musikk|Skottland]]. Sjølv om ho har oppnådd internasjonal anerkjenning for orkester- og kammerverka sine, er Weir best kjend for operaene og teaterverka sine. Frå 1995 til 2000 var ho kunstnarisk leiar for [[Spitalfields Festival]] i London. Ho hadde stillinga Composer in Association for [[City of Birmingham Symphony Orchestra]] frå 1995 til 1998. Ho blei tildelt Lincoln Center sin Stoeger Prize i 1997, South Bank Show sin musikkpris i 2001 og [[Incorporated Society of Musicians|ISM]] sin Distinguished Musician Award i 2010. I 2007 var ho den tredje vinnaren av [[The Queen's Medal for Music|Queen's Medal for Music]]. Ho var Visiting Distinguished Research Professor in Composition ved [[Cardiff University]] frå 2006 til 2009.

I 2005 blei Weir utnemnd til [[Den britiske imperieordenen|CBE]] for bidrag til musikk. I 2014 blei ho utnemnd til Master of the Queen's Music etter [[Peter Maxwell Davies]].&lt;ref&gt;{{Cite web|title=News - Judith Weir appointed Master of the Queen's Music - Music Sales Classical|url=http://www.musicsalesclassical.com/news/2995|access-date=22 October 2018|website=www.musicsalesclassical.com}}&lt;/ref&gt; I mai 2015 vann Weir The Ivors Classical Music Award ved [[Ivor Novello-prisen|Ivor Novello Awards]].&lt;ref&gt;{{Cite news|date=22 May 2015|title=The Ivors 2015 Winners, Ivor Novello Awards, Judith Weir|work=The Ivors|agency=BASCA|url=http://theivors.com/the-ivors-2015-winners/|url-status=dead|access-date=28 February 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20160303061210/http://theivors.com/the-ivors-2015-winners/|archive-date=3 March 2016}}&lt;/ref&gt;

Weir er medlem av Incorporated Society of Musicians. I 2018 blei ho vald som Honorary Fellow av [[Royal Society of Edinburgh]].&lt;ref&gt;{{Cite news|title=Ms Judith Weir HonFRSE - The Royal Society of Edinburgh|language=en-GB|work=The Royal Society of Edinburgh|url=https://www.rse.org.uk/fellow/judith-weir/|access-date=2018-03-14}}&lt;/ref&gt;

== Musikk ==
Musikkspråket til Weir er noks konservativt, med det som er skildra som «knack of making simple musical ideas appear freshly mysterious.»&lt;ref name=&quot;CLEM&quot;&gt;{{Cite news|last=Clements|first=Andrew|date=13 March 2012|title=Miss Fortune – review|work=The Guardian|location=London|url=https://www.theguardian.com/music/2012/mar/13/miss-fortune-review}}&lt;/ref&gt; Det fyrste bestillingsverket hennar, ''King Harald's Saga'' frå 1979, byggjer på ''[[Heimskringla]]'' og [[slaget ved Stamford bru]], og er eit [[monodrama]] utan akkompagnement.  Det fyrste sceneverket henna, ''The Black Spider'', var ein opera i ei akt som hadde premiere i Canterbury i 1985 og bygde laust på kortromanen av same namn av [[Jeremias Gotthelf]]. Ho har seinare skrive ein annan «mikro-opera», tre operaer i full lengd og ein opera for fjernsyn. I 1987 hadde den fyrste halvlange operaen hennar, ''A Night at the Chinese Opera'', premiere ved [[Kent Opera]]. Deretter følgde tre operaer i full lengd - ''The Vanishing Bridegroom'' (1990), ''Blond Eckbert'' (1994), som var bestil av [[English National Opera]],&lt;ref&gt;{{Cite web|title=Opera Composers: W|url=http://opera.stanford.edu/composers/W.html|access-date=22 October 2018|website=opera.stanford.edu}}&lt;/ref&gt; og ''Miss Fortune (Achterbahn)'' (2011). I 2005 hadde fjernsynsoperaen hennar ''Armida'' premiere på den britiske fjernsynskanalen [[Channel 4|Channel Four]]. Verket var laga i samarbeid med [[Regissøren Margaret Williams|Margaret Williams]].&lt;ref&gt;{{Cite web|title=Judith Weir - Armida (2005) - Music Sales Classical|url=http://www.chesternovello.com/default.aspx?TabId=2432&amp;State_3041=2&amp;workId_3041=34840|access-date=22 October 2018|website=www.chesternovello.com}}&lt;/ref&gt; Weir sine bestillingsverk omfattar mellom anna ''woman.life.song'' (2000) for [[Jessye Norman]] og ''We are Shadows'' (1999) for [[Simon Rattle]]. I januar 2008 var Weir fokus for BBC si årlege komponinsthelg ved [[Barbican Centre]] i London. Det fire dagar lange programmet enda med ei urframføring av det nye bestillingsverket hennar ''CONCRETE'', ein kormotett. Verket var inspirert av sjølve Barbican-bygningen, ein modernistisk sementbygning. Ho skildra det som «an imaginary excavation of the Barbican Centre, burrowing through 2,500 years of historical rubble».&lt;ref&gt;{{Cite news|date=28 December 2007|title=Musical Work rises from the concrete Barbican|work=London Evening Standard|url=https://www.standard.co.uk/news/musical-work-rises-from-the-concrete-barbican-6636654.html|access-date=18 October 2017}}&lt;/ref&gt;

Den fyrste offentlege framføringa av Weir sitt arrangement av den britiske nasjonalsongen, «[[God Save the King/Queen|God Save the Queen]]», blei framført ved nygravlegginga av kong [[Rikard III av England|Rikard III]] ved domkyrkja i Leicester den 26. mars 2015.

* ''King Harald's Saga'' (1979)
* ''The Black Spider'' (6. mars 1985, Canterbury); finst også i ein utvida versjon for Hamburg statsopera (8. februar 2009, Hamburg)
* ''The Consolations of Scholarship'' (5. mai 1985, [[Durham]])
* ''A Night at the Chinese Opera'' (8. juli 1987, Cheltenham)
* ''HEAVEN ABLAZE in His Breast'' (5. oktober 1989, Basildon), basert på «Der Sandman» av [[E.T.A. Hoffmann]], vann prisen for innovativt verk ved OperaScreen i 1991.&lt;ref&gt;Weir, Judith. Memoirs of an Accidental Film Artist. In: ''A Night in at the Opera - Media representations of Opera''. Edited by Jeremy Tambling. John Libbey &amp; Company Ltd, London, 1994, p57.&lt;/ref&gt;
* ''The Vanishing Bridegroom'' (1990, Glasgow); finst også i ein [[Kammermusikk|kammerversjon]] (1990)
* ''Scipio's Dream'' (1991, fjernsynssending for [[BBC]]), basert på ''Il sogno di Scipione'' av [[Pietro Metastasio|Metastasio]]
* ''The Skriker'' (27 January 1994, London) - musikk til eit skodespel av [[Caryl Churchill]] med same namn
* ''Blond Eckbert'' (20. april 1994, London); finst også i ein såkalla «pocketversjon» (redusert til ei akt frå to; 2006)
* ''Armida'' (2005, fjernsynssending for Channel Four)
* ''Miss Fortune (Achterbahn)'' (21. juli 2011, [[Bregenzer Festspiele]])

'''Kjelder'''

=== Andre komposisjonar ===

* ''Music for 247 Strings'' (1981, [[fiolin]], [[piano]])
* ''Thread!'' (1981, narrator, [[Kammermusikk|kammerensemble]])
* ''Scotch Minstrelsy'' (1982, [[tenor]] eller soprano, piano)
* ''The Art of Touching the Keyboard'' (1983, piano)
* ''Missa Del Cid'' (1988, SAAATTTBBB choir), opphavleg del av BBC sin ''Sound on Film'' series; seinare oppført sjølvstendig.&lt;ref&gt;Weir, Judith. Memoirs of an Accidental Film Artist. In: ''A Night in at the Opera - Media representations of Opera.'' Edited by [[Jeremy Tambling]]. John Libbey &amp; Company Ltd, London, 1994, p58.&lt;/ref&gt;
* String Quartet (1990)
* ''Musicians Wrestle Everywhere'' (1994, [[Tverrfløyte|fløyte]], [[obo]], [[bassklarinett]], [[Valthorn|horn]], [[trombone]], piano, [[cello]], [[kontrabass]])
* ''Forest'' (1995, [[orkester]])
* Piano Concerto (1997, piano, [[strengeinstrument]])
* ''Storm'' (1997, barnekor, SSAA-kor, kammerensemble)
* ''Natural History'' (1998, sopran, orkester)
* Piano Trio (1998)
* ''We Are Shadows'' (1999, barnekor, [[SATB]]-kor, orkester)
* Piano Quartet (2000)
* ''woman.life.song'' (2000, premiere med [[Jessye Norman]] ved [[Carnegie Hall]], sopran, kammerensemble)
* ''The welcome arrival of rain'' (2001, orkester)
* ''Tiger Under the Table'' (2002, kammerensemble)
* ''Piano Trio Two'' (2003–2004)
* ''Winter Song'' (2006, orkester)
* ''CONCRETE'' (2007, talar, SATB-kor, orkester)
* ''I give you the end of a golden string'' (2013, strengar)
* ''In the Land of Uz'' (2017, SATB-kort, [[sopransaksofon]], [[trompet]], [[tuba]], [[orgel]], [[bratsj]], kontrabass)
* Oboe Concerto (2018, obo, orkester)
* The Prelude (2018-2019, [[fløyte]], [[fiolin]], [[Bratsj|brastj]], [[cello]])

== Innspelingar ==

* [http://www.chesternovello.com/Default.aspx?TabId=2441&amp;State_2934=1&amp;composerId_2934=1689 Judith Weir: Discography]
* [http://www.chesternovello.com/Default.aspx?TabId=2441&amp;State_2934=2&amp;discId_2934=547 ''A Night at the Chinese Opera''] – NMC D060
* [http://www.chesternovello.com/Default.aspx?TabId=2441&amp;State_2934=2&amp;discId_2934=405 ''King Harald’s Saga''] – Cala CACD88040
* [http://www.chesternovello.com/Default.aspx?TabId=2441&amp;State_2934=2&amp;discId_2934=461 ''Piano Concerto; Distance and Enchantment; various other chamber works''] – NMC D090
* [http://www.chesternovello.com/Default.aspx?TabId=2432&amp;State_2907=2&amp;workId_2907=2730 ''Blond Eckbert''] Nicholas Folwell (baritone), Blond Eckbert; Anne-Marie Owens (mezzo-soprano), Berthe; Christopher Ventris (tenor), Walther / Hugo / An Old Woman; Nerys Jones (soprano), A bird; Chorus and Orchestra of English National Opera; Sian Edwards (conductor) Collins Classics: CD14612 / NMC: NMC D106
* ''On Buying a Horse: The songs of Judith Weir'' On Buying a Horse; Ox Mountain Was Covered by Trees; Songs from the Exotic; Scotch Minstrelsy; The Voice of Desire; A Spanish Liederbooklet; King Harald's Saga; Ständchen. Susan Bickley (mezzo-soprano), Andrew Kennedy (tenor), Ailish Tynan (soprano), Ian Burnside (piano) Signum SIGCD087
* ''The Vanishing Bridegroom''. Ailish Tynan (soprano), Anna Stéphany (soprano), Andrew Tortise (tenor), Owen Gilhooly (baritone), Jonathan Lemalu (bass-baritone), BBC Singers, BBC Symphony Orchestra; Martyn Brabbins (conductor) – NMC D196

== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Judith Weir|Judith Weir]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 2. august 2022.''  
{{refslutt}}
&lt;references group=&quot;&quot; responsive=&quot;1&quot;&gt;&lt;/references&gt;

* Warrack, John and West, Ewan (1992), ''The Oxford Dictionary of Opera'', 782 pages, {{ISBN|0-19-869164-5}}

== Bakgrunnsstoff ==

* [http://bregenzerfestspiele.com/en/company/history Achterbahn Bregenz 2011]
* [https://britishmusiccollection.org.uk/composer/judith-weir Judith Weir on the British Music Collection]
[[Kategori:Folk frå Cambridge]]</text>
      <sha1>fu5o6xfch6c40x9af83v0gv8xeany8t</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396747</id>
      <parentid>3396746</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T15:30:50Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11108" xml:space="preserve">{{infoboks musikar}}
'''Judith Weir''' [[CBE]] ({{Datoar}}) er ein britisk komponist og den fyrste kvinnelege [[Master of the Queen's Music]].&lt;ref&gt;{{cite news|date=22 July 2014|title=Queen's new composer Judith Weir hails 'boss'|newspaper=heraldscotland|url=http://www.heraldscotland.com/arts-ents/music/queens-new-composer-judith-weir-hails-boss.1406046066|access-date=22 July 2014}}&lt;/ref&gt;

== Liv ==
Weir var fødd i [[Cambridge]] i England, med skotske foreldre. Ho studerte under [[John Tavener]] ved [[North London Collegiate School]],&lt;ref&gt;{{Cite news|last=Morrison|first=Richard|date=18 January 2008|title=The wonderful Judith Weir – With a Barbican weekend devoted to her music, the composer Judith Weir is being feted as never before|work=The Times &amp; Sunday Times Archives|publisher=Times Newspapers|location=London|url=http://entertainment.timesonline.co.uk/tol/arts_and_entertainment/music/article3205137.ece|access-date=31 January 2011}}&lt;/ref&gt; og deretter under [[Robin Holloway]] ved [[King's College, Cambridge]], som ho gjekk ut frå i 1976. Musikken hennar byggjer ofte på kjelder frå mellomalderen og frå tradisjonelle soger og musikk frå heimlandet til foreldra, [[Skotsk musikk|Skottland]]. Sjølv om ho har oppnådd internasjonal anerkjenning for orkester- og kammerverka sine, er Weir best kjend for operaene og teaterverka sine. Frå 1995 til 2000 var ho kunstnarisk leiar for [[Spitalfields Festival]] i London. Ho hadde stillinga Composer in Association for [[City of Birmingham Symphony Orchestra]] frå 1995 til 1998. Ho blei tildelt Lincoln Center sin Stoeger Prize i 1997, South Bank Show sin musikkpris i 2001 og [[Incorporated Society of Musicians|ISM]] sin Distinguished Musician Award i 2010. I 2007 var ho den tredje vinnaren av [[The Queen's Medal for Music|Queen's Medal for Music]]. Ho var Visiting Distinguished Research Professor in Composition ved [[Cardiff University]] frå 2006 til 2009.

I 2005 blei Weir utnemnd til [[Den britiske imperieordenen|CBE]] for bidrag til musikk. I 2014 blei ho utnemnd til Master of the Queen's Music etter [[Peter Maxwell Davies]].&lt;ref&gt;{{Cite web|title=News - Judith Weir appointed Master of the Queen's Music - Music Sales Classical|url=http://www.musicsalesclassical.com/news/2995|access-date=22 October 2018|website=www.musicsalesclassical.com}}&lt;/ref&gt; I mai 2015 vann Weir The Ivors Classical Music Award ved [[Ivor Novello-prisen|Ivor Novello Awards]].&lt;ref&gt;{{Cite news|date=22 May 2015|title=The Ivors 2015 Winners, Ivor Novello Awards, Judith Weir|work=The Ivors|agency=BASCA|url=http://theivors.com/the-ivors-2015-winners/|url-status=dead|access-date=28 February 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20160303061210/http://theivors.com/the-ivors-2015-winners/|archive-date=3 March 2016}}&lt;/ref&gt;

Weir er medlem av Incorporated Society of Musicians. I 2018 blei ho vald som Honorary Fellow av [[Royal Society of Edinburgh]].&lt;ref&gt;{{Cite news|title=Ms Judith Weir HonFRSE - The Royal Society of Edinburgh|language=en-GB|work=The Royal Society of Edinburgh|url=https://www.rse.org.uk/fellow/judith-weir/|access-date=2018-03-14}}&lt;/ref&gt;

== Musikk ==
Musikkspråket til Weir er noks konservativt, med det som er skildra som «knack of making simple musical ideas appear freshly mysterious.»&lt;ref name=&quot;CLEM&quot;&gt;{{Cite news|last=Clements|first=Andrew|date=13 March 2012|title=Miss Fortune – review|work=The Guardian|location=London|url=https://www.theguardian.com/music/2012/mar/13/miss-fortune-review}}&lt;/ref&gt; Det fyrste bestillingsverket hennar, ''King Harald's Saga'' frå 1979, byggjer på ''[[Heimskringla]]'' og [[slaget ved Stamford bru]], og er eit [[monodrama]] utan akkompagnement.  Det fyrste sceneverket henna, ''The Black Spider'', var ein opera i ei akt som hadde premiere i Canterbury i 1985 og bygde laust på kortromanen av same namn av [[Jeremias Gotthelf]]. Ho har seinare skrive ein annan «mikro-opera», tre operaer i full lengd og ein opera for fjernsyn. I 1987 hadde den fyrste halvlange operaen hennar, ''A Night at the Chinese Opera'', premiere ved [[Kent Opera]]. Deretter følgde tre operaer i full lengd - ''The Vanishing Bridegroom'' (1990), ''Blond Eckbert'' (1994), som var bestil av [[English National Opera]],&lt;ref&gt;{{Cite web|title=Opera Composers: W|url=http://opera.stanford.edu/composers/W.html|access-date=22 October 2018|website=opera.stanford.edu}}&lt;/ref&gt; og ''Miss Fortune (Achterbahn)'' (2011). I 2005 hadde fjernsynsoperaen hennar ''Armida'' premiere på den britiske fjernsynskanalen [[Channel 4|Channel Four]]. Verket var laga i samarbeid med [[Regissøren Margaret Williams|Margaret Williams]].&lt;ref&gt;{{Cite web|title=Judith Weir - Armida (2005) - Music Sales Classical|url=http://www.chesternovello.com/default.aspx?TabId=2432&amp;State_3041=2&amp;workId_3041=34840|access-date=22 October 2018|website=www.chesternovello.com}}&lt;/ref&gt; Weir sine bestillingsverk omfattar mellom anna ''woman.life.song'' (2000) for [[Jessye Norman]] og ''We are Shadows'' (1999) for [[Simon Rattle]]. I januar 2008 var Weir fokus for BBC si årlege komponinsthelg ved [[Barbican Centre]] i London. Det fire dagar lange programmet enda med ei urframføring av det nye bestillingsverket hennar ''CONCRETE'', ein kormotett. Verket var inspirert av sjølve Barbican-bygningen, ein modernistisk sementbygning. Ho skildra det som «an imaginary excavation of the Barbican Centre, burrowing through 2,500 years of historical rubble».&lt;ref&gt;{{Cite news|date=28 December 2007|title=Musical Work rises from the concrete Barbican|work=London Evening Standard|url=https://www.standard.co.uk/news/musical-work-rises-from-the-concrete-barbican-6636654.html|access-date=18 October 2017}}&lt;/ref&gt;

Den fyrste offentlege framføringa av Weir sitt arrangement av den britiske nasjonalsongen, «[[God Save the King/Queen|God Save the Queen]]», blei framført ved nygravlegginga av kong [[Rikard III av England|Rikard III]] ved domkyrkja i Leicester den 26. mars 2015.

* ''King Harald's Saga'' (1979)
* ''The Black Spider'' (6. mars 1985, Canterbury); finst også i ein utvida versjon for Hamburg statsopera (8. februar 2009, Hamburg)
* ''The Consolations of Scholarship'' (5. mai 1985, [[Durham]])
* ''A Night at the Chinese Opera'' (8. juli 1987, Cheltenham)
* ''HEAVEN ABLAZE in His Breast'' (5. oktober 1989, Basildon), basert på «Der Sandman» av [[E.T.A. Hoffmann]], vann prisen for innovativt verk ved OperaScreen i 1991.&lt;ref&gt;Weir, Judith. Memoirs of an Accidental Film Artist. In: ''A Night in at the Opera - Media representations of Opera''. Edited by Jeremy Tambling. John Libbey &amp; Company Ltd, London, 1994, p57.&lt;/ref&gt;
* ''The Vanishing Bridegroom'' (1990, Glasgow); finst også i ein [[Kammermusikk|kammerversjon]] (1990)
* ''Scipio's Dream'' (1991, fjernsynssending for [[BBC]]), basert på ''Il sogno di Scipione'' av [[Pietro Metastasio|Metastasio]]
* ''The Skriker'' (27 January 1994, London) - musikk til eit skodespel av [[Caryl Churchill]] med same namn
* ''Blond Eckbert'' (20. april 1994, London); finst også i ein såkalla «pocketversjon» (redusert til ei akt frå to; 2006)
* ''Armida'' (2005, fjernsynssending for Channel Four)
* ''Miss Fortune (Achterbahn)'' (21. juli 2011, [[Bregenzer Festspiele]])

'''Kjelder'''

=== Andre komposisjonar ===

* ''Music for 247 Strings'' (1981, [[fiolin]], [[piano]])
* ''Thread!'' (1981, narrator, [[Kammermusikk|kammerensemble]])
* ''Scotch Minstrelsy'' (1982, [[tenor]] eller soprano, piano)
* ''The Art of Touching the Keyboard'' (1983, piano)
* ''Missa Del Cid'' (1988, SAAATTTBBB choir), opphavleg del av BBC sin ''Sound on Film'' series; seinare oppført sjølvstendig.&lt;ref&gt;Weir, Judith. Memoirs of an Accidental Film Artist. In: ''A Night in at the Opera - Media representations of Opera.'' Edited by [[Jeremy Tambling]]. John Libbey &amp; Company Ltd, London, 1994, p58.&lt;/ref&gt;
* String Quartet (1990)
* ''Musicians Wrestle Everywhere'' (1994, [[Tverrfløyte|fløyte]], [[obo]], [[bassklarinett]], [[Valthorn|horn]], [[trombone]], piano, [[cello]], [[kontrabass]])
* ''Forest'' (1995, [[orkester]])
* Piano Concerto (1997, piano, [[strengeinstrument]])
* ''Storm'' (1997, barnekor, SSAA-kor, kammerensemble)
* ''Natural History'' (1998, sopran, orkester)
* Piano Trio (1998)
* ''We Are Shadows'' (1999, barnekor, [[SATB]]-kor, orkester)
* Piano Quartet (2000)
* ''woman.life.song'' (2000, premiere med [[Jessye Norman]] ved [[Carnegie Hall]], sopran, kammerensemble)
* ''The welcome arrival of rain'' (2001, orkester)
* ''Tiger Under the Table'' (2002, kammerensemble)
* ''Piano Trio Two'' (2003–2004)
* ''Winter Song'' (2006, orkester)
* ''CONCRETE'' (2007, talar, SATB-kor, orkester)
* ''I give you the end of a golden string'' (2013, strengar)
* ''In the Land of Uz'' (2017, SATB-kort, [[sopransaksofon]], [[trompet]], [[tuba]], [[orgel]], [[bratsj]], kontrabass)
* Oboe Concerto (2018, obo, orkester)
* The Prelude (2018-2019, [[fløyte]], [[fiolin]], [[Bratsj|brastj]], [[cello]])

== Innspelingar ==

* [http://www.chesternovello.com/Default.aspx?TabId=2441&amp;State_2934=1&amp;composerId_2934=1689 Judith Weir: Discography]
* [http://www.chesternovello.com/Default.aspx?TabId=2441&amp;State_2934=2&amp;discId_2934=547 ''A Night at the Chinese Opera''] – NMC D060
* [http://www.chesternovello.com/Default.aspx?TabId=2441&amp;State_2934=2&amp;discId_2934=405 ''King Harald’s Saga''] – Cala CACD88040
* [http://www.chesternovello.com/Default.aspx?TabId=2441&amp;State_2934=2&amp;discId_2934=461 ''Piano Concerto; Distance and Enchantment; various other chamber works''] – NMC D090
* [http://www.chesternovello.com/Default.aspx?TabId=2432&amp;State_2907=2&amp;workId_2907=2730 ''Blond Eckbert''] Nicholas Folwell (baritone), Blond Eckbert; Anne-Marie Owens (mezzo-soprano), Berthe; Christopher Ventris (tenor), Walther / Hugo / An Old Woman; Nerys Jones (soprano), A bird; Chorus and Orchestra of English National Opera; Sian Edwards (conductor) Collins Classics: CD14612 / NMC: NMC D106
* ''On Buying a Horse: The songs of Judith Weir'' On Buying a Horse; Ox Mountain Was Covered by Trees; Songs from the Exotic; Scotch Minstrelsy; The Voice of Desire; A Spanish Liederbooklet; King Harald's Saga; Ständchen. Susan Bickley (mezzo-soprano), Andrew Kennedy (tenor), Ailish Tynan (soprano), Ian Burnside (piano) Signum SIGCD087
* ''The Vanishing Bridegroom''. Ailish Tynan (soprano), Anna Stéphany (soprano), Andrew Tortise (tenor), Owen Gilhooly (baritone), Jonathan Lemalu (bass-baritone), BBC Singers, BBC Symphony Orchestra; Martyn Brabbins (conductor) – NMC D196

== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Judith Weir|Judith Weir]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 2. august 2022.''  
&lt;references group=&quot;&quot; responsive=&quot;1&quot;&gt;&lt;/references&gt;

* Warrack, John and West, Ewan (1992), ''The Oxford Dictionary of Opera'', 782 pages, {{ISBN|0-19-869164-5}}
{{refslutt}}

== Bakgrunnsstoff ==

* [http://bregenzerfestspiele.com/en/company/history Achterbahn Bregenz 2011]
* [https://britishmusiccollection.org.uk/composer/judith-weir Judith Weir on the British Music Collection]

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Folk frå Cambridge]]
[[Kategori:Britiske komponistar]]</text>
      <sha1>maq59z978tmct3w9ddn16vank6z9yar</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396748</id>
      <parentid>3396747</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T15:31:54Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>/* Musikk */</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11133" xml:space="preserve">{{infoboks musikar}}
'''Judith Weir''' [[CBE]] ({{Datoar}}) er ein britisk komponist og den fyrste kvinnelege [[Master of the Queen's Music]].&lt;ref&gt;{{cite news|date=22 July 2014|title=Queen's new composer Judith Weir hails 'boss'|newspaper=heraldscotland|url=http://www.heraldscotland.com/arts-ents/music/queens-new-composer-judith-weir-hails-boss.1406046066|access-date=22 July 2014}}&lt;/ref&gt;

== Liv ==
Weir var fødd i [[Cambridge]] i England, med skotske foreldre. Ho studerte under [[John Tavener]] ved [[North London Collegiate School]],&lt;ref&gt;{{Cite news|last=Morrison|first=Richard|date=18 January 2008|title=The wonderful Judith Weir – With a Barbican weekend devoted to her music, the composer Judith Weir is being feted as never before|work=The Times &amp; Sunday Times Archives|publisher=Times Newspapers|location=London|url=http://entertainment.timesonline.co.uk/tol/arts_and_entertainment/music/article3205137.ece|access-date=31 January 2011}}&lt;/ref&gt; og deretter under [[Robin Holloway]] ved [[King's College, Cambridge]], som ho gjekk ut frå i 1976. Musikken hennar byggjer ofte på kjelder frå mellomalderen og frå tradisjonelle soger og musikk frå heimlandet til foreldra, [[Skotsk musikk|Skottland]]. Sjølv om ho har oppnådd internasjonal anerkjenning for orkester- og kammerverka sine, er Weir best kjend for operaene og teaterverka sine. Frå 1995 til 2000 var ho kunstnarisk leiar for [[Spitalfields Festival]] i London. Ho hadde stillinga Composer in Association for [[City of Birmingham Symphony Orchestra]] frå 1995 til 1998. Ho blei tildelt Lincoln Center sin Stoeger Prize i 1997, South Bank Show sin musikkpris i 2001 og [[Incorporated Society of Musicians|ISM]] sin Distinguished Musician Award i 2010. I 2007 var ho den tredje vinnaren av [[The Queen's Medal for Music|Queen's Medal for Music]]. Ho var Visiting Distinguished Research Professor in Composition ved [[Cardiff University]] frå 2006 til 2009.

I 2005 blei Weir utnemnd til [[Den britiske imperieordenen|CBE]] for bidrag til musikk. I 2014 blei ho utnemnd til Master of the Queen's Music etter [[Peter Maxwell Davies]].&lt;ref&gt;{{Cite web|title=News - Judith Weir appointed Master of the Queen's Music - Music Sales Classical|url=http://www.musicsalesclassical.com/news/2995|access-date=22 October 2018|website=www.musicsalesclassical.com}}&lt;/ref&gt; I mai 2015 vann Weir The Ivors Classical Music Award ved [[Ivor Novello-prisen|Ivor Novello Awards]].&lt;ref&gt;{{Cite news|date=22 May 2015|title=The Ivors 2015 Winners, Ivor Novello Awards, Judith Weir|work=The Ivors|agency=BASCA|url=http://theivors.com/the-ivors-2015-winners/|url-status=dead|access-date=28 February 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20160303061210/http://theivors.com/the-ivors-2015-winners/|archive-date=3 March 2016}}&lt;/ref&gt;

Weir er medlem av Incorporated Society of Musicians. I 2018 blei ho vald som Honorary Fellow av [[Royal Society of Edinburgh]].&lt;ref&gt;{{Cite news|title=Ms Judith Weir HonFRSE - The Royal Society of Edinburgh|language=en-GB|work=The Royal Society of Edinburgh|url=https://www.rse.org.uk/fellow/judith-weir/|access-date=2018-03-14}}&lt;/ref&gt;

== Musikk ==
Musikkspråket til Weir er noks konservativt, med det som er skildra som «knack of making simple musical ideas appear freshly mysterious.»&lt;ref name=&quot;CLEM&quot;&gt;{{Cite news|last=Clements|first=Andrew|date=13 March 2012|title=Miss Fortune – review|work=The Guardian|location=London|url=https://www.theguardian.com/music/2012/mar/13/miss-fortune-review}}&lt;/ref&gt; Det fyrste bestillingsverket hennar, ''King Harald's Saga'' frå 1979, byggjer på ''[[Heimskringla]]'' og [[slaget ved Stamford bru]], og er eit [[monodrama]] utan akkompagnement.  Det fyrste sceneverket henna, ''The Black Spider'', var ein opera i ei akt som hadde premiere i Canterbury i 1985 og bygde laust på kortromanen av same namn av [[Jeremias Gotthelf]]. Ho har seinare skrive ein annan «mikro-opera», tre operaer i full lengd og ein opera for fjernsyn. I 1987 hadde den fyrste halvlange operaen hennar, ''A Night at the Chinese Opera'', premiere ved [[Kent Opera]]. Deretter følgde tre operaer i full lengd - ''The Vanishing Bridegroom'' (1990), ''Blond Eckbert'' (1994), som var bestil av [[English National Opera]],&lt;ref&gt;{{Cite web|title=Opera Composers: W|url=http://opera.stanford.edu/composers/W.html|access-date=22 October 2018|website=opera.stanford.edu}}&lt;/ref&gt; og ''Miss Fortune (Achterbahn)'' (2011). I 2005 hadde fjernsynsoperaen hennar ''Armida'' premiere på den britiske fjernsynskanalen [[Channel 4|Channel Four]]. Verket var laga i samarbeid med [[Regissøren Margaret Williams|Margaret Williams]].&lt;ref&gt;{{Cite web|title=Judith Weir - Armida (2005) - Music Sales Classical|url=http://www.chesternovello.com/default.aspx?TabId=2432&amp;State_3041=2&amp;workId_3041=34840|access-date=22 October 2018|website=www.chesternovello.com}}&lt;/ref&gt; Weir sine bestillingsverk omfattar mellom anna ''woman.life.song'' (2000) for [[Jessye Norman]] og ''We are Shadows'' (1999) for [[Simon Rattle]]. I januar 2008 var Weir fokus for BBC si årlege komponinsthelg ved [[Barbican Centre]] i London. Det fire dagar lange programmet enda med ei urframføring av det nye bestillingsverket hennar ''CONCRETE'', ein kormotett. Verket var inspirert av sjølve Barbican-bygningen, ein modernistisk sementbygning. Ho skildra det som «an imaginary excavation of the Barbican Centre, burrowing through 2,500 years of historical rubble».&lt;ref&gt;{{Cite news|date=28 December 2007|title=Musical Work rises from the concrete Barbican|work=London Evening Standard|url=https://www.standard.co.uk/news/musical-work-rises-from-the-concrete-barbican-6636654.html|access-date=18 October 2017}}&lt;/ref&gt;

Den fyrste offentlege framføringa av Weir sitt arrangement av den britiske nasjonalsongen, «[[God Save the King/Queen|God Save the Queen]]», blei framført ved nygravlegginga av kong [[Rikard III av England|Rikard III]] ved domkyrkja i Leicester den 26. mars 2015.

==Verk==
=== Operaer og teaterverk ===

* ''King Harald's Saga'' (1979)
* ''The Black Spider'' (6. mars 1985, Canterbury); finst også i ein utvida versjon for Hamburg statsopera (8. februar 2009, Hamburg)
* ''The Consolations of Scholarship'' (5. mai 1985, [[Durham]])
* ''A Night at the Chinese Opera'' (8. juli 1987, Cheltenham)
* ''HEAVEN ABLAZE in His Breast'' (5. oktober 1989, Basildon), basert på «Der Sandman» av [[E.T.A. Hoffmann]], vann prisen for innovativt verk ved OperaScreen i 1991.&lt;ref&gt;Weir, Judith. Memoirs of an Accidental Film Artist. In: ''A Night in at the Opera - Media representations of Opera''. Edited by Jeremy Tambling. John Libbey &amp; Company Ltd, London, 1994, p57.&lt;/ref&gt;
* ''The Vanishing Bridegroom'' (1990, Glasgow); finst også i ein [[Kammermusikk|kammerversjon]] (1990)
* ''Scipio's Dream'' (1991, fjernsynssending for [[BBC]]), basert på ''Il sogno di Scipione'' av [[Pietro Metastasio|Metastasio]]
* ''The Skriker'' (27 January 1994, London) - musikk til eit skodespel av [[Caryl Churchill]] med same namn
* ''Blond Eckbert'' (20. april 1994, London); finst også i ein såkalla «pocketversjon» (redusert til ei akt frå to; 2006)
* ''Armida'' (2005, fjernsynssending for Channel Four)
* ''Miss Fortune (Achterbahn)'' (21. juli 2011, [[Bregenzer Festspiele]])

=== Andre komposisjonar ===

* ''Music for 247 Strings'' (1981, [[fiolin]], [[piano]])
* ''Thread!'' (1981, narrator, [[Kammermusikk|kammerensemble]])
* ''Scotch Minstrelsy'' (1982, [[tenor]] eller soprano, piano)
* ''The Art of Touching the Keyboard'' (1983, piano)
* ''Missa Del Cid'' (1988, SAAATTTBBB choir), opphavleg del av BBC sin ''Sound on Film'' series; seinare oppført sjølvstendig.&lt;ref&gt;Weir, Judith. Memoirs of an Accidental Film Artist. In: ''A Night in at the Opera - Media representations of Opera.'' Edited by [[Jeremy Tambling]]. John Libbey &amp; Company Ltd, London, 1994, p58.&lt;/ref&gt;
* String Quartet (1990)
* ''Musicians Wrestle Everywhere'' (1994, [[Tverrfløyte|fløyte]], [[obo]], [[bassklarinett]], [[Valthorn|horn]], [[trombone]], piano, [[cello]], [[kontrabass]])
* ''Forest'' (1995, [[orkester]])
* Piano Concerto (1997, piano, [[strengeinstrument]])
* ''Storm'' (1997, barnekor, SSAA-kor, kammerensemble)
* ''Natural History'' (1998, sopran, orkester)
* Piano Trio (1998)
* ''We Are Shadows'' (1999, barnekor, [[SATB]]-kor, orkester)
* Piano Quartet (2000)
* ''woman.life.song'' (2000, premiere med [[Jessye Norman]] ved [[Carnegie Hall]], sopran, kammerensemble)
* ''The welcome arrival of rain'' (2001, orkester)
* ''Tiger Under the Table'' (2002, kammerensemble)
* ''Piano Trio Two'' (2003–2004)
* ''Winter Song'' (2006, orkester)
* ''CONCRETE'' (2007, talar, SATB-kor, orkester)
* ''I give you the end of a golden string'' (2013, strengar)
* ''In the Land of Uz'' (2017, SATB-kort, [[sopransaksofon]], [[trompet]], [[tuba]], [[orgel]], [[bratsj]], kontrabass)
* Oboe Concerto (2018, obo, orkester)
* The Prelude (2018-2019, [[fløyte]], [[fiolin]], [[Bratsj|brastj]], [[cello]])

== Innspelingar ==

* [http://www.chesternovello.com/Default.aspx?TabId=2441&amp;State_2934=1&amp;composerId_2934=1689 Judith Weir: Discography]
* [http://www.chesternovello.com/Default.aspx?TabId=2441&amp;State_2934=2&amp;discId_2934=547 ''A Night at the Chinese Opera''] – NMC D060
* [http://www.chesternovello.com/Default.aspx?TabId=2441&amp;State_2934=2&amp;discId_2934=405 ''King Harald’s Saga''] – Cala CACD88040
* [http://www.chesternovello.com/Default.aspx?TabId=2441&amp;State_2934=2&amp;discId_2934=461 ''Piano Concerto; Distance and Enchantment; various other chamber works''] – NMC D090
* [http://www.chesternovello.com/Default.aspx?TabId=2432&amp;State_2907=2&amp;workId_2907=2730 ''Blond Eckbert''] Nicholas Folwell (baritone), Blond Eckbert; Anne-Marie Owens (mezzo-soprano), Berthe; Christopher Ventris (tenor), Walther / Hugo / An Old Woman; Nerys Jones (soprano), A bird; Chorus and Orchestra of English National Opera; Sian Edwards (conductor) Collins Classics: CD14612 / NMC: NMC D106
* ''On Buying a Horse: The songs of Judith Weir'' On Buying a Horse; Ox Mountain Was Covered by Trees; Songs from the Exotic; Scotch Minstrelsy; The Voice of Desire; A Spanish Liederbooklet; King Harald's Saga; Ständchen. Susan Bickley (mezzo-soprano), Andrew Kennedy (tenor), Ailish Tynan (soprano), Ian Burnside (piano) Signum SIGCD087
* ''The Vanishing Bridegroom''. Ailish Tynan (soprano), Anna Stéphany (soprano), Andrew Tortise (tenor), Owen Gilhooly (baritone), Jonathan Lemalu (bass-baritone), BBC Singers, BBC Symphony Orchestra; Martyn Brabbins (conductor) – NMC D196

== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Judith Weir|Judith Weir]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 2. august 2022.''  
&lt;references group=&quot;&quot; responsive=&quot;1&quot;&gt;&lt;/references&gt;

* Warrack, John and West, Ewan (1992), ''The Oxford Dictionary of Opera'', 782 pages, {{ISBN|0-19-869164-5}}
{{refslutt}}

== Bakgrunnsstoff ==

* [http://bregenzerfestspiele.com/en/company/history Achterbahn Bregenz 2011]
* [https://britishmusiccollection.org.uk/composer/judith-weir Judith Weir on the British Music Collection]

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Folk frå Cambridge]]
[[Kategori:Britiske komponistar]]</text>
      <sha1>7y1tzegjatoce2h6hzm5b265td36m91</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396749</id>
      <parentid>3396748</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T15:34:19Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="11143" xml:space="preserve">{{infoboks musikar}}
'''Judith Weir''' [[Commander of the British Empire|CBE]] ({{Datoar}}) er ein britisk komponist og den fyrste kvinnelege [[Master of the Queen's Music]].&lt;ref&gt;{{cite news|date=22 July 2014|title=Queen's new composer Judith Weir hails 'boss'|newspaper=heraldscotland|url=http://www.heraldscotland.com/arts-ents/music/queens-new-composer-judith-weir-hails-boss.1406046066|access-date=22 July 2014}}&lt;/ref&gt;

== Liv ==
Weir var fødd i [[Cambridge]] i England, med skotske foreldre. Ho studerte under [[John Tavener]] ved [[North London Collegiate School]],&lt;ref&gt;{{Cite news|last=Morrison|first=Richard|date=18 January 2008|title=The wonderful Judith Weir – With a Barbican weekend devoted to her music, the composer Judith Weir is being feted as never before|work=The Times &amp; Sunday Times Archives|publisher=Times Newspapers|location=London|url=http://entertainment.timesonline.co.uk/tol/arts_and_entertainment/music/article3205137.ece|access-date=31 January 2011}}&lt;/ref&gt; og deretter under [[Robin Holloway]] ved [[King's College, Cambridge]], som ho gjekk ut frå i 1976. Musikken hennar byggjer ofte på kjelder frå mellomalderen og frå tradisjonelle soger og musikk frå heimlandet til foreldra, [[Skotsk musikk|Skottland]]. Sjølv om ho har oppnådd internasjonal anerkjenning for orkester- og kammerverka sine, er Weir best kjend for operaene og teaterverka sine. Frå 1995 til 2000 var ho kunstnarisk leiar for [[Spitalfields Festival]] i London. Ho hadde stillinga Composer in Association for [[City of Birmingham Symphony Orchestra]] frå 1995 til 1998. Ho blei tildelt Lincoln Center sin Stoeger Prize i 1997, South Bank Show sin musikkpris i 2001 og [[Incorporated Society of Musicians|ISM]] sin Distinguished Musician Award i 2010. I 2007 var ho den tredje vinnaren av [[The Queen's Medal for Music|Queen's Medal for Music]]. Ho var Visiting Distinguished Research Professor in Composition ved [[Cardiff University]] frå 2006 til 2009.

I 2005 blei Weir utnemnd til [[Den britiske imperieordenen|CBE]] for bidrag til musikk. I 2014 blei ho utnemnd til Master of the Queen's Music etter [[Peter Maxwell Davies]].&lt;ref&gt;{{Cite web|title=News - Judith Weir appointed Master of the Queen's Music - Music Sales Classical|url=http://www.musicsalesclassical.com/news/2995|access-date=22 October 2018|website=www.musicsalesclassical.com}}&lt;/ref&gt; I mai 2015 vann Weir The Ivors Classical Music Award ved [[Ivor Novello-prisen|Ivor Novello Awards]].&lt;ref&gt;{{Cite news|date=22 May 2015|title=The Ivors 2015 Winners, Ivor Novello Awards, Judith Weir|work=The Ivors|agency=BASCA|url=http://theivors.com/the-ivors-2015-winners/|url-status=dead|access-date=28 February 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20160303061210/http://theivors.com/the-ivors-2015-winners/|archive-date=3 March 2016}}&lt;/ref&gt;

Weir er medlem av Incorporated Society of Musicians. I 2018 blei ho vald som Honorary Fellow av [[Royal Society of Edinburgh]].&lt;ref&gt;{{Cite news|title=Ms Judith Weir HonFRSE - The Royal Society of Edinburgh|language=en-GB|work=The Royal Society of Edinburgh|url=https://www.rse.org.uk/fellow/judith-weir/|access-date=2018-03-14}}&lt;/ref&gt;

== Musikk ==
Musikkspråket til Weir er noks konservativt, med det som er skildra som «knack of making simple musical ideas appear freshly mysterious.»&lt;ref name=&quot;CLEM&quot;&gt;{{Cite news|last=Clements|first=Andrew|date=13 March 2012|title=Miss Fortune – review|work=The Guardian|location=London|url=https://www.theguardian.com/music/2012/mar/13/miss-fortune-review}}&lt;/ref&gt; Det fyrste bestillingsverket hennar, ''King Harald's Saga'' frå 1979, byggjer på ''[[Heimskringla]]'' og [[slaget ved Stamford bru]], og er eit [[monodrama]] utan akkompagnement.  Det fyrste sceneverket henna, ''The Black Spider'', var ein opera i ei akt som hadde premiere i Canterbury i 1985 og bygde laust på kortromanen av same namn av [[Jeremias Gotthelf]]. Ho har seinare skrive ein annan «mikro-opera», tre operaer i full lengd og ein opera for fjernsyn. I 1987 hadde den fyrste halvlange operaen hennar, ''A Night at the Chinese Opera'', premiere ved [[Kent Opera]]. Deretter følgde tre operaer i full lengd - ''The Vanishing Bridegroom'' (1990), ''Blond Eckbert'' (1994), som var bestil av [[English National Opera]],&lt;ref&gt;{{Cite web|title=Opera Composers: W|url=http://opera.stanford.edu/composers/W.html|access-date=22 October 2018|website=opera.stanford.edu}}&lt;/ref&gt; og ''Miss Fortune (Achterbahn)'' (2011). I 2005 hadde fjernsynsoperaen hennar ''Armida'' premiere på den britiske fjernsynskanalen [[Channel 4|Channel Four]]. Verket var laga i samarbeid med [[Regissøren Margaret Williams|Margaret Williams]].&lt;ref&gt;{{Cite web|title=Judith Weir - Armida (2005) - Music Sales Classical|url=http://www.chesternovello.com/default.aspx?TabId=2432&amp;State_3041=2&amp;workId_3041=34840|access-date=22 October 2018|website=www.chesternovello.com}}&lt;/ref&gt; Weir sine bestillingsverk omfattar mellom anna ''woman.life.song'' (2000) for [[Jessye Norman]] og ''We are Shadows'' (1999) for [[Simon Rattle]]. I januar 2008 var Weir fokus for BBC si årlege komponinsthelg ved [[Barbican Centre]] i London. Det fire dagar lange programmet enda med ei urframføring av det nye bestillingsverket hennar ''CONCRETE'', ein kormotett. Verket var inspirert av sjølve Barbican-bygningen, ein modernistisk sementbygning. Ho skildra det som «an imaginary excavation of the Barbican Centre, burrowing through 2,500 years of historical rubble».&lt;ref&gt;{{Cite news|date=28 December 2007|title=Musical Work rises from the concrete Barbican|work=London Evening Standard|url=https://www.standard.co.uk/news/musical-work-rises-from-the-concrete-barbican-6636654.html|access-date=18. oktober 2017}}&lt;/ref&gt;

Den fyrste offentlege framføringa av Weir sitt arrangement av den britiske nasjonalsongen, «[[God Save the King/Queen|God Save the Queen]]», blei framført ved nygravlegginga av kong [[Rikard III av England|Rikard III]] ved domkyrkja i Leicester den 26. mars 2015.

==Verk==
=== Operaer og teaterverk ===

* ''King Harald's Saga'' (1979)
* ''The Black Spider'' (6. mars 1985, Canterbury); finst også i ein utvida versjon for Hamburg statsopera (8. februar 2009, Hamburg)
* ''The Consolations of Scholarship'' (5. mai 1985, [[Durham]])
* ''A Night at the Chinese Opera'' (8. juli 1987, Cheltenham)
* ''HEAVEN ABLAZE in His Breast'' (5. oktober 1989, Basildon), basert på «Der Sandman» av [[E.T.A. Hoffmann]], vann prisen for innovativt verk ved OperaScreen i 1991.&lt;ref&gt;Weir, Judith. Memoirs of an Accidental Film Artist. In: ''A Night in at the Opera - Media representations of Opera''. Edited by Jeremy Tambling. John Libbey &amp; Company Ltd, London, 1994, p57.&lt;/ref&gt;
* ''The Vanishing Bridegroom'' (1990, Glasgow); finst også i ein [[Kammermusikk|kammerversjon]] (1990)
* ''Scipio's Dream'' (1991, fjernsynssending for [[BBC]]), basert på ''Il sogno di Scipione'' av [[Pietro Metastasio|Metastasio]]
* ''The Skriker'' (27 January 1994, London) - musikk til eit skodespel av [[Caryl Churchill]] med same namn
* ''Blond Eckbert'' (20. april 1994, London); finst også i ein såkalla «pocketversjon» (redusert til ei akt frå to; 2006)
* ''Armida'' (2005, fjernsynssending for Channel Four)
* ''Miss Fortune (Achterbahn)'' (21. juli 2011, [[Bregenzer Festspiele]])

=== Andre komposisjonar ===

* ''Music for 247 Strings'' (1981, [[fiolin]], [[piano]])
* ''Thread!'' (1981, narrator, [[Kammermusikk|kammerensemble]])
* ''Scotch Minstrelsy'' (1982, [[tenor]] eller soprano, piano)
* ''The Art of Touching the Keyboard'' (1983, piano)
* ''Missa Del Cid'' (1988, SAAATTTBBB choir), opphavleg del av BBC sin ''Sound on Film'' series; seinare oppført sjølvstendig.&lt;ref&gt;Weir, Judith. Memoirs of an Accidental Film Artist. In: ''A Night in at the Opera - Media representations of Opera.'' Edited by [[Jeremy Tambling]]. John Libbey &amp; Company Ltd, London, 1994, p58.&lt;/ref&gt;
* String Quartet (1990)
* ''Musicians Wrestle Everywhere'' (1994, [[Tverrfløyte|fløyte]], [[obo]], [[bassklarinett]], [[Valthorn|horn]], [[trombone]], piano, [[cello]], [[kontrabass]])
* ''Forest'' (1995, [[orkester]])
* Piano Concerto (1997, piano, [[strengeinstrument]])
* ''Storm'' (1997, barnekor, SSAA-kor, kammerensemble)
* ''Natural History'' (1998, sopran, orkester)
* Piano Trio (1998)
* ''We Are Shadows'' (1999, barnekor, [[SATB]]-kor, orkester)
* Piano Quartet (2000)
* ''woman.life.song'' (2000, premiere med [[Jessye Norman]] ved [[Carnegie Hall]], sopran, kammerensemble)
* ''The welcome arrival of rain'' (2001, orkester)
* ''Tiger Under the Table'' (2002, kammerensemble)
* ''Piano Trio Two'' (2003–2004)
* ''Winter Song'' (2006, orkester)
* ''CONCRETE'' (2007, talar, SATB-kor, orkester)
* ''I give you the end of a golden string'' (2013, strengar)
* ''In the Land of Uz'' (2017, SATB-kort, [[sopransaksofon]], [[trompet]], [[tuba]], [[orgel]], [[bratsj]], kontrabass)
* Oboe Concerto (2018, obo, orkester)
* The Prelude (2018-2019, fløyte, fiolin, bratsj, cello)

== Innspelingar ==

* [http://www.chesternovello.com/Default.aspx?TabId=2441&amp;State_2934=1&amp;composerId_2934=1689 Judith Weir: Discography]
* [http://www.chesternovello.com/Default.aspx?TabId=2441&amp;State_2934=2&amp;discId_2934=547 ''A Night at the Chinese Opera''] – NMC D060
* [http://www.chesternovello.com/Default.aspx?TabId=2441&amp;State_2934=2&amp;discId_2934=405 ''King Harald’s Saga''] – Cala CACD88040
* [http://www.chesternovello.com/Default.aspx?TabId=2441&amp;State_2934=2&amp;discId_2934=461 ''Piano Concerto; Distance and Enchantment; various other chamber works''] – NMC D090
* [http://www.chesternovello.com/Default.aspx?TabId=2432&amp;State_2907=2&amp;workId_2907=2730 ''Blond Eckbert''] Nicholas Folwell (baritone), Blond Eckbert; Anne-Marie Owens (mezzo-soprano), Berthe; Christopher Ventris (tenor), Walther / Hugo / An Old Woman; Nerys Jones (soprano), A bird; Chorus and Orchestra of English National Opera; Sian Edwards (conductor) Collins Classics: CD14612 / NMC: NMC D106
* ''On Buying a Horse: The songs of Judith Weir'' On Buying a Horse; Ox Mountain Was Covered by Trees; Songs from the Exotic; Scotch Minstrelsy; The Voice of Desire; A Spanish Liederbooklet; King Harald's Saga; Ständchen. Susan Bickley (mezzo-soprano), Andrew Kennedy (tenor), Ailish Tynan (soprano), Ian Burnside (piano) Signum SIGCD087
* ''The Vanishing Bridegroom''. Ailish Tynan (soprano), Anna Stéphany (soprano), Andrew Tortise (tenor), Owen Gilhooly (baritone), Jonathan Lemalu (bass-baritone), BBC Singers, BBC Symphony Orchestra; Martyn Brabbins (conductor) – NMC D196

== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Judith Weir|Judith Weir]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 2. august 2022.''  
&lt;references group=&quot;&quot; responsive=&quot;1&quot;&gt;&lt;/references&gt;

* Warrack, John and West, Ewan (1992), ''The Oxford Dictionary of Opera'', 782 pages, {{ISBN|0-19-869164-5}}
{{refslutt}}

== Bakgrunnsstoff ==

* [http://bregenzerfestspiele.com/en/company/history Achterbahn Bregenz 2011]
* [https://britishmusiccollection.org.uk/composer/judith-weir Judith Weir on the British Music Collection]

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Folk frå Cambridge]]
[[Kategori:Britiske komponistar]]</text>
      <sha1>oh3e3gaup7mm81n0ieulzfqwj1d2ftm</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Runrig</title>
    <ns>0</ns>
    <id>400109</id>
    <revision>
      <id>3396753</id>
      <timestamp>2022-08-02T16:06:56Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/20941879|Runrig]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8975" xml:space="preserve">'''Runrig''' er ei [[Skottland|skotsk]] folkrock-gruppe som blei danna av brørne Rory og Calum MacDonald frå Uist på [[Hebridane]] og vennen deira Blair Douglas i [[1973]] på øya [[Skye]] vest i Skottland. Dei spelte den første konserten sin i Kelvin Hall i [[Glasgow]]. Dei er kjende for songtekstane sine på [[skotsk-gælisk]], men syng òg på [[engelsk]]. Katthult-vokalisten [[Aud Ingebjørg Heldaas]] frå [[Noreg]] song med på songen «In Scandinavia» på albumet ''Everything You See''&lt;ref&gt;[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/osterdalen/1.2753787 NRK: Til topps i Danmark]&lt;/ref&gt;

== Historie ==

=== Medlemmer ===
Donnie Munro frå Skye blei med i Runrig i 1974, året etter at gruppa blei skipa, og Runrig byrja å spela utanfor heimeområdet sitt. Douglas forlét gruppa på slutten av 1978 og blei erstatta av Robert MacDonald. Denne samansetninga fortsette til Douglas igjen blei med i 1978, og Malcolm Jones blei gitarist som erstatning for Robert MacDonald som forlét gruppa. Allereie det neste året forlét Douglas gruppa igjen for å bli solomusikar. I 1981 kom trommeslagaren Iain Bayne (tidlegare New Celeste) med saman med tangentspelaren Richard Chearns. Opphaldet til Cheams blei kortvarig, og han blei erstatta av Pete Wishart (tidlegare Big Country) i februar 1986. Denne samansetninga er blitt rekna som det klassiske Runrig, og varte i elleve år.

I 1997 forlét førstesongaren i gruppa, Donnie Munro, Runrig for å følgja ein karriere som politikar, men blei seinare òg ein solomusikar med ein god del suksess. Dei gjenverande medlemmene vurderte på å oppløysa gruppa, men etter ei lengre leiting erstatta dei Munro med den [[Canada|kanadiske]] folkemusikksongaren og komponisten Bruce Guthro. Denne avgjerda delte Runrig-tilhengjarane: Nokre har argumentert at tapet av den særeigne songen til Munro og evna hans til å synga både skotsk gæliske og engelske songtekstar ikkje er blitt tilstrekkeleg oppvegen av den adskilleg lysare stemma til Guthro, som heller ikkje beherskar skotsk gælisk. Andre hevdar at sidan Guthro har ei anna stemme har han gjort det mogleg for Runrig å utvikla seg i nye retningar som ikkje var moglege med Munro.

I 2001 forlét tangentspelaren i gruppa Peter Wishart Runrig då han blei vald som parlamentsmedlem for Tayside for Skottlands nasjonale parti – Scottish National Party – og i 2005 blei han gjenvald. Brian Hurren kom inn som erstattaren hans.

=== Noverande medlemmer ===

* Rory MacDonald (sidan 1973, [[komponist]], [[Bassist|bass]], og [[Vokalist|songar]]) — (fødd 27. juli [[1949]], i [[Dornoch]], [[Skottland]])
* Calum MacDonald (sidan 1973, komponist og [[perkusjon]]) — (fødd 12. november [[1953]], i Lochmaddy, [[North Uist]], Skottland)
* Malcolm Jones (sidan 1978, gitarar, [[treblåseinstrument]], [[trekkspel]]) – (fødd 7. juli [[1959]], i [[Inverness]], Skottland)
* Iain Bayne (sidan 1980, [[Tromme|trommeslagar]]) – (fødd 1. januar [[1960]], i [[St. Andrews|St Andrews]], [[Fife]], Skottland)
* Bruce Guthro (sidan 1997, førstesanger og gitarist) – (fødd 31. august [[1961]], i [[Cape Breton|Cape Breton Island]], [[Nova Scotia]], [[Canada]])
* Brian Hurren (sidan 2001, tangentar og vokal) — (fødd 9. oktober [[1980]], i [[Falkirk]], Skottland)

=== Tidlegare medlemmer ===

* Peter Wishart (tangentspelar)
* Donnie Munro (førstesongar)
* Blair Douglas (trekkspel og tangentspelar)
* Robert MacDonald (trekkspel)
* Richard Cherns (tangentspelar)
* Campbell Gunn (vokal)

== Musikk ==
Runrig gav ut sitt fyrste album i 1978. ''Play Gaelic'' var banebrytande ettersom alle songane var på nettopp skotsk gælisk. Musikken er lett, varm og akustisk. Albumet blei gjeve ut att i [[1990]] som ''Play Gaelic, the first legendary recording''. Det andre albumet deira, ''The Highland Connection'', kom ut eit år seinare på gruppa sitt eige plateselskap, Ridge Records. Plata var eit overgangsalbum som hadde jamrande elektriske gitarar strødd med vakre [[Ballade|balladar]]. Her kom den første utgåva av den tradisjonelle skotske songen «[[The Bonnie Banks O’ Loch Lomond|Loch Lomond]]». Ei seinare utgåve skulle bli ein signatursong for Runrig, og den som avslutta konsertane deira.

Det kunstnariske gjennombrotet til gruppa kom med ''Recovery'' i 1981, ei tematisk innspeling som handla om framveksten og politikken til det gæliske samfunnet i Skottland.

I 1982 gav gruppa ut sin fyrste singel, ei gjeninnspilling av «Loch Lomond», og med dette byrja kjennskapet om Runrig å spreia seg utanfor [[det skotske høglandet]] og øyane. I 1984 skreiv dei kontrakt med det vesle plateselskapet Simple Records, – ei avgjerd som nesten gjorde slutt på gruppa. Det blei gjeven ut to singlar, der den fyrste, «A Dance Called America», fekk mastertapen øydelagd i mikseprosessen øydelagt slik at høyrdest falsk ut, medan den andre, «Skye», blei arrangert på ein måte som skuffa både publikum og gruppa sjølv. Ein lengre versjon av «Skye» blei seinare gjeven ut att på samlealbumet frå Alba Records kalla ''A Feast of Scottish Folk Music, volume 1'', saman med ein tidleg versjon av «Lifeline» og den gæliske songen «Na H-uain as T-Earrach» som først hadde vore B-side til «A Dance Called America».

Gruppa frigjorde seg frå plateselskapet og gjekk tilbake til sitt eige plateselskap Ridge Label. Ho fekk knytt til seg musikkprodusenten [[Chris Rainbow|Chris Harley]] (òg kjend som Chris Rainbow), som løfta innspelingane deira gjennom sine eigne erfaringr som solomusikar og som songar med både [[The Alan Parsons Project]] og [[Musikkgruppa Camel|Camel]]. Springbrettet til den store marknaden kom med albumet ''Heartland'' frå 1985 – eit sterkt album med samansveisa gælisk musikk og rock. I 1987 gav gruppa ut det fyrste albumet sitt for det store plateselskapet Chrysalis Records, ''The Cutter and the Clan''.&lt;ref&gt;Plata hadde vært utgitt av Ridge Label kort tid før Runrig signerte med Chrysalis.&lt;/ref&gt; Frå no av fekk gruppa aukande suksess i Storbritannia og dei neste ti åra, frå 1987 til 1997, var den mest suksessfulle perioden for Runrig med ei rekke listeplasseringar.

== Seinare tid ==
Populariteten til bandet i Storbritannia har dalt noko sidan 1997, men han har til gjengjeld vakse andre stader. Runrig er til dømes populære i Danmark, der dei har opptredd fleire gangar og spelte inn albumet ''Everything You See'' i mai 2007. Til dette albumet blei norske [[Aud Ingebjørg Heldaas]] frå bandet [[Musikkgruppa Katthult|Katthult]] flogen til Danmark for å synga på balladen «In Scandinavia». Ho blei beden om å synga på gebrokke nt engelsk, etter som det skulle høyrast eksotisk ut for skottar. Albumet gjekk straks til toppen av dei danske musikklistene.

Runrig har turnert fleire gonger i England, Danmark og Tyskland, i tillegg til i Skottland. Dei gav ut eit nytt album på sitt eige merke, Ridge Records, i 2001. ''The Stamping Ground'' blei sett på som ei form for heimkome etter det meir ensformige og glanslause ''In Search of Angels'' (1999). For albumet ''Proterra'' frå 2003 var meiningane endå meir delte igjen.

Runrig spelte den første konserten sin i [[USA]] den 4. april 2006 på Nokia Theatre i [[New York by|New York]] som del av veldigheitskonserten «Glasgow the Caring City». Dette var òg ei form for gjenforeining ved at den tidlegare medlemmen Blair Douglas deltok på scena og spelte trekkspel på fleire songar. Blant publikum var det kome tilhengarar frå så langt unna som [[Texas]], [[Alabama]], [[Florida]], [[Colorado]], [[Minnesota]] i USA, og Skottland. I 2007 var det planlagt ein større utandørskonsert ved [[Loch Ness]] i Skottland den 18. august på Borlum Farm i [[Drumnadrochit]].

== Plateutgivingar ==
'''Studioalbum'''

* ''Play Gaelic'' (1978)
* ''The Highland Connection'' (1979)
* Recovery (1981)
* Heartland (1985)
* The Cutter And The Clan (1987)
* Searchlight (1989)
* The Big Wheel (1991)
* Amazing Things (1993)
* Mara (1995)
* In Search Of Angels (1999)
* The Stamping Ground (2001)
* Proterra (2003)
* Everything You See (2007)

'''Konsertalbum'''

* Once in a Lifetime (1988)
* Transmitting Live (1994)
* Live At Celtic Connections (2000)
* Day Of Days (2004)

'''Samlealbum'''

* ''Long Distance'' (1996)
* ''The Gaelic Collection'' (1998)
* ''The Best'' (2005)

'''Konsertutgjevingar på DVD'''

* ''City of Lights''
* ''Wheel in Motion''
* ''Air an Oir''
* ''Day of Days''

== Referansar ==
&lt;references /&gt;

== Bakgrunnsstoff ==

* [http://www.runrig.co.uk Runrigs offisielle heimeside]
* [https://web.archive.org/web/20061004224835/http://home.online.no/~aupetter/Runrig.htm Norsk heimeside om Runrig]
* [http://www.runrig.dk/ Dansk heimeside om Runrig]
* [https://web.archive.org/web/20070814030644/http://www.netspace.org/~ehane/runrig.html Engelskspråkleg side om Runrig] med mellom anna fleire lenkar
[[Kategori:Keltisk musikk]]
[[Kategori:Britiske musikkgrupper]]
[[Kategori:Skotsk kultur]]</text>
      <sha1>0cb6eru2ee2qe96dla5hn69of8oejyr</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396754</id>
      <parentid>3396753</parentid>
      <timestamp>2022-08-02T16:11:38Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="8857" xml:space="preserve">{{infoboks musikkgruppe}}
'''Runrig''' er ei [[Skottland|skotsk]] folkrock-gruppe som blei danna av brørne Rory og Calum MacDonald frå Uist på [[Hebridane]] og vennen deira Blair Douglas i [[1973]] på øya [[Skye]] vest i Skottland. Dei spelte den første konserten sin i Kelvin Hall i [[Glasgow]]. Dei er kjende for songtekstane sine på [[skotsk-gælisk]], men syng òg på [[engelsk]]. Katthult-vokalisten [[Aud Ingebjørg Heldaas]] frå [[Noreg]] song med på songen «In Scandinavia» på albumet ''Everything You See''&lt;ref&gt;[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/osterdalen/1.2753787 NRK: Til topps i Danmark]&lt;/ref&gt;

== Historie ==

=== Medlemmer ===
Donnie Munro frå Skye blei med i Runrig i 1974, året etter at gruppa blei skipa, og Runrig byrja å spela utanfor heimeområdet sitt. Douglas forlét gruppa på slutten av 1978 og blei erstatta av Robert MacDonald. Denne samansetninga fortsette til Douglas igjen blei med i 1978, og Malcolm Jones blei gitarist som erstatning for Robert MacDonald som forlét gruppa. Allereie det neste året forlét Douglas gruppa igjen for å bli solomusikar. I 1981 kom trommeslagaren Iain Bayne (tidlegare New Celeste) med saman med tangentspelaren Richard Chearns. Opphaldet til Cheams blei kortvarig, og han blei erstatta av Pete Wishart (tidlegare Big Country) i februar 1986. Denne samansetninga er blitt rekna som det klassiske Runrig, og varte i elleve år.

I 1997 forlét førstesongaren i gruppa, Donnie Munro, Runrig for å følgja ein karriere som politikar, men blei seinare òg ein solomusikar med ein god del suksess. Dei gjenverande medlemmene vurderte på å oppløysa gruppa, men etter ei lengre leiting erstatta dei Munro med den [[Canada|kanadiske]] folkemusikksongaren og komponisten Bruce Guthro. Denne avgjerda delte Runrig-tilhengjarane: Nokre har argumentert at tapet av den særeigne songen til Munro og evna hans til å synga både skotsk gæliske og engelske songtekstar ikkje er blitt tilstrekkeleg oppvegen av den adskilleg lysare stemma til Guthro, som heller ikkje beherskar skotsk gælisk. Andre hevdar at sidan Guthro har ei anna stemme har han gjort det mogleg for Runrig å utvikla seg i nye retningar som ikkje var moglege med Munro.

I 2001 forlét tangentspelaren i gruppa Peter Wishart Runrig då han blei vald som parlamentsmedlem for Tayside for Skottlands nasjonale parti – Scottish National Party – og i 2005 blei han gjenvald. Brian Hurren kom inn som erstattaren hans.

=== Noverande medlemmer ===

* Rory MacDonald (sidan 1973, [[komponist]], [[Bassist|bass]], og [[Vokalist|songar]]) — (fødd 27. juli [[1949]], i [[Dornoch]], [[Skottland]])
* Calum MacDonald (sidan 1973, komponist og [[perkusjon]]) — (fødd 12. november [[1953]], i Lochmaddy, [[North Uist]], Skottland)
* Malcolm Jones (sidan 1978, gitarar, [[treblåseinstrument]], [[trekkspel]]) – (fødd 7. juli [[1959]], i [[Inverness]], Skottland)
* Iain Bayne (sidan 1980, [[Tromme|trommeslagar]]) – (fødd 1. januar [[1960]], i [[St. Andrews|St Andrews]], [[Fife]], Skottland)
* Bruce Guthro (sidan 1997, førstesanger og gitarist) – (fødd 31. august [[1961]], i [[Cape Breton|Cape Breton Island]], [[Nova Scotia]], [[Canada]])
* Brian Hurren (sidan 2001, tangentar og vokal) — (fødd 9. oktober [[1980]], i [[Falkirk]], Skottland)

=== Tidlegare medlemmer ===

* Peter Wishart (tangentspelar)
* Donnie Munro (førstesongar)
* Blair Douglas (trekkspel og tangentspelar)
* Robert MacDonald (trekkspel)
* Richard Cherns (tangentspelar)
* Campbell Gunn (vokal)

== Musikk ==
Runrig gav ut sitt fyrste album i 1978. ''Play Gaelic'' var banebrytande ettersom alle songane var på nettopp skotsk gælisk. Musikken er lett, varm og akustisk. Albumet blei gjeve ut att i [[1990]] som ''Play Gaelic, the first legendary recording''. Det andre albumet deira, ''The Highland Connection'', kom ut eit år seinare på gruppa sitt eige plateselskap, Ridge Records. Plata var eit overgangsalbum som hadde jamrande elektriske gitarar strødd med vakre [[Ballade|balladar]]. Her kom den første utgåva av den tradisjonelle skotske songen «[[The Bonnie Banks O’ Loch Lomond|Loch Lomond]]». Ei seinare utgåve skulle bli ein signatursong for Runrig, og den som avslutta konsertane deira.

Det kunstnariske gjennombrotet til gruppa kom med ''Recovery'' i 1981, ei tematisk innspeling som handla om framveksten og politikken til det gæliske samfunnet i Skottland.

I 1982 gav gruppa ut sin fyrste singel, ei gjeninnspilling av «Loch Lomond», og med dette byrja kjennskapet om Runrig å spreia seg utanfor [[det skotske høglandet]] og øyane. I 1984 skreiv dei kontrakt med det vesle plateselskapet Simple Records, – ei avgjerd som nesten gjorde slutt på gruppa. Det blei gjeven ut to singlar, der den fyrste, «A Dance Called America», fekk mastertapen øydelagd i mikseprosessen øydelagt slik at høyrdest falsk ut, medan den andre, «Skye», blei arrangert på ein måte som skuffa både publikum og gruppa sjølv. Ein lengre versjon av «Skye» blei seinare gjeven ut att på samlealbumet frå Alba Records kalla ''A Feast of Scottish Folk Music, volume 1'', saman med ein tidleg versjon av «Lifeline» og den gæliske songen «Na H-uain as T-Earrach» som først hadde vore B-side til «A Dance Called America».

Gruppa frigjorde seg frå plateselskapet og gjekk tilbake til sitt eige plateselskap Ridge Label. Ho fekk knytt til seg musikkprodusenten [[Chris Rainbow|Chris Harley]] (òg kjend som Chris Rainbow), som løfta innspelingane deira gjennom sine eigne erfaringr som solomusikar og som songar med både [[The Alan Parsons Project]] og [[Musikkgruppa Camel|Camel]]. Springbrettet til den store marknaden kom med albumet ''Heartland'' frå 1985 – eit sterkt album med samansveisa gælisk musikk og rock. I 1987 gav gruppa ut det fyrste albumet sitt for det store plateselskapet Chrysalis Records, ''The Cutter and the Clan''.&lt;ref&gt;Plata hadde vært utgitt av Ridge Label kort tid før Runrig signerte med Chrysalis.&lt;/ref&gt; Frå no av fekk gruppa aukande suksess i Storbritannia og dei neste ti åra, frå 1987 til 1997, var den mest suksessfulle perioden for Runrig med ei rekke listeplasseringar.

== Seinare tid ==
Populariteten til bandet i Storbritannia har dalt noko sidan 1997, men han har til gjengjeld vakse andre stader. Runrig er til dømes populære i Danmark, der dei har opptredd fleire gangar og spelte inn albumet ''Everything You See'' i mai 2007. Til dette albumet blei norske [[Aud Ingebjørg Heldaas]] frå bandet [[Musikkgruppa Katthult|Katthult]] flogen til Danmark for å synga på balladen «In Scandinavia». Ho blei beden om å synga på gebrokke nt engelsk, etter som det skulle høyrast eksotisk ut for skottar. Albumet gjekk straks til toppen av dei danske musikklistene.

Runrig har turnert fleire gonger i England, Danmark og Tyskland, i tillegg til i Skottland. Dei gav ut eit nytt album på sitt eige merke, Ridge Records, i 2001. ''The Stamping Ground'' blei sett på som ei form for heimkome etter det meir ensformige og glanslause ''In Search of Angels'' (1999). For albumet ''Proterra'' frå 2003 var meiningane endå meir delte igjen.

Runrig spelte den første konserten sin i [[USA]] den 4. april 2006 på Nokia Theatre i [[New York by|New York]] som del av veldigheitskonserten «Glasgow the Caring City». Dette var òg ei form for gjenforeining ved at den tidlegare medlemmen Blair Douglas deltok på scena og spelte trekkspel på fleire songar. Blant publikum var det kome tilhengarar frå så langt unna som [[Texas]], [[Alabama]], [[Florida]], [[Colorado]], [[Minnesota]] i USA, og Skottland. I 2007 var det planlagt ein større utandørskonsert ved [[Loch Ness]] i Skottland den 18. august på Borlum Farm i [[Drumnadrochit]].

== Plateutgivingar ==
'''Studioalbum'''

* ''Play Gaelic'' (1978)
* ''The Highland Connection'' (1979)
* Recovery (1981)
* Heartland (1985)
* The Cutter And The Clan (1987)
* Searchlight (1989)
* The Big Wheel (1991)
* Amazing Things (1993)
* Mara (1995)
* In Search Of Angels (1999)
* The Stamping Ground (2001)
* Proterra (2003)
* Everything You See (2007)

'''Konsertalbum'''

* Once in a Lifetime (1988)
* Transmitting Live (1994)
* Live At Celtic Connections (2000)
* Day Of Days (2004)

'''Samlealbum'''

* ''Long Distance'' (1996)
* ''The Gaelic Collection'' (1998)
* ''The Best'' (2005)

'''Konsertutgjevingar på DVD'''

* ''City of Lights''
* ''Wheel in Motion''
* ''Air an Oir''
* ''Day of Days''

==Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Runrig|Runrig]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 2. august 2022.''  
{{refslutt}}

== Bakgrunnsstoff ==
*{{offisiell nettstad}}
* [http://www.runrig.dk/ Dansk heimeside om Runrig]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Keltisk musikk]]
[[Kategori:Britiske musikkgrupper]]
[[Kategori:Skotsk kultur]]</text>
      <sha1>tp077nvbqk0ashktdqrjq2fnhglbtck</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Oppkallingar etter Noreg</title>
    <ns>14</ns>
    <id>400110</id>
    <revision>
      <id>3396765</id>
      <timestamp>2022-08-02T17:25:03Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretta sida med «[[Kategori:Oppkallingar etter land|Noreg]] [[Kategori:Noreg]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="61" xml:space="preserve">[[Kategori:Oppkallingar etter land|Noreg]]
[[Kategori:Noreg]]</text>
      <sha1>o6hfrc9namh0e4fbhavwwdjiu81hr52</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Kategori:Oppkallingar etter land</title>
    <ns>14</ns>
    <id>400111</id>
    <revision>
      <id>3396766</id>
      <timestamp>2022-08-02T17:25:55Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretta sida med «[[Kategori:Oppkalling|Land]] [[Kategori:Namn på land]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="55" xml:space="preserve">[[Kategori:Oppkalling|Land]]
[[Kategori:Namn på land]]</text>
      <sha1>nvyd3oq6i5dumen3wm3p3f48bs9h2vk</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Belle &amp; Sebastian</title>
    <ns>0</ns>
    <id>400112</id>
    <revision>
      <id>3396807</id>
      <timestamp>2022-08-03T08:40:27Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <comment>Laga gjennom omsetjing av sida «[[:no:Special:Redirect/revision/22563004|Belle &amp; Sebastian]]»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2887" xml:space="preserve">{{Infoboks musikkgruppe}}'''Belle &amp; Sebastian''' er eit skotsk [[Indie|indieband]] frå [[Glasgow]] som blei skipa i [[1996]] av Stuart Murdoch og Stuart David. Debutalbumet deira, ''Tigermilk'', kom ut i 1996. Etter ein pause på åtte år gav dei ut albumet ''A Bit of Previous''  i mai 2022.

Bandnamnet Belle &amp; Sebastian er inspirert av barneboka ''Belle et Sébastien'' av den franske forfattaren Cécile Aubry.

== Bandmedlemmer ==

* Stuart Murdoch: 1996– (vokal, gitar og keyboard)
* Stevie Jackson: 1996– (vokal og gitar)
* Chris Geddes: 1996– (keyboard)
* Richard Colburn: 1996– (trommar)
* Sarah Martin: 1996– (fiolin, keyboard, gitar og vokal)
* Mick Cooke: 1998– (trompet og bass)
* Bobby Kildea: 2001– (gitar og bass)

=== Tidlegare medlemmer ===

* Isobel Campbell: 1996–2002 (vokal og cello)
* Stuart David: 1996–2000 (bass)

== Diskografi ==

=== Album og samlingar ===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!År
!Tittel
![[Topplista|VG-lista]]
|-
|[[1996]]
|''Tigermilk''
| align=&quot;center&quot; |# 20
|
|-
|[[1996]]
|''If You're Feeling Sinister''
| align=&quot;center&quot; |# 23
|
|-
|[[1998]]
|''The Boy with the Arab Strap''
| align=&quot;center&quot; |# 7
|
|-
|[[2000]]
|''Fold Your Hands Child, You Walk Like a Peasant''
| align=&quot;center&quot; |# 17
|
|-
|[[2002]]
|''Storytelling''
| align=&quot;center&quot; |# 32
|Filmmusikk til filmen Storytelling.
|-
|[[2003]]
|''Dear Catastrophe Waitress''
| align=&quot;center&quot; |# 10
|
|-
|[[2005]]
|''Push Barman to Open Old Wounds''
| align=&quot;center&quot; |&amp;#x2014;
|Samling av B-sider
|-
|[[2005]]
|''If You're Feeling Sinister: Live at the Barbican''
| align=&quot;center&quot; |&amp;#x2014;
|Live-innspeling av ''If You're Feeling Sinister''
|-
|[[2006]]
|''The Life Pursuit''
| align=&quot;center&quot; |# 16
|-
|[[2006]]
|''Late Night Tales: Belle &amp;amp;amp; Sebastian''
| align=&quot;center&quot; |&amp;#x2014;
|Album kompilert og miksa av Belle &amp; Sebastian. Bandet har berre ein eigen låt på albumet.
|-
|[[2008]]
|''The BBC Sessions''
| align=&quot;center&quot; |&amp;#x2014;
|Dobbeltalbum. Første disk er opptak som ikkje er blitt gjevne ut før, medan den andre disken er ein konsert frå [[Belfast]] i 2001.
|-
|[[2010]]
|''Belle &amp;amp;amp; Sebastian Write About Love''
| align=&quot;center&quot; |# 28
|
|-
|[[2012]]
|''Late Night Tales: Belle &amp;amp;amp; Sebastian (Volume 2)''
| align=&quot;center&quot; |&amp;#x2014;
|Album miksa og kompilert av Belle &amp; Sebastian. Bandet har ein song på albumet, ein coverversjon av The Primitives' «Crash».
|-
|[[2013]]
|''The Third Eye Centre''
| align=&quot;center&quot; |&amp;#x2014;
|Samling med B-sider.
|-
|[[2015]]
|''Girls in Peacetime Want to Dance''
| align=&quot;center&quot; |&amp;#x2014;
|
|}

== Referansar ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Belle &amp;#38; Sebastian|Belle &amp;#38; Sebastian]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 3. august 2022.''  
{{refslutt}}
&lt;references /&gt;

== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}*{{offisiell nettstad}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Britiske musikkgrupper]]</text>
      <sha1>far1yvwm1adsco20cg06nd072h8iu46</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396808</id>
      <parentid>3396807</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T08:42:16Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2944" xml:space="preserve">{{Infoboks musikkgruppe}}'''Belle &amp; Sebastian''' er eit skotsk [[Indie|indieband]] frå [[Glasgow]] som blei skipa i [[1996]] av Stuart Murdoch og Stuart David. Debutalbumet deira, ''Tigermilk'', kom ut i 1996. Etter ein pause på åtte år gav dei ut albumet ''A Bit of Previous''  i mai 2022.

Bandnamnet Belle &amp; Sebastian er inspirert av barneboka ''Belle et Sébastien'' av den franske forfattaren Cécile Aubry.

== Bandmedlemmer ==

* Stuart Murdoch: 1996– (vokal, gitar og keyboard)
* Stevie Jackson: 1996– (vokal og gitar)
* Chris Geddes: 1996– (keyboard)
* Richard Colburn: 1996– (trommar)
* Sarah Martin: 1996– (fiolin, keyboard, gitar og vokal)
* Mick Cooke: 1998– (trompet og bass)
* Bobby Kildea: 2001– (gitar og bass)

=== Tidlegare medlemmer ===

* Isobel Campbell: 1996–2002 (vokal og cello)
* Stuart David: 1996–2000 (bass)

== Diskografi ==

=== Album og samlingar ===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!År
!Tittel
![[Topplista|VG-lista]]
|-
|[[1996]]
|''Tigermilk''
| align=&quot;center&quot; |# 20
|
|-
|[[1996]]
|''If You're Feeling Sinister''
| align=&quot;center&quot; |# 23
|
|-
|[[1998]]
|''The Boy with the Arab Strap''
| align=&quot;center&quot; |# 7
|
|-
|[[2000]]
|''Fold Your Hands Child, You Walk Like a Peasant''
| align=&quot;center&quot; |# 17
|
|-
|[[2002]]
|''Storytelling''
| align=&quot;center&quot; |# 32
|Filmmusikk til filmen Storytelling.
|-
|[[2003]]
|''Dear Catastrophe Waitress''
| align=&quot;center&quot; |# 10
|
|-
|[[2005]]
|''Push Barman to Open Old Wounds''
| align=&quot;center&quot; |&amp;#x2014;
|Samling av B-sider
|-
|[[2005]]
|''If You're Feeling Sinister: Live at the Barbican''
| align=&quot;center&quot; |&amp;#x2014;
|Live-innspeling av ''If You're Feeling Sinister''
|-
|[[2006]]
|''The Life Pursuit''
| align=&quot;center&quot; |# 16
|-
|[[2006]]
|''Late Night Tales: Belle &amp;amp;amp; Sebastian''
| align=&quot;center&quot; |&amp;#x2014;
|Album kompilert og miksa av Belle &amp; Sebastian. Bandet har berre ein eigen låt på albumet.
|-
|[[2008]]
|''The BBC Sessions''
| align=&quot;center&quot; |&amp;#x2014;
|Dobbeltalbum. Første disk er opptak som ikkje er blitt gjevne ut før, medan den andre disken er ein konsert frå [[Belfast]] i 2001.
|-
|[[2010]]
|''Belle &amp;amp;amp; Sebastian Write About Love''
| align=&quot;center&quot; |# 28
|
|-
|[[2012]]
|''Late Night Tales: Belle &amp;amp;amp; Sebastian (Volume 2)''
| align=&quot;center&quot; |&amp;#x2014;
|Album miksa og kompilert av Belle &amp; Sebastian. Bandet har ein song på albumet, ein coverversjon av The Primitives' «Crash».
|-
|[[2013]]
|''The Third Eye Centre''
| align=&quot;center&quot; |&amp;#x2014;
|Samling med B-sider.
|-
|2015
|''Girls in Peacetime Want to Dance''
| align=&quot;center&quot; |&amp;#x2014;
|
|-
|2022
|''A Bit of Previous''
| align=&quot;center&quot; |&amp;#x2014;
|
|}

== Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Belle &amp;#38; Sebastian|Belle &amp;#38; Sebastian]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 3. august 2022.''  
{{refslutt}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Britiske musikkgrupper]]</text>
      <sha1>efd8sj3v6ouat67f78ivcidpy8z49uu</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396809</id>
      <parentid>3396808</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T08:42:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Ranveig</username>
        <id>39</id>
      </contributor>
      <minor />
      <comment>la til [[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1996]] med [[WP:HotCat|HotCat]]</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="2984" xml:space="preserve">{{Infoboks musikkgruppe}}'''Belle &amp; Sebastian''' er eit skotsk [[Indie|indieband]] frå [[Glasgow]] som blei skipa i [[1996]] av Stuart Murdoch og Stuart David. Debutalbumet deira, ''Tigermilk'', kom ut i 1996. Etter ein pause på åtte år gav dei ut albumet ''A Bit of Previous''  i mai 2022.

Bandnamnet Belle &amp; Sebastian er inspirert av barneboka ''Belle et Sébastien'' av den franske forfattaren Cécile Aubry.

== Bandmedlemmer ==

* Stuart Murdoch: 1996– (vokal, gitar og keyboard)
* Stevie Jackson: 1996– (vokal og gitar)
* Chris Geddes: 1996– (keyboard)
* Richard Colburn: 1996– (trommar)
* Sarah Martin: 1996– (fiolin, keyboard, gitar og vokal)
* Mick Cooke: 1998– (trompet og bass)
* Bobby Kildea: 2001– (gitar og bass)

=== Tidlegare medlemmer ===

* Isobel Campbell: 1996–2002 (vokal og cello)
* Stuart David: 1996–2000 (bass)

== Diskografi ==

=== Album og samlingar ===
{| class=&quot;wikitable&quot;
!År
!Tittel
![[Topplista|VG-lista]]
|-
|[[1996]]
|''Tigermilk''
| align=&quot;center&quot; |# 20
|
|-
|[[1996]]
|''If You're Feeling Sinister''
| align=&quot;center&quot; |# 23
|
|-
|[[1998]]
|''The Boy with the Arab Strap''
| align=&quot;center&quot; |# 7
|
|-
|[[2000]]
|''Fold Your Hands Child, You Walk Like a Peasant''
| align=&quot;center&quot; |# 17
|
|-
|[[2002]]
|''Storytelling''
| align=&quot;center&quot; |# 32
|Filmmusikk til filmen Storytelling.
|-
|[[2003]]
|''Dear Catastrophe Waitress''
| align=&quot;center&quot; |# 10
|
|-
|[[2005]]
|''Push Barman to Open Old Wounds''
| align=&quot;center&quot; |&amp;#x2014;
|Samling av B-sider
|-
|[[2005]]
|''If You're Feeling Sinister: Live at the Barbican''
| align=&quot;center&quot; |&amp;#x2014;
|Live-innspeling av ''If You're Feeling Sinister''
|-
|[[2006]]
|''The Life Pursuit''
| align=&quot;center&quot; |# 16
|-
|[[2006]]
|''Late Night Tales: Belle &amp;amp;amp; Sebastian''
| align=&quot;center&quot; |&amp;#x2014;
|Album kompilert og miksa av Belle &amp; Sebastian. Bandet har berre ein eigen låt på albumet.
|-
|[[2008]]
|''The BBC Sessions''
| align=&quot;center&quot; |&amp;#x2014;
|Dobbeltalbum. Første disk er opptak som ikkje er blitt gjevne ut før, medan den andre disken er ein konsert frå [[Belfast]] i 2001.
|-
|[[2010]]
|''Belle &amp;amp;amp; Sebastian Write About Love''
| align=&quot;center&quot; |# 28
|
|-
|[[2012]]
|''Late Night Tales: Belle &amp;amp;amp; Sebastian (Volume 2)''
| align=&quot;center&quot; |&amp;#x2014;
|Album miksa og kompilert av Belle &amp; Sebastian. Bandet har ein song på albumet, ein coverversjon av The Primitives' «Crash».
|-
|[[2013]]
|''The Third Eye Centre''
| align=&quot;center&quot; |&amp;#x2014;
|Samling med B-sider.
|-
|2015
|''Girls in Peacetime Want to Dance''
| align=&quot;center&quot; |&amp;#x2014;
|
|-
|2022
|''A Bit of Previous''
| align=&quot;center&quot; |&amp;#x2014;
|
|}

== Kjelder==
{{fotnoteliste}}
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Belle &amp;#38; Sebastian|Belle &amp;#38; Sebastian]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}},  den 3. august 2022.''  
{{refslutt}}

== Bakgrunnsstoff ==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Britiske musikkgrupper]]
[[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1996]]</text>
      <sha1>1lu9eytna37r1bjx7yedy1j51ln3cs9</sha1>
    </revision>
  </page>
  <page>
    <title>Festo eucharistias</title>
    <ns>0</ns>
    <id>400113</id>
    <revision>
      <id>3396846</id>
      <timestamp>2022-08-03T11:08:45Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Knut</username>
        <id>1744</id>
      </contributor>
      <comment>Oppretta sida med «'''Festo eucharistias''', «Takksigelses Fest», var ei takkefest som vart markert i kyrkjene 13. januar (det vil sie [[tjuande dag jul]]) frå 1720 til 1766.  Dagen vart feira med gudsteneste til takk for at den store nordiske krigen hadde tatt slutt, etter at [[Karl XII]] fall ved [[Fredrikshald]] og [[general Armfeldt]] gjorde sin katastrofale tilbaketrekking frå Trøndelag, og dei siste svenske troppane var ute av landet 13. januar 1719.  Dagen vart markert med ta…»</comment>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="711" xml:space="preserve">'''Festo eucharistias''', «Takksigelses Fest», var ei takkefest som vart markert i kyrkjene 13. januar (det vil sie [[tjuande dag jul]]) frå 1720 til 1766.

Dagen vart feira med gudsteneste til takk for at den store nordiske krigen hadde tatt slutt, etter at [[Karl XII]] fall ved [[Fredrikshald]] og [[general Armfeldt]] gjorde sin katastrofale tilbaketrekking frå Trøndelag, og dei siste svenske troppane var ute av landet 13. januar 1719.  Dagen vart markert med takkegudsteneste, offisielt fram til 1766, då den danske prinsessa [[prinsesse Sofia Magdalena av Danmark|Sofia Magdalena]] vart gift med Sveriges  kronprins [[Gustaf II av Sverige|Gustaf (III)]].

[[Kategori:Kyrkjeåret]]
[[Kategori:Jul]]</text>
      <sha1>ltqat2drte944r2c84xdnyktayiyowz</sha1>
    </revision>
    <revision>
      <id>3396847</id>
      <parentid>3396846</parentid>
      <timestamp>2022-08-03T11:09:36Z</timestamp>
      <contributor>
        <username>Knut</username>
        <id>1744</id>
      </contributor>
      <model>wikitext</model>
      <format>text/x-wiki</format>
      <text bytes="712" xml:space="preserve">'''Festo eucharistias''', «Takksigelses Fest», var ei takkefest som vart markert i kyrkjene 13. januar (det vil sie [[tjuande dag jul]]) frå 1720 til 1766.

Dagen vart feira med gudsteneste til takk for at den store nordiske krigen hadde tatt slutt, etter at [[Karl XII]] fall ved [[Fredrikshald]] og [[general Armfeldt]] gjorde sin katastrofale tilbaketrekking frå Trøndelag, og dei siste svenske troppane var ute av landet 13. januar 1719.  Dagen vart markert med takkegudsteneste, offisielt fram til 1766, då den danske prinsessa [[prinsesse Sofia Magdalena av Danmark|Sofia Magdalena]] vart gift med Sveriges  kronprins [[Gustav III av Sverige|Gustaf (III)]].

[[Kategori:Kyrkjeåret]]
[[Kategori:Jul]]</text>
      <sha1>syavtvhrb3dn1cfjjhmd4a8labytk50</sha1>
    </revision>
  </page>
</mediawiki>