Wikipedia nnwiki https://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside MediaWiki 1.39.0-wmf.23 first-letter Filpeikar Spesial Diskusjon Brukar Brukardiskusjon Wikipedia Wikipedia-diskusjon Fil Fildiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon Tema Temadiskusjon TimedText TimedText talk Modul Moduldiskusjon Gadget Gadget talk Gadget definition Gadget definition talk 0 462 3397294 3309080 2022-08-06T14:39:54Z Bestoernesto 63222 wikilink fix wikitext text/x-wiki '''19. april''' er den 109. dagen i den [[gregoriansk kalender|gregorianske kalenderen]] (110. under skotår). Det er 256 dagar att av året. == Merkedag == === Nasjonaldagar og nasjonale flaggdagar === === Religiøs helgedag === {{dato helgedagar}} === Namnedag === {{dato namnedagar}} == Hendingar == === Utlandet === * [[1775]]: [[Den amerikanske sjølvstendekrigen]] braut ut med [[slaga ved Lexington og Concord]] som enda med amerikansk siger og starta [[omlegringa av Boston]]. * [[1943]]: [[Andre verdskrigen]]/[[Holocaust]]. [[Oppreisten i Warszawaghettoen i 1943|Jødane i Warszawa-ghettoen]] gjorde opprør då [[Schutzstaffel|SS]]-styrkar gjekk inn for å senda dei siste 60&nbsp;000 til [[konsentrasjonsleir]]ar. * [[1961]]: [[USA]] oppretta ein militærmisjon i [[Laos]]. * [[1993]]: 86 medlemmer av [[Davidian-sekta]] døydde i ein brann i hovudkvarteret sitt i [[Waco i Texas]] etter å ha vore omleira av politi i 51 dagar. * [[1995]]: Eit regjeringsbygg i [[Oklahoma City]] i USA blei utsett for eit bombeattentat der 168 blei drepne. [[Timothy McVeigh]] og [[Terry Nichols]] stod bak. * [[1999]]: [[Gjenforeininga av Tyskland]]. [[Den tyskde forbundsdagen]] flytta tilbake til [[Berlin]]. * [[2005]]: [[pave Benedikt XVI|Kardinal Joseph Ratzinger]] blei vald til pave og tok namnet [[Benedikt]] XVI. === Noreg === * 1980: Idrettstinget i [[Norges Idrettsforbund]] vedtek med 73 røyster mot 57 at Noreg skal boikotte dei [[Sommar-OL 1980|olympiske sommarleikane]] i [[Moskva]]. == Fødde == {{fødde}} * 1793: Keisar [[Ferdinand I av Austerrike]] * 1858: [[Oddmund Vik]], norsk politikar * 1920: [[Ragnar Ulstein]], norsk forfattar * 1933: [[Jayne Mansfield]], amerikansk skodespelar * 1962: [[Pål Trulsen]], norsk idrettsutøvar * 1968: Kong [[Mswati III av Eswatini]] * 1982: [[Ola Vigen Hattestad]], norsk langrennsløpar == Døde == [[Fil:Charles Darwin 01.jpg|mini|upright|Charles Darwin i 1869]] {{døde}} * 1560: [[Philipp Melanchthon]], tysk kyrkjeleiar * 1768: [[Canaletto]], italiensk målar * 1824: [[George Gordon Byron]], britisk forfattar * 1882: [[Charles Darwin]], britisk zoolog * 1966: [[Väinö Tanner]], finsk politikar * 1967: [[Konrad Adenauer]], tysk politikar * 1998: [[Octavio Paz]], meksikansk forfattar * 2007: [[Jahn-Arill Skogholt]], norsk forfattar * 2011: [[Grete Waitz]], norsk friidrettsutøvar {{april}} hy5u8dijnms0ocprttap0zwfsvkgqpf 0 855 3397295 3397159 2022-08-06T16:10:34Z 80.203.87.210 endret faktafeil wikitext text/x-wiki {{Infoboks avis | namn = Jærbladet | type = [[Lokalavis]] | format = abonnement og tabloid | grunnlagd = [[1949]] | nedlagd = | eigarar = [[Amedia]] | utgjevarar = | ansvarleg redaktør = [[Kirsten Marie Myklebust]] | språk = [[Nynorsk]] og [[bokmål]] | politisk = partipolitisk uavhengig | opplag = 12 903 <small>(2015)</small> | hovudkvarter = Meierigata 22, [[Bryne]] | ISSN = | nettstad = www.jbl.no }} '''Jærbladet''' er ei [[avis]] som har hovudkontoret sitt på [[Bryne]] i [[Time kommune]] på [[Jæren]]. Avisa kjem ut tre gonger for veka, måndag, onsdag og fredag. Avisa tek mål av seg å dekka jærkommunane [[Hå kommune|Hå]], [[Time kommune|Time]] og [[Klepp kommune|Klepp]]. Frå starten i [[1949]] var Jærbladet ei avis med mykje [[nynorsk]]. Etter kvart er det òg ein del [[bokmål]] i avisa. Jærbladet vert eigd og utgjeve av Jærbladet AS. Jærbladet AS vert igjen eigd av Amedia. Jærbladet gjekk 30. april 2004 over til [[tabloid]] format. == Opplagstal == {{Opplagstal norske aviser tabell|{{PAGENAME}}}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.jbl.no/ Avisa Jærbladet på nettet] == Litteratur == * Fylling, Jostein: ''Avisa på Jæren : Jærbladet 50 år : 1949-1999''. Bryne 1999. == Kjelder == {{fotnoteliste}} [[Kategori:Norske aviser etter namn]] [[Kategori:Norske lokalaviser]] [[Kategori:Time kommune]] [[Kategori:Jæren]] [[Kategori:Aviser i Rogaland]] [[Kategori:Skipingar i 1949]] mun98ekrtb5e0ghsav3v08qiw05m22l 0 9946 3397339 3263899 2022-08-07T09:50:59Z Ranveig 39 /* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{veka}} '''Onsdag''', '''midtvekedag''' eller '''mekedag''' er [[dag]]en som kjem midt i arbeidsveka, i tidlegare tid midt i sjølve [[veke|veka]]. Dagen er kalla opp etter den norrøne guden [[Odin]] på [[germanske språk]], og etter [[guden Merkur]] på dei [[romanske språk|romanske]]. På gamalengelsk vart Odin kalla ''Woden''. Derav namnet ''Wednesday'' på [[engelsk]]. På [[tysk]] har namnet ''Mittwoch'', midtveke, erstatta det eldre namnet ''Wodanstag''. På liknande vis finst ordet «mekkdag» (frå [[norrønt]] ''miðvikudagr'', ‘midtvekedag’) framleis i eldre [[nordmørsdialekt]] og på [[Island]] blir dagen kalla ''miðvikudagur''. [[Kvekarane]] føretrekk å kalla dagen ''den fjerde dagen'', heller enn å bruka det heidenske namnet. == Særskilde onsdagar == * [[Oskeonsdag]], førti dagar før [[påske]] (minus [[sundag]]ar), markerer byrjinga på [[fastetida]]. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Vekedagar]] pzqegov6sibmxcokcbmje16g0l1lx0x 0 10253 3397292 3396132 2022-08-06T14:28:27Z Bestoernesto 63222 direct link wikitext text/x-wiki Her er ei liste over landa i verda sortert etter flatevidd. Innanlands vassdrag er rekna med i arealet. [[Noreg]] kjem som nummer 68 med ei flatevidd på 323&nbsp;802 km². {| class="wikitable" ! Rangering !! Land !! Flatevidd ([[kvadratkilometer|km&sup2;]]) !! Kommentarar |- | &nbsp; || '''[[Verda]]''' || '''510&nbsp;072&nbsp;000''' || 70,8 % av overflata er vatn, 29,2 % er land. |- | 1 || [[Russland]] || 17&nbsp;098&nbsp;242 || |- | - || [[Antarktis]] || 14&nbsp;000&nbsp;000 |- | 2 || [[Canada]] || 9&nbsp;984&nbsp;670 || |- | 3 || [[Folkerepublikken Kina]] || 9&nbsp;596&nbsp;961 || berre fastlandskina, utelèt [[Hongkong]] og [[Macao]] |- | 4 || [[USA]] || 9&nbsp;526&nbsp;468 || medrekna dei 50 statane og [[Washington, DC|District of Columbia]] |- | 5 || [[Brasil]] || 8&nbsp;514&nbsp;877 || medrekna [[Fernando de Noronha|Fernando de Noronha-arkipelet]], [[Rocasatollen]], [[Trindadeøya]], [[Martin Vaz-øyane]] og [[Penedos de São Pedro e São Paulo]] |- | 6 || [[Australia]] || 7&nbsp;692&nbsp;024 || medrekna [[Lord Howe-øya]] og [[Macquarieøya]] |- | &nbsp; || [[EU]] || 4&nbsp;324&nbsp;782 || |- | 7 || [[India]] || 3&nbsp;166&nbsp;414 || |- | 8 || [[Argentina]] || 2&nbsp;780&nbsp;400 || |- | 9 || [[Kasakhstan]] || 2&nbsp;724&nbsp;900 || |- | 10 || [[Algerie]] || 2&nbsp;381&nbsp;741 || |- | 11 || [[Den demokratiske Kongorepublikken]] || 2&nbsp;344&nbsp;858 || |- | 12 || [[Grønland]] || 2&nbsp;166&nbsp;086 || |- | 13 || [[Saudi-Arabia]] || 2&nbsp;149&nbsp;690 || |- | 14 || [[Mexico]] || 1&nbsp;964&nbsp;375 || |- | 15 || [[Indonesia]] || 1&nbsp;910&nbsp;931 || |- | 16 || [[Sudan]] || 1&nbsp;861&nbsp;484 || |- | 17 || [[Libya]] || 1&nbsp;759&nbsp;540 || |- | 18 || [[Iran]] || 1&nbsp;648&nbsp;195 || |- | 19 || [[Mongolia]] || 1&nbsp;564&nbsp;110 || |- | 20 || [[Peru]] || 1&nbsp;285&nbsp;216 || |- | 21 || [[Tsjad]] || 1&nbsp;284&nbsp;000 || |- | 22 || [[Niger]] || 1&nbsp;267&nbsp;000 || |- | 23 || [[Angola]] || 1&nbsp;246&nbsp;700 || |- | 24 || [[Mali]] || 1&nbsp;240&nbsp;192 || |- | 25 || [[Sør-Afrika]] || 1&nbsp;221&nbsp;037 || medrekna [[Prince Edward-øyane]] ([[Marionøya]] og [[Prince Edward-øya]]) |- | 26 || [[Colombia]] || 1&nbsp;141&nbsp;748 || medrekna [[Malpeloøya]], [[Roncador Cay]], [[Serrana Bank]] og [[Serranilla Bank]] |- | 27 || [[Etiopia]] || 1&nbsp;104&nbsp;300 || |- | 28 || [[Bolivia]] || 1&nbsp;098&nbsp;581 || |- | 29 || [[Mauritania]] || 1&nbsp;025&nbsp;520 || |- | 30 || [[Egypt]] || 1&nbsp;002&nbsp;000 || |- | 31 || [[Tanzania]] || 945&nbsp;087 || medrekna [[Mafia-øya]], [[Pemba]] og [[Zanzibar]] |- | 32 || [[Nigeria]] || 923&nbsp;768 || |- | 33 || [[Venezuela]] || 912&nbsp;050 || |- | 34 || [[Namibia]] || 824&nbsp;268 || |- | 35 || [[Mosambik]] || 801&nbsp;590 || |- | 36 || [[Pakistan]] || 796&nbsp;905 || |- | 37 || [[Tyrkia]] || 783&nbsp;562 || |- | 38 || [[Chile]] || 756&nbsp;102 || medrekna [[Påskeøya]] (Isla de Pascua) og [[Sala y Gómez-øya]] |- | 39 || [[Zambia]] || 752&nbsp;612 || |- | 40 || [[Myanmar]] (Burma) || 676&nbsp;578 || |- | 41 || [[Afghanistan]] || 652&nbsp;230 || |- | 42 || [[Sør-Sudan]] || 644&nbsp;329 |- | 43 || [[Somalia]] || 637&nbsp;657 || |- | 44 || [[Den sentralafrikanske republikken]] || 622&nbsp;984 || |- | 45 || [[Ukraina]] || 603&nbsp;500 || |- | 46 || [[Madagaskar]] || 587&nbsp;041 || |- | 47 || [[Botswana]] || 582&nbsp;000 || |- | 48 || [[Kenya]] || 580&nbsp;367 || |- | 49 || [[Frankrike]] || 551&nbsp;500 || berre medrekna den europeiske delen; utelèt dei oversjøiske territoria |- | 50 || [[Jemen]] || 527&nbsp;968 || medrekna [[Perim]] og [[Socotra]] og tidlegare [[Nord-Jemen]] og [[Sør-Jemen]] |- | 51 || [[Thailand]] || 513&nbsp;120 || |- | 52 || [[Spania]] || 505&nbsp;370 || medrekna 19 sjølvstendige samfunn, mellom anna [[Balearane]] og [[Kanariøyane]], og tre små spanske område på marokkokysten - [[Chafarinasøyane]], [[Peñón de Alhucemas]] og [[Peñón de Vélez de la Gomera]] |- | 53 || [[Turkmenistan]] || 488&nbsp;100 || |- | 54 || [[Kamerun]] || 475&nbsp;442 || |- | 55 || [[Papua Ny-Guinea]] || 462&nbsp;840 || |- | 56 || [[Sverige]] || 450&nbsp;295 || |- | 57 || [[Usbekistan]] || 447&nbsp;400 || |- | 58 || [[Marokko]] || 446&nbsp;550 || |- | 59 || [[Irak]] || 438&nbsp;317 || |- | 60 || [[Paraguay]] || 406&nbsp;752 || |- | 61 || [[Zimbabwe]] || 390&nbsp;757 || |- | 62 || [[Japan]] || 377&nbsp;930 || medrekna [[Boninøyane]] (Ogasawara-gunto), [[Daito-shoto]], [[Minami-jima]], [[Okino-tori-shima]], [[Ryukyuøyane]] (Nansei-shoto) og [[Kazan-retto]] |- | 63 || [[Tyskland]] || 357&nbsp;114 || |- | 64 || [[Kongo-Brazzaville]] || 342&nbsp;000 || |- | 65 || [[Finland]] || 338&nbsp;424 || |- | 66 || [[Vietnam]] || 331&nbsp;212 || |- | 67 || [[Malaysia]] || 330&nbsp;803 || |- | 68 || [[Noreg]] || 323&nbsp;802 || ikkje medrekna [[Svalbard]] |- | 69 || [[Elfenbeinskysten]] || 322&nbsp;463 || |- | 70 || [[Polen]] || 312&nbsp;685 || |- | 71 || [[Oman]] || 309&nbsp;500 || |- | 72 || [[Italia]] || 301&nbsp;336 || |- | 73 || [[Filippinane]] || 300&nbsp;000 || |- | 74 || [[Burkina Faso]] || 272&nbsp;967 || |- | 75 || [[New Zealand]] || 270&nbsp;467 || medrekna [[Antipodeøyane]], [[Aucklandøyane]], [[Bountyøyane]], [[Campbelløyane]], [[Chathamøyane]] og [[Kermadecøyane]] |- | 76 || [[Gabon]] || 267&nbsp;668 || |- | 77 || [[Vest-Sahara]] || 266&nbsp;000 || |- | 78 || [[Ecuador]] || 256&nbsp;369 || medrekna [[Galápagosøyane]] |- | 79 || [[Guinea]] || 245&nbsp;857 || |- | 80 || [[Storbritannia]] || 242&nbsp;900 || medrekna [[Rockall]] og [[Shetland]] |- | 81 || [[Uganda]] || 241&nbsp;550 || |- | 82 || [[Ghana]] || 238&nbsp;533 || |- | 83 || [[Romania]] || 238&nbsp;391 || |- | 84 || [[Laos]] || 236&nbsp;800 || |- | 85 || [[Guyana]] || 214&nbsp;969 || |- | 86 || [[Kviterussland]] || 207&nbsp;600 || |- | 87 || [[Kirgisistan]] || 199&nbsp;951 || |- | 88 || [[Senegal]] || 196&nbsp;722 || |- | 89 || [[Syria]] || 185&nbsp;180 || medrekna 1&nbsp;295 km² [[israel]]sk-okkupert område |- | 90 || [[Kambodsja]] || 181&nbsp;035 || |- | 91 || [[Uruguay]] || 181&nbsp;034 || |- | 92 || [[Surinam]] || 163&nbsp;820 || |- | 93 || [[Tunisia]] || 163&nbsp;610 || |- | 94 || [[Nepal]] || 147&nbsp;181 || |- | 95 || [[Bangladesh]] || 143&nbsp;998 || |- | 96 || [[Tadsjikistan]] || 143&nbsp;100 || |- | 97 || [[Hellas]] || 131&nbsp;957 || |- | 98 || [[Nicaragua]] || 130&nbsp;373 || |- | 99 || [[Nord-Korea]] || 120&nbsp;538 || |- | 100 || [[Malawi]] || 118&nbsp;484 || |- | 101 || [[Eritrea]] || 117&nbsp;600 || |- | 102 || [[Benin]] || 112&nbsp;622 || |- | 103 || [[Honduras]] || 112&nbsp;492 || |- | 104 || [[Liberia]] || 111&nbsp;369 || |- | 105 || [[Bulgaria]] || 110&nbsp;879 || |- | 106 || [[Cuba]] || 109&nbsp;886 || |- | 107 || [[Guatemala]] || 108&nbsp;889 || |- | 108 || [[Island]] || 103&nbsp;000 || |- | 109 || [[Sør-Korea]] || 100&nbsp;210 || |- | 110 || [[Ungarn]] || 93&nbsp;028 || |- | 111 || [[Portugal]] || 92&nbsp;090 || medrekna [[Asorane]] og [[Madeira]] |- | 112 || [[Jordan]] || 89&nbsp;342 || |- | 113 || [[Serbia]] || 88&nbsp;361 || |- | 114 || [[Aserbajdsjan]] || 86&nbsp;600 || medrekna [[Nakhitsjevan]]-eksklaven og [[Nagorno-Karabakh]]. Sjølvstendet til denne regionen blei avvist av aserbajdsjansk høgstesovjet den [[26. november]] [[1991]]. |- | 115 || [[Austerrike]] || 83&nbsp;871 || |- | 116 || [[Dei sameinte arabiske emirata]] || 83&nbsp;600 || |- | 117 || [[Fransk Guyana]] || 83&nbsp;534 || |- | 118 || [[Tsjekkia]] || 78&nbsp;865 || |- | 119 || [[Panama]] || 75&nbsp;417 || |- | 120 || [[Sierra Leone]] || 71&nbsp;740 || |- | 121 || [[Republikken Irland|Irland]] || 70&nbsp;273 || |- | 122 || [[Landet Georgia|Georgia]] || 69&nbsp;700 || |- | 123 || [[Sri Lanka]] || 65&nbsp;610 || |- | 124 || [[Litauen]] || 65&nbsp;300 || |- | 125 || [[Latvia]] || 64&nbsp;559 || |- | 126 || [[Svalbard]] || 62&nbsp;045 || medrekna [[Bjørnøya]] |- | 127 || [[Togo]] || 56&nbsp;785 || |- | 128 || [[Kroatia]] || 56&nbsp;594 || |- | 129 || [[Bosnia-Hercegovina]] || 51&nbsp;197 || |- | 130 || [[Costa Rica]] || 51&nbsp;100 || medrekna [[Isla del Coco]] |- | 131 || [[Slovakia]] || 49&nbsp;037 || |- | 132 || [[Den dominikanske republikken]] || 48&nbsp;671 || |- | 133 || [[Estland]] || 45&nbsp;227 || medrekna 1&nbsp;520 øyar i [[Austersjøen]] |- | 134 || [[Danmark]] || 43&nbsp;094 || medrekna [[Bornholm]] i Austersjøen, Jylland og hovudøyane [[Sjælland]] og [[Fyn]]), men ikkje [[Færøyane]] og [[Grønland]] |- | 135 || [[Nederland]] || 41&nbsp;528 || |- | 136 || [[Sveits]] || 41&nbsp;284 || |- | 137 || [[Bhutan]] || 38&nbsp;394 || |- | 138 || [[Republikken Kina]] || 36&nbsp;193 || medrekna [[Taiwan]], [[Pescadoreøyane]], [[Matsu]] og [[Quemoy]] |- | 139 || [[Guinea-Bissau]] || 36&nbsp;125 || |- | 140 || [[Moldova]] || 33&nbsp;846 || |- | 141 || [[Belgia]] || 30&nbsp;528 || |- | 142 || [[Lesotho]] || 30&nbsp;355 || |- | 143 || [[Armenia]] || 29&nbsp;743 || |- | 144 || [[Salomonøyane]] || 28&nbsp;896 || |- | 145 || [[Albania]] || 28&nbsp;748 || |- | 146 || [[Ekvatorial-Guinea]] || 28&nbsp;051 || |- | 147 || [[Burundi]] || 27&nbsp;834 || |- | 148 || [[Haiti]] || 27&nbsp;750 || |- | 149 || [[Rwanda]] || 26&nbsp;338 || |- | 150 || [[Republikken Makedonia|Makedonia]] || 25&nbsp;713 || |- | 151 || [[Djibouti]] || 23&nbsp;000 || |- | 152 || [[Belize]] || 22&nbsp;966 || |- | 153 || [[El Salvador]] || 21&nbsp;041 || |- | 154 || [[Israel]] || 20&nbsp;770 || |- | 155 || [[Slovenia]] || 20&nbsp;273 || |- | 156 || [[Ny-Caledonia]] || 18&nbsp;575 || |- | 157 || [[Fiji]] || 18&nbsp;272 || |- | 158 || [[Kuwait]] || 17&nbsp;818 || |- | 159 || [[Eswatini]] || 17&nbsp;364 || |- | - || [[Tsjetsjenia]] || 16&nbsp;000 || |- | 160 || [[Aust-Timor]] || 14&nbsp;874 || |- | 161 || [[Bahamas]] || 13&nbsp;943 || |- | 162 || [[Montenegro]] || 13&nbsp;812 || |- | 163 || [[Vanuatu]] || 12&nbsp;189 || medrekna over 80 øyar, der rundt 65 har innbyggjarar |- | 164 || [[Falklandsøyane]] || 12&nbsp;173 || medrekna dei to hovudøyane, Aust- og Vest-Falkland, og rundt 200 mindre øyar |- | 165 || [[Qatar]] || 11&nbsp;586 || |- | - || [[Nagorno-Karabakh]] || 11&nbsp;458 || |- | 166 || [[Gambia]] || 11&nbsp;295 || |- | 167 || [[Jamaica]] || 10&nbsp;991 || |- | - || [[Kosovo]] || 10&nbsp;887 |- | 168 || [[Libanon]] || 10&nbsp;452 || |- | 169 || [[Kypros]] || 9&nbsp;251 || medrekna [[Akrotiri og Dhekelia]] og [[Nord-Kypros]]. |- | 170 || [[Puerto Rico]] || 8&nbsp;870 || |- | - || [[Abkhasia]] || 8&nbsp;660 |- | 171 || [[Dei franske sørterritoria]] || 7&nbsp;747 || medrekna [[Île Amsterdam]], [[Île Saint-Paul]], [[Crozetøyane]], [[Kerguelen]]øyane og [[Îles éparses]], men ikkje territoriet «[[Adelie Land]]» på om lag 500&nbsp;000 km² i [[Antarktis]] |- | 172 || [[Vestbreidda]] || 6&nbsp;220 || medrekna [[Vestbreidda]], [[Latrun Salient]], og den nordvestre fjerdelen av [[Daudehavet]], men ikkje [[Scopus]]fjellet. [[Aust-Jerusalem]] eller [[jerusalemsk ingenmannsland]] er teke med som ein måte å skildra heile området okkupert av Israel i [[1967]]. |- | 173 || [[Brunei]] || 5&nbsp;765 || |- | 174 || [[Trinidad og Tobago]] || 5&nbsp;130 || |- | - || [[Transnistria]] || 4&nbsp;163 |- | 175 || [[Kapp Verde]] || 4&nbsp;033 || |- | 176 || [[Fransk Polynesia]] || 4&nbsp;000 || |- | 177 || [[Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyane]] || 3&nbsp;903 || medrekna [[Shag Rocks]], [[Black Rock]], [[Clerke Rocks]], [[Sør-Georgia]], [[Birdøya]] og dei om lag ni [[Sør-Sandwichøyane]] |- | - || [[Sør-Ossetia]] || 3&nbsp;900 || |- | - || [[Nord-Kypros]] || 3&nbsp;355 || |- | 178 || [[Samoa]] || 2&nbsp;842 || |- | 179 || [[Luxembourg]] || 2&nbsp;586 || |- | 180 || [[Réunion]] || 2&nbsp;513 || |- | 181 || [[Mauritius]] || 2&nbsp;040 || medrekna [[Agalegaøyane]], [[Cargados Carajos Shoals]] (Saint Brandon) og [[Rodrigues]] |- | 182 || [[Komorane]] || 1&nbsp;862 || |- | 183 || [[Guadeloupe]] || 1&nbsp;630 || Guadeloupe er ei øygruppe av fleire busette øyar, slik som [[Basse-Terre]], [[Grande-Terre]], [[Marie-Galante]], [[La Désirade]], [[Saintesøyane]] og [[Petite Terre-øyane]]. |- | 184 || [[Færøyane]] || 1&nbsp;393 || |- | 185 || [[Martinique]] || 1&nbsp;128 || |- | 186 || [[Hong Kong]] || 1&nbsp;104 || |- | 187 || [[São Tomé og Príncipe]] || 964 || |- | 188 || [[Turks- og Caicosøyane]] || 948 || |- | 189 || [[Kiribati]] || 811 || medrekna tre øygrupper: [[Gilbertøyane]], [[Lineøyane]] og [[Phoenixøyane]] |- | 190 || [[Bahrain]] || 765 || |- | 191 || [[Dominica]] || 751 || |- | 192 || [[Tonga]] || 747 || |- | 193 || [[Singapore]] || 710 || |- | 194 || [[Mikronesiaføderasjonen]] || 702 || medrekna [[Pohnpei]] (Ponape), [[Chuuk]] (Truk) Islands, [[Yapøyane]] og [[Kosrae]] (Kosaie) |- | 195 || [[Saint Lucia]] || 616 || |- | 196 || [[Isle of Man]] || 572 || |- | 197 || [[Guam]] || 549 || |- | 198 || [[Andorra]] || 468 || |- | 199 || [[Nord-Marianane]] || 464 || medrekna 14 øyar, mellom anna [[Saipan]], [[Rota]] og [[Tinian]] |- | 200 || [[Palau]] || 459 || |- | 201 || [[Seychellane]] || 452 || |- | 202 || [[Curaçao]] || 444 || |- | 203 || [[Antigua og Barbuda]] || 442 || medrekna [[Redonda]], 1,6 km² |- | 204 || [[Barbados]] || 430 || |- | 205 || [[Heard- og McDonaldøyane]] || 412 || |- | 206 || [[St. Vincent og Grenadinane]] || 389 || |- | 207 || [[Jan Mayen]] || 377 || |- | 208 || [[Mayotte]] || 374 || |- | 209 || [[Dei amerikanske jomfruøyane]] || 347 || |- | 210 || [[Grenada]] || 344 || |- | 211 || [[Malta]] || 316 || |- | 212 || [[St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha]] || 308 || medrekna [[St. Helena]], [[Ascension]] og øygruppa [[Tristan da Cunha]], som inneheld [[Tristan da Cunha]], [[Goughøya]], [[Inaccessibleøya]], og dei tre [[Nightingaleøyane]] |- | 213 || [[Maldivane]] || 300 || |- | 214 || [[Bonaire]] || 288 || |- | 215 || [[Caymanøyane]] || 264 || |- | 216 || [[St. Kitts og Nevis]] || 261 || |- | 217 || [[Niue]] || 260 || |- | 218 || [[Saint-Pierre-et-Miquelon]] || 242 || medrekna åtte små øyar i øygruppene Saint Pierre og Miquelon |- | 219 || [[Cookøyane]] || 236 || |- | 220 || [[Amerikansk Samoa]] || 199 || medrekna [[Roseøya]] og [[Swainsøya]] |- | 221 || [[Marshalløyane]] || 181,30 || medrekna atollane [[Bikini]], [[Enewetak]], [[Kwajalein]], [[Majuro]], [[Rongelap]] og [[Utirik]] |- | 222 || [[Aruba]] || 180 || |- | 223 || [[Liechtenstein]] || 160 || |- | 224 || [[Dei britiske Jomfruøyane]] || 151 || inneheld 16 bebudde og meir enn 20 ubebudde øyar; medrekna [[Anegada]] |- | 225 || [[Wallis- og Futunaøyane]] || 142 || medrekna [[Uvea-øya]] (Wallis Island), [[Futuna-øya]], [[Alofi-øya]] og 20 småøyar |- | 226 || [[Christmasøya]] || 135 || |- | 227 || [[Jersey]] || 116 || |- | 228 || [[Montserrat]] || 102 || |- | 229 || [[Anguilla]] || 91 || |- | 230 || [[Guernsey]] || 78 || medrekna [[Alderney]], Guernsey, [[Herm]], [[Sark]] og nokre andre mindre øyar |- | 231 || [[San Marino]] || 61,20 || |- | 232 || [[Det britiske territoriet i Indiahavet]] || 60 || medrekna alle [[Chagosøyane]] |- | 233 || [[Saint-Martin]] || 54 || |- | 234 || [[Bermuda]] || 54 || |- | 235 || [[Bouvetøya]] || 49 || |- | 236 || [[Pitcairn]] || 47 || |- | 237 || [[Norfolkøya]] || 36 || |- | 238 || [[Sint Maarten]] || 34 || |- | 239 || [[Macau]] || 30 || |- | 240 || [[Tuvalu]] || 26 || |- | 241 || [[Nauru]] || 21 || |- | 242 || [[Saint-Barthélemy]] || 21 || |- | 243 || [[Sint Eustatius]] || 21 || |- | 244 || [[Kokosøyane]] || 14 || medrekna dei to hovudøyane [[Vestøya]] og [[Heimøya]] |- | 245 || [[øya Saba|Saba]] || 13 || |- | 246 || [[Tokelau]] || 12 || |- | 247 || [[Gibraltar]] || 6 || |- | 256 || [[Monaco]] || 2 || |- | 257 || [[Vatikanstaten]] || 0,44 || |} == Kjelder == * [[CIA World Factbook]] [http://www.cia.gov/cia/publications/factbook/fields/2147.html] accessed [[February 15]], [[2005]]. * Oppdatert 10. juni 2012 etter den engelske wikipediaartikkelen. [[Kategori:Lister av land]] okirdo5knecskteuzkrhrn0objlyhhv 0 13400 3397291 3260869 2022-08-06T14:09:22Z Bestoernesto 63222 update Eswatini wikitext text/x-wiki {{om}} {{Infoboks språk |namn=Zulu |heimnamn=isiZulu |land={{flagg|Sør-Afrika|lenke}}<br />{{flagg|Eswatini|lenke}}<br />{{flagg|Lesotho|lenke}}<br />{{flagg|Malawi|lenke}} |talarar=9&nbsp;563&nbsp;000<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=zul Ethnologue-tal frå 1996]</ref> |familycolor=Nigerkongo |slekt=[[Niger-kongospråk]] |slekt2=[[Atlantiske språk|Atlantisk]] |slekt3=[[Volta-kongo-språk]] |slekt4=[[Benue-kongo-språk]] |slekt5=[[Bantoide språk|Bantoid]] |slekt6=Sørleg |slekt7=[[Eigentlege bantuspråk|Eigentleg&nbsp;bantuspråk]] |slekt8=[[Nguni-språk|Nguni]] |slekt9='''Zulu''' |abc=[[Det latinske alfabetet]] |nasjon={{flagg|Sør-Afrika|lenke}} |iso1=zu |iso2=zul |iso3=zul |wiki=zu}} '''Zulu''', òg kjend som '''isiZulu''', er eit [[bantuspråk]] i [[Niger-kongospråk|niger-kongofamilien]] som vert tala av om lag ni millionar menneske kjende som [[zuluar]]. Fleirtalet av dei (over 95&nbsp;%) bur i [[Sør-Afrika]]. Språket er det som blir forstått av flest folk i landet, over halvparten av innbyggjarane (''[[Ethnologue]] 2005''), og blei i [[1994]] eitt av elleve offisielle sørafrikanske språk. Ein snakkar òg zulu i [[Malawi]], [[Mosambik]] og [[Eswatini]]. [[Fil:South Africa Zulu speakers proportion map.svg|mini|Prosentmessig del av folkesetnaden som snakkar zulu i ulike delar av Søra-Arika. {{columns |col1= {{legend|#EDF8E9|0–20%}} {{legend|#BAE4B3|20–40%}} {{legend|#74C476|40–60%}} |col2= {{legend|#31A354|60–80%}} {{legend|#006D2C|80–100%}}}}]] == Grammatikk == Zulu er eit [[tonespråk]]. Zulu er også kjend for å ha [[klikkelyd]]ar. Zulu har ein dental, ein alveolar og ein lateral klikk, dei blir skrive '''c, q, x''. Zulu er eit [[agglutinerande språk|agglutinerande]] [[SVO-språk]] og høyrer til språkfamilien [[nguni]]. I [[M. Guthrie]] sitt klassifiserintgssystem høyrer zulu til [[Sone S (bantuspråk)|sone S]]. == Språkhistorie == Den kjende historia til språket er knapp, men det finst vitnemål om språket frå [[1500-talet]]. Zuluane kom til dagens Sør-Afrika rundt 1300-talet. Som [[xhosaer|xhosaene]], som hadde innvandra under tidlegare bølgjer av [[bantuekspansjonen]], tok zulu opp mange lyder frå språka til [[khoisanfolk|khoisan-]] og [[sanfolk]]. Dette har ført til at både zulu og xhosa har klikk-konsonantar lik desse språka. Som alle andre sørafrikanske språk var zulu berre eit [[talespråk]] fram til europeiske misjonærar kom til området. Den første grammatikken over zulu blei utgjeven i Noreg i 1850 av den norske misjonæren [[Hans Schreuder]].<ref name=Rakkenes/> Det første dokumentet skrive på zulu var ei bibelomsetjing frå 1883. I 1901 oppretta John Dube, ein zulu frå [[Natal]], [[Ohlange Institute]], den første innfødde utdanningsinstitusjonen i Sør-Afrika. Han var også forfattaren av ''Insila kaShaka'', den første romanen skriven på zulu. Utviklinga til skriftspråket vart styrd av [[Zulu Language Board]] i [[KwaZulu-Natal]] fram til dette blei erstatta av [[Pan South African Language Board]], som tek for seg alle dei offisielle språka i Sør-Afrika. == Lydlære == === Vokalar === {| class="wikitable" |- ! ! [[Fremre vokal|Fremre]] ! [[Sentral vokal|Sentral]] ! [[Bakre vokal|Bakre]] |- style="text-align:center;" ! [[Lukka vokal|Lukka]] | {{IPA|i}} | | {{IPA|u}} |- style="text-align:center;" ! [[Midtre vokal|Midtre]] | {{IPA|e}} | | {{IPA|o}} |- style="text-align:center;" ! [[Open vokal|Open]] | | {{IPA|a}} | |} <!-- {{IPA|/e/}} and {{IPA|/o/}} are pronounced {{IPA|[e]}} and {{IPA|[o]}} respectively when the following syllable contains an "i" or a "u", or when the vowel is word-final. They are {{IPA|[ɛ]}} and {{IPA|[ɔ]}} otherwise. Vowel length is not contrastive, but vowels are allophonically lengthened in the stressed (penultimate) syllable. --> {| class="wikitable" |- !IPA !Eksempel (IPA) !Eksempel (orto.) !Tyding !Merknader |- |{{IPA|[i]}} |{{IPA|[ˈsiːza]}} |''{{lang|zu|-siza}}'' |«hjelpe» |Uttalt som i-en i ordet ''rik'' |- |{{IPA|[u]}} |{{IPA|[uˈmuːzi]}} |''{{lang|zu|umuzi}}'' |«landsby» |Uttalt som o-en i ordet ''mor'' |- |{{IPA|[e]}} |{{IPA|[umgiˈɓeːli]}} |''{{lang|zu|umgibeli}}'' |«passasjer» |«e» vert uttalt {{IPA|[e]}} når han kjem etter ei staving som inneheld «i» eller «u» eller kjem til slutt |- |{{IPA|[ɛ]}} |{{IPA|[ˈpʰɛːɠa]}} |''{{lang|zu|-pheka}}'' |«lage mat» |«e» vert uttalt {{IPA|[ɛ]}} andre stader. |- |{{IPA|[o]}} |{{IPA|[umaˈɠoːti]}} |''{{lang|zu|umakoti}}'' |«brur» |«o» vert uttalt {{IPA|[o]}} når han kjem etter ei staving som inneheld «i» eller «u» eller kjem til slutt |- |{{IPA|[ɔ]}} |{{IPA|[ɔˈgɔːgo]}} |''{{lang|zu|ogogo}}'' |«bestemor» |«o» vert uttalt {{IPA|[ɔ]}} andre stader. |- |{{IPA|[a]}} |{{IPA|[ˈdaːda]}} |''{{lang|zu|-dada}}'' |«pusle» |Uttalt som «mama» på engelsk |} ===Konsonantar=== {| class="wikitable" style="text-align:center" |- ! rowspan="2" colspan="2" | ! rowspan="2" | [[Labial]] ! colspan="2" | [[Dental]]/[[alveolar]] ! rowspan="2" | [[Postalveolar]] ! rowspan="2" | [[Velar]] ! rowspan="2" | [[Glottal]] |- ! [[sentral konsonant|sentral]] ! [[Lateral konsonant|lateral]] |- ! rowspan="5" | [[klikkelyd|Klikk]] ! vanleg | | {{IPA|[ǀ]}} | {{IPA|[ǁ]}} | {{IPA|[ǃ]}} | | |- ! aspirert | | {{IPA|[ǀʰ]}} | {{IPA|[ǁʰ]}} | {{IPA|[ǃʰ]}} | | |- ! depressor | | {{IPA|[ᶢǀʱ]}} | {{IPA|[ᶢǁʱ]}} | {{IPA|[ᶢǃʱ]}} | | |- ! nasal | | {{IPA|[ᵑǀ]}} | {{IPA|[ᵑǁ]}} | {{IPA|[ᵑǃ]}} | | |- ! depressor-nasal | | {{IPA|[ᵑǀʱ]}} | {{IPA|[ᵑǁʱ]}} | {{IPA|[ᵑǃʱ]}} | | |- ! rowspan="2" | [[Nasal]] ! plain | {{IPA|[m]}} | colspan="2" | {{IPA|[n]}} | {{IPA|[ɲ]}} | {{IPA|[ŋ]}} | |- ! depressor | {{IPA|[m̤]}} | colspan="2" | {{IPA|[n̤]}} | {{IPA|[ɲ̈]}} | {{IPA|[ŋ̈]}} | |- ! rowspan="4" | [[Plosiv]] ! vanleg | {{IPA|[pʼ]}} | colspan="2" | {{IPA|[tʼ]}} | | {{IPA|[kʼ]}} | |- ! aspirert | {{IPA|[pʰ]}} | colspan="2" | {{IPA|[tʰ]}} | | {{IPA|[kʰ]}} | |- ! depressor | {{IPA|[b̤]}} | colspan="2" | {{IPA|[d̤]}} | | {{IPA|[ɡ̈]}} | |- ! implosiv | {{IPA|[ɓ]}} | colspan="2" | | | {{IPA|[ɠ]}} | |- ! rowspan="2" | [[Affrikat]] ! vanleg | | | | {{IPA|[tʃʼ]}} | {{IPA|[kxʼ]}} | |- ! depressor | | | | {{IPA|[dʒ̈]}} | | |- ! rowspan="2" | [[Frikativ]] ! vanleg | {{IPA|[f]}} | {{IPA|[s]}} | {{IPA|[ɬ]}} | {{IPA|[ʃ]}} | | {{IPA|[h]}} |- ! depressor | {{IPA|[v̤]}} | {{IPA|[z̤]}} | {{IPA|[ɮ̈]}} | | | {{IPA|[ɦ̤]}} |- ! rowspan="2" | [[Approksimant]] ! vanleg | | | {{IPA|[l]}} | {{IPA|[j]}} | {{IPA|[w]}} | |- ! depressor | | | | {{IPA|[ȷ̈]}} | {{IPA|[w̤]}} | |} Konsonantane markert med [[trema]] (to prikkar) er [[depressor-konsonant]]ar som påverkar tonen til stavinga si. '''Klikkelydar''' Zulu har tre [[klikkelyd]]ar: * c: dental (som ein smattar på norsk når noko er gale/synd) * q: alveolar (som ei flaske som opnar med eit «pop») * x: lateral (som ein smattar på hestar) {| class="wikitable" !Uttalt !Eksempel (IPA) !Eksempel (skrive) !Tydig !Merknader |- |{{IPA|ǀ}} |{{IPA|[iːˈǀiːǀi]}} |''icici'' |øyrering | |- |{{IPA|[ǀʰ]}} |{{IPA|[úɠuˈǀʰáːza̤]}} |''ukuchaza'' |å forklara/fasinera | |- |{{IPA|[ᶢǀʱ]}} |{{IPA|[ísiᶢǀʱǐ̤ːno]}} |''isigcino'' |ende | |- |{{IPA|ᵑǀ}} |{{IPA|[iᵑǀwáːᵑǀwa]}} |''incwancwa'' |syrna maismjøl | |- |{{IPA|[ᵑǀʱ]}} |{{IPA|[iᵑǀʱǒ̤ːsi]}} |''iconsi'' |drope | |- |{{IPA|ǃ}} |{{IPA|[iːǃáːǃa]}} |''iqaqa'' |ilder | |- |{{IPA|[ǃʰ]}} |{{IPA|[iːǃʰúːde̤]}} |''iqhude'' |hane | |- |{{IPA|[ᶢǃʱ]}} |{{IPA|[umᶢǃʱi̤ɓɛ́ːlo]}} |''uMgqibelo'' |laurdag | |- |{{IPA|ᵑǃ}} |{{IPA|[iᵑǃɔ́ːla]}} |''inqola'' |vogn | |- |{{IPA|[ᵑǃʱ]}} |{{IPA|[iᵑǃʱɔ̤̌ːndo̤]}} |''ingqondo'' |hjerne | |- |{{IPA|ǁ}} |{{IPA|[iːǁɔ́ːǁo]}} |''ixoxo'' |frosk | |- |{{IPA|[ǁʰ]}} |{{IPA|[úɠuǁʰáːsa]}} |''ukuxhasa'' |å støtta | |- |{{IPA|[ᶢǁʱ]}} |{{IPA|[úɠuᶢǁʱɔ̤̌ːɓa]}} |''ukugxoba'' |å trampa | |- |{{IPA|ᵑǁ}} |{{IPA|[iᵑǁɛ́ːɓa]}} |''inxeba'' |sår | |- |{{IPA|[ᵑǁʱ]}} |{{IPA|[iᵑǁʱɛ̤̌ːɲe]}} |''ingxenye'' |del | |} ==Språkdøme== Under følgjer ei liste enkle uttrykk som kan brukast om ein vitjar eit zuluspråkleg område. {| |- | Sawubona || ''Hei'' til éin person |- | Sanibonani || ''Hei'' til ei gruppe |- | Ngiyabonga (kakhulu) || ''(Tusen) takk'' |- | Hamba kahle/Sala kahle || Ha det bra ('gå vel')/ha det bra ('ver vel') (Brukt ved avskjed. Personen som blir verande ein stad seier «hamba kahle» og personen som forlét han «sala kahle») |- | Hambani kahle/Salani kahle || Ha det bra ('gå vel')/ha det bra ('ver vel') for ei gruppe folk |- | Eish! || ''Wow!'' (utrop ved sjokk/overrasking, også brukt i [[sørafrikansk engelsk]]) |- | Hhayibo || ''Nei!/Stopp!/Ikkje!'' (også brukt i [[sørafrikansk engelsk]]) |- | Yebo || ''Ja'' |- | Cha || ''Nei'' |- | Angazi || ''Eg veit ikkje'' |- | Ukhuluma isiNgisi na? || ''Snakkar du engelsk?'' |- | Ngisaqala ukufunda isiZulu || ''Eg har nett byrja lære zulu'' |- | Uqonde ukuthini? || ''Kva meiner du?'' |- |} == Kjelder == {{refstart|liste= <ref name=Rakkenes>{{kjelde bok |forfattar=Rakkenes, Øystein |utgjevingsår=2003 |tittel=Himmelfolket: En norsk høvding i zululand |utgjevingsstad=Oslo |forlag=Cappelen Forlag |side=63&ndash;65}} Oppgjeve av bokmålswikipedia.</ref> }} {{refslutt}} <div class="references-small"> *''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Zulu|Zulu]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 23. september 2013.'' </div> <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Zulu language|Zulu language]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. september 2013.'' </div> == Bakgrunnsstoff == * http://web.archive.org/19970416061941/www.lmp.ucla.edu/profiles/profz01.htm * ''Teach Yourself Zulu'' av Arnett Wilkes. {{Språkspire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Zulu| ]] [[Kategori:Bantuspråk]] [[Kategori:Språk i Sør-Afrika]] [[Kategori:Tonespråk]] [[Kategori:Einskildspråk]] hwsx47jqzobjf3pv313di0uolb28czg 0 15295 3397358 3320422 2022-08-07T10:01:41Z Trondtr 221 /* Samisk */ wikitext text/x-wiki [[fil: Turun_sanomat_kyltti.jpg|mini|[[Genitiv]] av bynamnet ''Turku'' (norsk ‘[[Åbo]]’) er ''Turun'', med stadieveksling ''k:0''. Her avisa Turun Sanomat.]] '''Stadieveksling''' er ei konsonantveksling som finst i dei [[samiske språk]]a frå og med [[umesamisk]] og nordover, i dei [[austersjøfinske språk]]a, og i dei [[samojediske språk]]a [[nganasansk]] og [[selkupisk]]. Stadieveksling kan definerast som ei veksling mellom eit «sterkt» og eit «svakt» stadium av ein [[konsonant]] eller konsonantgruppe mellom to vokalar. Vi skil mellom kvalitativ og kvantitativ stadieveksling. I kvantitativ stadieveksling er sterkt stadium langt og svakt stadium kort, i kvalitativ stadieveksling skil konsonantane seg frå kvarandre, til dømes ved at sterkt stadium er ustemt og svakt stadium stemt. Stadieveksling kan gjerne karakteriserast som «konsonantismen sitt motstykke til [[omlyd]]». I finsk og samisk er vekslinga morfologisk styrt, men opphavleg var ho fonologisk styrt. ==Døme på stadieveksling== === Finsk === Det prototypiske tilfellet har vi i tostavingsstammar, der ein ustemt lukkelyd (''p, t, k'') initialt i den siste stavinga blir lukka av eit suffiks, og som følgje av det blir stemt (i prinsippet ''b, d, g'', men i moderne finsk får vi '' v, d, Ø''). Dermed har vi finsk ''tapa'' ‘vane’, ''katu'' ‘gate’, ''joki'' ‘elv’, som i genitiv, som lukkar stavinga med suffikset ''-n'', blir til ''tavan, kadun, joen''. Dette er døme på kvalitativ stadieveksling. Vi har også kvantitativ stadieveksling, ''kuppi'' ‘kopp’, ''hattu'' ‘hatt’, ''takki'' ‘jakke, frakk’ blir i genitiv ''kupin, hatun, takin''. Konsonanten i open staving blir kalla '''sterkt stadium''', mens den i lukka staving blir kalla '''svakt stadium'''. I dei moderne språka har stadieveksling vorte ei [[morfologisk veksling]] &mdash; vi kan ha sterkt stadium også i lukka staving og svakt stadium i open, som i finsk nominativ/genitiv ''liike/liikkeen'' ‘rørsle’. Her har det tidlegare vore ein final lukkelyd, vi har hatt ''*liikeʔ/liikkeʔen'', med sterkt stadium i open staving, som forventa, i dag er dei fonologiske vilkåra endra, men stadievekslinga har halde seg uendra. Kvantitativ stadieveksling står sterkare i grammatikken enn kvalitativ. Kvalitativ stadieveksling er nesten ikkje i bruk i nye lånord eller i namn. Gamle lånord som ''katu'' 'gate' og ''lato'' 'låve' (jf. svensk ''ladugård'') har genitivsformer ''kadun, ladon''. Nyare lånord, som ''auto'' 'bil', og namn, som ''Kati'', får ikkje stadieveksling. Spesielt interessant er [[minimalt par|minimale par]] som ''satu/Satu'', som både er eit substantiv (som tyder 'eventyr') og eit jentenamn. I genitiv er eventyret ''sadun'', men jenta kan vere både ''Sadun'' og ''Satun''. Kvantitativ stadieveksling, derimot, gjeld nesten utan unntak, både for lånord ''deodorantti - deodorantin, frakki - frakin, teleskooppi - teleskoopin'' og namn ''Matti - Matin, Seppo - Sepon, Riikka - Riikan, Otto - Oton'' (men ''Anette - Aneten'' eller ''Anetten''). === Samisk === [[fil:sme_gradation_prenasal.png|330px|thumb|Regel for prenasal stadieveksling i nordsamisk, skrive i [[Tonivåmorfologi|twol-formalismen]]]] Stadieveksling i [[samiske språk|samisk]] har tre ulike stadium. === Selkupisk === Stadieveksling i [[selkupisk]] minnar sterkt om den finske, vi har ''kätto'' ‘tarm’, genitiv ''kädön''. === Nganasansk === [[Nganasansk]] har kvalitativ stadieveksling for [[lukkelyd]]ar og [[frikativ]]ar. Stadieveksling opptrer mellom vokalar og i konsonantsamband som består av [[nasal]] og lukkelyd. Døme i tabellen nedanfor, alle døma viser sterkt/svakt stadium for [[nominativ]] og [[genitiv]] [[singularis|eintal]]: {| class="wikitable" style="text-align:center" |- !Stadieveksling !Døme !Omsetjing |- !h : b |bahi : babi |'villrein' |- !t : δ |ŋuta : ŋuδa |'bær' |- !k : g |məku : məgu |'rygg' |- !s : d^j |basa : bad^ja |'jarn' |- !ŋh : mb |koŋhu : kombu |'bølgje' |- !nt : nd |d^jintə : d^jində |'boge' |- !ŋk : ŋg |bəŋkə : bəŋgə |'gamme' |- !ns : n^jd^j |bənsə : bən^jd^jə |'alle' |- |} ==Historisk-komparative tilhøve== Med stadievekslinga distribuert i dei to utkantane av det uralske språkområdet (i aust og vest), trudde forskarane tidlegare at det var eit ururalsk fenomen, som hadde gått tapt i dei andre uralske språka. No har dei fleste gått bort frå denne teorien, og ser dei austlege og vestlege stadievekslingane som resultat av uavhengige, men parallelle utviklingar. Teorien om parallell utvikling er ikkje så urimeleg, i og med at lydendringane vi ser går att i andre samanhengar i andre språk. Frå eit norsk synspunkt ser ein t.d. at finsk sterkt stadium svarer til «norske» konsonantar, mens svakt stadium svarer til «danske», i norsk/danske ordpar som ''hatt/hat'' og ''hat/had''. Ei forklaring, fremma av både [[K.B. Wiklund]] og [[Lauri Posti]], er at austersjøfinsk stadieveksling er eit lån frå germansk, ei tillemping av [[Verners lov]] til austersjøfinsk. Etter Verners lov vart indoeuropeiske ustemte lukkelydar til ustemte frikativar, men viss trykket fall på den (ikkjeinitiale) stavinga '''etter''' konsonanten, vart frikativen stemt i staden. Den austersjøfinske varianten seier at viss det kjem ei lett (open) staving etter konsonanten, får han vere ustemt, men viss det kjem ei tung (lukka) staving etter konsonanten, blir han stemt. Stadieveksling i samisk skil seg frå den austersjøfinske. Her får vi ikkje ei svekking av ustemte konsonantar, men ei forlenging, eller til og med dissimilering av konsonantar i open staving. Eit døme er ''Sápmi'' ‘Sameland’, som etymologisk er same ord som finsk ''Häme'' ‘Tavastland’ og ''Suomi'' ‘Finland’, og som er ''Sámi'' i genitiv. Her er ''-m-'' den opphavlege konsonanten, og sterkt stadium har fått ein initial ''-p-''. Her kan med andre ord ikkje Verners lov stå bak. == Litteratur == * Helimski, Eugene 1998: Nganasan. Daniel Abondolo (ed.), ''The Uralic Languages'', s. 480-515. London / New York: Routledge. * Posti, Lauri 1953: From Pre-Finnic to Late Proto-Finnic. Studies on the Development of the Consonant System. ''Finnisch-ugrische Forschungen''. Helsinki * Wiklund, K. B. 1896 ''Entwurf einer urlappischen Lautlehre''. Helsingfors: Finsk-ugriska sällskapet. [[Kategori:Grammatikk]] [[Kategori:Austersjøfinske språk]] [[Kategori:Samiske språk]] [[Kategori:Nganasansk språk]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2010]] <!-- interwiki (no,sv,da first; then other languages alphabetically by name) --> g8hoepucahyczfzji1brefi4iyaxci9 0 21471 3397345 2524260 2022-08-07T09:54:00Z Ranveig 39 /* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki '''Hovudmål''' er ei nemning bruka om den av dei to variantane av [[norsk]] ([[bokmål]] og [[nynorsk]]) som kvar og ein nyttar i personlege samanhengar til vanleg. Den andre varianten, som ein gjerne bruker mindre, blir kalla '''sidemål'''. I [[grunnskole]]n kan ikkje elevane velje hovudmålet sitt sjølve, det blir i utgangspunktet avgjort av folket i [[skolekrins]]en i røystingar med allmenn [[røysterett]] dersom det er strid om det. Der det finst parallellklassar kan barna/foreldra deira velje mellom bokmåls- og nynorskklassar. Viss foreldra til meir enn ti barn på eit klassetrinn krev det, har dei rett på parallellklasse med den andre målforma. I den [[vidaregåande skole]]n er det fleire som vel bokmål enn nynorsk som nytt hovudmål av dei som skiftar. Det er vanleg å rekne med at dominansen av bokmål i [[media]] er ein av grunnane. Men dei fleste held fast på hovudmålet frå grunnskolen, og nokre skiftar frå bokmål til nynorsk òg. == Bakgrunn == Som eitt av verkemidla for å prøve å få til reell [[jamstellingsvedtaket|jamstilling]] mellom dei to målformene, må alle elevar i den norske skolen få opplæring i å skrive både bokmål og nynorsk. Om ein til dømes har nynorsk som hovudmål, blir bokmålet kalla sidemål. Dette gir valfridom til elevane, for berre når dei får opplæring i begge målformene, kan dei sidan velje kva for eitt dei vil nytte som hovudmål i livet sitt. (Denne logikken kan ein jo overføre til andre område i samfunnet òg. Eit anna spørsmål er om slik valfridom i røynda impliserer lik opplæring i begge måla.) I svært mange jobbar, særleg i [[offentleg teneste]], krevst det elles at ein kan bruke begge målformene, mellom anna fordi folk har krav etter [[mållova]] å få svar i same målform som dei har vendt seg til den aktuelle tenesta på. Men det er eit problem at opplæringa i nynorsk sidemål er for dårleg mange stader, og ho må derfor bli betre om ordninga skal verke slik ho er meint. == Usemje == Ordninga med hovudmål og sidemål blir kritisert med jamne mellomrom. Det blir frå somme hald ofte hevda at sidemålsopplæringa er sløsing med tid og ressursar som ein kunne bruka til å forbetre hovudmålet, eller på andre fag. Andre meiner at opplæringa må forbetrast om ho skal ha nokon verdi. [[Målrørsla]] er samd i at opplæringa i nynorsk sidemål må styrkjast, mellom anna med det at nynorsk blir nytta i andre fag òg, slik somme skolar har gode røynsler med, men går på det sterkaste imot avskaffing av skriftleg sidemålsopplæring med same vurderingsform som andre fag og emne. == Bakgrunnsstoff == [http://www.baerum.kommune.no/category.php/category/Sp%F8rjeunders%F8king/?categoryID=6740 Nynorsk i bokmålsland] [[Norsk Målungdom]] om hovudmål og sidemål:[http://www.nynorsk.no/nmu/sidemal/ Sidemål] [[Kategori:Utdanning i Noreg]] [[Kategori:Norsk språk]] sf00c9rfzxl00x9chn0aw61952w8dzk 0 28080 3397310 3397276 2022-08-07T07:17:28Z Trondtr 221 /* Litteratur */ wikitext text/x-wiki '''Den finske dialektkrigen''' ([[finsk]] ''murteiden taistelu'') er namnet på ein diskusjon om korleis det finske skriftspråket skulle sjå ut. Den finske dialektkrigen varte i perioden 1820-1840, mest intenst i starten og slutten av perioden. Bakgrunnen for dialektkrigen var at det finske skriftspråket var meir representativt for dei vestfinske enn dei austfinske dialektane, og at det hadde relativt mykje innverknad frå [[svensk språk|svensk]], samanlikna med dei austlege dialektane. Den nye politiske situasjonen etter [[1809]], då Finland ikkje lenger var ein del av Sverige, men ein del av Russland, gjorde det naudsynt å lage ein ny finsk identitet. == Primærkjelder == * Becker, Reinhold von 1824: ''Finsk grammatik''. Åbo. * Gottlund, Kaarle Aksel 1831: ''Otava eli suomalaisia huvituksia''. [Karlsvogna eller finsk tidtrøyte]. I Osa. Tukhulmissa: M.G.Lundbergin Kirja-pajsssa. * [https://digi.kansalliskirjasto.fi/aikakausi/titles/fk01494?display=THUMB&year=1820 Mnemosyne]. Åbo: 1819-1823. * [https://digi.kansalliskirjasto.fi/sanomalehti/titles/1457-4888?year=1820 Turun Wiikko-sanomat]. Åbo, 1820-1831. == Litteratur == * Häkkinen, Kaisa 1994: ''Agricolasta nykykieleen : suomen kirjakielen historia''. [Frå Agricola til moderne språk : det finske skriftspråkets historie.] Helsinki: WSOY. * Impivaara, Heikki 1914: Turun Wiikko-Sanomain Aiheuttama kiista suomen oikeinkirjoituksesta ja A.I.Arwidssonin osallistus siihen. [Striden om finsk rettskriving forårsaka av Turun Wiikko-Sanomat og A.I.Arwidssons deltaking i den.] ''Virittäjä''. * Koivusalo, Esko 1975: Fennofiilien murrekiista. [Dei fennofiles dialektstrid]. ''Suomi'' 117:3. Helsinki: Suomalaisen Kirjallisuuden Seura. * Korhonen, Mikko 1986: ''Finno-Ugrian language Studies in Finland 1828-1918''. Helsinki: Societas Scientiarum Fennica. * Lehikoinen, Laila og Silva Kiuru 1991: ''Kirjasuomen kehitys''. [Utviklinga av skriftfinsk.] Helsinki: Helsingin yliopiston suomen kielen laitos. * Pulkkinen, Paavo 1972: ''Nykysuomen kehitys. Katsaus 1800- ja 1900-luvun kirjakieleen ja tekstinäytteitä.'' [Nyfinskens utvikling. Oversikt over 1800- og 1900-talets sktiftspråk med tekstprøver.] Tietolipas 72. Jyväskylä. * Rapola, Martti 1956: ''Murteiden taistelu - mitä se oli, ja mitä se ei ollut''. [Dialektanes krig - kva det var, og kva det ikkje var.] Kalevalaseuran vuosikirja 36. Porvoo. * Rapola, Martti 1962: ''Vanha kirjasuomi''. [Gammal skriftfinsk.] Tietolipas 1.Helsinki: SKS. * Trond Trosterud: Den finske dialektkrigen (1820-1840). {{ Kjelde bok | utgjeve år = 1996 | tittel = Mål og makt | stad = Oslo | forlag = Studentmållaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040681022_001 | side = }}. [https://web.archive.org/web/20080919185002/http://www.hum.uit.no/a/trond/mursot.html Same artikkel i nettarkiv] [[Kategori:Finsk språk]] [[Kategori:Språkstrid]] [[Kategori:Finsk historie]] [[Kategori:Finsk språkhistorie]] [[Kategori:Hendingar i 1820-åra]] [[Kategori:Hendingar i 1830-åra]] [[Kategori:Hendingar i 1840-åra]] [[Kategori:1800-talet i Finland]] hga5xkgfaqjlb4qov4qi6qiydrti40z 3397311 3397310 2022-08-07T07:20:50Z Trondtr 221 /* Litteratur */ wikitext text/x-wiki '''Den finske dialektkrigen''' ([[finsk]] ''murteiden taistelu'') er namnet på ein diskusjon om korleis det finske skriftspråket skulle sjå ut. Den finske dialektkrigen varte i perioden 1820-1840, mest intenst i starten og slutten av perioden. Bakgrunnen for dialektkrigen var at det finske skriftspråket var meir representativt for dei vestfinske enn dei austfinske dialektane, og at det hadde relativt mykje innverknad frå [[svensk språk|svensk]], samanlikna med dei austlege dialektane. Den nye politiske situasjonen etter [[1809]], då Finland ikkje lenger var ein del av Sverige, men ein del av Russland, gjorde det naudsynt å lage ein ny finsk identitet. == Primærkjelder == * Becker, Reinhold von 1824: ''Finsk grammatik''. Åbo. * Gottlund, Kaarle Aksel 1831: ''Otava eli suomalaisia huvituksia''. [Karlsvogna eller finsk tidtrøyte]. I Osa. Tukhulmissa: M.G.Lundbergin Kirja-pajsssa. * [https://digi.kansalliskirjasto.fi/aikakausi/titles/fk01494?display=THUMB&year=1820 Mnemosyne]. Åbo: 1819-1823. * [https://digi.kansalliskirjasto.fi/sanomalehti/titles/1457-4888?year=1820 Turun Wiikko-sanomat]. Åbo, 1820-1831. == Litteratur == * Häkkinen, Kaisa 1994: ''Agricolasta nykykieleen : suomen kirjakielen historia''. [Frå Agricola til moderne språk : det finske skriftspråkets historie.] Helsinki: WSOY. * Impivaara, Heikki 1914: Turun Wiikko-Sanomain Aiheuttama kiista suomen oikeinkirjoituksesta ja A.I.Arwidssonin osallistus siihen. [Striden om finsk rettskriving forårsaka av Turun Wiikko-Sanomat og A.I.Arwidssons deltaking i den.] ''Virittäjä''. * Koivusalo, Esko 1975: Fennofiilien murrekiista. [Dei fennofiles dialektstrid]. ''Suomi'' 117:3. Helsinki: Suomalaisen Kirjallisuuden Seura. * Korhonen, Mikko 1986: ''Finno-Ugrian language Studies in Finland 1828-1918''. Helsinki: Societas Scientiarum Fennica. * Lehikoinen, Laila og Silva Kiuru 1991: ''Kirjasuomen kehitys''. [Utviklinga av skriftfinsk.] Helsinki: Helsingin yliopiston suomen kielen laitos. * Pulkkinen, Paavo 1972: ''Nykysuomen kehitys. Katsaus 1800- ja 1900-luvun kirjakieleen ja tekstinäytteitä.'' [Nyfinskens utvikling. Oversikt over 1800- og 1900-talets sktiftspråk med tekstprøver.] Tietolipas 72. Jyväskylä. * Rapola, Martti 1956: ''Murteiden taistelu - mitä se oli, ja mitä se ei ollut''. [Dialektanes krig - kva det var, og kva det ikkje var.] Kalevalaseuran vuosikirja 36. Porvoo. * Rapola, Martti 1962: ''Vanha kirjasuomi''. [Gammal skriftfinsk.] Tietolipas 1.Helsinki: SKS. * Trosterud, Trond: Den finske dialektkrigen (1820-1840). {{ Kjelde bok | utgjeve år = 1996 | tittel = Mål og makt | stad = Oslo | forlag = Studentmållaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040681022_001 | side = }}. [https://web.archive.org/web/20080919185002/http://www.hum.uit.no/a/trond/mursot.html Same artikkel i nettarkiv] [[Kategori:Finsk språk]] [[Kategori:Språkstrid]] [[Kategori:Finsk historie]] [[Kategori:Finsk språkhistorie]] [[Kategori:Hendingar i 1820-åra]] [[Kategori:Hendingar i 1830-åra]] [[Kategori:Hendingar i 1840-åra]] [[Kategori:1800-talet i Finland]] b0hsnxgxy6g4zyn4cexhr443109g5bn 3397312 3397311 2022-08-07T07:21:09Z Trondtr 221 fjerna [[Kategori:Finsk språk]] med [[WP:HotCat|HotCat]] wikitext text/x-wiki '''Den finske dialektkrigen''' ([[finsk]] ''murteiden taistelu'') er namnet på ein diskusjon om korleis det finske skriftspråket skulle sjå ut. Den finske dialektkrigen varte i perioden 1820-1840, mest intenst i starten og slutten av perioden. Bakgrunnen for dialektkrigen var at det finske skriftspråket var meir representativt for dei vestfinske enn dei austfinske dialektane, og at det hadde relativt mykje innverknad frå [[svensk språk|svensk]], samanlikna med dei austlege dialektane. Den nye politiske situasjonen etter [[1809]], då Finland ikkje lenger var ein del av Sverige, men ein del av Russland, gjorde det naudsynt å lage ein ny finsk identitet. == Primærkjelder == * Becker, Reinhold von 1824: ''Finsk grammatik''. Åbo. * Gottlund, Kaarle Aksel 1831: ''Otava eli suomalaisia huvituksia''. [Karlsvogna eller finsk tidtrøyte]. I Osa. Tukhulmissa: M.G.Lundbergin Kirja-pajsssa. * [https://digi.kansalliskirjasto.fi/aikakausi/titles/fk01494?display=THUMB&year=1820 Mnemosyne]. Åbo: 1819-1823. * [https://digi.kansalliskirjasto.fi/sanomalehti/titles/1457-4888?year=1820 Turun Wiikko-sanomat]. Åbo, 1820-1831. == Litteratur == * Häkkinen, Kaisa 1994: ''Agricolasta nykykieleen : suomen kirjakielen historia''. [Frå Agricola til moderne språk : det finske skriftspråkets historie.] Helsinki: WSOY. * Impivaara, Heikki 1914: Turun Wiikko-Sanomain Aiheuttama kiista suomen oikeinkirjoituksesta ja A.I.Arwidssonin osallistus siihen. [Striden om finsk rettskriving forårsaka av Turun Wiikko-Sanomat og A.I.Arwidssons deltaking i den.] ''Virittäjä''. * Koivusalo, Esko 1975: Fennofiilien murrekiista. [Dei fennofiles dialektstrid]. ''Suomi'' 117:3. Helsinki: Suomalaisen Kirjallisuuden Seura. * Korhonen, Mikko 1986: ''Finno-Ugrian language Studies in Finland 1828-1918''. Helsinki: Societas Scientiarum Fennica. * Lehikoinen, Laila og Silva Kiuru 1991: ''Kirjasuomen kehitys''. [Utviklinga av skriftfinsk.] Helsinki: Helsingin yliopiston suomen kielen laitos. * Pulkkinen, Paavo 1972: ''Nykysuomen kehitys. Katsaus 1800- ja 1900-luvun kirjakieleen ja tekstinäytteitä.'' [Nyfinskens utvikling. Oversikt over 1800- og 1900-talets sktiftspråk med tekstprøver.] Tietolipas 72. Jyväskylä. * Rapola, Martti 1956: ''Murteiden taistelu - mitä se oli, ja mitä se ei ollut''. [Dialektanes krig - kva det var, og kva det ikkje var.] Kalevalaseuran vuosikirja 36. Porvoo. * Rapola, Martti 1962: ''Vanha kirjasuomi''. [Gammal skriftfinsk.] Tietolipas 1.Helsinki: SKS. * Trosterud, Trond: Den finske dialektkrigen (1820-1840). {{ Kjelde bok | utgjeve år = 1996 | tittel = Mål og makt | stad = Oslo | forlag = Studentmållaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040681022_001 | side = }}. [https://web.archive.org/web/20080919185002/http://www.hum.uit.no/a/trond/mursot.html Same artikkel i nettarkiv] [[Kategori:Språkstrid]] [[Kategori:Finsk historie]] [[Kategori:Finsk språkhistorie]] [[Kategori:Hendingar i 1820-åra]] [[Kategori:Hendingar i 1830-åra]] [[Kategori:Hendingar i 1840-åra]] [[Kategori:1800-talet i Finland]] togd4tnjtk7jc4ddeg6pgrm4gehji5q 3397314 3397312 2022-08-07T08:02:03Z Trondtr 221 wikitext text/x-wiki '''Den finske dialektkrigen''' ([[finsk]] ''murteiden taistelu'') er namnet på ein diskusjon om korleis det finske skriftspråket skulle sjå ut. Den finske dialektkrigen varte i perioden 1820-1840, mest intenst i starten og slutten av perioden. Bakgrunnen for dialektkrigen var at det finske skriftspråket var meir representativt for dei vestfinske enn dei austfinske dialektane, og at det hadde relativt mykje innverknad frå [[svensk språk|svensk]], samanlikna med dei austlege dialektane. Den nye politiske situasjonen etter [[1809]], då Finland ikkje lenger var ein del av Sverige, men ein del av Russland, gjorde det naudsynt å lage ein ny finsk identitet. == Opptakta == Det er vanleg å seie at den finske dialektkrigen starta med ein programartikkel, ''Suomen kielestä'' (om det finske språket)<ref>Artikkelen er tilgjengleg på [https://digi.kansalliskirjasto.fi/sanomalehti/binding/415147?page=1 det finske Nasjonalbiblioteket si side].</ref> av Reinhold von Becker i Turun Wiikko-Sanomat (ei omsetjing av artikkelen er tilgjengeleg i Trosterud 1996). I artikkelen skildrar von Becker korleis kvart len og kvar bygd i Finland snakkar på ulik måte og at nett dei dialektane som skriftspråket bygger på (kystdialektane rundt Åbo) er mest påverka av estisk (ved at dei har apokope: siste vokal fell ofte bort) og av svensk (både i skrivemåte og ordforråd). von Becker skildrar så korleis han, så langt pengane har gjort det mogleg, har reist Finland på kryss og tvers for å skrive eit finsk som han gjer i ''Turun Wiikko-Sanomat''. == Dialektkrigen på 1820-talet == Programerklæringa vart skrive på finsk, nærare bestemt på nett den finsken von Becker gjekk inn for, i ''Turun Wiikko-Sanomat''. Artikkelen gav opphav til ein heftig debatt, som gjekk føre seg på svensk, i tidsskriftet ''Mnemosyne'' eit par år framover. Den første kritikken vart skrive av Mattias Gottlund (Gottlund 1820). Hovudpoenget hans er at von Becker er for radikal og dialektnær, skriftforma må vere meir konservativ for å fange opp fleire dialektar. == Primærkjelder == * Becker, Reinhold von 1820: [https://digi.kansalliskirjasto.fi/sanomalehti/binding/415147?page=1 Suomen kielestä]. ''Turun Wiikko-Sanomat'' 15.1.1820 s. 1-2. Åbo. * Becker, Reinhold von 1824: ''Finsk grammatik''. Åbo. * Gottlund, Kaarle Aksel 1831: ''Otava eli suomalaisia huvituksia''. [Karlsvogna eller finsk tidtrøyte]. I Osa. Tukhulmissa: M.G.Lundbergin Kirja-pajsssa. * Gottlund, Mattias 1820: Anmärkningar vid N:o 1 af Finska Tidningsbladet: Turun Wiikko-Sanomat. [https://digi.kansalliskirjasto.fi/aikakausi/binding/119062?page=1 Del 1, Mnemosyne 14, 19.2.1820], [https://digi.kansalliskirjasto.fi/aikakausi/binding/502091?page=1 Del 2, Mnemosyne 15, 25.2.1820.]. * [https://digi.kansalliskirjasto.fi/aikakausi/titles/fk01494?display=THUMB&year=1820 Mnemosyne]. Åbo: 1819-1823. * [https://digi.kansalliskirjasto.fi/sanomalehti/titles/1457-4888?year=1820 Turun Wiikko-sanomat]. Åbo, 1820-1831. == Litteratur == * Häkkinen, Kaisa 1994: ''Agricolasta nykykieleen : suomen kirjakielen historia''. [Frå Agricola til moderne språk : det finske skriftspråkets historie.] Helsinki: WSOY. * Impivaara, Heikki 1914: Turun Wiikko-Sanomain Aiheuttama kiista suomen oikeinkirjoituksesta ja A.I.Arwidssonin osallistus siihen. [Striden om finsk rettskriving forårsaka av Turun Wiikko-Sanomat og A.I.Arwidssons deltaking i den.] ''Virittäjä''. * Koivusalo, Esko 1975: Fennofiilien murrekiista. [Dei fennofiles dialektstrid]. ''Suomi'' 117:3. Helsinki: Suomalaisen Kirjallisuuden Seura. * Korhonen, Mikko 1986: ''Finno-Ugrian language Studies in Finland 1828-1918''. Helsinki: Societas Scientiarum Fennica. * Lehikoinen, Laila og Silva Kiuru 1991: ''Kirjasuomen kehitys''. [Utviklinga av skriftfinsk.] Helsinki: Helsingin yliopiston suomen kielen laitos. * Pulkkinen, Paavo 1972: ''Nykysuomen kehitys. Katsaus 1800- ja 1900-luvun kirjakieleen ja tekstinäytteitä.'' [Nyfinskens utvikling. Oversikt over 1800- og 1900-talets sktiftspråk med tekstprøver.] Tietolipas 72. Jyväskylä. * Rapola, Martti 1956: ''Murteiden taistelu - mitä se oli, ja mitä se ei ollut''. [Dialektanes krig - kva det var, og kva det ikkje var.] Kalevalaseuran vuosikirja 36. Porvoo. * Rapola, Martti 1962: ''Vanha kirjasuomi''. [Gammal skriftfinsk.] Tietolipas 1.Helsinki: SKS. * Trosterud, Trond: Den finske dialektkrigen (1820-1840). {{ Kjelde bok | utgjeve år = 1996 | tittel = Mål og makt | stad = Oslo | forlag = Studentmållaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040681022_001 | side = }}. [https://web.archive.org/web/20080919185002/http://www.hum.uit.no/a/trond/mursot.html Same artikkel i nettarkiv] [[Kategori:Språkstrid]] [[Kategori:Finsk historie]] [[Kategori:Finsk språkhistorie]] [[Kategori:Hendingar i 1820-åra]] [[Kategori:Hendingar i 1830-åra]] [[Kategori:Hendingar i 1840-åra]] [[Kategori:1800-talet i Finland]] drcm22a0jp4nq66eqw9g8zcw4xte5v0 3397315 3397314 2022-08-07T08:23:38Z Trondtr 221 wikitext text/x-wiki [[File:Turun Wiikko Sanomat 15.01.1820.png|thumb|Reinhold von Beckers artikkel ''Suomen kielestä'' i ''Turun Wiikko-Sanomat'' 15.1.1820. Artikkelen var opptakten til den finske dialektkrigen]] '''Den finske dialektkrigen''' ([[finsk]] ''murteiden taistelu'') er namnet på ein diskusjon om korleis det finske skriftspråket skulle sjå ut. Den finske dialektkrigen varte i perioden 1820-1840, mest intenst i starten og slutten av perioden. Bakgrunnen for dialektkrigen var at det finske skriftspråket var meir representativt for dei vestfinske enn dei austfinske dialektane, og at det hadde relativt mykje innverknad frå [[svensk språk|svensk]], samanlikna med dei austlege dialektane. Den nye politiske situasjonen etter [[1809]], då Finland ikkje lenger var ein del av Sverige, men ein del av Russland, gjorde det naudsynt å lage ein ny finsk identitet. == Opptakta == Det er vanleg å seie at den finske dialektkrigen starta med ein programartikkel, ''Suomen kielestä'' (om det finske språket)<ref>Artikkelen er tilgjengleg på [https://digi.kansalliskirjasto.fi/sanomalehti/binding/415147?page=1 det finske Nasjonalbiblioteket si side].</ref> av Reinhold von Becker i Turun Wiikko-Sanomat (ei omsetjing av artikkelen er tilgjengeleg i Trosterud 1996). I artikkelen skildrar von Becker korleis kvart len og kvar bygd i Finland snakkar på ulik måte og at nett dei dialektane som skriftspråket bygger på (kystdialektane rundt Åbo) er mest påverka av estisk (ved at dei har apokope: siste vokal fell ofte bort) og av svensk (både i skrivemåte og ordforråd). von Becker skildrar så korleis han, så langt pengane har gjort det mogleg, har reist Finland på kryss og tvers for å skrive eit finsk som han gjer i ''Turun Wiikko-Sanomat''. == Dialektkrigen på 1820-talet == Programerklæringa vart skrive på finsk, nærare bestemt på nett den finsken von Becker gjekk inn for, i ''Turun Wiikko-Sanomat''. Artikkelen gav opphav til ein heftig debatt, som gjekk føre seg på svensk, i tidsskriftet ''Mnemosyne'' eit par år framover. Den første kritikken vart skrive av Mattias Gottlund (Gottlund 1820). Hovudpoenget hans er at von Becker er for radikal og dialektnær, skriftforma må vere meir konservativ for å fange opp fleire dialektar. == Primærkjelder == * Becker, Reinhold von 1820: [https://digi.kansalliskirjasto.fi/sanomalehti/binding/415147?page=1 Suomen kielestä]. ''Turun Wiikko-Sanomat'' 15.1.1820 s. 1-2. Åbo. * Becker, Reinhold von 1824: ''Finsk grammatik''. Åbo. * Gottlund, Kaarle Aksel 1831: ''Otava eli suomalaisia huvituksia''. [Karlsvogna eller finsk tidtrøyte]. I Osa. Tukhulmissa: M.G.Lundbergin Kirja-pajsssa. * Gottlund, Mattias 1820: Anmärkningar vid N:o 1 af Finska Tidningsbladet: Turun Wiikko-Sanomat. [https://digi.kansalliskirjasto.fi/aikakausi/binding/119062?page=1 Del 1, Mnemosyne 14, 19.2.1820], [https://digi.kansalliskirjasto.fi/aikakausi/binding/502091?page=1 Del 2, Mnemosyne 15, 25.2.1820.]. * [https://digi.kansalliskirjasto.fi/aikakausi/titles/fk01494?display=THUMB&year=1820 Mnemosyne]. Åbo: 1819-1823. * [https://digi.kansalliskirjasto.fi/sanomalehti/titles/1457-4888?year=1820 Turun Wiikko-sanomat]. Åbo, 1820-1831. == Litteratur == * Häkkinen, Kaisa 1994: ''Agricolasta nykykieleen : suomen kirjakielen historia''. [Frå Agricola til moderne språk : det finske skriftspråkets historie.] Helsinki: WSOY. * Impivaara, Heikki 1914: Turun Wiikko-Sanomain Aiheuttama kiista suomen oikeinkirjoituksesta ja A.I.Arwidssonin osallistus siihen. [Striden om finsk rettskriving forårsaka av Turun Wiikko-Sanomat og A.I.Arwidssons deltaking i den.] ''Virittäjä''. * Koivusalo, Esko 1975: Fennofiilien murrekiista. [Dei fennofiles dialektstrid]. ''Suomi'' 117:3. Helsinki: Suomalaisen Kirjallisuuden Seura. * Korhonen, Mikko 1986: ''Finno-Ugrian language Studies in Finland 1828-1918''. Helsinki: Societas Scientiarum Fennica. * Lehikoinen, Laila og Silva Kiuru 1991: ''Kirjasuomen kehitys''. [Utviklinga av skriftfinsk.] Helsinki: Helsingin yliopiston suomen kielen laitos. * Pulkkinen, Paavo 1972: ''Nykysuomen kehitys. Katsaus 1800- ja 1900-luvun kirjakieleen ja tekstinäytteitä.'' [Nyfinskens utvikling. Oversikt over 1800- og 1900-talets sktiftspråk med tekstprøver.] Tietolipas 72. Jyväskylä. * Rapola, Martti 1956: ''Murteiden taistelu - mitä se oli, ja mitä se ei ollut''. [Dialektanes krig - kva det var, og kva det ikkje var.] Kalevalaseuran vuosikirja 36. Porvoo. * Rapola, Martti 1962: ''Vanha kirjasuomi''. [Gammal skriftfinsk.] Tietolipas 1.Helsinki: SKS. * Trosterud, Trond: Den finske dialektkrigen (1820-1840). {{ Kjelde bok | utgjeve år = 1996 | tittel = Mål og makt | stad = Oslo | forlag = Studentmållaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040681022_001 | side = }}. [https://web.archive.org/web/20080919185002/http://www.hum.uit.no/a/trond/mursot.html Same artikkel i nettarkiv] [[Kategori:Språkstrid]] [[Kategori:Finsk historie]] [[Kategori:Finsk språkhistorie]] [[Kategori:Hendingar i 1820-åra]] [[Kategori:Hendingar i 1830-åra]] [[Kategori:Hendingar i 1840-åra]] [[Kategori:1800-talet i Finland]] h4if7fkknj1ymup8cmla964xrgdcsko 3397316 3397315 2022-08-07T08:29:01Z Trondtr 221 wikitext text/x-wiki [[File:Turun Wiikko Sanomat 15.01.1820.png|thumb|Reinhold von Beckers artikkel ''Suomen kielestä'' i ''Turun Wiikko-Sanomat'' 15.1.1820. Artikkelen var opptakten til den finske dialektkrigen]] '''Den finske dialektkrigen''' ([[finsk]] ''murteiden taistelu'') er namnet på ein diskusjon om korleis det finske skriftspråket skulle sjå ut. Den finske dialektkrigen varte i perioden 1820-1840, mest intenst i starten og slutten av perioden. Bakgrunnen for dialektkrigen var at det finske skriftspråket var meir representativt for dei vestfinske enn dei austfinske dialektane, og at det hadde relativt mykje innverknad frå [[svensk språk|svensk]], samanlikna med dei austlege dialektane. Den nye politiske situasjonen etter [[1809]], då Finland ikkje lenger var ein del av Sverige, men ein del av Russland, gjorde det naudsynt å lage ein ny finsk identitet. == Opptakta == Det er vanleg å seie at den finske dialektkrigen starta med ein programartikkel, ''Suomen kielestä'' (om det finske språket)<ref>Artikkelen er tilgjengleg på [https://digi.kansalliskirjasto.fi/sanomalehti/binding/415147?page=1 det finske Nasjonalbiblioteket si side].</ref> av Reinhold von Becker i Turun Wiikko-Sanomat (ei omsetjing av artikkelen er tilgjengeleg i Trosterud 1996). I artikkelen skildrar von Becker korleis kvart len og kvar bygd i Finland snakkar på ulik måte og at nett dei dialektane som skriftspråket bygger på (kystdialektane rundt Åbo) er mest påverka av estisk (ved at dei har apokope: siste vokal fell ofte bort) og av svensk (både i skrivemåte og ordforråd). von Becker skildrar så korleis han, så langt pengane har gjort det mogleg, har reist Finland på kryss og tvers for å skrive eit finsk som han gjer i ''Turun Wiikko-Sanomat''. == Dialektkrigen på 1820-talet == Programerklæringa vart skrive på finsk, nærare bestemt på nett den finsken von Becker gjekk inn for, i ''Turun Wiikko-Sanomat''. Artikkelen gav opphav til ein heftig debatt, som gjekk føre seg på svensk, i tidsskriftet ''Mnemosyne'' eit par år framover. Den første kritikken vart skrive av Mattias Gottlund (Gottlund 1820). Hovudpoenget hans er at von Becker er for radikal og dialektnær, skriftforma må vere meir konservativ for å fange opp fleire dialektar. == Fotnoter == <references/> == Primærkjelder == * Becker, Reinhold von 1820: [https://digi.kansalliskirjasto.fi/sanomalehti/binding/415147?page=1 Suomen kielestä]. ''Turun Wiikko-Sanomat'' 15.1.1820 s. 1-2. Åbo. * Becker, Reinhold von 1824: ''Finsk grammatik''. Åbo. * Gottlund, Kaarle Aksel 1831: ''Otava eli suomalaisia huvituksia''. [Karlsvogna eller finsk tidtrøyte]. I Osa. Tukhulmissa: M.G.Lundbergin Kirja-pajsssa. * Gottlund, Mattias 1820: Anmärkningar vid N:o 1 af Finska Tidningsbladet: Turun Wiikko-Sanomat. [https://digi.kansalliskirjasto.fi/aikakausi/binding/119062?page=1 Del 1, Mnemosyne 14, 19.2.1820], [https://digi.kansalliskirjasto.fi/aikakausi/binding/502091?page=1 Del 2, Mnemosyne 15, 25.2.1820.]. * [https://digi.kansalliskirjasto.fi/aikakausi/titles/fk01494?display=THUMB&year=1820 Mnemosyne]. Åbo: 1819-1823. * [https://digi.kansalliskirjasto.fi/sanomalehti/titles/1457-4888?year=1820 Turun Wiikko-sanomat]. Åbo, 1820-1831. == Litteratur == * Häkkinen, Kaisa 1994: ''Agricolasta nykykieleen : suomen kirjakielen historia''. [Frå Agricola til moderne språk : det finske skriftspråkets historie.] Helsinki: WSOY. * Impivaara, Heikki 1914: Turun Wiikko-Sanomain Aiheuttama kiista suomen oikeinkirjoituksesta ja A.I.Arwidssonin osallistus siihen. [Striden om finsk rettskriving forårsaka av Turun Wiikko-Sanomat og A.I.Arwidssons deltaking i den.] ''Virittäjä''. * Koivusalo, Esko 1975: Fennofiilien murrekiista. [Dei fennofiles dialektstrid]. ''Suomi'' 117:3. Helsinki: Suomalaisen Kirjallisuuden Seura. * Korhonen, Mikko 1986: ''Finno-Ugrian language Studies in Finland 1828-1918''. Helsinki: Societas Scientiarum Fennica. * Lehikoinen, Laila og Silva Kiuru 1991: ''Kirjasuomen kehitys''. [Utviklinga av skriftfinsk.] Helsinki: Helsingin yliopiston suomen kielen laitos. * Pulkkinen, Paavo 1972: ''Nykysuomen kehitys. Katsaus 1800- ja 1900-luvun kirjakieleen ja tekstinäytteitä.'' [Nyfinskens utvikling. Oversikt over 1800- og 1900-talets sktiftspråk med tekstprøver.] Tietolipas 72. Jyväskylä. * Rapola, Martti 1956: ''Murteiden taistelu - mitä se oli, ja mitä se ei ollut''. [Dialektanes krig - kva det var, og kva det ikkje var.] Kalevalaseuran vuosikirja 36. Porvoo. * Rapola, Martti 1962: ''Vanha kirjasuomi''. [Gammal skriftfinsk.] Tietolipas 1.Helsinki: SKS. * Trosterud, Trond: Den finske dialektkrigen (1820-1840). {{ Kjelde bok | utgjeve år = 1996 | tittel = Mål og makt | stad = Oslo | forlag = Studentmållaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040681022_001 | side = }}. [https://web.archive.org/web/20080919185002/http://www.hum.uit.no/a/trond/mursot.html Same artikkel i nettarkiv] [[Kategori:Språkstrid]] [[Kategori:Finsk historie]] [[Kategori:Finsk språkhistorie]] [[Kategori:Hendingar i 1820-åra]] [[Kategori:Hendingar i 1830-åra]] [[Kategori:Hendingar i 1840-åra]] [[Kategori:1800-talet i Finland]] nec6wgdtnntakfo1a5nrwti8a6ksdgz 3397317 3397316 2022-08-07T08:34:14Z Trondtr 221 /* Opptakta */ wikitext text/x-wiki [[File:Turun Wiikko Sanomat 15.01.1820.png|thumb|Reinhold von Beckers artikkel ''Suomen kielestä'' i ''Turun Wiikko-Sanomat'' 15.1.1820. Artikkelen var opptakten til den finske dialektkrigen]] '''Den finske dialektkrigen''' ([[finsk]] ''murteiden taistelu'') er namnet på ein diskusjon om korleis det finske skriftspråket skulle sjå ut. Den finske dialektkrigen varte i perioden 1820-1840, mest intenst i starten og slutten av perioden. Bakgrunnen for dialektkrigen var at det finske skriftspråket var meir representativt for dei vestfinske enn dei austfinske dialektane, og at det hadde relativt mykje innverknad frå [[svensk språk|svensk]], samanlikna med dei austlege dialektane. Den nye politiske situasjonen etter [[1809]], då Finland ikkje lenger var ein del av Sverige, men ein del av Russland, gjorde det naudsynt å lage ein ny finsk identitet. == Bakgrunn == [[Fil:Suomen murteet.png|thumb|Finske dialektar: '''Vestlege:''' 1. Sørvestfinsk, 2. tavastlendsk, 3. sørasterbottensk, 4. midt- og nordasterbottensk, 5. nordfinsk. '''Austlege:''': 6. Savolaksisk, 7. karelsk.]] Det finske språkområdet er delt i to, i vest- og austfinske dialektar. Innafor kvar del fell hovuddialektane til ein viss grad saman med dei historiske landskapa i Finland. == Opptakta == Det er vanleg å seie at den finske dialektkrigen starta med ein programartikkel, ''Suomen kielestä'' (om det finske språket)<ref>Artikkelen er tilgjengleg på [https://digi.kansalliskirjasto.fi/sanomalehti/binding/415147?page=1 det finske Nasjonalbiblioteket si side].</ref> av Reinhold von Becker i Turun Wiikko-Sanomat (ei omsetjing av artikkelen er tilgjengeleg i Trosterud 1996). I artikkelen skildrar von Becker korleis kvart len og kvar bygd i Finland snakkar på ulik måte og at nett dei dialektane som skriftspråket bygger på (kystdialektane rundt Åbo) er mest påverka av estisk (ved at dei har apokope: siste vokal fell ofte bort) og av svensk (både i skrivemåte og ordforråd). von Becker skildrar så korleis han, så langt pengane har gjort det mogleg, har reist Finland på kryss og tvers for å skrive eit finsk som han gjer i ''Turun Wiikko-Sanomat''. == Dialektkrigen på 1820-talet == Programerklæringa vart skrive på finsk, nærare bestemt på nett den finsken von Becker gjekk inn for, i ''Turun Wiikko-Sanomat''. Artikkelen gav opphav til ein heftig debatt, som gjekk føre seg på svensk, i tidsskriftet ''Mnemosyne'' eit par år framover. Den første kritikken vart skrive av Mattias Gottlund (Gottlund 1820). Hovudpoenget hans er at von Becker er for radikal og dialektnær, skriftforma må vere meir konservativ for å fange opp fleire dialektar. == Fotnoter == <references/> == Primærkjelder == * Becker, Reinhold von 1820: [https://digi.kansalliskirjasto.fi/sanomalehti/binding/415147?page=1 Suomen kielestä]. ''Turun Wiikko-Sanomat'' 15.1.1820 s. 1-2. Åbo. * Becker, Reinhold von 1824: ''Finsk grammatik''. Åbo. * Gottlund, Kaarle Aksel 1831: ''Otava eli suomalaisia huvituksia''. [Karlsvogna eller finsk tidtrøyte]. I Osa. Tukhulmissa: M.G.Lundbergin Kirja-pajsssa. * Gottlund, Mattias 1820: Anmärkningar vid N:o 1 af Finska Tidningsbladet: Turun Wiikko-Sanomat. [https://digi.kansalliskirjasto.fi/aikakausi/binding/119062?page=1 Del 1, Mnemosyne 14, 19.2.1820], [https://digi.kansalliskirjasto.fi/aikakausi/binding/502091?page=1 Del 2, Mnemosyne 15, 25.2.1820.]. * [https://digi.kansalliskirjasto.fi/aikakausi/titles/fk01494?display=THUMB&year=1820 Mnemosyne]. Åbo: 1819-1823. * [https://digi.kansalliskirjasto.fi/sanomalehti/titles/1457-4888?year=1820 Turun Wiikko-sanomat]. Åbo, 1820-1831. == Litteratur == * Häkkinen, Kaisa 1994: ''Agricolasta nykykieleen : suomen kirjakielen historia''. [Frå Agricola til moderne språk : det finske skriftspråkets historie.] Helsinki: WSOY. * Impivaara, Heikki 1914: Turun Wiikko-Sanomain Aiheuttama kiista suomen oikeinkirjoituksesta ja A.I.Arwidssonin osallistus siihen. [Striden om finsk rettskriving forårsaka av Turun Wiikko-Sanomat og A.I.Arwidssons deltaking i den.] ''Virittäjä''. * Koivusalo, Esko 1975: Fennofiilien murrekiista. [Dei fennofiles dialektstrid]. ''Suomi'' 117:3. Helsinki: Suomalaisen Kirjallisuuden Seura. * Korhonen, Mikko 1986: ''Finno-Ugrian language Studies in Finland 1828-1918''. Helsinki: Societas Scientiarum Fennica. * Lehikoinen, Laila og Silva Kiuru 1991: ''Kirjasuomen kehitys''. [Utviklinga av skriftfinsk.] Helsinki: Helsingin yliopiston suomen kielen laitos. * Pulkkinen, Paavo 1972: ''Nykysuomen kehitys. Katsaus 1800- ja 1900-luvun kirjakieleen ja tekstinäytteitä.'' [Nyfinskens utvikling. Oversikt over 1800- og 1900-talets sktiftspråk med tekstprøver.] Tietolipas 72. Jyväskylä. * Rapola, Martti 1956: ''Murteiden taistelu - mitä se oli, ja mitä se ei ollut''. [Dialektanes krig - kva det var, og kva det ikkje var.] Kalevalaseuran vuosikirja 36. Porvoo. * Rapola, Martti 1962: ''Vanha kirjasuomi''. [Gammal skriftfinsk.] Tietolipas 1.Helsinki: SKS. * Trosterud, Trond: Den finske dialektkrigen (1820-1840). {{ Kjelde bok | utgjeve år = 1996 | tittel = Mål og makt | stad = Oslo | forlag = Studentmållaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040681022_001 | side = }}. [https://web.archive.org/web/20080919185002/http://www.hum.uit.no/a/trond/mursot.html Same artikkel i nettarkiv] [[Kategori:Språkstrid]] [[Kategori:Finsk historie]] [[Kategori:Finsk språkhistorie]] [[Kategori:Hendingar i 1820-åra]] [[Kategori:Hendingar i 1830-åra]] [[Kategori:Hendingar i 1840-åra]] [[Kategori:1800-talet i Finland]] g7gkhya1zfhl2hu12r6yf7wuhz1pjot 3397318 3397317 2022-08-07T08:35:06Z Trondtr 221 /* Bakgrunn */ wikitext text/x-wiki [[File:Turun Wiikko Sanomat 15.01.1820.png|thumb|Reinhold von Beckers artikkel ''Suomen kielestä'' i ''Turun Wiikko-Sanomat'' 15.1.1820. Artikkelen var opptakten til den finske dialektkrigen]] '''Den finske dialektkrigen''' ([[finsk]] ''murteiden taistelu'') er namnet på ein diskusjon om korleis det finske skriftspråket skulle sjå ut. Den finske dialektkrigen varte i perioden 1820-1840, mest intenst i starten og slutten av perioden. Bakgrunnen for dialektkrigen var at det finske skriftspråket var meir representativt for dei vestfinske enn dei austfinske dialektane, og at det hadde relativt mykje innverknad frå [[svensk språk|svensk]], samanlikna med dei austlege dialektane. Den nye politiske situasjonen etter [[1809]], då Finland ikkje lenger var ein del av Sverige, men ein del av Russland, gjorde det naudsynt å lage ein ny finsk identitet. == Bakgrunn == [[Fil:Suomen murteet.png|thumb|Finske dialektar: '''Vestlege:''' 1. Sørvestfinsk (inkl. åbodialekten 2. tavastlendsk, 3. sørasterbottensk, 4. midt- og nordasterbottensk, 5. nordfinsk. '''Austlege:''': 6. Savolaksisk, 7. karelsk.]] Det finske språkområdet er delt i to, i vest- og austfinske dialektar. Innafor kvar del fell hovuddialektane til ein viss grad saman med dei historiske landskapa i Finland. == Opptakta == Det er vanleg å seie at den finske dialektkrigen starta med ein programartikkel, ''Suomen kielestä'' (om det finske språket)<ref>Artikkelen er tilgjengleg på [https://digi.kansalliskirjasto.fi/sanomalehti/binding/415147?page=1 det finske Nasjonalbiblioteket si side].</ref> av Reinhold von Becker i Turun Wiikko-Sanomat (ei omsetjing av artikkelen er tilgjengeleg i Trosterud 1996). I artikkelen skildrar von Becker korleis kvart len og kvar bygd i Finland snakkar på ulik måte og at nett dei dialektane som skriftspråket bygger på (kystdialektane rundt Åbo) er mest påverka av estisk (ved at dei har apokope: siste vokal fell ofte bort) og av svensk (både i skrivemåte og ordforråd). von Becker skildrar så korleis han, så langt pengane har gjort det mogleg, har reist Finland på kryss og tvers for å skrive eit finsk som han gjer i ''Turun Wiikko-Sanomat''. == Dialektkrigen på 1820-talet == Programerklæringa vart skrive på finsk, nærare bestemt på nett den finsken von Becker gjekk inn for, i ''Turun Wiikko-Sanomat''. Artikkelen gav opphav til ein heftig debatt, som gjekk føre seg på svensk, i tidsskriftet ''Mnemosyne'' eit par år framover. Den første kritikken vart skrive av Mattias Gottlund (Gottlund 1820). Hovudpoenget hans er at von Becker er for radikal og dialektnær, skriftforma må vere meir konservativ for å fange opp fleire dialektar. == Fotnoter == <references/> == Primærkjelder == * Becker, Reinhold von 1820: [https://digi.kansalliskirjasto.fi/sanomalehti/binding/415147?page=1 Suomen kielestä]. ''Turun Wiikko-Sanomat'' 15.1.1820 s. 1-2. Åbo. * Becker, Reinhold von 1824: ''Finsk grammatik''. Åbo. * Gottlund, Kaarle Aksel 1831: ''Otava eli suomalaisia huvituksia''. [Karlsvogna eller finsk tidtrøyte]. I Osa. Tukhulmissa: M.G.Lundbergin Kirja-pajsssa. * Gottlund, Mattias 1820: Anmärkningar vid N:o 1 af Finska Tidningsbladet: Turun Wiikko-Sanomat. [https://digi.kansalliskirjasto.fi/aikakausi/binding/119062?page=1 Del 1, Mnemosyne 14, 19.2.1820], [https://digi.kansalliskirjasto.fi/aikakausi/binding/502091?page=1 Del 2, Mnemosyne 15, 25.2.1820.]. * [https://digi.kansalliskirjasto.fi/aikakausi/titles/fk01494?display=THUMB&year=1820 Mnemosyne]. Åbo: 1819-1823. * [https://digi.kansalliskirjasto.fi/sanomalehti/titles/1457-4888?year=1820 Turun Wiikko-sanomat]. Åbo, 1820-1831. == Litteratur == * Häkkinen, Kaisa 1994: ''Agricolasta nykykieleen : suomen kirjakielen historia''. [Frå Agricola til moderne språk : det finske skriftspråkets historie.] Helsinki: WSOY. * Impivaara, Heikki 1914: Turun Wiikko-Sanomain Aiheuttama kiista suomen oikeinkirjoituksesta ja A.I.Arwidssonin osallistus siihen. [Striden om finsk rettskriving forårsaka av Turun Wiikko-Sanomat og A.I.Arwidssons deltaking i den.] ''Virittäjä''. * Koivusalo, Esko 1975: Fennofiilien murrekiista. [Dei fennofiles dialektstrid]. ''Suomi'' 117:3. Helsinki: Suomalaisen Kirjallisuuden Seura. * Korhonen, Mikko 1986: ''Finno-Ugrian language Studies in Finland 1828-1918''. Helsinki: Societas Scientiarum Fennica. * Lehikoinen, Laila og Silva Kiuru 1991: ''Kirjasuomen kehitys''. [Utviklinga av skriftfinsk.] Helsinki: Helsingin yliopiston suomen kielen laitos. * Pulkkinen, Paavo 1972: ''Nykysuomen kehitys. Katsaus 1800- ja 1900-luvun kirjakieleen ja tekstinäytteitä.'' [Nyfinskens utvikling. Oversikt over 1800- og 1900-talets sktiftspråk med tekstprøver.] Tietolipas 72. Jyväskylä. * Rapola, Martti 1956: ''Murteiden taistelu - mitä se oli, ja mitä se ei ollut''. [Dialektanes krig - kva det var, og kva det ikkje var.] Kalevalaseuran vuosikirja 36. Porvoo. * Rapola, Martti 1962: ''Vanha kirjasuomi''. [Gammal skriftfinsk.] Tietolipas 1.Helsinki: SKS. * Trosterud, Trond: Den finske dialektkrigen (1820-1840). {{ Kjelde bok | utgjeve år = 1996 | tittel = Mål og makt | stad = Oslo | forlag = Studentmållaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040681022_001 | side = }}. [https://web.archive.org/web/20080919185002/http://www.hum.uit.no/a/trond/mursot.html Same artikkel i nettarkiv] [[Kategori:Språkstrid]] [[Kategori:Finsk historie]] [[Kategori:Finsk språkhistorie]] [[Kategori:Hendingar i 1820-åra]] [[Kategori:Hendingar i 1830-åra]] [[Kategori:Hendingar i 1840-åra]] [[Kategori:1800-talet i Finland]] gdsf1z566v5jt08eh50lvll3mw2mt04 3397321 3397318 2022-08-07T08:53:00Z Trondtr 221 /* Dialektkrigen på 1820-talet */ wikitext text/x-wiki [[File:Turun Wiikko Sanomat 15.01.1820.png|thumb|Reinhold von Beckers artikkel ''Suomen kielestä'' i ''Turun Wiikko-Sanomat'' 15.1.1820. Artikkelen var opptakten til den finske dialektkrigen]] '''Den finske dialektkrigen''' ([[finsk]] ''murteiden taistelu'') er namnet på ein diskusjon om korleis det finske skriftspråket skulle sjå ut. Den finske dialektkrigen varte i perioden 1820-1840, mest intenst i starten og slutten av perioden. Bakgrunnen for dialektkrigen var at det finske skriftspråket var meir representativt for dei vestfinske enn dei austfinske dialektane, og at det hadde relativt mykje innverknad frå [[svensk språk|svensk]], samanlikna med dei austlege dialektane. Den nye politiske situasjonen etter [[1809]], då Finland ikkje lenger var ein del av Sverige, men ein del av Russland, gjorde det naudsynt å lage ein ny finsk identitet. == Bakgrunn == [[Fil:Suomen murteet.png|thumb|Finske dialektar: '''Vestlege:''' 1. Sørvestfinsk (inkl. åbodialekten 2. tavastlendsk, 3. sørasterbottensk, 4. midt- og nordasterbottensk, 5. nordfinsk. '''Austlege:''': 6. Savolaksisk, 7. karelsk.]] Det finske språkområdet er delt i to, i vest- og austfinske dialektar. Innafor kvar del fell hovuddialektane til ein viss grad saman med dei historiske landskapa i Finland. == Opptakta == Det er vanleg å seie at den finske dialektkrigen starta med ein programartikkel, ''Suomen kielestä'' (om det finske språket)<ref>Artikkelen er tilgjengleg på [https://digi.kansalliskirjasto.fi/sanomalehti/binding/415147?page=1 det finske Nasjonalbiblioteket si side].</ref> av Reinhold von Becker i Turun Wiikko-Sanomat (ei omsetjing av artikkelen er tilgjengeleg i Trosterud 1996). I artikkelen skildrar von Becker korleis kvart len og kvar bygd i Finland snakkar på ulik måte og at nett dei dialektane som skriftspråket bygger på (kystdialektane rundt Åbo) er mest påverka av estisk (ved at dei har apokope: siste vokal fell ofte bort) og av svensk (både i skrivemåte og ordforråd). von Becker skildrar så korleis han, så langt pengane har gjort det mogleg, har reist Finland på kryss og tvers for å skrive eit finsk som han gjer i ''Turun Wiikko-Sanomat''. == Dialektkrigen på 1820-talet == Programerklæringa vart skrive på finsk, nærare bestemt på nett den finsken von Becker gjekk inn for, i ''Turun Wiikko-Sanomat''. Artikkelen gav opphav til ein heftig debatt, som gjekk føre seg på svensk, i tidsskriftet ''Mnemosyne'' eit par år framover. Den første kritikken vart skrive av Mattias Gottlund (Gottlund 1820). Hovudpoenget hans er at von Becker er for radikal og dialektnær, skriftforma må vere meir konservativ for å fange opp fleire dialektar. Spesifikt vil han at finsk i [[stadieveksling]]a skal uttrykkje svakt stadium av '''t''' som '''d''', t.d. ''vuoden'' (genitiv av ''vuosi'', 'år'), der von Becker ville ha ''vuoen'') og svakt stadium av '''k''' (mellom runda vokalar) som '''v''', t.d. ''leuvan'' (genitiv av ''leuka'' "kjeve"), der von Becker ville ha ''leuan''. Matias Gottlund peiker på (s. 55) at svakt stadium av t er uttalt på mange måtar i dialektane (t.d. null, ''d, j, l, v'') og at det beste vil vere å representere alle desse måtane med eitt symbol, bokstaven '''d'''. Fleire forfattarar har innlegg i Mnemosyne ut over i 1920, både om val av bokstavar for stadievekslinga og om skriving av lånord og diftongar. Ingen går likevel så langt som å fjerne bostaven '''d''', og Becker tar han også inn att i ''Turun Wiikko-Sanomat'' allereie i 1821. == Fotnoter == <references/> == Primærkjelder == * Becker, Reinhold von 1820: [https://digi.kansalliskirjasto.fi/sanomalehti/binding/415147?page=1 Suomen kielestä]. ''Turun Wiikko-Sanomat'' 15.1.1820 s. 1-2. Åbo. * Becker, Reinhold von 1824: ''Finsk grammatik''. Åbo. * Gottlund, Kaarle Aksel 1831: ''Otava eli suomalaisia huvituksia''. [Karlsvogna eller finsk tidtrøyte]. I Osa. Tukhulmissa: M.G.Lundbergin Kirja-pajsssa. * Gottlund, Mattias 1820: Anmärkningar vid N:o 1 af Finska Tidningsbladet: Turun Wiikko-Sanomat. [https://digi.kansalliskirjasto.fi/aikakausi/binding/119062?page=1 Del 1, Mnemosyne 14, 19.2.1820], [https://digi.kansalliskirjasto.fi/aikakausi/binding/502091?page=1 Del 2, Mnemosyne 15, 25.2.1820.]. * [https://digi.kansalliskirjasto.fi/aikakausi/titles/fk01494?display=THUMB&year=1820 Mnemosyne]. Åbo: 1819-1823. * [https://digi.kansalliskirjasto.fi/sanomalehti/titles/1457-4888?year=1820 Turun Wiikko-sanomat]. Åbo, 1820-1831. == Litteratur == * Häkkinen, Kaisa 1994: ''Agricolasta nykykieleen : suomen kirjakielen historia''. [Frå Agricola til moderne språk : det finske skriftspråkets historie.] Helsinki: WSOY. * Impivaara, Heikki 1914: Turun Wiikko-Sanomain Aiheuttama kiista suomen oikeinkirjoituksesta ja A.I.Arwidssonin osallistus siihen. [Striden om finsk rettskriving forårsaka av Turun Wiikko-Sanomat og A.I.Arwidssons deltaking i den.] ''Virittäjä''. * Koivusalo, Esko 1975: Fennofiilien murrekiista. [Dei fennofiles dialektstrid]. ''Suomi'' 117:3. Helsinki: Suomalaisen Kirjallisuuden Seura. * Korhonen, Mikko 1986: ''Finno-Ugrian language Studies in Finland 1828-1918''. Helsinki: Societas Scientiarum Fennica. * Lehikoinen, Laila og Silva Kiuru 1991: ''Kirjasuomen kehitys''. [Utviklinga av skriftfinsk.] Helsinki: Helsingin yliopiston suomen kielen laitos. * Pulkkinen, Paavo 1972: ''Nykysuomen kehitys. Katsaus 1800- ja 1900-luvun kirjakieleen ja tekstinäytteitä.'' [Nyfinskens utvikling. Oversikt over 1800- og 1900-talets sktiftspråk med tekstprøver.] Tietolipas 72. Jyväskylä. * Rapola, Martti 1956: ''Murteiden taistelu - mitä se oli, ja mitä se ei ollut''. [Dialektanes krig - kva det var, og kva det ikkje var.] Kalevalaseuran vuosikirja 36. Porvoo. * Rapola, Martti 1962: ''Vanha kirjasuomi''. [Gammal skriftfinsk.] Tietolipas 1.Helsinki: SKS. * Trosterud, Trond: Den finske dialektkrigen (1820-1840). {{ Kjelde bok | utgjeve år = 1996 | tittel = Mål og makt | stad = Oslo | forlag = Studentmållaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018040681022_001 | side = }}. [https://web.archive.org/web/20080919185002/http://www.hum.uit.no/a/trond/mursot.html Same artikkel i nettarkiv] [[Kategori:Språkstrid]] [[Kategori:Finsk historie]] [[Kategori:Finsk språkhistorie]] [[Kategori:Hendingar i 1820-åra]] [[Kategori:Hendingar i 1830-åra]] [[Kategori:Hendingar i 1840-åra]] [[Kategori:1800-talet i Finland]] 4ar1yr9z95d5fgxk9os0hmweerhcwof 0 29498 3397330 3357210 2022-08-07T09:47:09Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki '''Holbergprisen''' er ei utmerking som blir delt ut av [[Universitetet i Bergen]] for særs viktig forsking i [[humaniora]], [[samfunnsvitskap]], [[juss]] eller [[teologi]]. Med prisen vil dei auke den sosiale forståinga for kor viktige ånds- og sosialvitskapane er. Prisen er kalla etter den norsk-danske forfattaren [[Ludvig Holberg]], og er i dag på 6 millionar [[norsk krone|kroner]]. ==Prisvinnarar== * 2004: [[Julia Kristeva]], Bulgaria/Frankrike * 2005: [[Jürgen Habermas]], Tyskland * 2006: [[Shmuel N. Eisenstadt]], Israel * 2007: [[Ronald Dworkin]], USA/Storbritannia * 2008: [[Fredric R. Jameson]], USA * 2009: [[Ian Hacking]], Canada * 2010: [[Natalie Zemon Davis]], USA<ref>[http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=45924 På Høyden] Besøkt 16.3.2010</ref> * 2011: [[Jürgen Kocka]], Tyskland * 2012: [[Manuel Castells]], [[Spania]] * 2013: [[Bruno Latour]], Frankrike<ref>[http://www.aftenposten.no/kultur/Holbergprisen-til-Bruno-Latour-7146138.html#.UUBz2VdWWRM «Holbergprisen til Bruno Latour»], Aftenposten 13. mars 2013</ref> * 2014: [[Michael Cook]], Storbritannia<ref>[http://www.bt.no/bergenpuls/Holbergprisen-til-islamforsker-3076512.html «Holbergprisen til islamforsker»], Bergens Tidende 11. mars 2014</ref> * 2015: [[Marina Warner]], Storbritannia<ref>[http://www.holbergprisen.no/holbergprisen/prisvinnere/marina-warner Holbergprisen 2015]</ref> * 2016: [[Stephen Greenblatt]], USA<ref>holbergprisen.no [http://www.holbergprisen.no/holbergprisen/prisvinnere/stephen-greenblatt Stephen Greenblatt vinner av Holbergprisen 2016]</ref> * 2017: [[Onora O'Neill]], Storbritannia<ref>[http://holberg.uib.no/nyheter/holbergprisen/vinnerne-av-holbergprisen-og-nils-klim-prisen-2017 Holbergprisen 2017]</ref> *2018: [[Cass Sunstein]], USA<ref>{{Citation|title=Cass R. Sunstein {{!}} Holbergprisen|url=https://holbergprisen.no/nb/holbergprisen/prisvinnere/cass-r-sunstein|website=holbergprisen.no|accessdate=2020-11-30|language=nb-NO}}</ref> *2019: [[Paul Gilroy]], Storbritannia<ref>{{Citation|title=Paul Gilroy {{!}} Holbergprisen|url=https://holbergprisen.no/nb/holbergprisen/prisvinnere/paul-gilroy|website=holbergprisen.no|accessdate=2020-11-30|language=nb-NO}}</ref> *2020: [[Griselda Pollock]], Storbritannia<ref>{{Citation|title=Griselda Pollock {{!}} Holbergprisen|url=https://holbergprisen.no/nb/holbergprisen/prisvinnere/griselda-pollock|website=holbergprisen.no|accessdate=2020-11-30|language=nb-NO}}</ref> ==Kjelder== {{referansar}} ==Bakgrunnsstoff== https://holbergprisen.no/{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske prisar]] [[Kategori:Akademiske prisar]] [[Kategori:Ludvig Holberg]] [[Kategori:Prisar og utmerkingar skipa i 2003]] [[Kategori:2003 i Noreg]] b6iff3d3o5iuul8waaljfji6gn9hwr1 0 59950 3397293 3389213 2022-08-06T14:30:21Z Bestoernesto 63222 update Eswatini wikitext text/x-wiki {{geoboks|by |land=Eswatini |bilete=City overview.jpg}} '''Mbabane''' er [[hovudstad]]en i [[Eswatini]]. Folketalet til byen er 70 000 (2003). Han ligg ved Mbabane-elva og sideelva Polinjane i Mdimba-fjella. Han er òg administrasjonssenter for Hhohho-distriktet. Byen voks fram etter at Esawtini sitt administrasjonssenter vart flytta frå Manzini i [[1902]]. Han er òg eit kommersielt sentrum for regionen. Det vert drive gruvedrift av [[tinn]] og [[jarn]] ikkje langt unna. Den gjennomsnittlege årstemperaturen er 15&nbsp;°C i juli og 22&nbsp;°C i januar. == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{manglar kjelder}} {{geografispire}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Hovudstader i Afrika]] [[Kategori:Byar i Eswatini]] hb50hdf1uu6xve3d9y4lq367ffmh5zt 0 65445 3397333 3239062 2022-08-07T09:49:11Z Ranveig 39 /* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks leiar|namn=Gustav V| bilete=Gustav5.jpg| tittel=[[Konge av Sverige]]| regjeringstid=[[8. desember]] [[1907]] - [[29. oktober]] [[1950]]| anna=Valspråk| anna-info=''[[Valspråka til svenske regentar|Med folket för fosterlandet]]''| fødd=[[16. juni]] [[1858]] på [[Drottningholms slott]] i [[Stockholm]]| død=[[29. oktober]] [[1950]] på [[Drottningholms slott]] i [[Stockholm]]| føregangar=[[Oscar II av Sverige|Oscar II]]| ektefelle=[[Victoria av Baden]]| etterfylgjar=[[Gustav VI Adolf av Sverige]]| barn=[[Gustav VI Adolf av Sverige|Gustav]]| gravlagd=[[Riddarholmskyrkan]] i [[Stockholm]]| fødenamn=Oscar Gustaf Adolf}} '''Gustav V''' ({{levde|16. juni|1858|29. oktober|1950|Gustav 5}}) var konge av [[Sverige]] frå [[1907]] til [[1950]]. Han var son av [[Oscar II]] og [[Sofia av Nassau]]. Gustav V gifta seg 20. september 1881 med [[Victoria av Baden]]. Han høyrde til fyrstehuset [[Bernadotte]]. {{spire|historie|Sverige}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Svenske regentar]] [[Kategori:Elefantordenen]] [[Kategori:Fyrstehuset Bernadotte]] 9jaeyq2f9hy03wpp71bd3rmmf26bknp 0 71882 3397342 2966383 2022-08-07T09:53:12Z Ranveig 39 /* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv |namn = Blanda |utspring = [[Hofsjökull]] |munning = [[Húnaflói]] |land = Island |lengd =125 |høgd_utspring = 800 |høgd_munning = 0 |middelvassføring = |nedslagsfelt = 2370 |sideelvar = |byar = }} '''Blanda''' er ei elv på [[Island]] som renn frå sørvestsida av [[isbre]]en [[Hofsjökull]] og ut i [[Húnaflói]] ved [[Blönduós]]. Blanda er av dei lengste elvane på Island med ei lengd på om lag 125&nbsp;km og har eit nedslagsfelt på om lag 2&nbsp;370&nbsp;km²<ref>{{kjelde www| url=http://www.lmi.is/landmaelingar.nsf/pages/Landfraedilegarupplysingar.html |tittel=Landfræðilegar upplýsingar um Ísland |utgjevar=National Land Survey of Iceland |vitja=30.07.06}}</ref>. Utspringet til elva ligg på om lag 800 meter over havet. Elva er ei av dei største [[laks]]eelvane på Island og på ein sommar fangar ein som regel nesten 3000 laks. Før elva vart demma opp i 1990 gjekk laksen nesten heilt opp til breen. Blanda [[vasskraft]]verk nyttar fallet i elva til å generere opp mot 150 MW med straum.<ref>{{kjelde www| url=http://www.lv.is/EN/category.asp?catID=295 |tittel=Blanda Power Station |utgjevar=Landsvirkjun |vitja=30.07.06}}</ref> == Fotnotar == {{fotnoteliste}} == Kjelde == {{en|Blanda}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elvar på Island]] lg4elao3mohoxvyvrpw4hbyg47dd1yn 0 79217 3397341 3071624 2022-08-07T09:52:59Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv |namn = Tsju |bilete = E7862-Korday-Chu.jpg |bilettekst = Tsju ved Kordaj, grenseovergangen mellom Kasakhstan og Kirgisistan |utspring = Vest i [[Tian Shan]] |munning = Den kasakhstanske steppa |land = Kirgisistan |land1 = Kasakhstan |lengd =1067 |byar = [[Sju i Kasakhstan|Sju]], [[Besjkek]] }} '''Tsju''' ([[russisk]] Чу, ''Tsju''; [[kirgisisk]] Чүй, ''Tsjuj''; [[kasakhisk]] Шу, ''Sju'') er ei elv nord i [[Kirgisistan]] og sør i [[Kasakhstan]]. Ho er litt over 1&nbsp;000 kilometer lang og er ei av dei lengste elvane i Kirgisistan. Tsju spring ut frå dei nordlege kirgisiske fjellkjedene vest i [[Tian Shan]]. Ho renn berre eit par kilometer frå [[Issyk-Kul]] (nær [[Balyktsji]]) utan at ho faktisk renn ut i innsjøen og snur i staden nordvestover. Etter ho har passert den smale [[Boomravinen]] (russisk ''Boomskoje usjtsjlje'') renn ho ut i den relativt flate Tsjudalen, der den kirgisiske hovudstaden [[Bisjkek]] og den kasakhstanske byen [[Sju i Kazakhstan|Sju]] ligg. Mykje av vatnet til Tsju vert nytta til vatning i Tsjudalen, både på den kirgisiske og den kasakhstanske sida. I Tsjudalen dannar Tsju grensa mellom Kirgisistan og Kasakhstan i meir enn 100&nbsp;km, men renn så lenger inn i Kasakhstan, der ho som mange andre elvar som renn frå Nord-Kirgisistan til slutt berre forsvinn på [[steppe|steppa]]. I [[mellomalderen]] var området strategisk viktig. Her låg [[Suajub]], hovudstaden til [[Det vestlege tyrkiske khaganatet]], og [[Balasagun]], hovudstaden i [[Kara-Khitan]]. [[Tsuj oblast]], det nordlegaste og folkerikaste olbastet i Kirgisistan, er kalla opp etter elva. Det same er Tsju-gata, hovudgata i Bisjkek, og byen Sju i [[provinsen Zjambyl]] i Kasakhstan. <gallery> Fil:E8145-Chu-River.jpg|I [[Boomravinen]] Fil:E8115-Chu-Valley.jpg|Tsjudalen nedanfor [[Tokmok]] Fil:E8046-Chuy-Valley-Milyanfan-east.jpg|Tsjudalen nær [[Miljanfan]] </gallery> == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Chu River|Chu River]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 13. januar 2008.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elvar i Kirgisistan]] [[Kategori:Elvar i Kasakhstan]] hjab9dgd10wo7stf7mxada99mpa3h7u 0 81080 3397299 3370457 2022-08-06T21:43:01Z Εὐθυμένης 42199 ([[c:GR|GR]]) [[File:Vilnius city COA.gif]] → [[File:Grand Coat of arms of Vilnius.svg]] wikitext text/x-wiki Det er 103 '''byar i Litauen''' (by er ''miestas'' på [[litauisk språk|litauisk]] i eintal og ''miestai'' i fleirtal). Det er [[Seimas]], det litauiske parlamentet, som avgjer kven som får bystatus om tettstaden har meir enn 3&nbsp;000 innbyggjarar der minst to tredjedelar arbeider i industrien eller servicenæringa. Busetnader med mindre enn 3&nbsp;000 innbyggjarar som historisk har hatt bystatus har fått halde på denne statusen. Mindre busetnader vert kalla ''miestelis'' (fleirtal ''miesteliai'') eller småbyar. Enno mindre busetnadar (landsbyar) vert kalla ''kaimas'' (fleirtal ''kaimai''). Ofte er ikkje den offisielle statusen klar og folk referer til både småbyar og byar som ''gyvenvietė'' (fleirtal ''gyvenvietės'') som hovudsakleg tyder busetnad. Byane byrja å oppstå på 1200- til 1300-talet i samband med [[Storfyrstedømet Litauen]]. Den første byen som fekk byrettar var [[Klaipėda]]. I følgje mellomalderlovene kunne byar ha sine eigne [[marknad]]ar, [[vertshus]], [[laug]] og slott. Nokre av dei tidlegare byane mista statusen sin og er i dag berre småbyar eller landsbyar, som [[Kernavė]] eller [[Merkinė]]. Dei fleste av byane i Litauen er gamle og grunnlagd før 1700-talet. Plasseringa deira vart hovudsakleg avgjort av handel og transportruter. Nokre av dei nyare byane voks fram då jernbanen kom til dei, som til dømes [[Kaišiadorys]], [[Vievis]], [[Radviliškis]], [[Ignalina]] eller [[Mažeikiai]]. I løpet av dei siste hundre åra voks nokre av byane fram som store industrisenter, som [[Visaginas]], [[Elektrėnai]] eller [[Naujoji Akmenė]]. Fire byar, [[Birštonas]], [[Druskininkai]], [[Neringa]] og [[Palanga]] har ein spesiell status som ferieby. Dei fleste byane er små. Det er berre 19 byar med meir enn 20&nbsp;000 innbyggjarar. Byane er forholdsvis jamt spreidd rundt i landet og dette har gjeve eit godt grunnlag for økonomisk utvikling i alle delar av landet. Om lag 66,7 % av innbyggjarane i Litauen (etter folketeljinga i 2001) bur i byar og denne prosentdelen veks. == Byar == {| class="sortable wikitable" ! # !! By ! width=80px| Folketal (2001) ! width=80px| Folketal (2005) ! width=70px| Fekk byrettar !! Fylke |- | 1 || [[Fil:Grand Coat of arms of Vilnius.svg|20px]] [[Vilnius]] |align=center| 554&nbsp;281 |align=center| 540&nbsp;318 |align=center| 1387 || [[Vilnius fylke]] |- | 2 || [[Fil:Kaunas city COA.gif|20px]] [[Kaunas]] |align=center| 378&nbsp;943 |align=center| 361&nbsp;274 |align=center| 1408 || [[Kaunas fylke]] |- | 3 || [[Fil:Klaipeda city COA.gif|20px]] [[Klaipėda]] |align=center| 192&nbsp;954 |align=center| 187&nbsp;442 |align=center| 1257 || [[Klaipėda fylke]] |- | 4 || [[Fil:Siauliai city COA.gif|20px]] [[Šiauliai]] |align=center| 133&nbsp;883 |align=center| 129&nbsp;075 |align=center| 1589 || [[Šiauliai fylke]] |- | 5 || [[Fil:Coat of Arms of Panevezys.svg|20px]] [[Panevėžys]] |align=center| 119&nbsp;749 |align=center| 115&nbsp;604 |align=center| 1837 || [[Panevėžys fylke]] |- | 6 || [[Fil:Coat of arms of Alytus (Lithuania).svg|20px]] [[Alytus]] |align=center| 71&nbsp;491 |align=center| 69&nbsp;481 |align=center| 1581 || [[Alytus fylke]] |- | 7 || [[Fil:Marijampole COA.gif|20px]] [[Marijampolė]] |align=center| 48&nbsp;675 |align=center| 47&nbsp;693 |align=center| 1792 || [[Marijampolė fylke]] |- | 8 || [[Fil:Mazeikiai COA.gif|20px]] [[Mažeikiai]] |align=center| 42&nbsp;675 |align=center| 41&nbsp;389 |align=center| 1924 || [[Telšiai fylke]] |- | 9 || [[Fil:Jonava COA.gif|20px]] [[Jonava]] |align=center| 34&nbsp;954 |align=center| 34&nbsp;782 |align=center| 1864 || [[Kaunas fylke]] |- | 10 || [[Fil:Utena COA.gif|20px]] [[Utena]] |align=center| 33&nbsp;860 |align=center| 33&nbsp;086 |align=center| 1599 || [[Utena fylke]] |- | 11 || [[Fil:Kedainiai COA.gif|20px]] [[Kėdainiai]] |align=center| 32&nbsp;048 |align=center| 31&nbsp;613 |align=center| 1590 || [[Kaunas fylke]] |- | 12 || [[Fil:Telsiai COA.gif|20px]] [[Telšiai]] |align=center| 31&nbsp;460 |align=center| 30&nbsp;539 |align=center| 1791 || [[Telšiai fylke]] |- | 13 || [[Fil:Visaginas COA.gif|20px]] [[Visaginas]] |align=center| 29&nbsp;554 |align=center| 28&nbsp;438 |align=center| 1977 || [[Utena fylke]] |- | 14 || [[Fil:Taurage COA.gif|20px]] [[Tauragė]] |align=center| 29&nbsp;124 |align=center| 28&nbsp;504 |align=center| 1924 || [[Tauragė fylke]] |- | 15 || [[Fil:Ukmergė COA.svg|20px]] [[Ukmergė]] |align=center| 28&nbsp;759 |align=center| 28&nbsp;006 |align=center| 1486 || [[Vilnius fylke]] |- | 16 || [[Fil:Plunge COA.gif|20px]] [[Plungė]] |align=center| 23&nbsp;436 |align=center| 23&nbsp;246 |align=center| 1792 || [[Telšiai fylke]] |- | 17 || [[Fil:Silute COA.gif|20px]] [[Šilutė]] |align=center| 21&nbsp;476 |align=center| 21&nbsp;258 |align=center| 1941 || [[Klaipėda fylke]] |- | 18 || [[Fil:Kretinga COA.gif|20px]] [[Kretinga]] |align=center| 21&nbsp;423 |align=center| 21&nbsp;425 |align=center| 1609 || [[Klaipėda fylke]] |- | 19 || [[Fil:Radviliškis Coat of Arms.svg|20px]] [[Radviliškis]] |align=center| 20&nbsp;339 |align=center| 19&nbsp;883 |align=center| 1923 || [[Šiauliai fylke]] |- | 20 || [[Fil:Druskininkai_COA.png|20px]] [[Druskininkai]] |align=center| 18&nbsp;233 |align=center| 16&nbsp;890 |align=center| 1893 || [[Alytus fylke]] |- | 21 || [[Fil:Palanga COA.gif|20px]] [[Palanga]] |align=center| 17&nbsp;623 |align=center| 17&nbsp;611 |align=center| 1791 || [[Klaipėda fylke]] |- | 22 || [[Fil:Rokiškis COA.svg|20px]] [[Rokiškis]] |align=center| 16&nbsp;746 |align=center| 16&nbsp;118 |align=center| 1920 || [[Panevėžys fylke]] |- | 23 || [[Fil:Birzai COA.gif|20px]] [[Biržai]] |align=center| 15&nbsp;262 |align=center| 14&nbsp;999 |align=center| 1589 || [[Panevėžys fylke]] |- | 24 || [[Fil:Gargzdai COA.gif|20px]] [[Gargždai]] |align=center| 15&nbsp;212 |align=center| 15&nbsp;510 |align=center| 1792 || [[Klaipėda fylke]] |- | 25 || [[Fil:Kursenai COA.gif|20px]] [[Kuršėnai]] |align=center| 14&nbsp;197 |align=center| 13&nbsp;854 |align=center| 1946 || [[Šiauliai fylke]] |- | 26 || [[Fil:Elektrenai COA.svg|20px]] [[Elektrėnai]] |align=center| 14&nbsp;050 |align=center| 13&nbsp;819 |align=center| 1962 || [[Vilnius fylke]] |- | 27 || [[Fil:Jurbarkas COA.gif|20px]] [[Jurbarkas]] |align=center| 13&nbsp;797 |align=center| 13&nbsp;625 |align=center| 1611 || [[Tauragė fylke]] |- | 28 || [[Fil:Garliava COA.gif|20px]] [[Garliava]] |align=center| 13&nbsp;322 |align=center| 13&nbsp;423 |align=center| 1958 || [[Kaunas fylke]] |- | 29 || [[Fil:Vilkaviskis COA.gif|20px]] [[Vilkaviškis]] |align=center| 13&nbsp;283 |align=center| 13&nbsp;102 |align=center| 1660 || [[Marijampolė fylke]] |- | 30 || [[Fil:Raseiniai COA.svg|20px]] [[Raseiniai]] |align=center| 12&nbsp;541 |align=center| 12&nbsp;305 |align=center| 1492–1506 || [[Kaunas fylke]] |- | 31 || [[Fil:Naujoji Akmenė COA.svg|20px]] [[Naujoji Akmenė]] |align=center| 12&nbsp;345 |align=center| 11&nbsp;748 |align=center| 1792 || [[Šiauliai fylke]] |- | 32 || [[Fil:Anyksciai COA.gif|20px]] [[Anykščiai]] |align=center| 11&nbsp;958 |align=center| 11&nbsp;757 |align=center| 1516 || [[Utena fylke]] |- | 33 || [[Fil:Lentvaris COA.gif|20px]] [[Lentvaris]] |align=center| 11&nbsp;773 |align=center| 11&nbsp;832 |align=center| 1946 || [[Vilnius fylke]] |- | 34 || [[Fil:Grigiskes COA.gif|20px]] [[Grigiškės]] |align=center| 11&nbsp;448 |align=center| 11&nbsp;566 |align=center| 1958 || [[Vilnius fylke]] |- | 35 || [[Fil:Prienai COA.gif|20px]] [[Prienai]] |align=center| 11&nbsp;353 |align=center| 11&nbsp;131 |align=center| 1609 || [[Kaunas fylke]] |- | 36 || [[Fil:Coat of arms of Joniskis.svg|20px]] [[Joniškis]] |align=center| 11&nbsp;329 |align=center| 11&nbsp;129 |align=center| 1616 || [[Šiauliai fylke]] |- | 37 || [[Fil:Kelmes-herbas.svg|20px]] [[Kelmė]] |align=center| 10&nbsp;900 |align=center| 10&nbsp;597 |align=center| 1947 || [[Šiauliai fylke]] |- | 38 || [[Fil:Varena COA.gif|20px]] [[Varėna]] |align=center| 10&nbsp;845 |align=center| 10&nbsp;555 |align=center| 1946 || [[Alytus fylke]] |- | 39 || [[Fil:Kaisiadorys COA.gif|20px]] [[Kaišiadorys]] |align=center| 10&nbsp;002 |align=center| 9&nbsp;734 |align=center| 1946 || [[Kaunas fylke]] |- | 40 || [[Fil:Pasvalys COA.svg|20px]] [[Pasvalys]] |align=center| 8&nbsp;709 |align=center| 8&nbsp;562 |align=center| 1946 || [[Panevėžys fylke]] |- | 41 || [[Fil:Kupiskis COA.gif|20px]] [[Kupiškis]] |align=center| 8&nbsp;451 |align=center| 8&nbsp;243 |align=center| 1791 || [[Panevėžys fylke]] |- | 42 || [[Fil:Zarasai COA.gif|20px]] [[Zarasai]] |align=center| 8&nbsp;365 |align=center| 8&nbsp;001 |align=center| 1843 || [[Utena fylke]] |- | 43 || [[Fil:Skuodas COA.gif|20px]] [[Skuodas]] |align=center| 7&nbsp;896 |align=center| 7&nbsp;598 |align=center| 1572 || [[Klaipėda fylke]] |- | 44 || [[Fil:Coat of arms of Kazlu Ruda (Lithuania).svg|20px]] [[Kazlų Rūda]] |align=center| 7&nbsp;401 |align=center| 7&nbsp;330 |align=center| 1950 || [[Marijampolė fylke]] |- | 45 || [[Fil:Sirvintos COA.gif|20px]] [[Širvintos]] |align=center| 7&nbsp;273 |align=center| 7&nbsp;176 |align=center| 1950 || [[Vilnius fylke]] |- | 46 || [[Fil:Moletai COA.gif|20px]] [[Molėtai]] |align=center| 7&nbsp;221 |align=center| 7&nbsp;059 |align=center| 1956 || [[Utena fylke]] |- | 47 || [[Fil:Svencioneliai COA.gif|20px]] [[Švenčionėliai]] |align=center| 6&nbsp;923 |align=center| 6&nbsp;585 |align=center| 1920 || [[Vilnius fylke]] |- | 48 || [[Fil:Sakiai COA.gif|20px]] [[Šakiai]] |align=center| 6&nbsp;795 |align=center| 6&nbsp;605 |align=center| 1776 || [[Marijampolė fylke]] |- | 49 || [[Fil:Salcininkai COA.gif|20px]] [[Šalčininkai]] |align=center| 6&nbsp;722 |align=center| 6&nbsp;644 |align=center| 1956 || [[Vilnius fylke]] |- | 50 || [[Fil:Ignalina COA.gif|20px]] [[Ignalina]] |align=center| 6&nbsp;591 |align=center| 6&nbsp;307 |align=center| 1950 || [[Utena fylke]] |- | 51 || [[Fil:Kybartai COA.gif|20px]] [[Kybartai]] |align=center| 6&nbsp;556 |align=center| 6&nbsp;395 |align=center| 1947 || [[Marijampolė fylke]] |- | 52 || [[Fil:Coa pabrade.png|20px]] [[Pabradė]] |align=center| 6&nbsp;525 |align=center| 6&nbsp;398 |align=center| 1946 || [[Vilnius fylke]] |- | 53 || [[Fil:Silale COA.gif|20px]] [[Šilalė]] |align=center| 6&nbsp;281 |align=center| 6&nbsp;157 |align=center| 1950 || [[Tauragė fylke]] |- | 54 || [[Fil:Pakruojis COA.gif|20px]] [[Pakruojis]] |align=center| 6&nbsp;057 |align=center| 5&nbsp;998 |align=center| 1950 || [[Šiauliai fylke]] |- | 55 || [[Fil:Nemencine COA.gif|20px]] [[Nemenčinė]] |align=center| 5&nbsp;892 |align=center| 5&nbsp;885 |align=center| 1955 || [[Vilnius fylke]] |- | 56 || [[Fil:Trakai (Lithuania) CoA.svg|20px]] [[Trakai]] |align=center| 5&nbsp;725 |align=center| 5&nbsp;504 |align=center| 1409 || [[Vilnius fylke]] |- | 57 || [[Fil:Svencionys COA.gif|20px]] [[Švenčionys]] |align=center| 5&nbsp;684 |align=center| 5&nbsp;658 |align=center| 1800 || [[Vilnius fylke]] |- | 58 || [[Fil:Vievis COA.gif|20px]] [[Vievis]] |align=center| 5&nbsp;303 |align=center| 5&nbsp;246 |align=center| 1950 || [[Vilnius fylke]] |- | 59 || [[Fil:Lazdijai COA.gif|20px]] [[Lazdijai]] |align=center| 5&nbsp;140 |align=center| 5&nbsp;027 |align=center| 1957 || [[Alytus fylke]] |- | 60 || [[Fil:Kalvarija COA.gif|20px]] [[Kalvarija]] |align=center| 5&nbsp;090 |align=center| 5&nbsp;066 |align=center| 1791 || [[Marijampolė fylke]] |- | 61 || [[Fil:Rietavas COA.gif|20px]] [[Rietavas]] |align=center| 3&nbsp;979 |align=center| 3&nbsp;937 |align=center| 1792 || [[Telšiai fylke]] |- | 62 || [[Fil:Ziezmariai COA.gif|20px]] [[Žiežmariai]] |align=center| 3&nbsp;884 |align=center| 3&nbsp;852 |align=center| 1792 || [[Kaunas fylke]] |- | 63 || [[Fil:Eisiskes_COA.png|20px]] [[Eišiškės]] |align=center| 3&nbsp;765 |align=center| 3&nbsp;688 |align=center| 1950 || [[Vilnius fylke]] |- | 64 || [[Fil:Ariogala COA.png|20px]] [[Ariogala]] |align=center| 3&nbsp;697 |align=center| 3&nbsp;627 |align=center| 1792 || [[Kaunas fylke]] |- | 65 || [[Fil:Venta COA.gif|20px]] [[Venta]] |align=center| 3&nbsp;412 |align=center| 3&nbsp;221 |align=center| 1978 || [[Šiauliai fylke]] |- | 66 || [[Fil:Seduva COA.gif|20px]] [[Šeduva]] |align=center| 3&nbsp;400 |align=center| 3&nbsp;270 |align=center| 1654 || [[Šiauliai fylke]] |- | 67 || [[Fil:Birstonas COA.gif|20px]] [[Birštonas]] |align=center| 3&nbsp;225 |align=center| 3&nbsp;138 |align=center| 1518? || [[Kaunas fylke]] |- | 68 || [[Fil:Akmene_COA.png|20px]] [[Akmenė]] |align=center|3&nbsp;140 |align=center|2&nbsp;973 |align=center| 1792 || [[Šiauliai fylke]] |- | 69 || [[Fil:Sin_escudo.svg|20px]] [[Tytuvėnai]] |align=center|2&nbsp;851 |align=center| 2&nbsp;775 |align=center| 1956 || [[Šiauliai fylke]] |- | 70 || [[Fil:Sin_escudo.svg|20px]] [[Rūdiškės]] |align=center| 2&nbsp;559 |align=center| 2&nbsp;527 |align=center| 1958 || [[Vilnius fylke]] |- | 71 || [[Fil:Pagegiai COA.gif|20px]] [[Pagėgiai]] |align=center| 2&nbsp;393 |align=center| 2&nbsp;321 |align=center| 1923 || [[Tauragė fylke]] |- | 72 || [[Fil:Neringa COA.gif|20px]] [[Neringa]] |align=center| 2&nbsp;386 |align=center| 2&nbsp;834 |align=center| 1961 || [[Klaipėda fylke]] |- | 73 || [[Fil:Vilkija COA.gif|20px]] [[Vilkija]] |align=center| 2&nbsp;338 |align=center| 2&nbsp;326 |align=center| 1792 || [[Kaunas fylke]] |- | 74 || [[Fil:Zagare COA.gif|20px]] [[Žagarė]] |align=center| 2&nbsp;312 |align=center| 2&nbsp;208 |align=center| 1924 || [[Šiauliai fylke]] |- | 75 || [[Fil:Vieksniai COA.jpg|20px]] [[Viekšniai]] |align=center| 2&nbsp;270 |align=center| 2&nbsp;248 |align=center| 1791 || [[Telšiai fylke]] |- | 76 || [[Skaudvilė]] |align=center| 2&nbsp;140 |align=center| 2&nbsp;081 |align=center| 1950 || [[Tauragė fylke]] |- | 77 || [[Ežerėlis]] |align=center| 2&nbsp;051 |align=center| 2&nbsp;066 |align=center| 1956 || [[Kaunas fylke]] |- | 78 || [[Fil:Gelgaudiskis COA.gif|20px]] [[Gelgaudiškis]] |align=center| 2&nbsp;029 |align=center| 1&nbsp;985 |align=center| 1958 || [[Marijampolė fylke]] |- | 79 || [[Fil:Kudirkos Naumiestis COA.gif|20px]] [[Kudirkos Naumiestis]] |align=center| 1&nbsp;997 |align=center| 1&nbsp;951 |align=center| 1643 || [[Marijampolė fylke]] |- | 80 || [[Fil:Simnas COA.gif|20px]] [[Simnas]] |align=center| 1&nbsp;980 |align=center| 1&nbsp;940 |align=center| 1626 || [[Alytus fylke]] |- | 81 || [[Fil:Salantai COA.gif|20px]] [[Salantai]] |align=center| 1&nbsp;942 |align=center| 1&nbsp;887 |align=center| 1746 || [[Klaipėda fylke]] |- | 82 || [[Fil:Linkuva COA.gif|20px]] [[Linkuva]] |align=center| 1&nbsp;797 |align=center| 1&nbsp;770 |align=center| 1950 || [[Šiauliai fylke]] |- | 83 || [[Fil:Sin_escudo.svg|20px]] [[Veisiejai]] |align=center| 1&nbsp;762 |align=center| 1&nbsp;673 |align=center| 1956 || [[Alytus fylke]] |- | 84 || [[Fil:Ramygala flag.gif|20px]] [[Ramygala]] |align=center| 1&nbsp;733 |align=center| 1&nbsp;678 |align=center| 1957 || [[Panevėžys fylke]] |- | 85 || [[Fil:Priekule COA.gif|20px]] [[Priekulė]] |align=center| 1&nbsp;725 |align=center| 1&nbsp;690 |align=center| 1948 || [[Klaipėda fylke]] |- | 86 || [[Fil:Sin_escudo.svg|20px]] [[Joniškėlis]] |align=center| 1&nbsp;477 |align=center| 1&nbsp;432 |align=center| 1736 || [[Panevėžys fylke]] |- | 87 || [[Fil:Jieznas COA.gif|20px]] [[Jieznas]] |align=center| 1&nbsp;476 |align=center| 1&nbsp;423 |align=center| 1956 || [[Kaunas fylke]] |- | 88 || [[Fil:Daugai_COA.png|20px]] [[Daugai]] |align=center| 1&nbsp;458 |align=center| 1&nbsp;453 |align=center| 1792 || [[Alytus fylke]] |- | 89 || [[Fil:Obeliai COA.gif|20px]] [[Obeliai]] |align=center| 1&nbsp;371 |align=center| 1&nbsp;335 |align=center| 1956 || [[Panevėžys fylke]] |- | 90 || [[Fil:Varniai COA.gif|20px]] [[Varniai]] |align=center| 1&nbsp;355 |align=center| 1&nbsp;310 |align=center| 1950 || [[Telšiai fylke]] |- | 91 || [[Fil:Virbalis COA.gif|20px]] [[Virbalis]] |align=center| 1&nbsp;351 |align=center| 1&nbsp;314 |align=center| 1593 || [[Marijampolė fylke]] |- | 92 || [[Fil:Vabalninkas COA.gif|20px]] [[Vabalninkas]] |align=center| 1&nbsp;328 |align=center| 1&nbsp;225 |align=center| 1775 || [[Panevėžys fylke]] |- | 93 || [[Fil:Seda COA.gif|20px]] [[Seda]] |align=center| 1&nbsp;309 |align=center| 1&nbsp;260 |align=center| 1950 || [[Telšiai fylke]] |- | 94 || [[Subačius]] |align=center| 1&nbsp;180 |align=center| 1&nbsp;122 |align=center| 1958 || [[Panevėžys fylke]] |- | 95 || [[Baltoji Vokė]] |align=center| 1&nbsp;073 |align=center| 1&nbsp;075 |align=center| 1958 || [[Vilnius fylke]] |- | 96 || [[Dūkštas]] |align=center| 1&nbsp;070 |align=center| 992 |align=center| 1956 || [[Utena fylke]] |- | 97 || [[Fil:Pandelys COA.gif|20px]] [[Pandėlys]] |align=center| 1&nbsp;024 |align=center| 985 |align=center| 1956 || [[Panevėžys fylke]] |- | 98 || [[Fil:Dusetos COA.gif|20px]] [[Dusetos]] |align=center| 914 |align=center| 866 |align=center| 1950 || [[Utena fylke]] |- | 99 || [[Fil:Uzventis COA.gif|20px]] [[Užventis]] |align=center| 898 |align=center| 844 |align=center| 1746 || [[Šiauliai fylke]] |- | 100 || [[Fil:Sin_escudo.svg|20px]] [[Kavarskas]] |align=center| 809 |align=center| 753 |align=center| 1956 || [[Utena fylke]] |- | 101 || [[Smalininkai]] |align=center| 653 |align=center| 644 |align=center| 1945 || [[Tauragė fylke]] |- | 102 || [[Fil:Sin_escudo.svg|20px]] [[Troškūnai]] |align=center| 525 |align=center| 534 |align=center| 1956 || [[Utena fylke]] |- | 103 || [[Panemunė]] |align=center| 329 |align=center| 324 |align=center| 1837 || [[Tauragė fylke]] |- |} == Kart == Kartet viser alle byane markert med raude prikkar. Store byar er skrive med store bokstavar. Klikk på kartet for betre oppløysing. [[Fil:Lietuva_All_Cities.png|750px]] {{Byar i Europa}} [[Kategori:Byar i Litauen| ]] 6k0pobdpklqmlml5s5vs88dyn27upfh 0 84187 3397296 3322256 2022-08-06T16:15:36Z Εὐθυμένης 42199 ([[c:GR|GR]]) [[File:Velsen wapen.png]] → [[File:Velsen wapen.svg]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Nederland |offisielt_namn = Velsen |bilet_horisont = Velserbroek-xndr.jpg |bilettekst = |bilet_flagg = Velsen vlag.svg |bilet_byvåpen = Velsen wapen.svg |kart = LocatieVelsen.png |borgarmeister = Peter Cammaert |provins = [[Noord-Holland]] |etablert_tittel = <!-- Grunnlagd --> |etablert_dato = |areal_kjelder = |totalareal = 63,03 |landareal = 44,42 |vassareal = 18,61 |innbyggjarar_i_år = 2007 |innbyggjarar_kjelder =<ref>[http://statline.cbs.nl/ Statline]</ref> |innbyggjarar_totalt = 67596 |folketettleik = 1&nbsp;522 |latd=52 |latm=27 |lats= |longd=4 |longm=36 |longs= |nettstad = www.velsen.nl }} '''Velsen''' er ein kommune og by i [[Nederland]] i [[provinsar i Nederland|provinsen]] [[Noord-Holland]] med om lag 70&nbsp;000 innbyggjarar. Han ligg på begge sider av [[Nordsjøkanalen]] På nordsida av Nordsjøkanalen, i [[Velsen-Noord]], ligg det eit stort stålverk, [[Corus Group|Corus]] Strip Products IJmuiden, tidlegare kalla ''[[Koninklijke Hoogovens]]''. Hovudkvarteret for [[Koninklijke Nederlandse Redding Maatschappij]] ligg i [[IJmuiden]]. Kennemerstrand ligg på sørsida av kanalen i enden av Kennemerboulevard som går sør for hamna i byen. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.velsen.nl Offisiell nettside] * [http://www.plattegronden.nl/velsen/ Detaljert kart over Velsen,] * [http://www.spaarnwoude.nl/images/plattegrond/spaarnwoude.jpg Kart over Spaarnwoude] * [http://www.ijmuidenstrand.nl Mange bilete av IJmuiden] (Plattegronden.nl) == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Velsen|Velsen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. februar 2008.'' </div> === Fotnotar === {{fotnoteliste}} {{Noord-Holland}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Noord-Holland]] rdfa7m7mq59whhr5qbc45vaoy5a3xas 0 84193 3397289 3083631 2022-08-06T13:50:03Z Εὐθυμένης 42199 ([[c:GR|GR]]) [[File:Coat of arms of Veenendaal.jpg]] → [[File:Veenendaal-wapen.svg]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Nederland |offisielt_namn = Veenendaal |bilet_horisont = Utrechtse heuvelrug bij Veenendaal.jpg |bilettekst = |bilet_flagg = Veenendaal flag.png |bilet_byvåpen = Veenendaal-wapen.svg |kart = LocatieVeenendaal.png |borgarmeister = Ties Elzenga |provins = [[provinsen Utrecht|Utrecht]] |etablert_tittel = <!-- Grunnlagd --> |etablert_dato = |areal_kjelder = |totalareal = 19,81 |landareal = 19,61 |vassareal = 0,2 |innbyggjarar_i_år = 2007 |innbyggjarar_kjelder =<ref>[http://statline.cbs.nl/ Statline]</ref> |innbyggjarar_totalt = 61742 |folketettleik = 3&nbsp;148 |latd=52 |latm=01 |lats= |longd=5 |longm=33 |longs= |nettstad = www.veenendaal.nl }} '''Veenendaal''' er ein kommune og by i [[Nederland]] i [[provinsar i Nederland|provinsen]] [[provinsen Utrecht|Utrecht]] med om lag 60&nbsp;000 innbyggjarar. Den opphavlege landsbyen vart grunnlagd på 1500-talet som ein [[torv]]koloni. Veenen er eit gammalt [[nederlandsk språk|nederlandsk]] ord for «torv» og ''daal'' tyder «dal», så namnet tyder «torvdalen». Det er første etter den andre verdskrigen at byen har vokse seg til ein større by. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.veenendaal.nl Offisiell nettside] * [http://www.gemeentearchief.veenendaal.nl Historisk informasjon og bilete] == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Veenendaal|Veenendaal]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. februar 2008.'' </div> === Fotnotar === {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Utrecht]] [[Kategori:Byar i Utrecht]] knfk62n83nbq0ok5dvcb89lrn9pgc83 3397290 3397289 2022-08-06T13:50:16Z Εὐθυμένης 42199 ([[c:GR|GR]]) [[File:Veenendaal flag.png]] → [[File:Veenendaal Netherlands.svg]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Nederland |offisielt_namn = Veenendaal |bilet_horisont = Utrechtse heuvelrug bij Veenendaal.jpg |bilettekst = |bilet_flagg = Veenendaal Netherlands.svg |bilet_byvåpen = Veenendaal-wapen.svg |kart = LocatieVeenendaal.png |borgarmeister = Ties Elzenga |provins = [[provinsen Utrecht|Utrecht]] |etablert_tittel = <!-- Grunnlagd --> |etablert_dato = |areal_kjelder = |totalareal = 19,81 |landareal = 19,61 |vassareal = 0,2 |innbyggjarar_i_år = 2007 |innbyggjarar_kjelder =<ref>[http://statline.cbs.nl/ Statline]</ref> |innbyggjarar_totalt = 61742 |folketettleik = 3&nbsp;148 |latd=52 |latm=01 |lats= |longd=5 |longm=33 |longs= |nettstad = www.veenendaal.nl }} '''Veenendaal''' er ein kommune og by i [[Nederland]] i [[provinsar i Nederland|provinsen]] [[provinsen Utrecht|Utrecht]] med om lag 60&nbsp;000 innbyggjarar. Den opphavlege landsbyen vart grunnlagd på 1500-talet som ein [[torv]]koloni. Veenen er eit gammalt [[nederlandsk språk|nederlandsk]] ord for «torv» og ''daal'' tyder «dal», så namnet tyder «torvdalen». Det er første etter den andre verdskrigen at byen har vokse seg til ein større by. == Bakgrunnsstoff == * [http://www.veenendaal.nl Offisiell nettside] * [http://www.gemeentearchief.veenendaal.nl Historisk informasjon og bilete] == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Veenendaal|Veenendaal]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. februar 2008.'' </div> === Fotnotar === {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i Utrecht]] [[Kategori:Byar i Utrecht]] 0bmelsq6j8r6giv0kyvt2irsy13crkf 0 91178 3397350 3034450 2022-08-07T09:56:39Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks innsjø | namn = Svartediket | bilete = Svartediket1.jpg | bilettekst = | type = [[Kunstig innsjø]] | land = Noreg | fylke = Hordaland | kommune = Bergen | areal = 0.40 | høgd = 76 | kystlengd = 3.79 | nedslagsfelt = 12 | koordinatar = {{koord|60|23|21|N|5|22|15|E|vising=tittel,pålinje|}} }} '''Svartediket''' er eit [[kunstig innsjø|vatn]] som ligg i [[Bergen kommune]] i [[Hordaland fylke|Hordaland]]. Det er ein del av [[drikkevatn|drikkevassforsyninga]] til Bergen, og var kjelda til Noreg sitt første moderne [[vassverk]] i [[1855]]. Vatnet vart ført under trykk til husstandane i byen via [[støypejern]]srøyr, og folkesetnaden i [[Bergen]] kunne få innlagt vatn. Svartediket ligg i dalføret mellom [[Ulriken]] og [[Fløyen]]. [[Isdalen]], [[Hardbakkadalen]] og [[Våkendalen]] endar ned mot Svartediket. == Historie == Før demninga vart bygd låg det to vatn her, Alrekstadvatn og Isdalsvann, som låg i den nordaustlege delen av det noverande vatnet. Svartediket låg opphavleg i [[Årstad]] kommune og utbygginga kom i stand etter avtale med Årstad herredstyret og Bergen kommune. Svartediksdammen fekk ei tappehøgde på 4,5 m, som var tilstrekkeleg i 1882. I 1868 kjøpte kommunen Øvre Møllendal og fekk slik bruksretten til Isdalsvann, Tarlebøvann, Langelivvann og Øvre Isdalsvann. Dammen vart vidare utbygd i 1882 med sikte på å forsyne byen med vatn i 90 dagar. Demninga vart då gjort tre meter høgare og Svartediket kunne regulerast til 7,7 m. I 1950-1954 gjorde ein ei ny utbygging og Svartediket vart heva med 11 meter til, totalt 18,7 m. Hausten 2004 vart Svartediket råka av [[giardia]]-parasitten og ein reknar med at mellom 4000 og 6000 menneske vart råka. Opp til 400 av desse sleit med langtidsverknader i lang tid etterpå.<ref>{{kjelde www|url=http://www.bt.no/lokalt/bergen/article269548.ece|tittel=6000 syke av Giardia|forfattar=Pål Andreas Mæland og Jan Stian Vold|vitja=20. april 2007|dato=18. mai 2006|utgjevar=Bergens Tidende}}</ref> Vassverket som reiner vatnet frå Svartediket vart i ettertid oppgradert med UV-stråling, som mellom anna tar knekken på parasitten. På folkemunne vart Svartediket ein liten periode humoristisk kalla «Giardiasjøen». == Kjelder == * {{kjelde bok|tittel=Bergen Byleksikon|forfattar=Gunnar Hagen Hartvedt|forlag=Kunnskapsforlaget|utgåve=4|dato=2003|isbn=82-573-1036-0|stad=Oslo}} {{fotnoteliste}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Innsjøar i Bergen]] frc2tvrxh3ss1jb2d4yksvhnxxbwm59 0 96653 3397347 2833081 2022-08-07T09:55:13Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{geoboks|elv}} '''Drawa''' er ei elv nordvest i [[Polen]], ei sideelv til [[Notec]] nær [[Krzyz Wielkopolski]]). Ho har ei lengd på 186&nbsp;km og eit [[nedslagsfelt]] på 3296&nbsp;km². Elva er den 20. lengste i Polen. Byar: * [[Drawsko Pomorskie]] * [[Drawno]] * [[Krzyz Wielkopolski]] == Sjå òg == * [[Elvar i Polen]] {{spire|geografi|Polen}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elvar i Polen]] 8hme9urtld5g46eu9au2umgeye69d6l 0 103953 3397344 3074049 2022-08-07T09:53:42Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Geologisk æra}} '''Mesozoikum''' eller '''jorda si mellomtid''' er ein av tre [[geologisk tidsskala|geologiske æraer]] i [[eon]]et [[fanerozoikum]]. Inndelinga av dei geologiske æraene går tilbake til [[Giovanni Arduino]] på [[1700-talet]] som då kalla mezosoikum ''sekundær''. Mesozoikum ligg mellom [[paleozoikum]] og [[kenozoikum]] og tyder «mellomdyra», frå den [[gresk]]e forstavinga ''meso-''/''μεσο-'' for «mellom» og ''zoon''/''ζωον'' som tyder «[[dyr]]» eller «levande vesen». Han vert ofte kalla «Krypdyra sin tidsalder», etter [[dinosaur]]ane som dominerte dyrelivet i æraen. Kontinenta i mesozoikum dreiv sakte frå kvarandre etter å ha vore samla i saman og nærma seg den noverande konfigurasjonen. Kontinentaldrifta førte til [[artsdanning]] og andre viktige evolusjonsmessige utviklingslinjer. Klimaet var særleg varmt gjennom perioden og spelte ei viktig rolle for evolusjonen og mangfaldet til nye dyreartar. Mot slutten av æraen var i praksis det moderne dyrelivet på plass. == Geologiske periodar == Mesozoikum kom etter paleozoikum og varte om lag 180 millionar år. Han starta for 251 millionar år sidan til kenozoikum byrja for 65 millionar år sidan. Dette tidsrommet er delt inn i tre [[geologisk periode|geologiske periodar]]. Frå eldst til yngst: * [[Trias]] (251 til 199,6 millionar år sidan) * [[Juratida|Jura]] (199,6 til 145,5 millionar år sidan) * [[Krittida|Krit]] (145,5 til 65,5 millionar år sidan) Den nedre grensa (til trias) er sett til [[perm-trias-utryddinga]], der om lag 90-96 % av alle artar i sjøen og 70 % av alle artar på land døydde ut. Han vert rekna som den største masseutryddinga som nokon gong har skjedd. Den øvre grensa (krittida) er sett til [[krit-tertiær-utryddinga]], som kan ha vorte skapt av nedslaget som skapte [[Chicxulub-krateret]] på [[Yucatánhalvøya]]. Om lag 50 % av alle slekter døydde ut, inkludert alle dinosaurar som ikkje utvikla seg til fuglar. == Tektonikk == Samanlikna med dei kraftige [[orogenese|orogensane]] i sein paleozoikum på grunn av dei mange kontinenta som kolliderte, så var [[platetektonikk]]en relativt mild i samanlikning. I løpet av mesozoikum braut det enorme [[superkontinent]]et [[Pangaea]] gradvis saman i eit nordleg kontinent, [[Laurasia]] og eit sørleg kontinent, [[Gondwana]]. Dette skapte den passive [[kontinentalmargin]]en som kjenneteiknar det meste av kystlinja langs [[Atlanterhavet]] i dag.<ref>Stanley, Steven M. ''Earth System History''. New York: W.H. Freeman og Company, 1999. ISBN 0-7167-2882-6</ref> Mot slutten av æraen hadde kontinenta nesten fått den posisjonen dei har i dag. Laurasia vart [[Nord-Amerika]] og [[Eurasia]], medan Gondwana delte seg til [[Sør-Amerika]], [[Afrika]], [[Australia]], [[Antarktis]] og [[det indiske subkontinentet]], som kolliderte med resten av [[Asia]] seint i kenozoikum og danna [[Himalaya]]. == Klima == Trias var generelt tørr, ein trend som starta seint i [[karbontida]], og vêret varierte stort gjennom året, særleg i indre område av Pangaea. Lågt havnivå kan òg ha medverka til ekstreme temperaturar. Med stor [[spesifikk varmekapasitet]] fungerer vatn som eit temperaturstabiliserande varmeresrovar og landområda nær store vassmassar, særleg nær hava, får ikkje så store temperatursvingingar. Sidan store område av Pangeae låg langt borte frå havet, vart temperatursvingingane her særs store og Pangea hadde truleg særs store [[ørken]]ar i desse indre områda. Dette ser ein igjen i berglaga frå denne tida som består av [[raude lag]] og [[evaporitt]]ar som [[salt]]. Havnivå byrja å stige i juratida, som truleg kom av [[havbotnsspreiing]]. Danninga av ny skorpe under overflata flytta havvatnet så mykje som 200 meter høgare enn i dag og kystområda vart lagt under vatn. I tillegg byrja Pangea å dele seg opp i mindre bitar slik at større landområde kom i kontakt med havet ved at [[Tethyshavet]] oppstod. Temperaturane heldt fram å auke før dei stabiliserte seg. [[Luftfukt]]a auka òg sidan fleire landområde kom nær havet og ørkenane trekte seg tilbake. Klimaet i krittida er meir usikkert og omstridt. Meir [[karbondioksid]] i atmosfæren kan ha ført til at [[temperaturgradient|temperaturskilnaden]] mellom nord og sør nesten vart heilt utjamna og temperaturane kan ha vore dei same over heile planeten. Middeltemperaturen var òg om lag 10&nbsp;°C høgare enn i dag. Faktisk kan havområde nær ekvator i mellomkrit vore altfor varme (kanskje 30&nbsp;°C i djuphavet) til å innehalde liv og landområda nær ekvator kan ha vore ørkenområde trass i nærleiken til havet. [[Oksygen]]tilførselen til djuphavet kan òg ha stoppa opp. På grunn av dette samla det seg store mengder organisk stoff sidan det ikkje kunne rotne og vart til slutt [[avsetting|avsett]] som [[svartskifer]]. Ikkje all tilgjengeleg informasjon støttar desse hypotesane. Sjølv med så høge temperaturar, bør temperaturskilnadane ha vore store nok til at ein kunne ha hatt [[iskalott]]ar ved polane, men det finst ikkje spor etter dette. Kvalitative modellar har heller ikkje klart å gjenskape dei flate temperaturgradientane i krittida. == Liv == At nesten alle dyreartar døydde ut mot slutten av [[permtida]] gjorde at mange nye livsformer kunne ta over dei gamle økologiske nisjane. Særleg vart nisjane som dei store plante- og kjøtetande [[dinocephalia]]ene etterlet fylt av overlevande [[cynodontar]] og [[dicynodontar]], før sistnemnde til slutt døydde ut. Dyrelivet i mesozoikum var derimot dominert av store [[archosauria|archosaure]] [[krypdyr]] som dukka opp eit par millionar år etter perm-utryddinga. Dette var [[dinosaur]]ar, [[flygeøgle]]r og sjøkrypdyr som [[fiskeøgler]], [[svaneøgler]] og [[mosasaur]]ar. Klimaendringane seint i jura og i krit førte til vidare utvikling. Archosaurane var på sitt mest mangfaldige i juratida og dei første [[fugl]]ane og [[placentale pattedyr]]a dukka opp. [[Blomsterplanter]] utvikla seg ein gong tidleg i krittida, først i [[tropane]], men etter kvart som temperaturtilhøva endra seg spreidde dei seg mot polane. Mot slutten av krittida dominerte dei trefloaren i mange område, men det er funne spor på at [[biomasse]]n framleis var dominert av [[konglepalmer]] og [[bregner]] fram til [[krit-tertiær-utryddinga]]. Enkelte forskarar meiner at [[insekt]]a utvikla seg i takt med blomsterplantene fordi [[anatomi]]en til insekta, og særleg [[munn]]partiet verkar så spesielt godt egna for blomsterplanter. Munndelane til dei fleste insekta kom derimot før blomsterplantene og mangfaldiggjeringa av insekta sakka faktisk av då blomsterplantene dukka opp, så anatomien deira må ha vorte tilpasse for andre føremål. Etter kvart som temperaturane i havområda auka forsvann dei store dyra i tidleg mesozoikum gradvis medan mindre dyr av alle slag, inkludert [[øgler]], [[slangar]] og kanskje forgjengarane til [[primatar|primatane]] utvikla seg. Krit-tertiær-utryddinga stogga denne trenden. Dei store archosaurane døydde ut, medan fuglar og pattedyr slo seg opp, og danna grunnlaget for dagens dyreliv. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:|en:]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. august 2008.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * ''British Mesozoikum Fossils'', 1983, The Natural History Museum, London. {{fotnoteliste}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.palaeos.com/Mesozoic/Mesozoic.htm Mesozoikum frå Palaeos] * [http://www.emc.maricopa.edu/faculty/farabee/biobk/BioBookPaleo5.html Mesozoikum, dinosaurane og kongepalmane sin tidsalder] * [http://www.es.ucsc.edu/~pkoch/lectures/lecture19.html Økosystem i mesozoikum] * [http://www.ace.mmu.ac.uk/Resources/gcc/5-2-2-2.html Klima i mesozoikum] * [http://www.clas.ufl.edu/users/emartin/GLY3074F01/lecturenotes/Pz-Mzclimate.htm Klima i Paleozoikum/Mesozoikum] {{Mesozoikum}} {{Fanerozoikum}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Mesozoikum| ]] [[Kategori:Geologiske tidsperiodar]] 0djhxwp2gxowteba4gk4qnugq5g7898 3397361 3397344 2022-08-07T10:27:40Z Ranveig 39 Flikk, bilde frå en: wikitext text/x-wiki {{Geologisk æra}} '''Mesozoikum''' eller '''jorda si mellomtid''' er ein av tre [[geologisk tidsskala|geologiske æraer]] i [[eon]]et [[fanerozoikum]]. Inndelinga av dei geologiske æraene går tilbake til [[Giovanni Arduino]] på [[1700-talet]] som då kalla mezosoikum ''sekundær''. Mesozoikum ligg mellom [[paleozoikum]] og [[kenozoikum]] og tyder «mellomdyra», frå den [[gresk]]e forstavinga ''meso-''/''μεσο-'' for «mellom» og ''zoon''/''ζωον'' som tyder «[[dyr]]» eller «levande vesen». Han vert ofte kalla «Krypdyra sin tidsalder», etter [[dinosaur]]ane som dominerte dyrelivet i æraen. Kontinenta i mesozoikum dreiv sakte frå kvarandre etter å ha vore samla i saman og nærma seg den noverande konfigurasjonen. Kontinentaldrifta førte til [[artsdanning]] og andre viktige evolusjonsmessige utviklingslinjer. Klimaet var særleg varmt gjennom perioden og spelte ei viktig rolle for evolusjonen og mangfaldet til nye dyreartar. Mot slutten av æraen var i praksis det moderne dyrelivet på plass. == Geologiske periodar == Mesozoikum kom etter paleozoikum og varte om lag 180 millionar år. Han starta for 251 millionar år sidan til kenozoikum byrja for 65 millionar år sidan. Dette tidsrommet er delt inn i tre [[geologisk periode|geologiske periodar]]. Frå eldst til yngst: * [[Trias]] (251 til 199,6 millionar år sidan) * [[Juratida|Jura]] (199,6 til 145,5 millionar år sidan) * [[Krittida|Krit]] (145,5 til 65,5 millionar år sidan) Den nedre grensa (til trias) er sett til [[perm-trias-utryddinga]], der om lag 90-96 % av alle artar i sjøen og 70 % av alle artar på land døydde ut. Han vert rekna som den største masseutryddinga som nokon gong har skjedd. Den øvre grensa (krittida) er sett til [[krit-tertiær-utryddinga]], som kan ha vorte skapt av nedslaget som skapte [[Chicxulub-krateret]] på [[Yucatánhalvøya]]. Om lag 50 % av alle slekter døydde ut, inkludert alle dinosaurar som ikkje utvikla seg til fuglar. == Tektonikk == Samanlikna med dei kraftige [[orogenese|orogensane]] i sein paleozoikum på grunn av dei mange kontinenta som kolliderte, så var [[platetektonikk]]en relativt mild i samanlikning. I løpet av mesozoikum braut det enorme [[superkontinent]]et [[Pangaea]] gradvis saman i eit nordleg kontinent, [[Laurasia]] og eit sørleg kontinent, [[Gondwana]]. Dette skapte den passive [[kontinentalmargin]]en som kjenneteiknar det meste av kystlinja langs [[Atlanterhavet]] i dag.<ref>Stanley, Steven M. ''Earth System History''. New York: W.H. Freeman og Company, 1999. ISBN 0-7167-2882-6</ref> Mot slutten av æraen hadde kontinenta nesten fått den posisjonen dei har i dag. Laurasia vart [[Nord-Amerika]] og [[Eurasia]], medan Gondwana delte seg til [[Sør-Amerika]], [[Afrika]], [[Australia]], [[Antarktis]] og [[det indiske subkontinentet]], som kolliderte med resten av [[Asia]] seint i kenozoikum og danna [[Himalaya]]. == Klima == Trias var generelt tørr, ein trend som starta seint i [[karbontida]], og vêret varierte stort gjennom året, særleg i indre område av Pangaea. Lågt havnivå kan òg ha medverka til ekstreme temperaturar. Med stor [[spesifikk varmekapasitet]] fungerer vatn som eit temperaturstabiliserande varmeresrovar og landområda nær store vassmassar, særleg nær hava, får ikkje så store temperatursvingingar. Sidan store område av Pangeae låg langt borte frå havet, vart temperatursvingingane her særs store og Pangea hadde truleg særs store [[ørken]]ar i desse indre områda. Dette ser ein igjen i berglaga frå denne tida som består av [[raude lag]] og [[evaporitt]]ar som [[salt]]. Havnivå byrja å stige i juratida, som truleg kom av [[havbotnsspreiing]]. Danninga av ny skorpe under overflata flytta havvatnet så mykje som 200 meter høgare enn i dag og kystområda vart lagt under vatn. I tillegg byrja Pangea å dele seg opp i mindre bitar slik at større landområde kom i kontakt med havet ved at [[Tethyshavet]] oppstod. Temperaturane heldt fram å auke før dei stabiliserte seg. [[Luftfukt]]a auka òg sidan fleire landområde kom nær havet og ørkenane trekte seg tilbake. Klimaet i krittida er meir usikkert og omstridt. Meir [[karbondioksid]] i atmosfæren kan ha ført til at [[temperaturgradient|temperaturskilnaden]] mellom nord og sør nesten vart heilt utjamna og temperaturane kan ha vore dei same over heile planeten. Middeltemperaturen var òg om lag 10&nbsp;°C høgare enn i dag. Faktisk kan havområde nær ekvator i mellomkrit vore altfor varme (kanskje 30&nbsp;°C i djuphavet) til å innehalde liv og landområda nær ekvator kan ha vore ørkenområde trass i nærleiken til havet. [[Oksygen]]tilførselen til djuphavet kan òg ha stoppa opp. På grunn av dette samla det seg store mengder organisk stoff sidan det ikkje kunne rotne og vart til slutt [[avsetting|avsett]] som [[svartskifer]]. Ikkje all tilgjengeleg informasjon støttar desse hypotesane. Sjølv med så høge temperaturar, bør temperaturskilnadane ha vore store nok til at ein kunne ha hatt [[iskalott]]ar ved polane, men det finst ikkje spor etter dette. Kvalitative modellar har heller ikkje klart å gjenskape dei flate temperaturgradientane i krittida. == Liv == [[Fil:Europasaurus_holgeri_Scene_2.jpg|mini|Dinosaurar var dei dominerande landlevane vertebratane i mykje av mesozoikum.]] [[Fil:ProspectPemulwuypine.jpg|mini|Bartre var dominerande landplantar i det meste av mesozoikum. Grasslag vart utvreidde i sein krittid. Blomsterplantar utvikla seg mot slutten av æraen, men vart ikkje utbreidde før i kenozoikum.]] At nesten alle dyreartar døydde ut mot slutten av [[permtida]] gjorde at mange nye livsformer kunne ta over dei gamle økologiske nisjane. Særleg vart nisjane som dei store plante- og kjøtetande [[dinocephalia]]ene etterlet fylt av overlevande [[cynodontar]] og [[dicynodontar]], før sistnemnde til slutt døydde ut. Dyrelivet i mesozoikum var derimot dominert av store [[archosauria|archosaure]] [[krypdyr]] som dukka opp eit par millionar år etter perm-utryddinga. Dette var [[dinosaur]]ar, [[flygeøgle]]r og sjøkrypdyr som [[fiskeøgler]], [[svaneøgler]] og [[mosasaur]]ar. Klimaendringane seint i jura og i krit førte til vidare utvikling. Archosaurane var på sitt mest mangfaldige i juratida og dei første [[fugl]]ane og [[placentale pattedyr]]a dukka opp. [[Blomsterplanter]] utvikla seg ein gong tidleg i krittida, først i [[tropane]], men etter kvart som temperaturtilhøva endra seg spreidde dei seg mot polane. Mot slutten av krittida dominerte dei trefloraen i mange område, men det er funne spor på at [[biomasse]]n framleis var dominert av [[konglepalmar]] og [[bregnar]] fram til [[krit-tertiær-utryddinga]]. Enkelte forskarar meiner at [[insekt]]a utvikla seg i takt med blomsterplantene fordi [[anatomi]]en til insekta, og særleg [[munn]]partiet verkar så spesielt godt egna for blomsterplanter. Munndelane til dei fleste insekta kom derimot før blomsterplantene og mangfaldiggjeringa av insekta sakka faktisk av då blomsterplantene dukka opp, så anatomien deira må ha vorte tilpasse for andre føremål. Etter kvart som temperaturane i havområda auka forsvann dei store dyra i tidleg mesozoikum gradvis medan mindre dyr av alle slag, inkludert [[øgler]], [[slangar]] og kanskje forgjengarane til [[primatar|primatane]] utvikla seg. Krit-tertiær-utryddinga stogga denne trenden. Dei store archosaurane døydde ut, medan fuglar og pattedyr slo seg opp, og danna grunnlaget for dagens dyreliv. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:|en:]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 23. august 2008.'' ** ''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' * ''British Mesozoikum Fossils'', 1983, The Natural History Museum, London. {{fotnoteliste}} {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.palaeos.com/Mesozoic/Mesozoic.htm Mesozoikum frå Palaeos] * [http://www.emc.maricopa.edu/faculty/farabee/biobk/BioBookPaleo5.html Mesozoikum, dinosaurane og kongepalmane sin tidsalder] * [http://www.es.ucsc.edu/~pkoch/lectures/lecture19.html Økosystem i mesozoikum] * [http://www.ace.mmu.ac.uk/Resources/gcc/5-2-2-2.html Klima i mesozoikum] * [http://www.clas.ufl.edu/users/emartin/GLY3074F01/lecturenotes/Pz-Mzclimate.htm Klima i Paleozoikum/Mesozoikum] {{Mesozoikum}} {{Fanerozoikum}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Mesozoikum| ]] [[Kategori:Geologiske tidsperiodar]] i3hopv4qe32i63unnlcb85jcf41ongg 0 111087 3397356 3097758 2022-08-07T10:00:05Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv |namn =Spuskovaja |utspring = Tsjortovogosjøen |munning = [[Utulik]] |land = Russland }} '''Spuskovaja''' ([[russisk]] Спусковая) er ei elv i [[Khamar-Daban]]-fjella i [[Burjatia]] i [[Russland]] og ei av sideelvane til [[Utulik]] frå venstre. Ho renn ut frå Tsjortovogosjøen. Langs elva går ein populær tursti. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:ru:Спусковая (река)|Спусковая (река)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|ru}}, den 22. oktober 2008.'' {{refslutt}} {{spire|geografi|Russland}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elvar i Russland]] [[Kategori:Elvar i Burjatia]] 6rab8jaj9y9oxvtxfk71w2j1ca5qi7r 0 113836 3397300 3370458 2022-08-06T21:43:02Z Εὐθυμένης 42199 ([[c:GR|GR]]) [[File:Vilnius city COA.gif]] → [[File:Grand Coat of arms of Vilnius.svg]] wikitext text/x-wiki '''Kommunane i [[Litauen]]''' er det andre nivået i den administrative inndelinga av Litauen. Inndelinga på det fyrste nivået består av [[Litauen#Fylke|ti fylke]], som igjen er delt inn i desse 60 kommunane. Det finst tre typar: * Distriktskommunar (Litauisk: ''rajono savivaldybė'') – det finst 43 av dei. Det er vanleg å bruke berre distrikt når ein referer til desse, då nemninga kommune ikkje blei innført før i 1994. * Bykommunar (Litauisk: ''miesto savivaldybė'') – det finst åtte av dei. Seks av desse er basert på dei seks største byane. Den spesielle statusen til [[Visaginas bykommune]] (basert på den 13. største byen) blir forklart ved at størstedelen av befolkninga er [[Russland|russarar]]. [[Palanga bykommune]] har denne nemninga sjølv om han ikkje berre er basert på ein, men fleire byar. * Kommunar – det finst ni av dei, og dei blei laga i [[2000]] under ei reform av kommunane. Desse har verken by eller distrikt i namnet. [[Neringa kommune]] eksisterte før som ''Neringa bykommune''. Alle kommunane, med tre unntak, [[Klaipėda distriktskommune]] (hovudstad: [[Gargždai]]), [[Akmenė distriktskommune]] (hovudstad: [[Naujoji Akmenė]]) og [[Neringa kommune]] (hovudstad [[Nida, Litauen|Nida]]), har namnet sitt etter hovudstadane deira. == Kart == Dette kartet viser både fylka og kommunane i Litauen. Åtte bykommunar og to kommunar er markert med nummer: [[Fil:Municipalities in Lithuania.png]] {| |- |valign=top width=225px| 1 – [[Vilnius bykommune]]<br /> 2 – [[Kaunas bykommune]]<br /> 3 – [[Klaipėda bykommune]] |valign=top width=225px| 4 – [[Panevėžys bykommune]]<br /> 5 – [[Šiauliai bykommune]]<br /> 6 – [[Alytus bykommune]] | 7 – [[Birštonas kommune]]<br /> 8 – [[Palanga bykommune]]<br /> 9 – [[Visaginas bykommune]]<br /> 10 – [[Neringa kommune]]<br /> |- |} </div> == Liste == <onlyinclude> {|class="sortable wikitable" |- bgcolor=#cccccc ! # ! Kommune ! Fylke ! Hovudstad ! Areal ([[Kvadratkilometer|km²]]) ! Areal (rangering) ! Befolkning (2008) ! Befolkning (rangering) ! Tettleik (2008) ! Tettleik (rangering) |- | 1 || [[Fil:Naujoji Akmenė COA.svg|left|30px]] [[Akmenė distriktskommune]] || [[Šiauliai fylke]] || [[Naujoji Akmenė]] || align=center| 844 || align=center| 43 || align=center| 27,744 || align=center| 44 || align=center| 32.9 || align=center| 27–28 |- | 2 || [[Fil:Coat of arms of Alytus (Lithuania).svg|left|30px]] [[Alytus bykommune]] || [[Alytus fylke]] || [[Alytus]] || align=center| 40 || align=center| 60 || align=center| 68,304 || align=center| 9 || align=center| 1,707.6 || align=center| 4 |- | 3 || [[Fil:Alytus_district_COA.png|left|30px]] [[Alytus distriktskommune]] || [[Alytus fylke]] || [[Alytus]] || align=center| 1,404 || align=center| 20 || align=center| 31,073 || align=center| 37 || align=center| 22.1 || align=center| 46 |- | 4 || [[Fil:Anyksciai COA.gif|left|30px]] [[Anykščiai distriktskommune]] || [[Utena fylke]] || [[Anykščiai]] || align=center| 1,765 || align=center| 6 || align=center| 32,137 || align=center| 36 || align=center| 18.2 || align=center| 54 <includeonly> |}</includeonly></onlyinclude> |- | 5 || [[Fil:Birstonas COA.png|left|30px]] [[Birštonas kommune]] || [[Kaunas fylke]] || [[Birštonas]] || align=center| 124 || align=center| 53 || align=center| 5,261 || align=center| 59 || align=center| 42.4 || align=center| 18 |- | 6 || [[Fil:Birzai COA.gif|left|30px]] [[Biržai distriktskommune]] || [[Panevėžys fylke]] || [[Biržai]] || align=center| 1,476 || align=center| 16 || align=center| 33,011 || align=center| 34 || align=center| 22.4 || align=center| 44 |- | 7 || [[Fil:Druskininkai_COA.png|left|30px]] [[Druskininkai kommune]] || [[Alytus fylke]] || [[Druskininkai]] || align=center| 454 || align=center| 49 || align=center| 24,341 || align=center| 47 || align=center| 53.6 || align=center| 13 |- | 8 || [[Fil:Elektrenai COA.svg|left|30px]] [[Elektrėnai kommune]] || [[Vilnius fylke]] || [[Elektrėnai]] || align=center| 509 || align=center| 48 || align=center| 27,911 || align=center| 43 || align=center| 54.8 || align=center| 11–12 |- | 9 || [[Fil:Ignalina COA.gif|left|30px]] [[Ignalina distriktskommune]] || [[Utena fylke]] || [[Ignalina]] || align=center| 1,447 || align=center| 18 || align=center| 20,147 || align=center| 52 || align=center| 13.9 || align=center| 59 |- | 10 || [[Fil:Jonava COA.gif|left|30px]] [[Jonava distriktskommune]] || [[Kaunas fylke]] || [[Jonava]] || align=center| 944 || align=center| 40 || align=center| 51,745 || align=center| 14 || align=center| 54.8 || align=center| 11–12 |- | 11 || [[Fil:Coat of arms of Joniskis.svg|left|30px]] [[Joniškis distriktskommune]] || [[Šiauliai fylke]] || [[Joniškis]] || align=center| 1,152 || align=center| 34 || align=center| 30,123 || align=center| 40 || align=center| 26.1 || align=center| 36–38 |- | 12 || [[Fil:Jurbarkas COA.gif|left|30px]] [[Jurbarkas distriktskommune]] || [[Tauragė fylke]] || [[Jurbarkas]] || align=center| 1,507 || align=center| 13 || align=center| 35,158 || align=center| 32 || align=center| 23.3 || align=center| 43 |- | 13 || [[Fil:Kaisiadorys COA.gif|left|30px]] [[Kaišiadorys distriktskommune]] || [[Kaunas fylke]] || [[Kaišiadorys]] || align=center| 1,087 || align=center| 36 || align=center| 35,905 || align=center| 31 || align=center| 33 || align=center| 26 |- | 14 || [[Fil:Kalvarija COA.gif|left|30px]] [[Kalvarija kommune]] || [[Marijampolė fylke]] || [[Kalvarija, Lithuania|Kalvarija]] || align=center| 441 || align=center| 50 || align=center| 13,407 || align=center| 56 || align=center| 30.4 || align=center| 31 |- | 15 || [[Fil:Kaunas city COA.gif|left|30px]] [[Kaunas bykommune]] || [[Kaunas fylke]] || [[Kaunas]] || align=center| 157 || align=center| 52 || align=center| 355,586 || align=center| 2 || align=center| 2,264.9 || align=center| 2 |- | 16 || [[Fil:Kaunas district COA.gif|left|30px]] [[Kaunas distriktskommune]] || [[Kaunas fylke]] || [[Kaunas]] || align=center| 1,496 || align=center| 14 || align=center| 86,701 || align=center| 7 || align=center| 58 || align=center| 10 |- | 17 || [[Fil:Coat of arms of Kazlu Ruda (Lithuania).svg|left|30px]] [[Kazlų Rūda kommune]] || [[Marijampolė fylke]] || [[Kazlų Rūda]] || align=center| 555 || align=center| 46 || align=center| 14,497 || align=center| 55 || align=center| 26.1 || align=center| 36–38 |- | 18 || [[Fil:Kedainiai COA.gif|left|30px]] [[Kėdainiai distriktskommune]] || [[Kaunas fylke]] || [[Kėdainiai]] || align=center| 1,677 || align=center| 10 || align=center| 63,033 || align=center| 11 || align=center| 37.6 || align=center| 24 |- | 19 || [[Fil:Kelmes-herbas.svg|left|30px]] [[Kelmė distriktskommune]] || [[Šiauliai fylke]] || [[Kelmė]] || align=center| 1,705 || align=center| 8 || align=center| 38,057 || align=center| 27 || align=center| 22.3 || align=center| 45 |- | 20 || [[Fil:Klaipeda city COA.gif|left|30px]] [[Klaipėda bykommune]] || [[Klaipėda fylke]] || [[Klaipėda]] || align=center| 98 || align=center| 54 || align=center| 184,657 || align=center| 3 || align=center| 1,884.3 || align=center| 3 |- | 21 || [[Fil:Gargzdai COA.gif|left|30px]] [[Klaipėda distriktskommune]] || [[Klaipėda fylke]] || [[Gargždai]] || align=center| 1,336 || align=center| 23 || align=center| 50,617 || align=center| 16 || align=center| 37.9 || align=center| 23 |- | 22 || [[Fil:Kretinga COA.gif|left|30px]] [[Kretinga distriktskommune]] || [[Klaipėda fylke]] || [[Kretinga]] || align=center| 989 || align=center| 39 || align=center| 45,835 || align=center| 22 || align=center| 46.3 || align=center| 15 |- | 23 || [[Fil:Kupiskis COA.gif|left|30px]] [[Kupiškis distriktskommune]] || [[Panevėžys fylke]] || [[Kupiškis]] || align=center| 1,080 || align=center| 37 || align=center| 23,118 || align=center| 50 || align=center| 21.4 || align=center| 48 |- | 24 || [[Fil:Lazdijai COA.gif|left|30px]] [[Lazdijai distriktskommune]] || [[Alytus fylke]] || [[Lazdijai]] || align=center| 1,309 || align=center| 26 || align=center| 24,823 || align=center| 46 || align=center| 19 || align=center| 53 |- | 25 || [[Fil:Marijampole COA.gif|left|30px]] [[Marijampolė kommune]] || [[Marijampolė fylke]] || [[Marijampolė]] || align=center| 755 || align=center| 44 || align=center| 68,973 || align=center| 8 || align=center| 91.4 || align=center| 9 |- | 26 || [[Fil:Mazeikiai COA.gif|left|30px]] [[Mažeikiai distriktskommune]] || [[Telšiai fylke]] || [[Mažeikiai]] || align=center| 1,220 || align=center| 30 || align=center| 65,109 || align=center| 10 || align=center| 53.4 || align=center| 14 |- | 27 || [[Fil:Moletai COA.gif|left|30px]] [[Molėtai distriktskommune]] || [[Utena fylke]] || [[Molėtai]] || align=center| 1,367 || align=center| 22 || align=center| 23,187 || align=center| 49 || align=center| 17 || align=center| 57 |- | 28 || [[Fil:Neringa COA.gif|left|30px]] [[Neringa kommune]] || [[Klaipėda fylke]] || [[Nida, Lithuania|Nida]] || align=center| 90 || align=center| 55 || align=center| 3,371 || align=center| 60 || align=center| 37.5 || align=center| 25 |- | 29 || [[Fil:Pagegiai COA.gif|left|30px]] [[Pagėgiai kommune]] || [[Tauragė fylke]] || [[Pagėgiai]] || align=center| 537 || align=center| 47 || align=center| 11,399 || align=center| 57 || align=center| 21.2 || align=center| 49 |- | 30 || [[Fil:Pakruojis COA.gif|left|30px]] [[Pakruojis distriktskommune]] || [[Šiauliai fylke]] || [[Pakruojis]] || align=center| 1,316 || align=center| 25 || align=center| 27,432 || align=center| 45 || align=center| 20.8 || align=center| 51 |- | 31 || [[Fil:Palanga COA.gif|left|30px]] [[Palanga bykommune]] || [[Klaipėda fylke]] || [[Palanga]] || align=center| 79 || align=center| 57 || align=center| 17,620 || align=center| 54 || align=center| 223.0 || align=center| 8 |- | 32 || [[Fil:Coat of Arms of Panevezys.svg|left|30px]] [[Panevėžys bykommune]] || [[Panevėžys fylke]] || [[Panevėžys]] || align=center| 50 || align=center| 59 || align=center| 113,653 || align=center| 5 || align=center| 2,273.1 || align=center| 1 |- | 33 || [[Fil:Panevezys district COA.gif|left|30px]] [[Panevėžys distriktskommune]] || [[Panevėžys fylke]] || [[Panevėžys]] || align=center| 2,179 || align=center| 2 || align=center| 42,986 || align=center| 24 || align=center| 19.7 || align=center| 52 |- | 34 || [[Fil:Pasvalys COA.svg|left|30px]] [[Pasvalys distriktskommune]] || [[Panevėžys fylke]] || [[Pasvalys]] || align=center| 1,289 || align=center| 27 || align=center| 32,530 || align=center| 35 || align=center| 25.2 || align=center| 40–41 |- | 35 || [[Fil:Plunge COA.gif|left|30px]] [[Plungė distriktskommune]] || [[Telšiai fylke]] || [[Plungė]] || align=center| 1,105 || align=center| 35 || align=center| 43,444 || align=center| 23 || align=center| 39.3 || align=center| 19 |- | 36 || [[Fil:Prienai COA.gif|left|30px]] [[Prienai distriktskommune]] || [[Kaunas fylke]] || [[Prienai]] || align=center| 1,031 || align=center| 38 || align=center| 33,580 || align=center| 33 || align=center| 32.6 || align=center| 29 |- | 37 || [[Fil:Radviliškis Coat of Arms.svg|left|30px]] [[Radviliškis distriktskommune]] || [[Šiauliai fylke]] || [[Radviliškis]] || align=center| 1,635 || align=center| 11 || align=center| 49,250 || align=center| 18 || align=center| 30.1 || align=center| 32 |- | 38 || [[Fil:Raseiniai COA.svg|left|30px]] [[Raseiniai distriktskommune]] || [[Kaunas fylke]] || [[Raseiniai]] || align=center| 1,573 || align=center| 12 || align=center| 41,895 || align=center| 25 || align=center| 26.6 || align=center| 35 |- | 39 || [[Fil:Rietavas COA.gif|left|30px]] [[Rietavas kommune]] || [[Telšiai fylke]] || [[Rietavas]] || align=center| 586 || align=center| 45 || align=center| 10,085 || align=center| 58 || align=center| 17.2 || align=center| 56 |- | 40 || [[Fil:Rokiškis COA.svg|left|30px]] [[Rokiškis distriktskommune]] || [[Panevėžys fylke]] || [[Rokiškis]] || align=center| 1,807 || align=center| 4–5 || align=center| 38,937 || align=center| 26 || align=center| 21.5 || align=center| 47 |- | 41 || [[Fil:Skuodas COA.gif|left|30px]] [[Skuodas distriktskommune]] || [[Klaipėda fylke]] || [[Skuodas]] || align=center| 911 || align=center| 41 || align=center| 23,783 || align=center| 48 || align=center| 26.1 || align=center| 36–38 |- | 42 || [[Fil:Sakiai COA.gif|left|30px]] [[Šakiai distriktskommune]] || [[Marijampolė fylke]] || [[Šakiai]] || align=center| 1,453 || align=center| 17 || align=center| 36,364 || align=center| 29 || align=center| 25 || align=center| 42 |- | 43 || [[Fil:Salcininkai COA.gif|left|30px]] [[Šalčininkai distriktskommune]] || [[Vilnius fylke]] || [[Šalčininkai]] || align=center| 1,491 || align=center| 15 || align=center| 37,552 || align=center| 28 || align=center| 25.2 || align=center| 40–41 |- | 44 || [[Fil:Siauliai city COA.gif|left|30px]] [[Šiauliai bykommune]] || [[Šiauliai fylke]] || [[Šiauliai]] || align=center| 81 || align=center| 56 || align=center| 127,059 || align=center| 4 || align=center| 1,568.6 || align=center| 5 |- | 45 || [[Fil:Siauliai district COA.gif|left|30px]] [[Šiauliai distriktskommune]] || [[Šiauliai fylke]] || [[Šiauliai]] || align=center| 1,807 || align=center| 4–5 || align=center| 50,211 || align=center| 17 || align=center| 27.8 || align=center| 34 |- | 46 || [[Fil:Silale COA.gif|left|30px]] [[Šilalė distriktskommune]] || [[Tauragė fylke]] || [[Šilalė]] || align=center| 1,188 || align=center| 32 || align=center| 30,131 || align=center| 39 || align=center| 25.4 || align=center| 39 |- | 47 || [[Fil:Silute COA.gif|left|30px]] [[Šilutė distriktskommune]] || [[Klaipėda fylke]] || [[Šilutė]] || align=center| 1,706 || align=center| 7 || align=center| 52,960 || align=center| 13 || align=center| 31 || align=center| 30 |- | 48 || [[Fil:Sirvintos COA.gif|left|30px]] [[Širvintos distriktskommune]] || [[Vilnius fylke]] || [[Širvintos]] || align=center| 906 || align=center| 42 || align=center| 19,142 || align=center| 53 || align=center| 21.1 || align=center| 50 |- | 49 || [[Fil:Svencionys COA.gif|left|30px]] [[Švenčionys distriktskommune]] || [[Vilnius fylke]] || [[Švenčionys]] || align=center| 1,692 || align=center| 9 || align=center| 30,678 || align=center| 38 || align=center| 18.1 || align=center| 55 |- | 50 || [[Fil:Taurage COA.gif|left|30px]] [[Tauragė distriktskommune]] || [[Tauragė fylke]] || [[Tauragė]] || align=center| 1,179 || align=center| 33 || align=center| 50,690 || align=center| 15 || align=center| 43 || align=center| 17 |- | 51 || [[Fil:Telsiai COA.gif|left|30px]] [[Telšiai distriktskommune]] || [[Telšiai Fylke]] || [[Telšiai]] || align=center| 1,439 || align=center| 19 || align=center| 54,745 || align=center| 12 || align=center| 38 || align=center| 22 |- | 52 || [[Fil:Trakai district COA.gif|left|30px]] [[Trakai distriktskommune]] || [[Vilnius fylke]] || [[Trakai]] || align=center| 1,208 || align=center| 31 || align=center| 36,135 || align=center| 30 || align=center| 29.9 || align=center| 33 |- | 53 || [[Fil:Ukmergė COA.svg|left|30px]] [[Ukmergė distriktskommune]] || [[Vilnius fylke]] || [[Ukmergė]] || align=center| 1,395 || align=center| 21 || align=center| 45,868 || align=center| 21 || align=center| 32.9 || align=center| 27–28 |- | 54 || [[Fil:Utena COA.gif|left|30px]] [[Utena distriktskommune]] || [[Utena fylke]] || [[Utena, Lithuania|Utena]] || align=center| 1,230 || align=center| 29 || align=center| 47,934 || align=center| 20 || align=center| 39 || align=center| 20 |- | 55 || [[Fil:Varena COA.gif|left|30px]] [[Varėna distriktskommune]] || [[Alytus fylke]] || [[Varėna]] || align=center| 2,218 || align=center| 1 || align=center| 28,499 || align=center| 42 || align=center| 12.8 || align=center| 60 |- | 56 || [[Fil:Vilkaviskis COA.gif|left|30px]] [[Vilkaviškis distriktskommune]] || [[Marijampolė fylke]] || [[Vilkaviškis]] || align=center| 1,259 || align=center| 28 || align=center| 47,978 || align=center| 19 || align=center| 38.1 || align=center| 21 |- | 57 || [[Fil:Grand Coat of arms of Vilnius.svg|left|30px]] [[Vilnius bykommune]] || [[Vilnius fylke]] || [[Vilnius]] || align=center| 401 || align=center| 51 || align=center| 555,733 || align=center| 1 || align=center| 1,385.9 || align=center| 6 |- | 58 || [[Fil:Vilnius district COA.svg|left|30px]] [[Vilnius distriktskommune]] || [[Vilnius fylke]] || [[Vilnius]] || align=center| 2,129 || align=center| 3 || align=center| 95,078 || align=center| 6 || align=center| 44.7 || align=center| 16 |- | 59 || [[Fil:Visaginas COA.gif|left|30px]] [[Visaginas bykommune]] || [[Utena fylke]] || [[Visaginas]] || align=center| 58 || align=center| 58 || align=center| 28,582 || align=center| 41 || align=center| 492.8 || align=center| 7 |- | 60 || [[Fil:Zarasai COA.gif|left|30px]] [[Zarasai distriktskommune]] || [[Utena fylke]] || [[Zarasai]] || align=center| 1,334 || align=center| 24 || align=center| 20,593 || align=center| 51 || align=center| 15.4 || align=center| 58 |} <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Municipalities of Litauen|Municipalities of Litauen]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 15. november 2008.'' </div> [[Kategori:Litauen]] tn4oi34vcrw7ic5gf6yb9btmo6x631z 0 115505 3397343 2564835 2022-08-07T09:53:25Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki [[fil:KLM Pushback tractor and ground power unit.jpg|mini|Moderne terminaltraktor.]] '''Terminaltraktor''' er eit spesialkjøretøy som vert nytta for å flytta [[fly]] på [[flyplass]]ar. Opphavleg nytta ein [[Industritraktor|industriversjonar]] av [[traktor|landbrukstraktorar]] for å flytta fly, noko som framleis vert gjort visse stader, men i dag er det vanlegare å nytta spesialbygde maskinar. Desse utvikla seg gradvis frå dei fyrste [[industritraktor]]ane og sjølv om moderne terminaltraktorar har like mykje til felles med [[trekkvogn]]er som traktorar heng namnet «terminaltraktor» att. == Produsentar == * [[Dalian Longseen]] * [[JAC Wanfa Automobile Ltd.|JAC Wanfa]] * [[Kalmar Industries|Kalmar]] * [[Terberg]] [[Kategori:Traktorar]] [[Kategori:Flyplassinfrastruktur]] ftzc8ihnv51n0s0iqqxcglwf0h42k2h 0 120191 3397357 2814475 2022-08-07T10:00:24Z Ranveig 39 /* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Russland |offisielt_namn =Kogalym |russisk namn =Когалым |bilet_byvåpen = Coat of Arms of Kogalym (Khanty-Mansia).png |føderasjonssubjekt = Khanty-Mansia |etablert_tittel = Grunnlagd<br />Bystatus |etablert_dato =[[1975]]<br />[[1985]] |totalareal = 153.5 |innbyggjarar_i_år = 2008 |innbyggjarar_totalt = 58913 |latd=62 |latm=16 |lats= |longd=74 |longm=29 |longs= |høgd = |utc_skilnad =+5 |postnummer =628482 |retningsnummer =+7 34667 |nettside = }} '''Kogalym''' ([[russisk]] Когалым) er ein by i [[Khanty-Mansia]] i [[Russland]] med om lag 60&nbsp;000 innbyggjarar. Han ligg ved elva Ingujagun, rundt 320&nbsp;km nordaust for [[Khanty-Mansijsk]]. Kogalym vart grunnlagd i 1975 i samband med utbygging av [[oljefelt]] i nærleiken. Han fekk bystatus i 1985. Økonomien i byen er basert på utvinning av olje og gass. [[Kogalym lufthamn]] ligg 10&nbsp;km sør for byen. {{Byar i Khanty-Mansia}} {{spire|geografi|Russland}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1975]] j5r6rcw9rvsaxbk0moywx7zg1x0y9u3 0 120384 3397338 2814911 2022-08-07T09:50:46Z Ranveig 39 /* top */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Russland | russisk namn = Мензелинск | bilet_byvåpen = Coat_of_Arms_of_Menzelinsk_(Tatarstan).png | latd = 55|latm = 43|lats = 00 | longd = 53|longm = 05|longs = 00 | føderasjonssubjekt = Tatarstan | etablert_tittel = Grunnlagd<br />Bystatus | etablert_dato =1586<br />1781 | innbyggjarar_totalt = 16328 | innbyggjarar_i_år = 2008 | retningsnummer = +7 85555 | nettside = www.menzelinsk.ru }} '''Menzelinsk''' ([[russisk]] Мензелинск, [[tatarisk]] ''Minzälä'') er ein by i [[Tatarstan|Republikken Tatarstan]] i [[Russland]] med om lag 16&nbsp;000 innbyggjarar. Han ligg ved elva Menzelja, rundt 250&nbsp;km aust for [[Kazan]]. Busetnaden vart grunnlagd i 1586 og fekk byrettar i 1781. {{Byar i Tatarstan}} {{spire|geografi|Russland}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1586]] t3awqzeg3gg59z99xbd5upv3h28q6il 0 121831 3397336 3177635 2022-08-07T09:50:14Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Russland | russisk namn = Демидов | bilet_byvåpen = Porechye COA (Smolensk Governorate) (1780).png | bilet_flagg = | latd = 55 |latm = 16 |lats = | longd = 31 |longm = 31|longs = | føderasjonssubjekt = Smolensk oblast | utc_skilnad =+3 | kartposisjon2 = Smolensk oblast | etablert_tittel = Først nemnd i <br />Bystatus | etablert_dato = 1499<br />1776 | totalareal = 33 | innbyggjarar_totalt = 8090 | innbyggjarar_i_år = 2007 | retningsnummer = +7 48147 }} '''Demidov''' ([[russisk]] Деми́дов) er ein by i [[Smolensk oblast]] i [[Russland]] med om lag 8000 innbyggjarar. Han ligg ved elva [[Kasplja]], rundt 65&nbsp;km nordvest for [[Smolensk]]. Demidov vart grunnlagd i 1499 som busetnaden ''Poretsje'' (russisk: Поре́чье) og fekk byrettar i 1776. I 1918 vart namnet endra til Demidov etter den lokale [[bolsjevik]]en [[Jakov Demidov]] (1889–1918). == Bakgrunnsstoff == * [http://www.mojgorod.ru/smolensk_obl/demidov/ Om Demidov på Mojgorod] (russisk) == Kjelder == {{refopning}} * ''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:nb:Demidov|Demidov]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 1. februar 2009.'' {{refslutt}} {{Byar i Smolensk oblast}} {{spire|geografi|Russland}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Busetnader grunnlagde i 1490-åra]] cuqwxcmi135fubp03apd1ejqz3am7pz 0 125645 3397281 3369133 2022-08-06T12:59:32Z Ranveig 39 Infoboks, oppdat. wikitext text/x-wiki {{infoboks tidsskrift|bilete=NME - New Musical Express - Logo.svg}} [[Fil:Nme signing tent 2005 reading festival.jpg|mini|''NME'' sitt telt under [[Reading Festival]] 2005]] '''''NME''''', kort for ''New Musical Express'', er eit britisk musikkmagasin som har kome ut kvar veke sidan 7. mars [[1952]]. Bladet skriv i dag hovudsakleg om ny musikk innan sjangrar som [[rock]], [[pop]] og [[indie]]. Bladet har stor utbreiing og påverknad. Det held ei årleg prisutdeling, [[NME Awards]]. Bladet har vore blant dei største musikkblada, med eit opplag på 56&nbsp;284 i juni 2008, og var på 1970-talet var ''NME'' det mestseljande bladet i Storbritannia. I mars 2018 kunngjorde utgjevaren av bladet at det berre kom til å koma ut digitalt, etter 66 år som papirmagasin.<ref>[http://www.pressgazette.co.uk/nme-to-stop-publishing-weekly-print-magazine-as-it-turns-focus-online/ "NME to stop publishing weekly print magazine”"]. ''Press Gazette'', 7. mars 2018.</ref><ref>{{cite web |url=https://www.theguardian.com/music/2018/mar/07/farewell-to-nme-rocknroll-riot-that-petered-into-silence |title=Farewell to NME: a rock'n'roll riot that petered into silence {{!}} Alexis Petridis |last=Petridis |first=Alexis |date=7. mars 2018 |website=The Guardian |language=en |access-date=8. mars 2018}}</ref> == Historie == ''New Musical Express'' bygde på ''Musical Express and Accordion Weekly'', som var kjøpt på randa av [[konkurs]] av Maurice Kinn. Han endra profilen og bygde det opp til eit framståande musikkblad.<ref>{{cite web|url=http://www.guardian.co.uk/news/2000/aug/10/guardianobituaries|title=Mauirce Kinn|author=Chris Hutchins |date=10. august 2008}}</ref> ''New Musical Express'' byrja den første britiske hitlista, [[UK Singles Chart]], etter modell av den amerikanske [[Billboard-lista]], i november 1952. På 1960-talet støtta det opp om britiske musikkgrupper, og hadde fleire gonger [[The Beatles]] og [[The Rolling Stones]] på framsida. Bladet var populært og hadde opplag på opptil 200&nbsp;000. ''New Musical Express'' kjempa mot bladet ''[[Melody Maker]]'' om lesarar. Tidleg på 1970-talet hadde ''Melody Maker'' flest lesarar, og NME var truga av nedlegging. Det fekk ein ny [[redaktør]], Alan Smith, som endra stilen frå eit ukritisk hyllande blad til meir kynisk, humoristisk og «hipt». Bladet tilsette også journalistar frå undergrunnspressa utan musikkbakgrunn. Bladet auka populariteten og fekk opplagstal opp mot 300&nbsp;000 i 1973. Seinare på 1970-talet ønskte bladet å få ei betre dekning av den nye [[pønk]]stilen, og tilsette [[Tony Parsons]] og [[Julie Burchill]]. På denne tida blei bladet meir politisk og samfunnsretta. Det var kritisk mot nasjonalistpartiet [[British National Front]], og hevda etter valet av [[Margaret Thatcher]] i 1979 eit sosialistisk syn i det påfølgjande tiåret. På midten av 1980-talet opplevde bladet sviktande salstal og indre splitting. Nokre skribentar ønskte å skriva om den nye sjangeren [[hip hop]] medan andre ville halda på fokuset på rock. Tre leiarar blei sparka og Alan Lewis sett inn som ny redaktør. Bladet fekk fleire nye journalistar og ein ny retning. NME dekte nye britiske musikkstilar som [[goth-rock]] og «[[Madchester]]» og fekk igjen fleire lesarar. I 1990-åra var britisk musikkliv dominert av amerikansk [[grunge]]-rock, men ''NME'' tok til seg stilen seinare enn andre. I staden var dei tidleg ute når det gjaldt [[britpop]], eit omgrep ''NME'' sjølv lanserte i 1994 etter [[Blur]] si utgjeving av ''Parklife''. Tidleg på 2000-talet prøvde bladet å dekka eit vidare musikkspektrum med oppslag om populære artistar som [[Jay-Z]], [[Missy Elliott]], [[Destiny's Child]] og [[Aphex Twin]], men desse slo ikkje an og bladet gjekk tilbake til ein meir rock-retta profil. Det heia fram grupper som [[The Strokes]], [[The Vines]], [[The Libertines]] og [[The White Stripes]] i det det kalla «The New Rock Revolution». ''NME'' har seinare dekka fleire britiske indiegrupper som [[Franz Ferdinand]], [[Bloc Party]], [[Kaiser Chiefs]] og seinare [[Arctic Monkeys]]. == Format == ''NME'' var lenge trykt på [[avispapir]]. I mars 1998 gjekk bladet over til [[glansa papir]], og endre seinare storleik til [[tabloidformat]]. I mai 2008 fekk det ny utsjånad og stil med ein meir vaksen og mindre pop-aktig, ungdomsretta stil. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:New Musical Express|New Musical Express]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, og «[[:da:|NME]]» frå {{Wikipedia-utgåve|da}} den 12. mars 2009.'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} == Bakgrunnsstoff == * [http://www.nme.com nme.com], offisiell nettstad * [http://web.archive.org/20030502020057/www.xs4all.nl/~fsgroen/Top100's/2003NME.html ''NMEs'' liste over dei beste 100 albuma til alle tider] * [http://www.guardian.co.uk/arts/features/story/0,11710,1519911,00.html Neil Spencer om si tid som redaktør for ''NME''.] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Britiske tidsskrift|NME]] [[Kategori:Musikktidsskrift]] [[Kategori:Skipingar i 1952]] 2ucrnuyhxt8klyglab5luy46zjee0ts 0 128862 3397355 3069407 2022-08-07T09:59:48Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks elv |namn = Võhandu |bilete = Räpina järv (Võhandu jõgi).JPG |bilettekst = |utspring = ved Saverna |munning = [[Peipus]] |land = Estland |lengd =162 |nedslagsfelt = 1420 }} '''Võhandu''' ([[estisk]] ''Võhandu jõgi'') er den lengste elva i [[Estland]] med ei lengd på 162&nbsp;km. Ho har eit [[nedslagsfelt]] på 1420&nbsp;km². Võhandu spring ut nær landsbyen [[Saverna]] (Valgjärve kommune) og renn nær landsbyen [[Võõpsu]] (Mikitamäe kommune) i innsjøen [[Lämmijärv]]. Oppfor innsjøen vert elva òg kalla Vagula og Pühajõgi («Den heilage elva»). Den nedre delen av elva vert stundom kalla Voo. Võhandu er farbar frå innsjøen [[Peipus]] og opp til [[Võõpsu]]. Av sideelvar til Võhandu finn ein Mügra, Kokle, Sillaotsa, Kärgula, Jaska, Rõuge, Koreli, Iskna, Palumõisa, Pahtpää, Mädajõgi og Varesmäe, linkerseits Parisoo, Karioja, Viluste og Toolamaa. Sidan 1963 har Võhandudalen vore eit verna område. == Kjelder == {{refopning}} * ''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Võhandu (Fluss)|Võhandu (Fluss)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 6. april 2009.'' {{refslutt}} [[Kategori:Elvar i Estland]] 07aopdxz402tex2sh0y7k9jsje3wcgd 0 139685 3397353 3389701 2022-08-07T09:58:25Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki [[Fil:Reino de Toledo loc 1590.svg|mini|Utbreiinga av Kongedømet Toledo i 1590.]] '''Kongedømet Toledo''' var ei kristent kongedøme i [[mellomalderen]] i det som i dag er det sentrale [[Spania]], skapt etter [[Alfonso VI av León]] erobra [[Toledo i Spania|Toledo]] i 1085. ==Bakgrunn== I april 1065 omleira emir [[Al-Muqtadir]] frå [[Zaragoza]] byen [[Barbastro]], med støtte frå 500 riddarar frå [[Sevilla]]. Guvernøren, grev Ermengol II av Urgel mista livet i kampane og eit par dagar seinare fall byen. Den iberiske og franske garnisonen vart utsletta og dette enda [[krosstog]]et til [[pave Aleksander II]] på Den iberiske halvøya. Rundt same tid braut emir [[Al-Muqtadir]] forholdet med Castilla, og [[Ferdinand I av Leon|Ferdinand I]] førte tropar til [[Zaragoza]] - tok [[Alquezar]] - og gjekk så inn i [[Kongedømet Valencia|Valencia]]. Trass i at han var underlagt [[Kongedømet Castilla|Castilla]], førte emir [[Al-Mamun av Toledo]] ein styrke støtta av svigersonen emir Abd al-Malik. Mamun fjerna Abd al-Malik frå trona og innlemma [[Kongedømet Valencia|Valencia]] i Kongedømet Toledo. Ferdinand vart særs sjuk og trekte seg frå felttoget og døydde i desember 1065. Riket hans vart då delt mellom dei tre sønene hans: [[Sancho II av Castilla|Sancho II]] i Castilla, [[Alfonso VI av Castilla|Alfonso VI]] i [[Kongedømet León|León]] og [[Garcia II av Galicia og Portugal|Garcia]] i [[Galicia i Spain|Galicia]]. I mai 1085, etter å ha spelt dei muslimske kongane mot kvarandre og slått koalisjonen mellom [[taifaen Badajoz|taifaene Sevilla]], [[taifaen Badajoz|Badajoz]] og [[taifaen Zaragoza|Zaragoza]], klarte Alfonso VI å gå inn i Toledo. Taifaen Toledo vart innlemma i Castilla og byen vart gjort hovudstad i León og Castilla. «Kongedømet Toledo» var ikkje i røynda eit sjølvstendig kastiljansk kongedømet, men var heller ei offisiell nemning for det såkalla [[Nye Castilla]], som skilde dei nyerobra muslimske områda frå «[[Gamle Castilla]]». Det var likevel ei administrativ eining med sine eigne institusjonar. I lag med dei andre kastiljanske landområda, vart det ein del av Kongedømet Spania då Castilla og [[kongemakta Aragón|Aragón]] vart slått saman under [[Isabella I av Castilla]] og [[Ferdinand II av Aragón]]. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Kingdom of Toledo|Kingdom of Toledo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 2. oktober 2009.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Spansk historie]] [[Kategori:Tidlegare monarki i Europa|Toledo]] [[Kategori:Tidlegare land på Den iberiske halvøya|Toledo]] [[Kategori:Reconquista]] [[Kategori:Skipingar i 1085]] 2jetoydmtdq9uvmcxb6brrls39psc4l 0 141327 3397301 3370534 2022-08-06T21:56:45Z Εὐθυμένης 42199 ([[c:GR|GR]]) [[File:Vitoria flag.png]] → [[File:Flag of Vitoria.svg]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks by Spania |offisielt_namn = Vitoria-Gasteiz |motto = Haec est Victoria quae vincit |motto_norsk = Dette er Victoria som triumferte |bilet_horisont =Vitoria_desde_berrosteguieta.jpg |bilettekst = |bilet_flagg = Flag of Vitoria.svg |bilet_byvåpen = Coat of Arms of Vitoria-Gasteiz.svg |region = Regionen Baskarland{{!}}Baskarland |provins = Álava |leiar_tittel =Borgarmeister |leiar_namn =Patxi Lazcoz |etablert_tittel = Grunnlagd |etablert_dato = [[1181]] |totalareal = 276.81 |areal_omegn = |innbyggjarar_i_år = 2009 |innbyggjarar_totalt = 236525 |latd=42|latm=51|lats= |longd=2|longm=41|longs=|longEW=W |høgd = 525 |retningsnummer = 945 |postnummer = 01001-01080 |nettside = www.vitoria-gasteiz.org }} '''Vitoria-Gasteiz''' er [[provinsar i Spania|provinshovudstad]] i [[Álava]] og regionshovudstad i [[autonome regionar i Spania|den autonome regionen]] [[Regionen Baskarland|Baskarland]] nord i [[Spania]]. Han er den nest største baskiske byen etter [[Bilbao]]. Innbyggjarane i byen vert kalla ''vitorianos'' eller ''gasteiztarras''. == Historie == I år [[581]] grunnla den [[vestgotarar|vestgotiske]] konge [[Liuvigild]] byen ''Victoriacum'', og prøvde å etterlikne [[Romarriket|romerske]] skikkar ved å grunnleggje byen som ei feiring av sigeren mot [[vaskonane]] i landsbyen Gasteiz. Ein har ikkje funne gode nok bevis for at Victoriacum låg der dagens Vitoria ligg i dag. Han kan ha vore ved foten av fjellet [[Gorbea]] der landsbyen Vitoriano ligg i dag. I år 1181 grunnla [[Sancho VI av Navarra|Sancho VI]] den vise, [[kongedømet Navarra|konge av Navarra]], byen ''Nueva Victoria'' som ein forsvarsutpost på toppen av ein ås der landsbyen Gasteiz tidlegare låg. I 1200 vart byen erobra av troppane til [[Alfonso VIII]] av [[Kongedømet Castilla|Castilla]], som annekterte byen til Kongedømet Castilla. Byen voks gradvis og i 1431 fekk han bystatus av [[Jakob II av Castilla|Kong Juan II]] av Castilla. I 1463 var han ein av fem ''villas'' som skipa brorskapet Álava i lag med Sajazarra, [[Miranda de Ebro]], [[Pancorbo]] og [[Salvatierra/Agurain|Salvatierra]]. Ei av dei viktigaste hendingane i seinare historie for Vitoria-Gasteiz er [[slaget ved Vitoria]] i [[den spanske sjølvstendekrigen]] den 21. juni 1813. Dei [[Frankrike|franske]] troppane vart grundig slått av [[Arthur Wellesley, hertug av Wellington|hertugen av Wellington]]. Eit monument til minne om slaget står på hovudplasseni byen, kalla Sjølvstendemonumentet - ''Monumento a la Independencia''. [[Vitória]] i [[Brasil]] fekk namn til ære for denne hendinga. Då hendinga seint i juli dette året nådde [[Wien]], bestilte Johann Nepomuk Mälzel ein [[symfoni]] hos [[Ludwig van Beethoven]] Dette vart ''op. 91 Wellingtons Sieg'' eller ''Die bei Schlachter Vitoria'' eller ''Siegessymphonie''. I 1869 opna universitetet i byen. 20. mai 1980 valde det baskiske parlamentet å gjere Vitoria til hovudstad i Baskarland. == Bakgrunnsstoff == {{Commons|Vitoria-Gasteiz}} * [http://www.vitoria-gasteiz.org/ Offisiell nettside] == Kjelder == <div class="references-small"> * ''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Vitoria, Spain|Vitoria, Spain]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 25. oktober 2009.'' </div> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byar i Baskarland]] [[Kategori:Skipingar i 1181]] [[Kategori:Busetnader grunnlagde på 1100-talet]] 0ha5f8at51dwe6j5gey1ecuts89ffjc 0 158216 3397302 2480667 2022-08-06T22:36:02Z Tsca 222 /* Viktige knutepunkt */ stavefejl wikitext text/x-wiki '''Europaveg 39 i Danmark''' ([[dansk språk|dansk]] ''Hirtshalsmotorvejen'') er den [[Danmark|danske]] delstrekninga av [[europaveg 39]] som går mellom [[Hirtshals]] og [[Ålborg]] i [[Danmark]]. Vegen er kring 60 km lang, det meste av strekninga er [[motorveg]]. Før [[1992]] hadde vegen namnet ''A14''. ==Viktige knutepunkt== [[Fil:Route_E39_in_Denmark_(Hjoerring)_ubt.JPG|mini|3: Hjørring C]] *[[Hirtshals]] {{Ferje}} frå [[Kristiansand]] *{{veg-DK||55}} til Ålborg *Åbyen {{Motorveg-S-start}} *{{vegkryss-fleirfeltsveg| 2|}} [[Hjørring]] N *{{vegkryss-fleirfeltsveg| 3|}} Hjørring C {{veg-DK||35}} til [[Frederikshavn]] *{{vegkryss-fleirfeltsveg| 4|}} Hjørring S *{{vegkryss-fleirfeltsveg| 5|}} [[Vrå]] *{{vegkryss-fleirfeltsveg| 6|}} [[Brønderslev]] C *{{vegkryss-fleirfeltsveg| 7|}} Brønderslev S *{{vegkryss-fleirfeltsveg| 8|}} [[Tylstrup]] *{{vegkryss-fleirfeltsveg| 9|}} [[Vestbjerg]] *{{vegkryss-fleirfeltsveg|10|}} [[Ålborg]]-Nørre Uttrup, {{lufthamn|[[Aalborg lufthamn]]}} *{{vegkryss-fleirfeltsveg|×|}} {{veg-DK|E|45}} [[Vendsyssel]] == Bakgrunnsstoff == *[http://www.google.no/search?q=Kristiansand+Hirtshals Ferjeinfo Kristiansand-Hirtshals] *[http://www.colorline.no/ Color Line] {{DEFAULTSORT:E039}} [[Kategori:Europaveg 39| ]] [[Kategori:Europavegar]] [[Kategori:Vegar i Danmark]] k5z0w5oskmeetrfj5irses87yq3l0kd 0 161526 3397363 2627097 2022-08-07T10:52:28Z EmausBot 18303 robot: fjerna 1 interwikilenkjer som er flytte til [[d:Q1873389]] på [[Wikipedia:Wikidata|Wikidata]] wikitext text/x-wiki '''Haute-contre''' er ei sjeldan form for ei høg [[tenor]]stemme, som var dominerande i fransk [[barokkmusikk]] og klassisk [[opera]] fram til siste halvdel av 1700-talet. Stemma vart hovudsakleg sungen av menn i soloroller, typisk helte- og elskovsroller. {{musikkspire}} [[Kategori:Røyster]] [[Kategori:Operaterminologi]] gb6tuco15fzyu4ibvkj3gos7mtqqvq6 0 178724 3397283 3396473 2022-08-06T13:22:18Z Ranveig 39 Ref-flikk wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Led Zeppelin | format = Studioalbum | artist = [[Led Zeppelin]] | utgjeve = 12. januar 1969 | innspelt = September–oktober 1968<ref name=lzlz>''Led Zeppelin'', Led Zeppelin, Atlantic Records, R2-536179, Super Deluxe Edition Box, 2014 Liner Notes, page 3.</ref> | studio = [[Olympic Studios]], London<ref name=lzlz /> | sjanger = {{hlist|[[Hard rock]]|[[heavy metal]]|[[bluesrock]]}} | lengd = 44:52 | selskap = [[Atlantic Records|Atlantic]]<ref name=lzlz /> | produsent = [[Jimmy Page]]<ref name=lzlz /> | førre = | førre år = | neste = ''[[Led Zeppelin II]]'' | neste år = 1969 | ymse = {{Singlar | namn = Led Zeppelin | format = Studioalbum | singel 1 = [[Good Times Bad Times]] / [[Communication Breakdown]] | singel 1 dato = 10. mars 1969 }} }} {{Platemeldingar | kritikk1 = [[AllMusic]] | kritikk1karakter = {{Rating|5|5}}<ref>[{{Allmusic|class=album|id=r11459/review|pure_url=yes}} Allmusic Review]</ref> | kritikk2 = ''[[magasinet Blender|Blender]]'' | kritikk2karakter = {{Rating|4|5}}<ref>[http://www.blender.com/guide/reviews.aspx?id=2234 Blender Review] {{webarchive |url=https://web.archive.org/web/20051122232708/http://www.blender.com/guide/reviews.aspx?id=2234 |date=22. november 2005 }}</ref> | kritikk3 = ''[[Entertainment Weekly]]'' | kritikk3karakter = A–<ref>{{cite web |author=Tom Sinclair |url=http://www.ew.com/ew/article/0,,458337,00.html |title=Houses of the Holy|work=Entertainment Weekly |date=20. juni 2003 |accessdate=1. januar 2012}}</ref> | kritikk4 = ''[[magasinet Oz|Oz]]'' | kritikk4karakter = (positiv)<ref>{{cite web |url=http://www.rocksbackpages.com/article.html?ArticleID=9592 |title=Oz Review |publisher=Rocksbackpages.com |accessdate=1. januar 2012}}</ref> | kritikk5 = ''[[Pitchfork Media]]'' | kritikk5karakter = 9.2/10<ref>{{cite web |url=http://pitchfork.com/reviews/albums/19418-led-zeppelin-led-zeppelin-led-zeppelin-ii-led-zeppelin-iii/ |title=Pitchfork Review |publisher=Pitchfork.com |date=12. juni 2014 |accessdate=17. juni 2014}}</ref> | kritikk7 = ''[[Rolling Stone]]'' (1969) | kritikk7karakter = (negativ)<ref name=Mendelsohn>{{cite web |author=John Mendelsohn |url=https://www.rollingstone.com/music/albumreviews/led-zeppelin-i-19690315 |title=Led Zeppelin I|work=Rolling Stone |date=15. mars 1969 |accessdate=1. januar 2012}}</ref> | kritikk8 = ''Rolling Stone'' (2001) | kritikk8karakter = {{Rating|5|5}}<ref>{{cite web |url=https://www.rollingstone.com/music/albumreviews/led-zeppelin-20010820 |title=Rolling Stone Review |work=Rolling Stone |accessdate=12. januar 2012}}</ref> | kritikk9 = ''[[The Rolling Stone Album Guide]]'' | kritikk9karakter = {{Rating|4|5}}<ref>{{cite web |url=https://www.rollingstone.com/music/artists/led-zeppelin/albumguide |title=Rolling Stone Artists - Led Zeppelin |work=Rolling Stone |accessdate=15. september 2012}}</ref> | kritikk10 = [[Sputnikmusic]] | kritikk10karakter = 3/5<ref>{{cite web |url=https://www.sputnikmusic.com/review/8171/Led-Zeppelin-Led-Zeppelin/ |title=Sputnikmusic Review |publisher=Sputnikmusic.com |date=12. juli 2006 |accessdate=1. januar 2012}}</ref> |MC = 97/100<ref>{{cite web|url=http://www.metacritic.com/music/led-zeppelin-i-remastered/led-zeppelin |title=Reviews for Led Zeppelin I [Remastered] by Led Zeppelin|publisher=[[Metacritic]]|accessdate=13. juli 2015}}</ref>}} '''''Led Zeppelin''''' er debutalbumet til det engelske rockebandet [[Led Zeppelin]]. Det vart spelt inn i oktober 1968 i [[Olympic Studios]] i London og gjeven ut på [[Atlantic Records]] den 12. januar 1969 i USA og 31. mars 1969 i Storbritannia. Albumet bestod av bidrag frå alle dei fire medlemmane i bandet og etablerte blandinga til Led Zeppelin av [[blues]] og rock. ''Led Zeppelin'' gav dei òg ein stor og lojal tilhengjarskare og var ei tidleg utgåve av den framveksande [[heavy metal]]-stilen som gjorde dei elska hos [[motkultur]]rørslene på begge sider av Atlanteren. Sjølv om albumet i starten fekk negative meldingar, selde det godt og er i dag langt meir kritikarrost. I 2003 vart albumet rangert på 29. plass på lista til ''[[Rolling Stone]]'' over dei 500 største albuma gjennom tidene. ==Bakgrunn== I august 1968 var det engelske rockebandet [[The Yardbirds]] oppløyst. Gitarist [[Jimmy Page]], den einaste gjenverande medlemmen i The Yardbirds, stod att med rettane til namnet til gruppa og forpliktinga om å spele fleire konsertar i Skandinavia.<ref name="rsbio">{{cite web |url= http://www.rollingstone.com/artists/ledzeppelin/biography|title= Led Zeppelin Biography |accessdate=2008-01-01 |work=Rolling Stone }}</ref> For det nye bandet sitt, rekrutterte Page bassist [[John Paul Jones]], vokalist [[Robert Plant]] og trommeslagar [[John Bonham]]. I løpet av september 1968 turnerte gruppa i Skandinavia som The New Yardbirds, og spelte gamle Yardbirds-songar samt nye songar som «[[Communication Breakdown]]», «[[I Can't Quit You Baby]]», «[[You Shook Me]]», «[[Babe I'm Gonna Leave You]]» og «[[How Many More Times]]».<ref>{{cite web |url=http://ledzeppelin.com/show/september-7-1968 |title=Concert on 7&nbsp;September&nbsp;1968 at Teen-Clubs, Denmark |accessdate=21. mars 2011|publisher=Led Zeppelin official website}}</ref> Månaden etter dei kom attende til England, oktober 1968, endra Page namnet på bandet til Led Zeppelin, og gruppa gjekk i [[Olympic Studios]] i London for å spele inn debutalbumet.<ref name="amgbio">{{cite web |url= {{Allmusic|class=artist|id=p4739|pure_url=yes}}|title= Led Zeppelin Biography| accessdate=21. mars 2011|last= Erlewine|first= Stephen Thomas|date= |work=|publisher=Allmusic}}</ref> ==Innspeling og produksjon== ===Innspelingar=== I eit intervju i 1990 sa Page at dei brukte om lag 36 timar i studio (over eit par veker) på å spele inn albumet (inkluder miksing).<ref>''[[Profiled|Led Zeppelin Profiled]]'' radio promo CD, 1990</ref><ref name="Welch">Welch, Chris (1994) ''Led Zeppelin'', London: Orion Books. ISBN 0-85797-930-3, s. 28, 37.</ref> Ein av hovudårsakene til at det tok så kort tid var at songane var godt innøvde av bandet og arrangert på førehand for turneen i Skandinavia månaden før.<ref name=Schulps>Dave Schulps, [http://www.iem.ac.ru/zeppelin/docs/interviews/page_77.trp Interview with Jimmy Page], ''[[Trouser Press]]'', oktober 1977.</ref> Som Page forklarte, «bandet hadde starta å utvikle arrangementa under den skandinaviske turneen og eg visste kva lyd eg ønskte. Det berre skjedde utruleg raskt.»<ref>Lewis, Dave and Pallett, Simon (1997) ''Led Zeppelin: The Concert File'', London: Omnibus Press. ISBN 0-7119-5307-4, s. 13.</ref> I tillegg, sidan bandet ikkje enno hadde signert avtalen med [[Atlantic Records]], betalte Page og manageren til Led Zeppelin, [[Peter Grant]], for innspelingane av eiga lomme, så dei hadde ikkje plateselskapet sine pengar til å bruke på studiotid.<ref name="Complete">Dave Lewis (1994), ''The Complete Guide to the Music of Led Zeppelin'', Omnibus Press, Omnibus Press, ISBN 0-7119-3528-9</ref> I eit anna intervju sa Page at han betalte for studiotida sjølv for å ha kunstnarisk fridom, «eg ønskte kunstnarisk kontroll i eit jarngrep, fordi eg visste nøyaktig kva eg ønskte med desse karane. Faktisk finansierte eg og gjorde ferdig heile albumet før me gjekk til Atlantic. ... Det var ikkje den vanlege soga der du får eit forskot for å lage eit album. Me møtte opp hos Atlantic med lydbanda i handa ... Reaksjonen til Atlantic var særs positiv. Eg meiner dei signerte oss, gjorde dei ikkje?»<ref name=page93>[http://www.iem.ac.ru/zeppelin/docs/interviews/page_93.gw Interview with Jimmy Page], ''[[Guitar World]]'' magazine, 1993</ref> Gruppa spelte visstnok inn songane sine for £1782.<ref name = Complete/><ref name="Wall">[[Mick Wall]] (2008), ''When Giants Walked the Earth: A Biography Of Led Zeppelin'', London: Orion, s. 52.</ref> Led Zeppelin-ekspert Dave Lewis merka seg at «kanskje med unntak av dei 12 timane det tok [[the Beatles]] å spele inn [[Please Please Me|det første albumet]] sitt i [[Abbey Road Studios|Abbey Road]], har sjeldan studiotid vorte utnytta så økonomisk. Debutalbumet gav dei meir enn £3,5&nbsp;millionar, litt mindre enn 2000 gonger meir enn dei investerte!»<ref name = Complete/> For innspelinga spelte Page på ein [[psykedelisk]] lakkert [[Fender Telecaster]], ei gåve frå [[Jeff Beck]] etter at Page anbefalte venen til the [[Yardbirds]] i 1965 som ein potensiell erstattar for [[Eric Clapton]] på sologitar.<ref name="JPinterview">Steven Rosen, [http://www.modernguitars.com/archives/003340.html 1977 Jimmy Page Interview], ''Modern Guitars'', 25 May 2007 (originalt juli 1977, i ''[[Guitar Player]]'').</ref> Dette var ein annan gitar enn dei han nytta på seinare album (hovudsakleg ein [[Gibson Les Paul]]). Page spelte Telecasteren gjennom ein [[Supro]]-[[forsterkar]].<ref name="JPinterview"/> Han nytta òg ein [[Gibson J-200]], lånt av [[Big Jim Sullivan]], for dei akustiske songane på albumet.<ref name="JPinterview"/> For «[[Your Time Is Gonna Come]]» nytta han ein ustemd Fender 10-strengsgitar.<ref name="JPinterview"/> ===Produksjon=== ''Led Zeppelin'' vart produsert av Jimmy Page med [[Glyn Johns]] som lydteknikar. Johns hadde tidlegare arbeidd med [[The Beatles]], [[The Rolling Stones]] og [[The Who]]. I følgje Page, «Det første albumet er eit livealbum, det er verkeleg det, og det vart gjort slik med vilje. Det har ekstra lydspor, men originalspora er spela inn live.»<ref name="Uncut09">“I first met Jimmy on Tolworth Broadway, holding a bag of exotic fish...”, ''[[Uncut]]'', Januar 2009, s. 42.</ref> Page nytta visstnok den naturlege atmosfæren i rommet for å forsterke klangen og teksturen på plata og demonstrerte nyskapingar innan lydopptak som han hadde lært medan han var studiomusikar. Fram til seint i 1960-åra, plasserte dei fleste produsentane mikrofonar direkte føre forsterkarar og trommer. For ''Led Zeppelin'' utvikla Page ideen om å plassere mikrofonar i tillegg eit stykke unna forsterkarane (så langt som 7 meter) og så fange balansen mellom dei to. Ved å nytte denne teknikken vart Page ein av dei første produsentane som fanga lyden på denne måten.<ref name="LightShade">Tolinski, Brad; Di Bendetto, Greg (Januar 1998). "Light and Shade". ''Guitar World''.</ref><ref name=RS2006/> Eit anna kjend detalj på albumet var «lekkasje» av innspelinga av vokalen til Plant. I eit intervju i ''Guitar World'' i 1998 sa Page at «Stemma til Robert var så ekstremt kraftig, og som følgje av dette hamna vokalen på nokre av dei andre lydspora. Men merkeleg nok høyrest det ut som lekkasjen er gjort med vilje.»<ref name="LightShade"/> På songen «[[You Shook Me]]» nytta Page «[[baklengs ekko]]». Dette gjer at ein høyrer ekkoet før sjølve lyden (i staden for etter lyden), og dette får ein ved å snu om lydbandet og skape eit ekko på eit anna lydspor, så snu lydbandet igjen og få ekkoet før lydsignalet.<ref name="LightShade"/> Albumet var eit av dei første albuma som berre vart gjeven ut i stereo, medan det på denne tida var vanleg å gje ut albuma i både mono- og stereoversjonar.<ref name = Complete/> ==Plateomslag== [[Image:Hindenburg burning.jpg|thumb|The ''Led Zeppelin'' album cover depicts the ''[[LZ 129 Hindenburg|Hindenburg]]'' airship seconds after catching fire]] Bilete på framsida av ''Led Zeppelin'' vart valt ut av Page, og syner eit svartkvittbilete av luftskipet ''[[LZ 129 Hindenburg|Hindenburg]]'' i brann. Biletet refererer til namnet på gruppa:<ref name = Complete/> då Page, [[Jeff Beck]] og [[Keith Moon]] og [[John Entwistle]] frå [[The Who]] diskuterte ideen om å danne ei gruppe i lag, spøkte Moon med at «det vil truleg gå over som ein blyballong (lead balloon)», og Entwistle skal visstnok ha svart «...a lead zeppelin!» Bilete på baksida av plateomslaget vart teken av det tidlegare Yardbirds-medlemmen [[Chris Dreja]].<ref name = Complete/> Heile plateomslaget vart koordinert av [[George Hardie]], som bandet skulle arbeide med på framtidige plateomslag.<ref name = Complete/> ==Komposisjonar== Songar som «[[Good Times Bad Times]]», «[[Dazed and Confused]]» og «[[Communication Breakdown]]» hadde ein særeigen tung stil som var uvanleg på slutten av 1960-åra. På ''Led Zeppelin'' finn ein òg akustisk gitar av Page på «[[Black Mountain Side]]», og ei blanding av akustisk og elektrisk gitar på «[[Babe I'm Gonna Leave You]]». «[[Dazed and Confused]]» var basert på song av Jake Holmes frå 1967 og vert ofte rekna som den sentrale songen på albumet. Arrangementet består av ein fallande bass av Jones, tung tromming av Bonhan og forvrengde gitarriff og soloar av Page. Page spelar òg gitar med ein fiolinboge (etter ein ide av [[David McCallum Sr.]], som Page hadde møtt i tida som studiomusikar).<ref>Welch, Chris (ed.) ''Led Zeppelin: Dazed and Confused, the Stories Behind Every Song''. (Page 23) Thunder's Mouth Press, 1998 ISBN 1-56025-188-3</ref> Den same teknikken vart òg nytta på «[[How Many More Times]]», ein song som inneheld eit «[[Bolero]]»-riff og ein improvisert [[kadens]].<ref name = Complete/> «Dazed and Confused» vart ein av signaturlåtane til Led Zeppelin i fleire år framover. Mange av dei tidlege songane til Led Zeppelin var basert på bluesstandarar, og albumet inneheld tre songar komponerte av andre: «[[You Shook Me]]» og «[[I Can't Quit You Baby]]», begge av [[blues]]artist [[Willie Dixon]]; og «[[Babe I'm Gonna Leave You]]».<ref name = Complete/> Den sistnemnde trudde gitarist [[Jimmy Page]] feilaktig var ein tradisjonell [[folkesong]] ha hadde høyrt på ei [[Joan Baez]]-plate, men i røynda var songen skriven av [[Anne Bredon]] i 1950-åra.<ref name = Complete/> Dixon vart derimot tilskriven som komponist på dei to songane på albumet. ==Mottaking== Albumet vart marknadsført i fleire musikkaviser med slagordet «Led Zeppelin&nbsp;— the only way to fly».<ref name = Complete/> Det fekk i starten dårleg kritikk. ''[[Rolling Stone]]'' skreiv mellom anna bandet gav «lite som tvillingen, the [[Jeff Beck Group]], ikkje sa like bra eller betre tre månader sidan ... Det ser ut til at visste dei vil fylle tomrommet etter [[Cream]], så må dei finne ein produsent, redaktør og betre songar verdige for det samla talentet deira.»<ref>''[[Rolling Stone]]'', 15. mars 1969.</ref><ref name="Snow1990">Mat Snow, “Apocalypse Then”, ''[[magasinet Q|Q]]'', desember 1990, s. 74-82.</ref> Dei kalla òg Plant «like [[snobb]]ete som [[Rod Stewart]], men ikkje i nærleiken like spanande.»<ref name="BBC">[http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/6989929.stm BBC News 12 September 2007]</ref> John Paul Jones sa seinare: {{quote|Me fekk dårleg omtale i pressa på den tida. Ingen ville ha noko med oss å gjere av ein eller annan grunn. Me kom til Amerika og las meldinga i Rolling Stone for det aller første albumet, som omtalte oss som nok eit hypa britisk band. Me kunne ikkje tru det. Me var naive og trudde me hadde gjort eit bra album og at me gjorde det bra, så kjem denne vondskapen fykande. Me forstod ikkje kvifor eller kva me hadde gjort dei. Etter dette var me veldig varsame med pressa, som vart ein høne-og-egget-situasjon. Me unngjekk dei, så dei unngjekk oss. Det var berre fordi me gjorde mange konsertar me fekk rykte på oss som eit godt konsertband.<ref name = "Snow1990" />}} Som rockejournalist [[Cameron Crowe]] skreiv fleire år seinare: «Det var ei tid for [[supergruppe]]r, band med intensiv publisitet som berre så vidt klarte bragdene, og Led Zeppelin måtte i starten kjempe seg oppover for å syne at dei var ekte.»<ref name=complete2>Liner notes by [[Cameron Crowe]] for ''[[The Complete Studio Recordings av Led Zeppelin|The Complete Studio Recordings]]''</ref> Det var derimot ikkje berre negativ omtale av albumet. I Storbritannia fekk albumet strålande kritikk i ''[[Melody Maker]]''. [[Chris Welch]] skreiv i ei melding kalla «Jimmy Page triumphs&nbsp;— Led Zeppelin is a gas!»: «songane deira lener seg ikkje berre mot opplagde bluesriff, sjølv om dei veit korleis dei skal spele dei, dei unngår den utmagra svakheita til mange av dei såkalla britiske bluesbanda.»<ref name = "Welch" /> Albumet selde særs godt. Det kom ut i januar 1969 i Amerika, samstundes med den første turneen deira i USA. Før dette hadde Atlantic Records distribuert nokre få hundre eksemplar av albumet til viktige radiostasjonar og kritikarar. Positive reaksjonar på innhaldet, samt gode reaksjonar etter dei første konsertane, gjorde at det vart bestilt 50&nbsp;000 kopar av albumet på førehand.<ref name = Complete/> I løpet av to månader etter albumet kom ut, nådde det Topp 10 på Billboard-lista.<ref name="RSbio">{{cite web|url= http://www.rollingstone.com/artists/ledzeppelin/biography|title= Led Zeppelin Biography| accessdate=21. mars 2011|work=Rolling Stone }}</ref> Albumet låg på Billboard-lista i 73 veker og på den britiske lista i 79 veker. I 1975 hadde albumet selt for $7&nbsp;000&nbsp;000.<ref name="Billboard">[http://web.archive.org/20070817022906/www.billboard.com/bbcom/discography/index.jsp?pid=5047&aid=10331 Billboard discography]</ref> ==Ettermæle== Suksessen og påverknaden til albumet vert i dag vidt vedkjent, sjølv av kritikarane som i starten var skeptiske. I 2006 skreiv til dømes ''Rolling Stone'' at <blockquote>[Albumet] var ulikt alt anna. Arrangement var meir utforma enn dei til [[Cream]] eller [[Jimi Hendrix]], og musikalsk var det ikkje like tungvint som [[Iron Butterfly]] eller bombastisk som [[Vanilla Fudge]]. Den næraste samanlikninga kan vere til [[MC5]] eller [[the Stooges]]—begge frå [[Michigan]]—som likevel ikkje var like polerte og overlegent dyktige som Led Zeppelin, og Led Zeppelin hadde heller ikkje den politiske, sosiale eller konservative kjenslegheita til desse banda. Det dei derimot hadde var potensialet for eit massivt publikum.<ref name=RS2006>{{cite journal |last=Gilmore |first=Mikal |title=The Long Shadow of Led Zeppelin |work=Rolling Stone |issue=1006 |date=10 August 2006 |url=http://www.rollingstone.com/news/story/11027261/the_long_shadow_of_led_zeppelin/print |accessdate=21. mars 2011}}</ref></blockquote> I følgje Lewis: <blockquote>Tida har ikkje gjort noko for å minske kvaliteten til eit av dei beste debutalbuma som nokon gong er spelt inn. Det er ein naudsynheit og entusiasme i framføringa deira som har ein tidlaus sjarm. Dei ni songane er ein kraftprestasjon, men likevel ofte med finurleg dynamikk ... Og la oss ikkje gløyme at med dette albumet, så finn Page nærast opp gitarriffet som ein viktig del av låtskrivinga.<ref name=Complete/></blockquote> I 2003 plasserte [[VH1]] ''Led Zeppelin'' på 44. plass på lista over dei største albuma gjennom tidene, medan ''[[Rolling Stone]]'' rangerte det på 29. plass på deira liste over dei 500 største albuma. Det vert i dag rekna som eit viktig vendepunkt i utviklinga av [[hardrock]] og [[heavy metal]].<ref>[{{Allmusic|class=album|id=r11459|pure_url=yes}} Review by Allmusic]</ref> ''[[The Times]]'' inkluderte albumet på lista si over den 100 beste albuma gjennom tidene.<ref>{{cite web | url=http://www.rocklistmusic.co.uk/times100.htm | title=The Times: The 100 Best Albums of All Time&nbsp;— December 1993| accessdate=21. mars 2011 |work=The Times}}</ref> I 2004 vart albumet innlemma i [[Grammy Hall of Fame Award]].<ref>{{cite web | url=http://www.grammy.com/Recording_Academy/Awards/Hall_Of_Fame/#l | title=The Grammy Hall of Fame Award | accessdate=21. mars 2011| publisher=National Academy of Recording Arts and Sciences}}</ref> ''[[musikkmagasinet Q|Q]]'' hadde albumet med på lista si over «Musikken som endra verda» i 2004.<ref>{{cite news| title = The Music That Changed The World (Part One: 1954&nbsp;– 1969)|work=Q Magazine special edition| location = UK| date = januar | year = 2004}}</ref> Albumet er òg ein del av boka ''[[1001 Albums You Must Hear Before You Die]]''.<ref name="1001albums">{{cite news|first=Robert |last=Dimery |title=[[1001 Albums You Must Hear Before You Die]].|publisher=Universe|place= New York, NY |ISBN=0-7893-1371-5 |page=910 |date=7. februar 2006}}</ref> ''[[magasinet Classic Rock|Classic Rock]]'' plasserte albumet på 81. plass på lista deira over dei 100 største britiske rockealbuma gjennom tidene,<ref>{{cite web | url=http://www.rocklistmusic.co.uk/steveparker/classicrock2.htm | title=Classic Rock - 100 Greatest British Rock Album Ever&nbsp;— April 2006| accessdate=2009-02-10 |work=Classic Rock}}</ref> medan ''[[Uncut]]'' hadde albumet på 7. plass på lista si over dei 100 beste debutalbuma.<ref>{{cite news| title = 100 Greatest Debut Albums|work=Uncut Magazine| location = UK| date = august | year = 2006}}</ref> ''[[Rock and Roll Hall of Fame]]'' plasserte albumet på 165. plass på lista si over dei 200 beste albuma gjennom tidene.<ref>{{cite web | url=http://www.definitive200.com/200_list.php | title=The Definitive 200 | accessdate=21. mars 2011|work=Rock and Roll Hall of Fame |archiveurl = http://web.archive.org/web/20070813004137/http://www.definitive200.com/200_list.php <!-- Bot retrieved archive --> |archivedate = 13. august 2007}}</ref> ==Innhald== {{sporliste | overskrift = Side ein | låtskrivar = ja | tittel1 = [[Good Times Bad Times]] | låtskrivar1 = [[John Bonham]], [[John Paul Jones]], [[Jimmy Page]] | lengd1 = 2:47 | tittel2 = [[Babe I'm Gonna Leave You#Led Zeppelin-utgåva|Babe I'm Gonna Leave You]] | låtskrivar2 = Page, [[Robert Plant]], [[Anne Bredon]] | lengd2 = 6:41 | tittel3 = [[You Shook Me]] | låtskrivar3 = [[Willie Dixon]], [[J. B. Lenoir]] | lengd3 = 6:30 | tittel4 = [[Dazed and Confused]] | låtskrivar4 = Page | lengd4 = 6:27 }} {{sporliste | overskrift = Side to | låtskrivar = ja | tittel1 = [[Your Time Is Gonna Come]] | låtskrivar1 = Jones, Page | lengd1 = 4:34 | tittel2 = [[Black Mountain Side]] | låtskrivar2 = Page | lengd2 = 2:13 | tittel3 = [[Communication Breakdown]] | låtskrivar3 = Bonham, Jones, Page | lengd3 = 2:30 | tittel4 = [[I Can't Quit You Baby]] | låtskrivar4 = Dixon | lengd4 = 4:43 | tittel5 = [[How Many More Times]] | låtskrivar5 = Bonham, Jones, Page | lengd5 = 8:28 }} «How Many More Times» vart oppført som 3:30 på plateomslaget med vilje av Jimmy Page for å prøve å lure radiostasjonar til å spele songen. Det er sagt at [[Robert Plant]] deltok i låtskrivinga, men ikkje vart ført opp på plateomslaget fordi den førre platekontrakten hans ikkje hadde gått ut enno.<ref name="Complete"/> Dette er derimot drege i tvil av Mick Wall, forfattaren av Led Zeppelin-biografien ''[[When Giants Walked the Earth]]''. ===Bonusplate med luksusutgåva frå 2014=== {{Sporliste | overskrift = Live&nbsp;– [[Olympia i Paris|Olympia]] i [[Paris]] i [[Frankrike]], 10. oktober 1969 | tittel1 = Good Times Bad Times/Communication Breakdown | lengd1 = 3:52 (CD)* | låtskrivar1 = {{hlist|Page|Jones|Bonham|Plant}} | tittel2 = I Can't Quit You Baby | lengd2 = 6:41 | låtskrivar2 = Dixon | tittel3 = [[Heartbreaker av Led Zeppelin|Heartbreaker]] | lengd3 = 3:50 | låtskrivar3 = {{hlist|Page|Plant|Jones|Bonham}} | tittel4 = Dazed and Confused | lengd4 = 15:01 | låtskrivar4 = Page, inspirert av Jake Holmes | tittel5 = [[White Summer]]/Black Mountain Side | lengd5 = 9:19 | låtskrivar5 = Page | tittel6 = You Shook Me | lengd6 = 11:56 | låtskrivar6 = {{hlist|Dixon|Lenoir}} | tittel7 = [[Moby Dick av Led Zeppelin|Moby Dick]] | lengd7 = 9:51 | låtskrivar7 = {{hlist|Bonham|Jones|Page}} | tittel8 = How Many More Times | lengd8 = 10:43 | låtskrivar8 = {{hlist|Page|Jones|Bonham}} | total lengd = 1:11:12 }} ==Medverkande== ;Led Zeppelin *[[Jimmy Page]]&nbsp;– [[Akustisk gitar|akustisk]], [[Elektrisk gitar|elektrisk]] og [[Pedalsteelgitar|pedalsteel]] gitar, korvokal, produksjon *[[Robert Plant]]&nbsp;– solovokal og [[munnspel]] *[[John Bonham]]&nbsp;– trommer, [[pauke]], korvokal *[[John Paul Jones]]&nbsp;– bassgitar, [[orgel]], klaverinstrument, korvokal ;Andre medverkande *[[Viram Jasani]]&nbsp;– [[tabla]] på «Black Mountain Side» ==Salslister== ;Album {| class="wikitable sortable" !Liste (1969) !align="center"|Høgaste plassering |- | Kanadiske ''RPM'' Top 100 Chart<ref name="Canadian rpm chart">{{cite web | url = http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?&file_num=nlc008388.5957&volume=11&issue=8&issue_dt=April%2021%201969&type=1&interval=24&PHPSESSID=hrg50o22lgammqcogv27ve6d95 | title = RPM Albums Chart - 21&nbsp;April&nbsp;1969 |work=RPM | accessdate = 21. mars 2011}}</ref> |align="center"|11 |- | Britisk albumliste<ref name="UK albums chart">{{cite web | url = http://www.chartstats.com/albuminfo.php?id=2422 | title = Top 100 Albums - 10&nbsp;May&nbsp;1969 | publisher=chartstats.com | accessdate = 21. mars 2011|archiveurl=http://archive.is/xXus|archivedate=2012-05-24}}</ref> |align="center"|6 |- | Amerikanske ''Billboard'' Topp 200 |align="center"|10 |- | Fransk albumliste<ref name="French albums chart">{{cite web | url = http://www.infodisc.fr/ | title = Top 100 Albums - 1969 | publisher=infodisc.fr | accessdate = 21. mars 2011}}</ref> |align="center"|115 |- | Japansk albumliste <ref name="Japanese albums chart">{{cite web | url = http://www.oricon.co.jp/ | title = Top 100 Albums - 1969 | publisher=Oricon | accessdate = 21. mars 2011}}</ref> |align="center"|36 |- |} {| class="wikitable sortable" !Liste (1970) !align="center"|Høgaste plassering |- | [[VG-lista]] i Noreg<ref name="Norwegian albums chart">{{cite web | url = http://norwegiancharts.com/showitem.asp?interpret=Led+Zeppelin&titel=Led+Zeppelin&cat=a | title = Top 20 Albums - 8&nbsp;February&nbsp;1970 | publisher=norwegiancharts.com | accessdate = 21. mars 2011}}</ref> |align="center"|16 |- | Spansk albumliste<ref name="Spanish albums chart">{{cite web | url = http://www.promusicae.es/english.html | title = Top 100 Albums - 21&nbsp;February&nbsp;1970 | publisher=PROMUSICAE | accessdate = 21. mars 2011}}</ref> |align="center"|1 |- | Tysk albumliste |align="center"|32 |- | Australske ''Go-Set'' Top 20<ref name="Australian album chart">{{cite web | url = http://www.poparchives.com.au/gosetcharts/1970/19700523.html#albums | title = Top 20 Albums - 23&nbsp;May&nbsp;1970 |work=Go Set | accessdate = 21. mars 2011}}</ref> |align="center"|9 |- |} ==Salstrofé== {{Certification Table Top}} {{Certification Table Entry|region=Australia|type=album|artist=Led Zeppelin|title=Led Zeppelin|award=Platina|number=2|relyear=1969|certyear=1969}} {{Certification Table Entry|region=Argentina|type=album|artist=Led Zeppelin|title=Led Zeppelin|award=Gull|relyear=1969}} {{Certification Table Entry|region=Canada|type=album|aritst=Led Zeppelin|title=Led Zeppelin|award=Diamant|relyear=1969}} {{certification Table Entry|title=Led Zeppelin|type=album|artist=Led Zeppelin|relyear=1982|region=France|award=Gull|salesamount=210,875|salesref=<ref name=FRGD>{{cite web|url=http://www.infodisc.fr/CDCertif_O.php?debut=400|title=Les Albums Or|publisher=[[SNEP]]|work=infodisc.fr|accessdate=23. juli 2018|deadurl=yes|archiveurl=https://web.archive.org/web/20111018005836/http://www.infodisc.fr/CDCertif_O.php?debut=400|archivedate=18. oktober 2011|df=dmy-all}}</ref>}} {{Certification Table Entry|region=Italy|type=album|aritst=Led Zeppelin|title=Led Zeppelin|award=Gull|relyear=1969}} {{Certification Table Entry|region=Netherlands|type=album|aritst=Led Zeppelin|title=Led Zeppelin|award=Gull|relyear=1969}} {{Certification Table Entry|region=Spain|type=album|aritst=Led Zeppelin|title=Led Zeppelin|award=Platina|relyear=1969}} {{Certification Table Entry|region=Switzerland|type=album|aritst=Led Zeppelin|title=Led Zeppelin|award=Gull|relyear=1969}} {{Certification Table Entry|region=United Kingdom|type=album|aritst=Led Zeppelin|title=Led Zeppelin|award=Platina|number=2|relyear=1969}} {{Certification Table Entry|region=United States|type=album|aritst=Led Zeppelin|title=Led Zeppelin|award=Platina|number=8|relyear=1969}} {{Certification Table Bottom}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Led Zeppelin (album)|Led Zeppelin (album)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 21. mars 2011.'' {{refslutt}} {{Reflist|3}} {{RS500-2020|101 | album = Led Zeppelin | artist = Led Zeppelin | førre album = [[The Clash av The Clash|The Clash]] | førre artist = [[The Clash]] | neste album = [[Music from Big Pink]] | neste artist = [[The Band]] }} {{RS500|29 | album = Led Zeppelin | artist = Led Zeppelin | førre album = [[Blue av Joni Mitchell|Blue]] | førre artist = [[Joni Mitchell]] | neste album = [[Who's Next]] | neste artist = [[The Who]] }} {{Led Zeppelin}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Debutalbum frå 1969]] [[Kategori:Led Zeppelin-album]] [[Kategori:Album produserte av Jimmy Page]] [[Kategori:Atlantic Records-album]] [[Kategori:Grammy Hall of Fame Award]] [[Kategori:Polydor Records-album]] [[Kategori:Warner Music Group-album]] [[Kategori:Beste album gjennom tidene hos Rolling Stone 2012| 029]] [[Kategori:Beste album gjennom tidene hos Rolling Stone 2020| 101]] i0qsx8yjwr3azkf6h3bjiv83h9ra6ex 0 188555 3397288 3061537 2022-08-06T13:28:37Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{Geoboks|elv | namn = Eden | bilete = RiverEden 003.jpg | bilettekst = Eden i Appleby i Westmorland | etymologi = keltisk ''vatn'' eller ''strøymande'' | land = England | stat_flag = 1 | lengd = 145 | vassføring_stad = Sheepmount i [[City of Carlisle|Carlisle]] | middelvassføring = 51.82 | vassføring_maks = 1500 | vassføring_maks_merknad = maks vassføring i jan. 2005 | vassføring1_stad = Temple Sowerby | middelvassføring1 = 14.44 | kjelde_stad = [[Mallerstang]] | munning stad = [[Solway Firth]] | munning lat_d = 54 | munning lat_m = 56 | munning lat_s = 47 | munning lat_NS = N | munning long_d = 3 | munning long_m = 3 | munning long_s = 47 | munning long_EW = W | tilløp venstre = [[Caldew]] | tilløp venstre1 = [[Petteril]] | tilløp venstre2 = [[Eamont]] | tilløp høgre = [[Irthing]] }} '''Eden''' er ei elv i [[Cumbria]] i [[England]]. Ho startar sør for [[Kirkby Stephen]], og renn ut i havet ved [[Solway Firth]]. Den totale lengda er omkring 145 km. Elva har utspringet sitt i området mellom [[Lake District]] og [[Penninane]]. Det første stykket har dalen ho renn gjennom, kjent som Eden Valley, bratte sider. Når ho når [[Appleby-in-Westmorland]] opnar dalen seg, og Eden tek imot vatn frå ei rekkje mindre bekker som renn ut frå Penninane i aust og frå elver som renn frå sjøane i vest. Blant sideelvane hennar finn ein [[Lyvennet]], [[Water of Leith|Leith]] og [[Eamont]]. Ho heldt fram nordover forbi fornminnet [[Long Meg and Her Daughters]], og gjennom dei tynt folkesette jordbruksområda i Cumbria. Etter å ha runne gjennom [[Wetheral]] går ho gjennom [[Carlisle]], og møter [[Caldew]] ved [[Hadrianmuren]]. Ho renn så ut i Solway Firth ikkje langt frå munningen til [[Esk]]. [[Fil:River Eden - geograph.org.uk - 195910.jpg|mini|venstre|Eden nedanfor Wallace Field]] [[Romersk Britannia|Romarane]] kalla elva ''Ituna''. Ho har gjeve namn til Eden Valley og til distriktet [[distriktet Eden i Cumbria|Eden]]. == Bakgrunnsstoff == {{commonskat}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elvar i Cumbria]] flp9zjeewmwhrujm6qgunncu7vjrr05 0 196624 3397352 3332384 2022-08-07T09:58:09Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Seven Years in Tibet | format = Singel | artist = [[David Bowie]] | album = [[Earthling]] | utgjeve = 18. august 1997 | studio = Looking Glass, New York City | sjanger = [[Rock]] | lengd = 4:01 | selskap = [[Bertelsmann Music Group|BMG]]/[[Arista Records|Arista]] | produsent = [[David Bowie]], [[Reeves Gabrels]], [[Mark Plati]] | førre = «[[Dead Man Walking av David Bowie|Dead Man Walking]]» | førre år = 1997 | neste = «[[Pallas Athena av David Bowie|Pallas Athena]]» | neste år = 1997 }} «'''Seven Years in Tibet'''» er ein song og singel av [[David Bowie]] og [[Reeves Gabrels]] frå 1997 på albumet ''[[Earthling]]''. I somme land vart det gjeve ut ein versjon sungen av Bowie på mandarin-kinesisk. ==Song utvikling== «Seven Years in Tibet» vart spelt inn mellom august og november 1996 under innspelinga for ''Earthling''-innspelinga.{{sfn|O'Leary|2019|pp=422–424}} Han byrja som ein [[Reeves Gabrels]]-instrumental kalla «Brussels», som Bowie ikkje likte særskild mykje, men etter kvart overtydde Gabrels Bowie om å halde på han.{{sfn|O'Leary|2019|pp=422–424}} Arbeidstittelen til songen var «Biscuit Lady» og opningslinjene var frå ein falsk Internett-artikkel om ei kvinne som vart skadd av ein kjeksboks som eksploderte og trudde at bitar av kjeksdeigen som landa på hovudet hennar var hjernen hennar som rann ut av hovudet.{{sfn|O'Leary|2019|pp=422–424}} til slutt vart songen om ein «ung tibetansk munk som nettopp var blitt skoten» etter at Bowie leste somme av foredraga til [[Dalai Lama]].{{sfn|O'Leary|2019|pp=422–424}} Bowie valde namnet på songen etter å ha lese boka ''[[Seven Years in Tibet]]'' (1952), og sjølv om ein [[filmen Seven Years in Tibet (1997)|film med same namn]] som òg var baser tpå boka kom ut i 1997, hadde denne ingen samband med songen til Bowie.{{sfn|Pegg|2016|pp=239–239}} Bowie spelte inn ein versjon av songen sungen på [[mandarin-kinesisk]], med tekst omsett av [[Lin Xi]] og gjeve ut under namnet «A Fleeting Moment» i somme område.{{sfn|Pegg|2016|pp=239–239}} ==Konsertopptak== Bowie framførte songen på konserten i høve 50-årsdagen hans i januar 1997 i lag med [[Dave Grohl]] rå [[Foo Fighters]].{{sfn|Pegg|2016|pp=239–239}} Bowie spelte òg songen på GQ Awards i New York City den 15. oktober 1997, ei utgåve som sidan kom ut på konsertalbumet ''[[LiveAndWell.com]]'' i 2000.{{sfn|Pegg|2016|pp=239–239}} ==Andre utgjevingar== «Mandarin-versjonen» kom ut på bonusplata til ''Digibook Expanded Edition'' av ''[[Earthling]]'' i 2004. I Hong Kong kom han òg ut på ei eiga bonusplate som følgde ''Earthling'' i 1997. ==Salslister== «Seven Years in Tibet» nådde 61. plassen i Storbritannia,<ref>{{cite web | url=https://www.officialcharts.com/search/singles/seven-years-in-tibet/ | title=OFFICIAL SINGLES CHART RESULTS MATCHING: SEVEN YEARS IN TIBET | access-date=23. desember 2020}}</ref> og var den siste songen som gjekk til topps i Hong Kong før Kina tok over byen i juni 1997.{{sfn|Pegg|2016|pp=239–239}} ==Innhald== All tekst skriven av [[David Bowie]], utanom «Seven Years in Tibet (Mandarin versjon)» av [[Albert Leung|Lin Xi]].<br/>All musikk av David Bowie og [[Reeves Gabrels]], utanom «Pallas Athena (live)» av David Bowie. ===7" single: RCA / 74321 51254 7 (Storbritannia)=== # «Seven Years in Tibet (edit)» – 4:01 # «Seven Years in Tibet (Mandarin version)» – 3:58 ===RCA / 74321 51255 2 (Storbritannia)=== # «Seven Years in Tibet (edit)» – 4:01 # «Seven Years in Tibet (Mandarin version)» – 3:58 # «[[Pallas Athena av David Bowie|Pallas Athena (live)]]» – 8:18 * Òg tilgjengeleg som avgrensa digipak (RCA / 74321 51254 2) ==Medverkande== * '''[[Plateprodusent|Produsent]]ar:''' ** David Bowie ** [[Mark Plati]] (medprodusent) ** [[Reeves Gabrels]] (medprodusent) * '''Musikarar''': ** David Bowie{{snd}}vokal, gitar, saksofon, [[sampling i musikk|samplingar]], klaverinstrument ** [[Reeves Gabrels]]{{snd}}[[Computer programmering|programmering]], [[synthesizer]], real and [[sampling i musikk|sampla]] gitarar, vokal ** [[Mark Plati]]{{snd}}programmering, [[musikksløyfe|bandsløyfer, samplingar, klaverinstrument ** [[Gail Ann Dorsey]]{{snd}}bassgitar, vokal ** [[Zachary Alford]]{{snd}}[[musikksløyfe|trommesløyfer]], akustisk trommer, [[perkusjon|elektronisk perkusjon]] ** [[Mike Garson]]{{snd}}klaverinstrument, piano ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Seven Years In Tibet (song)|Seven Years In Tibet (song)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. september 2021.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' *{{cite book|last=Pegg|first=Nicholas|title=The Complete David Bowie|url=https://books.google.com/books?id=LqFkDQAAQBAJ|publisher=[[Titan Books]]|location=London|edition=revised and updated|year=2016|isbn=978-1-78565-365-0}} *{{cite book|title=Ashes to Ashes The Songs of David Bowie 1976–2016|first=Chris|last=O'Leary|publisher=[[Repeater Books]]|year=2019|isbn=9781912248308}} {{fotnoteliste}} {{refslutt}} {{David Bowie-singlar}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:David Bowie-songar]] [[Kategori:Singlar frå 1997]] [[Kategori:Songar skrivne av David Bowie]] [[Kategori:Songar skrivne av Reeves Gabrels]] [[Kategori:Songar produserte av David Bowie]] [[Kategori:Songar frå 1997]] romoj9jxt2meg57sdxnpjpd2re698ai 0 207369 3397334 3383642 2022-08-07T09:49:32Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{år etter tema|1932|vitskap}} '''Vitskapsåret 1932''' er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte [[vitskap]] i [[1932]]. ==Hendingar== ===[[Biologi]]=== * [[J. B. S. Haldane]] publiserte ''[[The Causes of Evolution]]'' (om årsaker til evolusjonen), som samlar [[Gregor Johann Mendel|Mendel]]s genetikk med [[evolusjon]]steorien. ===[[Fysikk]]=== * [[Kennedy-Thorndikes eksperiment]] viste at målt tid og lengd blir påverka av rørsle, heilt i tråd med [[den spesielle relativitetsteorien]]. * [[James Chadwick]] oppdaga [[nøytron]]et. ==Prisvinnarar== *[[Copleymedaljen]]: [[George Ellery Hale]] *[[Darwinmedaljen]]: [[Carl Correns]] *[[De Morgan-medaljen]]: [[Bertrand Russell]] *[[Nobelprisen]]:<ref>{{Kjelde www |url = http://nobelprize.org/nobel_prizes/lists/all/index.html |tittel = Nobelprisen |vitja = 2011-04-10 |utgiver = |dato = }}</ref> **[[Nobelprisen i fysikk|Fysikk]]: [[Werner Heisenberg]] **[[Nobelprisen i kjemi|Kjemi]]: [[Irving Langmuir]] **[[Nobelprisen i fysiologi eller medisin|Fysiologi/Medisin]]: [[Charles Sherrington]], [[Edgar Adrian]] *[[Wollastonmedaljen]]: [[Johan Herman Lie Vogt]]<ref>{{Kjelde www |url = http://www.geolsoc.org.uk/gsl/society/history/page750.html |tittel = Geological Society |vitja = 2011-04-14 }}</ref> ==Fødde== * [[16. januar]] - [[Dian Fossey]], [[USA|amerikansk]] zoolog (død {{VÅ|1985}}) * [[26. april]] - [[Michael Smith]], [[Storbritannia|britisk]]-[[Canada|canadisk]] kjemikar, nobelprisvinnar {{VÅ|1993}} (død {{VÅ|2000}}) * [[15. august]] - [[Robert Lull Forward]], amerikansk [[science fiction]]-forfattar og fysikar (død {{VÅ|2002}}) * [[18. september]] - [[Nikolaj Rukavisjnikov]], russisk kosmonaut (død {{VÅ|2002}}) * [[31. desember]] - [[Mildred Scheel]], tysk kreftlege (død {{VÅ|1985}}) ==Døde== * [[12. mars]] - [[Ivar Kreuger]], [[Sverige|svensk]] [[sivilingeniør]], finansmann, entreprenør og industrimann (fødd {{VÅ|1880}}) * [[14. mars]] - [[George Eastman]], amerikansk fotograf og oppfinnar (fødd {{VÅ|1854}}) * [[3. april]] - [[Wilhelm Ostwald]], [[Baltiske tyskarar|tysk baltisk]] kjemikar (fødd {{VÅ|1853}}) * [[20. april]] - [[Giuseppe Peano]], italiensk matematikar (fødd {{VÅ|1858}}) * [[5. juli]] - [[René-Louis Baire]], fransk matematikar (fødd {{VÅ|1872}}) * [[9. juli]] - [[King Camp Gillette]], amerikansk oppfinnar (fødd {{VÅ|1855}}) == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Vitenskapsåret 1932|Vitenskapsåret 1932]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 16. februar 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{Temasideboks|vitskap}} plsqvpuimsol783j8q18n0dsimlm4rt 0 217568 3397348 3376785 2022-08-07T09:55:57Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki [[Fil:Storvättneshågna.jpg|mini|Tjern på toppen av Storvätteshågna.]] '''Storvätteshågna''' ([[samisk]] ''Gealta'') er eit fjell i [[Långfjället]]-massivet sør i [[Dei skandinaviske fjella]], nær [[Grövelsjön]] i Idre sokn i [[Älvdalen kommune]] i Sverige. Det er det høgaste punktet i [[Dalarna]] og [[Svealand]] med ei høgd på 1204 meter over havet.<ref name=one>{{cite web | last = Emma | first = Lincoln | title = Storvätteshågna, Sverige | publisher = Peakbagger.com | dato = 1/6/09 | url = http://www.peakbagger.com/peak.aspx?pid=8872 | accessdato = 18. juni 2012}}</ref> ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Storvätteshågna|Storvätteshågna]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. juni 2012.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{fotnoteliste}} {{refslutt}} {{koord|62.11667|N|12.45|E|source:dewiki_region:SE-W_scale:50000_type:mountain|format=dms|vising=tittel}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Geografi i Dalarna]] [[Kategori:Fjell i Sverige]] 8mkqw19lo8eq7a0qt5b9tecs5mee0u5 0 227821 3397364 2828038 2022-08-07T10:53:04Z EmausBot 18303 robot: fjerna 1 interwikilenkjer som er flytte til [[d:Q2219690]] på [[Wikipedia:Wikidata|Wikidata]] wikitext text/x-wiki '''Kepez''' er ein kystby i [[provinsen Çanakkale]] i [[Tyrkia]]. Han ligg berre 3&nbsp;km frå sentrum av [[Çanakkale]]. Byen har kring 10&nbsp;000 innbyggjarar (2010). ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Kepez, Çanakkale|Kepez, Çanakkale]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 31. august 2012.'' </div> {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Kepez, Canakkale}} [[Kategori:Byar i Tyrkia]] [[Kategori:Busetnader i provinsen Çanakkale]] 2zrca1jx882d4b9ynn3x508y179xzuz 0 242488 3397346 3133126 2022-08-07T09:54:13Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks språk |namn= Laotisk |fleire namn=Lao |heimnamn= ພາສາລາວ [pha:sa:la:w] ||familycolor=tai-kadai |talarar=3 184 500<ref name="Ethnologue-tal frå 1991">[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=lao Ethnologue-tal frå 1991]</ref> |slekt=[[Tai-kadai-språk]] |slekt2=[[Kam-tai-språk]] |slekt3=[[Be-tai-språk]] |slekt4=[[Tai-sek-språk]] |slekt5=[[Tai-språk]] |slekt6=Sørvestleg |slekt7=[[Lao-Phutai]] |abc=[[Laotisk skrift]] |offisielt={{flagg|Laos|lenke}} |byrå= |iso1=lo |iso2=lao |iso3=lao |wiki=lo}} '''Laotisk''' er offisielt språk i [[Laos]] og blir dessutan, i form av [[dialekt]]en isan, snakka av ein tredjedel av folket i [[Thailand]]. Laotisk er eit [[tonale språk|tonalt språk]]. Laotisk er nærskyld med [[thai]], skilnaden mellom desse språka kan jamførast med skilnaden mellom [[svensk]] og [[norsk]]. ==Dialektar== Laotisk kan delast i fem hovudmålføre: * Vientianelaotisk ([[Vientiane]]) * Nordleg laotisk ([[Luang Prabang]]) * Nordaustleg laotisk ([[Xieng Khouang]]) * Sentrallaotisk ([[Khammouan]]) * Sørleg laotisk ([[Champasak]]) Ein sjette dialekt blir isan-språket i Thailand. == Alfabetet == Språket blir skrive med [[laotisk skrift]]. Alfabetet liknar gammaldags [[thai-skrift]], og er tufta på det det gamle thailandske alfabetet. Ein skilnad er at ein har fjerna mange likelydande bokstavar som thai-skrifta har behelde. ==Bruk== Laotisk blir bruka av om lag 3 millionar menneske i Laos, og av knapt 200 000 i [[Thailand]] og [[Kambodsja]]. 800&nbsp;000 har laotisk som andrespråk. [[Bibelen]] vart omsett til laotisk i 1932. Mellom ein og to tredelar av folket i Laos kan lese og skrive.<ref name="Ethnologue-tal frå 1991">[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=lao Ethnologue-tal frå 1991]</ref> ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:sv:Lao|Lao]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}}, den 5. januar 2013.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff== *[http://www.omniglot.com/writing/lao.htm Omniglot sin artikkel om laoalfabetet] [[Kategori:Taispråk]] [[Kategori:Laos]] [[Kategori:Språk i Laos]] [[Kategori:Einskildspråk]] [[Kategori:Språk i Thailand]] [[Kategori:Språk i Kambodsja]] 3m79sq3o8sop5l5qs9pe1mdbaybqipv 0 258431 3397349 3282889 2022-08-07T09:56:23Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{koord|60|11|43|N|11|59|14|E|type:landmark_region:NO-04|vis=tittel}} {{Infoboks arena | namn = Gjemselund stadion | bilete = Gjemselund stadion Kongsvinger.JPG | adresse = Brugata&nbsp;47&nbsp;B<br />2212&nbsp;Kongsvinger | påbegynt = 1951 | opna = 14. juni 1953 | stengt = | eigar = [[Kongsvinger kommune]] | drift = | underlag = Kunstgras | pris = | arkitekt = | brukarar = [[Kongsvinger Idrettslag]] | kapasitet = 6700<ref name="total kapasitet"/> | kart = }} '''Gjemselund stadion''' er heimebanen til {{fk|Kongsvinger}} og den fjerde heimebanen til klubben gjennom den over 100 år lange historia. På byrjinga av [[1900-talet]] trente laget ein del på det gamle torget som låg ved [[Vinger kyrkje]], men då dette resulterte i knuste vindauge hos fortvilte naboar flytta ein til [[Lomsnæsløkka]] i nærleiken av stasjonen. Der spelte ein til rundt 1912 då ein flytta vidare til øvre [[Rasta i Kongsvinger|Rasta]] (søraust i byen). Der spelte dei til rundt 1924, då formannskapet i byen endeleg vedtok å stille [[Winsnesløkka]] (i bydelen [[Øvrebyen]]) til disposisjon. Då denne vart meir eller mindre øydelagt under [[andre verdskrigen]] måtte noko gjerast, og [[Kongsvinger Idrettslag|KIL]] flytta altså til sin fjerde og noverande bane. 14. juni 1953 opna Gjemselund med ein fotballbane på 64 x 105 m, løpebane på 7,5 x 400 m, treningsbane 60 x 100 m, handballbane 25 x 50 m, tumleplass ca. 3 dekar, parkeringsplass ca. 2 dekar og tribunar for ca. 3000 tilskodarar. I tillegg stod òg garderobar, dusjar og klubbrom klart. [[Kongsvinger kommune]] overtok Gjemselund stadion den 1. oktober 1963. Under kommunalt eigarskap vart ståtribunen bygd i 1982 og hovudtribunen med sitteplassar bygd i 1986/1987, før ny grasmatte vart lagt i 1990. I 2008 etablerte kommunen, i samarbeid med [[Kongsvinger Idrettslag|KIL]], Kongsvinger Sportsanlegg AS, som overtok ansvaret for drifting og utbygging av idrettsanlegga i byen, inkludert Gjemselund stadion. Det vart òg halde ein arkitektkonkurranse for heile [[Gjemselund]]-området der nytt stadionanlegg inngjekk. Den 5. april 2009 opna den nye kunstgrasbanen (med undervarme) offisielt med utseld seriestart mot lokalrivalen [[Hamarkameratene]] og same år fekk òg stadion fire splitter nye flaumlysmaster, og dessutan VIP-lokale og nye garderobar. Då opprykket til [[Tippeligaen]] vart klart seinare same år, vart òg ståtribunen delt i to og flytta bak kvart mål. Ein ny sittetribune på motsett side av hovudtribunen vart òg reist. Det vart i tillegg vedteke å fjerne løpebanen og dessutan flytte graset inntil hovudtribunen. Stadionet kan difor i dag berre brukast til fotball. ==Framtidsplanar== I samband med at ein splitter ny ishall skal byggjast på Gjemselund kloss inntil fotballbanen, er planen at ein ny tribune bak søre mål blir ein del av hallen. I tillegg til dette må òg ein del av det gamle klubbhuset til KIL rivast. Det er òg planlagt ein «korridor» frå Gjemselund-porten og til fotballstadion. Det er ikkje klart kor stor kapasitet den nye tribunen bak søre målet vil få, ei heller om han vil bli utstyrt med tak. Frist for å leggje inn anbod var 29. august 2011 og byggestart var seinst 1. oktober 2011. Den nye ishallen, og følgjeleg òg den nye tribunen bak mål, vil etter planen stå klår 1. juli 2012.<ref name="fremtidsplaner"/><ref name="ny ishall"/> ==Publikumsrekordar== Publikumsrekorden frå 26. juni 1983 er på 6794 tilskodarar<ref name="publikumsrekord"/> og kom i seriekampen mot [[Vålerenga IF]]. Kapasiteten har siden blitt endra både av regelendringar og ombyggingar og ein får i dag ikkje sleppe inn meir enn rundt 6700 tilskodarar. Det kan òg nemnast at KIL har trekt så mange som 10&nbsp;213 tilskodarar<ref name="publikumsrekord"/>. Denne kampen vart elles spelt på [[Ullevaal Stadion]] i 1993 og var den [[UEFA-cupen 1993/94|2. rundekamp i UEFA-cupen]] for laget mot italienske [[Juventus]]. De ti mest vitja kampane: {| class="wikitable" |- ! Dato !! Motstandar !! Turnering !! Tilskodarar |- | 26. juni 1983 || [[Vålerenga IF]] || [[Den norske eliteserien i fotball|Eliteserien]] || 6794 |- | 23. mai 1994 || [[Lillestrøm SK]] || [[Den norske eliteserien i fotball|Eliteserien]] || 6242 |- | 1. mai 1994 || [[Rosenborg Ballklub|Rosenborg]] || [[Den norske eliteserien i fotball|Eliteserien]] || 6240 |- | 20. mai 1993 || [[Rosenborg Ballklub|Rosenborg]] || [[Den norske eliteserien i fotball|Eliteserien]] || 5808 |- | 24. april 1983 || [[Lillestrøm SK]] || [[Den norske eliteserien i fotball|Eliteserien]] || 5456 |- | 5. juli 1992 || [[Rosenborg Ballklub|Rosenborg]] || [[Den norske eliteserien i fotball|Eliteserien]] || 5364 |- | 8. mai 2010 || [[Vålerenga IF]] || [[Den norske eliteserien i fotball|Eliteserien]] || 5202 |- | 6. september 2003 || [[Ull/Kisa]] || [[2. divisjon fotball for herrar|2. divisjon]] || 5024 |- | 24. juli 1991 || [[Rosenborg Ballklub|Rosenborg]] || [[Noregsmeisterskapen i fotball for menn 1991|Noregsmeisterskapen]] || 4996 |} ==Skøytebanen== Gjemselund stadion har òg arrangert meisterskap i hurtigløp på skøyter tidlegare og var arena for Junior allround-NM for herrar både i 1953 og 1977. Juniormeistrar då vart Ragnar Haraldsen, IF Herkules (1953) og [[Tom Erik Oxholm]], IF Fram (1977). Dette vart Oxholms første juniormeisterskap av tre på rad. Under Junior-NM i 1977 vart det sett fire nye norske juniorrekordar, to av Oxholm (samanlagt liten firkamp og 5000m) og to av [[Frode Rønning]], Leinstrand IL (500m og 1500m). ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Gjemselund stadion|Gjemselund stadion]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. mai 2013.'' **''{{Wikipedia-utgåve|nb}} oppgav desse kjeldene:'' <references> <ref name="total kapasitet">{{Kjelde www |url=http://www.kil.no/nyheter/vis.php?ny=1&id=3733 |tittel=Plass til flere |etternamn=Raabe |førenamn=Jo |vitja= 2012-02-14 |utgjeve=2012-02-14 |utgjevar=KIL Toppfotball }}</ref> <ref name="publikumsrekord">{{Kjelde www |url=http://www.kil.no/no/historikk |tittel=KIL Toppfotball - Historikk |etternamn=Raabe |førenamn=Jo |vitja= 2011-01-08 |utgjevar=KIL Toppfotball }}</ref> <ref name="fremtidsplaner">{{Kjelde www |url=http://www.knights.no/index.php/arena/den-nye-ishallen |tittel=Kongsvinger Knights - Arena |etternamn=Ukjent |førenamn=Ukjent |vitja= 2011-08-10 |utgjevar=Kongsvinger Knights }}</ref> <ref name="ny ishall">{{Kjelde www |url=http://www.glomdalen.no/nyheter/article5670803.ece |tittel=Glåmdalen - Plass til 2000 tilskuere |etternamn=Fossen |førenamn=Sigmund |vitja= 2011-08-10 |utgjevar=Glåmdalen }}</ref> </references> {{fotnoteliste}} {{refslutt}} [[Kategori:Fotballstadion i Innlandet]] [[Kategori:Kongsvinger Idrettslag]] [[Kategori:Tidlegare skeisearenaer i Noreg]] [[Kategori:Byggverk i Kongsvinger‎]] 4qy437t3jxnirtxxo4z515u6sextwgk 0 308626 3397354 2759605 2022-08-07T09:59:00Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki [[Fil:Páramo de Sumapaz.jpg|mini|Våtmark i Páramo de Sumapaz, Colombia{{foto|Luis Alejandro Bernal Romero}}]] [[Fil:Paramo de Sumapaz - Yuri Romero Picon.jpg|mini|Landskap i Páramo de Sumapaz{{Foto|Wikimedia-brukar Yrp}}]] [[File:Rallus semiplumbeus.jpg|mini|høgre|[[Andesrikse]] i Páramo de Sumapaz{{foto|Neil Orlando Diaz Martinez}}]] [[Fil:Laguna Chisacá - PNN Sumapaz.jpg|mini|Chisaca-sjøen er skapt av sirkelforma [[morene]]avsettingar frå isbrear som trakk seg attende etter ei istid{{foto|Philipp Weigell}}]] [[Fil:Miconia salicifolia (1).jpg|mini|''[[Miconia]] salicifolia''{{foto|Philipp Weigell}}]] [[Fil:Monnina salicifolia (3).jpg|mini|''[[Monnina]] salicifolia''{{foto|Philipp Weigell}}]] [[Fil:Hypericum myricariifolium (4).jpg|mini|''[[Hypericum]] myricariifolium''{{foto|Philipp Weigell}}]] [[Fil:Sphagnum girgensohnii 130108.jpg|mini|Tuve med [[torvmosar]]{{foto|Bernd Haynold}}]] {{om|||Sumapaz (fleirtyding)}} '''Sumapaz páramo''' (spansk ''Páramo de Sumapaz'', som tyder 'Heilt fredeleg myr') er eit [[landskap]] og våtmarksområde med [[páramo-økosystem]] sør for [[Bogotá]] i [[Colombia]]. ''Alexander von Humboldt forskingsinstitutt for biolog'' i Bogotá skildrar landskapet som ''Complejo Cruz Verde - Sumapaz'' i publikasjonen ''Atlas de páraemos de Colombia''. Der er landskapet gjeve eit totalt areal på 2667,5 km2, spreitt over fire [[departement i Colombia|departement]]: [[Bogotá, D.C.|Bogotá]] medrekna delar av [[Sumapaz|bydelen Sumapaz]], 32 %, [[Cundinamarca-departementet|Cundinamarca]] på 25 %, [[Huila-departementet|Huila]] 4,5 % og [[Meta-departementet|Meta]] på 38,5 %.<ref name="atlas"/> ''[[Parque nacional natural Sumapaz]]'', på 1540 km2, vart oppretta i 1977 på grunn av tydinga si som eit senter for [[biologisk mangfald]] og viktigaste vasskjelda for den tettaste folkesette delen av landet, Bogotá-sletta. Naturparken ligg dels inne i ''Complejo Cruz Verde - Sumapaz'', men har òg areal aust for landskapet, inne i Meta-departementet.<ref>Atlas de páramos de Colombia, side 96</ref> == Historie == Sumapaz páramo vart sett på som ein heilag stad for [[muisca]] [[urfolk]]. Det var forbunde med guddomlege krefter til skaping og til opphavet til menneskja, eit område der menneske ikkje skulle gå inn. I løpet av 1500-talet gjennomførte den tyske eventyraren og [[conquistador]] Nikolaus Federmann ein ekspedisjon tvers over Sumapaz, på søk etter [[El Dorado]], den mytiske skatten, men med store tap. Spanjolane kalla området ''País de la Niebla'', «skoddelandet», på grunn skydekket ned mot på bakkenivå, som sette sikta ned.{{treng kjelde}} I 1783, leidde José Celestino Mutis ''Botanic Expedition'', med det føremålet å studere flora og fauna i regionen. Men området med páramo vart ikkje vitja på grunn av dei tøffe klimatiske tilhøva. Den tyske naturforskaren [[Alexander von Humboldt]] gjorde dei første skildringa av páramo og lokale plantar i 1799.<ref name="GH"/> Han skildra òg nærværet av bredalar og dei [[geologi]]ske trekka i regionen, og samanlikna med kjent geologi av [[Alpane]]. == Klima og geografi == Sumapaz páramo har eit ugjestmildt, kaldt klima med temperaturar i snitt under 10&nbsp;°C, frå -10&nbsp;°C til 17&nbsp;°C, og med raske endringar frå korte periodar med varmt vêr til iskaldt igjen. Gjennomsnittleg høgd varierer mellom 3500 og 4000 moh. Det høgste punktet er Nevado del Sumapaz peak, 4306 moh. Nedbøren er ca. 700–1000&nbsp;mm / år. Regntida varer nesten heile året, bortsett frå desember til februar, når sollyset når ein topp med intens ultrafiolett stråling. Tilpassingar som kvit, glasaktig farge hjelper dei lokale plantane til å overleve. Luftfukta er vanlegvis høg, (50-90 %), og bakken er enno gjennomvåt, og dekt av grunne vassmassar og klissa gjørme, ofte dekket med tett, flat vegetasjon vanskeleg å få auge på med uerfarne vitjande, med fare for å falla inn i dei, og fare for drukning eller andre skader. Desse stadane er kalla ''Chupaderos'' eller ''Chucuas'', avløp.{{treng kjelde}} Sumapaz ligg mellom [[Orinoco-bassenget]] og [[Magdalena-bassenget]], dei to viktigaste elvesystema i Colombia, og Sumapaz gjev vassbidrag til begge. Plasseringa i [[termal ekvator]] genererer høge førekomstar av nedbør. Saman med den endemiske floraen som regulerer jordfukt fungerer som svampar for regnvatn, bidrar til den høge mengda av overflatevatn og til eit viktig ferskvasssreservoar via mange innsjøar som Totasjøen, Guatavita-sjøen, Chingaza-dammen og mange andre. == Geologi == Den austlege delen av Sumapaz består av alpine landskap og av [[devontida|devon]] [[metamorfe bergartar]], med [[forkasting]]ar som dannar skrenter i terrenget. Den vestlege delen består av [[oligocen]]e [[sedimentære bergartar]], med mjukare landskap. Dei ulike stadia av [[Kenozoikum|kvartær]] [[istid]] lét att lausmassar og brevatn som Chisaca-sjøen. I løpet av siste istid, rørte breen seg gjennom Tunjuelo-dalen så langt som til Usme, i dag ein del av Bogotá by.{{treng kjelde}} == Jordsmonn == Jordsmonnet i denne regionen er surt, med høge nivå av [[natrium]] og [[kalium]]. Dette er grovkorna jord, med høg [[Permeabilitet i geologi|gjennomtrengingsevne]] som favoriserer danninga av [[grunnvatn]] i [[akvifer]]er. Samansettinga av jord og dei låge temperaturane bidreg til små mengd av [[humus]] og dårleg nedbryting av [[organisk materiale]]. Dette gjer jordsmonnet i stor grad ueigna til landbruksføremål.{{treng kjelde}} == Flora == Over 200 [[biologisk slekt|slekter]] av karplanter er stadeigne i området<ref name="SNMNH"/> med monaleg mengd [[endemisme]]. Dei mest representative plantane av området er ''[[Espeletia]]''-artar, der den største er ''[[Espeletia uribei]]'', som kan nå opp til 12 meters høgd. [[Torvmosar]] dekker store deler av Sumapaz, noko som betrar jorda si evne til å halde på vatn og næringsstoff. Den europeiske planten [[revebjølle]] er ein introdusert art.<ref name ="clk"/> == Fauna == Den truga [[brillebjørn]]en (''Tremarctos ornatus'') lever i Sumapaz, her er viktigaste matkjelda frukter av ''Puya boyacana'' samt stenglar frå ''Espeletia''plantar. Andre dyr som er skildra er: den litle spydhjortarten ''Mazama rufina'', [[tigerkatt]] (''Felis tigrina''), [[fjelltapir]] (''Tapirus pinchaque''), og artar av [[søramerikansk nasebjørn]] (''Nasua''). Ein introdusert art i vassdraget er [[regnbogeaure]].{{treng kjelde}} I området lever to [[endemisk]]e og truga [[fugl]]eartar. Dette er [[andesrikse]] (''Rallus semiplumbeus'') og [[sumpsmett]] (''Cistothorus apolinari''). Meir vanlege artar funne i Sumapaz inkluderer [[høvdingvåk]], [[stivhaleand]] (''Oxyura jamaicensis''), [[gulnebbkrikkand]] (''Anas flavirostris andium''), [[straumand]] (''Merganetta armata''), [[edelbekkasin]], [[nordandesbekkasin]] (''Gallinago stricklandii jamesoni''), og [[okermaurpitta]] (''Grallaria quitensis alticola''). Her finst fleire artar av [[kolibriar]], til dømes [[svartslepkolibri]] (''Lesbia victoriae''), [[bronsenålkolibri]] (''Chalcostigma heteropogon''), [[grønskjegghjelmkolibri]] (''Oxypogon guerinii'') og [[koparbukdunfot]] (''Eriocnemis cupreoventris''). Vanlege [[omnfuglar]] er [[kortnebbergkall]] (''Cinclodes fuscus oreobates''), [[stripekorgfugl]] (''Asthenes flammulata multostriata'') og [[andesnålstjert]] (''Leptasthenura andicola exterior''). Andre [[sporvefuglar]] er [[paramopiplerke]], [[rimbryntanagar]] (''Dubusia taeniata taeniata'') og [[gråandessporv]] (''Phrygilus unicolor geospizopsis'').<ref name="atlas"/> == Sosio-økonomiske tilhøve == Sjølv om jordsmonn og klima er ugunstig for landbruk og anna økonomisk verksemd, finst det menneskelege busetjingar i Sumapaz páramo, medrekna landsbyane San Juan de Sumapaz, Nazareth, Santa Rosa og El Hato, med estimat på 1200 busette familiar, dei fleste av dei under fattigdomsgrensa, utan skolar eller sanitære tilhøve. Nokre gonger nyttar menneske verna området [[potet]]dyrking. Den naturlege skoggrensa er sterkt endra av menneskeleg aktivitet som hogst og intensiv beiting, som gjer skilnaden mellom naturleg og kunstig grassletter vanskeleg å stadfeste. Anslagsvis 10&nbsp;000 individ av storfe lever eller beitar innanfor verneområdet.{{treng kjelde}} Illegale væpna grupper som [[FARC]] og [[Ejército de Liberación Nacional|ELN-geriljaen]] brukte området dei siste åra som ein korridor for transport av kidnappa offer, våpensmugling og narkotika. Den colombianske regjeringa etablert eit senter for militære operasjonar i 2002 som medførte tilbaketrekking av dei illegale styrkane. Men nærvære av den colombianske hæren har reist strid om miljøpåverknader, med påstått øydelegging av ''Espeletia''-plantar.{{treng kjelde}} == Kjelder == {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Sumapaz Paramo|Sumapaz Paramo]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 9. desember 2015.'' {{refslutt}} {{reflist|refs= *<ref name="atlas">Morales M., Otero J., Van der Hammen T., Torres A., Cadena C., Pedraza C., Rodríguez N., Franco C., Betancourth J.C., Olaya E., Posada E. y Cárdenas L. 2007. [http://www.humboldt.org.co/es/component/k2/item/299-atlas-de-paramos-de-colombia Atlas de páramos de Colombia.] [http://www.humboldt.org.co/es/component/k2/item/download/208_9d054622da0a05842abc01f3f2eac9ca pdf] Sidene 96-99: ''Complejo Cruz Verde - Sumapaz'', Instituto de Investigación de Recursos Biológicos, Alexander von Humboldt. Bogotá, D. C. 208 sider.</ref> *<ref name ="clk">Luteyn, J. L., 1999. Páramos: A Checklist of Plant Diversity, Geographical Distribution, and Botanical Literature. The New York Botanical Garden Press, New York, 278 pp.</ref> *<ref name="SNMNH">Smithsonian National Museum of Natural History ''[http://botany.si.edu/projects/cpd/sa/sa27.htm Paramo de Sumapaz Region]'' Henta 9. desember 2015</ref> *<ref name="GH">Helferich, Gerard (2004). Humboldt's Cosmos: Alexander von Humboldt and the Latin American journey that changed the way we see the world. New York: Gotham Books. ISBN 978-1-59240-052-2</ref> }} [[Kategori:Colombiansk geografi]] 5h1ewirdylyj920pcb8x5wlvac4dr7m 0 310398 3397351 3286726 2022-08-07T09:57:46Z Ranveig 39 /* Bøker */rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{infoboks forfattar |bilete=Jens Brekke.jpg }} '''Jens Brekke''' ({{fødd|25. mai|1951|Brekke, Jens}}) er ein norsk lærar, kulturarbeidar og forfattar frå Vik. Brekke har mellom anna gjeve ut hefta ''Illustrert tyleskap'' med småhistorier, og ''Vetlaboki'', eit songhefte for barnehagar. Han har vore fast kåsør i NRK Sogn og Fjordane i ei årrekkje. Som medlem av musikkgruppa «[[Skjerpehaugen]]» har han vore med på to plater, og turnert i Folkeakademia med viseprogram saman med Ottar Wiik og Ragnar Hove. Han er forfattar av bøkene ''Fangebrev'' (Selja 2008) om [[Olav Skjerven]] frå Vik, som sat nesten to år i tysk krigsfangenskap og ''Dei seie so...om sogningen, sunnfjordingen og nordfjordingen'' (Selja 2010) med illustrasjonar av [[Arnstein Mygland]]. Brekke har vore leiar av [[Sivle-laget]] sidan starten i 2002. Han har stått bak nyutgjevingar av tekstar av [[Per Sivle]], mellom anna ''Berre ein hund'' (Selja 2004). I 1998 vart han tildelt [[Fylkesmålprisen]], Vik kommune sin kulturpris 1999 og [[Målrosprisen]] 2000. ==Bibliografi== ===Bøker=== *{{Bok | utgjeve=1993 | tittel=Slik læt'e da her : notesamling frå Midtre Sogn | stad=Vik | forlag=Vik kommune | kommentar=Samla av Jens Brekke }} *{{Bok | utgjeve=1996 | tittel=Illustrert tyleskap. 1. aorgaong | stad=Vik | forlag=Heimastølen forl. | isbn=82-91810-00-1 | id= | kommentar= | url= }} *{{Bok | utgjeve=1997 | tittel=Illustrert tyleskap. 2. aorgaong | stad=Vik | forlag=Heimastølen forl. | isbn=82-91810-03-6 | id= | kommentar= | url= }} *{{Bok | utgjeve=1997 | tittel=Vetlaboki : songbok for barnehagane i Vik kommune | stad=Vik | forlag=Heimastølen forl. | isbn=82-91810-02-8 | id= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011200092 }} *{{Bok | utgjeve=1998 | tittel=Illustrert tyleskap. 3. aorgaong | stad=Vik | forlag=Heimastølen forl. | isbn=82-91810-04-4 | id= | kommentar= | url= }} *{{Bok | utgjeve=2004 | tittel=Berre ein hund | stad=Førde | forlag=Selja | isbn=82-91722-41-2 | id= | kommentar=av [[Per Sivle]]. Inneheld: Han Per / Jens Brekke | url= }} *{{Bok | utgjeve=2004 | tittel=Illustrert tyleskap. 4. aorgaong | stad=Vik | forlag=Heimastølen forl. | isbn=82-91810-05-2 | id= | kommentar= | url= }} *{{Bok | utgjeve=2005 | tittel=Illustrert tyleskap. 5. aorgaong | stad=Vik | forlag=Heimastølen forl. | isbn=82-91810-06-0 | id= | kommentar= | url= }} *{{Bok | utgjeve=2006 | tittel=Illustrert tyleskap. 6. aorgaong | stad=Vik | forlag=Heimastølen forl. | isbn=82-91810-07-9 | id= | kommentar= | url= }} *{{Bok | utgjeve=2007 | tittel=Illustrert tyleskap. 7. aorgaong | stad=Vik | forlag=Heimastølen forl. | isbn=82-91810-08-7 | id= | kommentar= | url= }} *{{Bok | utgjeve=2008 | tittel=Fangebrev : Stutthof-fangen Olav Skjerven | stad=Førde | forlag=Selja | isbn=978-82-91722-85-6 | id= | kommentar= | url= }} *{{Bok | utgjeve=2008 | tittel=Illustrert tyleskap. 8. aorgaong | stad=Vik | forlag=Heimastølen forl. | isbn=82-91810-09-5 | id= | kommentar= | url= }} *{{Bok | utgjeve=2008 | tittel=Juleglimt | stad=Førde | forlag=Selja | isbn=978-82-91722-97-9 | kommentar=Av innhaldet: Eg er så glad i "rik" jul mellom fattige folk / Jens Brekke }} *{{Bok | utgjeve=2008 | tittel=Krigsseglarar | stad=Førde | forlag=Selja | isbn=978-82-91722-95-5 | kommentar=Forfattar: [[Malvin Toft]] ; medforfattarar: [[Hans H. Steinsund]], [[Kjell-Ragnar Berge]] og Jens Brekke }} *{{Bok | utgjeve=2009 | tittel=Illustrert tyleskap. 9. aorgaong | stad=Vik | forlag=Heimastølen forl. | isbn=82-91810-10-9 }} *{{Bok | utgjeve=2010 | tittel=Dei seie so- : om sogningen, sunnfjordingen og nordfjordingen | stad=Førde | forlag=Selja | isbn=978-82-8240-026-8 }} *{{Bok | utgjeve=2010 | tittel=Illustrert graskap | stad=Vik | forlag=Heimastølen forl. | isbn=82-91810-11-7 }} *{{Bok | utgjeve=2010 | tittel=Illustrert tyleskap. 10. aorgaong. Jubileumsnummer | stad=Vik | forlag=Heimastølen forl. | isbn=82-91810-12-5 }} *{{Bok | utgjeve=2011 | tittel=Illustrert tyleskap. 11. aorgaong | stad=Vik | forlag=Heimastølen forl. | isbn=978-82-91810-13-3 }} *{{Bok | utgjeve=2012 | tittel=Illustrert tyleskap. 12. aorgaong | stad=Vik | forlag=Heimastølen forl. | isbn=978-82-91810-16-4 }} *{{Bok | utgjeve=2013 | tittel=Destillert tyleskap : til å le av | stad=Førde | forlag=Selja | isbn=978-82-8240-071-8 }} *{{Bok | utgjeve=2013 | tittel=Illustrert tyleskap. 13. aorgaong | stad=Vik | forlag=Heimastølen forl. | isbn=978-82-91810-17-1 }} *{{Bok | utgjeve=2015 | tittel=Illustrert tyleskap. 15. aorgaong | stad=Vik | forlag=Heimastølen forl. | isbn=978-82-91810-20-1 }} *{{Bok | utgjeve=2016 | tittel=Illustrert tyleskap. 16. aorgaong | stad=Vik | forlag=Heimastølen forl. | isbn=978-82-91810-21-8 }} * {{Bok | utgjeve=2017 | tittel=Synd og soning : godt og gale frå Vikjahuset | stad=Førde | forlag=Selja forlag | isbn= 9788282401227 | kommentar= Illustrasjonar: Arnstein Mygland }} ===I tidsskrift - eit utval=== *[https://vestland.bib.no/cgi-bin/websok-fjognedok?mode=vt&eccl=brekke+jens%2fFO&st=a Lokalhistoriske artiklar Sogn og Fjordane] ===Cd-ar=== * 1995 - ''Her langs fjorden''. Heilo. Med [[Ottar Wiik]]; Jens Brekke, trekkspel * 1999 - ''Vetlaboki : songar frå Vik barnehage''. Vik barnehage. VIKCD 1999 ==Kjelder== *[https://www.allkunne.no/framside/biografiar/b/jens-brekke/85/624/ Om Jens Brekke i Allkunne] ==Bakgrunnsstoff== *[https://vestland.bib.no/cgi-bin/websok-fjognedok?mode=vt&eccl=brekke+jens*%2fEO&st=a Om Jens Brekke i Lokalhistoriske artiklar Sogn og Fjordane] {{autoritetsdata}} [[Kategori:Forfattarar frå Vik]] [[Kategori:Norske sakprosaforfattarar]] [[Kategori:Norske diktarar]] [[Kategori:Folk frå Vik]] swp8u1995gc1sae3urg37n20k1px91d 0 328334 3397323 3299380 2022-08-07T08:54:19Z Ranveig 39 Bytta infoboks wikitext text/x-wiki {{infoboks sogefigur|død=20. august 1158}} [[Fil:Earl_of_Orkney_(GKS_1005_fol,_folio_101v).jpg|mini|Detalj av pergamentside frå folio 101v av GKS 1005 - Flateyjarbók, med teksten 'jarl í Orkneyum'.]] '''Ragnvald Kale Kolsson''' (fødd omkring 1105, død [[20. august]] [[1158]]) var ein av dei sentrale [[jarl]]ane på [[Orknøyane]] på 1100-talet. Han var ein dugande [[skald]] og han skal ha blitt kåra til helgen av [[pave Celestin III]] (1191-1198). == Norrøne kjelder == Dei fleste opplysningane om Ragnvald jarl finn ein i [[Orknøyingasoga]]<ref name=ORKN >[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120600026 Orknøyingasoga] omsett av Gustav Indrebø (Oslo 1929)</ref> i kapittel 42 og frå og med kapittel 58 (i byrjinga under namnet Kale Kolsson). Han er òg omtala i soga om Haraldssønene/<ref>[http://heimskringla.no/wiki/Inges_saga Inges saga] (Haraldssønnenes saga) heimskringla.no</ref> Ragnvald var ein dugande skald og mange av dikta hans er kjende. Fleire granskarar har freista å finne sikker informasjon om kvar helst Ragnvald vart fødd, utan å kunne bevise hypoteser om konkrete stader. Både Fjære i Grimstad<ref>Aalholm, Olav Anton: "Om Bringsverd" i ''Aust-Agder Arv 1979-1980'', "Omkring Aust-Agders lendmannsætter" i ''Agder historielag årsskrift nr.58, 1981''.</ref> og Huseby på Lista<ref>Løvhaug, Per (2011): Ragnvald den hellige. Fortellingen om Lista-gutten som ble jarl og helgen. Commentum forlag</ref> er nemnde. [[Orknøyingasoga]] opplyser berre at Ragnvald var frå Agder. I den katolske kyrkja sin biografi om Ragnvald er det opplyst at fødestaden hans var [[Jæren]].<ref name="katolsk.no" /> == Familie == Far hans var lendmann Kol Kalesson i [[Agder]] og farfar hans var Kale Sæbjørnsson som var med [[Magnus Berrføtt]] på vesterhavstoktet i 1098, der han fall. Mor til Ragnvald var Gunnhild, dotter til orknøyjarlen [[Erlend Torfinnsson]], og morbror hans var [[Magnus den heilage]]. Han vart døypt Kale, men fekk namnet Ragnvald fordi Gunnhild, mor hans, hadde sagt at [[Ragnvald Brusesson]] hadde vore den mest framståande av alle orknøyjarlane, og dei trudde det skulle følgje lukke med namnet hans.<ref>Orknøyingasoga, kapittel 61</ref> Ragnvald hadde ei dotter som var kalla Ingerid eller Ingegjerd; kven mora var, er ikkje kjent. Ho vart gift med Eirik Stagbrell og vart mellom andre mor til [[Harald Eiriksson]] jarl (Harald Unge). Ragnvald hadde òg ei syster som heitte Ingerid; ho vart gift med [[lendmann]]ssonen Jon Petersson. == Liv og virke == === Oppvekst og ungdom === Kale Kolsson vaks opp i [[Agder]] og hadde truleg få relasjonar til [[Orknøyane]] då han vaks opp. Når han seinare tok namnet Ragnvald, var det truleg for å bli akseptert som rettmessig orknøyjarl. I Orknøyingasoga er han omtala som ein særs emneleg mann, framifrå vensæl og duglegare enn dei fleste andre. Diktet nedanfor,<ref>[http://skaldic.abdn.ac.uk/m.php?p=verse&i=3608 Lausavise] av Ragnvald jarl</ref> som han sjølv gjorde, vitnar om at han må ha vore ein særs evnerik mann, for si tid (<small>norsk omsetjing frå Orknøyingasoga</small>): {| | : ''Tafl emk ǫrr at efla;'' : ''íþróttir kannk níu;'' : ''týnik trauðla rúnum;'' : ''tíðs mér bók ok smíðir.'' : ''Skríða kannk á skíðum;'' : ''skýtk ok rœk, svát nýtir;'' : ''hvártveggja kannk hyggja'': : ''harpslôtt ok bragþôttu.'' | :Idrottar kann eg nie: :Tavlspel er den eine, :dertil runer rista, :bøker rett å lese, :smide, ro når det trengst, :skjota, skri’ på skiom, :harpe-slått, det kann eg, :likeins skalde-yrket. | |} Berre femten år gamal var Ragnvald på kjøpmannsferd til England. Der møtte han [[Harald Gille|Gille-Krist]] og det vart stort vennskap mellom dei.<ref>[https://nbl.snl.no/eg._Gilchrist_Harald_4_Gille Gilchrist Harald 4 Gille] Norsk biografisk leksikon</ref> Etter dette var han både i [[Bjørgvin]] og [[Trondheim]] og i fleire år var han på kjøpmannsferder om sumrane. Om vintrane var han heime hjå far sin, eller han var hjå frenden sin, Solmund, son til [[Sigurd Sneis]] i [[Tunsberg]]. Då kong [[Sigurd Jorsalfare]] døydde i [[1130]] vart sonen [[Magnus Sigurdsson|Magnus]] teken til konge, men samstundes gjorde Gille-Krist ([[Harald Gille]]) krav på kongsnamn, fordi han var sonen til [[Magnus Berrføtt]].<ref>[http://www.heimskringla.no/wiki/Soga_um_Magnus_Blinde Soga um Magnus Blinde (og Harald Gille)] heimskringla.no</ref> I Trondheim vart dei begge gitt kongsnamn og i tre år var dei samkongar. Våren [[1134]] kom det til eit stort slag ved Fyrileiv<ref>[https://snl.no/F%C3%A4rlev Färlev] (Fyrileiv) Store norske leksikon</ref> der Ragnvald var med i hæren til Harald Gille. Magnus Sigurdsson sigra og Harald Gille rømde til Danmark. Om vinteren det same året kom Harald Gille attende med ei ny og større hær og tok makta i Noreg. Magnus vart teken til fange; han vart kastrert og blinda og vart for ettertida kalla [[Magnus Blinde]]. Hendingane blir rekna som byrjinga på [[borgarkrigstida]] i Noreg. Ragnvald hadde halde fast på vennskapen med Harald Gille og støtta han i konflikta, det viste seg å bli lønsamt. I 1129 hadde [[Sigurd Jorsalfare]] gitt Ragnvald [[jarl]]snamn og styringa over halve Orknøyane, men sidan Ragnvald hadde halde med Harald Gille, ville ikkje Magnus la denne gåva stå ved makt. Våren 1135 var [[Harald Gille]] blitt einekonge, og han stadfesta då at Ragnvald skulle ha Orknøyane, slik kong Sigurd hadde lova.<ref>Orknøyingasoga, kapittel 62</ref> === Orknøyjarlen === [[Fil:Kart over Orknøyene - no-nb krt 00744.jpg|mini|Kart over Orknøyane, med den nordlege delen av [[Katanes]] (Caithness). Frå kartsamlinga til Nasjonalbibliotektet. Handteikna før 1850 av [[P.A. Munch]].]] [[Fil:St Magnus Cathedral, Kirkwall. - geograph.org.uk - 1573692.jpg|mini|Bygginga av St.Magnuskatedralen i [[Kirkwall]] var starta opp av Ragnvald jarl i 1137.]] På [[Orknøyane]] hadde Ragnvald sin tremenning, [[Pål Håkonsson]], alt frå 1127 vore einejarl. Han sa tvert nei til å dele riket med Ragnvald. Sumaren [[1135]] drog Ragnvald med fem eller seks skip og mykje folk til [[Hjaltland]], for å vinne riket sitt med makt. Han hadde alliert seg med Frakokk Moddansdotter.<ref group=Note >Frakokk Moddansdotter var ei mektig kvinne, dotter til Moddan på [[Caithness]] Ho var syster til Helga Moddansdotter, mor til jarlen [[Harald Håkonsson]] (slettmæle). Frakokk heldt til i [[Sudrland]], men ho og venene hennar stod for mange intriger, uro og drap på Orknøyane. Ho enda livet sitt omkring 1142, då Svein Åsleivsson brende husa på garden hennar, og alle som var inne.</ref> og sonen hennar, Olve Rosta; dei skulle kome med ein hærflåte sørfrå. Men Pål jarl vann over styrken til Frakokk, han segla deretter nordover til Hjaltland for å finne styrken frå Noreg. Der kom han uforvarande på dei ei natt, drap mange av mennene til Ragnvald og tok skipa hans. Etter det gav Ragnvald opp og reiste attende til Noreg. Hausten etter (1136) fekk Ragnvald seg nye skip og mannskap og gjorde ei ny ferd til Orknøyane. Denne gongen var det straks mange som gav seg under han. Mange gav då råd til Pål jarl om at han skulle byte landet med Ragnvald. Biskop [[Vilhelm den gamle|Vilhelm]] vart beden om å mekle, det enda då med at øyriket vart skift mellom Ragnvald jarl og Pål jarl.<ref>Orknøyingasoga, kapittel 73</ref> Det var ved dette høvet at Ragnvald, etter faren sitt råd, skal ha kalla på hjelp frå morbror sin, [[Magnus den heilage]]. Han lova at han, til ære for Magnus, ville late bygge ei steinkyrkje i [[Kirkwall]] «som det ikkje skal finnast maken til», om han fekk riket.<ref>Orknøyingasoga, kapittel 68</ref> Litt etter hende det at den mektige orknøyske hovdingen Svein Åsleivsson tok Pål jarl til fange og førte han til [[Atholl]] i [[Skottland]], der Pål si syster, Margret, var gift med Maddad jarl (mormaer).<ref>[https://www.jstor.org/stable/25529533?seq=1#page_scan_tab_contents Harald Maddadson, Earl of Orkney and Caithness, 1139-1206] av Patrick Topping i «The Scottish Historical Review»</ref> Pål jarl vart aldri spurt meir. Etter dette styrte Ragnvald jarl over Orknøyane åleine.<ref group=Note >Det kom fram mistankar om at det var Ragnvald jarl som stod bak bortføringa og drapet på frenden sin, Pål jarl, men biskop Vilhelm avsanna dette, og skal ha sagt: «Eg trur det må vera andre som hev gjort dette uverket.»</ref> To år seinare gjekk Ragnvald jarl med på at sonen til Margret, [[Harald Maddadsson]], som då var berre omkring 5 år<ref group=Note >Morfar til [[Harald Maddadsson]] var [[Harald Håkonsson]] jarl som døydde i 1127. Harald Maddadsson var tre år i 1136, det året Pål jarl kom bort, slik et er sagt i Orknøyingasoga, kapittel 75, og han må difor ha vore fødd i 1133.</ref>, skulle få jarlsnamn og retten på halve riket, men at Ragnvald skulle styre for dei begge.<ref>Orknøyingasoga, kapittel 77</ref> I samarbeid med faren Kol Kalesson og biskop Vilhelm sette Ragnvald i 1137 i verk bygginga av [[St. Magnuskatedralen]] i [[Kirkwall]], slik han hadde lova. For å gjennomføre dei ambisiøse byggeplanane fekk Ragnvald bøndene på øyane til å gå med på å betale ein ekstra skatt (ei mork av kvart plogsland på alle øyane). === Pilegrimsferda === Under ei vitjing til Noreg var Ragnvald jarl blitt overtalt til å gjere ei pilegrimsferd til [[det heilage landet]]. [[Harald Maddadsson]] jarl var då blitt vaksen og skulle styre over jarleriket medan Ragnvald jarl var borte. Sumaren 1152 la ferdafylgjet ut frå Orknøyane med 15 storskip. Mange norske stormenn var med, mellom andre [[Erling Skakke]] og [[Eindride Unge]]. Frå Orknøyane var mellom andre biskop [[Vilhelm den gamle|Vilhelm]] med som skipsstyresmann. Mange skaldar var òg med på ferda; [[Odde Litle]], [[Torbjørn Svarte]], [[Sigmund Ongul]] og [[Årmod]] er nemnde. I Orknøyingasoga er ferda skildra over fem kapittel (86-90); det meste handlar om sjølve reisa og berre kort om opphaldet i det heilage landet. Etter dei hadde vitja Jerusalem, drog dei til [[Miklagard]] (Konstantinopel) og vitja den [[Austromarriket|bysantinske]] keisaren Manuele.<ref group=Note >Keisaren i [[Austromarriket]] i tida 1143-1180, var [[Manuel I Komnenos]].</ref> Derifrå siglde dei til «Pul» ([[Apulia]] i Italia), der Ragnvald jarl, saman med biskop Vilhelm og mange andre, gjekk av skipa, fekk seg hestar og gjorde heimvegen over land. I [[Orknøyingasoga]] er det frå denne ferda sitert mange skaldevers, både av skaldane som var med og av Ragnvald jarl sjølv. Eit av høgdepunkta i forteljinga er då Ragnvald møtte Ermingjerd i Narbon (Ermengarde, Visekomtesse av Narbonne (1127-1197<ref>[https://epistolae.ccnmtl.columbia.edu/woman/5.html Ermengard of Narbonne] Epistolae: Medieval Women's Letters</ref>). Ho må ha gjort eit sterkt inntrykk på han, og han gjorde fleire dikt om henne (sjå: Lausaviser<ref name=VISER /> versa 15-17). === Ny uro på Orknøyane === Medan Ragnvald jarl hadde vore borte, hadde et vore mykje ufred og intriger på Orknøyane.<ref>Orknøyingsaoga, kapittel 82</ref> To flokkar hadde kivast om makta i riket; Harald Maddadsson jarl var på den eine sida og [[Erlend Haraldsson]]<ref>Erlend var son til Harald Håkonsson jarl (slettmæle)</ref> saman med Svein Åsleivsson, på den andre sida. Det hadde då gått slik at Harald Maddadsson jarl var sett til side, og bøndene hadde gitt støtte til Erlend slik at han skulle rå over heile Orknøyriket, men Ragnvald jarl skulle få attende sin lut, om han kom attende frå Jorsalferda. Ved juletider 1155 kom Ragnvald jarl attende til Orknøyane, og det vart då halde eit stemnelag i Kirkwall, der det vart gjort ei semje mellom han og Erlend jarl om deling av riket. Ei tid seinare var Ragnvald i [[Sudrland]] og gifte bort Ingerid, dotter si, til Eirik Stagbrell. På heimturen kom Harald Maddadsson jarl til han i Torså,<ref>Torså: [[Thurso]] på nordkysten av Caithness</ref> og dei heldt stemnelag for å drøfte stoda til Harald jarl. Då vart det strid mellom flokkane deira, utan jarlane sitt vitande. Tretten av huskarane til Ragnvald jarl vart drepne og han sjølv vart såra i andletet. Det enda likevel med at dei vart samde om å fare imot Erlend jarl og Svein Åsleivsson. Fire neter før Simonsmesse<ref>Simonsmesse blir feira 28. oktober, slaget stod då 24. oktober</ref> kom det til eit stort slag ved Skalpeid<ref>Skalpeid er i dag Scapa</ref>. Mest heile hæren til Harald jarl og Ragnvald jarl vart drepne eller såra, men både Ragnvald og Harald kom seg undan. Ragnvald rømde til Knarrarstad (truleg Knarstane ved Scapa<ref>[http://www.scapaflow.co/index.php/history_and_archaeology/the_norse/scapa_flow_the_nerve_centre_and_knarr_centre_of_the_medieval_earldom Scapa Flow - The nerve centre and Knarr centre of the medieval earldom] frå scapaflow.co</ref>) , ein av veitslegardane hans. Mennene til Erlend jarl kom dit på leiting etter han, men skalden [[Botolv Begla]] gjorde ei vise til dei, med villeiande opplysningar,<ref>[http://skaldic.abdn.ac.uk/m.php?p=verse&i=1923 Lausavise] av Botolv Begla (Skaldic project)</ref> slik at dei drog forbi garden og Ragnvald vart berga.<ref>Orknøyingasoga, kapittel 94</ref> Erlend jarl la seg etter dette med flåten sin ved Damisøy<ref>Damisøy er i dag [[Damsay]]</ref>. Ei natt litt før jul, medan Svein Åsleivsson var bortreist, kom Ragnvald jarl og Harald jarl på dei og drap Erlend jarl (1156). Jarleriket vart på nytt delt mellom Ragnvald jarl og Harald jarl, men slik at Ragnvald rådde mest. Seinare forlikte dei seg med Svein Åsleivsson og samheldet mellom dei etter dette, var godt.<ref>Orknøyingasoga, kapittel 100</ref> === Drapet på Ragnvald jarl === Torbjørn Klerk var son til Torstein Hold Fjatansmunn og mor hans var Gudrun, dotter til Frakokk Moddansdotter. Han var gift med Ingegjerd Olavsdotter, syster til Svein Åsleivsson, og han er omtala som ein klok mann, men for det meste vanskeleg å ha med å gjere. Han var fosterfar og rådgjevar til Harald Maddadsson jarl. Torbjørn Klerk drap Torarin Kyllenev som var hirdmann hjå Ragnvald jarl, og venen hans. For dette drapet lyste Ragnvald jarl Torbjørn Klerk fredlaus i heile riket. Jarlane for om sumaren 1158 til [[Katanes]] for å veide etter hjort eller rein, slik som dei hadde for vane. På ein gard i Kalvedal<ref>Kalvedal er i dag Calder Dale</ref> nær [[Thurso|Torså]], låg Torbjørn Klerk og mannskapet hans i løynd. Då jarlen og følgjet han kom fram til husa, kom mennene på dei og Ragnvald jarl vart drepen.<ref>Orknøyingasoga, kapittel 103</ref> Torbjørn Klerk rømde frå staden, men litt seinare kom mennene til jarlen over han og drap han. Liket til Ragnvald jarl vart ført til [[Kirkwall]] og gravlagt like ved [[St. Magnuskatedralen]]. Det var stor sorg etter han, for han hadde vore godt likt både der på øyane og vidt andre stader. Etter at Ragnvald jarl var død, vart [[Harald Maddadsson]] jarl åleine på Orknøyane og Katanes, så lenge han levde. == Ragnvald vart rekna som heilag == Etter ei tid vart det fortalt om under som skulle ha skjedd ved grava til Ragnvald jarl og folk tok til å tale om at han var heilag. Tretti år seinare var [[Bjarne Kolbeinsson]] biskop på Orknøyane og i 1192 vart beina tekne opp og «skrinlagt». Han skal ha fått pave [[Celestin III]] (1191&ndash;1198) til å erklære Ragnvald for heilag (kanoniseringa er ikkje bevist).<ref name="katolsk.no" >[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/ragnvald Katolsk.no] Den hellige Ragnvald Orknøyjarl (~1100-1158)</ref> Under restaureringsarbeidet i [[St. Magnuskatedralen]] i 1919 vart det funne restar etter to skjelett,<ref>[http://archaeologydataservice.ac.uk/archiveDS/archiveDownload?t=arch-352-1/dissemination/pdf/vol_059/59_239_251.pdf NOTES ON DISCOVERIES IN ST MAGNUS CATHEDRAL] av John Mooney, P.S.A.ScoT (1924)</ref> som seinare vart murt inne i to av pillarane i katedralen. Beina er blitt undersøkt fleire gonger,<ref>[http://www.jstor.org/stable/2332499?seq=1#page_scan_tab_contents Remains of Saint Magnus and Saint Rognvald, Entombed in Saint Magnus Cathedral] v/professor R. W. Reid</ref> og ein har då kunne påvise at beinrestane i den eine pillaren, truleg av Ragnvald jarl, var av ein mann, om lag 168,9&nbsp;cm høg, estimert alder førti til femti år og med ein kraniekapasitet over normalen. (Dersom Ragnvald jarl var fødd i 1105, var han 53 år gamal då han døydde.) Etter Orknøyingasoga (kap 104) døydde Ragnvald jarl fem netter etter «[[Marimesse om hausten|Mariamesse den fyrre]]»<ref group=Note >«Mariamesse den fyrre» eller «Maria himmelfart» blir feira den 15. august.</ref> og minnedagen hans blir i [[Norden]] feira 21. august.<ref name="katolsk.no" /> Dødsdagen blir rekna til 20. august. == Skaldskap == Ragnvald jarl var ein dugane skald og 35 lausaviser av han er kjende.<ref name=VISER >[http://skaldic.abdn.ac.uk/m.php?p=skald&i=167 Rǫgnvaldr jarl Kali Kolsson] lausaviser, frå Skaldic Project</ref> 32 av dikta finst i [[Orknøyingasoga]]. Omkring 1145 gjorde Ragnvald jarl, saman med skalden [[Hall Torarinsson]], diktet ''Háttalykill''.<ref>[http://skaldic.abdn.ac.uk/m.php?p=text&i=1347 Hattalykill] av Hall Torarinsson og Ragnvald Jarl</ref> Namnet tyder «lykelen til versemålet» og handlar om heltar og kongar frå oldtida og dei gamle norske kongane. Diktet har om lag 50 ulike versemål og ein reknar med at det inneheld 82 vers, sjølv om mange av dei er mangelfulle. == Notar == <references group="Note"/> ==Kjelder== === Fotnotar === {{fotnoteliste|3}} == Bakgrunnsstoff == * [https://nbl.snl.no/Ragnvald_Kale_Kolsson Ragnvald Kale Kolsson] Norsk biografisk leksikon * [https://snl.no/P%C3%A5l_H%C3%A5konsson_den_f%C3%A5m%C3%A6lte Pål Håkonsson den fåmælte] Store norske leksikon * [http://www.nb.no/nbsok/nb/e2c6ef097094b228e857fe5b5efbb0f4?index=14#279 Ragnvald Kolsson] NBL1 bind 11 (side 270) * [https://nbl.snl.no/Harald_Maddadsson Harald Maddadsson] Norsk biografisk leksikon * [http://www.nb.no/nbsok/nb/4932acec4430ee40637bb6e9c58e3293?index=7#229 Frakark Maddadsdatter] NBL1 bind 4 (s.220) * [http://www.nb.no/nbsok/nb/b5ba724bb09431d1ed17f0d8b76bad1d?index=8#339 Svein Åsleivson] NBL1 bind 15 (side 332) * [http://www.orkneyjar.com/history/historicalfigures/sweyn/index.html Sweyn Asleifsson] - «The Ultimate Viking» * [https://www.jstor.org/stable/25529533?seq=1#page_scan_tab_contents Harald Maddadson, Earl of Orkney and Caithness, 1139-1206] av Patrick Topping i «The Scottish Historical Review» * [https://archive.org/stream/monumentaorcadic00diet#page/n5/mode/2up Monumenta Orcadica] av Johan Meyer. * The Northern Earldoms, av Barbara E. Crawford (2013) ISBN 978 1 904607915 {| class="wikitable" style="background-color:#FFFFF3; font-size:95%; width:100%; text-align:center; line-height:135%;" ! Referanseside !! Føregangar !! O r k n ø y j a r l !! Etterkomar !! Tilleggsopplysningar |- | [[Orknøyjarlane]] || [[Pål Håkonsson]] <br/> <small>Samstyre med:</small> <br/> [[Harald Håkonsson]] || '''Ragnvald Kale Kolsson''' <br/> <small>Samstyre med:</small> <br/> [[Erlend Haraldsson]] <br/> [[Harald Maddadsson]] || [[Harald Maddadsson]]<br/> <small>Samstyre med:</small> <br/> [[Erlend Haraldsson]] <br/> [[Harald Eiriksson]] || Morbror hans var <br/> [[Magnus den heilage]]. |} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folk frå norrøn tid]] [[Kategori:Jarlar av Orknøyane]] [[Kategori:Norske helgenar]] [[Kategori:Skotske helgenar]] [[Kategori:Døde i 1158]] [[Kategori:Utvalde artiklar 2017]] k7lg0hb7tsro6a8agr6q810m7w8g6cu 0 351040 3397340 3323588 2022-08-07T09:52:50Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{språkvask}} [[Fil:Submarine_attack_(AWM_304949).jpg|høgre|mini|Ein tysk type IXC undervassbåt under angrep av allierte fly i 1943. Eksplosjonen i bakgrunnen er ei djuptvassbombe sloppen av åtakarane. Biletet er teke frå eitt av dei angripande flya - merk mannskapet i tårnet til ubåten.]] [[Fil:Germansailorinwater.jpg|høgre|mini|''Obersteuerman'' Helmut Klotsch ropar på hjelp, etter at ubåten hans, U-175, vart senka av USC GC ''Spencer'', 1943.]] '''Antiubåtkrigføring''', frå [[engelsk]] ''anti-submarine warfare'', forkorta '''ASW''' (på norsk nokre gonger '''AU''', AntiUbåt), viser til deteksjon av, jakt på og eventuell øydelegging av [[Undervassbåt|ubåtar]]. Det finst ASW-system for både fly, helikopter og skip, i tillegg til ubåtar. Då «H. L. Hunley» i 1864, som første ubåt i historia, senka eit fiendtlig skip, hadde skipet ikkje noko å forsvara seg med. I dag vert avanserte system nytta for oppdaging og uskadeliggjering av ubåtar. Anti-ubåtvåpen kom først i stand litt ut i første verdskrig, etter at ubåtane verkeleg hadde vist sin kampverdi. Det første utstyret for å detektere ein neddykka ubåt var primitivt, men utviklinga sidan den gongen har gått raskt. I dag kan ein sonar oppdaga ein ubåt på lang avstand, alt etter støynivå, saltprosent, temperatur og liknande. I tillegg kan ein henta informasjon om fart, djup, avstand og kurs berre ved hjelp av passive system; passiv vil seia at systemet ikkje sjølv sender ut signal. Dei første våpena var enkle synkeminer, eit våpen som òg er i bruk i dag. Men det finst òg i dag avanserte «fire-and-forget» («skyt-og-gløym») -torpedovåpen som søkjer seg fram til og kan uskadeleggjera ein ubåt heilt på eiga hand. == Bakgrunn og historie == [[Fil:German_UC-1_class_submarine.jpg|høgre|mini|Ein tysk type UC-1 ubåt, frå 1. verdskrig. Desse ubåtane var bygd som mineleggjarar. Statiske minefelt var ein stor trussel mot alliert skipsfart.]] ASW vart ikkje utvikla i takt med utviklinga til ubåten. Først under [[Den fyrste verdskrigen|første verdskrig]], då ubåtane for første gong verkeleg viste sit potensial i ein væpna konflikt, byrja dei krigførende partar å utvikla anti-ubåtvåpen. Før detta hadde ein set på ubåtar som eit slag leiketøy for rike statar som hadde råd til det, og ein engelsk admiral notert òg at det var eit «damned un-english weapon» (eit «fordømt uengelsk våpen»). Dei første anti-ubåtpatruljane som vart sett i verk i Storbritannia under første verdskrig, var ikkje armert med anna enn ein liten kanon og ein hamar. Hammaren var tenkt brukt mot periskopet til fienden, og var det einaste «våpenet» som kunne nyttast mot ein ubåt som var neddykket. Ubåtar har den fordelen at dei opererer under vatn. Dette tyder at dei ikkje kan oppdagast med det blotta auget (med mindre ubåten går på periskopdjupn og nyttar periskop, snorkel, radarmast, ECM-mast eller liknande), og ei heller på [[radar]]. Dagens ubåtar kan operera under vatn i månadsvis, i motsetnad til tidlegare ubåtar som berre kunne vera neddykket for kortare periodar, rundt to-tre døgn. Alle ubåtar produserer derimot lydar, støy, meir eller mindre. Dette er i fremste rekkje motorstøy frå fremdriftsmaskineriet, men det kan òg vera lydar frå pumpar, tømming og fylling av trim- og ballasttankar, og attpåtil kjøleskap. Til og med samtalar mellom besetningsmedlemmar kan avsløra ein ubåt. Lydar brer lett seg gjennom vatn. Dykkar ein under vatn kan det til dømes vera ein høyrar si eiga klokke tikka, sjølv om klokka er på armen og langt frå øyret. Lydar er ikkje anna enn ein fortetning og utstrekking i det materiet den brer seg i; i luft er dette fortetning av luftmolekyl, medan det i vatn vil vera fortetning og utstrekking av vassmolekyl – det vi kallar [[Bølgje|bølgjer.]] Dette kan utnyttast for å oppdaga der ein ubåt er. === Hydrofon og våpen før og under andre verdskrig === [[Fil:Anti-submarine_net_between_Fort_York_Redoubt_and_McNabs_Island.jpg|høgre|mini|Anti-ubåtnett mellom Fort York Redoubt og McNabs Island, Halifax, Nova Scotia, Canada. Biletet er teke i 1942. Antitorpedonett fanst òg, og var i utstrakt bruk før, under og etter [[Den fyrste verdskrigen|første verdskrig]].]] Den første primitive [[hydrofon]]en vart utvikla under første verdskrig, og først teke i bruk i 1917. Den bestod, forenkla sett, av to mikrofonar på kvar sin side av eit skipsskrog som igjen var kopla til kvar sin høyttaler, plassert i eit hodetelefonsett som operatøren brukte. Kvar mikrofon var plassert på høvesvis [[styrbord]] og [[babord]] side på fartøyet (vanlegvis ein [[korvett]] eller fregatt). Dersom operatøren høyrde ein ubåt, måtte operatøren gje meldingar vidare til brua for å få endra retning på fartøyet. Mikrofonane var nemleg fastmonterte, slik at heile fartøyet måtte snue sin dersom ein skulle finna ut der ubåten var. Operatøren måtte sjølv, skjønnsmessig, bedømma når lyden var like sterk i begge høyttalerne. Det tydde i så fall at ubåten var rett føre fartøyet. Systemet vart endå raskt forbetra. Det kom vridbare mikrofonar, og etter kvart vart hydrofonen plassert i ein bul under skroget, med ein kjenslevar «mikrofon» som kunne dreiast rundt 270°. Dette førte til at ein ASDIC-operatør kunne gje ein relativ peiling til ubåten, utan at fartøyet måtte dreiast, og kommanderande offiser kunne handla ut frå dei opplysningane som vart gjeve. I desse tidlegare årane av anti-ubåtkrigføring var ubåtane ofte støyande. Støy oppstod helst frå motorar, pumpar og liknande, men òg [[kavitasjon]] var eit stort problem. Kavitasjon gjev seg utslag i boblar som vert danna rundt og hengjer igjen i vatnet etter ein propell. Propellblada får vatna til å «fordampa», og dette dannar boblar. Når bobla sprekk, dvs. vassdampen går over til væske igjen, vert skapt det lydar. Denne lyden kunne oppfattast av hydrofonen. Problemet som då oppstod, var korleis ein skulle angripa ubåten. Dei første ubåtane hadde lang dykketid: tida frå ein byrja å klargjera til dykking til ein faktisk var under vatn, var lang. Ofte måtte ein rigga ned store luftekanaler, og kanskje òg radioantenner. I tillegg måtte ein stoppa diesel/bensin/parafinmotorane, og starta dei elektriske motorane som dreiv ubåten under vatn. Medan alt dette pågikk var ubåten svært sårbar, og det var òg i desse tilfella at flest ubåtar vart senka, både under første og annan verdskrig. Det beste vernet hadde dermed ein ubåt under vatn. Snorkelen, som gjer det mogleg for dieselelektriske ubåtar å operera under vann så lenge dieselbeholdningen rekkjer, kom ikkje i bruk før seint under annan verdskrig, og då i den tyske marinen. Snorkelen var likevel heller ikkje nokon garanti for overlevelse. Ubåten måtte ved snorkling halda låg fart, og snorkelmasten var synleg på radar dersom bølgjene ikkje var alt for høge. Det var derimot ei stor forbetring frå tidlegare, då ubåten måtte dykka heilt opp for å lada sina batteri. [[Fil:Mk_VII_depth_charge.jpg|høgre|mini|Ein K-gun vert ladt med ein synkemine, ombord på HMS Dianthus, 14. august 1942. K-guns var ein utskytningsrampe for synkeminer, som slyngte mina ut til sidan over rekkja på fartøyet. Dermed kunne ein dekka eit større areal med synkeminer, enn om ein berre droppa dem over rekkja atterut.]] Det var mogleg å angripa ein ubåt på overflata, med kanonar. Ubåtane hadde endå ofte små siluetter og kunne vera vanskelege å treffa, spesielt i høg sjø. Eit neddykket ubåt var derimot umogleg å angripa med kanonar. Ikkje berre fordi ein ikkje kunne skyta rett nedover, men òg fordi ein [[granat]] med ein fart opp mot 900&nbsp;m/s vil sprengast i stykke i det den traff vassoverflata, på grunn av den høge [[Tettleik|densiteten]] til vatnet. Ein utvikla difor synkeminer, eller dyptvannsbomber om ein vil. Detta var store behaldarar fylt med sprengstoff, som sokk raskt og detonerte på ei angjeven djupn. Detta tydde igjen at ein måtte få ein nøyaktig posisjon på ubåten, slik at ein ikkje droppa synkeminene på feil stad. Synkeminer kunne gjera stor skade sjølv om dei ikkje traff direkte. Eit indirekte treff kunne rista ubåten kraftig, med lekkasjar og øydelegging av instrument, maskiner og motorar til følgje – i tillegg til skadar blant mannskapet. Òg fly vart etter kvart utstyrt med synkeminer, men dei første anti-ubåtpatruljane med fly kom ikkje i stand før annan verdskrig. Etter kort tid utgjorde flyene ein mykje større trussel for ubåtane enn overflateskip. På grunn av ubåtane sin ofte lange dykketid, kunne eit flyangrep vera over før mannskapet til ubåten hadde klart å gjera ubåten klår til å dykka. Snorkel var difor ei ettertrakta vare blant dei tyske ubåtkapteinane utover i andre verdskrig. Ubåtar utstyrt med snorkel hadde ein større sjanse til å overleva transitten frå hamnene vest i Frankrike og ut til sit patruljeområde i Atlanterhavet. Frå rundt 1942 og til slutten av krigen, var spesielt [[Biscayabukta|Biscayabukten]] eit sterkt patruljert område. Allierte fly som opererte frå flybaser i England, patruljerte døgnet rundt dette farvatnet, som var eit havområde dei tyske ubåtane måtte kryssa for å koma ut i Atlanterhavet. Rundt 250 tyske ubåtar vart senka av fly under andre verdskrig, av totalt 1154 senka ubåtar, 293 dersom ein tek med ubåtar som vart senka i hamn av allierte bomberaid. Andre våpen som vart utvikla, var akustiske torpedoar. Ved å utvikla torpedoar som kunne låsa seg sjølv inn på og følgja ein høg lyd, frå propellar og motorar, kunne ein skyta ut ein torpedo i ein nokoleis nøyaktig peiling mot målet. Torpedoen ville så følgja dette målet sjølv, så sant den kunne oppfatta lyden sterkt nok. Både tyskarar og dei allierte utvikla desse våpena mot slutten av andre verdskrig. Desse torpedoane vart brukt både av ubåtar, og mot ubåtar. Den amerikanske akustiske torpedotypen Mark 24 FIDO, senka 37 ubåtar og skadde 18. Mark 24 vart nytta både av fly og skip, og vart òg selt til kanadiske og britiske styrkar. Torpedoen vart teken i bruk i mars 1943. Dei tyske akustiske torpedoane var av typane G7es Zaunkönig T-5, seinare utvikla til T11. [[Fil:Hedgehog_anti-submarine_mortar.jpg|høgre|mini|Hedgehog, montert i baugen på HMS Westcott. Biletet er teke 28. november 1945.]] Eit anna våpen som vart utvikla, var Hedgehog. Detta var små sprengladningar som vart skutt ut i eit sirkelmønster ca. 100 meter føre båten våpenet var plassert på. Med detta kunne ein åtakar unngå å segla direkte over ein ubåt for å angripa, og trengde heller ikkje mista ASDIC/SONAR-kontakten med ubåten. Detta var eit stort framsteg, fordi ein tidlegare, ved angrep med synkeminer, måtte gå direkte over posisjonen til ubåten for å angripa. I slike tilfelle kunne ubåten snika seg unna ved å køyra motorane på full fart ein periode, medan åtakarane ikkje hadde kontakt med ubåten. Hedgehog var særs vanskeleg å unngå, fordi ubåten ikkje kunne høyra nedslaga frå dei vesle sprengladningane. Ulempen med hedgehog var at sprengladningane var forholdsvis små, og utgjorde ikkje ein stor trussel mot ein ubåt dersom berre éin av sprengladningane traff. Dei kunne endå gjera stor skade, men helst dersom mange traff. === ASDIC og SONAR, deteksjon av ubåtar === ASDIC og [[Sonar|SONAR]] er eigenleg to namn for same system. Sonar står for ''Sound Navigation And Ranging'' («lydar-navigasjon og -avstandsvurdering»), medan ASDIC står for ''Allied Submarine Detection Investigation Committee'' («Alliert ubåt deteksjon-undersøkingskomité»). Uttrykt ASDIC vart i bruk verande i britiske kretsar fram til etter annan verdskrig, medan amerikanarane brukte SONAR om sit system. Desse systema vart teken i bruk mot slutten av 1. verdskrig, men då som primitive system, i tilhøve til kva som vart utvikla seinare. Først under annan verdskrig kom det verkelege gjennombrot i denne utviklinga – sjå Slaget om Atlanteren. Deteksjonssystemene var både passive og aktive. Eit passivt deteksjonssystem sender ikkje ut nokon signal i det heile, men belager seg berre på deteksjon av, i dette tilfellet, lyd og støy frå ubåtar. Rekkjevidda avheng av utsend lydstyrke frå ubåten sjølv – ein heilt stille ubåt vil ikkje kunna oppdagast av eit passivt (lydar-)system, medan ein ubåt som går for full maskin under vatn, vil kunna oppdagast på lengre avstand. Deteksjonsavstanden her avheng av saltholdighet i vatnet, temperatur og så vidare. Eit aktivt sonarsystem sender ut lydbølger, og lyttar etter/ser etter refleksjon frå objekt i vatnet. Dette kan i prinsippet samanliknast med ein radar: bølgjesignal vert sendt ut, og dersom lydbølgene treffer eit objekt vil dei reflekterast til kjelda. Ein konvensjonell radar under vatn vil ha ei rekkjevidd på rundt 2-3 meter, medan eit aktivt sonarsystem, som sender ut lydbølger og ikkje lys, kan oppdaga ubåtar på forholdsvis lang avstand. [[Fil:Convoy_WS-12_en_route_to_Cape_Town,_1941.jpg|høgre|mini|Ein konvoi vert overfløyet av ein Vought SB2U Vindicator, ein jagerbomber, stasjonert på USS Rangar. Konvoien er på veg til Cape Town, og flya flyr anti-ubåtpatrulje. Merk at skipa nettopp har tørna til styrbord - dette kan sjåast på kjølvatnet.]] Desse systema var i bruk under andre verdskrig, og var dei einaste systema som gjorde at ein kunne oppdaga eit neddykket ubåt. Ein ubåt på periskopdjupn kunne òg observerast visuelt om ein var heldig. Eit periskop er lite, og vanskeleg å oppdaga i høg sjø. Ubåtane måtte likevel opp til periskopdjupn for å skyta torpedoar. Måldata måtte samlast inn visuelt, og ofte vart angrep mot konvoiar og skip utført på overflata, om natta. Nattangrep på overflata vart ofte brukt fordi ubåten då var vanskelegare å få auge på, og fordi ein då kunne gjera nytte av dieselmotorane til ubåten, og dermed oppnå høgare fart. Ein kunne òg ha fleire par auge på brua som speida etter mål. Passive sonarsystem kunne oppdaga lydar frå ubåten. Som nemnd tidlegare kan dette vera motorlyder, pumpelyder og til og med stemmar frå besetningsmedlemmar. Sistnemnde kravde gode akustiske tilhøve samt liten avstand til ubåten. Ein hamar som fall til [[dørken]] (golvet) kunne utløysa ein metallisk klang som lett kunne oppdagast på eit passivt system. «Stille ganga», det vil seia måten ubåten unngår deteksjon frå passive system, bestod i å køyra motorane på minimum fart (styrefart for å unngå å søkka nedover eller gli oppover i vatnet), slå av alle pumpar og unaudsynte system, og dessutan at mannskapet måtte vera heilt stille. Den minste lydar kunne (og kan) oppdagast av gode sonar/asdic-system. Eit aktivt sonarsystem sender ein lydpuls og lyttar etter ekko. Lyden som treffer eit skrog er ofte kalla eit «ping». Det returnerande ekkoet, dersom pulsen traff eit objekt, vart presentert på ein skjerm for sonaroperatøren eller gjennom lydar i høyttalere. Skroget på ein ubåt kunne her kjennast att, men òg fiskestimar kunne senda ekko tilbake og forvirra operatøren. I tillegg til skrog kunne kavitasjonsbobler frå propellane til ubåten detekteres. Dette førte til utviklinga av enkle, men effektive mottiltak, nemleg ein held på fylt av kalsiumhydrid, eit stoff som utviklar valdsame mengder hydrogen når det kjem i kontakt med sjøvatn. Behaldarane heldt seg sjølv på ei gjeven djupn, og avga kjemikalia litt etter litt. Detta skapte store mengder hydrogenbobler i vatnet, og kunne villeia sonaroperatørane. Dei beste versjonane av BOLD, som systemet vart kalla, kunne skapa boblar i 20-25 minutt, som gav ubåten ein sjanse til å stikka av, medan dei jagande fartøya konsentrerte seg om det falske ekkoet. Disse bobleekkoene kunne villeia ein aktiv sonar, og prinsippet er òg i bruk i dag. Det var tyskarane som først utvikla dette systemet. Av dei allierte vart det kalla ''Submarine Bubble Target''. === Fly som ubåtjeger === [[Fil:PBY_cat.jpg|høgre|mini|Ein PBY Catalina utstyrt med radar (den svarte og kvite domen over cockpit, mellom motorane). Den allierte radaren var ein svært viktig sensor som gjorde flya i stand til å detektere ubåtar i overflatestilling, og seinare i krigen òg nøyaktige nok til å oppfatta ein snorkelmast i roleg sjø. Òg tyske fly vart utstyrt med radar.]] [[Fil:PB4Y-1_VPB-103_English_coast_1943-.jpg|venstre|mini|PB4Y-1 Liberator patruljefly utanfor den engelske kysten i 1943.]] [[Fil:Short_Sunderland_Mk_V_ExCC.jpg|høgre|mini|Ein Short Sunderland, eit britisk patruljefly, brukt under heile andre verdskrig.]] [[Biscayabukta|Biscayabukten]] vart berykta blant tyske ubåtmannskap frå [[1942]] og utover. Mot slutten av krigen var den allierte flydekningen her så god at svært få ubåtar kunna trenga gjennom og ut i Atlanterhavet. I Atlanteren vart òg dekninga betre etter kvart som flya fekk auka rekkjevidd. Dei nye flytypane som vart sett inn, som B-24 Liberator, Short Sunderland og [[Consolidated PBY Catalina|PBY Catalina]], hadde ei enorm rekkjevidd og kunne ta store mengder nyttelast. I tillegg vart det utvikla flybåren radar, som tydde at ein frå eit fly kunne detektere ein ubåt på overflata, sjølv midt på natta. Ved innføringa av Leigh light, ein særs kraftig lyskaster montert under vingen på flyet, kunne ein så koma uforvarande på ein ubåt, belysa denne og droppa bombar, og med det kanskje senka ubåten. Då fleire og fleire ubåtar etter kvart fekk snorkel, gjorde dette deteksjonen vanskelegare for flya. Den flybårne radaren vart derimot etter kvart så god at den òg kunne detektere snorkelhovudet som stakk opp over havflaten. Nok ein gong kom ubåten ut som den tapande parten. Behovet til ubåtane for lading av batteria ved hjelp av [[dieselmotor]]ar (som treng luft for å fungera) var med andre ord livsfarleg. Fleire forsøk vart sett i gang for å utvikla eit system som ikkje var avhengig av luft for å fungera – til dømes Walter-turbinen, ein turbin som vart drive av [[hydrogenperoksid]]. Forsøka til den tyske ingeniøren Hellmuth Walter under annan verdskrig viste at ein slik ubåt kunne fungera, men systema var ekstremt komplekse, og britane gjekk bort frå eit slikt system fordi dei såg på det som alt for farleg ombord på eit krigsskip. Hydrogenperoksid er svært brannfarleg og eksplosivt, men systemet trong ikkje tilgjenge på ekstra luft for å fungera. Dermed hadde ein sloppe dei farlege timane på overflata eller snorkling for å lada batteri. == Atomubåtar - tida etter annan verdskrig == [[Fil:Oscar_class_submarine_2.JPG|høgre|mini|Ein russisk Project 949, NATO-namn Oscar-klasse, atomubåt. Desse ubåtane kan oppretthalda ein fart på 28 knop under vatn, skjønt dei då produserer mykje støy.]] Med inntoget til [[Undervassbåt|atomubåtane]] etter annan verdskrig fekk ein ein ubåt som kunne operera under vatn uavhengig av tilførsel av luft. Aksjonsradiusen til ubåten er då avgrensa av smøreolje, mat og mannskapet si uthaldenheit. Med sin [[Kjernereaktor|atomreaktor]] har ikkje atomubåtar problemet med brennstoffmengd, men kan segla hurtig og langt, i motsetnad til dieselelektriske ubåtar som har avgrensa rekkjevidd både over og under vatn. [[Fil:The_Norwegian_ULA_class_submarine_Utstein_(KNM_302)_participates_in_NATO_exercise_Odin-One.jpg|høgre|mini|Den norske dieselen-elektriske ubåten KNM Utstein.]] Ein dieselelektrisk ubåt har endå den fordelen at dei som oftast er ekstremt stillegående under vatn. Ein atomubåt må heile tida ha i gang visse kjølesystemer for å kjøla ned atomreaktoren – utan denne konstante nedkjølingen vil atomreaksjonen koma ut av kontroll, med konsekvensar som tap av både ubåt og menneskeliv, og ikkje minst resultera i ei enorm atomforureining av området rundt. Dette tyder at atomubåtar ofte ikkje er så stillegående som dieselelektriske ubåtar. Når farten aukar, aukar òg støynivået dramatisk. Den seinare tida er det utvikla hydrogenubåtar, som òg er uavhengige av luft, men samstundes mykje stillare enn atomubåtar. Detta gjer dem vanskeleg å oppdaga ved hjelp av passive system. Dieselelektriske ubåtar kan ikkje segla særleg fort over lengre tid, noko ein atomubåt kan. Ved bruk av aktive sonarsystem for å detektere ein ubåt, vil ein òg røpa sin eigen posisjon, noko som gjer at gode passive SONAR-system er ynskt. [[Fil:GIUK_gap.png|høgre|mini|242x242pk|GIUK-gapet, mellom Grønland-Island, og Island-Dei britiske øyane.]] Under [[den kalde krigen]] bygde USA/NATO på havbunnen, mellom Grønland-Island og Island-Dei britiske øyane, ut eit lyttenettverk av ekstremt fintfølende mikrofonar. Dette systemet skulle detektere og overvaka eventuelle sovjetiske ubåtar som passerte gjennom og ut i Atlanterhavet. På engelsk er dissa havstykka kalla GIUK-gap, «Greenland, Iceland and United Kingdom-gap». Systemet er i dag ikkje offisielt i bruk, men det er til dels overlate sivile forskingsinstitusjonar, som har brukt det til å lytta etter kvalar. Sonarsystema er òg kraftig forbetra frå dagane til krigen. Følsomheten er mykje betre, og ein kan i dag detektere og oppdaga svake lydar over lang avstand. Dette er både ved hjelp av mekanikk, men òg forbetra elektronikk og dessutan datafiltrering av sjøstøy og uønskte lydar. Ein sonaroperatør kan i dag avgjera om ubåten har éin eller to propellar, kor fort den går, og ein kan attpåtil seia kva for ein type og akkurat kva for ein ubåt ein lyttar til ved å sjå på den akustiske signaturen til ubåten. Slik som menneske har fingeravtrykk, har kvar ubåt eit spesielt lydmønster. Det kan til dømes vera små skilnader i frekvensen på dei utsende lydbølgene frå fremdriftsmaskineriet. Ein kan òg bedømma i kva grad ubåten dykkar eller stig opp, om torpedorørene/missilsiloane vert fylt med vatn/opnast for skot, og i kva grad eit våpen vert avfyrt. === Deteksjon- og våpensystem etter annan verdskrig === [[Fil:Sonarbuoy_loaded_on_aircraft.jpg|høgre|mini|Sonarbøyer vert lasta ombord i ein [[Lockheed P-3 Orion|P-3 Orion]].]] I dag er sonaren eit komplekst system, men prinsippet bak er det same som den var då ASDIC første gong vart introdusert. Likevel er den store skilnaden frå den første hydrofonen til dagens sonarsystem. Ein har til dømes fått betre passive sonarar – den norske [[Ula-klassen|Ula-klassa]] var den første ubåtklassa i verda som under vatn kunne fyra av torpedoar mot eit fiendtlig skip der måldata var berre henta inn ved hjelp av passive system. Tidlegare ubåtar kunne sjølvsagt skyta torpedoar under vatn, men var avhengig av eit aktivt sonarsystem (dvs. eit system som sende ut lydsignaler og mottok eventuelt reflekterte lydbølger) for å kunna berekna målet sitt kur sin og dermed torpedoen sin utskytningsvinkel etc. Dagens sonarar er òg ofte taua. Det tyder at sjølve sonarsensoren vert taua bak fartøyet. Dette er ein stor fordel for plotting av posisjonen til ubåten, fordi ein då både har eit fastpunkt bak fartøyet (den taua sonaren) og ein sonar fastmontert i skroget. Dette tyder at ein kan få ein krysspeiling på ubåten, og dermed ein meir nøyaktig posisjon. I tillegg er skrogmonterte sonarar utsett for all den risting, vibrasjon og lydar som vert danna i skroget på fartøyet der den er montert. Dette tyder dårlegare søkartilhøve – noko ein taua sonar er heilt fri for. Òg ubåtar kan nytta taua sonar. Den norske Kobben-klassa var den første fartøyklassen i Noreg som nytta taua sonar – den måtte leggjast ut og vert halt inn manuelt, ein kabel på eit par hundre meter. === Luftbåren ASW === [[Fil:MH-60R.jpg|høgre|mini|Eit ASW-helikopter (i dette tilfellet eit MH-60R Seahawk) senkar ein ''dip-sonar'' – ei sonarbøye som vert dyppa i havet frå helikopteret, som så kan lytta etter ubåtar. Slike helikopter vert brukt i stor utstrekking frå ASW-fregattar.]] [[Fil:AQS-13_Dipping_sonar.jpg|høgre|mini|Ein AQS-13 ''dip-sonar'' vert senka ned i havet for å lytta etter nærliggande ubåtar. Helikopteret som biletet er teke frå er eit SH-3D Sea King.]] I dag gjennomfører fly og helikopter ein svært stor del av ASW-arbeidde. Dei norske fregattane i [[Fridtjof Nansen-klasse|Fritjof Nansen-klassa]] skal til dømes bera helikopter som skal verta til nytta blant anna anti-ubåtkrigføring. Utstyrt med dyppesonar og anti-ubåttorpedoar er helikopter i dag eit mykje brukt anti-ubåtvåpen. Av helikoptertypar kan nemnast NH90 (som Nansen-klassa skal verta med utstyrt), Westland Sea King, Westland Lynx og Kamov Ka-27. Patruljefly som [[Lockheed P-3 Orion|P-3 Orion]], Hawker Siddeley Nimrod, Tupolev Tu-142 og Iljusjin Il-38, er ofte utstyrt med sonarbøyer; sonarbøyer ein sonarmottakar som er fastmontert på ei flytande bøye. Bøya kan droppast frå fly, og sender signal den mottek opp til moderflyet. På denne måten kan ein ubåt følgjast av eit fly over havflaten. Fly kan òg oppdaga ubåtar ved hjelp av eit MAD-antenne ([[engelsk]]: Magnetic anomaly detector). Dette er enkelt forklart ei antenne som fangar opp ørsmå endringar og forstyrrelser i magnetfeltet til jorda, og kan ut frå det fortelja noko om posisjonen til ein ubåt. En masse som rører seg gjennom eit magnetfelt, skapar ein detekterbar endring – og det er dette som vert utnytta i MAD-systemet. Dette systemet er montert både på helikopter og fly. I tillegg til MAD finst FLIR, ''Forward-Looking Infrared Sensor'', som er ein varmesøkende sensor som ser varmeskilnader i havet føre flyet. Denne har avgrensa rekkjevidd. [[Fil:Il-38_May.jpg|høgre|mini|Det russiske rekognoserings- og anti-ubåtflyet Iljusjin Il-38, til forveksling lik P-3 Orion.]] [[Fil:Orion.usnavy.750pix.jpg|høgre|mini|Ein [[Lockheed P-3 Orion|P-3 Orion]] frå [[United States Navy]].]] Som ein konsekvens av dei forbetra deteksjonsmulighetene vert ubåtar i dag konstruert for å vera ekstremt stillegående. I tillegg er det å dykka djupt ein god forsvarsmekanisme. Av våpen som vert i dag brukt er det først og fremste torpedoen som vert nytta. Kongsberg Terne-rakettar var eit norsk våpen utvikla for Oslo-klassa, ei slag forbetring av Hedgehog, var eit anna system, og synkeminer er framleis i bruk. === Støy og moderne mottiltak === Ein av dei største fiendane til ubåten er altså lydstøy. Motorane vert difor konstruerte for å vera ekstremt stillegående, men òg utforminga av [[propell]]ane har sett ei enorm utvikling.. Ikkje berre vil ein feilkonstruert propell vera mindre effektiv, men den vil òg [[Kavitasjon|kavitere]] – det vil seia danna boblar, som reflekterer lydbølgene som ein aktiv sonar sender ut. Ein sterkt kaviterende propell kan dermed avsløra ein ubåt, sjølv om ubåten er stillegående. Ubåtpropellar er dermed ganske spesielle av utsjånad, ofte med sterkt langtrukne tuppar og mange blad. Utforminga av propellane på enkelte ubåtklasser har då òg vore hemmeligholdt i lang tid – det var til dømes tilfellet med den norske Ula-klassa. Bobleprinsippet vert likevel brukt som eit mottiltak mot aktive torpedoar. Ein ubåt som vert angripe av ein slik torpedo, kan senda ut ein behaldar fylt med kalsium og sink som produserer ei enorm sky av boblar i kontakt med sjøvatn. Systemet vart første gong teke i bruk av den tyske marinen i [[1943]]. Meir avanserte system inkluderer små støysendarar som sender ut støysignal med ein signatur som liknar ubåten sin, slik at ein torpedo vil låsa seg og detonera på denne og ikkje ubåten. Fordi ein eksplosjon på djupt vann er mindre effektiv enn ein grunn eksplosjon (grunna den aukande [[trykk]]en til vatnet), kunne djupe dykk ofte vera redningen for ubåtar under både 1. og 2. verdskrig – og òg i dag. I dag har ein òg større kjennskap til termiske lag og skilnader i saltinnhald i vatnet, og nyttar seg av dette for å unngå å oppdagast. Termiske lag har samanheng med temperaturen på sjøvatnet. Dersom havvannet på eit nivå endrar temperatur drastisk, til dømes i samband med ein varm straum gjennom eit kaldt vasslag, vil dette skapte det som vert kalla eit termisk lag. I overgangen mellom kaldt og varmare vatn vil lydbølger bøyast av, og kanskje vert heilt reflektert. Resultatet er at ein sonar vert nesten ubrukeleg, og dersom ein klarer å oppdaga noko, vert dette ofte eit forvrengt bilete av røyndomen. Det same gjeld ferskvassslag, der ferskvatn ligg over saltvatn. Dette fenomenet finst ofte i fjordar, kor store mengder ferskvatn kjem til frå elver. Lydbølger her vil anten verta avbøyd eller totalreflektert. Sjå òg [[Snells lov]]. Slike situasjonar har ført til ulukker – til dømes har fleire ubåtar dykka opp og kollidert med overflateskip, i den trådde at dei næraste skipa var langt unna. Utviklinga av ASW-våpen og deteksjonssystemer har òg kome det sivile til gode i høg grad. Til dømes deltok fleire marinefartøy i fiskeri etter 2. verdskrig – fordi dei kunne oppdaga fisken ved hjelp av sit ASDIC-utstyr. Dei opererte då saman med større trålergrupper. Seinare vart det produserte [[ekkolodd]]et for sivilt bruk, og dette har i dag utvikla seg i så stor grad at ein i dag får kjøpt håndholdte ekkolodd til fritidsfiske. == Sjå òg == * [[Ekkolodd]] ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Antiubåtkrigføring|Antiubåtkrigføring]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 29. april 2018.'' {{refslutt}} [[Kategori:Artiklar som manglar kjelder]] [[Kategori:Artiklar som treng tilsyn 2018]] [[Kategori:Militærtaktikk]] [[Kategori:Ubåtar]] [[Kategori:Maskinomsette artiklar som treng gjennomgang]] [[Kategori:Sjøkrig]] 3qplrtln0ksfl6l6bwxswnufq045wfl 3397359 3397340 2022-08-07T10:17:38Z Ranveig 39 Retta nokre feil. Framleis fleire att. wikitext text/x-wiki {{språkvask}} [[Fil:Submarine_attack_(AWM_304949).jpg|høgre|mini|Ein tysk type IXC undervassbåt under angrep av allierte fly i 1943. Eksplosjonen i bakgrunnen er ei djuptvassbombe sloppen av åtakarane. Biletet er teke frå eitt av dei angripande flya - merk mannskapet i tårnet til ubåten.]] [[Fil:Germansailorinwater.jpg|høgre|mini|''Obersteuerman'' Helmut Klotsch ropar på hjelp, etter at ubåten hans, U-175, vart senka av USC GC ''Spencer'', 1943.]] '''Antiubåtkrigføring''', frå [[engelsk]] ''anti-submarine warfare'', forkorta '''ASW''' (på norsk nokre gonger '''AU''', AntiUbåt), viser til deteksjon av, jakt på og eventuell øydelegging av [[Undervassbåt|ubåtar]]. Det finst ASW-system for både fly, helikopter og skip, i tillegg til ubåtar. Då «H. L. Hunley» i 1864, som første ubåt i historia, senka eit fiendtlig skip, hadde skipet ikkje noko å forsvara seg med. I dag vert det nytta avanserte system for oppdaging og uskadeleggjering av ubåtar. Anti-ubåtvåpen kom først i stand litt ut i første verdskrig, etter at ubåtane verkeleg hadde vist sin kampverdi. Det første utstyret for å detektere ein neddykka ubåt var primitivt, men utviklinga sidan den gongen har gått raskt. I dag kan ein sonar oppdaga ein ubåt på lang avstand, alt etter støynivå, saltprosent, temperatur og liknande. I tillegg kan ein henta informasjon om fart, djup, avstand og kurs berre ved hjelp av passive system; passivt vil seia at systemet ikkje sjølv sender ut signal. Dei første våpna var enkle synkeminer, eit våpen som òg er i bruk i dag. Men det finst òg i dag avanserte «fire-and-forget» ('skyt-og-gløym') -torpedovåpen som søkjer seg fram til og kan uskadeleggjera ein ubåt heilt på eiga hand. == Bakgrunn og historie == [[Fil:German_UC-1_class_submarine.jpg|høgre|mini|Ein tysk type UC-1 ubåt, frå 1. verdskrig. Desse ubåtane var bygd som mineleggjarar. Statiske minefelt var ein stor trussel mot alliert skipsfart.]] ASW vart ikkje utvikla i takt med utviklinga til ubåten. Først under [[Den fyrste verdskrigen|første verdskrig]], då ubåtane for første gong verkeleg viste sit potensial i ein væpna konflikt, byrja dei krigføreade partane å utvikla anti-ubåtvåpen. Før dette hadde ein set på ubåtar som eit slag leiketøy for rike statar som hadde råd til det, og ein engelsk admiral notert òg at det var eit «damned un-English weapon» (eit «fordømt uengelsk våpen»). Dei første anti-ubåtpatruljane som vart sett i verk i Storbritannia under første verdskrigen, var ikkje armerte med anna enn ein liten kanon og ein hamar. Hammaren var tenkt brukt mot periskopet til fienden, og var det einaste «våpenet» som kunne nyttast mot ein ubåt som var neddykka. Ubåtar har den fordelen at dei opererer under vatn. Dette tyder at dei ikkje kan oppdagast med det blotte auget (med mindre ubåten går på periskopdjupn og nyttar periskop, snorkel, radarmast, ECM-mast eller liknande), og ei heller på [[radar]]. Dagens ubåtar kan operera under vatn i månadsvis, i motsetnad til tidlegare ubåtar som berre kunne vera neddykket for kortare periodar, rundt to-tre døgn. Alle ubåtar produserer derimot lydar, støy, meir eller mindre. Dette er i fremste rekkje motorstøy frå fremdriftsmaskineriet, men det kan òg vera lydar frå pumpar, tømming og fylling av trim- og ballasttankar, og attpåtil kjøleskap. Til og med samtalar mellom besetningsmedlemmar kan avsløra ein ubåt. Lydar brer lett seg gjennom vatn. Dykkar ein under vatn kan det til dømes vera ein høyrar si eiga klokke tikka, sjølv om klokka er på armen og langt frå øyret. Lydar er ikkje anna enn ein fortetning og utstrekking i det materiet den brer seg i; i luft er dette fortetning av luftmolekyl, medan det i vatn vil vera fortetning og utstrekking av vassmolekyl – det vi kallar [[Bølgje|bølgjer.]] Dette kan utnyttast for å oppdaga der ein ubåt er. === Hydrofon og våpen før og under andre verdskrig === [[Fil:Anti-submarine_net_between_Fort_York_Redoubt_and_McNabs_Island.jpg|høgre|mini|Anti-ubåtnett mellom Fort York Redoubt og McNabs Island, Halifax, Nova Scotia, Canada. Biletet er teke i 1942. Antitorpedonett fanst òg, og var i utstrakt bruk før, under og etter [[Den fyrste verdskrigen|første verdskrig]].]] Den første primitive [[hydrofon]]en vart utvikla under første verdskrig, og først teke i bruk i 1917. Den bestod, forenkla sett, av to mikrofonar på kvar sin side av eit skipsskrog som igjen var kopla til kvar sin høyttaler, plassert i eit hodetelefonsett som operatøren brukte. Kvar mikrofon var plassert på høvesvis [[styrbord]] og [[babord]] side på fartøyet (vanlegvis ein [[korvett]] eller fregatt). Dersom operatøren høyrde ein ubåt, måtte operatøren gje meldingar vidare til brua for å få endra retning på fartøyet. Mikrofonane var nemleg fastmonterte, slik at heile fartøyet måtte snue sin dersom ein skulle finna ut der ubåten var. Operatøren måtte sjølv, skjønnsmessig, bedømma når lyden var like sterk i begge høyttalerne. Det tydde i så fall at ubåten var rett føre fartøyet. Systemet vart endå raskt forbetra. Det kom vridbare mikrofonar, og etter kvart vart hydrofonen plassert i ein bul under skroget, med ein kjenslevar «mikrofon» som kunne dreiast rundt 270°. Dette førte til at ein ASDIC-operatør kunne gje ein relativ peiling til ubåten, utan at fartøyet måtte dreiast, og kommanderande offiser kunne handla ut frå dei opplysningane som vart gjeve. I desse tidlegare årane av anti-ubåtkrigføring var ubåtane ofte støyande. Støy oppstod helst frå motorar, pumpar og liknande, men òg [[kavitasjon]] var eit stort problem. Kavitasjon gjev seg utslag i boblar som vert danna rundt og hengjer igjen i vatnet etter ein propell. Propellblada får vatna til å «fordampa», og dette dannar boblar. Når bobla sprekk, dvs. vassdampen går over til væske igjen, vert skapt det lydar. Denne lyden kunne oppfattast av hydrofonen. Problemet som då oppstod, var korleis ein skulle angripa ubåten. Dei første ubåtane hadde lang dykketid: tida frå ein byrja å klargjera til dykking til ein faktisk var under vatn, var lang. Ofte måtte ein rigga ned store luftekanaler, og kanskje òg radioantenner. I tillegg måtte ein stoppa diesel/bensin/parafinmotorane, og starta dei elektriske motorane som dreiv ubåten under vatn. Medan alt dette pågikk var ubåten svært sårbar, og det var òg i desse tilfella at flest ubåtar vart senka, både under første og andre verdskrigen. Det beste vernet hadde dermed ein ubåt under vatn. Snorkelen, som gjer det mogleg for dieselelektriske ubåtar å operera under vann så lenge dieselbeholdningen rekkjer, kom ikkje i bruk før seint under andre verdskrigen, og då i den tyske marinen. Snorkelen var likevel heller ikkje nokon garanti for overlevelse. Ubåten måtte ved snorkling halda låg fart, og snorkelmasten var synleg på radar dersom bølgjene ikkje var alt for høge. Det var derimot ei stor forbetring frå tidlegare, då ubåten måtte dykka heilt opp for å lada sina batteri. [[Fil:Mk_VII_depth_charge.jpg|høgre|mini|Ein K-gun vert ladt med ein synkemine, ombord på HMS Dianthus, 14. august 1942. K-guns var ein utskytningsrampe for synkeminer, som slyngte mina ut til sidan over rekkja på fartøyet. Dermed kunne ein dekka eit større areal med synkeminer, enn om ein berre droppa dem over rekkja atterut.]] Det var mogleg å angripa ein ubåt på overflata, med kanonar. Ubåtane hadde endå ofte små siluetter og kunne vera vanskelege å treffa, spesielt i høg sjø. Eit neddykket ubåt var derimot umogleg å angripa med kanonar. Ikkje berre fordi ein ikkje kunne skyta rett nedover, men òg fordi ein [[granat]] med ein fart opp mot 900&nbsp;m/s vil sprengast i stykke i det den traff vassoverflata, på grunn av den høge [[Tettleik|densiteten]] til vatnet. Ein utvikla difor synkeminer, eller dyptvannsbomber om ein vil. Detta var store behaldarar fylt med sprengstoff, som sokk raskt og detonerte på ei angjeven djupn. Detta tydde igjen at ein måtte få ein nøyaktig posisjon på ubåten, slik at ein ikkje droppa synkeminene på feil stad. Synkeminer kunne gjera stor skade sjølv om dei ikkje traff direkte. Eit indirekte treff kunne rista ubåten kraftig, med lekkasjar og øydelegging av instrument, maskiner og motorar til følgje – i tillegg til skadar blant mannskapet. Òg fly vart etter kvart utstyrt med synkeminer, men dei første anti-ubåtpatruljane med fly kom ikkje i stand før andre verdskrigen. Etter kort tid utgjorde flyene ein mykje større trussel for ubåtane enn overflateskip. På grunn av ubåtane sin ofte lange dykketid, kunne eit flyangrep vera over før mannskapet til ubåten hadde klart å gjera ubåten klår til å dykka. Snorkel var difor ei ettertrakta vare blant dei tyske ubåtkapteinane utover i andre verdskrig. Ubåtar utstyrt med snorkel hadde ein større sjanse til å overleva transitten frå hamnene vest i Frankrike og ut til sit patruljeområde i Atlanterhavet. Frå rundt 1942 og til slutten av krigen, var spesielt [[Biscayabukta|Biscayabukten]] eit sterkt patruljert område. Allierte fly som opererte frå flybaser i England, patruljerte døgnet rundt dette farvatnet, som var eit havområde dei tyske ubåtane måtte kryssa for å koma ut i Atlanterhavet. Rundt 250 tyske ubåtar vart senka av fly under andre verdskrig, av totalt 1154 senka ubåtar, 293 dersom ein tek med ubåtar som vart senka i hamn av allierte bomberaid. Andre våpen som vart utvikla, var akustiske torpedoar. Ved å utvikla torpedoar som kunne låsa seg sjølv inn på og følgja ein høg lyd, frå propellar og motorar, kunne ein skyta ut ein torpedo i ein nokoleis nøyaktig peiling mot målet. Torpedoen ville så følgja dette målet sjølv, så sant den kunne oppfatta lyden sterkt nok. Både tyskarar og dei allierte utvikla desse våpena mot slutten av andre verdskrig. Desse torpedoane vart brukt både av ubåtar, og mot ubåtar. Den amerikanske akustiske torpedotypen Mark 24 FIDO, senka 37 ubåtar og skadde 18. Mark 24 vart nytta både av fly og skip, og vart òg selt til kanadiske og britiske styrkar. Torpedoen vart teken i bruk i mars 1943. Dei tyske akustiske torpedoane var av typane G7es Zaunkönig T-5, seinare utvikla til T11. [[Fil:Hedgehog_anti-submarine_mortar.jpg|høgre|mini|Hedgehog, montert i baugen på HMS Westcott. Biletet er teke 28. november 1945.]] Eit anna våpen som vart utvikla, var Hedgehog. Detta var små sprengladningar som vart skutt ut i eit sirkelmønster ca. 100 meter føre båten våpenet var plassert på. Med detta kunne ein åtakar unngå å segla direkte over ein ubåt for å angripa, og trengde heller ikkje mista ASDIC/SONAR-kontakten med ubåten. Detta var eit stort framsteg, fordi ein tidlegare, ved angrep med synkeminer, måtte gå direkte over posisjonen til ubåten for å angripa. I slike tilfelle kunne ubåten snika seg unna ved å køyra motorane på full fart ein periode, medan åtakarane ikkje hadde kontakt med ubåten. Hedgehog var særs vanskeleg å unngå, fordi ubåten ikkje kunne høyra nedslaga frå dei vesle sprengladningane. Ulempen med hedgehog var at sprengladningane var forholdsvis små, og utgjorde ikkje ein stor trussel mot ein ubåt dersom berre éin av sprengladningane traff. Dei kunne endå gjera stor skade, men helst dersom mange traff. === ASDIC og SONAR, deteksjon av ubåtar === ASDIC og [[Sonar|SONAR]] er eigenleg to namn for same system. Sonar står for ''Sound Navigation And Ranging'' ('lyd-navigasjon og -avstandsvurdering'), medan ASDIC står for ''Allied Submarine Detection Investigation Committee'' ('Alliert ubåt deteksjon-undersøkingskomité'). Uttrykt ASDIC vart verande i bruk i britiske kretsar fram til etter andre verdskrigen, medan amerikanarane brukte SONAR om sitt system. Desse systema vart teken i bruk mot slutten av første verdskrigen, men då som primitive system, i tilhøve til kva som vart utvikla seinare. Først under andre verdskrigen kom det verkelege gjennombrot i denne utviklinga – sjå Slaget om Atlanteren. Deteksjonssystemene var både passive og aktive. Eit passivt deteksjonssystem sender ikkje ut nokon signal i det heile, men belager seg berre på deteksjon av, i dette tilfellet, lyd og støy frå ubåtar. Rekkjevidda avheng av utsend lydstyrke frå ubåten sjølv – ein heilt stille ubåt vil ikkje kunna oppdagast av eit passivt (lydar-)system, medan ein ubåt som går for full maskin under vatn, vil kunna oppdagast på lengre avstand. Deteksjonsavstanden her avheng av saltholdighet i vatnet, temperatur og så vidare. Eit aktivt sonarsystem sender ut lydbølger, og lyttar etter/ser etter refleksjon frå objekt i vatnet. Dette kan i prinsippet samanliknast med ein radar: bølgjesignal vert sendt ut, og dersom lydbølgene treffer eit objekt vil dei reflekterast til kjelda. Ein konvensjonell radar under vatn vil ha ei rekkjevidd på rundt 2-3 meter, medan eit aktivt sonarsystem, som sender ut lydbølger og ikkje lys, kan oppdaga ubåtar på forholdsvis lang avstand. [[Fil:Convoy_WS-12_en_route_to_Cape_Town,_1941.jpg|høgre|mini|Ein konvoi vert overfløyet av ein Vought SB2U Vindicator, ein jagerbombar, stasjonert på USS Rangar. Konvoien er på veg til Cape Town, og flya flyr anti-ubåtpatrulje. Merk at skipa nettopp har tørna til styrbord - dette kan sjåast på kjølvatnet.]] Desse systema var i bruk under andre verdskrig, og var dei einaste systema som gjorde at ein kunne oppdaga eit neddykka ubåt. Ein ubåt på periskopdjupn kunne òg observerast visuelt om ein var heldig. Eit periskop er lite, og vanskeleg å oppdaga i høg sjø. Ubåtane måtte likevel opp til periskopdjupn for å skyta torpedoar. Måldata måtte samlast inn visuelt, og ofte vart angrep mot konvoiar og skip utført på overflata, om natta. Nattangrep på overflata vart ofte brukt fordi ubåten då var vanskelegare å få auge på, og fordi ein då kunne gjera nytte av dieselmotorane til ubåten, og dermed oppnå høgare fart. Ein kunne òg ha fleire par auge på brua som speida etter mål. Passive sonarsystem kunne oppdaga lydar frå ubåten. Som nemnd tidlegare kan dette vera motorlyder, pumpelyder og til og med stemmar frå besetningsmedlemmar. Sistnemnde kravde gode akustiske tilhøve samt liten avstand til ubåten. Ein hamar som fall til [[dørken]] (golvet) kunne utløysa ein metallisk klang som lett kunne oppdagast på eit passivt system. «Stille ganga», det vil seia måten ubåten unngår deteksjon frå passive system, bestod i å køyra motorane på minimum fart (styrefart for å unngå å søkka nedover eller gli oppover i vatnet), slå av alle pumpar og unaudsynte system, og dessutan at mannskapet måtte vera heilt stille. Den minste lydar kunne (og kan) oppdagast av gode sonar/asdic-system. Eit aktivt sonarsystem sender ein lydpuls og lyttar etter ekko. Lyden som treffer eit skrog er ofte kalla eit «ping». Det returnerande ekkoet, dersom pulsen traff eit objekt, vart presentert på ein skjerm for sonaroperatøren eller gjennom lydar i høyttalere. Skroget på ein ubåt kunne her kjennast att, men òg fiskestimar kunne senda ekko tilbake og forvirra operatøren. I tillegg til skrog kunne kavitasjonsbobler frå propellane til ubåten detekteres. Dette førte til utviklinga av enkle, men effektive mottiltak, nemleg ein held på fylt av kalsiumhydrid, eit stoff som utviklar valdsame mengder hydrogen når det kjem i kontakt med sjøvatn. Behaldarane heldt seg sjølv på ei gjeven djupn, og avga kjemikalia litt etter litt. Detta skapte store mengder hydrogenbobler i vatnet, og kunne villeia sonaroperatørane. Dei beste versjonane av BOLD, som systemet vart kalla, kunne skapa boblar i 20-25 minutt, som gav ubåten ein sjanse til å stikka av, medan dei jagande fartøya konsentrerte seg om det falske ekkoet. Disse bobleekkoa kunne villeia ein aktiv sonar, og prinsippet er òg i bruk i dag. Det var tyskarane som først utvikla dette systemet. Av dei allierte vart det kalla ''Submarine Bubble Target''. === Fly som ubåtjeger === [[Fil:PBY_cat.jpg|høgre|mini|Ein PBY Catalina utstyrt med radar (den svarte og kvite domen over cockpit, mellom motorane). Den allierte radaren var ein svært viktig sensor som gjorde flya i stand til å detektere ubåtar i overflatestilling, og seinare i krigen òg nøyaktige nok til å oppfatta ein snorkelmast i roleg sjø. Òg tyske fly vart utstyrt med radar.]] [[Fil:PB4Y-1_VPB-103_English_coast_1943-.jpg|venstre|mini|PB4Y-1 Liberator patruljefly utanfor den engelske kysten i 1943.]] [[Fil:Short_Sunderland_Mk_V_ExCC.jpg|høgre|mini|Ein Short Sunderland, eit britisk patruljefly, brukt under heile andre verdskrig.]] [[Biscayabukta|Biscayabukten]] vart berykta blant tyske ubåtmannskap frå [[1942]] og utover. Mot slutten av krigen var den allierte flydekningen her så god at svært få ubåtar kunna trenga gjennom og ut i Atlanterhavet. I Atlanteren vart òg dekninga betre etter kvart som flya fekk auka rekkjevidd. Dei nye flytypane som vart sett inn, som B-24 Liberator, Short Sunderland og [[Consolidated PBY Catalina|PBY Catalina]], hadde ei enorm rekkjevidd og kunne ta store mengder nyttelast. I tillegg vart det utvikla flybåren radar, som tydde at ein frå eit fly kunne detektere ein ubåt på overflata, sjølv midt på natta. Ved innføringa av Leigh light, ein særs kraftig lyskaster montert under vingen på flyet, kunne ein så koma uforvarande på ein ubåt, belysa denne og droppa bombar, og med det kanskje senka ubåten. Då fleire og fleire ubåtar etter kvart fekk snorkel, gjorde dette deteksjonen vanskelegare for flya. Den flyborne radaren vart derimot etter kvart så god at den òg kunne detektere snorkelhovudet som stakk opp over havflata. Nok ein gong kom ubåten ut som den tapande parten. Behovet til ubåtane for lading av batteria ved hjelp av [[dieselmotor]]ar (som treng luft for å fungera) var med andre ord livsfarleg. Fleire forsøk vart sett i gang for å utvikla eit system som ikkje var avhengig av luft for å fungera – til dømes Walter-turbinen, ein turbin som vart drive av [[hydrogenperoksid]]. Forsøka til den tyske ingeniøren Hellmuth Walter under andre verdskrigen viste at ein slik ubåt kunne fungera, men systema var ekstremt komplekse, og britane gjekk bort frå eit slikt system fordi dei såg på det som alt for farleg ombord på eit krigsskip. Hydrogenperoksid er svært brannfarleg og eksplosivt, men systemet trong ikkje tilgjenge på ekstra luft for å fungera. Dermed hadde ein sloppe dei farlege timane på overflata eller snorkling for å lada batteri. == Atomubåtar i tida etter andre verdskrigen == [[Fil:Oscar_class_submarine_2.JPG|høgre|mini|Ein russisk Project 949, NATO-namn Oscar-klasse, atomubåt. Desse ubåtane kan oppretthalda ein fart på 28 knop under vatn, skjønt dei då produserer mykje støy.]] Med inntoget til [[atomubåt]]ane etter andre verdskrigen fekk ein ein ubåt som kunne operera under vatn uavhengig av tilførsel av luft. Aksjonsradiusen til ubåten er då avgrensa av smøreolje, mat og uthaldet til mannskapet. Med sin [[Kjernereaktor|atomreaktor]] har ikkje atomubåtar problemet med brennstoffmengd, men kan segla hurtig og langt, i motsetnad til dieselelektriske ubåtar som har avgrensa rekkjevidd både over og under vatn. [[Fil:The_Norwegian_ULA_class_submarine_Utstein_(KNM_302)_participates_in_NATO_exercise_Odin-One.jpg|høgre|mini|Den norske dieselen-elektriske ubåten KNM Utstein.]] Ein dieselelektrisk ubåt har endå den fordelen at dei som oftast er ekstremt stillegåande under vatn. Ein atomubåt må heile tida ha i gang visse kjølesystem for å kjøla ned atomreaktoren. Utan denne konstante nedkjølingen vil atomreaksjonen koma ut av kontroll, med konsekvensar som tap av både ubåt og menneskeliv, og ikkje minst resultera i ei enorm atomforureining av området rundt. Dette tyder at atomubåtar ofte ikkje er så stillegående som dieselelektriske ubåtar. Når farten aukar, aukar òg støynivået dramatisk. Den seinare tida er det utvikla hydrogenubåtar, som òg er uavhengige av luft, men samstundes mykje stillare enn atomubåtar. Detta gjer dem vanskeleg å oppdaga ved hjelp av passive system. Dieselelektriske ubåtar kan ikkje segla særleg fort over lengre tid, noko ein atomubåt kan. Ved bruk av aktive sonarsystem for å detektere ein ubåt, vil ein òg røpa sin eigen posisjon, noko som gjer at gode passive SONAR-system er ynskt. [[Fil:GIUK_gap.png|høgre|mini|GIUK-gapet, mellom Grønland-Island, og Island-Dei britiske øyane.]] Under [[den kalde krigen]] bygde USA/NATO på havbunnen, mellom Grønland-Island og Island-Dei britiske øyane, ut eit lyttenettverk av ekstremt fintfølende mikrofonar. Dette systemet skulle detektere og overvaka eventuelle sovjetiske ubåtar som passerte gjennom og ut i Atlanterhavet. På engelsk er dissa havstykka kalla GIUK-gap, «Greenland, Iceland and United Kingdom-gap». Systemet er i dag ikkje offisielt i bruk, men det er til dels overlate sivile forskingsinstitusjonar, som har brukt det til å lytta etter kvalar. Sonarsystema er òg kraftig forbetra frå dagane til krigen. Følsomheten er mykje betre, og ein kan i dag detektere og oppdaga svake lydar over lang avstand. Dette er både ved hjelp av mekanikk, men òg forbetra elektronikk og dessutan datafiltrering av sjøstøy og uønskte lydar. Ein sonaroperatør kan i dag avgjera om ubåten har éin eller to propellar, kor fort den går, og ein kan attpåtil seia kva for ein type og akkurat kva for ein ubåt ein lyttar til ved å sjå på den akustiske signaturen til ubåten. Slik som menneske har fingeravtrykk, har kvar ubåt eit spesielt lydmønster. Det kan til dømes vera små skilnader i frekvensen på dei utsende lydbølgene frå fremdriftsmaskineriet. Ein kan òg bedømma i kva grad ubåten dykkar eller stig opp, om torpedorørene/missilsiloane vert fylt med vatn/opnast for skot, og i kva grad eit våpen vert avfyrt. === Deteksjon- og våpensystem etter andre verdskrigen === [[Fil:Sonarbuoy_loaded_on_aircraft.jpg|høgre|mini|Sonarbøyer vert lasta ombord i ein [[Lockheed P-3 Orion|P-3 Orion]].]] I dag er sonaren eit komplekst system, men prinsippet bak er det same som den var då ASDIC første gong vart introdusert. Likevel er den store skilnaden frå den første hydrofonen til dagens sonarsystem. Ein har til dømes fått betre passive sonarar – den norske [[Ula-klassen|Ula-klassa]] var den første ubåtklassa i verda som under vatn kunne fyra av torpedoar mot eit fiendtlig skip der måldata var berre henta inn ved hjelp av passive system. Tidlegare ubåtar kunne sjølvsagt skyta torpedoar under vatn, men var avhengig av eit aktivt sonarsystem (dvs. eit system som sende ut lydsignaler og mottok eventuelt reflekterte lydbølger) for å kunna berekna målet sitt kur sin og dermed torpedoen sin utskytningsvinkel etc. Dagens sonarar er òg ofte taua. Det tyder at sjølve sonarsensoren vert taua bak fartøyet. Dette er ein stor fordel for plotting av posisjonen til ubåten, fordi ein då både har eit fastpunkt bak fartøyet (den taua sonaren) og ein sonar fastmontert i skroget. Dette tyder at ein kan få ein krysspeiling på ubåten, og dermed ein meir nøyaktig posisjon. I tillegg er skrogmonterte sonarar utsett for all den risting, vibrasjon og lydar som vert danna i skroget på fartøyet der den er montert. Dette tyder dårlegare søkartilhøve – noko ein taua sonar er heilt fri for. Òg ubåtar kan nytta taua sonar. Den norske Kobben-klassa var den første fartøyklassen i Noreg som nytta taua sonar – den måtte leggjast ut og vert halt inn manuelt, ein kabel på eit par hundre meter. === Luftbåren ASW === [[Fil:MH-60R.jpg|høgre|mini|Eit ASW-helikopter (i dette tilfellet eit MH-60R Seahawk) senkar ein ''dip-sonar'' – ei sonarbøye som vert dyppa i havet frå helikopteret, som så kan lytta etter ubåtar. Slike helikopter vert brukt i stor utstrekking frå ASW-fregattar.]] [[Fil:AQS-13_Dipping_sonar.jpg|høgre|mini|Ein AQS-13 ''dip-sonar'' vert senka ned i havet for å lytta etter nærliggande ubåtar. Helikopteret som biletet er teke frå er eit SH-3D Sea King.]] I dag gjennomfører fly og helikopter ein svært stor del av ASW-arbeidde. Dei norske fregattane i [[Fridtjof Nansen-klasse|Fritjof Nansen-klassa]] skal til dømes bera helikopter som skal verta til nytta blant anna anti-ubåtkrigføring. Utstyrt med dyppesonar og anti-ubåttorpedoar er helikopter i dag eit mykje brukt anti-ubåtvåpen. Av helikoptertypar kan nemnast NH90 (som Nansen-klassa skal verta med utstyrt), Westland Sea King, Westland Lynx og Kamov Ka-27. Patruljefly som [[Lockheed P-3 Orion|P-3 Orion]], Hawker Siddeley Nimrod, Tupolev Tu-142 og Iljusjin Il-38, er ofte utstyrt med sonarbøyer; sonarbøyer ein sonarmottakar som er fastmontert på ei flytande bøye. Bøya kan droppast frå fly, og sender signal den mottek opp til moderflyet. På denne måten kan ein ubåt følgjast av eit fly over havflaten. Fly kan òg oppdaga ubåtar ved hjelp av eit MAD-antenne ([[engelsk]]: Magnetic anomaly detector). Dette er enkelt forklart ei antenne som fangar opp ørsmå endringar og forstyrrelser i magnetfeltet til jorda, og kan ut frå det fortelja noko om posisjonen til ein ubåt. En masse som rører seg gjennom eit magnetfelt, skapar ein detekterbar endring – og det er dette som vert utnytta i MAD-systemet. Dette systemet er montert både på helikopter og fly. I tillegg til MAD finst FLIR, ''Forward-Looking Infrared Sensor'', som er ein varmesøkende sensor som ser varmeskilnader i havet føre flyet. Denne har avgrensa rekkjevidd. [[Fil:Il-38_May.jpg|høgre|mini|Det russiske rekognoserings- og anti-ubåtflyet Iljusjin Il-38, til forveksling lik P-3 Orion.]] [[Fil:Orion.usnavy.750pix.jpg|høgre|mini|Ein [[Lockheed P-3 Orion|P-3 Orion]] frå [[United States Navy]].]] Som ein konsekvens av dei forbetra deteksjonsmulighetene vert ubåtar i dag konstruert for å vera ekstremt stillegående. I tillegg er det å dykka djupt ein god forsvarsmekanisme. Av våpen som vert i dag brukt er det først og fremste torpedoen som vert nytta. Kongsberg Terne-rakettar var eit norsk våpen utvikla for Oslo-klassa, ei slag forbetring av Hedgehog, var eit anna system, og synkeminer er framleis i bruk. === Støy og moderne mottiltak === Ein av dei største fiendane til ubåten er altså lydstøy. Motorane vert difor konstruerte for å vera ekstremt stillegående, men òg utforminga av [[propell]]ane har sett ei enorm utvikling.. Ikkje berre vil ein feilkonstruert propell vera mindre effektiv, men den vil òg [[Kavitasjon|kavitere]] – det vil seia danna boblar, som reflekterer lydbølgene som ein aktiv sonar sender ut. Ein sterkt kaviterende propell kan dermed avsløra ein ubåt, sjølv om ubåten er stillegående. Ubåtpropellar er dermed ganske spesielle av utsjånad, ofte med sterkt langtrukne tuppar og mange blad. Utforminga av propellane på enkelte ubåtklasser har då òg vore hemmeligholdt i lang tid – det var til dømes tilfellet med den norske Ula-klassa. Bobleprinsippet vert likevel brukt som eit mottiltak mot aktive torpedoar. Ein ubåt som vert angripe av ein slik torpedo, kan senda ut ein behaldar fylt med kalsium og sink som produserer ei enorm sky av boblar i kontakt med sjøvatn. Systemet vart første gong teke i bruk av den tyske marinen i [[1943]]. Meir avanserte system inkluderer små støysendarar som sender ut støysignal med ein signatur som liknar ubåten sin, slik at ein torpedo vil låsa seg og detonera på denne og ikkje ubåten. Fordi ein eksplosjon på djupt vann er mindre effektiv enn ein grunn eksplosjon (grunna den aukande [[trykk]]en til vatnet), kunne djupe dykk ofte vera redningen for ubåtar under både første og andre verdskrigen – og òg i dag. I dag har ein òg større kjennskap til termiske lag og skilnader i saltinnhald i vatnet, og nyttar seg av dette for å unngå å oppdagast. Termiske lag har samanheng med temperaturen på sjøvatnet. Dersom havvatnet på eit nivå endrar temperatur drastisk, til dømes i samband med ein varm straum gjennom eit kaldt vasslag, vil dette skapte det som vert kalla eit termisk lag. I overgangen mellom kaldt og varmare vatn vil lydbølger bøyast av, og kanskje vert heilt reflektert. Resultatet er at ein sonar vert nesten ubrukeleg, og dersom ein klarer å oppdaga noko, vert dette ofte eit forvrengt bilete av røyndomen. Det same gjeld ferskvassslag, der ferskvatn ligg over saltvatn. Dette fenomenet finst ofte i fjordar, kor store mengder ferskvatn kjem til frå elver. Lydbølger her vil anten verta avbøyd eller totalreflektert. Sjå òg [[Snells lov]]. Slike situasjonar har ført til ulukker – til dømes har fleire ubåtar dykka opp og kollidert med overflateskip, i den trådde at dei næraste skipa var langt unna. Utviklinga av ASW-våpen og deteksjonssystemer har òg kome det sivile til gode i høg grad. Til dømes deltok fleire marinefartøy i fiskeri etter andre verdskrigen – fordi dei kunne oppdaga fisken ved hjelp av sitt ASDIC-utstyr. Dei opererte då saman med større trålergrupper. Seinare vart det produsert [[ekkolodd]] for sivilt bruk, og dette har i dag utvikla seg i så stor grad at ein i dag får kjøpt handhaldne ekkolodd til fritidsfiske. ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Antiubåtkrigføring|Antiubåtkrigføring]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 29. april 2018.'' {{refslutt}} [[Kategori:Artiklar som manglar kjelder]] [[Kategori:Artiklar som treng tilsyn 2018]] [[Kategori:Militærtaktikk]] [[Kategori:Ubåtar]] [[Kategori:Maskinomsette artiklar som treng gjennomgang]] [[Kategori:Sjøkrig]] 1m02p3mysrsano1rcfw6jbthtqpyz6s 0 353987 3397331 3382233 2022-08-07T09:48:42Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = Truth | format = Studioalbum | artist = [[Jeff Beck]] | utgjeve = August 1968 | innspeling = 14–26. mai 1968 | Studio = [[Abbey Road Studios]] i [[London]]; [[Olympic Studios|Olympic Sound Studios]] i London; [[De Lane Lea Studios|De Lane Lea Recording Studios]] i London | sjanger = [[Bluesrock]], [[psykedelisk rock]], [[hardrock]] | lengd = 40:16 | selskap = [[EMI|EMI Columbia]] SCX 6293 (Storbritannia)<br>[[Epic Records]] BN 26413 (USA) | produsent = [[Mickie Most]] | førre = | neste = ''[[Beck-Ola]]''<br/>(1969) }} '''''Truth''''' er debutalbumet til [[Jeff Beck]], gjeve ut i 1968 i [[Storbritannia]] på [[EMI|Columbia Records]] og i [[USA]] på [[Epic Records]]. Det introduserte òg bandet hans, [[The Jeff Beck Group]], særskild [[Rod Stewart]] og [[Ronnie Wood]], for eit større publikum, og nådde 15. plassen på [[Billboard 200|''Billboard'' 200]]. ==Innhald og bakgrunn== Etter å ha slutta i [[The Yardbirds]] seint i 1966, hadde [[Jeff Beck]] gjeve ut tre singlar, to i 1967 med Beck på solovokal, og ein utan vokal i 1968. Alle hadde nådd den britiske singellista,<ref>[https://archive.is/20120723082336/http://www.chartstats.com/artistinfo.php?id=1927 UK Chart Stats], henta 29. juni 2018</ref> og var alle songar retta mot pop-lista etter ordre frå produsenten [[Mickie Most]].<ref>[[Charles Shaar Murray]]. ''Truth'', 2006 reissue, [[Legacy Recordings]] 82876 77352 2, liner notes.</ref> Hardare rock- og [[blues]]-baserte songar var på B-sidene til singlane, og Beck valde å følgje denne stilen på albumet. Innspelinga av albumet fann stad over fire dagar, 14–15. mai og 25–26. mai 1968.<ref>Murray, notat i omslaget til ''Truth''.</ref> Ni songar vart valde ut frå desse innspelingane, inkludert ein versjon av «[[Ol' Man River]]» av [[Jerome Kern]], «[[Greensleeves]]» frå [[tudortida]] og [[Bonnie Dobson]] sin «[[Morning Dew]]», ein hitsingel for [[Tim Rose]] i 1966. Beck anerkjende gigantane innan [[Chicagoblues]] med songar av [[Willie Dixon]] – [[Muddy Waters]] sin «[[You Shook Me]]» og [[Howlin' Wolf]] sin «[[I Ain't Superstitious]]». Albumet starta med ein song frå det gamle bandet til Beck: «[[Shapes of Things]]». Tre originale songar var tilskrivne «Jeffrey Rod», eit pseudonym for Beck og Stewart, all omarbeidingar av eldre bluessongar: «Let Me Love You», som var ein song med same tittel av [[Buddy Guy]]; «Rock My Plimsoul» var basert på «[[Rock Me Baby]]» av [[B.B. King]] og «Blues Deluxe» som minna om ein annan song av B.B. King, «Gambler's Blues».<ref>Murray, ''Truth'' reissue liner notes.</ref> «Plimsoul» var alt blitt spelt inn for B-sida til singelen «Tallyman» i 1967, og det tiande sporet var ein instrumental med [[Jimmy Page]], [[John Paul Jones]], [[Keith Moon]] og den framtidige Beck-pianisten [[Nicky Hopkins]], «[[Beck's Bolero]]». Denne var blitt gjeven ut tidlegare som B-sida til «[[Hi Ho Silver Lining]]». Av kontraktsårsaker vart Moon omtalt på det originale plateomslaget som «You Know Who». ==Mottaking og ettermæle== {{Platemeldingar | kritikk1 = [[AllMusic]] | kritikk1karakter ={{rating|5|5}} [{{Allmusic|class=album|id=r1564|pure_url=yes}} lenkje] | kritikk2 = ''[[Rolling Stone]]'' | kritikk2karakter = ''(positiv)''<ref>{{cite web |url=https://www.rollingstone.com/music/albumreviews/truth-19680928 |title=''Truth'' |author=Kooper, Al |date=28. september 1968 |publisher=[[Rolling Stone]] |accessdate=17. april 2014}}</ref> | kritikk3 = ''[[Rolling Stone|Rolling Stone<br>album guide]]'' | kritikk3karakter = {{rating|3.5|5}} [https://web.archive.org/web/20130806013055/http://www.rollingstone.com/music/artists/jeff-beck/albumguide lenkje] }} ''Truth'' vert rekna som eit av dei første [[heavy metal]]-albuma fordi det vert spelt blues på ein [[hardrock]]måte.<ref>Nick Logan and Bob Woffinden, editors. ''The Illustrated Encyclopedia of Rock''. New York: Harmony Books, 1977, p. 137.</ref> [[Tom Scholz]] frå [[musikkgruppa Boston|Boston]] har omtalt albumet som favorittalbumet sitt i nettmagasinet til [[Gibson]] og sa at «Eg kunne Jeff Beck sitt ''Truth'' ut og inn...»<ref>[http://www2.gibson.com/News-Lifestyle/Features/en-us/Tom-Scholz_s-Top-10-Favorite-A.aspx Tom Scholz Top 10 Favorite Albums henta 29. juni 2018]</ref> Albumtittelen inspirerte til bandnamnet [[Truth and Janey]].<ref>[http://www.iowarocknroll.com/inductee-details.php?id=104 Iowa Rock 'n' Roll Music Association henta 29. juni 2018]</ref> Bluesgitaristen [[Joe Bonamassa]] spelte inn ein studioversjon av «Blues Deluxe» i 2003 på albumet hans ''[[Blues Deluxe]]'' og spelte konsertversjonar på ''[[Live at Rockpalast av Joe Bonamassa|Live at Rockpalast]]'' (2005) og ''[[Live from the Royal Albert Hall av Joe Bonamassa|Live from the Royal Albert Hall]]'' (2009). Bonamassa spelte òg «Beck's Bolero», «Let Me Love You Baby» (og «Spanish Boots» og «Plynth (Water Down the Drain)» frå albumet ''[[Beck-Ola]]'') på hans ''Salute to the British Blues Explosion''-turneen med musikk av Beck, Clapton og Page i juli 2016. Den 10. oktober 2006 gav [[Legacy Recordings]] ut ei nymastra utgåve av albumet på CD med åtte bonusspor. Dette inkluderte to tidlegare opptak av «You Shook Me» og «Blues Deluxe», sistnemnde utan [[overdub]]ba applaus, og dei seks songane frå singlane til Beck. B-sida til singelen «[[L'amour est bleu|Love Is Blue]]», «I've Been Drinking», var ein annan «Jeffrey Rod»-song, denne gongen ei omarbeiding av [[Johnny Mercer]]-songen «[[Drinking Again]]». ==Innhald== {{sporliste | overskrift = Side ein | låtskrivar = ja | tittel1 = [[Shapes of Things]] | låtskrivar1 = [[Jim McCarty]], [[Keith Relf]], [[Paul Samwell-Smith]] | lengd1 = 3:22 | tittel2 = Let Me Love You | låtskrivar2 = Jeffrey Rod | lengd2 = 4:44 | tittel3 = [[Morning Dew]] | låtskrivar3 = [[Bonnie Dobson]] | lengd3 = 4:40 | tittel4 = [[You Shook Me]] | låtskrivar4 = [[Willie Dixon]], [[J. B. Lenoir]] | lengd4 = 2:33 | tittel5 = [[Ol' Man River]] | låtskrivar5 = [[Jerome Kern]], [[Oscar Hammerstein II]] | lengd5 = 4:01 }} {{sporliste | overskrift = Side to | låtskrivar = ja | tittel1 = [[Greensleeves]] | låtskrivar1 = ''Traditional'' | lengd1 = 1:50 | tittel2 = Rock My Plimsoul | låtskrivar2 = Jeffrey Rod | lengd2 = 4:13 | tittel3 = [[Beck's Bolero]] | låtskrivar3 = [[Jimmy Page]] | lengd3 = 2:54 | tittel4 = Blues De Luxe | låtskrivar4 = Jeffrey Rod | lengd4 = 7:33 | tittel5 = [[I Ain't Superstitious#Jeff Beck version|I Ain't Superstitious]] | låtskrivar5 = [[Willie Dixon]] | lengd5 = 4:53 }} ===Bonusspor på 2005-utgåva=== {{sporliste | låtskrivar = ja | tittel11 = I've Been Drinking | merknad11 = stereomiks | låtskrivar11 = Jeffrey Rod | lengd11 = 3:25 | tittel12 = You Shook Me | merknad12 = take 1 | låtskrivar12 = Willie Dixon, J. B. Lenoir | lengd12 = 2:31 | tittel13 = Rock My Plimsoul | merknad13 = stereomiks av singelversjonen | låtskrivar13 = Jeffrey Rod | lengd13 = 3:42 | tittel14 = Beck's Bolero | merknad14 = mono singelmiks | låtskrivar14 = Jimmy Page | lengd14 = 3:11 | tittel15 = Blues De Luxe | merknad15 = take 1 | låtskrivar15 = Jeffrey Rod | lengd15 = 7:31 | tittel16 = Tallyman | låtskrivar16 = [[Graham Gouldman]] | lengd16 = 2:46 | tittel17 = [[L'amour est bleu|Love Is Blue]] | låtskrivar17 = [[André Popp]], [[Pierre Cour]], Brian Blackburn | lengd17 = 2:57 | tittel18 = [[Hi Ho Silver Lining]] | merknad18 = stereomiks | låtskrivar18 = Scott English, Laurence Weiss | lengd18 = 3:46 }} ==Medverkande== * [[Jeff Beck]] – [[elektrisk gitar]], [[akustisk gitar]] <small>på «Greensleeves»</small>; [[pedal steel guitar]] <small>på «Shapes of Things»</small>; [[bassgitar]] <small>på «Ol' Man River»</small>; [[solovokal]] <small>på «Tallyman» og «Hi Ho Silver Lining»</small>, [[korvokal]] <small>på «Let Me Love You»</small> * [[Rod Stewart]] – [[solovokal]], kanskje korvokal <small>på «Tallyman»</small> * [[Ronnie Wood]] – [[bassgitar]] * [[Micky Waller]] – [[trommer]] '''Andre medverkande''' * [[John Paul Jones]] – [[bassgitar]] <small>på «Hi Ho Silver Lining» and «Beck's Bolero»</small>; [[hammondorgel]] <small>på «Ol' Man River» og «You Shook Me»</small>; [[arrangements]] <small>på «Hi Ho Silver Lining»</small> * [[Nicky Hopkins]] – [[piano]] <small>på «Morning Dew», «You Shook Me», «Beck's Bolero» og «Blues Deluxe»</small> * [[Keith Moon|«You Know Who»]] – trommer <small>på «Beck's Bolero»</small>; [[pauker]] <small>på «Ol' Man River»</small> '''Ikkje oppførte musikarar''' * [[Madeline Bell]] – korvokal <small>på «I've Been Drinking»</small> * [[Carter & Lewis|John Carter and Ken Lewis]] – [[korvokal]] <small>på «Tallyman»</small> * [[Clem Cattini]] – trommer <small>på «Hi Ho Silver Lining»</small> * [[Aynsley Dunbar]] – trommer <small>på «Tallyman» and «Rock My Plimsoul (single version)»</small> * [[Jimmy Page]] – [[12-strengs elektrisk gitar]] <small>på «Beck's Bolero»</small> * Ukjend sekkepipespelar – [[sekkepiper]] <small>på «Morning Dew»</small> * Ukjend studioorketer – orkester <small>på «Love Is Blue»</small> '''Produksjon''' * [[Mickie Most]] – [[plateprodusent|produsent]] * [[Ken Scott]] – [[lydteknikar]] * [[Stephen Goldblatt]] — fotografi ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Truth (Jeff Beck Album)|Truth (Jeff Beck Album)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 29. juni 2018.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{Jeff Beck}} {{The Jeff Beck Group}} {{DEFAULTSORT:Truth (Jeff Beck Album)}} [[Kategori:Debutalbum frå 1968]] [[Kategori:Album produserte av Mickie Most]] [[Kategori:Jeff Beck-album]] [[Kategori:EMI Records-album]] [[Kategori:Epic Records-album]] [[Kategori:EMI Columbia Records-album]] [[Kategori:Album spelte inn i Abbey Road Studios]] h08p3fpdbuhcs0l4jy093dxpjxkb027 0 359941 3397332 3180011 2022-08-07T09:48:52Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = The Bootleg Series Vol. 10: <br />Another Self Portrait (1969–1971) | format = Samlealbum | artist = [[Bob Dylan]] | utgjeve = 21. desember 2018 | innspelt = 1967, 13. februar 1969&nbsp;– 19. mars 1971 i Columbia Recording Studios i New York City | sjanger = [[Folkemusikk|Folk]], [[rock]], [[country]] | lengd = 1:53:27 | selskap = [[Columbia Records|Columbia]] | produsent = [[Bob Johnston]] | førre = ''[[The 50th Anniversary Collection]]'' | førre år = 2012 | neste = ''[[Bob Dylan: The Complete Album Collection Vol. One|The Complete Album Collection Vol. One]]'' | neste år = 2013 | artist kronologi2 = Bob Dylan Bootleg Series | førre2 = [[The Bootleg Series Vol. 9: The Witmark Demos: 1962–1964]] | førre2 år = 2010 | neste2 = [[The Bootleg Series Vol. 11: The Basement Tapes Complete]] | neste2 år = 2014 | ymse= {{Singlar | namn = The Bootleg Series Vol. 10: Another Self Portrait (1969–1971) | format = Samlealbum | singel 1 = Wigwam | singel 1 dato = 20. april 2013 | singel 2 = Pretty Saro | singel 2 dato = 13. august 2013 }} }} '''''The Bootleg Series Vol. 10: Another Self Portrait (1969–1971)''''' er den åttande utgjevinga av [[Bob Dylan]] Bootleg Series. Denne samlinga består av innspelingar som ikkje var gjevne ut før, [[demoinnspeling]]ar og alternative opptak som hovudsakleg var henta frå innspelingane kring ''[[Self Portrait av Bob Dylan|Self Portrait]]'' og ''[[New Morning]]'' tidleg i 1970-åra, og to konsertopptak frå [[Isle of Wight-festivalen]] i 1969. Samlinga kom ut på [[Legacy Records]] 27. august 2013.<ref name="BDcom">{{cite web|url=http://www.bobdylan.com/us#ixzz2ZDnmsyuD |title=The Bootleg Series Vol. 10: Another Self Portrait (1969-1971) |publisher=Bob Dylan |date=27. august 2013 |accessdate=21. desember 2018}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.rollingstone.com/music/news/bob-dylan-revisits-self-portrait-on-next-edition-of-bootleg-series-20130716 |title=Bob Dylan Revisits 'Self Portrait' on Next Edition of Bootleg Series |publisher=Rolling Stone |date=21. desember 2018 |accessdate=21. desember 2018}}</ref><ref>{{cite web|url=http://artsbeat.blogs.nytimes.com/2013/07/16/latest-in-bob-dylans-bootleg-series-another-self-portrait-coming-in-august/ |title=Latest in Bob Dylan’s Bootleg Series, ‘Another Self Portrait,’ Coming in August |publisher=The New York Times |date=21. desember 2018 |accessdate=21. desember 2018}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.americanlåtskrivar.com/2013/07/bob-dylan-mines-self-portrait-for-new-bootleg-series/ |title=Bob Dylan Mines Self Portrait For New Bootleg Series |publisher=American Songwriter |date=21. desember 2018 |accessdate=21. desember 2018}}</ref> Plateomslaget er eit nytt måleri av Bob Dylan. Notata i omslaget vart skrivne av [[Greil Marcus]], som skreiv den opphavlege meldinga av ''Self Portrait'' for ''[[Rolling Stone]]'' der han spurte «Kva er denne skiten?». Omslaget innehelddt òg eit langt essay av journalisten Michael Simmons. Samlinga inneheld òg sjeldne fotografi frå denne tida, tekne av [[John Cohen]] og Al Clayton.<ref name="BDcom" /><ref>{{cite web|url=http://www.contactmusic.com/press/bob-dylan-s-the-bootleg-series-vol-10-another-self-portrait-19691971-out-august-26th-2013 |title=Bob Dylan's The Bootleg Series, Vol. 10 Another Self Portrait (1969 - 1971) Out August 26th 2013 |publisher=Contact Music |date=21. desember 2018 |accessdate=21. desember 2018}}</ref><ref>{{cite web|url=http://ultimateclassicrock.com/bob-dylan-self-portrait-reissue/ |title=Bob Dylan’s Maligned ‘Self Portrait’ Album Gets Reissued |publisher=Ultimate Classic Rock |date=21. desember 2018 |accessdate=21. desember 2018}}</ref> ==Bakgrunn== På ''The Bootleg Series Vol. 10 – Another Self Portrait (1969–1971)'' syng Dylan countrysongar frå ''Nashville Skyline'' («Country Pie» og «I Threw It All Away»), tolkar tradisjonelle viser («Little Sadie», «[[Pretty Saro]]») og syng samtidige songar (Tom Paxton sin «Annie's Gonna Sing Her Song» og [[Eric Andersen]] sin «Thirsty Boots») i tillegg til sine eigne songar.<ref name="BDcom" /> ==Marknadsføring== Den første songen som kom ut frå ''The Bootleg Series Vol. 10 – Another Self Portrait (1969–1971)'' var ein uutgjeven demo av «Wigwam» i lag med ei anna uutgjeven innspeling av «Thirsty Boots» på ein 7" vinylsingel for [[Record Store Day]] 2013.<ref name="Dylan RSD">{{cite web|url=http://www.bobdylan.com/ca/news/wigwam-single-be-released-record-store-day|title=WIGWAM single to be released for Record Store Day|website=bobdylan.com|accessdate=21. desember 2018|deadurl=yes|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130806210331/http://www.bobdylan.com/ca/news/wigwam-single-be-released-record-store-day|archivedate=6. august 2013|df=}}</ref> Den 8. august 2013 kom det ut ein video for songen «Pretty Saro», ein tradisjonell engelsk ballade. Videoen inneheld bilete frå arkivet til [[Farm Security Administration]] i [[Library of Congress]].<ref name="Dylan video">{{cite web|url=http://www.bobdylan.com/ca/news/watch-pretty-saro-video-another-self-portrait|title=»Watch «Pretty Saro» Video from «Another Self Portrait»|website=bobdylan.com|accessdate=21. desember 2018}}</ref> Ei veke seinare var songen tilgjengeleg for nedlasting..<ref name="iTunes Pretty Saro">{{cite web|url=https://itunes.apple.com/album/pretty-saro-self-portrait/id686723069?v0=9988&ign-mpt=uo%3D1|title=Pretty Saro (Self Portrait) - Single|website=iTunes|accessdate=21. desember 2018}}</ref> ==Utgåver== ''The Bootleg Series Vol. 10: Another Self Portrait (1969–1971)'' kom ut som ein standard dobbel-CD, i tillegg til ei luksussamling med fire plater, som for første gongen inneheld den komplette konserten til Bob Dylan og [[The Band]] frå [[Isle of Wight Festival 1969|Isle of Wight-festivalen]] den 31. august 1969 (feilaktig datert til 30. august 1969 i plateomslaget) Luksusutgåva inneheldt òg ei nyleg nymastra utgåve av ''Self Portrait'' frå 1970, i tillegg til to bøker med notat av Greil Marcus. Ei vinylutgåve av ''The Bootleg Series Vol. 10: Another Self Portrait (1969–1971)'' inneheld den 35 songane frå albumet fordelt på tre vinylplater og eit 12"x12" stort hefte.<ref>{{cite web |url=http://bobdylanisis.com/contents/en-uk/Another%20Self%20Portrait%20Press%20Release.pdf |title=BOB DYLAN'S THE BOOTLEG SERIES, VOL. 10 Press Release |publisher=Bob Dylan Isis & Columbia Records |date=21. desember 2018 |accessdate=21. desember 2018 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130809224114/http://www.bobdylanisis.com/contents/en-uk/Another%20Self%20Portrait%20Press%20Release.pdf |archivedate=9. august 2013 |df= }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.digitalspy.co.uk/music/news/a498808/bob-dylan-to-release-another-self-portrait-with-isle-of-wight-gig.html |title=Bob Dylan to release 'Another Self Portrait' with Isle of Wight gig |publisher=Digital Spy |date=21. desember 2018 |accessdate=21. desember 2018}}</ref> ==Mottaking== {{Platemeldingar |MC=81/100<ref>{{cite web|url=http://www.metacritic.com/music/another-self-portrait-1969-1971-the-bootleg-series-vol-10/bob-dylan|title=Another Self Portrait 1969-1971: The Bootleg Series, Vol. 10 Reviews |publisher=Metacritic.com |accessdate=21. desember 2018}}</ref> | kritikk1 = [[AllMusic]] | kritikk1karakter = {{rating|4|5}} <ref name="allmusic"/> | kritikk2 = ''[[American Songwriter]]'' | kritikk2karakter = {{rating|4|5}} <ref name="as"/> | kritikk3 = [[Consequence of Sound]] | kritikk3karakter = {{rating|3.5|5}} <ref name="consequences"/> |kritikk4 = ''[[Guitar World]]'' |kritikk4karakter = Positive <ref name="gw"/> |kritikk5 = ''[[Pitchfork Media]]'' |kritikk5karakter = 8.7/10<ref>http://pitchfork.com/reviews/albums/18402-bob-dylan-bootleg-series-vol-10-another-self-portrait-1969-1971/</ref> |kritikk6 = ''[[Rolling Stone]]'' |kritikk6karakter = {{Rating|4.5|5}} <ref name="rolling-stone"/> }} I meldinga si for [[AllMusic]] gav Thom Jurek albumet fire av fem stjerner, og kalla det «eit uunnverleg tillegg til katalogen».<ref name="allmusic">{{cite web|last=Jurek |first=Thom |title=Another Self Portrait |work=AllMusic |url=http://www.allmusic.com/album/another-self-portrait-1969-1971-the-bootleg-series-vol-10-mw0002562009 |accessdate=21. desember 2018}}</ref> Han meinte at Dylan gjorde dei rette vala i høve det originale ''New Morning'', men at dei unytta og alternative opptaka likevel var interessante.<ref name="allmusic"/> I meldinga si for ''[[American Songwriter]]'' gav Jim Beviglia albumet fire av fem stjerner.<ref name="as">{{cite web|last=Beviglia |first=Jim |title=Bob Dylan: Another Self Portrait (1969-1971) The Bootleg Series Vol. 10 |work=American Songwriter |date=14. august 2013 |url=http://www.americanlåtskrivar.com/2013/08/bob-dylan-another-self-portrait-1969-1971-the-bootleg-series-vol-10/ |accessdate=21. desember 2018}}</ref> Beviglia skreiv: «Denne samlinga prøver å rette opp att feila i produksjonen og songutvalet som vart gjort då desse albuma først kom ut. I høve ''Self Portrait'' er overdubbingane som vart lagt til i ettertid fjerna og fjerna dermed filteret mellom lyttaren og den rå, gripande framføringa til Dylan på «Copper Kettle» og «Days Of '49».»<ref name="as"/> I meldinga si for [[Consequence of Sound]] gav Mike Madden albumet tre og ei halv av fem stjerner og skreiv at ''Another Self Portrait'' «inneheld songar me har høyrd før, men her presentert i ei anna form, som den koslege klagesongen 'I Threw It All Away'».<ref name="consequences">{{cite web|last=Madden |first=Mike |title=Album Review: Bob Dylan – The Bootleg Series Vol. 10 – Another Self Portrait (1969-1971) |work=Consequence of Sound |date=29. august 2013 |url=http://consequenceofsound.net/2013/08/album-review-bob-dylan-the-bootleg-series-vol-10-another-self-portrait-1969-1971/ |accessdate=21. desember 2018}}</ref> I meldinga for ''[[Guitar World]]'' skreiv Jeff Slate at «greia med å vere Bob Dylan-fan er å oppdage at stordommen hans aldri tar slutt».<ref name="gw">{{cite web|last=Slate |first=Jeff |title=Album Review: Bob Dylan — 'Another Self Portrait (1969-1971), The Bootleg Series Vol. 10' |work=Guitar World |date=21. desember 2018 |url=http://www.guitarworld.com/album-review-bob-dylan-another-self-portrait-1969-1971-bootleg-series-vol-10 |accessdate=21. desember 2018}}</ref> Slate sa vidare «det som slo meg når eg reflekterte over denne serien i ti delar - for ikkje å snakke om dei offisielle studioutgjevingane til Dyan - er konsistensen i det Dylan gav ut. Det er alt veldig bra. Seriøst.»<ref name="gw"/> I meldinga si for ''[[Rolling Stone]]'' gav David Fricke albumet fire og ei halv av fem stjerner og kalla det «eit av dei viktigaste, samanhengande og tilfredsstillande Bob Dylan-albuma som er gjeve ut».<ref name="rolling-stone">{{cite web|last=Frick |first=David |title=Bob Dylan: Another Self Portrait (1969-1971): The Bootleg Series Vol. 10 |work=Rolling Stone |date=14. august 2013 |url=https://www.rollingstone.com/music/albumreviews/another-self-portrait-1969-1971-the-bootleg-series-vol-10-20130814 |accessdate=21. desember 2018}}</ref> Fricke meinte framføringane var «presserande og forfriskande» og at Dylan «song virilt».<ref name="rolling-stone"/> ==Innhald== Alle songar skrivne av [[Bob Dylan]], utanom der andre er nemnde. Tradisjonelle songar er arrangerte av Dylan. {{Sporliste | overskrift = Plate 1 | tittel1 = Went to See the Gypsy | merknad1 = demo, ''New Morning'', 3/3/70 | lengd1 = 3:01 | tittel2 = [[Little Sadie]] | merknad2 = utan overdubbar, ''Self Portrait'', 3/3/70 | låtskrivar2 = Tradisjonell | lengd2 = 2:02 | tittel3 = [[Pretty Saro]] | merknad3 = ikkje utgjeven før, ''Self Portrait'', 3/3/70 | låtskrivar3 = Tradisjonell | lengd3 = 2:16 | tittel4 = [[Alberta (blues)|Alberta #3]] | merknad4 = alternativ versjon, ''Self Portrait'', 3/5/70 | låtskrivar4 = Tradisjonell | lengd4 = 2:37 | tittel5 = [[Spanish is the Loving Tongue]] | merknad5 = ikkje utgjeven før, ''Self Portrait'', 6/2/70 | låtskrivar5 = [[Charles Badger Clark]] | lengd5 = 3:51 | tittel6 = Annie's Going to Sing Her Song | merknad6 = ikkje utgjeven før, ''Self Portrait'', 3/4/70 | låtskrivar6 = [[Tom Paxton]] | lengd6 = 2:22 | tittel7 = Time Passes Slowly #1 | merknad7 = alternativ versjon, ''New Morning'', 5/1/70 | lengd7 = 2:18 | tittel8 = Only a Hobo | merknad8 = ikkje utgjeven før, ''Bob Dylan's Greatest Hits Vol. II'', 9/1/71 | lengd8 = 3:25 | tittel9 = Minstrel Boy | merknad9 = ikkje utgjeven før, ''The Basement Tapes'', c. 1967 | lengd9 = 1:39 | tittel10 = [[I Threw It All Away]] | merknad10 = alternativ versjon, ''Nashville Skyline'', 2/16/69 | lengd10 = 2:25 | tittel11 = Railroad Bill | merknad11 = ikkje utgjeven før, ''Self Portrait'', 3/4/70 | låtskrivar11 = Tradisjonell | lengd11 = 2:44 | tittel12 = [[Thirsty Boots]] | merknad12 = ikkje utgjeven før, ''Self Portrait'', 3/4/70 | låtskrivar12 = [[Eric Andersen]] | lengd12 = 4:06 | tittel13 = This Evening So Soon | merknad13 = ikkje utgjeven før, ''Self Portrait'', 3/4/70 | låtskrivar13 = Tradisjonell | lengd13 = 4:49 | tittel14 = These Hands | merknad14 = ikkje utgjeven før, ''Self Portrait'', 3/3/70 | låtskrivar14 = Eddie Noack | lengd14 = 3:43 | tittel15 = In Search of Little Sadie | merknad15 = utan overdubbar, ''Self Portrait'', 3/4/70 | låtskrivar15 = Tradisjonell | lengd15 = 2:26 | tittel16 = [[House Carpenter]] | merknad16 = ikkje utgjeven før, ''Self Portrait'', 3/4/70 | låtskrivar16 = Tradisjonell | lengd16 = 5:59 | tittel17 = All the Tired Horses | merknad17 = utan overdubbar, ''Self Portrait'', 3/5/70 | lengd17 = 1:15 | total lengd = 51:15 }} {{Sporliste | overskrift = Plate 2 | tittel1 = [[If Not for You]] | merknad1 = alternativ versjon, ''New Morning'', 6/2/70 | lengd1 = 2:29 | tittel2 = [[Wallflower av Bob Dylan|Wallflower]] | merknad2 = alternativ versjon, 11/4/71 | lengd2 = 2:18 | tittel3 = [[Wigwam av Bob Dylan)|Wigwam]] | merknad3 = utan overdubbar, ''Self Portrait'', 3/4/70 | lengd3 = 3:10 | tittel4 = Days of '49 | merknad4 = utan overdubbar, ''Self Portrait'', 3/4/70 | låtskrivar4 = Tradisjonell | lengd4 = 5:13 | tittel5 = Working on a Guru | merknad5 = ikkje utgjeven før, ''New Morning'', 5/1/70 | lengd5 = 3:43 | tittel6 = Country Pie | merknad6 = alternativ versjon, ''Nashville Skyline'', 2/14/69 | lengd6 = 1:27 | tittel7 = [[I'll Be Your Baby Tonight]] | merknad7 = Live frå Isle of Wight-festivalen, 8/31/69 | lengd7 = 3:31 | tittel8 = [[songen Highway 61 Revisited|Highway 61 Revisited]] | merknad8 = Live frå Isle of Wight-festivalen, 8/31/69 | lengd8 = 3:39 | tittel9 = [[Copper Kettle]] | merknad9 = utan overdubbar, ''Self Portrait'', 3/3/70 | låtskrivar9 = Albert Frank Beddoe | lengd9 = 3:35 | tittel10 = Bring Me a Little Water | merknad10 = ikkje utgjeven før, ''New Morning'', 6/4/70 | låtskrivar10 = Tradisjonell | lengd10 = 3:58 | tittel11 = Sign on the Window | merknad11 = med orkesteroverdub, ''New Morning'', 6/5/70 | lengd11 = 3:51 | tittel12 = Tattle O'Day | merknad12 = ikkje utgjeven før, ''Self Portrait'', 3/4/70 | låtskrivar12 = Tradisjonell | lengd12 = 3:49 | tittel13 = If Dogs Run Free | merknad13 = alternativ versjon, ''New Morning'', 6/5/70 | lengd13 = 4:10 | tittel14 = New Morning | merknad14 = med blåsarar, ''New Morning'', 6/4/70 | lengd14 = 4:04 | tittel15 = Went to See the Gypsy | merknad15 = alternativ versjon, ''New Morning'', 6/5/70 | lengd15 = 3:33 | tittel16 = Belle Isle | merknad16 = utan overdubbar, ''Self Portrait'', 3/3/70 | låtskrivar16 = Tradisjonell | lengd16 = 2:35 | tittel17 = Time Passes Slowly #2 | merknad17 = alternativ versjon #2, ''New Morning'', 6/2/70 | lengd17 = 3:02 | tittel18 = [[When I Paint My Masterpiece]] | merknad18 = demoversjon, 3/19/71 | lengd18 = 3:53 | total lengd = 62:12 }} ==Luksusutgåve== {{Sporliste | collapsed = ja | overskrift = Luksusutgåva: Plate 3 (Live frå Isle of Wight-festivalen, 8/31/69) | tittel1 = Intro | lengd1 = 0:40 | tittel2 = [[She Belongs to Me]] | lengd2 = 3:01 | tittel3 = [[I Threw It All Away]] | lengd3 = 3:07 | tittel4 = [[Maggie's Farm]] | lengd4 = 4:00 | tittel5 = [[Wild Mountain Thyme]] | merknad5 = Tradisjonell | lengd5 = 2:51 | tittel6 = [[It Ain't Me Babe]] | lengd6 = 3:09 | tittel7 = [[To Ramona]] | lengd7 = 2:25 | tittel8 = [[Mr. Tambourine Man]] | lengd8 = 3:08 | tittel9 = [[I Dreamed I Saw St. Augustine]] | lengd9 = 3:32 | tittel10 = [[Lay Lady Lay]] | lengd10 = 3:54 | tittel11 = [[songen Highway 61 Revisited|Highway 61 Revisited]] | lengd11 = 3:47 | tittel12 = [[One Too Many Mornings]] | lengd12 = 2:38 | tittel13 = I Pity the Poor Immigrant | lengd13 = 3:47 | tittel14 = [[Like a Rolling Stone]] | lengd14 = 5:25 | tittel15 = [[I'll Be Your Baby Tonight]] | lengd15 = 3:30 | tittel16 = [[Quinn the Eskimo (Mighty Quinn)|Quinn the Eskimo (The Mighty Quinn)]] | lengd16 = 2:49 | tittel17 = Minstrel Boy | lengd17 = 3:48 | tittel18 = [[Rainy Day Women#12 & 35]] | lengd18 = 3:17 | total_length = 60:41 }} {{Sporliste | collapsed = ja | overskrift = Luksusutåve: Plate 4 (Nymastra utgåve av Self Portrait) | tittel1 = All the Tired Horses | lengd1 = 3:12 | tittel2 = [[Alberta (blues)|Alberta #1]] | merknad2 = Tradisjonell | lengd2 = 2:57 | tittel3 = [[I Forgot More Than You'll Ever Know]] | merknad3 = Cecil Allen Null | lengd3 = 2:23 | tittel4 = Days of '49 | merknad4 = Alan Lomax, John Lomax, Frank Warner | lengd4 = 5:27 | tittel5 = [[Early Morning Rain|Early Mornin' Rain]] | merknad5 = Gordon Lightfoot | lengd5 = 3:34 | tittel6 = In Search of Little Sadie | merknad6 = Tradisjonell | lengd6 = 2:28 | tittel7 = [[Let It Be M Let It Be Me]] | merknad7 = Gilbert Bécaud, Mann Curtis, Pierre Delanoë | lengd7 = 3:00 | tittel8 = [[Little Sadie]] | merknad8 = Tradisjonell | lengd8 = 2:00 | tittel9 = Woogie Boogie | lengd9 = 2:06 | tittel10 = Belle Isle | merknad10 = Tradisjonell | lengd10 = 2:30 | tittel11 = Living the Blues | lengd11 = 2:42 | tittel12 = [[Like a Rolling Stone]] | merknad12 = Live at the Isle of Wight Festival, 8/31/69 | lengd12 = 5:18 | tittel13 = [[Copper Kettle]] | merknad13 = Albert Frank Beddoe | lengd13 = 3:34 | tittel14 = Gotta Travel On | merknad14 = Paul Clayton, Larry Ehrlich, David Lazar, Tom Six | lengd14 = 3:08 | tittel15 = [[Blue Moon]] | merknad15 = Richard Rodgers, Lorenz Hart | lengd15 = 2:29 | tittel16 = [[The Boxer]] | merknad16 = Paul Simon | lengd16 = 2:48 | tittel17 = [[Quinn the Eskimo (Mighty Quinn)|The Mighty Quinn (Quinn the Eskimo)]] | merknad17 = Live at the Isle of Wight Festival, 8/31/69 | lengd17 = 2:48 | tittel18 = Take Me as I Am (Or Let Me Go) | merknad18 = Boudleaux Bryant | lengd18 = 3:03 | tittel19 = [[Take a Message to Mary]] | merknad19 = Felice Bryant, Boudleaux Bryant | lengd19 = 2:46 | tittel20 = [[It Hurts Me Too]] | lengd20 = 3:15 | tittel21 = Minstrel Boy | merknad21 = Live at the Isle of Wight Festival, 8/31/69 | lengd21 = 3:33 | tittel22 = [[She Belongs to Me]] | lengd22 = 2:44 | merknad22 = Live at the Isle of Wight Festival, 8/31/69 | tittel23 = [[Wigwam (Bob Dylan song)|Wigwam]] | lengd23 = 3:09 | tittel24 = [[Alberta (blues)|Alberta #2]] | merknad24 = Tradisjonell | lengd24 = 3:12 | total_length = 73:15 }} ==Salslister== {{col-begin|width=60%}} {{col-2}} '''Standard Edition''' {| class="wikitable sortable plainrowheaders" |- ! width="175px"| Liste (2013) ! width="30px2| Plassering |- |[[Ö3 Austria Top 40|Den austerrikske albumlista]]<ref name="acharts">{{Cite web|title=Bob Dylan: Another Self Portrait |publisher=''aCharts'' |date= |url=http://acharts.us/album/79828 |accessdate=21. desember 2018}}</ref> | style="text-align:center;"|5 |- |[[ARIA Charts|Den australske albumlista]]<ref name="acharts"/> | style="text-align:center;"|10 |- |[[Ultratop|Den belgiske albumlista]]<ref name="acharts"/> | style="text-align:center;"|2 |- |[[Tracklisten|Den danske albumlista]]<ref name="acharts"/> | style="text-align:center;"|2 |- |[[MegaCharts|Den nederlandske albumlista]]<ref name="acharts"/> | style="text-align:center;"|2 |- |[[Media Control Charts|Den tyske albumlista]]<ref name="acharts"/> | style="text-align:center;"|2 |- |[[Den finske albumlista]]<ref name="acharts"/> | style="text-align:center;"|22 |- |[[Syndicat National de l'Édition Phonographique|Den franske albumlista]]<ref name="acharts"/> | style="text-align:center;"|41 |- |[[Den irske albumlista]]<ref name="acharts"/> | style="text-align:center;"|5 |- |[[Recorded Music NZ|Den newzealandske albumlista]]<ref name="acharts"/> | style="text-align:center;"|16 |- |[[VG-lista|Den norske albumlista]]<ref name="acharts"/> | style="text-align:center;"|3 |- |[[Productores de Música de España|Den spanske albumlista]]<ref name="acharts"/> | style="text-align:center;"|10 |- |[[Sverigetopplistan|Den svenske albumlista]]<ref name="acharts"/> | style="text-align:center;"|1 |- |[[Swiss Hitparade|Den sveitiske albumlista]]<ref name="acharts"/> | style="text-align:center;"|6 |- |[[UK Albums Chart]]<ref name="acharts"/> | style="text-align:center;"|5 |- |[[Billboard 200|US Billboard 200]]<ref name="acharts"/> | style="text-align:center;"|21 |- |Verdsalbumlista<ref name="acharts"/> | style="text-align:center;"|7 |} {{col-2}} '''Luksusutgåva''' {| class="wikitable sortable plainrowheaders" |- ! width="175px"| Liste (2013) ! width="30px"| Plassering |- |US Billboard 200<ref name="acharts"/> | style="text-align:center;"|60 |- |} {{col-end}} ==Medverkande== {{col-start}} {{col-2}} ;Musikk * [[Bob Dylan]] – gitar, munnspel, piano, elektrisk piano, vokal * [[Norman Blake]] – gitar * [[David Bromberg]] – dobro, gitar * [[Kenny Buttrey]] – trommer * [[Ron Cornelius]] – gitar * [[Charlie Daniels]] – bass, gitar * [[Rick Danko]] – bass, vokal * [[Peter Drake]] – steelgitar * Hilda Harris – korvokal * [[George Harrison]] – gitar, vokal * [[Levon Helm]] – trommer, vokal * Kelton Herston – gitar * [[Garth Hudson]] – klaverinstrument * [[Ben Keith]] – steelgitar * [[Al Kooper]] – orgel, piano * [[Russ Kunkel]] – trommer * [[Richard Manuel]] – piano, vokal * [[Charlie McCoy]] – bass * [[Robbie Robertson]] – gitar * Albertine Robinson – korvokal * Alvin Rogers – trommer * Maeretha Stewart – korvokal * [[Happy Traum]] – banjo, korvokal * Bob Wilson – piano * Stu Woods – bass {{col-2}} ;Produksjon * [[Bob Johnston]] – produsent * Al Kooper – blåsearrangement, miksing, producer, strykearrangement * Bob Dylan – arrangør, plateomslag * [[Steve Addabbo]] – miksing * Steve Berkowitz – miksing * Greg Calbi – mastering * Charles Calello – blåsearrangement, strykearrangement * Matt Cavaluzzo – lydbandoverføring * Josh Cheuse – fotografi * Al Clayton – fotografi * John Cohen – fotografi * Arie De Reus – undersøkingar * Geoff Gans – kunstnarisk leiar, design * Callie Gladman – produksjonssamarbeidar * Patrice Habans – fotografi * April Hayes – produksjonssamarbeidar * Magne Karlstad – undersøkingar * Glenn Korman – undersøkingar * [[Elliot Landy]] – fotografi * Diane Lapsonv – produksjonssamarbeidar * Bryan Lasley – design * Greg Linn – produktmanager * [[Greil Marcus]] – notat i omslaget * Paris Match – fotografi * David Redfern – fotografi * Dave Roberts – miksing * [[Jeff Rosen]] – kompilering * Oddbjorn Saltnes – undersøkingar * Will Schwartz – produksjonssamarbeidar * Michael Simmons – notat i omsaget * Debbie Sweeney – produksjonssamarbeidar {{col-end}} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:The Bootleg Series Vol. 10: Another Self Portrait (1969–1971)|The Bootleg Series Vol. 10: Another Self Portrait (1969–1971)]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 21. desember 2018.'' {{refslutt}} {{fotnoteliste|2}} {{Bob Dylan}} {{DEFAULTSORT:Bootleg Series Vol. 10: Another Self Portrait (1969-1971), The}} [[Kategori:Samlealbum frå 2013]] [[Kategori:Samlealbum av Bob Dylan]] [[Kategori:Columbia Records-album]] [[Kategori:Demoalbum]] [[Kategori:Album produserte av Bob Johnston]] [[Kategori:Plateomslag av Bob Dylan]] ha09m1snnugw097wcywlxev7asfwiaq 10 361888 3397322 3264102 2022-08-07T08:54:04Z Ranveig 39 br for død-parameteren wikitext text/x-wiki {{Infoboks |malklasse = vcard |overklasse = fn |over = '''{{#if:{{{namn|}}}|{{{namn}}}|{{#invoke:String|replace|{{SIDENAMN}}|%s%(.*%)||plain=false}}}}''' {{#if:{{{namn2|}}}|<br/>{{{namn2}}} }} |overstil = background:lightgrey; text-align:center; |biletklasse= {{biletklasse|{{{bilete|}}}}} |bilete = {{#if:{{{bilete|}}}|{{{bilete|}}}|{{Bilete frå Wikidata|bilete={{{bilete|}}}}}}} |biletstorleik = {{{biletstorleik|}}} |biletstil = padding-bottom:0.5em; |bilettekst = {{{bilettekst|}}} |feltstil = background:transparent; line-height:1.1em; |datastil = line-height:1.3em; vertical-align:middle; |felt1 = Fødd |data1 = {{{fødd|}}} {{#invoke:Wikidata2|getValue|P19|{{{fstad|{{{fødestad|hent_wikidata}}}}}}}} |felt2 = Død |data2 ={{#if:{{{død|}}}|{{{død|}}}<br/>}} {{#invoke:Wikidata2|getValue|P20|{{{dstad|{{{dødsstad|hent_wikidata}}}}}}}} |felt3 = Tittel |data3 = {{#invoke:Wikidata2|getValue|P39|{{{tittel|hent_wikidata}}}}} |felt4 = Periode |data4 = {{{periode|}}} |felt7 = Føregangar |data7 ={{{føregangar|{{{føregjengar|}}}}}} |felt8 = Etterfylgjar |data8 = {{{etterfylgjar|{{{etterfølgjar|}}}}}} |felt9 = Opptrer&nbsp;i |data9 = {{#invoke:Wikidata2|getValue|P1441|{{{opptrer i|hent_wikidata}}}}} |felt10 = Identifisert med |data10 ={{#invoke:Wikidata2|getValue|P460|{{{identifisert med|hent_wikidata}}}}} |felt11 = Andre namn |data11 = {{{andre namn|{{{alias|}}}}}} |felt12 = Slekt |data12 = {{#invoke:Wikidata2|getValue|P53|{{{hus|hent_wikidata}}}}} |felt13 = |data13 = |felt14 = |data14 = |felt15 = |data15 = |felt16 = Gravstad |data16 ={{#invoke:Wikidata2|getValue|P119|{{{gravstad|hent_wikidata}}}}} |felt17 = Land |data17 ={{#if:{{{nasjonalitet|}}}|{{{nasjonalitet}}}|{{#property:P27}}}} |felt18 = |data18 = |felt19 = Mor |data19 = {{#invoke:Wikidata2|getValue|P25|{{{mor|hent_wikidata}}}}} |felt20 = Far |data20 = {{#invoke:Wikidata2|getValue|P22|{{{far|hent_wikidata}}}}} |felt21 = Ektefelle |data21 = {{#invoke:Wikidata2|getValue|P26|{{{ektefelle|hent_wikidata}}}}} |felt22 = Sambuar |data22 = {{#invoke:Wikidata2|getValue|P451|{{{sambuar|hent_wikidata}}}}} |felt23 = Barn |data23 ={{#invoke:Wikidata2|getValue|P40|{{{barn|hent_wikidata}}}}} |felt24 = Medlem |data24 = {{#invoke:Wikidata2|getValue|P463|{{{medlem av|{{{medlem|hent_wikidata}}}}}}|<br />}} |felt25 = Verv |data25 = {{{verv0|}}} {{{periode0|}}} |felt26 = Føregangar |data26 = {{{føregjengar0|}}} {{{føregangar0|}}} |felt27 = Etterfylgjar |data27 = {{{etterfylgjar0|}}} |felt28 = Verv |data28 = {{{verv1|}}} {{{periode1|}}} |felt29 = Føregangar |data29 = {{{føregjengar1|}}} {{{føregangar1|}}} |felt30 = Etterfylgjar |data30 = {{{etterfylgjar1|}}} |felt31 = Verv |data31 = {{{verv2|}}} {{{periode2|}}} |felt32 = Føregangar |data32 = {{{føregjengar2|}}} {{{føregangar2|}}} |felt33 = Etterfylgjar |data33 = {{{etterfylgjar2|}}} |felt34 = Verv |data34 = {{{verv3|}}} {{{periode3|}}} |felt35 = Føregangar |data35 = {{{føregjengar3|}}} {{{føregangar3|}}} |felt36 = Etterfylgjar |data36 = {{{etterfylgjar3|}}} |felt37 = Verv |data37 = {{{verv4|}}} {{{periode4|}}} |felt39 = Føregangar |data39 = {{{føregjengar4|}}} {{{føregangar4|}}} |felt40 = Etterfylgjar |data40 = {{{etterfylgjar4|}}} |felt41 = Verv |data41 = {{{verv5|}}} {{{periode5|}}} |felt42 = Føregangar |data42 = {{{føregjengar5|}}} {{{føregangar5|}}} |felt43 = Etterfylgjar |data43 = {{{etterfylgjar5|}}} }} {{#if:{{#Property:P21}} |{{KategoriKjønn}} }}<noinclude> Mal til bruk for personar omtalte i soger, mytar eller heilage verk som det finst få eller ingen handfaste fakta om. Parametrar: {{Parametrar|namn|bilete|biletstorleik|bilettekst|tittel|regjeringstid|fødenamn|fullt namn|alias|hus|titlar|fødd|fødestad|tittel|periode|død|dødsstad|gravlagd|gravstad|opptrer i |identifisert med|føregjengar|etterfylgjar|ektefelle|ektefeller|motto|far|mor|born}} [[Kategori:Infoboksar person|Adeleg]] [[en:Template:Infobox nobility]] </noinclude> 6wudg33umun86nr8ey0vbou3yvol57o 0 369344 3397278 3243130 2022-08-06T12:46:12Z Arne Müseler 122074 wikitext text/x-wiki [[Fil:Adnet kirche steinbruch.jpg|mini|Adnet-kyrkja]] '''Adnet''' er ein kommune i [[distriktet Hallein]] i [[forbundslandet Salzburg]] i [[Austerrike]]. Kommunen har ei flatevidd på 29,9 km² og 3&nbsp;500 ibuarar. Landsbyen Adnet ligg 484 meter over havet, om lag 3 km aust om byen [[Hallein]]. Skirennaren [[Anna Fenninger]] er frå Adnet. ==Kjelder== <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Adnet|Adnet]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 10. juni 2019.'' </div> [[Kategori:Kommunar i delstaten Salzburg]] 11aj1zwv3ukp9xxnaml66h30b0w7nkj 3397282 3397278 2022-08-06T13:01:13Z Ranveig 39 Malar wikitext text/x-wiki {{geoboks|kommune}} '''Adnet''' er ein kommune i [[distriktet Hallein]] i [[forbundslandet Salzburg]] i [[Austerrike]]. Kommunen har ei flatevidd på 29,9 km² og 3&nbsp;500 ibuarar. Landsbyen Adnet ligg 484 meter over havet, om lag 3 km aust om byen [[Hallein]]. Skirennaren [[Anna Fenninger]] er frå Adnet. ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:de:Adnet|Adnet]]» frå {{Wikipedia-utgåve|de}}, den 10. juni 2019.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kommunar i delstaten Salzburg]] d1wnj9i2a0i8z4d8qzu5ewssphnb1xy 0 376593 3397303 3397263 2022-08-06T23:11:29Z 90sveped 53941 Attenderulla endring gjord av [[Special:Contributions/95.24.200.26|95.24.200.26]] ([[User talk:95.24.200.26|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:Ranveig|Ranveig]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks Eurovision Song Contest | namn = Eurovision Song Contest 2021 | offisiell tittel = 65. Eurovision Song Contest | semifinale 1 = 18. mai 2021 | semifinale 2 = 20. mai 2021 | finalen = 22. mai 2021 | stad = [[Rotterdam Ahoy]] i [[Rotterdam]] i [[Nederland]]<ref name="Ahoy"/> | programleiar = [[Chantal Janzen]]<br>[[Edsilia Rombley]]<br>[[Jan Smit]]<br>[[Nikkie de Jager]]<ref name="programledere"/> | kringkastar = | semifinale 1 varigskap = | semifinale 2 varigskap = | finalen varigskap = | opningsnummer i semifinale 1 = | opningsnummer i semifinale 2 = | opningsnummer i finalen = | pausenummer i semifinale 1 = | pausenummer i semifinale 2 = | pausenummer i finalen = | vinnar = {{flaggikonESC|Italia}} [[Italia i Eurovision Song Contest|Italia]] med «[[Zitti e buoni]]» av [[Måneskin]] | røystesystem = | antal bidrag = 39<ref name="41land"/> | debuterte= | attende = {{flaggESC|Bulgaria}}<br>{{flaggESC|Ukraina}} | trekte seg = {{flaggESC|Armenia}}<br>{{flaggESC|Montenegro}}<br>{{flaggESC|Ungarn}} | diskvalifisert = {{flaggESC|Kviterussland}} | ikkje med = | null poeng = {{flaggESC|Storbritannia}} | kart = | karttekst= | kart2= | karttekst2= | førre = <s>[[Eurovision Song Contest 2020|Rotterdam 2020]]</s> | neste = ''[[Eurovision Song Contest 2022|2022]]'' }} '''Eurovision Song Contest 2021 (ESC 2021)''', offisielt '''65. Eurovision Song Contest''', var den 65. gongen [[Eurovision Song Contest]] vart arrangert. Tevlinga vart arrangert i [[Rotterdam Ahoy]] i [[Rotterdam]] i [[Nederland]], etter at [[European Broadcasting Union|EBU]] vart tvinga til å avlyse [[Eurovision Song Contest 2020|tevlinga i 2020]] på grunn av [[Koronavirusutbrotet i 2019–2020|koronavirusutbrotet]] i [[Europa]].<ref name="Ahoy">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-song-contest-to-return-to-rotterdam-in-2021|tittel=Rotterdam returns as Eurovision Song Contest Host City in 2021|besøksdato=2020-05-16|forfattere=|dato=|verk=eurovision.tv|forlag=EBU|sitat=}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-2020-in-rotterdam-is-cancelled|tittel=Eurovision 2020 in Rotterdam is cancelled|besøksdato=2020-03-18|forfattere=|dato=2020-03-18|forlag=eurovision.tv|sitat=}}</ref> Semifinalane vart arrangerte 18. og 20. mai, medan finalen vart arrangert 22. mai.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/video/the-countdown-to-eurovision-2021-begins|tittel=The countdown to Eurovision 2021 begins!|besøksdato=2020-06-15|verk=eurovision.tv}}</ref> 39 land deltok i Eurovision Song Contest 2021.<ref name="41land">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/41-countries-to-participate-at-eurovision-2021|tittel=41 Countries to participate at Eurovision 2021|besøksdato=2020-10-26|forfattere=|dato=|verk=eurovision.tv|forlag=EBU|sitat=}}</ref> [[Armenia i Eurovision Song Contest|Armenia]] skulle ha delteke i tevlinga, men trekte seg frå tevlinga 5. mars 2021.<ref name="Armenia2021">{{Kilde artikkel|tittel=Armenia withdraws from Eurovision Song Contest 2021|url=https://eurovision.tv/story/armenia-withdraws-from-eurovision-2021|dato=2021-03-05|språk=en|besøksdato=2021-03-05}}</ref> [[Kviterussland i Eurovision Song Contest|Kviterussland]] skulle òg ha delteke, men vart diskvalifisert 26. mars 2021, då det kviterussiske bidraget ikkje var i tråd med tevlingsreglane.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/hviterussland-kan-bli-disket-fra-eurovision-song-contest-1.15413834|tittel=Hviterussland kan bli disket fra Eurovision Song Contest|besøksdato=2021-03-12|dato=2021-03-12|fornavn=Knut-Øyvind|etternavn=Hagen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name="Kviterussland2021">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/ebu-statement-on-belarusian-entry-2021|tittel=EBU statement on Belarusian participation|besøksdato=2021-03-26|forfattere=|dato=2021-03-26|verk=eurovision.tv|forlag=EBU|sitat=}}</ref> == Bakgrunn == Tevlinga skulle etter reglane ha vore arrangert av vinnarlandet i tevlinga i 2020. Men på grunn av det alvorlege koronavirusutbrotet i Europa vinteren og våren 2020, fann EBU til slutt at det var naudsynt å avlyse tevlinga. Avgjerda vart kunngjort 18. mars 2020, og dette var fyrste gongen i tevlinga si historie at ei utgåve vart avlyst.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/eurovision-song-contest-avlyst-1.14950738|tittel=Eurovision Song Contest avlyst|besøksdato=2020-03-18|dato=2020-03-18|fornavn=Maiken|etternavn=Svendsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I staden vurderer EBU om Nederland - vertslandet for den avlyste 2020-utgåva, i staden skal få arrangere tevlinga i 2021. Avgjersla blir teken i samråd med dei nederlandske kringkastarane [[AVROTROS]], [[Nederlandse Publieke Omroep|NPO]] og [[Nederlandse Omroep Stichting|NOS]] samt [[Rotterdam|Rotterdam by]], som skulle ha vore vertsby for tevlinga i 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/official-ebu-statement-and-faq-eurovision-song-contest-2020-cancellation|tittel=Official EBU statement & FAQ on Eurovision 2020 cancellation|besøksdato=2020-03-18|forfattere=|dato=2020-03-18|forlag=eurovision.tv|sitat=}}</ref> == Format == Tevlinga i 2021 tok i bruk mange av konsepta og planane frå den avlyste 2020-tevlinga. Blant anna vert slagordet «Open Up» det same, og profilen og scenedesignet var lik som i 2020. Logoen var ein vidareføring frå fjoråret, men med eit par justeringer.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/new-logo-for-eurovision-song-contest-2021|tittel=This is the new logo of Eurovision 2021|besøksdato=2020-12-04|dato=2020-12-04|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Dei fire programleiarane som skulle ha leia showet i 2020, leia også tevlinga i 2021. For å unngå ei ny avlysing, innførte [[Den europeiske kringkastingsunionen|EBU]] nye reglar som sikrar at tevlinga kan gjennomførast uavhengig av koronavirus-situasjon, eller eventuelle andre krisesituasjonar i framtida.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/changes-announced-to-ensure-eurovision-comes-back-for-good|tittel=Changes announced to ensure Eurovision comes|besøksdato=2020-09-19|dato=2020-06-18|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref> For tevlinga i 2021 planla arrangørane gjennomføringa med fire scenario:<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/the-4-ways-to-make-eurovision-2021-happen|tittel=The 4 ways to make Eurovision 2021 happen|besøksdato=2020-09-19|dato=2020-09-18|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/open-up-to-make-it-happen|tittel=Open Up... to make it happen|besøksdato=2020-09-19|dato=2020-09-18|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref> * '''Scenario A:''' Tevlinga kan haldast som normalt, med full sal, masse arrangementer i forkant og ingen avgrensingar i avstand og liknande. Scenarioet vart utelukka 3. februar 2021.<ref name=":21">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-2021-determined-yet-realistic-plans-for-may|tittel=Eurovision 2021 organizers set determined yet realistic plans for May|besøksdato=2021-02-06|dato=2021-02-03|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> * '''Scenario B:''' Arrangørane av tevlinga må ta omsyn til eit krav om 1,5 meters avstand mellom alle menneske. Dette avstandskravet vart innført i vertslandet [[Nederland]] våren 2020, var framleis gjeldande då tevlinga vart arrangert. Tevlinga måtte derfor bli arrangert med avgrensa tal publikum i salen, og med avgrensingar i arrangement og samankomstar før sendingane. Alle delegasjoner som kom til Nederland, måtte halde påkravd avstand til kvarandre. * '''Scenario C:''' Ei tevling med reiserestriksjonar. Dersom smittesituasjonen i verda hadde gjort det vanskeleg eller risikabelt for nokre av deltakarane å fly frå sitt heimland eller til Nederland, kunne deltakaren i staden opptre direkte frå eit studio i sitt heimland. Andre deltakarar kunne komme til Nederland for å opptre der. Sosial avstand ville framleis gjelde, og med eit avgrensa tal tilskodarar i salen. * '''Scenario D:''' Full nedstengning i Nederland. Dersom smittesituasjonen hadde blitt kritisk, og Nederland måtte stengje heilt ned igjen, skulle tevlinga likevel funne stad i Rotterdam Ahoy, men utan tilskodarar og truleg uten nokon form for arrangement eller tilstellingar i samband med tevlinga. Alle deltakarar skulla ha opptredd direkte frå eit studio i heimlandet sitt, og sendinga ville blitt sydd saman til ei direkte fellessending frå Rotterdam. 3. februar 2021 vedtok arrangørane og EBU å utelukke scenario A, og ein stod dermed igjen med tre scenario.<ref name=":5" /><ref name=":21" /> 2. mars 2021 fastslo arrangørane at dei fortsatte med å jobba ut i frå scenario B. Dette innebar artistane kom til Rotterdam og oppredde som vanleg, men at talet på journalistar, besøkjande og arrangement vart redusert.<ref name=":13">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/EBU-health-and-safety-protocol|tittel='Uniting Europe on one stage' - Health and Safety protocol shared|besøksdato=2021-03-02|dato=2021-03-02|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref><ref name=":14">{{Kilde www|url=http://wiwibloggs.com/2021/03/02/eurovision-2021-organisers-confirm-scenario-b-for-mays-contest-in-rotterdam/262706/|tittel=Eurovision 2021 organisers "reaffirm" Scenario B for Rotterdam|besøksdato=2021-03-02|dato=2021-03-02|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> Nederlandske myndigheiter varsla i april at det ville tillate inntil 3500 tilskodarar i Rotterdam Ahoy under showa, men at tilskodarane måtte syne fram negativ covid-19-test.<ref name=":15">{{Kilde www|url=http://wiwibloggs.com/2021/04/01/eurovision-2021-audience-3500-spectators-negative-covid-test/263854/|tittel=Eurovision 2021 audience may include 3,500 fans with negative Covid test|besøksdato=2021-04-04|dato=2021-04-01|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref><ref name=":24">{{Kilde avis|tittel="Testing, testing..." how Eurovision is keeping everyone safe - Eurovision Song Contest|url=https://eurovision.tv/story/testing-testing-how-this-years-eurovision-is-keeping-everyone-safe|avis=Eurovision.tv|dato=2021-05-18|besøksdato=2021-05-18|språk=en-gb}}</ref> === Reserveopptak av framsyningar === For å forsikre seg om at tevlinga kunne gå som planlagt, måtte kvart deltakarland på førehand spele inn eit opptak der artistane deira framførte bidraget live. Opptaket måtte bli godkjent av EBU og leverast innan 25. mars 2021, og det kunne ikkje bli vist før tevlinga i mai.<ref name=":18">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/2021-artists-to-record-song-live-on-tape-to-ensure-contest-will-happen|tittel=2021 artists to record song “live-on-tape” to ensure Contest will happen|besøksdato=2020-11-19|dato=2020-11-18|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Dette opptaket skulle nyttast i naudstilfelle dersom ein artist vart forhindra frå å reise til Rotterdam, eller hamna i karantene eller isolasjon.<ref name=":18" /> Det var kun Australia av dei 39 deltakerne som ikkje var på plass i Rotterdam, i staden brukte dei reserveopptaket frå mars.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/montaigne-q-and-a|tittel=Montaigne: “I’m still absolutely stoked I can present Technicolour”|besøksdato=2021-04-22|dato=2021-04-20|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Det førehandsinnspelte live-opptaket måtte innfri ei rekkje tekniske krav og spesifikasjonar. Blant anna kunne ein ikkje bruke opptak frå ein nasjonal finale, og det var ikkje lov med tilskodarar til stades under innspelinga. Opptaket måtte også halde seg innanfor dei tekniske løysningane som var tilgjengelege ved sendinga frå Rotterdam. Det betydde at EBU ikkje tillét bruk av [[virtuell realitet]], [[greenscreen]], [[drone]]kamera, [[konfetti]] eller vatn. === Programleiarar === 18. september 2020 kunngjorde kringkastaren [[Nederlandse Omroep Stichting|NOS]] at dei tre sendingane skulle leiast av fire programleiarar: skodespelar og tv-programleiar [[Chantal Janzen]], songar og nederlandsk Eurovision-kommentator [[Jan Smit]], songaren [[Edsilia Rombley]], som representerte [[Nederland i Eurovision Song Contest|Nederland]] i [[Eurovision Song Contest 1998|1998]] og [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] og [[Nikkie de Jager]], også kjent som ''NikkieTutorials''. Desse skulle ha leia Eurovision Song Contest i 2020, men tevlinga vart avlyst pga. koronapandemien.<ref name="programledere">{{Kilde www|url=http://esctoday.com/180761/eurovision-2021-hosts-confirmed-edsilia-chantal-and-jan-are-back/|tittel=Eurovision 2021: Hosts confirmed; Edsilia, Chantal and Jan are back!|besøksdato=2020-09-18|dato=2020|språk=en|verk=ESCToday.com}}</ref><ref>{{cite web|url=https://nos.nl/artikel/2348861-songfestival-gaat-door-maar-hoe-is-nog-de-vraag.html|title=Songfestival gaat door, maar hoe is nog de vraag|website=nos.nl|date=18. september 2020}}</ref> === Publikum === Under kvart av showa opna nederlandske myndigheiter opp for inntil 3500 personar i publikum. Dette var 20 prosent av [[Rotterdam Ahoy]] sin fulle kapasitet.<ref name=":16">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-song-contest-fieldlab|tittel=Eurovision Song Contest to proceed with limited audience|besøksdato=2021-04-30|dato=2021-04-29|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Tevlinga var ein del av dei nederlandske feltlab-forsøka, der ein forska på om det var mogleg å hindre smitte på større arrangement med publikum under pandemien.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dutchnews.nl/news/2021/04/fieldlab-experiments-are-a-fantastic-investment-minister-says/|tittel=Fieldlab experiments are 'a fantastic investment', minister says|besøksdato=2021-04-30|dato=2021-04-16|språk=en-GB|verk=DutchNews.nl}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2021/04/29/eurovision-2021-audience-of-3500-spectators-per-show-confirmed-by-dutch-government/264636/|tittel=Eurovision 2021: Audience of 3,500 spectators per show confirmed by Dutch government|besøksdato=2021-04-30|dato=2021-04-29|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> Men dei besøkjande måtte retta seg etter omfattande test- og sikkerheitstiltak. Blant anna måtte alle syne fram negativ covid-19-hurtigtest ved framkomst i arenaen, og denne testen måtte vere teken same dag ved ein godkjent teststasjon. Publikum måtte også bruke [[Tøymunnbind|munnbind]] når dei ikkje satt nede.<ref name=":24" /><ref name=":19">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/tickets|tittel=Tickets for Eurovision 2021 in Rotterdam|besøksdato=2021-04-30|dato=2017-01-14|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Billettsalet opna 8. mai og var kun tilgjengeleg for dei som hadde billetter til [[Eurovision Song Contest 2020]]. Personar med risiko for alvorleg [[Covid-19|covid-19-sykdom]] fekk ikkje vere ein del av publikummet.<ref name=":19" /> === Produksjon === Sendingane og arrangementet rundt vart produsert av kringkastingsselskapa [[AVROTROS]] og [[Nederlandse Omroep Stichting|NOS]] i samarbeid med den overordna nederlandske kringkastingsorganisasjon, [[Nederlandse Publieke Omroep|NPO]].<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/2021-faqs|tittel=Rotterdam 2021 FAQs|besøksdato=2020-05-17|dato=2020-05-16|verk=eurovision.tv}}</ref> Dei tre hadde ulike roller i organiseringa og produksjonen.<ref name="kringkastere">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/2021-faqs|tittel=Rotterdam 2021 FAQs|besøksdato=2020-05-17|dato=2020|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Årsaka til at tre kringkastere var involvert, bunner i det særeigne og komplekse kringkastingssystemet til Nederland.<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2019/05/20/eurovision-2020-who-is-going-to-host/239307/|tittel=Eurovision 2020: NPO will not get extra governmental funding ahead of hosting gig|besøksdato=2019-05-22|dato=2019-05-20|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> Gjennom pillariseringen i det nederlandske samfunnet på 1900-tallet, vaks det fram ei rekke uavhengige kringkastingsselskap som produserte radio og tv til sine spesifikke målgrupper. Desse selskapa har overlevd fram til i dag, men dei vert koordinert og administrert av paraplyorganisasjonen [[Nederlandse Publieke Omroep]] (NPO).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Public Service Broadcasting in The Netherlands|publikasjon=Trends in Communication|doi=10.1207/s15427439tc1201_4|url=https://doi.org/10.1207/s15427439tc1201_4|dato=2004-01-01|fornavn=Joop|etternavn=Daalmeijer|serie=1|bind=12|sider=33–45|issn=1383-8857|besøksdato=2017-12-10}}</ref><ref name=":22">{{Kilde www|url=https://www.ivir.nl/publicaties/download/frankfurt.pdf|tittel=The Dutch System of Financing of Public Broadcasting|besøksdato=10. desember 2017|forfattere=Prof. Egbert Dommering|dato=|forlag=ivir.nl|sitat=}}</ref> Sendetida til dei ulike kringkastarane vert avgjord av kor mange medlem dei har.<ref name=":02">{{Kilde www|url=https://www.government.nl/topics/the-media-and-broadcasting/the-role-of-public-broadcasters|tittel=The role of public broadcasters - The media and broadcasting - Government.nl|besøksdato=2017-12-10|fornavn=Ministerie van Algemene|etternavn=Zaken|språk=en-GB|verk=www.government.nl}}</ref> Sietse Bakker og Astrid Dutrénit var produsenter for showa.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/interview-with-sietse-bakker|tittel=2020 and 2021 Executive Producer Sietse Bakker looks back and forward|besøksdato=2020-06-17|dato=2020-06-16|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> === Andre storhendingar=== I tillegg til dei to semfinalane og finalen var det enkelte andre tilstellingar i Rotterdam under Eurovision-veka. Men på grunn av smittesituasjonen og pandemien var det ein del avgrensingar samanlikna med ein normalsituasjon. Den faste Eurovision-landsbyen, ''Eurovision Village'', var digital og fann stad frå 15. til 23. mai. I denne perioden var det digitale tilstellingar og konsertar med artistar som [[Johnny Logan]], [[Afrojack]], [[Sergej Lazarev]] og [[KEiiNO]].<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/open-up-to-the-online-eurovision-village|tittel=Open Up to the Online Eurovision Village|besøksdato=2021-05-09|dato=2021-05-06|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-virtual-village-whats-on|tittel=Eurovision Village 2021: What's On?|besøksdato=2021-05-17|dato=2021-05-16|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/fans/eurovision-village|tittel=Eurovision Village|besøksdato=2021-05-18|dato=2018-04-23|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> === Ny sjef for tevlinga === I januar 2020 kunngjorde EBU at svenske [[Martin Österdahl]] tek over som sjef for Eurovision Song Contest fra og med 2021. Han etterfylgjar Jon Ola Sand, som har hatt rolla siden [[Eurovision Song Contest 2011|2011]].<ref>{{cite web|url=https://eurovision.tv/story/martin-osterdahl-new-eurovision-song-contest-executive-supervisor|title=Martin Österdahl new Eurovision Song Contest Executive Supervisor|date=2020-01-20|website=Eurovision.tv}}</ref> Österdahl var ansvarleg produsent for utgåvene i [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] og [[Eurovision Song Contest 2016|2016]], og han var medlem i Eurovision Song Contest si referansegruppe mellom 2012 og 2018.<ref>{{cite web|url=https://eurovoix.com/2020/01/20/martin-osterdahl-appointed-eurovision-executive-supervisor/|title=Martin Österdahl Appointed Eurovision Executive Supervisor|first=Neil|last=Farren|date=2020-01-20|website=Eurovoix}}</ref> === Innspelt bakgrunnsvokal === Ein av grunnreglane til Eurovision Song Contest er at all vokal skal bli framført direkte. Men i juni 2020 beslutta EBU å tillate førhandsinnspelt bakgrunnsvokal som ei prøveordning for tevlinga i 2021, blant anna for å redusere talet på tilreisande deltakarar. Bruken av innspelt bakgrunnsvokal var valfri, og landa kunne velje å bruke både direkte og førhandsinnspelt bakgrunnsvokal om dei ønsket det. All hovudvokal måtte framleis bli framført direkte på scena under sendinga.<ref>{{Cite web|last=Granger|first=Anthony|date=2020-06-18|title=Pre-recorded Backing Vocals to Trialled at Eurovision For One Year|url=https://eurovoix.com/2020/06/18/pre-recorded-backing-vocals-to-trialled-at-eurovision-for-one-year|access-date=2020-06-18|website=Eurovoix}}</ref><ref>{{Cite web|date=2020-06-18|title=Changes announced to ensure Eurovision comes|url=https://eurovision.tv/story/changes-announced-to-ensure-eurovision-comes-back-for-good|access-date=2020-06-18|website=Eurovision.tv}}</ref> == Deltakande land == Fleire land har uttrykt ønskje om at dei vil deltake i tevlinga i 2021. EBU vurderte også om å opne opp for at songane i 2020 kunne få deltake i 2021. Reglane i Eurovision Song Contest krev at bidraga ikkje må ha vore gjeven ut på den kommersielle marknaden før 1. september året før tevlinga.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/about/rules/|tittel=Rules of the Eurovision Song Contest|besøksdato=2020-03-18|forfattere=|dato=2020-03-18|forlag=eurovision.tv|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovisionworld.com/esc/eurovision-2020-2021-will-the-2020-artists-compete-at-eurovision-2021|tittel=Will the 2020-artists compete at Eurovision 2021?|besøksdato=2020-03-19|dato=2020-03-18|verk=Eurovisionworld}}</ref> 20. mars 2020 gjekk EBU ut med ei melding om at songane i 2020 ikkje kunne deltake i tevlinga i 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mgp/ulrikkes-_attention_-kan-ikke-delta-i-esc-2021-1.14953557|tittel=Ulrikkes «Attention» kan ikke delta i ESC 2021|besøksdato=2020-03-20|dato=2020-03-20|fornavn=Jon Marius|etternavn=Hyttebakk|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I oktober 2020 offentleggjorde EBU lista over deltakande land, og 41 land skal deltake i 2021 – dei same landa som skulle deltake i [[Eurovision Song Contest 2020|2020]].<ref name="41land"/> Seks land er direktekvalifisert til finalen: vertslandet [[Nederland i Eurovision Song Contest|Nederland]] og «[[dei fem store]]»: [[Frankrike i Eurovision Song Contest|Frankrike]], [[Italia i Eurovision Song Contest|Italia]], [[Spania i Eurovision Song Contest|Spania]], [[Storbritannia i Eurovision Song Contest|Storbritannia]] og [[Tyskland i Eurovision Song Contest|Tyskland]]. Dei andre 35 landa må kvalifisere seg gjennom ein av dei to semifinalane tidlegare i finaleveka. Dei ti beste frå kvar semifinale kvalifiserer seg til finalen, slik at finalefeltet vil bestå av 26 land. === Trekking av semifinalar === I november 2020 vedtok EBU at inndelinga av semifinalane i 2020 også skal gjeldte for 2021. Dimed vert det ikkje halden noko ny trekking av semifinalar for Eurovision Song Contest i 2021.<ref name=":17">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/2020-semi-final-line-up-to-stay-this-year|tittel=2020 Semi-Final line-up to stay for 2021|besøksdato=2020-11-17|dato=2020-11-17|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Den opprinnelege fordelinga av semifinalistane vart avgjord under ei offisiell trekking i [[Rotterdam]] 28. januar 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2019/11/15/eurovision-2020-semi-final-allocation-draw-january-28/245337/|tittel=Eurovision 2020: Semi-final allocation draw will take place on January 28|besøksdato=2019-12-07|dato=2019-11-15|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> Semifinalistane var på førehand delt inn i grupper utifrå røystemønsteret dei 15 siste åra. Blant anna var dei nordiske landa samla i ei gruppe, og dei tidlegare jugoslaviske republikkane var samla i ei anna gruppe.<ref name=":122">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/semi-final-allocation-draw-pots-for-eurovision-2020-revealed|tittel=Semi-Final Allocation Draw pots for Eurovision 2020 revealed!|besøksdato=2020-01-25|forfattere=|dato=25. januar 2020|verk=eurovision.tv|forlag=|sitat=}}</ref> Landa i kvar røystegruppe vart deretter fordelt på dei to semifinalane. Dette vert gjort for å redusere effekten på naborøysting, og for å forhindre at eit land klarer å kvalifisere seg til finalen kun basert på røyster frå nabolanda. Systemet vart innført i [[Eurovision Song Contest 2008|2008]]. Under trekkinga vart det også avgjort kva for ein av dei to semifinalane dei seks direktekvalifiserte landa skulle sende og røyste i. Seremonien vart leia av programleiarane Chantal Janzen, Jan Smit og Edsilia Rombley.<ref name=":122" /> === Semifinale 1 === Seksten land deltar i den fyrste semifinalen tysdag 18. mai 2021 klokka 21:00 [[Central European Time|CET]]. [[Kviterussland i Eurovision Song Contest|Kviterussland]] skulle ha delteke i denne semifinalen, men vart diskvalifisert frå tevlinga 26. mars 2021.<ref name="Kviterussland2021"/> Dei ti beste landa kvalifiserer seg til finalen. Dei førehandskvalifiserte landa Italia, Nederland og Tyskland skal framføre sine bidrag og røyste i denne semifinalen. Den endelege startrekkefølgja vart avgjord av produsentane av showet og vart offentleggjord 30 mars 2021.<ref name=StartnrSF>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/semi-final-running-orders|tittel=Semi-Final running orders revealed|besøksdato=2021-03-30|dato=2021-03-30|språk=en-US|verk=Eurovision.tv}}</ref> {| class=wikitable style=width:90% |- ! # !! Land<ref name=":17" /> !! Artist<ref name=Semi1>{{cite web|title=Eurovision Song Contest 2021 First Semi-Final|url=https://eurovision.tv/event/rotterdam-2021/first-semi-final/participants|publisher=European Broadcasting Union|accessdate=30. mars 2021|date=30. mars 2021}}</ref> !! Song<ref name=Semi1/> !! Språk !! Omsetjing !! Poeng !! Plass |- bgcolor=navajowhite | align="center" |01 ||{{FlaggESC|Litauen}} || [[The Roop]] || «[[Discoteque]]» || [[Engelsk]] || ''Diskotek'' | align="center" | 203 | align="center" | 4 |- | align="center" |02 ||{{FlaggESC|Slovenia}} || [[Ana Soklič]] || «[[Amen av Ana Soklič|Amen]]» || [[Engelsk]] || ''—'' | align="center" | 44 | align="center" | 13 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |03 ||{{FlaggESC|Russland}} || [[Manizja Sangin|Manizja]] || «[[Russian Woman]]» || [[Russisk]] og [[engelsk]] || ''Russisk kvinne'' | align="center" | 225 | align="center" | 3 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |04 ||{{FlaggESC|Sverige}} || [[Tusse Chiza|Tusse]] || «[[Voices av Tusse Chiza|Voices]]» || [[Engelsk]] || ''Røyster'' | align="center" | 142 | align="center" | 7 |- | align="center" |05 ||{{FlaggESC|Australia}}^{<small>1</small>} || [[Montaigne]] || «[[Technicolour]]» || [[Engelsk]] || ''—'' | align="center" | 28 | align="center" | 14 |- | align="center" |06 ||{{FlaggESC|Nord-Makedonia}} || [[Vasil Garvanliev]] || «[[Here I Stand av Vasil Garvanliev|Here I Stand]]» || [[Engelsk]] || ''Her står eg'' | align="center" | 23 | align="center" | 15 |- | align="center" |07 ||{{FlaggESC|Irland}} || [[Lesley Roy]] || «[[Maps av Lesley Roy|Maps]]» || [[Engelsk]] || ''Kart'' | align="center" | 20 | align="center" | 16 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |08 ||{{FlaggESC|Kypros}} || [[Élena Tsagkrinoú]] || «[[El Diablo av Élena Tsagrinoú|El Diablo]]» || [[Engelsk]] og [[spansk]] || ''Djevelen'' | align="center" | 170 | align="center" | 6 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |09 ||{{FlaggESC|Noreg}} || [[TIX]] || «[[Ut av mørket|Fallen Angel]]» || [[Engelsk]] || ''Fallen engel'' | align="center" | 115 | align="center" | 10 |- | align="center" |10 ||{{FlaggESC|Kroatia}} || [[Albina Grčić]] || «[[Tick-Tock av Albina Grčić|Tick-Tock]]» || [[Engelsk]] og [[kroatisk]] || ''Tikk takk'' | align="center" | 110 | align="center" | 11 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |11 ||{{FlaggESC|Belgia}} || [[Hooverphonic]] || «[[The Wrong Place]]» || [[Engelsk]] || ''Feil stad'' | align="center" | 117 | align="center" | 9 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |12 ||{{FlaggESC|Israel}} || [[Eden Alene]] || «[[Set Me Free av Eden Alene|Set Me Free]]» || [[Engelsk]] og [[hebraisk]] || ''Set meg fri'' | align="center" | 192 | align="center" | 5 |- | align="center" |13 ||{{FlaggESC|Romania}} || [[Artisten Roxen|Roxen]] || «[[Amnesia av Roxen|Amnesia]]» || [[Engelsk]] || ''Amnesi'' | align="center" | 85 | align="center" | 12 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |14 ||{{FlaggESC|Aserbajdsjan}} || [[Samira Efendi|Efendi]] || «[[Mata Hari av Samira Efendi|Mata Hari]]» || [[Engelsk]] || ''—'' | align="center" | 138 | align="center" | 8 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |15 ||{{FlaggESC|Ukraina}} || [[Go A]] || «[[Sjum]]» || [[Ukrainsk]] || ''Støy'' | align="center" | 267 | align="center" | 2 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |16 ||{{FlaggESC|Malta}} || [[Destiny Chukunyere]] || «[[Je me casse]]» || [[Engelsk]] || ''Eg stikk'' | align="center" | 325 | align="center" | 1 |- |} <small>¹ Grunna pandemien drog ikkje den australske delegasjonen til Rotterdam. I staden vart førehandsinnspelinga av framsyninga hennar, som vart spela inn i mars, nytta.</small> === Semifinale 2 === Sytten land deltar i den andre semifinalen torsdag 20. mai 2021 klokka 21:00 [[Central European Time|CET]]. Opprinneleg skulle [[Armenia i Eurovision Song Contest|Armenia]] deltake i denne semifinalen, men 5. mars 2021, ei veke før fristen for innlevering av bidrag til Eurovision Song Contest, trakk Armenia seg frå Eurovision Song Contest 2021.<ref name="Armenia2021"/> Dei ti beste landa kvalifiserer seg til finalen. Dei førehandskvalifiserte landa Frankrike, Spania og Storbritannia skal framføre sine bidrag og røyste i denne semifinalen.<ref name=":17" /> Den endelege startrekkefølgja vart avgjord av produsentane av showet og vart offentleggjord 30 mars 2021.<ref name=StartnrSF/> {| class=wikitable style=width:90% |- ! # !! Land<ref name=":17" /> !! Artist<ref name=Semi2>{{cite web|title=Eurovision Song Contest 2021 Second Semi-Final|url=https://eurovision.tv/event/rotterdam-2021/second-semi-final/participants|publisher=European Broadcasting Union|accessdate=30. mars 2021|date=30. mars 2021}}</ref> !! Song<ref name=Semi2/> !! Språk !! Omsetjing !! Poeng !! Plass |- bgcolor=navajowhite | align="center" |01 ||{{FlaggESC|San Marino}} || [[Senhit Zadik Zadik|Senhit]] med [[Flo Rida]] || «[[Adrenalina]]» || [[Engelsk]] || ''Adrenalin'' | align="center" | 118 | align="center" | 9 |- | align="center" |02 ||{{FlaggESC|Estland}} || [[Uku Suviste]] || «[[The Lucky One av Uku Suviste|The Lucky One]]» || [[Engelsk]] || ''Den heldige'' | align="center" | 58 | align="center" | 13 |- | align="center" |03 ||{{FlaggESC|Tsjekkia}} || [[Benny Cristo]] || «[[Omaga]]» || [[Engelsk]] og [[tsjekkisk]] || ''Herregud'' | align="center" | 23 | align="center" | 15 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |04 ||{{FlaggESC|Hellas}} || [[Stefania Liberakakis|Stefania]] || «[[Last Dance av Stefania|Last Dance]]» || [[Engelsk]] || ''Siste dans'' | align="center" | 184 | align="center" | 6 |- | align="center" |05 ||{{FlaggESC|Austerrike}} || [[Vincent Bueno]] || «[[Amen av Vincent Bueno|Amen]]» || [[Engelsk]] || ''—'' | align="center" | 66 | align="center" | 12 |- | align="center" |06 ||{{FlaggESC|Polen}} || [[Rafał Brzozowski|Rafał]] || «[[The Ride av Rafał Brzozowski|The Ride]]» || [[Engelsk]] || ''Turen'' | align="center" | 35 | align="center" | 14 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |07 ||{{FlaggESC|Moldova}} || [[Natalia Gordienko]] || «[[Sugar av Natalia Gordienko|Sugar]]» || [[Engelsk]] || ''Sukker'' | align="center" | 179 | align="center" | 7 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |08 ||{{FlaggESC|Island}} || [[Daði Freyr Pétursson|Daði]] og [[Gagnamagnið]] || «[[10 Years]]» || [[Engelsk]] || ''Ti år'' | align="center" | 288 | align="center" | 2 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |09 ||{{FlaggESC|Serbia}} || [[Gruppa Hurricane|Hurricane]] || «[[Loco Loco]]» || [[Serbisk]] || ''Gal gal'' | align="center" | 124 | align="center" | 8 |- | align="center" |10 ||{{FlaggESC|Georgia}} || [[Tornike Kipiani]] || «[[You av Tornike Kipiani|You]]» || [[Engelsk]] || ''Du'' | align="center" | 16 | align="center" | 16 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |11 ||{{FlaggESC|Albania}} || [[Anxhela Peristeri]] || «[[Karma av Anxhela Peristeri|Karma]]» || [[Albansk]] || ''Karma'' | align="center" | 112 | align="center" | 10 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |12 ||{{FlaggESC|Portugal}} || [[The Black Mamba]] || «[[Love Is on My Side]]» || [[Engelsk]] || ''Kjærleiken er på mi side'' | align="center" | 239 | align="center" | 4 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |13 ||{{FlaggESC|Bulgaria}} || [[Viktorija Georgijeva|Victoria]] || «[[Growing Up Is Getting Old]]» || [[Engelsk]] || ''Å vekse opp er å bli gamal'' | align="center" | 250 | align="center" | 3 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |14 ||{{FlaggESC|Finland}} || [[Blind Channel]] || «[[Dark Side av Blind Channel|Dark Side]]» || [[Engelsk]] || ''Mørk side'' | align="center" | 234 | align="center" | 5 |- | align="center" |15 ||{{FlaggESC|Latvia}} || [[Samanta Tīna]] || «[[The Moon Is Rising]]» || [[Engelsk]] || ''Månen stig'' | align="center" | 14 | align="center" | 17 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |16 ||{{FlaggESC|Sveits}} || [[Gjon's Tears]] || «[[Tout l’Univers]]» || [[Fransk]] || ''Heile universet'' | align="center" | 291 | align="center" | 1 |- | align="center" |17 ||{{FlaggESC|Danmark}} || [[Fyr & Flamme]] || «[[Øve os på hinanden]]» || [[Dansk]] || ''Øve oss på kvarandre'' | align="center" | 89 | align="center" | 11 |- |} === Finalen === {| class=wikitable style=width:90% |- ! # !! Land<ref name=GrandFinal2020>{{kjelde www|url=https://eurovision.tv/event/rotterdam-2021/grand-final|tittel=Participants Grand Final|språk=engelsk|utgjevar=[[Eurovision.tv]]|vitja=23. mai 2021}}</ref> !! Artist !! Song !! Språk !! Omsetjing !! Poeng !! Plass |- | align="center" | 01 ||{{FlaggESC|Kypros}} || [[Élena Tsagkrinoú]] || «[[El Diablo av Élena Tsagrinoú|El Diablo]]» || [[Engelsk]] og [[spansk]] || ''Djevelen'' | align="center" | 94 | align="center" | 16 |- | align="center" | 02 ||{{FlaggESC|Albania}} || [[Anxhela Peristeri]] || «[[Karma av Anxhela Peristeri|Karma]]» || Albansk || ''Karma'' | align="center" | 57 | align="center" | 21 |- | align="center" | 03 ||{{FlaggESC|Israel}} || [[Eden Alene]] || «[[Set Me Free av Eden Alene|Set Me Free]]» || [[Engelsk]] og [[hebraisk]] || ''Set meg fri'' | align="center" | 93 | align="center" | 17 |- | align="center" | 04 ||{{FlaggESC|Belgia}} || [[Hooverphonic]] || «[[The Wrong Place]]» || [[Engelsk]] || ''Feil stad'' | align="center" | 74 | align="center" | 19 |- | align="center" | 05 ||{{FlaggESC|Russland}} || [[Manizja Sangin|Manizja]] || «[[Russian Woman]]» || [[Russisk]] og [[engelsk]] || ''Russisk kvinne'' | align="center" | 204 | align="center" | 9 |- | align="center" | 06 ||{{FlaggESC|Malta}} || [[Destiny Chukunyere]] || «[[Je me casse]]» || [[Engelsk]] || ''Eg stikk'' | align="center" | 255 | align="center" | 7 |- | align="center" | 07 ||{{FlaggESC|Portugal}} || [[The Black Mamba]] || «[[Love Is on My Side]]» || [[Engelsk]] || ''Kjærleiken er på mi side'' | align="center" | 153 | align="center" | 12 |- | align="center" | 08 ||{{FlaggESC|Serbia}} || [[Gruppa Hurricane|Hurricane]] || «[[Loco Loco]]» || [[Serbisk]] || ''Gal gal'' | align="center" | 102 | align="center" | 15 |- | align="center" | 09 ||{{FlaggESC|Storbritannia}} || [[James Newman]] || «[[Embers]]» || [[Engelsk]] || ''Glør'' | align="center" | 0 | align="center" | 26 |- | align="center" | 10 ||{{FlaggESC|Hellas}} || [[Stefania Liberakakis|Stefania]] || «[[Last Dance av Stefania|Last Dance]]» || [[Engelsk]] || ''Siste dans'' | align="center" | 170 | align="center" | 10 |- | align="center" | 11 ||{{FlaggESC|Sveits}} || [[Gjon's Tears]] || «[[Tout l’Univers]]» || [[Fransk]] || ''Heile universet'' | align="center" | 432 | align="center" | 3 |- | align="center" | 12 ||{{FlaggESC|Island}} || [[Daði Freyr Pétursson|Daði]] og [[Gagnamagnið]] || «[[10 Years]]» || [[Engelsk]] || ''Ti år'' | align="center" | 378 | align="center" | 4 |- | align="center" | 13 ||{{FlaggESC|Spania}} || [[Blas Cantó]] || «[[Voy a quedarme]]» || [[Spansk]] || ''Eg vil bli'' | align="center" | 6 | align="center" | 24 |- | align="center" | 14 ||{{FlaggESC|Moldova}} || [[Natalia Gordienko]] || «[[Sugar av Natalia Gordienko|Sugar]]» || [[Engelsk]] || ''Sukker'' | align="center" | 115 | align="center" | 13 |- | align="center" | 15 ||{{FlaggESC|Tyskland}} || [[Jendrik Sigwart|Jendrik]] || «[[I Don’t Feel Hate‎]]» || [[Engelsk]] og [[tysk]] || ''Eg føler ikkje hat'' | align="center" | 3 | align="center" | 25 |- | align="center" | 16 ||{{FlaggESC|Finland}} || [[Blind Channel]] || «[[Dark Side av Blind Channel|Dark Side]]» || [[Engelsk]] || ''Mørk side'' | align="center" | 301 | align="center" | 6 |- | align="center" | 17 ||{{FlaggESC|Bulgaria}} || [[Viktorija Georgijeva|Victoria]] || «[[Growing Up Is Getting Old]]» || [[Engelsk]] || ''Å vekse opp er å bli gamal'' | align="center" | 170 | align="center" | 11 |- | align="center" | 18 ||{{FlaggESC|Litauen}} || [[The Roop]] || «[[Discoteque]]» || [[Engelsk]] || ''Diskotek'' | align="center" | 220 | align="center" | 8 |- | align="center" | 19 ||{{FlaggESC|Ukraina}} || [[Go A]] || «[[Sjum]]» || [[Ukrainsk]] || ''Støy'' | align="center" | 364 | align="center" | 5 |- | align="center" | 20 ||{{FlaggESC|Frankrike}} || [[Barbara Pravi]] || «[[Voilà av Barbara Pravi|Voilà]]» || [[Fransk]] || ''Sjå her'' | align="center" | 499 | align="center" | 2 |- | align="center" | 21 ||{{FlaggESC|Aserbajdsjan}} || [[Samira Efendi|Efendi]] || «[[Mata Hari av Samira Efendi|Mata Hari]]» || [[Engelsk]] || ''—'' | align="center" | 65 | align="center" | 20 |- | align="center" | 22 ||{{FlaggESC|Noreg}} || [[TIX]] || «[[Ut av mørket|Fallen Angel]]» || [[Engelsk]] || ''Fallen engel'' | align="center" | 75 | align="center" | 18 |- | align="center" | 23 ||{{FlaggESC|Nederland}} || [[Jeangu Macrooy]] || «[[Birth of a New Age]]» || [[Engelsk]] og [[Sranan Tongo|sranan tongo]] || ''Fødsel av ein ny tidsalder'' | align="center" | 11 | align="center" | 23 |- bgcolor=gold | align="center" | 24 || {{FlaggESC|Italia}} || [[Måneskin]] || «[[Zitti e buoni]]» || [[Italiensk]] || ''Hald kjeft og ver stille'' | align="center" | 524 | align="center" | 1 |- | align="center" | 25 ||{{FlaggESC|Sverige}} || [[Tusse Chiza|Tusse]] || «[[Voices av Tusse Chiza|Voices]]» || [[Engelsk]] || ''Røyster'' | align="center" | 109 | align="center" | 14 |- | align="center" | 26 ||{{FlaggESC|San Marino}} || [[Senhit Zadik Zadik|Senhit]] med [[Flo Rida]] || «[[Adrenalina]]» || [[Engelsk]] || ''Adrenalin'' | align="center" | 50 | align="center" | 22 |- |} == Utfordringar rundt covid-19 == === Australias fysiske fråvær === På grunn av pandemien valde den australske delegasjonen ikkje å reise til Nederland. I staden for ein direkte sceneframsyning frå Australia vart reserveopptaket som [[Montaigne]] gjorde i mars brukt under den fyrste semifinalen.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/mediacentre/release/australia-to-use-live-on-tape|tittel=Australia to compete from home using ‘live-on-tape’ performance|besøksdato=2021-05-16|dato=2021-04-19|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Dei resterande 38 delegasjonane og artistane var fysisk på plass i Rotterdam, men var samstundes under eit omfattande test- og smittevernsregime. Blant anna måtte alle teste seg for covid-19 kvar 48. time og oppretthalde sosial distansering.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eurovision 2021: How this year's acts are aiming for a Covid-safe contest|url=https://www.bbc.com/news/newsbeat-57079037|avis=BBC News|dato=2021-05-15|besøksdato=2021-05-16|språk=en-GB}}</ref> === Stand-in for Ukraina === Då Ukraina skulle ha sin andre prøve 12. mai, melde frontvokalisten i [[Go A]], Kateryna Pavlenko, i frå om at ho ikkje var i form. Ho vart sett i karantene på hotellrommet sitt, mens resten av bandet testa negativt og fekk lov til å dra til Rotterdam Ahoy for å gjennomføre prøva. I staden steppa den nederlandske songaren Emmie van Stijn inn som vokalist for Pavlenko.<ref>{{Cite web|date=2021-05-12|title=Fingers crossed for Kateryna from Ukraine...|url=https://eurovision.tv/live-blog-wednesday-12-may|access-date=2021-05-14|work=Eurovision.tv Live Blog|publisher=EBU|archive-url=https://web.archive.org/web/20210512223244/https://eurovision.tv/live-blog-wednesday-12-may/snippet/fingers-crossed-for-kateryna-from-ukraine|archive-date=2021-05-12|url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web|last=Fanning|first=Mo|date=2021-05-12|title=Updated: Ukraine singer sits out rehearsals|url=https://oneurope.co.uk/countries/ukraine/eurovision-2021-ukraine-singer-sits-out-rehearsals/|access-date=2021-05-14|website=OnEurope|archive-url=https://web.archive.org/web/20210512223516/https://oneurope.co.uk/countries/ukraine/eurovision-2021-ukraine-singer-sits-out-rehearsals/|archive-date=2021-05-12|url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web|title=Fastfood-medewerkster Emmie (24) uit Rotterdam vervangt zieke zangeres op Songfestival|trans-title=Fast food employee Emmie (24) from Rotterdam replaces a sick singer at the Eurovision Song Contest|url=https://www.nporadio2.nl/nieuws/30723/fastfood-medewerkster-emmie-24-uit-rotterdam-vervangt-zieke-zangeres-op-songfestival|url-status=live|access-date=2021-05-14|website=nporadio2.nl|language=nl-nl}}</ref> Pavlenko tok ein PCR-test som viste seg å vere negativ, og ho fekk dimed opptre igjen.<ref>{{Cite web|date=2021-05-13|title=BREAKING NEWS: Ukraine's Kateryna able to perform|url=https://eurovision.tv/live-blog-thursday-13-may/snippet/breaking-news-ukraines-kateryna-able-to-perform|work=Eurovision.tv Live Blog|publisher=EBU|archive-url=https://web.archive.org/web/20210514100803/https://eurovision.tv/live-blog-thursday-13-may/snippet/breaking-news-ukraines-kateryna-able-to-perform|archive-date=2021-05-14|url-status=live}}</ref> van Stijn vart samstundes hylla for sin framsyning, og særleg for uttala av den ukrainske teksta. Som takk for innsatsen vart ho invitert tl å sitje saman med den ukrainske delegasjonen i oppholdsrommet til artistane under den fyrste semifinalen.<ref>{{Cite web|last=Granger|first=Anthony|date=2021-05-14|title=Ukraine: Stand in Artist Invited to Join Go_A For Semi-Final One|url=https://eurovoix.com/2021/05/14/🇺🇦-ukraine-stand-in-artist-invited-to-join-go_a-for-semi-final-one/|url-status=live|access-date=2021-05-15|website=Eurovoix|language=en-GB}}</ref> === Smitte i dei polske og islandske delegasjonane === Foran opningsseremonien ''Turquoise Carpet'' sundag 16. mai testa eitt medlem kvar av den polske og den islandske delegasjonen positivt for covid-19.<ref name=":20">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/mediacentre/release/ebu-statement-member-of-polish-delegation-tests-positive-for-covid-19|tittel=EBU Statement: Member of Polish Delegation tests positive for COVID-19|besøksdato=2021-05-16|dato=2021-05-15|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kjendis/mer-corona-i-eurovision/73771991|tittel=Mer corona i Eurovision|besøksdato=2021-05-17|dato=2021-05-16|fornavn=Emma Cecilia|etternavn=Eriksson|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Som ein konsekvens måtte båe delegasjonane avstå frå arrangementet og i staden gå i karantene og isolasjon, i tråd med smittevernsreglane til tevlinga. Delegasjonane frå Romania og Malta måtte også avstå frå opninga som eit «føre var»-tiltak, sidan dei budde på det same hotellet som dei polske og islandske delegasjonane.<ref>{{Cite web|date=16 May 2021|title=Further EBU Statement regarding participants of Turquoise Carpet Event (Sunday 16 May, 2021)|url=https://eurovision.tv/mediacentre/release/further-ebu-statement-regarding-participants-of-turquoise-carpet-event-sunday-16-may-2021|access-date=16. mai 2021|publisher=European Broadcasting Union|language=en}}</ref> Dei øvrige delegasjonsmedlemmane frå Polen og Island testa negativt, men måtte forbli i karantene fram til juryprøva 19. mai.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2021/05/17/eurovision21-🇲🇹-malta-🇷🇴-romania-released-from-quarantine-🇮🇸-iceland-🇵🇱-poland-remain-in-quarantine/|tittel=Eurovision'21: 🇲🇹 Malta & 🇷🇴 Romania Released From Quarantine, 🇮🇸 Iceland & 🇵🇱 Poland Remain in Quarantine|besøksdato=2021-05-18|dato=2021-05-17|språk=en-GB|verk=Eurovoix}}</ref> Men like før juryprøva fekk eitt av medlemmane i den islandske gruppa [[Gagnamagnið]] påvist covid-19.<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2021/05/19/iceland-dadi-og-gagnamagnid-test-positive-for-covid-19/265339/|tittel=Iceland: Member of Daði og Gagnamagnið tests positive for COVID-19|besøksdato=2021-05-20|dato=2021-05-19|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> Dei øvrige bandmedlemmane testa negativt og fekk tilbod om å stille på scena under semifinalen. Dei avslo tilbodet, sidan dei ønska at heile gruppa skulle opptre samla.<ref name=":25">{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2021/05/19/dadi-arny-explain-reason-behind-turning-down-performing-without-johann/|tittel=🇮🇸 Iceland: Daði & Árný Explain Reason Behind Turning Down Performing at Eurovision Without Jóhann|besøksdato=2021-05-20|dato=2021-05-19|språk=en-GB|verk=Eurovoix}}</ref> I staden vart opptak frå den andre prøva til gruppa i Rotterdam Ahoy vist både i juryprøva, i semifinalen 20. mai og i finalen 22. mai.<ref name=":25" /><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/mediacentre/release/ebu-statement-regarding-icelandic-delegation-wednesday-19-may|tittel=EBU Statement regarding Icelandic delegation (Wednesday 19 May)|besøksdato=2021-05-19|dato=2021-05-19|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Eurovision: Iceland out of live shows due to Covid|url=https://www.bbc.com/news/newsbeat-57171712|avis=BBC News|dato=2021-05-19|besøksdato=2021-05-20|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.mbl.is/folk/frettir/2021/05/22/neikvaett_prof_hja_dada/|tittel=Neikvætt próf hjá Daða|besøksdato=2021-05-22|språk=is|verk=www.mbl.is}}</ref> Den polske delegasjonen slapp ut av karantene før juryshowet 19. mai og opptredde live i semifinalen som planlagt.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2021/05/19/rafal-released-from-covid-19-isolation/|tittel=🇵🇱 Poland: Rafał & Delegation Released From COVID-19 Isolation|besøksdato=2021-05-19|dato=2021-05-19|fornavn=Anthony|etternavn=Granger|språk=en-GB|verk=Eurovoix}}</ref> === Smitte i den norske delegasjonen === Dagen etter finalen, då den norske delegasjonen skulle fly tilbake til Noreg, testa éin person positivt på covid-19. Personen måtte vere igjen i Rotterdam og gå i isolasjon, og delegasjonsleiaren vart igjen for å ta vare på vedkommande.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/Ep6Pvl|tittel=Coronasmitte i TIX-leiren|besøksdato=2021-06-04|forfattere=Stein Østbø|dato=2021-06-02|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> I dagane etter heimkomsten i Noreg vart det avdekka ytterlegare seks covid-19-tilfelle i den norske delegasjonen. Samtlege var allereie i obligatorisk heimekarantene etter utanlandsopphaldet, slik det dåverande norske regelverket påla dei. TIX var ikkje blant dei som fekk påvist smitte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14037267/|tittel=Stort koronautbrudd i TIX sitt reisefølge - to er fortsatt i Rotterdam|besøksdato=2021-06-04|forfattere=Line Haus|dato=2021-06-04|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=TV 2}}</ref> Smitteutbrotet fekk heller ikkje konsekvensar for den norske deltakinga, sidan det oppstod etter tevlinga. === Duncan Laurence smitta === Nokre timar før den andre semifinalen torsdag 20. mai, kunngjorde EBU at [[Eurovision Song Contest 2019|2019-vinnaren]] [[Duncan Laurence]] hadde testa positivt på covid-19. Han opptredde under den fyrste semifinalen, men hadde då ein negativ test. Laurence skulle også ha opptrådd under finalen, men måtte stå over dette på grunn av smitten.<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2021/05/20/eurovision-winner-duncan-laurence-tests-positive-for-covid-19-and-will-not-perform-live-in-ahoy/265355/|tittel=Eurovision winner Duncan Laurence tests positive for Covid-19 and will not perform live in Ahoy|besøksdato=2021-05-20|dato=2021-05-20|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/mediacentre/release/ebu-statement-duncan-laurence-tests-positive-for-covid-19|tittel=EBU Statement: Duncan Laurence tests positive for COVID-19|besøksdato=2021-05-20|dato=2021-05-20|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> I staden vart det vist eit førehandsinnspelt opptak der Laurence framførte vinnarlåten «[[Arcade av Duncan Laurence|Arcade]]» og hans nyaste låt, «Stars».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nu.nl/songfestival/6134800/duncan-laurence-via-eerder-opgenomen-repetitie-te-zien-in-finale-songfestival.html|tittel=Duncan Laurence via eerder opgenomen repetitie te zien in finale Songfestival|besøksdato=2021-05-21|dato=2021-05-21|språk=nl|verk=NU}}</ref> I tillegg skulle han også ha presentert poenga frå den nederlandske juryen, men vart erstatta av tv-personlegdommen Romy Monteiro.<ref name=":26">{{Kilde www|url=https://songfestival.nl/nieuws/romy-monteiro-vervangt-duncan-laurence-met-puntentelling-eurovisie-songfestival|tittel=Romy Monteiro vervangt Duncan Laurence met puntentelling Eurovisie Songfestival {{!}} Eurovisie Songfestival|besøksdato=2021-05-21|språk=nl|verk=songfestival.nl}}</ref> == Sjå òg == * [[Junior Eurovision Song Contest 2021]] * [[Adresse Rotterdam]] * [[OGAE Second Chance Contest 2021]] ==Referansar== {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Eurovision Song Contest 2021|Eurovision Song Contest 2021]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 23. juni 2021.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat}} * [http://www.eurovision.tv/ Den offisielle nettstaden til Eurovision Song Contest] {{Eurovision Song Contest}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Eurovision Song Contest]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2021| ]] [[Kategori:Eurovision Song Contest etter år|2021]] [[Kategori:Musikktevlingar i 2021]] l905r027ztn7nttjhgxkzlottlu05d0 3397326 3397303 2022-08-07T09:29:25Z 95.24.200.26 wikitext text/x-wiki {{Infoboks Eurovision Song Contest | namn = Eurovision Song Contest 2021 | offisiell tittel = 65. Eurovision Song Contest | semifinale 1 = 18. mai 2021 | semifinale 2 = 20. mai 2021 | finalen = 22. mai 2021 | stad = [[Rotterdam Ahoy]] i [[Rotterdam]] i [[Nederland]]<ref name="Ahoy"/> | programleiar = [[Chantal Janzen]]<br>[[Edsilia Rombley]]<br>[[Jan Smit]]<br>[[Nikkie de Jager]]<ref name="programledere"/> | kringkastar = | semifinale 1 varigskap = | semifinale 2 varigskap = | finalen varigskap = | opningsnummer i semifinale 1 = | opningsnummer i semifinale 2 = | opningsnummer i finalen = | pausenummer i semifinale 1 = | pausenummer i semifinale 2 = | pausenummer i finalen = | vinnar = {{flaggikonESC|Italia}} [[Italia i Eurovision Song Contest|Italia]] med «[[Zitti e buoni]]» av [[Måneskin]] | røystesystem = | antal bidrag = 39<ref name="41land"/> | debuterte= {{flaggESC|Mali}} | attende = {{flaggESC|Bulgaria}}<br>{{flaggESC|Ukraina}} | trekte seg = {{flaggESC|Armenia}}<br>{{flaggESC|Kviterussland}}<br>{{flaggESC|Montenegro}}<br>{{flaggESC|Russland}}<br>{{flaggESC|Ungarn}} | diskvalifisert = | ikkje med = | null poeng = {{flaggESC|Storbritannia}} | kart = | karttekst= | kart2= | karttekst2= | førre = <s>[[Eurovision Song Contest 2020|Rotterdam 2020]]</s> | neste = ''[[Eurovision Song Contest 2022|2022]]'' }} '''Eurovision Song Contest 2021 (ESC 2021)''', offisielt '''65. Eurovision Song Contest''', var den 65. gongen [[Eurovision Song Contest]] vart arrangert. Tevlinga vart arrangert i [[Rotterdam Ahoy]] i [[Rotterdam]] i [[Nederland]], etter at [[European Broadcasting Union|EBU]] vart tvinga til å avlyse [[Eurovision Song Contest 2020|tevlinga i 2020]] på grunn av [[Koronavirusutbrotet i 2019–2020|koronavirusutbrotet]] i [[Europa]].<ref name="Ahoy">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-song-contest-to-return-to-rotterdam-in-2021|tittel=Rotterdam returns as Eurovision Song Contest Host City in 2021|besøksdato=2020-05-16|forfattere=|dato=|verk=eurovision.tv|forlag=EBU|sitat=}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-2020-in-rotterdam-is-cancelled|tittel=Eurovision 2020 in Rotterdam is cancelled|besøksdato=2020-03-18|forfattere=|dato=2020-03-18|forlag=eurovision.tv|sitat=}}</ref> Semifinalane vart arrangerte 18. og 20. mai, medan finalen vart arrangert 22. mai.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/video/the-countdown-to-eurovision-2021-begins|tittel=The countdown to Eurovision 2021 begins!|besøksdato=2020-06-15|verk=eurovision.tv}}</ref> 39 land deltok i Eurovision Song Contest 2021.<ref name="41land">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/41-countries-to-participate-at-eurovision-2021|tittel=41 Countries to participate at Eurovision 2021|besøksdato=2020-10-26|forfattere=|dato=|verk=eurovision.tv|forlag=EBU|sitat=}}</ref> [[Armenia i Eurovision Song Contest|Armenia]] skulle ha delteke i tevlinga, men trekte seg frå tevlinga 5. mars 2021.<ref name="Armenia2021">{{Kilde artikkel|tittel=Armenia withdraws from Eurovision Song Contest 2021|url=https://eurovision.tv/story/armenia-withdraws-from-eurovision-2021|dato=2021-03-05|språk=en|besøksdato=2021-03-05}}</ref> [[Kviterussland i Eurovision Song Contest|Kviterussland]] skulle òg ha delteke, men vart diskvalifisert 26. mars 2021, då det kviterussiske bidraget ikkje var i tråd med tevlingsreglane.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/hviterussland-kan-bli-disket-fra-eurovision-song-contest-1.15413834|tittel=Hviterussland kan bli disket fra Eurovision Song Contest|besøksdato=2021-03-12|dato=2021-03-12|fornavn=Knut-Øyvind|etternavn=Hagen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name="Kviterussland2021">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/ebu-statement-on-belarusian-entry-2021|tittel=EBU statement on Belarusian participation|besøksdato=2021-03-26|forfattere=|dato=2021-03-26|verk=eurovision.tv|forlag=EBU|sitat=}}</ref> == Bakgrunn == Tevlinga skulle etter reglane ha vore arrangert av vinnarlandet i tevlinga i 2020. Men på grunn av det alvorlege koronavirusutbrotet i Europa vinteren og våren 2020, fann EBU til slutt at det var naudsynt å avlyse tevlinga. Avgjerda vart kunngjort 18. mars 2020, og dette var fyrste gongen i tevlinga si historie at ei utgåve vart avlyst.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/eurovision-song-contest-avlyst-1.14950738|tittel=Eurovision Song Contest avlyst|besøksdato=2020-03-18|dato=2020-03-18|fornavn=Maiken|etternavn=Svendsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I staden vurderer EBU om Nederland - vertslandet for den avlyste 2020-utgåva, i staden skal få arrangere tevlinga i 2021. Avgjersla blir teken i samråd med dei nederlandske kringkastarane [[AVROTROS]], [[Nederlandse Publieke Omroep|NPO]] og [[Nederlandse Omroep Stichting|NOS]] samt [[Rotterdam|Rotterdam by]], som skulle ha vore vertsby for tevlinga i 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/official-ebu-statement-and-faq-eurovision-song-contest-2020-cancellation|tittel=Official EBU statement & FAQ on Eurovision 2020 cancellation|besøksdato=2020-03-18|forfattere=|dato=2020-03-18|forlag=eurovision.tv|sitat=}}</ref> == Format == Tevlinga i 2021 tok i bruk mange av konsepta og planane frå den avlyste 2020-tevlinga. Blant anna vert slagordet «Open Up» det same, og profilen og scenedesignet var lik som i 2020. Logoen var ein vidareføring frå fjoråret, men med eit par justeringer.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/new-logo-for-eurovision-song-contest-2021|tittel=This is the new logo of Eurovision 2021|besøksdato=2020-12-04|dato=2020-12-04|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Dei fire programleiarane som skulle ha leia showet i 2020, leia også tevlinga i 2021. For å unngå ei ny avlysing, innførte [[Den europeiske kringkastingsunionen|EBU]] nye reglar som sikrar at tevlinga kan gjennomførast uavhengig av koronavirus-situasjon, eller eventuelle andre krisesituasjonar i framtida.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/changes-announced-to-ensure-eurovision-comes-back-for-good|tittel=Changes announced to ensure Eurovision comes|besøksdato=2020-09-19|dato=2020-06-18|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref> For tevlinga i 2021 planla arrangørane gjennomføringa med fire scenario:<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/the-4-ways-to-make-eurovision-2021-happen|tittel=The 4 ways to make Eurovision 2021 happen|besøksdato=2020-09-19|dato=2020-09-18|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/open-up-to-make-it-happen|tittel=Open Up... to make it happen|besøksdato=2020-09-19|dato=2020-09-18|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref> * '''Scenario A:''' Tevlinga kan haldast som normalt, med full sal, masse arrangementer i forkant og ingen avgrensingar i avstand og liknande. Scenarioet vart utelukka 3. februar 2021.<ref name=":21">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-2021-determined-yet-realistic-plans-for-may|tittel=Eurovision 2021 organizers set determined yet realistic plans for May|besøksdato=2021-02-06|dato=2021-02-03|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> * '''Scenario B:''' Arrangørane av tevlinga må ta omsyn til eit krav om 1,5 meters avstand mellom alle menneske. Dette avstandskravet vart innført i vertslandet [[Nederland]] våren 2020, var framleis gjeldande då tevlinga vart arrangert. Tevlinga måtte derfor bli arrangert med avgrensa tal publikum i salen, og med avgrensingar i arrangement og samankomstar før sendingane. Alle delegasjoner som kom til Nederland, måtte halde påkravd avstand til kvarandre. * '''Scenario C:''' Ei tevling med reiserestriksjonar. Dersom smittesituasjonen i verda hadde gjort det vanskeleg eller risikabelt for nokre av deltakarane å fly frå sitt heimland eller til Nederland, kunne deltakaren i staden opptre direkte frå eit studio i sitt heimland. Andre deltakarar kunne komme til Nederland for å opptre der. Sosial avstand ville framleis gjelde, og med eit avgrensa tal tilskodarar i salen. * '''Scenario D:''' Full nedstengning i Nederland. Dersom smittesituasjonen hadde blitt kritisk, og Nederland måtte stengje heilt ned igjen, skulle tevlinga likevel funne stad i Rotterdam Ahoy, men utan tilskodarar og truleg uten nokon form for arrangement eller tilstellingar i samband med tevlinga. Alle deltakarar skulla ha opptredd direkte frå eit studio i heimlandet sitt, og sendinga ville blitt sydd saman til ei direkte fellessending frå Rotterdam. 3. februar 2021 vedtok arrangørane og EBU å utelukke scenario A, og ein stod dermed igjen med tre scenario.<ref name=":5" /><ref name=":21" /> 2. mars 2021 fastslo arrangørane at dei fortsatte med å jobba ut i frå scenario B. Dette innebar artistane kom til Rotterdam og oppredde som vanleg, men at talet på journalistar, besøkjande og arrangement vart redusert.<ref name=":13">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/EBU-health-and-safety-protocol|tittel='Uniting Europe on one stage' - Health and Safety protocol shared|besøksdato=2021-03-02|dato=2021-03-02|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref><ref name=":14">{{Kilde www|url=http://wiwibloggs.com/2021/03/02/eurovision-2021-organisers-confirm-scenario-b-for-mays-contest-in-rotterdam/262706/|tittel=Eurovision 2021 organisers "reaffirm" Scenario B for Rotterdam|besøksdato=2021-03-02|dato=2021-03-02|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> Nederlandske myndigheiter varsla i april at det ville tillate inntil 3500 tilskodarar i Rotterdam Ahoy under showa, men at tilskodarane måtte syne fram negativ covid-19-test.<ref name=":15">{{Kilde www|url=http://wiwibloggs.com/2021/04/01/eurovision-2021-audience-3500-spectators-negative-covid-test/263854/|tittel=Eurovision 2021 audience may include 3,500 fans with negative Covid test|besøksdato=2021-04-04|dato=2021-04-01|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref><ref name=":24">{{Kilde avis|tittel="Testing, testing..." how Eurovision is keeping everyone safe - Eurovision Song Contest|url=https://eurovision.tv/story/testing-testing-how-this-years-eurovision-is-keeping-everyone-safe|avis=Eurovision.tv|dato=2021-05-18|besøksdato=2021-05-18|språk=en-gb}}</ref> === Reserveopptak av framsyningar === For å forsikre seg om at tevlinga kunne gå som planlagt, måtte kvart deltakarland på førehand spele inn eit opptak der artistane deira framførte bidraget live. Opptaket måtte bli godkjent av EBU og leverast innan 25. mars 2021, og det kunne ikkje bli vist før tevlinga i mai.<ref name=":18">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/2021-artists-to-record-song-live-on-tape-to-ensure-contest-will-happen|tittel=2021 artists to record song “live-on-tape” to ensure Contest will happen|besøksdato=2020-11-19|dato=2020-11-18|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Dette opptaket skulle nyttast i naudstilfelle dersom ein artist vart forhindra frå å reise til Rotterdam, eller hamna i karantene eller isolasjon.<ref name=":18" /> Det var kun Australia av dei 39 deltakerne som ikkje var på plass i Rotterdam, i staden brukte dei reserveopptaket frå mars.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/montaigne-q-and-a|tittel=Montaigne: “I’m still absolutely stoked I can present Technicolour”|besøksdato=2021-04-22|dato=2021-04-20|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Det førehandsinnspelte live-opptaket måtte innfri ei rekkje tekniske krav og spesifikasjonar. Blant anna kunne ein ikkje bruke opptak frå ein nasjonal finale, og det var ikkje lov med tilskodarar til stades under innspelinga. Opptaket måtte også halde seg innanfor dei tekniske løysningane som var tilgjengelege ved sendinga frå Rotterdam. Det betydde at EBU ikkje tillét bruk av [[virtuell realitet]], [[greenscreen]], [[drone]]kamera, [[konfetti]] eller vatn. === Programleiarar === 18. september 2020 kunngjorde kringkastaren [[Nederlandse Omroep Stichting|NOS]] at dei tre sendingane skulle leiast av fire programleiarar: skodespelar og tv-programleiar [[Chantal Janzen]], songar og nederlandsk Eurovision-kommentator [[Jan Smit]], songaren [[Edsilia Rombley]], som representerte [[Nederland i Eurovision Song Contest|Nederland]] i [[Eurovision Song Contest 1998|1998]] og [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] og [[Nikkie de Jager]], også kjent som ''NikkieTutorials''. Desse skulle ha leia Eurovision Song Contest i 2020, men tevlinga vart avlyst pga. koronapandemien.<ref name="programledere">{{Kilde www|url=http://esctoday.com/180761/eurovision-2021-hosts-confirmed-edsilia-chantal-and-jan-are-back/|tittel=Eurovision 2021: Hosts confirmed; Edsilia, Chantal and Jan are back!|besøksdato=2020-09-18|dato=2020|språk=en|verk=ESCToday.com}}</ref><ref>{{cite web|url=https://nos.nl/artikel/2348861-songfestival-gaat-door-maar-hoe-is-nog-de-vraag.html|title=Songfestival gaat door, maar hoe is nog de vraag|website=nos.nl|date=18. september 2020}}</ref> === Publikum === Under kvart av showa opna nederlandske myndigheiter opp for inntil 3500 personar i publikum. Dette var 20 prosent av [[Rotterdam Ahoy]] sin fulle kapasitet.<ref name=":16">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-song-contest-fieldlab|tittel=Eurovision Song Contest to proceed with limited audience|besøksdato=2021-04-30|dato=2021-04-29|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Tevlinga var ein del av dei nederlandske feltlab-forsøka, der ein forska på om det var mogleg å hindre smitte på større arrangement med publikum under pandemien.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dutchnews.nl/news/2021/04/fieldlab-experiments-are-a-fantastic-investment-minister-says/|tittel=Fieldlab experiments are 'a fantastic investment', minister says|besøksdato=2021-04-30|dato=2021-04-16|språk=en-GB|verk=DutchNews.nl}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2021/04/29/eurovision-2021-audience-of-3500-spectators-per-show-confirmed-by-dutch-government/264636/|tittel=Eurovision 2021: Audience of 3,500 spectators per show confirmed by Dutch government|besøksdato=2021-04-30|dato=2021-04-29|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> Men dei besøkjande måtte retta seg etter omfattande test- og sikkerheitstiltak. Blant anna måtte alle syne fram negativ covid-19-hurtigtest ved framkomst i arenaen, og denne testen måtte vere teken same dag ved ein godkjent teststasjon. Publikum måtte også bruke [[Tøymunnbind|munnbind]] når dei ikkje satt nede.<ref name=":24" /><ref name=":19">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/tickets|tittel=Tickets for Eurovision 2021 in Rotterdam|besøksdato=2021-04-30|dato=2017-01-14|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Billettsalet opna 8. mai og var kun tilgjengeleg for dei som hadde billetter til [[Eurovision Song Contest 2020]]. Personar med risiko for alvorleg [[Covid-19|covid-19-sykdom]] fekk ikkje vere ein del av publikummet.<ref name=":19" /> === Produksjon === Sendingane og arrangementet rundt vart produsert av kringkastingsselskapa [[AVROTROS]] og [[Nederlandse Omroep Stichting|NOS]] i samarbeid med den overordna nederlandske kringkastingsorganisasjon, [[Nederlandse Publieke Omroep|NPO]].<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/2021-faqs|tittel=Rotterdam 2021 FAQs|besøksdato=2020-05-17|dato=2020-05-16|verk=eurovision.tv}}</ref> Dei tre hadde ulike roller i organiseringa og produksjonen.<ref name="kringkastere">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/2021-faqs|tittel=Rotterdam 2021 FAQs|besøksdato=2020-05-17|dato=2020|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Årsaka til at tre kringkastere var involvert, bunner i det særeigne og komplekse kringkastingssystemet til Nederland.<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2019/05/20/eurovision-2020-who-is-going-to-host/239307/|tittel=Eurovision 2020: NPO will not get extra governmental funding ahead of hosting gig|besøksdato=2019-05-22|dato=2019-05-20|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> Gjennom pillariseringen i det nederlandske samfunnet på 1900-tallet, vaks det fram ei rekke uavhengige kringkastingsselskap som produserte radio og tv til sine spesifikke målgrupper. Desse selskapa har overlevd fram til i dag, men dei vert koordinert og administrert av paraplyorganisasjonen [[Nederlandse Publieke Omroep]] (NPO).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Public Service Broadcasting in The Netherlands|publikasjon=Trends in Communication|doi=10.1207/s15427439tc1201_4|url=https://doi.org/10.1207/s15427439tc1201_4|dato=2004-01-01|fornavn=Joop|etternavn=Daalmeijer|serie=1|bind=12|sider=33–45|issn=1383-8857|besøksdato=2017-12-10}}</ref><ref name=":22">{{Kilde www|url=https://www.ivir.nl/publicaties/download/frankfurt.pdf|tittel=The Dutch System of Financing of Public Broadcasting|besøksdato=10. desember 2017|forfattere=Prof. Egbert Dommering|dato=|forlag=ivir.nl|sitat=}}</ref> Sendetida til dei ulike kringkastarane vert avgjord av kor mange medlem dei har.<ref name=":02">{{Kilde www|url=https://www.government.nl/topics/the-media-and-broadcasting/the-role-of-public-broadcasters|tittel=The role of public broadcasters - The media and broadcasting - Government.nl|besøksdato=2017-12-10|fornavn=Ministerie van Algemene|etternavn=Zaken|språk=en-GB|verk=www.government.nl}}</ref> Sietse Bakker og Astrid Dutrénit var produsenter for showa.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/interview-with-sietse-bakker|tittel=2020 and 2021 Executive Producer Sietse Bakker looks back and forward|besøksdato=2020-06-17|dato=2020-06-16|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> === Andre storhendingar=== I tillegg til dei to semfinalane og finalen var det enkelte andre tilstellingar i Rotterdam under Eurovision-veka. Men på grunn av smittesituasjonen og pandemien var det ein del avgrensingar samanlikna med ein normalsituasjon. Den faste Eurovision-landsbyen, ''Eurovision Village'', var digital og fann stad frå 15. til 23. mai. I denne perioden var det digitale tilstellingar og konsertar med artistar som [[Johnny Logan]], [[Afrojack]], [[Sergej Lazarev]] og [[KEiiNO]].<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/open-up-to-the-online-eurovision-village|tittel=Open Up to the Online Eurovision Village|besøksdato=2021-05-09|dato=2021-05-06|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-virtual-village-whats-on|tittel=Eurovision Village 2021: What's On?|besøksdato=2021-05-17|dato=2021-05-16|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/fans/eurovision-village|tittel=Eurovision Village|besøksdato=2021-05-18|dato=2018-04-23|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> === Ny sjef for tevlinga === I januar 2020 kunngjorde EBU at svenske [[Martin Österdahl]] tek over som sjef for Eurovision Song Contest fra og med 2021. Han etterfylgjar Jon Ola Sand, som har hatt rolla siden [[Eurovision Song Contest 2011|2011]].<ref>{{cite web|url=https://eurovision.tv/story/martin-osterdahl-new-eurovision-song-contest-executive-supervisor|title=Martin Österdahl new Eurovision Song Contest Executive Supervisor|date=2020-01-20|website=Eurovision.tv}}</ref> Österdahl var ansvarleg produsent for utgåvene i [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] og [[Eurovision Song Contest 2016|2016]], og han var medlem i Eurovision Song Contest si referansegruppe mellom 2012 og 2018.<ref>{{cite web|url=https://eurovoix.com/2020/01/20/martin-osterdahl-appointed-eurovision-executive-supervisor/|title=Martin Österdahl Appointed Eurovision Executive Supervisor|first=Neil|last=Farren|date=2020-01-20|website=Eurovoix}}</ref> === Innspelt bakgrunnsvokal === Ein av grunnreglane til Eurovision Song Contest er at all vokal skal bli framført direkte. Men i juni 2020 beslutta EBU å tillate førhandsinnspelt bakgrunnsvokal som ei prøveordning for tevlinga i 2021, blant anna for å redusere talet på tilreisande deltakarar. Bruken av innspelt bakgrunnsvokal var valfri, og landa kunne velje å bruke både direkte og førhandsinnspelt bakgrunnsvokal om dei ønsket det. All hovudvokal måtte framleis bli framført direkte på scena under sendinga.<ref>{{Cite web|last=Granger|first=Anthony|date=2020-06-18|title=Pre-recorded Backing Vocals to Trialled at Eurovision For One Year|url=https://eurovoix.com/2020/06/18/pre-recorded-backing-vocals-to-trialled-at-eurovision-for-one-year|access-date=2020-06-18|website=Eurovoix}}</ref><ref>{{Cite web|date=2020-06-18|title=Changes announced to ensure Eurovision comes|url=https://eurovision.tv/story/changes-announced-to-ensure-eurovision-comes-back-for-good|access-date=2020-06-18|website=Eurovision.tv}}</ref> == Deltakande land == Fleire land har uttrykt ønskje om at dei vil deltake i tevlinga i 2021. EBU vurderte også om å opne opp for at songane i 2020 kunne få deltake i 2021. Reglane i Eurovision Song Contest krev at bidraga ikkje må ha vore gjeven ut på den kommersielle marknaden før 1. september året før tevlinga.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/about/rules/|tittel=Rules of the Eurovision Song Contest|besøksdato=2020-03-18|forfattere=|dato=2020-03-18|forlag=eurovision.tv|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovisionworld.com/esc/eurovision-2020-2021-will-the-2020-artists-compete-at-eurovision-2021|tittel=Will the 2020-artists compete at Eurovision 2021?|besøksdato=2020-03-19|dato=2020-03-18|verk=Eurovisionworld}}</ref> 20. mars 2020 gjekk EBU ut med ei melding om at songane i 2020 ikkje kunne deltake i tevlinga i 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mgp/ulrikkes-_attention_-kan-ikke-delta-i-esc-2021-1.14953557|tittel=Ulrikkes «Attention» kan ikke delta i ESC 2021|besøksdato=2020-03-20|dato=2020-03-20|fornavn=Jon Marius|etternavn=Hyttebakk|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I oktober 2020 offentleggjorde EBU lista over deltakande land, og 41 land skal deltake i 2021 – dei same landa som skulle deltake i [[Eurovision Song Contest 2020|2020]].<ref name="41land"/> Seks land er direktekvalifisert til finalen: vertslandet [[Nederland i Eurovision Song Contest|Nederland]] og «[[dei fem store]]»: [[Frankrike i Eurovision Song Contest|Frankrike]], [[Italia i Eurovision Song Contest|Italia]], [[Spania i Eurovision Song Contest|Spania]], [[Storbritannia i Eurovision Song Contest|Storbritannia]] og [[Tyskland i Eurovision Song Contest|Tyskland]]. Dei andre 35 landa må kvalifisere seg gjennom ein av dei to semifinalane tidlegare i finaleveka. Dei ti beste frå kvar semifinale kvalifiserer seg til finalen, slik at finalefeltet vil bestå av 26 land. === Trekking av semifinalar === I november 2020 vedtok EBU at inndelinga av semifinalane i 2020 også skal gjeldte for 2021. Dimed vert det ikkje halden noko ny trekking av semifinalar for Eurovision Song Contest i 2021.<ref name=":17">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/2020-semi-final-line-up-to-stay-this-year|tittel=2020 Semi-Final line-up to stay for 2021|besøksdato=2020-11-17|dato=2020-11-17|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Den opprinnelege fordelinga av semifinalistane vart avgjord under ei offisiell trekking i [[Rotterdam]] 28. januar 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2019/11/15/eurovision-2020-semi-final-allocation-draw-january-28/245337/|tittel=Eurovision 2020: Semi-final allocation draw will take place on January 28|besøksdato=2019-12-07|dato=2019-11-15|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> Semifinalistane var på førehand delt inn i grupper utifrå røystemønsteret dei 15 siste åra. Blant anna var dei nordiske landa samla i ei gruppe, og dei tidlegare jugoslaviske republikkane var samla i ei anna gruppe.<ref name=":122">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/semi-final-allocation-draw-pots-for-eurovision-2020-revealed|tittel=Semi-Final Allocation Draw pots for Eurovision 2020 revealed!|besøksdato=2020-01-25|forfattere=|dato=25. januar 2020|verk=eurovision.tv|forlag=|sitat=}}</ref> Landa i kvar røystegruppe vart deretter fordelt på dei to semifinalane. Dette vert gjort for å redusere effekten på naborøysting, og for å forhindre at eit land klarer å kvalifisere seg til finalen kun basert på røyster frå nabolanda. Systemet vart innført i [[Eurovision Song Contest 2008|2008]]. Under trekkinga vart det også avgjort kva for ein av dei to semifinalane dei seks direktekvalifiserte landa skulle sende og røyste i. Seremonien vart leia av programleiarane Chantal Janzen, Jan Smit og Edsilia Rombley.<ref name=":122" /> === Semifinale 1 === Seksten land deltar i den fyrste semifinalen tysdag 18. mai 2021 klokka 21:00 [[Central European Time|CET]]. [[Kviterussland i Eurovision Song Contest|Kviterussland]] skulle ha delteke i denne semifinalen, men vart diskvalifisert frå tevlinga 26. mars 2021.<ref name="Kviterussland2021"/> Dei ti beste landa kvalifiserer seg til finalen. Dei førehandskvalifiserte landa Italia, Nederland og Tyskland skal framføre sine bidrag og røyste i denne semifinalen. Den endelege startrekkefølgja vart avgjord av produsentane av showet og vart offentleggjord 30 mars 2021.<ref name=StartnrSF>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/semi-final-running-orders|tittel=Semi-Final running orders revealed|besøksdato=2021-03-30|dato=2021-03-30|språk=en-US|verk=Eurovision.tv}}</ref> {| class=wikitable style=width:90% |- ! # !! Land<ref name=":17" /> !! Artist<ref name=Semi1>{{cite web|title=Eurovision Song Contest 2021 First Semi-Final|url=https://eurovision.tv/event/rotterdam-2021/first-semi-final/participants|publisher=European Broadcasting Union|accessdate=30. mars 2021|date=30. mars 2021}}</ref> !! Song<ref name=Semi1/> !! Språk !! Omsetjing !! Poeng !! Plass |- bgcolor=navajowhite | align="center" |01 ||{{FlaggESC|Litauen}} || [[The Roop]] || «[[Discoteque]]» || [[Engelsk]] || ''Diskotek'' | align="center" | 203 | align="center" | 4 |- | align="center" |02 ||{{FlaggESC|Slovenia}} || [[Ana Soklič]] || «[[Amen av Ana Soklič|Amen]]» || [[Engelsk]] || ''—'' | align="center" | 44 | align="center" | 13 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |03 ||{{flaggESC|Mali}} || [[Aya Nakamura]] || «[[Pookie]]» || [[Fransk]] || ''Pookie'' | align="center" | 225 | align="center" | 3 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |04 ||{{FlaggESC|Sverige}} || [[Tusse Chiza|Tusse]] || «[[Voices av Tusse Chiza|Voices]]» || [[Engelsk]] || ''Røyster'' | align="center" | 142 | align="center" | 7 |- | align="center" |05 ||{{FlaggESC|Australia}}^{<small>1</small>} || [[Montaigne]] || «[[Technicolour]]» || [[Engelsk]] || ''—'' | align="center" | 28 | align="center" | 14 |- | align="center" |06 ||{{FlaggESC|Nord-Makedonia}} || [[Vasil Garvanliev]] || «[[Here I Stand av Vasil Garvanliev|Here I Stand]]» || [[Engelsk]] || ''Her står eg'' | align="center" | 23 | align="center" | 15 |- | align="center" |07 ||{{FlaggESC|Irland}} || [[Lesley Roy]] || «[[Maps av Lesley Roy|Maps]]» || [[Engelsk]] || ''Kart'' | align="center" | 20 | align="center" | 16 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |08 ||{{FlaggESC|Kypros}} || [[Élena Tsagkrinoú]] || «[[El Diablo av Élena Tsagrinoú|El Diablo]]» || [[Engelsk]] og [[spansk]] || ''Djevelen'' | align="center" | 170 | align="center" | 6 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |09 ||{{FlaggESC|Noreg}} || [[TIX]] || «[[Ut av mørket|Fallen Angel]]» || [[Engelsk]] || ''Fallen engel'' | align="center" | 115 | align="center" | 10 |- | align="center" |10 ||{{FlaggESC|Kroatia}} || [[Albina Grčić]] || «[[Tick-Tock av Albina Grčić|Tick-Tock]]» || [[Engelsk]] og [[kroatisk]] || ''Tikk takk'' | align="center" | 110 | align="center" | 11 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |11 ||{{FlaggESC|Belgia}} || [[Hooverphonic]] || «[[The Wrong Place]]» || [[Engelsk]] || ''Feil stad'' | align="center" | 117 | align="center" | 9 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |12 ||{{FlaggESC|Israel}} || [[Eden Alene]] || «[[Set Me Free av Eden Alene|Set Me Free]]» || [[Engelsk]] og [[hebraisk]] || ''Set meg fri'' | align="center" | 192 | align="center" | 5 |- | align="center" |13 ||{{FlaggESC|Romania}} || [[Artisten Roxen|Roxen]] || «[[Amnesia av Roxen|Amnesia]]» || [[Engelsk]] || ''Amnesi'' | align="center" | 85 | align="center" | 12 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |14 ||{{FlaggESC|Aserbajdsjan}} || [[Samira Efendi|Efendi]] || «[[Mata Hari av Samira Efendi|Mata Hari]]» || [[Engelsk]] || ''—'' | align="center" | 138 | align="center" | 8 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |15 ||{{FlaggESC|Ukraina}} || [[Go A]] || «[[Sjum]]» || [[Ukrainsk]] || ''Støy'' | align="center" | 267 | align="center" | 2 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |16 ||{{FlaggESC|Malta}} || [[Destiny Chukunyere]] || «[[Je me casse]]» || [[Engelsk]] || ''Eg stikk'' | align="center" | 325 | align="center" | 1 |- |} <small>¹ Grunna pandemien drog ikkje den australske delegasjonen til Rotterdam. I staden vart førehandsinnspelinga av framsyninga hennar, som vart spela inn i mars, nytta.</small> === Semifinale 2 === Sytten land deltar i den andre semifinalen torsdag 20. mai 2021 klokka 21:00 [[Central European Time|CET]]. Opprinneleg skulle [[Armenia i Eurovision Song Contest|Armenia]] deltake i denne semifinalen, men 5. mars 2021, ei veke før fristen for innlevering av bidrag til Eurovision Song Contest, trakk Armenia seg frå Eurovision Song Contest 2021.<ref name="Armenia2021"/> Dei ti beste landa kvalifiserer seg til finalen. Dei førehandskvalifiserte landa Frankrike, Spania og Storbritannia skal framføre sine bidrag og røyste i denne semifinalen.<ref name=":17" /> Den endelege startrekkefølgja vart avgjord av produsentane av showet og vart offentleggjord 30 mars 2021.<ref name=StartnrSF/> {| class=wikitable style=width:90% |- ! # !! Land<ref name=":17" /> !! Artist<ref name=Semi2>{{cite web|title=Eurovision Song Contest 2021 Second Semi-Final|url=https://eurovision.tv/event/rotterdam-2021/second-semi-final/participants|publisher=European Broadcasting Union|accessdate=30. mars 2021|date=30. mars 2021}}</ref> !! Song<ref name=Semi2/> !! Språk !! Omsetjing !! Poeng !! Plass |- bgcolor=navajowhite | align="center" |01 ||{{FlaggESC|San Marino}} || [[Senhit Zadik Zadik|Senhit]] med [[Flo Rida]] || «[[Adrenalina]]» || [[Engelsk]] || ''Adrenalin'' | align="center" | 118 | align="center" | 9 |- | align="center" |02 ||{{FlaggESC|Estland}} || [[Uku Suviste]] || «[[The Lucky One av Uku Suviste|The Lucky One]]» || [[Engelsk]] || ''Den heldige'' | align="center" | 58 | align="center" | 13 |- | align="center" |03 ||{{FlaggESC|Tsjekkia}} || [[Benny Cristo]] || «[[Omaga]]» || [[Engelsk]] og [[tsjekkisk]] || ''Herregud'' | align="center" | 23 | align="center" | 15 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |04 ||{{FlaggESC|Hellas}} || [[Stefania Liberakakis|Stefania]] || «[[Last Dance av Stefania|Last Dance]]» || [[Engelsk]] || ''Siste dans'' | align="center" | 184 | align="center" | 6 |- | align="center" |05 ||{{FlaggESC|Austerrike}} || [[Vincent Bueno]] || «[[Amen av Vincent Bueno|Amen]]» || [[Engelsk]] || ''—'' | align="center" | 66 | align="center" | 12 |- | align="center" |06 ||{{FlaggESC|Polen}} || [[Rafał Brzozowski|Rafał]] || «[[The Ride av Rafał Brzozowski|The Ride]]» || [[Engelsk]] || ''Turen'' | align="center" | 35 | align="center" | 14 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |07 ||{{FlaggESC|Moldova}} || [[Natalia Gordienko]] || «[[Sugar av Natalia Gordienko|Sugar]]» || [[Engelsk]] || ''Sukker'' | align="center" | 179 | align="center" | 7 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |08 ||{{FlaggESC|Island}} || [[Daði Freyr Pétursson|Daði]] og [[Gagnamagnið]] || «[[10 Years]]» || [[Engelsk]] || ''Ti år'' | align="center" | 288 | align="center" | 2 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |09 ||{{FlaggESC|Serbia}} || [[Gruppa Hurricane|Hurricane]] || «[[Loco Loco]]» || [[Serbisk]] || ''Gal gal'' | align="center" | 124 | align="center" | 8 |- | align="center" |10 ||{{FlaggESC|Georgia}} || [[Tornike Kipiani]] || «[[You av Tornike Kipiani|You]]» || [[Engelsk]] || ''Du'' | align="center" | 16 | align="center" | 16 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |11 ||{{FlaggESC|Albania}} || [[Anxhela Peristeri]] || «[[Karma av Anxhela Peristeri|Karma]]» || [[Albansk]] || ''Karma'' | align="center" | 112 | align="center" | 10 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |12 ||{{FlaggESC|Portugal}} || [[The Black Mamba]] || «[[Love Is on My Side]]» || [[Engelsk]] || ''Kjærleiken er på mi side'' | align="center" | 239 | align="center" | 4 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |13 ||{{FlaggESC|Bulgaria}} || [[Viktorija Georgijeva|Victoria]] || «[[Growing Up Is Getting Old]]» || [[Engelsk]] || ''Å vekse opp er å bli gamal'' | align="center" | 250 | align="center" | 3 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |14 ||{{FlaggESC|Finland}} || [[Blind Channel]] || «[[Dark Side av Blind Channel|Dark Side]]» || [[Engelsk]] || ''Mørk side'' | align="center" | 234 | align="center" | 5 |- | align="center" |15 ||{{FlaggESC|Latvia}} || [[Samanta Tīna]] || «[[The Moon Is Rising]]» || [[Engelsk]] || ''Månen stig'' | align="center" | 14 | align="center" | 17 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |16 ||{{FlaggESC|Sveits}} || [[Gjon's Tears]] || «[[Tout l’Univers]]» || [[Fransk]] || ''Heile universet'' | align="center" | 291 | align="center" | 1 |- | align="center" |17 ||{{FlaggESC|Danmark}} || [[Fyr & Flamme]] || «[[Øve os på hinanden]]» || [[Dansk]] || ''Øve oss på kvarandre'' | align="center" | 89 | align="center" | 11 |- |} === Finalen === {| class=wikitable style=width:90% |- ! # !! Land<ref name=GrandFinal2020>{{kjelde www|url=https://eurovision.tv/event/rotterdam-2021/grand-final|tittel=Participants Grand Final|språk=engelsk|utgjevar=[[Eurovision.tv]]|vitja=23. mai 2021}}</ref> !! Artist !! Song !! Språk !! Omsetjing !! Poeng !! Plass |- | align="center" | 01 ||{{FlaggESC|Kypros}} || [[Élena Tsagkrinoú]] || «[[El Diablo av Élena Tsagrinoú|El Diablo]]» || [[Engelsk]] og [[spansk]] || ''Djevelen'' | align="center" | 94 | align="center" | 16 |- | align="center" | 02 ||{{FlaggESC|Albania}} || [[Anxhela Peristeri]] || «[[Karma av Anxhela Peristeri|Karma]]» || Albansk || ''Karma'' | align="center" | 57 | align="center" | 21 |- | align="center" | 03 ||{{FlaggESC|Israel}} || [[Eden Alene]] || «[[Set Me Free av Eden Alene|Set Me Free]]» || [[Engelsk]] og [[hebraisk]] || ''Set meg fri'' | align="center" | 93 | align="center" | 17 |- | align="center" | 04 ||{{FlaggESC|Belgia}} || [[Hooverphonic]] || «[[The Wrong Place]]» || [[Engelsk]] || ''Feil stad'' | align="center" | 74 | align="center" | 19 |- | align="center" |05 ||{{flaggESC|Mali}} || [[Aya Nakamura]] || «[[Pookie]]» || [[Fransk]] || ''Pookie'' | align="center" | 204 | align="center" | 9 |- | align="center" | 06 ||{{FlaggESC|Malta}} || [[Destiny Chukunyere]] || «[[Je me casse]]» || [[Engelsk]] || ''Eg stikk'' | align="center" | 255 | align="center" | 7 |- | align="center" | 07 ||{{FlaggESC|Portugal}} || [[The Black Mamba]] || «[[Love Is on My Side]]» || [[Engelsk]] || ''Kjærleiken er på mi side'' | align="center" | 153 | align="center" | 12 |- | align="center" | 08 ||{{FlaggESC|Serbia}} || [[Gruppa Hurricane|Hurricane]] || «[[Loco Loco]]» || [[Serbisk]] || ''Gal gal'' | align="center" | 102 | align="center" | 15 |- | align="center" | 09 ||{{FlaggESC|Storbritannia}} || [[James Newman]] || «[[Embers]]» || [[Engelsk]] || ''Glør'' | align="center" | 0 | align="center" | 26 |- | align="center" | 10 ||{{FlaggESC|Hellas}} || [[Stefania Liberakakis|Stefania]] || «[[Last Dance av Stefania|Last Dance]]» || [[Engelsk]] || ''Siste dans'' | align="center" | 170 | align="center" | 10 |- | align="center" | 11 ||{{FlaggESC|Sveits}} || [[Gjon's Tears]] || «[[Tout l’Univers]]» || [[Fransk]] || ''Heile universet'' | align="center" | 432 | align="center" | 3 |- | align="center" | 12 ||{{FlaggESC|Island}} || [[Daði Freyr Pétursson|Daði]] og [[Gagnamagnið]] || «[[10 Years]]» || [[Engelsk]] || ''Ti år'' | align="center" | 378 | align="center" | 4 |- | align="center" | 13 ||{{FlaggESC|Spania}} || [[Blas Cantó]] || «[[Voy a quedarme]]» || [[Spansk]] || ''Eg vil bli'' | align="center" | 6 | align="center" | 24 |- | align="center" | 14 ||{{FlaggESC|Moldova}} || [[Natalia Gordienko]] || «[[Sugar av Natalia Gordienko|Sugar]]» || [[Engelsk]] || ''Sukker'' | align="center" | 115 | align="center" | 13 |- | align="center" | 15 ||{{FlaggESC|Tyskland}} || [[Jendrik Sigwart|Jendrik]] || «[[I Don’t Feel Hate‎]]» || [[Engelsk]] og [[tysk]] || ''Eg føler ikkje hat'' | align="center" | 3 | align="center" | 25 |- | align="center" | 16 ||{{FlaggESC|Finland}} || [[Blind Channel]] || «[[Dark Side av Blind Channel|Dark Side]]» || [[Engelsk]] || ''Mørk side'' | align="center" | 301 | align="center" | 6 |- | align="center" | 17 ||{{FlaggESC|Bulgaria}} || [[Viktorija Georgijeva|Victoria]] || «[[Growing Up Is Getting Old]]» || [[Engelsk]] || ''Å vekse opp er å bli gamal'' | align="center" | 170 | align="center" | 11 |- | align="center" | 18 ||{{FlaggESC|Litauen}} || [[The Roop]] || «[[Discoteque]]» || [[Engelsk]] || ''Diskotek'' | align="center" | 220 | align="center" | 8 |- | align="center" | 19 ||{{FlaggESC|Ukraina}} || [[Go A]] || «[[Sjum]]» || [[Ukrainsk]] || ''Støy'' | align="center" | 364 | align="center" | 5 |- | align="center" | 20 ||{{FlaggESC|Frankrike}} || [[Barbara Pravi]] || «[[Voilà av Barbara Pravi|Voilà]]» || [[Fransk]] || ''Sjå her'' | align="center" | 499 | align="center" | 2 |- | align="center" | 21 ||{{FlaggESC|Aserbajdsjan}} || [[Samira Efendi|Efendi]] || «[[Mata Hari av Samira Efendi|Mata Hari]]» || [[Engelsk]] || ''—'' | align="center" | 65 | align="center" | 20 |- | align="center" | 22 ||{{FlaggESC|Noreg}} || [[TIX]] || «[[Ut av mørket|Fallen Angel]]» || [[Engelsk]] || ''Fallen engel'' | align="center" | 75 | align="center" | 18 |- | align="center" | 23 ||{{FlaggESC|Nederland}} || [[Jeangu Macrooy]] || «[[Birth of a New Age]]» || [[Engelsk]] og [[Sranan Tongo|sranan tongo]] || ''Fødsel av ein ny tidsalder'' | align="center" | 11 | align="center" | 23 |- bgcolor=gold | align="center" | 24 || {{FlaggESC|Italia}} || [[Måneskin]] || «[[Zitti e buoni]]» || [[Italiensk]] || ''Hald kjeft og ver stille'' | align="center" | 524 | align="center" | 1 |- | align="center" | 25 ||{{FlaggESC|Sverige}} || [[Tusse Chiza|Tusse]] || «[[Voices av Tusse Chiza|Voices]]» || [[Engelsk]] || ''Røyster'' | align="center" | 109 | align="center" | 14 |- | align="center" | 26 ||{{FlaggESC|San Marino}} || [[Senhit Zadik Zadik|Senhit]] med [[Flo Rida]] || «[[Adrenalina]]» || [[Engelsk]] || ''Adrenalin'' | align="center" | 50 | align="center" | 22 |- |} == Utfordringar rundt covid-19 == === Australias fysiske fråvær === På grunn av pandemien valde den australske delegasjonen ikkje å reise til Nederland. I staden for ein direkte sceneframsyning frå Australia vart reserveopptaket som [[Montaigne]] gjorde i mars brukt under den fyrste semifinalen.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/mediacentre/release/australia-to-use-live-on-tape|tittel=Australia to compete from home using ‘live-on-tape’ performance|besøksdato=2021-05-16|dato=2021-04-19|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Dei resterande 38 delegasjonane og artistane var fysisk på plass i Rotterdam, men var samstundes under eit omfattande test- og smittevernsregime. Blant anna måtte alle teste seg for covid-19 kvar 48. time og oppretthalde sosial distansering.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eurovision 2021: How this year's acts are aiming for a Covid-safe contest|url=https://www.bbc.com/news/newsbeat-57079037|avis=BBC News|dato=2021-05-15|besøksdato=2021-05-16|språk=en-GB}}</ref> === Stand-in for Ukraina === Då Ukraina skulle ha sin andre prøve 12. mai, melde frontvokalisten i [[Go A]], Kateryna Pavlenko, i frå om at ho ikkje var i form. Ho vart sett i karantene på hotellrommet sitt, mens resten av bandet testa negativt og fekk lov til å dra til Rotterdam Ahoy for å gjennomføre prøva. I staden steppa den nederlandske songaren Emmie van Stijn inn som vokalist for Pavlenko.<ref>{{Cite web|date=2021-05-12|title=Fingers crossed for Kateryna from Ukraine...|url=https://eurovision.tv/live-blog-wednesday-12-may|access-date=2021-05-14|work=Eurovision.tv Live Blog|publisher=EBU|archive-url=https://web.archive.org/web/20210512223244/https://eurovision.tv/live-blog-wednesday-12-may/snippet/fingers-crossed-for-kateryna-from-ukraine|archive-date=2021-05-12|url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web|last=Fanning|first=Mo|date=2021-05-12|title=Updated: Ukraine singer sits out rehearsals|url=https://oneurope.co.uk/countries/ukraine/eurovision-2021-ukraine-singer-sits-out-rehearsals/|access-date=2021-05-14|website=OnEurope|archive-url=https://web.archive.org/web/20210512223516/https://oneurope.co.uk/countries/ukraine/eurovision-2021-ukraine-singer-sits-out-rehearsals/|archive-date=2021-05-12|url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web|title=Fastfood-medewerkster Emmie (24) uit Rotterdam vervangt zieke zangeres op Songfestival|trans-title=Fast food employee Emmie (24) from Rotterdam replaces a sick singer at the Eurovision Song Contest|url=https://www.nporadio2.nl/nieuws/30723/fastfood-medewerkster-emmie-24-uit-rotterdam-vervangt-zieke-zangeres-op-songfestival|url-status=live|access-date=2021-05-14|website=nporadio2.nl|language=nl-nl}}</ref> Pavlenko tok ein PCR-test som viste seg å vere negativ, og ho fekk dimed opptre igjen.<ref>{{Cite web|date=2021-05-13|title=BREAKING NEWS: Ukraine's Kateryna able to perform|url=https://eurovision.tv/live-blog-thursday-13-may/snippet/breaking-news-ukraines-kateryna-able-to-perform|work=Eurovision.tv Live Blog|publisher=EBU|archive-url=https://web.archive.org/web/20210514100803/https://eurovision.tv/live-blog-thursday-13-may/snippet/breaking-news-ukraines-kateryna-able-to-perform|archive-date=2021-05-14|url-status=live}}</ref> van Stijn vart samstundes hylla for sin framsyning, og særleg for uttala av den ukrainske teksta. Som takk for innsatsen vart ho invitert tl å sitje saman med den ukrainske delegasjonen i oppholdsrommet til artistane under den fyrste semifinalen.<ref>{{Cite web|last=Granger|first=Anthony|date=2021-05-14|title=Ukraine: Stand in Artist Invited to Join Go_A For Semi-Final One|url=https://eurovoix.com/2021/05/14/🇺🇦-ukraine-stand-in-artist-invited-to-join-go_a-for-semi-final-one/|url-status=live|access-date=2021-05-15|website=Eurovoix|language=en-GB}}</ref> === Smitte i dei polske og islandske delegasjonane === Foran opningsseremonien ''Turquoise Carpet'' sundag 16. mai testa eitt medlem kvar av den polske og den islandske delegasjonen positivt for covid-19.<ref name=":20">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/mediacentre/release/ebu-statement-member-of-polish-delegation-tests-positive-for-covid-19|tittel=EBU Statement: Member of Polish Delegation tests positive for COVID-19|besøksdato=2021-05-16|dato=2021-05-15|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kjendis/mer-corona-i-eurovision/73771991|tittel=Mer corona i Eurovision|besøksdato=2021-05-17|dato=2021-05-16|fornavn=Emma Cecilia|etternavn=Eriksson|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Som ein konsekvens måtte båe delegasjonane avstå frå arrangementet og i staden gå i karantene og isolasjon, i tråd med smittevernsreglane til tevlinga. Delegasjonane frå Romania og Malta måtte også avstå frå opninga som eit «føre var»-tiltak, sidan dei budde på det same hotellet som dei polske og islandske delegasjonane.<ref>{{Cite web|date=16 May 2021|title=Further EBU Statement regarding participants of Turquoise Carpet Event (Sunday 16 May, 2021)|url=https://eurovision.tv/mediacentre/release/further-ebu-statement-regarding-participants-of-turquoise-carpet-event-sunday-16-may-2021|access-date=16. mai 2021|publisher=European Broadcasting Union|language=en}}</ref> Dei øvrige delegasjonsmedlemmane frå Polen og Island testa negativt, men måtte forbli i karantene fram til juryprøva 19. mai.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2021/05/17/eurovision21-🇲🇹-malta-🇷🇴-romania-released-from-quarantine-🇮🇸-iceland-🇵🇱-poland-remain-in-quarantine/|tittel=Eurovision'21: 🇲🇹 Malta & 🇷🇴 Romania Released From Quarantine, 🇮🇸 Iceland & 🇵🇱 Poland Remain in Quarantine|besøksdato=2021-05-18|dato=2021-05-17|språk=en-GB|verk=Eurovoix}}</ref> Men like før juryprøva fekk eitt av medlemmane i den islandske gruppa [[Gagnamagnið]] påvist covid-19.<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2021/05/19/iceland-dadi-og-gagnamagnid-test-positive-for-covid-19/265339/|tittel=Iceland: Member of Daði og Gagnamagnið tests positive for COVID-19|besøksdato=2021-05-20|dato=2021-05-19|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> Dei øvrige bandmedlemmane testa negativt og fekk tilbod om å stille på scena under semifinalen. Dei avslo tilbodet, sidan dei ønska at heile gruppa skulle opptre samla.<ref name=":25">{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2021/05/19/dadi-arny-explain-reason-behind-turning-down-performing-without-johann/|tittel=🇮🇸 Iceland: Daði & Árný Explain Reason Behind Turning Down Performing at Eurovision Without Jóhann|besøksdato=2021-05-20|dato=2021-05-19|språk=en-GB|verk=Eurovoix}}</ref> I staden vart opptak frå den andre prøva til gruppa i Rotterdam Ahoy vist både i juryprøva, i semifinalen 20. mai og i finalen 22. mai.<ref name=":25" /><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/mediacentre/release/ebu-statement-regarding-icelandic-delegation-wednesday-19-may|tittel=EBU Statement regarding Icelandic delegation (Wednesday 19 May)|besøksdato=2021-05-19|dato=2021-05-19|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Eurovision: Iceland out of live shows due to Covid|url=https://www.bbc.com/news/newsbeat-57171712|avis=BBC News|dato=2021-05-19|besøksdato=2021-05-20|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.mbl.is/folk/frettir/2021/05/22/neikvaett_prof_hja_dada/|tittel=Neikvætt próf hjá Daða|besøksdato=2021-05-22|språk=is|verk=www.mbl.is}}</ref> Den polske delegasjonen slapp ut av karantene før juryshowet 19. mai og opptredde live i semifinalen som planlagt.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2021/05/19/rafal-released-from-covid-19-isolation/|tittel=🇵🇱 Poland: Rafał & Delegation Released From COVID-19 Isolation|besøksdato=2021-05-19|dato=2021-05-19|fornavn=Anthony|etternavn=Granger|språk=en-GB|verk=Eurovoix}}</ref> === Smitte i den norske delegasjonen === Dagen etter finalen, då den norske delegasjonen skulle fly tilbake til Noreg, testa éin person positivt på covid-19. Personen måtte vere igjen i Rotterdam og gå i isolasjon, og delegasjonsleiaren vart igjen for å ta vare på vedkommande.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/Ep6Pvl|tittel=Coronasmitte i TIX-leiren|besøksdato=2021-06-04|forfattere=Stein Østbø|dato=2021-06-02|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> I dagane etter heimkomsten i Noreg vart det avdekka ytterlegare seks covid-19-tilfelle i den norske delegasjonen. Samtlege var allereie i obligatorisk heimekarantene etter utanlandsopphaldet, slik det dåverande norske regelverket påla dei. TIX var ikkje blant dei som fekk påvist smitte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14037267/|tittel=Stort koronautbrudd i TIX sitt reisefølge - to er fortsatt i Rotterdam|besøksdato=2021-06-04|forfattere=Line Haus|dato=2021-06-04|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=TV 2}}</ref> Smitteutbrotet fekk heller ikkje konsekvensar for den norske deltakinga, sidan det oppstod etter tevlinga. === Duncan Laurence smitta === Nokre timar før den andre semifinalen torsdag 20. mai, kunngjorde EBU at [[Eurovision Song Contest 2019|2019-vinnaren]] [[Duncan Laurence]] hadde testa positivt på covid-19. Han opptredde under den fyrste semifinalen, men hadde då ein negativ test. Laurence skulle også ha opptrådd under finalen, men måtte stå over dette på grunn av smitten.<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2021/05/20/eurovision-winner-duncan-laurence-tests-positive-for-covid-19-and-will-not-perform-live-in-ahoy/265355/|tittel=Eurovision winner Duncan Laurence tests positive for Covid-19 and will not perform live in Ahoy|besøksdato=2021-05-20|dato=2021-05-20|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/mediacentre/release/ebu-statement-duncan-laurence-tests-positive-for-covid-19|tittel=EBU Statement: Duncan Laurence tests positive for COVID-19|besøksdato=2021-05-20|dato=2021-05-20|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> I staden vart det vist eit førehandsinnspelt opptak der Laurence framførte vinnarlåten «[[Arcade av Duncan Laurence|Arcade]]» og hans nyaste låt, «Stars».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nu.nl/songfestival/6134800/duncan-laurence-via-eerder-opgenomen-repetitie-te-zien-in-finale-songfestival.html|tittel=Duncan Laurence via eerder opgenomen repetitie te zien in finale Songfestival|besøksdato=2021-05-21|dato=2021-05-21|språk=nl|verk=NU}}</ref> I tillegg skulle han også ha presentert poenga frå den nederlandske juryen, men vart erstatta av tv-personlegdommen Romy Monteiro.<ref name=":26">{{Kilde www|url=https://songfestival.nl/nieuws/romy-monteiro-vervangt-duncan-laurence-met-puntentelling-eurovisie-songfestival|tittel=Romy Monteiro vervangt Duncan Laurence met puntentelling Eurovisie Songfestival {{!}} Eurovisie Songfestival|besøksdato=2021-05-21|språk=nl|verk=songfestival.nl}}</ref> == Sjå òg == * [[Junior Eurovision Song Contest 2021]] * [[Adresse Rotterdam]] * [[OGAE Second Chance Contest 2021]] ==Referansar== {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Eurovision Song Contest 2021|Eurovision Song Contest 2021]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 23. juni 2021.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat}} * [http://www.eurovision.tv/ Den offisielle nettstaden til Eurovision Song Contest] {{Eurovision Song Contest}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Eurovision Song Contest]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2021| ]] [[Kategori:Eurovision Song Contest etter år|2021]] [[Kategori:Musikktevlingar i 2021]] jkxijxphbqjgaswiws8vf99thrgq2cn 3397327 3397326 2022-08-07T09:45:29Z Ranveig 39 Attenderulla endring gjord av [[Special:Contributions/95.24.200.26|95.24.200.26]] ([[User talk:95.24.200.26|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:90sveped|90sveped]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks Eurovision Song Contest | namn = Eurovision Song Contest 2021 | offisiell tittel = 65. Eurovision Song Contest | semifinale 1 = 18. mai 2021 | semifinale 2 = 20. mai 2021 | finalen = 22. mai 2021 | stad = [[Rotterdam Ahoy]] i [[Rotterdam]] i [[Nederland]]<ref name="Ahoy"/> | programleiar = [[Chantal Janzen]]<br>[[Edsilia Rombley]]<br>[[Jan Smit]]<br>[[Nikkie de Jager]]<ref name="programledere"/> | kringkastar = | semifinale 1 varigskap = | semifinale 2 varigskap = | finalen varigskap = | opningsnummer i semifinale 1 = | opningsnummer i semifinale 2 = | opningsnummer i finalen = | pausenummer i semifinale 1 = | pausenummer i semifinale 2 = | pausenummer i finalen = | vinnar = {{flaggikonESC|Italia}} [[Italia i Eurovision Song Contest|Italia]] med «[[Zitti e buoni]]» av [[Måneskin]] | røystesystem = | antal bidrag = 39<ref name="41land"/> | debuterte= | attende = {{flaggESC|Bulgaria}}<br>{{flaggESC|Ukraina}} | trekte seg = {{flaggESC|Armenia}}<br>{{flaggESC|Montenegro}}<br>{{flaggESC|Ungarn}} | diskvalifisert = {{flaggESC|Kviterussland}} | ikkje med = | null poeng = {{flaggESC|Storbritannia}} | kart = | karttekst= | kart2= | karttekst2= | førre = <s>[[Eurovision Song Contest 2020|Rotterdam 2020]]</s> | neste = ''[[Eurovision Song Contest 2022|2022]]'' }} '''Eurovision Song Contest 2021 (ESC 2021)''', offisielt '''65. Eurovision Song Contest''', var den 65. gongen [[Eurovision Song Contest]] vart arrangert. Tevlinga vart arrangert i [[Rotterdam Ahoy]] i [[Rotterdam]] i [[Nederland]], etter at [[European Broadcasting Union|EBU]] vart tvinga til å avlyse [[Eurovision Song Contest 2020|tevlinga i 2020]] på grunn av [[Koronavirusutbrotet i 2019–2020|koronavirusutbrotet]] i [[Europa]].<ref name="Ahoy">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-song-contest-to-return-to-rotterdam-in-2021|tittel=Rotterdam returns as Eurovision Song Contest Host City in 2021|besøksdato=2020-05-16|forfattere=|dato=|verk=eurovision.tv|forlag=EBU|sitat=}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-2020-in-rotterdam-is-cancelled|tittel=Eurovision 2020 in Rotterdam is cancelled|besøksdato=2020-03-18|forfattere=|dato=2020-03-18|forlag=eurovision.tv|sitat=}}</ref> Semifinalane vart arrangerte 18. og 20. mai, medan finalen vart arrangert 22. mai.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/video/the-countdown-to-eurovision-2021-begins|tittel=The countdown to Eurovision 2021 begins!|besøksdato=2020-06-15|verk=eurovision.tv}}</ref> 39 land deltok i Eurovision Song Contest 2021.<ref name="41land">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/41-countries-to-participate-at-eurovision-2021|tittel=41 Countries to participate at Eurovision 2021|besøksdato=2020-10-26|forfattere=|dato=|verk=eurovision.tv|forlag=EBU|sitat=}}</ref> [[Armenia i Eurovision Song Contest|Armenia]] skulle ha delteke i tevlinga, men trekte seg frå tevlinga 5. mars 2021.<ref name="Armenia2021">{{Kilde artikkel|tittel=Armenia withdraws from Eurovision Song Contest 2021|url=https://eurovision.tv/story/armenia-withdraws-from-eurovision-2021|dato=2021-03-05|språk=en|besøksdato=2021-03-05}}</ref> [[Kviterussland i Eurovision Song Contest|Kviterussland]] skulle òg ha delteke, men vart diskvalifisert 26. mars 2021, då det kviterussiske bidraget ikkje var i tråd med tevlingsreglane.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/hviterussland-kan-bli-disket-fra-eurovision-song-contest-1.15413834|tittel=Hviterussland kan bli disket fra Eurovision Song Contest|besøksdato=2021-03-12|dato=2021-03-12|fornavn=Knut-Øyvind|etternavn=Hagen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name="Kviterussland2021">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/ebu-statement-on-belarusian-entry-2021|tittel=EBU statement on Belarusian participation|besøksdato=2021-03-26|forfattere=|dato=2021-03-26|verk=eurovision.tv|forlag=EBU|sitat=}}</ref> == Bakgrunn == Tevlinga skulle etter reglane ha vore arrangert av vinnarlandet i tevlinga i 2020. Men på grunn av det alvorlege koronavirusutbrotet i Europa vinteren og våren 2020, fann EBU til slutt at det var naudsynt å avlyse tevlinga. Avgjerda vart kunngjort 18. mars 2020, og dette var fyrste gongen i tevlinga si historie at ei utgåve vart avlyst.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/eurovision-song-contest-avlyst-1.14950738|tittel=Eurovision Song Contest avlyst|besøksdato=2020-03-18|dato=2020-03-18|fornavn=Maiken|etternavn=Svendsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I staden vurderer EBU om Nederland - vertslandet for den avlyste 2020-utgåva, i staden skal få arrangere tevlinga i 2021. Avgjersla blir teken i samråd med dei nederlandske kringkastarane [[AVROTROS]], [[Nederlandse Publieke Omroep|NPO]] og [[Nederlandse Omroep Stichting|NOS]] samt [[Rotterdam|Rotterdam by]], som skulle ha vore vertsby for tevlinga i 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/official-ebu-statement-and-faq-eurovision-song-contest-2020-cancellation|tittel=Official EBU statement & FAQ on Eurovision 2020 cancellation|besøksdato=2020-03-18|forfattere=|dato=2020-03-18|forlag=eurovision.tv|sitat=}}</ref> == Format == Tevlinga i 2021 tok i bruk mange av konsepta og planane frå den avlyste 2020-tevlinga. Blant anna vert slagordet «Open Up» det same, og profilen og scenedesignet var lik som i 2020. Logoen var ein vidareføring frå fjoråret, men med eit par justeringer.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/new-logo-for-eurovision-song-contest-2021|tittel=This is the new logo of Eurovision 2021|besøksdato=2020-12-04|dato=2020-12-04|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Dei fire programleiarane som skulle ha leia showet i 2020, leia også tevlinga i 2021. For å unngå ei ny avlysing, innførte [[Den europeiske kringkastingsunionen|EBU]] nye reglar som sikrar at tevlinga kan gjennomførast uavhengig av koronavirus-situasjon, eller eventuelle andre krisesituasjonar i framtida.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/changes-announced-to-ensure-eurovision-comes-back-for-good|tittel=Changes announced to ensure Eurovision comes|besøksdato=2020-09-19|dato=2020-06-18|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref> For tevlinga i 2021 planla arrangørane gjennomføringa med fire scenario:<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/the-4-ways-to-make-eurovision-2021-happen|tittel=The 4 ways to make Eurovision 2021 happen|besøksdato=2020-09-19|dato=2020-09-18|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/open-up-to-make-it-happen|tittel=Open Up... to make it happen|besøksdato=2020-09-19|dato=2020-09-18|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref> * '''Scenario A:''' Tevlinga kan haldast som normalt, med full sal, masse arrangementer i forkant og ingen avgrensingar i avstand og liknande. Scenarioet vart utelukka 3. februar 2021.<ref name=":21">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-2021-determined-yet-realistic-plans-for-may|tittel=Eurovision 2021 organizers set determined yet realistic plans for May|besøksdato=2021-02-06|dato=2021-02-03|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> * '''Scenario B:''' Arrangørane av tevlinga må ta omsyn til eit krav om 1,5 meters avstand mellom alle menneske. Dette avstandskravet vart innført i vertslandet [[Nederland]] våren 2020, var framleis gjeldande då tevlinga vart arrangert. Tevlinga måtte derfor bli arrangert med avgrensa tal publikum i salen, og med avgrensingar i arrangement og samankomstar før sendingane. Alle delegasjoner som kom til Nederland, måtte halde påkravd avstand til kvarandre. * '''Scenario C:''' Ei tevling med reiserestriksjonar. Dersom smittesituasjonen i verda hadde gjort det vanskeleg eller risikabelt for nokre av deltakarane å fly frå sitt heimland eller til Nederland, kunne deltakaren i staden opptre direkte frå eit studio i sitt heimland. Andre deltakarar kunne komme til Nederland for å opptre der. Sosial avstand ville framleis gjelde, og med eit avgrensa tal tilskodarar i salen. * '''Scenario D:''' Full nedstengning i Nederland. Dersom smittesituasjonen hadde blitt kritisk, og Nederland måtte stengje heilt ned igjen, skulle tevlinga likevel funne stad i Rotterdam Ahoy, men utan tilskodarar og truleg uten nokon form for arrangement eller tilstellingar i samband med tevlinga. Alle deltakarar skulla ha opptredd direkte frå eit studio i heimlandet sitt, og sendinga ville blitt sydd saman til ei direkte fellessending frå Rotterdam. 3. februar 2021 vedtok arrangørane og EBU å utelukke scenario A, og ein stod dermed igjen med tre scenario.<ref name=":5" /><ref name=":21" /> 2. mars 2021 fastslo arrangørane at dei fortsatte med å jobba ut i frå scenario B. Dette innebar artistane kom til Rotterdam og oppredde som vanleg, men at talet på journalistar, besøkjande og arrangement vart redusert.<ref name=":13">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/EBU-health-and-safety-protocol|tittel='Uniting Europe on one stage' - Health and Safety protocol shared|besøksdato=2021-03-02|dato=2021-03-02|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref><ref name=":14">{{Kilde www|url=http://wiwibloggs.com/2021/03/02/eurovision-2021-organisers-confirm-scenario-b-for-mays-contest-in-rotterdam/262706/|tittel=Eurovision 2021 organisers "reaffirm" Scenario B for Rotterdam|besøksdato=2021-03-02|dato=2021-03-02|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> Nederlandske myndigheiter varsla i april at det ville tillate inntil 3500 tilskodarar i Rotterdam Ahoy under showa, men at tilskodarane måtte syne fram negativ covid-19-test.<ref name=":15">{{Kilde www|url=http://wiwibloggs.com/2021/04/01/eurovision-2021-audience-3500-spectators-negative-covid-test/263854/|tittel=Eurovision 2021 audience may include 3,500 fans with negative Covid test|besøksdato=2021-04-04|dato=2021-04-01|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref><ref name=":24">{{Kilde avis|tittel="Testing, testing..." how Eurovision is keeping everyone safe - Eurovision Song Contest|url=https://eurovision.tv/story/testing-testing-how-this-years-eurovision-is-keeping-everyone-safe|avis=Eurovision.tv|dato=2021-05-18|besøksdato=2021-05-18|språk=en-gb}}</ref> === Reserveopptak av framsyningar === For å forsikre seg om at tevlinga kunne gå som planlagt, måtte kvart deltakarland på førehand spele inn eit opptak der artistane deira framførte bidraget live. Opptaket måtte bli godkjent av EBU og leverast innan 25. mars 2021, og det kunne ikkje bli vist før tevlinga i mai.<ref name=":18">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/2021-artists-to-record-song-live-on-tape-to-ensure-contest-will-happen|tittel=2021 artists to record song “live-on-tape” to ensure Contest will happen|besøksdato=2020-11-19|dato=2020-11-18|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Dette opptaket skulle nyttast i naudstilfelle dersom ein artist vart forhindra frå å reise til Rotterdam, eller hamna i karantene eller isolasjon.<ref name=":18" /> Det var kun Australia av dei 39 deltakerne som ikkje var på plass i Rotterdam, i staden brukte dei reserveopptaket frå mars.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/montaigne-q-and-a|tittel=Montaigne: “I’m still absolutely stoked I can present Technicolour”|besøksdato=2021-04-22|dato=2021-04-20|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Det førehandsinnspelte live-opptaket måtte innfri ei rekkje tekniske krav og spesifikasjonar. Blant anna kunne ein ikkje bruke opptak frå ein nasjonal finale, og det var ikkje lov med tilskodarar til stades under innspelinga. Opptaket måtte også halde seg innanfor dei tekniske løysningane som var tilgjengelege ved sendinga frå Rotterdam. Det betydde at EBU ikkje tillét bruk av [[virtuell realitet]], [[greenscreen]], [[drone]]kamera, [[konfetti]] eller vatn. === Programleiarar === 18. september 2020 kunngjorde kringkastaren [[Nederlandse Omroep Stichting|NOS]] at dei tre sendingane skulle leiast av fire programleiarar: skodespelar og tv-programleiar [[Chantal Janzen]], songar og nederlandsk Eurovision-kommentator [[Jan Smit]], songaren [[Edsilia Rombley]], som representerte [[Nederland i Eurovision Song Contest|Nederland]] i [[Eurovision Song Contest 1998|1998]] og [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] og [[Nikkie de Jager]], også kjent som ''NikkieTutorials''. Desse skulle ha leia Eurovision Song Contest i 2020, men tevlinga vart avlyst pga. koronapandemien.<ref name="programledere">{{Kilde www|url=http://esctoday.com/180761/eurovision-2021-hosts-confirmed-edsilia-chantal-and-jan-are-back/|tittel=Eurovision 2021: Hosts confirmed; Edsilia, Chantal and Jan are back!|besøksdato=2020-09-18|dato=2020|språk=en|verk=ESCToday.com}}</ref><ref>{{cite web|url=https://nos.nl/artikel/2348861-songfestival-gaat-door-maar-hoe-is-nog-de-vraag.html|title=Songfestival gaat door, maar hoe is nog de vraag|website=nos.nl|date=18. september 2020}}</ref> === Publikum === Under kvart av showa opna nederlandske myndigheiter opp for inntil 3500 personar i publikum. Dette var 20 prosent av [[Rotterdam Ahoy]] sin fulle kapasitet.<ref name=":16">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-song-contest-fieldlab|tittel=Eurovision Song Contest to proceed with limited audience|besøksdato=2021-04-30|dato=2021-04-29|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Tevlinga var ein del av dei nederlandske feltlab-forsøka, der ein forska på om det var mogleg å hindre smitte på større arrangement med publikum under pandemien.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dutchnews.nl/news/2021/04/fieldlab-experiments-are-a-fantastic-investment-minister-says/|tittel=Fieldlab experiments are 'a fantastic investment', minister says|besøksdato=2021-04-30|dato=2021-04-16|språk=en-GB|verk=DutchNews.nl}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2021/04/29/eurovision-2021-audience-of-3500-spectators-per-show-confirmed-by-dutch-government/264636/|tittel=Eurovision 2021: Audience of 3,500 spectators per show confirmed by Dutch government|besøksdato=2021-04-30|dato=2021-04-29|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> Men dei besøkjande måtte retta seg etter omfattande test- og sikkerheitstiltak. Blant anna måtte alle syne fram negativ covid-19-hurtigtest ved framkomst i arenaen, og denne testen måtte vere teken same dag ved ein godkjent teststasjon. Publikum måtte også bruke [[Tøymunnbind|munnbind]] når dei ikkje satt nede.<ref name=":24" /><ref name=":19">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/tickets|tittel=Tickets for Eurovision 2021 in Rotterdam|besøksdato=2021-04-30|dato=2017-01-14|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Billettsalet opna 8. mai og var kun tilgjengeleg for dei som hadde billetter til [[Eurovision Song Contest 2020]]. Personar med risiko for alvorleg [[Covid-19|covid-19-sykdom]] fekk ikkje vere ein del av publikummet.<ref name=":19" /> === Produksjon === Sendingane og arrangementet rundt vart produsert av kringkastingsselskapa [[AVROTROS]] og [[Nederlandse Omroep Stichting|NOS]] i samarbeid med den overordna nederlandske kringkastingsorganisasjon, [[Nederlandse Publieke Omroep|NPO]].<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/2021-faqs|tittel=Rotterdam 2021 FAQs|besøksdato=2020-05-17|dato=2020-05-16|verk=eurovision.tv}}</ref> Dei tre hadde ulike roller i organiseringa og produksjonen.<ref name="kringkastere">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/2021-faqs|tittel=Rotterdam 2021 FAQs|besøksdato=2020-05-17|dato=2020|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Årsaka til at tre kringkastere var involvert, bunner i det særeigne og komplekse kringkastingssystemet til Nederland.<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2019/05/20/eurovision-2020-who-is-going-to-host/239307/|tittel=Eurovision 2020: NPO will not get extra governmental funding ahead of hosting gig|besøksdato=2019-05-22|dato=2019-05-20|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> Gjennom pillariseringen i det nederlandske samfunnet på 1900-tallet, vaks det fram ei rekke uavhengige kringkastingsselskap som produserte radio og tv til sine spesifikke målgrupper. Desse selskapa har overlevd fram til i dag, men dei vert koordinert og administrert av paraplyorganisasjonen [[Nederlandse Publieke Omroep]] (NPO).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Public Service Broadcasting in The Netherlands|publikasjon=Trends in Communication|doi=10.1207/s15427439tc1201_4|url=https://doi.org/10.1207/s15427439tc1201_4|dato=2004-01-01|fornavn=Joop|etternavn=Daalmeijer|serie=1|bind=12|sider=33–45|issn=1383-8857|besøksdato=2017-12-10}}</ref><ref name=":22">{{Kilde www|url=https://www.ivir.nl/publicaties/download/frankfurt.pdf|tittel=The Dutch System of Financing of Public Broadcasting|besøksdato=10. desember 2017|forfattere=Prof. Egbert Dommering|dato=|forlag=ivir.nl|sitat=}}</ref> Sendetida til dei ulike kringkastarane vert avgjord av kor mange medlem dei har.<ref name=":02">{{Kilde www|url=https://www.government.nl/topics/the-media-and-broadcasting/the-role-of-public-broadcasters|tittel=The role of public broadcasters - The media and broadcasting - Government.nl|besøksdato=2017-12-10|fornavn=Ministerie van Algemene|etternavn=Zaken|språk=en-GB|verk=www.government.nl}}</ref> Sietse Bakker og Astrid Dutrénit var produsenter for showa.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/interview-with-sietse-bakker|tittel=2020 and 2021 Executive Producer Sietse Bakker looks back and forward|besøksdato=2020-06-17|dato=2020-06-16|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> === Andre storhendingar=== I tillegg til dei to semfinalane og finalen var det enkelte andre tilstellingar i Rotterdam under Eurovision-veka. Men på grunn av smittesituasjonen og pandemien var det ein del avgrensingar samanlikna med ein normalsituasjon. Den faste Eurovision-landsbyen, ''Eurovision Village'', var digital og fann stad frå 15. til 23. mai. I denne perioden var det digitale tilstellingar og konsertar med artistar som [[Johnny Logan]], [[Afrojack]], [[Sergej Lazarev]] og [[KEiiNO]].<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/open-up-to-the-online-eurovision-village|tittel=Open Up to the Online Eurovision Village|besøksdato=2021-05-09|dato=2021-05-06|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-virtual-village-whats-on|tittel=Eurovision Village 2021: What's On?|besøksdato=2021-05-17|dato=2021-05-16|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/fans/eurovision-village|tittel=Eurovision Village|besøksdato=2021-05-18|dato=2018-04-23|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> === Ny sjef for tevlinga === I januar 2020 kunngjorde EBU at svenske [[Martin Österdahl]] tek over som sjef for Eurovision Song Contest fra og med 2021. Han etterfylgjar Jon Ola Sand, som har hatt rolla siden [[Eurovision Song Contest 2011|2011]].<ref>{{cite web|url=https://eurovision.tv/story/martin-osterdahl-new-eurovision-song-contest-executive-supervisor|title=Martin Österdahl new Eurovision Song Contest Executive Supervisor|date=2020-01-20|website=Eurovision.tv}}</ref> Österdahl var ansvarleg produsent for utgåvene i [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] og [[Eurovision Song Contest 2016|2016]], og han var medlem i Eurovision Song Contest si referansegruppe mellom 2012 og 2018.<ref>{{cite web|url=https://eurovoix.com/2020/01/20/martin-osterdahl-appointed-eurovision-executive-supervisor/|title=Martin Österdahl Appointed Eurovision Executive Supervisor|first=Neil|last=Farren|date=2020-01-20|website=Eurovoix}}</ref> === Innspelt bakgrunnsvokal === Ein av grunnreglane til Eurovision Song Contest er at all vokal skal bli framført direkte. Men i juni 2020 beslutta EBU å tillate førhandsinnspelt bakgrunnsvokal som ei prøveordning for tevlinga i 2021, blant anna for å redusere talet på tilreisande deltakarar. Bruken av innspelt bakgrunnsvokal var valfri, og landa kunne velje å bruke både direkte og førhandsinnspelt bakgrunnsvokal om dei ønsket det. All hovudvokal måtte framleis bli framført direkte på scena under sendinga.<ref>{{Cite web|last=Granger|first=Anthony|date=2020-06-18|title=Pre-recorded Backing Vocals to Trialled at Eurovision For One Year|url=https://eurovoix.com/2020/06/18/pre-recorded-backing-vocals-to-trialled-at-eurovision-for-one-year|access-date=2020-06-18|website=Eurovoix}}</ref><ref>{{Cite web|date=2020-06-18|title=Changes announced to ensure Eurovision comes|url=https://eurovision.tv/story/changes-announced-to-ensure-eurovision-comes-back-for-good|access-date=2020-06-18|website=Eurovision.tv}}</ref> == Deltakande land == Fleire land har uttrykt ønskje om at dei vil deltake i tevlinga i 2021. EBU vurderte også om å opne opp for at songane i 2020 kunne få deltake i 2021. Reglane i Eurovision Song Contest krev at bidraga ikkje må ha vore gjeven ut på den kommersielle marknaden før 1. september året før tevlinga.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/about/rules/|tittel=Rules of the Eurovision Song Contest|besøksdato=2020-03-18|forfattere=|dato=2020-03-18|forlag=eurovision.tv|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovisionworld.com/esc/eurovision-2020-2021-will-the-2020-artists-compete-at-eurovision-2021|tittel=Will the 2020-artists compete at Eurovision 2021?|besøksdato=2020-03-19|dato=2020-03-18|verk=Eurovisionworld}}</ref> 20. mars 2020 gjekk EBU ut med ei melding om at songane i 2020 ikkje kunne deltake i tevlinga i 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mgp/ulrikkes-_attention_-kan-ikke-delta-i-esc-2021-1.14953557|tittel=Ulrikkes «Attention» kan ikke delta i ESC 2021|besøksdato=2020-03-20|dato=2020-03-20|fornavn=Jon Marius|etternavn=Hyttebakk|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I oktober 2020 offentleggjorde EBU lista over deltakande land, og 41 land skal deltake i 2021 – dei same landa som skulle deltake i [[Eurovision Song Contest 2020|2020]].<ref name="41land"/> Seks land er direktekvalifisert til finalen: vertslandet [[Nederland i Eurovision Song Contest|Nederland]] og «[[dei fem store]]»: [[Frankrike i Eurovision Song Contest|Frankrike]], [[Italia i Eurovision Song Contest|Italia]], [[Spania i Eurovision Song Contest|Spania]], [[Storbritannia i Eurovision Song Contest|Storbritannia]] og [[Tyskland i Eurovision Song Contest|Tyskland]]. Dei andre 35 landa må kvalifisere seg gjennom ein av dei to semifinalane tidlegare i finaleveka. Dei ti beste frå kvar semifinale kvalifiserer seg til finalen, slik at finalefeltet vil bestå av 26 land. === Trekking av semifinalar === I november 2020 vedtok EBU at inndelinga av semifinalane i 2020 også skal gjeldte for 2021. Dimed vert det ikkje halden noko ny trekking av semifinalar for Eurovision Song Contest i 2021.<ref name=":17">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/2020-semi-final-line-up-to-stay-this-year|tittel=2020 Semi-Final line-up to stay for 2021|besøksdato=2020-11-17|dato=2020-11-17|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Den opprinnelege fordelinga av semifinalistane vart avgjord under ei offisiell trekking i [[Rotterdam]] 28. januar 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2019/11/15/eurovision-2020-semi-final-allocation-draw-january-28/245337/|tittel=Eurovision 2020: Semi-final allocation draw will take place on January 28|besøksdato=2019-12-07|dato=2019-11-15|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> Semifinalistane var på førehand delt inn i grupper utifrå røystemønsteret dei 15 siste åra. Blant anna var dei nordiske landa samla i ei gruppe, og dei tidlegare jugoslaviske republikkane var samla i ei anna gruppe.<ref name=":122">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/semi-final-allocation-draw-pots-for-eurovision-2020-revealed|tittel=Semi-Final Allocation Draw pots for Eurovision 2020 revealed!|besøksdato=2020-01-25|forfattere=|dato=25. januar 2020|verk=eurovision.tv|forlag=|sitat=}}</ref> Landa i kvar røystegruppe vart deretter fordelt på dei to semifinalane. Dette vert gjort for å redusere effekten på naborøysting, og for å forhindre at eit land klarer å kvalifisere seg til finalen kun basert på røyster frå nabolanda. Systemet vart innført i [[Eurovision Song Contest 2008|2008]]. Under trekkinga vart det også avgjort kva for ein av dei to semifinalane dei seks direktekvalifiserte landa skulle sende og røyste i. Seremonien vart leia av programleiarane Chantal Janzen, Jan Smit og Edsilia Rombley.<ref name=":122" /> === Semifinale 1 === Seksten land deltar i den fyrste semifinalen tysdag 18. mai 2021 klokka 21:00 [[Central European Time|CET]]. [[Kviterussland i Eurovision Song Contest|Kviterussland]] skulle ha delteke i denne semifinalen, men vart diskvalifisert frå tevlinga 26. mars 2021.<ref name="Kviterussland2021"/> Dei ti beste landa kvalifiserer seg til finalen. Dei førehandskvalifiserte landa Italia, Nederland og Tyskland skal framføre sine bidrag og røyste i denne semifinalen. Den endelege startrekkefølgja vart avgjord av produsentane av showet og vart offentleggjord 30 mars 2021.<ref name=StartnrSF>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/semi-final-running-orders|tittel=Semi-Final running orders revealed|besøksdato=2021-03-30|dato=2021-03-30|språk=en-US|verk=Eurovision.tv}}</ref> {| class=wikitable style=width:90% |- ! # !! Land<ref name=":17" /> !! Artist<ref name=Semi1>{{cite web|title=Eurovision Song Contest 2021 First Semi-Final|url=https://eurovision.tv/event/rotterdam-2021/first-semi-final/participants|publisher=European Broadcasting Union|accessdate=30. mars 2021|date=30. mars 2021}}</ref> !! Song<ref name=Semi1/> !! Språk !! Omsetjing !! Poeng !! Plass |- bgcolor=navajowhite | align="center" |01 ||{{FlaggESC|Litauen}} || [[The Roop]] || «[[Discoteque]]» || [[Engelsk]] || ''Diskotek'' | align="center" | 203 | align="center" | 4 |- | align="center" |02 ||{{FlaggESC|Slovenia}} || [[Ana Soklič]] || «[[Amen av Ana Soklič|Amen]]» || [[Engelsk]] || ''—'' | align="center" | 44 | align="center" | 13 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |03 ||{{FlaggESC|Russland}} || [[Manizja Sangin|Manizja]] || «[[Russian Woman]]» || [[Russisk]] og [[engelsk]] || ''Russisk kvinne'' | align="center" | 225 | align="center" | 3 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |04 ||{{FlaggESC|Sverige}} || [[Tusse Chiza|Tusse]] || «[[Voices av Tusse Chiza|Voices]]» || [[Engelsk]] || ''Røyster'' | align="center" | 142 | align="center" | 7 |- | align="center" |05 ||{{FlaggESC|Australia}}^{<small>1</small>} || [[Montaigne]] || «[[Technicolour]]» || [[Engelsk]] || ''—'' | align="center" | 28 | align="center" | 14 |- | align="center" |06 ||{{FlaggESC|Nord-Makedonia}} || [[Vasil Garvanliev]] || «[[Here I Stand av Vasil Garvanliev|Here I Stand]]» || [[Engelsk]] || ''Her står eg'' | align="center" | 23 | align="center" | 15 |- | align="center" |07 ||{{FlaggESC|Irland}} || [[Lesley Roy]] || «[[Maps av Lesley Roy|Maps]]» || [[Engelsk]] || ''Kart'' | align="center" | 20 | align="center" | 16 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |08 ||{{FlaggESC|Kypros}} || [[Élena Tsagkrinoú]] || «[[El Diablo av Élena Tsagrinoú|El Diablo]]» || [[Engelsk]] og [[spansk]] || ''Djevelen'' | align="center" | 170 | align="center" | 6 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |09 ||{{FlaggESC|Noreg}} || [[TIX]] || «[[Ut av mørket|Fallen Angel]]» || [[Engelsk]] || ''Fallen engel'' | align="center" | 115 | align="center" | 10 |- | align="center" |10 ||{{FlaggESC|Kroatia}} || [[Albina Grčić]] || «[[Tick-Tock av Albina Grčić|Tick-Tock]]» || [[Engelsk]] og [[kroatisk]] || ''Tikk takk'' | align="center" | 110 | align="center" | 11 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |11 ||{{FlaggESC|Belgia}} || [[Hooverphonic]] || «[[The Wrong Place]]» || [[Engelsk]] || ''Feil stad'' | align="center" | 117 | align="center" | 9 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |12 ||{{FlaggESC|Israel}} || [[Eden Alene]] || «[[Set Me Free av Eden Alene|Set Me Free]]» || [[Engelsk]] og [[hebraisk]] || ''Set meg fri'' | align="center" | 192 | align="center" | 5 |- | align="center" |13 ||{{FlaggESC|Romania}} || [[Artisten Roxen|Roxen]] || «[[Amnesia av Roxen|Amnesia]]» || [[Engelsk]] || ''Amnesi'' | align="center" | 85 | align="center" | 12 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |14 ||{{FlaggESC|Aserbajdsjan}} || [[Samira Efendi|Efendi]] || «[[Mata Hari av Samira Efendi|Mata Hari]]» || [[Engelsk]] || ''—'' | align="center" | 138 | align="center" | 8 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |15 ||{{FlaggESC|Ukraina}} || [[Go A]] || «[[Sjum]]» || [[Ukrainsk]] || ''Støy'' | align="center" | 267 | align="center" | 2 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |16 ||{{FlaggESC|Malta}} || [[Destiny Chukunyere]] || «[[Je me casse]]» || [[Engelsk]] || ''Eg stikk'' | align="center" | 325 | align="center" | 1 |- |} <small>¹ Grunna pandemien drog ikkje den australske delegasjonen til Rotterdam. I staden vart førehandsinnspelinga av framsyninga hennar, som vart spela inn i mars, nytta.</small> === Semifinale 2 === Sytten land deltar i den andre semifinalen torsdag 20. mai 2021 klokka 21:00 [[Central European Time|CET]]. Opprinneleg skulle [[Armenia i Eurovision Song Contest|Armenia]] deltake i denne semifinalen, men 5. mars 2021, ei veke før fristen for innlevering av bidrag til Eurovision Song Contest, trakk Armenia seg frå Eurovision Song Contest 2021.<ref name="Armenia2021"/> Dei ti beste landa kvalifiserer seg til finalen. Dei førehandskvalifiserte landa Frankrike, Spania og Storbritannia skal framføre sine bidrag og røyste i denne semifinalen.<ref name=":17" /> Den endelege startrekkefølgja vart avgjord av produsentane av showet og vart offentleggjord 30 mars 2021.<ref name=StartnrSF/> {| class=wikitable style=width:90% |- ! # !! Land<ref name=":17" /> !! Artist<ref name=Semi2>{{cite web|title=Eurovision Song Contest 2021 Second Semi-Final|url=https://eurovision.tv/event/rotterdam-2021/second-semi-final/participants|publisher=European Broadcasting Union|accessdate=30. mars 2021|date=30. mars 2021}}</ref> !! Song<ref name=Semi2/> !! Språk !! Omsetjing !! Poeng !! Plass |- bgcolor=navajowhite | align="center" |01 ||{{FlaggESC|San Marino}} || [[Senhit Zadik Zadik|Senhit]] med [[Flo Rida]] || «[[Adrenalina]]» || [[Engelsk]] || ''Adrenalin'' | align="center" | 118 | align="center" | 9 |- | align="center" |02 ||{{FlaggESC|Estland}} || [[Uku Suviste]] || «[[The Lucky One av Uku Suviste|The Lucky One]]» || [[Engelsk]] || ''Den heldige'' | align="center" | 58 | align="center" | 13 |- | align="center" |03 ||{{FlaggESC|Tsjekkia}} || [[Benny Cristo]] || «[[Omaga]]» || [[Engelsk]] og [[tsjekkisk]] || ''Herregud'' | align="center" | 23 | align="center" | 15 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |04 ||{{FlaggESC|Hellas}} || [[Stefania Liberakakis|Stefania]] || «[[Last Dance av Stefania|Last Dance]]» || [[Engelsk]] || ''Siste dans'' | align="center" | 184 | align="center" | 6 |- | align="center" |05 ||{{FlaggESC|Austerrike}} || [[Vincent Bueno]] || «[[Amen av Vincent Bueno|Amen]]» || [[Engelsk]] || ''—'' | align="center" | 66 | align="center" | 12 |- | align="center" |06 ||{{FlaggESC|Polen}} || [[Rafał Brzozowski|Rafał]] || «[[The Ride av Rafał Brzozowski|The Ride]]» || [[Engelsk]] || ''Turen'' | align="center" | 35 | align="center" | 14 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |07 ||{{FlaggESC|Moldova}} || [[Natalia Gordienko]] || «[[Sugar av Natalia Gordienko|Sugar]]» || [[Engelsk]] || ''Sukker'' | align="center" | 179 | align="center" | 7 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |08 ||{{FlaggESC|Island}} || [[Daði Freyr Pétursson|Daði]] og [[Gagnamagnið]] || «[[10 Years]]» || [[Engelsk]] || ''Ti år'' | align="center" | 288 | align="center" | 2 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |09 ||{{FlaggESC|Serbia}} || [[Gruppa Hurricane|Hurricane]] || «[[Loco Loco]]» || [[Serbisk]] || ''Gal gal'' | align="center" | 124 | align="center" | 8 |- | align="center" |10 ||{{FlaggESC|Georgia}} || [[Tornike Kipiani]] || «[[You av Tornike Kipiani|You]]» || [[Engelsk]] || ''Du'' | align="center" | 16 | align="center" | 16 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |11 ||{{FlaggESC|Albania}} || [[Anxhela Peristeri]] || «[[Karma av Anxhela Peristeri|Karma]]» || [[Albansk]] || ''Karma'' | align="center" | 112 | align="center" | 10 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |12 ||{{FlaggESC|Portugal}} || [[The Black Mamba]] || «[[Love Is on My Side]]» || [[Engelsk]] || ''Kjærleiken er på mi side'' | align="center" | 239 | align="center" | 4 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |13 ||{{FlaggESC|Bulgaria}} || [[Viktorija Georgijeva|Victoria]] || «[[Growing Up Is Getting Old]]» || [[Engelsk]] || ''Å vekse opp er å bli gamal'' | align="center" | 250 | align="center" | 3 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |14 ||{{FlaggESC|Finland}} || [[Blind Channel]] || «[[Dark Side av Blind Channel|Dark Side]]» || [[Engelsk]] || ''Mørk side'' | align="center" | 234 | align="center" | 5 |- | align="center" |15 ||{{FlaggESC|Latvia}} || [[Samanta Tīna]] || «[[The Moon Is Rising]]» || [[Engelsk]] || ''Månen stig'' | align="center" | 14 | align="center" | 17 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |16 ||{{FlaggESC|Sveits}} || [[Gjon's Tears]] || «[[Tout l’Univers]]» || [[Fransk]] || ''Heile universet'' | align="center" | 291 | align="center" | 1 |- | align="center" |17 ||{{FlaggESC|Danmark}} || [[Fyr & Flamme]] || «[[Øve os på hinanden]]» || [[Dansk]] || ''Øve oss på kvarandre'' | align="center" | 89 | align="center" | 11 |- |} === Finalen === {| class=wikitable style=width:90% |- ! # !! Land<ref name=GrandFinal2020>{{kjelde www|url=https://eurovision.tv/event/rotterdam-2021/grand-final|tittel=Participants Grand Final|språk=engelsk|utgjevar=[[Eurovision.tv]]|vitja=23. mai 2021}}</ref> !! Artist !! Song !! Språk !! Omsetjing !! Poeng !! Plass |- | align="center" | 01 ||{{FlaggESC|Kypros}} || [[Élena Tsagkrinoú]] || «[[El Diablo av Élena Tsagrinoú|El Diablo]]» || [[Engelsk]] og [[spansk]] || ''Djevelen'' | align="center" | 94 | align="center" | 16 |- | align="center" | 02 ||{{FlaggESC|Albania}} || [[Anxhela Peristeri]] || «[[Karma av Anxhela Peristeri|Karma]]» || Albansk || ''Karma'' | align="center" | 57 | align="center" | 21 |- | align="center" | 03 ||{{FlaggESC|Israel}} || [[Eden Alene]] || «[[Set Me Free av Eden Alene|Set Me Free]]» || [[Engelsk]] og [[hebraisk]] || ''Set meg fri'' | align="center" | 93 | align="center" | 17 |- | align="center" | 04 ||{{FlaggESC|Belgia}} || [[Hooverphonic]] || «[[The Wrong Place]]» || [[Engelsk]] || ''Feil stad'' | align="center" | 74 | align="center" | 19 |- | align="center" | 05 ||{{FlaggESC|Russland}} || [[Manizja Sangin|Manizja]] || «[[Russian Woman]]» || [[Russisk]] og [[engelsk]] || ''Russisk kvinne'' | align="center" | 204 | align="center" | 9 |- | align="center" | 06 ||{{FlaggESC|Malta}} || [[Destiny Chukunyere]] || «[[Je me casse]]» || [[Engelsk]] || ''Eg stikk'' | align="center" | 255 | align="center" | 7 |- | align="center" | 07 ||{{FlaggESC|Portugal}} || [[The Black Mamba]] || «[[Love Is on My Side]]» || [[Engelsk]] || ''Kjærleiken er på mi side'' | align="center" | 153 | align="center" | 12 |- | align="center" | 08 ||{{FlaggESC|Serbia}} || [[Gruppa Hurricane|Hurricane]] || «[[Loco Loco]]» || [[Serbisk]] || ''Gal gal'' | align="center" | 102 | align="center" | 15 |- | align="center" | 09 ||{{FlaggESC|Storbritannia}} || [[James Newman]] || «[[Embers]]» || [[Engelsk]] || ''Glør'' | align="center" | 0 | align="center" | 26 |- | align="center" | 10 ||{{FlaggESC|Hellas}} || [[Stefania Liberakakis|Stefania]] || «[[Last Dance av Stefania|Last Dance]]» || [[Engelsk]] || ''Siste dans'' | align="center" | 170 | align="center" | 10 |- | align="center" | 11 ||{{FlaggESC|Sveits}} || [[Gjon's Tears]] || «[[Tout l’Univers]]» || [[Fransk]] || ''Heile universet'' | align="center" | 432 | align="center" | 3 |- | align="center" | 12 ||{{FlaggESC|Island}} || [[Daði Freyr Pétursson|Daði]] og [[Gagnamagnið]] || «[[10 Years]]» || [[Engelsk]] || ''Ti år'' | align="center" | 378 | align="center" | 4 |- | align="center" | 13 ||{{FlaggESC|Spania}} || [[Blas Cantó]] || «[[Voy a quedarme]]» || [[Spansk]] || ''Eg vil bli'' | align="center" | 6 | align="center" | 24 |- | align="center" | 14 ||{{FlaggESC|Moldova}} || [[Natalia Gordienko]] || «[[Sugar av Natalia Gordienko|Sugar]]» || [[Engelsk]] || ''Sukker'' | align="center" | 115 | align="center" | 13 |- | align="center" | 15 ||{{FlaggESC|Tyskland}} || [[Jendrik Sigwart|Jendrik]] || «[[I Don’t Feel Hate‎]]» || [[Engelsk]] og [[tysk]] || ''Eg føler ikkje hat'' | align="center" | 3 | align="center" | 25 |- | align="center" | 16 ||{{FlaggESC|Finland}} || [[Blind Channel]] || «[[Dark Side av Blind Channel|Dark Side]]» || [[Engelsk]] || ''Mørk side'' | align="center" | 301 | align="center" | 6 |- | align="center" | 17 ||{{FlaggESC|Bulgaria}} || [[Viktorija Georgijeva|Victoria]] || «[[Growing Up Is Getting Old]]» || [[Engelsk]] || ''Å vekse opp er å bli gamal'' | align="center" | 170 | align="center" | 11 |- | align="center" | 18 ||{{FlaggESC|Litauen}} || [[The Roop]] || «[[Discoteque]]» || [[Engelsk]] || ''Diskotek'' | align="center" | 220 | align="center" | 8 |- | align="center" | 19 ||{{FlaggESC|Ukraina}} || [[Go A]] || «[[Sjum]]» || [[Ukrainsk]] || ''Støy'' | align="center" | 364 | align="center" | 5 |- | align="center" | 20 ||{{FlaggESC|Frankrike}} || [[Barbara Pravi]] || «[[Voilà av Barbara Pravi|Voilà]]» || [[Fransk]] || ''Sjå her'' | align="center" | 499 | align="center" | 2 |- | align="center" | 21 ||{{FlaggESC|Aserbajdsjan}} || [[Samira Efendi|Efendi]] || «[[Mata Hari av Samira Efendi|Mata Hari]]» || [[Engelsk]] || ''—'' | align="center" | 65 | align="center" | 20 |- | align="center" | 22 ||{{FlaggESC|Noreg}} || [[TIX]] || «[[Ut av mørket|Fallen Angel]]» || [[Engelsk]] || ''Fallen engel'' | align="center" | 75 | align="center" | 18 |- | align="center" | 23 ||{{FlaggESC|Nederland}} || [[Jeangu Macrooy]] || «[[Birth of a New Age]]» || [[Engelsk]] og [[Sranan Tongo|sranan tongo]] || ''Fødsel av ein ny tidsalder'' | align="center" | 11 | align="center" | 23 |- bgcolor=gold | align="center" | 24 || {{FlaggESC|Italia}} || [[Måneskin]] || «[[Zitti e buoni]]» || [[Italiensk]] || ''Hald kjeft og ver stille'' | align="center" | 524 | align="center" | 1 |- | align="center" | 25 ||{{FlaggESC|Sverige}} || [[Tusse Chiza|Tusse]] || «[[Voices av Tusse Chiza|Voices]]» || [[Engelsk]] || ''Røyster'' | align="center" | 109 | align="center" | 14 |- | align="center" | 26 ||{{FlaggESC|San Marino}} || [[Senhit Zadik Zadik|Senhit]] med [[Flo Rida]] || «[[Adrenalina]]» || [[Engelsk]] || ''Adrenalin'' | align="center" | 50 | align="center" | 22 |- |} == Utfordringar rundt covid-19 == === Australias fysiske fråvær === På grunn av pandemien valde den australske delegasjonen ikkje å reise til Nederland. I staden for ein direkte sceneframsyning frå Australia vart reserveopptaket som [[Montaigne]] gjorde i mars brukt under den fyrste semifinalen.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/mediacentre/release/australia-to-use-live-on-tape|tittel=Australia to compete from home using ‘live-on-tape’ performance|besøksdato=2021-05-16|dato=2021-04-19|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Dei resterande 38 delegasjonane og artistane var fysisk på plass i Rotterdam, men var samstundes under eit omfattande test- og smittevernsregime. Blant anna måtte alle teste seg for covid-19 kvar 48. time og oppretthalde sosial distansering.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eurovision 2021: How this year's acts are aiming for a Covid-safe contest|url=https://www.bbc.com/news/newsbeat-57079037|avis=BBC News|dato=2021-05-15|besøksdato=2021-05-16|språk=en-GB}}</ref> === Stand-in for Ukraina === Då Ukraina skulle ha sin andre prøve 12. mai, melde frontvokalisten i [[Go A]], Kateryna Pavlenko, i frå om at ho ikkje var i form. Ho vart sett i karantene på hotellrommet sitt, mens resten av bandet testa negativt og fekk lov til å dra til Rotterdam Ahoy for å gjennomføre prøva. I staden steppa den nederlandske songaren Emmie van Stijn inn som vokalist for Pavlenko.<ref>{{Cite web|date=2021-05-12|title=Fingers crossed for Kateryna from Ukraine...|url=https://eurovision.tv/live-blog-wednesday-12-may|access-date=2021-05-14|work=Eurovision.tv Live Blog|publisher=EBU|archive-url=https://web.archive.org/web/20210512223244/https://eurovision.tv/live-blog-wednesday-12-may/snippet/fingers-crossed-for-kateryna-from-ukraine|archive-date=2021-05-12|url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web|last=Fanning|first=Mo|date=2021-05-12|title=Updated: Ukraine singer sits out rehearsals|url=https://oneurope.co.uk/countries/ukraine/eurovision-2021-ukraine-singer-sits-out-rehearsals/|access-date=2021-05-14|website=OnEurope|archive-url=https://web.archive.org/web/20210512223516/https://oneurope.co.uk/countries/ukraine/eurovision-2021-ukraine-singer-sits-out-rehearsals/|archive-date=2021-05-12|url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web|title=Fastfood-medewerkster Emmie (24) uit Rotterdam vervangt zieke zangeres op Songfestival|trans-title=Fast food employee Emmie (24) from Rotterdam replaces a sick singer at the Eurovision Song Contest|url=https://www.nporadio2.nl/nieuws/30723/fastfood-medewerkster-emmie-24-uit-rotterdam-vervangt-zieke-zangeres-op-songfestival|url-status=live|access-date=2021-05-14|website=nporadio2.nl|language=nl-nl}}</ref> Pavlenko tok ein PCR-test som viste seg å vere negativ, og ho fekk dimed opptre igjen.<ref>{{Cite web|date=2021-05-13|title=BREAKING NEWS: Ukraine's Kateryna able to perform|url=https://eurovision.tv/live-blog-thursday-13-may/snippet/breaking-news-ukraines-kateryna-able-to-perform|work=Eurovision.tv Live Blog|publisher=EBU|archive-url=https://web.archive.org/web/20210514100803/https://eurovision.tv/live-blog-thursday-13-may/snippet/breaking-news-ukraines-kateryna-able-to-perform|archive-date=2021-05-14|url-status=live}}</ref> van Stijn vart samstundes hylla for sin framsyning, og særleg for uttala av den ukrainske teksta. Som takk for innsatsen vart ho invitert tl å sitje saman med den ukrainske delegasjonen i oppholdsrommet til artistane under den fyrste semifinalen.<ref>{{Cite web|last=Granger|first=Anthony|date=2021-05-14|title=Ukraine: Stand in Artist Invited to Join Go_A For Semi-Final One|url=https://eurovoix.com/2021/05/14/🇺🇦-ukraine-stand-in-artist-invited-to-join-go_a-for-semi-final-one/|url-status=live|access-date=2021-05-15|website=Eurovoix|language=en-GB}}</ref> === Smitte i dei polske og islandske delegasjonane === Foran opningsseremonien ''Turquoise Carpet'' sundag 16. mai testa eitt medlem kvar av den polske og den islandske delegasjonen positivt for covid-19.<ref name=":20">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/mediacentre/release/ebu-statement-member-of-polish-delegation-tests-positive-for-covid-19|tittel=EBU Statement: Member of Polish Delegation tests positive for COVID-19|besøksdato=2021-05-16|dato=2021-05-15|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kjendis/mer-corona-i-eurovision/73771991|tittel=Mer corona i Eurovision|besøksdato=2021-05-17|dato=2021-05-16|fornavn=Emma Cecilia|etternavn=Eriksson|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Som ein konsekvens måtte båe delegasjonane avstå frå arrangementet og i staden gå i karantene og isolasjon, i tråd med smittevernsreglane til tevlinga. Delegasjonane frå Romania og Malta måtte også avstå frå opninga som eit «føre var»-tiltak, sidan dei budde på det same hotellet som dei polske og islandske delegasjonane.<ref>{{Cite web|date=16 May 2021|title=Further EBU Statement regarding participants of Turquoise Carpet Event (Sunday 16 May, 2021)|url=https://eurovision.tv/mediacentre/release/further-ebu-statement-regarding-participants-of-turquoise-carpet-event-sunday-16-may-2021|access-date=16. mai 2021|publisher=European Broadcasting Union|language=en}}</ref> Dei øvrige delegasjonsmedlemmane frå Polen og Island testa negativt, men måtte forbli i karantene fram til juryprøva 19. mai.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2021/05/17/eurovision21-🇲🇹-malta-🇷🇴-romania-released-from-quarantine-🇮🇸-iceland-🇵🇱-poland-remain-in-quarantine/|tittel=Eurovision'21: 🇲🇹 Malta & 🇷🇴 Romania Released From Quarantine, 🇮🇸 Iceland & 🇵🇱 Poland Remain in Quarantine|besøksdato=2021-05-18|dato=2021-05-17|språk=en-GB|verk=Eurovoix}}</ref> Men like før juryprøva fekk eitt av medlemmane i den islandske gruppa [[Gagnamagnið]] påvist covid-19.<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2021/05/19/iceland-dadi-og-gagnamagnid-test-positive-for-covid-19/265339/|tittel=Iceland: Member of Daði og Gagnamagnið tests positive for COVID-19|besøksdato=2021-05-20|dato=2021-05-19|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> Dei øvrige bandmedlemmane testa negativt og fekk tilbod om å stille på scena under semifinalen. Dei avslo tilbodet, sidan dei ønska at heile gruppa skulle opptre samla.<ref name=":25">{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2021/05/19/dadi-arny-explain-reason-behind-turning-down-performing-without-johann/|tittel=🇮🇸 Iceland: Daði & Árný Explain Reason Behind Turning Down Performing at Eurovision Without Jóhann|besøksdato=2021-05-20|dato=2021-05-19|språk=en-GB|verk=Eurovoix}}</ref> I staden vart opptak frå den andre prøva til gruppa i Rotterdam Ahoy vist både i juryprøva, i semifinalen 20. mai og i finalen 22. mai.<ref name=":25" /><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/mediacentre/release/ebu-statement-regarding-icelandic-delegation-wednesday-19-may|tittel=EBU Statement regarding Icelandic delegation (Wednesday 19 May)|besøksdato=2021-05-19|dato=2021-05-19|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Eurovision: Iceland out of live shows due to Covid|url=https://www.bbc.com/news/newsbeat-57171712|avis=BBC News|dato=2021-05-19|besøksdato=2021-05-20|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.mbl.is/folk/frettir/2021/05/22/neikvaett_prof_hja_dada/|tittel=Neikvætt próf hjá Daða|besøksdato=2021-05-22|språk=is|verk=www.mbl.is}}</ref> Den polske delegasjonen slapp ut av karantene før juryshowet 19. mai og opptredde live i semifinalen som planlagt.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2021/05/19/rafal-released-from-covid-19-isolation/|tittel=🇵🇱 Poland: Rafał & Delegation Released From COVID-19 Isolation|besøksdato=2021-05-19|dato=2021-05-19|fornavn=Anthony|etternavn=Granger|språk=en-GB|verk=Eurovoix}}</ref> === Smitte i den norske delegasjonen === Dagen etter finalen, då den norske delegasjonen skulle fly tilbake til Noreg, testa éin person positivt på covid-19. Personen måtte vere igjen i Rotterdam og gå i isolasjon, og delegasjonsleiaren vart igjen for å ta vare på vedkommande.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/Ep6Pvl|tittel=Coronasmitte i TIX-leiren|besøksdato=2021-06-04|forfattere=Stein Østbø|dato=2021-06-02|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> I dagane etter heimkomsten i Noreg vart det avdekka ytterlegare seks covid-19-tilfelle i den norske delegasjonen. Samtlege var allereie i obligatorisk heimekarantene etter utanlandsopphaldet, slik det dåverande norske regelverket påla dei. TIX var ikkje blant dei som fekk påvist smitte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14037267/|tittel=Stort koronautbrudd i TIX sitt reisefølge - to er fortsatt i Rotterdam|besøksdato=2021-06-04|forfattere=Line Haus|dato=2021-06-04|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=TV 2}}</ref> Smitteutbrotet fekk heller ikkje konsekvensar for den norske deltakinga, sidan det oppstod etter tevlinga. === Duncan Laurence smitta === Nokre timar før den andre semifinalen torsdag 20. mai, kunngjorde EBU at [[Eurovision Song Contest 2019|2019-vinnaren]] [[Duncan Laurence]] hadde testa positivt på covid-19. Han opptredde under den fyrste semifinalen, men hadde då ein negativ test. Laurence skulle også ha opptrådd under finalen, men måtte stå over dette på grunn av smitten.<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2021/05/20/eurovision-winner-duncan-laurence-tests-positive-for-covid-19-and-will-not-perform-live-in-ahoy/265355/|tittel=Eurovision winner Duncan Laurence tests positive for Covid-19 and will not perform live in Ahoy|besøksdato=2021-05-20|dato=2021-05-20|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/mediacentre/release/ebu-statement-duncan-laurence-tests-positive-for-covid-19|tittel=EBU Statement: Duncan Laurence tests positive for COVID-19|besøksdato=2021-05-20|dato=2021-05-20|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> I staden vart det vist eit førehandsinnspelt opptak der Laurence framførte vinnarlåten «[[Arcade av Duncan Laurence|Arcade]]» og hans nyaste låt, «Stars».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nu.nl/songfestival/6134800/duncan-laurence-via-eerder-opgenomen-repetitie-te-zien-in-finale-songfestival.html|tittel=Duncan Laurence via eerder opgenomen repetitie te zien in finale Songfestival|besøksdato=2021-05-21|dato=2021-05-21|språk=nl|verk=NU}}</ref> I tillegg skulle han også ha presentert poenga frå den nederlandske juryen, men vart erstatta av tv-personlegdommen Romy Monteiro.<ref name=":26">{{Kilde www|url=https://songfestival.nl/nieuws/romy-monteiro-vervangt-duncan-laurence-met-puntentelling-eurovisie-songfestival|tittel=Romy Monteiro vervangt Duncan Laurence met puntentelling Eurovisie Songfestival {{!}} Eurovisie Songfestival|besøksdato=2021-05-21|språk=nl|verk=songfestival.nl}}</ref> == Sjå òg == * [[Junior Eurovision Song Contest 2021]] * [[Adresse Rotterdam]] * [[OGAE Second Chance Contest 2021]] ==Referansar== {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Eurovision Song Contest 2021|Eurovision Song Contest 2021]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 23. juni 2021.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat}} * [http://www.eurovision.tv/ Den offisielle nettstaden til Eurovision Song Contest] {{Eurovision Song Contest}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Eurovision Song Contest]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2021| ]] [[Kategori:Eurovision Song Contest etter år|2021]] [[Kategori:Musikktevlingar i 2021]] l905r027ztn7nttjhgxkzlottlu05d0 3397328 3397327 2022-08-07T09:45:48Z Ranveig 39 Verna «[[Eurovision Song Contest 2021]]»: Gjenteke hærverk ([Endring=Berre tillat autostadfeste brukarar] (endar 21. august 2022 kl. 09:45 (UTC)) [Flytting=Berre tillat autostadfeste brukarar] (endar 21. august 2022 kl. 09:45 (UTC))) wikitext text/x-wiki {{Infoboks Eurovision Song Contest | namn = Eurovision Song Contest 2021 | offisiell tittel = 65. Eurovision Song Contest | semifinale 1 = 18. mai 2021 | semifinale 2 = 20. mai 2021 | finalen = 22. mai 2021 | stad = [[Rotterdam Ahoy]] i [[Rotterdam]] i [[Nederland]]<ref name="Ahoy"/> | programleiar = [[Chantal Janzen]]<br>[[Edsilia Rombley]]<br>[[Jan Smit]]<br>[[Nikkie de Jager]]<ref name="programledere"/> | kringkastar = | semifinale 1 varigskap = | semifinale 2 varigskap = | finalen varigskap = | opningsnummer i semifinale 1 = | opningsnummer i semifinale 2 = | opningsnummer i finalen = | pausenummer i semifinale 1 = | pausenummer i semifinale 2 = | pausenummer i finalen = | vinnar = {{flaggikonESC|Italia}} [[Italia i Eurovision Song Contest|Italia]] med «[[Zitti e buoni]]» av [[Måneskin]] | røystesystem = | antal bidrag = 39<ref name="41land"/> | debuterte= | attende = {{flaggESC|Bulgaria}}<br>{{flaggESC|Ukraina}} | trekte seg = {{flaggESC|Armenia}}<br>{{flaggESC|Montenegro}}<br>{{flaggESC|Ungarn}} | diskvalifisert = {{flaggESC|Kviterussland}} | ikkje med = | null poeng = {{flaggESC|Storbritannia}} | kart = | karttekst= | kart2= | karttekst2= | førre = <s>[[Eurovision Song Contest 2020|Rotterdam 2020]]</s> | neste = ''[[Eurovision Song Contest 2022|2022]]'' }} '''Eurovision Song Contest 2021 (ESC 2021)''', offisielt '''65. Eurovision Song Contest''', var den 65. gongen [[Eurovision Song Contest]] vart arrangert. Tevlinga vart arrangert i [[Rotterdam Ahoy]] i [[Rotterdam]] i [[Nederland]], etter at [[European Broadcasting Union|EBU]] vart tvinga til å avlyse [[Eurovision Song Contest 2020|tevlinga i 2020]] på grunn av [[Koronavirusutbrotet i 2019–2020|koronavirusutbrotet]] i [[Europa]].<ref name="Ahoy">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-song-contest-to-return-to-rotterdam-in-2021|tittel=Rotterdam returns as Eurovision Song Contest Host City in 2021|besøksdato=2020-05-16|forfattere=|dato=|verk=eurovision.tv|forlag=EBU|sitat=}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-2020-in-rotterdam-is-cancelled|tittel=Eurovision 2020 in Rotterdam is cancelled|besøksdato=2020-03-18|forfattere=|dato=2020-03-18|forlag=eurovision.tv|sitat=}}</ref> Semifinalane vart arrangerte 18. og 20. mai, medan finalen vart arrangert 22. mai.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/video/the-countdown-to-eurovision-2021-begins|tittel=The countdown to Eurovision 2021 begins!|besøksdato=2020-06-15|verk=eurovision.tv}}</ref> 39 land deltok i Eurovision Song Contest 2021.<ref name="41land">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/41-countries-to-participate-at-eurovision-2021|tittel=41 Countries to participate at Eurovision 2021|besøksdato=2020-10-26|forfattere=|dato=|verk=eurovision.tv|forlag=EBU|sitat=}}</ref> [[Armenia i Eurovision Song Contest|Armenia]] skulle ha delteke i tevlinga, men trekte seg frå tevlinga 5. mars 2021.<ref name="Armenia2021">{{Kilde artikkel|tittel=Armenia withdraws from Eurovision Song Contest 2021|url=https://eurovision.tv/story/armenia-withdraws-from-eurovision-2021|dato=2021-03-05|språk=en|besøksdato=2021-03-05}}</ref> [[Kviterussland i Eurovision Song Contest|Kviterussland]] skulle òg ha delteke, men vart diskvalifisert 26. mars 2021, då det kviterussiske bidraget ikkje var i tråd med tevlingsreglane.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/hviterussland-kan-bli-disket-fra-eurovision-song-contest-1.15413834|tittel=Hviterussland kan bli disket fra Eurovision Song Contest|besøksdato=2021-03-12|dato=2021-03-12|fornavn=Knut-Øyvind|etternavn=Hagen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name="Kviterussland2021">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/ebu-statement-on-belarusian-entry-2021|tittel=EBU statement on Belarusian participation|besøksdato=2021-03-26|forfattere=|dato=2021-03-26|verk=eurovision.tv|forlag=EBU|sitat=}}</ref> == Bakgrunn == Tevlinga skulle etter reglane ha vore arrangert av vinnarlandet i tevlinga i 2020. Men på grunn av det alvorlege koronavirusutbrotet i Europa vinteren og våren 2020, fann EBU til slutt at det var naudsynt å avlyse tevlinga. Avgjerda vart kunngjort 18. mars 2020, og dette var fyrste gongen i tevlinga si historie at ei utgåve vart avlyst.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/eurovision-song-contest-avlyst-1.14950738|tittel=Eurovision Song Contest avlyst|besøksdato=2020-03-18|dato=2020-03-18|fornavn=Maiken|etternavn=Svendsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I staden vurderer EBU om Nederland - vertslandet for den avlyste 2020-utgåva, i staden skal få arrangere tevlinga i 2021. Avgjersla blir teken i samråd med dei nederlandske kringkastarane [[AVROTROS]], [[Nederlandse Publieke Omroep|NPO]] og [[Nederlandse Omroep Stichting|NOS]] samt [[Rotterdam|Rotterdam by]], som skulle ha vore vertsby for tevlinga i 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/official-ebu-statement-and-faq-eurovision-song-contest-2020-cancellation|tittel=Official EBU statement & FAQ on Eurovision 2020 cancellation|besøksdato=2020-03-18|forfattere=|dato=2020-03-18|forlag=eurovision.tv|sitat=}}</ref> == Format == Tevlinga i 2021 tok i bruk mange av konsepta og planane frå den avlyste 2020-tevlinga. Blant anna vert slagordet «Open Up» det same, og profilen og scenedesignet var lik som i 2020. Logoen var ein vidareføring frå fjoråret, men med eit par justeringer.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/new-logo-for-eurovision-song-contest-2021|tittel=This is the new logo of Eurovision 2021|besøksdato=2020-12-04|dato=2020-12-04|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Dei fire programleiarane som skulle ha leia showet i 2020, leia også tevlinga i 2021. For å unngå ei ny avlysing, innførte [[Den europeiske kringkastingsunionen|EBU]] nye reglar som sikrar at tevlinga kan gjennomførast uavhengig av koronavirus-situasjon, eller eventuelle andre krisesituasjonar i framtida.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/changes-announced-to-ensure-eurovision-comes-back-for-good|tittel=Changes announced to ensure Eurovision comes|besøksdato=2020-09-19|dato=2020-06-18|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref> For tevlinga i 2021 planla arrangørane gjennomføringa med fire scenario:<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/the-4-ways-to-make-eurovision-2021-happen|tittel=The 4 ways to make Eurovision 2021 happen|besøksdato=2020-09-19|dato=2020-09-18|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/open-up-to-make-it-happen|tittel=Open Up... to make it happen|besøksdato=2020-09-19|dato=2020-09-18|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref> * '''Scenario A:''' Tevlinga kan haldast som normalt, med full sal, masse arrangementer i forkant og ingen avgrensingar i avstand og liknande. Scenarioet vart utelukka 3. februar 2021.<ref name=":21">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-2021-determined-yet-realistic-plans-for-may|tittel=Eurovision 2021 organizers set determined yet realistic plans for May|besøksdato=2021-02-06|dato=2021-02-03|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> * '''Scenario B:''' Arrangørane av tevlinga må ta omsyn til eit krav om 1,5 meters avstand mellom alle menneske. Dette avstandskravet vart innført i vertslandet [[Nederland]] våren 2020, var framleis gjeldande då tevlinga vart arrangert. Tevlinga måtte derfor bli arrangert med avgrensa tal publikum i salen, og med avgrensingar i arrangement og samankomstar før sendingane. Alle delegasjoner som kom til Nederland, måtte halde påkravd avstand til kvarandre. * '''Scenario C:''' Ei tevling med reiserestriksjonar. Dersom smittesituasjonen i verda hadde gjort det vanskeleg eller risikabelt for nokre av deltakarane å fly frå sitt heimland eller til Nederland, kunne deltakaren i staden opptre direkte frå eit studio i sitt heimland. Andre deltakarar kunne komme til Nederland for å opptre der. Sosial avstand ville framleis gjelde, og med eit avgrensa tal tilskodarar i salen. * '''Scenario D:''' Full nedstengning i Nederland. Dersom smittesituasjonen hadde blitt kritisk, og Nederland måtte stengje heilt ned igjen, skulle tevlinga likevel funne stad i Rotterdam Ahoy, men utan tilskodarar og truleg uten nokon form for arrangement eller tilstellingar i samband med tevlinga. Alle deltakarar skulla ha opptredd direkte frå eit studio i heimlandet sitt, og sendinga ville blitt sydd saman til ei direkte fellessending frå Rotterdam. 3. februar 2021 vedtok arrangørane og EBU å utelukke scenario A, og ein stod dermed igjen med tre scenario.<ref name=":5" /><ref name=":21" /> 2. mars 2021 fastslo arrangørane at dei fortsatte med å jobba ut i frå scenario B. Dette innebar artistane kom til Rotterdam og oppredde som vanleg, men at talet på journalistar, besøkjande og arrangement vart redusert.<ref name=":13">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/EBU-health-and-safety-protocol|tittel='Uniting Europe on one stage' - Health and Safety protocol shared|besøksdato=2021-03-02|dato=2021-03-02|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref><ref name=":14">{{Kilde www|url=http://wiwibloggs.com/2021/03/02/eurovision-2021-organisers-confirm-scenario-b-for-mays-contest-in-rotterdam/262706/|tittel=Eurovision 2021 organisers "reaffirm" Scenario B for Rotterdam|besøksdato=2021-03-02|dato=2021-03-02|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> Nederlandske myndigheiter varsla i april at det ville tillate inntil 3500 tilskodarar i Rotterdam Ahoy under showa, men at tilskodarane måtte syne fram negativ covid-19-test.<ref name=":15">{{Kilde www|url=http://wiwibloggs.com/2021/04/01/eurovision-2021-audience-3500-spectators-negative-covid-test/263854/|tittel=Eurovision 2021 audience may include 3,500 fans with negative Covid test|besøksdato=2021-04-04|dato=2021-04-01|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref><ref name=":24">{{Kilde avis|tittel="Testing, testing..." how Eurovision is keeping everyone safe - Eurovision Song Contest|url=https://eurovision.tv/story/testing-testing-how-this-years-eurovision-is-keeping-everyone-safe|avis=Eurovision.tv|dato=2021-05-18|besøksdato=2021-05-18|språk=en-gb}}</ref> === Reserveopptak av framsyningar === For å forsikre seg om at tevlinga kunne gå som planlagt, måtte kvart deltakarland på førehand spele inn eit opptak der artistane deira framførte bidraget live. Opptaket måtte bli godkjent av EBU og leverast innan 25. mars 2021, og det kunne ikkje bli vist før tevlinga i mai.<ref name=":18">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/2021-artists-to-record-song-live-on-tape-to-ensure-contest-will-happen|tittel=2021 artists to record song “live-on-tape” to ensure Contest will happen|besøksdato=2020-11-19|dato=2020-11-18|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Dette opptaket skulle nyttast i naudstilfelle dersom ein artist vart forhindra frå å reise til Rotterdam, eller hamna i karantene eller isolasjon.<ref name=":18" /> Det var kun Australia av dei 39 deltakerne som ikkje var på plass i Rotterdam, i staden brukte dei reserveopptaket frå mars.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/montaigne-q-and-a|tittel=Montaigne: “I’m still absolutely stoked I can present Technicolour”|besøksdato=2021-04-22|dato=2021-04-20|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Det førehandsinnspelte live-opptaket måtte innfri ei rekkje tekniske krav og spesifikasjonar. Blant anna kunne ein ikkje bruke opptak frå ein nasjonal finale, og det var ikkje lov med tilskodarar til stades under innspelinga. Opptaket måtte også halde seg innanfor dei tekniske løysningane som var tilgjengelege ved sendinga frå Rotterdam. Det betydde at EBU ikkje tillét bruk av [[virtuell realitet]], [[greenscreen]], [[drone]]kamera, [[konfetti]] eller vatn. === Programleiarar === 18. september 2020 kunngjorde kringkastaren [[Nederlandse Omroep Stichting|NOS]] at dei tre sendingane skulle leiast av fire programleiarar: skodespelar og tv-programleiar [[Chantal Janzen]], songar og nederlandsk Eurovision-kommentator [[Jan Smit]], songaren [[Edsilia Rombley]], som representerte [[Nederland i Eurovision Song Contest|Nederland]] i [[Eurovision Song Contest 1998|1998]] og [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] og [[Nikkie de Jager]], også kjent som ''NikkieTutorials''. Desse skulle ha leia Eurovision Song Contest i 2020, men tevlinga vart avlyst pga. koronapandemien.<ref name="programledere">{{Kilde www|url=http://esctoday.com/180761/eurovision-2021-hosts-confirmed-edsilia-chantal-and-jan-are-back/|tittel=Eurovision 2021: Hosts confirmed; Edsilia, Chantal and Jan are back!|besøksdato=2020-09-18|dato=2020|språk=en|verk=ESCToday.com}}</ref><ref>{{cite web|url=https://nos.nl/artikel/2348861-songfestival-gaat-door-maar-hoe-is-nog-de-vraag.html|title=Songfestival gaat door, maar hoe is nog de vraag|website=nos.nl|date=18. september 2020}}</ref> === Publikum === Under kvart av showa opna nederlandske myndigheiter opp for inntil 3500 personar i publikum. Dette var 20 prosent av [[Rotterdam Ahoy]] sin fulle kapasitet.<ref name=":16">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-song-contest-fieldlab|tittel=Eurovision Song Contest to proceed with limited audience|besøksdato=2021-04-30|dato=2021-04-29|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Tevlinga var ein del av dei nederlandske feltlab-forsøka, der ein forska på om det var mogleg å hindre smitte på større arrangement med publikum under pandemien.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dutchnews.nl/news/2021/04/fieldlab-experiments-are-a-fantastic-investment-minister-says/|tittel=Fieldlab experiments are 'a fantastic investment', minister says|besøksdato=2021-04-30|dato=2021-04-16|språk=en-GB|verk=DutchNews.nl}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2021/04/29/eurovision-2021-audience-of-3500-spectators-per-show-confirmed-by-dutch-government/264636/|tittel=Eurovision 2021: Audience of 3,500 spectators per show confirmed by Dutch government|besøksdato=2021-04-30|dato=2021-04-29|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> Men dei besøkjande måtte retta seg etter omfattande test- og sikkerheitstiltak. Blant anna måtte alle syne fram negativ covid-19-hurtigtest ved framkomst i arenaen, og denne testen måtte vere teken same dag ved ein godkjent teststasjon. Publikum måtte også bruke [[Tøymunnbind|munnbind]] når dei ikkje satt nede.<ref name=":24" /><ref name=":19">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/tickets|tittel=Tickets for Eurovision 2021 in Rotterdam|besøksdato=2021-04-30|dato=2017-01-14|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Billettsalet opna 8. mai og var kun tilgjengeleg for dei som hadde billetter til [[Eurovision Song Contest 2020]]. Personar med risiko for alvorleg [[Covid-19|covid-19-sykdom]] fekk ikkje vere ein del av publikummet.<ref name=":19" /> === Produksjon === Sendingane og arrangementet rundt vart produsert av kringkastingsselskapa [[AVROTROS]] og [[Nederlandse Omroep Stichting|NOS]] i samarbeid med den overordna nederlandske kringkastingsorganisasjon, [[Nederlandse Publieke Omroep|NPO]].<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/2021-faqs|tittel=Rotterdam 2021 FAQs|besøksdato=2020-05-17|dato=2020-05-16|verk=eurovision.tv}}</ref> Dei tre hadde ulike roller i organiseringa og produksjonen.<ref name="kringkastere">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/2021-faqs|tittel=Rotterdam 2021 FAQs|besøksdato=2020-05-17|dato=2020|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Årsaka til at tre kringkastere var involvert, bunner i det særeigne og komplekse kringkastingssystemet til Nederland.<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2019/05/20/eurovision-2020-who-is-going-to-host/239307/|tittel=Eurovision 2020: NPO will not get extra governmental funding ahead of hosting gig|besøksdato=2019-05-22|dato=2019-05-20|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> Gjennom pillariseringen i det nederlandske samfunnet på 1900-tallet, vaks det fram ei rekke uavhengige kringkastingsselskap som produserte radio og tv til sine spesifikke målgrupper. Desse selskapa har overlevd fram til i dag, men dei vert koordinert og administrert av paraplyorganisasjonen [[Nederlandse Publieke Omroep]] (NPO).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Public Service Broadcasting in The Netherlands|publikasjon=Trends in Communication|doi=10.1207/s15427439tc1201_4|url=https://doi.org/10.1207/s15427439tc1201_4|dato=2004-01-01|fornavn=Joop|etternavn=Daalmeijer|serie=1|bind=12|sider=33–45|issn=1383-8857|besøksdato=2017-12-10}}</ref><ref name=":22">{{Kilde www|url=https://www.ivir.nl/publicaties/download/frankfurt.pdf|tittel=The Dutch System of Financing of Public Broadcasting|besøksdato=10. desember 2017|forfattere=Prof. Egbert Dommering|dato=|forlag=ivir.nl|sitat=}}</ref> Sendetida til dei ulike kringkastarane vert avgjord av kor mange medlem dei har.<ref name=":02">{{Kilde www|url=https://www.government.nl/topics/the-media-and-broadcasting/the-role-of-public-broadcasters|tittel=The role of public broadcasters - The media and broadcasting - Government.nl|besøksdato=2017-12-10|fornavn=Ministerie van Algemene|etternavn=Zaken|språk=en-GB|verk=www.government.nl}}</ref> Sietse Bakker og Astrid Dutrénit var produsenter for showa.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/interview-with-sietse-bakker|tittel=2020 and 2021 Executive Producer Sietse Bakker looks back and forward|besøksdato=2020-06-17|dato=2020-06-16|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> === Andre storhendingar=== I tillegg til dei to semfinalane og finalen var det enkelte andre tilstellingar i Rotterdam under Eurovision-veka. Men på grunn av smittesituasjonen og pandemien var det ein del avgrensingar samanlikna med ein normalsituasjon. Den faste Eurovision-landsbyen, ''Eurovision Village'', var digital og fann stad frå 15. til 23. mai. I denne perioden var det digitale tilstellingar og konsertar med artistar som [[Johnny Logan]], [[Afrojack]], [[Sergej Lazarev]] og [[KEiiNO]].<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/open-up-to-the-online-eurovision-village|tittel=Open Up to the Online Eurovision Village|besøksdato=2021-05-09|dato=2021-05-06|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-virtual-village-whats-on|tittel=Eurovision Village 2021: What's On?|besøksdato=2021-05-17|dato=2021-05-16|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/fans/eurovision-village|tittel=Eurovision Village|besøksdato=2021-05-18|dato=2018-04-23|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> === Ny sjef for tevlinga === I januar 2020 kunngjorde EBU at svenske [[Martin Österdahl]] tek over som sjef for Eurovision Song Contest fra og med 2021. Han etterfylgjar Jon Ola Sand, som har hatt rolla siden [[Eurovision Song Contest 2011|2011]].<ref>{{cite web|url=https://eurovision.tv/story/martin-osterdahl-new-eurovision-song-contest-executive-supervisor|title=Martin Österdahl new Eurovision Song Contest Executive Supervisor|date=2020-01-20|website=Eurovision.tv}}</ref> Österdahl var ansvarleg produsent for utgåvene i [[Eurovision Song Contest 2013|2013]] og [[Eurovision Song Contest 2016|2016]], og han var medlem i Eurovision Song Contest si referansegruppe mellom 2012 og 2018.<ref>{{cite web|url=https://eurovoix.com/2020/01/20/martin-osterdahl-appointed-eurovision-executive-supervisor/|title=Martin Österdahl Appointed Eurovision Executive Supervisor|first=Neil|last=Farren|date=2020-01-20|website=Eurovoix}}</ref> === Innspelt bakgrunnsvokal === Ein av grunnreglane til Eurovision Song Contest er at all vokal skal bli framført direkte. Men i juni 2020 beslutta EBU å tillate førhandsinnspelt bakgrunnsvokal som ei prøveordning for tevlinga i 2021, blant anna for å redusere talet på tilreisande deltakarar. Bruken av innspelt bakgrunnsvokal var valfri, og landa kunne velje å bruke både direkte og førhandsinnspelt bakgrunnsvokal om dei ønsket det. All hovudvokal måtte framleis bli framført direkte på scena under sendinga.<ref>{{Cite web|last=Granger|first=Anthony|date=2020-06-18|title=Pre-recorded Backing Vocals to Trialled at Eurovision For One Year|url=https://eurovoix.com/2020/06/18/pre-recorded-backing-vocals-to-trialled-at-eurovision-for-one-year|access-date=2020-06-18|website=Eurovoix}}</ref><ref>{{Cite web|date=2020-06-18|title=Changes announced to ensure Eurovision comes|url=https://eurovision.tv/story/changes-announced-to-ensure-eurovision-comes-back-for-good|access-date=2020-06-18|website=Eurovision.tv}}</ref> == Deltakande land == Fleire land har uttrykt ønskje om at dei vil deltake i tevlinga i 2021. EBU vurderte også om å opne opp for at songane i 2020 kunne få deltake i 2021. Reglane i Eurovision Song Contest krev at bidraga ikkje må ha vore gjeven ut på den kommersielle marknaden før 1. september året før tevlinga.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/about/rules/|tittel=Rules of the Eurovision Song Contest|besøksdato=2020-03-18|forfattere=|dato=2020-03-18|forlag=eurovision.tv|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovisionworld.com/esc/eurovision-2020-2021-will-the-2020-artists-compete-at-eurovision-2021|tittel=Will the 2020-artists compete at Eurovision 2021?|besøksdato=2020-03-19|dato=2020-03-18|verk=Eurovisionworld}}</ref> 20. mars 2020 gjekk EBU ut med ei melding om at songane i 2020 ikkje kunne deltake i tevlinga i 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mgp/ulrikkes-_attention_-kan-ikke-delta-i-esc-2021-1.14953557|tittel=Ulrikkes «Attention» kan ikke delta i ESC 2021|besøksdato=2020-03-20|dato=2020-03-20|fornavn=Jon Marius|etternavn=Hyttebakk|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I oktober 2020 offentleggjorde EBU lista over deltakande land, og 41 land skal deltake i 2021 – dei same landa som skulle deltake i [[Eurovision Song Contest 2020|2020]].<ref name="41land"/> Seks land er direktekvalifisert til finalen: vertslandet [[Nederland i Eurovision Song Contest|Nederland]] og «[[dei fem store]]»: [[Frankrike i Eurovision Song Contest|Frankrike]], [[Italia i Eurovision Song Contest|Italia]], [[Spania i Eurovision Song Contest|Spania]], [[Storbritannia i Eurovision Song Contest|Storbritannia]] og [[Tyskland i Eurovision Song Contest|Tyskland]]. Dei andre 35 landa må kvalifisere seg gjennom ein av dei to semifinalane tidlegare i finaleveka. Dei ti beste frå kvar semifinale kvalifiserer seg til finalen, slik at finalefeltet vil bestå av 26 land. === Trekking av semifinalar === I november 2020 vedtok EBU at inndelinga av semifinalane i 2020 også skal gjeldte for 2021. Dimed vert det ikkje halden noko ny trekking av semifinalar for Eurovision Song Contest i 2021.<ref name=":17">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/2020-semi-final-line-up-to-stay-this-year|tittel=2020 Semi-Final line-up to stay for 2021|besøksdato=2020-11-17|dato=2020-11-17|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Den opprinnelege fordelinga av semifinalistane vart avgjord under ei offisiell trekking i [[Rotterdam]] 28. januar 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2019/11/15/eurovision-2020-semi-final-allocation-draw-january-28/245337/|tittel=Eurovision 2020: Semi-final allocation draw will take place on January 28|besøksdato=2019-12-07|dato=2019-11-15|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> Semifinalistane var på førehand delt inn i grupper utifrå røystemønsteret dei 15 siste åra. Blant anna var dei nordiske landa samla i ei gruppe, og dei tidlegare jugoslaviske republikkane var samla i ei anna gruppe.<ref name=":122">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/semi-final-allocation-draw-pots-for-eurovision-2020-revealed|tittel=Semi-Final Allocation Draw pots for Eurovision 2020 revealed!|besøksdato=2020-01-25|forfattere=|dato=25. januar 2020|verk=eurovision.tv|forlag=|sitat=}}</ref> Landa i kvar røystegruppe vart deretter fordelt på dei to semifinalane. Dette vert gjort for å redusere effekten på naborøysting, og for å forhindre at eit land klarer å kvalifisere seg til finalen kun basert på røyster frå nabolanda. Systemet vart innført i [[Eurovision Song Contest 2008|2008]]. Under trekkinga vart det også avgjort kva for ein av dei to semifinalane dei seks direktekvalifiserte landa skulle sende og røyste i. Seremonien vart leia av programleiarane Chantal Janzen, Jan Smit og Edsilia Rombley.<ref name=":122" /> === Semifinale 1 === Seksten land deltar i den fyrste semifinalen tysdag 18. mai 2021 klokka 21:00 [[Central European Time|CET]]. [[Kviterussland i Eurovision Song Contest|Kviterussland]] skulle ha delteke i denne semifinalen, men vart diskvalifisert frå tevlinga 26. mars 2021.<ref name="Kviterussland2021"/> Dei ti beste landa kvalifiserer seg til finalen. Dei førehandskvalifiserte landa Italia, Nederland og Tyskland skal framføre sine bidrag og røyste i denne semifinalen. Den endelege startrekkefølgja vart avgjord av produsentane av showet og vart offentleggjord 30 mars 2021.<ref name=StartnrSF>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/semi-final-running-orders|tittel=Semi-Final running orders revealed|besøksdato=2021-03-30|dato=2021-03-30|språk=en-US|verk=Eurovision.tv}}</ref> {| class=wikitable style=width:90% |- ! # !! Land<ref name=":17" /> !! Artist<ref name=Semi1>{{cite web|title=Eurovision Song Contest 2021 First Semi-Final|url=https://eurovision.tv/event/rotterdam-2021/first-semi-final/participants|publisher=European Broadcasting Union|accessdate=30. mars 2021|date=30. mars 2021}}</ref> !! Song<ref name=Semi1/> !! Språk !! Omsetjing !! Poeng !! Plass |- bgcolor=navajowhite | align="center" |01 ||{{FlaggESC|Litauen}} || [[The Roop]] || «[[Discoteque]]» || [[Engelsk]] || ''Diskotek'' | align="center" | 203 | align="center" | 4 |- | align="center" |02 ||{{FlaggESC|Slovenia}} || [[Ana Soklič]] || «[[Amen av Ana Soklič|Amen]]» || [[Engelsk]] || ''—'' | align="center" | 44 | align="center" | 13 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |03 ||{{FlaggESC|Russland}} || [[Manizja Sangin|Manizja]] || «[[Russian Woman]]» || [[Russisk]] og [[engelsk]] || ''Russisk kvinne'' | align="center" | 225 | align="center" | 3 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |04 ||{{FlaggESC|Sverige}} || [[Tusse Chiza|Tusse]] || «[[Voices av Tusse Chiza|Voices]]» || [[Engelsk]] || ''Røyster'' | align="center" | 142 | align="center" | 7 |- | align="center" |05 ||{{FlaggESC|Australia}}^{<small>1</small>} || [[Montaigne]] || «[[Technicolour]]» || [[Engelsk]] || ''—'' | align="center" | 28 | align="center" | 14 |- | align="center" |06 ||{{FlaggESC|Nord-Makedonia}} || [[Vasil Garvanliev]] || «[[Here I Stand av Vasil Garvanliev|Here I Stand]]» || [[Engelsk]] || ''Her står eg'' | align="center" | 23 | align="center" | 15 |- | align="center" |07 ||{{FlaggESC|Irland}} || [[Lesley Roy]] || «[[Maps av Lesley Roy|Maps]]» || [[Engelsk]] || ''Kart'' | align="center" | 20 | align="center" | 16 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |08 ||{{FlaggESC|Kypros}} || [[Élena Tsagkrinoú]] || «[[El Diablo av Élena Tsagrinoú|El Diablo]]» || [[Engelsk]] og [[spansk]] || ''Djevelen'' | align="center" | 170 | align="center" | 6 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |09 ||{{FlaggESC|Noreg}} || [[TIX]] || «[[Ut av mørket|Fallen Angel]]» || [[Engelsk]] || ''Fallen engel'' | align="center" | 115 | align="center" | 10 |- | align="center" |10 ||{{FlaggESC|Kroatia}} || [[Albina Grčić]] || «[[Tick-Tock av Albina Grčić|Tick-Tock]]» || [[Engelsk]] og [[kroatisk]] || ''Tikk takk'' | align="center" | 110 | align="center" | 11 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |11 ||{{FlaggESC|Belgia}} || [[Hooverphonic]] || «[[The Wrong Place]]» || [[Engelsk]] || ''Feil stad'' | align="center" | 117 | align="center" | 9 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |12 ||{{FlaggESC|Israel}} || [[Eden Alene]] || «[[Set Me Free av Eden Alene|Set Me Free]]» || [[Engelsk]] og [[hebraisk]] || ''Set meg fri'' | align="center" | 192 | align="center" | 5 |- | align="center" |13 ||{{FlaggESC|Romania}} || [[Artisten Roxen|Roxen]] || «[[Amnesia av Roxen|Amnesia]]» || [[Engelsk]] || ''Amnesi'' | align="center" | 85 | align="center" | 12 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |14 ||{{FlaggESC|Aserbajdsjan}} || [[Samira Efendi|Efendi]] || «[[Mata Hari av Samira Efendi|Mata Hari]]» || [[Engelsk]] || ''—'' | align="center" | 138 | align="center" | 8 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |15 ||{{FlaggESC|Ukraina}} || [[Go A]] || «[[Sjum]]» || [[Ukrainsk]] || ''Støy'' | align="center" | 267 | align="center" | 2 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |16 ||{{FlaggESC|Malta}} || [[Destiny Chukunyere]] || «[[Je me casse]]» || [[Engelsk]] || ''Eg stikk'' | align="center" | 325 | align="center" | 1 |- |} <small>¹ Grunna pandemien drog ikkje den australske delegasjonen til Rotterdam. I staden vart førehandsinnspelinga av framsyninga hennar, som vart spela inn i mars, nytta.</small> === Semifinale 2 === Sytten land deltar i den andre semifinalen torsdag 20. mai 2021 klokka 21:00 [[Central European Time|CET]]. Opprinneleg skulle [[Armenia i Eurovision Song Contest|Armenia]] deltake i denne semifinalen, men 5. mars 2021, ei veke før fristen for innlevering av bidrag til Eurovision Song Contest, trakk Armenia seg frå Eurovision Song Contest 2021.<ref name="Armenia2021"/> Dei ti beste landa kvalifiserer seg til finalen. Dei førehandskvalifiserte landa Frankrike, Spania og Storbritannia skal framføre sine bidrag og røyste i denne semifinalen.<ref name=":17" /> Den endelege startrekkefølgja vart avgjord av produsentane av showet og vart offentleggjord 30 mars 2021.<ref name=StartnrSF/> {| class=wikitable style=width:90% |- ! # !! Land<ref name=":17" /> !! Artist<ref name=Semi2>{{cite web|title=Eurovision Song Contest 2021 Second Semi-Final|url=https://eurovision.tv/event/rotterdam-2021/second-semi-final/participants|publisher=European Broadcasting Union|accessdate=30. mars 2021|date=30. mars 2021}}</ref> !! Song<ref name=Semi2/> !! Språk !! Omsetjing !! Poeng !! Plass |- bgcolor=navajowhite | align="center" |01 ||{{FlaggESC|San Marino}} || [[Senhit Zadik Zadik|Senhit]] med [[Flo Rida]] || «[[Adrenalina]]» || [[Engelsk]] || ''Adrenalin'' | align="center" | 118 | align="center" | 9 |- | align="center" |02 ||{{FlaggESC|Estland}} || [[Uku Suviste]] || «[[The Lucky One av Uku Suviste|The Lucky One]]» || [[Engelsk]] || ''Den heldige'' | align="center" | 58 | align="center" | 13 |- | align="center" |03 ||{{FlaggESC|Tsjekkia}} || [[Benny Cristo]] || «[[Omaga]]» || [[Engelsk]] og [[tsjekkisk]] || ''Herregud'' | align="center" | 23 | align="center" | 15 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |04 ||{{FlaggESC|Hellas}} || [[Stefania Liberakakis|Stefania]] || «[[Last Dance av Stefania|Last Dance]]» || [[Engelsk]] || ''Siste dans'' | align="center" | 184 | align="center" | 6 |- | align="center" |05 ||{{FlaggESC|Austerrike}} || [[Vincent Bueno]] || «[[Amen av Vincent Bueno|Amen]]» || [[Engelsk]] || ''—'' | align="center" | 66 | align="center" | 12 |- | align="center" |06 ||{{FlaggESC|Polen}} || [[Rafał Brzozowski|Rafał]] || «[[The Ride av Rafał Brzozowski|The Ride]]» || [[Engelsk]] || ''Turen'' | align="center" | 35 | align="center" | 14 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |07 ||{{FlaggESC|Moldova}} || [[Natalia Gordienko]] || «[[Sugar av Natalia Gordienko|Sugar]]» || [[Engelsk]] || ''Sukker'' | align="center" | 179 | align="center" | 7 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |08 ||{{FlaggESC|Island}} || [[Daði Freyr Pétursson|Daði]] og [[Gagnamagnið]] || «[[10 Years]]» || [[Engelsk]] || ''Ti år'' | align="center" | 288 | align="center" | 2 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |09 ||{{FlaggESC|Serbia}} || [[Gruppa Hurricane|Hurricane]] || «[[Loco Loco]]» || [[Serbisk]] || ''Gal gal'' | align="center" | 124 | align="center" | 8 |- | align="center" |10 ||{{FlaggESC|Georgia}} || [[Tornike Kipiani]] || «[[You av Tornike Kipiani|You]]» || [[Engelsk]] || ''Du'' | align="center" | 16 | align="center" | 16 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |11 ||{{FlaggESC|Albania}} || [[Anxhela Peristeri]] || «[[Karma av Anxhela Peristeri|Karma]]» || [[Albansk]] || ''Karma'' | align="center" | 112 | align="center" | 10 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |12 ||{{FlaggESC|Portugal}} || [[The Black Mamba]] || «[[Love Is on My Side]]» || [[Engelsk]] || ''Kjærleiken er på mi side'' | align="center" | 239 | align="center" | 4 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |13 ||{{FlaggESC|Bulgaria}} || [[Viktorija Georgijeva|Victoria]] || «[[Growing Up Is Getting Old]]» || [[Engelsk]] || ''Å vekse opp er å bli gamal'' | align="center" | 250 | align="center" | 3 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |14 ||{{FlaggESC|Finland}} || [[Blind Channel]] || «[[Dark Side av Blind Channel|Dark Side]]» || [[Engelsk]] || ''Mørk side'' | align="center" | 234 | align="center" | 5 |- | align="center" |15 ||{{FlaggESC|Latvia}} || [[Samanta Tīna]] || «[[The Moon Is Rising]]» || [[Engelsk]] || ''Månen stig'' | align="center" | 14 | align="center" | 17 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |16 ||{{FlaggESC|Sveits}} || [[Gjon's Tears]] || «[[Tout l’Univers]]» || [[Fransk]] || ''Heile universet'' | align="center" | 291 | align="center" | 1 |- | align="center" |17 ||{{FlaggESC|Danmark}} || [[Fyr & Flamme]] || «[[Øve os på hinanden]]» || [[Dansk]] || ''Øve oss på kvarandre'' | align="center" | 89 | align="center" | 11 |- |} === Finalen === {| class=wikitable style=width:90% |- ! # !! Land<ref name=GrandFinal2020>{{kjelde www|url=https://eurovision.tv/event/rotterdam-2021/grand-final|tittel=Participants Grand Final|språk=engelsk|utgjevar=[[Eurovision.tv]]|vitja=23. mai 2021}}</ref> !! Artist !! Song !! Språk !! Omsetjing !! Poeng !! Plass |- | align="center" | 01 ||{{FlaggESC|Kypros}} || [[Élena Tsagkrinoú]] || «[[El Diablo av Élena Tsagrinoú|El Diablo]]» || [[Engelsk]] og [[spansk]] || ''Djevelen'' | align="center" | 94 | align="center" | 16 |- | align="center" | 02 ||{{FlaggESC|Albania}} || [[Anxhela Peristeri]] || «[[Karma av Anxhela Peristeri|Karma]]» || Albansk || ''Karma'' | align="center" | 57 | align="center" | 21 |- | align="center" | 03 ||{{FlaggESC|Israel}} || [[Eden Alene]] || «[[Set Me Free av Eden Alene|Set Me Free]]» || [[Engelsk]] og [[hebraisk]] || ''Set meg fri'' | align="center" | 93 | align="center" | 17 |- | align="center" | 04 ||{{FlaggESC|Belgia}} || [[Hooverphonic]] || «[[The Wrong Place]]» || [[Engelsk]] || ''Feil stad'' | align="center" | 74 | align="center" | 19 |- | align="center" | 05 ||{{FlaggESC|Russland}} || [[Manizja Sangin|Manizja]] || «[[Russian Woman]]» || [[Russisk]] og [[engelsk]] || ''Russisk kvinne'' | align="center" | 204 | align="center" | 9 |- | align="center" | 06 ||{{FlaggESC|Malta}} || [[Destiny Chukunyere]] || «[[Je me casse]]» || [[Engelsk]] || ''Eg stikk'' | align="center" | 255 | align="center" | 7 |- | align="center" | 07 ||{{FlaggESC|Portugal}} || [[The Black Mamba]] || «[[Love Is on My Side]]» || [[Engelsk]] || ''Kjærleiken er på mi side'' | align="center" | 153 | align="center" | 12 |- | align="center" | 08 ||{{FlaggESC|Serbia}} || [[Gruppa Hurricane|Hurricane]] || «[[Loco Loco]]» || [[Serbisk]] || ''Gal gal'' | align="center" | 102 | align="center" | 15 |- | align="center" | 09 ||{{FlaggESC|Storbritannia}} || [[James Newman]] || «[[Embers]]» || [[Engelsk]] || ''Glør'' | align="center" | 0 | align="center" | 26 |- | align="center" | 10 ||{{FlaggESC|Hellas}} || [[Stefania Liberakakis|Stefania]] || «[[Last Dance av Stefania|Last Dance]]» || [[Engelsk]] || ''Siste dans'' | align="center" | 170 | align="center" | 10 |- | align="center" | 11 ||{{FlaggESC|Sveits}} || [[Gjon's Tears]] || «[[Tout l’Univers]]» || [[Fransk]] || ''Heile universet'' | align="center" | 432 | align="center" | 3 |- | align="center" | 12 ||{{FlaggESC|Island}} || [[Daði Freyr Pétursson|Daði]] og [[Gagnamagnið]] || «[[10 Years]]» || [[Engelsk]] || ''Ti år'' | align="center" | 378 | align="center" | 4 |- | align="center" | 13 ||{{FlaggESC|Spania}} || [[Blas Cantó]] || «[[Voy a quedarme]]» || [[Spansk]] || ''Eg vil bli'' | align="center" | 6 | align="center" | 24 |- | align="center" | 14 ||{{FlaggESC|Moldova}} || [[Natalia Gordienko]] || «[[Sugar av Natalia Gordienko|Sugar]]» || [[Engelsk]] || ''Sukker'' | align="center" | 115 | align="center" | 13 |- | align="center" | 15 ||{{FlaggESC|Tyskland}} || [[Jendrik Sigwart|Jendrik]] || «[[I Don’t Feel Hate‎]]» || [[Engelsk]] og [[tysk]] || ''Eg føler ikkje hat'' | align="center" | 3 | align="center" | 25 |- | align="center" | 16 ||{{FlaggESC|Finland}} || [[Blind Channel]] || «[[Dark Side av Blind Channel|Dark Side]]» || [[Engelsk]] || ''Mørk side'' | align="center" | 301 | align="center" | 6 |- | align="center" | 17 ||{{FlaggESC|Bulgaria}} || [[Viktorija Georgijeva|Victoria]] || «[[Growing Up Is Getting Old]]» || [[Engelsk]] || ''Å vekse opp er å bli gamal'' | align="center" | 170 | align="center" | 11 |- | align="center" | 18 ||{{FlaggESC|Litauen}} || [[The Roop]] || «[[Discoteque]]» || [[Engelsk]] || ''Diskotek'' | align="center" | 220 | align="center" | 8 |- | align="center" | 19 ||{{FlaggESC|Ukraina}} || [[Go A]] || «[[Sjum]]» || [[Ukrainsk]] || ''Støy'' | align="center" | 364 | align="center" | 5 |- | align="center" | 20 ||{{FlaggESC|Frankrike}} || [[Barbara Pravi]] || «[[Voilà av Barbara Pravi|Voilà]]» || [[Fransk]] || ''Sjå her'' | align="center" | 499 | align="center" | 2 |- | align="center" | 21 ||{{FlaggESC|Aserbajdsjan}} || [[Samira Efendi|Efendi]] || «[[Mata Hari av Samira Efendi|Mata Hari]]» || [[Engelsk]] || ''—'' | align="center" | 65 | align="center" | 20 |- | align="center" | 22 ||{{FlaggESC|Noreg}} || [[TIX]] || «[[Ut av mørket|Fallen Angel]]» || [[Engelsk]] || ''Fallen engel'' | align="center" | 75 | align="center" | 18 |- | align="center" | 23 ||{{FlaggESC|Nederland}} || [[Jeangu Macrooy]] || «[[Birth of a New Age]]» || [[Engelsk]] og [[Sranan Tongo|sranan tongo]] || ''Fødsel av ein ny tidsalder'' | align="center" | 11 | align="center" | 23 |- bgcolor=gold | align="center" | 24 || {{FlaggESC|Italia}} || [[Måneskin]] || «[[Zitti e buoni]]» || [[Italiensk]] || ''Hald kjeft og ver stille'' | align="center" | 524 | align="center" | 1 |- | align="center" | 25 ||{{FlaggESC|Sverige}} || [[Tusse Chiza|Tusse]] || «[[Voices av Tusse Chiza|Voices]]» || [[Engelsk]] || ''Røyster'' | align="center" | 109 | align="center" | 14 |- | align="center" | 26 ||{{FlaggESC|San Marino}} || [[Senhit Zadik Zadik|Senhit]] med [[Flo Rida]] || «[[Adrenalina]]» || [[Engelsk]] || ''Adrenalin'' | align="center" | 50 | align="center" | 22 |- |} == Utfordringar rundt covid-19 == === Australias fysiske fråvær === På grunn av pandemien valde den australske delegasjonen ikkje å reise til Nederland. I staden for ein direkte sceneframsyning frå Australia vart reserveopptaket som [[Montaigne]] gjorde i mars brukt under den fyrste semifinalen.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/mediacentre/release/australia-to-use-live-on-tape|tittel=Australia to compete from home using ‘live-on-tape’ performance|besøksdato=2021-05-16|dato=2021-04-19|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> Dei resterande 38 delegasjonane og artistane var fysisk på plass i Rotterdam, men var samstundes under eit omfattande test- og smittevernsregime. Blant anna måtte alle teste seg for covid-19 kvar 48. time og oppretthalde sosial distansering.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eurovision 2021: How this year's acts are aiming for a Covid-safe contest|url=https://www.bbc.com/news/newsbeat-57079037|avis=BBC News|dato=2021-05-15|besøksdato=2021-05-16|språk=en-GB}}</ref> === Stand-in for Ukraina === Då Ukraina skulle ha sin andre prøve 12. mai, melde frontvokalisten i [[Go A]], Kateryna Pavlenko, i frå om at ho ikkje var i form. Ho vart sett i karantene på hotellrommet sitt, mens resten av bandet testa negativt og fekk lov til å dra til Rotterdam Ahoy for å gjennomføre prøva. I staden steppa den nederlandske songaren Emmie van Stijn inn som vokalist for Pavlenko.<ref>{{Cite web|date=2021-05-12|title=Fingers crossed for Kateryna from Ukraine...|url=https://eurovision.tv/live-blog-wednesday-12-may|access-date=2021-05-14|work=Eurovision.tv Live Blog|publisher=EBU|archive-url=https://web.archive.org/web/20210512223244/https://eurovision.tv/live-blog-wednesday-12-may/snippet/fingers-crossed-for-kateryna-from-ukraine|archive-date=2021-05-12|url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web|last=Fanning|first=Mo|date=2021-05-12|title=Updated: Ukraine singer sits out rehearsals|url=https://oneurope.co.uk/countries/ukraine/eurovision-2021-ukraine-singer-sits-out-rehearsals/|access-date=2021-05-14|website=OnEurope|archive-url=https://web.archive.org/web/20210512223516/https://oneurope.co.uk/countries/ukraine/eurovision-2021-ukraine-singer-sits-out-rehearsals/|archive-date=2021-05-12|url-status=live}}</ref><ref>{{Cite web|title=Fastfood-medewerkster Emmie (24) uit Rotterdam vervangt zieke zangeres op Songfestival|trans-title=Fast food employee Emmie (24) from Rotterdam replaces a sick singer at the Eurovision Song Contest|url=https://www.nporadio2.nl/nieuws/30723/fastfood-medewerkster-emmie-24-uit-rotterdam-vervangt-zieke-zangeres-op-songfestival|url-status=live|access-date=2021-05-14|website=nporadio2.nl|language=nl-nl}}</ref> Pavlenko tok ein PCR-test som viste seg å vere negativ, og ho fekk dimed opptre igjen.<ref>{{Cite web|date=2021-05-13|title=BREAKING NEWS: Ukraine's Kateryna able to perform|url=https://eurovision.tv/live-blog-thursday-13-may/snippet/breaking-news-ukraines-kateryna-able-to-perform|work=Eurovision.tv Live Blog|publisher=EBU|archive-url=https://web.archive.org/web/20210514100803/https://eurovision.tv/live-blog-thursday-13-may/snippet/breaking-news-ukraines-kateryna-able-to-perform|archive-date=2021-05-14|url-status=live}}</ref> van Stijn vart samstundes hylla for sin framsyning, og særleg for uttala av den ukrainske teksta. Som takk for innsatsen vart ho invitert tl å sitje saman med den ukrainske delegasjonen i oppholdsrommet til artistane under den fyrste semifinalen.<ref>{{Cite web|last=Granger|first=Anthony|date=2021-05-14|title=Ukraine: Stand in Artist Invited to Join Go_A For Semi-Final One|url=https://eurovoix.com/2021/05/14/🇺🇦-ukraine-stand-in-artist-invited-to-join-go_a-for-semi-final-one/|url-status=live|access-date=2021-05-15|website=Eurovoix|language=en-GB}}</ref> === Smitte i dei polske og islandske delegasjonane === Foran opningsseremonien ''Turquoise Carpet'' sundag 16. mai testa eitt medlem kvar av den polske og den islandske delegasjonen positivt for covid-19.<ref name=":20">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/mediacentre/release/ebu-statement-member-of-polish-delegation-tests-positive-for-covid-19|tittel=EBU Statement: Member of Polish Delegation tests positive for COVID-19|besøksdato=2021-05-16|dato=2021-05-15|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kjendis/mer-corona-i-eurovision/73771991|tittel=Mer corona i Eurovision|besøksdato=2021-05-17|dato=2021-05-16|fornavn=Emma Cecilia|etternavn=Eriksson|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Som ein konsekvens måtte båe delegasjonane avstå frå arrangementet og i staden gå i karantene og isolasjon, i tråd med smittevernsreglane til tevlinga. Delegasjonane frå Romania og Malta måtte også avstå frå opninga som eit «føre var»-tiltak, sidan dei budde på det same hotellet som dei polske og islandske delegasjonane.<ref>{{Cite web|date=16 May 2021|title=Further EBU Statement regarding participants of Turquoise Carpet Event (Sunday 16 May, 2021)|url=https://eurovision.tv/mediacentre/release/further-ebu-statement-regarding-participants-of-turquoise-carpet-event-sunday-16-may-2021|access-date=16. mai 2021|publisher=European Broadcasting Union|language=en}}</ref> Dei øvrige delegasjonsmedlemmane frå Polen og Island testa negativt, men måtte forbli i karantene fram til juryprøva 19. mai.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2021/05/17/eurovision21-🇲🇹-malta-🇷🇴-romania-released-from-quarantine-🇮🇸-iceland-🇵🇱-poland-remain-in-quarantine/|tittel=Eurovision'21: 🇲🇹 Malta & 🇷🇴 Romania Released From Quarantine, 🇮🇸 Iceland & 🇵🇱 Poland Remain in Quarantine|besøksdato=2021-05-18|dato=2021-05-17|språk=en-GB|verk=Eurovoix}}</ref> Men like før juryprøva fekk eitt av medlemmane i den islandske gruppa [[Gagnamagnið]] påvist covid-19.<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2021/05/19/iceland-dadi-og-gagnamagnid-test-positive-for-covid-19/265339/|tittel=Iceland: Member of Daði og Gagnamagnið tests positive for COVID-19|besøksdato=2021-05-20|dato=2021-05-19|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref> Dei øvrige bandmedlemmane testa negativt og fekk tilbod om å stille på scena under semifinalen. Dei avslo tilbodet, sidan dei ønska at heile gruppa skulle opptre samla.<ref name=":25">{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2021/05/19/dadi-arny-explain-reason-behind-turning-down-performing-without-johann/|tittel=🇮🇸 Iceland: Daði & Árný Explain Reason Behind Turning Down Performing at Eurovision Without Jóhann|besøksdato=2021-05-20|dato=2021-05-19|språk=en-GB|verk=Eurovoix}}</ref> I staden vart opptak frå den andre prøva til gruppa i Rotterdam Ahoy vist både i juryprøva, i semifinalen 20. mai og i finalen 22. mai.<ref name=":25" /><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/mediacentre/release/ebu-statement-regarding-icelandic-delegation-wednesday-19-may|tittel=EBU Statement regarding Icelandic delegation (Wednesday 19 May)|besøksdato=2021-05-19|dato=2021-05-19|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Eurovision: Iceland out of live shows due to Covid|url=https://www.bbc.com/news/newsbeat-57171712|avis=BBC News|dato=2021-05-19|besøksdato=2021-05-20|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.mbl.is/folk/frettir/2021/05/22/neikvaett_prof_hja_dada/|tittel=Neikvætt próf hjá Daða|besøksdato=2021-05-22|språk=is|verk=www.mbl.is}}</ref> Den polske delegasjonen slapp ut av karantene før juryshowet 19. mai og opptredde live i semifinalen som planlagt.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2021/05/19/rafal-released-from-covid-19-isolation/|tittel=🇵🇱 Poland: Rafał & Delegation Released From COVID-19 Isolation|besøksdato=2021-05-19|dato=2021-05-19|fornavn=Anthony|etternavn=Granger|språk=en-GB|verk=Eurovoix}}</ref> === Smitte i den norske delegasjonen === Dagen etter finalen, då den norske delegasjonen skulle fly tilbake til Noreg, testa éin person positivt på covid-19. Personen måtte vere igjen i Rotterdam og gå i isolasjon, og delegasjonsleiaren vart igjen for å ta vare på vedkommande.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/Ep6Pvl|tittel=Coronasmitte i TIX-leiren|besøksdato=2021-06-04|forfattere=Stein Østbø|dato=2021-06-02|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> I dagane etter heimkomsten i Noreg vart det avdekka ytterlegare seks covid-19-tilfelle i den norske delegasjonen. Samtlege var allereie i obligatorisk heimekarantene etter utanlandsopphaldet, slik det dåverande norske regelverket påla dei. TIX var ikkje blant dei som fekk påvist smitte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14037267/|tittel=Stort koronautbrudd i TIX sitt reisefølge - to er fortsatt i Rotterdam|besøksdato=2021-06-04|forfattere=Line Haus|dato=2021-06-04|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=TV 2}}</ref> Smitteutbrotet fekk heller ikkje konsekvensar for den norske deltakinga, sidan det oppstod etter tevlinga. === Duncan Laurence smitta === Nokre timar før den andre semifinalen torsdag 20. mai, kunngjorde EBU at [[Eurovision Song Contest 2019|2019-vinnaren]] [[Duncan Laurence]] hadde testa positivt på covid-19. Han opptredde under den fyrste semifinalen, men hadde då ein negativ test. Laurence skulle også ha opptrådd under finalen, men måtte stå over dette på grunn av smitten.<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2021/05/20/eurovision-winner-duncan-laurence-tests-positive-for-covid-19-and-will-not-perform-live-in-ahoy/265355/|tittel=Eurovision winner Duncan Laurence tests positive for Covid-19 and will not perform live in Ahoy|besøksdato=2021-05-20|dato=2021-05-20|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/mediacentre/release/ebu-statement-duncan-laurence-tests-positive-for-covid-19|tittel=EBU Statement: Duncan Laurence tests positive for COVID-19|besøksdato=2021-05-20|dato=2021-05-20|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> I staden vart det vist eit førehandsinnspelt opptak der Laurence framførte vinnarlåten «[[Arcade av Duncan Laurence|Arcade]]» og hans nyaste låt, «Stars».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nu.nl/songfestival/6134800/duncan-laurence-via-eerder-opgenomen-repetitie-te-zien-in-finale-songfestival.html|tittel=Duncan Laurence via eerder opgenomen repetitie te zien in finale Songfestival|besøksdato=2021-05-21|dato=2021-05-21|språk=nl|verk=NU}}</ref> I tillegg skulle han også ha presentert poenga frå den nederlandske juryen, men vart erstatta av tv-personlegdommen Romy Monteiro.<ref name=":26">{{Kilde www|url=https://songfestival.nl/nieuws/romy-monteiro-vervangt-duncan-laurence-met-puntentelling-eurovisie-songfestival|tittel=Romy Monteiro vervangt Duncan Laurence met puntentelling Eurovisie Songfestival {{!}} Eurovisie Songfestival|besøksdato=2021-05-21|språk=nl|verk=songfestival.nl}}</ref> == Sjå òg == * [[Junior Eurovision Song Contest 2021]] * [[Adresse Rotterdam]] * [[OGAE Second Chance Contest 2021]] ==Referansar== {{reflist}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Eurovision Song Contest 2021|Eurovision Song Contest 2021]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 23. juni 2021.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{Commonskat}} * [http://www.eurovision.tv/ Den offisielle nettstaden til Eurovision Song Contest] {{Eurovision Song Contest}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Eurovision Song Contest]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2021| ]] [[Kategori:Eurovision Song Contest etter år|2021]] [[Kategori:Musikktevlingar i 2021]] l905r027ztn7nttjhgxkzlottlu05d0 0 379019 3397337 3385247 2022-08-07T09:50:24Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkalbum | tittel = The Grand Illusion | format = Studioalbum | artist = [[musikkgruppa Styx|Styx]] | utgjeve = 7. juli 1977 | innspelt = 1977 | studio =Paragon Recording Studios i [[Chicago]] | sjanger = {{hlist|[[Progressiv rock]]|[[hardrock]]}} | lengd = 38:59 | selskap = [[A&M Records|A&M]] | produsent = [[musikkgruppa Styx|Styx]] | førre = ''[[Crystal Ball av Styx|Crystal Ball]]'' | førre år = 1976 | neste = ''[[Pieces of Eight]]'' | neste år = 1978 | ymse = {{Singlar | namn = The Grand Illusion | format = Studioalbum | singel 1 = [[Come Sail Away]] | singel 1 dato = 1977 | singel 2 = [[Fooling Yourself (The Angry Young Man)]] | singel 2 dato = 1978 }} }} {{Platemeldingar |kritikk1 = [[AllMusic]] |kritikk1karakter = {{Rating|4|5}}<ref>{{AllMusic | class=album | id=the-grand-illusion-mw0000192060 | tittel=''Styx: The Grand Illusion'' | first=Mike | last=DeGagne | accessdate=3. juni 2020}}</ref> |kritikk2 = ''The Daily Vault'' |kritikk2karakter = (B-) (1998)<ref>{{cite web |author=Christopher Thelen |url=http://dailyvault.com/toc.php5?review=3910 |title=The Daily Vault Music Review: Styx - ''The Grand Illusion'' (1977) |publisher=The Daily Vault |date=1998-08-08 |accessdate=5. juni 2020}}</ref><br />B (2006)<ref>{{cite web |author=Melanie Love |url=http://dailyvault.com/toc.php5?review=4346 |title=The Daily Vault Music Review: Styx - ''The Grand Illusion'' (1977) |publisher=The Daily Vault |date=2006-06-13 |accessdate=5. juni 2020}}</ref> |kritikk3 = ''[[Rolling Stone]]'' |kritikk3karakter = (positiv)<ref>{{cite magazine |author=Joe Fernbacher |url=https://www.rollingstone.com/music/albumreviews/the-grand-illusion-19771103 |title=''Rolling Stone'' Music Reviews: Styx - ''The Grand Illusion'' |magazine=[[Rolling Stone]] |date=1977-11-03 |accessdate=5. juni 2020}}</ref> |kritikk4 = ''[[The Rolling Stone Album Guide]]'' |kritikk4karakter = {{Rating|2.5|5}}<ref>{{cite book |last=Brackett |first=Nathan |authorlink= |author2=Christian Hoard |title=The Rolling Stone Album Guide |publisher=Simon and Schuster |year=2004 |location=New York City, New York |page=[https://archive.org/details/newrollingstonea00brac/page/789 789] |isbn=0-7432-0169-8 |url=https://archive.org/details/newrollingstonea00brac|url-access=registration |quote=rolling stone styx album guide. }}</ref> |noprose = yes }} '''''The Grand Illusion''''' er det sjuande [[studioalbum]]et til [[musikkgruppa Styx|Styx]]. Plata vart spelt inn i Paragon Recording Studios i Chicago, og kom ut 7. juli 1977 og selte over tre millionar eksemplar i USA. Albumet vart gjennombrotet til bandet og inneheldt hitsinglane «[[Come Sail Away]]» and «[[Fooling Yourself (The Angry Young Man)|Fooling Yourself]].» ==Bakgrunn og songar== Som med mykje av katalogen til Styx, har mange av songane dels mellomalderske og fantasy-tekstar og tema. Somme er allegoriar og kommentarar om det moderne livet i Amerika og erfaringane til medlemmane i eit amerikansk rockeband i siste halvdel av 1970-åra, som «Castle Walls», «Superstars», «Miss America» og tittelsporet. Songen «Man in the Wilderness» var skriven av Tommy Shaw etter han hadde sett [[musikkgruppa Kansas|Kansas]] spele i Detroit, der dei hadde vore oppvarmingsband. Han sa: «Det var episk! I motsetnad til andre presentasjonar av rockemusikk eg hadde sett. Å gå ut så stort opna alle slags idear i hovudet mitt, og neste gongen eg var aleine med den akustiske gitaren min, berre fall denne songen meir eller mindre ut av seg sjølv.».<ref>{{Cite web|url=https://www.heraldextra.com/blogs/editing-room-floor/styx-welcome-to-the-grand-illusion-pieces-of-eight-show/article_ae2e8783-7086-5448-bdb4-3574e027d5b9.html|title=Styx: Welcome to «The Grand Illusion/Pieces of Eight» show|last=Fox|first=Doug|website=Daily Herald|language=en|access-date=5. juni 2020}}</ref> «Come Sail Away» nyttar segling som ein metafor for å oppnå draumane sine og lengselen etter å segle bort.<ref>{{cite web |last1=Mitchell |first1=Jay |title=Behind The Song Come Sail Away |url=http://behindthetune.blogspot.com/2013/12/come-sail-away.html |website=Behind The Song}}</ref> DeYoung avslørte i ''[[In the Studio with Redbeard]]'' (som omhandla innspelinga av ''The Grand Illusion''), om at han var deprimert då han skreiv songen etter at dei første to Styx-albuma på [[A&M Records|A&M]], ''[[Equinox av Styx|Equinox]]'' og ''[[Crystal Ball av Styx|Crystal Ball]]'', selde langt mindre enn venta etter suksessen dei hadde hatt med singelen «[[Lady av Styx|Lady]]». «Fooling Yourself (The Angry Young Man)» var skriven av Shaw. Songen var opphavleg basert på korleis Shaw såg på DeYoung som ein «sint, ung mann» som såg på suksessen til gruppa med eit skeptisk auge som vart sint eller deprimert med kvart tilbakeslag. Avslutningssporet «The Grand Finale» kombinerer tema frå dei andre songane på albumet. ==Innhald== {{Sporliste | overskrift = Side ein | ekstra kolonne = Solovokal | låtskrivar = ja | tittel1 = The Grand Illusion | låtskrivar1 = DeYoung | ekstra1 = DeYoung | lengd1 = 4:36 | tittel2 = [[Fooling Yourself (The Angry Young Man)]] | låtskrivar2 = Shaw | ekstra2 = Shaw | lengd2 = 5:29 | tittel3 = Superstars | låtskrivar3 = DeYoung, Shaw, Young | ekstra3 = Shaw, DeYoung (Spoken Part) | lengd3 = 3:59 | tittel4 = [[Come Sail Away]] | låtskrivar4 = DeYoung | ekstra4 = DeYoung | lengd4 = 6:07 }} {{Sporliste | overskrift = Side to | låtskrivar = ja | ekstra kolonne = Solovokal | tittel5 = Miss America | låtskrivar5 = Young | ekstra5 = Young | lengd5 = 5:02 | tittel6 = Man in the Wilderness | låtskrivar6 = Shaw | ekstra6 = Shaw | lengd6 = 5:51 | tittel7 = Castle Walls | låtskrivar7 = DeYoung | ekstra7 = DeYoung | lengd7 = 5:59 | tittel8 = The Grand Finale | låtskrivar8 = DeYoung, Young, Shaw | ekstra8 = DeYoung | lengd8 = 1:57 }} ==Medverkande== ===Styx=== * [[Dennis DeYoung]] – vokal, klaverinstrument * [[Tommy Shaw]] – vokal, elektrisk og akustisk gitar * [[James «J.Y.» Young|James «JY» Young]] – vokal, elektrisk gitar, synthesizer på «Come Sail Away» * [[Chuck Panozzo]] – bassgitar * [[John Panozzo]] – trommer, perkusjon ===Produksjon=== * Barry Mraz – produksjonsassistent, [[lydteknikar]] * Rob Kingsland – lydteknikar * [[lydmastering|Mastering]] av Mike Reese i Mastering Lab, Los Angeles * Roland Young – [[kunstnarisk leiar]] * [[Jim McCrary]] – [[fotografi]] * Chuck Beeson – albumdesign * Kelly and Mouse – måleri ==Salslister== ===Album=== {|class="wikitable" |- !align="left"|Liste (1977) ! style="text-align:center;"|Plassering |- |align="left"|[[Billboard 200|U.S. ''Billboard'' 200]] | style="text-align:center;"|6 |} ===Singlar=== {|class="wikitable" |- !align="left"|Tittel !align="left"|Liste (1977) ! style="text-align:center;"|Plassering |- |«[[Come Sail Away]]» |rowspan="2"|[[Billboard Hot 100|U.S. ''Billboard'' Hot 100]] | style="text-align:center;"|8 |- |«[[Fooling Yourself (The Angry Young Man)]]» | style="text-align:center;"|29 |} ==Kjelder== {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:The Grand Illusion|The Grand Illusion]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 5. juni 2020.'' **''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:'' {{refslutt}} {{fotnoteliste}} {{Styx}} {{DEFAULTSORT:Grand Illusion, The}} [[Kategori:Musikkalbum frå 1977]] [[Kategori:A&M Records-album]] [[Kategori:Styx-album]] t9kb4ix19jfqs6yxrgrh0f548o0y9td 0 383498 3397305 3307078 2022-08-07T00:58:32Z Eiliv 76029 wikitext text/x-wiki {{Nynorsk|nynorsksida=Tran}} [[Fil:Trandamp.jpg|mini|Gamalt brenneverk på Lofoten.]] '''Lyse''' eller '''tran''' er ei [[Olje|olja]] som vert vunni ut av [[fisk]], serleg fiskelivr, eller kvalspìk. Ho hev lange tradisjonar i [[Noreg]] som lampeolja, ofte i [[Hn/Kola|kolor]], eller til å [[Impregnasjon|impregnera]] [[lêr]]. Lyse hev òg vore nytta i måling og verki som laga detta var difor bygde nær fiskedistrikti. Tvo av desse er Grip og Gjøco på [[Nordmøre]]. == Utvinning == Upphavleg kunde lyse koma frå ei rekkja dyr, millom anna [[Kvalar|kval]], [[Selar|sel]] eller [[rossmål]], ved å bræda eller koka ut [[Spekk|spìklaget]]<ref>{{Citation|title=Lærebok i kjemi: serleg for jordbruksskulane - Nasjonalbiblioteket|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/9730108d694a8b64fd917d1acf0fcadd?index=4|website=www.nb.no|accessdate=2020-12-04}}</ref>. Den vanlegaste kjelda er [[torsk]] og lyset er frå gamalt utvunne ved å setja store kjer med [[Lever|livr]] ute i [[Sola|soli]]. Etter kvart som livri rotnar skil lyset seg ut og flyt upp til yta. Det øvste laget er gult på lìt og med mild smak, medan [[Hn/Korg (lyse)|korgen]], eller botnfallet, er brunt med vond smak og lukt.<ref>{{Citation|title=Sunt i 150 år|url=https://www.tu.no/artikler/sunt-i-150-ar/266869|website=Tu.no|date=2004-05-06|accessdate=2020-12-04|language=nb}}</ref> Korgen hev vore nytta til å smyrja [[Lunnar|lunnane]] utanfyre [[naust]], sidan han er tjukkare en det finare lyset.<ref>{{Citation|title=Nordlandsbåten og Åfjordsbåten. B. 1 : Båten i bruk : segling, roing, fisking og vedlikehald ; [teikna av Leidulf Olsrud, Øystein Ormbostad] - Nasjonalbiblioteket|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/dc3f824eb992029e708b74fadd1fad2e?index=1|website=www.nb.no|accessdate=2020-12-04}}</ref> [[Sild|Sildelyse]] vert utvunne med koking, liksom med kvalspìk. == Lyse som lækjeråd == [[Fil:Meny supermarket shelves Tønsberg Norway Möllers tran cod liver oil 2017-09-20.jpg|mini|«Möller's tran». Flaskor med lyse.]] Lyse som lækjeråd, ofte kalla ''medisintran'' (gjenom [[dansk]] frå [[lågtysk]] ''trân''), er eit finare lyse med friskare smak. Dette vert laga med ein nyare metode for utvinning, der ein vermer livri med [[Damp|eim]]. Detta held so fram i 20 minutt til det når 70 grader [[celsius]]. Det var apotekaren [[Peter Möller]] som innførde denne metoden. Som lækjeråd er lyset teke som [[kosttilskot]] og er rikt på [[A-vitamin]], [[D-vitamin]] og [[Umetta feitt|umetta feittsyror]]. Mest av alt er det [[Omega 3|omega 3-feittsyror]] ein fær frå lyset.<ref>{{Citation|title=Apotek 1|url=https://www.apotek1.no/kost-og-ernaering/omega3-og-tran|website=www.apotek1.no|accessdate=2020-12-04|language=nb}}</ref> Som ei fylgja er lyse sét på som eit sunt tilskot til kosten og er endå eitt av få naturlege kjeldor til [[D-vitamin]]. Det vart selt 1,6 millionar flaskor med lyse i [[2009]].<ref>{{Citation|title=Eksperter: – Tran smaker godt|url=https://www.nrk.no/nordland/eksperter_-_-tran-smaker-godt-1.7147854|website=NRK|date=2010-06-01|accessdate=2020-12-04|language=nb-NO|first=Susanne Skjåstad|last=Lysvold|language=nb}}</ref> == Kjeldor == <references /> [[Kategori:Høgnorske flokkar]] 7akkwqe5yqgomteggvsnjaq31onhlbb 3397306 3397305 2022-08-07T00:59:16Z Eiliv 76029 wikitext text/x-wiki {{Nynorsk|nynorsksida=Tran}} [[Fil:Trandamp.jpg|mini|Gamalt brenneverk på Lofoten.]] '''Lyse''' eller '''tran''' er ei [[Olje|olja]] som vert vunni ut av [[fisk]], serleg fiskelivr, eller kvalspìk. Ho hev lange tradisjonar i [[Noreg]] som lampeolja, ofte i [[Hn/Kola|kolor]], eller til å [[Impregnasjon|impregnera]] [[lêr]]. Lyse hev òg vore nytta i måling og verki som laga detta var difor bygde nær fiskedistrikti. Tvo av desse er Grip og Gjøco på [[Nordmøre]]. == Utvinning == Upphavleg kunde lyse koma frå ei rekkja dyr, millom anna [[Kvalar|kval]], [[Selar|sel]] eller [[rossmål]], ved å bræda eller koka ut [[Spekk|spìklaget]].<ref>{{Citation|title=Lærebok i kjemi: serleg for jordbruksskulane - Nasjonalbiblioteket|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/9730108d694a8b64fd917d1acf0fcadd?index=4|website=www.nb.no|accessdate=2020-12-04}}</ref> Den vanlegaste kjelda er [[torsk]] og lyset er frå gamalt utvunne ved å setja store kjer med [[Lever|livr]] ute i [[Sola|soli]]. Etter kvart som livri rotnar skil lyset seg ut og flyt upp til yta. Det øvste laget er gult på lìt og med mild smak, medan [[Hn/Korg (lyse)|korgen]], eller botnfallet, er brunt med vond smak og lukt.<ref>{{Citation|title=Sunt i 150 år|url=https://www.tu.no/artikler/sunt-i-150-ar/266869|website=Tu.no|date=2004-05-06|accessdate=2020-12-04|language=nb}}</ref> Korgen hev vore nytta til å smyrja [[Lunnar|lunnane]] utanfyre [[naust]], sidan han er tjukkare en det finare lyset.<ref>{{Citation|title=Nordlandsbåten og Åfjordsbåten. B. 1 : Båten i bruk : segling, roing, fisking og vedlikehald ; [teikna av Leidulf Olsrud, Øystein Ormbostad] - Nasjonalbiblioteket|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/dc3f824eb992029e708b74fadd1fad2e?index=1|website=www.nb.no|accessdate=2020-12-04}}</ref> [[Sild|Sildelyse]] vert utvunne med koking, liksom med kvalspìk. == Lyse som lækjeråd == [[Fil:Meny supermarket shelves Tønsberg Norway Möllers tran cod liver oil 2017-09-20.jpg|mini|«Möller's tran». Flaskor med lyse.]] Lyse som lækjeråd, ofte kalla ''medisintran'' (gjenom [[dansk]] frå [[lågtysk]] ''trân''), er eit finare lyse med friskare smak. Dette vert laga med ein nyare metode for utvinning, der ein vermer livri med [[Damp|eim]]. Detta held so fram i 20 minutt til det når 70 grader [[celsius]]. Det var apotekaren [[Peter Möller]] som innførde denne metoden. Som lækjeråd er lyset teke som [[kosttilskot]] og er rikt på [[A-vitamin]], [[D-vitamin]] og [[Umetta feitt|umetta feittsyror]]. Mest av alt er det [[Omega 3|omega 3-feittsyror]] ein fær frå lyset.<ref>{{Citation|title=Apotek 1|url=https://www.apotek1.no/kost-og-ernaering/omega3-og-tran|website=www.apotek1.no|accessdate=2020-12-04|language=nb}}</ref> Som ei fylgja er lyse sét på som eit sunt tilskot til kosten og er endå eitt av få naturlege kjeldor til [[D-vitamin]]. Det vart selt 1,6 millionar flaskor med lyse i [[2009]].<ref>{{Citation|title=Eksperter: – Tran smaker godt|url=https://www.nrk.no/nordland/eksperter_-_-tran-smaker-godt-1.7147854|website=NRK|date=2010-06-01|accessdate=2020-12-04|language=nb-NO|first=Susanne Skjåstad|last=Lysvold|language=nb}}</ref> == Kjeldor == <references /> [[Kategori:Høgnorske flokkar]] ged7a4jxng38o02bxzmjjz52gn0qkc2 0 390026 3397335 3309230 2022-08-07T09:50:04Z Ranveig 39 rydda/retta using [[Project:AWB|AWB]] wikitext text/x-wiki {|{{infoboks skip start}} {{infoboks skip karriere | skip flagg={{flagg|Noreg}} | skipsnamn= MS «Corvus» | skipseigar= [[Det Bergenske Dampskibsselskab]] | heimehamn = [[Bergen]] | skipsbyggar=[[Eriksbergs Mekaniska Verkstad]] i Gøteborg i Sverige | verftsnummer=356 | jomfrutur =11. februar 1947 | kjennemerke = LMFV }} {{Infoboks skip mål | type = Lasteskip | tonnasje =1333 [[registertonn|brt]], 702 [[registertonn|nrt]] | daudvekt = 1960 tdw. | lengd = 263,8 fot (80,4 m) | breidd=40,2 fot (12,3 m) | djupgang=14 fot (4,3 m) | effekt= BHK 1175 NHK 287 | framdrift=5-sylindra 2-takts [[Burmeister & Wain]] [[dieselmotor]] (Eriksberg) | fart =12 }} {{infoboks skip karriere | skip flagg={{flagg|Hellas}} | skipsnamn= MS «Manina» | skipseigar= Kenav Shipping Co. S.A. | heimehamn = [[Pireus]] | kjøpt = April 1968 | lagnad = Forliste 1968 }} |} '''MS Corvus''' (kallesignal LMFV) var eit [[motorskip]] bygt i 1947 som lasteskip for [[Det Bergenske Dampskibsselskab]] (BDS). Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å namngje skipa sine etter fenomen og objekt på nattehimmelen. ''Corvus'' er det latinske namnet på stjernebiletet [[Ramnen]]. Skipet var systerskip til {{MS|Vela|1946}} ==Historie== Skipet vart bygt ved [[Eriksbergs Mekaniske Verkstad]] i Gøteborg i Sverige<ref name=sjohistorie>{{cite web|url=https://www.sjohistorie.no/no/skip/6479 |tittel=M/S Corvus|publisher=Sjøhistorie.no|access-date = 24. april 2021}}</ref> og vart levert i februar 1947.<ref>{{cite journal|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018050281016_001 |journal= Skipet | volume = Volum 14 |series = Nr. 2 | title=Det Bergenske Dampskipselskap - del 2 | author = Dag Bakka jr. og Per Alsaker | pages= 34| dato = 1988||publisher=Skipet|location=Rådal|access-date = 10. april 2021}}</ref> Den første prøveturen vart utført i Gøteborg 6. februar og 11. februar gjekk første turen til skipet til [[London]].<ref>{{cite news| title=Havnen |url=https://arkiv.bt.no/ |publisher= [[Bergens Tidende]]|page =3 | date =8. februar 1047 |location=Bergen|access-date = 10. april 2021}}</ref> Etter ein tur mellom [[Middlesborough]] og London gjekk det for første gongen til Bergen i ruta si London - Vest-England - Vestlandet tidleg i mars. Denne ruta omfatta òg anløp i mellom anna Trondheim og Stavanger. Med seg i lasta hadde det mellom anna vassleidningsrøyr. Sidan det hadde vore for mykje is i Gøteborg tidleg i februar, vart det ikkje utført ein skikkeleg testtur før det var komen til Bergen. Det vart då oppnådd ein toppfart på 13,3 knop.<ref>{{cite news| title=Bergenskes m.s. «Corvus»' prøvetur |url=https://arkiv.bt.no/ |publisher= [[Bergens Tidende]]|page =7 | date =11. mars 1947 |location=Bergen|access-date = 10. april 2021}}</ref> I juni 1948 gjekk «Corvus» i Nederlandruta til [[Amsterdam]], [[Rotterdam]] og Belgia, før det i juli og august 1948 gjekk til Frankrike med [[rogn]] og [[tran]]. I september var det attende i Londonruta. Mandag 17. september 1951 låg «Corvus» oppankra i [[Gravesend]] i England, då det kolliderte med det svenske skipet «Fenja». Ingen av skipa fekk noko særskild skade,<ref>{{cite news| title=Bergenskes «Corvus» i kollisjon |url=https://arkiv.bt.no/ |publisher= [[Bergens Tidende]]|page =2 | date = 18. september 1951|location=Bergen|access-date = 11. april 2021}}</ref> men Corvus mista babord [[anker]] og kjetting. Begge delar vart henta opp att av ein hamnebåt frå London. «Corvus» fekk òg ein mindre skade midtskips på styrbord side, og gjekk opp [[Themsen]] til Mark Browns verft for reparasjon. 25. september gjekk det vidare frå London til Middelsborough.<ref>{{cite news| title= «Corvus»' havariskade reparert |url=https://arkiv.bt.no/ |publisher= [[Bergens Tidende]]|page = 2| date = 21. september 1951|location=Bergen|access-date = 11. april 2021}}</ref> 11. juli 1953 kolliderte «Corvus» med [[London Bridge]] på veg oppover [[Themsen]]. Skipete hadde akkurat passert [[Tower Bridge]] og var kring 200 meter frå London Bridge, og skulle gå mot Chamberlainkaien. Der sette det seg fast i mudderet og då det prøvde å kome seg laus sjølv, svinga det rundt og råka den midtre brustøtta, der det vart klemt fast.<ref>{{cite news| title=«Corvus» ble sist i forrige uke... |url=https://arkiv.bt.no/ |publisher= [[Bergens Tidende]]|page = 3| date = 13. juli 1953|location=Bergen|access-date = 12. april 2021}}</ref> Skipet måtte ha assistanse frå fire slepebåtar som fekk det laus att etter nokre timar.<ref>{{cite news| title= «Corvus» berører London Bridge |url=https://arkiv.bt.no/ |publisher= [[Bergens Tidende]]|page = 9| date = 11. juli 1953|location=Bergen|access-date = 12. april 2021}}</ref> Skadane var berre på overdekket, særskild på brudekket, og vart reparerte ved [[Laksevåg mekaniske verksted]] i slutten av juli.<ref>{{cite news| title=På havnen |url=https://arkiv.bt.no/ |publisher= [[Bergens Tidende]]|page =2 | date =23. juli 2021 |location=Bergen|access-date = 12. april 2021}}</ref> Ferdig på verkstaden drog skipet vidare til Trondheim og på veg sørover att var det igjen utsett for eit uhell, då det gjekk på grunn i Hindøysundet ved [[Atløyna]]. Rormannen hadde etter ordre frå losen gjeve babord ror, men då skipet kom over særs raskt, spurte han losen om han hadde gjeve for mykje ror, noko losen svara nei på. Losen kontrollerte det ikkje sjølv, då han trudde andrestyrmannen gjorde dette. Skipet fekk dermed eine staken i sundet på feil side og råka grunnen. Skipet vart lekk i [[forpigg]]en, men kunne halde fram reisa til Bergen, der det var framme kl. 09 om morgonen.<ref>{{cite news| title=For meget babord ror |url=https://arkiv.bt.no/ |publisher= [[Bergens Tidende]]|page =2 | date =11. august 1953 |location=Bergen|access-date = 12. april 2021}}</ref> «Corvus» måtte dermed attende til verkstaden og gjekk denne gongen i tørrdokken for å utbetre skadane. Det vart liggande her fram til starten av oktober, då det var attende i London-ruta. I 1960 vart London-ruta slått saman med ruta til Rotterdam og Antwerpen og den første turen «Corvus» hadde til Rotterdam var i juli dette året. Andre juledag 1960 kolliderte «Corvus» med Haugesundsskipet {{MS|Tonjer}} ved Strandkaien i [[Stavanger]]. «Corvus» skulle legge til aktanfor «Tonjer», som alt låg til kai, men reverseringa til «Corvus» svikta og ho rende inn i «Tonjer» akterut og gjorde stor skade på skipet. [[Skansekledning]]a til «Tonjer» vart lagt flat og oppstandarane i hjørnet av bildekket vart knekt kraftig innover. Skipet fekk òg lekkasje og kunne ikkje hadde fram ruta si til [[Haugesund]]. «Corvus» fekk eit hol like bak stamnen og to lange flenger vidare aktanover, like over vasslinja, slik at det ikkje skulle mykje sjø til for at vatnet ville trengje inn. Etter å ha råka «Tonjer» heldt «Corvus» fram innover Vågen og ein frykt at det òg skulle råke [[Stavangerske Dampskibsselskab]] sitt {{MS|Kvitsøy}} som låg ved Skagenkaien, men ein klarte å stoppe skipet før det kom så langt.<ref>{{cite news| title=«Corvus» rente inn i «Tonjer» i Stavanger |url=https://arkiv.bt.no/ |publisher= [[Bergens Tidende]]|page =3 | date =27. desember 1960 |location=Bergen|access-date = 17. april 2021}}</ref> Etter å ha blitt tetta fortsette «Corvus» til Bergen den 29. desember. 4. januar 1962 var «Corvus» i ein ny kollisjon. Denne gongen kolliderte det med det nederlandske lasteskipet «Steenkerk» i kanalen nær [[Amsterdam]]. «Corvus» fekk skade midtskips på styrbord side og gjekk inn til Amsterdam. Skipet hadde ikkje behov for å reparere skadane der og då og kunne halde fram i ruta.<ref>{{cite news| title=«Corvus» i kollisjon |url=https://arkiv.bt.no/ |publisher= [[Bergens Tidende]]|page =8 | date =5. januar 1962 |location=Bergen|access-date = 17. april 2021}}</ref> I januar 1964 vart «Corvus» erstatta i ruta til Nederland og London av {{MS|Vela|1946}}, og «Corvus» gjekk til Oslo for å gå inn i kystgodsruta til Kirkenes. 20. mars 1965 gjekk «Corvus» på grunn kring 100 meter frå dampskipskaien i [[Kjøllefjord]] i Finnmark. Skipet skulle legge til kai, men vart teken av snøkavene og sterk vind då uhellet skjedde. Skipet kom av for eiga maskin og trengde ikkje assistanse. Skipet fekk heller ikkje skade.<ref>{{cite news| title=Bergensbåt på grunn ved Kjøllefjord |url=https://arkiv.bt.no/ |publisher= [[Bergens Tidende]]|page =6 | date =22. mars 1965 |location=Bergen|access-date = 17. april 2021}}</ref> ===Fire kollisjonar i 1966=== 5. mars 1966 kolliderte «Corvus» med [[Koparvik]]-skipet {{DS|Bergsvik}} nær Mefjordbåen ved [[Moss]]. «Corvus» gjekk ut frå Moss midt på natta og følgde den vanlege leia sørover. På grunn av is i fjorden gjorde dei ein liten sving mot styrbord og det vart oppdaga to prikkar på radaren eit par nautiske mil forut, men det var ingen lys å sjå, og dei såg heller ikkje [[Fuglehuk fyr]]. Då det næraste fartøyet var 1 nautisk mil unna vart det gjeve tåkesignal. Fartøyet kom nærmare om babord og losen var stadig ute på babord bruvengje for å sjå etter det. Til slutt såg han eit kvitt lys og sa «Der har me han. Det går fint». Samstundes oppdaga dei det grøne lyset frå «Bergsvik», det andre skipet. Det vart slått fullt akterover og roret dreidde heilt babord, men kollisjonen var ikkje til å unngå. Ombord på «Bergsvik» var skipperen og maskinassistenten, som hadde følgd «Corvus» på radaren og meinte dei kom til å gå klar, før dei brått såg «Corvus» kome ut av tåka rett mot dei. Dei rakk begge å kome seg ut på dekk, men kollisjonen var så kraftig av skipet sokk under føtene på dei. Dei klamra seg ei kort stund til masta, før skipet gjekk ned med akterskipet først. «Corvus» stoppa maskinen og tente dekkslysa. Dei kasta ei line til dei som låg i sjøen og fekk sjøsett ein livbåt, slik at begge to vart berga. Det vart òg sendt ut naudmelding på radio, som {{MS|Basel}} og Tjøme Radio svarte på. Det var fire personar til ombord på «Bergsvik», men etter kvart vart drivisen for tett og livbåten måtte gje opp leitinga etter dei. Leitinga heldt fram med lyskastar og [[aldislampe]] frå «Corvus». Då det vart konstatert lekkasje i luke 1 på «Corvus», måtte dei overlate leitinga til ein taubåt som var komen ut, og «Corvus» gjekk inn att til Moss.<ref>{{cite news| title=«Corvus» og «Bergsvik» fulgte hinannen på radarskjermene |url=https://arkiv.bt.no/ |publisher= [[Bergens Tidende]]|page = 6| date = 8. mars 1966|location=Bergen|access-date = 24. april 2021}}</ref> «Bergsvik» gjekk ned med fire personar ombord, mellom anna eit ektepar. Dei fire låg truleg og sov.<ref>{{cite news| title= Ektepar fra Austrheim omkom med «Bergsvik»|url=https://arkiv.bt.no/ |publisher= [[Bergens Tidende]]|page =1 | date =7. mars 1966 |location=Bergen|access-date = 17. april 2021}}</ref> Ei veke seinare var «Corvus» i Oslo og lossa for Antwerpen i ei ekstrarute, før det heldt fram i kystruta til Nord-Noreg. I januar 1967 vart losen ombord på «Corvus» dømd til å betale 200 kroner for å ha overtredd sjøvegsreglane. Han sørgde i følgje retten ikkje for å redusere farten eller leggje om kursen nok til å unngå kollisjonen.<ref>{{cite news| title= Losen på «Corvus» får bot på kr. 200|url=https://arkiv.bt.no/ |publisher= [[Bergens Tidende]]|page = 8| date =18. januar 1967 |location=Bergen|access-date = 23. april 2021}}</ref> Berre ein månad seinare var «Corvus» igjen i ein kollisjon som førte til at nok eit skip sokk. Kollisjonen skjedde på [[Hjeltefjorden]] natt til [[skjertorsdag]] 7. april 1966. Frakteskipet {{MS|Vona}} skal ha fått roret sett fast slik at det ikkje lystra manøvreringa. Rormannen skal ha sagt før samanstøyten at skuta var så tung på roret. Føraren hadde vore nede i maskinrommet og då han kom opp att så han ein mørk skugge på babord side. Avstanden var då mindre enn 10 meter. Han ropte til rormannen: «Ser du ikkje båten då!» og drog roret mot styrbord, medan rormannen slo ned farten. Dei to fartøya møttes babord mot babord. Både føraren og rormannen var i styrehuset då kollisjonen skjedde, og begge vart slengt framover slik at føraren fekk eit slag i hovudet. «Corvus» sette raskt ein livbåt på vatnet og dei to vart teken ombord. I sjøforklaringa meinte føraren på «Vona» at rormannen burde ha sett «Corvus» tidlegare. Det var måneskin og stille vêr då ulukka skjedde.<ref>{{cite news| title=Roret satte seg fast! |url=https://arkiv.bt.no/ |publisher= [[Bergens Tidende]]|page = 28| date =19. april 1966 |location=Bergen|access-date = 23. april 2021}}</ref> Føraren hadde ein teori om at noko hadde sett seg fast i rorkjettingen under lossing på [[Hellesøy]], men det kom òg fram i sjøforklaringa at rormannen i løpet av dagen hadde drukke sju flasker pils og må ha vore tydeleg påverka.<ref>{{cite news| title=«Roret satte seg fast!» |url=https://arkiv.bt.no/ |publisher= [[Bergens Tidende]]|page =8 | date =20. april |location=Bergen|access-date = 23. april 2021}}</ref> «Corvus» fekk ikkje store skadar og fortsette i ruta si. 1966 var eit dårleg år for «Corvus» og 12. september kolliderte det med kaien i [[Melbu]] i Vesterålen då det skulle legge til kai på veg sørover frå [[Harstad]]. Reverseringa virka ikkje og råka den nybygde ferjekaien i Melbu med stor kraft. Baugen råka brukaret til brua på ferjekaien, slik at denne måtte førast opp på ny. På veg mot kaien hadde «Corvus» òg råka borti kvalfangaren «Vestfjord» og slengt denne unna med nokre skadar i [[davit]]ane og i hekken. Ferjekaien var klar til å takast i bruk same veka som kollisjonen, men måtte no setjast på vent. «Corvus» fekk ein kraftig bulk i baugen<ref>{{cite news| title= «Corvus» mot kai i Melbu - fikk stor bulk i baugen|url=https://arkiv.bt.no/ |publisher= [[Bergens Tidende]]|page =6 | date =12. april 1966 |location=Bergen|access-date = 17. april 2021}}</ref> og gjekk til Stavanger for reparasjon. Skaden på ferjekaien vart taksert til ein halv million kroner.<ref>{{cite news| title=«Corvus» gjorde skade for en halv million |url=https://arkiv.bt.no/ |publisher= [[Bergens Tidende]]|page =1 | date =29. september 1966 |location=Bergen|access-date = 23. april 2021}}</ref> Ulukkene i 1966 var ikkje over med dette og «Corvus» rende eit tredje fartøy i senk 25. november dette året. Denne gongen var det frakteskuta {{MS|Margit}} frå Moss som vart råka i [[Raftsundet]]. Frakteskuta låg med motorstopp midt i leia, og med hjelpemotoren òg i uorden var det mørklagt. «Corvus» såg derfor ikkje skuta før det var for seint. Det gjekk berre 15 minutt frå kollisjonen til «Margit» sokk, men mannskapet på fem vart berga.<ref>{{cite news| title=«Corvus» i kollisjon med mørklagt fartøy |url=https://arkiv.bt.no/ |publisher= [[Bergens Tidende]]|page =9 | date =28. november 1966 |location=Bergen|access-date = 23. april 2021}}</ref> Losen Anders Hummelsund på «Corvus» stupte i sjøen for å bemanne ein robåt som vart sett på vatnet etter kollisjonen. Mannskapet på «Corvus» valde å setje denne robåten på vatnet i staden for dei vanlege livbåtane for å spare tid. Maskinen på «Margit» skal ha byrja å fuske like etter dei hadde passert den trongaste passasjen i sundet ved Store Molla. «Margit» var bygd i 1962 og hadde ikkje kontinuerleg vakt i maskinen. Maskinisten vart vekt og sendt i maskinrommet og etter somme undersøkingar var dei blitt samde om at det var skit i dagtanken som var årsaka til at maskinen stoppa. Dei fekk kopla til batteri, men alle naudlysa svikta. Då arbeidet på å reparere skaden i maskinen tok til, vart skipet råka av «Corvus». Etter kort tid fekk skipet slagside og mannskapet gjekk frå borde i all hast, utan personlege eigedelar eller skipspapir.<ref>{{cite news| title=«Corvus» rente i senk frakteskute uten lys |url=https://arkiv.bt.no/ |publisher= [[Bergens Tidende]]|page =1 & 14 | date =30. november 1966 |location=Bergen|access-date = 23. april 2021}}</ref> «Corvus» fekk igjen berre små skadar og fortsette i ruta. ===Lagnad=== I midten av mars 1967 vart «Corvus» teken ut av kystgodsruta og gjekk i opplag i Bergen ut året og inn i 1968. 27. mars 1968 vart det annonsert at det greske reiarlaget Kenav Shipping Co. S.A. i [[Pireus]] hadde kjøpt «Corvus» og {{MS|Vela|1946}} av BDS. Det vart omdøypt «Manina». 6. april la «Manina» ut frå Bergen for siste gongen, men natt til 8. april grunnstøytte det ved [[Orknøyane]] på veg til [[Glasgow]] og sokk ved Stack Skerry. Det var tung sjø og dårleg vêr då ulukka skjedde. Det vart sendt ut melding om at skipet vart forlate, og det svenske skipet {{MS|Vassijaure}} deltok i leitinga etter sakna og tok opp tolv av mannskapet, medan to var sakna.<ref>{{cite news| title=Ex-«Corvus» grunnstøtt - to er savnet |url=https://arkiv.bt.no/ |publisher= [[Bergens Tidende]]|page = 1| date = 8. april 1968|location=Bergen|access-date = 23. april 2021}}</ref> Sju av dei som vart teken ombord var allereie omkomne, slik at ni personar totalt omkom i ulukka.<ref>{{cite news| title=Bare fem reddet i live fra «Manina» |url=https://arkiv.bt.no/ |publisher= [[Bergens Tidende]]|page = 6| date = 9. april 1968|location=Bergen|access-date = 23. april 2021}}</ref> ==Skipet== Tonnasjen til skipet var ved levering 1&nbsp;333 [[registertonn|brt]], 702 [[registertonn|nrt]] og lasteevna var 1&nbsp;960 [[dødvekttonn]]. Volumet i lasterommet var 3064&nbsp;[[kubikkmeter|m³]] der 427&nbsp;m³ var . Hovudmaskinen var ein 5-sylindra 2-takts Burmeister & Wain [[dieselmotor]], levert av Eriksberg. Oppgjeven yting var 1&nbsp;175 [[Hestekraft|bHk]] (bremsande hestekrefter) og 287 nominelle hestekrefter som gav ein toppfart på 12 [[knop]].<ref name=sjohistorie/> Skipet vart bygt med ein ny propelltype, «Kamera»-propellen, som vart utvikla ved [[Karlsbergs mekaniske verkstad]]. Det nyskapande ved propellen var at propellvengjene var regulerbare, som måtte til for raskare omstilling.<ref>{{cite news| title=Bergenskes «Corvus» tiltrer sin jomfrureise over helgen |url=https://arkiv.bt.no/ |publisher= [[Bergens Tidende]]|page =1 | date =8. februar 1947 |location=Bergen|access-date = 10. april 2021}}</ref> Skipet fekk i 1951 sett inn radar. ==Sjå òg== *[[Flåten til Det Bergenske Dampskibsselskab]] ==Kjelder== {{refstart}} *Mange av ruteskildringane er henta frå søk i [https://arkiv.bt.no/ arkivet til Bergens Tidende] under små, korte notisar kalla «Skipsetterretninger». {{refslutt}} {{fotnoteliste|2}} {{BDS}} {{Autoritetsdata}} {{DEFAULTSORT:Corvus (1947)}} [[Kategori:Norske motorskip]] [[Kategori:Norske lasteskip]] [[Kategori:BDS-eigde fartøy]] [[Kategori:Skip bygde ved Eriksbergs Mekaniska Verkstad]] [[Kategori:Skip frå 1947]] [[Kategori:Forlis i 1968]] [[Kategori:Forlis i Skottland]] c9wfp1i1cqml8jb66zl7vlcjiobyk6g 0 393703 3397304 3397265 2022-08-06T23:12:09Z 90sveped 53941 Attenderulla endring gjord av [[Special:Contributions/95.24.200.26|95.24.200.26]] ([[User talk:95.24.200.26|diskusjon]]) til siste versjonen av [[User:90sveped|90sveped]] wikitext text/x-wiki {{framtidig hending}} {{Infoboks Eurovision Song Contest | namn = Eurovision Song Contest 2022 | offisiell tittel = 66. Eurovision Song Contest | semifinale 1 = 10. mai 2022 | semifinale 2 = 12. mai 2022 | finalen = 14. mai 2022 | stad = [[Pala Alpitour]] i [[Torino]] i [[Italia]]<ref name=Torino2022/> | programleiar = [[Laura Pausini]]<br>[[Alessandro Catellan]]<br>[[Artisten Mika|Mika]] | kringkastar = | semifinale 1 varigskap = | semifinale 2 varigskap = | finalen varigskap = | opningsnummer i semifinale 1 = | opningsnummer i semifinale 2 = | opningsnummer i finalen = | pausenummer i semifinale 1 = | pausenummer i semifinale 2 = | pausenummer i finalen = | vinnar = {{flaggESC|Ukraina}} med «[[Stefanija av Kalush Orchestra|Stefanija]]» av [[Kalush Orchestra]] | røystesystem = | antal bidrag = 40<ref name=41land/> | debuterte= | attende = {{FlaggESC|Armenia}}<br>{{FlaggESC|Montenegro}} | trekte seg = | diskvalifisert = | ikkje med = {{FlaggESC|Russland}} | null poeng = | kart = | karttekst= | kart2= | karttekst2= | førre = [[Eurovision Song Contest 2021|Rotterdam 2021]] | neste = ''[[Eurovision Song Contest 2023|2023]]'' }} '''Eurovision Song Contest 2022 (ESC 2022)''', offisielt '''66. Eurovision Song Contest''', vil vere den 66. gongen [[Eurovision Song Contest]] vert arrangert. Tevlinga vert arrangert i [[Pala Alpitour]] i [[Torino]] i [[Italia]], etter at [[Måneskin]] vann tevlinga i [[Eurovision Song Contest 2021|2021]] med songen «[[Zitti e buoni]]».<ref name=Torino2022>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/turin-to-host-eurovision-2022|tittel=Turin, Italy, to host the 66th Eurovision Song Contest in May 2022 🇮🇹|besøksdato=2021-10-08|dato=2021-10-08|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> Dette vert den tredje gongen Italia arrangerer tevlinga, etter at landet var vertskap for tevlinga i [[Eurovision Song Contest 1965|1965]] og [[Eurovision Song Contest 1991|1991]]. Semifinalane vert arrangerte 10. og 12. mai, medan finalen vert arrangert 14. mai.<ref name=Torino2022/> Programleiarane for tevlinga er [[Laura Pausini]], [[Alessandro Catellan]] og [[Artisten Mika|Mika]].<ref name="Hosts">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-2022-hosts|tittel=Eurovision 2022 Hosts: Laura Pausini, Alessandro Catellan and Mika 🇮🇹|besøksdato=2022-02-02|dato=2022-02-02|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> 40 land skal deltake i Eurovision Song Contest i 2022.<ref name=41land>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/41-countries-for-2022|tittel=REVEALED: the 41 countries joining Eurovision in Turin 2022 🇮🇹|besøksdato=2021-10-20|dato=2021-10-20|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> [[Russland i Eurovision Song Contest|Russland]] skulle opphavleg ha delteke i Torino, men 25. februar 2022 vart landet utestengt frå tevlinga som følgje av den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/a/195827986/|tittel=Internasjonal fordømmelse av Russlands angrep mot Ukraina|besøksdato=2022-02-25|dato=2022-02-24|etternavn=NTB|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/rampelys/musikk/i/Jx2kLj/russland-utestenges-fra-eurovision-song-contest|tittel=Russland utestenges fra Eurovision Song Contest|besøksdato=2022-02-25|dato=2022-02-25|språk=en-gb|verk=VG.no}}</ref> == Bakgrunn == Italia vann [[Eurovision Song Contest 2021]] i [[Rotterdam]] i [[Nederland]] med «Zitti e buoni» og gruppa Måneskin. Dette var tredje gongen Italia vann tevlinga, etter at [[Gigliola Cinquetti]] vant i [[Eurovision Song Contest 1964|1964]] med «[[Non ho l'età]]» og [[Toto Cutugno]] i [[Eurovision Song Contest 1990|1990]] med «[[Insieme: 1992]]». Som vinnar av 2021-tevlinga, vann Italia også retten til å arrangere Eurovision Song Contest i 2022. Dette vert den tredje gongen landet arrangerer Eurovision Song Contest. Tevlinga vert arrangert av den italienske ålmennkringkastaren [[Radiotelevisione Italiana|Rai]] i samarbeid med [[Den europeiske kringkastingsunionen]]. == Format == === Produksjon === Eurovision Song Contest 2022 vert produsert av den italienske ålmennkringkastaren [[RAI|Radiotelevisione italiana]] (Rai), i samarbeid med [[Den europeiske kringkastingsunionen|EBU]]. Claudio Fasulo og Simona Martorelli er sjefsprodusentar, mens Cristian Biondani og Duccio Forzano er produsentar for deo tre direktesendingane.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovoix.com/2021/12/27/eurovision-2022-directors-for-the-contest-revealed/|tittel=🇮🇹 Eurovision 2022: Directors for the Contest Revealed|besøksdato=2022-01-22|dato=2021-12-27|fornavn=James|etternavn=Washak|språk=en-GB|verk=Eurovoix}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.eurofestivalnews.com/2021/12/27/eurovision-2022-regia-duccio-forzano/|tittel=Eurovision 2022: in regia ci sarà Duccio Forzano (e non poteva andarci meglio di così!)|besøksdato=2022-01-22|dato=2021-12-27|fornavn=Beppe|etternavn=Dammacco|språk=it-IT}}</ref> === Slagord, logo og visuelt design === Slagordet for Eurovision Song Contest 2022, ''The Sound of Beauty'' (''ljoden av venleik''), vart offentliggjord 21. januar 2022. Det visuelle designet vart presentert under ein pressekonferanse 24. januar 2022.<ref name="TSoB">{{Cite web|url=https://eurovision.tv/story/the-sound-of-beauty|title=Eurovision Song Contest 2022 theme revealed: The Sound of Beauty 🇮🇹|date=21. januar 2022|website=[[Eurovision.tv]]|publisher=[[European Broadcasting Union]]|url-status=live|access-date=21. januar 2022}}</ref> Den 22. november 2021 kunngjorde det Roma-baserte studioet Atelier at Rai hadde vald dei til å designe scena for tevlinga. Studioet har gjort liknande oppdrag tidlegare, blant anna [[Festival della Canzone Italiana di Sanremo|Sanremo-festivalen]] i 2013 og 2019.<ref>{{Cite web|last=Granger|first=Anthony|date=2021-11-27|title=Eurovision 2022: Atelier Francesca Montinaro Selected to Design Stage For Eurovision|url=https://eurovoix.com/2021/11/27/eurovision-2022-atelier-francesca-montinaro-stage/|access-date=2021-11-27|website=Eurovoix|language=en-GB}}</ref> Dette er fyrste gongen sidan 2016 at scenedesignet i Eurovision vert utført av nokon andre enn den tyske designaren Florian Wieder.<ref>{{Cite web|last=Davidović|first=Nikola|date=2021-11-27|title=Eurovision 2022: la scenografia del palco sarà realizzata da Atelier Francesca Montinaro|url=https://eurovisionin.com/eurovision-2022-la-scenografia-del-palco-sara-realizzata-da-atelier-francesca-montinaro-2/|access-date=2021-11-27|website=EIN|language=it-IT}}</ref><ref>{{Cite web|last=Zefteridis|first=Giorgos|date=2021-11-27|title=Eurovision 2022: Studio "Atelier Francesca Montinaro" stage designers for Eurovision 2022!|url=https://eurovisionfun.com/en/2021/11/eurovision-2022-studio-atelier-francesca-montinaro-stage-designers-for-eurovision-2022/|access-date=2021-11-27|website=Eurovision Fun|language=en-US}}</ref> === Programleiarar === I eit intervju med det italienske nyheitsbyrået [[Agenzia Nazionale Stampa Associata|ANSA]] i desember 2021 stadfesta Stefano Coletta, kanalsjef i [[Rai 1]], at programleiarane for Eurovision Song Contest 2022 skulle offentleggjerast under [[Festival della Canzone Italiana di Sanremo|Sanremo-festivalen]] 2022.<ref>{{Cite web|last=Granger|first=Anthony|date=2021-12-03|title=Eurovision 2022: Hosts to be Revealed After Sanremo|url=https://eurovoix.com/2021/12/03/eurovision-2022-hosts-revealed-after-sanremo/|access-date=2021-12-03|website=Eurovoix|language=en-GB}}</ref> Under Sanremo-festivalens andre show 2. februar 2022 stadfesta [[Radiotelevisione italiana|Rai]] at dei internasjonalt kjende artistane [[Laura Pausini]] og [[Artisten Mika|Mika]], samt tv-personlegdomen [[Alessandro Cattelan]] vert programleiarar for Eurovision Song Contest 2022.<ref name="Hosts"/> === Andre hendingar === I tillegg til dei to semifinalane og finalen vert det fleire andre tilstellingar i Torino under Eurovision-veka. Den faste Eurovision-landsbyen, ''Eurovision Village'', blir tevlingas offisielle festivalområde for besøkjande, fans og delegasjonar. Landsbyen skal etter planen liggje på [[Parco del Valentino]], og her skal det haldast ei rekkje konsertar og tevlingar i dagane før finalen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.eurofestivalnews.com/2022/02/25/eurovision-2022-eurovillage-parco-valentino/|tittel=Eurovision 2022: Eurovillage al Parco del Valentino|besøksdato=2022-02-26|dato=2022-02-25|fornavn=Federico|etternavn=Rossini|språk=it-IT|sitat=Eurofestival News}}</ref> == Deltakande land == === Semifinale 1 === Sytten land deltek i den fyrste semifinalen tysdag 10. mai 2022 klokka 21:00 [[Sentraleuropeisk tid|CEST]]. Dei ti beste bidraga kvalifiserer seg til finalen. Dei førehandskvalifiserte landa [[Frankrike i Eurovision Song Contest|Frankrike]] og [[Italia i Eurovision Song Contest|Italia]] skal framføre og røyste i denne semifinalen.<ref name=TrekningSF>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-2022-semi-finals|tittel=Eurovision 2022: Which Semi-Final is your country performing in? 🇮🇹|besøksdato=2022-01-25|dato=2022-01-25|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> [[Russland i Eurovision Song Contest|Russland]] skulle opphavleg ha delteke som det attande landet i denne semifinalen, men 25. februar 2022 vart det utestengt frå tevlinga som følgje av den russiske invasjonen av Ukraina dagen før.<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/a/195827986/|tittel=Internasjonal fordømmelse av Russlands angrep mot Ukraina|besøksdato=2022-02-25|dato=2022-02-24|etternavn=NTB|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/rampelys/musikk/i/Jx2kLj/russland-utestenges-fra-eurovision-song-contest|tittel=Russland utestenges fra Eurovision Song Contest|besøksdato=2022-02-25|dato=2022-02-25|språk=en-gb|verk=VG.no}}</ref> Under er deltakarane i den fyrste semifinalen i rekkefølgja dei skal opptre.<ref name=Startnummer>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-2022-semi-final-running-order|tittel=Eurovision Song Contest 2022 Semi-Final running orders revealed!|besøksdato=2022-03-29|dato=2022-03-29|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/turin-2022/first-semi-final|tittel=First Semi-Final of Turin 2022|besøksdato=2022-03-29|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> {| class=wikitable |- ! # !! Land<ref name=41land/> !! Artist !! Song !! Språk !! Omsetjing !! Plass !! Poeng |- | align="center" |01 ||{{FlaggESC|Albania}} || [[Ronela Hajati]] || «[[Sekret av Ronela Hajati|Sekret]]» || [[Albansk]] og [[engelsk]] || ''Hemmeleg'' | align="center" | 12 | align="center" | 58 |- | align="center" |02 ||{{FlaggESC|Latvia}} || [[Citi Zēni]] || «[[Eat Your Salad]]» || [[Engelsk]] || ''Et salaten din'' | align="center" | 14 | align="center" | 55 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |03 ||{{FlaggESC|Litauen}} || [[Monika Liubinaitė|Monika Liu]] || «[[Sentimentai]]» || [[Litauisk]] || ''Kjensler'' | align="center" | 7 | align="center" | 159 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |04 ||{{FlaggESC|Sveits}} || [[Marius Bear]] || «[[Boys Do Cry]]» || [[Engelsk]] || ''Gutar græt'' | align="center" | 8 | align="center" | 118 |- | align="center" |05 ||{{FlaggESC|Slovenia}} || [[Last Pizza Slice|LPS]] || «[[Disko av LPS|Disko]]» || [[Slovensk]] || ''Disko'' | align="center" | 17 | align="center" | 15 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |06 ||{{FlaggESC|Ukraina}} || [[Kalush Orchestra]] || «[[Stefanija av Kalush Orchestra|Stefanija]]» || [[Ukrainsk]] || ''Stefania'' | align="center" | 1 | align="center" | 337 |- | align="center" |07 ||{{FlaggESC|Bulgaria}} || [[Intelligent Music Project]] || «[[Intention av Intelligent Music Project|Intention]]» || [[Engelsk]] || ''Intensjon'' | align="center" | 16 | align="center" | 29 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |08 ||{{FlaggESC|Nederland}} || [[Stien den Hollander|S10]] || «[[De diepte]]» || [[Nederlandsk]] || ''Djupet'' | align="center" | 2 | align="center" | 221 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |09 ||{{FlaggESC|Moldova}} || [[Zdob și Zdub]] og [[Frații Advahov]] || «[[Trenulețul]]» || [[Rumensk]] og [[engelsk]] || ''Tog'' | align="center" | 8 | align="center" | 154 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |10 ||{{FlaggESC|Portugal}} || [[Mariana Secca|Maro]] || «[[Saudade, saudade]]» || [[Engelsk]] og [[portugisisk]] || ''Lengsle, lengsle'' | align="center" | 4 | align="center" | 208 |- | align="center" |11 ||{{FlaggESC|Kroatia}} || [[Mia Dimšić]] || «[[Guilty Pleasure av Mia Dimšić|Guilty Pleasure]]» || [[Engelsk]] og [[kroatisk]] || ''Skuldig nyting'' | align="center" | 11 | align="center" | 75 |- | align="center" |12 ||{{FlaggESC|Danmark}} || [[Reddi|REDDI]] || «[[The Show av Reddi|The Show]]» || [[Engelsk]] || ''Showet'' | align="center" | 13 | align="center" | 55 |- | align="center" |13 ||{{FlaggESC|Austerrike}} || [[Lum!x|LUM!X]] med [[Pia Maria]] || «[[Halo av LUM!X med Pia Maria|Halo]]» || [[Engelsk]] || ''Glorie'' | align="center" | 15 | align="center" | 42 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |14 ||{{FlaggESC|Island}} || [[Sigga, Beta og Elín]] || «[[Með hækkandi sól]]» || [[Islandsk]] || ''Med stigande sol'' | align="center" | 10 | align="center" | 103 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |15 ||{{FlaggESC|Hellas}} || [[Amanda Tenfjord]] || «[[Die Together]]» || [[Engelsk]] || ''Døy saman'' | align="center" | 3 | align="center" | 211 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |16 ||{{FlaggESC|Noreg}} || [[Subwoolfer]] || «[[Give That Wolf a Banana]]» || [[Engelsk]] || ''Gje den ulven ein banan'' | align="center" | 6 | align="center" | 177 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |17 ||{{FlaggESC|Armenia}} || [[Rosa Kostandjan|Rosa Linn]] || «[[Snap av Rosa Linn|Snap]]» || [[Engelsk]] || ''Klikke'' | align="center" | 5 | align="center" | 187 |- |} === Semifinale 2 === Atten land deltek i den andre semifinalen torsdag 12. mai 2022 klokka 21:00 [[Sentraleuropeisk tid|CEST]]. Dei ti beste bidraga kvalifiserer seg til finalen. Dei førehandskvalifiserte landa [[Spania i Eurovision Song Contest|Spania]], [[Storbritannia i Eurovision Song Contest|Storbritannia]] og [[Tyskland i Eurovision Song Contest|Tyskland]] skal framføre og røyste i denne semifinalen.<ref name=TrekningSF>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-2022-semi-finals|tittel=Eurovision 2022: Which Semi-Final is your country performing in? 🇮🇹|besøksdato=2022-01-25|dato=2022-01-25|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> Under er deltakarane i den andre semifinalen i rekkefølgja dei skal opptre.<ref name=Startnummer/><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/turin-2022/second-semi-final|tittel=Second Semi-Final of Turin 2022|besøksdato=2022-03-13|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> {| class=wikitable |- ! # !! Land<ref name=41land/> !! Artist !! Song !! Språk !! Omsetjing !! Plass !! Poeng |- bgcolor=navajowhite | align="center" |01 ||{{FlaggESC|Finland}} || [[The Rasmus]] || «[[Jezebel av The Rasmus|Jezebel]]» || [[Engelsk]] || ''—'' | align="center" | 7 | align="center" | 162 |- | align="center" |02 ||{{FlaggESC|Israel}} || [[Michael Ben-David]] || «[[I.M av Michael Ben-David|I.M]]» || [[Engelsk]] || ''Eg er'' | align="center" | 13 | align="center" | 61 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |03 ||{{FlaggESC|Serbia}} || [[Konstrakta]] || «[[In corpore sano]]» || [[Serbisk]] og [[latin]] || ''I ein sunn kropp'' | align="center" | 3 | align="center" | 237 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |04 ||{{FlaggESC|Aserbajdsjan}} || [[Nadir Rüstəmli]] || «[[Fade to Black av Nadir Rüstəmli|Fade to Black]]» || [[Engelsk]] || ''Vert svart'' | align="center" | 10 | align="center" | 96 |- | align="center" |05 ||{{FlaggESC|Georgia}} || [[Circus Mircus]] || «[[Lock Me In]]» || [[Engelsk]] || ''Lås meg inn'' | align="center" | 18 | align="center" | 22 |- | align="center" |06 ||{{FlaggESC|Malta}} || [[Emma Muscat]] || «[[I Am What I Am av Emma Muscat|I Am What I Am]]» || [[Engelsk]] || ''Eg er kven eg er'' | align="center" | 16 | align="center" | 47 |- | align="center" |07 ||{{FlaggESC|San Marino}} || [[Achille Lauro]] || «[[Stripper av Achille Lauro|Stripper]]» || [[Italiensk]] og [[engelsk]] || ''Strippar'' | align="center" | 14 | align="center" | 50 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |08 ||{{FlaggESC|Australia}} || [[Sheldon Riley]] || «[[Not the Same av Sheldon Riley|Not the Same]]» || [[Engelsk]] || ''Ikkje den same'' | align="center" | 2 | align="center" | 243 |- | align="center" |09 ||{{FlaggESC|Kypros}} || [[Andromache]] || «[[Ela av Andromache|Ela]]» || [[Engelsk]] og [[gresk]] || ''—'' | align="center" | 12 | align="center" | 63 |- | align="center" |10 ||{{FlaggESC|Irland}} || [[Brooke Scullion]] || «[[That’s Rich]]» || [[Engelsk]] || ''Det er rikt'' | align="center" | 15 | align="center" | 47 |- | align="center" |11 ||{{FlaggESC|Nord-Makedonia}} || [[Andrea Koevska]] || «[[Circles av Andrea Koevska|Circles]]» || [[Engelsk]] || ''Sirklar'' | align="center" | 11 | align="center" | 79 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |12 ||{{FlaggESC|Estland}} || [[Stefan Airapetjan|Stefan]] || «[[Hope av Stefan Airapetjan|Hope]]» || [[Engelsk]] || ''Håp'' | align="center" | 5 | align="center" | 209 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |13 ||{{FlaggESC|Romania}} || [[Wrs]] || «[[Llámame]]» || [[Engelsk]] og [[spansk]] || ''Ring meg'' | align="center" | 9 | align="center" | 118 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |14 ||{{FlaggESC|Polen}} || [[Krystian Ochman]] || «[[River av Krystian Ochman|River]]» || [[Engelsk]] || ''Elv'' | align="center" | 6 | align="center" | 198 |- | align="center" |15 ||{{FlaggESC|Montenegro}} || [[Vladana Vučinić|Vladana]] || «[[Breathe av Vladana Vučinić|Breathe]]» || [[Engelsk]] og [[italiensk]] || ''Puste'' | align="center" | 17 | align="center" | 33 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |16 ||{{FlaggESC|Belgia}} || [[Jérémie Makiese]] || «[[Miss You av Jérémie Makiese|Miss You]]» || [[Engelsk]] || ''Saknar deg'' | align="center" | 8 | align="center" | 151 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |17 ||{{FlaggESC|Sverige}} || [[Cornelia Jakobs]] || «[[Hold Me Closer]]» || [[Engelsk]] || ''Hald meg nærare'' | align="center" | 1 | align="center" | 396 |- bgcolor=navajowhite | align="center" |18 ||{{FlaggESC|Tsjekkia}} || [[We Are Domi]] || «[[Lights Off]]» || [[Engelsk]] || ''Ljosa av'' | align="center" | 4 | align="center" | 227 |- |} === Finalen === Finalen vert arrangert laurdag 14. mai klokka 21.00 [[Sentraleuropeisk tid|CEST]], og 25 land deltek: [[Dei fem store|de fem store landa]] (inkludert vertslandet [[Italia i Eurovision Song Contest|Italia]]), dei ti beste frå semifinale 1 og dei ti beste frå semifinale 2. Under er landa som førebels er klare for finalen.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/turin-2022/grand-final|tittel=Grand Final of Turin 2022|besøksdato=2022-03-13|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> Vertslandet Italia trekte startnummer 9 under delegasjonsmøtet 15. mars 2022, mens den endelege rekkefølgja vert avgjord av produsentane og EBU så fort alle finalistane er klare 12. mai.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/italy-will-perform-9th|tittel=Italy will perform 9th in the Grand Final running order 🇮🇹|besøksdato=2022-03-15|dato=2022-03-15|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> {| class=wikitable |- ! #<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-22-grand-final-running-order-revealed|tittel=Eurovision 2022: The Grand Final running order|besøksdato=2022-05-13|dato=2022-05-13|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> !! Land<ref name=41land/> !! Artist !! Song !! Språk !! Omsetjing !! Plass !! Poeng |- | align="center" |01 ||{{FlaggESC|Tsjekkia}} || [[We Are Domi]] || «[[Lights Off]]» || [[Engelsk]] || ''Ljosa av'' | align="center" | 22 | align="center" | 38 |- | align="center" |02 ||{{FlaggESC|Romania}} || [[Wrs]] || «[[Llámame]]» || [[Engelsk]] og [[spansk]] || ''Ring meg'' | align="center" | 18 | align="center" | 651 |- | align="center" |03 ||{{FlaggESC|Portugal}} || [[Mariana Secca|Maro]] || «[[Saudade, saudade]]» || [[Engelsk]] og [[portugisisk]] || ''Lengsle, lengsle'' | align="center" | 9 | align="center" | 207 |- | align="center" |04 ||{{FlaggESC|Finland}} || [[The Rasmus]] || «[[Jezebel av The Rasmus|Jezebel]]» || [[Engelsk]] || ''—'' | align="center" | 21 | align="center" | 38 |- | align="center" |05 ||{{FlaggESC|Sveits}} || [[Marius Bear]] || «[[Boys Do Cry]]» || [[Engelsk]] || ''Gutar græt'' | align="center" | 17 | align="center" | 78 |- | align="center" |06 ||{{FlaggESC|Frankrike}} || [[Alvan Morvan Rosius|Alvan]] og [[Ahez]] || «[[Fulenn]]» || [[Bretonsk]] || ''Gneist'' eller ''ung jente'' | align="center" | 24 | align="center" | 17 |- | align="center" |07 ||{{FlaggESC|Noreg}} || [[Subwoolfer]] || «[[Give That Wolf a Banana]]» || [[Engelsk]] || ''Gje den ulven ein banan'' | align="center" | 10 | align="center" | 182 |- | align="center" |08 ||{{FlaggESC|Armenia}} || [[Rosa Kostandjan|Rosa Linn]] || «[[Snap av Rosa Linn|Snap]]» || [[Engelsk]] || ''Klikke'' | align="center" | 20 | align="center" | 61 |- | align="center" |09 ||{{FlaggESC|Italia}} || [[Artisten Mahmood|Mahmood]] og [[Artisten Blanco|Blanco]] || «[[Brividi]]» || [[Italiensk]] || ''Frysningar'' | align="center" | 6 | align="center" | 268 |- | align="center" |10 ||{{FlaggESC|Spania}} || [[Artisten Chanel|Chanel]] || «[[SloMo]]» || [[Spansk]] og [[engelsk]] || ''Slow-motion'' | align="center" | 3 | align="center" | 459 |- | align="center" |11 ||{{FlaggESC|Nederland}} || [[Stien den Hollander|S10]] || «[[De diepte]]» || [[Nederlandsk]] || ''Djupet'' | align="center" | 11 | align="center" | 171 |- bgcolor=gold | align="center" |12 ||{{FlaggESC|Ukraina}} || [[Kalush Orchestra]] || «[[Stefanija av Kalush Orchestra|Stefanija]]» || [[Ukrainsk]] || ''Stefania'' | align="center" | 1 | align="center" | 631 |- | align="center" |13 ||{{FlaggESC|Tyskland}} || [[Malik Harris]] || «[[Rockstars av Malik Harris|Rockstars]]» || [[Engelsk]] || ''Rockestjerner'' | align="center" | 25 | align="center" | 6 |- | align="center" |14 ||{{FlaggESC|Litauen}} || [[Monika Liubinaitė|Monika Liu]] || «[[Sentimentai]]» || [[Litauisk]] || ''Kjensler'' | align="center" | 14 | align="center" | 128 |- | align="center" |15 ||{{FlaggESC|Aserbajdsjan}} || [[Nadir Rüstəmli]] || «[[Fade to Black av Nadir Rüstəmli|Fade to Black]]» || [[Engelsk]] || ''Vert svart'' | align="center" | 16 | align="center" | 106 |- | align="center" |16 ||{{FlaggESC|Belgia}} || [[Jérémie Makiese]] || «[[Miss You av Jérémie Makiese|Miss You]]» || [[Engelsk]] || ''Saknar deg'' | align="center" | 19 | align="center" | 64 |- | align="center" |17 ||{{FlaggESC|Hellas}} || [[Amanda Tenfjord]] || «[[Die Together]]» || [[Engelsk]] || ''Døy saman'' | align="center" | 8 | align="center" | 215 |- | align="center" |18 ||{{FlaggESC|Island}} || [[Sigga, Beta og Elín]] || «[[Með hækkandi sól]]» || [[Islandsk]] || ''Med stigande sol'' | align="center" | 23 | align="center" | 20 |- | align="center" |19 ||{{FlaggESC|Moldova}} || [[Zdob și Zdub]] og [[Frații Advahov]] || «[[Trenulețul]]» || [[Rumensk]] og [[engelsk]] || ''Tog'' | align="center" | 7 | align="center" | 253 |- | align="center" |20 ||{{FlaggESC|Sverige}} || [[Cornelia Jakobs]] || «[[Hold Me Closer]]» || [[Engelsk]] || ''Hald meg nærare'' | align="center" | 4 | align="center" | 438 |- | align="center" |21 ||{{FlaggESC|Australia}} || [[Sheldon Riley]] || «[[Not the Same av Sheldon Riley|Not the Same]]» || [[Engelsk]] || ''Ikkje den same'' | align="center" | 15 | align="center" | 125 |- | align="center" |22 ||{{FlaggESC|Storbritannia}} || [[Sam Ryder]] || «[[Space Man av Sam Ryder|Space Man]]» || [[Engelsk]] || ''Rommann'' | align="center" | 2 | align="center" | 466 |- | align="center" |23 ||{{FlaggESC|Polen}} || [[Krystian Ochman]] || «[[River av Krystian Ochman|River]]» || [[Engelsk]] || ''Elv'' | align="center" | 12 | align="center" | 151 |- | align="center" |24 ||{{FlaggESC|Serbia}} || [[Konstrakta]] || «[[In corpore sano]]» || [[Serbisk]] og [[latin]] || ''I ein sunn kropp'' | align="center" | 5 | align="center" | 312 |- | align="center" |25 ||{{FlaggESC|Estland}} || [[Stefan Airapetjan|Stefan]] || «[[Hope av Stefan Airapetjan|Hope]]» || [[Engelsk]] || ''Håp'' | align="center" | 13 | align="center" | 141 |- |} == Sjå òg == * [[Junior Eurovision Song Contest 2022]] * [[OGAE Second Chance Contest 2022]] ==Referansar== {{refstart}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Eurovision Song Contest 2022|Eurovision Song Contest 2022]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 8. oktober 2021.'' {{refslutt}} == Bakgrunnsstoff == {{Commons|Category:Eurovision}} * [http://www.eurovision.tv/ Den offisielle nettsida til Eurovision Song Contest] {{Eurovision Song Contest}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Eurovision Song Contest]] [[Kategori:Eurovision Song Contest 2022| ]] [[Kategori:Eurovision Song Contest etter år|2022]] [[Kategori:Musikktevlingar i 2022]] 7xp3q48n70i08kw3ye3j09g6encgslk 0 400073 3397307 3397081 2022-08-07T04:05:46Z 89.8.116.121 https://nn.wikipedia.org/wiki/Russiske_marinefart%C3%B8y_etter_prosjektnummer#Prosjektnummer_over_150 wikitext text/x-wiki Liste over '''russiske marinefartøy etter prosjektnummer'''. ==Prosjektnummer 1 til 49== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]] |- | Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (underklasse I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] |- | Prosjekt 4 || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 5 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7 || [[Gnevny-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7U || [[Soobrazitelny-klassen]] er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]] |- | Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]] |- | Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klasse'' kryssarer som finst i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]] |- | Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] er ei anna nemning på jagarane || [[File:Ognevoy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 30bis || [[Skoryy-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]] |- | Prosjekt 35 || [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]] |- | Prosjekt 41 || Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]] |- | Prosjekt 42 || [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]] |- | Prosjekt 45 || Opytny-klassen er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || |- | Prosjekt 48 || [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || |} ==Prosjektnummer over 50== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]] |- | Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a || |- | Prosjekt 53 || Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 53U || Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon) || [[Kotlin-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» || |- | Prosjekt 57 Gremjashny || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]] |- | Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || |- | Prosjekt 57AM/PLO || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] |- | Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]] |- | Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || |- | Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (NATO-nemning) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]] |- | Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || |- | Prosjekt 68 || [[Chapayev-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på kryssarane. «Tsjapajev» (Чапаев) var det første fartøyet. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]] |- | Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]] |- | Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er ei anna nemning. Fartøyet var opphavleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]] |- | Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 97AP || videreutvikla [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytarar er ei anna nemning (engelsk, Dobrynya class icebreaker) || [[File:PSKR-Sadko(DN-SC-92-01837).jpg|200px]] |- | Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]] |} *Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klassen]]. Bygginga av slagkryssarar vart aldri ferdig. *Prosjekt 70E, modifisert Sverdlov-klasse kryssarar *Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar *Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen *Prosjekt 96M, M-klasse (serie XV) ubåtar *Prosjekt 97, Dobrynya Nikitich-klasse isbrytarar ==Prosjektnummer over 100== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 122bis, || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133 Antares || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || |} *Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy *Prosjekt 122A, flytande tørrdokk *Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB *Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming'' ==Prosjektnummer over 150== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 159 || [[Petya-klassen|Petya-klasse]] fregattar er ei NATO-nemning. (Biletet vis eit vietnamesisk teneste-fartøy.) || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px]] |- |} *Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] tankfartøy *Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar *Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy ==Prosjektnummer over 200== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 204 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. (Biletet vis eit bulgarsk teneste-fartøy.) || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px]] |- | Prosjekt 205 Moskit ('[[stikkemygg]]') || [[Osa-klassen|Osa-klasse]] (NATO-nemning) missilfartøy || [[File:Osa-I_class_Project205_DN-SN-84-01770.jpg|200px]] |- | Prosjekt 205P Tarantul || [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] (NATO-nemning) fartøy for grensepatruljering || [[File:Stenka class BG-61 to 63 in Odessa.jpg|200px]] |- | Prosjekt 206 Shtorm || [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (NATO-nemning) torpedobåt. (Biletet vis egyptisk tenestefartøy) || [[File:Project206 Shershen Egypt 1989 DN-SN-89-09160.jpg|200px]] |} *Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] torpedobåt *Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen) *Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] torpedobåt *Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar *Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar *Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] minesveipar *Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] minesveipar ==Prosjektnummer over 300== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 310 Batur || [[Don-klassen|Don-klasse]] tender (hjelpeskip) er ei NATO-nemning || [[File:A port bow view of the Soviet Don class submarine depot ship DMITRI GILKIN (877) at anchor - DPLA - a7211db0308e66d326835aa2ce1c5e67.jpeg|200px]] |- | Prosjekt 394B || [[Primorje-klassen|Primorje-klasse]] etterretningsfartøy er ei anna nemning. || [[File:A-port-view-of-the-soviet-primorye-class-intelligence-collection-ship-f6b8c8-1024.jpg|200px]] |} *Prosjekt 437N, Khobi-klasse tankskip *Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip ==Prosjektnummer over 600== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 611 || [[Zulu-klassen|Zulu-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar. || [[File:Soviet submarine Amsterdam.jpg|200px]] |- | Prosjekt 613 || [[Whiskey-klasse|Whiskey-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar || [[File:S-189 in Saint Petersburg.JPG|200px]] |- | Prosjekt 615 || [[Quebec-klassen]] ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Submarine M-296 2016 G1.jpg|200px]] |} *Prosjekt 611AV, Zulu-klassen, ubåtar *Prosjekt 627 Kit, November-klassen, ubåt (prototype) *Prosjekt 627A, November-klassen, ubåt *Prosjekt 628: Golf I-klassen *Prosjekt 629M, Golf-klassen, ubåtar *Prosjekt 633, Romeo-klassen, ubåtar *Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] av ubåtar *Prosjekt 641, Foxtrot-klassen, ubåtar *Prosjekt 641B Som, Tango-klassen, ubåtar *Prosjekt 658, Hotel-klassen, ubåtar med missil *Prosjekt 659, Echo I-klassen, ubåtar med kryssarmissil *Prosjekt 659T, Echo I-klassen, ubåtar *Prosjekt 661 Anchar, Papa-klassen, ubåtar *Prosjekt 665, Whiskey-klassen, ubåtar *Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klassen, ubåtar *Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]], ubåtar *Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar *«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]]. Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship'' *775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskip. ==Prosjektnummer over 800== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| ! style="width:20%;"| Teikning |- | 864-Prosjektet || [[Vishnya-klassen]] er ei NATO-nemning. || [[File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|200px]] || |- | Prosjekt 877 Paltus || [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]] er ei NATO-nemning for desse «jagar-ubåt»/angrepsubåtane. (Biletet vis eit kinesisk tenestefartøy.) || [[Fil:Chinese Kilo in service.jpg|200px]] || |- | Prosjekt 885 || [[Severodvinsk-klassen]]. [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. || [[Fil:К-560 «Северодвинск».jpg|200px]] || [[Fil:Graney class SSN.svg|200px]] |- | Prosjekt 935 || [[Borej-klassen]] er ei NATO-nemning for desse ubåtane. || [[Fil:«Александр_Невский»_в_Вилючинске.jpg|200px]] || [[Fil:Borey_class_SSBN.svg|200px]] |} *861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøy. *Prosjekt 940 Lenok, eit framlegg om [[formgiving]] for ein India-klasse redningsubåtar. *Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar ==Prosjektnummer over 1000== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1041.0 || [[Svjetljak-klassen|Svjetljak-klasse]] patruljebåt er ei anna nemning. || [[File:Syktyvkar ship 178.JPG|200px]] |} *Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy *Prosjekt 1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar *Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]]. *Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft. *Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste *Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.<ref>{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}</ref> III-serien er i teneste. *1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt *11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> *Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]<ref name="PortNews">{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}</ref> ==Sjå også== *[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]] ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] 3okyj70ttvxcfi1hhtvkbvho6i00bs3 3397308 3397307 2022-08-07T04:18:16Z 89.8.116.121 https://en.wikipedia.org/wiki/Gnevny-class_destroyer#Ships wikitext text/x-wiki Liste over '''russiske marinefartøy etter prosjektnummer'''. ==Prosjektnummer 1 til 49== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]] |- | Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (underklasse I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] |- | Prosjekt 4 || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 5 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7 || [[«Gnevny»-klassen]] hadde mellom anna jagaren «Gnevny» (engelsk transkripsjon, (Гневный 'sint'). || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7U || [[Soobrazitelny-klassen]] er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]] |- | Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]] |- | Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klasse'' kryssarer som finst i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]] |- | Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] er ei anna nemning på jagarane || [[File:Ognevoy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 30bis || [[Skoryy-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]] |- | Prosjekt 35 || [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]] |- | Prosjekt 41 || Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]] |- | Prosjekt 42 || [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]] |- | Prosjekt 45 || Opytny-klassen er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || |- | Prosjekt 48 || [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || |} ==Prosjektnummer over 50== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]] |- | Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a || |- | Prosjekt 53 || Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 53U || Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon) || [[Kotlin-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» || |- | Prosjekt 57 Gremjashny || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]] |- | Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || |- | Prosjekt 57AM/PLO || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] |- | Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]] |- | Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || |- | Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (NATO-nemning) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]] |- | Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || |- | Prosjekt 68 || [[Chapayev-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på kryssarane. «Tsjapajev» (Чапаев) var det første fartøyet. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]] |- | Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]] |- | Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er ei anna nemning. Fartøyet var opphavleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]] |- | Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 97AP || videreutvikla [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytarar er ei anna nemning (engelsk, Dobrynya class icebreaker) || [[File:PSKR-Sadko(DN-SC-92-01837).jpg|200px]] |- | Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]] |} *Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klassen]]. Bygginga av slagkryssarar vart aldri ferdig. *Prosjekt 70E, modifisert Sverdlov-klasse kryssarar *Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar *Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen *Prosjekt 96M, M-klasse (serie XV) ubåtar *Prosjekt 97, Dobrynya Nikitich-klasse isbrytarar ==Prosjektnummer over 100== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 122bis, || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133 Antares || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || |} *Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy *Prosjekt 122A, flytande tørrdokk *Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB *Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming'' ==Prosjektnummer over 150== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 159 || [[Petya-klassen|Petya-klasse]] fregattar er ei NATO-nemning. (Biletet vis eit vietnamesisk teneste-fartøy.) || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px]] |- |} *Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] tankfartøy *Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar *Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy ==Prosjektnummer over 200== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 204 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. (Biletet vis eit bulgarsk teneste-fartøy.) || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px]] |- | Prosjekt 205 Moskit ('[[stikkemygg]]') || [[Osa-klassen|Osa-klasse]] (NATO-nemning) missilfartøy || [[File:Osa-I_class_Project205_DN-SN-84-01770.jpg|200px]] |- | Prosjekt 205P Tarantul || [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] (NATO-nemning) fartøy for grensepatruljering || [[File:Stenka class BG-61 to 63 in Odessa.jpg|200px]] |- | Prosjekt 206 Shtorm || [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (NATO-nemning) torpedobåt. (Biletet vis egyptisk tenestefartøy) || [[File:Project206 Shershen Egypt 1989 DN-SN-89-09160.jpg|200px]] |} *Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] torpedobåt *Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen) *Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] torpedobåt *Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar *Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar *Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] minesveipar *Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] minesveipar ==Prosjektnummer over 300== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 310 Batur || [[Don-klassen|Don-klasse]] tender (hjelpeskip) er ei NATO-nemning || [[File:A port bow view of the Soviet Don class submarine depot ship DMITRI GILKIN (877) at anchor - DPLA - a7211db0308e66d326835aa2ce1c5e67.jpeg|200px]] |- | Prosjekt 394B || [[Primorje-klassen|Primorje-klasse]] etterretningsfartøy er ei anna nemning. || [[File:A-port-view-of-the-soviet-primorye-class-intelligence-collection-ship-f6b8c8-1024.jpg|200px]] |} *Prosjekt 437N, Khobi-klasse tankskip *Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip ==Prosjektnummer over 600== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 611 || [[Zulu-klassen|Zulu-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar. || [[File:Soviet submarine Amsterdam.jpg|200px]] |- | Prosjekt 613 || [[Whiskey-klasse|Whiskey-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar || [[File:S-189 in Saint Petersburg.JPG|200px]] |- | Prosjekt 615 || [[Quebec-klassen]] ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Submarine M-296 2016 G1.jpg|200px]] |} *Prosjekt 611AV, Zulu-klassen, ubåtar *Prosjekt 627 Kit, November-klassen, ubåt (prototype) *Prosjekt 627A, November-klassen, ubåt *Prosjekt 628: Golf I-klassen *Prosjekt 629M, Golf-klassen, ubåtar *Prosjekt 633, Romeo-klassen, ubåtar *Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] av ubåtar *Prosjekt 641, Foxtrot-klassen, ubåtar *Prosjekt 641B Som, Tango-klassen, ubåtar *Prosjekt 658, Hotel-klassen, ubåtar med missil *Prosjekt 659, Echo I-klassen, ubåtar med kryssarmissil *Prosjekt 659T, Echo I-klassen, ubåtar *Prosjekt 661 Anchar, Papa-klassen, ubåtar *Prosjekt 665, Whiskey-klassen, ubåtar *Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klassen, ubåtar *Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]], ubåtar *Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar *«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]]. Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship'' *775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskip. ==Prosjektnummer over 800== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| ! style="width:20%;"| Teikning |- | 864-Prosjektet || [[Vishnya-klassen]] er ei NATO-nemning. || [[File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|200px]] || |- | Prosjekt 877 Paltus || [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]] er ei NATO-nemning for desse «jagar-ubåt»/angrepsubåtane. (Biletet vis eit kinesisk tenestefartøy.) || [[Fil:Chinese Kilo in service.jpg|200px]] || |- | Prosjekt 885 || [[Severodvinsk-klassen]]. [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. || [[Fil:К-560 «Северодвинск».jpg|200px]] || [[Fil:Graney class SSN.svg|200px]] |- | Prosjekt 935 || [[Borej-klassen]] er ei NATO-nemning for desse ubåtane. || [[Fil:«Александр_Невский»_в_Вилючинске.jpg|200px]] || [[Fil:Borey_class_SSBN.svg|200px]] |} *861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøy. *Prosjekt 940 Lenok, eit framlegg om [[formgiving]] for ein India-klasse redningsubåtar. *Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar ==Prosjektnummer over 1000== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1041.0 || [[Svjetljak-klassen|Svjetljak-klasse]] patruljebåt er ei anna nemning. || [[File:Syktyvkar ship 178.JPG|200px]] |} *Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy *Prosjekt 1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar *Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]]. *Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft. *Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste *Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.<ref>{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}</ref> III-serien er i teneste. *1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt *11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> *Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]<ref name="PortNews">{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}</ref> ==Sjå også== *[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]] ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] sjzz859d26ra48tj5x2ae0367z111y6 3397309 3397308 2022-08-07T04:29:54Z 89.8.116.121 https://cs.wikipedia.org/wiki/T%C5%99%C3%ADda_Storo%C5%BEevoj wikitext text/x-wiki Liste over '''russiske marinefartøy etter prosjektnummer'''. ==Prosjektnummer 1 til 49== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]] |- | Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (underklasse I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] |- | Prosjekt 4 || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 5 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7 || [[«Gnevny»-klassen]] hadde mellom anna jagaren «Gnevny» (engelsk transkripsjon, (Гневный 'sint'). || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7U || [[Storoževoj-klassen]] er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]] |- | Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]] |- | Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klasse'' kryssarer som finst i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]] |- | Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] er ei anna nemning på jagarane || [[File:Ognevoy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 30bis || [[Skoryy-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]] |- | Prosjekt 35 || [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]] |- | Prosjekt 41 || Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]] |- | Prosjekt 42 || [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]] |- | Prosjekt 45 || Opytny-klassen er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || |- | Prosjekt 48 || [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || |} ==Prosjektnummer over 50== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]] |- | Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a || |- | Prosjekt 53 || Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 53U || Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon) || [[Kotlin-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» || |- | Prosjekt 57 Gremjashny || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]] |- | Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || |- | Prosjekt 57AM/PLO || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] |- | Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]] |- | Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || |- | Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (NATO-nemning) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]] |- | Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || |- | Prosjekt 68 || [[Chapayev-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på kryssarane. «Tsjapajev» (Чапаев) var det første fartøyet. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]] |- | Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]] |- | Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er ei anna nemning. Fartøyet var opphavleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]] |- | Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 97AP || videreutvikla [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytarar er ei anna nemning (engelsk, Dobrynya class icebreaker) || [[File:PSKR-Sadko(DN-SC-92-01837).jpg|200px]] |- | Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]] |} *Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klassen]]. Bygginga av slagkryssarar vart aldri ferdig. *Prosjekt 70E, modifisert Sverdlov-klasse kryssarar *Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar *Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen *Prosjekt 96M, M-klasse (serie XV) ubåtar *Prosjekt 97, Dobrynya Nikitich-klasse isbrytarar ==Prosjektnummer over 100== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 122bis, || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133 Antares || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || |} *Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy *Prosjekt 122A, flytande tørrdokk *Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB *Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming'' ==Prosjektnummer over 150== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 159 || [[Petya-klassen|Petya-klasse]] fregattar er ei NATO-nemning. (Biletet vis eit vietnamesisk teneste-fartøy.) || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px]] |- |} *Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] tankfartøy *Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar *Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy ==Prosjektnummer over 200== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 204 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. (Biletet vis eit bulgarsk teneste-fartøy.) || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px]] |- | Prosjekt 205 Moskit ('[[stikkemygg]]') || [[Osa-klassen|Osa-klasse]] (NATO-nemning) missilfartøy || [[File:Osa-I_class_Project205_DN-SN-84-01770.jpg|200px]] |- | Prosjekt 205P Tarantul || [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] (NATO-nemning) fartøy for grensepatruljering || [[File:Stenka class BG-61 to 63 in Odessa.jpg|200px]] |- | Prosjekt 206 Shtorm || [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] (NATO-nemning) torpedobåt. (Biletet vis egyptisk tenestefartøy) || [[File:Project206 Shershen Egypt 1989 DN-SN-89-09160.jpg|200px]] |} *Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] torpedobåt *Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen) *Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] torpedobåt *Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar *Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar *Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] minesveipar *Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] minesveipar ==Prosjektnummer over 300== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 310 Batur || [[Don-klassen|Don-klasse]] tender (hjelpeskip) er ei NATO-nemning || [[File:A port bow view of the Soviet Don class submarine depot ship DMITRI GILKIN (877) at anchor - DPLA - a7211db0308e66d326835aa2ce1c5e67.jpeg|200px]] |- | Prosjekt 394B || [[Primorje-klassen|Primorje-klasse]] etterretningsfartøy er ei anna nemning. || [[File:A-port-view-of-the-soviet-primorye-class-intelligence-collection-ship-f6b8c8-1024.jpg|200px]] |} *Prosjekt 437N, Khobi-klasse tankskip *Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip ==Prosjektnummer over 600== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 611 || [[Zulu-klassen|Zulu-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar. || [[File:Soviet submarine Amsterdam.jpg|200px]] |- | Prosjekt 613 || [[Whiskey-klasse|Whiskey-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar || [[File:S-189 in Saint Petersburg.JPG|200px]] |- | Prosjekt 615 || [[Quebec-klassen]] ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Submarine M-296 2016 G1.jpg|200px]] |} *Prosjekt 611AV, Zulu-klassen, ubåtar *Prosjekt 627 Kit, November-klassen, ubåt (prototype) *Prosjekt 627A, November-klassen, ubåt *Prosjekt 628: Golf I-klassen *Prosjekt 629M, Golf-klassen, ubåtar *Prosjekt 633, Romeo-klassen, ubåtar *Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] av ubåtar *Prosjekt 641, Foxtrot-klassen, ubåtar *Prosjekt 641B Som, Tango-klassen, ubåtar *Prosjekt 658, Hotel-klassen, ubåtar med missil *Prosjekt 659, Echo I-klassen, ubåtar med kryssarmissil *Prosjekt 659T, Echo I-klassen, ubåtar *Prosjekt 661 Anchar, Papa-klassen, ubåtar *Prosjekt 665, Whiskey-klassen, ubåtar *Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klassen, ubåtar *Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]], ubåtar *Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar *«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]]. Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship'' *775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskip. ==Prosjektnummer over 800== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| ! style="width:20%;"| Teikning |- | 864-Prosjektet || [[Vishnya-klassen]] er ei NATO-nemning. || [[File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|200px]] || |- | Prosjekt 877 Paltus || [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]] er ei NATO-nemning for desse «jagar-ubåt»/angrepsubåtane. (Biletet vis eit kinesisk tenestefartøy.) || [[Fil:Chinese Kilo in service.jpg|200px]] || |- | Prosjekt 885 || [[Severodvinsk-klassen]]. [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. || [[Fil:К-560 «Северодвинск».jpg|200px]] || [[Fil:Graney class SSN.svg|200px]] |- | Prosjekt 935 || [[Borej-klassen]] er ei NATO-nemning for desse ubåtane. || [[Fil:«Александр_Невский»_в_Вилючинске.jpg|200px]] || [[Fil:Borey_class_SSBN.svg|200px]] |} *861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøy. *Prosjekt 940 Lenok, eit framlegg om [[formgiving]] for ein India-klasse redningsubåtar. *Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar ==Prosjektnummer over 1000== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1041.0 || [[Svjetljak-klassen|Svjetljak-klasse]] patruljebåt er ei anna nemning. || [[File:Syktyvkar ship 178.JPG|200px]] |} *Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy *Prosjekt 1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar *Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]]. *Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft. *Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste *Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.<ref>{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}</ref> III-serien er i teneste. *1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt *11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> *Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]<ref name="PortNews">{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}</ref> ==Sjå også== *[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]] ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] 7uxfehr3a8k0q3896kf5z2mg8qx8uoe 3397313 3397309 2022-08-07T07:22:04Z Ranveig 39 Flytta "biletet vis"-tekst til bilettekst. wikitext text/x-wiki Liste over '''russiske marinefartøy etter prosjektnummer'''. ==Prosjektnummer 1 til 49== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]] |- | Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (underklasse I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] |- | Prosjekt 4 || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 5 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7 || [[«Gnevny»-klassen]] hadde mellom anna jagaren «Gnevny» (engelsk transkripsjon, (Гневный 'sint'). || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7U || [[Storoževoj-klassen]] er ei anna nemning. || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]] |- | Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]] |- | Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klasse'' kryssarer som finst i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]] |- | Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] er ei anna nemning på jagarane || [[File:Ognevoy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 30bis || [[Skoryy-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]] |- | Prosjekt 35 || [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]] |- | Prosjekt 41 || Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]] |- | Prosjekt 42 || [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]] |- | Prosjekt 45 || Opytny-klassen er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || |- | Prosjekt 48 || [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || |} ==Prosjektnummer over 50== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]] |- | Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a || |- | Prosjekt 53 || Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 53U || Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon) || [[Kotlin-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» || |- | Prosjekt 57 Gremjashny || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]] |- | Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || |- | Prosjekt 57AM/PLO || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] |- | Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]] |- | Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || |- | Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (NATO-nemning) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]] |- | Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || |- | Prosjekt 68 || [[Chapayev-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på kryssarane. «Tsjapajev» (Чапаев) var det første fartøyet. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]] |- | Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]] |- | Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er ei anna nemning. Fartøyet var opphavleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]] |- | Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 97AP || videreutvikla [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytarar er ei anna nemning (engelsk, Dobrynya class icebreaker) || [[File:PSKR-Sadko(DN-SC-92-01837).jpg|200px]] |- | Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]] |} *Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klassen]]. Bygginga av slagkryssarar vart aldri ferdig. *Prosjekt 70E, modifisert Sverdlov-klasse kryssarar *Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar *Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen *Prosjekt 96M, M-klasse (serie XV) ubåtar *Prosjekt 97, Dobrynya Nikitich-klasse isbrytarar ==Prosjektnummer over 100== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 122bis, || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133 Antares || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || |} *Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy *Prosjekt 122A, flytande tørrdokk *Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB *Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming'' ==Prosjektnummer over 150== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 159 || [[Petya-klassen]] er ei NATO-nemning. || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px|Vietnamesisk tenestefartøy i Petya-klassen ]] |- |} *Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] tankfartøy *Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar *Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy ==Prosjektnummer over 200== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 204 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px|Bulgarsk tenestefartøy i Poti-klassen]] |- | Prosjekt 205 Moskit ('[[stikkemygg]]') || [[Osa-klassen|Osa-klasse]] (NATO-nemning) missilfartøy || [[File:Osa-I_class_Project205_DN-SN-84-01770.jpg|200px]] |- | Prosjekt 205P Tarantul || [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] (NATO-nemning) fartøy for grensepatruljering || [[File:Stenka class BG-61 to 63 in Odessa.jpg|200px]] |- | Prosjekt 206 Shtorm || [[Shershen-klassen]] (NATO-nemning), torpedobåt. || [[File:Project206 Shershen Egypt 1989 DN-SN-89-09160.jpg|200px|Egyptisk tenestefartøy i Sherhsen-klassen]] |} *Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] torpedobåt *Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen) *Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] torpedobåt *Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar *Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar *Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] minesveipar *Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] minesveipar ==Prosjektnummer over 300== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 310 Batur || [[Don-klassen|Don-klasse]] tender (hjelpeskip) er ei NATO-nemning || [[File:A port bow view of the Soviet Don class submarine depot ship DMITRI GILKIN (877) at anchor - DPLA - a7211db0308e66d326835aa2ce1c5e67.jpeg|200px]] |- | Prosjekt 394B || [[Primorje-klassen|Primorje-klasse]] etterretningsfartøy er ei anna nemning. || [[File:A-port-view-of-the-soviet-primorye-class-intelligence-collection-ship-f6b8c8-1024.jpg|200px]] |} *Prosjekt 437N, Khobi-klasse tankskip *Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip ==Prosjektnummer over 600== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 611 || [[Zulu-klassen|Zulu-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar. || [[File:Soviet submarine Amsterdam.jpg|200px]] |- | Prosjekt 613 || [[Whiskey-klasse|Whiskey-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar || [[File:S-189 in Saint Petersburg.JPG|200px]] |- | Prosjekt 615 || [[Quebec-klassen]] ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Submarine M-296 2016 G1.jpg|200px]] |} *Prosjekt 611AV, Zulu-klassen, ubåtar *Prosjekt 627 Kit, November-klassen, ubåt (prototype) *Prosjekt 627A, November-klassen, ubåt *Prosjekt 628: Golf I-klassen *Prosjekt 629M, Golf-klassen, ubåtar *Prosjekt 633, Romeo-klassen, ubåtar *Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] av ubåtar *Prosjekt 641, Foxtrot-klassen, ubåtar *Prosjekt 641B Som, Tango-klassen, ubåtar *Prosjekt 658, Hotel-klassen, ubåtar med missil *Prosjekt 659, Echo I-klassen, ubåtar med kryssarmissil *Prosjekt 659T, Echo I-klassen, ubåtar *Prosjekt 661 Anchar, Papa-klassen, ubåtar *Prosjekt 665, Whiskey-klassen, ubåtar *Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klassen, ubåtar *Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]], ubåtar *Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar *«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]]. Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship'' *775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskip. ==Prosjektnummer over 800== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| ! style="width:20%;"| Teikning |- | 864-Prosjektet || [[Vishnya-klassen]] er ei NATO-nemning. || [[File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|200px]] || |- | Prosjekt 877 Paltus || [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]] er ei NATO-nemning for desse «jagar-ubåt»/angrepsubåtane. || [[Fil:Chinese Kilo in service.jpg|200px|Kinesisk tenestefartøy i Kilo-klassen ]] || |- | Prosjekt 885 || [[Severodvinsk-klassen]]. [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. || [[Fil:К-560 «Северодвинск».jpg|200px]] || [[Fil:Graney class SSN.svg|200px]] |- | Prosjekt 935 || [[Borej-klassen]] er ei NATO-nemning for desse ubåtane. || [[Fil:«Александр_Невский»_в_Вилючинске.jpg|200px]] || [[Fil:Borey_class_SSBN.svg|200px]] |} *861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøy. *Prosjekt 940 Lenok, eit framlegg om [[formgiving]] for ein India-klasse redningsubåtar. *Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar ==Prosjektnummer over 1000== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1041.0 || [[Svjetljak-klassen|Svjetljak-klasse]] patruljebåt er ei anna nemning. || [[File:Syktyvkar ship 178.JPG|200px]] |} *Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy *Prosjekt 1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar *Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]]. *Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft. *Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste *Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.<ref>{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}</ref> III-serien er i teneste. *1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt *11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> *Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]<ref name="PortNews">{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}</ref> ==Sjå også== *[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]] ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] 4pxlhxk0c014mgqc4rg1oz8nk9e3c3q 3397319 3397313 2022-08-07T08:47:39Z 89.8.134.210 -klassen]] hadde mellom anna jagaren «Storozhevoy» (engelsk transkripsjon; russisk | https://en.wikipedia.org/wiki/Storozhevoy-class_destroyer wikitext text/x-wiki Liste over '''russiske marinefartøy etter prosjektnummer'''. ==Prosjektnummer 1 til 49== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]] |- | Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (underklasse I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] |- | Prosjekt 4 || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 5 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7 || [[«Gnevny»-klassen]] hadde mellom anna jagaren «Gnevny» (engelsk transkripsjon; russisk Гневный 'sint'). || [[File:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7U || [[Storoževoj-klassen]] hadde mellom anna jagaren «Storozhevoy» (engelsk transkripsjon; russisk Сторожевой 'skyddande'). || [[File:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]] |- | Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[File:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]] |- | Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klasse'' kryssarer som finst i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]] |- | Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] er ei anna nemning på jagarane || [[File:Ognevoy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 30bis || [[Skoryy-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]] |- | Prosjekt 35 || [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]] |- | Prosjekt 41 || Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]] |- | Prosjekt 42 || [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]] |- | Prosjekt 45 || Opytny-klassen er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || |- | Prosjekt 48 || [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || |} ==Prosjektnummer over 50== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]] |- | Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a || |- | Prosjekt 53 || Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 53U || Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon) || [[Kotlin-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» || |- | Prosjekt 57 Gremjashny || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]] |- | Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || |- | Prosjekt 57AM/PLO || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] |- | Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]] |- | Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || |- | Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (NATO-nemning) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]] |- | Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || |- | Prosjekt 68 || [[Chapayev-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på kryssarane. «Tsjapajev» (Чапаев) var det første fartøyet. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]] |- | Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]] |- | Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er ei anna nemning. Fartøyet var opphavleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]] |- | Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 97AP || videreutvikla [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytarar er ei anna nemning (engelsk, Dobrynya class icebreaker) || [[File:PSKR-Sadko(DN-SC-92-01837).jpg|200px]] |- | Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]] |} *Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klassen]]. Bygginga av slagkryssarar vart aldri ferdig. *Prosjekt 70E, modifisert Sverdlov-klasse kryssarar *Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar *Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen *Prosjekt 96M, M-klasse (serie XV) ubåtar *Prosjekt 97, Dobrynya Nikitich-klasse isbrytarar ==Prosjektnummer over 100== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 122bis, || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133 Antares || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || |} *Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy *Prosjekt 122A, flytande tørrdokk *Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB *Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming'' ==Prosjektnummer over 150== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 159 || [[Petya-klassen]] er ei NATO-nemning. || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px|Vietnamesisk tenestefartøy i Petya-klassen ]] |- |} *Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] tankfartøy *Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar *Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy ==Prosjektnummer over 200== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 204 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px|Bulgarsk tenestefartøy i Poti-klassen]] |- | Prosjekt 205 Moskit ('[[stikkemygg]]') || [[Osa-klassen|Osa-klasse]] (NATO-nemning) missilfartøy || [[File:Osa-I_class_Project205_DN-SN-84-01770.jpg|200px]] |- | Prosjekt 205P Tarantul || [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] (NATO-nemning) fartøy for grensepatruljering || [[File:Stenka class BG-61 to 63 in Odessa.jpg|200px]] |- | Prosjekt 206 Shtorm || [[Shershen-klassen]] (NATO-nemning), torpedobåt. || [[File:Project206 Shershen Egypt 1989 DN-SN-89-09160.jpg|200px|Egyptisk tenestefartøy i Sherhsen-klassen]] |} *Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] torpedobåt *Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen) *Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] torpedobåt *Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar *Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar *Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] minesveipar *Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] minesveipar ==Prosjektnummer over 300== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 310 Batur || [[Don-klassen|Don-klasse]] tender (hjelpeskip) er ei NATO-nemning || [[File:A port bow view of the Soviet Don class submarine depot ship DMITRI GILKIN (877) at anchor - DPLA - a7211db0308e66d326835aa2ce1c5e67.jpeg|200px]] |- | Prosjekt 394B || [[Primorje-klassen|Primorje-klasse]] etterretningsfartøy er ei anna nemning. || [[File:A-port-view-of-the-soviet-primorye-class-intelligence-collection-ship-f6b8c8-1024.jpg|200px]] |} *Prosjekt 437N, Khobi-klasse tankskip *Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip ==Prosjektnummer over 600== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 611 || [[Zulu-klassen|Zulu-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar. || [[File:Soviet submarine Amsterdam.jpg|200px]] |- | Prosjekt 613 || [[Whiskey-klasse|Whiskey-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar || [[File:S-189 in Saint Petersburg.JPG|200px]] |- | Prosjekt 615 || [[Quebec-klassen]] ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Submarine M-296 2016 G1.jpg|200px]] |} *Prosjekt 611AV, Zulu-klassen, ubåtar *Prosjekt 627 Kit, November-klassen, ubåt (prototype) *Prosjekt 627A, November-klassen, ubåt *Prosjekt 628: Golf I-klassen *Prosjekt 629M, Golf-klassen, ubåtar *Prosjekt 633, Romeo-klassen, ubåtar *Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] av ubåtar *Prosjekt 641, Foxtrot-klassen, ubåtar *Prosjekt 641B Som, Tango-klassen, ubåtar *Prosjekt 658, Hotel-klassen, ubåtar med missil *Prosjekt 659, Echo I-klassen, ubåtar med kryssarmissil *Prosjekt 659T, Echo I-klassen, ubåtar *Prosjekt 661 Anchar, Papa-klassen, ubåtar *Prosjekt 665, Whiskey-klassen, ubåtar *Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klassen, ubåtar *Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]], ubåtar *Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar *«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]]. Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship'' *775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskip. ==Prosjektnummer over 800== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| ! style="width:20%;"| Teikning |- | 864-Prosjektet || [[Vishnya-klassen]] er ei NATO-nemning. || [[File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|200px]] || |- | Prosjekt 877 Paltus || [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]] er ei NATO-nemning for desse «jagar-ubåt»/angrepsubåtane. || [[Fil:Chinese Kilo in service.jpg|200px|Kinesisk tenestefartøy i Kilo-klassen ]] || |- | Prosjekt 885 || [[Severodvinsk-klassen]]. [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. || [[Fil:К-560 «Северодвинск».jpg|200px]] || [[Fil:Graney class SSN.svg|200px]] |- | Prosjekt 935 || [[Borej-klassen]] er ei NATO-nemning for desse ubåtane. || [[Fil:«Александр_Невский»_в_Вилючинске.jpg|200px]] || [[Fil:Borey_class_SSBN.svg|200px]] |} *861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøy. *Prosjekt 940 Lenok, eit framlegg om [[formgiving]] for ein India-klasse redningsubåtar. *Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar ==Prosjektnummer over 1000== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1041.0 || [[Svjetljak-klassen|Svjetljak-klasse]] patruljebåt er ei anna nemning. || [[File:Syktyvkar ship 178.JPG|200px]] |} *Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy *Prosjekt 1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar *Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]]. *Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft. *Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste *Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.<ref>{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}</ref> III-serien er i teneste. *1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt *11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> *Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]<ref name="PortNews">{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}</ref> ==Sjå også== *[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]] ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] 96ci1480yeptyhnqr6alto8c3r1b7lm 3397320 3397319 2022-08-07T08:52:53Z Ranveig 39 Litt norsk transkripsjon wikitext text/x-wiki Liste over '''russiske marinefartøy etter prosjektnummer'''. ==Prosjektnummer 1 til 49== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]] |- | Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (underklasse I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] |- | Prosjekt 4 || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 5 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7 || [[«Gnevny»-klassen]] hadde mellom anna jagaren «Gnevnyj» (russisk Гневный). || [[Fil:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7U || [[Storozjevoj-klassen]] hadde mellom anna jagaren «Storozjevoj» (russisk Сторожевой). || [[Fil:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]] |- | Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[Fil:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]] |- | Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klassen'' av kryssarer som seinare kom i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]] |- | Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] er ei anna nemning på jagarane || [[File:Ognevoy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 30bis || [[Skoryy-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]] |- | Prosjekt 35 || [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]] |- | Prosjekt 41 || Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]] |- | Prosjekt 42 || [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]] |- | Prosjekt 45 || Opytny-klassen er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || |- | Prosjekt 48 || [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || |} ==Prosjektnummer over 50== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]] |- | Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a || |- | Prosjekt 53 || Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 53U || Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon) || [[Kotlin-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» || |- | Prosjekt 57 Gremjashny || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]] |- | Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || |- | Prosjekt 57AM/PLO || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] |- | Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]] |- | Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || |- | Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (NATO-nemning) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]] |- | Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || |- | Prosjekt 68 || [[Chapayev-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på kryssarane. «Tsjapajev» (Чапаев) var det første fartøyet. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]] |- | Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]] |- | Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er ei anna nemning. Fartøyet var opphavleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]] |- | Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 97AP || videreutvikla [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytarar er ei anna nemning (engelsk, Dobrynya class icebreaker) || [[File:PSKR-Sadko(DN-SC-92-01837).jpg|200px]] |- | Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]] |} *Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klassen]]. Bygginga av slagkryssarar vart aldri ferdig. *Prosjekt 70E, modifisert Sverdlov-klasse kryssarar *Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar *Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen *Prosjekt 96M, M-klasse (serie XV) ubåtar *Prosjekt 97, Dobrynya Nikitich-klasse isbrytarar ==Prosjektnummer over 100== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 122bis, || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133 Antares || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || |} *Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy *Prosjekt 122A, flytande tørrdokk *Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB *Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming'' ==Prosjektnummer over 150== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 159 || [[Petya-klassen]] er ei NATO-nemning. || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px|Vietnamesisk tenestefartøy i Petya-klassen ]] |- |} *Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] tankfartøy *Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar *Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy ==Prosjektnummer over 200== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 204 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px|Bulgarsk tenestefartøy i Poti-klassen]] |- | Prosjekt 205 Moskit ('[[stikkemygg]]') || [[Osa-klassen|Osa-klasse]] (NATO-nemning) missilfartøy || [[File:Osa-I_class_Project205_DN-SN-84-01770.jpg|200px]] |- | Prosjekt 205P Tarantul || [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] (NATO-nemning) fartøy for grensepatruljering || [[File:Stenka class BG-61 to 63 in Odessa.jpg|200px]] |- | Prosjekt 206 Shtorm || [[Shershen-klassen]] (NATO-nemning), torpedobåt. || [[File:Project206 Shershen Egypt 1989 DN-SN-89-09160.jpg|200px|Egyptisk tenestefartøy i Sherhsen-klassen]] |} *Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] torpedobåt *Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen) *Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] torpedobåt *Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar *Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar *Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] minesveipar *Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] minesveipar ==Prosjektnummer over 300== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 310 Batur || [[Don-klassen|Don-klasse]] tender (hjelpeskip) er ei NATO-nemning || [[File:A port bow view of the Soviet Don class submarine depot ship DMITRI GILKIN (877) at anchor - DPLA - a7211db0308e66d326835aa2ce1c5e67.jpeg|200px]] |- | Prosjekt 394B || [[Primorje-klassen|Primorje-klasse]] etterretningsfartøy er ei anna nemning. || [[File:A-port-view-of-the-soviet-primorye-class-intelligence-collection-ship-f6b8c8-1024.jpg|200px]] |} *Prosjekt 437N, Khobi-klasse tankskip *Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip ==Prosjektnummer over 600== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 611 || [[Zulu-klassen|Zulu-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar. || [[File:Soviet submarine Amsterdam.jpg|200px]] |- | Prosjekt 613 || [[Whiskey-klasse|Whiskey-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar || [[File:S-189 in Saint Petersburg.JPG|200px]] |- | Prosjekt 615 || [[Quebec-klassen]] ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Submarine M-296 2016 G1.jpg|200px]] |} *Prosjekt 611AV, Zulu-klassen, ubåtar *Prosjekt 627 Kit, November-klassen, ubåt (prototype) *Prosjekt 627A, November-klassen, ubåt *Prosjekt 628: Golf I-klassen *Prosjekt 629M, Golf-klassen, ubåtar *Prosjekt 633, Romeo-klassen, ubåtar *Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] av ubåtar *Prosjekt 641, Foxtrot-klassen, ubåtar *Prosjekt 641B Som, Tango-klassen, ubåtar *Prosjekt 658, Hotel-klassen, ubåtar med missil *Prosjekt 659, Echo I-klassen, ubåtar med kryssarmissil *Prosjekt 659T, Echo I-klassen, ubåtar *Prosjekt 661 Anchar, Papa-klassen, ubåtar *Prosjekt 665, Whiskey-klassen, ubåtar *Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klassen, ubåtar *Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]], ubåtar *Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar *«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]]. Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship'' *775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskip. ==Prosjektnummer over 800== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| ! style="width:20%;"| Teikning |- | 864-Prosjektet || [[Vishnya-klassen]] er ei NATO-nemning. || [[File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|200px]] || |- | Prosjekt 877 Paltus || [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]] er ei NATO-nemning for desse «jagar-ubåt»/angrepsubåtane. || [[Fil:Chinese Kilo in service.jpg|200px|Kinesisk tenestefartøy i Kilo-klassen ]] || |- | Prosjekt 885 || [[Severodvinsk-klassen]]. [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. || [[Fil:К-560 «Северодвинск».jpg|200px]] || [[Fil:Graney class SSN.svg|200px]] |- | Prosjekt 935 || [[Borej-klassen]] er ei NATO-nemning for desse ubåtane. || [[Fil:«Александр_Невский»_в_Вилючинске.jpg|200px]] || [[Fil:Borey_class_SSBN.svg|200px]] |} *861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøy. *Prosjekt 940 Lenok, eit framlegg om [[formgiving]] for ein India-klasse redningsubåtar. *Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar ==Prosjektnummer over 1000== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1041.0 || [[Svjetljak-klassen|Svjetljak-klasse]] patruljebåt er ei anna nemning. || [[File:Syktyvkar ship 178.JPG|200px]] |} *Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy *Prosjekt 1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar *Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]]. *Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft. *Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste *Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.<ref>{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}</ref> III-serien er i teneste. *1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt *11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> *Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]<ref name="PortNews">{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}</ref> ==Sjå også== *[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]] ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] pghqnszefj9vxc1mfj42lttd145787h 3397324 3397320 2022-08-07T09:11:30Z 89.8.134.210 Ingen referanse på NATO-nemning | Høyrer til no eller høyrde til då wikitext text/x-wiki Liste over '''russiske marinefartøy etter prosjektnummer'''. ==Prosjektnummer 1 til 49== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]] |- | Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (underklasse I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] |- | Prosjekt 4 || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 5 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7 || [[Gnevnyj-klassen]] er ei anna nemning. Jagaren «Gnevnyj» (russisk Гневный) høyrer til. || [[Fil:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7U || [[Storozjevoj-klassen]] hadde mellom anna jagaren «Storozjevoj» (russisk Сторожевой). || [[Fil:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]] |- | Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[Fil:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] er ei anna nemning for jagarane. || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]] |- | Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klassen'' av kryssarer som seinare kom i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]] |- | Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] er ei anna nemning på jagarane || [[File:Ognevoy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 30bis || [[Skoryy-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]] |- | Prosjekt 35 || [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]] |- | Prosjekt 41 || Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]] |- | Prosjekt 42 || [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]] |- | Prosjekt 45 || Opytny-klassen er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || |- | Prosjekt 48 || [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || |} ==Prosjektnummer over 50== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]] |- | Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a || |- | Prosjekt 53 || Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 53U || Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon) || [[Kotlin-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» || |- | Prosjekt 57 Gremjashny || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]] |- | Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || |- | Prosjekt 57AM/PLO || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] |- | Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]] |- | Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || |- | Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (NATO-nemning) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]] |- | Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || |- | Prosjekt 68 || [[Chapayev-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på kryssarane. «Tsjapajev» (Чапаев) var det første fartøyet. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]] |- | Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]] |- | Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er ei anna nemning. Fartøyet var opphavleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]] |- | Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 97AP || videreutvikla [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytarar er ei anna nemning (engelsk, Dobrynya class icebreaker) || [[File:PSKR-Sadko(DN-SC-92-01837).jpg|200px]] |- | Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]] |} *Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klassen]]. Bygginga av slagkryssarar vart aldri ferdig. *Prosjekt 70E, modifisert Sverdlov-klasse kryssarar *Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar *Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen *Prosjekt 96M, M-klasse (serie XV) ubåtar *Prosjekt 97, Dobrynya Nikitich-klasse isbrytarar ==Prosjektnummer over 100== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 122bis, || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133 Antares || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || |} *Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy *Prosjekt 122A, flytande tørrdokk *Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB *Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming'' ==Prosjektnummer over 150== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 159 || [[Petya-klassen]] er ei NATO-nemning. || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px|Vietnamesisk tenestefartøy i Petya-klassen ]] |- |} *Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] tankfartøy *Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar *Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy ==Prosjektnummer over 200== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 204 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px|Bulgarsk tenestefartøy i Poti-klassen]] |- | Prosjekt 205 Moskit ('[[stikkemygg]]') || [[Osa-klassen|Osa-klasse]] (NATO-nemning) missilfartøy || [[File:Osa-I_class_Project205_DN-SN-84-01770.jpg|200px]] |- | Prosjekt 205P Tarantul || [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] (NATO-nemning) fartøy for grensepatruljering || [[File:Stenka class BG-61 to 63 in Odessa.jpg|200px]] |- | Prosjekt 206 Shtorm || [[Shershen-klassen]] (NATO-nemning), torpedobåt. || [[File:Project206 Shershen Egypt 1989 DN-SN-89-09160.jpg|200px|Egyptisk tenestefartøy i Sherhsen-klassen]] |} *Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] torpedobåt *Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen) *Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] torpedobåt *Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar *Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar *Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] minesveipar *Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] minesveipar ==Prosjektnummer over 300== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 310 Batur || [[Don-klassen|Don-klasse]] tender (hjelpeskip) er ei NATO-nemning || [[File:A port bow view of the Soviet Don class submarine depot ship DMITRI GILKIN (877) at anchor - DPLA - a7211db0308e66d326835aa2ce1c5e67.jpeg|200px]] |- | Prosjekt 394B || [[Primorje-klassen|Primorje-klasse]] etterretningsfartøy er ei anna nemning. || [[File:A-port-view-of-the-soviet-primorye-class-intelligence-collection-ship-f6b8c8-1024.jpg|200px]] |} *Prosjekt 437N, Khobi-klasse tankskip *Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip ==Prosjektnummer over 600== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 611 || [[Zulu-klassen|Zulu-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar. || [[File:Soviet submarine Amsterdam.jpg|200px]] |- | Prosjekt 613 || [[Whiskey-klasse|Whiskey-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar || [[File:S-189 in Saint Petersburg.JPG|200px]] |- | Prosjekt 615 || [[Quebec-klassen]] ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Submarine M-296 2016 G1.jpg|200px]] |} *Prosjekt 611AV, Zulu-klassen, ubåtar *Prosjekt 627 Kit, November-klassen, ubåt (prototype) *Prosjekt 627A, November-klassen, ubåt *Prosjekt 628: Golf I-klassen *Prosjekt 629M, Golf-klassen, ubåtar *Prosjekt 633, Romeo-klassen, ubåtar *Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] av ubåtar *Prosjekt 641, Foxtrot-klassen, ubåtar *Prosjekt 641B Som, Tango-klassen, ubåtar *Prosjekt 658, Hotel-klassen, ubåtar med missil *Prosjekt 659, Echo I-klassen, ubåtar med kryssarmissil *Prosjekt 659T, Echo I-klassen, ubåtar *Prosjekt 661 Anchar, Papa-klassen, ubåtar *Prosjekt 665, Whiskey-klassen, ubåtar *Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klassen, ubåtar *Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]], ubåtar *Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar *«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]]. Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship'' *775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskip. ==Prosjektnummer over 800== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| ! style="width:20%;"| Teikning |- | 864-Prosjektet || [[Vishnya-klassen]] er ei NATO-nemning. || [[File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|200px]] || |- | Prosjekt 877 Paltus || [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]] er ei NATO-nemning for desse «jagar-ubåt»/angrepsubåtane. || [[Fil:Chinese Kilo in service.jpg|200px|Kinesisk tenestefartøy i Kilo-klassen ]] || |- | Prosjekt 885 || [[Severodvinsk-klassen]]. [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. || [[Fil:К-560 «Северодвинск».jpg|200px]] || [[Fil:Graney class SSN.svg|200px]] |- | Prosjekt 935 || [[Borej-klassen]] er ei NATO-nemning for desse ubåtane. || [[Fil:«Александр_Невский»_в_Вилючинске.jpg|200px]] || [[Fil:Borey_class_SSBN.svg|200px]] |} *861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøy. *Prosjekt 940 Lenok, eit framlegg om [[formgiving]] for ein India-klasse redningsubåtar. *Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar ==Prosjektnummer over 1000== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1041.0 || [[Svjetljak-klassen|Svjetljak-klasse]] patruljebåt er ei anna nemning. || [[File:Syktyvkar ship 178.JPG|200px]] |} *Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy *Prosjekt 1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar *Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]]. *Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft. *Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste *Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.<ref>{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}</ref> III-serien er i teneste. *1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt *11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> *Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]<ref name="PortNews">{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}</ref> ==Sjå også== *[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]] ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] l89h29vbl5iqiwy9sdvb28zmzby5c93 3397325 3397324 2022-08-07T09:15:51Z 89.8.134.210 -klassen]] er ei anna nemning for jagarane, deriblant «Tashkent» (engelsk transkripsjon)(russisk Ташкент wikitext text/x-wiki Liste over '''russiske marinefartøy etter prosjektnummer'''. ==Prosjektnummer 1 til 49== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]] |- | Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (underklasse I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] |- | Prosjekt 4 || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 5 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7 || [[«Gnevny»-klassen]] hadde mellom anna jagaren «Gnevnyj» (russisk Гневный). || [[Fil:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7U || [[Storozjevoj-klassen]] hadde mellom anna jagaren «Storozjevoj» (russisk Сторожевой). || [[Fil:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]] |- | Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[Fil:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] er ei anna nemning for jagarane, deriblant «Tashkent» (engelsk transkripsjon)(russisk Ташкент). || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]] |- | Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klassen'' av kryssarer som seinare kom i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]] |- | Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] er ei anna nemning på jagarane || [[File:Ognevoy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 30bis || [[Skoryy-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]] |- | Prosjekt 35 || [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]] |- | Prosjekt 41 || Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]] |- | Prosjekt 42 || [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]] |- | Prosjekt 45 || Opytny-klassen er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || |- | Prosjekt 48 || [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || |} ==Prosjektnummer over 50== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]] |- | Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a || |- | Prosjekt 53 || Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 53U || Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon) || [[Kotlin-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» || |- | Prosjekt 57 Gremjashny || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]] |- | Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || |- | Prosjekt 57AM/PLO || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] |- | Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]] |- | Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || |- | Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (NATO-nemning) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]] |- | Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || |- | Prosjekt 68 || [[Chapayev-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på kryssarane. «Tsjapajev» (Чапаев) var det første fartøyet. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]] |- | Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]] |- | Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er ei anna nemning. Fartøyet var opphavleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]] |- | Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 97AP || videreutvikla [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytarar er ei anna nemning (engelsk, Dobrynya class icebreaker) || [[File:PSKR-Sadko(DN-SC-92-01837).jpg|200px]] |- | Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]] |} *Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klassen]]. Bygginga av slagkryssarar vart aldri ferdig. *Prosjekt 70E, modifisert Sverdlov-klasse kryssarar *Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar *Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen *Prosjekt 96M, M-klasse (serie XV) ubåtar *Prosjekt 97, Dobrynya Nikitich-klasse isbrytarar ==Prosjektnummer over 100== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 122bis, || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133 Antares || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || |} *Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy *Prosjekt 122A, flytande tørrdokk *Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB *Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming'' ==Prosjektnummer over 150== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 159 || [[Petya-klassen]] er ei NATO-nemning. || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px|Vietnamesisk tenestefartøy i Petya-klassen ]] |- |} *Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] tankfartøy *Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar *Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy ==Prosjektnummer over 200== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 204 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px|Bulgarsk tenestefartøy i Poti-klassen]] |- | Prosjekt 205 Moskit ('[[stikkemygg]]') || [[Osa-klassen|Osa-klasse]] (NATO-nemning) missilfartøy || [[File:Osa-I_class_Project205_DN-SN-84-01770.jpg|200px]] |- | Prosjekt 205P Tarantul || [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] (NATO-nemning) fartøy for grensepatruljering || [[File:Stenka class BG-61 to 63 in Odessa.jpg|200px]] |- | Prosjekt 206 Shtorm || [[Shershen-klassen]] (NATO-nemning), torpedobåt. || [[File:Project206 Shershen Egypt 1989 DN-SN-89-09160.jpg|200px|Egyptisk tenestefartøy i Sherhsen-klassen]] |} *Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] torpedobåt *Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen) *Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] torpedobåt *Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar *Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar *Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] minesveipar *Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] minesveipar ==Prosjektnummer over 300== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 310 Batur || [[Don-klassen|Don-klasse]] tender (hjelpeskip) er ei NATO-nemning || [[File:A port bow view of the Soviet Don class submarine depot ship DMITRI GILKIN (877) at anchor - DPLA - a7211db0308e66d326835aa2ce1c5e67.jpeg|200px]] |- | Prosjekt 394B || [[Primorje-klassen|Primorje-klasse]] etterretningsfartøy er ei anna nemning. || [[File:A-port-view-of-the-soviet-primorye-class-intelligence-collection-ship-f6b8c8-1024.jpg|200px]] |} *Prosjekt 437N, Khobi-klasse tankskip *Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip ==Prosjektnummer over 600== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 611 || [[Zulu-klassen|Zulu-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar. || [[File:Soviet submarine Amsterdam.jpg|200px]] |- | Prosjekt 613 || [[Whiskey-klasse|Whiskey-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar || [[File:S-189 in Saint Petersburg.JPG|200px]] |- | Prosjekt 615 || [[Quebec-klassen]] ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Submarine M-296 2016 G1.jpg|200px]] |} *Prosjekt 611AV, Zulu-klassen, ubåtar *Prosjekt 627 Kit, November-klassen, ubåt (prototype) *Prosjekt 627A, November-klassen, ubåt *Prosjekt 628: Golf I-klassen *Prosjekt 629M, Golf-klassen, ubåtar *Prosjekt 633, Romeo-klassen, ubåtar *Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] av ubåtar *Prosjekt 641, Foxtrot-klassen, ubåtar *Prosjekt 641B Som, Tango-klassen, ubåtar *Prosjekt 658, Hotel-klassen, ubåtar med missil *Prosjekt 659, Echo I-klassen, ubåtar med kryssarmissil *Prosjekt 659T, Echo I-klassen, ubåtar *Prosjekt 661 Anchar, Papa-klassen, ubåtar *Prosjekt 665, Whiskey-klassen, ubåtar *Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klassen, ubåtar *Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]], ubåtar *Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar *«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]]. Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship'' *775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskip. ==Prosjektnummer over 800== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| ! style="width:20%;"| Teikning |- | 864-Prosjektet || [[Vishnya-klassen]] er ei NATO-nemning. || [[File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|200px]] || |- | Prosjekt 877 Paltus || [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]] er ei NATO-nemning for desse «jagar-ubåt»/angrepsubåtane. || [[Fil:Chinese Kilo in service.jpg|200px|Kinesisk tenestefartøy i Kilo-klassen ]] || |- | Prosjekt 885 || [[Severodvinsk-klassen]]. [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. || [[Fil:К-560 «Северодвинск».jpg|200px]] || [[Fil:Graney class SSN.svg|200px]] |- | Prosjekt 935 || [[Borej-klassen]] er ei NATO-nemning for desse ubåtane. || [[Fil:«Александр_Невский»_в_Вилючинске.jpg|200px]] || [[Fil:Borey_class_SSBN.svg|200px]] |} *861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøy. *Prosjekt 940 Lenok, eit framlegg om [[formgiving]] for ein India-klasse redningsubåtar. *Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar ==Prosjektnummer over 1000== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1041.0 || [[Svjetljak-klassen|Svjetljak-klasse]] patruljebåt er ei anna nemning. || [[File:Syktyvkar ship 178.JPG|200px]] |} *Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy *Prosjekt 1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar *Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]]. *Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft. *Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste *Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.<ref>{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}</ref> III-serien er i teneste. *1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt *11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> *Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]<ref name="PortNews">{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}</ref> ==Sjå også== *[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]] ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] loexh5mb35gyxpok4oyzjjd9p3mtss7 3397329 3397325 2022-08-07T09:46:26Z Ranveig 39 Norsk transk. wikitext text/x-wiki Liste over '''russiske marinefartøy etter prosjektnummer'''. ==Prosjektnummer 1 til 49== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]] |- | Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (underklasse I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] |- | Prosjekt 4 || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 5 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7 || [[«Gnevny»-klassen]] hadde mellom anna jagaren «Gnevnyj» (russisk Гневный). || [[Fil:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7U || [[Storozjevoj-klassen]] hadde mellom anna jagaren «Storozjevoj» (russisk Сторожевой). || [[Fil:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]] |- | Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[Fil:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 20 || [[Tashkent-klassen]] er ei anna nemning for jagarane, deriblant «Tasjkent» (russisk Ташкент). || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]] |- | Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klassen'' av kryssarer som seinare kom i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]] |- | Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] er ei anna nemning på jagarane || [[File:Ognevoy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 30bis || [[Skoryy-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]] |- | Prosjekt 35 || [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]] |- | Prosjekt 41 || Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]] |- | Prosjekt 42 || [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]] |- | Prosjekt 45 || Opytny-klassen er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || |- | Prosjekt 48 || [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || |} ==Prosjektnummer over 50== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]] |- | Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a || |- | Prosjekt 53 || Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 53U || Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon) || [[Kotlin-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» || |- | Prosjekt 57 Gremjashny || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]] |- | Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || |- | Prosjekt 57AM/PLO || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] |- | Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]] |- | Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || |- | Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (NATO-nemning) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]] |- | Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || |- | Prosjekt 68 || [[Chapayev-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på kryssarane. «Tsjapajev» (Чапаев) var det første fartøyet. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]] |- | Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]] |- | Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er ei anna nemning. Fartøyet var opphavleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]] |- | Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 97AP || videreutvikla [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytarar er ei anna nemning (engelsk, Dobrynya class icebreaker) || [[File:PSKR-Sadko(DN-SC-92-01837).jpg|200px]] |- | Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]] |} *Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klassen]]. Bygginga av slagkryssarar vart aldri ferdig. *Prosjekt 70E, modifisert Sverdlov-klasse kryssarar *Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar *Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen *Prosjekt 96M, M-klasse (serie XV) ubåtar *Prosjekt 97, Dobrynya Nikitich-klasse isbrytarar ==Prosjektnummer over 100== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 122bis, || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133 Antares || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || |} *Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy *Prosjekt 122A, flytande tørrdokk *Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB *Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming'' ==Prosjektnummer over 150== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 159 || [[Petya-klassen]] er ei NATO-nemning. || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px|Vietnamesisk tenestefartøy i Petya-klassen ]] |- |} *Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] tankfartøy *Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar *Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy ==Prosjektnummer over 200== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 204 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px|Bulgarsk tenestefartøy i Poti-klassen]] |- | Prosjekt 205 Moskit ('[[stikkemygg]]') || [[Osa-klassen|Osa-klasse]] (NATO-nemning) missilfartøy || [[File:Osa-I_class_Project205_DN-SN-84-01770.jpg|200px]] |- | Prosjekt 205P Tarantul || [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] (NATO-nemning) fartøy for grensepatruljering || [[File:Stenka class BG-61 to 63 in Odessa.jpg|200px]] |- | Prosjekt 206 Shtorm || [[Shershen-klassen]] (NATO-nemning), torpedobåt. || [[File:Project206 Shershen Egypt 1989 DN-SN-89-09160.jpg|200px|Egyptisk tenestefartøy i Sherhsen-klassen]] |} *Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] torpedobåt *Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen) *Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] torpedobåt *Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar *Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar *Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] minesveipar *Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] minesveipar ==Prosjektnummer over 300== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 310 Batur || [[Don-klassen|Don-klasse]] tender (hjelpeskip) er ei NATO-nemning || [[File:A port bow view of the Soviet Don class submarine depot ship DMITRI GILKIN (877) at anchor - DPLA - a7211db0308e66d326835aa2ce1c5e67.jpeg|200px]] |- | Prosjekt 394B || [[Primorje-klassen|Primorje-klasse]] etterretningsfartøy er ei anna nemning. || [[File:A-port-view-of-the-soviet-primorye-class-intelligence-collection-ship-f6b8c8-1024.jpg|200px]] |} *Prosjekt 437N, Khobi-klasse tankskip *Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip ==Prosjektnummer over 600== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 611 || [[Zulu-klassen|Zulu-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar. || [[File:Soviet submarine Amsterdam.jpg|200px]] |- | Prosjekt 613 || [[Whiskey-klasse|Whiskey-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar || [[File:S-189 in Saint Petersburg.JPG|200px]] |- | Prosjekt 615 || [[Quebec-klassen]] ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Submarine M-296 2016 G1.jpg|200px]] |} *Prosjekt 611AV, Zulu-klassen, ubåtar *Prosjekt 627 Kit, November-klassen, ubåt (prototype) *Prosjekt 627A, November-klassen, ubåt *Prosjekt 628: Golf I-klassen *Prosjekt 629M, Golf-klassen, ubåtar *Prosjekt 633, Romeo-klassen, ubåtar *Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] av ubåtar *Prosjekt 641, Foxtrot-klassen, ubåtar *Prosjekt 641B Som, Tango-klassen, ubåtar *Prosjekt 658, Hotel-klassen, ubåtar med missil *Prosjekt 659, Echo I-klassen, ubåtar med kryssarmissil *Prosjekt 659T, Echo I-klassen, ubåtar *Prosjekt 661 Anchar, Papa-klassen, ubåtar *Prosjekt 665, Whiskey-klassen, ubåtar *Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klassen, ubåtar *Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]], ubåtar *Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar *«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]]. Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship'' *775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskip. ==Prosjektnummer over 800== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| ! style="width:20%;"| Teikning |- | 864-Prosjektet || [[Vishnya-klassen]] er ei NATO-nemning. || [[File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|200px]] || |- | Prosjekt 877 Paltus || [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]] er ei NATO-nemning for desse «jagar-ubåt»/angrepsubåtane. || [[Fil:Chinese Kilo in service.jpg|200px|Kinesisk tenestefartøy i Kilo-klassen ]] || |- | Prosjekt 885 || [[Severodvinsk-klassen]]. [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. || [[Fil:К-560 «Северодвинск».jpg|200px]] || [[Fil:Graney class SSN.svg|200px]] |- | Prosjekt 935 || [[Borej-klassen]] er ei NATO-nemning for desse ubåtane. || [[Fil:«Александр_Невский»_в_Вилючинске.jpg|200px]] || [[Fil:Borey_class_SSBN.svg|200px]] |} *861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøy. *Prosjekt 940 Lenok, eit framlegg om [[formgiving]] for ein India-klasse redningsubåtar. *Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar ==Prosjektnummer over 1000== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1041.0 || [[Svjetljak-klassen|Svjetljak-klasse]] patruljebåt er ei anna nemning. || [[File:Syktyvkar ship 178.JPG|200px]] |} *Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy *Prosjekt 1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar *Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]]. *Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft. *Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste *Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.<ref>{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}</ref> III-serien er i teneste. *1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt *11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> *Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]<ref name="PortNews">{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}</ref> ==Sjå også== *[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]] ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] ska3xu7nfgpi331hukgtis2vj5s101c 3397360 3397329 2022-08-07T10:25:45Z 89.8.134.210 https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%A1%D1%82%D0%BE%D1%80%D0%BE%D0%B6%D0%B5%D0%B2%D1%8B%D0%B5_%D0%BA%D0%BE%D1%80%D0%B0%D0%B1%D0%BB%D0%B8_%D0%BF%D1%80%D0%BE%D0%B5%D0%BA%D1%82%D0%B0_29#%D0%9F%D1%80%D0%B5%D0%B4%D1%81%D1%82%D0%B0%D0%B2%D0%B8%D1%82%D0%B5%D0%BB%D0%B8 wikitext text/x-wiki Liste over '''russiske marinefartøy etter prosjektnummer'''. ==Prosjektnummer 1 til 49== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]] |- | Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (underklasse I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] |- | Prosjekt 4 || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 5 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7 || [[«Gnevny»-klassen]] hadde mellom anna jagaren «Gnevnyj» (russisk Гневный). || [[Fil:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7U || [[Storozjevoj-klassen]] hadde mellom anna jagaren «Storozjevoj» (russisk Сторожевой). || [[Fil:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]] |- | Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[Fil:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 20 || [[Tasjkent-klassen]] hadde jagarar, deriblant «Tasjkent» (russisk Ташкент). || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]] |- | Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klassen'' av kryssarer som seinare kom i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]] |- | Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] (engelsk transkripsjon) var vaktfartøy. «Ястреб» var eit av fartøya. || |- | Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] er ei anna nemning på jagarane || [[File:Ognevoy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 30bis || [[Skoryy-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]] |- | Prosjekt 35 || [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]] |- | Prosjekt 41 || Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]] |- | Prosjekt 42 || [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]] |- | Prosjekt 45 || Opytny-klassen er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || |- | Prosjekt 48 || [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || |} ==Prosjektnummer over 50== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]] |- | Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a || |- | Prosjekt 53 || Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 53U || Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon) || [[Kotlin-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» || |- | Prosjekt 57 Gremjashny || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]] |- | Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || |- | Prosjekt 57AM/PLO || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] |- | Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]] |- | Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || |- | Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (NATO-nemning) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]] |- | Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || |- | Prosjekt 68 || [[Chapayev-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på kryssarane. «Tsjapajev» (Чапаев) var det første fartøyet. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]] |- | Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]] |- | Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er ei anna nemning. Fartøyet var opphavleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]] |- | Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 97AP || videreutvikla [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytarar er ei anna nemning (engelsk, Dobrynya class icebreaker) || [[File:PSKR-Sadko(DN-SC-92-01837).jpg|200px]] |- | Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]] |} *Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klassen]]. Bygginga av slagkryssarar vart aldri ferdig. *Prosjekt 70E, modifisert Sverdlov-klasse kryssarar *Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar *Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen *Prosjekt 96M, M-klasse (serie XV) ubåtar *Prosjekt 97, Dobrynya Nikitich-klasse isbrytarar ==Prosjektnummer over 100== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 122bis, || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133 Antares || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || |} *Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy *Prosjekt 122A, flytande tørrdokk *Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB *Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming'' ==Prosjektnummer over 150== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 159 || [[Petya-klassen]] er ei NATO-nemning. || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px|Vietnamesisk tenestefartøy i Petya-klassen ]] |- |} *Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] tankfartøy *Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar *Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy ==Prosjektnummer over 200== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 204 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px|Bulgarsk tenestefartøy i Poti-klassen]] |- | Prosjekt 205 Moskit ('[[stikkemygg]]') || [[Osa-klassen|Osa-klasse]] (NATO-nemning) missilfartøy || [[File:Osa-I_class_Project205_DN-SN-84-01770.jpg|200px]] |- | Prosjekt 205P Tarantul || [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] (NATO-nemning) fartøy for grensepatruljering || [[File:Stenka class BG-61 to 63 in Odessa.jpg|200px]] |- | Prosjekt 206 Shtorm || [[Shershen-klassen]] (NATO-nemning), torpedobåt. || [[File:Project206 Shershen Egypt 1989 DN-SN-89-09160.jpg|200px|Egyptisk tenestefartøy i Sherhsen-klassen]] |} *Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] torpedobåt *Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen) *Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] torpedobåt *Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar *Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar *Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] minesveipar *Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] minesveipar ==Prosjektnummer over 300== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 310 Batur || [[Don-klassen|Don-klasse]] tender (hjelpeskip) er ei NATO-nemning || [[File:A port bow view of the Soviet Don class submarine depot ship DMITRI GILKIN (877) at anchor - DPLA - a7211db0308e66d326835aa2ce1c5e67.jpeg|200px]] |- | Prosjekt 394B || [[Primorje-klassen|Primorje-klasse]] etterretningsfartøy er ei anna nemning. || [[File:A-port-view-of-the-soviet-primorye-class-intelligence-collection-ship-f6b8c8-1024.jpg|200px]] |} *Prosjekt 437N, Khobi-klasse tankskip *Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip ==Prosjektnummer over 600== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 611 || [[Zulu-klassen|Zulu-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar. || [[File:Soviet submarine Amsterdam.jpg|200px]] |- | Prosjekt 613 || [[Whiskey-klasse|Whiskey-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar || [[File:S-189 in Saint Petersburg.JPG|200px]] |- | Prosjekt 615 || [[Quebec-klassen]] ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Submarine M-296 2016 G1.jpg|200px]] |} *Prosjekt 611AV, Zulu-klassen, ubåtar *Prosjekt 627 Kit, November-klassen, ubåt (prototype) *Prosjekt 627A, November-klassen, ubåt *Prosjekt 628: Golf I-klassen *Prosjekt 629M, Golf-klassen, ubåtar *Prosjekt 633, Romeo-klassen, ubåtar *Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] av ubåtar *Prosjekt 641, Foxtrot-klassen, ubåtar *Prosjekt 641B Som, Tango-klassen, ubåtar *Prosjekt 658, Hotel-klassen, ubåtar med missil *Prosjekt 659, Echo I-klassen, ubåtar med kryssarmissil *Prosjekt 659T, Echo I-klassen, ubåtar *Prosjekt 661 Anchar, Papa-klassen, ubåtar *Prosjekt 665, Whiskey-klassen, ubåtar *Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klassen, ubåtar *Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]], ubåtar *Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar *«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]]. Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship'' *775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskip. ==Prosjektnummer over 800== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| ! style="width:20%;"| Teikning |- | 864-Prosjektet || [[Vishnya-klassen]] er ei NATO-nemning. || [[File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|200px]] || |- | Prosjekt 877 Paltus || [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]] er ei NATO-nemning for desse «jagar-ubåt»/angrepsubåtane. || [[Fil:Chinese Kilo in service.jpg|200px|Kinesisk tenestefartøy i Kilo-klassen ]] || |- | Prosjekt 885 || [[Severodvinsk-klassen]]. [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. || [[Fil:К-560 «Северодвинск».jpg|200px]] || [[Fil:Graney class SSN.svg|200px]] |- | Prosjekt 935 || [[Borej-klassen]] er ei NATO-nemning for desse ubåtane. || [[Fil:«Александр_Невский»_в_Вилючинске.jpg|200px]] || [[Fil:Borey_class_SSBN.svg|200px]] |} *861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøy. *Prosjekt 940 Lenok, eit framlegg om [[formgiving]] for ein India-klasse redningsubåtar. *Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar ==Prosjektnummer over 1000== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1041.0 || [[Svjetljak-klassen|Svjetljak-klasse]] patruljebåt er ei anna nemning. || [[File:Syktyvkar ship 178.JPG|200px]] |} *Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy *Prosjekt 1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar *Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]]. *Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft. *Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste *Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.<ref>{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}</ref> III-serien er i teneste. *1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt *11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> *Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]<ref name="PortNews">{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}</ref> ==Sjå også== *[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]] ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] 1tj97doyh8gmj7gi8psis4veqbc1bl5 3397362 3397360 2022-08-07T10:33:45Z 89.8.134.210 https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9E%D0%B3%D0%BD%D0%B5%D0%B2%D0%BE%D0%B9_(%D1%8D%D1%81%D0%BC%D0%B8%D0%BD%D0%B5%D1%86) wikitext text/x-wiki Liste over '''russiske marinefartøy etter prosjektnummer'''. ==Prosjektnummer 1 til 49== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1 || [[Leningrad-klassen]] (serie I) er ei anna nemning, båttypen var ''jagar''. || [[File:Leningrad-class_DD_1944_80-G-176369.jpg|200px]] |- | Prosjekt 2 || [[Uragan-klassen]] (underklasse I og III) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 3 || [[Fugas-klassen]] er ei anna nemning. Fartøytypen var ''minesveipar'' || [[File:T-206-Verp.jpg|200px]] |- | Prosjekt 4 || [[Uragan-klassen]] (serie II) er ei anna nemning for vaktfartøya. || |- | Prosjekt 5 || [[Toplivo-1 -klassen]] er ei anna nemning. || |- | Prosjekt 6 || [[Dekabrist-klassen]] er ei anna nemning på ubåtane. || [[File:1973_CPA_4278.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7 || [[«Gnevny»-klassen]] hadde mellom anna jagaren «Gnevnyj» (russisk Гневный). || [[Fil:Aerial view of Razumny A 22471.jpg|200px]] |- | Prosjekt 7U || [[Storozjevoj-klassen]] hadde mellom anna jagaren «Storozjevoj» (russisk Сторожевой). || [[Fil:Unidentified_Project_7U_in_the_Black_Sea.jpg|200px]] |- | Prosjekt 9 || [[S-klassen]] ubåt er ei anna nemning. «Jagar-ubåtane» var diesel-elektriske. || [[Fil:Shadowgraph_S-56_submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 20 || [[Tasjkent-klassen]] hadde jagarar, deriblant «Tasjkent» (russisk Ташкент). || [[File:Tashkent1937.jpg|200px]] |- | Prosjekt 26 || Kirov-klassen er ei anna nemning for kryssarane som sist var i teneste i 1971. (''Kirov-klassen'' av kryssarer som seinare kom i teneste, høyrar til Prosjekt 1144.2 Orlan.) || [[File:Kirov1941-2.jpg|200px]] |- | Prosjektet 29 || [[Yastreb-klassen]] (engelsk transkripsjon) var vaktfartøy. «Ястреб» var eit av fartøya. || |- | Prosjekt 30 || [[Ognevoy-klassen]] (NATO-nemning) var jagarar, deriblant «Огневой». || [[File:Ognevoy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 30bis || [[Skoryy-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Skoryy_Class_destroyer.jpg|200px]] |- | Prosjekt 35 || [[Mirka-klassen]] er ei anna nemning på patrulje-skipa. || [[File:Project35-1986-2.jpg|200px]] |- | Prosjekt 41 || Neustrasjimyj-klassen er ei anna nemning på jagarane. (''Neustrasjimyj-klassen'' er også namnet på fregattar som er i teneste - Prosjekt 1154.0) || [[File:Neutrashimyy at anchor 1955 NH 79990.jpg|200px]] |- | Prosjekt 42 || [[Kola-klassen]] er ei anna nemning på fregattane. || [[File:Проект 42.jpg|200px]] |- | Prosjekt 45 || Opytny-klassen er ei anna nemning. Berre ein båt i fartøyklassen vart bygt. || |- | Prosjekt 48 || [[Kiev-klasse jagarar]] er ei anna nemning. Båtane var ''destroyer leader'' - «[[flotilje]]-førar» || |} ==Prosjektnummer over 50== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 50 || [[Riga-klassen]] er ei NATO-nemning på fregattane. || [[File:Finnish_Minelayer_Hameenmaa_(ex-Riga-Class)_in_1982.jpg|200px]] |- | Prosjekt 52 || [[Purga-klassen]] er ei anna nemning for [[vaktfartøy]]a || |- | Prosjekt 53 || Fugas-klassen (serie II) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 53U || Fugas-klassen (serie III) er ei anna nemning for minesveiparane. || Sjå Prosjekt 3 |- | Prosjekt 56 Spokoinyy (engelsk transkripsjon) || [[Kotlin-klassen]] er ei anna nemning på jagarane. || [[File:Destroyer_Vozbuzhdenyy.jpg|200px]] |- | Prosjekt 56A || modifisert [[Kotlin-klassen|Kotlin-klasse]] var «anti-ubåt fartøy» || |- | Prosjekt 57 Gremjashny || Prototypen for [[Kanin-klassen|Kanin-klasse]] jagarane || [[File:Destroyer Kanin.jpg|200px]] |- | Prosjekt 57bis || Kanin-klassen er ei anna nemning for jagarane med styrte missil. || |- | Prosjekt 57AM/PLO || Kanin-klassen er ei anna nemning for «anti-ubåt jagarane». || [[File:Gremyashchiy_1983_cropped.jpg|200px]] |- | Prosjekt 58 || [[Kynda-klassen]] er ei NATO-nemning på kryssarar med missil. || [[File:Cruiser_Kynda.jpg|200px]] |- | Prosjekt 59 || [[T-250-klassen]] er ei anna nemning på minesveiparane. || |- | Prosjekt 61 || [[Kashin-klassen|Kashin-klasse]] (NATO-nemning) jagarar || [[File:Sderzhannyy1980.jpg|200px]] |- | Prosjekt 61M || vidareutvikla Kashin-klasse «anti-ubåt fartøy» fartøy || |- | Prosjekt 68 || [[Chapayev-klassen]] (engelsk transkripsjon) er ei anna nemning på kryssarane. «Tsjapajev» (Чапаев) var det første fartøyet. || [[File:Kreiser komsomolec.jpg|200px]] |- | Prosjekt 68bis || [[Sverdlov-klassen|Sverdlov-klasse]] kryssarar er ei anna nemning. || [[File:AdmiralUshakov1981.jpg|200px]] |- | Prosjekt 83 || [[kryssaren Lützow]] er ei anna nemning. Fartøyet var opphavleg eit tysk fartøy || [[File:Incomplete Soviet cruiser Tallinn at Leningrad c1949.jpg|200px]] |- | Prosjekt 96 || [[M-klassen|M-klasse]] (serie VI, VI-bis og XII) ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Shadowgraph Malyutka class VI series submarine.svg|200px]] |- | Prosjekt 97AP || videreutvikla [[Dobrynya Nikitich-klassen|Dobrynya Nikitich-klasse]] (engelsk transkripsjon) isbrytarar er ei anna nemning (engelsk, Dobrynya class icebreaker) || [[File:PSKR-Sadko(DN-SC-92-01837).jpg|200px]] |- | Prosjekt 97P || [[Ivan Susanin-klassen|Ivan Susanin-klasse]] isbrytar og grensepatruljering-fartøy er ei anna nemning. || [[File:Russian_coast_guard_vessel_183.jpg|200px]] |} *Prosjekt 69: [[Kronshtadt-klasse kryssar|Kronshtadt-klassen]]. Bygginga av slagkryssarar vart aldri ferdig. *Prosjekt 70E, modifisert Sverdlov-klasse kryssarar *Prosjekt 82, [[Stalingrad-klassen|Stalingrad-klasse]] slagkryssarar *Prosjekt 94, vidareutvikling av Prosjekt 26bis sine 152mm våpen *Prosjekt 96M, M-klasse (serie XV) ubåtar *Prosjekt 97, Dobrynya Nikitich-klasse isbrytarar ==Prosjektnummer over 100== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 122bis, || [[Kronshtadt-klasse ubåtjagar|Kronshtadt-klasse]] ubåtjagarar er ei anna nemning. || [[File:Project122bis-2007-Pashaliman.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133 Antares || [[Muravey-klassen|Muravey-klasse]] er ei NATO-nemning for desse patruljebåtane. Dei er [[hydrofoil]]-båtar. || [[File:PSKR-133-1400-2008-Novorossiysk.jpg|200px]] |- | Prosjekt 133.1M, sjå Prosjekt 1331M || || |} *Prosjekt 106, Vydra-klasse landgangsfartøy *Prosjekt 122A, flytande tørrdokk *Prosjekt 123, [[Komsomolets-klassen|Komsomolets-klasse]] MTB *Prosjekt 130, [[Bereza-klassen|Bereza-klasse]] fartøy for ''deperming'' ==Prosjektnummer over 150== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 159 || [[Petya-klassen]] er ei NATO-nemning. || [[File:Vietnamese_Navy_Petya_II_Class_Frigate_(HQ-15).jpg|200px|Vietnamesisk tenestefartøy i Petya-klassen ]] |- |} *Prosjekt 160, [[Altay-klassen|Altay-klasse]] tankfartøy *Prosjekt 183, [[P-6-klassen|P-6-klasse]] [[torpedobåt]]ar *Prosjekt 183T, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183TK, [[P-8-klassen|P-8-klasse]] torpedobåtar *Prosjekt 183R, [[Komar-klassen|Komar-klasse]] [[missil]]fartøy ==Prosjektnummer over 200== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 204 || [[Poti-klassen|Poti-klasse]] antiubåt-korvettar er ei anna nemning. || [[File:Caspian_MRK_702.jpg|200px|Bulgarsk tenestefartøy i Poti-klassen]] |- | Prosjekt 205 Moskit ('[[stikkemygg]]') || [[Osa-klassen|Osa-klasse]] (NATO-nemning) missilfartøy || [[File:Osa-I_class_Project205_DN-SN-84-01770.jpg|200px]] |- | Prosjekt 205P Tarantul || [[Stenka-klassen|Stenka-klasse]] (NATO-nemning) fartøy for grensepatruljering || [[File:Stenka class BG-61 to 63 in Odessa.jpg|200px]] |- | Prosjekt 206 Shtorm || [[Shershen-klassen]] (NATO-nemning), torpedobåt. || [[File:Project206 Shershen Egypt 1989 DN-SN-89-09160.jpg|200px|Egyptisk tenestefartøy i Sherhsen-klassen]] |} *Prosjekt 206 Shtorm, [[Shershen-klassen|Shershen-klasse]] torpedobåt *Prosjekt 206E, [[Mol-klassen|Mol-klasse]] torpedobåt (eksport-versjonen av Shershen-klassen) *Prosjekt 206M, [[Turya-klassen|Turya-klasse]] torpedobåt *Prosjekt 206MR Vikhr, [[Matka-klassen|Matka-klasse]] missilfartøy *Prosjekt 253L MT, [[MT-klassen|MT-klasse]] minesveipar *Prosjekt 254, [[T43-klassen|T43-klasse]] minesveipar *Prosjekt 257, [[Vanya-klassen|Vanya-klasse]] minesveipar *Prosjekt 265, [[Sasha-klassen|Sasha-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266 Rubin, [[Yurka-klassen|Yurka-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266M Akvamarin, [[Natya-klassen|Natya-klasse]] minesveipar *Prosjekt 266DB Akvamarin 2, [[Natya-klassen|Natya II-klasse]] minesveipar ==Prosjektnummer over 300== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 310 Batur || [[Don-klassen|Don-klasse]] tender (hjelpeskip) er ei NATO-nemning || [[File:A port bow view of the Soviet Don class submarine depot ship DMITRI GILKIN (877) at anchor - DPLA - a7211db0308e66d326835aa2ce1c5e67.jpeg|200px]] |- | Prosjekt 394B || [[Primorje-klassen|Primorje-klasse]] etterretningsfartøy er ei anna nemning. || [[File:A-port-view-of-the-soviet-primorye-class-intelligence-collection-ship-f6b8c8-1024.jpg|200px]] |} *Prosjekt 437N, Khobi-klasse tankskip *Prosjekt 577, Uda-klasse tankskip ==Prosjektnummer over 600== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 611 || [[Zulu-klassen|Zulu-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar. || [[File:Soviet submarine Amsterdam.jpg|200px]] |- | Prosjekt 613 || [[Whiskey-klasse|Whiskey-klasse]] (NATO-nemning) ubåtar || [[File:S-189 in Saint Petersburg.JPG|200px]] |- | Prosjekt 615 || [[Quebec-klassen]] ubåtar er ei anna nemning. || [[File:Submarine M-296 2016 G1.jpg|200px]] |} *Prosjekt 611AV, Zulu-klassen, ubåtar *Prosjekt 627 Kit, November-klassen, ubåt (prototype) *Prosjekt 627A, November-klassen, ubåt *Prosjekt 628: Golf I-klassen *Prosjekt 629M, Golf-klassen, ubåtar *Prosjekt 633, Romeo-klassen, ubåtar *Prosjekt «636 Varshavyanka», den forbetra [[Kilo-klassen]] av ubåtar *Prosjekt 641, Foxtrot-klassen, ubåtar *Prosjekt 641B Som, Tango-klassen, ubåtar *Prosjekt 658, Hotel-klassen, ubåtar med missil *Prosjekt 659, Echo I-klassen, ubåtar med kryssarmissil *Prosjekt 659T, Echo I-klassen, ubåtar *Prosjekt 661 Anchar, Papa-klassen, ubåtar *Prosjekt 665, Whiskey-klassen, ubåtar *Prosjekt 667A Navaga, Yankee-klassen, ubåtar *Prosjekt «667B Murena», [[Delta I-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BD Murena-M», [[Delta II-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDR Kalmar», [[Delta III-klassen]], ubåtar *Prosjekt «667BDRM Delfin», [[Delta IV-klassen]], ubåtar *Prosjekt 670A Skat, Charlie I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *Prosjekt 671 Yersh, Victor I-klasse (NATO-nemning) ubåtar *677-Prosjektet, [[Lada-klassen]], ubåtar *«Prosjekt-685 Plavnik», Mike-klassen sin ubåt var [[«Komsomolets», K-278]]. Prosjekt 690 Kefal, Bravo-klasse ubåtar Prosjekt 705 Lira, Alfa-klasse ubåtar Prosjekt 770, Polnocny A-klasse ''landing ship'' *775-Prosjektet, [[Roputsja-klassen]], amfibie-krigsskip. ==Prosjektnummer over 800== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| ! style="width:20%;"| Teikning |- | 864-Prosjektet || [[Vishnya-klassen]] er ei NATO-nemning. || [[File:Разведывательный корабль Приазовье.jpg|200px]] || |- | Prosjekt 877 Paltus || [[Ubåtklassen Kilo|Kilo-klassen]] er ei NATO-nemning for desse «jagar-ubåt»/angrepsubåtane. || [[Fil:Chinese Kilo in service.jpg|200px|Kinesisk tenestefartøy i Kilo-klassen ]] || |- | Prosjekt 885 || [[Severodvinsk-klassen]]. [[Yasen-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. || [[Fil:К-560 «Северодвинск».jpg|200px]] || [[Fil:Graney class SSN.svg|200px]] |- | Prosjekt 935 || [[Borej-klassen]] er ei NATO-nemning for desse ubåtane. || [[Fil:«Александр_Невский»_в_Вилючинске.jpg|200px]] || [[Fil:Borey_class_SSBN.svg|200px]] |} *861-Prosjektet, [[Moma-klassen]], etterretningsfartøy. *Prosjekt 940 Lenok, eit framlegg om [[formgiving]] for ein India-klasse redningsubåtar. *Prosjekt «941 Akula», [[Typhoon-klassen]] er ei NATO-nemning for ubåtane. *Prosjekt «945A Barrakuda», [[Sierra I-klassen]] ubåtar ==Prosjektnummer over 1000== {|class="wikitable" style="width:90%;" |- ! style="width:15%;"| Prosjektnummer ! style="width:60%;"| Detaljar ! style="width:20%;"| Bilete |- | Prosjekt 1041.0 || [[Svjetljak-klassen|Svjetljak-klasse]] patruljebåt er ei anna nemning. || [[File:Syktyvkar ship 178.JPG|200px]] |} *Prosjekt 1124K Albatros, Grisha-klasse (serie IV) antiubåt-fartøy *Prosjekt 1134 Berkut, Kresta-klasse (serie I) missilkryssarar *Prosjekt 1143.5, Kuznetsov-klassen har eit hangarskip i teneste, [[«Admiral Kuznetsov»]]. *Prosjekt «1144.2 Orlan», [[Kirov-klassen]]. Kryssarar er i teneste. Framdrifta kjem frå kjernekraft. *Prosjekt «1154.0 Yastreb», [[Neustrasjimyj-klassen]] (Неустрашимый, engelsk Neustrashimy), fregattar i teneste *Prosjekt 1331M, [[Parchim-klassen|Parchim III-klasse]] antiubåt-fartøy.<ref>{{cite web |url=http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |title=Small Anti-Submarine Ships - Project 1331M |website=Russianships.info |access-date=2018-12-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20181018181600/http://russianships.info/eng/warships/project_1331m.htm |archive-date=2018-10-18 |url-status=live}}</ref> III-serien er i teneste. *1886-Prosjektet, [[Ugra-klassen]], tender for ubåt *11510-Prosjektet, [[Belyanka-klassen]] er ei anna nemning.<ref name=NilsenKudrikNikitin>Thomas Nilsen, Igor Kudrik og [[Alexandr Nikitin]]. [http://spb.org.ru/bellona/ehome/russia/nfl/11510.htm Project 11510 - Belyanka class]. [[Bellona]]. Vitja 2019-08-04</ref> *Prosjekt 22010, [[«Yantar»]]<ref name="PortNews">{{cite web |url=http://en.portnews.ru/news/209005/ |title=Brand new oceanographic research vessel 'Yantar' joins Russia's Northern Fleet |date=29 October 2015 |website=PortNews |access-date=7 November 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151207224945/http://en.portnews.ru/news/209005/ |archive-date=7 December 2015 |url-status=live}}</ref> ==Sjå også== *[[Russiske marinefartøy i aktiv teneste]] ==Referansar== {{reflist}} [[Kategori:Russiske marinefartøy| ]] gfdalzbc1nrlndns64jew9sr2hlh3j0 0 400144 3397279 3397273 2022-08-06T12:49:33Z Ranveig 39 Litt meir frå en: wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist}} '''Mogwai''' er eit [[Skottland|skotsk]] [[Post-rock|postrockband]] frå [[Glasgow]], skipa i 1995. Mogwai er blitt eitt av dei mest innverknadsrike og kjente postrock-banda. Dei skriv lange instrumentale gitarbaserte stykke i postrock-tradisjonen, vanlegvis variasjonar over eit enkelt tema, og dei er kjende for dynamisk kontrast, melodiske [[Bassgitar|bassriff]], og ein særeigen bruk av distortion og effektpedalar. Stilen er påverka av grupper som [[The Dirty Three]], [[Joy Division]], [[The Jesus and Mary Chain]], [[My Bloody Valentine]], [[King Crimson]] og postrock-pionerane [[Slint]] og [[Tortoise]]. ==Historie== Stuart Braithwaite og Dominic Actchinson skipa gruppa saman med Martin Bulloch i 1995.<ref name="Strong">Strong, Martin C. (2003) ''The Great Indie Discography'', Canongate, {{ISBN|1-84195-335-0}}, s. 872</ref><ref name="Wolk">Wolk, Douglas (1999) "[https://books.google.com/books?id=8yoEAAAAMBAJ&pg=PA27&dq=mogwai&client=firefox-a&cd=2#v=onepage&q=mogwai&f=false Our Gang]", ''[[CMJ New Music Monthly]]'', mai 1999. Henta 17. april 2010</ref> Dei to første hadde då kjent kvarandre nokre år, og då dei trefte Bulloch som spelte trommar, danna dei eit band saman. Gruppa tok namnet sitt frå dyra i filmen ''[[Gremlins]]'', som i kinesisk tradisjon tyder 'vond ånd' eller 'djevel' på kantonesisk.<ref>{{cite book |last1=Whitely |first1=Sheila |title=Christmas, Ideology and Popular Culture |date=2008 |publisher=Edinburgh University Press |isbn=9780748631872 |page=165}}</ref> Gitaristen Stuart Braithwaite har sagt at namnet ikkje har noka særskild tyding for gruppa.{{mrk|"it has no significant meaning and we always intended on getting a better one, but like a lot of other things we never got round to it."}}<ref name="FAQ">{{cite web | title = FAQ | url = http://www.mogwai.co.uk/words/Frequently_Asked_Questions/Frequently_Asked_Questions/ | year = 2006 | publisher = mogwai.co.uk | url-status = dead | archive-url = https://web.archive.org/web/20060421044521/http://www.mogwai.co.uk/words/Frequently_Asked_Questions/Frequently_Asked_Questions/ | archive-date = 21. april 2006 | df = dmy-all }}</ref> Gruppa debuterte i februar 1996 med singelen ''«Tuner»/«Lower»''. Ved slutten av året blei dei tildelt utnemninga «single of the week» av ''[[NME]]'' for ''«Summer»'', noko dei oppnådde igjen tidleg i 1997 med ''«New Paths to Helicon»''.<ref name="Strong" /> Bandet spelte nokre konsertar før John Cummings vart med. Dei byrja så å spela inn plata ''Young Team''. Med seg på denne innspelinga hadde dei òg Brendan O'Hare, kjend frå bandet Teenage Fanclub. Han blei aldri fast medlem i bandet, og var berre med på denne plata. Barry Burns kom ikkje med i bandet før dei skulle spela inn den tredje plata si, ''Come On And Die Young'''. == Diskografi == === Studioalbum === * Young Team, 27. oktober 1997 * Come on Die Young, 29. mars 1999 * Rock Action, 30. april 2001 * Happy Songs for Happy People, 9. juni 2003 * Government Commissions (B.B.C. Sessions 1996-2003) 2005 * Mr. Beast, 8. mars 2006 * Zidane: A 21st Century Portrait, 30. oktober 2006 * The Hawk Is Howling, 22. september 2008 * Hardcore Will Never Die, But You Will, 2011 * ''Rave Tapes'', 2014 * ''Every Country's Sun'', 2017 * ''As the Love Continues'', 2021 ==Merknadar== {{Merknadar}} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Mogwai|Mogwai]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 6. august 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Britiske musikkgrupper]] [[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1995]] lai870pzqekao3cvqikmcw3njk9okef 3397280 3397279 2022-08-06T12:52:40Z Ranveig 39 /* Historie */ wikitext text/x-wiki {{Infoboks musikkartist}} '''Mogwai''' er eit [[Skottland|skotsk]] [[Post-rock|postrockband]] frå [[Glasgow]], skipa i 1995. Mogwai er blitt eitt av dei mest innverknadsrike og kjente postrock-banda. Dei skriv lange instrumentale gitarbaserte stykke i postrock-tradisjonen, vanlegvis variasjonar over eit enkelt tema, og dei er kjende for dynamisk kontrast, melodiske [[Bassgitar|bassriff]], og ein særeigen bruk av distortion og effektpedalar. Stilen er påverka av grupper som [[The Dirty Three]], [[Joy Division]], [[The Jesus and Mary Chain]], [[My Bloody Valentine]], [[King Crimson]] og postrock-pionerane [[Slint]] og [[Tortoise]]. ==Historie== Stuart Braithwaite og Dominic Actchinson skipa gruppa saman med Martin Bulloch i 1995.<ref name="Strong">Strong, Martin C. (2003) ''The Great Indie Discography'', Canongate, {{ISBN|1-84195-335-0}}, s. 872</ref><ref name="Wolk">Wolk, Douglas (1999) "[https://books.google.com/books?id=8yoEAAAAMBAJ&pg=PA27&dq=mogwai&client=firefox-a&cd=2#v=onepage&q=mogwai&f=false Our Gang]", ''[[CMJ New Music Monthly]]'', mai 1999. Henta 17. april 2010</ref> Dei to første hadde då kjent kvarandre nokre år, og då dei trefte Bulloch som spelte trommar, danna dei eit band saman. Gruppa tok namnet sitt frå dyra i filmen ''[[Gremlins]]'', som i kinesisk tradisjon tyder 'vond ånd' eller 'djevel' på kantonesisk.<ref>{{cite book |last1=Whitely |first1=Sheila |title=Christmas, Ideology and Popular Culture |date=2008 |publisher=Edinburgh University Press |isbn=9780748631872 |page=165}}</ref> Gitaristen Stuart Braithwaite har sagt at namnet ikkje har noka særskild tyding for gruppa.{{mrk|"it has no significant meaning and we always intended on getting a better one, but like a lot of other things we never got round to it."}}<ref name="FAQ">{{cite web | title = FAQ | url = http://www.mogwai.co.uk/words/Frequently_Asked_Questions/Frequently_Asked_Questions/ | year = 2006 | publisher = mogwai.co.uk | url-status = dead | archive-url = https://web.archive.org/web/20060421044521/http://www.mogwai.co.uk/words/Frequently_Asked_Questions/Frequently_Asked_Questions/ | archive-date = 21. april 2006 | df = dmy-all }}</ref> Gruppa debuterte i februar 1996 med singelen ''«Tuner»/«Lower»''. Ved slutten av året blei dei tildelt utnemninga «single of the week» av ''[[NME]]'' for ''«Summer»'', noko dei oppnådde igjen tidleg i 1997 med ''«New Paths to Helicon»''.<ref name="Strong" /> Bandet spelte nokre konsertar før John Cummings vart med. Dei byrja så å spela inn plata ''Mogwai Young Team''. Med seg på denne innspelinga hadde dei òg Brendan O'Hare, kjend frå bandet Teenage Fanclub.<ref name="Strong" /> Han blei aldri fast medlem i bandet, og var berre med på denne plata. Barry Burns kom ikkje med i bandet før dei skulle spela inn den tredje plata si, ''Come On And Die Young''.<ref name="FAQ"/> == Diskografi == === Studioalbum === * Young Team, 27. oktober 1997 * Come on Die Young, 29. mars 1999 * Rock Action, 30. april 2001 * Happy Songs for Happy People, 9. juni 2003 * Government Commissions (B.B.C. Sessions 1996-2003) 2005 * Mr. Beast, 8. mars 2006 * Zidane: A 21st Century Portrait, 30. oktober 2006 * The Hawk Is Howling, 22. september 2008 * Hardcore Will Never Die, But You Will, 2011 * ''Rave Tapes'', 2014 * ''Every Country's Sun'', 2017 * ''As the Love Continues'', 2021 ==Merknadar== {{Merknadar}} ==Kjelder== {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Mogwai|Mogwai]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 6. august 2022.'' {{refslutt}} ==Bakgrunnsstoff== {{commonskat}} *{{offisiell nettstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Britiske musikkgrupper]] [[Kategori:Musikkgrupper skipa i 1995]] 5rodzi142w33e3cps1hiheuaygvdd41 0 400146 3397284 2022-08-06T13:23:33Z Ranveig 39 Laga gjennom omsetjing av sida «[[:en:Special:Redirect/revision/1095938404|River Irthing]]» wikitext text/x-wiki '''Irthing''' er ei elv i [[Cumbria]] i England og ei viktig bielv til [[Eden i Cumbria|elva Eden]]. Namnet er skrive som Ard eller Arden i tidlege tilvisingar.<ref>Edmund Gosse, 1756, The Life of John Buncle, Esq., J. Noon, London</ref> I dei fyrste 15 milea av løpet sitt dannar elva grensa mellom [[Northumberland]] og [[Cumbria]].<ref>Ordnance Survey Outdoor Leisure 43, 1997, 1:25000</ref> == Namn == Namnet «Irthing» kan vera av [[brytonsk]] (keltisk) opphav,<ref name="BLITON">{{Cite web|last=James|first=Alan G.|title=A Guide to the Place-Name Evidence - Guide to the Elements|url=https://spns.org.uk/wp-content/uploads/2019/03/Alan_James_Brittonic_Language_in_the_Old_North_BLITON_Volume_II_Dictionary_2019_Edition.pdf|access-date=25 October 2018|website=Scottish Place Name Society - The Brittonic Language in the Old North}}</ref> men den nøyaktige ordsoga er usikker. Sistedelen av namnet kjem frå ''–ïnn'', ei adjektivform som i stadnamn blir nytta som suffiks etter substantiv og adjektiv.<ref name="BLITON" /> Den fyrste delen kan vera ''arth'', med tydinga 'bjørn' (jf. [[walisisk]] ''arth'').<ref name="BLITON" /> Han kan også vera eitt av to moglege elements følgd av ''-ed'', eit tidleg [[Keltiske språk|keltisk]] nominalsuffiks med tydinga 'med eigenskapen til...'.<ref name="BLITON" /> Det fyrste av desse er ''*ar'', eit gammal elvenamn-element som anten kan visa til rørsle, 'flytande', eller 'stigande' (sjå ''[[Irtelva|Irt]]''). Det andre moglege elementet er ''*īr'', som tyder 'rein'.<ref name="BLITON" /> == Geografi == Ved siste [[Istid|glasiale maksimum]], eller [[den siste istida]], trur ein at Irthing rann inn i [[Tyne|South Tyne]] gjennom vasskiljet nær Greenhead, som no er kjend som Tyne Gap. Denne delen av dalen er no fylt igjen av [[Morene|morenemasse]], slik at elva er blitt avleidd mot sørvest, men det gamle løpet er funne gjennom drilling og ekkolodd.<ref>Lunn, A.G., 1988, Glacial drift thickness in the Tyne Gap, Northumberland : Transactions of the Natural History Society of Northumbria 55(1) p.20-27</ref> Dei raskt eroderande klippene, som truger sørenden av Birdoswald Roman Fort, og det at det romerske brufestet ved Willowford no er 44&nbsp;m (144.4&nbsp;ft) unna elva viser at det lokale landskapet og elveløpet er i stadig endring etter istida. Elva byrjar på Paddaburn Moor i [[Kielder Forest]] og renn rundt austsida av Butterburn Flow [[Myr|høgmyr]]. Det er funne fleire setrar eller [[Seter|shielings]] frå mellomalderen langs breiddene i desse øvre delane av elva.<ref>Ramm, McDowell & Mercer, 1970, Shielings and Bastles, HMSO</ref> Nokre av dei er verna som [[fornminne]]. Elva renn eit stykke over landsbyen Gilsland i to miles, gjennom Irthing Gorge [http://www.woodlandtrust.org.uk/en/our-woods/Pages/wood-details.aspx?wood=4299#.UA__zZHCuRw], hovudsakleg omgjeven av sandsteinsklipper. I den øvre delen av denne kløfta ligg den 7,6 meter (25 feet) høge fossen Crammel Linn. [[Vandrefalk]] og ramnar hekkar nær fossen. Like over han er det forfalne militære bygningar, truleg pumpehus for å tilføra vatn til rakettstasjonen Blue Streak ved RAF Spadeadam. Lenger ned elva, på eigedommen til Gilsland Spa hotel, blir dei små klippene høgare. Klippene under hotellet har ei [[Svovel|svovelrik]] vasskjelde som hotellet har namn etter. [[Hadrianmuren]] kryssa elva på ei bru ved Willowford, 0,75 km aust for Birdoswald Roman Fort. Etter dette punktet svinger løpet mot vest. Langs løpet ligg fleire romerske stader knytt til romarvegen [[Stanegate]] og Hadrianmuren. Ein 914 meter lang del av muren, med to tårn og restar av ei bru, går langs Irthing ved Willowford. Ei ny fotgjengarbru bind saman desse stadane med Birdoswald Roman Fort.<ref>{{Cite web|title=Willowford Wall, Turrets and Bridge - Hadrian's Wall - English Heritage|url=http://www.english-heritage.org.uk/daysout/properties/willowford-wall-turrets-and-bridge-hadrians-wall/|access-date=15 April 2017|publisher=}}</ref> Overgangen over Irthing markerte eit viktig skilje i konstruksjonen av Hadrianmuren, der tilgangen på byggjestein var mykje større i aust enn i vest. Elva renn forbi [[Brampton i Carlisle|Brampton]] og saman med Gelt. Eit kort stykke etter dette renn ho saman med [[Eden i Cumbria|Eden]] nær [[Warwick Bridge]], like nord for [[Wetheral]]. == Kjelder == <div class="reflist ">{{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:River Irthing|River Irthing]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. august 2022.'' {{refslutt}} <references group="" responsive="1"></references> </div> [[Kategori:Elvar i Cumbria]] gmcxunl5ugkjkyn7rll3ezxtodijm04 3397285 3397284 2022-08-06T13:24:19Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[River Irthing]] til [[Irthing]] wikitext text/x-wiki '''Irthing''' er ei elv i [[Cumbria]] i England og ei viktig bielv til [[Eden i Cumbria|elva Eden]]. Namnet er skrive som Ard eller Arden i tidlege tilvisingar.<ref>Edmund Gosse, 1756, The Life of John Buncle, Esq., J. Noon, London</ref> I dei fyrste 15 milea av løpet sitt dannar elva grensa mellom [[Northumberland]] og [[Cumbria]].<ref>Ordnance Survey Outdoor Leisure 43, 1997, 1:25000</ref> == Namn == Namnet «Irthing» kan vera av [[brytonsk]] (keltisk) opphav,<ref name="BLITON">{{Cite web|last=James|first=Alan G.|title=A Guide to the Place-Name Evidence - Guide to the Elements|url=https://spns.org.uk/wp-content/uploads/2019/03/Alan_James_Brittonic_Language_in_the_Old_North_BLITON_Volume_II_Dictionary_2019_Edition.pdf|access-date=25 October 2018|website=Scottish Place Name Society - The Brittonic Language in the Old North}}</ref> men den nøyaktige ordsoga er usikker. Sistedelen av namnet kjem frå ''–ïnn'', ei adjektivform som i stadnamn blir nytta som suffiks etter substantiv og adjektiv.<ref name="BLITON" /> Den fyrste delen kan vera ''arth'', med tydinga 'bjørn' (jf. [[walisisk]] ''arth'').<ref name="BLITON" /> Han kan også vera eitt av to moglege elements følgd av ''-ed'', eit tidleg [[Keltiske språk|keltisk]] nominalsuffiks med tydinga 'med eigenskapen til...'.<ref name="BLITON" /> Det fyrste av desse er ''*ar'', eit gammal elvenamn-element som anten kan visa til rørsle, 'flytande', eller 'stigande' (sjå ''[[Irtelva|Irt]]''). Det andre moglege elementet er ''*īr'', som tyder 'rein'.<ref name="BLITON" /> == Geografi == Ved siste [[Istid|glasiale maksimum]], eller [[den siste istida]], trur ein at Irthing rann inn i [[Tyne|South Tyne]] gjennom vasskiljet nær Greenhead, som no er kjend som Tyne Gap. Denne delen av dalen er no fylt igjen av [[Morene|morenemasse]], slik at elva er blitt avleidd mot sørvest, men det gamle løpet er funne gjennom drilling og ekkolodd.<ref>Lunn, A.G., 1988, Glacial drift thickness in the Tyne Gap, Northumberland : Transactions of the Natural History Society of Northumbria 55(1) p.20-27</ref> Dei raskt eroderande klippene, som truger sørenden av Birdoswald Roman Fort, og det at det romerske brufestet ved Willowford no er 44&nbsp;m (144.4&nbsp;ft) unna elva viser at det lokale landskapet og elveløpet er i stadig endring etter istida. Elva byrjar på Paddaburn Moor i [[Kielder Forest]] og renn rundt austsida av Butterburn Flow [[Myr|høgmyr]]. Det er funne fleire setrar eller [[Seter|shielings]] frå mellomalderen langs breiddene i desse øvre delane av elva.<ref>Ramm, McDowell & Mercer, 1970, Shielings and Bastles, HMSO</ref> Nokre av dei er verna som [[fornminne]]. Elva renn eit stykke over landsbyen Gilsland i to miles, gjennom Irthing Gorge [http://www.woodlandtrust.org.uk/en/our-woods/Pages/wood-details.aspx?wood=4299#.UA__zZHCuRw], hovudsakleg omgjeven av sandsteinsklipper. I den øvre delen av denne kløfta ligg den 7,6 meter (25 feet) høge fossen Crammel Linn. [[Vandrefalk]] og ramnar hekkar nær fossen. Like over han er det forfalne militære bygningar, truleg pumpehus for å tilføra vatn til rakettstasjonen Blue Streak ved RAF Spadeadam. Lenger ned elva, på eigedommen til Gilsland Spa hotel, blir dei små klippene høgare. Klippene under hotellet har ei [[Svovel|svovelrik]] vasskjelde som hotellet har namn etter. [[Hadrianmuren]] kryssa elva på ei bru ved Willowford, 0,75 km aust for Birdoswald Roman Fort. Etter dette punktet svinger løpet mot vest. Langs løpet ligg fleire romerske stader knytt til romarvegen [[Stanegate]] og Hadrianmuren. Ein 914 meter lang del av muren, med to tårn og restar av ei bru, går langs Irthing ved Willowford. Ei ny fotgjengarbru bind saman desse stadane med Birdoswald Roman Fort.<ref>{{Cite web|title=Willowford Wall, Turrets and Bridge - Hadrian's Wall - English Heritage|url=http://www.english-heritage.org.uk/daysout/properties/willowford-wall-turrets-and-bridge-hadrians-wall/|access-date=15 April 2017|publisher=}}</ref> Overgangen over Irthing markerte eit viktig skilje i konstruksjonen av Hadrianmuren, der tilgangen på byggjestein var mykje større i aust enn i vest. Elva renn forbi [[Brampton i Carlisle|Brampton]] og saman med Gelt. Eit kort stykke etter dette renn ho saman med [[Eden i Cumbria|Eden]] nær [[Warwick Bridge]], like nord for [[Wetheral]]. == Kjelder == <div class="reflist ">{{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:River Irthing|River Irthing]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. august 2022.'' {{refslutt}} <references group="" responsive="1"></references> </div> [[Kategori:Elvar i Cumbria]] gmcxunl5ugkjkyn7rll3ezxtodijm04 3397287 3397285 2022-08-06T13:26:55Z Ranveig 39 wikitext text/x-wiki {{geoboks|elv|zoom=8}} '''Irthing''' er ei elv i [[Cumbria]] i England og ei viktig bielv til [[Eden i Cumbria|elva Eden]]. Namnet er skrive som Ard eller Arden i tidlege tilvisingar.<ref>Edmund Gosse, 1756, The Life of John Buncle, Esq., J. Noon, London</ref> I dei fyrste 15 miles av løpet sitt dannar elva grensa mellom [[Northumberland]] og [[Cumbria]].<ref>Ordnance Survey Outdoor Leisure 43, 1997, 1:25000</ref> == Namn == Namnet «Irthing» kan vera av [[brytonsk]] (keltisk) opphav,<ref name="BLITON">{{Cite web|last=James|first=Alan G.|title=A Guide to the Place-Name Evidence - Guide to the Elements|url=https://spns.org.uk/wp-content/uploads/2019/03/Alan_James_Brittonic_Language_in_the_Old_North_BLITON_Volume_II_Dictionary_2019_Edition.pdf|access-date=25 October 2018|website=Scottish Place Name Society - The Brittonic Language in the Old North}}</ref> men den nøyaktige ordsoga er usikker. Sistedelen av namnet kjem frå ''–ïnn'', ei adjektivform som i stadnamn blir nytta som suffiks etter substantiv og adjektiv.<ref name="BLITON" /> Den fyrste delen kan vera ''arth'', med tydinga 'bjørn' (jf. [[walisisk]] ''arth'').<ref name="BLITON" /> Han kan også vera eitt av to moglege elements følgd av ''-ed'', eit tidleg [[Keltiske språk|keltisk]] nominalsuffiks med tydinga 'med eigenskapen til...'.<ref name="BLITON" /> Det fyrste av desse er ''*ar'', eit gammal elvenamn-element som anten kan visa til rørsle, 'flytande', eller 'stigande' (sjå ''[[Irtelva|Irt]]''). Det andre moglege elementet er ''*īr'', som tyder 'rein'.<ref name="BLITON" /> == Geografi == Ved siste [[Istid|glasiale maksimum]], eller [[den siste istida]], trur ein at Irthing rann inn i [[Tyne|South Tyne]] gjennom vasskiljet nær Greenhead, som no er kjend som Tyne Gap. Denne delen av dalen er no fylt igjen av [[Morene|morenemasse]], slik at elva er blitt avleidd mot sørvest, men det gamle løpet er funne gjennom drilling og ekkolodd.<ref>Lunn, A.G., 1988, Glacial drift thickness in the Tyne Gap, Northumberland : Transactions of the Natural History Society of Northumbria 55(1) p.20-27</ref> Dei raskt eroderande klippene, som truger sørenden av Birdoswald Roman Fort, og det at det romerske brufestet ved Willowford no er 44&nbsp;m (144.4&nbsp;ft) unna elva viser at det lokale landskapet og elveløpet er i stadig endring etter istida. Elva byrjar på Paddaburn Moor i [[Kielder Forest]] og renn rundt austsida av Butterburn Flow [[Myr|høgmyr]]. Det er funne fleire setrar eller [[Seter|shielings]] frå mellomalderen langs breiddene i desse øvre delane av elva.<ref>Ramm, McDowell & Mercer, 1970, Shielings and Bastles, HMSO</ref> Nokre av dei er verna som [[fornminne]]. Elva renn eit stykke over landsbyen Gilsland i to miles, gjennom Irthing Gorge, hovudsakleg omgjeven av sandsteinsklipper. I den øvre delen av denne kløfta ligg den 7,6 meter (25 feet) høge fossen Crammel Linn. [[Vandrefalk]] og ramnar hekkar nær fossen. Like over han er det forfalne militære bygningar, truleg pumpehus for å tilføra vatn til rakettstasjonen Blue Streak ved RAF Spadeadam. Lenger ned elva, på eigedommen til Gilsland Spa hotel, blir dei små klippene høgare. Klippene under hotellet har ei [[Svovel|svovelrik]] vasskjelde som hotellet har namn etter. [[Hadrianmuren]] kryssa elva på ei bru ved Willowford, 0,75 km aust for Birdoswald Roman Fort. Etter dette punktet svinger løpet mot vest. Langs løpet ligg fleire romerske stader knytt til romarvegen [[Stanegate]] og Hadrianmuren. Ein 914 meter lang del av muren, med to tårn og restar av ei bru, går langs Irthing ved Willowford. Ei ny fotgjengarbru bind saman desse stadane med Birdoswald Roman Fort.<ref>{{Cite web|title=Willowford Wall, Turrets and Bridge - Hadrian's Wall - English Heritage|url=http://www.english-heritage.org.uk/daysout/properties/willowford-wall-turrets-and-bridge-hadrians-wall/|access-date=15 April 2017|publisher=}}</ref> Overgangen over Irthing markerte eit viktig skilje i konstruksjonen av Hadrianmuren, der tilgangen på byggjestein var mykje større i aust enn i vest. Elva renn forbi [[Brampton i Carlisle|Brampton]] og saman med Gelt. Eit kort stykke etter dette renn ho saman med [[Eden i Cumbria|Eden]] nær [[Warwick Bridge]], like nord for [[Wetheral]]. == Kjelder == {{fotnoteliste}} {{refopning}} *''Denne artikkelen bygger på «[[:en:River Irthing|River Irthing]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 6. august 2022.'' {{refslutt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elvar i Cumbria]] 9q6ub389hzu134g8cxcfcmjl89rr5qs 0 400147 3397286 2022-08-06T13:24:19Z Ranveig 39 Ranveig flytte sida [[River Irthing]] til [[Irthing]] wikitext text/x-wiki #OMDIRIGER [[Irthing]] 3od8xp024nyv719z8oqnjyw4d6irnw9 3 400148 3397297 2022-08-06T16:27:08Z Pathoschild 2267 create header for talk page ([[m:Synchbot|requested by MdsShakil]]) wikitext text/x-wiki <div style="display: flex; flex-wrap: wrap; justify-content: center; align-items: center; margin: 16px 0; border: 1px solid #aaaaaa;"> <div style="padding: 12px;">[[File:Circle-icons-megaphone.svg|75px|link=[[m:User_talk:MdsShakil]]]]</div> <div style="flex: 1; padding: 12px; background-color: #dddddd; color: #555555;"> <div style="font-weight: bold; font-size: 150%; color: red; font-family: 'Comic Sans MS'">Welcome to my talk page!</div> <div style="max-width: 700px">Hey! I am Shakil Hosen. I patrol many projects, and where I don't know the language I only act in cases of serious vandalism. If you think I have done anything wrong, feel free to [[m:User talk:MdsShakil|message me]] on Meta wiki. If you don't like that you can leave me messages here too, but since I do not watch all of my talk pages, your message might not get a timely response. Thanks! [[File:Face-smile.svg|18px|link=[[m:User:MdsShakil]]]]</div> </div> </div> 6ns6eellkw7iqc4yteyjnszfjmo2yio 3 400149 3397298 2022-08-06T18:00:52Z Pathoschild 2267 add talk page header ([[m:Synchbot|requested by MdsShakil]]) wikitext text/x-wiki {{User talk:MdsShakil/header}} tbo8m2n1p4y1shpmyu07h1k0g9pq65d